Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2012–2013)

FOR BUDSJETTÅRET 2013 — Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3061, 3400–3490

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeidet, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

Omfanget av miljøkriminalitet forventes å øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Flere områder har blitt vernet de senere år og forvaltningskontrollen har økt. Dette vil kunne føre til økt antall straffesaker.

Politiets anmeldelsesstatistikk (Strasak) viste for 2010 og 2011 at antall forbrytelsessaker har vært på under 100 stk. innenfor kategorien miljø. For anmeldte forseelser var antallet i overkant av 2 600 de nevnte årene. Det er stor variasjon når det gjelder de lokale utfordringene innen miljøkriminalitet, og dette medfører at politidistriktene må ha tilfredsstillende analyser av miljøkriminaliteten, bl.a. for å tilpasse kompetansen og aktiviteten.

Miljøkriminalitet er en del av den kriminalitetsbekjempelsen som politiet skal ivareta. Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres med politimyndighet og ved rask etterforsking og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Politidistriktenes miljøkoordinatorer er av stor betydning i dette arbeidet.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet, og er politiets og påtalemyndighetens kompetansesenter på området. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforsking og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. I 2011 utarbeidet Økokrim en trusselvurdering av miljøkriminaliteten som vurderte forurensningskriminaliteten som den største risikoen mot miljøet. Det dreier seg om utslipp eller nedgravd avfall fra næring. I tillegg er arbeidsmiljø- og naturkriminalitet ansett som store utfordringer. Sistnevnte knytter seg til biologisk mangfold hvor de viktigste områdene for politiet knytter seg til oppdrettsfisk, ulovlig fiske, store rovdyr, bevaring av habitater og spredning av fremmede arter.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningens forskjellige kontrollorgan er et kjerneelement i en effektiv og god bekjempelse av miljøkriminalitet. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger til rette for dette. På miljøfeltet er det godt nettverk på tvers av politidistrikter og virksomheter. Tverrfaglig samarbeid med bl.a. kontrollorganene er sentralt for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Økt kompetanse og bevisstheten rundt aktuelle trusler er sentralt.

Det enkelte politidistrikt og særorgan skal som en integrert del av de ordinære planprosesser følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg- og anlegg. I de anskaffelser hvor PDMT støtter virksomhetene, vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av PDMT på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet. DSB ble i 2012 sertifisert som Miljøfyrtårnvirksomhet.

3.3 Svalbard

St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009) slår fast at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvern på Svalbard av 1. juli 2002 med tilhørende forskrifter ivaretar dette målet.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Oppgavene vil bli flere med tanke på å forebygge, etterforske og oppklare forurensings-, fauna- og kulturminnekriminalitet.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye miljøutfordringer på Svalbard. Det vil kunne medføre store endringer i de fysiske miljøforholdene og få konsekvenser for arter og økosystemer i området. Forventede reduksjoner i sjøisens utbredelse vil påvirke miljøet ved at området blir lettere tilgjengelig, og det vil kunne gi en aktivitetsøkning med økt internasjonal skipstrafikk. Et varmere polhav vil bl.a. kunne medføre at fiskeriaktiviteten flytter nordover. Svalbard og Longyearbyen vil dermed få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap.

Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Med en endring i svalbardmiljøloven fra 1. juli 2012 er det nå innført forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i verneområdene på Svalbard og lovendringen gjør at bruk av tungolje på hele Svalbard kan forbys.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012, som er forlenget til 2014. I svalbardbudsjettet for 2012 ble det bevilget 14,6 mill. kroner til oppstart av byggingen. Det foreslås å bevilge ytterligere 14,6 mill. kroner til investeringer og 0,8 mill. kroner til drift av renseanlegget i 2013-budsjettet. Renseanlegget er kostnadsberegnet til 73,1 mill. kroner, og vil kunne stå ferdig i 2014. Bygging av renseanlegget vil innfri rensekravene fra Klif.

4 Likestilling

4.1 Likeverdig straffegjennomføring for kvinner og menn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføring. Den enkelte skal få tilbud om arbeid, opplæring, programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Det er en målsetting i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene. Kvinner utgjør en liten andel av innsatte i norske fengsler. I 2011 var i gjennomsnitt seks pst. av de innsatte kvinner. Kriminalomsorgen har i dag tre rene kvinnefengsler med til sammen 117 plasser ved Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler. I tillegg er det 70 plasser fordelt på avdelinger/plasser for kvinner i syv andre fengsler (Skien, Stavanger, Sandeid, Bergen, Bergen avd. Osterøy, Trondheim og Verdal fengsler). I 2011 var det ytterligere åtte fengsler som tok i mot kvinner i kortere eller lengre perioder. For å sikre at kvinner har mulighet til å gjennomføre straff nær hjemstedet, vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner i fengsel som ellers har mannlige innsatte. Kvinner som ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføring i egne fengsler, eller på avdelinger som muliggjør skjerming fra mannlige innsatte. Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte en opphoping av levekårsproblemer. De oppsøker helsetjenesten oftere enn mannlige innsatte og domfelte, mange har dårlig fysisk og psykisk helse og mange er rusavhengige. Straffegjennomføring etter § 12 innebærer at straffen gjennomføres i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppen for § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer, lettere psykiske problemer eller særlige omsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomfører straff etter § 12 er noe høyere enn andelen menn. I 2011 ble 5,1 pst. av alle fengselsdøgn for kvinner gjennomført på § 12 institusjoner, mens andelen for menn var på 3,2 pst. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablert til sammen 13 rusmestringsenheter med totalt 148 plasser, hvorav Ravneberget er et kvinnefengsel, Stavanger har plasser for kvinner, mens Bodø fengsel også tar imot kvinnelige innsatte. I tillegg til rusmestringsenhetene er det etablert et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt som er ment for innsatte med behov for rusbehandling.

Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt et forslag til kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), jf. omtale under kat. 06.30. I kapasitetsplanen vurderes det hvordan kapasiteten i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov og legge til rette for en straffegjennomføring etter intensjonene i St. meld. nr. 37 (2007-2008). Kapasitetsplanen vurderer bl.a. kvinneperspektivet særskilt.

Til tross for at kriminalomsorgen arbeider målrettet med å bedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte, ser man behovet for å styrke arbeidet ytterligere. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge innsatte og domfelte kvinners soningssituasjon. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til tiltak som skal bidra til at innsatte og domfelte kvinner kan tilbys likeverdige forhold som mannlige innsatte/domfelte. Arbeidsgruppens forslag skal ta utgangspunkt i kvinners levekår.

4.2 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) viser at antall årsverk i politi- og lensmannsetaten per 1. mars 2012 var 13 591 (kap. 440 og 441). Av disse var 5 642 kvinner og 7 949 menn, hvilket gir en kvinneandel på 41,5 pst. I 2011 var det totalt 2 760 søkere til Politihøgskolen. Av disse var 971 kvinner og 1789 menn. Det ble tatt opp 720 studenter, og av disse var 36 pst. kvinner. Dette er en nedgang i kvinneandelen på 4,4 prosentpoeng i forhold til 2009 (39,4 pst.). Målet er 40 pst. kvinnelige studenter. Av de 720 politistudentene som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2012 var 39,7 pst. kvinner.

4.2.1 Mål

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger, og utviklingen her var positiv i 2011 selv om ikke alle målene ble nådd. Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i politistillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013. I 2011 var andelen kvinnelige ledere i politistillinger 17 pst., 26 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 56 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger. Andelen kvinner i lederstillinger har økt med en pst. fra 2009 til 2010. Andelen kvinnelige ledere i politistillinger har, fra 2010 til 2011, økt med 1 prosentpoeng – fra 16 til 17 pst. Andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har økt fra 25 til 26 pst., mens andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger er økt fra 54 pst. til 56 pst.

4.2.2 Tiltak

Det har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet, bl.a. mentorprogram, ledertrenerstillinger og coaching. Gjennom ledertrenerstillingene får ansatte anledning til å prøve seg i en lederstilling før utlysning. For å nå målet om likestilling, er det viktig å ha bevissthet rundt kjønnsfordeling generelt, samtidig som moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler blir praktisert.

4.3 Likestilling i andre virksomheter

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE)

UNE nedsatte i 2010 en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle arbeide med områdene inkluderende arbeidsliv (IA), deretter likestilling, diskriminering og tilgjengelighet.

UDI har i 2011 benyttet HTA pkt. 2.3.4 nr. 3 overfor kvinner som har blitt hengende etter lønnsmessig grunnet kjønn, i hovedsak grunnet en eller flere foreldrepermisjoner.

4.4 Likestilling internt i departementet

4.4.1 Vurdering av likestilling på bakgrunn av kjønn

Kjønnsfordelingen totalt i Justis- og beredskapsdepartementet viser 65 pst. kvinner og 35 pst. menn. Det har vært en liten nedgang i kvinneandelen siden 2011 (66 pst. kvinner), og skjevheten i fordelingen opprettholdes. Antall kvinnelige søkere til stillinger med høyere utdanning øker og reflekterer den økte kvinneandelen som uteksamineres fra høyere utdanningsinstitusjoner.

Toppledernivået gjenspeiler kjønnsfordelingen totalt i departementet med en kvinneandel på 64 pst. På mellomledernivå utgjør kvinner 65 pst. av avdelingsdirektørene, en oppgang på 3 pst. Den samme oppgangen finner vi i spesialistgruppen der kvinneandelen utgjør 64 pst. (lovrådgivere, seniorrådgivere, underdirektører og tidligere ledere uten personalansvar). I saksbehandlergruppen er kvinneandelen sunket fra 73 pst. til 71 pst. (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter). Kontorpersonalgruppen består hovedsakelig av kvinner.

Samlet gjennomsnittlig lønn for ansatte på statens lønnsregulativ er lønnstrinn 64 for kvinner og lønnstrinn 70 for menn. Hovedforklaringen på lønnsforskjellen er den høye andelen kvinner i de lavere stillingskategoriene og at menn har en høyere gjennomsnittsalder. For hele departementet er snittalderen 43 år for kvinner og 46 år for menn. På avdelingsdirektørnivå er det lik lønn mellom kvinner og menn. Seniorrådgivere teller 139 ansatte av totalt 381 og utgjør den stillingsgruppen der forskjellen er størst lønnsmessig, med en snittlønn for menn på ltr. 71 og for kvinner på ltr. 68. Kjønnsbalansen på seniorrådgivernivå er 64 pst. kvinner og 36 pst. menn. På rådgivernivå (94 ansatte) er snittalderen lik, men menn ligger 1,5 lønnstrinn over kvinner. Kjønnsbalansen på dette nivået er 33 pst. menn og 67 pst. kvinner. På førstekonsulentnivå har kvinner 3 år høyere snittalder og 1,5 lønnstrinn høyere lønn. Det er en markant kvinneandel på 79 pst. i denne gruppen. Årsaken til dette er bl.a. at kvinner i kontorstillinger inngår i den gruppen etter opprykk i lønnsoppgjøret 2011. Det er 14 pst. av kvinnene som jobber i en deltidsstilling, blant menn er det 1 pst. Årsaken til bruk av deltid er som oftest omsorg for små barn.

Det totale sykefraværet i 2011 ligger på 4,1 pst. Menns sykefravær utgjør 2,8 pst. og kvinner 4,9 pst. I første halvår av 2012 er det totale sykefraværet på 6,7 pst. Menn står for 3,9 pst. av fraværet og kvinner 8,4 pst. Generelt i arbeidslivet gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn. Kjønnssammensetningen i departementet påvirker dermed sykefraværsprosenten, og tallene bekrefter slik den generelle tendensen i samfunnet.

4.4.2 Vurdering av likestilling på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, mv.

Justis- og beredskapsdepartementet har flere personer med nedsatt funksjonsevne og personer med minoritetsbakgrunn enn tidligere. Det er opprettet en IA-plass innen rammen av den sentrale IA-avtalen i 2012, og det er ansatt en person i målgruppen gjennom deltakelse i traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning i 2011/2012. I kunngjøringer av ledige stillinger blir mangfoldsformuleringen benyttet. Andelen søkere med etnisk minoritetsbakgrunn øker, og departementet registrerer i 2012 en svak økning i antallet søkere som ber om å bli vurdert på bakgrunn av funksjonsnedsettelser. Departementet har i 2012 hatt en særlig utfordring med å tilrettelegge for ansatte som har fått sin funksjonsevne nedsatt etter hendelsene 22. juli 2011.

4.4.3 Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Det er et mål for Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 å ha utarbeidet gode rutiner for fremtidig likestillingsrapportering, inkludert å sette tydelige krav til likestillingsredegjørelsen i tildelingsbrevene.

Et langsiktig mål for departementet er å oppnå en bedre total kjønnsbalanse, dvs. rekruttere flere menn på alle nivåer. Departementet vil i 2013 utarbeide konkrete tiltak knyttet til mulige barrierer i rekrutteringsprosessene.

Departementet vil i 2013 videreføre tiltaket med en IA-plass, og delta i traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning i 2013/2014.

Departementet vil i 2013 foreta en nærmere analyse av ubalansen i lønn mellom kvinner og menn på seniorrådgivernivå og foreslå eventuelle tiltak.

5 Bemanningsoversikt 1

Kap.

Betegnelse

Årsverk 01.03.10

Årsverk 01.03.11

Årsverk 01.03.12

400

Justis- og beredskapsdepartementet

347

357

378

Sum

06.10 Administrasjon

347

357

378

61

Høyesterett

58

62

641

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1 425

1 469

1 4791

411

Domstoladministrasjonen

81

81

82

413

Jordskiftedomstolene

244

244

242

Sum

06.20 Rettsvesen

1 808

1 856

1 867

430

Kriminalomsorg

3 733

3 886

3 951

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter

498

439

4212

Sum

06.30 Kriminalomsorg

4 231

4 325

4 372

440

Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten

11 105

11 224

11 128

441

Oslo politidistrikt

2 540

2 427

2 495

442

Politihøgskolen

294

340

376

445

Den høyere påtalemyndighet

151

150

154

446

Den militære påtalemyndighet

10

10

10

448

Grensekommissæren

4

5

4

Sum

06.40 Politi- og påtalemyndighet

14 104

14 156

14 167

450

Sivile vernepliktige

9

8

7

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

586

572

556

455

Redningstjenesten

42

44

44

456

Direktoratet for nødkommunikasjon

46

50

65

Sum

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

684

674

672

460

Spesialenheten for politisaker

29

31

34

468

Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

10

12

11

Sum

06.60 Andre virksomheter

39

43

45

472

Voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre

27

34

55

473

Statens sivilrettsforvaltning

42

50

52

474

Konfliktrådene

74

78

81

Sum

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

143

162

188

480

Svalbardbudsjettet

32

34

35

Sum

06.80 Svalbardbudsjettet

32

34

35

490

Utlendingsdirektoratet

1 147

1 048

1 025

491

Utlendingsnemnda

322

330

331

Sum

06.90 Beskyttelse og innvandring

1 469

1 378

1 356

Sum

Programområde 06

22 827

22 985

23 080

Totalt Justis- og beredskapsdepartementet

22 857

22 985

23 080

1 Tallet inkluderer også dommerårsverk.

2 Tallet inkluderer både aspiranter og personale ved KRUS.

6 Anmodningsvedtak

6.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2011-2012

Vedtak nr. 76, 1. desember 2011

«Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i Meld. St. 7 (2010-2011) - Kampen mot organisert kriminalitet, om å bidra til at det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 %-klubbene.»

Regjeringen har redegjort for arbeidet i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Som omtalt der er det bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, politiet, KRÅD og KS som er gitt i mandat å utarbeide en veileder for kommunene som skal være til hjelp og støtte i arbeidet med å bekjempe kriminalitet begått av medlemmene av 1 %-klubber. I Prop. 111 S (2011-2012) ble det informert om at veilederen etter planen skulle foreligge innen 1. juli 2012. Arbeidet med å utarbeide veilederen har dessverre tatt lengre tid enn forutsatt, og den vil først foreligge i 2013.

Vedtak nr. 77, 1. desember 2011

«I løpet av 2012 å fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.»

Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou om bekjempelse av 1 % MC-klubber, jf. Innst. 58 S (2011–2012).

Justis- og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.

Vedtak nr. 177, 9. desember 2011

«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.»

Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, s. 32, inneholder en beskrivelse av oppfølgingen av vedtaket. 2,5 mill. kroner ble foreslått overført fra kap. 490, post 01 til kap. 490, post 71, for å opprette en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til informasjonstiltak overfor au pairer. 0,5 mill. kroner ble foreslått benyttet til administrasjon i UDI i forbindelse med etableringen av ny informasjonsordning. I tillegg ble det foreslått en fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, for å gi mulighet til å inngå toårige avtaler med tilskuddsmottakere.

Komiteen sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. 375 S (2011-2012). Utlendingsdirektoratet (UDI) har kunngjort støtteordningen til informasjons og rådgivningstjeneste for au pairer, med søknadsfrist 15. august 2012.

Vedtak nr. 369, 7. februar 2012

«1. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»

Justis- og beredskapsdepartementet følger opp Stortingets representantskapsforslag 156 S (2010-2011) på følgende måte:

1) Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en ev. klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.

(2-3) For å klargjøre foreldelsesreglene er det lagt ut god informasjon på Kontoret for voldsoffererstatning sine hjemmesider. Departementet vil også vurdere foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsloven nærmere og vurdere eventuelle behov for endringer.

(4) For å forbedre informasjonsutvekslingen i voldsoffererstatningssaker har Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og Kontoret for voldsoffererstatning hatt et samarbeidsmøte. Som oppfølging vil Politidirektoratet gi ut et rundskriv om bedrede rutiner for oversendelsen av politidokumenter til voldsoffererstatningsmyndighetene

(5) Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå de samlede tiltakene for voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere dem med ytterligere tiltak, inkludert om det er behov for en kriminalitetsoffermyndighet i tillegg til de tiltakene som allerede finnes.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere om man i særlige tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet.

Vedtak nr. 404, 8. mars 2012

«Evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet redegjort for arbeidet i politirådene og evalueringen som ble foretatt i 2011, jf. pkt. 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å vurdere bruken av politiråd i forhold til lokal terrorberedskap og forebygging.

Politirådene kan være en egnet arena for arbeid med lokale beredskapsplaner. Ordningen med politiråd er evaluert. Evalueringen som nå er foretatt viser at politirådene jobber med felles strategi og lokalt planarbeid, herunder felles strategi og avklaringer om hvem som gjør hva i krisesituasjoner, og ved revidering /gjennomgang av beredskapsplaner på ulike områder.

Politidirektoratets vurdering er at politirådene som tverrsektorielt forum har en viktig funksjon i forhold til informasjons- og erfaringsutveksling på strategisk nivå, og at det fortsatt er et potensiale for utvikling av felles mål og strategier innenfor områder som har berøringspunkter på tvers av forvaltningsområdene. Generell kriminalitetsforebygging er den viktigste begrunnelsen for å videreutvikle det lokale forvaltningssamarbeidet gjennom ordningen med politiråd. I dette inngår også forebygging av radikalisering og alvorlig kriminalitet, som terrorisme, som en naturlig del av den helhetlige tilnærmingen til kriminalitetsforebygging som politirådene bør og skal sette på dagsordenen. Samordnede planer for lokal terrorberedskap er en del av arbeidet.

Politiråd kan således ha en nyttig funksjon for kriminalitetsforebygging generelt og som bidrag til å samordne og styrke den lokale terrorberedskapen. Politidirektoratet vil følge opp disse intensjonene i styringsdialogen med politidistriktene.

Vedtak nr. 405, 8. mars 2012

«Utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet bl.a. redegjort for SLT-samarbeidet, jf. pkt. 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet, i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av arbeidet på egnet måte.

Vedtak nr. 406, 8. mars 2012

«Legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»

Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem NATO Crisis Response System. For Regjeringen er det avgjørende at Norge har et overordnet planverk som klart regulerer hvordan det skal reageres på blant annet terrorangrep.

Basert på erfaringene fra NATO-øvelsen CMX 2011 og terrorhandlingene 22. juli 2011 vil det legges særlig vekt på den sivil-militære samhandling og nødvendige tiltak knyttet til terrorbekjempelse. Det vurderes om det bør foretas en større omlegging av planverket.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i Meld. St. 29 (2001-2012) Samfunnssikkerhet at Regjeringen vil vurdere å utarbeide en overordnet instruks som ivaretar behovet for koordinerte, nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal se nærmere på innretningen av en slik instruks. Det er et mål at etatenes samarbeid om planer og øvelser for alvorlige katastrofescenarier i fred forbedres ytterligere, som for eksempel ulike terrorisme-scenarier. Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere om det er behov for en revisjon, eventuelt ny SBS.

Stortinget vil bli informert om videre arbeid i Stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Vedtak nr. 407, 8. mars 2012

Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Læring for bedre beredskap» og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14 startet en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil i forbindelse med oppfølgingen iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon til pårørende i en krisesituasjon, bl.a. ved å gjennomgå regelverk og rutiner for oppdatering og utveksling av pasientinformasjon innenfor helsetjenesten og fra helsetjenesten til politiet. Helsedirektoratet har innledet samarbeid med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om oppfølging av tiltaket. Arbeidet skal sikre at ulike deler av helsetjenesten og politiet får tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin rolle overfor pårørende. Oppfølgingsarbeidet vil videre omfatte en vurdering av hvorvidt sosiale medier i større grad kan tas i bruk i krisekommunikasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 408, 8. mars 2012

«Gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Justis- og beredskapsdepartementet viser til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013).

Vedtak nr. 410, 8. mars 2012

«Gjennomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av raskt å be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.12 Sivil-militær samhandling bl.a. redegjort for arbeidet. Departementet har bl.a. gitt Politidirektoratet i oppdrag å sørge for at politiet gjennomfører nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om hurtig å vurdere behovet for bistand fra Forsvaret ved større hendelser. Slik bevisstgjøring vil bli en del av stabsopplæringen for politiet i regi av Politihøgskolen (PHS), i de årlige møtene for Fellesoperative ledere i politi og i de årlige møtene mellom politidistriktenes ledelse og HV-distriktene.

PHS har i samarbeid med Forsvarets høgskole laget et studieopplegg i nasjonal beredskap og krisehåndtering. Studiet er rettet inn mot ledere i de to etatene. Studiet starter opp i løpet av høsten 2012. Det tas sikte på å gjennomføre flere øvelser mellom politiet og Forsvaret i 2013 for å bevisstgjøre ledere om viktigheten med samvirke mellom politiet og Forsvaret. Det er også etablert en felles styringsgruppe mellom POD, Helsedirektoratet og DSB for å sikre økt samhandling mellom nødetatene. Gruppen skal sørge for videre framdrift, organisering og samvirke mellom etatene. Helsedirektoratet leder dette arbeidet.

22. juni 2012 ble ny instruks for Forsvarets bistand til politiet vedtatt ved kongelig resolusjon. Den erstatter instruks fastsatt 28. februar 2003. Et av hovedformålene med ny instruks har vært å tydeliggjøre prosedyrer for å sikre rask og effektiv bistand til politiet samtidig som ansvar og juridiske rammer blir ivaretatt. Den nye instruksen innebærer primært tydeliggjøring av enkelte forhold: Bistandskategoriene «administrativ bistand» og «operativ bistand» slås sammen og benevnes «alminnelig bistand». Etter dette er det to kategorier bistand; alminnelig bistand og håndhevelsesbistand. For begge typer bistand er det brukt formuleringer som skal sikre at Forsvaret gis tidlig varsel for å gjøre forberedelser for eventuell rask innsats.

Hastetilfeller er fremhevet gjennom egne paragrafer i instruksen. Etter de nye bestemmelsene skal Forsvaret iverksette planlegging og forberedelser uten å avvente formell beslutning om bistand. Det er gitt bestemmelser om regelmessige øvelser mellom Forsvaret og politiet og øvelser mellom justis- og forsvarssektor.

Eksisterende ordning for kostnadsdekning er tatt inn som en egen bestemmelse. Denne er basert på det såkalte akutt-prinsippet, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet. Ordning innebærer at Forsvaret dekker sine egne merkostnader når det er snakk om å ivareta akutte samfunnssikkerhetsbehov, for øvrig skal all bistand som går under kategorien forebyggende sikkerhet dekkes av politiet. Det er lagt opp til at forhåndsplanlagt bistand – som ved besøk av statsoverhoder og lignende – etter omstendighetene likevel skal kunne dekkes av Forsvaret, men dette vil bero på dialogen mellom Justis- og beredskaps- og Forsvarsdepartementet.

Presiseringer i den nye instruksen skal bidra til å forsterke og videreutvikle samhandlingen mellom politi og forsvar. Det tas sikte på å forankre den nye instruksen i lov.

Vedtak nr. 411, 8. mars 2012

«Gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser.»

Et effektivt varslings- og informasjonsutvekslingssystem er nødvendig for at ekstraordinære hendelser og kriser kan håndteres tilfredsstillende. Hurtig formidling av viktige opplysninger kan ha stor betydning for politiets oppgaveløsning. Politimestrene skal blant annet varsle Politidirektoratet om terror og annen alvorlig kriminalitet, saker som kan få politisk betydning, iverksettelse av riksalarm, nordisk alarm og internasjonal alarm og spesielle bistandsspørsmål, herunder bistand fra Forsvaret. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet gitt retningslinjer til Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste hvor formålet er å sikre at saker av viktighet innenfor området krisehåndtering og beredskap og innenfor Politiets sikkerhetstjenestes ansvarsområde, varsles og informeres om til departementet.

I tillegg gir det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, bedre kommunikasjon både internt i politiet og mellom politi, brannvesen og helsepersonell. Det nye nødnettet skal etter planen være innført i hele landet i 2015.

Vedtak nr. 412, 8. mars 2012

«Fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet framgår det at Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre tjenester enn i dag. Det fremgår videre at Regjeringen vil vurdere å fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.

Vedtak nr. 414, 8. mars 2012

«Foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres i forbindelse med resultatreformen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.5 Responstid i politiet redegjort for allerede igangsatte tiltak for å bedre politiets responstid. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å komme tilbake med ytterligere redegjørelse i stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Vedtak nr. 415, 8. mars 2012

«Gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»

Nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal 2013.

Vedtak nr. 416, 8. mars 2012

«Å komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres. (Anmodningen er oversendt Forsvarsdepartementet for oppfølging).»

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil sammen utarbeide en felles plan og oversikt for helikopterkapasiteten i Norge.

Vedtak nr. 417, 8. mars 2012

«Gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.6 Skyting pågår gitt en redegjørelse om status i arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å komme tilbake med ytterligere redegjørelse i stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

Vedtak nr. 483, 10. mai 2012

«Sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 484, 10. mai 2012

«Sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 485, 10. mai 2012

«Presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»

Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.

INFOFLYT-utvalgets utredning med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012. Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.

7 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Som ledd i arbeidet med å styrke departementets forskningsinnsats, foreslås at det opprettes en ny post 23 «Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling», under kap. 400. Det foreslås at bevilgningen får stikkordet «kan overføres».

Det foreslås å opprette en ny post 03 under kap. 3456 med benevnelsen «Faste refusjoner» og at post 02 endrer navn til «Variable refusjoner». Merinntektsfullmakten skal fortsatt knyttes til post 02. Det foreslås videre at kap. 451/3451 endrer navn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er øremerket 8,6 mill. kroner under kap. 490, post 60 til vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere. Ved innføring av den nye vergemål/representantordningen vil disse kostnadene inngå i den nye ordningen. For 2013 er det foreslått omdisponert 4,3 mill. kroner fra kap. 490, post 60 til kap. 469, post 01. Utgiftene under kap. 490, post 60 er 100 pst. rapporterbare som ODA-godkjente utgifter. Det er derfor behov for å opprette et nytt inntektskapittel 3469 «Vergemålsordningen» med tilhørende ny inntektspost 01 «Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter».

Under kap. 469 Vergemålsordningen foreslås det at det opprettes en ny post 21 «Spesielle driftsutgifter». Bevilgningen skal dekke utgifter til vederlag og utgiftsrefusjon for verger, jf. den nye vergemålsloven § 30.

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2012

Forslag 2013

Begrunnelse for stikkordet

400

23

Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling

20 700

1

413

21

Spesielle driftsutgifter

8 979

2

430

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

102 304

3

440

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

7 595

4

451

21

Spesielle driftsutgifter

4 833

5

475

21

Spesielle driftsutgifter

8 770

6

490

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon

7 218

7

490

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

134 661

8

490

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

13 568

9

1. Forskningsprosjekter vil ofte gå over flere år, det er derfor viktig med fleksibilitet. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

2 Jordskiftedomstolenes sideutgifter ble første gang budsjettert i statsbudsjettet for 2004. Bevilgningsbehovet er usikkert. Bevilgningen ble derfor gjort overførbar.

3 Refusjon som bevilges under posten tildeles etter søknad. Det vil ikke være noen søknadsfrist. Av den grunn er det vanskelig å anslå tidspunkt for utbetalinger, og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

4. Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, foreslås bevilgningen gjort overførbar.

5 Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, forskning og utredninger. Det er vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeid kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

6 Bevilgningen går bl.a. til departementets særskilte garantiordning for bobehandling i bo der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gitt at man pådrar staten forpliktelser utover inneværende budsjettår.

7 Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, utredninger og støtte deltakelse for norske forskere i et stort tverrfaglig EU-prosjekt. Det er bl.a. vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeidete kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

8 Bevilgningen dekker både individuell økonomisk støtte og tilskudd til prosjekter. Det er vanskelig å anslå tidspunkt for utbetaling og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

9 Bevilgningen dekker bl.a. reiseutgifter for overføringsflyktninger, familiegjenforente (med personer som har fått asyl) og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Det er vanskelig å anslå tidspunktet for utbetalingene og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

Fotnoter

1.

Tallene viser en oversikt over antall årsverk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets arbeidsområde per 1. mars 2012. Tallene er basert på rapportering fra FAD og fra JDs tilknyttede virksomheter, og inkluderer ikke årsverk på lederlønnskontrakter.

Til toppen
Til dokumentets forside