Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor sikkerhets- og miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer.

Petroleumsvirksomheten er viktig for å opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting i Norge. Virksomheten har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2011 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på om lag 372 mrd. kroner og sektoren bidro med 23 pst. av den totale verdiskapingen i Norge. Staten hadde gjennom SDØE en gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon på om lag 1,02 mill. fat oljeekvivalenter per dag eller om lag 27 pst. av samlet produksjon på norsk sokkel i 2011.

Prisene på olje og gass er av stor betydning for statens inntekter. Oljemarkedet har i 2012 vært preget av flere motstridende utviklingstrekk. Etterspørselsveksten har vært mindre enn normalt, som følge av svakere økonomisk vekst, særlig i OECD-landene. Produksjonen av ukonvensjonell olje øker raskere enn forventet, og da spesielt skiferoljeproduksjonen i USA. Oljeproduksjonen i Libya har kommet tilbake til markedet raskere enn mange forventet. Samtidig har det vært produksjonsproblemer i flere land, oljeeksporten fra Sør-Sudan har stoppet opp, og sanksjonene mot Iran har ført til en betydelig reduksjon i oljeeksporten. Bortfallet av iransk olje har blitt kompensert ved at Saudi-Arabia har økt sin produksjon tilsvarende. Usikkerheten rundt tilbuds- og etterspørselsutviklingen har gitt store svingninger i oljeprisen i 2012. I løpet av første kvartal steg prisen på olje fra Nordsjøen (Brent blend) til over 125 dollar per fat. I andre kvartal falt den ned til 90 dollar, mens i løpet av sommeren har oljeprisen ligget på rundt 110 dollar per fat.

Spotmarkedet for gass har i 2012 vært preget av relativt flate priser, men med en svakt stigende trend. Sprengkulde i store deler av Europa førte til en kortvarig, sterk prisstigning på gass i februar. Spotprisen på gass kom i enkelte dager opp mot priser på 3,5 kr/Sm³. Dette kunne til stor grad forklares med at den største gassprodusenten til Europa, Russland, hadde et høyt innenlandsk forbruk i samme periode. Det kom derfor ikke like mye gass til det europeiske markedet som normalt. Til tross for perioder med betydelig variasjon i de daglige noteringene, har glidende gjennomsnittspriser fluktuert innen et relativt smalt bånd på 1,80-2,1 kr/Sm³. Spesielt har tradisjonelle sesongsvingninger i prisene vært langt mer moderate enn det man normalt ser. Ettervirkninger av hendelsene i Fukushima, samt den økonomiske situasjonen i Europa, er faktorer som har bidratt til dette prisbildet. Kontraktsprisene har på sin side ligget på et betraktelig høyere nivå gjennom hele perioden som følge av høye oljepriser.

I juni 2011 la regjeringen fram Meld. St. 28 (2010-2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. I Innst. 143 S (2011-2012) sluttet Stortinget seg til regjeringens ambisjon om å legge opp til en parallell satsing på tre områder; økt utvinning fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn, fortsatt aktiv leting i åpnede områder og gjennomføring av åpningsprosessene for Jan Mayen og de nye områdene av Barentshavet sør. Gjennom en bevisst satsing i hele denne kjeden vil en kunne opprettholde aktivitetsnivået i næringen på et jevnt nivå, noe som er nødvendig for å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene. Regjeringen legger et generasjonsperspektiv til grunn for petroleumspolitikken.

Om lag 44 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13,1 mrd. Sm³ oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser anslås å utgjøre om lag en femtedel av ressursbasen. Det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene. Norsk oljeproduksjon har blitt gradvis redusert siden 2001 da produksjonen var 3,4 mill. fat per dag (inkludert NGL og kondensat). I 2011 ble om lag 2 mill. fat olje per dag produsert. Gassproduksjonen utgjorde 100,4 mrd. Sm³ i 2011 mot 53,9 mrd. Sm³ i 2001.

Det er fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen. I 2011 ble det investert for om lag 144 mrd. kroner på kontinentalsokkelen, tilsvarende rundt 26 pst. av de samlede realinvesteringene i landet. Investeringsnivået er høyt og forventes å være høyt i årene framover. Store investeringer går årlig til å videreutvikle eksisterende felt og bygge ut satellitter til disse. I løpet av det siste året har flere utbygginger blitt godkjent, herunder Atla, Brynhild, Åsgard undervannskompresjon, Skuld, Jette, Martin Linge og Edvard Grieg. Disse prosjektene utgjør investeringer for over 80 mrd. kroner i løpet av de neste årene.

Deler av norsk kontinentalsokkel er i dag kjennetegnet av kjent geologi, godt utbygd infrastruktur, felt med avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Det er i disse områdene fremdeles et betydelig potensial for å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og bygge ut ressurser i nærheten av den etablerte infrastrukturen. Utviklingen i oljeproduksjonen de nærmeste årene vil være nært knyttet til hvor godt dette arbeidet lykkes.

Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Brenning av gass i fakkel og kaldventilering, utover det som er nødvendig for å sikre normal drift, er etter petroleumsloven ikke tillatt uten godkjenning fra myndighetene. Petroleumssektoren har siden 1991 betalt CO₂-avgift og har vært omfattet av kvotesystemet siden 2008. Det arbeides aktivt med å nå målet om null miljøskadelige utslipp til sjø, og målet ble ansett som nådd for tilsatte miljøfarlige kjemikalier allerede i 2005. Det vises for øvrig til omtale under pkt. 1.6 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken.

For å sikre et mangfold av aktører og et tilfredsstillende nivå på leteaktiviteten, er det viktig å føre en aktiv konsesjonspolitikk. I forbindelse med TFO 2011 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble det tildelt 60 utvinningstillatelser til i alt 42 selskaper. TFO-tildelingene er et veletablert, sentralt element i norsk konsesjonspolitikk. 21. konsesjonsrunde ble utlyst i juni 2010, og i april 2011 ble det tildelt 24 tillatelser til 29 selskaper. Tolv av disse ble tildelt i Barentshavet og tolv i Norskehavet. TFO 2012 ble utlyst i mars 2012. I forkant av utlysningen var det for første gang en offentlig høring på utvidelsen av TFO-området. 22. konsesjonsrunde ble utlyst i juni 2012, og det planlegges tildeling før sommeren 2013. 72 av totalt 86 utlyste blokker er i Barentshavet. De resterende blokkene er i Norskehavet.

Det ble påbegynt 52 letebrønner i løpet av 2011. Leteaktiviteten forventes å være på tilsvarende nivå de kommende år. Leteaktiviteten er på et nivå som gjør det mulig å sikre kontinuitet og jevnhet i aktivitetsnivået framover.

I 2011 har det blitt gjort flere interessante funn på norsk sokkel. Våren 2011 gjorde Statoil et betydelig oljefunn på Skrugard-prospektet i Barentshavet. Dette funnet representerer et gjennombrudd i dette uutforskede området av norsk sokkel. I samme utvinningstillatelse ble Havis-funnet påvist i 2012, noe som øker ressursgrunnlaget betydelig. I 2011 ble også Nordvarg-funnet påvist 250 kilometer nord for Melkøya. Johan Sverdrup-funnet i Nordsjøen viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn i modne deler av norsk sokkel. Det er betydelig interesse og optimisme knyttet til petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Stadig flere selskaper ønsker å delta aktivt i dette området, som kan bli en betydelig petroleumsprovins i tiden framover. Dette kan få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling.

En aktiv tildelingspolitikk i Barentshavet for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere leteareal, er blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing. 22. konsesjonsrunde er en oppfølging av denne politikken.

Departementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Departementet vil legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingen i en sammenstillingsrapport.

Departementet gjennomfører en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (sør for 74°30’ N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet. Som en del av åpningsprosessen gjennomfører Oljedirektoratet geologiske undersøkelser og har blant annet samlet inn seismikk i åpningsområdet i 2011 og 2012.

Departementet gjennomfører også en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i norske havområder ved Jan Mayen. Som en del av åpningsprosessen gjennomfører Oljedirektoratet geologiske undersøkelser og har blant annet samlet inn seismikk og hentet inn bergartsprøver ved Jan Mayen i 2011 og 2012.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. I 2012 gjennomfører Oljedirektoratet geologisk kartlegging vest for avgrensningslinjen i Barentshavet nord. Dette arbeidet vil fortsette i 2013.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger. Enigheten med Russland om en maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet vil kunne styrke samarbeidet innen petroleumssektoren.

1.2 Innenlands energiforsyning

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning i Norge. Dette er bakgrunnen for at det gjennom hele regjeringsperioden har vært en bred satsing på fornybar energi, energieffektivisering, omlegging fra bruk av fossil energi, samt fortsatt styrking av overføringsforbindelsene. Denne politikken har gitt gode resultater.

Enova har vært hovedvirkemidlet i den viktige satsingen på omlegging av energibruken. Frem til innføringen av elsertifikatene har Enova også hatt ansvaret for å stimulere utbygging av fornybar elproduksjon, først og fremst vindkraft. Satsingen gjennom Enova er svært omfattende. Tilførselen av årlige midler til Energifondet har steget fra i underkant av 750 mill. kroner i 2005 til i underkant av 2 000 mill. kroner i 2011.

I perioden fra 2006 til 2011 har inntektene til Energifondet samlet vært på om lag 9,5 mrd. kroner. Midlene har gått til vindkraft, energieffektivisering i bygg og industri, utbygging av fjernvarmesystemer i de store byene og andre miljøvennlige varmeløsninger. Mange aktører i varmemarkedet, industrien, byggenæringen og husholdninger har gjennomført prosjekter ved hjelp av Enova. Langsiktigheten i finansieringen av virksomheten har vært viktig for å utløse gode prosjekter. I perioden fra 2006 til 2011 ble det gitt støtte til prosjekter med et samlet forventet energiresultat på 11,3 TWh. Varme, industri og bolig, bygg og anlegg er de områdene som har høyest energiresultater.

Flere andre virkemidler er med på å bygge opp under arbeidet med energiomlegging. Byggforskriftene, som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, er strammet inn både når det gjelder krav til energieffektivitet og oppvarmingsløsninger. Det er innført en ordning med obligatorisk energimerking av bygg som skal bidra at bygningenes energitilstand blir en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie. Det er innført energistandarder og energimerking av energirelaterte produkter.

Fra 1. januar 2012 er hovedelementet i regjeringens satsing på fornybare energikilder det felles norsk-svensk el-sertifikatmarkedet. Med etableringen av dette markedet er fornybarsatsingen ytterligere styrket.

Gjennom innlemmelsen av EUs fornybardirektiv har Norge forpliktet seg til et mål på 67,5 pst. fornybar energi i 2020. Dette er klart høyere enn målene i alle EU-landene. Norge er på god vei mot å nå fornybarmålet.

Regjeringen legger stor vekt på et velfungerende strømnett. Det er viktig at overføringsnettet for elektrisk kraft har tilstrekkelig kapasitet i hele landet og at investeringene kommer på plass i tide. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelsene både innenlands og til utlandet. Blant annet har Statnetts investeringer i tiltak i nettet økt betydelig i de senere årene. I 2011 var Statnetts investeringer 2,4 mrd. kroner. Viktige linjeutbygginger er satt i drift de siste årene. Det er også gjennomført store investeringer i en rekke transformatorstasjoner.

I perioden fra 2006 til 2011 er det gitt konsesjon til vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 8,5 TWh. Dette er en betydelig økning sammenliknet med de foregående årene. Det er videre gitt konsesjon til fjernvarmeanlegg med en årlig produksjon tilsvarende om lag 4 TWh. Blant de overføringsforbindelser som har fått endelig konsesjon er Ørskog-Sogndal. Denne kraftlinjen vil forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig. Videre er det gitt konsesjon til en ny undersjøisk kabelforbindelse mellom Norge og Danmark (SK4). Denne forbindelsen vil øke utvekslingskapasiteten med 700 MW og gi viktige bidrag til verdiskaping og forsyningssikkerhet. Andre viktige ledningsprosjekter som har fått konsesjon er Sima-Samnanger og Mongstad-Kollsnes. Sammen med den planlagte ledningen mellom Mongstad og Modalen vil disse ledningene styrke kraftsituasjonen i Hordaland nord for Hardangerfjorden (BKK-området) vesentlig.

Økningen i konsesjonsbehandlede saker må ses i sammenheng med at regjeringen har lagt stor vekt på å styrke og effektivisere konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av elektrisitet. Saksbehandlingskapasiteten i NVE er doblet siden 2005, og beslutningsgrunnlaget er blitt systematisert bedre enn tidligere. Det er fastsatt retningslinjer for behandlingen av vindkraft, små vannkraftverk og veiledningsmaterialet til tiltakshavere er forbedret. I konsesjonsbehandlingen er koordinert behandling av ny produksjon og nett innenfor regioner sterkere vektlagt enn tidligere. I Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, er det videre foreslått endringer i planlegging og konsesjonsbehandling av store kraftledninger for å øke effektiviteten, styrke tidlig involvering av de berørte partene og tydeliggjøre de politiske valgene.

Satsingen på en mer robust kraft- og energiforsyning støttes av en bred innsats på forskning og utvikling. Regjeringen har økt satsingen på FoU de seneste årene og har mer enn tredoblet midlene til energiforskning fra 2006 og fram til i dag.

Regjeringens politikk har lagt grunnlaget for at tilgangen på elektrisitet basert på fornybar energi har økt betydelig. I perioden fra 2006 til 2011 er det satt i drift nye vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 5,3 TWh. Også utbyggingen av fjernvarme har økt. Mengden levert fjernvarme var 2,0 TWh høyere i 2010 enn i 2005.

Regjeringens satsing, blant annet på energieffektivisering og omlegging av energibruken, har bidratt til at det norske stasjonære energiforbruket og det norske elektrisitetsforbruket gjennomgående har holdt seg på et relativt stabilt nivå de senere årene. For eksempel var brutto elektrisitetsforbruk i 2011 litt lavere enn i 2005. Andre forhold som har medvirket til utflatingen av energiforbruket er høyere energipriser enn på 1990-tallet og at det internasjonale økonomiske tilbakeslaget har gitt et lavere forbruk av elektrisitet i kraftintensiv industri.

Samlet har regjeringens politikk bidratt til å gjøre kraftsystemet mindre sårbart overfor svingningene i kraftproduksjonen. I perioder med lavt tilsig kan kraftsituasjonen fortsatt likevel bli krevende, jf. situasjonen vintrene 2009-2010 og 2010-2011.

Bedringen i kraftsituasjonen har ført til at Norge i år med høyt tilsig ofte vil ha betydelig nettoeksport av elektrisitet. Men det vil fortsatt kunne være en viss nettoimport i år med lavt tilsig.

Også regionalt har kraftforsyningen blitt mindre sårbar. Men det er fortsatt nødvendig å ha betydelig oppmerksomhet rettet mot kraftsituasjonen i enkelte regioner.

Regjeringens budsjettforslag for 2013 følger opp den politikken som er fulgt i de senere årene med en høy innsats knyttet til innenlands energiforsyning.

Det foreslås blant annet bevilget 468 mill. kroner i driftsutgifter til Norges vassdrags- og energidirektorat, en økning på om lag 27 mill. kroner. Økningen skal blant annet sette direktoratet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til energiområdet, blant annet arbeidet med nettanalyser, EUs tredje energimarkedspakke og nye regulatoroppgaver. I tillegg vil konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi fortsatt prioriteres høyt.

I 2013 innebærer de økte forpliktelsene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet en betydelig styrking av fornybarsatsingen. I de ni årene fra 2012 til 2020 skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh økt elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Forutsigbare prosesser for godkjennelse av anlegg vil være viktig ved en slik omfattende satsing over relativt få år.

Etableringen av elsertifikatmarkedet innebærer at norske forbrukere må dekke opp 4,9 pst. av sitt elektrisitetsforbruk med elsertifikater i 2013. Plikten er stort sett avgrenset til den delen av markedet som allerede er ilagt elavgift. Til sammen forventes det at det på norsk side vil bli kjøpt elsertifikater som representer en elproduksjon på 3,6 TWh i 2013.

Den sterke satsingen på tiltak i regi av Enova fortsetter også i 2013. Enova skal blant annet forvalte en nasjonal satsing på klimateknologi, jf. Meld St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. Det nye Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging er opprettet med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Fondskapitalen vil bli tilført 10 mrd. kroner i 2013 og avkastningen fra disse midlene vil bli tilført den nye satsingen på energi- og klimateknologi i industrien. Stortinget har videre ved behandlingen av klimameldingen vedtatt at fondet vil bli styrket ytterligere med til sammen 15 mrd. kroner i perioden 2014 til 2016. Midler som er blitt frigjort ved avviklingen av Enovas vindkraftsatsing skal bidra til å styrke arbeidet med energieffektivisering, miljøvennlige oppvarmingsløsninger og energi- og klimateknologi. Det er avtalt et resultatmål på 6 ¼ TWh/år ved utgangen av 2015. Energiomlegging bidrar til en mer diversifisert energiforsyning og bedre forsyningssikkerhet. Satsingen ivaretar også viktige miljøhensyn ved at det er begrenset hvilke energikilder som kan tas i bruk.

Departementet har en overordnet styring av Enova og følger prinsippene for mål- og resultatstyring. Det ble inngått en ny fireårsavtale for perioden 2012 til utgangen av 2015. Enova har dermed et langsiktig mandat for sitt videre arbeid.

Departementet vil videre bruke ressurser på gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Pakken medfører blant annet at reguleringsmyndigheten for elektrisitet og gass skal sikres uavhengighet ved utførelse av nærmere fastsatte oppgaver og innenfor et gitt ansvarsområde. Departementet må også etablere en ny klagenemnd på energireguleringsområdet.

Planene om utbygging og reinvesteringer i strømnettet vil kreve oppfølging fra departementet. Departementet vil i 2013 bruke betydelige ressurser på klage- og konsesjonsbehandling av flere kraftledningsanlegg. Departementet forventer å behandle søknad om utenlandskonsesjon for forbindelsene til Tyskland og Storbritannia i 2013. Departementet har videre blant annet til klagebehandling konsesjonene til kraftledningen Ofoten – Balsfjord – Hammerfest og konsesjonene til samordnet behandling av kraftledninger og vindkraftverk på Fosen.

1.3 Vannressurser, flom og skred

Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik og Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven.

Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning. Samling av eksisterende og framskaffelse av ny miljøkunnskap er viktig.

Tilpasning til EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) innebærer at det er innført regionale forvaltningsplaner som verktøy i norsk vannforvaltning. Målet er å opprettholde eller bedre miljøtilstanden. Mulighetene som finnes i direktivet for tilpassede miljømål og ny vassdragsutbygging skal benyttes for å ivareta forsyningssikkerheten og sikre framtidig produksjon av fornybar kraft.

Regjeringen vil tilrettelegge for miljøforbedring i regulerte vassdrag og ivareta miljøhensyn ved ny utbygging. Bedre prioritering av saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragskonsesjoner skal legge grunnlaget for raskere framdrift i arbeidet med slike saker.

Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. NVE ivaretar statlige forvaltningsoppgaver knyttet til flom og skred. Regjeringen la i 2012 fram Meld. St. 15 (2011-2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred. Meldingen gir rammene for politikken på dette området framover. Målet er å bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Dette skal skje gjennom et bredt spekter av tiltak innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.

1.4 Teknologiutvikling

Fortsatt satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innen fornybar energi og petroleum. Videre har Norge sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som er tuftet på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Det er et mål at forskningsmiljøene og industrien skal videreutvikle sin kompetanse og være internasjonalt konkurransedyktig.

Hovedmålet for departementets satsing på forskning og utvikling (FoU) er utledet fra sentrale energi- og petroleumspolitiske mål. Støtte til petroleums- og energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Offentlige FoU-bevilgninger bidrar til å finansiere forsknings- og utviklingsaktiviteter som ellers ikke ville vært igangsatt av næringen selv.

Departementet kanaliserer størsteparten av midlene til FoU til ulike programmer i Norges forskningsråd. Departementet fikk i 2012 utført en evaluering av bruken av departementets forskningsbevilgninger til Norges forskningsråd og Gassnova. Dette vil være viktig bakgrunnskunnskap i vurderingen av den videre forskningsinnsatsen innenfor energi og petroleum. Evalueringen så blant annet på i hvilken grad organiseringen og forvaltningen av de samlede FoU-midlene fra departementet i perioden 2001-2010 har vært hensiktsmessig og i tråd med føringene fra departementet. Rapporten konkluderer med at bevilgningene til FoU har bidratt positivt til å nå hovedmålet om økt, langsiktig verdiskaping og en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Evalueringen er nærmere omtalt i pkt. 10 i del III Andre saker.

1.4.1 Petroleum

Forskning og utvikling er et viktig virkemiddel for å fremme verdiskapingen på norsk sokkel og videreutvikle konkurransekraften i industrien. Som ressurseier har myndighetene en spesiell interesse for at denne verdiskapingen realiseres. Den fremtidige virksomheten på norsk sokkel vil være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tidligere.

FoU skal bidra til mer effektiv leting etter petroleum og økt utvinning fra eksisterende felt. Samtidig skal FoU bidra til å utvikle mer miljøvennlig og sikker teknologi, blant annet gjennom mer energieffektive løsninger som gir reduserte utslipp. I lys av at petroleumsvirksomheten beveger seg lenger nord, vil departementet legge vekt på at FoU-innsatsen innrettes slik at teknologiske utfordringer i nordområdene ivaretas. Departementet vil blant annet i løpet av 2013 opprette et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomheten i nordområdene og Arktis. Arbeidet gjøres i samarbeid med Norges forskningsråd.

Gjennom forskning og utvikling av ny teknologi vil næringen styrke sin kompetanse, noe som bidrar til å bedre norsk leverandørindustris konkurranseevne. Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren (OG21) utgjør sentrale innspill til forskningsprogrammene PETROMAKS og DEMO 2000 som forvaltes av Norges forskningsråd. PETROMAKS dekker både grunnforskning, anvendt forskning og teknologisk utvikling. DEMO 2000 konsentrerer sin innsats mot utprøving og demonstrasjon av ny teknologi. I tillegg bevilges det midler til samfunnsvitenskaplig petroleumsforskning gjennom PETROSAM-programmet.

1.4.2 Fornybar energi, effektiv energibruk og CO₂-håndtering

Forskning og utvikling innenfor energisektoren skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Den nasjonale FoU-strategien for energisektoren (Energi21) utgjør sentrale innspill til programmene RENERGI og CLIMIT. RENERGI forvaltes av Norges forskningsråd og gir støtte til forskning og utvikling av ny teknologi for fornybar energi og effektiv energibruk. Programmet benytter også midler til samfunnsvitenskaplig energiforskning. CLIMIT forvaltes av Gassnova og Norges forskningsråd i samarbeid og finansierer FoU og demonstrasjon av miljøvennlige teknologier for CO₂-håndtering knyttet til kraftproduksjon og industriutslipp. Gjennom opprettelsen av åtte tematiske forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 og tre FMEer innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning i 2011, er det lagt et godt grunnlag for kunnskapsoppbygging og forskningssamarbeid innenfor produksjon og bruk av energi og CO₂-håndtering.

Forskningsinnsatsen innen miljøvennlig energiproduksjon og effektiv energibruk er styrket de senere årene. Dette har bidratt til økt interesse for å demonstrere og teste ut ny teknologi. Gjennom RENERGI gis det støtte til å teste ut slik teknologi i mindre skala. En vellykket teknologisatsing krever også at det bygges demonstrasjonsanlegg i full størrelse under naturlige driftsforhold. Dette er ofte kostbare anlegg. Enova SF bistår utbyggere med rådgivning og gir tilskudd til utvikling av ny energi- og klimateknologi og støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon.

1.5 Næringsutvikling

Regjeringen ønsker å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i energinæringene.

1.5.1 Olje- og gassnæringen

Den petroleumsrettede leverandørindustrien viser betydelig vekst. Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges største næring målt i omsetning etter produksjonen av olje og gass. Omsetningen i denne industrien har tredoblet seg siden 2000 og utgjorde om lag 350 mrd. kroner i 2011 i følge en studie som Rystad Energy har utført for departementet.

Norge satte tidlig en politisk målsetting om å bygge en sterk norskbasert olje- og gassnæring. Til å betjene oljeselskapene på kontinentalsokkelen ønsket man å utvikle en leverandørindustri. I over 40 år har industrien bygget sin konkurransekraft gjennom å løse stadig mer krevende oppgaver på sokkelen. Teknologiutvikling har vært nødvendig for å gjøre utvinning av petroleumsressurser lønnsomme eller i det hele tatt teknologisk mulig. Teknologiske gjennombrudd har skjedd i et samspill mellom oljeselskap, forskningsinstitusjoner og leverandørindustri. Det norske markedet og de teknologiske utfordringer som norsk sokkel har gitt, har vært vesentlig for utviklingen av denne industrien.

I dag består leverandørindustrien av internasjonalt konkurransedyktige selskaper som leverer teknologisk avanserte produkter og tjenester til norsk sokkel og internasjonale markeder. Norske selskaper er blitt verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy.

Industrien er lokalisert med kompetansearbeidsplasser i alle landets fylker. Regjeringen er opptatt av at det skapes regionale ringvirkninger av aktiviteten på sokkelen. Departementet vil fortsatt arbeide for at norsk petroleumsrettet leverandørindustri gis anledning til å konkurrere om oppdrag på norsk kontinentalsokkel.

Oljeselskapene og Norsk Industri har fremforhandlet standardkontrakter som skal brukes på norsk sokkel. Anvendelsen av disse kontraktene er viktig for å skape forutsigbarhet og effektivisering av anbudsprosesser. Oljeindustriens Landsforening og Norsk Industri har blitt enige om å vedlikeholde eksisterende og eventuelt utarbeide nye standardkontrakter. Departementet vil følge industriens bruk av standardkontrakter på norsk kontinentalsokkel.

Det forventes et høyt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel de nærmeste årene. Det forventes også et høyt aktivitetsnivå i andre petroleumsprovinser. Det kan bli en utfordring å ha den nødvendige kapasitet i industrien til å kunne levere de produkter og tjenester som etterspørres de nærmeste årene og samtidig kunne holde kostnadene på et akseptabelt nivå.

Internasjonalisering av den petroleumsrettede leverandørindustrien bidrar til økt lokal verdiskaping og sysselsetting. Fra 2000 til 2011 har norsk leverandørindustri mangedoblet sin internasjonale omsetning. Industriens internasjonale omsetning er anslått til om lag 150 mrd. kroner i 2011 i følge Rystad Energi. Den største omsetningen til denne industrien var i 2011 i Sør-Korea, Brasil og Storbritannia.

Departementet vil støtte opp om den petroleumsrettede leverandørindustris internasjonalisering. Dette vil skje i et samarbeid med industrien og INTSOK som er opprettet for å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet.

1.5.2 Energinæringen

Norge har mer enn 100 års erfaring med produksjon av fornybar energi (vannkraft) og bransjen har derfor en betydelig kompetanse. Det er flere selskaper som leverer varer og tjenester til ulike segmenter i energibransjen. Departementet er opptatt av å bidra til at kompetansen innen denne næringen styrkes.

Myndigheter og energinæringen har opprettet INTPOW (Norwegian Energy Renewable Partners) som skal arbeide for økt internasjonalisering av den norskbaserte energinæringen. INTPOW startet i 2009 som et prøveprosjekt på tre år. For å danne grunnlag for en evaluering ble det høsten 2011 gjennomført en tilfredshetsundersøkelse blant medlemmer, ikke-medlemmer og utvalgte personer innen det generelle virkemiddelapparatet. Undersøkelsen gir i overveiende grad en positiv vurdering av INTPOWs virksomhet. Styret i INTPOW anbefaler videre drift av foreningen. Departementet vil fortsatt støtte INTPOWs virksomhet.

1.6 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljø- og klimavennlig energinasjon og være ledende når det gjelder utvikling og bruk av miljø- og klimavennlige teknologiløsninger. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Norge arbeider for renest mulig produksjon og bruk av energi, både fra fornybare og fossile energikilder. Satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Regjeringen har som mål å tilrettelegge for en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn.

Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten – fra konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Myndighetene samarbeider tett med industrien om målsettingen om null miljøskadelige utslipp til sjø (nullutslippsmålet). Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense CO₂-utslippene fra norsk sokkel og legger til grunn at tiltakene som ble presentert i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, vil bidra til økt bruk av kraft fra land ved nye større utbygginger på norsk sokkel.

Satsingen gjennom Enova og Energifondet er sentrale elementer i regjeringens miljø- og klimapolitikk på energiområdet. Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått et utvidet mandat, jf. Innst. 390 S (2011-2012). Blant annet skal Enova forvalte den nye satsingen på klimateknologi. Klimateknologisatsingen skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og bidra til varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette.

Det er viktig å legge til rette for koordinering av forbruksutvikling, ny produksjon og nettutvikling. Regjeringen la våren 2012 frem Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet. Strategien fra Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn ved planlegging av forsterkninger i kraftnettet ble videreført i meldingen. I konsesjonsbehandlingen av nye energianlegg avveies fordeler og ulemper ved prosjektet og tiltak for å redusere eventuell negativ påvirkning på natur og andre samfunnsinteresser vurderes og pålegges. Hensynet til miljø, estetikk og lokalsamfunn er sentralt ved alle nettutbygginger. Det fremgår av Meld. St. 14 (2011-2012) at sentralnettet fortsatt som hovedregel skal bygges i luftledning. I meldingen gis det en nærmere beskrivelse av hvilke prinsipper som gjelder for bruk av jord- og sjøkabel på de ulike nettnivåene. Kriteriene for når unntak er aktuelt er også tydeliggjort.

Kampen mot klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er viktige årsaker til regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Meld. St. 9 (2009-2010) Fullskala CO₂-håndtering beskriver regjeringens CO₂-håndteringspolitikk. Hovedmålsettingen er å bidra til å utvikle fremtidsrettede, effektive teknologier for CO₂-håndtering, og tilrettelegge for at den erfaring og teknologi som blir utviklet gjennom de norske prosjektene kan resultere i betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp også utenfor Norge.

På Mongstad vil fangst, transport og lagring av CO₂ bli utført i to steg. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) representerer første steg. Senteret kom i drift i mai 2012. Formålet er å generere kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere kostnadene og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse. I neste steg planlegges det et fullskala anlegg for fangst, transport og lagring av CO₂ fra kraftvarmeverket.

I Meld. St. 9 (2010-2011) ble det varslet at Gassnova skulle utføre en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad. Dette arbeidet er igangsatt. Oljedirektoratet har gjennomført en omfattende kartlegging av potensialet for CO₂-lagring i den norske delen av Nordsjøen. Oljedirektoratet la fram et CO₂-lagringsatlas for Nordsjøen i 2011 og viderefører dette arbeidet gjennom å kartlegge lagringsmuligheter i Norskehavet.

Departementet arbeider aktivt med gjennomføringen av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Målsettingen er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som et viktig klimatiltak, skape bred forståelse for reduksjonspotensialet som følger av teknologien og bidra til at teknologien blir tatt i bruk utenfor Norge.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2013 helt eller delvis kan foretas i 2014 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60, post 72 og kap. 1833, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 561, 11. juni 2012:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.»

Vedtak nr. 562, 11. juni 2012:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO₂ i Norge, der fanget CO₂ kan brukes til kommersielle formål.»