Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2012–2013)

FOR BUDSJETTÅRET 2013 — Utgiftskapitler: 900–960, 2421, 2426, 2429 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5613, 5614, 5625, 5629 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 En ansvarlig økonomisk politikk

Den økonomiske utviklingen i Norge er god. Siden forrige høst har veksten i produksjon og verdiskaping tiltatt, og antall sysselsatte er i dag det høyeste noen gang. Prognoser tyder på fortsatt høy vekst og lav arbeidsledighet i tiden framover.

Store deler av privat sektor tar del i oppgangen. Flere bedrifter etableres og færre avvikles. Stemningsrapporter fra bedrifts-Norge melder samlet sett om økt aktivitet og optimisme. Dette avspeiles i stigende sysselsetting og økte investeringer i næringslivet. Særlig i oljerelaterte virksomheter er etterspørselen etter varer og tjenester høy, og aktivitetsveksten i petroleumssektoren ventes å stimulere norsk økonomi også i 2013.

Norsk næringsliv utvikler seg imidlertid langs flere linjer. De ulike næringene vokser i ulikt tempo, og særlig i eksportindustrien er situasjonen utfordrende. Produsenter av innsatsvarer som metall, kjemiske råvarer og papir har opplevd fall i etterspørsel og markedspriser hittil i år, og også andre konkurranseutsatte næringer påvirkes av den svake utviklingen i eksportmarkedene.

Internasjonal økonomi er fortsatt skjør, og flere av våre største handelspartnere opplever lav økonomisk vekst og utfordringer i finans- og arbeidsmarkedene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til videre utvikling. Selv om økonomiene i land som Sverige og Tyskland har vist oppløftende tegn hittil i år, tyder de fleste analyser fra bl.a. OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) på at mange av industrilandene vil oppleve lav vekst og høy arbeidsledighet også de neste årene. Dette bidrar til å dempe aktivitetsveksten også i framvoksende markeder som Kina, India og Brasil. Svekkede vekstutsikter globalt har allerede bidratt til fall i råvareprisene så langt i år, selv om oljeprisen har holdt seg godt oppe.

Europa og euroområdet er særlig rammet, med statsgjeldkrise og i noen tilfeller sosial og politisk uro. Situasjonen er vanskeligst i Sør-Europa, men påvirker de fleste EU-land. Siden EU er Norges viktigste handelspartner, berører dette mange deler av norsk næringsliv. Lavere vekst i Europa kan gi redusert etterspørsel etter våre varer og tjenester. Norsk eksport til Italia, Spania og Portugal har avtatt så langt i 2012.

Uroen i internasjonale finansmarkeder vedvarer, tross den positive utviklingen de siste ukene. Skulle den igjen tilta, kan kapitaltilgangen for norske bedrifter bli vanskeligere og dyrere enn i dag. I en slik situasjon er det viktig at norsk næringsliv beholder sine markedsandeler internasjonalt. Det forutsetter at konkurranseevnen opprettholdes. Med utsikter til høyere BNP-vekst og lavere ledighet i norsk økonomi enn gjennomsnittet de siste tiårene, kan kapasitetsutnyttelsen øke og presset på ressursene tilta. Svake prognoser for økonomisk vekst og ledighet i eurosonen, Storbritannia og USA kan føre til større avstand mellom Norges og handelspartnernes rente- og lønnsnivå framover. Dette vil kunne heve norske eksportbedrifters relative kostnader ytterligere og dermed svekke lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor.

Regjeringen vil motvirke denne utviklingen først og fremst ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk og en aktiv næringspolitikk. Ved å legge til rette for å opprettholde Norges konkurranseevne styrker Regjeringen konkurranseutsatte næringer. De er en viktig del av grunnlaget for vår verdiskaping – som igjen er grunnlaget for å opprettholde de gode velferdsordningene vi har i Norge i dag.

1.2 Regjeringens mål for en helhetlig næringspolitikk

I 2013 vil Regjeringen føre en bred og framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for å videreutvikle og styrke norsk næringsliv. Regjeringen vil arbeide for stadig bedre rammebetingelser for norske bedrifter, slik at de fortsatt kan skape store verdier og nye arbeidsplasser i hele landet. Dette danner grunnlaget for høy sysselsetting og størst mulig samlet verdiskaping. Det er viktige forutsetninger for å sikre vår felles velferd og arbeid til alle – som er Regjeringens overordnede målsetting.

I global konkurranse har norske virksomheter et fortrinn – sin høye omstillingsevne. Denne har sitt utspring i vår samfunnsmodell, som har fått økt oppmerksomhet og anerkjennelse internasjonalt de siste årene. Ved å ta vare på og bedre den norske samfunnsmodellen basert på likhet, trygghet, tillit og fleksibilitet, vil Regjeringen stimulere til fortsatt høy omstillingsvilje og -evne i vår økonomi. En videreutvikling av dagens næringsliv forutsetter at nye foretak etableres. Regjeringen vil bidra til dette bl.a. ved å fremme innovasjon og entreprenørskap, særlig i framtidsrettede næringer.

Lokale og globale markeder er i kontinuerlig endring. Skal Norge videreutvikle velferdssamfunnet og opprettholde sine konkurransefortrinn, må norsk næringsliv gjenskape og fornye seg i takt med omverdenen. Regjeringen vil arbeide for et kunnskapsbasert næringsliv som tenker nytt og tar i bruk løsninger for framtiden. Særlig byr klimaendringene på store utfordringer, men også nye muligheter. Regjeringen vil at Norge skal ha en klar miljøpolitisk profil og lede an på området. Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. De fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin og maritim sektor danner grunnlaget for Regjeringens aktive næringspolitikk.

Regjeringen vil legge til rette for økt forskning, utvikling og innovasjon i og for næringslivet. Regjeringens satsing på næringsrelevant forskning vil bidra til å styrke verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. Regjeringen vil styrke de brede, generiske teknologiområdene nanoteknologi og bioteknologi. Dette er teknologier som kan gi betydelige ringvirkninger og anvendes i et bredt spekter av næringer. Videre legger Regjeringen vekt på å fortsatt å prioritere åpne virkemidler som er rettet inn mot bredden av norsk næringsliv som Brukerstyrt innovasjonsarena.

Sentralt i Regjeringens næringspolitikk står satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling. For å bevare sin produktivitet og sine konkurransefortrinn må bedriftene ha tilgang på nok og kompetent arbeidskraft. Ved å øke kunnskaps- og kompetansenivået i norsk næringsliv stimuleres bedriftenes innovasjonsevne og individers entreprenørevne. Dette er grunnleggende for å utvikle nye, unike produkter og prosesser som kan ha stor verdi. Regjeringen vil derfor også i 2013 iverksette målrettede tiltak for å øke yrkesdeltakelsen og styrke utdanningstilbudet. Bl.a. fortsetter satsingen på et mer inkluderende arbeidsliv, som så langt har gitt gode resultater for arbeidslivets parter.

For å lykkes internasjonalt trengs kunnskap om globale markeder. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier og sysselsetter mange. Flere virksomheter er globale enere på sitt felt. Ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk vil Regjeringen bidra til at industrien og andre eksportbedrifter videreutvikler seg. I tillegg vil Regjeringen fortsatt tilby eksportnæringene konkurransedyktige rammebetingelser, bl.a. i form av forutsigbare låne- og garantiordninger. Etterspørselen og bruken av disse ordningene er høy, og det legges opp til en utvidelse av garantirammen til GIEK fra 120 mrd. kroner i 2012 til 135 mrd. kroner i 2013. Regjeringens nye ordning med CO2-kompensasjon til industrien er også et viktig element for å opprettholde konkurranseevnen til norsk eksportindustri. Gjennom Regjeringens aktive handelspolitikk sikres i tillegg konkurranseutsatt sektor tilgang til internasjonale markeder på gode vilkår.

Norge er i dag en verdensledende maritim nasjon. For å opprettholde og styrke denne posisjonen vil Regjeringen følge opp sin maritime strategi og fortsatt arbeide for at maritime næringer skal lokalisere sin virksomhet her i landet.

Regjeringen vil bedre næringslivets rammevilkår ved å gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Totalt vil Regjeringen redusere bedriftenes kostnader knyttet til myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Gjennom endringer i revisjonsplikten og aksjekapitalkravet har bedriftenes rapporteringsutgifter allerede blitt betydelig mindre. Framtidige reguleringer skal også utformes slik at de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper, men isteden legger til rette for privat verdiskaping.

Spesielt de mindre bedriftene nyter godt av forenklingsarbeidet, ettersom disse har færre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Regjeringen vil bidra aktivt for å stimulere til entreprenørskap og etablering av nye små og mellomstore bedrifter, særlig i framtidsrettede næringer. I stortingsmeldingen om små og mellomstore bedrifter som legges fram høsten 2012, vil Regjeringen presentere sin strategi for framtidig verdiskaping i brede deler av norsk næringsliv.

Norges unike natur- og kulturressurser er omfattende i hele landet og danner grunnlag for norsk reiselivsnæring. Regjeringen følger opp sin tidligere satsing på næringen i den nye reiselivsstrategien fra april 2012 Destinasjon Norge. Strategien redegjør for Regjeringens politikk for å videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon og legge til rette for en kunnskapsbasert, produktiv og nyskapende reiselivsnæring framover.

Staten har store eierandeler i norsk næringsliv. Regjeringen vil opprettholde det statlige eierskapet i viktige norske bedrifter på om lag samme nivå som i dag og fortsatt opptre som en aktiv, langsiktig, forutsigbar og tydelig eier. Målsettingen er å bidra til en god og stabil utvikling av norsk næringsliv og å sikre at viktige bedrifter, kompetanse og naturressurser beholdes og videreutvikles i Norge. Regjeringen redegjorde for sin eierskapspolitikk i 2011 i Meld. St. 13 (2010–2011) om det direkte statlige eierskapet.

1.3 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet 2013

Regjeringen foreslår utgiftsbevilgninger for 2013 på til sammen 79 403,9 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) budsjett. Utenom låne- og kapitaltransaksjoner foreslås bevilgninger på 7 963,9 mill. kroner. Dette er en økning på 5,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. I tillegg foreslås det omfattende rammer for låne- og garantiordninger i regi av Innovasjon Norge, Eksportkreditt Norge AS og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Hovedprioriteringene under NHDs budsjett for 2013 er:

  • økt satsing på Innovasjon Norges virkemidler som oppfølging av evaluering og Meld. St. 22 (2011–2011) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF

  • økt satsing på SIVA som oppfølging av evaluering og Meld. St. 22 (2011–2011) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF

  • økt statlig engasjement for å ivareta eksportindustriens finansieringsbehov gjennom det nyopprettede selskapet Eksportkreditt Norge AS og økt ramme for Garanti-instuttet for eksportkreditts (GIEKs) alminnelig garantiordning

  • økte rammer til næringsrelevant forskning, bl.a. oppfølging av Regjeringens FoU-strategier for nanoteknologi og bioteknologi

  • styrking av bevilgninger for å ivareta oppfølging av Regjeringens strategi for reiseliv

  • midler til å følge opp Regjeringens SMB-strategi

  • styrking av bevilgninger for å ivareta oppfølging av Regjeringens kommende mineralstrategi

  • styrking i forbindelse med kommende stortingsmelding om immaterielle rettigheter

  • ytterligere styrking av NHDs eierskapsforvaltning

  • bevilgning til nytt bygg for Brønnøysundregistrene – oppstart av forprosjekt

  • økte rammer til Altinn for å sikre en stabil og robust løsning

  • etablering av ny kompensasjonsordning av indirekte kvotekostnader (CO2-kompensasjon)

Styrking av Innovasjon Norges og SIVAs virkemidler: Det foreslås bevilget 1 527 mill. kroner til Innovasjon Norge (utenom låne- og kapitalposter). Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån foreslås videreført med henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner for 2013. En sterk satsing på Innovasjon Norge er viktig for å skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. I budsjettet for 2013 følger Regjeringen opp Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF. Det foreslås å styrke Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid med 8 mill. kroner i 2013. Dette vil bl.a. være tiltak knyttet til nye vekstmarkeder i Asia og Afrika. Det foreslås en ny innretning og styrking av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd i regi av Innovasjon Norge, med vekt på tidlig fase, og avsatt om lag 2 mill. kroner til å etablere en Invest in Norway-funksjon i Innovasjon Norge. Funksjonen skal håndtere henvendelser fra utenlandske aktører som vurderer å legge nærings- og FoU-aktiviteter til Norge. Det foreslås videre å styrke egenkapital knyttet til SIVAs eiendomsvirksomhet med 250 mill. kroner. Dette vil bidra til at SIVA kan investere i større prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det legges også opp til å styrke begge selskapenes kapasitet slik at de kan gjennomføre øvrige forslag i meldingen.

Styrking av eksportfinansiering: Eksportkreditt Norge AS ble etablert per 1. juli 2012 for å forvalte den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. For å ivareta eksportindustriens behov foreslår Regjeringen en bevilgning til utlån under ordningen på 28,5 mrd. kroner for 2013. Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) er et sentralt virkemiddel for å fremme norsk eksport av varer, tjenester og investeringer i utlandet. Det foreslås at garantirammen for GIEKs alminnelige garantiordning øker fra 120 til 135 mrd. kroner. GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som i 2012.

Styrking av næringsrettet forskning: Det foreslås i underkant av 2 400 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling på NHDs budsjett for 2013. Til Norges forskningsråds programmer foreslås 1 414 mill. kroner. Midlene skal bidra til å utløse økt FoU-aktivitet og kunnskapsanvendelse i næringslivet. Regjeringen styrker satsingen på næringsrettet forskning innen bioteknologi og nanoteknologi med henholdsvis 10 og 20 mill. kroner, for oppfølging av FoU-strategiene på områdene. Videre legges det vekt på fortsatt å prioritere virkemidler som er rettet inn mot bredden av norsk næringsliv. Tildeling til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) muliggjør en betydelig utlysning i 2013. I tillegg videreføres ordningen med nærings-ph.d. med 25 mill. kroner. Ordningen skal bl.a. bidra til at bedrifter kan beholde og øke egen forskerkompetanse. Innenfor romfartsforskningen foreslås det 306,9 mill. kroner til deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonens (ESAs) frivillige programmer og 173,7 mill. kroner til deltakelse i EUs satellittprogram Galileo. Det foreslås videre til sammen 29 mill. kroner knyttet til deltakelse i den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Programmet vil være viktig for Regjeringens satsing på havovervåking i nord. Det foreslås 5 mill. kroner til konseptvalgutredning av nytt mellomlager for brukt radioaktivt brensel og annet langlivet avfall i statsbudsjettet for 2013. Bakgrunnen for utredningen er Stranden-utvalgets anbefaling om at det bør etableres en ny mellomlagerløsning i Norge i påvente av endelig deponeringsløsning.

Styrking av bevilgninger for å følge opp øvrige strategier, meldinger og handlingsplaner for 2013:

  • Oppfølging av strategi for reiseliv: Det foreslås at budsjettet til reiseliv styrkes med om lag 25 mill. kroner i 2013. Av disse foreslås 15 mill. kroner avsatt til å etablere en ny incentivordning for å restrukturere og effektivisere reisemålsselskapene, 8 mill. kroner til økt markedsføring og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til rette for å bruke pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng.

  • Oppfølging av strategi for små- og mellomstore bedrifter (SMB): Det foreslås 5 mill. kroner til oppfølging av strategien i 2013. Aktuelle tiltak vil være å stimulere SMB til økt deltakelse i markedene for offentlige anskaffelser, bidra til å stimulere til markeder for eierskifte av bedrifter og tiltak for å øke kunnskapen om det samfunnsøkonomiske bidraget som SMB leverer.

  • Oppfølging av stortingsmelding om immaterielle rettigheter som planlegges framlagt våren 2013 og oppfølging av Patentstyreloven: Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til tiltak som vil bidra til økt bevissthet og kunnskap om immaterielle rettigheter i innovasjonsprosessen, og 4,5 mill. kroner til drift av et frittstående klageorgan som skal være etablert fra 1.januar 2013.

  • Oppfølging av mineralstrategi som planlegges framlagt våren 2013: Det foreslås satt av 14,5 mill. kroner til styrking av mineralområdet, herunder 10 mill. kroner til kartlegging av mineralressurser i Sør-Norge i 2013. Kartleggingen har til formål å få fram grunnlagsdata som er nødvendig for å kunne påvise og utvikle mineralforekomster. Videre foreslås det avsatt 1,5 mill. kroner til å opprette et femårig professorat i mineralteknikk ved NTNU. Dette vil bidra til å styrke utdanningen innenfor bergteknikk og sikre et grunnlag for kunnskapsoppbygging og oppdatering av sentrale fagområder i mineralnæringen. Kapasiteten i Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard foreslås styrket med om lag 3 mill. kroner. Direktoratet er pålagt betydelige nye arbeidsoppgaver som følge av ny minerallov.

  • Styrking av eierskapforvaltningen: Det foreslås å videreføre satsingen med å styrke kapasitet og kompetanse i eierskapsforvaltningen i departementet med 7 mill. kroner. Forslaget er en direkte oppfølging av forslag i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap.

Nytt bygg til Brønnøysundregistrene: Det foreslås 20 mill. kroner til Statsbygg (på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett) til gjennomføring av videre utredninger og forprosjekt i forbindelse med Brønnøysundregistrenes framtidige lokaliseringsbehov.

Styrking av Altinn: Det foreslås i alt 100 mill. kroner til tiltak for økt robusthet i Altinnløsningen. I 2013 vil forbedring av testregime, kompetanseoppbygging og justering av løsningen for å sikre stabilitet og robusthet bli prioritert. Det foreslås i tillegg 24 mill. kroner til gjennomføring av anskaffelse og innfasing av nye avtaler om drift og videreutvikling/applikasjonsforvalting av Altinn-løsningen.

Etablering av ny tsjekkisk forskningsstasjon i Kings Bay, Ny Ålesund: Det foreslås 8,5 mill. kroner til ny forskningsstasjon i 2013. Det følger av eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap, at Kings Bays virksomhet særlig skal ha som mål å yte tjenester til fremme av forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Maritim virksomhet: Det foreslås 182,6 mill. kroner til maritim forskning og utvikling. Videre foreslås det en videreføring av innretningen på tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med en bevilgning på 1 600 mill. kroner.

CO2-kompensasjonsordning: Regjeringen vil etablere en CO2-kompensasjonsordning for industrien. Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge. EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for å gi kompensasjon for industriens indirekte kvotekostnader. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Det foreslås 20 mill. kroner til dekning av administrative utgifter til etablering og forvaltning av ordningen i 2013. Basert på dagens kvoteprisnivå vil ordningen grovt anslått kunne få en årlig kostnad på om lag 500 mill. kroner. Omfanget av ordningen vil imidlertid kunne variere fra år til år avhengig av utviklingen i kvoteprisen. Ordningen skal gjelde for perioden 1. juli 2013 – 31. desember 2020. Det skal nå arbeides videre med fastsetting av nærmere regelverk for ordningen. Ordningen skal også notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan ESA før den gjøres operativ. På denne bakgrunn vil Regjeringen komme tilbake med et nærmere anslag for utgiftene i 2013 og forslag om bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.

1.3.1 Forenkling for næringslivet

Regjeringen har lagt vekt på at arbeidet med næringsrettet forenkling skal styrkes og konkretiseres. Målet er å utforme reguleringer, slik at de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper, og å sikre at offentlige tjenester fungerer på en måte som bygger opp under norsk næringslivs verdiskaping. Verdiskapingen blir størst, dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulig ressursbruk.

Regjeringen har satt et konkret forenklingsmål, hvor bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer skal reduseres med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Tidligere har Regjeringen gjennomført et kartleggingsprosjekt for å identifisere informasjonskrav i lover og forskrifter rettet mot næringslivet. I 2006 ble næringslivets ressursbruk knyttet til administrative aktiviteter anslått til om lag 54 mrd. kroner. I perioden 2006–09 holdt denne ressursbruken seg stabil. Kunnskap og erfaringer fra dette kartleggingsarbeidet blir brukt i arbeidet med å nå forenklingsmålet.

I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene færre enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt de mindre bedriftene til gode.

Regjeringen la i mars 2012 fram en strategi for små og mellomstore bedrifter. Strategien er en oppfølging av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), og den er utarbeidet i samarbeid med næringsliv og næringslivsorganisasjoner. Strategien omtaler tiltak rettet mot forenkling for næringslivet generelt, og små og mellomstore bedrifter spesielt. Det foreslås 5 mill. kroner til oppfølging av SMB-strategien i 2013.

Regjeringen har allerede satt i verk flere konkrete tiltak for å oppnå forenklinger for norsk næringsliv. Revisjonsplikten er fjernet for små aksjeselskaper som har driftsinntekter på under 5 mill. kroner, en balansesum på under 20 mill. kroner og gjennomsnittlig antall ansatte som ikke utfører mer enn 10 årsverk. Endringen gjelder fra og med regnskapsåret 2011. Små selskaper kan heretter velge om de vil revidere sine regnskaper.

Lovforslaget om å senke aksjekapitalkravet fra 100 000 kroner til 30 000 kroner trådte i kraft 1. januar 2012. Resultater av endringen er allerede synlige. Ved utgangen av juli 2012 var det 74 pst. flere nyregistreringer av aksjeselskap sammenlignet med samme tidspunkt i 2011. Antall nye norskregistrerte utenlandske foretak falt med rundt 65 pst. i samme periode. Den sterke økningen i antall nye aksjeselskap indikerer at Regjeringens politikk på dette området har vært vellykket.

Regjeringen foreslo i mai i år å tildele midler til en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgiver om ansettelses- og inntektsforhold, elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG). Prosjektet er tildelt 580 mill. kroner i perioden 2012 til 2015. Formålet er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver skal slippe å levere de samme opplysningene flere ganger. Analyser anslår en årlig innsparing for arbeidsgiverne på om lag 500 mill. kroner.

Regjeringen har også fremmet forslag om endringer til bl.a. bokføringsloven, verdipapirhandelloven og eiendomsmeglingsloven. Proposisjonen følger opp mange av forslagene til Bokføringsstandardstyret. Bl.a. foreslås det at bokføringspliktige fritt skal kunne velge oppbevaringsmedium, herunder elektronisk lagring, og at bokføringslovens krav om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering skal lempes på. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i verdipapirhandellovens bestemmelser om prospektplikt. Etter å ha gjennomgått registrerte nasjonale prospekter for de tre forutgående år, anslår Finansdepartementet at antall prospekter for disse årene ville vært redusert til om lag halvparten med de nye terskelverdiene.

Regjeringen gjennomfører et omfattende arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Ved i større grad å ta i bruk elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester vil både det offentlige og næringslivet spare ressurser i form av tid og arbeidskraft.

Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette innebærer sparte investeringer hos etatene, redusert tidsbruk og sparte direkte kostnader hos privat sektor så vel som offentlig sektor, samt tjenester med høy kvalitet. Netto samfunnsnytte av prosjektet i en tiårsperiode fra 2008 ble estimert til om lag en mrd. kroner. I og med at noen av tjenestene i Altinn har blitt forsinket i utvikling, kan noen av de beregnede effektene bli utsatt noe i innfasing. En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges tungt i det pågående utviklingsløpet for Altinn. Altinn II-prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2013.

Regjeringen har siden oktober 2011 oppfordret bedrifter og næringslivsorganisasjoner til å komme med konkrete innspill til forenklingstiltak på nettstedet enklereregler.no. Over 300 innspill til forenklingstiltak er mottatt og oversendt til de ansvarlige departementene for vurdering. Flere av disse følges nå opp.

Det er etablert et eget sekretariat for forenkling i NHD. Sekretariatet skal bl.a. sørge for helhet i forenklingsarbeidet på tvers av departementene og fungere som kontaktpunkt mot næringslivet og andre interessenter. Dette skal bidra til å sikre at gode tiltak følges opp og blir gjennomført i tråd med Rregjeringens mål.

1.3.2 Innovasjon, entreprenørskap, næringsrelevant forskning

Forutsetningene for næringsvirksomhet endrer seg kontinuerlig. Det krever nye løsninger og bedre ressursutnyttelse. Næringslivet må kontinuerlig tenke nytt for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som oppstår.

Utgangspunktet for næringspolitikken er å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjonsvirksomhet, samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og bærekraftig vekst. Når den innrettes riktig, kan en aktiv næringspolitikk legge til rette for gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, reguleringer, prosjekter og investeringer som ikke ville bli realisert ut fra rent privatøkonomiske vurderinger. Bedre kunnskap, kapitaltilgang og forskning og utvikling styrker innovasjonsevnen i norsk næringsliv.

Stortinget behandlet i 2009 St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen). Meldingen følges bl.a. opp ved å legge til rette for innovasjon i små og mellomstore bedrifter, og Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter, Små bedrifter – store verdier, ble lagt fram våren 2012, jf. omtale i kap. 1.3.1. Denne strategien setter både mulighetene og utfordringene til mindre bedrifter tydeligere på dagsorden og bidrar til at det blir enklere å starte, drive og utvikle bedrifter i Norge. Innovasjonsmeldingen følges også opp på en rekke andre områder:

  • Medarbeiderdrevet innovasjon brukes som en fellesbetegnelse for de ansattes aktive deltakelse i utvikling av nye løsninger. Som en oppfølging av Innovasjonsmeldingen har NHD nylig presentert en gjennomgang av forskning som belyser ulike betingelser for medarbeiderdrevet innovasjon i Håndbok for medarbeiderdrevet innovasjon. Håndboken beskriver også hvilke konsekvenser medarbeiderdrevet innovasjon kan ha for bedriftene som tar i bruk slike prinsipper, og konsekvenser for samfunnet for øvrig.

  • Entreprenørenes muligheter og evner til å etablere og utvikle ny virksomhet inngår i grunnlaget for framtidig verdiskaping i Norge. Regjeringens entreprenørskapspolitikk har som målsetting å bedre vilkårene for nyetablering og vekst. Regjeringen viderefører derfor ulike tiltak for å fremme entreprenørskapskulturen i samfunnet, styrke gründeres sosiale rettigheter og sikre entreprenørers tilgang til veiledning, nettverk og kapital. Regjeringens handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen følges opp med konkrete tiltak i 2012. Regjeringen lanserte vinteren 2008 en handlingsplan for økt entreprenørskap blant kvinner. Målet er at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013.

De endelige resultatene fra Statistisk sentralbyrås Innovasjonsundersøkelse for næringslivet for årene 2008–10 ble presentert i mars 2012. Undersøkelsen kartlegger omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv og andre faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Andelen av næringslivets omsetning som kom fra produktinnovasjoner gikk noe opp fra 2008 til 2010. Det var særlig omsetning av varer og tjenester som er nye for foretakenes marked, som sto for økningen, mens varer og tjenester som kun var nye for foretaket, var om lag uendret. Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS 2010), som inngår blant grunnlagsmaterialet til EUs Innovation Union Scoreboard. Norge beskrives her som en «moderat» innovatør som totalt ligger noe under gjennomsnittet for EU-landene og de andre nordiske landene.

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter, bl.a. patenter og varemerker, var blant temaene som Regjeringen tok opp i Innovasjonsmeldingen. Siden den gang har det skjedd en rask utvikling på området, bl.a. i form av økt konkurranse og mer strategisk bruk av immaterielle rettigheter. Regjeringen vil derfor legge fram en stortingsmelding om immaterielle rettigheter i løpet av våren 2013. Meldingen vil beskrive trender og behov, synliggjøre viktigheten av en framtidsrettet politikk på området og drøfte hvordan Regjeringen kan legge enda bedre til rette for norsk næringsliv.

Departementet er også engasjert i utredningsarbeid knyttet til piratkopiering og vareforfalskning og behovet for nasjonale retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter for innovasjoner med bakgrunn i offentlig finansiert forskning. Igangsatte undervisningstilbud om immaterielle rettigheter ved universiteter og høyskoler følges opp. I april 2012 la Regjeringen fram en ny Lov om Patentstyret og Klagenemnd for industrielle rettigheter, som ble vedtatt av Stortinget i juni 2012. Det arbeides nå med etablering av et frittstående klageorgan som skal være i drift fra januar 2013.

Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA

Innovasjon Norge og SIVA, sammen med Norges forskningsråd, er sentrale virkemiddelaktører i Regjeringens innovasjonspolitikk. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bistår Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder. Innovasjon Norge skal være en sentral medspiller for norsk næringsliv. Regjeringen foreslår 1 527 mill. kroner (unntatt kapital- og låneposter) til innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge over NHDs budsjett. I tillegg foreslås det å videreføre utlåns- og garantirammene til selskapet over NHDs budsjett på henholdsvis 3 mrd. kroner og 40 mill. kroner.

SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i hele landet. Målet for eiendomsvirksomheten til SIVA er å senke barrierer for etablering av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Dette inkluderer tilbud om lokaler og fysisk og organisatorisk infrastruktur til enkeltbedrifter eller bedriftsmiljøer i geografiske områder og innenfor bransjer der tilbudet i dag er tynt. Videre skal SIVA bidra til utviklingen av regionale miljøer gjennom å mobilisere lokal kapital og kompetanse til prosjektene og legge til rette for samarbeid mellom bedrifter med beslektet virksomhet. Innenfor innovasjon investerer SIVA i ulike typer innovasjonsselskaper og opererer programmer med tilskudd til disse miljøene.

Det foreslås 48 mill. kroner i tilskudd til SIVA over NHDs budsjett (unntatt kapital- og låneposter). Også Kommunal- og regionaldepartementet er en betydningsfull bidragsyter for SIVA, og det foreslås bevilget 83,3 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for 2013. Det foreslås en økning av SIVAs egenkapital til eiendomsvirksomheten med 250 mill. kroner. Dette vil styrke SIVAs mulighet til å gå inn i større investeringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, ble lagt fram i april 2012 og behandlet i Stortinget 14. juni 2012. Meldingen bygger på omfattende evalueringer av begge selskapene og viser at selskapene er sentrale i realiseringen av Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. Den presenterer videre Regjeringens planer for utvikling av selskapene.

I stortingsmeldingen presenteres nye målformuleringer for Innovasjon Norge og SIVA SF. Målene legger til rette for en økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapene. Målene for Innovasjon Norge skal være tilpasset og godt egnet for selskapets virksomhet og ha en klar kobling til virkemiddelporteføljen. De nye målene for SIVA reflekterer i større grad den muligheten SIVA har til å gå inn i større eiendomsprosjekter. I meldingen legges det videre opp til en forenkling av Innovasjon Norges virkemiddelportefølje og en styrking av Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid. I meldingen understrekes betydningen av et helhetlig virkemiddelapparat og et velfungerende samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Næringsrettet forskning

Studier fra bl.a. OECD viser et betydelig bidrag fra forskning og utvikling (FoU) til innovasjon og økonomisk vekst. FoU bidrar til nye og forbedrede produkter og prosesser og kan gi grunnlag for konkurransefortrinn i det enkelte foretak. Et høyt kunnskapsnivå setter virksomheter og samfunn i stand til å nyttiggjøre seg deler av den enorme mengden av forskningsresultater som utvikles i resten av verden. Regjeringen har som mål å stimulere til næringsrelevant forskning og til økt bruk av kunnskap i næringslivet. Ny kunnskap vil hjelpe oss å løse globale og nasjonale utfordringer knyttet til miljø og klima, helse og velferd.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde endelige tall for forskning og utviklingsarbeid i næringslivet for 2010 i mars 2012. Tallene viser at realverdien av næringslivets FoU-investeringer har flatet ut de siste årene. Antall årsverk brukt til FoU gikk også svakt ned i 2010. SSB publiserer foreløpige tall for næringslivets forskning i 2011 i løpet av høsten 2012.

Norges forskningsråd har ansvaret for å gjennomføre Regjeringens forskningspolitikk innen grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Regjeringen foreslår å bevilge 1 413,9 mill. kroner til Norges forskningsråd over NHDs budsjett for 2013. Målsettingen er å bidra til størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi gjennom å videreutvikle det kunnskapsbaserte næringslivet. Det skal gjøres via økt FoU-aktivitet og kunnskapsanvendelse i næringslivet.

Det legges vekt på å prioritere generelle virkemidler som er rettet mot bredden av norsk næringsliv. Regjeringen vil styrke og videreføre bevilgningene til næringsrelevant forskning og satser på generelle teknologiområder som nanoteknologi, bioteknologi og informasjonsteknologi. Disse teknologiene har den fordelen at de kan anvendes på en rekke andre forskningsområder og i et bredt spekter av næringer.

Den foreslåtte bevilgningen til Norges forskningsråd over NHDs budsjett foreslås fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

  • 842,6 mill. kroner til tiltak rettet direkte mot bedrifter for å stimulere til økt FoU-innsats gjennom forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

  • 402,45 mill. kroner til forskningsinstitutter og annen infrastruktur

  • 126,35 mill. kroner til kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak

  • 42,5 mill. kroner til kompetansebygging og administrative støttetiltak

Bevilgningene vil bl.a. innebære utlysning av betydelige midler innenfor Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA-programmet). Videre er det satt av henholdsvis 20 og 10 mill. kroner, til oppfølging av de nasjonale strategiene innen nanoteknologi og bioteknologi.

NHD lanserte i 2012 den første nasjonale FoU-strategien for nanoteknologi. Strategien ble varslet i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, sammen med strategier for bioteknologi og IKT og gir overordnede prioriteringer for nasjonal forskningsinnsats i perioden fram til og med 2021. Materialer kan påvirkes på nanonivå og få nye egenskaper. Dette betyr at økt kunnskap og anvendelse av nanoteknologi kan bidra til nye eller forbedrede produkter eller prosesser innenfor de fleste næringer og samfunnsområder. Ansvarlig nanoteknologi kan gi bidrag til norsk næringsutvikling og samfunnsnytte, og Regjeringen vektlegger at utviklingen på området skal skje innenfor etisk, rettslig og samfunnsmessig forsvarlige rammer. Det foreslås 20 mill. kroner til økt satsing på nanoteknologi i 2013.

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for alle foretak fra 2003. Dette er en rettighetsbasert støtteordning, men det kreves forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet i enkeltprosjekter fra Forskningsrådet. Forskningsrådet lanserte i 2012 et nytt elektronisk søknadsskjema for Skattefunn, som vil forenkle søknadsprosessen. Dette er i tråd med Regjeringens forenklingsmål. Skattefunn er omtalt nærmere i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter og avgifter 2013.

Kapitaltilgang og bedriftsrettede virkemidler

Private kapitalmarkeder er de viktigste finansieringskildene for næringslivet og spiller en nøkkelrolle for verdiskaping. Kapitalmarkedenes hovedoppgaver er å sørge for å kanalisere kapital inn i lønnsomme prosjekter og at usikkerheten i prosjektene fordeles til de aktørene som har best evne og kompetanse til å håndtere den.

Innovasjon Norge forvalter en rekke kapitalvirkemidler, i hovedsak utformet som tilskudd, lån og garantier. Virkemidlene skal alle bidra til å utløse prosjekter, som uten statlig støtte ikke ville blitt igangsatt, eller ville blitt igangsatt på et senere tidspunkt eller i et mindre omfang. Det er ikke et mål i seg selv å redusere prosjekters risiko, da markedet på egen hånd sorterer ut prosjekter med ugunstig forhold mellom risiko og forventet avkastning. Derimot kan det være et avvik mellom hva som er bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ofte er det også et mål at den offentlige støtten bidrar til at private investorer finner det lønnsomt å delta i prosjektene.

De foreslåtte bevilgningene til Innovasjon Norge for 2013 omfatter:

  • tilskudd på 260,3 mill. kroner til øremerket pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi

  • 233,2 mill. kroner til etablerertilskudd, utvikling av nærskipsfartsflåten, miljøtiltak i maritime næringer og tapsavsetninger til landsdekkende innovasjonslån og garantier

  • 338,5 mill. kroner til bedriftsutvikling og administrasjon

  • 141,2 mill. kroner til nettverks- og programvirksomheten

  • om lag 260 mill. kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål

  • 285 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter

  • 5,2 mill. kroner til tilskudd til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft

Garanti- og utlånsrammene som foreslås for 2013, inkluderer 500 mill. kroner til innovasjonslåneordningen, 2,5 mrd. kroner til lavrisikolåneordningen og 40 mill. kroner til landsdekkende garantiordning.

I Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA SF, gikk Regjeringen inn for en utvikling av dagens tilbud på kapital i bedrifters tidlige fase. Som en oppfølging av dette foreslås det en ny innretning av Innovasjon Norges ordning med landsdekkende etablerertilskudd. Forslaget innebærer at Innovasjon Norge skal gi et mindre beløp til flere bedrifter sammenlignet med det som har vært praksis de seneste årene. Det skal utarbeides klare og tydelige kriterier for støtte, for å redusere seleksjonskostnadene og gjøre søknadsprosessen raskere og enklere. Tiltaket skal bidra til å bedre kapitaltilgangen til gründere og bedrifter som er yngre enn tre år. Det foreslås å styrke ordningen ved at det innenfor rammen av bevilgningen under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50, blir mindre midler tilgjengelig til den landsdekkende innovasjonstilskuddsordningen.

Videre presenterte Regjeringen i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA SF, et nytt mandat for Investinor AS, og at eierskapet til selskapet overføres fra Innovasjon Norge til NHD. Videre varslet meldingen et forslag om å etablere inntil seks nye landsdekkende såkornfond, hvor staten bidrar med egenkapital og risikoavlastning. Formålet er å utløse kapital til nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter i såkorn- og oppstartsfase. Fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 mill. kroner. De skal finansieres i form av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. Totalt vil staten, ved opprettelse av seks nye fond delta med inntil 1,5 mrd. kroner, noe som vil medføre en total kapitaltilførsel på om lag 3 mrd. kroner til fond for bedrifter i tidlig fase. For å utløse privat kapital foreslår Regjeringen en risikoavlastning på 15 pst. av den statlige egenkapitalen. Innretningen av fondene ble presentert i Revidert nasjonalbudsjett 2012, og det ble bevilget midler til statlig deltakelse i de to første såkornfondene. Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i denne ordningen.

Miljøteknologi

Regjeringen la i 2011 fram en nasjonal strategi for miljøteknologi «Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi». Strategien har to hovedformål: å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og å bidra til å nå våre miljømål. Programmet for miljøteknologi er det største enkelttiltaket i den nasjonale strategien, og utgjør en satsing på 500 mill. kroner over årene 2011–13. Programmet skal fremme private investeringer i kommersialisering av miljøteknologi og stimulere til nettverksbygging og samarbeid mellom leverandører av sammensatte systemer og løsninger. Det foreslås avsatt i alt 127 mill. kroner over NHDs budsjett, herav 117 mill. kroner som tilføres den etablerte miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og 10 mill. kroner til ordningen for Sentre for forskningsdrevet innovasjon i regi av Norges forskningsråd. Disse midlene kommer i tillegg til 143,3 mill. kroner til den etablerte miljøteknologiordningen, slik at det foreslås bevilget i alt 260,3 mill. kroner over NHDs budsjett i 2013 til Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Oppfølgingen av strategien for miljøteknologi inkluderte etablering av et programråd som skal bidra til øket dialog innen virkemiddelapparatet, gi råd om bruk av midler under programmet og om videreutvikling av strategien. Regjeringen har valgt å foreslå videreføre fordelingen på virkemidler under programmet fra 2012 til 2013, bl.a. etter å ha mottatt innspill fra programrådet. Med videreføring av avsetninger til satsing innenfor havvind over Olje- og energidepartementets budsjett og til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett, gir programmet en spisset satsing på områder der norske miljøer allerede er sterke. Regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg til å bli en sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger. Derfor legger Regjeringens strategi til rette for utvikling av internasjonalt konkurransedyktige norske miljøteknologinæringer og nasjonale og internasjonale markeder for miljøteknologi.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid fører til raskere kunnskapsoppbygging og verdiskaping ved å fremme arbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid. Synergieffektene av forskningssamarbeid kan være betydelige. Internasjonalisering prioriteres i forskningspolitikken, og samarbeid over landegrenser inngår i Forskningsrådets vurderinger når det gjelder å gi støtte til prosjekter.

Norge deltar i perioden 2007–13 i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, det største finansielle programmet for FoU-aktiviteter i Europa. NHD har ansvaret for programkomiteer innenfor IKT, nanoteknologi, materialer og produksjon, romfart, programmet for små og mellomstore bedrifter, det næringsrettede nettverket EUREKA og programmet Eurostars. Norge deltar videre i et voksende antall randsoneaktiviteter, dvs. aktiviteter delvis tilknyttet rammeprogrammet. EU har varslet at rammeprogrammet vil etterfølges av Horizon 2020 som er EUs program for forskning og innovasjon i perioden 2014–20.

For å gi norsk næringsliv bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital, og større muligheter for samarbeid, deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Europakommisjonen har foreslått at CIP i 2014 etterfølges delvis av det nye programmet COSME (Programme for the Competitiveness of enterprises and SMEs). Det vil ha samme varighet som Horizon 2020.

Norge har for øvrig også et utstrakt bilateralt forskningssamarbeid med land som USA, Canada, India, Japan, Kina og Russland. Tiltak for både det bilaterale og multilaterale arbeidet, som prosjektetableringsstøtte og posisjoneringsstøtte, skal i økende grad anvendes til å stimulere til økt internasjonal aktivitet.

Norge har gjennom en rekke år bidratt med betydelige midler til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Industriutvikling i tilknytning til internasjonalt romsamarbeid er et satsingsområde for Regjeringen. Deltakelse i ESA-programmer har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og til å utvikle og styrke norske kompetansemiljøer. Videre er Norge med i EUs romprogrammer Galileo (satellittnavigasjon) og GMES (jordobservasjon), Radarsat-avtalen med Canada og EASP-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige om samdrift av Andøya Rakettskytefelt. I alt foreslås det bevilget 751,2 mill. kroner til romvirksomhet i statsbudsjettet for 2013, inklusiv 53,3 mill. kroner i driftstilskudd til Norsk Romsenter.

1.3.3 En strategi for maritime næringer

Maritim næring bidro i 2010 til 6,4 pst. av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter om lag 100 000 personer. Videre utgjør næringen en komplett næringsklynge der alle deler av verdikjeden er representert. Dette gir grobunn for unik kompetanse og et stort potensial for innovasjon, verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Den maritime næringen er i høy grad internasjonalisert. Norge kontrollerer 3,4 pst. av verdens handelsflåte og er verdens sjuende største skipsfartsnasjon målt i dødvekttonn (UNCTAD, 2011). Maritim sektor er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Bruttofrakter fra utenriks sjøfart utgjør om lag 30 pst. av Norges samlede eksport av tjenester i 2011, og norske maritime utstyrsleverandører eksporterer om lag to tredjedeler av sin samlede produksjon, herav en økende andel til det maritime offshoremarkedet i inn- og utland. Den norske offshorefartøyflåten er verdens nest største etter den amerikanske, og opererer nå i alle de største markedene. Av samtlige fartøyer som opererer på brasiliansk sokkel, utgjør den norskkontrollerte flåten nå 25 pst.

Regjeringen har utpekt maritim næring som ett av fem næringspolitiske satsingsområder. I 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lansert, med en visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon og levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Departementet har iverksatt en bred prosess med å evaluere maritim strategi. Prosessen inkluderer innspill fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, interesse- og næringsorganisasjoner og bransjeforeninger og har dessuten foretatt en evaluering av strategiens 53 tiltak. Tiltakene er i all hovedsak gjennomført eller i ferd med å bli det.

Regjeringen arbeider aktivt for at norske maritime selskaper skal ha likeverdige markedsforhold og rammebetingelser utenfor Norges grenser. Gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) vil Norge påvirke utforming av internasjonale regelverk for skipsfarten. NHD vektlegger likeverdige markedsforhold også i andre bilaterale og multilaterale relasjoner. Brasil, Russland, India og Kina anses som særlig viktige markeder, med Australia og Sørøst-Asia som interessante vekstmarkeder for maritim offshore.

Kompetanse er nødvendig for å utvikle de maritime næringers konkurransekraft og evne til nyskaping og omstilling. Tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk tilrettelegger for maritim virksomhet gjennom stabile rammer for næringen og bidrar til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk og dermed til å beholde norsk operativ kompetanse. For å begrense veksten i samlede utgifter under tilskuddsordningen ble det i 2008 innført en begrensning i refusjonsutbetaling per sysselsatt på 198 000 kroner per år. Regjeringen foreslår å videreføre denne ordningen i statsbudsjettet for 2013 og anslår bevilgningsbehovet til 1 600 mill. kroner.

Et annet viktig tiltak for å møte utfordringer knyttet til kompetanseutvikling i maritim sektor er Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stiftelsen krever inn og forvalter midler fra rederier med sjøfolk om bord på skip som omfattes av nettolønnsordningen. Midlene skal gå til opplæringsplasser og ulike kompetansehevings-, rekrutterings- og HMS-tiltak for norske sjøfolk. Antall opplæringsplasser økte fra om lag 1 000 i 2004 til i overkant av 2 800 i 2011. Også øremerkede midler til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning foreslås videreført. Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en tildeling på 18,5 mill. kroner til dette formålet for 2013 gjennom et samarbeidsprosjekt innen maritim profesjonsutdanning kalt «Markom2020». Maritim utdanning må være relevant, framtidsrettet, ha høy kvalitet og møte den maritime næringens kompetansebehov. NHD anser «Markom2020» som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MAROFF-programmet under Norges Forskningsråd er Regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til maritim forskning. For 2013 foreslår Regjeringen å avsette 130,1 mill. kroner til programmet. Under MAROFF-programmet skal områdene miljø og miljøvennlig energiutnyttelse, krevende miljøvennlige maritime operasjoner i bl.a. nordområdene og avansert transport og logistikk prioriteres. Næringens innspill til en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, «Maritim 21», vil også følges opp videre, bl.a. ved å legge til rette for demonstrasjonsprosjekter som innebærer fullskala testing av teknologi som fortsatt er på forskningsstadiet.

I Innovasjon Norge er det er en rekke ordinære tjenester og aktiviteter som bidrar til innovasjon og verdiskaping i de maritime næringer. Dette gjelder finansielle tjenester som lån, tilskudd og arbeid med regionale maritime klynger. Innovasjon Norge har også en betydelig internasjonal aktivitet og rådgivning overfor maritim sektor. De siste årene har det over statsbudsjettet blitt avsatt 20 mill. kroner til ordningen Miljøprosjekter og utvikling av nærskipsfartsflåten og programmet Maritim utvikling. Dette foreslås videreført på om lag samme nivå i 2013. Hovedprioriteringene for den maritime satsingen i Innovasjon Norge er miljø- og miljøvennlig energiutnyttelse, krevende maritime operasjoner og maritim transport – hovedsakelig i nordområdene, avansert logistikk og forretningsutvikling, maritimt omdømme og profilering.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å få på plass internasjonale miljø- og klimareguleringer. Klimautfordringene knyttet til skipsfarten vil være en vesentlig del av dette arbeidet framover Prosessene, hvor Norge deltar aktivt, foregår primært i IMO. På nasjonalt nivå er miljøvennlig vekst for de maritime næringer sentralt. Bruken av naturgass (LNG) som drivstoff på skip har økt, hovedsakelig pga. innføringen av NOX-avgift, etableringen av NOX-fondet og krav om bruk av gass ved kjøp av offentlige fergetjenester på enkeltfergesamband. Ved utgangen av 2012 var det i alt 54 norske LNG-drevne skip. Etableringen av Nordsjøen som et Sulphur Emission Control Area med utslippstak for svovel fra 2015 har også påvirket utviklingen. Regjeringen vil fortsette arbeidet for økt bruk av LNG som drivstoff for skip, både i Norge og internasjonalt.

Piratvirksomhet utgjør en konstant trussel mot sjøfolks liv og helse og kan forårsake miljøkatastrofer. Ifølge FNs organisasjon for handel og utvikling UNCTAD (2010) koster piratvirksomhet mellom 40 og 70 mrd. kroner årlig i form av bl.a. forsikringspremier, omdirigering av skip, sikkerhetsutstyr, militære marinestyrker og straffeforfølgelser. Etter at det norske regelverket for bevæpnede vakter på norske skip trådte i kraft i juli 2011, har flere europeiske flaggstater tillatt private væpnede vakter om bord på sine fartøyer. Kombinasjonen av væpnede vakter, militær tilstedeværelse og passive sikkerhetstiltak har bidratt til å redusere antallet vellykkede piratangrep fra 49 i 2010 til 28 i 2011.

1.3.4 Styrket satsing på reiselivsnæringen

Regjeringen vil føre en spesielt aktiv næringspolitikk overfor reiselivsnæringen, som er en av verdens raskest voksende næringer. Reiselivsnæringen har et stort potensial for videre verdiskaping, basert på de naturgitte fordelene Norge har. Næringen har stor betydning i distriktene.

Regjeringen la i april 2012 fram den nye nasjonale reiselivsstrategien Destinasjon Norge. Hovedmålene for strategien er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter – særlig i distrikts-Norge – og flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. I strategien er det valgt tre hovedinnsatsområder som vil være førende for reiselivsarbeidet framover. Disse er knyttet til en mer effektiv organisering av ulike aktører i og i tilknytning til reiselivsnæringen, suksesskriterier for å lykkes med nødvendig produkt- og reisemålsutvikling og metoder for salg og markedsføring av norske reiselivsprodukter. Strategien setter videre bærekraft som en premiss for utviklingen i reiselivet. Det betyr at utviklingen av Norge som et bærekraftig reisemål er en forutsetning for Regjeringens næringspolitikk overfor reiselivsnæringen.

For å nå målet om økt verdiskaping og produktivitet må både offentlige og private midler brukes på en effektiv og målrettet måte. Et viktig tiltak i den nye strategien er derfor å foreta en restrukturering av landets reisemålsselskaper. NHD har allerede startet denne prosessen, bl.a. er det ansatt en prosjektleder som skal drive prosessen framover. Det vil også bli oppnevnt et bredt sammensatt strukturutvalg som referansegruppe for arbeidet med restruktureringen. I tillegg er det igangsatt et arbeid for å bedre koordineringen av reiselivspolitikken, slik at reiselivsnæringens rammebetingelser kan ses i et mer helhetlig perspektiv.

Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og bidrar til å gjøre mange lokalsamfunn attraktive som reisemål. Næringen er imidlertid sterkt preget av sesongvariasjon, noe som merkes særlig i distriktene. Flere helårs arbeidsplasser vil bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetting og arbeidskraft i distriktene. Det er en forutsetning at både bedrifter og de tilhørende arbeidsplassene er lønnsomme. Satsingen på Utviklingssenter for reiseliv videreføres og styrkes gjennom den nye reiselivsstrategien.

Norge som reiselivsnasjon er preget av to vesentlige faktorer: Vi har en unik natur, og vi har et høyt kostnadsnivå. Disse faktorene representerer både en konkurransemessig fordel og utfordring. Det er et mål for reiselivspolitikken at norsk reiselivsnæring er i stand til å levere produkter med en høy nok kvalitet til å tiltrekke seg flere kvalitetsbevisste og betalingsvillige turister. Ved å levere høy kvalitet på produktene kan norske reiselivsaktører forsvare et prisnivå som skal til for å øke lønnsomheten i reiselivsnæringen.

Vi må klare å bruke vår unike natur og kultur til nyskaping og produktutvikling, slik at vi skaper reiselivstilbud som oppnår høy pris i et internasjonalt marked. Dette er først og fremst reiselivsnæringens ansvar. Samtidig vil Regjeringen bidra gjennom støtte til innovasjon og kunnskapsbygging, samarbeid og nettverksutveksling, utvikling av nye markedsmuligheter og effektiv profilering av Norge som reisemål.

Over departementets budsjett for 2013 foreslås det satt av 283 mill. kroner til reiselivsformål, en økning på 25 mill. kroner fra 2012. I disse midlene inngår 260 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med reiselivsnæringen (kap. 2421, post 71), 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS og 4 mill. kroner til et forskningsprosjekt under Norges forskningsråd (kap. 920, post 50). Videre inngår midler på NHDs budsjett (kap. 900, post 21 og 75) inklusiv 15 mill. kroner til incentivordning for restrukturering av reiselivsnæringen og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til rette for å bruke pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng. I tillegg omfattes SIVA SF (kap. 2426) og Investinors kapitalvirksomhet av reiselivssatsingen.

NHDs arbeid med reiseliv inkluderer også kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping bl.a. innenfor reiseliv og fiskerirelatert virksomhet i Nord-Norge, jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Formålet er å få økt kunnskap om hvordan verdiskapingen i området vil påvirkes ved en eventuell økt satsing på reiseliv, fiskeri og annen næringsvirksomhet. I 2012 er det satt i gang en rekke utredningsprosjekter som vil bli gjenstand for høring i 2013. Departementets arbeid med reiseliv er også et element i Nordområdesatsingen, jf. kap. 1.3.7.

1.3.5 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar bl.a. til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderett over nasjonens felles naturressurser. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på om lag samme nivå som i dag. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskaper. Et overordnet mål for statens forretningsmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling, og at statens investerte kapital gir høyest mulig avkastning over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene også arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar, og at dette arbeidet bidrar til selskapenes utvikling og langsiktige avkastning. NHD mottok i 2012 om lag 12,3 mrd. kroner i utbytte for regnskapsåret 2011 fra selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser.

Regjeringen redegjorde for sin eierskapspolitikk i stortingsmeldingen om det direkte statlige eierskapet, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, som Stortinget behandlet i juni 2011. I meldingen ble hovedelementene i den forrige eierskapsmeldingen fra 2006 videreført, samtidig som det ble redegjort for behovet for større grad av fleksibilitet når det gjelder eierskapet i enkeltselskaper, tydeligere forventninger på bl.a. området samfunnsansvar og behov for økt kapasitet og kompetanse i eierskapsforvaltningen.

Staten skal være en profesjonell og krevende eier som bidrar til en positiv utvikling for selskapene, bl.a. ved å utfordre selskapenes styrer. Det legges derfor bl.a. opp til en styrking av statens analytiske og strategiske oppfølging av selskapene og en styrking av arbeidet med rekruttering av styremedlemmer. I tråd med dette ble det i budsjettet for 2012 bevilget midler til å styrke NHDs eierskapsforvaltning. I budsjettet for 2013 er området styrket ytterligere med 7 mill. kroner.

Som eier håndterer departementet ulike situasjoner knyttet til bl.a. statens eierandeler i enkeltselskaper. Se programkategori 17.30 for nærmere omtale.

1.3.6 Handel og internasjonalt samarbeid

EØS-avtalen og det indre marked

Deltakelse i EUs indre marked er et hovedvirkemiddel i norsk næringspolitikk. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping og velferd. Det åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til økt konkurranseevne, vekst og sysselsetting. EØS-avtalen sikrer Norge tilgang til det indre marked og innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Dette sikrer markedstilgang for norske produkter og virksomheter i hele EØS-området. Samtidig gis norsk næringsliv tilgang til innsatsfaktorer fra alle EØS-statene.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å gjøre det indre marked lettere tilgjengelig for bedrifter og forbrukere. Europakommisjonens indre markedsmelding (Single Market Act) identifiserte 12 satsingsområder for å styrke det indre marked. Det var knyttet forslag til nye eller reviderte EU-rettsakter til hvert av de tolv satsingsområdene, og målet var at disse skulle vedtas i løpet av 2012. I 2013 vil Europakommisjonen videreføre dette arbeidet gjennom ytterligere tiltak for å fremme vekst, sysselsetting og tillit i det indre marked. Norge har spilt inn forslag om at tiltak knyttet til bedre forvaltning av det indre marked, fjerning av handelshindre, sosiale rettigheter, det digitale indre marked og forbrukerrettigheter bør prioriteres.

EFTAs frihandelsavtaler og investeringsavtaler

Det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyves fra vest til øst og sør. Fortsatt høy vekst i Asia, Latin-Amerika og Afrika vil føre til økt etterspørsel også etter norske varer og tjenester.

Norge inngår frihandelsavtaler med land i vekstmarkeder utenfor EU for å sikre oss best mulig markedsadgang i framvoksende økonomier og hos viktige handelspartnere. Det er også sentralt å sikre at konkurranseevnen for norsk næringsliv i utenlandske markeder ikke er dårligere enn for deres konkurrenter i EU og andre land.

Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Potensialet for økt eksport av tradisjonelle industrivarer som maskiner, utstyr, metaller og kunstgjødsel er viktig for valg av land, og fiskeeksporten tillegges også vekt. Prioriterte tjenestesektorer er skipsfart og relaterte tjenester, ingeniørtjenester, telekommunikasjonstjenester og energirelaterte tjenester. Potensielt vanskelige motkrav inngår også i vurderingen for valg av land. Et viktig prinsipp i handelspolitikken er parallellitet med EU, for å sikre minst like gode vilkår for norske aktører som konkurrenter i EU.

Regjeringen prioriterer de allerede igangsatte EFTA-forhandlingene med India og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan. I tillegg til ovennevnte prioriterte prosesser er Norge gjennom EFTA i forhandlinger med Bosnia-Hercegovina, Costa Rica, Honduras, Panama, Indonesia og Vietnam. Forhandlingene med Algerie, Kina og Thailand er stilt i bero.

Raskt voksende økonomier i Asia, Latin-Amerika og Afrika blir stadig viktigere for norsk utenrikshandel. Det kan bli aktuelt å vurdere å innlede forhandlinger med land i disse regionene i tiden framover.

Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. NHD har et særlig ansvar for utviklingen av et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering.

Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og det nyopprettede Eksportkreditt Norge AS. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske selskaper som ønsker å eksportere til og investere i utlandet. GIEK tilbyr statlige garantier og kredittforsikring av eksport, og Eksportkreditt Norge AS tilbyr offentlig støttede eksportlån gjennom eksportkredittordningen (tidligere 108-ordningen, forvaltet av Eksportfinans ASA). Eksportkreditt Norge AS ble opprettet i 2012 for å sikre et robust tilbud av eksportfinansiering for kjøpere av norske varer og tjenester.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport. Det vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige vilkår for norsk eksportrettet næringsliv og fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge. Regjeringen foreslår følgende garantirammer for GIEK i 2013:

  • 135 mrd. kroner for den alminnelige garantiordningen

  • 3,15 mrd. kroner for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland

  • 5 mrd. kroner for garantiordningen for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs

I programperioden for EØS-midler 2009–14 bidrar Norge med 15 mrd. kroner. Finansieringsmekanismene består av en EFTA-EØS-del og en norsk del (Norway Grants). Programmene er nå gjort mer relevante og tilgjengelige for private aktører. Det er opprettet et eget program for grønn næringsutvikling. I tillegg øremerkes 1 pst. av tildelingen til landene til et fond for anstendig næringsliv og trepartssamarbeid.

NHD har ansvaret for den økonomiske dimensjonen innenfor regionale fora som Barentsrådet, Nordisk Ministerråd og Østersjørådet. I 2012 har Norge formannskap i både Barentsrådet og Nordisk Ministerråd. Med formannskapet i Barentsrådet har NHD overtatt ansvaret i arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid. Dette er viktig for vårt nordområdearbeid. I forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012 vil Norge også lede næringssamarbeidet i Embetsmannskomiteen for næring, energi og regionalpolitikk. Nordisk samarbeidsprogram for innovasjon og næringspolitikk 2011–13 med seks fyrtårnprosjekter utgjør rammen for det norske formannskapet på næringsfeltet. Grønn vekst og velferd er den overordnede målsettingen for dette samarbeidet.

NHD ivaretar bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter i utlandet. I viktige vekstmarkeder som de framvoksende økonomiene, kan næringslivet trenge drahjelp fra myndighetene til å sikre gode konkurransevilkår. Som oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF foreslår Regjeringen å styrke Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid med 8 mill. kroner i 2013. Midlene skal brukes til tiltak for å styrke arbeidet med å gi råd og bistand til små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. Selskapet skal både styrke sin egen kompetanse når det gjelder internasjonale markedsmuligheter, og styrke samarbeidet med andre aktører, bl.a. utenrikstjenestens utestasjoner og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge skal styrke tilstedeværelsen i nye vekstmarkeder, f.eks. i Asia og Afrika, og vil i 2013 foreta en fullstendig gjennomgang av sin internasjonale tilstedeværelse. Det etableres også et strategisk råd for internasjonal tilstedeværelse med representanter fra næringsliv og samarbeidsaktører.

NHD arbeider også med å profilere Norge og synliggjøre norsk næringslivs kompetanse ved enkeltanledninger. Det består bl.a. av norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med statsbesøk og offisielle besøk til og fra utlandet. Norge deltok på verdensutstillingen Expo 2012 i Yeosu, Korea som hadde temaet «Living Ocean and Coast». Utstillingen ble brukt til å styrke forholdet til Sør-Korea gjennom profilering og omdømmebygging, og for å understøtte norsk næringslivs interesser i det sørkoreanske markedet. Sør-Korea er Norges nest største handelspartner i Asia etter Kina, og særlig viktig for norske bedrifter innen maritim sektor.

1.3.7 Nordområdene

Deltakelse i regionale fora og vårt grensenære samarbeid med naboland i nord gir økt oppmerksomhet om nordområdene. Næringssamarbeidet med Russland er i den sammenheng sentralt, herunder arbeidet i arbeidsgruppe for regionalt og grensenært samarbeid under den norsk-russiske økonomiske kommisjonen. Det bilaterale samarbeidet med Russland er for tiden svært godt, og samhandelen er i utvikling. Om lag 20 norske bedrifter er registrert i Nordvest-Russland. SIVA og Innovasjon Norges engasjement i Murmansk bidrar til å styrke de økonomiske forbindelsene i nord.

Barentssamarbeidet bidrar også til å fremme næringssamarbeid i nord. I forbindelse med det norske formannskapet i Barentsrådet 2011–13 leder NHD arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid. Arbeidsgruppen vil i formannskapsperioden ha et særlig prioritere maritim trafikk, mineraler, bioprospektering og grensenært samarbeid i regionen.

Utnyttelse av mulighetene i nordområdene er en av hovedsatsingene for Regjeringen i årene som kommer. Den overordnede målsettingen med Regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. For å gjennomføre målsettingene i nordområdepolitikken har Regjeringen formulert sine overordnede strategiske prioriteringer i Meld. St. 7 (2011–2012), Nordområdene – visjon og virkemidler (Nordområdemeldingen). Næringsvirksomheten er et sentralt virkemiddel for å realisere målene. Innenfor NHDs budsjettområde satses det spesielt på marin bioprospektering, mineralnæringen, maritim virksomhet, reiseliv og romrelatert infrastruktur.

Marin bioprospektering – definert som målrettet leting etter unike egenskaper i marine organismer – er sentralt innenfor Regjeringens nordområdesatsing. Området har betydelig verdiskapingspotensial, og Norge har gode muligheter for å hevde seg internasjonalt. Regjeringens strategi på feltet fra 2009 legger vekt på infrastruktur, forskning og utarbeidelse av regelverk som stimulerer til næringsutvikling. Ambisjonen er å utløse bredden i verdiskapningspotensialet som marin bioprospektering åpner for. Over NHDs budsjett foreslås det 25 mill. kroner til næringsrettet forskning og kommersialisering relatert til marin bioprospektering i 2013.

Regjeringen legger vekt på å få en omfattende oversikt over geologiske ressurser i de tre nordligste fylkene. Flere kartleggingsprogrammer vil gi grunnlag for å vurdere i hvilken grad mineralske forekomster kan bidra til verdiskaping, næringsutvikling og økt sysselsetting i de tre fylkene. Et fireårig program som startet opp i 2011 med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark, foreslås videreført i 2013 med en ramme på 25 mill. kroner gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU). I tillegg vil NGU bruke om lag 15 mill. kroner av sin ordinære bevilgning til å kartlegge forekomster av mineralressurser i landsdelen. Økt økonomisk vekst globalt har økt etterspørselen etter og priser på råvarer. Vurderinger av situasjonen tyder på at denne utviklingen fortsetter, og stadig flere land posisjonerer seg nå for å sikre tilgangen på strategiske råvarer. NHD har derfor startet et arbeid med en strategi for mineralnæringen. Den vil bl.a. omtale mineralenes anvendelse og betydning i samfunnet og bærekraftig og miljøvennlig utnytting av mineralressurser og mineralnæringen i Norge. Blant innsatsområdene er kartlegging av mineralressurser, ressursplanlegging, tilgang på nødvendig kompetanse og forskning og utvikling. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles våren 2013.

Til kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljøer i Lofoten og Barentshavet foreslås en videreføring av bevilgningen til MAREANO-programmet i 2013 på om lag 27,1 mill. kroner over NHDs budsjett. Samlet foreslås en ramme for MAREANO-programmet i 2013 på 90,5 mill. kroner, fordelt på budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og NHD.

Kompetanseutvikling om maritim aktivitet i Nordområdene er en del av Regjeringens maritime strategi, og blant hovedprioriteringene i Regjeringens satsing på maritim forskning og innovasjon. I 2013 foreslås det avsatt 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling om maritim aktivitet i arktiske områder. MAROFF-programmet (Maritim virksomhet og Offshore operasjoner) til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge skal bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskapning i maritime næringer.

Reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen i deler av Nord-Norge. Av bevilgningen til reiselivsformål under Innovasjon Norge, foreslås det at 15 mill. kroner øremerkes tiltak knyttet til Nord-Norge. Det foreslås å videreføre støtten til Svalbard Reiseliv AS på 2,1 mill. kroner i 2013. Det overordnede målet for tilskuddet er å bidra til økt verdiskaping i og bedre lønnsomhet for reiselivsnæringen på Svalbard. Midlene skal særlig brukes til å ivareta miljø- og sikkerhetsmessig ferdsel på Svalbard gjennom kompetanse- og nettverksbygging i reiselivsnæringen der. Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennomføres det en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge. I 2012 ble det avsatt 30 mill. kroner over NHDs budsjett til et toårig prosjekt om dette. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Kunnskapsinnhentingen ledes av NHD, i samarbeid med Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Romrelatert infrastruktur er et sentralt verktøy i forvaltningen av nordområdene. Navigasjon, kommunikasjon, miljøovervåking, sjøsikkerhet og suverenitetshevdelse er temaer hvor satellitter spiller en nøkkelrolle. Jordobservasjonssatellitter er en sentral datakilde for BarentsWatch. Gjennom bevilgningene til Norsk Romsenter er det de senere årene arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Demonstratorsatellitten AISSat-1 fra 2010 fungerer som planlagt. Data fra AISSat-1 bidrar i stor grad til det helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for havområdene i nord. AISSat-2 skal etter planen skytes opp i 2013, og det vurderes konsepter for AISSat-3.

Andøya Rakettskytefelt utgjør en vesentlig del av norsk romvirksomhet. For 2012 er det avsatt 6 mill. kroner til revitalisering av rakettskytefeltet, og også for 2013 foreslås det avsatt midler til dette formålet. Norge deltar videre i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som skal gi bedre tilgjengelighet, nøyaktighet, pålitelighet og sikkerhet i nordområdene. Vi deltar også i den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonssystemet Global Monitoring for Environment and Security (GMES) som vil få stor betydning for klima-, miljø- og havovervåking i nordområdene.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgiving, internasjonalisering og reiseliv. SIVA SF har en tilsvarende rolle via sine innovasjons- og eiendomsaktiviteter. I Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA, har Regjeringen foreslått inntil seks nye landsdekkende såkornfond, derav ett fond i Nord-Norge (jf. omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge).

1.3.8 Andre områder

Likestilling

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet, blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. Dette er bakgrunnen for å definere kvinner som egen målgruppe i næringspolitikken.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2011 gikk 35 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger til kvinnerettede prosjekter og bedrifter via ulike virkemidler. Det var 1 prosentpoeng mer enn i 2010. I perioden 2006–11 har SIVA benyttet totalt 48 mill. kroner til sin satsing «Kvinnovasjon» (Kvinner og entreprenørskap). Formålet er flere bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagene og inkubatorene, jf. omtale i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for 2013. Også andre virkemidler innenfor NHDs ansvarsområde har relevans i en likestillingssammenheng, bl.a. tilskuddet til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

NHD har videre en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskaper trådte i kraft fra 1. januar 2008, og alle statlige selskapene har innrettet seg etter disse reglene. I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi (Eierskapsmeldingen), kommuniserer staten som eier forventninger til at selskapene ivaretar mangfold og likestilling. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen kvinnelige styreledere i statseide selskaper. Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, og tiltaket for lovbestemt kjønnsrepresentasjon har ikke vært tilstrekkelig for å sikre likestilling. Regjeringen vil at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet utnyttes, inkludert hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og det forventes at styrene er aktive på dette feltet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

NHD har ansvar for beredskap for å sikre tilgang på varer og tjenester fra næringslivet i en krisesituasjon. Dette søker vi å oppnå gjennom samarbeid, hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag innen næringsberedskap og gode krisehåndteringsmekanismer. På noen områder har vi identifisert sårbarhet og forberedt særskilte tiltak, men vi har også metoder for å kunne krisehåndtere uforutsette situasjoner. Vi utvikler og vedlikeholder intern beredskap i departementet og etater for å kunne ivareta disse oppgavene.

Lov om næringsberedskap trådte i kraft 1. januar 2012 og erstattet forsyningsloven av 1956. Den nye loven vektlegger et styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgangen til varer og tjenester under kriser.

22. juli-kommisjonen har avdekket behov for endringer i planverk, regler, disponering av kompetanse og ressurser, organisasjonskultur, prioriteringer og holdninger når det gjelder beredskap og sikkerhet. NHD vil følge opp disse utfordringene innenfor sine ansvarsområder.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer i 2013:

  • sluttføre arbeid knyttet til forskrifter til ny lov om næringsberedskap, videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske funksjoner eller kritisk infrastruktur

  • identifisere sårbarhet og samfunnskritiske sektorer innenfor ansvarsområdet og iverksette tiltak for å øke robustheten, bl.a. når det gjelder informasjonssikkerhet

  • styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering, videreutvikle og øve departementets og etatenes sikkerhets- og beredskapsarbeid

  • videreføre arbeidet med sikkerhetsspørsmål for skipsfarten

2 Oversiktstabeller for budsjettet

2.1 Utgifter

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Administrasjon

900

Nærings- og handelsdepartementet

270 145

288 788

299 639

3,8

Sum kategori 17.00 270 145 288 788 299 639 3,8

Infrastruktur og rammebetingelser

901

Styret for det industrielle rettsvern

215 292

216 200

235 400

8,9

902

Justervesenet

103 789

106 900

116 400

8,9

903

Norsk akkreditering

31 852

34 200

35 500

3,8

904

Brønnøysundregistrene

564 128

478 400

573 300

19,8

905

Norges geologiske undersøkelse

245 756

240 500

258 600

7,5

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

22 234

88 700

30 400

-65,7

907

Sjøfartsdirektoratet

331 755

908

Skipsregistrene

19 268

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 494 387

1 600 000

1 600 000

0,0

910

Sjøfartsdirektoratet

332 050

358 150

7,9

913

Standardisering

28 000

28 000

28 000

0,0

914

Klagenemnda for industrielle rettigheter

4 500

Sum kategori 17.10 3 056 461 3 124 950 3 240 250 3,7

Forskning, innovasjon og internasjonalisering

920

Norges forskningsråd

1 337 563

1 360 000

1 413 900

4,0

922

Romvirksomhet

683 399

661 100

751 200

13,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

30 833

35 000

100 000

185,7

929

Norsk Designråd

36 000

36 800

38 000

3,3

934

Internasjonaliseringstiltak

7 129 862

462 000

372 000

-19,5

937

Svalbard Reiseliv AS

2 100

2 100

2 100

0,0

2421

Innovasjon Norge

46 387 328

45 075 700

44 077 400

-2,2

2426

SIVA SF

193 600

99 500

438 000

340,2

2429

Eksportkreditt Norge AS

28 610 000

Sum kategori 17.20 55 800 685 47 732 200 75 802 600 58,8

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

122 837

25 700

25 700

0,0

953

Kings Bay AS

15 000

17 500

27 500

57,1

960

Raufoss ASA

8 427

8 200

8 200

0,0

Sum kategori 17.30

146 264

51 400

61 400

19,5

Sum utgifter

59 273 555

51 197 338

79 403 889

55,1

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

01–29

Driftsutgifter

1 793 441

1 717 438

1 883 439

9,7

30–49

Investeringer

9 020

71 900

10 700

-85,1

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

1 868 263

1 643 400

1 700 400

3,5

70–89

Overføringer til andre

3 789 438

4 109 600

4 369 350

6,3

90–99

Lånetransaksjoner

51 813 393

43 655 000

71 440 000

63,6

Sum under departementet

59 273 555

51 197 338

79 403 889

55,1

Inntekter

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og handelsdepartementet

6 232

105

145

38,1

3901

Styret for det industrielle rettsvern

63 239

52 700

56 500

7,2

3902

Justervesenet

63 760

71 000

79 400

11,8

3903

Norsk akkreditering

26 005

27 500

28 400

3,3

3904

Brønnøysundregistrene

567 092

495 200

553 000

11,7

3905

Norges geologiske undersøkelse

70 095

71 500

73 800

3,2

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2 401

700

700

0,0

3907

Sjøfartsdirektoratet

192 318

3908

Skipsregistrene

16 388

3910

Sjøfartsdirektoratet

203 600

207 800

2,1

3914

Klagenemnda for industrielle rettigheter

500

3934

Internasjonaliseringstiltak

-16 224

3950

Forvaltning av statlig eierskap

2 643 491

25 000

25 000

0,0

3961

Selskaper under NHDs forvaltning

15 527

11 112

11 112

0,0

5325

Innovasjon Norge

44 576 997

42 094 200

42 470 900

0,9

5326

SIVA SF

161 877

61 600

226 600

267,9

5329

Eksportkreditt Norge AS

3 325 000

5460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

352 912

18 600

11 400

-38,7

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

136 041

140 000

145 000

3,6

Sum ordinære inntekter 48 878 151 43 272 817 47 215 257 9,1

Renter og utbytte med mer

5613

Renter fra SIVA SF

35 702

29 500

29 600

0,3

5614

Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

100

100

0,0

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

319 184

510 000

403 500

-20,9

5629

Renter fra Eksportkreditt Norge AS

1 020 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

16 518 594

13 180 453

13 622 853

3,4

Sum renter og utbytte med mer

16 873 480

13 720 053

15 076 053

9,9

Sum inntekter

65 751 631

56 992 870

62 291 310

9,3

3 Oversikt over tilsagnsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Fullmakt 2012

Forslag 2013

Anslått termin for utbetaling/ dekning

920/50

Norges forskningsråd, tilskudd

187 500

37 500

2014

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter

100 000

100 000

2014–15

Tilsagnsfullmakten knyttet til Norges forskningsråd foreslås redusert til 37,5 mill. kroner for 2013, jf. omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2012, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og Forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA videreført. Den innebærer at departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 27,11 mill. euro utover gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 49,08 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og Forslag til vedtak VI, 2.

Den tidligere årlige fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av framtidig underskudd under 108-ordningen til finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip foreslås ikke videreført i og med at 108-ordningen nå ivaretas av det nye statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS, jf. omtale under kap. 934, post 73 og under kap. 2429.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i postgruppene 50–89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning i 2013, jf. Forslag til vedtak VII.

4 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2011

Samlet garantiansvar per 31.12.2011

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2012

Forslag til nye garantitilsagn for 2013

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2013

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

3 163

97 862

40 000

40 000

178 000

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

43 524

91 798 300

1

2

135 000 0002

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

331

547 900

3

3

3 150 0003

SUS/Baltikum-ordningen

0

3 800

0

0

3 800

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

15 500

784 500

4

4

5 000 0004

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

-

-

5

5

20 000 0005

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

euro 296 920

0

0

euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 120 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 135 mrd. kroner.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 5 mrd. kroner.

5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2013. En totalramme på 178 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2013, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak VIII, 1.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460, jf. også Forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 63 land, EU og Den europeiske investeringsbanken. Hovedkontoret ligger i London. EBRDs styre består av 23 representanter fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass. EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne, markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis og Jordan. De tre sistnevnte landene ble medlemmer av EBRD i 2012.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter/bedrifter i land som er forpliktet til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken er sterkest engasjert i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig små- og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner, egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner og lokal tilstedeværelse. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet prioriteres sterkt.

Norges andel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens resterende 296,92 mill. euro er gitt som garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

(i 1 000 kr/euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2011

Samlet ansvar per 31.12.2011

Forslag til ramme for 2013

Totalramme i 2013

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

8 427

39 600

124 000

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

0

497 000

497 000

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

750 000

750 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endingsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ca. 71 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner foreslås videreført i 2013, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det ble i 2004 gitt en garanti på inntil 50 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Fullmakten er senere utvidet to ganger med henholdsvis 40 og 34 mill. kroner, til 124 mill. kroner. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 960 Raufoss ASA. For 2012 er det gitt en særskilt bevilgning på 8,2 mill. kroner til å dekke varslede pålegg fra Klif. Det foreslås en tilsvarende bevilgning for 2013. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Per 15. august 2012 var det utbetalt til sammen ca. 96,6 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det foreslås å videreføre fullmakten til å overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IV, 2.

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

Staten har gitt Kongsberg Gruppen ASA en garanti som gir dekning for bygging av ny komposittfabrikk til produksjon av leveranser til nye kampfly hvis norske myndigheter på et senere tidspunkt beslutter ikke å anskaffe slike fly, jf. St.prp. nr. 27 og Innst. S. nr. 142 (2007–2008) og omtale i Prop. 1 S (2011–2012). Statens garantiansvar bortfaller på det tidspunktet Stortinget gir Regjeringen fullmakt til oppstart av kontraktsforhandlinger med leverandøren av kampfly. Garantien har en ramme på maksimalt 737 mill. kroner. Garantien forutsetter at Kongsberg Gruppen ASA forplikter seg til å kjøpe fabrikken tilbake for minst 240 mill. kroner. Staten vil stå fritt til å avhende fabrikken til en høyere pris. Netto garantibeløp blir dermed maksimalt 497 mill. kroner.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA 13. mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling 3. april 2008. Garantiavtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., ga Stortinget Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Inkludert staten deltar aksjonærer som til sammen representerer 99,5 pst. av aksjene i porteføljegarantien.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år fra og med 2011 å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Nærings- og handelsdepartementet utbetalte i mars 2011 106,4 mill. kroner til Eksportfinans ASA i samsvar med de avtalemessige forpliktelsene, mens Eksportfinans har innbetalt 16,2 mill. til departementet i 2012. I statsbudsjettet for 2013 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner. For nærmere omtale vises det til eget avsnitt om Eksportfinans ASA i programkategori 17.30 Statlig eierskap og Forslag til vedtak V, 1.

5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2013 må helt eller delvis kunne foretas i 2014 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2012

Forslag 2013

Begrunnelse for stikkordet

900

21

Spesielle driftsutgifter

42 981

44 845

b

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

3 145

258 500

a+b

922

72

Nasjonale følgemidler

0

35 400

b

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

0

13 500

a+b

934

21

Spesielle driftsutgifter

7 132

13 000

b

2421

71

Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer

116 871

401 200

b

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

411 565

285 000

b

2421

73

Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

20 000

5 200

b

2421

76

Miljøteknologi

0

260 300

b

Til toppen
Til dokumentets forside