Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S UD (2012-2013)

FOR BUDSJETTÅRET 2013 — Utgiftskapitler: 100–172 Inntektskapitler: 3100

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

9 Budsjettforslaget

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

Utgifter under programkategori 02.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

100

Utenriksdepartementet

1 838 311

1 797 790

2 016 081

12,1

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

42 692

45 805

47 503

3,7

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

7 808

8 779

8 981

2,3

Sum kategori 02.00

1 888 811

1 852 374

2 072 565

11,9

Mål

  • Effektiv ivaretakelse av norske interesser i det internasjonale samfunn gjennom bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap i multilaterale organisasjoner; bl.a. gjennom styrket koordinering og samhandling mellom hjemme- og uteapparatet.

  • Effektiv forvaltning med styrket risikostyring og nulltoleranse for økonomiske misligheter.

  • Effektiv bistand til norske borgere, næringsliv og andre samfunnsaktører i deres kontakt med og i forhold til utenlandske myndigheter, institusjoner og personer.

  • Bidra til en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid.

  • Videreutvikle det administrative og faglige samarbeidet mellom de nordiske lands utenrikstjenester.

  • Styrking og videreutvikling av sikkerhetsarbeidet ute og hjemme, herunder ivareta egne ansatte og norske borgere som blir rammet av hendelser i utlandet.

  • Utenrikstjenesten skal tiltrekke seg og beholde godt kvalifisert arbeidskraft gjennom god rekruttering, personalforvaltning og kompetanseutvikling.

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementet er ansvarlig for den samlede utenrikspolitikk og utviklingspolitikk hjemme og ute, samt en rekke forvaltningsoppgaver. Utenrikstjenesten er en sentral ressurs som forvaltningens førstelinje i arbeidet med å fremme norske interesser internasjonalt. Forventningene til utenrikstjenesten er store, og tjenesten yter i stadig økende grad tjenester til hele statsforvaltningen, norsk næringsliv og norske borgere. Departementet vektlegger at virksomheten skal være åpen, tilgjengelig og publikumsvennlig.

I en verden i rask endring er fleksibilitet og evne til omstilling av økende betydning for at ressursene utenrikstjenesten disponerer til enhver tid anvendes for å ivareta Norges interesser i utlandet på en best mulig måte. Utenrikstjenesten må til enhver tid være seg bevisst hvilke oppgaver den skal påta seg. Departementet vurderer således utenriksrepresentasjonen løpende for å sikre at Norge har et ressurseffektivt nærvær ute som er tilpasset behov, interesser og politiske prioriteringer. Endringer i måten Norge er representert på i utlandet må derfor påregnes også i 2013.

I tillegg utprøves alternative former for diplomatisk nærvær med «lettere strukturer» enn regulære ambassader, forenkling av arbeidsprosessene ved utenriksstasjonene, og en mer hensiktsmessig og ressursbesparende arbeidsdeling mellom hjemme- og uteapparat. Sistnevnte vil innebære utlegging av faglige oppgaver til stasjonene, samtidig som enkelte administrative oppgaver i større grad søkes håndtert sentralt i departementet.

Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og Financial Mechanism Office i Brussel, i henhold til gjeldende retningslinjer, og i tråd med politiske prioriteringer og føringer. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nærmere omtalt i kap. 2.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det er viktig å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet.

Utenriks-, Justis- og beredskaps-, og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid som felles mål. Et sentralt element i denne sammenheng er å organisere kundekontakten mest mulig effektivt og brukervennlig. For å håndtere flere og mer komplekse saker på utlendingsfeltet, og samtidig opprettholde et godt servicenivå og omdømme, vil departementet arbeide videre med ulike utviklingstiltak. Aktuelle tiltak er bl.a. tjenesteutsetting, representasjonsavtaler, opplæring og at utenriksstasjonene fatter vedtak i en del saker som i dag sendes til behandling i Utlendingsdirektoratet. Dette vil redusere saksbehandlingstiden og gi bedre brukerservice.

Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider også om oppfølging av regjeringens politikk når det gjelder returavtaler.

Det nordiske og europeiske samarbeidet om representasjonsavtaler på utlendingsfeltet videreføres. Schengen-landene representerer hverandre gjensidig i utvalgte land for å sikre høy brukerservice, mer effektiv saksbehandling og mer profesjonelle fagmiljøer.

Et stadig økende antall norske borgere reiser eller bosetter seg i utlandet. Dette stiller stadig større krav til norske myndigheters evne til konsulær bistand og krisehåndtering. Forventninger til responstid, jevnt nivå på bistanden og åpenhet om arbeidet preger håndteringen av konsulære saker i større grad enn tidligere. Utenriksdepartementet har tatt flere grep for å håndtere dette, blant annet ved etableringen av Operativt Senter, samt økt fokus på fagfeltet, kompetanseheving og kontinuerlig opplæring.

Utenriksdepartementet er ansvarlig for håndtering av kriser i utlandet som berører utenrikstjenestemenn, nordmenn generelt og norske interesser. Til å løse disse oppdragene har departementet en robust beredskapsorganisasjon som har vist at den er i stand til å håndtere denne type kriser. Stasjonenes beredskapsplaner revideres årlig og utenriksstasjonene er pålagt å gjennomføre minst en øvelse i året. I tillegg øves departementets organisasjon i Oslo. Departementet har spesielt lagt vekt på arbeidet med å øke sikkerheten på utenriksstasjonene. Det gjennomføres årlig kartlegging av risiko og sårbarhet ved alle utenriksstasjoner. På bakgrunn av risikobildet iverksettes nødvendige tiltak. Det legges stor vekt på rutiner for sikkerhet på reise for departementets ansatte.

Utenriksdepartementet arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere fra etniske minoritetsgrupper, herunder nordmenn med innvandrerbakgrunn. Det legges også vekt på å rekruttere kvinnelige ledere både i departementet og ved utenriksstasjonene, og å tilstrebe en god kjønnsfordeling på alle nivåer.

Arbeidet med et godt og inkluderende arbeidsmiljø gis høy prioritet. Departementet vil også i 2013 vektlegge HMS-arbeidet samt videreutvikling av arbeidsmiljørettede tiltak hjemme og ute.

Rapport 2011

I takt med endrede politiske prioriteringer og eksterne rammebetingelser har det også i 2011 vært foretatt tilpasninger i utenriksstasjonene. Et omfattende omstillingsarbeid ble startet for to år siden. Ved inngangen til 2010 besto uteapparatet av 110 fagstasjoner. Når den pågående omstillingsprosessen er gjennomført vil antall stasjoner være redusert til 103. Konkret gjelder endringene avvikling av fem utenriksstasjoner i 2011 (Abidjan, Bogotá, Dili, Ljubljana og Managua). En ny ambassade ble opprettet i Accra, som i tillegg til Ghana dekker syv vest-afrikanske land. Hensynet til økende norsk næringsaktivitet i regionen var en tungtveiende begrunnelse for etableringen. I løpet av andre halvår 2012 iverksettes ytterligere strukturendringer gjennom avvikling av generalkonsulatene i hhv. Alicante og Hamburg, samt ambassaden i Skopje. Samtidig trapper Norge opp sitt engasjement i Myanmar gjennom etablering av et ambassadekontor i Yangon. I land hvor utenriksstasjoner avvikles vil norske interesser bli ivaretatt av andre utenriksstasjoner i de aktuelle regionene, i de fleste tilfeller også i kombinasjon med et honorært stedlig konsulat.

Regjeringen fikk bred tilslutning i Stortinget til omfanget og innretningen på den konsulære bistanden, jf. Meld. St. 12 (2010 – 2011) Bistand til nordmenn i utlandet, Innst. 396 S (2010-2011). Dette har blant annet bidratt til å balansere forventningene nordmenn har til konsulær bistand.

Den lovpålagte opprettelsen av den felleseuropeiske fingeravtrykksdatabasen VIS, som følge av våre Schengen-forpliktelser, ble iverksatt i 2011. Første region ut var Nord-Afrika. I løpet av 2011 fikk alle som skulle søke om visum eller oppholdstillatelse til Norge tilbud om å registrere sin søknad på internett. Det medførte reduksjon i køer og mer effektivt arbeid ved utenriksstasjonenes visumseksjoner.

Det har vært fokusert på en mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet. I tillegg til en videreføring av økt sikkerhet ved utenriksstasjonene, er arbeidet med informasjonssikkerhet blitt styrket. Dette innebærer blant annet et autorisasjonsregime med autorisasjonssamtaler for alle ansatte ved stillingsskifter samt innføring av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Det har vært jobbet for å videreutvikle kriseorganisasjonen og eksisterende planverk. Kompetanseheving gjennom kurs og øvelser har fortsatt hatt høy prioritet.

Satsingsområder 2013

Videreutvikling av utenrikstjenesten fortsetter. Målet er også i 2013 å gjennomføre nødvendige omprioriteringer hjemme og ute slik at ressursene settes inn der det er størst behov.

Oppfølging av de ulike tiltakene som er skissert i departementets strategidokument for 2010-2013 vil ha høy prioritet. Det er allerede gjennomført en rekke viktige tiltak og satt i gang flere endrings- og forbedringsprosesser for å gjøre utenrikstjenesten bedre, tydeligere og mer effektiv. Arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenester videreføres. Prioriterte administrative områder er bl.a. samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise- og sikkerhetshåndtering, felles honorære konsulater og samarbeid om representasjonsavtaler på utlendingsfeltet. Som et ledd i videreutviklingen av Utenriksdepartementets operative senter, er det besluttet at senteret skal samlokaliseres med Utenriksdepartementets krisestab. Den lovpålagte opprettelse av den felleseuropeiske fingeravtrykksdatabasen VIS, som følge av våre Schengen-forpliktelser, vil i henhold til revidert utrullingsplan fortsette i 2013. Dette innebærer en betydelig kvalitetshevning av Schengen-landenes kontrollarbeid, men vil medføre betydelig merarbeid som følge av at det fysiske oppmøtet på stasjonene vil øke fra om lag 50 pst. til nærmere 60 pst.

Satsing på tjenesteutsetting av de administrative deler av visumsaksbehandlingen videreføres med sikte på innføring på flere stasjoner. Det skal legges til rette for at tjenesteyter også skal kunne ta opp biometriske kjennetegn på vegne av utenriksstasjonen. Videre vil departementet videreutvikle det igangsatte arbeidet med å fatte vedtak i flere sakstyper ved enkelte utenriksstasjoner, slik at dagens saksbehandlingstid i Utlendingsdirektoratet kan reduseres.

Informasjonssikkerhet, krisehåndtering og sikkerhet for egne ansatte

Departementet har arbeidet målrettet med utvikling av robuste og gode systemer og rutiner for å ivareta tjenestens sikkerhetsmål slik disse er definert i lovverk, instrukser og stortingsmelding (sikkerhetsloven, arbeidsmiljøloven, utenriksinstruksen, St. meld. nr. 37 (2004-05)). Innføringen av et overordnet system for informasjonssikkerhet har klargjort roller og synliggjort behovet for å integrere sikkerhetshensyn i alle virksomhetsområder. Likeledes har utviklingen av Håndbok for sikkerhet og krisehåndtering i utenrikstjenesten løftet departementets evne til krisehåndtering. Sikkerhetsbildet for våre stasjoner vil fortsatt være meget varierende, og preventive tiltak av organisatorisk og materiell art basert på risikoanalyser, er sentralt i departementets sikkerhetstenkning. Likevel unngår man ikke en betydelig restrisiko og uforutsigbarhet innenfor fagfeltet. Dette kan reduseres ved tilføring av økte ressurser til styrket arbeid og oppfølging av styringssystemer for sikkerhet i departementet.

Norges og utenrikstjenestens omdømme er avhengig av at utenrikstjenesten evner å verdivurdere og håndtere informasjonen den mottar, produserer og videreformidler korrekt. Dette innebærer skjerpet bevissthet omkring behandling av sensitiv og gradert informasjon, samt en generell økt årvåkenhet med hensyn til etterretningstrusselen, særlig i lys av nye informasjonskanaler og ny teknologi.

I lys av endret og utvidet trusselbilde, samt utenrikstjenestens økte avhengighet av sikre og trygge kommunikasjonskanaler, vil man intensivere arbeidet med informasjonssikkerhet.

Medarbeidernes og virksomhetens overordnede evne til å håndtere uønskede og truende hendelser, samt Utenriksdepartementets rolle som lederdepartement ved sivile kriser i utlandet, må styrkes gjennom utvidet satsing på kompetansegivende tiltak som øvelser, kurs og evalueringer.

Arbeidet for å styrke sikkerheten for egne ansatte og deres medfølgende, både ved utestasjonering, på tjenestereise og ved tjeneste i departementet må ses i sammenheng med departementets HMS-arbeid.

Sikkerhetsarbeidet vil være en hovedprioritering i 2013 og ekstra midler vil bidra til bl.a. nødvendig justering av departementets fysiske grunnsikring i Oslo, til et hevet nivå for grunnsikring av ca 20 stasjoner i Afrika og Midtøsten i form av pansrede biler, beredskapssamband og sikkerhets- og beskyttelsestjenester og til innføring av ny løsning for høygradert informasjon. Man tar videre sikte på å videreutvikle den sentrale kriseorganisasjonen i nye og mer hensiktsmessige lokaler. Arbeidet med å styrke informasjonssikkerhet i utenrikstjenesten intensiveres.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 771 575

1 749 965

1 821 686

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 190

11 795

12 222

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 726

16 058

156 492

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

7

878

907

71

Diverse tilskudd

39 164

18 585

24 260

72

Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

96

149

154

89

Agio/disagio

1 493

90

Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

60

360

360

Sum kap. 0100

1 838 311

1 797 790

2 016 081

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i innledningen under programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Størstedelen av utgiftene under posten er bundet opp i lønnsutgifter og leieutgifter ved utenriksstasjonene.

Posten dekker også utgifter under Særavtale i utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økonomiske betingelser som utsendt personal ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhandlinger mellom Utenriksdepartementet og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er ment å kompensere for merutgifter som følger av tjenestegjøring i utlandet.

Under henvisning til omtalen under kap. 3100 Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinntektsfullmakt under kapitlet til dekning av hhv. volumøkning av gebyrpliktige handlinger innenfor utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjoners andel av utgiftene ved utenriksstasjon.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 821,686 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter m.v. Det kan også omfatte utgifter til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part.

Videre omfatter posten utgifter til OECDs kontaktpunkt. OECDs medlemsland er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt som er det sentrale organet for en effektiv gjennomføring av retningslinjene for flernasjonale selskapers virksomhet. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttede land, klages inn for brudd på retningslinjene.

Regjeringen besluttet i 2010 å styrke det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ved opprettelse av et sekretariat som skal bistå kontaktpunktet. Utenriksdepartementet har det administrative ansvaret, men sekretariatet er lokalisert utenfor departementet for å sikre uavhengighet.

Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget 12,222 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene. Den betydelige økningen i bevilgningsforslaget er relatert til sikkerhetstiltak i departementet og ved utenriksstasjonene i 2013, jf. omtale under programkategori 02.00.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 156,492 mill. kroner.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 907 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Opplysningsarbeid for fred

3 354

Nordisk samarbeid

120

120

120

Informasjon m.v. – europeisk samarbeid

5 311

5 500

5 500

Tilskudd til EU-opplysning

5 000

Fremme av transatlantisk samarbeid

490

490

490

Tilskudd til nedrustningsformål

256

Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU)

4 691

4 700

5 715

Tilskudd til europapolitisk dialog

395

460

460

NORSAR

15 905

Norsk senter for menneskerettigheter

6 287

6 300

6 300

Sosial dialog i Sentral-Europa

840

500

500

Informasjon og debatt om globalisering

515

515

Styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol

1 000

Opplysningsvirksomhet om folkerett og folkerettstiltak i FN regi

175

Sum post 71

39 164

18 585

24 260

Fra og med 2012 inngår bidrag til Opplysningsarbeid for fred, Tilskudd til nedrustningsformål, NORSAR og Den europeiske menneskerettighetsdomstol i bevilgningen under kap. 118, post 71. Tilskudd til EU-opplysning er overført fra Finansdepartementet fra og med 2013.

Nordisk samarbeid

Midlene er i hovedsak øremerket den norske avdelingen av Det nordiske administrative forbund.

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2013.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper, samt geografisk og tematisk spredning.

I 2012 er det gitt tilskudd til 59 prosjekter i regi av 34 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2013.

Tilskudd til EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2013 foreslås det bevilget 5 mill. kroner.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2012.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2013.

Tilskudd til europapolitisk forskning

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt om europapolitiske spørsmål med relevans for Norge, i tråd med målsetningene i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. I 2012 er det gitt støtte til 5 forskningsprosjekter.

Tilskudd gis til forskning på og formidling av forskningsbasert kunnskap og det forventes at forskningen gjøres offentlig tilgjengelig. Norsk forskning om europeisk integrasjon og dens virkninger har siden 90-tallet vært omfattende og internasjonalt anerkjent. Norsk europaforskning har bidratt til norsk samfunnsdebatt, til utdanning på ulike nivåer og til å styrke europapolitikkens kunnskapsgrunnlag.

Regjeringen vil øke støtten til norsk europaforskning.

Det foreslås avsatt 5,715 mill. kroner til formålet i 2013.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Det er viktig for regjeringen at arbeidslivets organisasjoner deltar i den europapolitiske dialog og bidrar til å bygge den sosiale dialog i EØS. Det er derfor opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgiftene til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Dette er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Virke og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2011 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs konsultative komité og EØS´ konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 460 000 kroner til formålet i 2013.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter.

Ved kongelig resolusjon av 21. september 2001 ble Nasjonal institusjon etablert ved SMR. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt i retningslinjer vedtatt i FN (de såkalte Paris-prinsippene). For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon (NI) har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet, og overføres til Utenriksdepartementet.

Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner vedtok i sin gjennomgang av Norges nasjonale institusjon ved oktober/november 2011 at den ikke fullt ut er i samsvar med de med Paris-prinsippene. På denne bakgrunn er det nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere endringer, eventuelt en re-etablering av Nasjonal institusjon. SMR har imidlertid bekreftet at de vil fortsatt vil utføre oppgaven som Nasjonal institusjon inntil en ny ordning er etablert.

Det foreslås avsatt 6,3 mill. kroner til formålet i 2013.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Det er opprettet et Fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid under Den norske finansieringsordningen 2009-2014. Fondet er øremerket samarbeid mellom sosiale parter i mottakerlandene i Sentral-Europa og i Norge. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner under denne post for 2013 som tilskudd til arbeidet med sosial dialog i Sentral-Europa, herunder fondet for anstendig arbeid.

Informasjon og debatt om globalisering

Refleksprosjektets tilskuddsordning har i 2011 gitt støtte til 12 prosjekter i regi av 14 ulike organisasjoner/aktører.

Tilskuddsordningen foreslås ikke videreført i 2013 da Refleks’ ordinære prosjektperiode utløper våren 2013.

Internasjonale folkerettsinstitusjoner

Midlene er i hovedsak øremerket opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett og folkerettstiltak i FN-regi og er tidligere bevilget under kap. 100 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås avsatt 175 000 kroner til formålet i 2013.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 154 000 kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

12 656

14 423

14 899

02

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

77 554

93 629

102 433

05

Refusjon spesialutsendinger mv.

57 508

7 068

7 068

06

Refusjon CTBTO

5 205

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

9 027

17

Refusjon lærlinger

35

18

Refusjon av sykepenger

5 791

19

Tilskudd bedriftshelsetiltak

2

89

Agio/disagio

2 399

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318

318

318

Sum kap. 3100

170 495

115 438

124 718

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester i utlandet.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser.

Som følge av økning i antall visumsøknader foreslås bevilgningen økt med 8,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012, til 102,433 mill. kroner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

42 692

45 805

47 503

Sum kap. 0103

42 692

45 805

47 503

Utenriksdepartementet har ansvaret for budsjett og retningslinjer for Regjeringens fellesrepresentasjon. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Regjeringens representasjonsutvalg.

Utenriksdepartementet har en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av offisielle besøk til Norge, og har budsjettansvar for deler av utgiftene ved statsbesøk (de utgiftene som ikke faller på Slottet), samt for besøk på stats- og regjeringssjefsnivå. Bevilgningen dekker også driften av regjeringens representasjonsanlegg i Oslo, i Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogate 18. Eiendommene er inkludert i husleieordningen for statlige bygg.

Det har vært en markant økning av besøksvirksomheten og bruk av regjeringens representasjonsanlegg (RRA). Terrorhandlingene 22. juli og konsekvensene av det har medført økt bruk av RRA. Dette har igjen medført høyere driftskostnader. I tillegg har regjeringens representasjonsvirksomhet i RRA økt.

Rapport 2011

I 2011 ble det gjennomført statsbesøk til Norge fra Litauen, Luxembourg og Sør-Afrika. I tillegg ble det avviklet en rekke offisielle besøk.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås det bevilget 47,503 mill. kroner.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

7 808

8 779

8 981

Sum kap. 0104

7 808

8 779

8 981

Utenriksdepartementet har ansvaret for budsjett, planlegging og gjennomføring av kongehuset offisielle reiser i utlandet. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Samordningsutvalget.

Kapitlet dekker utgifter for DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til utlandet, samt DDKKHH Kronprinsparet og Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til utlandet.

For 2013 planlegges det for flere statsbesøk og offisielle besøk til utlandet for Kongeparet og Kronprinsparet, samt at de hver for seg vil gjennomføre flere offisielle utenlandsreiser.

Rapport 2011

I 2011 gjennomførte DDMM Kongen og Dronningen statsbesøk til Slovenia og Kroatia, samt et offisielt besøk til USA (Midtvesten).

Kronprinsen avla offisielle besøk til Aserbajdsjan, Hamburg og var Norges representant ifm. markeringen av Sør-Sudans selvstendighet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås det bevilget 8,981 mill. kroner.

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Utgifter under programkategori 02.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

115

Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

111 058

103 876

96 694

-6,9

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

1 178 171

1 261 698

1 249 041

-1,0

117

EØS- finansieringsordningene

2 509 753

1 125 597

1 897 000

68,5

118

Nordområdetiltak mv.

411 733

454 469

444 472

-2,2

Sum kategori 02.10

4 210 715

2 945 640

3 687 207

25,2

Denne programkategorien omfatter tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, EØS-finansieringsordningene samt nordområdetiltak.

Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

33 960

29 664

27 363

70

Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

77 098

74 212

69 331

Sum kap. 0115

111 058

103 876

96 694

Situasjonsbeskrivelse

Å øke kunnskapen om Norge og styrke norske næringspolitiske interesser og norsk kulturs posisjon i utlandet er en integrert del av utenrikspolitikken. Arbeidet utgjør en vesentlig del av et åpent diplomati og er viktig for å ivareta norske interesser og styrke Norges internasjonale samarbeid.

Utenriksstasjonenes arbeid med å gi Norge, norsk næringsliv og norsk kultur en synlig profil skjer i nært samarbeid med norske og utenlandske partnere.

Mål

Målet er å skape og delta på arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med partnere i andre land. Arbeidet skal ha verdi for norsk samfunns-, nærings- og kulturliv gjennom økte internasjonale impulser, og for norske utenrikspolitiske interesser. Dette innebærer at arbeidet skal:

  • synliggjøre og styrke norsk kulturlivs internasjonale kontaktflate og styrke kulturdimensjonen i Norges profil i utlandet,

  • fremme norsk verdiskapning, økonomiske interesser og næringslivets samfunnsansvar,

  • fremme norske politiske og økonomiske interesser i utlandet ved å bygge opp under politiske prioriteringer og bilaterale forbindelser med viktige samarbeidsland,

  • bidra til et tydelig og positivt norgesbilde i utlandet for å støtte opp under norske interesser,

  • bidra til åpenhet, engasjement og debatt om utenrikspolitiske spørsmål, herunder sentrale spørsmål innen miljø, klima og energi og samfunnsansvar.

Satsingsområder 2013

Norges omdømme i utlandet

Departementet gjennomfører de langsiktige strategiene fra utenriksministerens omdømmeforum (2007-2010). Prioriterte land er: Sverige, Danmark, Finland, Island, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Polen, Tyskland, Spania, Italia, Tyrkia, USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Gjennom bruk av kommunikasjonsverktøy og samarbeid med relevante aktører vil utenriksstasjonene målrette innsatsen. Dette gjøres for å bedre Norges omdømme i utlandet, i tråd med lokale planer og prioriteringer for norgesbildet i de enkelte land.

Nettbasert informasjon og kommunikasjon

Ambassadenes hjemmesider, Norgesportalen, er utenriksstasjonenes viktigste nettbaserte informasjonskanal. Departementet følger den generelle utviklingen innenfor nettbasert kommunikasjon og digitalt diplomati. Målsettingen er at Norgesportalen skal være oppdatert, brukertilpasset og gi de besøkende et godt møte med Norge.

Refleks: debatt om norsk utenrikspolitikk

En åpen og kritisk debatt i Norge om utenrikspolitikk vil gi et bedre grunnlag for gode politiske beslutninger. Med Refleksprosjektet søker departementet å stimulere til debatt og gjennomtenkning av viktige veivalg i utenrikspolitikken. Det søkes spesielt å engasjere ungdom og toneangivende interessegrupper, men også det generelle publikum. Refleks fokuserer på sentrale tema som sikkerhetspolitikk, globalisering, engasjementspolitikk og energi/klima.

Denne målsettingen søkes konkretisert gjennom møter/seminarer, nett/sosiale medier og analysearbeid. Refleksprosjektets annen del startet høsten 2010, og fullføres våren 2013. Det vil deretter bli vurdert hvordan arbeidet med utenrikspolitisk debatt og analyse skal videreføres innenfor departementets ordinære organisasjon.

Internasjonalt kultursamarbeid

Bildet av Norge som en moderne kulturnasjon skal videreutvikles. Arbeidet skal fremme kultursamarbeid og styrke norske kunstneres arbeidsmuligheter og synlighet i utlandet. Dette bringer også viktige impulser tilbake til norsk kulturliv. Arbeidet bygger på nær kontakt mellom norske kunstfaglige organisasjoner, Departementet og utenriksstasjonene. Det er et selvstendig mål å øke norsk kulturlivs synlighet gjennom omtale av norsk kunst og kultur og samfunnsliv i internasjonale media. Presse- og ekspertreiser prioriteres. Tiltak knyttet til Munch-jubileet i 2013 vil bli prioritert.

Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen

Samarbeidsnettverket for kulturlivet i Nord vokser. Samarbeidet mellom fylkeskommunene i nord, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet innen rammen av kulturfondet Barentskult fortsetter. Dette arbeidet vekker økt interesse også i land utenfor Barentsregionen. Det er et mål å styrke denne interessen. I 2013 markeres 20-års-jubileet for Barentssamarbeidet. Dette vil prege de større satsningene.

Det norsk-russiske samarbeidet er hjørnesteinen i arbeidet. Retningslinjene for Barentskult er i 2012 modernisert og fondet skal spille en enda mer aktiv rolle for. Folk-til-folk- dimensjonen skal utvikles parallelt med kultursamarbeidet. Grasrot-samarbeidet, urfolksprosjekter og arbeidet for likestilling skal fortsatt stå sentralt.

Næringsfremme og samfunnsansvar

Utenrikstjenesten utgjør en viktig del av virkemiddelapparatet ute for næringslivet. Departementet vil derfor styrke samarbeidet mellom utenriksstasjonene og norsk næringsliv. For å bidra til å trygge verdiskapning, sysselsetting og velferd i Norge skal utenrikstjenesten være en tydelig og synlig samarbeidspartner for norske bedrifter, norske næringsklynger, kompetansemiljøer og næringsorganisasjoner. Det legges opp til et nært samarbeid med andre offentlige aktører for å få til dette. Arbeidet med å bygge ut kontaktflaten mot næringslivet ute og hjemme skal videreføres. Utenrikstjenesten vil være en strategisk dialogpartner for norsk næringsliv og vil følge opp arbeidet med å etablere møteplasser, holde næringslivsarrangement og være døråpner inn til beslutningstagere.

Utenrikstjenestens omfattende samarbeid med næringslivet på mange områder skal bli mer koordinert, strømlinjeformet, tilgjengelig og synlig.

På området samfunnsansvar vil arbeidet med å utvikle normer og standarder internasjonalt bli videreført. Det vil bli vektlagt å gjøre FNs rammeverk for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskap bedre kjent og etterlevd i norsk næringsliv, noe utenriksstasjonene skal bidra til. Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv er blitt styrket og gjort mer uavhengig for mer effektivt å kunne megle i saker hvor norske bedrifter klages inn for ikke å ha fulgt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap.

Rapport 2011

Norges omdømme i utlandet

Det treårige pilotprosjektet i Storbritannia og Polen (2009-2011) ble avsluttet. Prosjektet resulterte i flere nye kommunikasjonsverktøy og et kompetanseløft i strategisk kommunikasjon og omdømme. Læring og anbefalinger fra pilotene ble oppsummert og tatt videre til arbeidet i andre land. Verktøyene er tatt i bruk i tjenesten som ledd i å profesjonalisere og systematisere det langsiktige kommunikasjonsarbeidet om Norge.

Informasjon og kommunikasjon.

Utenriksstasjonenes hjemmesider, Norgesportalen, ble brukt til informasjon og profilering av Norge på mer enn 100 nettsteder. Portalen hadde i gjennomsnitt om lag 430 000 unike brukere per måned.

Om lag 300 utenlandske journalister fra 30 land besøkte Norge som følge av direkte kontakt med ambassadene eller etter spesiell invitasjon fra Utenriksdepartementet. Interessen for kultur, energi, klima og miljø og nordområdene er særlig stor. Besøkene resulterte i en lang rekke større medieoppslag og TV- og radioprogrammer. Et tilsvarende antall eksperter på ulike områder besøkte Norge etter invitasjon fra utenrikstjenesten for å gjøre seg kjent med norsk kompetanse og norske standpunkt. 15 utenlandske korrespondenter har sin faste base på Norges Internasjonale Pressesenter (NIPS), som også fungerer som servicesenter for tilreisende journalister.

Refleks: debatt om norsk utenrikspolitikk

I 2011 gjennomførte Refleks 29 debattmøter i Oslo og resten av landet. Prosjektet har arrangert to større internasjonale heldagskonferanser om Norges engasjement i Afghanistan og de globale maktforskyvningene østover. I tillegg har Refleks hatt en satsning på debatt i digitale medier, inkludert et samarbeid med Dagsavisens debattsider på nett, nyemeninger.no, der en serie på 24 debattinnlegg om norsk utenrikspolitikk har blitt publisert.

I tråd med St.meld. 15 har Refleks prioritert de områdene som anses som sentrale for norsk utenrikspolitikk: sikkerhet, globalisering, engasjement, energi/klima. Innenfor disse er svært mange temaer dekket, f.eks. NATO, EU, FN, Afghanistan, global helse, religion, humanitære spørsmål, bistandspolitikk, menneskerettigheter og nordområdene. I tillegg har det vært debatter om mer overgripende spørsmål, som norsk alliansepolitikk, dilemmaet mellom økonomiske interesser og MR, maktforskyvningen fra vest til øst, og dilemmaet mellom idealisme og realisme. Det har vært en klar målsetting å konsentrere debattene om temaer som innebærer veivalg for Norge i fremtiden. Refleks II har derfor i mindre grad tatt for seg den spesifikke utviklingen i enkeltland.

Internasjonalt kultursamarbeid

Utenriksdepartementets arbeid på feltet er styrket de siste årene. Kunstfaglig kvalitet og prioriteringer sikres gjennom samarbeid med kunstfaglige organisasjoner. Den lokale forankring og retning på kultursamarbeidet blir gitt gjennom utenriksstasjonene og sikrer sterkere gjennomslag.

Støtten til norske profesjonelle kunstneres deltakelse internasjonalt ble videreført i 2011, bl.a. gjennom reisestøtteordningen som forvaltes av de syv kunstfaglige organisasjoner departementet har samarbeidsavtale med. En vesentlig del av alle journalistbesøk under presse- og besøksprogrammet var i 2011 knyttet til kulturarrangementer. Dette bidro til å øke synligheten i utlandet av norske festivaler og den øvrige norske kunstscene i utlandet og å øke etterspørselen etter norske kunstnere ute.

Oppfølging av Nordområdestrategien

Utviklingen av kulturnettverket og folk-til-folk-kontaktene i Barentsregionen fortsatte i 2011. Den menneskelige dimensjonen i samarbeidet i Nord er et av hovedsporene under det norske formannskapet i Barentsrådet fra 2011.

Samarbeidet med Russland i Barentsregionen har utviklet seg i tråd med samarbeidserklæringen fra de to lands kulturministere i 2009. Det ble i 2011 avviklet møte i norsk- russisk kulturforum i Harstad.

Næringsfremme og samfunnsansvar

Fremme av norske næringsinteresser i utlandet er en av utenrikstjenestens viktigste oppgaver. Utenriksdepartementet har økt fokuset på utenriksstasjonenes arbeid med næringslivssaker. En lang rekke profileringstiltak og konkrete samarbeidsarrangement med næringslivet er gjennomført ved våre utenriksstasjoner. Gjennom oppfølgingen av St. meld. nr. 10 (2008-2009) har departementet aktivt bidratt til videreutvikling av det internasjonale rammeverket for næringslivets samfunnsansvar og til en heving av utestasjonenes kompetanse på dette feltet.

Budsjett 2013.

For 2013 foreslås det bevilget 96,694 mill. kroner, fordelt med 27,363 mill. kroner under post 01 og 69,331 mill. kroner under post 70.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten dekker utgifter til departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon. Posten dekker utenrikstjenestens egne tiltak ute for å styrke den internasjonale dimensjonen ved regjeringens kulturløft og bildet av Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, presse- og besøksprogrammene, engasjement i departementets regi innen nordområdesatsingen, samt drift og videreutvikling av nettbasert informasjon og kommunikasjon, inkludert utenriks-stasjonenes nettsteder.

Post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon, herunder reisestøtteordningene, samt profileringstiltak for norsk næringsliv ute.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås fullmakt fra Stortinget om at Kongen i 2013 kan inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme på inntil 3 mrd. kroner for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet knyttet til statsbesøk til utlandet og større norske kulturmarkeringer, jf. forslag til romertallsvedtak. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport og lagring i visningsperioden.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

1 178 171

1 261 698

1 249 041

Sum kap. 0116

1 178 171

1 261 698

1 249 041

Kapitlet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

De forente nasjoner

490 304

547 840

501 324

FNs særorganisasjoner

24 109

25 312

26 531

Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO)

31 085

46 500

50 500

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

10 848

11 860

11 615

Europarådet

35 973

37 050

35 090

Internasjonale råvareavtaler

183

184

227

Ymse organisasjoner

27 222

27 697

29 765

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

23 491

6 760

6 100

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

191 563

218 100

209 000

Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet

287 295

283 118

321 458

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

24 159

23 900

25 200

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

11 701

10 952

11 231

Internasjonalt energisamarbeid

18 740

21 325

19 880

Multilaterale eksportkontrollfora

138

150

160

Marine ressurser

1 360

950

960

Sum post 70

1 178 171

1 261 698

1 249 041

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal avklares i avtaler.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som grunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig. Regjeringen vil aktivt støtte opp under de videre reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene i 2005 og 2010.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 501,3 mill. kroner, fordelt med 121,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 380 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2012-2013 ble vedtatt under den 66. generalforsamlingen i desember 2011, og er fastsatt til USD 5,152 mrd. Det er første gang siden 1997 at man har sett reduksjon i forhold til forrige budsjettperiode. Det regulære budsjettet for 2014–2016 skal diskuteres og vedtas under den 67. generalforsamlingen høsten 2013. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstillelse i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2011

FNs 66 generalforsamling ble preget av ettervirkningene av den arabiske våren, spørsmålet om Palestinas status, debatten om finansiering av FNs regulære budsjett, oppkjøringen til FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) i Brasil i juni 2012, og et EU som slet med å definere sin rolle i FN.

Tema for årets høynivåmøte var ikke-smittsomme sykdommer. Norge framhevet at det er behov for øket nasjonal innsats mot livsstilsykdommer som følge av røyking og helsefarlig kosthold, og understreket at skatter og avgifter må benyttes for å fremme helse- og ernæringspolitiske målsettinger. Ut over dette ble det under generalforsamlingen markert norske kjernesaker, som oppfølging av tusenårsmålene, særlig reduksjon av barne- og mødredødelighet, likestilling og kvinners rettigheter, sammenhengen mellom miljø, klima og utvikling, menneskerettighetsperspektivet, kampen mot væpnet vold, og rettferdig fordeling av ansvar for oppnåelse av tusenårsmålene. Norge er også stadig en pådriver for et styrket og samordnet FN.

Generalsekretær Ban Ki-moon ble i 2011 utnevnt for en ny femårsperiode. Han har i økende grad engasjert seg i spørsmål som den arabiske våren, konflikten i Elfenbenskysten og debatten rundt ulik seksuell orientering. Fra norsk side har vi satt pris på et godt samarbeid med generalsekretæren innenfor prioriterte områder som ren energi, barne- og mødrehelse, FN-reform og menneskerettigheter.

Generalforsamlingen i 2011 illustrerte både FNs styrke og svakheter. På noen områder (slik som Libya og til en viss grad Elfenbenskysten og Sudan/Sør-Sudan) klarer FN å leve opp til Norges forventninger. Samtidig er det tydelig at FN ikke råder over virkemidler til å gjennomføre politikk for å møte globale utfordringer som matsikkerhet, energiforsyning eller vanntilgang på en effektiv måte. Det er også en utfordring at mange land ønsker heller ikke å endre dette, ei heller å styrke FNs rolle.

Norge søker å bygge allianser på tvers av de regionale blokkene, noe som er særlig viktig når det gjelder finansiering av FNs virksomhet. Stadig trangere budsjett gjør forhandlingene vanskeligere. Norge har en krevende oppgave med å understreke behov for reformer, samtidig som FN må få nok ressurser til å utføre oppgavene sine.

Etter langvarige og vanskelige forhandlinger, særlig mellom G77 og EU, USA, Japan og Korea i sluttspurten, kunne generalforsamlingen i 2011 vedta budsjettet for toårsperioden 2012-2013. Det var særlig vanskelig å komme til en løsning, da finanskrisen og lite handlingsrom preget forhandlingsklimaet og gjorde budsjettkutt til det viktigste spørsmålet for mange store bidragsytere. Store kutt ble imidlertid unngått, og budsjettet ligger tett opp til generalsekretærens prioriteringer.

Budsjett 2013

I henhold til gjeldende bidragsskala som ble vedtatt av FNs 64. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,871 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03. I vedtaket fra 2009 legges det opp til en mer omfattende revisjon av FNs bidragsskala. Denne vil finne sted under FNs 67. generalforsamling. Flere av de største bidragsyterne ønsker en mer rettferdig byrdefordeling der de framvoksende økonomiene tar større del av finansieringen. Det forventes vanskelige forhandlinger om dette spørsmålet høsten 2012. Endringer i bidragsskalaen vil også kunne ha følger for Norges andel.

For 2013 foreslås avsatt 121,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsbevarendeoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsbevarende operasjoner en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved starten av 2012 deltok rundt 120 000 personell (85 000 militære, 15 000 politi og 20 000 annet sivilt personell) i 15 FN-ledede operasjoner. Etter hvert som operasjonene har fått flere fredsbyggingsoppgaver, har den sivile virksomheten blitt mer sentral. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet. Personelltallet ventes å gå noe ned i 2012 grunnet planlagte nedtrekk i bl.a. Liberia og Øst-Timor.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Norsk politiinnsats er konsentrert om operasjonene i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og Midtøsten. Det militære bidraget planlegges styrket på sikt. Tematiske hovedprioriteringer er beskyttelse av sivile, bl.a. mot seksualisert vold, oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, reform av sikkerhetssektoren, samt styrking av sivil innsats og operativ evne.

Mål

FNs fredsbevarende operasjoner skal bistå land i konflikt med å legge til rette for bærekraftig fred. Dette søkes oppnådd ved å kombinere militær-, politi- og justissektorinnsats, støtte til en konstruktiv politisk prosess, humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2011

Betydelige utfordringer i Sudan og den nye staten Sør-Sudan, samt i Elfenbenskysten og DR Kongo har bidratt til å opprettholde oppmerksomheten om beskyttelse av sivile som en hovedmålsetting med FNs fredsoperative innsats. Utviklingen var positiv i Haiti, Liberia og Øst-Timor. Norges personellbidrag til FNs fredsbevarende operasjoner utgjorde ved utgangen av 2011 23 militære, 27 sivilt politi, samt et mindre antall menneskerettighetsobservatører. De største personellbidragene var i Sør-Sudan, Midtøsten og Liberia.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 380 mill. kroner til Norges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner under programområde 02. ODA-godkjent andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03-området under kap. 170, post 78.

FNs særorganisasjoner

Det vises også til profilark for forskjellige FN-organisasjonene på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt over og en vurdering av Norges samarbeid med de forskjellige organisasjonene

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid. WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives på to hovedområder:

Normativt, i egenskap av organisasjonens helsefaglige rolle sette globale normer og standarder og støtte medlemslandene i utformingen av nasjonal helsepolitikk.

Utviklingsrettet, å yte faglig støtte til utviklingsland for å gjøre landene i stand til å iverksette anbefalinger og standarder, styrke helsesystemene og å utvikle og gjennomføre helhetlige nasjonale helseplaner og standarder.

WHO er inne i en reformprosess som ble igangsatt i 2011. Målet er å gjøre WHO bedre i stand til å svare på framtidige utfordringer som et mangfoldig aktørbilde, helse som globalt fellesgode, utviklingen i sykdomsbyrde, ny teknologi, helsepersonell, krise, epidemier, klima og finanskrise. Generaldirektør Margaret Chans reformagenda legger opp til en sterkere fokusering på kjerneoppgaver, styrket resultatbasert budsjettering og styring, klargjøring av roller og ansvar mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effektivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle ift. bredden av aktører innen global helse. Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2012-2013 er på vel USD 3,9 mrd. WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2012-2013 forventes å utgjøre 76 pst. av totalbudsjettet. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account»). Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76.

Det er inngått en toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2012-2013.

Norge er i perioden 2010-2013 valgt inn til å sitte i WHOs globale styre. I den forbindelse er det utarbeidet en norsk strategi for styreperioden som fastsetter overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet og utgjør grunnlaget for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk. For utdypende informasjon vises til denne strategien samt profilark for WHO.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver.

  • Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

  • Sette retning for og finansiere forskning og kunnskapsutvikling.

  • Fastsette normer og standarder.

  • Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltaksveiledning.

  • Gi faglig støtte gjennom opplæring og faglig samarbeid.

  • Systematisk følge med på utviklingen i global helse og helseutfordringer og foreslå tiltak.

Innenfor mandatet har generaldirektør Margareth Chan pekt ut seks hovedprioriteringer: (i) fremme utvikling av helse for å redusere fattigdom, (ii) fremme helsesikkerhet, (iii) styrke oppbygging av helsesystemer på landnivå og lik tilgang til helsetjenester, (iv) styrke forskning, informasjon og dokumentasjon, (v) etablere mer effektive helsepartnerskap og (vi) bedre effektiviteten i organisasjonen.

WHO har også et humanitært mandat og innehar det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser.

Norge skal i styreperioden 2010-2013 bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og aktivt bidra til reform av WHO. Med utgangspunkt i målet om helse i alle politikkområder skal WHO bidra til å tydeliggjøre helsefaglige hensyn. Norge skal gjennom WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmede livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil i styreperioden spesielt arbeide for å sikre at reformprosessen gjennomføres og at dens forslag iverksettes med hovedfokus på ny finansieringsmodell, fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk, styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell, styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, og styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet. Kvinners rettigheter og likestilling er et tverrgående hensyn som skal ivaretas og styrkes i samarbeidet med WHO.

Rapport 2011

WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov. WHO vektlegger sosiale determinanter for helse, helseutfordringer knyttet til klimaendringer og håndtering av globale helsetrusler og epidemier på tvers av landegrensene, herunder et varslingssystem for kriser som har innvirkning på folkehelsen (Det internasjonale helsereglementet, IHR.)

WHO har spilt en ledende rolle i arbeidet med forebygging, beredskap og håndtering av pandemier. Et historisk gjennombrudd kom da det etter fire års mellomstatlige forhandlinger i WHO ble vedtatt et globalt rammeverk for beredskap og respons ved pandemisk influensa. Avtalen har fokus på utsatte land og innebærer økt global vaksineproduksjon, styrket laboratoriekapasitet som er viktig for å oppdage pandemier tidlig, og bedre tilgang for fattige land til vaksiner og antiviral behandling. Norge har spilt en ledende rolle i dette arbeidet.

På det humanitære området innehar WHO det globale koordineringsansvaret for helse og har i 2011 igangsatt reformer for å forbedre dette arbeidet. Styrking av helsesystemer står sentralt i WHOs arbeid og er en av fem prioriteter i den norske WHO strategien. Dette omfatter arbeid med nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Et viktig gjennombrudd i forhold til helsepersonellutfordringen kom ved at WHOs helseforsamling i 2010 vedtok retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Finanskrisen har det siste året, til tross for oppnådde resultater, vært en ytterligere belastning for lands arbeid med helsesystemutvikling.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer, og utryddelse av polio. For å stimulere til og sikre en helhetlig innsats på helsetusenårsmålene fra FNs side, har man opprettet H5+, som er et felles program for å styrke nasjonale helsesystemer med fokus på kvinners og barns helse, bestående av et partnerskap med flere FN organisasjoner (UNICEF, WHO, UNAIDS, Verdensbanken, UNFPA). WHO har bistått 63 land med å utvikle politikk for å sikre universal tilgang til seksuell og reproduktiv helse. Kapasitetsbygging for helsepersonell innen reproduktiv helse og nyfødthelse viser god fremgang i en rekke land. Innenfor dette feltet rapporterer likevel WHO om at redusert finansiering gjør at svært mange delmål står i fare for å ikke bli oppnådd. Gjennom den globale vaksinealliansen GAVI arbeider WHO for å sikre alle barn i utviklingsland et fullverdig vaksinetilbud, jf. omtale under kap. 169, post 70 og kap. 170, post 76. WHOs spesialprogram for tropiske sykdommer (TDR) bidrar med forskning og kapasitetsbygging innen forebygging og kontroll av tropiske sykdommer. En stor global sykdomsbyrde relatert til neglisjerte smittsomme sykdommer skaper et stort behov for forskning og utvikling på dette feltet fremover. Målet om å utrydde polio ble vedtatt i 1988, samtidig som «The Global Polio Eradication Initiative» ble opprettet. WHO er en av de fire partnerne til initiativet, som har ført til stor reduksjon av polioforekomst fra om lag 350 000 tilfeller i 1988 til 2000 tilfeller i 2009, og fra 125 polioendemiske land til 4 i samme periode.

WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, diabetes, psykiske lidelser og kroniske luftveissykdommer med fokus på tiltak knyttet til tobakk, alkohol og ernæring. Disse utgjør størstedelen av global dødelighet og har utviklet seg til å bli et stadig større problem i lavinntektsland, og blir en dobbel sykdomsbyrde for land som fra før har store utfordringer knyttet til smittsomme sykdommer og komplikasjoner i forbindelse med fødsel og underernæring.

Budsjett 2013

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2012-2013 er fastsatt til 0,871 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2013 foreslås avsatt 6,1 mill. kroner under programområde 02.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder osv. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet.

ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, samt som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen, som følger i kjølvannet av finanskrisen, fører til økende arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse. For å unngå et globalt «race to the bottom» er et anstendig arbeidsliv som sikrer sosial og økonomisk utvikling svært viktig og regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. ILOs «decent work – agenda» er av særlig relevans og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Styrking av ILO er et av hovedpunktene i strategien.

Mål

ILOs overordnede målsetting er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsettinger som samlet utgjør agendaen for anstendig arbeidsliv:

  • Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

  • Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

  • Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

  • Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2011

I 2011 hadde ILO særskilt fokus på en økende arbeidsledighet, særlig blant ungdom. ILO fremhevet at en vekst uten arbeid ikke er bærekraftig og at strategier i kjølvannet av den økonomiske krisen også må inkludere at det skapes gode arbeidsplasser. Behovet for ytterligere å øke samstemtheten i det internasjonale systemet ble fremhevet. ILO lyktes med å sette sysselsetting og sosial beskyttelse på agendaen, også i forhold til kriserammede land i Europa. ILO viste tidlig sin relevans i håndteringen av konsekvensene av finanskrisen, og har også vært en sentral aktør i de etterfølgende gjelds- og sysselsettingskriser. Fokuset på et anstendig arbeidsliv, blant annet gjennom Global Jobs Pact som ble vedtatt av ILO under arbeidskonferansen i juni 2009, er nå støttet av hele FN-systemet, senest gjennom vedtak i ECOSOC i juni 2011.

ILO evnet å respondere raskt på de folkelige bevegelsene som, forårsaket av stor arbeidsledighet, manglende demokrati, rettigheter og sosial beskyttelse, skapte omveltninger i Midtøsten og Nord-Afrika. Organisasjonens relevans ble også stadfestet gjennom arbeidet overfor G20. ILO fortsatte et tett samarbeid med Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet også i 2011. Norge var en pådriver, politisk gjennom fokus på samstemthet, og finansielt gjennom vår programavtale.

Arbeidet med å følge opp «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» som ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2008 ble videreført. Erklæringen er en formalisering av agendaen for et anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien og for en integrert tilnærming i FN-systemet. ILO har styrket sitt partnerskap globalt og på landnivå med FNs fond, programmer og organisasjoner, Bretton Woods institusjonene, regionale utviklingsbanker, og økonomiske og sosiale kommisjoner.

For Norge er det viktig at likestilling er et hovedtema i arbeidet for et anstendig arbeidsliv. Arbeidet fremmes gjennom ILOs Gender Equality Action Plan 2010-15. ILO og UN Women signerte en samarbeidsavtale i 2011 på sentrale felter som likestilling, kjønnsdiskriminering, beskyttelse av de som arbeider i private hjem (domestic workers), bekjempe kjønnsbasert vold på arbeidsplassene og fremme sosial beskyttelse. Sammen med WHO ledet ILO FNs Social Protection Initiative, og bidro til etableringen av the Social Protection Advisory Group ledet av UN Womens leder, Michelle Bachelet.

På den årlige internasjonale arbeidskonferansen ble konvensjonen om arbeid i private hjem (domestic workers) vedtatt. Videre var ett av de fire sentrale målene i oppfølgingen av «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization», sosial beskyttelse, et hovedtema sammen med arbeidslivsforvaltning og arbeidstilsyn. Det ble gjennomført en rekke paneldiskusjoner med fokus på ungdom, særlig i den arabiske verden, sysselsetting, sosial rettferdighet, anstendig arbeid i en grønnere og mer bærekraftig verden.

ILO har i 2011 utviklet sine landprogam for anstendig arbeidsliv (DWCP) ytterligere for å sikre at disse integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). Ved utgangen av 2011 hadde ILO gitt bistand til 61 land gjennom landprogram med deltakelse fra de sosiale partene. Ytterligere 76 programmer er under utvikling.

Ratifiseringen av ILOs åtte kjernekonvensjoner er på over 90 pst., og ILO vurderer det som bra i forhold til målsettingen om universell ratifikasjon innen 2015.

ILOs reformprosess for å effektivisere og forbedre styring, rapportering og aktiviteter, fortsatte med blant annet nytt format for styremøtene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 8,0 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 60 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03. Det bevilges også tilleggsmidler til ILOs arbeid gjennom Norges programavtale med ILO over kap. 166, post 72 på programområde 03, og over kap 170, post 76 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

FAO har normativt og faglig ansvar for matsikkerhet, landbruk, skogsforvaltning og fiskeri, samt en viktig rolle innen mattrygghet og ernæring. FAO samler inn, analyserer og sprer informasjon, bistår medlemsland med veiledning og kapasitetsutvikling, utarbeider konvensjoner, normer og retningslinjer, bidrar med faglige råd i utviklingsprogrammer og hjelper til med gjenoppbygging av landbruk i katastrofe- og konfliktområder.

Organisasjonen har en sentral rolle i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og tusenårsmål 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. Sult, høye og varierende matvarepriser, klima- og miljøutfordringer og økende press på naturressursene gjør FAO mer relevant enn noensinne. FAO er, sammen med IFAD og Verdens matvareprogram, vertskap for FNs komité for global matsikkerhet (CFS) som en fra norsk side anser som den sentrale politiske plattformen i FN for matsikkerhet og ernæring.

FAO er også viktig for fagdepartementer i Norge som faglig forum og for utforming av internasjonalt regelverk og standarder. Et eksempel er FAOs adferdskodeks for ansvarlig fiskeri, avtaler om flaggstats- og havnestatskontroll, samt retningslinjer for dyphavsfiske og mot utkast av fangst. Norge er en pådriver i dette arbeidet og er valgt som leder for FAOs fiskerikomité i 2012/13.

Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN-REDD), som er en viktig faglig samarbeidspartner og kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet. FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Norge deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og i FAOs kommisjon for genetiske ressurser. Gjennom Codex Alimentarius Commission har FAO også en rolle i forhold til mattrygghet og matvarestandarder. Fra norsk side vektlegger en at adekvat ernæring er sentralt for matsikkerhet.

Mål

FAO har tre overordnede målsettinger:

  • Reduksjon av antallet mennesker som lider av sult og gradvis sikre en verden der alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.

  • Reduksjon av fattigdom og bidra til økonomisk og sosialt framskritt for alle, med økt matproduksjon, bygdeutvikling og bærekraftig livsgrunnlag.

  • Bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser, inkludert land, vann, luft, og genetiske ressurser til fordel for nåværende og fremtidige generasjoner.

Rapport 2011

José Graziano da Silva ble valgt til ny generaldirektør på konferansen i 2011 og overtok 1. januar 2012. Det regulære budsjett for 2012-13 fikk en økning på 5,7 pst. i forhold til 2010-11. I tråd med nordisk rotasjonsordning gikk Norge mot slutten av 2011 ut av FAOs styre. Norge har gjennom sin styreplass i 2011 arbeidet for effektivisering og modernisering i tråd med anbefalingene i evalueringen i 2007. Her ble det etterlyst økt fokus på resultatoppnåelse særlig på landnivå, samt oppfordret til økt samarbeid med IFAD, WFP og øvrige deler av FN-systemet. Som en del av arbeidet med reform av FN, legger Norge stor vekt på at FAO deltar i arbeidet for et mer helhetlig FN på landnivå. Hovedpublikasjonen til FAO i 2011 handlet om kvinners rolle i matsikkerhet, landbruk, fiskeri og ernæring. FAO utarbeidet også en strategi på likestilling og styrking av kvinners rolle som ble presentert 8. mars 2012.

Statusrapporten for gjennomføring av reformene fremlagt mot slutten av 2011 viser betydelige fremskritt, men utfordringer gjenstår særlig knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelinger. Det er likevel nå et strategisk rammeverk med økt fokus på resultatoppnåelse, samt forbedring av evaluerings- og kontrollmekanismer, økt delegering til landkontorer og endringer i styringsstrukturen. Fireårsplanen og det toårige budsjettet er slått sammen som et styringsdokument som muliggjør etterprøving av resultatoppnåelse. Vedtatte reformer kan gjennomføres innen utgangen av 2012 i stedet for 2013 som tidligere planlagt. Unntaket er innføring av internasjonale regnskapsstandarder (IPSAS) som man trenger 2013 til å fullføre. Den felles gjennomgangen av multilaterale organisasjoner (MOPAN) i 2011 viste at FAO har blitt bedre når det gjelder arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiv og rettighetsbasert utvikling. Rapporten var imidlertid kritisk når det gjelder FAOs manglende bruk av nasjonale systemer og svake resultatfokus og forvaltning av menneskelige ressurser.

På fiskeriområdet ble i 2011 Nansen-programmet som er et samarbeid med Norge, fremhevet av FAO som et suksessprosjekt. Det kan dokumenteres en positiv, målbar effekt både lokalt og regionalt. I tillegg ble det lagt stor vekt på kvaliteter som bærekraft, kompetansefremming og overføringsverdi. Det var også ytterligere fremgang i det normative arbeidet mot ulovlig fiske. FAOs nødhjelpsarbeid får godt skussmål i mange eksterne evalueringer. FAO var i 2011 blant de få organisasjoner som hadde tilgang i Sør-Somalia. FAO vil utarbeide en gjenoppbyggingsplan for landbruket i landet. FAO leder matsikkerhetsklyngen i samarbeid med WFP.

Budsjett 2013

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,875 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2013 foreslås avsatt 12,5 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen gjelder Norges bidrag til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

NATO har en nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg nye oppgaver. Denne utviklingen vil fortsette også de neste årene. For Norge er det viktig at omformingen videreføres og sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument, som også er i stand til å møte nye sikkerhetsutfordringer. NATO må fortsatt være det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold.

Mål

  • Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

  • Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

  • Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i alliansens operasjoner.

  • Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre operasjoner på FN-mandat.

  • Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetspolitiske spørsmål.

  • Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland, og med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2011

NATO ble i 2011 preget av operasjonene i Libya og i Afghanistan, oppfølgingen av det nye strategiske konseptet vedtatt under Lisboa-toppmøtet i 2010, og av finanskrisens implikasjoner på NATO-samarbeidet.

Med grunnlag i resolusjon 1973 fra FNs sikkerhetsråd, tok NATO i mars 2011 på seg oppdraget med å implementere de relevante deler av resolusjonen. Dette innebar både å håndheve våpenembargo, flyforbudssone og beskytte sivile. Bakgrunnen for Sikkerhetsrådets reaksjon var den omfattende informasjon som forelå om at en akutt nødssituasjon for Libyas sivilbefolkning var under utvikling. Det nå avgåtte regimet hadde da allerede møtt fredelige protester med tunge militære maktmidler. Dette var første gangen Sikkerhetsrådet viste til prinsippet om «ansvar for å beskytte» i forbindelse med en autorisasjon til å benytte makt under et Sikkerhetsrådsmandat.

Sammen med andre allierte land og partnerland deltok Norge innenfor NATO-rammen med kampfly i håndhevelsen av mandatet fra FN. Norge fikk stor anerkjennelse for det betydningsfulle bidraget til NATOs operasjon. NATOs operasjon ble avsluttet i oktober.

Under NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 ble det besluttet å starte overføringen av ansvaret for sikkerheten i Afghanistan til afghanske myndigheter i 2011. Arbeidet med rammene for denne ansvarsoverføringen var en hovedsak i NATO i 2011. Denne prosessen ble påbegynt sommeren 2011, og ved utgangen av samme år bodde over halvparten av den afghanske befolkningen i områder hvor sikkerhetsansvaret var overført. Overføringen har så langt gått etter planen.

Implementering av det nye strategiske konseptet og ulike reformtiltak vedtatt under toppmøtet i 2010 var også en viktig sak i NATO i 2011. For Norge har gjennomgangen av NATOs forsvars- og avskrekkingspolitikk vært en prioritert sak, hvor Regjeringen i tråd med målsettingen fra NATOs nye strategiske konsept har vektlagt målsettingen om å redusere kjernevåpnenes betydning i alliansens doktriner og strategier. Sammen med andre allierte har Norge også tatt til orde for åpenhets- og tillitskapende mekanismer som kan legge til rette for gjensidige reduksjoner av kortrekkende kjernevåpen med sikte på å fjerne slike våpen fra Europa. Resultatene fra denne gjennomgangen ble godkjent under NATO-toppmøtet i Chicago. Det er gledelig at det der ble enighet om en alliert forsvars- og avskrekkingspolitikk i tråd med norske hovedsynspunkter.

Videre har arbeidet med en ny partnerskapspolitikk vært en sentral sak. Det har imidlertid vist seg utfordrende å styrke samarbeidet i NATO-Russlandrådet (NRC) ytterligere det siste året. I stor grad har dette sin årsak i russiske innsigelser mot utviklingen av et missilforsvar i NATO. Fra norsk side forblir et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland viktig.

Den vanskelige finansielle situasjonen i de fleste NATO-land preget NATO-samarbeidet i 2011. De fleste allierte land kutter nå i sine forsvarsbudsjetter, herunder USA. Kuttene vil gjøre det krevende å følge opp NATOs samlede ambisjoner i årene fremover, herunder å opprettholde NATOs samlede forsvarsevne. Samtidig har disse utfordringene ledet til en meget forsterket innsats for å styrke forsvarssamarbeidet innenfor rammen av NATO, med det formål å opprettholde NATOs evne til å håndtere trusselbildet til tross for budsjettkuttene. Arbeidet med et styrket forsvarssamarbeid vil være en hovedsak i årene fremover.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 50,5 mill. kroner til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi.

Tilsynskonferansen i 2010 for Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) vedtok et offensivt arbeidsprogram på nedrustning og ikke-spredning, samt konkrete tiltak for å få fremdrift i arbeidet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten. Forholdet til Iran og Nord-Korea er en usikkerhetsfaktor for ikke-spredningsregimet.

Den nye START-avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene trådte i kraft i februar 2011 og er et viktig skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Samtidig er det nødvendig å få engasjert alle atomvåpenstatene i nedrustningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NPT, som India, Israel, Pakistan og Nord-Korea.

Utviklingen av et missilforsvar for Europa i NATO-regi vil kunne komplisere nedrustningsarbeidet med Russland. Det knytter seg dessuten utfordringer til hvordan man får inkludert spørsmålet om kutt i ikke-utplasserte langtrekkende kjernevåpen og i kortrekkende kjernevåpen, som ikke omfattes av START-avtalen i dag. Veien videre for konvensjonell rustningskontroll i Europa, herunder Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE), er også preget av usikkerhet.

Etter femten års stillstand har Nedrustningskonferansen i Genève ennå ikke kommet til enighet om et arbeidsprogram. Dette illustrerer behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale nedrustningsmaskineriet. De senere års nedrutningsavtaler, herunder konvensjonene om landminer og klasevåpen er fremforhandlet i selvstendige prosesser som har vært åpne for alle relevante aktører

Tidsfristene for destruksjon av våpenlagre under Konvensjonen om kjemiske våpen (CWC) utløper i 2012. Verken USA eller Russland vil makte å gjennomføre sine destruksjonsforpliktelser innen tidsfristen. Norge er innvalgt i Eksekutivrådet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) fra mai 2012 til mai 2014. Ulikt syn på prioriteringen av ikke-spredning versus fredelig bruk gjør seg gjeldende blant partene både til Kjemivåpenkonvensjonen og til Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske mål ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning, som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

  • Oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

  • Være pådriver for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime

  • Mindre vekt på atomvåpen i NATOs sikkerhetspolitikk med sikte på nye nedrustningstiltak og en styrket NPT-prosess.

  • Et fornyet regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa som opprettholder stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder

Rapport 2011

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC. Norge har vært en sterk pådriver i NATOs forsvars- og avskrekkingsgjennomgang for å styrke nedrustningspilaren i alliansen og å legge til rette for fremtidige reduksjoner.

I nedrustningsarbeidet har Norge særlig vektlagt å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering, men samtidig presset for fremdrift. Norge har videreført sitt engasjement under Biologivåpenkonvensjonen og spilte en aktiv rolle under Tilsynskonferansen i 2011

Innenfor CWC har Norge fortsatt sin støtte til Afrika-programmet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) for å bistå utviklingsland i å gjennomføre sine CWC-forpliktelser og legge forholdene bedre til rette for at afrikanske land kan høste fordelene av fremskritt innenfor kjemisk vitenskap.

Norge har støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har deltatt aktivt i den uformelle forhandlingsprosessen om et mandat for videre forhandlinger om et modernisert regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa. Av resiprositetshensyn og i lys av at det ikke hadde lykkes å få Russland til å gjenoppta sin aktiv deltakelse i avtalen etter at landet suspenderte gjennomføringen av sine avtaleforpliktelser i 2007, besluttet Norge og de øvrige NATO-land i 2011 å stanse gjennomføringen av visse avtaleforpliktelser overfor Russland inntil videre.

Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Norge har målrettet lagt vekt på å styrke det sivile samfunnsengasjement i internasjonalt nedrustnings- og ikkespredningsarbeid. Her har det vært en positiv utvikling. Særlig har oppmerksomheten om konsekvensene ved bruk av kjernevåpen virket mobiliserende.

Budsjett 2013

Det foreslås avsatt 11,6 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet bidrar til stabilitet, konfliktforebygging og utvikling av demokratiske standarder i de 47 medlemsstatene. Organisasjonen forvalter over 200 konvensjoner og avtaler, og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemsstatenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer. Den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Andre sentrale virkemidler er rapporteringsplikt, overvåkning, bistand til utvikling og etterlevelse av nasjonal lovgivning.

Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa, og er det fremste forum for regelverks- og standardutvikling på disse områdene. For å støtte opp under organisasjonens kjernevirksomhet, har medlemsstatene utviklet samarbeid på en rekke områder, bl.a. likestilling, tverrkulturell dialog, utdanning, forvaltning av kulturminner og natur, mediespørsmål, helse- og sosiale spørsmål, barne- og ungdomsspørsmål, idrett, samt samarbeid mellom kommuner og regioner. En rekke fagdepartementer er berørt av og deltar i Europarådets aktiviteter. Det er videreutviklet en politikk for organisasjonens forhold til ikke-medlemsstater og andre internasjonale organisasjoner.

Torbjørn Jagland ble valgt som generalsekretær i Europarådet i 2009, og har siden sin tiltredelse iverksatt en omfattende reformprosess i organisasjonen. Den har på mange områder hatt behov for modernisering. Dette har ikke minst kommet til uttrykk når det gjelder Den europeiske menneskerettsdomstolen, som er under sterkt press på grunn av en drastisk økning i antall klagesaker. Gjennomføring av generalsekretærens reformprogram, og særlig reform av domstolen, er derfor høyt prioritert.

Mål

Det overordnede målet for Norges innsats i Europarådet er et demokratisk Europa, der menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper respekteres. Handlingsplanen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 er fortsatt retningsgivende for organisasjonens arbeid. Regjeringen vil arbeide mot de mål medlemslandene der har satt seg ved å bidra til:

  • å styrke Den europeiske menneskerettsdomstolen,

  • gjennomføring av eksisterende standarder fremfor etablering av nye,

  • omforming av organisatoriske reformer til økt politisk handlekraft,

  • å styrke samarbeidet mellom Europarådet og EU og OSSE,

  • å styrke Europarådets arbeid for å hindre menneskehandel og korrupsjon,

  • å fremme arbeidet med tverrkulturell dialog, likestilling, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper,

  • fortsatt støtte til Europarådets nabolandspolitikk.

I tillegg til aktiv deltakelse i ulike fora og forhandlingsprosesser, vil Norges hovedvirkemidler være strategisk bruk av frivillige økonomiske bidrag, herunder det norsk-initierte Menneskerettsfondet og en nylig inngått rammeavtale for frivillige bidrag.

Rapport 2011

Europarådet er viktig for fremme av demokrati og menneskerettigheter i hele Europa og i naboregionene. En rekke politisk initiativ tatt av generalsekretæren i 2011 viser hvordan Europarådet kan spille en utfyllende rolle til EU – i enkelte tilfeller også en mer fremskutt rolle. Europarådet har også det siste året arbeidet med og reist debatt om aktuelle spørsmål som flerkulturelle utfordringer, diskriminering og mangelfull integrering, herunder romfolkets situasjon i medlemslandene. Regjeringen ser det som viktig å styrke Europarådets innsats for tverrkulturell dialog. I dette arbeidet står Det europeiske Wergelandssenteret sentralt.

Dette engasjementet krever en effektiv og godt koordinert organisasjon. Regjeringen videreførte i 2011 støtten til den pågående reformprosessen Regjeringen er tilfreds med den brede oppslutningen om reformarbeidet blant medlemslandene.

En sentral oppgave for Europarådet er å påse at medlemsstatene etterlever sine forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, rettsstat og demokrati, og dermed sikrer grunnleggende rettigheter for alle Europas innbyggere. Selv med en betydelig økning i Den europeiske menneskerettsdomstolens kapasitet de siste årene, sliter domstolen med et stadig økende antall saker. Etterslepet er nå på over 150 000 saker. Arbeidet med å bedre den vanskelige situasjonen har hatt høyeste prioritet for regjeringen også i 2011. Norge deltar aktivt i de pågående forhandlingene om reform av domstolen.

Norge legger fortsatt stor vekt på å bedre gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen i medlemsstatene. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er Menneskerettsfondet, som støtter tiltak for å forbedre den nasjonale gjennomføringen av konvensjonen og således redusere antall klager til Domstolen.

En rekke tiltak for sårbare grupper ble gjennomført i 2011. Kampen mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet er en hovedprioritet. Norge vedtok i 2011 å finansiere en nasjonal ekspert til Europarådet på dette fagområdet. Norge har også engasjert seg i kampen mot vold mot barn. I Europarådets program- og budsjettarbeid har økte ressurser til Domstolen og arbeidet mot menneskehandel vært prioritert.

Budsjett 2013

Posten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret. For 2013 foreslås avsatt 35 mill. kroner.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO). Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold og bærekraftighet innenfor denne sektoren. Norge arbeider for at ICO skal fremme bærekraftighet i bred forstand – økonomisk, sosial og miljømessig.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 227 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende organet for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Norges deltakelse i rådet utgjør en del av norsk nærområdepolitikk. At også Russland er medlem av Østersjørådet, innebærer at landet deltar i et samarbeid på linje med EU- og EØS-medlemmer. Russland har formannskapet i Østersjørådet for ett år, fra juli 2012 til juli 2013.

Mål

  • Norge benytter Østersjørådet til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen.

  • Norge slutter opp om Østersjørådets fem hovedprioriteringsområder og legger særlig vekt på bekjempelse av menneskehandel, maritim politikk, bærekraftighet og energi.

  • Norge arbeider for å gjøre Østersjørådet mer synlig og prosjektorientert.

  • Norge legger vekt på å se Østersjørådets arbeid i sammenheng med andre råd og organisasjoners mandater og oppgaver i regionen.

Rapport 2011

Norge la i sin formannskapsperiode frem til 1. juli 2011 vekt på rådets fem overordnede prioriteringsfelter (miljø, økonomisk utvikling, energi, utdanning og kultur samt sivil sikkerhet) og på bekjempelse av menneskehandel og maritim politikk som spesifikke norske føringer. Fra norsk side har vi lagt vekt på at dette arbeidet føres videre av det tyske og russiske formannskapet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 1,655 mill. kroner til å dekke Norge pliktige bidrag. Dette er en økning i forhold til tidligere år og skyldes enighet om utvidet engasjement på prosjektfeltet. Beløpet vil i likhet med tidligere år gå til drift av Østersjørådets sekretariat inklusive rådets arbeid med miljø/bærekraftighet og noe utvidet prosjektarbeid. Beløpet utgjør Norges andel av budsjettet, som er 12 pst.

2 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen inkludert den internasjonale havbunnsmyndigheten nedenfor.

Rapport 2011

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2011, og har for øyeblikket to saker til behandling. Den første saken gjelder tvist mellom Saint Vincent and the Grenadines og Spania om arrest av fartøyet M/V «Louisa», den andre saken gjelder en tvist mellom Panama og Guinea-Bissau om arrest av fartøyet Virginia G. Domstolen kom 1. februar 2011 med en rådgivende uttalelse i forbindelse med aktiviteter på det store havdyp («Området»).

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 1 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

3 Havbunnsmyndigheten

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Rapport 2011

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte mineralkoden, med regler for utvinning av mangannoduler. Regler for undersøkelse etter og kartlegging av flermetalliske sulfider ble vedtatt i 2010. Havbunnsmyndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer, samt enkelte andre land hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. De to første lete- og utvinningstillatelsene for flermetalliske sulfider ble tildelt Russland og Kina under havbunnsmyndighetens 17. sesjon i 2011. Regler for undersøkelse etter og kartlegging av koboltrike ferromanganesiske jordskorper ble vedtatt på havbunnsmyndighetens 18. sesjon i 2012.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 0,5 mill. kroner til dekning av Norges andel.

4 Internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia.

Rapport 2011

Domstolen arbeider nå med å gjennomføre sin avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Til sammen har domstolen tiltalt 161 personer. I 126 av disse tiltalene foreligger endelig avgjørelse. Domstolen anslår nå at de fleste av de gjenstående sakene vil være ferdigbehandlet i 2013. Pågripelsene av Radovan Karadzic, Ratko Mladic og Goran Hadjic har medført at domstolen blir forsinket i forhold til tidligere estimert sluttdato.

Domstolen overfører saker som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer og støtte til dette inngår i domstolens avslutningsstrategi.

Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Tribunalet spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har gjennomført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i 1994 i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konflikten i Rwanda.

Rapport 2011

Domstolen har justert resultatoppnåelsen i forhold til sluttføringsstrategien i tråd med resultatene oppnådd i 2011. Domstolens siktemål er at alle pågående saker skal være avsluttet i første instans innen residualmekanismen for Jugoslaviadomstolen og Rwandadomstolen sin avdeling for sistnevnte domstol trer i kraft 1. juli 2012. Når det gjelder ankeavgjørelser, er målet at alle saker skal være avsluttet innen første halvdel av 2014. Det kan imidlertid være faktorer utenfor domstolens kontroll som kan føre til forsinkelser, slik som personellflukten domstolen sliter med. Domstolen har lenge arbeidet med å få saker overført til nasjonale domstoler som ledd i sin sluttføringsstrategi. Det var et positivt gjennombrudd i så måte at domstolen 28. juni 2011 for første gang besluttet å overføre en sak til det rwandiske rettsvesenet. Domstolen har tidligere ikke villet gjøre dette pga. manglende nasjonal evne til å forfølge sakene på en tilfredsstillende måte. Domstolen har fortsatt ni utestående arrestordre. Den siste arrestasjonen fant sted i Kongo i mai 2011.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, har forutsatt utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunn har arbeidet aktivt for å bidra til slike forbedringer, noe som nå har gitt resultater. Det følger av avviklingsstrategien at enkelte av de utestående sakene skal overføres til straffeforfølgning i tredjestater.

Residualmekanismen for Jugoslaviadomstolen og for Rwandadomstolen

Bakgrunn/situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale residualmekanismen for internasjonale straffedomstoler (IRMCT) ble besluttet etablert av FNs sikkerhetsråd 22. desember 2010 (resolusjon nr. 1966). Mekanismen vil ha som funksjon å fullføre de gjenværende oppgavene i Jugoslaviadomstolen (ICTY) og Rwandadomstolen (ICTR) etter at disse domstolene avslutter sin virksomhet. Mekanismen vil videreføre ICTYs og ICTRs jurisdiksjon, rettigheter, forpliktelser og vesentlige oppgaver, herunder behandle evt. straffesaker mot personer som det er utstedt arrestordre mot, men som fortsatt ikke er pågrepet og overlevert domstolen, samt evt. utestående ankesaker. I tillegg vil mekanismen håndtere den løpende administrasjon knyttet til pådømte saker, slik som forvaltning av arkiver, søknader om prøveløslatelse, vitnebeskyttelse etc. I vedtaket konkluderte rådet med at den internasjonale residualmekanismen bør være en liten, midlertidig og effektiv struktur, med funksjoner og størrelse som avtar over tid, med et lite antall ansatte som står i forhold til de reduserte arbeidsoppgavene.

Mål

Sikre sluttføringen av rettferdige rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.

Rapport 2011

IRMCT er under etablering med sikte på at mekanismens avdeling for ICTR kan trå i kraft 1. juli 2012 og avdelingen for ICTY 1. juli 2013. Det ble i 2011 valgt dommere og utnevnt hovedanklager til mekanismen. Det arbeides med overføring av oppgaver fra de to domstolene til mekanismen.

Budsjett 2013

Det foreslås avsatt 11,9 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straffedomstoler, herunder 6,5 mill. kroner til Jugoslaviadomstolen, 4 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen og 1,33 mill. for å dekke Norges pliktige bidrag til Residualmekanismen for de to domstolene.

5 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Sikre straffansvar for de alvorligste internasjonale forbrytelser og dermed bidra til forsoning og langsiktig fred og stabilitet.

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2011

ICC behandler for tiden femten saker i syv forskjellige situasjoner hvor det har skjedd internasjonale forbrytelser: (Den demokratiske republikken) Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Uganda, Elfenbenskysten, Sudan/Darfur, Kenya og Libya. Når det gjelder de fire førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene har henvist saken til domstolen. Når det gjelder situasjonene i Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse som følge av at FNs Sikkerhetsråd har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Kenya har etterforskeren fått tillatelse fra Domstolen til å igangsette formell etterforskning.

Anklage er tatt ut, eller formell etterforskning er besluttet iverksatt i de nevnte syv situasjonene, og pågår fortsatt per [august] 2012. Hovedanklagerens kontor har også iverksatt innledende undersøkelser i enkelte andre områder med tanke på eventuell formell etterforskning. Dette gjelder Afghanistan, Colombia, Georgia, Guinea, Honduras, Korea og Nigeria.

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser Domstolen som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 11,9 mill. kroner.

6 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet syv land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957-58 førte til at Antarktistraktaten ble opprettet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens levetid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har holdt en hel verdensdel utenfor skiftende konjunkturer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid om bevaring av det sårbare og enestående naturmiljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal bidra til en styrking og effektivisering av samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2011

Sekretariatet har for tiden ni ansatte. Sentrale oppgaver i 2011 var forberedelse og gjennomføring av det 34. konsultative møte under Antarktistraktaten (ATCM XXXIII) i Buenos Aires, Argentina, og forberedelse av ATCM XXXV i Hobart, Australia. Man har også jobbet med utvikling av en arkivdatabase for alle dokumenter og vedtak fra traktatmøtene, informasjonsspredning og teknisk støtte til intersesjonelt arbeid.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås avsatt 450 000 kroner.

7. Det internasjonale Barentssekretariatet

Det foreslås at bidraget på 2,3 mill. kroner til Det internasjonale Barentssekretariatet fra 2013 bevilges under kap. 116 post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner. Bidraget til dette formål er tidligere blitt bevilget under kap. 118 post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

OSSE er et viktig forum for dialog og samarbeid om sikkerhet i hele det euroasiatiske området, der landene i Europa og Eurasia, USA og Canada, samt Russland deltar. En rekke av utfordringene i regionen kan kun møtes gjennom et bredt samarbeid. Regjeringen legger vekt på å opprettholde OSSEs omfattende feltnærvær med 15 feltkontor på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia inntil mandatene er oppfylt.

Mål

Det overordnede målet for Norges innsats i OSSE er å fremme stabilitet og sikkerhet i vår del av verden, hvor OSSE for Norges del utfyller den rolle NATO og andre internasjonale organisasjoner spiller. Norske interesser er videre knyttet til særskilte områder, hvor menneskerettigheter, demokrati og godt styresett har en sentral plass. Likestilling og beskyttelse av minoriteter har også høy prioritet. For øvrig vil Norge bidra til å fremme følgende av organisasjonens mål:

  • forebygging av konflikter,

  • håndtering av transnasjonale sikkerhetstrusler, som organisert kriminalitet, menneskehandel, terrorisme og smugling av narkotika,

  • nedrustning og tillitsskapende tiltak,

  • stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene

  • oppfyllelse av det enkelte lands forpliktelser når disse faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

Rapport 2011

Samarbeidet i OSSE i 2011 var preget av oppfølging av toppmøtet i Astana i desember 2010, herunder forsøk på å styrke OSSEs konflikthåndteringsevne.

Under forberedelsene til utenriksministermøtet i Vilnius i desember 2011 prioriterte Norge styrking av OSSEs krisehåndteringsevne, mediefrihet og ytringsfrihet, beskyttelse av nasjonale minoriteter og forbedret oppfølging etter valgobservasjon. Til tross for et stort antall utkast til vedtak før møtet ble resultatene magre, og det ble ikke fattet noe vedtak innenfor den menneskelige dimensjon. Også på rustningskontrollområdet har det nærmest vært stillstand. Situasjonen i Hviterussland har fått mye oppmerksomhet i OSSE i 2011. Den voldelige undertrykkelsen av demonstrasjoner etter det ufrie presidentvalget i desember 2010 førte til at Norge og 13 andre OSSE-land iverksatte den såkalte Moskva-mekanismen overfor landet. Denne innebar en uavhengig ekspertrapport om landets overholdelse av forpliktelser innen den menneskelige dimensjon. Rapporten var som ventet svært skarp i sin kritikk av Hviterussland. Regjeringen beklager at Hviterussland har nektet å videreføre mandatet til OSSE-kontoret i Minsk. Tilsvarende er det beklagelig at det ikke har vist seg mulig å oppnå enighet om å gjenopprette et OSSE-nærvær i Georgia.

Norge har også i 2011 gitt sterk støtte til uavhengigheten til OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskelige rettigheter (ODIHR), OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter, og representanten for mediefrihet.

Budsjett 2013

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Dette tilsvarer 23 mill. kroner. Av dette bidraget forutsettes 74 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som fra og med 2012 bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03

For 2013 foreslås bevilget totalt 6,1 mill kroner under programområde 02.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser både i en EØS-sammenheng og overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS), men også Europaparlamentet og EU-rådet. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk, herunder EFTA-statenes deltakelse i EUs byråer og institusjoner. I EFTAs arbeid overfor tredjeland bistår sekretariatet medlemslandene med nødvendig ekspertise og tilretteleggelse i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2011

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 376 rettsakter i EØS-avtalen, herunder viktige rettsakter som fornybardirektivet, håndhevelsesdirektivet og trygdeforordningen. Det ble også igangsatt tiltak for å redusere antallet EØS-relevante rettsakter som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Viktige saker som ble diskutert var blant annet videreføring av Norges forbud mot alkoholreklame i rettede TV-sendinger, EFTA-statenes deltakelse i EUs reviderte kvotehandelsdirektiv og utfordringer knyttet til EFTA-statenes deltakelse i EUs strategi for vekst og sysselsetting, den såkalte Europa 2020-strategien. Ved utgangen av 2011 hadde EFTA ferdigforhandlet 24 frihandelsavtaler med i alt 33 partnerland utenfor EU. I løpet av 2011 ble det undertegnet frihandelsavtaler med Hong Kong SAR og Montenegro, og forhandlinger med tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan (RuBeKa), Bosnia og Herzegovina og Sentral-Amerika ble innledet. I tillegg ble forhandlingene om EFTA-avtaler med India og Indonesia videreført.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EØS/EFTA-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2011

Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de EU-rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2011 var det innlemmet om lag 8700 slike rettsakter i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2011 hadde ESA 501 pågående saker med EØS/EFTA-landene. Dette er betydelig lavere enn toppåret 2007 (662 saker), og er resultatet av et bevisst arbeid for å redusere saksbehandlingstiden. I 2011 åpnet ESA 146 saker mot Norge, mens noen flere saker ble avsluttet. I følge ESAs resultattavle, hadde Norge pr. 10. november 2011 gjennomført 99,4 prosent av direktivene for det indre marked.

ESAs arbeid var i 2011 preget av mange komplekse saker i kjølvannet av finanskrisen på Island i 2008. Det ble tatt viktige beslutninger i Icesave-saken, som nå er til behandling i EFTA-domstolen, samt på statsstøtteområdet, hvor ESA godkjente sammenslåingen av to banker som tidligere var blitt «reddet» av den islandske staten. I 2011 ble det også gjort formelle undersøkelser knyttet til rekapitalisering av de tre store bankene som gikk overende på Island høsten 2008. I løpet av året avsluttet ESA saken om mulig statsstøtte knyttet til Norges beslutning om å gi en tilleggskompensasjon til Hurtigruten i 2008, hvor ESA konkluderte med å anmode norske myndigheter om å sørge for at ulovlig støtte ble tilbakebetalt. ESA tok videre en viktig beslutning på konkurranseområdet, der fergeselskapet Color Line ble ilagt bot for brudd på konkurransereglene og misbruk av dominerende markedsstilling for ruten fra Sandefjord til Strömstad.

3 EFTA-domstolen

Mål

EFTA-domstolen oppgave er å behandle de saker som ligger under domstolens kompetanse etter avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Dette er, for det første, saker som er anlagt mot en EFTA-stat med påstand om at staten har brutt EØS-avtalen (traktatbruddssaker). Videre behandler domstolen klager over vedtak truffet av ESA, enten fremsatt av private rettsubjekter eller av en EFTA-stat. For det tredje, avgir domstolen rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler.

Rapport 2011

Domstolen avgjorde elleve saker i 2011. Fire av disse var traktatbruddssaker, herav to mot Norge. Tre av sakene var klagesaker, hvorav to var innbrakt av norske aktører. Videre behandlet domstolen fire prejudisielle foreleggelser, hvorav to var forelagt av norske domstoler (sak E-16/10 (om forbudet mot synlig oppstilling av tobakk) og sak E-1/11(fortolkningen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet)).

Budsjett 2013

EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Det forventes ingen vesentlige endringer i EFTA-organenes budsjetter for 2013. I 2012 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 56,07 pst. For EØS-organene ESA og EFTA-domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 95,89 pst.

For 2013 foreslås bevilget totalt 209 mill. kroner, fordelt med:

  • 94 mill. kroner til EFTA-sekretariatet

  • 88 mill. kroner til ESA

  • 27 mill. kroner til EFTA-domstolen

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet, mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. Hovedtema er en bærekraftig utvikling av velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Det norske formannskapet ønsker å sette søkelyset på hvordan en kan møte de ulike utfordringer som de nordiske velferdsstater står overfor, og skape oppmerksomhet om disse. Arbeidet med grensehindre, kultur og språk, utdanning og forskning, klima og miljø er andre viktige oppgaver under formannskapet. Norge har et bredt engasjement innenfor Nordisk ministerråd og arbeider for å effektivisere og aktualisere samarbeidet. Samarbeidsministrene har i 2012 vedtatt rammene for et nytt prioriteringsbudsjett som vil åpne for dette. Prioriteringsbudsjettet skal brukes til spesielt prioriterte områder og engasjere formannskapet i mer langsiktige satsinger.

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå gjennom nordisk samarbeid, få gjennomslag for nordisk politikk internasjonalt og forenkle folks hverdag i Norden. For å oppnå dette er det også viktig å sikre fornying, aktualisering og effektivisering av samarbeidet.

Rapport 2011

De fleste prosjekter under globaliseringsinitiativet ble avsluttet i 2011. Det nordiske toppforskningsinitiativet (TFI) løper ut 2012. Globaliseringsinitiativene har ført til økt tverrgående samarbeid og også til økt aktivitet mellom sektorene og de enkelte fagministerråd. En videreføring av TFI vil bli vurdert i forbindelse med prioriteringsbudsjettet. Statsministerne vedtok i november 2011 åtte oppfølgingspunkter om grønn vekst, som har som mål å bidra til vekst og innovasjon i årene som kommer. Disse omhandler bl.a. grønne tekniske normer og standarder, grønne offentlige innkjøp og finansiering av grønne investeringer og bedrifter.

I november 2011 ble det arrangert en større nordisk konferanse om samfunnsøkonomiske kostnader av grensehindre i Norden. Grensehinderforum sammen med de grenseregionale aktørene er viktig for å bidra til å løse eksisterende grensehindre. Forumets mandat går ut 2013, og norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet tar initiativ overfor nasjonale forvaltninger og det politiske system i de nordiske land for å lette bedrifters og nordboeres grenseoverskridende aktiviteter. En kontaktgruppe sammensatt av representanter fra departementene, bidrar i arbeidet til Grensehinderforum. Fagdepartementene har vært aktive innenfor sine respektive ministerråds- og embetsmannskomiteer i 2011, og utarbeidet gode sektorprogram for formannskapsåret 2012.

Foreningen les sammen med Språkrådet og Foreningen Norden bidro i Nordisk Språkkampanje 2011. Målet er åsynliggjøre nordiske språk og nordisk kultur med fokus på språkforståelse, gjøre barn og unge oppmerksomme på nordisk språkforståelse, og gi skolelærere redskaper som bidrar til å styrke barn og unges språkforståelse.

Budsjett 2013

Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel.

Det foreslås bevilget 321,5 mill. kroner fra norsk side i 2013.

Norge har formannskapet i Nordisk råd i 2013 og regjeringen vil være vert for mottagelsen etter Nordisk Råds prisutdeling.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD har 34 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien som for eksempel G7-landene og sentrale G20-aktører. OECD har de senere år innledet samarbeid med viktige ikke-vestlige medlemsland som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia som innehar en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien.

OECD håndterer felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Mål

Regjeringen vil bidra gjennom aktiv norsk medvirkning i OECDs råd, komiteer og arbeidsgrupper til at:

  • OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre;

  • OECD bidrar gjennom analyser og anbefalinger til å utvikle balansert og bærekraftig vekst for sine medlemmer;

  • OECDs ekspertise på miljøområdet opprettholdes som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten;

  • OECD bruker sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland;

  • Russlands tiltredelse som medlem i OECD gjennomføres på en ryddig og grundig måte.

Rapport 2011

OECD er en sentral bidragsyter til G-20 landenes reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, antikorrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. Det har vært fokusert på å styrke OECDs utadrettede virksomhet og relevans i en verden preget av en ny økonomisk maktbalanse. Som ledd i arbeidet for å finne nye og bærekraftige områder for økonomisk vekst, har organisasjonen særlig jobbet med grønn vekst og sysselsetting. OECD har vedtatt en strategi for å øke arbeidsstyrkens kompetanse.

OECD fortsetter forhandlingene med Russland om medlemskap. Regjeringen har arbeidet for å utnytte bedre OECDs tverrfaglige styrke ved å fremme mer horisontalt samarbeid innenfor organisasjonen og inkludering av utviklingsaspektet for å sikre globale løsninger. Norge har vært en aktiv deltaker i utarbeidelsen av OECDs nye strategi for utvikling for å styrke OECDs bidrag til bedre politikkutformingen i utviklingsland. OECD har etablert et initiativ for bedre likestilling på områdene utdanning, sysselsetting og entreprenørskap.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås det bevilget 25,2 mill. kroner.

Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO hadde i august 2012 157 medlemmer. Montenegro og Samoa ble medlemmer våren 2012, mens medlemskapet for Russland og Vanuatu trådte i kraft i august 2012. Ytterligere 26 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene. WTOs regelverk omfatter mange avtaler, herunder en avtale om juridisk bindende tvisteløsning. Siden WTO ble dannet i 1995, er det initiert 400-500 tvistesaker under denne tvisteløsningsmekanismen. Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå frem til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden. Det er ingen løsning i sikte i 2012, men det arbeides med å se på nye tilnærminger til forhandlingene.

Mål

Regjeringen vil bidra, gjennom Norges aktive deltakelse i WTO, til:

  • å videreutvikle WTOs regelverk;

  • å sikre implementeringen av WTOs regelverk som et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet;

  • konstruktivt å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen legger i den forbindelse stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Regjeringen prioriterer også

  • arbeidet med den norske tvistesak i WTO om EUs omsetningsforbud mot selprodukter.

Rapport 2011

Doha-runden var preget av fortsatt manglende fremgang i 2011. Norge videreførte sin aktive deltakelse, både i det tekniske arbeidet og i prosessen for å revitalisere forhandlingene. En intensiv forhandlingsfase ble gjennomført, etter initiativ fra G-20, våren 2011. Under WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011 erkjente imidlertid medlemslandene at det ikke er mulig å sluttføre forhandlingene ved å fortsette som før, og det var enighet om å forsøke andre tilnærminger for å skape fremdrift. Forhandlingene mellom 40 land av en revisjon av WTOs avtale for offentlig innkjøp ble avsluttet, noe som vil gi norsk næringsliv utvidet markedsadgang i viktige markeder for offentlige innkjøp i land utenfor EØS som USA, Canada, Japan og Korea.

Ut over dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Ikke minst har WTO en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge av den økonomiske krisen. Norge har videreført sin deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land, og de tunge forhandlingene med Russland ble avsluttet. I tillegg til arbeidet med tvistesaken om EUs omsetningsforbud mot selprodukter, deltar Norge som tredjepart i flere andre tvistesaker.

Norge deltok i den tredje globale gjennomgang av handelsrettet bistand som WTO arrangerte juli 2011. Handelsrettet bistand blir i stadig sterkere grad knyttet til handelspolitikken som virkemiddel for å sette utviklingsland i stand til å utnytte markedsmulighetene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 11,2 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet). Et viktig tema i 2012 har vært oppfølging av Fukushima-reaktoren i Japan etter jordskjelvet og samarbeid med IAEA i den forbindelse. Et annet viktig tema i 2012 er Russland, som i år vil bli tatt opp som medlem.

Mål

Sentrale mål for NEA er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2011

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden. Arbeidet med russisk medlemskap i NEA har vært en prioritert sak.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1,4 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Organisasjonen legger også til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. Den har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. IAEA arbeider aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. Organisasjonen bistår utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall. Toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Seoul viste at det nå er større oppmerksomhet om kjernefysisk trygghet og sikkerhet. IAEA har en sentrale rolle i dette som standardsetter, som rådgiver og som ressurs for kvalitetssikring av rutiner, regelverk og anlegg.

Mål

  • Tre inn i IAEAs styre i en toårsperiode fra høsten 2012 og delta aktivt på styremøtene

  • Samle bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

  • Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran og Nord-Korea.

  • Følge opp relevante avtaler om beredskap, sikkerhet og trygghet, herunder konvensjonen om kjernefysisk sikkerhet og konvensjonen om tidlig varsling.

  • Understøtte IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

  • Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk trygghet og bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

  • Videreføre det norsk-britiske verifikasjonssamarbeidet og gi IAEA en tydeligere rolle i verifikasjon av nedrustning.

  • Integrere likestillingsperspektivet i de ulike deler av organisasjonens arbeid og øke kvinneandelen på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2011

Norge ledet i november 2011 IAEAs forum for en kjernevåpenfri sone i Midtøsten. 97 av IAEAs medlemstater deltok i forumet. Basert på erfaringer fra eksisterende soner diskuterte medlemslandene en mulig kjernevåpenfri sone i Midtøsten.

Den politisk sett viktigste rollen til IAEA har vært å følge spørsmålene knyttet til Iran og Nord-Koreas atomprogram. Fra norsk side har vi lagt stor vekt på IAEAs vaktfunksjon: Som kontrollmekanisme for NPT, for oppfølging av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet i FN og for å framskaffe nøytral og troverdig informasjon om atomprogram i enkeltland.

IAEAs rolle i beredskapssituasjoner fikk stor oppmerksomhet i kjølvannet av atomulykken i Fukushima. Dette er høyt prioritert fra norsk side.

Norge støttet IAEA i arbeidet for kjernefysisk trygghet på kjernefysiske anlegg, i brenselproduksjon, under transport og avfallshåndtering, og i håndteringen av radioaktive kilder til bruk i industri, ved sykehus og i forsking. Norge bidrar hvert år til IAEAs tekniske samarbeidsfond som er satt opp for å gi bistand til utnytting av kjernekraft i utviklingsland. For å minske spredningsrisikoen har Norge støttet multilateralisering av brenselsyklusen.

Norge og Storbritannia har et forskingssamarbeid som ser nærmere på hvordan en ikke-kjernevåpenstat og en kjernevåpenstat kan samarbeide innen verifikasjon av kjernefysisk nedrusting. Dette arbeidet har vi trukket på i multilateral sammenheng.

Under generalforsamlingen i 2011 la Norge frem en resolusjon om kvinner i sekretariatet til IAEA. Vi holdt også et felles nordisk-baltisk innlegg om likestillingsperspektivet som fikk støtte av flere land.

Budsjett 2013

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. bevilget som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2013 foreslås bevilget 14,7 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Det siste året har vært preget av økonomisk opphenting etter finanskrisen, og i 2011 økte den globale energietterspørselen, særlig i de fremvoksende økonomier. Andelen energi fra fossile brennstoff som kull, olje og gass forventes å være høy de kommende tiår, også under et mer klimavennlig regime. Energisektoren står for større utslipp av klimagasser enn noen annen sektor. For å redusere klimagassutslippene er det nødvendig å bruke energi mer effektivt, øke andelen av fornybar energi og annen energiproduksjon med lave klimagassutslipp, samt fortsette utviklingen av klimateknologi for fangst og lagring av CO2.

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen. IEA, som er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, er en viktig aktør med sine analyser av globale energitrender med stor betydning for fremtidens klima. IEAs energi- og klimafaglige analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. IEA spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. IEAs bidrag til energiforsyningssikkerhet, og organisasjonens styrking av båndene til ikke-medlemsland som bl.a. Kina, India og Russland, er av stor betydning.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for medlemslandene og fremme en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter. Dette skyldes et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer. Det er etablert dialoger med flere ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritert. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2011

Hovedinnsatsområdene i 2011 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Gjennom en koordinert IEA-aksjon valgte flere av de store IEA-landene å frigjøre 60 millioner fat med olje fra beredskapslagre i 2011 for å kompensere for bortfall av libysk olje. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen har også stått sentralt i 2011, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarioer. Sentrale tema som har vært analysert er energisikkerhet, både i IEA-landene og i utviklingsland og behovet for å fremme satsingen på fornybar energi i disse landene. I en egen rapport spås gassen en sentral rolle i energimiksen i mange år framover. IEA leverte en analyse til «Clean Energy Ministerial» som viste utviklingen i implementeringen av ulike teknologier globalt og hvordan utviklingen skjer i forhold til behovet for et mer klimavennlig energisystem. IEA utvidet i 2011 sitt samarbeid med ikke-medlemsland ved å invitere Brasil, Mexico, Indonesia og Sør-Afrika til ministermøtet i oktober, i tillegg til de prioriterte partnerlandene Russland, Kina og India, samt søkerlandene Chile og Estland.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2 mill. kroner for 2013.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

På EUs toppmøte i 1990 tok Nederlands statsminister initiativ til et all-europeisk energicharter for å tilrettelegge for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Basert på en politisk erklæring i 1991, ble traktaten om Det europeiske energicharter (ECT) inngått i 1994. Norge undertegnet traktaten, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signaturstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Traktaten inneholder bestemmelser om langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse.

Rapport 2011

ECT har avholdt en rekke arbeidsgruppemøter og konferanser i 2011, i tillegg til den årlige ECT-konferansen som fant sted i Sofia. En av hovedsakene her var det videre arbeid med et veikart for modernisering av ECT. Bakgrunnen er Russlands initiativ til en konvensjon om internasjonal energisikkerhet og utviklingen av ECT som organisasjon. En permanent strategigruppe ledet av Norge ser på mulige måter å modernisere energicharterprosessen på. På Sofia-konferansen ble Urban Rusnak fra Slovakia utnevnt til ny generalsekretær i ECT fra 1. januar 2012.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 550 000 kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. Hittil har 159 land undertegnet vedtektene og 99 land har ratifisert. Organisasjonen er åpen for alle land som er medlem av FN.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges ambisjon om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet, som innen Ren energi for utvikling, Klima- og skogprosjektet, samt karbonfangst og lagring, skaper forpliktelser og forventninger om å støtte initiativ for fremme av fornybar energi. Norge ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Det var nedsatt en forberedende kommisjon som tok seg av alle administrative oppgaver og arbeidsprogrammet fram til IRENAs vedtekter trådte i kraft etter at 25 land hadde ratifisert vedtektene sommeren 2010.

Abu Dhabi ble valgt til permanent hovedsete på den første generalforsamlingen i april 2011.

Rapport 2011

Siste møte i Forberedelseskommisjonen ble holdt 3. april, og det ble vedtatt anbefalinger for Forsamlingen bl.a. vedrørende budsjett og arbeidsprogram. Norge hadde en av fire Vice Chairs. Første møte i Forsamlingen 4. – 5. april valgte Adnan Amin fra Kenya til Generaldirektør, traff grunnleggende og prosedyremessige vedtak, nedsatte nødvendige organisasjonsenheter, tok stilling til budsjett og arbeidsprogram samt utpekte ekstern revisor. Den norske Riksrevisjonen hadde gjennomført revisjon av første års regnskap i IRENA. I 2011 fikk IRENA også observatørstatus i FN.

IRENA har gått fra en oppbyggingsfase inn i en noe mer operativ fase og har startet å levere produkter og tjenester som f.eks. arbeidsdokumenter om arbeidsplasser innen fornybar energi samt landstudier om tilrettelegging for fornybar energi i Afrika.

Budsjett 2013

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Det norske bidraget til IRENAs driftsbudsjett i 2013 anslås til om lag 1,2 mill. kroner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Medlemslandene gjennomfører kontrollen i nasjonal rett og praksis.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling, produksjon og levering av masseødeleggelsesvåpen, samt bidra til å hindre destabiliserende konvensjonelle våpenleveranser gjennom åpenhet og ansvarlighet i nasjonal eksportpolitikk. Norge vil fortsette å bidra aktivt for å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder.

Rapport 2011

Det arbeides fortløpende for å sikre at norsk eksportkontroll holder høye internasonale standarder. Norge ledet en prosess innenfor Wassenaar-samarbeidet for å styrke samarbeidets dialog med ikke-medlemmer og relevante organisasjoner. Det ble arbeidet aktivt for å bidra til sluttbrukererklæring fra alle land, og for at dette blir norm i NATO. For å fremme denne målsetningen har Norge tatt konkrete initiativ i NATO og arbeider direkte med NATO-land. Innenfor Wassenaar-samarbeidet støttet Norge aktivt opp under et forhandlingsmandat i 2013 om å arbeide for formater for sluttbrukererklæring.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 160 000 kroner til å dekke Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet.

Marine ressurser

Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Fisket i Antarktis forvaltes gjennom konvensjon for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR setter kvoter og stopper fisket når kvotene er tatt. CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (UUU-fiske) gjennom blant annet svartelisting av UUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåking og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag viser at arbeidet er meget vellykket. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Norge er en pådriver i dette arbeidet. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2011

Norske fartøy har deltatt i fisket etter både krill og tannfisk. Interessen for virksomheten er betydelig. Krillfisket, særlig ved det norske selskapet Aker Marine Resources, har gjort Norge til den største fiskerinasjonen i CCAMLR. Norge har fortsatt å støtte aktivt opp under Vitenskapskomiteens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 960 000 kroner.

Kap. 117 EØS- finansieringsordningene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

71

EØS-finansieringsordningen under EØS-avtalen 1999-2003, kan overføres

293

72

EØS-finansieringsordningen 2004-2009, kan overføres

1 170 045

155 936

73

Den norske finansieringsordningen 2004-2009, kan overføres

1 176 238

150 961

74

Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania 2007-2009, kan overføres

72 296

75

EØS-finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres

48 169

436 500

1 028 000

76

Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres

42 712

382 200

869 000

Sum kap. 0117

2 509 753

1 125 597

1 897 000

Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Støtten til EUs mindre velstående land gjennom ulike finansieringsordninger er siden 1994 på til sammen 3 272,5 mill. euro, hvorav 1 788,5 mill. euro utgjør forpliktelsen for perioden 2009-2014. Fra og med EU-utvidelsen i 2004 er EØS-midlene delt i to: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning hvor også Island og Liechtenstein bidrar.

EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Midlene skal bidra til å gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottakerlandene har gjensidig interesse av dette. Innovasjon og næringsutvikling, forskning og utdanning er avgjørende for langsiktig vekst og bærekraftig utvikling i Europa. Dette er viktige innsatsområder under EØS-midlene. EUs nye vekst og sysselsettingsstrategi, Europa 2020, settes nå ut i livet. Strategien legger vekt på sysselsetting, forskning, klima og energitiltak, utdanning og fattigdomsbekjempelse. EUs samhørighetspolitikk ses i større grad enn tidligere som en del av Europa 2020 strategien.

Europa preges av virkningene av finanskrisen økonomisk, sosialt og politisk. Selv om krisen er ulik fra land til land, er de samlede konsekvensene store med hensyn til arbeidsledighet og redusert velferd. Økonomiske innstramninger går først og fremst utover sårbare grupper som unge, minoriteter og de som har minst fra før. Kutt i offentlig velferd skaper større forskjeller og økende sosial marginalisering. Dette igjen svekker folks tillit til demokratiske institusjoner og kan skape grobunn for fremmedfrykt og ekstreme nasjonalistiske strømninger

EØS-midlene er et synlig og solidarisk bidrag. I valget av innsatsområder er det imidlertid lagt til grunn at disse skal være relevante for sosial og økonomisk utvikling. Det legges vekt på å styrke fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. Det gis blant annet støtte til det sivile samfunn, miljø, helse og forskning. Dette er samfunnsområder som er under press. EØS-midlene er små sammenlignet med mottakerlandenes samlede økonomi og overføringer internt i EU. Det vil derfor ikke alltid være mulig å påvise en direkte sammenheng mellom støtten og utviklingen på nasjonalt nivå i mottakerlandene.

Det er også et ønske at ordningene skal bidra til å styrke forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Dette er inkludert som en målsetting i avtalen med EU om EØS-midlene 2009-2014. EØS-midlene er dermed blitt et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. Det vil bli lagt til rette for at frivillige organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige etater og andre kan delta der det er relevant. Det vises for øvrig til Rapport 2011 under postene 75 og 76.

Figur 9.1 Figuren viser samlede norske bidrag under hhv. EØS-finansieringsordningene 2004-2009 og 2009-2014 til de 12 nyeste medlemslandene i EU + Hellas, Portugal og Spania (norske bidrag i mill. euro)

Figur 9.1 Figuren viser samlede norske bidrag under hhv. EØS-finansieringsordningene 2004-2009 og 2009-2014 til de 12 nyeste medlemslandene i EU + Hellas, Portugal og Spania (norske bidrag i mill. euro)

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999-2003), kan overføres

Rapport 2011

I 2011 ble det utbetalt 292 561 kroner under ordningen. Avtalen ble avsluttet i 2011 og Norge er dermed ferdig med sine forpliktelser under Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999-2003).

Post 72 EØS-finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

Post 73 Den norske finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 72 og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten. Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 forpliktet EØS/EFTA landene seg til å stille til rådighet totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgaria og Romanias inntreden i EØS-avtalen, ble EØS-finansieringsordningen utvidet til å også omfatte Bulgaria og Romania fra og med 1. januar 2008, og ytterligere 72 mill. euro ble stilt til rådighet i perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen ble etter dette 672 mill. euro. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i 2007 har vært Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og Det europeiske fellesskap om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen stilte Norge til rådighet 567 mill. euro i perioden 1. mai – 30. april 2009. Mottakerlandene under denne ordningen var de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004; Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Bulgaria og Romania har vært underlagt egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74. Ordningene avsluttes i løpet av 2013 og siste bevilgning over kap. 117, postene 72 og 73 var i 2012.

Mål

Formålet med ordningene har vært å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området. Dette er i norsk interesse. Det har også vært et ønske om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Dette var imidlertid ikke nedfelt som et mål i avtalen med EU da denne ble inngått. Støtte har blitt gitt til prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor miljø, kultur, helse og forskning.

For å bidra til å styrke de nye medlemslandenes evne til fullt ut å delta i det indre marked i EØS har det under den norske ordningen i tillegg blitt gitt mulighet for å støtte tiltak innen Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet, regionalpolitikk, grenseoverskridende samarbeid og gjennomføring av EU-regelverket.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene har fastlagt nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som er blitt ivaretatt i alle prosjekter som støttes.

Likestilling har ikke vært et eget målområde definert i rammeavtalene med mottakerlandene, men likestillingsprosjekter er blitt støttet som en del av andre målområder. I tillegg er det gjennom fondene for frivillige organisasjoner i noen land blitt rettet spesiell oppmerksomhet mot likestilling.

Rapport 2011

For ordningene under hhv. post 72 og 73 ble det i 2011 utbetalt 1 170 mill. og 1 176 mill. kroner. Alle midlene ble tildelt enkeltprosjekter eller fond innen fristen 30. april 2009. Ved fristen for fullføring 30. april 2011, var 1 106 prosjekter fullført. 106 prosjekter fikk et års forlengelse, mens 35 prosjekter ikke ble gjennomført.

I avtalen med EU om EØS-midlene 2004-2009 var bilateralt samarbeid ikke et avtalefestet mål. Ved behandlingen av avtalen ønsket imidlertid Utenriks- og forsvarskomiteen at midlene også skulle benyttes til å styrke det bilaterale samkvem mellom Norge og mottakerlandene. Resultatet er at om lag 25 prosent av prosjektene har hatt en partner fra giverlandene, i hovedsak fra Norge. I tillegg kommer samarbeid i mindre prosjekter som er finansiert gjennom fond og programmer. Dybden og bredden på partnerskapene har variert mye fra tung involvering i planlegging og gjennomføring til mer begrenset og ad-hoc preget samarbeid. Alle programområder har vært gjenstand for eksterne gjennomganger, og det er gjort en sluttevaluering av hele ordningen. Sluttevalueringen viser at prosjektene har vært vellykkede, og at de har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS. EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite midler tilgjengelig fra EU, så som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv. De enkelte prosjektene har vært relativt små. Dette har gjort det lettere å rette innsatsen inn mot spesifikke målgrupper og geografiske områder. EØS-midlene har på denne måten vært et viktig supplement til EUs støtte for å utvikle samfunnsstrukturene i mottakerlandene. Siden EØS-midlene er små sammenliknet med mottakerlandenes egne budsjetter og overføringene internt i EU, er det tidvis vanskelig å dokumentere EØS-midlenes direkte betydning for utviklingen i landene. Sluttevalueringen bekrefter at de norske partnerne har vært viktige for de resultatene som er oppnådd.

Det har vært lagt stor vekt på informasjon om finansieringsordningene både i Norge og i mottakerlandene. For utenriksstasjonene i mottakerlandene er EØS-midlene et godt virkemiddel for å gjøre EØS-avtalen kjent.

Miljø

274,6 millioner euro er gått til miljøtiltak. Mye av støtten rettet seg inn mot tiltak for å redusere klimagassutslipp. Prosjekter for å redusere forurensningen av vann, bedre avfallshåndteringen og bevare det biologiske mangfoldet ble også støttet. Ytterligere 40 mill. euro gikk til miljøprosjekter under forskningsfond og fond for det sivile samfunn.

Energieffektivisering av bygninger er blant de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser. Kalkyler gjort i en ekstern gjennomgang anslår at EØS-midlene 2004-09 har bidratt til å redusere CO2-utslipp med 173 000 tonn årlig, og økt produksjonen av fornybar energi (varme og elektrisitet) med 40 500 MWh/per år1. De største reduksjonene av CO2 utslipp er gjort i Estland og Polen, etterfulgt av Latvia. Samme gjennomgang konkluderer med at ordningene har gitt betydelige bidrag til Polens og Estlands nasjonale målsettinger på dette området.

Investeringer i bedre vann- og avløpssystemer har redusert forurensningen av grunnvannet og gitt bedre drikkevann i Bulgaria, Polen, Slovakia og Romania. Kapasiteten for rensing av avløpsvann er økt betydelig2. I Slovakia og Romania ble EØS-midler brukt til flomsikring.

God miljøforvaltning er viktig for å verne det biologiske mangfoldet. EØS-midlene bidro til 112 nye forvaltningsplaner, 129 nye overvåkingssystemer, utvidelse av Natura 2000-nettverket, nye nasjonale databaser for biologisk mangfold samt programmer for vern av truede dyrearter. Ifølge en ekstern evaluering3 var investeringene i tråd med nasjonale og internasjonale mål for biologisk mangfold.

EØS-midlene støttet prosjekter for håndtering av avfall i Bulgaria, Estland, Latvia, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn. Støtten på 14,5 mill. euro økte gjenvinningen, hevet standarden på eksisterende avfallsplasser og gjorde det mulig å bruke avfall som en ressurs i industrien.

Kulturarv

Det ble gitt EØS-midler til bevaring av europeiske kulturminner i alle mottakerlandene. Støtten på 243,8 mill. euro ble fordelt på 221 prosjekter og tre fond som dekket et bredt spekter av aktiviteter. Det har vært få andre finansieringsmuligheter for denne sektoren, og midlene har derfor blitt særlig verdsatt. Renovering av historiske bygninger og monumenter utgjorde om lag 75 prosent av prosjektene. I alt ble nesten 150 kulturminner restaurert. Dette er ikke bare restaurering av bygningsmasse, men et betydelig bidrag til å stimulere økonomisk aktivitet og lokal næringsutvikling. Kulturskattene som er gjenreist og åpnet for lokalsamfunn og turister har bidratt til at byer og regioner har fått nytt liv. Det ble også gitt støtte til opplæring, utvikling av bærekraftig turisme, bevaring av gjenstander og digitalisering av historiske skrifter. En evaluering av støtten til kulturarv i perioden 2004-20094 viste at støtten hadde vært vellykket, og at prosjektene var relevante for sosial og økonomisk utjevning. Det er også skapt nye arbeidsplasser.

Helsevesen og barn

Gjennom EØS-midlene 2004-09 mottok prosjekter innen helse og barneomsorg 169,3 mill. euro i støtte. I tillegg ble 15,5 mill. euro gitt til helseforskning. Oppussing av sykehus, opplæring av helsepersonell samt innkjøp av moderne utstyr har gitt bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på helsetjenester i flere land. Mange prosjekter ble rettet mot utsatte grupper og fattige områder. EØS-midlene har også blitt brukt til å bedre forvaltning innen helsesektoren. Det ble gitt tilskudd til opplæring og kurs for 8 800 ansatte i helsevesenet. Oppgraderte fasiliteter for barneomsorg, helsekampanjer og investeringer i nye lekeplasser og idrettsanlegg har bidratt til bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Nesten 390 lekeplasser og idrettsanlegg ble enten opprettet eller utbedret. 270 barnehager og barneskoler ble oppgradert. Flere land brukte også støtten til å oppruste barnevernsinstitusjoner.

Schengen og justisfeltet

Støtten til Schengen- og justisområdet utgjorde 126,2 mill. euro fordelt på 59 prosjekter. En stor del av støtten hjalp landene å oppfylle kravene til å bli tatt opp som medlemmer i Schengen-samarbeidet. EØS-midler ble videre brukt til å bedre kriminalomsorgen, bekjempelse av organisert og internasjonal kriminalitet, ulovlig innvandring, generelt politiarbeid, innkjøp og installasjon av moderne utstyr til grenseoverganger. Støtten var mest omfattende i Polen og Latvia. Men det ble også gitt midler til Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Estland, Litauen, Malta, Slovakia og Slovenia.

Samarbeid mellom landene er avgjørende for at Schengen-området skal fungere på en tilfredsstillende måte. Det ble etablert verdifullt samarbeid mellom politiet i mottakerlandene og norsk politi og norske justismyndigheter. Politidirektoratet samarbeidet med polsk politi i fem prosjekter og bidro til å styrke kriminaltekniske etterforskningsgrupper og operative politiovervåkingsenheter.

Sivilt samfunn

Mellom 2004 og 2009 kanaliserte EØS-midlene 85 mill. euro til det sivile samfunn gjennom 19 fond for frivillige organisasjoner i 12 av landene. Viktige resultater er oppnådd både i enkeltprosjekter og i forhold til utviklingen av sivilt samfunn i mottakerlandene. Ifølge en omfattende ekstern evaluering ga midlene et «godt forvaltet, tilgjengelig og synlig tilskudd» til det sivile samfunn i Sentral- og Sør-Europa5. Fondene har gitt viktig økonomisk støtte til organisasjonene, men har også bidratt til anerkjennelse av frivillig sektors rolle og styrket sektorens påvirkningskraft. Støtten til frivillige organisasjoner ble rettet inn mot temaer som står høyt på den politiske dagsorden. Over 1000 prosjekter rettet seg mot demokratibygging, menneskerettigheter, anti-diskriminering og inkludering av sårbare grupper, bl.a. romfolket. Miljø, helse, barn og kulturarv fikk også støtte.

Forskning

Det ble bevilget 80,3 mill. euro til forskning, primært gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. Midlene gikk i all hovedsak til offentlige forskningsinstitusjoner og universiteter, men enkelte private institusjoner mottok også støtte.

EØS-midlene bidro til nye patenter, doktorgrader og publisering av artikler i diverse forskningstidsskrifter. Forskning er en langsiktig investering, og EØS-midlene har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid, inkludert forskningssamarbeid med EU. En evaluering av forskningsstøtten i Polen, Ungarn og Tsjekkia viste at støtten bidro til forbedret kvalitet på forskningen6. Evalueringen av forskningsstøtten framhevet fordelene ved økt samarbeid og understreket at behovet for å styrke de bilaterale forbindelsene er spesielt relevant for forskningssektoren. Øremerkede midler til forskning i Tsjekkia, Estland, Latvia og Polen støttet nærmere 100 prosjekter med partnere, hovedsaklig fra Norge. De norske partnerne inkluderte både universiteter og forskningsinstitutter.

Regionalpolitikk og grensesamarbeid

EØS-midlene 2004-2009 bevilget 51,8 mill. euro til 53 prosjekter, programmer og fond rettet mot regionalpolitisk og grensekryssende samarbeid i ti mottakerland7. Støtte til regional utvikling ble også gitt innenfor andre sektorer. Samlet sett ble nesten 40 prosent av alle prosjekter gjennomført av lokale og regionale myndigheter. Det ble gjennomført 19 prosjekter i samarbeid med partnere fra giverlandene. Støtten bidro til lokal og regional utvikling gjennom kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging. Flere tiltak ble igangsatt for å bidra til økonomisk utvikling, blant annet gjennom å stimulere offentlig-privat samarbeid og næringsutvikling. Godt styresett, likestilling, menneskerettigheter og sosial inkludering er andre områder som ble støttet. Ifølge en ekstern gjennomgang 8 hadde EØS-midlene størst effekt der de stimulerte til samarbeid over grensene og til samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Støtten til forvaltning av felles vannressurser var også vellykket. I de prosjektene som ble evaluert, var det et ekte og aktivt engasjement fra en stor gruppe mennesker på begge sider av grensen.

Utdanning og stipender

Det ble satt av 24 mill. euro til stipendfond, fordelt på 11 mottakerland. Dette bidro til å støtte 371 institusjoner og flere tusen studenter og lærere. Mobiliteten og utvekslingen mellom utdanningsinstitusjoner økte. Det ble stimulert til gjensidig læring. Institusjonell kapasitet og kompetanse ble styrket. 2650 studenter dro nytte av EØS-midlene. Over 1600 av disse var kvinner. Også akademisk personell deltok. Aktivitetene omfattet hovedsakelig opplæring og forskning, men også utredning av fremtidige samarbeidsmuligheter og arbeid med felles læreplaner. Det ble også gitt støtte til prosjekter innen lærerutdanning og spesialundervisning. Samarbeid mellom mottaker- og giverland har vært spesielt fremtredende innenfor stipendordningene. De fleste fondene dekket utveksling fra mottakerland til Norge. Noen fremmet også mobilitet andre veien. I tillegg ble det etablert over 570 partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner fra mottakerland og Norge, Island og Liechtenstein.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen som trådte i kraft 1. august 2007 etablerte Norge to bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. Norge støttet i tillegg de to landene gjennom EØS-finansieringsordningen, se post 72. Ordningene avsluttes i løpet av 2012, og siste bevilgning over kap. 117, post 74 var i 2011.

Mål

Formålet har vært å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partnere fra de respektive land innenfor disse områdene:

  • Effektiv energibruk og fornybar energi

  • Reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft

  • Fremme av bærekraftig produksjon

  • Støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria

  • Helsesektoren i Romania

Kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring, utveksling av eksperter og nettverksbygging har vært relevante aktiviteter innenfor ovennevnte prioriterte områder. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som skulle ivaretas i alle prosjekter som støttes.

Rapport 2011

De fleste av de 55 prosjektene ble avsluttet våren 2011. Samtlige prosjekter i porteføljen er gjennomført i partnerskap mellom minst en bulgarsk/rumensk og en norsk aktør. Partnerskapene har generelt sett hatt en positiv virkning på prosjektgjennomføringen og bidratt til verdifull erfarings- og kompetanseutveksling, samt teknologioverføring. Dette har bidratt til økt bilateral kunnskap, inklusive bedre kulturforståelse, og flere partnerskap vil fortsette samarbeidet i fremtiden.

Flertallet av prosjektene er gjennomført etter planen og har oppnådd forventede resultater. Foreløpig kan det rapporteres om at flere tusen mennesker har fått en eller annen form for opplæring, mer enn 30 bygninger er rehabilitert/oppført/kjøpt og mange private bedrifter har vært involvert i prosjektene.

Effektiv energibruk og fornybar energi

Med norsk ekspertise har det bulgarske energidepartementet lagt til rette for en modernisering av det bulgarske elektrisitetsmarked og tilpasning til EU direktiver. En ny solenergipark med en installert kapasitet på 0,8 MW er bygget og satt i drift av et bulgarsk-norsk joint-venture selskap. To atomsikkerhets prosjekter har ført til et utvidet samarbeid mellom Romania og Bulgaria på dette området, bl.a. gjennom en felles sikkerhetsøvelse på Donau våren 2011.

Reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft

Et nytt bygg med nyinnkjøpt moderne utstyr for overvåking og måling av luftkvalitet ble offisielt åpnet i Bucuresti i september 2011. Med det rumenske miljøverndepartementet som pådriver er det etablert et nasjonalt nettverk for bedrifter og offentlige aktører relatert til øko-innovasjon og opplæring om grønne innkjøp er gjennomført. I Stara Sagora-området i Bulgaria har et universitetssamarbeid bl.a. undersøkt de miljømessige konsekvensene av forurensning i luft, jord og vann.

Fremme av bærekraftig produksjon

Det er gjennomført et mangfold av prosjekter innenfor bærekraftig produksjon. Fem nyetablerte bedrifter har tilholdssted i en maritim næringslivinkubator som er etablert i Constanta, og nord-øst i Romania er en fabrikk, som produserer medisinske engangsartikler for verdensmarkedet, oppgradert og utvidet med topp moderne produksjonslinjer. Utenfor Varna i Bulgaria har et norsk-bulgarsk prosjekt bygget nye produksjonslokaler og produserer nå brannslukningsapparater og brannhemmende veske. Gjennom et samarbeid med bulgarske/rumenske fagforeninger har LO bidratt til forbedring av HMS og sosial dialog på arbeidsplassene innenfor utvalgte bransjer i begge mottagerland.

Støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria

Det største prosjektet i Bulgaria var en leveranse av utstyr og kompetanse på grenseovervåkning til det bulgarske innenriksdepartement. Prosjektet har bidratt til økt grad av kontroll, inkludert videoovervåkning, av sentrale grensepunkter, spesielt mot Tyrkia.

Helsesektoren i Romania

De fem gjennomførte prosjektene bidro bl.a. til etablering av hjemmehjelpstjenester i fattige regioner, oppstart av dagsenter for barn med autisme og rehabilitering av et senter for pasienter med sjeldne sykdommer.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 75 og post 76 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten. Vedrørende forvaltningen av ordningene under postene 75 og 76 vises for øvrig til Prop. 1 S 2011-2012 Utenriksdepartementet for nærmere omtale.

Situasjonsbeskrivelse

Etter avtale mellom EØS/EFTA statene og kommisjonen har EØS/EFTA statene stilt til disposisjon 988,5 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 95 prosent. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for EØS-finansieringsordningen 2004-2009: Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene, men har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro som skal fordeles i perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

Figur 9.2 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 fordelt på sektorer

Figur 9.2 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 fordelt på sektorer

Menneskelig og sosial utvikling omfatter risikoutsatte barn og unge, lokal- og regionalutvikling, offentlig helsestell, likestilling, asyl og migrasjonstiltak og grensekryssende samarbeid.

** Mottakerlands administrasjon inkluderer midler avsatt til sluttføring av utvalgte prosjekter fra perioden 2004-09.

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 forplikter Norge seg også til å stille til rådighet ytterligere 800 mill. euro. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for den norske finansieringsordningen 2004-2009: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Bulgaria og Romania.

Erfaringer fra perioden 2004-2009 har lagt grunnlaget for noen viktige endringer i perioden 2009-2014. Fra å finansiere enkeltprosjekter vil EØS-midlene i perioden 2009-2014 finansiere programmer. Disse består igjen av en rekke enkeltprosjekter hvor norske partnere kan delta. Omleggingen til programmer gir bedre målstyring. Endringen er i tråd med EUs egne prosesser og ønsker fra mottakerlandene. Samtidig kan overgangen til å finansiere programmer øke usikkerheten til gjennomføringskapasitet i noen land og sektorer. Det vil derfor bli lagt stor vekt på risikohåndtering. Det ble registrert få uregelmessigheter i perioden 2004-2009.

I løpet av 2011 ble det ført forhandlinger med alle mottakerlandene om bruken av midlene på ulike sektorer. Samlet er det avtalt å fordele støtten på 144 programmer. I 78 av disse programmene er det utpekt en eller flere norske programpartnere.

Figur 9.2 viser resultatet av forhandlingene fordelt på sektorer. Sammenlignet med fordelingen av midler i 2004 – 2009 har støtten til klima og miljø til sammen økt betydelig og er nå det største området. Støtten til kulturarv er redusert.

Figur 9.3 Den norske finansieringsordningen 2009-2014 fordelt på sektorer

Figur 9.3 Den norske finansieringsordningen 2009-2014 fordelt på sektorer

Mål og satsingsområder

Formålet med finansieringsordningene er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Innenfor de avtalte innsatsområdene vil støtte bli gitt til tiltak som er i tråd med EUs mål og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling, og således bidra til å redusere skillelinjer i Europa og til å sikre en bærekraftig utvikling.

EØS-midlene skal også bidra til å styrke forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Det skal utvikles en rekke programmer på områder hvor begge parter har særskilte interesser. Norske fagmyndigheter skal bidra med kunnskaps- og policyutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene. På prosjektnivå legges det til rette for at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre kan inngå et samarbeid der dette er naturlig. Gjennom etableringen av relasjoner både på program- og prosjektnivå innen et bredt spekter av områder, vil ventelig samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bli styrket også utover det konkrete program og prosjekt. Det er imidlertid mange forhold som påvirker kontaktene mellom Norge og landene i Europa. Det kan derfor være vanskelig å vise at EØS-midlene er en direkte årsak til slikt utvidet samarbeid. Det legges likevel til grunn at det er en slik sammenheng. Det antas at kontakter, kunnskap og tillit som opparbeides gjennom konkrete tidsavgrensede programmer og prosjekter har betydning for senere samarbeid.

Alle tiltak som får støtte fra EØS-midlene skal ivareta hensynet til godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling. I avtalene med mottakerlandene legges det også særskilte føringer for enkelte program eller støtteordningen som helhet. Gjennom EØS-midlene 2009-2014 vil det rettes et særskilt fokus på situasjonen for rom-folket. Dette vil være særlig relevant i land med høy andel av rom-minoritet. Tiltak er aktuelle under en rekke programområder og spesielt i justissektoren, sivilt samfunn, lokalt- og regionalt samarbeid og utsatte barn og unge. I tillegg er det i Bulgaria og Romania lagt inn et særskilt krav om at en spesifikk andel av midlene skal settes av til tiltak for rom-folket.

Prioriterte innsatsområder som støttes under EØS-finansieringsordningen 2009-2014 og den norske finansieringsordningen 2009-2014 er:

Miljøvern og miljøforvaltning

De viktigste miljøutfordringene i EØS-området er klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Dette forringer menneskers livskvalitet og hindrer bærekraftig utvikling. Norge og mottakerlandene har sterke felles interesser i å verne om miljøet. Særlig gjelder dette landene i våre nærområder, slik som de baltiske landene og Polen. Mange europeiske miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever derfor samarbeid på tvers av landene. I hvert land skal minst 30 prosent av midlene under EØS-ordningen brukes til miljøvern, klimatiltak og fornybar energi. Støtten kan brukes til forvaltning av hav- og vannressurser, biodiversitet, miljøovervåkning, -tilsyn og -planlegging og håndtering av kjemikalier og farlig avfall.

God forvaltning av hav- og vannressurser krever en helhetlig tilnærming som ivaretar hensyn til biodiversitet, klimaendring og forurensing. EUs Østersjøstrategi fra 2009 er et eksempel på en slik helhetstenkning. Implementering av EUs vannrammedirektiv er viktig i mottakerlandene. Styrket overvåkning, bedret infrastruktur og økt analysekapasitet er noen av målene for innsatsen gjennom EØS-midlene.

Å bevare biologisk mangfold er viktig for å sikre bærekraftig utvikling. FN-konvensjonen om biologisk mangfold er et felles rammeverk. Innsatsen rettes blant annet inn mot etablering av og økt kapasitet for overvåkning av vernede områder, bedret beskyttelse av økosystemer mot invasjon av fremmede arter, vektlegging av biologisk mangfold i politikkutforming og lovgivning. På grunnlag av erfaringene fra forrige periode er det i denne periode også åpnet for støtte til bevisstgjøring og opplæring innen feltet.

Nøyaktig og god informasjon er en forutsetning for overvåkning, kontroll og analyse av miljøutfordringene. For EØS-midlene er målet å bidra til at miljølovgivningen etterleves. Det er nødvendig både å styrke offentlig forvaltning og bevisstgjøre industri og sivilt samfunn.

Klimatiltak og fornybar energi

En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. Det er også viktig å ta hensyn til klimaendringer i samfunnsplanleggingen. EØS-midlene skal blant annet finansiere energieffektiviseringstiltak, bidra til å øke bruken av fornybar energi og redusere utslipp fra skip. Forskning og teknologiutvikling er en viktig del av innsatsen.

Energieffektivisering er en av de mest kostnadseffektive metodene for å redusere klimagasser og forbedre luftkvaliteten. Programmene kan rettes inn mot å bedre utnyttelsen av energi i bygninger, industri eller transportsektoren. Å øke kapasiteten og kunnskapen hos offentlige myndigheter er også viktige mål.

Skipsfarten står for betydelige utslipp av klimagass og annen forurensning. Det er et stort potensial for energieffektivisering og bruk av andre typer drivstoff så som LNG (flytende naturgass). Tiltak kan blant annet rettes inn mot bedret teknologi i den maritime industrien og økt kapasitet hos relevante myndigheter for å gjennomføre politikkendringer.

Økt satsning på produksjon av fornybar energi stimulerer utviklingen av teknologi og sysselsetting. I dag utnytter imidlertid mottakerlandene bare en liten del av sitt potensial. Programområdet favner om biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft så vel som jordvarme. Målene er økt produksjon og økt bruk av fornybar energi. Bedre informasjon og større bevissthet om framtidsrettede energiløsninger er også viktig. Det er særlig aktuelt å involvere små og mellomstore bedrifter.

Det er en økende forståelse for å ta hensyn til klimaendringer i samfunnsplanleggingen. Dette krever samarbeid mellom mange ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Bedrede systemer for informasjonsutveksling, styrket analysekapasitet og økt bevisstgjøring er viktige mål for EØS- midlene.

EØS-midlene skal også støtte opp om EUs planer for karbonfangst og -lagring. Dette inkluderer utvikling av demonstrasjonsanlegg. Polen, Romania og Tsjekkia vil ha program med dette som fokus. I Polen bidrar EØS-midlene til å finansiere et fullskalaanlegg ved kullkraftverket Belchatow. I Tjekkia skal støtten brukes til å forske på karbonfangst og lagring.

Sivilt samfunn

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i å skape engasjement, delta i politikkutvikling og øke bevisstheten rundt viktige spørsmål i samfunnet. Målene for fondene er å bidra til et levende demokrati og fremme respekt for fundamentale rettigheter og rettsstatens prinsipper. Det vil særlig bli satt søkelys på arbeidet for toleranse i samfunnet og de frivillige organisasjonenes rolle i å bekjempe diskriminering og inkludere utsatte grupper sosialt og kulturelt. Studier og nettverksarbeid kan få støtte. Bekjempelse av rasisme og hatefulle ytringer er viktige tiltak blant ungdom. Støtten til ungdomsarbeid, sosial inkludering og miljøbevegelsen står sentralt. Alle mottakerlandene vil opprette NGO-fond for perioden 2009-2014.

Helse

Helsesektoren i mange av mottakerlandene er under press. EØS-midlene skal bidra til å styrke mottakerlandenes arbeid med å bedre sine nasjonale helsesystemer og støtte opp under forbedringer på folkehelseområdet. Midlene gir mulighet for mottakerlandene til å utvikle nasjonale strategier for effektiv forebygging av sykdommer, styrke helseovervåkning og helseberedskap samt utvikle nasjonale helseregistre og helseinformasjonssystemer. 11 av mottakerlandene har programmer innen helsesektoren.

Utsatte barn og unge

Mange barn og unge i Europa lever under vanskelige kår. De har ikke et tilfredsstillende helse- og utdanningstilbud. Noen er også ofre for ulike former for barnearbeid, seksuell utnyttelse, sykdom og vold. EØS-midlene kan brukes på prosjekter som har som mål å følge opp relevante internasjonale konvensjoner om barn og unges rettigheter, forbedre kvalitet og tilgang til omsorgs- og helsetilbud og forbedre tiltak for unge lovbrytere. Bulgaria, Estland, Kypros, Litauen, Romania, Tsjekkia og Ungarn har programmer innen dette området.

Asyl og migrasjon

Alle EU og EØS/EFTA-landene er en del av Dublin-systemet. Dette samarbeidet setter klare kriterier for hvilke land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. For Norge er det viktig å ha tillit til at asylsøknadene behandles i tråd med Genève-erklæringen. Dette innebærer blant annet at søkerne ikke sendes tilbake til hjemlandet dersom liv og helse trues, uansett hvilke land som behandler søknaden. I 2009 mottok europeiske land 287 000 asylsøknader. Variasjonene mellom landene er store. Blant mottakerne av EØS-midler er Hellas i en særstilling. Programmet er spesielt utformet for å avhjelpe situasjonen i Hellas.

Lokal og regional utvikling

EUs samhørighetspolitikk har som mål å øke den økonomiske integreringen mellom land og innen hvert land. Gjennom samarbeid mellom byer og distrikter kan det skapes vekst i økonomisk tilbakeliggende områder. EØS-midlene supplerer denne innsatsen.

Målene er blant annet å bidra til å øke kvaliteten på offentlige tjenester, utvikle kompetansen hos offentlige ansatte og styrke samarbeidet mellom offentlige institusjoner.

Romfolket og andre særskilt utsatte grupper skal vies særskilt oppmerksomhet. Disse deltar ofte mindre i arbeidslivet, har lavere inntekt, høyere frafall i skolen og er oftere innblandet i kriminalitet enn befolkningen forøvrig. Ved å rette tiltak inn mot utsatte grupper, kan EØS-midlene bidra til sosial integrering og økonomisk vekst. Mål for prosjektene kan være tilbud om utdanning, jobbskaping, bedret tilgang til og modernisering av offentlige tjenester, økt deltakelse i offentlige beslutningsprosesser og inkludering av sårbare grupper. Polen, Romania, Tsjekkia og Slovakia har programmer innen dette området.

Likestilling

Likeverd mellom kvinner og menn er en grunnleggende rettighet, en fellesverdi som både EU og EØS-EFTA landene deler, og en nødvendig forutsetning for å oppnå EUs mål om økonomisk vekst, mer og bedre sysselsetting og økt sosial utjevning. EU har gjort store fremskritt for å løfte likestilling på dagsorden, men mange EU-land har fremdeles store utfordringer når det gjelder å adressere likestillingsrelaterte temaer som tilgang på arbeid for kvinner, kvinners mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, lønnsgap mellom kvinner og menn og kvinners deltagelse i politiske og økonomisk beslutningstaking. EØS-midlene skal bidra til økt oppmerksomhet rundt disse problemstillingene, mer kunnskap og erfaringsutveksling og økt kapasitet i relevante organisasjoner og nettverk. Romania, Portugal og Spania etablerer likestillingsprogrammer.

Kulturarv

Kultur er en viktig faktor i sosioøkonomisk utvikling. Beskyttelse og formidling om kulturarven og dens mangfold er avgjørende også for minoriteters stilling i samfunnet. EUs næringsstrategi vektlegger kultur som en viktig del av turistnæringen. Målet for EØS-midlene er å bevare og dokumentere kulturarv og gjøre den tilgjengelig for publikum. Det er også et mål å bidra til bærekraftig utvikling av lokalsamfunn ved å revitalisere natur- og kulturarv. Støtte kan blant annet gis til minoriteters kulturarv og vil bidra til å synliggjøre romfolkets kultur. Kulturelt mangfold bidrar til å styrke demokratiske verdier i Europa. EØS-midlene støtter derfor også kulturutveksling, noe som vil styrke de kulturelle båndene mellom Norge og mottakerlandene. 14 av landene vil ha kulturarvprogrammer.

Forskning og stipend

Forskning er avgjørende for videre sosial og økonomisk utvikling i Europa. Økt forskningssamarbeid er et mål for EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling hvor Norge deltar. Målet er å styrke forskningskapasiteten og bruken av forskningsresultatene i mottakerlandene gjennom samarbeid med norske institusjoner. Evalueringen av innsatsen i perioden 2004-20099 bekreftet gode resultater.

For stipendprogrammene er målet å øke utvekslingen av studenter og ansatte mellom mottakerlandene og Island, Liechtenstein og Norge. Det er også et mål å styrke institusjonelt samarbeid mellom Norge og mottakerlandene innenfor høyere utdanning. 13 av landene har programmer innen forskning og stipend.

Grønn næringsutvikling

En bærekraftig utvikling er blant annet avhengig av konkurransedyktige bedrifter som tar ansvar for miljøet. Utvikling av ny teknologi er også viktig. Gjennom EØS-midlene skal Norge bidra til å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi. Det er også et mål å bidra til å redusere utslipp til luft og vann. Det vil bli lagt stor vekt på å engasjere norske prosjektpartnere. Sju mottakerland kommer til å ha et slikt program.

Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid

Arbeidsledigheten er høy i Europa. Utfordringer i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet får dermed mer oppmerksomhet. Etablering av et eget fond for anstendig arbeidsliv var høyt prioritert av Norge i forhandlingene med EU om EØS-midlene 2009-2014. På den norske ordningen er det satt av én prosent til et slikt fond. Fondet har blitt utformet i nært samarbeid med arbeidslivets parter i Norge og forvaltes av Innovasjon Norge. Fondet kan støtte tiltak blant annet for å etablere strukturer for sosial dialog, HMS, anti-diskriminering og likestilling på arbeidsplassen. Programmet bygger på erfaringene fra tilskuddet til styrking av sosial dialog i sentraleuropeiske land som er blitt gjort tilgjengelige for arbeidslivets parter i Norge fra og med 2008. Alle land som mottar midler fra den norske finansieringsordningen, er med i dette fondet.

Grensekryssende samarbeid

Regioner på begge sider av EUs ytre grense har mange felles utfordringer. Eksempler på dette er forurensning, smittsomme sykdommer og organisert kriminalitet. Grensekryssende samarbeid er nødvendig for å løse dette. Dette kan for eksempel skje gjennom utveksling av informasjon og felles handlingsplaner. Samarbeid mellom sivilt samfunn på begge sider av grensene kan også bidra til sterkere engasjement for demokratiutvikling i EUs naboland. Slovakia har sammen med Barentssekretariatet etablert et program for samarbeid med Ukraina.

Justis- og innenrikssaker

Flere mottakerland har store utfordringer innen justissektoren. I et område uten indre grenser er det viktig at alle deler av justis- og politivesenet fungerer og samarbeider godt. Gjennom EØS-midlene støttes programmer for å forbedre forholdene i fengsler, bekjempe organisert kriminalitet og for å øke effektiviteten i rettsvesenet. Bekjempelse av vold i nære relasjoner er også prioritert. Kampen mot organisert kriminalitet har høy prioritet i alle landene. Alle landene i EØS har signert Europarådets konvensjon mot menneskehandel. Målet for EØS-midlene er å bidra til å øke innbyggernes trygghet. Det skal skje gjennom styrket politisamarbeid, økt kapasitet for å bekjempe internasjonal og organisert kriminalitet, forbrytelser og støtte til ofre for menneskehandel.

Vold mot kvinner er en utfordring i alle europeiske land og er satt på EUs dagsorden. Europarådet anslår at 45 prosent av alle kvinner i Europa har vært utsatt for kjønnsbasert vold. I tillegg kommer kvinner som er utsatt for menneskehandel, anslagsvis 80 000 i Europa hvert år. Både FN, Europarådet og EU har de senere årene tatt initiativ for å bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel. EØS-midlene støtter opp om disse initiativene med særskilte program. Målet er å redusere volden og støtte ofre for menneskehandel.

Rettferdig rettergang er også en viktig del av et demokrati og en rettsstat. Uavhengige og effektive domstoler er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling. Målet for EØS-midlene er å bidra til å bedre tilgangen til rettsvesenet og effektiviteten i domstolene. Alternative tvisteløsningsmekanismer skal også vurderes.

I mange land vokser tallet på innsatte i fengslene. Dårlige soningsforhold øker risikoen for spredning av smittsomme sykdommer og bruk av narkotika. EØS-midlene skal blant annet bidra til økt bruk av alternative soningsformer og økt fokus på sårbare grupper i fengslene.

10 av 12 land som mottar midler fra den norske finansieringsordningen etablerer programmer innen justis- og innenriksfeltet.

Rapport 2011

Etter at avtalen med EU ble ferdigforhandlet sommeren 2010, startet de landvise forhandlingene om hvordan pengene skulle prioriteres. Norge, Island og Liechtenstein har sammen forhandlet frem avtaler med de 15 mottakerlandene om fordeling av midler på innsatsområder under EØS-midlene. Parallelt har Norge forhandlet avtaler om bruken av midlene under den norske ordningen. Ved utgangen av 2011 var det inngått avtaler med 13 av landene. Når avtale var inngått mellom giverlandene og mottakerland, startet mottakerlandene arbeidet med å utarbeide konkrete programforslag.

I tråd med målsettingen om å styrke samarbeidet og kontakten mellom Norge og mottakerlandene, vil det bli etablert partnerskapsprogrammer, se tabell under. Tabellen nedenfor viser norske etater som deltar i utformingen av programmene og i hvilke land. Etatene skal legge til rette for at norske bedrifter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner m.fl. kan etablere kontakter i mottakerlandene. Etatene får sine kostnader dekket av EØS-midlene. Partnerskapssamarbeidet innebærer at norske fagmyndigheter deltar i den strategiske utformingen og gjennomføringen av programmene.

Programmet for anstendig arbeidsliv og trepartsamarbeid som administreres av Innovasjon Norge ble igangsatt i 2011.

I 2011 ble det utbetalt hhv. 48,2 mill. og 42,7 mill. kroner under ordningene. Dette var i hovedsak midler til giverlandenes og mottakerlandenes administrasjon og planleggingsarbeid.

Bulgaria

Estland

Hellas

Kypros

Latvia

Litauen

Malta

Polen

Portugal

Romania

Slovakia

Slovenia

Spania

Tsjekkia

Ungarn

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF)

x

x

x

x

x

x

Direktoratet for naturforvaltning (DN)

x

x

x

x

Riksantikvaren (RA)

x

x

x

x

x

Norsk kulturråd (NKR)

x

x

x

x

x

x

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

x

x

x

x

x

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)

x

x

Utlendingsdirektoratet (UDI)

x

Innovasjon Norge (IN)

x

x

x

x

x

x

Norges forskningsråd (NFR)

x

x

x

x

x

x

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning(SIU)

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Gassnova (GN)

x

x

Domstoladministrasjonen (DA)

x

x

x

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)

x

x

x

x

Politidirektoratet (POD)

x

x

x

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI)

x

x

x

x

x

Helsedirektoratet (HDIR)

x

x

x

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

x

Barentssekretariatet (BAR)

x

x

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

x

x

x

Krisesentersekretariatet (KSS)

x

Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX)

x

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

x

Statens Strålevern (SSV)

x

Programmet Anstendig arbeid og trepartssamarbeid er ikke inkludert i oversikten. Dette er et program som alle land under den norske ordningen har.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget hhv. 1 028 mill. kroner og 869 mill. kroner under kap. 117, post 75 og post 76. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter på hhv. 5 237,3 mill. kroner og 4 432,2 mill. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

10 000

30 295

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

334 298

343 624

320 324

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres

41 826

65 006

58 831

76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

35 609

35 839

35 022

Sum kap. 0118

411 733

454 469

444 472

Kap. 118 favner en rekke tilskuddsordninger og enkelttilskudd som støtter opp om sentrale utenriksformål, med posten Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland som den klart største. Kapittelet omfatter bidrag til samarbeid og utvikling på flere viktige felt, både geografisk og tematisk, herunder utviklingsinnsats som kjennetegnes ved at den ikke skal rapporteres som offisiell bistand iht. OECDs regelverk. De enkelte tilskuddsordninger omtales nærmere under kapitlets respektive poster.

Som ledd i arbeidet med å styrke kvalitetssikring og resultatoppfølging av tilskudd til Nordområdetiltakene og andre utenriksformål er det fra 2012 opprettet en egen driftspost under kap. 118. Posten skal legge til rette for eksterne evalueringer og andre oppfølgings- og kvalitetssikringstiltak, i tråd med utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010-2011).

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2012 som ledd i oppfølging av utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010-2011), hvor komiteen understreket at alle tiltak som støttes må være gjenstand for grundig evaluering og resultatmåling. Posten skal dekke kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsordningene under kap. 118, Nordområdetiltak mv. Posten skal videre dekke driftsutgifter relatert til forvaltning av tilskuddsordningene under kap. 118 utført av andre departementer eller statlige etater etter avtale med Utenriksdepartementet. Posten skal også dekke direkte kostnader til profilering av Nordområdesatsingen og utgifter til større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, når arrangementets formål er knyttet til formålene innenfor kap. 118. Posten kan også dekke driftsutgifter knyttet til sekonderinger i de tilfeller sekondert tjenestemann mottar lønn og godtgjørelser fra Utenriksdepartementet, så fremt sekonderingen er relatert til formål innenfor kapittel 118.

Budsjett 2013

En gjennomgang av fordelingen av utgiftene under post 01 og tilskudd under post 70 viser at det er behov for å omdisponere 20 mill. kroner av bevilgningen under post 70 til post 01. Det foreslås derfor en bevilgning under denne posten på 30,3 mill. kroner for 2013.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

Regjeringen foreslår videreføring av tiltak i nordområdene, arktisk samarbeid og prosjektsamarbeid med Russland på 350,6 mill. kroner. Regjeringen la høsten 2011 frem Meld.St. 7 (2011-2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler. Meldingen gjennomgår de siste årenes utvikling og hovedsporene for nordområdepolitikken fremover. Den bygger på regjeringens nordområdestrategi (2006) og dokumentet Nye byggesteiner i nord (2009). Grenseoverskridende samarbeid med Russland og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv står sentralt. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge også fremme norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet, samt i Antarktis. Norge har fram til oktober 2013 formannskapet i Barentsrådet (BEAC).

Regjeringens budsjettforslag for 2013 innebærer en videreføring av nivået for 2012 som vil gjøre det mulig å følge opp de prosjekter og tiltak som allerede er satt i gang, samt videreutvikle nye strategiske prosjekter innenfor de samme tematiske prioriteringene klima, ressurser, transport/logistikk og policy-relatert forskning. Kunnskaps- og forskningssamarbeid med vekt på russlandskompetanse og asiatiske lands økte interesser i nordområdene vil fortsatt stå sentralt.

Nordområdesatsning i andre departementer

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles avrapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. Regjeringen la i november 2011 fram Meld. St. 7 (2011-2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler. Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk, og redegjør for visjoner, mål og virkemidler og ligger derfor til grunn for denne oversikten over status og videre planer for regjeringens nordområdetiltak. Dette er ikke en uttømmende gjennomgang, men gir en oversikt over utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2013 å bevilge nærmere 2 mrd. kroner til nordområdetiltak. Forslaget innebærer en økning på omlag 290 mill. kroner sammenlignet med 2012.

Regjeringens forslag for 2013 innebærer en styrking på flere områder. Blant forslag til nye satsinger i 2013 er startbevilgning til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy (75 mill. kroner), grunnbevilgning til nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland (10 mill. kroner), nødvarslingssystemet COSPAS/SARSAT (6 mill. kr), jordobservasjonsprogrammet GMES (22 mill. kr) og værradar på Helgelandskysten (13 mill. kroner). Utover dette tas det høyde for bygging av ny hangar for de nye helikoptrene på Svalbard.

I tillegg vil regjeringen øke nivået på bevilgningene til videreutvikling av det helhetlige overvåkings- og informasjonssystemet BarentsWatch (47 mill. kroner), nye studieplasser ved institusjoner i Nord-Norge og Svalbard (160 mill. kroner), slepebåtberedskapen i Nord-Norge (197 mill. kroner) og satellittnavigasjonsprogrammet Galileo (174 mill. kroner). Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til bygging av den første av nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger (112 mill. kroner) og et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (190 mill. kroner).

Regjeringen vil videreføre bevilgningene til Framsenteret (37 mill. kroner), Polarforskningsprogrammet gjennom Norges forskningsråd (40 mill. kroner), MAREANO-programmet (90 mill. kroner), kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge (40 mill. kroner), oppfølging av nasjonal strategi for marin bioprospektering (25 mill. kroner) og utvikling av reiselivsvirksomhet (17 mill. kroner), for å nevne noen av de sentrale tiltakene.

For nærmere omtale av regjeringens samlede nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål og satsingsområder

Målet med bevilgningen er et bredt samarbeid med Russland på en rekke områder og en rekke nivåer. Følgende sektorer prioriteres:

  • Næringsliv

  • Energi

  • Fiskeri og havressurser

  • Menneskerettigheter og sivilt samfunn

  • Utdanning

  • Forskning

  • Helse

  • Miljø

  • Bred folkelig kontakt og samarbeid over grensen i Barentsregionen

  • Regjeringen ønsker å styrke den grenseoverskridende næringsutviklingen i regionen. Gode systemer for transport og logistikk mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland er viktig for å få dette til.

Regjeringen vil videreføre støtten til arbeidet for et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Prioritet vil bli gitt til samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene.

Regjeringen har etablert femårige rammeavtaler med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Forskningsrådet for å fremme økt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter i Norge og Russland, og øke kunnskapen om Russland i Norge.

Helsesamarbeidet videreføres innenfor Barentsrådets helse- og sosialprogram, partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon, og den norsk-russiske helsesamarbeidsavtalen. Norge har fram til høsten 2013 formannskapet i helse- og sosialsamarbeidet under Barentsrådet sammen med Karelia, og er ledende partner for partnerskapets ekspertgruppe for alkohol, narkotika og tobakk.

Miljøvernsamarbeidet med Russland skal bidra til en økosystembasert forvaltning av Barentshavet, blant annet gjennom utvikling av et felles miljøovervåkningsprogram, samt til bevaring av det unike naturmiljøet i Barentsregionen. Samarbeid om kontroll med miljøgifter og petroleumsvirksomhet offshore er viktige oppgaver. Regjeringen vil fortsatt arbeide for at russiske myndigheter skjerper utslippskravene til smelteverket i Nikel. Det bilaterale samarbeidet vil støtte opp om Barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd.

Regjeringen vil fortsatt fremme lokalt samarbeid mellom organisasjoner på tvers av landegrensene i Barentsregionen gjennom støtte til Barentssekretariatet.

Norge har formannskapet i Barentsrådet (BEAC) i 2011-2013. Satsingsområdene under formannskapet er blant annet næringssamarbeid og utvikling av transport og logistikk i Barentsregionen. Arbeidet med miljøvern og fjerning av særskilt definerte miljøtrusler vil også ha prioritet. Samtidig videreføres det godt etablerte folk-til-folk-samarbeidet. Fra norsk side legges det opp til flere ministermøter og et toppmøte for å markere 20-årsjubileet for Barentssamarbeidet i Kirkenes i juni 2013.

Rapport 2011

I 2011 ble det utbetalt 120 mill. kroner til samarbeidsprosjekter med Russland.

Folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen

Barentssekretariatet gjennomførte 218 prosjekter i 2011, innen kultur, kompetanse og utdanning, næringsutvikling, urfolk, miljø, ungdom og helse. Barentssekretariatet har også i 2011 prioritert støtte til frivillige norske og russiske organisasjoner, med særlig vekt på tiltak for barn og unge. Barentssekretariatet har hatt tett kontakt med de tre nordnorske fylkeskommunene om felles strategier overfor Nordvest-Russland innen næringsutvikling. Det har også bidratt til å styrke det grenseoverskridende urfolkssamarbeidet i nord.

Menneskerettigheter og sivilt samfunn

Samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som fremmer menneskerettigheter og frie medier er gitt høy prioritet. Norsk journalistlags samarbeid med det russiske journalistforbundet har bidratt til organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. Helsingforskomiteen og Menneskerettighetsakademiet har spredt kunnskap gjennom undervisningsprosjekter. Norge deltok med fem norske observatører til ODIHRs observasjon av Dumavalget i desember 2011.

Miljøvernsamarbeidet

Miljøvernsamarbeidet har bidratt til å legge grunnlaget for en økosystembasert forvaltning av Barentshavet og til god forvaltning av miljøet og naturmangfoldet i grenseområdene, samt forurensningskontroll og håndtering av miljøfarlig avfall. Flere av prosjektene kan relateres til klimaendringer i Barentsregionen. Overvåkningen av utslipp fra Nikel er videreført. Miljøvernsamarbeidet med Russland har vært innrettet slik at det best mulig støtter opp under samarbeidet i Barentsregionen og i Arktisk råd. Energieffektivisering har også vært prioritert.

Næringsliv, energi, fiskeri og marine ressurser

Presidentprogrammet med NHO som koordinator på norsk side bidro i 2011 til at en rekke unge norske og russiske næringslivsledere fikk delta i et utvekslingsprogram. De kontakter som knyttes gir verdifulle impulser til en langsiktig utvikling av det økonomiske samarbeidet. Norsk-russisk handelskammer har styrket kontaktene og samarbeidet mellom norsk og russisk næringsliv, særlig i Nordvest-Russland. Det faglige samarbeidet om forvaltning av petroleumsressurser og oljevern er videreført i 2011. Petroleumstilsynet har videreført samarbeidet med sin russiske motpart om HMS-arbeid og utvikling av tilsynsregimer. Samarbeidet innen havforskning og fiskeriforvaltning mellom fiskeriorganisasjoner i Norge og i Murmanskregionen er videreført.

Utdanning og forskning

I 2011 inngikk Utenriksdepartementet 5-årige rammeavtaler med SIU og Forskningsrådet om henholdsvis utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid med Russland. Avtalen med SIU skal bidra til økt samarbeid mellom norske og russiske universiteter og høgskoler innen sektorer som petroleum, energi, bærekraftig ressursutnyttelse, næringsutvikling, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Avtalen med Forskningsrådet skal bidra til økt kunnskap om den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i dagens Russland og hvordan dette påvirker russisk politikkutforming. Disse midlene ble utlyst tidlig i 2012.

Helsesamarbeidet

Helsesamarbeidet har bidratt til forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer i Nordvest-Russland. Videre har prosjektene fremmet sunn livsstil, samt utvikling og integrasjon av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester. Helsesamarbeidet er innrettet slik at det støtter opp om arbeidet i helse- og sosialprogrammet innenfor Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS).

Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes (IBS) har fremmet prosjektsamarbeidet på regionalt nivå i Barentsregionen. Utenriksdepartementet og Sametinget har i fellesskap sekondert en urfolksmedarbeider til sekretariatet for å styrke det multilaterale urfolkssamarbeidet. Det norske Barentssekretariatet har bidratt til å fremme urfolks rettigheter gjennom støtte til grenseregionale urfolksprosjekter i Barentsregionen.

Atomsikkerhet

Situasjonsbeskrivelse

Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer fremdeles en mulig fare for radioaktiv forurensning også i Norge. Det er fortsatt behov for betydelig innsats for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta. Den internasjonale innsatsen vil bli redusert i tiden fremover, men mye arbeid gjenstår. Gitt nærheten til Norge, er det viktig å videreføre innsatsen inntil arbeidet er sluttført. Det er blant annet fortsatt behov for tiltak for å styrke sikkerheten ved kjernekraftverket på Kola. Russland tar imidlertid en stadig større del av ansvaret for det videre opprydningsarbeidet.

Mål

Den norske innsatsen er konsentrert om følgende hovedmålsettinger:

  • redusere risikoen for ulykker og forurensing fra russiske kjernefysiske installasjoner i Nordvest-Russland,

  • hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie,

  • styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter,

Rapport 2011

I 2011 bidro Norge til å etablere sentral infrastruktur i Andrejevbukta, slik at man nå er nærmere målet om å få fjernet brukt kjernebrensel. Havne- og kaiområdet er utbedret og klargjort. Grunnlagsinvesteringer i vann- og strømtilførsel til den forurensede delen av bukta er gjennomført. Resterende deler av dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i 2012.

I 2011 ble arbeidet med fjerning av høyradioaktive strontiumbatterier i fyrlykter i Østersjøen sluttført i samarbeid med Finland, Sverige, Frankrike og Russland. I løpet av perioden fra 2009 er 71 strontiumbatterier (RTG-er) bli samlet inn. Der dette er nødvendig, vil disse i løpet av 2012 være erstattet med alternative strømkilder (solcellepaneler). I 2011 ble 38 slike batterier samlet inn.

Arbeidet for sikkerhet, miljø og beredskap, samt miljøovervåking ble videreført i 2011.

Satsingsområder 2013

Norge bidrar til atomsikkerhet i en internasjonal ramme. I 2003 sluttet Norge seg til G8-landenes «Globale partnerskapsprogram (2002-12)» mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Landene har besluttet å utvide partnerskapet både i tid og innsatsområder. Norge vil videreføre innsatsen i Nordvest- Russland gjennom partnerskapet, og gjøre økt bruk av den Nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP).

I samsvar med Regjeringens atomhandlingsplan og St. meld. 11 (2009-2010) legges det opp til at Norges innsats innen atomsikkerhet i 2013 i hovedsak konsentreres om tre områder:

  • Opprydding i Andrejevbukta. Arbeidet med fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall vil bli videreført. De tekniske utfordringene er store, og tidsperspektivet strekker seg mot 2030.

  • Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap. Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder styrkes, med fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse på sikker avstenging av gamle reaktorer. Russland planlegger fremtidig nedstengning av de to eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk, og i løpet av året å legge frem oppdaterte planer om dette og om sikkerheten ved anlegget.

  • Miljøovervåking. Oppfølging av planlagt felles norsk-russisk tokt i Karahavet 2012.

Statens strålevern, Fylkesmannen i Finnmark, Institutt for energiteknikk (IFE), Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP) og flere frivillige organisasjoner er sentrale samarbeidspartnere.

Arktisk samarbeid

Mål

Målet med tilskuddsmidlene til Arktisk samarbeid er å 1) bidra til å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, 2) møte utfordringene fra økt aktivitet som følge av havisens tilbaketrekning og 3) sikre en bærekraftig utvikling i nord og ivareta områdets store miljøverdier. Bevilgningen skal styrke Norge som polarnasjon og norske prioriteringer i det interstatlige arktiske samarbeidet. Hovedtyngden av samarbeidet foregår innen Arktisk råd som er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorgan og omfatter alle de åtte arktiske land – Danmark (Grønland, Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Canada, Russland og USA og har permanent urfolkdeltakelse.

Rapport 2011

Bruken av midlene til Arktisk samarbeid i 2011 ble, i tråd med det norsk-dansk-svenske samarbeidet om Arktisk råd, i stor grad en videreføring av hovedprioriteringene fra det norske formannskapet 2006-2009: klimaendring, helhetlig ressursforvaltning og effektivisering.

Resultater innenfor samarbeidet i Arktisk råd omfatter bl.a.:

  • Økt kunnskap om klimaendringene i Arktis, herunder effekten av kortlivede klimautslipp

  • Økt kunnskap om helhetlig ressursforvaltning og bevaring av det marine miljø

  • Miljøovervåkning og analyse av langtransportert forurensning

  • Drift av Arktisk råds midlertidige sekretariatet i Tromsø

  • Kunnskapsutvikling og samarbeid om oljevernberedskap i Arktis

Det ble også gitt støtte til Nansen-Amundsen-jubileet og til prosjekter som omfattet klima og ressurser i Antarktis som vernebygg/konservering av polarskipet Gjøa og Carsten Borchgrevinks hytter i Antarktis, informasjon om krill og det marine økosystem i Sørishavet samt gjennom støtte til årsmøte i den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

Satsingsområder 2013

Regjeringen vil fortsette å styrke Norges rolle som pådriver for kunnskapsutvikling og politikkutforming innenfor det arktiske samarbeidet. Følgende hovedsatsingsområder planlegges prioritert i 2013:

  • Miljø- og klimasamarbeid, arktisk klimaendring, tiltak mot sot, metan og bakkenær ozon som har et vesentlig kortere opphold i atmosfæren enn CO2, samt overvåkning av status og effekter av forurensing i Arktis

  • Styrket polarsamarbeid med utvalgte land, herunder følge opp samarbeidsavtaler inngått i 2011 med Storbritannia og Island om polarforskning, studentutveksling og felles kulturminner

  • Vertslandsforpliktelser for det permanente sekretariat for Arktisk råd i Tromsø som vil være operativt når Canada overtar formannskapet ved ministermøtet i Kiruna i mai 2013

  • Bærekraftig utvikling, herunder helhetlig ressursforvaltning

  • (Oppfølgning av oljevernavtalen mellom medlemslandene i Arktisk råd.)

For å ivareta Norges rolle som polarnasjon vil regjeringen fortsette å satse på utvalgte prosjekter i Antarktis, herunder økt kunnskapsinnhenting om krillbestanden i Antarktis. Det vil fortsatt være et mål å bedre situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord.

Barents 2020

Mål

Stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Produsere kunnskap i, om og for nordområdene. Bidra til etablering av arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer på nordområderelevante fagfelt. Dette er primært en såkornordning for igangsetting av større satsinger og prosjekter, som også etter hvert kan overtas og realiseres av andre.

Rapport 2011

Det ble i 2011 utbetalt 85 mill. kroner til prosjekter over Barents 2020-ordningen. De 22 tiltakspunktene i nordområdestrategien fra 2006 og Nye byggesteiner fra 2009 lå til grunn for prioriteringene. Av de viktigste og største prosjektene kan nevnes:

  • Det samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Geopolitics in the High North, Norwegian interests (2008-2012) har gjennom nettverksarbeid bidratt til mer forskning internasjonalt på nordområdene og Arktis ved siden av å styrke norsk forskning om området gjennom en rekke artikler, internasjonale konferanser og arbeid med bok.

  • En ny større avtale med Forskningsrådet ble inngått i slutten av 2011 hvor målet er å produsere samfunnsvitenskapelig forskning om Russland og nordområdene, inkludert den nye asiatiske interessen for regionen.

  • Norsk og russisk petroleumsindustri i Barentshavet har høstet viktige resultater fra utviklingen av harmoniserte standarder for helse-, miljø- og sikkerhet (2008-2011). Et videreføringsprosjekt ble også støttet i 2011 med sikte på å overføre erfaringer til andre arktiske land.

  • Av betydning for sjøsikkerhet og beredskap arbeidet Fiskeri- og kystdepartementet videre med etableringen av et helhetlig havovervåkningsprogram «Barents Watch» som ble igangsatt med såkornmidler fra Barents 2020. Åpen del ble lansert våren 2013.

  • Et norsk-russisk prosjekt ledet av bransjeorganisasjonen INTSOK har fått støtte i 2011, for å kartlegge gapet mellom tilgjengelig og nødvendig teknologi for å drive miljømessig og sikker utvinning av petroleumsressursene i Barentshavet. Prosjektet er et offentlig-privat internasjonalt partnerskap med deltakelse av norske og utenlandske bedrifter samt offentlige aktører.

  • En bachelorgrad i internasjonal beredskap ble opprettet ved Norges Brannskole i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Ordningen vil styrke samfunnssikkerhet og beredskap i nordområdene. Studiet retter seg mot både offentlig og privat virksomhet og finansieres både med offentlige og private midler.

  • Arktisk maritim klynge ble startet opp som et forprosjekt under ledelse av Maritimt forum nord.

  • «Barents Oil and Gas Cluster» ble etablert i 2011 med sikte på å styrke rammevilkårene for næringsvirksomhet i Murmansk og Arkhangelsk. Prosjektet skal drive erfaringsoverføring fra Rogaland, Troms og Finnmark med deltakelse av utenlandske foretak innen petroleums- og leverandørindustrien. Prosjektet samfinansieres av de tre nordligste fylkene, Barentssekretariatet, Innovasjon Norge og næringen selv.

  • Som ledd i arbeidet med å redusere klimautslipp fra olje- og gassektoren i Russland, ble prosjektet «Emission Reductions through Efficiency Improvements in the Oil and Gas Sector» startet opp i samarbeid med russiske myndigheter og foretak. I dette prosjektet samarbeider Carbon Limits AS med Fritjof Nansens institutt og Oljedirektoratet.

  • For å møte et økende behov innen offshoreindustrien for spesialisert kompetanse innenfor feltutvikling i kalde regioner, ble det startet opp en felles (dobbelt) mastergrad innen teknologi for feltutvikling. Prosjektet «Postgraduate Programme in Offshore Field Development Technology» er lagt til Universitetet i Stavanger i samarbeid med Gubkin-universitet i Moskva.

  • Det ble i 2011 gitt tilskudd til Universitetet i Tromsø til et professorat og en PhD-stilling i malmgeologi. Formålet med tilskuddet er å fremme det norske kunnskapsmiljøet innen malm- og ressursgeologi. Prosjektet skal også bidra til økt samarbeid med nordiske og russiske vitenskapsmiljøer.

En oversikt over samtlige Barents 2020-prosjekter er publisert på regjeringen.no.

Satsingsområder 2013

I samsvar med Meld. St. 7 (2011-2012) Nordområdene – visjon og virkemidler er målet å bidra til økt kunnskap og samarbeid innenfor følgende temaområder: Ressurser, policy-relatert forskning, transport/logistikk og klima. Internasjonale, næringsrettede kunnskapsprosjekter i samarbeid mellom offentlig og private aktører vil bli prioritert. Regjeringen ønsker å styrke involveringen av nordnorske kunnskapsmiljøer ved at minst 50 pst. av tilskuddsmidlene over Barents 2020-ordningen skal gå til prosjekter der nordnorske kunnskapsmiljøer deltar. Løpende prosjekter vil fortsatt bli støttet.

Budsjett 2013

Det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner til post 01, jf. omtale under post 01 Driftsutgifter. Videre foreslås at bevilgningen på 2,3 mill. kroner til Det internasjonale Barentssekretariatet fra 2013 bevilges under kap. 116 post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

For 2013 foreslås derfor bevilget 320,3 mill. kroner over kap. 118, post 70, med anslagsvis fordeling innenfor på de fire innsatsområdene som følger:

  • Prosjektsamarbeidet med Russland 143 mill. kroner.

  • Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland 53,6 mill. kroner.

  • Arktisk samarbeid 42 mill. kroner.

  • Barents 2020 81,7 mill. kroner.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i Nord-Kaukasus, forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros. Bevilgningen omfatter videre frivillige bidrag til reformarbeidet av Europarådet samt til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) samt støtte til menneskerettighetsfondet. Videre omfatter posten tilskuddsordningen nedrusting- og anti-terror. Posten dekker også driftstilskuddet til NORSAR på Kjeller. NORSAR har ansvaret for driften av de norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet.

ODA-godkjente tiltak til demokrati- og menneskerettighetstiltak dekkes over 03-området.

Nord-Kaukasus

Situasjonsbeskrivelse

Den sosioøkonomiske utviklingen i Nord-Kaukasus er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig i deler av området. Flyktninger og internt fordrevne er de mest sårbare gruppene. Konflikten mellom myndigheter og ulike opprørsgrupper har spredd seg fra Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia til de tidligere rolige republikkene Kabardino-Balkaria, Karatsjaeva-Tsjerkessia, Nord-Ossetia og Stavropol-området. Ofrene for trefninger og terrorhandlinger er hovedsakelig opprørere, politi- og sikkerhetsstyrker og andre offentlige tjenestemenn, men også et høyt antall sivile blir drept og skadet.

Menneskerettighetssituasjonen i regionen forverres i takt med den økende voldsbruken. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i konflikten. Menneskerettsforsvarere og kritikere av lokale makthavere er spesielt utsatt for trusler og overgrep. Overgrep, drap og brudd på menneskerettighetene straffeforfølges i liten grad. Straffefrihet er utbredt. I deler av Nord-Kaukasus, fremfor alt Tsjetsjenia, er kvinners stilling forverret. Æresdrap og vold mot kvinner straffeforfølges i liten grad.

Mål

Målet for innsatsen er større respekt for menneskerettighetene, bedre levevilkår for utsatte grupper, samt et styrket sivilt samfunn.

Støtten gis til følgende hovedområder:

  • Det sivile samfunn, herunder menneskerettsorganisasjoner og uavhengig presse,

  • Juridisk og annen bistand til ofre for alvorlige overgrep,

  • Styrket rettsikkerhet for og integrering av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne,

  • Styrking av kvinners juridiske rettigheter og deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og politikk gjennom rådgivning, opplæring og opplysningsarbeid, samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Rapport 2011

I 2011 ble det utbetalt i alt 30,5 mill. kroner over ordningen.

Tiltak for styrket rettsikkerhet og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne ble fulgt opp gjennom Flyktninghjelpen og Røde Kors. Støtte til det sivile samfunn gikk til samarbeid mellom norske og russiske menneskerettighetsorganisasjoner om menneskerettsundervisning, registrering av brudd på menneskerettighetene og fremme av uavhengig journalistikk. Målet om styrket rettssikkerhet for utsatte grupper ble fulgt opp gjennom den internasjonale organisasjonen Russian Justice Initiative, som bistår ofre for overgrep i å føre sine saker for lokale domstoler og for Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Samlet har denne innsatsen bidratt til beskyttelse av utsatte grupper i et område der behovet er stort og aktørene få.

Tilskuddsmottakere rapporterer om en krevende sikkerhetssituasjon med et økende behov for beskyttelsestiltak.

Kypros

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros, PRIO Cyprus Centre (PCC), samt dets forsoningsprosjekter. Målet er å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten.

Rapport 2011

Blant temaene i 2011 var eiendomsspørsmålet, religiøs dialog, tyrkisk-kypriotisk politisk kultur, kulturarv og identitetskonstruksjon, kvinners representasjon i fredsforhandlingene og forsoningsrelaterte utfordringer knyttet til mulige olje- og gassforekomster.

PCC er den eneste organisasjonen av sitt slag på Kypros. Senteret har både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere og er en møteplass for personer fra begge sider i konflikten.

Opplysningsarbeid for fred

I 2011 fikk en rekke norske frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktører støtte til å gjennomføre prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, nedrustning og konflikthåndtering. Støtten bidro bl.a. til gjennomføring av konferanser, seminarer og kulturelle arrangementer, samt produksjon og distribusjon av informasjonspublikasjoner. For 2013 vises det til omtale under kap. 164 post 72.

Nedrustning og anti-terror

Norge støtter gjennomføringen av FNs globale anti-terror strategi, som har en bred tilnærming til det langsiktige arbeidet med å forebygge terrorisme. Fordi den er vedtatt av FNs generalforsamling ved konsensus, har den potensial til å redusere de internasjonale spenningene i anti-terror arbeidet. Norge legger særlig vekt på at menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene må ivaretas ved bekjempelse av terrorisme.

Posten benyttes også til å støtte opp om nedrustningstiltak som ikke er ODA-rapporterbare. Arbeidet ses i lys av dagens komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av NORSAR (Norwegian Seismic Array). NORSAR gis årlige tilskudd til drift av målestasjoner i Norge. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge. jf. forslag til romertallsvedtak II.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 58,831 mill. kroner til tiltak i Nord-Kaukasus, drift og prosjekter i regi av Prios Kypros-senter, bidrag til reformarbeidet i Europarådet og til EMD, opplysningsarbeid for fred, nedrustningsformål og antiterror samt driftstilskudd til NORSAR.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs Klimakonferanse i Durban i desember 2011 endte med enighet om en omfattende pakke med beslutninger: 1) Fremforhandling av en ny juridisk bindende klimaavtale innen 2015. Avtalen skal omfatte alle land og tre i kraft fra 2020. 2) Etablering av en neste forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. 3)Etablering av Det grønne klimafondet. 4) Oppfølging av Cancúnavtalen, bl.a. et arbeidsprogram på langsiktig finansiering, etablering av rammeverk for tilpasning, og nytt regelverk for rapportering og kontroll av alle land. Det ble også enighet om å etablere et arbeidsprogram for å identifisere muligheter for å øke det det samlede ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner, slik en kan komme nærmere nivået som kreves for å holde den globale temperaturøkning under 2 grader Celsius fra førindustrielt nivå. Durban-møtet har med dette lagt an en svært bred og utfordrende internasjonal agenda over de neste tre årene. Mye av fokuset frem mot neste klimakonferanse i Doha (november/desember) vil bli rettet mot fastsettelse av nye utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen og oppstart av forhandlingene om en ny klimaavtale. Tidsfristen i 2015 vil likevel fremstå et hovedmål fremover. FNs Klimapanel kommer også med sin femte hovedrapport i 2014, en rapport som forventes å ytterligere forsterke det vitenskapelige grunnlaget for politisk handling.

Det vil være nødvendig med betydelige oppfølgingsaktiviteter. Gjennomføring av disse er avhengig av frivillige bidrag fra industrilandene. Bidrag over denne posten må ses i sammenheng med innsatsen på klima i utviklingssamarbeidet.

Utvikling av det globale kvotemarkedet er hovedmålet bak Norges bidrag til Verdensbankens karbonfond. Fondet leverer også utslippskvoter til Norge.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å støtte

  • Gjennomføring av forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen med målsetting om at det fører til en ambisiøs klimaavtale.

  • Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, inkludert tilpasning, ved støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon.

  • Innsats for å videreutvikle et globalt kvotemarked.

Rapport 2011

I 2011 ble det utbetalt totalt 35,6 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak over programområde 02. Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 2,3 mill. kroner, som foruten å levere internasjonalt godkjente kvoter til Norge også har bidratt til videreutvikling av internasjonale kvotemarkeder. Øvrige bidrag gikk blant annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- og klimaområdet, herunder støtte til prosjektsamarbeid mellom Cicero senter for klimaforskning og Brookings Institution (5,8 mill. kroner), en klimautstilling for barn under satt opp klimamøtet Durban (ca 1 mill. kroner) og studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe (0,9 mill. kroner). Støtte til sekretariat for Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) globale rammeverk for klimatjenester (2 mill. kroner) var også et viktig bidrag i styrking av informasjon av betydning for mer effektiv klimatilpasning. Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Det ble samlet utbetalt 22 mill. kroner over kap 118, post 76 til FNs Klimakonvensjon for å støtte sekretariatets oppfølging og gjennomføring av beslutninger under Konvensjonen, inkludert gjennomføring av møter for å forberede FNs Klimakonferanse i Durban i desember 2011. Norge er med dette en betydelig bidragsyter og støttespiller til den multilaterale prosessen, både hva gjelder oppfølging og gjennomføring av beslutninger og forhandlinger om et mer ambisiøst og globalt klimaregime.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 35,022 mill. kroner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter under programkategori 03.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1 094 973

1 113 490

1 194 200

7,2

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

206 199

202 360

216 500

7,0

144

Fredskorpset

48 909

52 650

44 200

-16,01

Sum kategori 03.00

1 350 081

1 368 500

1 454 900

6,3

Denne programkategorien omfatter bevilgninger til administrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA).

Mål

  • Utenrikstjenesten, Norad og Fredskorpset skal gjennomføre bistandsforvaltningen effektivt og med riktig kvalitet.

  • Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter for alle midler som forvaltes.

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementets administrative ansvar og oppgaver er nærmere omtalt under programkategori 02.00. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nærmere omtalt i eget kapittel om dette.

Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, Norad og Fredskorpset i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk, og i tråd med politiske prioriteringer og føringer. Det er risiko knyttet til tilskuddsforvaltningen av bistandsmidler, og nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen. Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det legges vekt på å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet.

Rapport 2011

Også i 2011 har Utenriksdepartementet arbeidet aktivt med videreutvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. Et risikometodedokument er utarbeidet og testet på piloter, og det jobbes nå videre med å utvikle metodikken slik at den er hensiktsmessig å bruke i tilskuddsforvaltningen. Håndbok i tilskuddsforvaltning er under revisjon og revidert utgave vil foreligge i 2012. Økonomistyring, risikostyring og mål- og resultatstyring i forvaltningen, vektlegges i den reviderte håndboken.

Departementets og Norads elektroniske styringsverktøy PTA (Plan – Tilskudd – Avtale) er under kontinuerlig utvikling. I 2011 ble rapporteringsfunksjonen betydelig forbedret.

Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet hadde ved utgangen av 2011 mottatt 299 varsler om økonomiske misligheter, hvorav 147 var avsluttet, 91 saker var nye i 2011 og 52 ble avsluttet i løpet av året. Oversikt over avsluttede saker publiseres kvartalsvis på www.regjeringen.no.

Satsingsområder 2013

Departementet vil fortsatt styrke risikostyringen i tilskuddsforvaltningen gjennom videreutvikling av metodikk for risikostyring, og gjennom opplæring – og bevisstgjøring av ledere og medarbeidere som arbeider med tilskuddsforvaltning.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 063 264

1 094 150

1 172 700

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

29 262

19 340

21 500

89

Agio

2 447

Sum kap. 0140

1 094 973

1 113 490

1 194 200

Kapitlet dekker bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bistandsforvaltningens andel av driftskostnader for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 172,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

For 2013 foreslås bevilget 21,5 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

206 199

202 360

216 500

Sum kap. 0141

206 199

202 360

216 500

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning på det utviklingspolitiske området, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre evalueringer av utviklingssamarbeidet, samt forvalte tilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet.

Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvaltningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risikostyring og resultatrapportering i alle deler av bistandsforvaltningen.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbekjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 216,5 mill. kroner.

Kap. 144 Fredskorpset

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

48 909

52 650

44 200

Sum kap. 0144

48 909

52 650

44 200

Ordninger med anslått forbruk 10 mill. kroner er foreslått overført fra administrasjon til tilskuddsposten (kap. 160, post 77) i 2013-budsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Innenfor tilgjengelige ressurser skal Fredskorpset sikre hensiktsmessig organisering og effektiv drift, samt god forvaltning av tilskuddsordningene.

Fredskorpsets kjernevirksomhet er å tilrettelegge for internasjonal utveksling av unge mennesker og yrkesaktive mellom virksomheter i Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale under kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset. Fredskorpset skal stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn, samt bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland. All virksomhet er forankret i fem prioriterte innsatsområder som samlet bidrar til Fredskorpsets måloppnåelse; Forvaltning og effektivitet; partnerskap og utveksling; kunnskap og læring; nettverk og samfunn; og organisasjon og samhandling.

Som følge av revisjonsarbeidet i 2011 av kurs- og nettverksarbeidet, blir nå vurderinger av bærekraftighet og menneskerettigheter systematisk inkludert i planlegging og gjennomføring av prosjektene.

Fredskorpset økte sitt mediearbeid i 2011 basert på ny kommunikasjonsstrategi. Flere artikler og pressemeldinger ble produsert og dette medførte en økning i presseoppslag i regionale og nasjonale media i forhold til 2010. Fredskorpset vil i 2013 fylle 50 år og det er planlagt ulike aktiviteter og markeringer i forbindelse med dette. I samsvar med Fredskorpsets egen strategi for perioden 2010 – 2014 vil Fredskorpset arbeide for synlighet og profilering i Norge for å bidra til god geografiske spredning av norske partnere.

Det er gjort en budsjetteknisk justering av fordelingen mellom kap. 144, post 01 Fredskorpset og kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, slik at kostnader for Fredskorpsets kursvirksomhet som er rettet direkte mot deltakere i utvekslingsprogrammene dekkes over tilskuddsbevilgningen.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 44,2 mill. kroner.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

150

Bistand til Afrika

2 622 020

2 695 300

2 158 300

-19,91

151

Bistand til Asia

942 311

939 500

939 500

0,0

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

532 065

500 000

540 000

8,0

153

Bistand til Latin-Amerika

191 883

190 500

200 500

5,2

Sum kategori 03.10

4 288 279

4 325 300

3 838 300

-11,3

1 Nedgangen på 19,9 pst. har dels sammenheng med at midler til fornybar energi, anslagsvis 700 mill. kroner bevilget på kap. 150 Bistand til Afrika i 2012, i 2013-budsjettet foreslås bevilget på kap. 166, ny post 74 Fornybar energi.

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. De mest sentrale landene for samarbeid finansiert over denne programkategorien vil i 2013 være Etiopia, Liberia, Malawi, Mosambik, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika; Afghanistan, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Øst-Timor i Asia; og Det palestinske området i Midtøsten. Flere av de nevnte landene vil også motta midler fra andre budsjettposter.

Utviklingssamarbeidet er et virkemiddel for å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig økonomisk utvikling. Midlene skal brukes som tilskudd til finansiering av utviklingsbudsjetter, programmer og prosjekter og kan fungere som katalysator for å utløse ytterligere ressurser for utvikling ved å bidra til å fremme politiske endringer og kommersielle investeringer.

De overordnede føringene for utviklingssamarbeidet og regjeringens satsingsområder er beskrevet under Programområde 03 Internasjonal bistand.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand er definert som en egen tilskuddsordning med et ordningsregelverk som beskriver formålet med ordningen og hvordan den skal forvaltes. Ordningen skal i hovedsak styrke samarbeidslandenes forutsetninger og kapasitet til å bekjempe fattigdom og oppnå langsiktig utvikling i tråd med landenes nasjonale utviklingsplaner, regionale samarbeidsinitiativ og internasjonale konvensjoner. Ordningen skal kunne benyttes fleksibelt for å utvikle velfungerende offentlige institusjoner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat sektor. Samarbeid med myndighetene, frivillige organisasjoner, næringsliv og multilaterale organisasjoner på landnivå inngår således i varierende grad i det bilaterale partnerskapet. Samarbeidet skal også bidra til å etablere relasjoner som peker ut over tradisjonell bistand. Ordningen kan dessuten ved omfattende og akutte krisesituasjoner også benyttes til humanitære formål. Vurdering av tverrgående tema som hensynet til antikorrupsjon, kvinner og likestilling, miljø og sårbarhet for klimaendringer er obligatorisk i tilskuddsforvaltningen under denne ordningen.

Landenes egne strategier for fattigdomsreduksjon kombinert med en vurdering av områder hvor Norge kan ha en særskilt merverdi i det enkelte land, legger rammene for det langsiktige utviklingssamarbeidet. Dette danner også utgangspunktet for å fortsette arbeidet med å konsentrere innsatsen og øke arbeidsdelingen mellom giverne. Et annet viktig element i prosessen for et mer effektivt utviklingssamarbeid, er å fremme mottakers eierskap og bruk av nasjonale systemer. For å styrke den demokratiske kontrollen av den statlige bistanden i mottakerlandene og for å bidra til å hindre korrupsjon, søker Norge å bidra til at den norske støtten er gjengitt i statsbudsjettet, og at faktiske utbetalinger blir gjengitt i statsregnskapet og dermed i den nasjonale riksrevisors rapporter.

Landenes ansvar for egen utvikling, betydningen av godt styresett, bekjempelse av korrupsjon, fremme av kvinner og likestilling i tråd med internasjonale og regionale konvensjoner og avtaler, og miljø- og klimahensyn, er viktige elementer i den utviklingspolitiske dialogen. Det langsiktige perspektivet på samarbeidet innebærer at det også vil kunne forekomme perioder med tilbakeslag på viktige områder. I slike perioder vil innretningen av samarbeidet måtte tilpasses og nivået reduseres.

I tråd med regjeringens klimasatsing legges det i 2013 opp til en fortsatt økning av innsatsen for fornybar energi og klimatilpasning, inkludert klimarobust landbruk. Satsingen på fornybar energi foreslås samlet under kap. 166, ny post 74 Fornybar energi under Programkategori 03.20 Globale ordninger.

Det legges opp til en videreføring av den bilaterale støtten til utdanning som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning, i tillegg til utdanningsstøtten gjennom multilaterale kanaler.

Mange utfordringer bl.a. knyttet til forvaltning av felles naturressurser, energiutvikling, klimatilpasning, handel, kapitalflukt, hiv og aids og regionale konflikter krever løsninger som går ut over det enkelte land. Dessuten kan land i sør ofte ha vel så stort utbytte av å dele erfaringer seg imellom som med land i nord. Støtte til regionalt samarbeid, gjennom regionale organisasjoner og gjennom samarbeid mellom to eller flere land, utgjør derfor en viktig del av utviklingssamarbeidet under 03.10 Bilateral bistand.

Gjennom tusenårsmålene og landenes fattigdomsstrategier er det etablert et grunnlag for en sterkere resultatorientering i utviklingssamarbeidet. I oppfølgingen av bistanden legges det stor vekt på å dokumentere resultater. Der behovene for bistand er store, vil ofte også risikoen være høy. For å redusere risikoen for mangelfull måloppnåelse eller økonomiske misligheter, benyttes omfattende systemer og metoder for kvalitetssikring og evaluering av utviklingssamarbeidet.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

For en samlet oversikt over norsk bilateral bistand i 2011 fordelt på land og budsjettpost vises det til vedlegg og til norsk bistand i tall på www.Norad.no.

Kap. 150 Bistand til Afrika

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

2 622 020

2 695 300

2 158 300

Sum kap. 0150

2 622 020

2 695 300

2 158 300

Utviklingen i store deler av Afrika sør for Sahara går fortsatt i riktig retning, men bildet er sammensatt. I flere land har den betydelige økonomiske veksten fortsatt. IMF forventer at Afrika sør for Sahara samlet vil få en økning i BNP på 5,4 pst. i 2012, opp 0,3 pst. fra 2010 og 1,9 pst. høyere enn forventet global vekst. Likevel lever fortsatt en stor del av befolkningen i regionen i ekstrem fattigdom og Afrika vil trolig ikke nå målet om halvert fattigdom innen 2015. Etter en langvarig trend med færre voldelige konflikter og styrking av demokratiet har det de siste årene vært økende uro og politisk ustabilitet i flere land. Levealderen har økt svakt i de aller fleste samarbeidsland, men sykdommer som malaria og hiv og aids gjør at levealderen fortsatt er lav sammenlignet med andre verdensdeler. Barnedødeligheten er fremdeles høy, men har sunket i de fleste samarbeidsland.

Tabell 9.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika

BNI pr. innbygger i USD1

Forventet levealder2

Barnedødelighet pr. 1000 fødte3

Likestillingsindeks4

Pst.andel barn innskrevet på skole2

Korrupsjons-indeks5

Pst.andel av befolkningen med tilgang til elektrisitet2

Pst.andel av befolkningen med tilgang til trygt/ forbedret drikkevann2

År

2010

2009

2010

2011

2010

2011

2009

2008

Angola

3940

50

161

.

86

2,0

26

50

Burundi

170

49

142

0,48

99*

1,9

.

72

Etiopia

390

58

106

.

81

2,7

17

38

Kenya

790

56

85

0,63

83*

2,2

16

59

Liberia

200

55

103

0,67

.

3,2

.

68

Madagaskar

430

66

62

.

79***

3,0

19

41

Malawi

330

53

92

0,59

97*

3,0

9

80

Mali

600

51

178

0,71

62

2,8

.

56

Mosambik

440

49

135

0,60

92

2,7

12

47

Sudan

1270

61

103

0,61

40****

1,6

36

57

Sør-Afrika

6090

52

57

0,49

85*

4,1

75

91

Sør-Sudan

.

62**

.

.

.

.

.

.

Tanzania

530

57

76

0,59

92

3,0

14

54

Uganda

500

53

99

0,58

91

2,4

9

67

Zambia

1070

48

111

0,63

91

3,2

19

60

1 BNI per innbygger etter Atlas-metoden. Kilde: World Bank

2 Kilde: World Bank

3 Dødelighet pr. 1000 barn under 5 år. Kilde: World Bank

4 Gender Inequality Index. Verdi 0 er ingen forskjeller mellom kvinner og menn, 1 er maks. Kilde: International Human Development Indicators. UNDP

5 Indeks fra 0 til 10, hvor 10 viser lavest korrupsjon og 0 høyest korrupsjon. Kilde: Transparency International. Corruption Perception Index 2010.

. Tall ikke tilgjengelig

* Tall fra 2009

** Tall fra 2008

*** Tall fra 2003

**** Tall fra 2000

Afrikanske land legger økende vekt på regionalt samarbeid for bedre å kunne møte kontinentets utfordringer. Den afrikanske union (AU) og sub-regionale organisasjoner har en sentral rolle innen konfliktløsning, fredsbevaring og gjenoppbygging, og viser økt handlekraft når det gjelder å hegne om demokratiske framskritt og reagere på ikke-konstitusjonelle maktovertakelser. Konfliktløsning og fredsbygging, miljø og klima, landbruk og matvaresikkerhet, og utvikling av infrastruktur, er høyt på dagsorden for Afrikas dialog og samarbeid med det internasjonale samfunnet.

I Afrika spiller bistand fortsatt en større rolle i finansiering av utvikling enn på øvrige kontinenter, men innenlandske ressurser utgjør en voksende andel av finansieringen, hvilket er svært positivt. Nasjonale utviklingsplaner er fortsatt utgangspunktet for en samlet giverinnsats.

Krig og konflikt er det største hinderet for utvikling i Afrika. Støtte til konfliktløsning og fredsbygging har derfor høy prioritet for Norge, med aktivt engasjement i Sudan, Sør-Sudan og Somalia. I post-konfliktland som Burundi og Liberia bidrar Norge til gjenoppbygging og stabilisering av freden. Sikker og stabil finansiering av AUs fredsoperasjoner og bedre samordning med FN om disse operasjonene er en utfordring. Gjennom programmet Training for Peace søker Norge å styrke afrikansk politikapasitet og sivil innsats i fredsoperasjoner. Norsk støtte til regionalt samarbeid i Øst-Afrika om bekjempelse av sjørøveri økte i 2011.

Korrupsjon er fortsatt et stort hinder for utvikling og et svakt rettsvesen bidrar til å gjøre kampen mot korrupsjon krevende, men flere afrikanske land har tatt tak i disse utfordringene. Ordningen med nasjonale gjennomganger av styresett, den såkalte African Peer Review Mechanism, er et svar på denne utfordringen hvor Afrika selv styrer prosessen. 29 land har hittil sluttet seg til ordningen. Innsats mot korrupsjon og for godt styresett står sentralt i Norges samarbeid med afrikanske land, både i dialogen med myndighetene og gjennom støtte til særskilte tiltak. Det gis støtte til afrikanske land i deres gjennomføring av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som har til formål å sikre åpenhet og kontroll med inntektsstrømmene fra utvinningsindustrien. Tiltak for å øke statens inntekter, som styrking av skattesystemer gjennom Skatt for utvikling-initiativet, vil fortsatt vektlegges.

Gjennom initiativene Olje for utvikling og Ren energi for utvikling bistår Norge afrikanske land i å utnytte fossile og fornybare energiressurser effektivt og bærekraftig. Norge vil fortsatt prioritere støtte til forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser hvor godt styresett, anti-korrupsjon og miljø står sentralt. På kraftsiden vil også støtte til regionale tiltak videreføres. Det arbeides med å bistå samarbeidsland med utvikling av fornybar energi som vind-, bio- og solenergi.

Fornybar energi er en del av klimasatsingen. Norges nye energi- og klimainitiativ, Energy+, er et internasjonalt partnerskap som skal fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Innsatsen innen energi er også et bidrag til å bedre rammebetingelsene for investeringer i energisektoren.

Norsk bistand til fornybar energi i Afrika vil heretter bli omtalt under kap.166, ny post 74 Fornybar energi.

Klimaendringer, miljøforringelse og dårligere matsikkerhet vil være blant de største utfordringene for Afrika de neste tiår. Norge vil styrke satsingen på matsikkerhet og landbruk i Afrika betydelig de neste årene. Satsingen vil være i underkant av 100 mill. kroner i 2013. Det legges også opp til forsterket innsats innen fiskeriressursforvaltning, særlig gjennom forskningsfartøyet Fridtjof Nansen. Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge seks vestafrikanske land med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å opprette økonomiske soner.

Norge vil fortsatt bidra til å styrke helse og utdanning gjennom budsjettstøtte, multilaterale institusjoner og andre kanaler. Budsjettstøtte gis til Malawi, Mosambik, Tanzania og Zambia. Hiv og aids-epidemien er fortsatt en stor utfordring. I tillegg til støtten gjennom globale initiativ og noen nasjonale tiltak, bidrar Norge gjennom et svensk-norsk team med særskilt kompetanse på hiv og aids.

I enkelte land gir Norge støtte til vaksinekampanjer og andre tiltak rettet mot barne- og mødredødelighet, ref. også omtale under kap.169, post 70.Støtte til kvinner og likestilling vil fortsatt ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak, ref. også omtale under kap. 168, post 70. Bekjempelse av kjønnslemlestelse skjer gjennom landspesifikke og multilaterale tiltak via UNFPA og UNICEF. Innsatsen har resultert i nedgang blant annet i Etiopia, Eritrea, Kenya og Tanzania. Målsetningen med satsningen er økt produktivitet i afrikansk landbruk, med særlig vekt på småbønder generelt og kvinnelige småbønder spesielt.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Burundi er i dag langt mer stabilt enn i 2007, da det norske engasjementet ble trappet opp i kjølvannet av borgerkrigen som ble avsluttet i 2006. Landet har vært preget av et snevert politisk rom og tilfeller av vold og utenomrettslige henrettelser etter valget i 2010, som ble boikottet av store deler av opposisjonen. Den senere tiden har det imidlertid kommet signaler om at krefter i regjeringen ønsker kontakt med opposisjonen.

Burundis rettssystem er svakt og straffefrihet er utbredt. Menneskerettighetssituasjonen er alvorlig. Burundi ligger tredje nederst på FNs Human Development Index. Korrupsjon er utbredt på alle nivåer. De siste årene har myndighetene imidlertid gjennomført reformer i finansforvaltningen og oppnådd en viss økonomisk stabilitet. Den økonomiske veksten i 2011 var på 4,2 pst. Veksten kommer i hovedsak en liten elite i byene til gode, selv om regjeringen har en målsetning om økonomisk fordeling. En ny utviklingsstrategi, med vekt på godt styresett, tjenestelevering, energi, landbruk og privat sektor, ble vedtatt i april 2012.

Mye av den norske bistanden har vært kanalisert gjennom Verdensbanken som generell budsjettstøtte. For ytterligere å redusere risikoen for norske bistandsmidler til Burundi, er det besluttet å gå fra budsjettstøtte til utdanningsstøtte gjennom et flergiverfond fra 2012. Støtte er også gitt til bekjempelse av seksualisert vold og tiltak for tidligere flyktninger og internt fordrevne gjennom norske frivillige organisasjoner, samt til forberedelsene av etablering av en sannhets- og forsoningskommisjon gjennom FN.

Etiopia

Etiopia kan vise til økonomisk vekst i det åttende året på rad. Fordelingen viser at 25,7 pst. av befolkningen i byene er fattige i 2010/11 (mot 35,1 pst. i 2005) mens 30,4 pst. av befolkningen på landsbygden er fattige i 2010/11 (mot 39,3 pst. i 2005).

Fortsatt høy inflasjon er det mest urovekkende trekket ved den makroøkonomiske situasjonen. Gjennomføringen av 5-årsplanen (Growth and Transformation Plan) er etiopiske myndigheters høyeste prioritet. I den ambisiøse «grønn vekst»- strategien er målet at veksten skal realiseres uten økte utslipp av klimagasser. Landbrukssektoren skal være motoren i veksten, i tillegg til store investeringer i infrastruktur.

Hvordan statsminister Meles Zenawis bortgang vil påvirke den økonomiske og politiske utviklingen i landet er usikkert, men myndighetene har svært tydelig uttrykt at etiopisk politikk på alle felter vil fortsette som før. Gitt Meles’ personlige engasjement på mange felter gjenstår det å se hva dette faktisk betyr.

Etiopiske myndigheter satser tungt på fornybar energi, ikke minst vannkraft. Eksport av billig og ren energi er et ledd i Etiopias strategi for økonomisk samarbeid og regional stabilitet i regionen.

Handlingsrommet for den politiske opposisjonen i Etiopia er begrenset, og partiene er svake. Den politiske styreformen har mange autoritære trekk, og det regjeringsbærende partiet EPRDF har et stramt politisk grep om landet. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har gjentatte ganger rettet et kritisk søkelys på situasjonen i Etiopia hva gjelder ytringsfrihet, politisk rom og politisering av statsapparatet. Gjennom en ny avtale om politisk dialog med etiopiske myndigheter, tar Norge opp utfordringer knyttet til situasjonen for politiske rettigheter.

Etiopias grenser har historisk vært preget av lokale og regionale konflikter. Et stort antall flyktninger fra Somalia, Sudan og Eritrea kom over grensene i 2011. Etiopisk håndtering av flyktningene er godt organisert. Etiopia har åpenbare interesser av stabilitet i regionen. Særlig overfor Sudan og Sør- Sudan har Etiopia inntatt en aktiv og konstruktiv rolle.

Hovedinnsatsområdene for norsk bistand til Etiopia for 2013 følger prioriteringer i landets grønne utviklingsstrategi, herunder skog, klimatilpasning/landbruk og energisamarbeid, og synergien mellom de tre pilarene, samt menneskerettigheter og godt styresett.

Liberia

President Ellen Johnson Sirleaf ble gjenvalgt høsten 2011, men med lav valgdeltakelse grunnet opposisjonens boikott av andre valgomgang. Arbeidet med gjenreising av økonomien, gjenoppbygging av infrastrukturen og sosiale tjenester fortsetter. Den økonomiske veksten økte til 6,7 pst. i 2011, men Liberia er fortsatt et av verdens fattigste land og sterkt avhengig av bistand, som utgjør 76 pst. av BNP. Korrupsjon er utbredt. Pressen er relativt fri, men utfordringene når det gjelder menneskerettigheter er mange. Rettssikkerheten er mangelfull og sikkerheten for befolkningen er generelt svak. Kjønnsbasert vold er utbredt.

Fredsbyggingen i Liberia er kommet relativt langt, takket være betydelig innsats fra FN og andre givere. Antall FN-soldater ble trappet ned fra 15 000 til 8000 i 2011. Tildelingen av Nobels fredspris til president Johnson Sirleaf og til den liberiske aktivisten Leymah Gbowee bidro til økt fokus på Liberia. President Johnson Sirleaf har blitt kritisert for mangelfull oppfølging av rapporten fra Den nasjonale sannhets- og forsoningskommisjonen fra 2009 og for ikke å ha gjort nok for å bekjempe korrupsjon. Etter tildelingen av fredsprisen tok presidenten initiativ til et program for nasjonal forsoning med Leymah Gbowee som leder.

Norsk samarbeid med Liberia er konsentrert om styrking og opplæring av Liberias nasjonale politi, med særlig fokus på vold mot kvinner og barn, samt styrking av kvinners stilling.

Madagaskar

Maktskiftet på Madagaskar i 2009 ble av det internasjonale samfunn ansett som et statskupp. Under ledelse av SADC er det forhandlet frem et veikart for en overgangsperiode frem til frie og rettferdige valg. Undertegningen av veikartet har ført til at flere av bistandsaktørene signaliserer gjenopptakelse av bistanden, men de fleste er fortsatt tilbakeholdne i forhold til kanalisering av midler gjennom myndighetene. Sanksjonene er ikke opphevet i AU eller SADC. Retur for tidligere president Ravalomanana er det viktigste uavklarte spørsmålet. Ytringsfriheten er begrenset, men antall politiske fanger er redusert. Madagaskar har store utfordringer knyttet til kvinners rettigheter, herunder eiendomsrett til jord. Mindre bistand etter statskuppet og sterkt reduserte inntekter fra skatter og avgifter har medført en markant nedgang i offentlige tjenesteyting. Den politiske krisen er blitt ledsaget av økt korrupsjon. Myndighetene sliter med å opprettholde minimumstjenester innen bl.a helse- og utdanningssektorene. For å redusere konsekvensene for de fattigste har internasjonal bistand i perioden hovedsakelig vært rettet mot sosial sektor. Den økonomiske veksten har økt fra 0,3 pst. i 2010 til 1 pst i 2011, hovedsakelig p.g.a. økt produksjon i gruvesektoren. Andelen som lever under fattigdomsgrensen er på 76,5 pst. Økt fattigdom har kraftig forsterket presset mot landets naturressurser. Ulovlig hogst av tropisk tømmer og salg av verneverdige dyrearter er sentrale utfordringer, til tross for forbud utstedt i 2010. Det anslås at tropisk tømmer til en verdi av om lag USD 700 mill. har blitt eksportert ulovlig i perioden 2000-2012.

Norsk bistand til Madagaskar er hovedsakelig rettet mot utdanningssektoren, samt klima/miljø og rettigheter for kvinner. Bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet og det sivile samfunn.

Malawi

I 2011 var Malawi preget av politisk konflikt, med presidenten og regjeringspartiet på den ene side og brede lag av det sivile samfunn på den andre. I tillegg til den økonomiske politikken medvirket en negativ utvikling innen politisk styresett og menneskerettigheter til at giverne ikke utbetalte budsjettstøtte i 2011.

President Mutharikas dødsfall i april 2012 og innsettelse av visepresident Joyce Banda som ny president har endret det politiske bildet. Banda har oppnevnt ny regjering med medlemmer fra de fleste partiene og en tidligere menneskerettighetsforkjemper er utnevnt til justisminister. Den nye regjeringen har satt i gang reformarbeid som innfrir til tillit, også i forhold til korrupsjonsbekjempelse, demokrati og menneskerettigheter. Malawi har som flere andre land i det sørlige Afrika betydelige utfordringer når det gjelder korrupsjon.

Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,3 pst. i 2007-2010 sank veksten i 2011 til 4,5 pst. Stor mangel på utenlandsk valuta i 2011 resulterte i mangel på drivstoff, gjødsel, medisiner og innsatsfaktorer for næringslivet. Myndighetenes reformprogram med IMF ble lagt på is. Regjeringens budsjettpolitikk ble vurdert som urealistisk og nødvendige endringer i den økonomiske politikken var ikke gjennomført. I mai 2012, en måned etter innsetting av ny president, annonserte myndighetene en kraftig devaluering, i tråd med IMFs tilrådning, og forhandlingene med IMF er gjenopptatt. Myndighetenes innsats over flere år for økt matvaresikkerhet har gitt flertallet av befolkningen styrket livsgrunnlag. Jordbrukssektoren utgjør livsgrunnlaget for 85 pst. av befolkningen.

Vold og overgrep mot kvinner og barn, svak beskyttelse av minoriteters, ikke minst homofiles, rettigheter, samt dårlig rettssikkerhet, gir fortsatt grunn til bekymring. I følge undersøkelser har 25 pst av kvinner mellom 15 og 49 år opplevd seksualisert vold.

Norsk støtte til Malawi er konsentrert om helse og styresett, inkludert budsjettstøtte. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter og likestilling vektlegges. Støtte til matvaresikkerhet gjennom videreutvikling av klimarobust landbruk prioriteres som en hovedsatsing med økt støtte.

Mali

Den demokratisk valgte presidenten ble styrtet i et militærkupp i mars 2012. En nasjonal samlingsregjering skal sikre overgangen til et nytt sivilt styre. Samtidig er Nord-Mali under kontroll av opprørsgrupper. Situasjonen i landet er blitt ustabil med store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen. Krav om økt lokalt selvstyre, frustrasjon over sosial og økonomisk marginalisering, utstrakt smuglervirksomhet gjennom porøse grenser av blant annet narkotika og mennesker til Europa, samt nærvær av Al-Qaida i det Islamske Maghreb (AQIM) gjør situasjonen i Nord-Mali særdeles kompleks. En militær intervensjon fra nabolandene kan ikke utelukkes.

Malis økonomiske vekst fortsatte i 2011 med 5,4 pst., blant annet som resultat av økte gullpriser og gode landbruksavlinger. Landet er imidlertid fremdeles et av verdens fattigste og har en befolkningsvekst på 3,6 pst. Den økonomiske fordelingen har vært positiv (0,33 på Gini-indeksen), men anklager mot myndighetene om korrupsjon har ført til økt misnøye. I tillegg rammes Mali av matvarekrisen i Sahel, av konsekvensene av krisen i Libya og av intern politisk uro.

Et utvidet norsk engasjement har vært under oppbygging med vekt på utvikling og stabilisering i nordområdene, utvikling av lokaldemokrati, konfliktforebygging, klimarobust landbruk og naturressursforvaltning. Det norske engasjementet i Mali vil imidlertid inntil videre måtte tilpasses den ustabile situasjonen.

Mosambik

Regjeringspartiet Frelimo har sittet ved makten siden første flerpartivalg i 1994, og har ¾ flertall i parlamentet. Opposisjonen er fortsatt splittet og svak.

Mosambik kan vise til fortsatt god økonomisk vekst med 7,2 pst. i 2011. Den positive utviklingen i olje- og gassektoren har fortsatt med nye store funn. Mosambik opplever økt interesse fra utlandet for økonomisk samarbeid og investeringer. Landet har hatt en vedvarende økning i skatteinntektene, som i 2011 var på 18 pst av BNP. Andelen av statsbudsjettet som finansieres gjennom landets egne midler forventes å ligge på 60 pst. i 2012, og tendensen er årlig reduksjon av bistandsavhengigheten.

På tross av veksten kan ikke Mosambik vise til redusert fattigdom. Kvinner er overrepresentert blant de fattige. Som i flere land i regionen er aids den vanligste dødsårsaken, etterfulgt av malaria. En ny nasjonal utviklingsplan ble godkjent i 2011, med vekt på landbruk, fiskeri, jobbskaping og sosial utvikling. Korrupsjon er utbredt. Etter initiativ fra sivilt samfunn og budsjettstøttegiverne er forslag til revisjon av anti-korrupsjonslovgivningen oversendt parlamentet for behandling.

Mosambik har ratifisert en rekke internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, men omfattende reformer er påkrevd for å harmonisere gammelt lovverk med konvensjonene. Det vises politisk vilje til likestilling, men avstanden mellom lovverk og praksis er fortsatt betydelig. Landet er både opprinnelses- og transittland for handel med kvinner og barn. Mosambik ble i 2011 gjenstand for landgjennomgang av Menneskerettighetsrådet og myndighetene har lagt frem en plan for oppfølging av denne.

Norsk støtte til Mosambik er konsentrert om fiskeri samt styresett, som inkluderer budsjettstøtte, skattesamarbeid, finansforvaltning og statistikkutvikling. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter vektlegges. Landbruksinnsatsen sees i sammenheng med klima- og skoginitiativet og energiinnsatsen, i en helhetlig landskapstilnærming. I tillegg er ren energi et hovedsatsingsområde, ref. kap. 166, post 74.

Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land med over 160 millioner innbyggere og 36 delstater og er Afrikas største oljeprodusent. Som betydelig militærmakt har Nigeria spilt en viktig rolle for fred og stabilitet i Vest-Afrika.

Under valget i april 2011 ble president Goodluck Jonathan, som er fra det sørlige Nigeria, gjenvalgt med god margin. Flere korrupte guvernører ble ikke gjenvalgt, mens de som hadde vist handlingsevne ble gjenvalgt, uansett parti. Det ble opptøyer i kjølvannet av valget, spesielt i en del nordlige delstater, der fattigdommen er størst. Statene i nord ønsket en president fra sin del av landet. Den islamistiske gruppen Boko Haram («vestlig utdanning er synd») har gjennomført en rekke terroraksjoner særlig rettet mot offentlige bygg og kirker, samt på FN-huset i Abuja. Boko Haram representerer en stor utfordring for utviklingen i Nigeria og kan ha forgreninger utenfor landet.

Den økonomiske veksten i Nigeria er god, 7 pst. i 2011. Behovet for investeringer i infrastruktur er meget stort, spesielt energi og veier, likeså styrt avvikling av statlig eierskap på flere felt. Det legges til rette for større satsing på landbruk for å øke landets matsikkerhet. Fjerning av subsidiene på bensin er omstridt, og gjøres nå gradvis, for bl.a. å bekjempe korrupsjon.

Samarbeidet med Nigeria omfatter Olje for utvikling og miljø. Andre områder er kvinners rettigheter, kamp mot korrupsjon og bekjempelse av menneskehandel.

I tillegg støtter Norge et program for mødre- og småbarnshelse – Tusenårsmål 4/5 – som beskrevet under kap.169, post 70.

Somalia

Somalia er fortsatt preget av tørken høsten 2011 i fjor, samt av sikkerhetsmessige og politiske utfordringer i den sentrale og sørlige delen av landet. Overgangsmyndighetenes mandat utløp august 2012, og den politiske prosessen for å få nye, representative myndigheter på plass har vært relativt vellykket. Etter 20 år med mange fredskonferanser og en overgangsregjering de siste åtte årene, ble et nytt føderalt parlament med 275 parlamentsmedlemmer tatt i ed 20. august 2012. En ny konstitusjon ble foreløpig vedtatt av grunnlovsforsamlingen den 1. august 2012. Konstitusjonen vil bli endelig vedtatt ved folkeavstemming på et senere tidspunkt når sikkerhetssituasjonen tillater det.

Sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er forbedret. AUs fredsstøttende styrker har bistått myndighetene, og tatt kontroll over Mogadishu og deler av sørlige Somalia, og islamistbevegelsen Al Shebaab er presset militært. Det er viktig å fortsette det politiske sporet, parallelt med den militære fremgangen. Somaliland og Puntland i det nordlige Somalia er de mest stabile delene av landet, og engasjerer seg i økende grad direkte i internasjonalt samarbeid, også med Norge.

Menneskerettighetssituasjonen er spesielt vanskelig i områder kontrollert av Al-Shebaab i det sørlige Somalia, særlig for kvinner, frivillige organisasjoner og frie medier. Det forekommer tvangsrekruttering av barn til Al Shebaabs militser.

Norsk støtte til Somalia går til den politiske forsoningsprosessen, demokrati- og institusjonsbygging, styrking av justissektoren, (delvis i tilknytning til piratproblemet) samt tiltak for å fremme økt sysselsetting, helse og utdanning. Norge er en stor giver av humanitær bistand til Somalia, ref. kap.163.

Sudan

Den politiske situasjonen i Sudan er preget av omfattende politiske og økonomiske omstillinger etter Sør-Sudans uavhengighet 9. juli 2011. AUs veikart for forhandlingene om det bilaterale forholdet til Sør-Sudan, støttet av FNs sikkerhetsråd gjennom Resolusjon 2046, skapte viktig framdrift, men manglende avtaler særlig om sikkerhet og olje er fremdeles en stor utfordring for den videre prosessen.

Landet fikk store økonomiske utfordringer etter Sør-Sudans løsrivelse, da de mistet om lag 2/3 av den tidligere oljeproduksjon og dermed en stor del av valutainntektene. Den økonomiske utviklingen i 2011 var på -4,9 pst. Sør-Sudans besettelse av det oljeproduserende Heglig-området i april 2012 skadet sentrale deler av Sudans oljeinfrastruktur, og sammen med Sør-Sudans stenging av sin oljeproduksjon i januar 2012 legger dette ytterligere press på økonomien i Sudan ved at landet ikke lenger får inntekter fra oljetransitten fra Sør-Sudan.

Menneskerettighetsutfordringene i Sudan er mange og store. FNs menneskerettighetsrapportør betegnet situasjonen som forverret i 2011 og fikk sitt mandat utvidet med et år.

Sudan er et mannsdominert samfunn der kvinner i mange sfærer spiller en underordnet rolle. Selv om kvinner fra øvre samfunnslag har tilgang til utdanning, innehar ledende stillinger i samfunnet, og ferdes fritt i urbane strøk, er analfabetisme, dårlig mødrehelse og høy mødre- og barnedødelighet store utfordringer.

Økonomien i landet er kontrollert av staten og partiet og tilgodeser i stor grad en liten elite. Landet var før deling rangert nesten helt på bunnen som nr. 177 av 183 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2011.

Norsk utviklingssamarbeid med Sudan prioriterer å sikre en bærekraftig stat og en fredelig utvikling, herunder særlig et fredelig forhold til Sør-Sudan. Dette gjøres ved aktiv støtte til forhandlingene mellom Sudan og Sør-Sudan under ledelse av Den afrikanske union (AU), støtte til lokale forsoningsinitiativ og konfliktreduserende tiltak, universitetssamarbeid samt en aktiv innsats innen oljesektoren, der tiltak for økt oljeutvinning og bedre og mer åpen oljeforvaltning står sentralt. Arbeidet med å sikre økonomisk vekst og utvikling står sentralt i årene fremover etter bortfallet av en stor del av landets oljeinntekter. Norge har en stor humanitær innsats i Sudan, ref. kap. 163.

Sør-Sudan

2011 var et historisk år i Sør-Sudan, da landet ble erklært selvstendig 9. juli. Den politiske situasjonen er preget av omfattende politiske og økonomiske omstillinger etter uavhengigheten. AUs veikart for forhandlingene om det bilaterale forholdet til Sudan, støttet av FNs sikkerhetsråd gjennom Resolusjon 2046, skapte viktig framdrift, men manglende avtaler særlig om sikkerhet og olje er fremdeles en stor utfordring for den videre prosessen.

Det uløste forholdet til Sudan innebærer også at mye av fokuset trekkes vekk fra de store sosiale og politiske utfordringene Fordelingen av inntektene fra oljesektoren er svært skjev både mellom grupper og mellom byområder og landsbygda. Korrupsjon er et alvorlig problem. Regjeringen har tatt viktige initiativ i arbeidet mot korrupsjon, men gjennomføringsevnen er svak. Om lag 80 pst. av befolkningen over 15 år er analfabeter og mødredødeligheten er blant den høyeste i verden. Kvinner har formelt lovfestet rett til deltakelse i alle institusjoner, bl.a. med egen kvote i parlamentet, men i realiteten er Sør-Sudan et svært mannsdominert samfunn. Myndighetenes kapasitet til å styre og levere resultater er svært begrenset, og blir ytterligere forsterket av den svake infrastrukturen med bl.a. knapt 100 km asfaltert vei. I tillegg er Sør-Sudan fremdeles preget av et mangfold av voldelige lokale og regionale konflikter. Det sørsudanske demokratiet er ungt og institusjonene er skjøre. Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLM er landets største parti og dominerer både regjering og parlament. Menneskerettighetssituasjonen i Sør-Sudan er preget av en militær mentalitet, og begrenset kompetanse om menneskerettighetsspørsmål. Overgangen til sivilt styre er utfordrende, ikke minst for sikkerhetsstyrker, politi- og rettsvesen.

Sør-Sudans økonomi er svært oljeavhengig, med 98 pst. av inntektene fra oljeproduksjonen. Regjeringen besluttet i januar 2012 å stanse oljeproduksjonen etter en konflikt med Sudan om vilkårene for eksport av olje gjennom Sudan og de økonomiske bidragene til Sudan for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av uavhengigheten. Uten inntekter fra oljeeksport er Sør-Sudan i en svært alvorlig økonomisk situasjon, med sterkt begrensede statsfinanser, prisøkning og voksende inflasjon. I mai 2011 stengte Sudan grensen mellom de to landene, noe som stoppet all import fra Sudan og ytterligere forverret forholdene også humanitært og sikkerhetsmessig.

Sør-Sudan er i ferd med å bli integrert i regionen, og er medlem av Den afrikanske union (AU) og det regionale samarbeidsorganet IGAD. Landet vender seg stadig mer sør- og østover til det engelskspråklige Afrika. Det er igangsatt et arbeid med å utrede mulighetene for å bygge ny oljerørledning enten gjennom Kenya eller Etiopia for i framtida å gjøre seg uavhengig av Sudan for oljeeksporten.

Innsatsområdene for norsk utviklingssamarbeid til Sør-Sudan er primært styrking av sentrale institusjoner (offentlig sektor, ressursforvaltning, skog, nasjonal statistikk og høyere utdanning), samt makroøkonomisk planlegging og forvaltning av oljeinntektene. I tillegg kommer betydelig støtte til flere giverfond for kapasitetsbygging, sosiale tjenester og gjenoppbygging. I tillegg kommer omfattende humanitær bistand, ref. kap. 163.

Tanzania

Tanzania opplevde i 2011 for første gang en reell politisk opposisjon og flerpartisystemet gjør seg nå gjeldende. Med økende åpenhet kommer tidligere maktmisbruk for en dag. En bekymring er at sivilt samfunn nektes tillatelse til offentlige demonstrasjoner. Imidlertid går trenden generelt i retning av økt åpenhet og pluralisme. Arbeidet med å utarbeide ny grunnlov ble igangsatt i 2011. Viktige spørsmål inkluderer forholdet mellom Zanzibar og fastlandet innenfor unionen Tanzania.

Den positive økonomiske utviklingen fortsatte i 2011 med en vekst på 6 pst, stigning i utenlandske investeringer og økte skatteinntekter. Til tross for høy økonomisk vekst, og fremgang på en del sosiale indikatorer, som helse og utdanning, så har det vist seg vanskelig å redusere det generelle fattigdomsnivået. Inflasjonen økte kraftig grunnet en kombinasjon av svak landbruksproduksjon og økt pris på importvarer som olje. Tanzania sliter fremdeles med å styrke rammebetingelsene for næringslivet. Store gassfunn utenfor kysten endrer de langsiktige økonomiske utsiktene i positiv retning. Land som Tyrkia, India, Brasil, Kina og USA økte sin tilstedeværelse betydelig i 2011.

Mye gjenstår med hensyn til likestilling og vold mot kvinner er et stort problem. Det har vært noe bevegelse i kampen mot dødsstraff. Korrupsjon skaper heftig debatt i parlament og medier og landets riksrevisjon avdekker stadig økonomisk mislighold. Sikkerhetssituasjonen er stabil, men trusselnivået er noe økt grunnet konflikter i nabolandene Somalia og Kenya. Det er tendenser til politiske splittelser basert på religion og oppfordringer til religiøs basert motstand på Zanzibar.

Den norske innsatsen er rettet mot miljø, klima og skogtiltak, energi og økt støtte til landbruk, samt synergien mellom disse innsatsene.

Godt styresett prioriteres gjennom budsjettstøtte og Skatt for utvikling-initiativet, arbeid for antikorrupsjon og bedre offentlig finansforvaltning.

I tillegg er tusenårsmålene med bekjempelse av barne- og mødredødelighet viktig innsatsområde for norsk utviklingssamarbeid i landet.

Uganda

Økonomisk vekst og stabil makroøkonomisk styring har preget Uganda det siste tiåret. Strukturelle reformer som har åpnet for privat næringsvirksomhet er også gjennomført. Den økonomiske veksten i Uganda lå på ca. 9 pst. fra årtusenskiftet og frem til 2009/10. Den har deretter ligget på rundt fem pst. Ugandas befolkningsvekst på 3,4 pst. medfører at effekten av veksten blir noe redusert.

Uganda ble tidligere referert til som en suksesshistorie når det gjelder vekst og fordeling. I de senere år har imidlertid landet vist en viss stagnasjon når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Uganda har imidlertid nådd FNs tusenårsmål om å redusere ekstrem fattigdom til under 25 pst. Landet er også i ferd med å oppfylle FNs delmål om å halvere andelen av befolkningen som sulter, dog med store regionale forskjeller. For en del andre FN-mål har imidlertid utviklingen vært mindre tilfredsstillende, bl.a. når det gjelder barnedødelighet. Inntektsfordelingen i landet er om lag på samme nivå som andre land i regionen.

Korrupsjon er et av Ugandas største hinder for effektiv tjenesteyting og evne til å tiltrekke seg investeringer. Lover og institusjoner er blitt bedre, men mye tyder på at anti-korrupsjonsarbeidet i Uganda ikke har den nødvendige politiske forankring og støtte. På Transparency International sin Corruption Perception Index faller Uganda 16 plasser fra 2010 til 2011.

Den politiske situasjonen preges av et sterkt og selvbevisst parlament som har gjort alvor av sin rolle som selvstendig statsmakt. Flere ministre er blitt tvunget til å gå av eller tre midlertidig til side som følge av anklager om korrupsjon eller misbruk av sin stilling.

Retten til helse, utdanning og andre sosiale tjenester anses å ha lidd i 2011 som følge av færre tilgjengelige ressurser fra myndighetenes side. Det er fortsatt mange utfordringer for kvinner i Uganda, spesielt i forhold til deres rett til å eie land, til å opptre økonomisk uavhengig og til å være trygge fra vold. Situasjonen til seksuelle minoriteter er fortsatt vanskelig.

Myndighetenes plan for gjenoppbygging i Nord-Uganda, hvor Norge er en betydelig bidragsyter, har ført til en økning av overføringer til regionen. Nord-Uganda og spesielt Karamoja, ligger likevel langt bak resten av landet når det gjelder økonomiske levekår. Det er lite trolig at man vil få en fornyet konflikt i Nord-Uganda.

Uganda spiller en aktiv rolle i regionale organisasjoner som EAC10, AU og IGAD. President Museveni er toneangivende i disse fora. Prioriterte prosesser er økonomisk utvikling, støttespiller for Sør-Sudan i den pågående konflikten med Sudan, og militær innsats i Somalia gjennom AMISOM, der Uganda har tatt en hovedbyrde. I tillegg til engasjementet i AMISOM er hæren i Uganda, UPDF, sterkt involvert i jakten på LRA i Nord-Uganda.

Hovedinnsatsområdene for utviklingssamarbeidet med Uganda i 2013 vil være oljeforvaltning, kvinner og likestilling samt styresett, fred, forsoning og gjenoppbygging av Nord-Uganda. Budsjettstøtten ble formelt avsluttet i 2011. I tillegg er ren energi et hovedinnsatsområde, ref. kap. 166, post 74.

Zambia

Opposisjonspartiet Patriotic Front vant valget i 2011 og Zambia gjennomførte et fredelig regimeskifte for andre gang siden uavhengigheten. Den nye regjeringen har gitt kampen mot den omfattende korrupsjonen høy prioritet, samtidig som den vil skape flere arbeidsplasser, og fordele landets ressurser bedre. Zambia har betydelige naturressurser, både landbruksarealer, vannressurser, vilt/biodiversitet og mineraler. Dette kan gi grunnlag for sterk økonomisk utvikling. Norsk næringsliv har vist økt interesse for Zambia, spesielt innen kraftsektoren, der norske investorer i 2011 gjorde et oppkjøp av et lokalt selskap.

Den økonomiske veksten i Zambia fortsatte og var på 6,5 pst i 2011. Zambia ble i 2011 klassifisert som «lavere mellominntektsland» av Verdensbanken. Det er imidlertid fortsatt stor fattigdom, spesielt på landsbygda.

Zambia står overfor store miljøutfordringer som avskoging, krypskyting og forurensning knyttet til gruveindustrien. Landet kan bli alvorlig påvirket av klimaendringer, som kan medføre redusert matvaresikkerhet, om ikke landbruksmetodene gjøres mer klimarobuste.

Menneskerettighetene blir generelt respektert i Zambia, og den nyvalgte regjeringen har lovet å styrke disse, blant annet ved å innarbeide sentrale menneskerettighetskonvensjoner i det nasjonale lovverket. Det gjenstår imidlertid betydelige utfordringer særlig angående rettsvesenets uavhengighet, kvinners stilling innen «tradisjonell rett», seksuelle minoriteters stilling og forholdene i fengslene.

Norsk støtte til Zambia er rettet mot bistand til bedre utnyttelse av egne ressurser gjennom styrket finansforvalting, anti-korrupsjon og skatteforvalting, budsjettstøtte, naturressursforvaltning, styrking av kvinnepolitikk og likestilling, samt økt støtte til klimarobust landbruk.

Støtte til regionale programmer foreslås videreført.

Andre land

Prioriterte områder for samarbeidet med Angola er faglig bistand innen petroleum, miljø og fiskeri, finansiert over kap. 165, post 71 Faglig samarbeid, samt godt styresett og menneskerettigheter. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Norges utviklingssamarbeid med Ghana er blitt styrket og det ble i 2011 åpnet norsk ambassade i landet. Hovedfokus for samarbeidet er Olje for utvikling-programmet som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra, både med kjernestøtte og gjennom Training for Peace-programmet (TfP).

Norges samarbeid med Sør-Afrika er basert på landets sentrale rolle i den politiske og økonomiske utviklingen i Afrika og internasjonalt. Samarbeidet har fokus på klima og miljø, menneskerettigheter og styresett, naturressursforvaltning, fred og sikkerhet, samt forskning knyttet til disse innsatsområdene. Faglig samarbeid og regionale utfordringer står sentralt.

Kenyas nye grunnlov av 2010 var et stort skritt mot et mer demokratisk og ansvarlig styresett i Kenya, og et viktig resultat av det reformarbeidet som startet etter den politisk/etniske volden etter valget i 2007. Milepæler etter innføringen av grunnloven er etablering av høyesterett som øverste domstol, innføring av ny valglov og en uavhengig valgkommisjon. Dette er sentralt for forberedelsene og gjennomføringen av valg i 2012-2013, som vil bli den store testen på om Kenya har kommet videre etter valguroen i 2007-2008.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bekreftet tiltalene av seks svært fremstående kenyanere for forbrytelser mot menneskeheten knyttet til uroen etter valget i 2007. To av disse ønsker å stille som kandidater ved presidentvalget, og det er en stor debatt om dette er i tråd med landets lover.

Den relativt begrensede norske bistanden til Kenya er konsentrert om demokratiutvikling, godt styresett og likestilling. Denne bistanden kanaliseres i det vesentlige gjennom FN-organisasjoner og sivilt samfunn.

Mål

Bidra til fattigdomsbekjempelse, bærekraftig utvikling og godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2013 støtte opp om:

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling, herunder matsikkerhet.

  • Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

  • Økonomisk utvikling og rettferdig fordeling.

  • Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

  • Godt styresett og menneskerettigheter.

Rapport 2011

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2011 spesielt benyttet til å støtte opp under klima, miljø og bærekraftig utvikling; likestilling, og kvinners og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi; offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte, godt styresett og menneskerettigheter. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Norsk støtte konsentreres om landbruk, hvor Afrika er særskilt sårbar i forhold til klimaendringene, men støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Klimarobust landbruk bidrar til økning av avlinger og styrket ernæringssikkerhet. Redusert avskoging og økning i innholdet av organisk materiale i jorda er med på å redusere utslippene av klimagasser. Støtten til energiutvikling omtales under avsnittet om økonomisk utvikling.

I Nigeria fortsetter samarbeidet innenfor Olje for Utvikling-programmet, der miljø og korrupsjonsbekjempelse vil bli enda viktigere, og med UNDP og sivilt samfunn i Delta-området, om miljø og styresett i oljesektoren. Flere delstater har vedtatt nytt lovverk for offentlige innkjøp og økt innsyn i anbuds- og budsjettprosesser. UNDP har klart å holde programmet gående også etter angrepet mot FN-huset i august 2011.

Innsatsen i Mali for klimarobust landbruk gjennom institusjonelt samarbeid mellom Noragric (UMB) og IER i Bamako, og støtte til bedre utnyttelse av vannressursene i Lac Faguibine har gitt positive resultater i form av økte avlinger og bedre økonomi for bøndene. Avlingene i Mali ble i mindre grad rammet av tørken i 2012 enn andre land i Sahel-regionen.

Både i Malawi og Zambia har Norge gjort en betydelig innsats for klimarobust landbruk. I Malawi har støtten resultert i økt vektlegging av klimasmarte landbruksteknikker, treplanting, biologisk mangfold og mer bærekraftig naturressursforvaltning. Dette har gitt økte avlinger og inntekter til bønder i prosjektområdene. Eksempler på resultater:

  • over 10 000 nye husstander har gått over til mer klimasmarte landbruksteknikker

  • over 5 millioner trær er plantet og 18 000 nye husstander er gått over til å bruke energieffektive kokeovner som reduserer behovet for trekull og ved med opptil 60 pst.

  • flere lokalsamfunn har innført lokale lover som forbyr ulovlig hogst og brenning, og i ett programområde er skogbranner redusert med 50 pst.

  • nær 300 studiegrupper er etablert for å spre klimasmarte landbruksteknikker for å kompensere for mangel på lokal landbruksrådgivning. Kvinnelige småbønder utgjør nærmere 70 pst. av deltakerne i ett av prosjektene.

I Zambia har samarbeidet bidratt til at rundt 300 000 bønder har deltatt på veiledning innen klimarobust landbruk, hvorav 45 pst kvinner. I 2011 ble også rundt 1000 private aktører og tradisjonelle ledere kurset. Norge har bidratt til redusert krypskyting og bevaring av naturmiljøet i verneområder rundt South Luangwa nasjonalpark ved å etablere alternative markedsmuligheter for lokale landbruksprodukter.

I Tanzania har Norge bidratt til utdanning og forskning innenfor naturressurser og landbruk, som bidrar til arbeidet med å redusere avskoging. Et forskingsprogram om klimaendringer, behovet for tilpasning og mulighetene for utslippsreduksjoner ble startet opp i 2011. Utviklingen av det institusjonelle rammeverket for landbrukskorridoren «Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania» gikk fremover i 2011.Korridoren skal muliggjøre offentlig-private partnerskap i landbruksinvesteringer og derved bidra til høyere produktivitet.

I Sør-Sudan har Norwegian Forestry Group og Ministry of Agriculture and Forestry samarbeidet siden 2006 om å bygge kompetanse på datainnsamling, tolking av satelittbilder og luftfoto, samt en analyseenhet. Denne enheten ble i 2011 i stand til å levere skog- og landdokumentasjon av høy kvalitet. Store områder er ressurskartlagt, men mye gjenstår før materialet kan danne grunnlaget for Sør-Sudans fullverdige medlemskap i det globale programmet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Det har lenge vært arbeidet med det rettslige rammeverket for skogdrift- og eksport, som ble ferdigstilt i 2011 med plan om vedtak i 2012.

I Etiopia ble arbeidet med klima, miljø og ren energibetydeligstyrket i 2011 da klimapartnerskapet mellom Etiopia, Norge og Storbritannia ble offentliggjort under klimaforhandlingene i Durban. Midlene skal støtte opp under den ambisiøse etiopiske «grønn vekst – strategien».

Norge er den viktigste giveren til Ugandas skogsektor. Et program for å stimulere til private investeringer i kommersielt skogbruk har vært et av de mest vellykkete tiltakene, og 20 000 hektar skog er så langt blitt plantet. Norge bidrar også til Ugandas arbeid med en REDD-forberedelsesplan. Denne planen er nå godkjent. Det innebærer at Uganda er et godt stykke på vei til å kunne motta fremtidige REDD-midler.

I Sør-Afrika har Norge medvirket til opprettelse av et senter for karbonfangst og –lagring og støttet Sør-Afrikas nasjonale planleggingskommisjon i utarbeidelse av planer for overgang til en lavkarbonøkonomi.

Likestilling, og kvinners og barns rettigheter

Norsk støtte gikk hovedsakelig til bekjempelse av vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Dette er et arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Liberia har samarbeidet med det nasjonale politiet, med vekt på kvinners rettigheter og bekjempelse av seksuelt basert vold, bidratt til at nettverk mot seksualisert vold er styrket i alle landets fylker, og både politiet og Kvinne- og likestillingsministeriet har fått bedre kapasitet til å samle inn data og håndtere tilfeller av slik vold. Infrastruktur på Politiakademiet i Monrovia er styrket og tilrettelagt for økt opptak av begge kjønn. 300 politioffiserer ble uteksaminert i 2011, hvorav 39 pst. kvinner. Etablering av 4 regionale treningssenter for politi er nesten ferdigstilt. Bygging av et regionalt senter med politi og rettsvesen er påbegynt.

Liberia er et prioritert land for Det norske menneskerettighetsfond, som i 2011, støttet menneskerettighetsorganisasjoner utenfor Monrovia. De fleste prosjektene hadde fokus på kvinner og barns rettigheter. Støtten har satt mottakerne bedre i stand til å påvirke politikk, både lokalt og på nasjonalt nivå.

I Zambia styrket myndighetene vernet mot kjønnsbasert vold gjennom vedtak av en egen lov som kom som et resultat av blant annet norsk støtte. Gjennom partnerskap med Kirkens Nødhjelp ble kirkesamfunnene engasjert i likestillingsarbeidet. Læremateriell er utviklet for kirkene i deres opplæring om kjønnsbasert vold.

I Tanzania ble likestilling og kvinners rettigheter fremmet innen flere satsingsområder. Åtte masterstipend og tre doktorgradsstipend i klimaforskning gikk til kvinner. Et norskstøttet veibyggingsprosjekt på Pemba har aktivt oppfordret kvinner til å søke arbeid i prosjektet. Halvparten av de 1000 personene som jobber i prosjektet er kvinner. Veiene gjør det også enklere for kvinner og menn å få transport til helseklinikker ved sykdom og fødsler. Sykepleiere rapporterer om økt antall kvinner ved klinikkene sammenlignet med tiden før veien ble utbedret. Det tanzanianske medierådet har med norsk støtte produsert retningslinjer for hvordan mediene kan øke rapportering om saker som gjelder kvinner.

I Malawi er en stor andel av målgruppene i landbruksprogrammene som støttes av Norge kvinner og alle partnere rapporterer på kvinnelig deltakelse. Omlag halvparten av de tilgodesette i det nasjonale subsidieprogrammet for landbruket er kvinner. Gjennom andre programmer er det etablert 15 likestillingskomiteer for å sette fokus på kjønnsbasert vold og det er etablert over 100 nye mikrokredittklubber med en samlet økt oppsparing på over 300 pst, og kvinner utgjør over 80 pst av deltakerne. Norge har gjennom dialog med helsesektorpartnerne fremmet viktige kvinnerettslige perspektiver knyttet til trygghet ved abort og bedre fødselstjenester samt seksuelle og reproduktive rettigheter for kvinner og ungdom. En studie som ble publisert med støtte fra Norge i 2011 viste at dødsfall etter illegale aborter utgjør ca. 30 prosent av mødredødeligheten i landet.

I Mosambik er det med norsk støtte arbeidet for en mer systematisk integrering av likestilling innen energisektoren. Et program for å støtte dette og som inkluderer flere departementer er klart for oppstart i 2012.

I 2008 innledet Norge et samarbeid med FN-organisasjonen UNFPA mot kjønnsbasert vold i Nord- og Øst-Uganda. Programmets formål er å forhindre slik vold og å bygge opp et hjelpeapparat for voldsofre. Programmet kan allerede vise til viktige resultater, bl.a. når det gjelder politikkutforming. Fase II av prosjektet startet opp i 2011.

I Etiopia opprettholdes innsatsen mot kjønnslemlestelse. Samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna ble videreført i en ny fase fra 2011, etter en evaluering som viste klare positive resultater etter at flere religiøse ledere har tatt avstand fra praksisen. Antallet omskjærte kvinner i Etiopia går ned. Organisasjonenes arbeid med å støtte nasjonale nettverk og nasjonal politikk på dette området er fortsatt av stor betydning. Den etiopisk ortodokse kirken erklærte i 2011 nulltoleranse mot omskjæring av jenter, og stadig flere religiøse ledere tar fullstendig avstand fra omskjæring i sine respektive religioner. Norge har også videreført støtte til UNICEF/UNFPAs program for ungdoms reproduktive rettigheter. En midtveisgjennomgang i 2011 viser at programmet når frem til en økende andel unge.

I Somalia støtter Norge tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp, gi jenter økt tilgang til undervisning gjennom Flyktninghjelpen og UNICEF – og for å styrke kvinners deltagelse i politiske prosesser gjennom NDI11. I samarbeid med UNDP finansierer Norge byggingen av et kvinnesenter i Puntland.

UNICEFs program for jenter og barn i nomadefamilier i Øst-Sudan og de tregrenseområdene har vært viktig for økt tilgang til undervisning for denne målgruppa. UNICEF har opprettet mobile skoler, med lærere fra de nomadiske gruppene som reiser med barna, og vært med i utforming av pensum og lærebøker. UNICEF har også gjennomført holdningskampanjer i nomadeområder og har observert en mer positiv holdning til barns utdannelse, men det er fortsatt meget utfordrende å endre målgruppens holdning til utdanning.

Omfattende kampanjevirksomhet for å endre holdninger til kjønnslemlestelse er gjennomført i Sudan. Det har vært en 5 pst. nedgang i antall jenter som er omskåret, men det er svært krevende å endre holdninger og praksis på dette området. Delstaten Sør-Kordofan har vedtatt to lover som kriminaliserer praksis og handlinger som oppfordrer til omskjæring av jentebarn. Så langt er to saker ført for retten.

Etter påtrykk fra bl.a.Norge er det opprettet egne kvinnerådgivere i det nasjonale flergiverfondet (MDTF-National) for Sudan. Det stilles også krav om likestillingsperspektiv i alle programmer der dette er relevant.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten hadde spesielt fokus på energisektoren. Dette er en forutsetning for økonomisk vekst, og er et innsatsområde hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av fornybar energi er også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble noe petroleumsrelatert støtte, samt støtte til fiskeriforvaltning gitt over denne posten.

I Mosambik har norsk støtte bidratt til utbygging av flere overføringslinjer for elektrisitet på landsbygda. Myndighetenes hovedmål for elektrifisering, å knytte alle landets distriktshovedsteder til det nasjonale strømnettet innen 2014, ser ut til å ville nås, men har vist seg å være meget kostbart. Ved slutten av 2011 var 18 pst av befolkningen tilknyttet det nasjonale strømnettet. Viktige milepæler ble nådd når det gjelder planlegging av overføringsprosjektet som skal knytte landets store vannkraftressurser i nordvest til de sørlige kystbyene og videre til kraftnettet i naboland. Det norskstøttede programmet for kapasitetsbygging i energidepartementet ble gjennomgått, og gjennomgangen viste at en evt. ny fase i større grad bør vektlegge bærekraftsvurderinger i hele prosjektsyklusen. Anbefalingene fra gjennomgangen samt Riksrevisjonens revisjon av prosjektet vil legges til grunn for vurderinger om en evt. ny fase. Det statlige oljeselskapet ferdigstilte med norsk støtte en femårig forretningsstrategi og forbedret sin kapasitet knyttet til avtaleinngåelser og strategisk planlegging

I 2011 var andelen av Tanzanias befolkning med tilgang til elektrisitet uendret med 14 pst. Norge inngikk en ny avtale om å finansiere vedlikehold av vannkraftanlegg, og bidra til styrking av vedlikeholdskompetanse i det tanzanianske statlige kraftselskapet. Dette vil bidra til å opprettholde produksjonen ved vannkraftanleggene. Tanzania antas å ha store olje- og gassressurser. Tanzanias politiske, rettslige og institusjonelle rammeverk for petroleumssektoren trenger vesentlig oppgradering for å møte utfordringer, og et Olje for utvikling-program for Tanzania ble utviklet i 2011 for å assistere Tanzania i å møte disse utfordringene.

Ghana har startet petroleumsutvinning. Denne er i sterk vekst. Olje for utvikling-programmet har bistått myndighetene med kapasitetsbygging og rådgivning innenfor ressurs- og miljøforvaltning. Over 100 ghanesiske tjenestemenn har vært direkte involvert i de ulike opplæringsprogrammene.

I Liberia har Norge bidratt til økt elektrifisering av hovedstaden Monrovia. Strømproduksjonen har økt fra 9MW til 22MW. Nå utvides programmet i betydelig grad til flere deler av landet, med vekt på fornybar energi, herunder vannkraft. Norge støtter gjenoppbyggingen av Mt. Coffee-anlegget som etter planen vil kunne produsere opptil 64MW innen utløpet av 2015. Norge bidrar videre til kapasitetsbygging i energiministeriet og Liberias elektrisitetsverk.

I Nigeria har forvaltning av petroleumsressursene vært en viktig komponent siden det bilaterale samarbeidet startet i 2002. Nå er Nigeria med i Olje for utvikling-programmet,(OfU) som går inn i sin andre fase, der miljø og styresett (åpenhet) vil bli tillagt større vekt. OfU har bidratt til økt kompetanse i forvaltningen av petroleumsressursene i Nigeria, og større åpenhet.

En femårs avtale mellom Norge og Uganda for Olje for utvikling fram til 2014 er inngått, og innebærer rådgivning i ressurs-, inntekts- og miljøforvaltning. Olje- og gassforekomstene vil sannsynligvis bli en viktig faktor for å øke den økonomiske veksten i Uganda og redusere fattigdommen. Samarbeidet har bidratt til utviklingen av en ny petroleumslov. Av andre resultater kan nevnes to lovforslag som nå er til behandling i Parlamentet. Lovforslagene omhandler bl.a. forslag til fremtidig organisasjonsstruktur. Det er gjennomført studier for å øke lokal kunnskap i petroleumssektoren, og en studie innen finansforvaltning. Sistnevnte gir en oversikt over behovet for personell, opplæring og kompetanse innen offentlig finanssektor i Uganda.

I Sudan har norske oljeeksperter bistått AUs panel som leder forhandlinger mellom Sudan og Sør-Sudan med juridisk, økonomisk og teknisk ekspertise i forhandlingene om nye samarbeidsavtaler om oljesektoren. Partene har så langt ikke blitt enige om en avtale. Arbeidet med petroleumslovgining, revisjon av operatørkontrakter, oppfølging av miljøstudier og nye programmer innen helse og sikkerhet videreføres under et nytt program under Olje for utvikling i Sudan. Norge har høstet bred anerkjennelse for det arbeidet som gjøres innen oljesektoren.

Andre fase av et prosjekt for økt oljeutvinning i Sudan ble gjennomført i samarbeid mellom Oljedepartementet i Khartoum og Oljedirektoratet. Det ble gjort studier av potensialet for økt utvinning fra tre felt, og det ble påvist potensial for økt utvinning dersom tiltak utføres. Representanter fra Oljedepartementet fikk opplæring og styrket kompetanse i gjennomføring av studier og dialog med operatørene om innføring av nødvendig teknologi for å sikre økt oljeutvinning.

I Sør-Sudan har samarbeidet om en bærekraftig forvaltning av oljeressursene og inntektene fra disse bidratt til å ferdigstille en petroleumsstrategi og petroleumslov for Sør-Sudan, en lov om forvaltning av oljeinntektene og et system for beregning av framtidige inntekter av oljeforekomsten. Den norske støtten har også gått til å styrke organisasjons- og kapasitetsutvikling av Ministry of Petroleum and Mining. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har over tid arbeidet frem store forbedringer i Sør-Sudans statistiske dokumentasjon, både demografisk og innenfor økonomi. Som et ledd i dette samarbeidet utga Sør-Sudan i 2011 sin andre statistiske årbok. SSB har bidratt til å bygge kompetanse for å framskaffe, analysere og anvende statistikk slik at myndighetene kan budsjettere og styre landets økonomi. I 2011 startet samarbeidet med Ministry of Finance and Economic Planning om makroøkonomisk analyse, noe som har styrket departementets evne til å analysere den makroøkonomiske situasjonen og utarbeide nasjonale planer. Sør-Sudan utarbeidet i 2011 sin første utviklingsplan.

Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom generell budsjettstøtte bidro Norge til å styrke offentlige velferdstjenester i flere land. Det ble også gitt støtte til andre tiltak for å styrke slike tjenester.

Budsjettstøtten fortsatte å bidra til fremgang på viktige områder i Tanzania. Norge har gått i spissen for å forenkle resultatrapporteringen knyttet til budsjettstøtten. En gjennomgang i 2011 ga den høyeste resultatoppnåelse siden starten i 2001 på områder som offentlig finansforvaltning, makroøkonomi, produktive og sosiale sektorer og anti-korrupsjon. Norge har medvirket til større oppmerksomhet rundt viktigheten av å øke innenlandske inntekter for å finansiere offentlige budsjetter.

Budsjettstøtten til Mosambik bidro til at landet har fortsatt å øke innsatsen innen sosiale sektorer. Mosambik ventes å nå flere sentrale tusenårsmål innen 2015; grunnutdanning, mødrehelse, likestilling, reduksjon av barnedødelighet og muligens tilgang til rent vann. Utfordringer gjenstår særlig når det gjelder å bekjempe inntektsfattigdom og redusere feilernæring blant barn.

I Zambia har budsjettstøtten gitt landet større økonomisk handlingsrom for blant annet styrking av det offentlige helse- og utdanningstilbudet. Norsk støtte har bidratt til økt oppmerksomhet om forsvarlig bruk av statens midler, sterkere støtte til riksrevisjonen og utvikling av en skatteøkonomisk modell.

I Malawi ble det ikke utbetalt budsjettstøtte fra noen givere i 2011 på grunn av den økonomiske politikken og den negative utviklingen når det gjaldt demokratisk styresett, som omtalt under situasjonsbeskrivelsen. Dialogen med myndighetene ble videreført med sikte på eventuell gjenopptakelse av budsjettstøtte i 2012. I dialogen vektla Norge viktigheten av demokratisk handlingsrom, fortsatt reform av offentlig revisjon og en tydeligere oppfølging av arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling.

Kvinne- og barnehelse er sentralt i norsk støtte til helsesektoren i Malawi. Norge utbetalte ikke midler til helsesektorprogrammet i 2011 i påvente av myndighetenes oppfølging av en spesialrevisjon for innkjøp i samme program. Den største andel av midlene ble omdisponert og utbetalt til UNICEF til nødinnkjøp av medisiner. Den langsiktige norske innsatsen i helsektoren har gitt resultater. Tallet på mødre som dør under fødsel gikk ned fra 984 til 675 pr 100 000 fødsler mellom 2004 og 2010, mens tallet på barnedødelighet gikk ned fra 189 til 112 pr 1000 fra 2000 til 2010. 65 pst av fødslene i 2011 ble gjennomført på helseinstitusjoner finansiert av helsedepartementet, og målet på 60 pst ble dermed nådd. En landsdekkende familieplanleggingsorganisasjon med et unikt system av mobile helseklinikker foretok i 2011 over 46 000 ungdomskonsultasjoner, 18 000 mer enn målet. Samarbeidet med Clinton Health Access Initiative (CHAI) resulterte i at hiv-smitte fra mor til barn ble redusert fra mellom 30 og 40 pst til knapt 20 pst for smitteutsatte barn i prosjektområdet.

Madagaskar har Norge, gjennom UNICEF, bidratt til kvalitetsforbedring i grunnskolen gjennom videreutdanning av lærere og trykking av elevhefter, spesielt i utsatte regioner. 253 klasserom er bygget om. 3000 skoler/500 000 barn har kvalitetsnormer godkjent av UNICEF. 7500 lærere har fått opplæring i ny lærerplan. Midlene har også gått til utvikling og trykking av lærermoduler for undervisning på gassisk språk. 240 klasserom i 108 skoler ble bygget og utstyrt med møbler med støtte fra ILO. Gjennom Det norske misjonsselskap har Norge bidratt til å integrere svaksynte og hørselshemmede barn i ordinære skoleklasser.

I Sudan har det nasjonale flergiverfondet vist gode resultater bl.a. under delprosjekt for husdyrhold med opprettelsen av seks lokale markeder for husdyrsalg, 28 vannprosjekter (vannhull) i fire delstater og økt støtte fra veterinærer med lokal landbruksopplæring. Under delprosjekt om økonomisk utvikling fikk 208 000 kunder lån gjennom 29 ulike mikrofinansinstitusjoner. Også programmet for støtte til grunnutdanning i fire delstater gir resultater med nær 150 000 elever innskrevet i skolen og opplæring av over 11 000 lærere med fokus på å styrke grunnopplæringen. Programmet for rehabilitering av transportsystemet har oppgradert 450 km med jernbane og 365 km med vei og gitt strøm til 53 lokale markeder.

Gjennom kapasitetsbyggingsfondet, CBTF (Capacity Building Trust Fund) ble det i Sør-Sudan blant annet gjennomført et system for dokumentasjon og oppfølging av lønnsutbetalinger som er tatt i bruk både på nasjonalt og delstatsnivå og utarbeidelse av nye retningslinjer for det nasjonale pensjonsfondet der kvinner ikke lenger diskrimineres.

Innenfor kapasitetsbygging arbeider Norge sammen med IGAD med å sekondere personell fra Kenya, Etiopia og Uganda til stillinger på nasjonalt- og delstatsnivå i Sør-Sudan. Det sekonderte personalet fungerer som mentorer for kollega på sørsudansk side. Programmet høster stor anerkjennelse, også i de formelle gjennomgangene UNDP selv har utført.

Godt styresett og menneskerettigheter

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeid og styrket riksrevisjon samt demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

I Malawi har Norge videreført støtten til anti-korrupsjonsarbeid, riksrevisjonssamarbeid og statistikkutvikling. 496 korrupsjonssaker ble ferdig etterforsket av Antikorrupsjonsbyrået og 105 av sakene ble brakt inn for retten i 2011. Giverne i Malawi ble høsten 2011 enige om nye regler og satser for kost- og nattillegg og andre tillegg ved giverfinansierte prosjekter for å redusere mulighetene for misbruk. De nye reglene ble offentliggjort gjennom media for å sikre åpenhet.

Norsk støtte til Malawis riksrevisjon i 2011 har gjort at revisjonsarbeidet i større grad utføres i henhold til internasjonale standarder. Riksrevisor utarbeidet i 2011 for første gang fem forvaltningsrevisjoner og ny manual for forvaltningsrevisjon er tatt i bruk.14 ansatte har fått godkjent en bachelorgrad i revisjon og er tilbake på jobb, og ytterligere 9 ansatte startet opp utdanning i 2011. Regjeringen har gjort prinsippvedtak om at Riksrevisor skal rapportere direkte til parlamentet for å sikre større uavhengighet for riksrevisjonen. Riksrevisjonen i Norge har imidlertid fra juni 2012 suspendert sitt samarbeid med Malawis riksrevisjon pga spørsmål knyttet til intern kontroll, åpenhet og ansvarlighet. Norge vil jobbe tett med øvrige giverne og myndighetene for å komme fram til løsninger på disse utfordringene.

I Nigeria støttes godt styresett via FNs utviklingsprogram, UNDP, og gjennom samarbeid med sivilt samfunn. Videre støtter Norge et prosjekt for bekjempelse menneskehandel, der nigerianske myndigheter og FN er partnere. En planlagt rammeavtale med UNDP måtte utsettes etter angrepet på FN-huset i 2011.

Den norske innsatsen i Zambia innen finansielt styresett og anti-korrupsjon har bidratt til styrket offentlig finansforvaltning, bedre kontroll med nasjonale ressurser og større mulighet for Zambia til å dra nytte av egne ressurser for landets fremtidige utvikling. Norges støtte til Zambias riksrevisjon har bidratt til å høyne revisjonsmyndighetens troverdighet i befolkningen og styrket riksrevisjonens uavhengige funksjon. I 2011 ble særlig revisjon av statens inntektsside videre styrket. Dette førte til et sterkere fokus i Zambia på det lave nivået for beskatning av gruvesektoren. Samarbeidet med Zambias skattekontor er godt i gang og har allerede ført til styrket kapasitet for innkreving av skatt fra de store gruvene i Zambia. Institusjonelt samarbeid mellom Bank of Zambia, Norges Bank og IMF startet opp i 2011. Den zambiske antihvitvaskingsenheten Financial Intelligence Centre, som Norge har bidratt til å opprette, ble etablert i 2011.

I Mosambik ble støtte til offentlig finansforvaltning, skattereform, statistikkutvikling og ressursforvaltning knyttet til landets tilslutning til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) videreført. Det er innført bedre kontroll med utbetaling av lønninger til statsansatte og lagt grunnlag for et elektronisk skattebetalingssystem. Det er etablert samarbeid mellom skatteetatene i Mosambik og Norge, med fokus på petroleumsbeskatning. Skatteprinsippene som er innført gjennom samarbeidet resulterte i betydelig økte skatteinntekter.

I Tanzania har Norge støttet Medierådet som i 2011 meglet i 15 større saker der medier ble anklaget for partisk eller uprofesjonell adferd. Alle sakene endte med enighet. Medierådet har også sterkt bidratt til å øke profesjonaliteten blant journalister, bl. a. om likestilling. Norge brukte formannskapet i budsjettstøttegruppen i 2010/2011 for å påskynde myndighetenes arbeid med anti-korrupsjon. Norge har bidratt med teknisk kompetanse til Zanzibars første lovgivning på antikorrupsjon, for å sikre at denne følger FNs konvensjon (UNCAC).

I Mosambik fortsatte Norge og øvrige partnere dialogen med myndighetene om behovet for økt politisk pluralisme. Som et resultat av dialogen ble det utviklet en nasjonal fremdriftsplan med mål innen flere viktige styresettområder, som ny valglov, anti-korrupsjonstiltak og styrking av offentlige anbudsprosesser.

I Malawi styrket Norge samarbeidet med organisasjoner som arbeider for rettighetene til seksuelle minoriteter, kvinner og innsatte i fengsel. Norsk bistand til å styrke sikkerheten for menneskerettighetsforsvarere og dialog med utsatte organisasjoner i Malawi i 2011 bidro til å holde motet oppe i disse gruppene, som i perioder har vært utsatt for trusler.

I Somalia støtter Norge ulike FN program som skal bidra til godt styresett. Konstitusjonsprosessen støttes gjennom UNDP, og skal resultere i ny grunnlov i løpet av 2012. Gjennom NDI12 og Oslosenteret er det igangsatt et program for å styrke politiske partier/assosiasjoner. I Somaliland og Puntland støttes demokratiseringsprosessen gjennom Interpeace, for å sikre transparente og godt forberedte valg.

I Etiopia har Norge opprettholdt det langsiktige samarbeidet med UNDP om Democratic Institutions Program (DIP). Sammen med 12 andre givere støtter Norge kapasitets- og institusjonsbygging i sju sentrale statsinstitusjoner, blant annet valgkommisjonen og menneskerettighetskommisjonen. Menneskerettighetskommisjonen har ved hjelp av DIP-finansiering støttet prosjekter for fri rettshjelp ved 16 universiteter og har inngått avtale med 5 sivilsamfunnsorganisasjoner om tilsvarende samarbeid. Kommisjonen har også i løpet av 2011 besøkt 115 av 119 fengsler og anbefalt forbedringer og at både føderale og regionale budsjettildelinger bør økes. Antikorrupsjonskommisjonen har i samarbeid med DIP gjennomført registrering av inntekt og formue for ca. 30.000 politikere og tjenestemenn, anført av statsministeren og visestatsministeren.

I Kenya har Norge bidratt bl.a. til kapasitetsbygging av sivilt samfunn og bevisstgjøring av kenyanere om valgloven og det forestående valget, og spørsmål om tilgang til rettssystemet og desentralisering av budsjettmyndighet.

Norge støttet gjennomføringen av folkeavstemningen om Sudans enhet eller splittelse ved finansiering til teknisk gjennomføring, velgerutdannelse og valgovervåking. Et hovedresultat av støtten var at avstemning og splittelse av Sudan ble gjennomført i ordnede og fredelige rammer. Norge har også gjennom flergiverfondet bidratt til at 3610 offentlig ansatte har fått opplæring i økt åpenhet og offentlig økonomistyring. Dette er en viktig del av institusjonell utvikling og kapasitetsbygging på lokalplan.

Regionale tiltak

Utviklingssamarbeidet med Den afrikanske union (AU), Inter-Governmental Authority on Development (IGAD) og FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA) ble videreført. For alle tre organisasjoner inngår den norske støtten i konsortier av likesinnede givere, noe som styrker oppfølging og kontroll. Framdriften i IGAD-sekretariatets arbeid med å styrke institusjonell kapasitet og legge fram integrerte programmer var ikke tilfredsstillende og det ble ikke inngått avtaler eller utbetalt midler i 2011. I AU-kommisjonen ble støtten til kapasitetsbygging videreført. Støtten til AUs liasonkontorer i konfliktrammede land kunne ikke videreføres på grunn av at Kommisjonen høsten 2010 avslørte misligheter ved kontoret i Kinshasa. AU foretok deretter en omfattende revisjon og gjennomgang av rutiner og styringssystemer som ledet til en grunnleggende omlegging og styrking av kontroll- og styringssystemer.

I tillegg til støtten til forhandlingsprosessen om uløste spørsmål mellom Sudan og Sør-Sudan i regi av AU, har Norge sammen med Storbritannia bidratt tilopprettelsen av en mekanisme som under IGADs ledelse sikrer logistisk og finansiell støtte til forhandlingene. Norge har sekondert inn to av tre kjernepersonell til denne mekanismen, som også sekonderer faglige eksperter til AU-Panelet.

Samarbeidet med AU-kommisjonen om sivile dimensjoner i fredsbevarende operasjoner fortsatte, og to afrikanske eksperter var sekondert til dette arbeidet gjennom Flyktninghjelpen. Da AU høsten 2011 besluttet at de to stillingene blir innlemmet i det faste stillingsoppsettet for Kommisjonen representerte dette et tydelig resultat for Norges langvarige arbeid med å integrere disse spørsmål i AUs politikk og praksis. Norge inngikk i 2011 avtale om støtte til AU-panelet som fasiliteter forhandlinger mellom Sudan og Sør-Sudan.

De viktigste resultatene i samarbeidet med UNECA var at det norskstøttede afrikanske klimapolitikksenteret hadde sitt første fullt ut operative driftsår. Senteret spilte en viktig rolle ved å gi faglig og organisatorisk støtte til afrikanske land ved COP17 i Durban. Videre resulterte samarbeidet med UNECA i at det ble opprettet en afrikansk kommisjon om ulovlig kapitalflyt.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling:

I 2011 inngikk Norge en avtale med de regionale organisasjonene Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA), Southern African Development Community (SADC) og East African Community (EAC) om støtte til et omfattende regionalt program for klimarobust landbruk, blant annet basert på positive erfaringer høstet i Zambia. I tilknytning til det regionale programmet er det etablert nasjonale programmer i Uganda, Malawi og Kenya. Hensikten er at småbønder skal legge om til mer miljøvennlige og produktive landbruksmetoder gjennom opplæring i klimarobust landbruk.

Norsk støtte har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika. Årlig uteksaminering av rundt 20 fiskerikandidater og forskere er et godt resultat. Gjennom prosjektet Nansclim samarbeider forskere i Norge og regionen. Data innsamlet gjennom flere tiår ved hjelp av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» bidrar til større forståelse av marine klimaendringer i regionen. Fartøyet har også gjennomført tokt utenfor Ghana for å kartlegge miljøet i forbindelse med petroleumsvirksomhet.

Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge seks vestafrikanske land: Gambia, Guinea-Bissau, Guinea, Kapp Verde, Mauritania og Senegal, med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å fastsette grunnlinjer og opprette økonomiske soner der dette ikke allerede er gjort. I tillegg til avtalen med Norge har landene inngått en avtale seg i mellom som forplikter dem til å samarbeide om å utarbeide framlegg til FNs kontinentalsokkelkommisjonen. Både den regionale tilnærmingen fra norsk side og det subregionale samarbeidet mellom de seks vestafrikanske kyststatene har vært meget vellykket så langt. Målsetningen er et prosjekt bygget på afrikansk eierskap, afrikansk samarbeid og norsk støtte. Sierra Leone er innlemmet som nytt medlem, foreløpig kun i datainnsamlingsprogrammet under initiativet.

I oppkjøringen mot klimaforhandlingene i Durban i desember 2011 (COP17) ble det gitt støtte til en panafrikansk kampanje for klimarettferdighet i regi av Kirkens Nødhjelp og partnerorganisasjoner. Kampanjen søkte å mobilisere religiøse ledere og lokalsamfunn frem mot COP17 i arbeidet med klimaspørsmål, og særlig i forhold til behovet for en klima- og energipolitikk som ivaretar fattiges behov.

Energi:

Norsk støtte til økt regionalt samarbeid i energisektoren mellom SADC- landene ble videreført. Norge fungerte som giverkoordinator overfor SADCs energidivisjon, og finansierte en stilling i SADCs energisekretariat. Gjennomføring av regionale prosjekter for overføringslinjer og kraftproduksjon går fremdeles tregt. Gjennom norsk støtte til Southern African Power Pool (SAPP) ble det identifisert prioriterte prosjekter samt hindringer for å kunne koble interesserte partnere med realistiske prosjekter. SAPP presenterte sine prioriteringer i desember 2011, og vil videreføre arbeidet i 2012.

Støtte til programmet «African Electricity Regulators’ Peer Review Network» bidro til kapasitetsbygging ved nasjonale kraftreguleringsmyndigheter i seks land i Afrika (Zambia, Tanzania, Namibia, Ghana, Kenya og Uganda). Programmet har skapt tette og åpne relasjoner mellom organisasjonene, og bidratt til betydelig læring basert på nabolands erfaringer. Avtalen med Eastern African Power Pool (EAPP) gikk ut ved slutten av 2011, men Norge er i dialog med EAPP om å inngå ny avtale. Rekruttering og opplæringstiltak er gjennomført, men det er fortsatt et stykke fram før det institusjonelle regionale kraftsamarbeidet er operativt.

Regional integrasjon og økonomisk utvikling:

Støtten til Macroeconomic and Financial Management Institute of Eastern and Southern Africa bidro til kompetansebygging i sentralbanker, finans- og planleggingsministerier i regionen. Norsk støtte til African Institute of Agrarian Studies og Community Technology Development Trust bidro til kunnskap og utvikling av regionale nettverk som gir faglige bidrag til jordreformprosesser nasjonalt og regionalt.

Fred og sikkerhet:

Programmet, Training for Peace,gir opplæring til sivile eksperter og politi for innsats i internasjonale fredsoperasjoner i regi av FN og AU. Dette har satt den ikke-militære dimensjonen ved slike operasjoner på dagsorden også i Afrika. AU deler nå det syn at fredsoperasjoner må inkludere sivile og politi.

Norsk støtte er gitt til organisasjonene Media Institute of Southern Africa og Institute for Justice and Reconciliation, samt menneskerettighetssentre ved universitetene i Cape Town og Pretoria, i deres arbeid som «vaktbikkje» for ytringsfrihet.

Angrep fra somaliske pirater utgjør fortsatt en alvorlig risiko for skipsfarten i Adenbukta og Det indiske hav og har en negativ økonomisk effekt på landene i regionen. Piratene er også involvert i andre former for organisert kriminalitet i regionen og virker destabiliserende i deler av Somalia. Internasjonale marinestyrker pågriper stadig flere pirater, men dessverre blir kun et mindretall straffeforfulgt på grunn av lav kapasitet ved nasjonale politistyrker, domstoler og fengsler i Somalia og andre østafrikanske land. Norge støtter derfor FNs bygging av nye fengsler i Somaliland og Puntland, samt opplæring og oppfølging av ansatte i fengselsvesen og andre deler av rettspleien i bl.a. Somalia, Seychellene, Kenya, Mauritius og Tanzania.

Helse og hiv/aids:

Norsk støtte til regional bekjempelse av hiv og aids ble i hovedsak kanalisert gjennom det svensk-norske hiv og aids-teamet i Lusaka. Teamet spiller en sentral rolle overfor regionale myndighetsorganisasjoner (SADC, EAC, AU) og har styrket giverkoordinering på området i Afrika.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2158,3 mill. kroner.

Kap. 151 Bistand til Asia

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

72

Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

573 588

574 500

649 500

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres

368 723

365 000

290 000

Sum kap. 0151

942 311

939 500

939 500

Asia består av land med høy økonomisk, industriell og urban vekst og høy befolkningstetthet. Regionen har noen av verdens ledende økonomier så vel som noen av verdens fattigste land. Den økonomiske veksten i regionen har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. I Øst-Asia og Stillehavsområdene var veksten på 8,2 pst. i 2011 og i Sør-Asia på 6,6 pst. Med unntak av Kina der det forventes en fortsatt økende vekst, vil synkende etterspørsel fra det europeiske og nordamerikanske markedet antakelig føre til en svakere vekst de neste årene. Økende inflasjon er blitt en utfordring for myndighetene i regionen, sammen med sterkt økende matvare- og oljepriser som særlig rammer de med lavest inntekt.

Den politiske situasjonen i Afghanistan og Pakistan er fortsatt ustabil, og prosessen med overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter representerer en sikkerhetspolitisk utfordring for hele regionen. Demokratiske institusjoner, ikke minst uavhengige medier, står fortsatt svakt i flere land i regionen og manglende respekt for menneskerettigheter fortsetter å være et utbredt problem. Manglende kapasitet i den offentlige forvaltningen og varierende grad av politisk vilje og evne til å bekjempe utbredt korrupsjon i mange land representerer en stor utfordring for fattigdomsbekjempelsen og utviklingen av stabile og demokratiske regimer. I 2011 har det skjedd en positiv utvikling når det gjelder menneskerettigheter og demokratisering i Myanmar. Regjeringen vil opprettholde den sterke satsingen på støtte til fred og forsoningstiltak samt humanitær innsats. I lys av normaliseringen av den bilaterale kontakten med landet som følge av en positiv politisk utvikling vil regjeringen etablere et langsiktig utviklingssamarbeid med Myanmar.

Tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015 er oppnådd i Øst-Asia og Stillehavsområdene. En stor utfordring i flere av landene er den økende forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Sør-Asias stabile økonomiske vekst over de siste 20 årene har ført til store forbedringer i folks livssituasjon, men fortsatt lever 571 millioner mennesker på under USD 1,25 pr. dag og utgjør 44 pst. av verdens fattigste.

Betydningen av regionale fora både innen økonomisk samarbeid og innenfor miljø og klima er økende. Styrking av nasjonal forvaltningskapasitet og regionalt samarbeid tilknyttet gjennomføring av internasjonale miljøkonvensjoner vil bli fulgt opp. Norge har kompetanse innen miljøteknologi, og det legges opp til en videreutvikling av samarbeidet på dette feltet med flere land i Asia.

Utviklingssamarbeidet i Asia vil fortsette å være fokusert på regjeringens prioriterte områder. Innsatsen i Asia vil i økende grad konsentreres om noen få utvalgte land. Dette skyldes den økonomiske utviklingen i mange asiatiske land. Utviklingssamarbeid skal rettes mot de fattigste landene.

Også støtte til sentrale regionale organisasjoner følger regjeringens prioriterte områder. Gitt de berørte landenes ulike situasjon vil innretningen av utviklingssamarbeidet variere for å imøtekomme ulike behov. Det bilaterale utviklingssamarbeidet med de regionale stormaktene India og Kina vil primært ha form av faglig samarbeid, finansiert over kap. 165.71. Norge vil i tillegg samarbeide med India om globale helse og vaksineinitiativ. Dreiningen av samarbeidet med Bangladesh, Indonesia og Vietnam mot faglig samarbeid vil fortsette.

Fokuset på kvinner og likestilling opprettholdes, både i form av spesifikke kvinnerettede tiltak og tiltak mot menneskehandel, samt integrert i øvrig utviklingssamarbeid. Regjeringenes arbeid med å følge opp FNs Sikkerhetsråds resolusjoner 1325 og 1820 om kvinner og konflikt og seksualisert vold vil bli gitt særlig prioritet.

Asia står overfor store nasjonale og regionale miljøutfordringer med globale konsekvenser. Anslagsvis 70 – 80 pst. av verdens naturkatastrofer – mange av dem menneskeskapte – finner sted i Asia. De får særlig alvorlige konsekvenser på grunn av den høye befolkningstettheten. Økonomisk og politisk fremvoksende land som Kina og India har inntatt en mer synlig rolle i internasjonale klimaforhandlinger. Skogrike land som Indonesia har i tillegg fått en sentral plass i spørsmålet om globale utslippskutt. Norge vil legge stor vekt på samarbeid og dialog med disse landene både mht. klimaforhandlingene og konkrete utslippsreduserende tiltak. Som ledd i regjeringens klimasatsing vil arbeidet med å etablere klimasamarbeid med flere asiatiske land fortsette å ha høy prioritet. Arbeidet med å styrke innsatsen innen miljø – og skogsektoren vil fortsette i 2013.

Flere av landene i regionen, spesielt de med sterk økonomisk vekst, står overfor store utfordringer med å dekke et stadig økende energibehov. Fra norsk side vil innsatsen på energiområdet i Asia videreføres og forsterkes.

Regjeringen vil videreføre satsingen på utdanning som et viktig element i fattigdomsbekjempelsen. Afghanistan og Nepal er land hvor Norge støtter store utdanningsprogrammer. Utdanning er også sentralt i arbeidet for likestilling.

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan

Det siste året har vært preget av at prosessen med å overføre sikkerhetsansvar til afghanske myndigheter – transisjon – for alvor er kommet i gang. I tillegg har det vært tatt forsiktige skritt i retning av forhandlinger mellom partene i konflikten, men uten at noen politisk løsning synes nært forestående. Internasjonalt var Istanbul-konferansen om regionalt samarbeid og Bonn-konferansen viktige milepæler.

Sterkt militært press mot opprørsgruppene, særlig Taliban, synes å ha medvirket til at antallet væpnede angrep har gått ned. Presset kan imidlertid ikke beseire et opprør som bl.a. fremdeles nyter godt av relativt fritt operasjonsrom i Pakistan. Transisjon forblir derfor en hovedstolpe i den militær-politiske strategien. Dette har konsekvenser også for den norske militære innsatsen. Etter hvert som transisjonen skrider frem vil det bli vanskeligere for Taliban å argumentere med at bevegelsen kriger mot en utenlandsk invasjonsstyrke.

En langvarig strid mellom presidentpalasset, parlamentet og valgkommisjonen om resultatene fra parlamentsvalget i september 2010, fant en kompromissløsning høsten 2011. Krisen illustrerte at det er langt fra full enighet om de interne politiske spillereglene i Afghanistan. Spørsmålet om behovet for ytterligere valgreform er omstridt og vil kunne føre til ytterligere konflikter etter hvert som presidentvalget, berammet til 2014, kommer nærmere og posisjoneringen for dette tiltar.

Korrupsjonsskandalen rundt Kabul-bank og manglende IMF-avtale fortsatte å stå i søkelyset mye av året og førte til at giversamfunnet, inkludert Norge holdt tilbake bistandsmidler. Etter vedvarende press ble det til slutt iverksatt tiltak som muliggjorde en IMF-avtale. Giverne, inkludert Norge, kunne igjen utbetale midler til Verdensbankens flergiverfond. Manglende straffeforfølgelse i både denne og andre saker skaper tvil om myndighetenes vilje til å ta reelle grep for å få bukt med korrupsjonen. Samtidig vanskeliggjøres kampen mot korrupsjonen av komplekse politiske realiteter og den pågående væpnede konflikten.

Begge forhold bidrar til at bistand til Afghanistan fortsatt vil være forbundet med en betydelig risiko når det gjelder måloppnåelse og resultater. Samtidig vurderes de norske kanalene for bistand å være blant de minst korrupsjonsutsatte. Norge var også det siste året blant landene som leverte best på Kabul-forpliktelsene om at bistanden skal være i henhold til afghanske prioriteringer og programmer.

Myndighetenes etterlevelse av menneskerettigheter er fortsatt svak. Presidenten avrundet 2011 med å avsette tre av menneskerettighetskommisjonens kommissærer. Sivilt samfunn har engasjert seg i prosessen med nye utnevnelser, men er splittet. Til nå har presidenten ennå ikke utnevnt nye kommissærer. Kvinners rettigheter og stilling i samfunnet står fremdeles i en negativ særstilling.

Norsk støtte til Afghanistan fokuserer på godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling og fattigdomsbekjempelse med vekt på utdanning, landsbygdutvikling og energi. Den nåværende innretningen på det norske utviklingssamarbeidet med Afghanistan vil ligge fast også i 2013 og samsvarer godt med prioriteringene til afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet.

Pakistan

Pakistan står overfor store utfordringer knyttet til landets utvikling. De fleste økonomiske indikatorer peker nedover. Skatteinngangen er meget svak, og statsfinansene dårlig. Nivået på utenlandske investeringer er lavt grunnet manglende politisk stabilitet, høy sikkerhetsrisiko og sviktende energitilgang. En låneavtale med IMF ble sagt opp av pakistanske myndigheter i 2011. Pakistan vedtok gjennom den 18. grunnlovsendringen å delegere en rekke oppgaver fra føderalt nivå til provinsene. Beslutningen var positiv, men oppfølgingen har vært svak og foreløpig ført til svekket styring på en rekke offentlige ansvarsområder. Pakistan har behov for omfattende økonomiske reformer, men landets politiske system evner ikke å levere på dette. Pakistan har også store utfordringer i utdanningssektoren. Kun halvparten av barna i skolepliktig alder fullfører barneskolen. Pakistan har et dårlig utbygget offentlig helsesystem, og landet har høy barnedødelighet. Pakistans energisituasjon er forverret, elektrisitet og gass rasjoneres, og dette rammer også landets industri.

Utfordringene knyttet til kvinners stilling, sekterisk vold og menneskerettighetene er svært store i Pakistan. Situasjonen på grensen mot Afghanistan og fremveksten av lokale opprørsbevegelser har vært meget negativt for Pakistans utvikling. Korrupsjon er en stor utfordring i Pakistan.

Norsk bistand rettes inn mot godt styresett, inkludert kvinner, likestilling og menneskerettigheter, samt utdanning. Arbeidet for å redusere landets barnedødelighet videreføres gjennom støtte over bevilgningen for global helse, kap. 169.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er å bidra til utvikling av godt styresett og fattigdomsbekjempelse. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett og kampen mot korrupsjon

  • Utdanning

  • Landsbygdutvikling

  • Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noe av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Rapport 2011

Godt styresett og kampen mot korrupsjon

I Afghanistan har Norge hatt en bred tilnærming til fremme av godt styresett, med satsinger innen justissektoren, anti-korrupsjon og innen landsbygdutvikling. Støtten til UNDP/Law and Order Trust Fund Afghanistan, LOTFA, er det sentrale bidraget til å forebygge korrupsjon i politi- og justissektoren. LOTFA har medvirket til at over 99 pst. av alle polititjenestemenn nå betales via et elektronisk lønns- og personalsystem i alle landets 34 provinser, noe som har styrket åpenhet og innsyn. Undersøkelser gjort av USAs forsvar har vist at forutsigbarhet i lønnsutbetalinger har ført til at rundt 10 pst. færre politifolk slutter, og fraværet er redusert med omkring 15 pst.

Rettighetsbasert utvikling og godt styresett er sentrale elementer i den norske innsatsen i Pakistan. Alle prosjektene har hatt styresett som en integrert komponent som er i tråd med anbefalingen i gjennomgangen av styresett-porteføljen som ble gjort i 2011. Norge har blant annet støttet opplæring av politisk aktive ungdom og kvinner for å øke kunnskapen om politiske prosesser. Norge støttet i tillegg Mahboub ul Haq-stiftelsens arbeid med å gi ut deres Human Development Report for Sør-Asia.

Utdanning

Norsk bistand til utdanningssektoren i Afghanistan kanaliseres gjennom Verdensbankens flergiverfond (Afghanistan Reconstruction Trust Fund, ARTF). I henhold til det afghanske undervisningsministeriet er det nå om lag 9 millioner elever i grunnskolen, mot mindre enn 1 million i 2001. Dette er en stor økning, selv om tallene er usikre og frafallet av elever er stort. Omtrent 40 pst. av elevene er jenter. Videre er 4500 nye skolebygninger blitt oppført siden 2001. Norsk bistand har bidratt vesentlig på dette området ettersom ARTF har skolebygging som en viktig komponent. Videre er 170 000 lærere utdannet per i dag, mot 20 000 i 2001. 30 pst. av lærerne er kvinner. 150 000 lærere har fått tilleggsutdanning og evaluering viser at disse skårer høyere på pedagogiske og faglige problemstillinger etter tilleggsutdanningen. 50 000 studenter er i gang med toårig lærerutdanning. Alle lærere i Kabul tilfredsstiller nå minstekravet til utdanning (14 års skolegang). Innen yrkesutdanningener det nå 26 000 elever mot 1 500 i 2001. Det finnes 98 yrkesskoler i 32 provinser, mot et lite antall dårlig utstyrte yrkesutdanningsinstitusjoner i 2001. 16 pst. av elevene er kvinner. Innenfor ARTF bidrar Norge også med generell støtte til universiteter og høyskoler. Norge er aktiv deltaker i flere arbeidsgrupper og komiteer innen utdanningssektoren, og regnes som en betydelig samarbeidspartner.

Norge har i Pakistan støttet utdanningssektoren i provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Støtten inkluderte gjenoppbygging av 140 jenteskoler som ble ødelagt av flommen i 2010. Norge har videre støttet et prosjekt for å forbedre grunnutdanningen i kroppsøvingsfaget. Resultatet har blitt bedre kvalitet på pensum og undervisningsmetoder, et samarbeid som myndighetene ønsker å utvide. Norge har i tillegg støttet tiltak for å styrke formingsfaget.

Landsbygdutvikling

Norsk støtte til landsbyutvikling i Afghanistan har i flere år vært en flersektoriell satsning gjennom Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), UNDP samt frivillige organisasjoner. Gjennom ARTF dekkes nå alle landets provinser og 70 pst. av alle landsbyene. Flere enn 25 000 landsbyutviklingsråd er valgt og disse har planlagt 55 000 prosjekter. Funn fra evalueringer tyder på bedret tilgang til tjenester og en viss opplevelse av velstand. ARTF bidrar også til endringer i styringen av landsbyene, blant annet med større aksept for kvinnelig deltakelse. Gjennom UNDP støtter Norge dannelsen av valgte organisasjoner på distriktsnivå. Målsettingen er at disse skal spille en viktig rolle for å bedre utviklingen på distriktsnivå og være et bindeledd mellom landsbyrådene og provinsnivået. I tillegg får de finansielle ressurser til å gjennomføre infrastruktur- og andre lokalt prioriterte prosjekter. I 2011 var det valgt 382 distriktsråd blant de totalt 402 distriktene i landet.

I Chitral-distriktet i Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan har norsk støtte ført til at flere bygder har fått bedre tilgang på vann, samt bedre kunnskap om jordbruksteknikker og bedre helsetjenester.

Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Hoveddelen av støtten til fremme av kvinners rettigheter og likestillingsspørsmål i Afghanistan går til UN Women. Organisasjonen har møtt store utfordringer ved å arbeide med problemstillinger og fremme verdier som er kontroversielle i et konservativt samfunn som Afghanistan. Med norsk finansiell støtte gjennom UN Women har Afghanistan nylig utarbeidet sin første rapport på Konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW).

Norge har støttet organisasjoner som arbeider med å sette kvinners stilling og rettigheter på myndighetenes dagsorden i Pakistan. Dette har vært viktige bidrag til å bedre lovgivningen som beskytter kvinners rettigheter. Norsk støtte har hjulpet kvinner i Punjab til å få tilgang til advokater og annen juridisk støtte. Norge har i tillegg støttet arbeidet for å sikre rettshjelp for mindreårige, bedre forholdene i ungdomsfengslene, samt sikre egne barneanstalter bort fra de ordinære fengslene. Human Rights Commission Pakistan (HRCP) drives hovedsakelig med norsk støtte. HRCP er en flaggskiporganisasjon for menneskerettigheter i landet, og driver utstrakt virksomhet for å forfølge brudd på menneskerettigheter i nasjonal målestokk. HRCP utgir hvert år en rapport om menneskerettighetssituasjonen i Pakistan.

Institusjonelt samarbeid

I Pakistan støtter Norge institusjonelt samarbeid gjennom et prosjekt som drives av den statlige planleggingskommisjonen og hvor norske og pakistanske institusjoner deltar. Samarbeidet mellom de norske og pakistanske institusjonene bidrar til å styrke kapasiteten i nasjonale institusjoner. Eksisterende samarbeidsprosjekter omhandler utarbeidelse av modeller om mulige konsekvenser av framtidige jordskjelv, akkreditering av medisinske laboratorier, samt et forskningsprogram om selvberging i den konfliktrammede Swat-dalen.

Ren energi og olje for utvikling

Innen energisektoren i Afghanistan bistår Norge gjennom Olje for Utvikling med utarbeidelsen av en overordnet nasjonal energiplan samt en studie for en fremtidig gassrørledning i nord. Arbeidet ble forsinket i 2011 på grunn av avklaringer om ansvarsforholdet på afghansk side.

Miljø og klima, bærekraftig utvikling

Norge bidro med ekspertise til utvikling av kunnskap om administrasjon av vannressurser i Pakistan, i samarbeid med Asian Development Bank.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 649,5 mill. kroner på posten.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal

De fire største partiene inngikk høsten 2011 en syvpunktsavtale som igjen satte fart i freds- og konstitusjonsprosessen. Forhandlingene utover vinteren og våren 2012 løste de fleste utestående spørsmål, men man klarte likevel ikke å bli enige om ny grunnlov innen fristen den 27. mai. Parlamentet ble derfor oppløst og den sittende regjeringen har fortsatt som interim regjering inntil nytt valg kan gjennomføres, etter planen i november i år. Grunnlovsspørsmålet vil enten finne sin løsning i løpet av denne interimperioden gjennom en enighet partiene imellom eller overlates det nye valgte parlamentet.

Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt preget av ustabilitet. Den økonomiske veksten var på ca 3,5 pst. i 2011. Nepal er et av de fattigste landene i Asia. Den ustabile politiske situasjonen påvirker økonomisk politikk og økonomisk vekst i negativ retning. Nepal har oppnådd framskritt når det gjelder en rekke viktige sosiale indikatorer, men fordelingen av inntekt og økonomiske ressurser er fortsatt svært ujevn. Det er kontinuerlige forsyningskriser, særlig i hovedstaden Kathmandu, når det gjelder elektrisitet, drikkevann, bensin og gass. Dette påvirker folks levekår og den økonomiske veksten i landet.

Menneskerettighetssituasjonen har mange utfordringer, som økende politisk innblanding i politi- og justissektoren, manglende evne og vilje til å straffeforfølge lovbrudd begått av personer og institusjoner i politiske og økonomiske maktposisjoner, samt at journalister i økende grad blir utsatt for vold og trusler. Korrupsjon er et stort og økende problem.

De viktigste satsingsområdene for det norske utviklingssamarbeidet med Nepal er støtte til fredsbygging, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, utdanning, klimatilpasning samt kvinner og likestilling.

Øst-Timor

Øst-Timor har de siste årene beveget seg fra et postkonflikt land til et mer stabilt og demokratisk samfunn med økende vekt på økonomisk utvikling gjennom utdanning, etablering av arbeidsplasser i privat sektor og fremtidig industrivekst. Landet er blant verdens fattigste, men på grunn av de høye oljeinntektene har statsbudsjettet økt dramatisk de siste årene. I følge Asias utviklingsbank (ADB) hadde Øst-Timor en økonomisk vekst på 10 pst i 2011 og en inflasjon på 16 pst. Nær 40 pst av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landets befolkning er på 1,1 millioner og vil passere 2 millioner innen 2015 med dagens vekst på 3,2 pst. Gratis grunnopplæring er utvidet fra seks til ni år, og kvaliteten i skolen er vesentlig forbedret.

I 2012 markerer Øst-Timor 10 år som selvstendig nasjon. Det har nylig vært gjennomført valg av ny president og parlament, den vellykkete gjennomføringen viser at Øst-Timor har hatt en god demokratisk utvikling de siste årene. FN vil trekke ut sine politi- og sikkerhetsfolk i løpet av 2012. Det øst-timoresiske politi har nå overtatt politimyndigheten i landet. Øst-Timor har sluttet seg til de mest sentrale internasjonale MR-konvensjonene, men justissektoren er fortsatt svak. Forsoningsprosessen etter overgrepene begått under den indonesiske okkupasjonen har vært styrt av sittende regjerings ønske om å normalisere og styrke forholdet til Indonesia. Antikorrupsjonsarbeidet har fått økt fokus, og det er opprettet en antikorrupsjonsenhet.

Øst-Timor har etter en lengre prosess kvalifisert seg til å tilfredsstille de krav som settes av organisasjonen EITI – Extractive Industries Transparency Initiative og er det første landet i Asia som oppnår en slik status. Regjeringen arbeider for å oppnå ASEAN medlemskap.

Det norske utviklingssamarbeidet er konsentrert om naturressursforvaltning og godt styresett, samt kvinners- og barns rettigheter.

Andre land

Den politiske utviklingen i Bangladesh er fortsatt preget av motsetningene mellom regjering og opposisjon. Landet har så langt klart seg gjennom finanskrisen, men merker gjeldskrisen i Europa i form av lavere eksportvekst. I 2012 forventes veksten å ligge på mellom 6 og 7 pst. Styresettet er svakt grunnet korrupsjon, et dårlig fungerende parlament, sammenblanding av politikk og næringsliv, politisering av byråkratiet og mangelfull kapasitet på de fleste nivåer innen statsforvaltningen. Bangladesh har klatret noe oppover i Transparency Internationals korrupsjonsrangering og ligger nå på 120. plass av 183 land. Fattigdomsreduksjonen har vært betydelig, med redusert barnedødelighet, og til dels mødredødelighet, økt skoledeltakelse med særlig fremgang for jenter, bedre helse og ernæring, samt økt levealder. Kvinners stilling er forbedret på mange områder. Menneskerettighetssituasjonenfortsetter imidlertid å være vanskelig. Sikkerhetssituasjonen er relativt stabil. Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for naturkatastrofer og klimaendringer.

Hovedsektorene i utviklingssamarbeidet er klimatilpasning, næringsutvikling og menneskerettigheter/godt styresett. Et faglig basert institusjonssamarbeid mellom norske og bangladeshiske institusjoner ligger i bunn for samarbeidet.

Sri Lanka har det vært få fremskritt i arbeidet med å komme frem til en politisk løsning som er akseptabel for minoritetene. Landet har også fortsatt betydelige utfordringer hva angår menneskerettighetene. Norsk bistand vil følgelig fortsatt ha som mål å bidra til nasjonal forsoning, en politisk løsning og en bedring av situasjonen for menneskerettighetene. Sri Lanka er ikke lenger klassifisert som et lavinntektsland, og norsk bistand til landet er dels trappet ned og dels lagt om. Norsk langsiktig bistand vil nå ha mer fokus på næringslivssamarbeid og faglig/institusjonelt samarbeid. Sri Lanka har samtidig fortsatt store humanitære utfordringer, og Norge vil fortsatt gi støtte til gjenoppbyggingen i krigssonen.

Myanmar er inne i en tid preget av store endringer. Den politiske dialogen og forsoningen med opposisjonen, reformene innen flere sentrale områder og fredsprosessen med de etniske gruppene innebærer betydelige fremskritt. Endringene har ført til positive internasjonale reaksjoner i form av sanksjonslettelser, økte investeringer og bistandssamarbeid. Alt dette byr på muligheter, men også utfordringer for Sørøst-Asias største land. Myanmar står nå for tur til å ta del i veksten som regionen ellers har kunnet nyte godt av i en årrekke, og det er av stor betydning at dette gjøres på en bærekraftig og ansvarlig måte. Norge har gjennom flere års engasjement etablert seg som en dialogpartner Myanmar har tillit til, og vi har bidratt til viktige prosesser som støtter forsoningsarbeidet og utarbeidelsen av planverk for utvikling. I dette arbeidet er lokalt eierskap og styrking av landets myndigheters mottakskapasitet essensielt. Landet har en lang vei å gå fra sin tidligere isolasjon. Utdanningssystemet har lenge ligget brakk og det er svært lav kapasitet innenfor statsforvaltningen og i samfunnet generelt. Norge vil igangsette et langsiktig utviklingssamarbeid med Myanmar. Kapasitetsbygging peker seg ut som et svært aktuelt satsingsområde for norsk bistand, for eksempel innen naturressursforvaltning, i tillegg miljø/klima.

Kinas gjeldende 5-årsplan inkluderer andre mål for utvikling enn økonomisk vekst. Planen understreker bedre fordeling av landets inntekter og økt innenlandsk forbruk, samt bedret håndtering av miljø- og klimaproblemene. Avstanden mellom Kinas fattige og rike er fortsatt økende. Samarbeidet med Kina skjer hovedsakelig i form av faglig samarbeid innenfor hovedområdene miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling.

Indonesia med sine 240 millioner innbyggere er verdens fjerde mest folkerike land og har verdens største muslimske befolkning. Landet fremstår som et stabilt demokrati i økonomisk og sosial fremgang, men har store utfordringer knyttet til korrupsjonsbekjempelse og økende antall angrep mot religiøse minoriteter og økende kritikk for manglende fattigdomsbekjempelse (18,7 prosent lever under fattigdomsgrensen). Indonesia markerte seg i 2011 med ASEANs formannskap og er engasjert i prosesser for å fremme demokrati og dialog regionalt. Indonesia er ett av verdens største skogland og står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 prosent kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. President Yudhoyono har uttalt at arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser kombinert med økonomisk vekst skal ha hans høyeste prioritet de siste to årene av hans presidentperiode. Norges hovedinnsatsområder er innenfor skog og klima, kampen mot korrupsjon og fremme av kvinners rettigheter.

Vietnam har oppnådd status som middelinntektsland med en økonomisk vekst på 5,9 % i 2011, men med fortsatt betydelig fattigdom, både i byene og på landsbygda. Etniske minoriteter utgjør en særlig sårbar gruppe blant de fattigste. Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt skjør men myndighetenes stimuluspakke under finanskrisen har dempet skadene. Denne pakken har imidlertid ført til at inflasjonsraten har økt. Et økende handelsunderskudd, voksende statsgjeld, små valutareserver, underfinansiert bankvesen og høye lånekostnader har gjort 2011 til et krevende år for industrien, spesielt skipsindustrien i Vietnam. USA er nå Vietnams største eksportmarked. Norsk bilateral bistand til Vietnam er redusert i de senere år og er i tråd med Vietnam-strategien, dreid over på faglig og institusjonell bistand, med særlig vekt på områdene naturressursforvaltning, klima- og miljø, og næringslivssamarbeid. Norge bidrar også i arbeidet med Ett FN på landnivå.

Regionalt samarbeid får stadig større betydning i Asia både innenfor sikkerhetspolitiske spørsmål og økonomisk og demokratisk utvikling. De store utfordringene regionen står overfor fører til nye behov for samarbeid både regionalt, men også internasjonalt. Støtte til regionale organisasjoners arbeid innenfor Regjeringens prioriterte områder vil være strategisk viktig i årene framover.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling

  • Likestilling og kvinner og barns rettigheter

  • Utdanning

  • Olje for utvikling

  • Økonomisk utvikling og rettferdig fordeling

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2011

Norges bistand over denne bevilgningen ble i 2011 benyttet til å støtte opp under klima, miljø og fattigdomsbekjempelse samt godt styresett. Dette inkluderte støtte til kvinner og likestilling, demokrati – og menneskerettighetstiltak, olje for utvikling og andre energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Et plantevernprosjekt har siden 2008 gitt 10 000 bønder i Nepal opplæring i praktiske landbruksmetoder (Farmer Field Schools) som øker avlingene og reduserer bruken av sprøytemidler. Prosjektet styrker kvinners og etniske minoriteters stilling.

Gjennom Comprehensive Disaster Management Programme (CDMP) i Bangladesh har Norge i 2011 bidratt til trening av frivillige for å varsle om flom, sykloner og andre katastrofer før de inntreffer; at fem nye universitet tilbyr katastrofeberedskapsprogrammer og at katastrofeberedskap er en del av pensumbøker i 6. til 8. klasse på ungdomsskolen, samt til beredskapsplaner for jordskjelv i de ni mest jordskjelvutsatte byene.

Intensjonserklæringen mellom Norge og Indonesia på REDD+ førte til at president Yudhoyono la miljø og grønn utvikling til som et satsingsområde for sin andre presidentperiode. Målet er å redusere utslippene av klimagasser gjennom å styrke skogsforvaltningen og å bekjempe ulovlig hogst. Den norske støtten har bidratt til at nasjonale og lokale myndigheter har samarbeidet med lokalbaserte organisasjoner, lokale myndigheter, universiteter, næringsliv og media for en bedre skogforvaltning på lokalt nivå. Det ble i 2011 også gitt støtte til bekjempelse av ulovlig hogst i samarbeid med den internasjonale organisasjonen CIFOR. Se for øvrig kap. 166.

Målet for den norske støtten til Vietnam innen miljø- og klimaspørsmål er å skape økt bevissthet rundt miljøutfordringer og klimaendringer og å bidra til at landet forbedrer sin evne til å forebygge og forholde seg til naturkatastrofer. Det institusjonelle samarbeidet mellom Vietnam National University og Norges Geotekniske Institutt har bidratt til å styrke kompetansen hos vietnamesiske forskere mht. forebygging av georelaterte naturskader. Konkrete resultater inkluderer råd om tiltak til ansvarlige myndigheter, utarbeidelse av kart, skredsikring av vannkraftverk ved Cua Dat og Hanoi og forebyggingstiltak for å motvirke kysterosjon.

To prosjekter innen fiskerisektoren ble avsluttet i 2011 (Fiskeriloven og støtte til Nha Trang Universitetet). Fiskeriloven har blitt revidert og er klar for oversendelse til myndighetene. Sluttgjennomgangen av fiskerilovprosjektet i 2011 konkluderte med at prosjektet har hatt meget god måloppnåelse, og har bidratt til et forbedret lovverk og styrket forvaltningskapasiteten i fiskerisektoren i Vietnam.

Kapasiteten for utdanning og forskning ved Nha Trang-universitetet er vesentlig bedret. Om lag 60 prosent av det vitenskapelige personalet har nå høyere grads utdanning, og man har fått i gang et utstrakt internasjonalt samarbeid med 60 universiteter rundt i verden.

2011 innebar en styrking av samarbeidet med Kina på miljø og klima, som er hovedsatsningsområder for det faglige samarbeidet. Det bilaterale miljøsamarbeidet, som er forankret i Norges og Kinas miljøverndepartementer, ble i 2011 videreført på samme nivå som tidligere år. I tillegg ble samarbeidet i 2011 styrket med to klimaprosjekter forankret i UNDP, med relevante kinesiske institusjoner og myndigheter. De nye klimaprosjektene fokuserer på helt sentrale fagområder i arbeidet for å begrense klimagassutslipp, og kommer i tillegg til det allerede etablerte samarbeidet på miljø.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

Norge spilte i 2011 en sentral rolle i å få på plass Nepals lansering av en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av Sikkerhetsrådets Resolusjon nr. 1325 og 1820. Det ble utarbeidet en handlingsplan for iverksettelse av Child Friendly Local Governance, CFLG, hvor UNICEF har spilt en sentral rolle og hvor det med norsk finansiell støtte ble arbeidet med å integrere CFLG i det nasjonale programmet for lokalt styresett, Local Governance and Community Development Programme (LGCDP).Når minstekravene for CFLG er oppfylt kan andelen av lokale budsjettmidler som skal komme barn til gode økes fra 10 til15 prosent. Retningslinjer for CFLG ble i løpet av 2011operative i 34 av 75 distrikter, 156 av 3915 landsbyer og 14 av 58 kommuner.

Gjennom grasrotorganisasjonen Bangladesh Mahila Parishad har Norge i 2011 blant annet bidratt til at20 departementer nå har kjønnssensitive budsjetter som tar hensyn til likestilling i planlegging og allokering avoffentlige midler samt at National Women Development Policy ble vedtatt av regjeringen. Organisasjonen jobber også for at kvinnelige politikere, dommere og myndighetspersoner blir fremmet og i 2011 ble det for første gang valgt en kvinnelig ordfører i Bangladesh. Det ble også utnevnt to kvinnelige departementsråder og åtte kvinnelige assisterende departementsråder.

Sri Lanka har Norge bidratt til etablering av kvinnenettverk og møtefora hvor den etniske konflikten, likestilling og oppfølging av SR 1325 diskuteres på tvers av partilinjer og etniske skillelinjer. Norge har støttet prosjekter som bistår Sri Lankas mange krigsenker med juridisk veiledning, rettshjelp og beskyttelse. Norge har videre støttet tiltak som har bidratt til å utdanne flere kvinnelige ledere og bidratt til at flere kvinner engasjerer seg i politikken.

I Øst-Timor er 28 pst. av medlemmene i parlamentet kvinner, og likestilling er en egen komponent i parlamentsprogrammet. Støtten til «The Secretariat of State for Promotion of Equality (SEPI)» har ført til at likestilling er et prioritert område i regjeringens strategiske planer. Det er opprettet «Gender Focal Points» i alle ministerier og i fire prioriterte ministerier er det egne kvinnerådgivere. Norge har støttet UNICEF, UNDP og UNWOMENs program for å få kvinner aktive i valgprosessen. Kvinnefokuset er blitt vektlagt i opplæringsplanene i de to energiprogrammene.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen i 2011 å styrke kvinners rettigheter og fremme kvinners politiske deltakelse. Støtten gikk til den statlige kommisjonen for bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perempuan, og har ført til at en rekke institusjoner, inkludert Constitutional Court, samarbeider med Komnas Perempuan for å se på innholdet i nasjonale lover og lokale forskrifter og konsekvenser de har for kvinners rettigheter. Norge støtter «Asia Foundation«s arbeid for å få flere kvinner aktivt med i politisk liv. I 2011 ble det inngått en avtale med UN Women for å støtte opp om Indonesias National Action Plan for Women som har pilotprosjekter i Aceh og Papua for å se på sammenhengen post-konflikt, styresett og kvinners rettigheter.

I Kina vektlegges deltakelse av begge kjønn i norskstøttede prosjekter også fra kinesisk side. Det er nå en brukbar andel kvinner med i prosjektsamarbeid på ulike nivåer.

Det er et mål for den norske støtten til Vietnam å bidra til økt bevissthet om kvinners rettigheter, med særlig fokus på vold mot kvinner og menneskehandel. Gjennom et samarbeid med en vietnamesisk TV-kanal om en skrivekonkurranse hvor 800 ungdommer deltok, bidro støtten til synliggjøring av og debatt om likestillingsutfordringer. I et strategisk partnerskap med Kirkens Nødhjelp er fokuset tiltak for å bekjempe menneskehandel og vold mot kvinner. Prosjektet er godt forankret på grasrotnivå og viser gode resultater mht. bevisstgjøring og kompetanseheving.

Målområdet finansieres også over kap.168 Kvinner og likestilling.

Utdanning

Norge har i 2011 jobbet tett med andre givere i Nepal for å nå målene om effektiv gjennomføring av utdanningssektorprogrammet (School Sector Reform Programme, SSRP). Innmelding i 1. klasse nådde 95 prosent av barn i skolepliktig alder i 2011. Omtrent 80 prosent fullførte 8. klasse og 55 pst. bestod avsluttende eksamen i 10. klasse.

Et norskstøttet UNICEF-prosjekt med morsmålsbasert tospråklig undervisning for etniske minoritetsbarn er gjennomført i tre pilotprovinser i Vietnam. En sluttgjennomgang av prosjektet ble innledet i regi av Norad i 2011, og den foreløpige rapporten indikerer at man har lyktes med å etablere undervisningsmodeller som gir etniske minoritetsbarn forbedret tilgang til undervisningen, hvilket har resultert i bedrede leseferdigheter og lavere frafallsprosent. Utover en generell styrking av utdanningsnivået for målgruppen bidrar undervisning gitt på morsmålet også til å bevare det etniske språket og kulturen, hvilket er av betydning også i et bredere menneskerettighetsperspektiv.

Fornybar energi og olje for utvikling

Landsbyenergiprogrammet i Nepal bidro i 2011 til at 21 000 husholdninger fikk strøm fra mikrokraftverk. Videre fikk 52 000 husholdninger strøm fra solcelleanlegg og 103 000 husholdninger fikk forbedrede vedovner. Omtrent 40 pst. av oppnådde resultater kan tilskrives norsk finansiering.

Målet for den norske støtten til Øst-Timor i 2011 var å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvaltning og bruk av fornybar energi. Den norske støtten har gått til et Olje for utvikling-program. En midtveisgjennomgang viser at forpliktelse og eierskap til programmet har økt og at programmet har svært gode resultater med hensyn til finansforvaltning. Opplæringsprogrammet innenfor rammen av Olje for utvikling har hatt meget god progresjon, her er det lagt vekt på kvinnelig deltakelse. Den norske støtten har også gått til et institusjonssamarbeid mellom NVE og Infrastrukturministeriet innen vannkraft der NVE har assistert myndighetene med utarbeidelse av en ny vannressurslovgiving og en masterplan for vannressurser. Prosjektet har lagt vekt på kvinnelig deltakelse.

Godt styresett

I Nepal har Norge i perioden 2008-2011 støttet det nasjonale desentraliseringsprogrammet «Local Governance and Community Development Programme», LGCDP. Programmet har siden oppstarten bidratt til at det er etablert 26 000 lokale planleggingskomiteer med 548 000 medlemmer, hvorav 45 pst. er kvinner og 70 pst. fra sårbare grupper. Det ble i 2011 gjennomført en Public Expenditure Tracking Survey (PETS) for programmet. Myndighetene har fulgt opp PETS’en gjennom utarbeidelsen av en handlingsplan for å redusere finansiell risiko. Norsk støtte til arbeidet med ny grunnlov og forberedelse av valg på nytt parlament og lokale folkevalgte forsamlinger bidro til at prosessen har gått fremover.

I Bangladesh har Norge gjennom finansieringsmekanismen Manusher Jonno Foundation, som i 2011 ga støtte til over 120 mindre frivillige organisasjoner, blant annet bidratt til at over 4000 landløse familier mottok nesten 5000 dekar land og vannreserver; mer enn 1700 barn ble fjernet fra farlig arbeidsmiljø under et program for å beskytte barnearbeidere; kvinnelige ledere spilte en sentral rolle i å finne løsninger på nærmere 17 000 meklingssaker i forbindelse med vold mot kvinner; over 9000 menn og kvinner mottok yrkestrening og fikk en mulighet til å bli selvstendig næringsdrivende; samt at livsgrunnlag, styrket kulturell identitet og sikring av landrettigheter til befolkningen i Chittagong Hill Tractsble forbedret.

Sri Lanka har Norge støttet antikorrupsjonsprosjekter som gir økt bevissthet og kunnskap både blant offentlige ansatte og befolkningen. Blant de norskstøttede tiltakene for å bedre ytrings- og pressefriheten på Sri Lanka står utdanning av journalister sentralt.

I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen kapasitetsbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og program for å fremme barns og kvinners rettigheter. Programmene har ført til mer effektivitet innen justissektoren og bedre tilgang til justissektoren for utsatte grupper. Parlamentet har utarbeidet en strategisk plan (2011-2014) som har lagt grunnlag for en mer systematisk utvikling de nærmeste årene. En nasjonal kommisjon for barns rettigheter er etablert og i funksjon.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon generelt og i skogsektoren spesielt. Fra norsk side er det opprettet et samarbeid med Anti-korrupsjonskommisjonen, KPK, og den lokale riksrevisjonen. Støtten til UNODCs program skal styrke de nasjonale institusjonene som bekjemper korrupsjon og bygge opp kompetanse i det sivile samfunn i kampen mot korrupsjon. Det ble i 2011 inngått avtale med UNDP og det indonesiske planleggingsministeriet om en videreføring av støtte til programmet «Access to Justice». Prosjektet har bidratt til kapasitetsbygging i rettsvesenet og bedret tilgang til juridisk bistand blant befolkningen.

Et mål for den norske støtten til Vietnam har vært å støtte opp under reform av offentlig administrasjon for å gi befolkningen bedre tilgang til offentlige tjenester og å styrke myndighetenes antikorrupsjonsarbeid. En forenkling av administrative systemer, styrking av kvinners kompetanse og deltakelse, samt kompetansebygging hos lokale myndigheter når det gjelder fattigdomsstrategier er blant resultatene i prosjektet. Norge bidro i 2011, bilateralt, med 13 mill. kroner til Ett FN-reform i Vietnam; dette har ført til en styrket prosess for å sikre et mer moderne og effektivt FN som kan levere resultater på landnivå.

Regionale tiltak

Norge videreførte støtten til regionale tiltak i regi av International Labour Organisation (ILO), regionale organisasjoner og FN rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel i Indonesia, Malaysia og Mekongområdet. ILO-programmet har blant annet bidratt til å styrke ASEANs regionale rammeverk for å sikre immigrantarbeidere og myndighetenes bruk av internasjonale standarder og gjennomført en rekke konsultasjoner om rettighetsbasert rammeverk for fremmedarbeidere i Malaysia.

Norge har i 2011 støttet ASEAN i deres arbeid for fremme av demokrati og menneskerettigheter.

Norge støttet den sør-asiatiske sammenslutningen for frie media (SAFMA). En rekke konferanser og opplæringstiltak ble gjennomført i regionen, med fokus på pressefrihet, fred og fattigdomsbekjemping.

SAWI (South Asia Water Initiative) er en tilleggsmekanisme til de ulike tiltak på nasjonalt nivå innen vann og energi. Organisasjonen arbeider parallelt langs tre spor; en regional mekanisme for politisk dialog (The Abu Dhabi Dialogue); på sub-regionalt/vassdragsnivå for å stimulere samarbeid om vannressursforvaltning i grensekryssende vassdrag, og på lokalt nivå for nasjonale prosjekter med regionale implikasjoner. Arbeidet så langt har bidratt til god framdrift i Abu Dhabi dialogen. En strategisk gjennomgang av Ganges- bassenget er gjennomført. En studie av grunnvannssituasjonen i India er ferdigstilt. Arbeid med en omfattende kunnskapsbase om vannressurser i Nepal er satt i gang. Det arbeides fortsatt med å få til systemer som kan lette investeringer i vannsektoren på nasjonalt nivå.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av ny strategisk kunnskap og mottakernes vilje til å endre tenkesett.

Økt oppmerksomhet omkring klimaendringer har de senere år gitt den regionale organisasjonen ICIMOD en stadig viktigere rolle i Hindu-Kush Himalaya. Det er en økende interesse blant medlemslandene for regionalt klimasamarbeid. Norsk kjernestøtte til ICIMOD bidro i i 2011 til økt faglig kunnskap om klimaendringer og institusjonelt kompetansebygging på nasjonalt nivå.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 290 mill. kroner.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

532 065

500 000

540 000

Sum kap. 0152

532 065

500 000

540 000

Bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket om å bidra til en palestinsk statsdannelse som ledd i en tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne. Norge har i egenskap av leder for giverlandsgruppen Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) et særlig ansvar for å bidra til å samordne den internasjonale bistanden til Det palestinske området og knytte giverlandsgruppens arbeid til den politiske prosessen som ledes av Kvartetten (USA, Russland, EU og FN). Denne rollen forplikter Norge til et aktivt engasjement i politiske spørsmål knyttet til Midtøsten og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

Midtøsten og Nord-Afrika avtegner seg i økende grad som utenrikspolitiske nærområder for Norge. De politiske omveltninger i Midtøsten og Nord-Afrika som startet i 2011 gjør det ønskelig å opprettholde vårt regionale engasjement også i Nord-Afrika.

Støtten til den sivile observatørstyrken i Hebron (TIPH) skal fra og med 2013 dekkes over kapittel/posten, og forklarer økningen fra 2012-2013. Norge leder TIPH, og koordinerer den diplomatiske virksomheten knyttet til observasjonsstyrken. TIPH består av sivile observatører som rapporterer om situasjonen i Hebron til PLO og Israel.

Midtøsten og Nord-Afrika står overfor store utfordringer. Uro og politiske omveltninger har tydeliggjort behovet for å stabilisere regionen gjennom overgang til politiske prosesser forankret i demokrati og sivilt folkestyre. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler. Det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara.

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler, herunder bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og kulturtiltak (kap.160), nødhjelp og humanitær bistand (kap. 163), bistand til særskilte freds- og forsoningstiltak (kap.164), bistand til forskning og kompetansehevning (kap. 165), og bistand gjennom FN-systemet (kap.170).

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det palestinske området

På møtene i giverlandsgruppen i 2011 ble det konkludert at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) hadde bygget institusjoner som var klare til å påta seg statsbærende ansvar. Samtidig har det ikke vært framgang når det gjelder de politiske spørsmålene i konflikten med Israel.

Den palestinske selvstyremyndigheten har gjennom reformer og effektivisering redusert behovet for budsjettstøtte fra 22 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2008 til 13 prosent i 2011. Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend med betydelig lavere grad av giveravhengighet.

Som følge av den israelske okkupasjonen vedvarer en rekke hindre for økonomisk utvikling, som for eksempel hindringer for bevegelse av folk og varer på Vestbredden og til Øst Jerusalem, samt blokaden av Gaza. Samtidig har bidragene fra giverne vært lavere enn forventet. PA befinner seg derfor i en vanskelig økonomisk situasjon. Likviditetssituasjonen har i 2011 og 2012 utviklet seg i negativ retning, og PA har måttet ta opp lån på kommersielle vilkår for å betale kreditorer og lønn til ansatte. Dette vil tynge PAs økonomiske bæreevne fremover og ramme den palestinske befolkningen. Forutsetningen for en bærekraftig palestinsk økonomi er at PA gis økt tilgang til de delene av okkupert område som Israel fortsatt kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden.

Til tross for skarpe internasjonale reaksjoner viderefører Israel sin politikk med å utvide bosettingene både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette endrer områdets geografi og demografi. Dersom utviklingen fortsetter i tråd med de israelske planene, vil Øst-Jerusalem bli fysisk avskåret fra Vestbredden.

Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull. Både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å arbeide under press fra både israelske og palestinske myndigheter. Situasjonen for ytrings- og pressefrihet er forverret.

Bevilgningen vil hovedsakelig benyttes til utviklingsfremmende tiltak innen statsbygging i Det palestinske området med fokus på godt styresett, utdanning, energi og rettighetsarbeid (inkludert demokrati og likestilling).

Midtøsten og Nord-Afrika

Situasjonen i de arabiske landene som har vært mest berørt av omveltningene i 2011 varierer fra voldelige konflikter til relativt velfungerende statsapparater under omlegging. Situasjonen er sammensatt og med mye uforutsigbarhet. I 2011 ble det gjennomført valg knyttet til grunnlovsreformer i både Marokko, Tunisia og Egypt.

Den arabiske våren innledet en vesentlig forandringsprosess i regionen som vil vedvare i flere år. En viktig del av bakgrunnen for opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt politisk lederskap. En stor utfordring for de nyvalgte lederne er å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette vil kreve hjelp fra det internasjonale samfunn. Norge vil prioritere støtte til de reformvennlige kreftene i regionen.

Den norske støtten går til tiltak innen godt styresett, demokratibygging (inkludert valg), rettsstat, sivilt samfunn og folkelig deltakelse, samt rammebetingelser for økonomisk utvikling

Mål

Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land og lokale prioriteringer skal bevilgningen for 2013 brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte til Det palestinske området

  • Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

  • Freds- og forsoningsprosesser

  • Utdanning

  • Energi

  • Inkluderende økonomisk utvikling

En vesentlig del av midlene vil finansiere pågående og nye tiltak i Det palestinske området, mens en andel vil benyttes til å møte behov som følger av den dynamiske utviklingen i regionen.

Rapport 2011

Det palestinske området

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Framgangen i PAs reform- og utviklingsarbeid har vært god. I 2011 konkluderte IMF og Verdensbanken med at PA har gjort store fremskritt i byggingen av institusjoner for styring av palestinsk økonomi og for å opprettholde sikkerheten i Det palestinske området. Reformarbeidet har blant annet ført til økt åpenhet om inntekts- og utgiftsituasjonen innen offentlig finansforvaltning.

Gjennom givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken har PA betalt lønninger, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning. Offentlig sysselsetting har bidratt til å motvirke den vanskelige økonomiske situasjonen, og opprettholdelsen av lønninger til PA ansatte har hatt positive ringvirkninger. Dette har vært særlig viktig når vekstfaktoren i palestinsk økonomi har vært avtagende.

Innenfor energisektoren har samarbeidet hatt som hovedformål å sikre strømtilførsel i Det palestinske området og redusere byrden på PAs budsjett. I løpet av årene fra 2008 til 2011 har man klart å redusere den årlige belastningen på budsjettet med USD 88 mill. blant annet ved at elektrisitetsverkene har forbedret innbetalingen fra kundene. Bruken av 229 000 forhåndsbetalte målere, som ble innkjøpt i 2011, skal ytterligere forbedre elektrisitetsverkenes innkreving.

Norge støttet palestinske organisasjoner og institusjoner som, i fravær av en fungerende lovgivende forsamling i Det palestinske området, overvåker lover som vedtas ved presidentdekreter, herunder ombudsmannsordningen The Independent Commission for Human Rights og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av lovverk, samt etiske retningslinjer for statsansatte.

Likestilling, og kvinner og barns rettigheter

Gjennom UNRWAs program for menneskerettighetsundervisning i skoler i Gaza har 219 000 elever i 228 skoler fått undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Undervisningen er enestående i den arabiske verden og en viktig motvekt til radikalisering og intoleranse.

Palestinske kvinner i Gaza har gjennom 30 sentere drevet av UNRWAs kvinneprosjekt fått opplæring i IKT, drevet idrett og fysisk trening, samt fått tilgang til krisesenter, samtalegrupper og kulturelle aktiviteter. I regi av UNWOMEN driver 414 kvinner fra 35 kvinnesentre i landsbyer på Vestbredden 210 skolekantiner. Norge støttet i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som gjennom kompetansebygging arbeider for kvinners politiske deltakelse og beskyttelse mot vold.

Utdanning

Norge ledet giversamarbeidet i utdanningssektoren i 2011 og medvirket til at samfinansieringsavtalen med Finland, Irland og Tyskland trådte i kraft. Denne sektorspesifikke mekanismen har gitt selvstyremyndighetene større fleksibilitet og forutsigbarhet i finansieringen av sin virksomhetsplan, samt etablert en struktur for bedre og mer koordinert planlegging, gjennomføring og rapportering. 963 klasserom ble ferdigstilt i 2011 og har resultert i at doble undervisningsskift i skoler på Vestbredden nå er en sjeldenhet. Etter utbedringer er videre over halvparten av offentlige palestinske skoler nå fysisk tilgjengelige i for elever med spesielle behov.

Tiltak i andre land i regionen

Norge støttet rettighets- og kompetansebyggingstiltak og demokratifremme i Irak (opplæring), Jordan (kartlegging av palestinske flyktningers levekår og holdninger) og i Iran (FNs innsats mot narkotika). Norge støttet observasjon og gjennomføringen av valget i Egypt. I Nord-Afrika satte UNDP i gang implementeringen av sitt program med fokus på valgopplæring og demokratibygging i Egypt, Tunisia og Libya, og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) fikk støtte til sitt program for å legge til rette for økonomisk utvikling og jobbskaping Egypt, Tunisia, Marokko og Jordan. Støtten til observasjonsstyrken (MFO) på Sinai i Egypt ble videreført.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 540 mill. kroner.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

191 883

190 500

200 500

Sum kap. 0153

191 883

190 500

200 500

De latinamerikanske demokratiene står langt sterkere i dag enn for noen tiår siden. De største demokratiutfordringene er knyttet til økonomisk og sosial utjevning samt bekjempelse av fattigdom. Det er blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte grupper må slippes fram, og i flere land har representanter for bl.a. fagbevegelse, urfolk og kvinner fått større innpass i det politiske landskapet. Til tross for at middelklassen vokser i mange av landene er likevel fattigdom en vedvarende utfordring for regionen. I følge Verdensbanken lever 17 pst. av befolkningen i Latin-Amerika på mindre enn 2 USD per dag. Urfolk og afrolatinere har spesielt vanskelige kår og kommer dårligst ut på levekårsstatistikkene. Korrupsjon utgjør fortsatt et stort samfunnsproblem. Selv om kvinners situasjon jevnt over er blitt bedre, er det langt igjen til at kvinnene er likestilt politisk og økonomisk.

Sikkerhetssituasjonen og voldsutviklingen som følge av organisert kriminalitet er blitt et alvorlig problem for mange latinamerikanske land. Voldsspiralen fører til at menneskerettighetsutfordringene i økende grad knyttes til straffefrihet og manglende rettsoppfølging. Colombias interne konflikt vedvarer.

Latin-Amerika klarte seg relativt bra gjennom de siste årenes finanskriser. Med unntak for året 2009 har de fleste landene lagt bak seg en tiårsperiode med til dels god økonomisk vekst. Utfordringen ligger i å sikre at alle får ta del i veksten. Latin-Amerika er fortsatt den regionen med størst inntektsforskjeller i verden.

Latin-Amerika har et usedvanlig rikt biologisk mangfold, men store områder ødelegges av uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift. Regnskogen i Amazonas er verdens største regnskog og absorberer 1,5 milliarder tonn CO2 i året. Det internasjonale energibyrået estimerer at energiforbruket i Latin-Amerika vil øke med 60 pst. frem mot år 2035. Samtidig har regionen store muligheter for å utnytte fornybare energikilder, herunder vann- og vindkraft, solenergi samt geotermisk energi (jordvarme).

Utviklingen i regionen preges også av at Brasil ytterligere har bekreftet sin stilling som innflytelsesrik regional og global aktør, både politisk og økonomisk. Til tross for at veksten har avtatt de seneste årene, er Brasil i dag verdens 6. største økonomi. Andre land ser til Brasils omfattende og vellykkede inntektsfordelingsprogram der millioner av mennesker har tatt steget ut av fattigdom.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De unge demokratiene i Mellom-Amerika synes å ha styrket seg. Dette gjenspeiles gjennom mer solide demokratiske institusjoner og økt valgdeltakelse. Guatemala gjennomførte valg i november 2011 med historisk høy deltakelse. Parlaments- og lokalvalg i El Salvador foregikk med langt mindre vold enn tidligere. Imidlertid er det grunn til uro over gjennomføringen av valget i Nicaragua i november 2011.

Mellom-Amerika framstår som en av de mest voldelige regioner i verden. Honduras, Guatemala og El Salvador ligger på verdenstoppen når det gjelder mord per hundretusen innbyggere. Den økende strømmen av narkotika og våpen gjennom området, sammen med sosiale konflikter, fattigdom og omfattende migrasjon gjør situasjonen svært vanskelig. Det er blitt økt oppmerksomhet på straffefrihet og korrupsjon. Alle landene i Mellom-Amerika har omsider vedtatt mindre skattereformer. Til tross for økonomisk framgang i de fleste av landene, er det fortsatt en stor andel av befolkningen, særlig urfolk, som lever i ekstrem fattigdom.

Norge fortsetter samarbeidet med regionale institusjoner i Mellom-Amerika, og samarbeidet er fokusert på fremme av menneskerettigheter og klima/bærekraftig ressursforvaltning. Norge er en betydelig støttespiller til Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG). Begge disse sentrale institusjonene er avhengig av ekstern støtte i og med at sterke interne krefter ikke gir dem prioritet.

Mellom-Amerika er blant de aller mest sårbare land i verden når det gjelder effekter av klimaendringene og blir stadig utsatt for enorme naturødeleggelser.

I januar 2012 ble tidligere general Otto Perez Molina innsatt som ny president i Guatemala. Perez var en sentral aktør i fredsprosessen på 90-tallet, hvor Norge var aktiv i arbeidet som ledet fram til en fredsavtale i 1996. Perez har gode kontakter i Norge fra den tiden. Den nye presidenten må håndtere en vanskelig offentlig økonomi med minimale skatteinntekter og høy offentlig gjeld. De sosiale indikatorene gjenspeiler at urfolksmajoriteten i landet lever i fattigdom og at underernæring av barn under fem år er blant de verste i verden. Sikkerhetssituasjonen er svært urovekkende. Den norske ambassaden i Guatemala som siden august 2011 har dekket alle syv landene i Mellom-Amerika, fortsetter sitt hovedfokus på urfolks rettigheter.

I november 2012 ble president Daniel Ortega gjenvalgt i Nicaragua med 63 pst. av stemmene. Både valgprosessen og valgresultatet ble kritisert av opposisjonen, men det er ikke tvil om at presidenten og hans Sandinistparti, FSLN, har støtte fra flertallet av befolkningen. Denne støtten har sin bakgrunn i en akseptabel økonomisk vekst de siste årene og en bedring i de sosiale indikatorene. Nicaragua fortsetter allikevel å være det nest fattigste landet i Latin-Amerika (etter Haiti). Norge fortsetter sitt samarbeid med Nicaragua bl.a med vekt på bærekraftig bruk av naturresursene (herunder ren energi), anti-korrupsjon i samarbeid med FN og myndighetene og kvinners rettigheter, med vekt på å bekjempe vold mot kvinner. Norge er også den viktigste støtte spilleren for lesbiske, homoseksuelle og transeksulle grupper som kjemper for sine rettigheter.

Brasil er en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge og norsk næringsliv. Regjeringen utviklet i 2011 en egen Brasil-strategi som er et viktig instrument i arbeidet med å forsterke og videreutvikle samarbeidet med Brasil innen næringsliv, handel og investeringer, klima, miljø og bærekraftig utvikling, internasjonale spørsmål, samt kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling. I kampen mot klimaendringene og har Norge og Brasil inngått et partnerskap om avskoging, jf. kap.166, post 73 Klima- og skogsatsingen. Avskogingen falt til omlag en fjerdedel i perioden 2004-2010. Situasjonen for urfolk i Brasil har i den senere tid vært preget av økende motsetninger mellom urfolks interesser og høyt prioriterte infrastrukturtiltak. Konsultasjonsprosessene synes ikke alltid å fungere etter hensikten og det vil legges større vekt på mulige måter å bidra til å bedre dialogen med myndighetene. Norge opprettholder sitt urfolksengasjement i Brasil for å sikre at urfolks stemme skal høres i spørsmål knyttet både til næringsutvikling og skogsatsing.

Under jordskjelvet i Haiti januar 2010 mistet 300 000 mennesker livet og mer enn 3 millioner ble rammet. Fremdeles lever flere hundre tusen mennesker i leire. En koleraepidemi som brøt ut i oktober 2010, forverret den allerede prekære situasjonen. Etter jordskjelvet forpliktet Norge seg til å bidra med 800 mill. kroner for perioden 2010-2013. Tre fjerdedeler av støtten er langsiktig og dekkes over flere budsjettposter. Den norske innsatsen er rettet inn mot et område sør i Haiti.

Forholdet mellom Norge og Cuba er inne i et godt og konstruktivt spor, og aktivitetsnivået øker. Menneskerettighetssituasjonen på Cuba er på flere områder kritikkverdig og Norge har en regelmessig dialog om menneskerettighetene med myndighetene. Regjeringen på Cuba har tatt viktige steg for å innføre en rekke reformer, først og fremst for å tilrettelegge for mer markedsøkonomi.

Landene i Andes-regionen er alle formelle demokratier, men de politiske partiene er svake og med lav oppslutning. Urfolk oppfatter ofte at deres interesser står svakt i forhold til næringsinteresser og at rett til forhåndskonsultasjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Strid om utnyttelse av naturressurser fører ofte til konflikter med innslag av vold. Norge støtter IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen og gjennom Olje for Utvikling-programmet søkes det mot en mer sosial og miljømessig bærekraftig bruk av naturressursene (Bolivia).

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika over regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, rettferdig fordeling, sosial og økonomisk inkludering samt bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2013 skal, gjennom nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett, herunder menneskerettigheter.

  • Likestilling, rettferdig fordeling og sosial og økonomisk inkludering – urfolk, afrolatinere og kvinner.

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser.

Rapport 2011

Godt styresett, herunder menneskerettigheter

Norge er blant de største utenlandske finansielle støttespillerne til den inter-amerikanske MR-domstolen (CIDH) som er del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Støtten har gitt MR-domstolen økt slagkraft og anseelse i regionen. Dommene fra CIDH er ikke bare viktige i enkeltsakene og for de konkrete ofrene for menneskerettighetsbrudd, men de er ofte innovative og åpner veien for at parlamenter og domstoler i de 21 landene som anerkjenner domstolens jurisdiksjon tilpasser og harmoniserer sitt lovverk. I tilknytning til CIDH støtter Norge den frivillige organisasjonen CEJIL (Center for Justice and International Law), som bl.a. forbereder og fører saker for ofre for menneskerettighetsbrudd for CIDH. Norge støtter dessuten det Inter-Amerikanske Institutt for Menneskerettigheter (IIDH) og FNs høykommisær for menneskerettigheter i Panama. Støtten går til å fremme menneskerettighetene til ekskluderte grupper som urfolk, kvinner og seksuelle minoriteter.

IDEA International har tilrettelagt for politisk dialog, styrkede politiske partier, gitt opplæring til politiske ledere og bidratt til lovarbeid som oppfølging av nye grunnlover i land som Ecuador og Bolivia. Programmet legger særlig vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og sosial utjevning. I tillegg har Olje for Utvikling programmet (OfU) sørget for overføring av norsk kompetanse slik at petroleumsressursene forvaltes på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom og sikrer forsvarlig hensyntagen til miljø.

Norge støttet i 2011 det anerkjente ikke-kommersielle instituttet Latinobarómetro som med sine årlige meningsmålinger i 18 latinamerikanske land, måler oppfatningen av hvordan demokratiene utvikler seg. Resultatene fra meningsmålingene er svært etterspurte.

Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG) som ble opprettet av FN etter ønske fra Guatemalas regjering, skal bistå påtalemyndighetene og det nasjonale politiet i kampen mot illegale kriminelle organisasjoner som siden fredsavtalen i 1996 har preget post-konfliktsituasjonen i landet. I likhet med flere toneangivende vestlige land, har Norge støttet CICIG siden oppstarten i 2007. CICIGs arbeid har medført at en rekke guatemalanske politikere og andre personer er blitt etterforsket og domfelt.

Norge ledet fram til primo 2011et flergiver anti-korrupsjonsfond i Nicaragua i fem statlige institusjoner. En flergiverevaluering av dette arbeidet konkluderte med at støtten i Nicaragua var et viktig bidrag til antikorrupsjonsarbeidet.

Norge støttet i 2011 et nyopprettet tverrpolitisk økonomisk og sosialt råd i El Salvador med deltakelse av politikere, fagforbund og næringsliv som en videreføring av en erfaringsutveksling om den norske velferdsmodellen.

Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner)

Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala og i Brasil. I Guatemala bidrar finansiering av Maya-programmet til gjennomføring av urfolks rettigheter i landet. Programmet er administrert av FN med UNHCHR, UNICEF og UNDP som partnere. Et stort antall maya-organisasjoner deltar som gjennomførende partnere. Bistandsprogrammet er Norges hovedprioritering i Guatemala med et budsjett på 60 mill. kroner for perioden 2009-2012. Innsatsen rettes inn mot urfolks kollektive og individuelle rettigheter, med juridisk strategisk saksføring, retten til morsmålsutdanning i grunnskolen og økt politisk deltakelse.

Gjennom støtte til urfolksprogrammet i Brasil har Norge i snart 30 år støttet opp om urfolks organisasjoner slik at de ofte setter dagsorden i urfolks- og miljøspørsmål. Urfolk er i dag i bedre stand til å forsvare egne interesser.

Norge legger stor vekt på at kvinners stilling og rettigheter ivaretas i alle prosjekter som støttes i Latin-Amerika og især på kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. I Guatemala støtter Norge bl.a. den guatemalanske kvinneorganisasjonen Molojs kontorer, slik at organisasjonen kan bedrive opplæring av fremtidens kvinnelige mayaledere og -politikere.

Norge ledet fram til oktober 2011 det felles giverfondet i Nicaragua for kvinner/likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter. Den norske støtten førte til kampanjer og initiativ om seksuelt mangfold, avkriminalisering av terapeutisk abort, kjønnsbasert vold, respekten for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og økt informasjonstilgang og tester for hiv og aids.

Gjennom IDEA ble det gitt støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene.

Gjennom UNDP finansierer Norge et program i Ecuador, Colombia og Panama som støtter afrolatineres fulle deltakelse i samfunnet, ut fra et rettighetsperspektiv.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap.166, post 73. I tillegg til dette omfattende partnerskapet fortsatte samarbeidet med Regnskogfondet om en helhetlig utvikling av Amazonas, som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas. En grundig gjennomgang av erfaringene fra den første fasen ble gjennomført i 2010. Gjennomgangen viste positive resultater, og fremhever sammenhengen mellom skogbevaring og urfolks bærekraftige bruk av regnskogen. Programmets andre fase (2011-15) har et særlig fokus på grenseoverskridende sammenhengende beskyttede territorier der hensikten er å få til økt samarbeid mellom urfolksorganisasjoner/myndighetene over landegrensene.

Norge har siden 2007 finansiert to miljøprosjekter i Brasil gjennom UNDP. Det ene prosjektet har resultert i planer for bærekraftig bruk av skogen i delstatene Acre, Pará og Mato Grosso. Skogplaner på delstatsnivå omfatter forebygging og kontroll av avskoging og nært knyttet til dette; eiendomsregistrering med dokumentasjon av miljøsituasjonen.

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold gjennom organisasjoner med mandat for hele Latin-Amerika. Norge, Finland og Sverige støtter sammen et regionalt landbruks- og miljøprogram i forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. I en midtveisevaluering fra 2011 ble det vist bl.a. til at bønder har tatt i bruk effektive og bærekraftige løsninger for forvaltning og at erfaringer fra programmet brukes i nasjonal og regional politikkutforming. I Nicaragua fortsatte samarbeidet om bærekraftig naturressursforvaltning med de to frivillige organisasjonene FADCANIC og ADDAC. Rundt 1 400 familier deltar i prosjektet, og deres økte produksjon bidro til å øke familienes inntekter uten å ødelegge naturgrunnlaget. Innen rammen for myndighetenes sektorprogram for jordbruksutvikling (PRORURAL) nøt i alt over 340 000 personer godt av støtte som ble gitt som direkte overføringer. Norge samarbeider med Sveits, UNDP og energi- og gruveministeriet om støtte til et program i Nicaragua for bygging av små vannkraftverk og installering av turbiner i isolerte landsbyer som ligger utenfor det nasjonale strømforsyningsnettet. I 2011 startet bygging av tre nye vannkraftverk. Samarbeidet med Managua kommune og 4 andre kommuner rundt Managua om å beskytte det sørlige nedfallsområdet til Managua-sjøen gjennom kursing og informasjon har forbedret området rundt innsjøen ved bl.a. å forhindre erosjon.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 200,5 mill. kroner.

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Utgifter under programkategori 03.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 812 005

1 874 000

2 004 000

6,9

161

Næringsutvikling

1 304 726

1 339 000

1 384 000

3,4

162

Overgangsbistand (gap)

389 004

380 000

420 000

10,5

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3 072 635

2 956 200

3 150 700

6,6

164

Fred, forsoning og demokrati

1 616 965

1 613 000

1 558 200

-3,4

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

818 845

872 000

871 000

-0,1

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

2 325 252

2 854 700

4 597 942

61,1

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

1 475 103

1 531 185

1 270 658

-17,0

168

Kvinner og likestilling

305 484

307 000

307 000

0,0

169

Globale helse- og vaksineinitiativ

1 694 648

1 785 000

2 435 000

36,4

Sum kategori 03.20

14 814 667

15 512 085

17 998 500

16,0

Regjeringens klima- og skogsatsing, humanitær bistand, kvinners rettigheter og likestilling, helse, levekår og mulighet for aktiv deltakelse i og utforming av eget samfunn står i sentrum for ordninger under denne programkategorien. Ordningene spenner fra krafttak for bedre barne- og mødrehelse, bistand i fredsforhandlinger, kvinners deltakelse og beskyttelse fra kjønnsbasert vold til tiltak for et anstendig arbeidsliv og for dårlig stilte barn og ungdom. Dette er satsingsområder som har en sentral plass i regjeringens engasjement, og programkategorien er den største i Utenriksdepartementets budsjett. Brorparten av Norges innsats for tusenårsmålene dekkes over disse globale ordningene.

Bevilgningene kan brukes i alle ODA-godkjente land, med eventuelle forbehold omtalt under hver bevilgning.

De internasjonale humanitære prinsippene og kjønnsperspektivet ligger til grunn for nødhjelp, humanitær bistand, tiltak for menneskerettigheter og for fred, forsoning og demokrati. De samme prinsippene ligger til grunn for Regjeringens ønske om større innsats for forebygging av humanitære kriser og klimatilpasning, men denne innsatsen må også ses i lys av norsk innsats for fattigdomsreduksjon og for miljø, klima og bærekraftig utvikling, kort sagt bidrag til reduksjon av fattige samfunns sårbarhet. Her spiller sivilt samfunn en viktig rolle. For utviklingssamarbeid i enkeltland søkes støtten gitt i samsvar med landets egne prioriteringer, i tråd med prinsippene om eierskap, koordinering, bidrag til statsbygging og institusjonsutvikling. Regjeringens klima- og skogsatsing er et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Tverrgående hensyn som likestilling og miljø samt anti-korrupsjon og åpenhet om kapitalstrømmer skal i størst mulig grad ivaretas i alle tiltak.

Det er under programkategorien definert ulike tilskuddsordninger med tilhørende ordningsregelverk som beskriver formålet med ordningen og hvordan den skal forvaltes.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

Regjeringen presenterte høsten 2011 nye versjoner av de såkalte profilarkene for FN-organisasjoner, multilaterale finansinstitusjoner og globale fond. I tråd med Innst.84 S (2010-2011) er det lagt vekt på å høyne kvaliteten på profilarkene ved å legge klarere kriterier til grunn for vurderingene. Det er referanser til profilarkene under de aktuelle budsjettpostene.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

33 253

33 500

33 500

70

Sivilt samfunn, kan overføres

1 272 109

1 318 000

1 423 000

71

Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

88 708

91 000

91 000

72

Demokratistøtte/partier, kan overføres

3 355

8 000

8 000

73

Kultur, kan overføres

103 191

106 000

106 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

171 865

182 500

182 500

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

139 524

135 000

160 000

Sum kap. 0160

1 812 005

1 874 000

2 004 000

Midlene skal styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og for å bidra til å nå nasjonale og internasjonale samfunnsmessige mål.

Sivilt samfunn forstås som en mangfoldig arena hvor den alminnelige borger, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov, på egne og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn gir myndigheter mulighet til å forstå, forklare og korrigere sin egen myndighetsutøvelse på sentrale områder. Aktører innen det sivile samfunn omfatter nettverk, frivillige organisasjoner, fagforeninger, uavhengige media, politiske partier, kirkesamfunn og idretts-, kunst- og kulturmiljøer.Offentlige institusjoner og kommersielle aktører omfattes ikke av begrepet sivilt samfunn.

Det sivile samfunns mulighet for å spille en slik rolle vil være svært ulik i forskjellige utviklingsland. I land med lite utviklede myndighetsstrukturer, og med få eller ingen trygge møteplasser mellom makthavere og borgere, vil muligheten til å påvirke den politiske eliten være begrenset. Tjenesteyting danner i mange land grunnlaget for det sivile samfunn som endringsagent. Bevilgningen brukes derfor også til å styrke det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere tjenester, for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø, samt støtte organisasjoner i deres internasjonale arbeid.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Norges befolkning er engasjert i utviklingspolitiske spørsmål. Samtidig er kunnskapen om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling forholdsvis lav. Det er derfor behov for å fortsette informasjonsarbeidet i mange former og kanaler. Tiltakene som finansieres over denne posten gjennomføres hovedsakelig av Norad. For å øke bidraget til det offentlige ordskiftet om utviklingspolitikk vil i tillegg prosjektet «Ta utviklingspolitikken hjem» gjennomføres.

Mål:

  • Økt kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og bistandens resultater

  • Økt engasjement og meningsbrytning om bistand, utviklingsspørsmål og globale problemstillinger

Rapport 2011

Kampanjen om resultater i bistanden, Reisen tilbake, ble avsluttet i 2011. I løpet av tre år har 29 personer besøkt forskjellige land og rapportert på oppnådde resultater. Kampanjen har brukt lokalmediene og sosiale medier som hovedkanaler. Målinger viser at kampanjen når ut til mange, og engasjerer og involverer målgruppene. En undersøkelse gjort i de tre byene som hadde deltakere i 2011 viser at mellom 27 og 48 pst. husker oppslag om Reisen tilbake. Rundt 45 pst. svarer at dette er en god måte å informere om effekten av norsk bistand på.

Utviklingshuset satset særlig på ungdom gjennom bruk av «UtviklingsLab» og «UtviklingsLøype». Det ble utviklet et pedagogisk ferietilbud til aktivitetsskoler i samarbeid med Redd Barna. I tillegg ble det arrangert fire utstillinger med pedagogiske opplegg som dekket følgende tematiske områder:

  • Bistand og konflikt (Kate Pendrys «Make Love, Not War»)

  • Menneskerettigheter (Fadlabis «Et stort portrett av Mamma»)

  • Flyktningspørsmål (Rune Eraker og Nansen Ung) og

  • Miljøproblematikk (Berg/Baarsch «Å leve med tidevannets rytme»)

Det ble holdt 115 arrangementer, samt omvisning for turister/det generelle publikum i sommerferien for å utnytte Utviklingshusets kapasitet i skoleferier. Antall besøkende økte til 8546 i 2011, fra 7623 i 2010.

Bistandsaktuelt publiserte ti utgaver av papirutgaven i 2011, inkludert en temautgave om «Bistand etter konflikt» i forkant av den årlige Norad-konferansen. Papirutgaven hadde et rekordopplag på omlag 18 500 eksemplarer i desember 2011. Dette er en økning på 200 sammenlignet med 2010.

Norads hjemmesider ble relansert 1. november 2011. Nettstedet er lettere å finne frem i, kan deles på sosiale medier og er et relevant og oppdatert kunnskapssenter om norsk utviklingspolitikk og fakta om norsk bistand.

Temaet for resultatrapporten i 2011 var «Bistand og konflikt». Det ble også utgitt årsrapporter for Olje for Utvikling, Ren energi og evalueringsvirksomheten.Norad og Utenriksdepartementet delte ut 21 stipend til reportasjereiser for journalister i 2011. Gjennom tilskuddsordningen «Utenrikspolitisk ordskifte» har Utenriksdepartementets Refleksprosjekt delt ut 1,515 mill. kroner til prosjekter som styrker kunnskapen, engasjementet og debatten i den norske befolkningen rundt utenrikspolitiske spørsmål og konsekvenser av globalisering. 1 mill. kroner av disse midlene ble disponert fra kap. 160, post 01.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom representanter for det sivile samfunn i Norge og deres partnere i Sør. Ordningen skal støtte opp under både store profesjonelle organisasjoner og det brede engasjementet som er levende i befolkningen i Norge.

Sivilsamfunnsstøtten har i stor grad vært basert på giverorganisasjonenes verdigrunnlag og samfunnsforståelse, og giverdominansen har vært stor. Framover vil det bli lagt større vekt på at innsatsen er basert på etterspørsel fra mottagerland. Dette er i tråd med at arbeid basert på solidaritet og interessefellesskap skal bidra til at nasjonale og lokale organisasjoner selv kan sette dagsorden og lede an i debatten om aktuelle samfunnsspørsmål.

Analyser og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker, og hva som ikke virker, er vesentlig. Det forutsettes at organisasjonene velger sine samarbeidspartnere og planlegger sine innsatsområder ut fra slike analyser. Samarbeidspartnere må representere aktører og drivkrefter som har representativitet i eget land og derfor mulighet til å påvirke samfunnsdebatten og utviklingen på sine områder. Gjennomføringsansvaret skal ligge hos partner i sør, og støtten baseres på at partner har en sentral funksjon i demokratiseringsprosessen.

Organisasjonene må vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. Ulike mellomledd fra bevilgende myndighet fram til mottaker må ha en rolle som svarer til kostnadene og en klar verdi utover overføring av midler. De norske organisasjonene må tydeliggjøre hvordan dette kravet ivaretas både overfor beslutningstakere i Norge og aktører i sør. Det forventes at de norske aktørene gjør kritiske vurderinger av egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatoppnåelse.

Et aktivt sivilt samfunn kan ha en viktig påvirkningsrolle for å fremme en demokratisk utvikling, respekt for menneskerettighetene, bedre mekanismer for fordeling og for å bekjempe korrupsjon. De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan være talerør og endringsagenter på vegne av fattige og marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal føre til varige resultater. Det sivile samfunnet kan spille en viktig rolle som leverandør av tjenester innen helse og utdanning, som et supplement til offentlig innsats på disse områdene. Vektlegging av hvilken rolle sivilsamfunnet bør ha, henger sammen med situasjonen i det enkelte land.

Det kan være aktuelt å benytte midler fra posten til enkelttilskudd i forbindelse med regjeringens gave til TV-innsamlinger.

Mål

  • Sterke og uavhengige sivilsamfunn i sør.

Mer spesifikt er målene:

  • Frivillige organisasjoner på alle nivåer i kampen mot fattigdom og undertrykking er mobilisert.

  • Aktører i sivilt samfunn som arbeider for utvikling, demokratisering og omfordeling av makt er styrket.

  • Sivilsamfunnsorganisasjoners internasjonale arbeid er forsterket.

Ordningen skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk med særlig vekt på:

  • Kvinner og barns rett til deltakelse og påvirkning, klima, miljø og naturressursforvaltning, åpenhet om kapitalstrømmer, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt, offentlige inntekter og forvaltning av disse.

  • Barns rett til utdanning, spesielt i konfliktområder.

Rapport 2011

Støtten gir norske organisasjoner anledning til å inngå samarbeid med organisasjoner i sør med sikte på kapasitets- og kompetanseutvikling. Norad tilstreber flerårige avtaler med organisasjonene. I 2011 ble 90 prosent av tildelingen gitt i tilskudd til 28 organisasjoner med flerårige samarbeids- eller kjernestøtteavtaler. Resten av midlene ble fordelt på 63 avtaler, både flerårige prosjektavtaler og ettårige avtaler. I tråd med føringer ble antallet ettårige avtaler redusert fra 43 i 2010 til 30 i 2011.

Det ble finansiert tiltak i 74 land. Innsats i Uganda, Etiopia, Zambia, Malawi, Zimbabwe og Nepal mottok mest støtte. Støtten ble fordelt på et bredt spekter av sektorer, hvorav godt styresett, helse utdanning, miljø og landbruk var de største.

Norad har hatt spesiell oppmerksomhet på organisasjoners resultatfokus og risikohåndtering, herunder korrupsjon. Enkelte organisasjoner har fått økt tilskudd som følge av oppnådde resultater og særlig relevant innsats innenfor områdene klima og miljø. Norad gjennomførte ni «Følg pengene»- gjennomganger i 2011, og to større økonomigjennomganger. Disse har gitt god innsikt i organisasjonenes økonomiske forvaltning og bruk av midler. For å få bedre informasjon om organisasjonenes arbeid gjennomførte Norad fire organisasjonsgjennomganger. I samarbeid med Universitetet i Oslo ble en større gjennomgang/analyse av paraply- og nettverksorganisasjonene påbegynt i 2011.

Norad opprettet i 2011 et internasjonalt sammensatt sivilsamfunnspanel for å se på hvordan man bedre kan dokumentere de bredere effektene av norsk støtte til sivilt samfunn i sør. Panelet gikk gjennom eksisterende gjennomganger og evalueringer og gjorde feltarbeid i Etiopia, Malawi, Vietnam og Nepal. Basert på dette, og panelets egen erfaring, så panelet nærmere på spørsmålet «Utgjør norske NGOers arbeid en forskjell? »

Panelet slår fast at organisasjonene har oppnådd viktige resultater for individer og lokalsamfunn. Det store flertall av prosjektene når sine kortsiktige mål, men mange organisasjoner arbeider med problematikk som må ses i et lengre perspektiv. Panelet har funnet eksempler på bredere og langsiktige effekter, der organisasjoner har bidratt til å sette i gang ny virksomhet, skapt debatt, påvirket og endret lovverk. Dette gjelder spesielt sosial sektor og inkluderer funksjonshemmede og deres rettigheter i Malawi og Nepal, kvinner og kjønnslemlestelse i Etiopia og hiv og aids i Vietnam. Det finnes også eksempler på at organisasjoner har vært viktige for å sette søkelys på korrupt politikk og maktmisbruk, og at de kommer med viktige bidrag for å få til en mer åpen og informert politisk debatt. Den katolske kirken i Malawi er et eksempel på dette.

Panelet indikerer at norske NGOer har bidratt til langsiktig utvikling i de fire landene, men dersom man ser på hele sivilt samfunn-porteføljen i land kan det også argumenteres med at tiltak er for spredt geografisk og på flere ulike målgrupper. Det finnes eksempler fra Malawi og Nepal hvor organisasjonene arbeider bredt innen henholdsvis helse og utdanning, men samtidig er målgruppene for de fleste prosjektene små.

Panelets oppfatting er at organisasjonene generelt håndterer midler på en god måte, selv om transaksjonskostnader kan være noe høye.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 423 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Statistisk Sentral Byrås måling fra 2011 om nordmenns holdninger til bistand viser at flertallet av den norske befolkningen er positive, men den viser også at interessen for bistandsspørsmål har avtatt.

Grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om utviklingsspørsmål er viktig for å bidra til økt engasjement og heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold, motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske agendaen. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-spørsmål og utformes slik at ulike målgrupper får kunnskap gjennom refleksjon og kritisk debatt. Opplysningsstøtten er også et viktig virkemiddel for demokratisk deltakelse og politisk talsmannsarbeid/påvirkning i Norge.

I tråd med retningslinjene skal norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner bidra til folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål, og samtidig ivareta rollen som pådrivere og «vaktbikkjer» i den offentlige utviklingsdebatten. Retningslinjene vektlegger dessuten handlingselementet i større grad enn tidligere. Aktørene skal ikke bare formidle informasjon, men også synliggjøre hvordan målgruppen kan gjøre noe med den informasjonen de har fått. Opplysningsarbeidet skal nå bredt ut i samfunnet, bidra til engasjement og deltakelse. Det legges til rette for at nye grupper, som diasporamiljøer, i økende grad engasjeres i folkeopplysningsarbeidet. Videre vektlegges tiltak som når ut til distriktene og områdene utenfor de store byene, samt sikrer meningsmangfold i utviklingsdebatten. Det legges til rette for at flere stemmer fra Sør deltar i den norske debatten. Organisasjoner som også driver utviklingsprosjekter i Sør, har et særlig ansvar for å synliggjøre sine Sør-partnere i opplysningsarbeidet. For organisasjoner som jobber innenfor avgrensede tematiske og geografiske områder, skal opplysningsarbeidet knyttes til en større sammenheng og bredere nord/sør debatt. I tråd med bistanden for øvrig skjerpes kravene til å kunne vise resultater fra innsatsen.

Mål

  • Det norske folk er aktive og engasjerte i utviklingsspørsmål.

  • Økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkningen.

Med vekt på regjeringens satsingsområder, skal ordningen bidra til å skape kritisk debatt, sikre meningsmangfold, styrke pådriver- og vaktbikkjefunksjonene, skape engasjement over hele landet, legge til rette for økt engasjement blant diasporamiljøer i Norge, samt å fremme stemmer og synspunkter fra sør inn i utviklingsdebatten.

Rapport 2011

Norad mottok i alt søknader fra 75 organisasjoner om opplysningsstøtte i 2011, hvorav 17 søknader fra organisasjoner som ikke tidligere har mottatt støtte til slike aktiviteter. Dette peker på en økende interesse for informasjonsarbeid. Tilsagn om flerårige avtaler ble gitt til 58 organisasjoner. Disse representerer et bredt spekter av organisasjoner, i den grad det eksisterer et stort meningsmangfold blant søkerne.

Med tilskudd fra en enkeltavtale organiserte Blå Kors i 2011 et seminar om rus som utviklingshinder og trender med hensyn til alkoholbransjens satsing på framvoksende markeder i Sør. Tiltaket har skapt oppmerksomhet om denne problematikken gjennom oppslag i media, og større kompetanse i deltakende organisasjoner og deltakere på seminaret.

En rekke organisasjoner med rammeavtale for informasjonsarbeid, blant andre Redd Barna, FIAN Norge og FIVAS, har i 2011 fortsatt opplysnings- og påvirkningsarbeidet når det gjelder norsk ratifisering av klageprotokollene til henholdsvis Barnekonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse tiltakene er viktige og kritiske bidrag til debatten om Norges rolle i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet og oppfølgingen av Utviklingsutvalgets rapport «Samstemt for utvikling?».

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 91 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen.

Det kan gis støtte til kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging for partier i land som er godkjent for mottak av bistand.

Norske politiske partier kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Demokratistøtte gjennom politiske partier representerer et begrenset, men potensielt viktig bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i unge demokratier. Politiske partier er sentrale institusjoner i et demokrati, og kapasitetsbygging gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at partiene i sør kan utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte. I dette arbeidet kan norske politiske partier spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjonale nettverk og engasjement.

Demokratistøtte gjennom politiske partier kan være omstridt i samarbeidslandet. Innsatsen stiller dermed store krav til at aktørene opptrer med varsomhet og baserer sitt arbeid på inngående kjennskap til politiske, sosiale og økonomiske forhold i prosjektlandet.

Mål

Bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2011

Porteføljen for denne tilskuddsordningen er fortsatt under utforming etter at den startet opp i 2010. Endelig regelverk for ordningen ble fastsatt i februar 2011. Norad inngikk i 2011 flerårige avtaler med fire partier; Høyre har et flerpartiprosjekt i Bosnia-Hercegovina, Arbeiderpartiet har i samarbeid med Norsk Folkehjelp et partisamarbeid med Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM) i Sør-Sudan, Kristelig Folkeparti har et flerpartisamarbeid i Kenya og et søsterpartiprosjekt i Hviterussland og Senterpartiet har et flerpartisamarbeid i Tanzania. I tillegg ble det gitt støtte til Arbeidernes Ungdomsfylking for et ettårig prosjekt i Libanon og til Sosialistisk Venstreparti for et forprosjekt for partisamarbeid med Farabundo Martí National Liberation (FMLN) i El Salvador.

Alle prosjektene retter seg primært mot organisasjonsutvikling og opplæringstiltak for tillitsvalgte/medlemmer. I alle prosjektene er det vektlagt god tilpasning til lokal kontekst og den politiske situasjonen i landet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De universelle menneskerettighetene omfatter retten til å delta i og oppleve egen kultur. Kultur er også viktig for identitet, stolthet og nasjonsbygging og nasjoners kommunikasjon med omverdenen. Kultur kan også være en viktig endringsagent som stimulerer til debatt, deltakelse, innovasjon og økonomisk utvikling.

Støtte til kultur har sin naturlige plass på utviklingsagendaen. Dette er bakgrunnen for Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør (2006-2015).

Kunst- og kulturinstitusjoner og sentrale kulturaktører i sør er målgruppene for kulturstøtten. Kultursamarbeidet skal i utgangspunktet være langsiktig, og den norske innsatsen skal være basert på behov definert av målgruppene i sør. Kulturutveksling skal gi en merverdi for samarbeidsparten i sør og i hovedsak være fundert i institusjoners samarbeid. Samarbeid med aktører i land i demokratiske overgangssituasjoner kan også omfatte mer kortsiktige pilotprosjekter.

Støtten kanaliseres direkte til aktører i sør, via bilateralt samarbeid med partnere i Norge og gjennom UNESCO.

Mål

Det overordnede mål er å styrke kultursektoren i sør.

Delmål:

  • Bidra til fremvekst av frie kulturuttrykk og kulturelt mangfold.

  • Fremme kompetanse, kvalitet og profesjonalitet i kultursektoren.

  • Bidra til kulturell infrastruktur inkludert utvikling av kulturpolitikk.

  • Kulturutveksling mellom Norge og utviklingsland, i form av samarbeid mellom relevante kulturmiljøer og institusjoner i mellom.

  • Verne og fremme kulturarven.

Satsingsområder 2013

Følgende foreslås prioritert:

  • Kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid.

  • Økt fokus på kulturrettigheter og mangfold.

Rapport 2011

Hovedfeltene for innsatsen var profesjonalisering av kunstnere, støtte til og etablering av opphavsrettsorganisasjoner og kulturell infrastruktur og tiltak som fremmer mangfold og ytringsfrihet generelt. Evaluering av Strategi for Norges kultur- og idrettsstrategi med land i sør ble ferdigstilt i 2011 og følges opp bla gjennom styrking av dialogen med utestasjonene, Norad og fagmiljøene. Kultursamarbeidet med Midtøsten/Nord-Afrika ble reorientert i kjølvannet av Den arabiske våren.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 106 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Internasjonale organisasjoner og nettverk kan gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt og nettverk utfylle norske bistandskanaler. De kan jobbe på områder hvor det finnes få eller ingen alternative kanaler og hvor overnasjonal innsats er viktig.

Som talerør for sivilsamfunnet kan internasjonale og regionale organisasjoner og nettverk spille viktige roller i internasjonale forhandlinger og konferanser. De kan tilføye nye perspektiver og synspunkter i debatten, ivareta sårbare gruppers interesser og bringe inn erfaringer fra felt. Organisasjonene kan spille en viktig pådriverrolle slik at statlige myndigheter etterlever internasjonale konvensjoner, og påvirker internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser.

Per i dag går vel 80 pst. av bevilgningen til nordbaserte organisasjoner. For internasjonalt påvirkningsarbeid er representativitet og mangfold av økende betydning. Det legges derfor opp til at organisasjoner og nettverk med utspring i sør skal gis prioritet, for å styrke de krefter som er direkte tilknyttet befolkningen den taler på vegne av. For alle organisasjoner gjelder krav om at innsatsen må drives kostnadseffektivt.

Mål

Påvirke nasjonale, regionale og internasjonale beslutningsprosesser i samsvar med overordnede mål for norsk utviklingspolitikk.

For å oppnå dette skal internasjonale og regionale organisasjoners kompetanse, kunnskap og påvirkningskraft styrkes. Støtten skal i hovedsak gå til internasjonale og regionale organisasjoner som har sitt utspring i sør.

Følgende områder prioriteres:

  • Miljø og klimaspørsmål, klimarobust landbruk og naturressursforvaltning.

  • Åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og økte offentlig inntekter gjennom beskatning.

  • Likestilling, reproduktiv helse, samt hiv og aids.

  • Menneskerettigheter inkludert ytringsfrihet.

Rapport 2011

Hovedprioriteringene for arbeidet i 2011 var i tråd med de overordnede målene for norsk bistand med særlig vekt på miljø og klimaspørsmål, reproduktiv helse, ytringsfrihet, samt skatt, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. 32 internasjonale organisasjoner ble støttet, av disse var 13 basert i sør. I tråd med føringer gikk en økt andel til sørbaserte regionale og internasjonale aktører, men dette utgjorde fremdeles kun 17 pst. av støtten.

De fagområdene som mottok mest støtte over ordningen var reproduktiv helse og hiv og aids (33 pst.), miljø, energi, klimaspørsmål og naturressursforvaltning (32 pst.), samt skatt, kapitalflukt og anti-korrupsjon (21 pst.). Støtten til sistnevnte økte betraktelig fra 2010 til 2011. Geografisk er nedslagsfeltet meget bredt. Det er i hovedsak inngått kjerneavtaler med organisasjonene.

De største tilskuddsmottakerne i nord var:

  • Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging (IPPF),

  • International Union for the Conservation of Nature (IUCN) og

  • International Organisation of Supreme Audit Institutions (Intosai).

De største sørbaserte var:

  • Forum for African Women Educationalists (FAWE),

  • RECOFT- Center for People and Forests og Panos Southern Africa.

En fjerdedel av støtten gikk til Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging (IPPF) som jobber for trygg abort og familieplanlegging. IPPF er sentral internasjonalt og 90 pst.av medlemsorganisasjonene jobber nasjonalt med å påvirke lovgivning på seksuelle og reproduktiv helse rettigheter. IPPF har mye kontakt med ungdom om seksuelle spørsmål.

Hiv/aids-arbeid ble støttet med 10 mill. kroner Støtten gikk til International HIV/Aids Alliance, The Global Network of people living with HIV og Aidspan.

Intosai Development Initiative (IDI) har i 2011 utviklet nye revisjonsstandarder for miljø- og klimatiltak og gir støtte til riksrevisjonsinstitusjoner i mange land. Bistandstoppmøtet i Busan bekreftet interessen for å bruke den verdensomspennende Intosai-strukturen til å styrke nasjonal kontroll med bruk av offentlige midler i land hvor dette er en utfordring.

En viktig mottaker i sør er RECOFT- Center for People and Forests som jobber innenfor miljø og naturressursforvaltning og involverer lokalsamfunn i skogforvaltning i Asia og Oseania. En ekstern midtveisgjennomgang konkluderer at organisasjonen fungerer godt som et regionalt kompetansesenter og at de har relevante kapasitetsbyggingsprogrammer. Gjennomgangen viser blant annet at RECOFT var viktig i arbeidet med å lage et nasjonalt skogsektorprogram i Kambodsja.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 182,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset skaper utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Ved gjensidig utveksling av personell reduserer Fredskorpset avstander og senker barrierer for utvikling – både geografisk og kulturelt.

Fredskorpset har klima og miljø, næringsliv, helse og ungdom som overordnede satsingsområder for de neste årene. Menneskerettigheter, kjønnsperspektiver, integrering av funksjonshemmede og klimavennlighet skal være tverrgående prinsipper. Antall land skal reduseres, mens antall prosjekter i prioriterte land skal økes, samtidig som sektorvise prioriteringer følges. Dette vil gi tydeligere resultater av Fredskorpsets programarbeid.

Kursvirksomhet er en integrert og obligatorisk del av Fredskorpsets prosjektsyklus som er rettet både mot partnere og deltakere. Formålet med kursene er å forberede deltakerne før avreise slik at de blir best mulig i stand til å dele og overføre kompetanse og kunnskap, både under utvekslingen og ved hjemkomst. Slik er de med på å bidra til best mulig resultat- og måloppnåelse. Kurs rettet mot partnerne skal sikre gjensidighet og likeverd i partnerskap, resultatbasert samarbeid og samfunnsansvar. Etter en budsjetteknisk gjennomgang overføres kostnader knyttet til kursvirksomhet for deltakere i utvekslingsprogrammene fra kap. 144 Fredskorpset, post 01 Driftsutgifter til kap.160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.

Mål

  • Bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

  • Legge til rette for erfaringsutveksling og læring, samt bidra til tilbakeføring av kunnskap til eget samfunn.

  • Legge til rette for utvekslingsprogrammer mellom et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

Rapport 2011

I 2011 hadde Fredskorpset partnere i 49 land og i alt 577 deltakere reiste ut. 88 pst. av deltakerne var i aldersgruppen 18-35 år, og det var 56 pst. kvinner og 44 pst. menn som reiste. 75 pst. av tilskuddene gikk til de minst utviklede landene.

I evalueringen «Changes in the Mind» ble effekten utvekslingsprosjektene på et utvalg av norske institusjoner og lokalsamfunn etter at sør-deltakerne har reist hjem, undersøkt. Det rapporteres om langtidseffekter på lokalsamfunnsnivå gjennom økt interesse for mangfold og positive holdninger overfor nord-sør-relasjoner.

En annen gjennomgang så på helseutvekslingsprogrammet ESTHER. Gjennom utveksling av helsepersonell mellom Norge og land i sør var det mulig å se at gjensidige partnerskap fører til kapasitetsbygging, økt kunnskap og entusiasme. Partnere og deltakere i sør rapporter om økt teknisk kapasitet, bevissthet om behandlingsalternativer, forbedret standard på klinisk praksis og at personellflukt forhindres. Partnere og deltakere i Norge rapporterer om økt kunnskap om tropisk medisin, volumtrening og bedre kompetanse i forhold til flerkulturelle pasienter på norske sykehus.

Det gjennomføres annet hvert år brukerundersøkelser blant partnere og tidligere deltakere. Undersøkelsen foretatt i 2011 indikerer at et stort flertall av deltakerne har erfart personlig og faglig utvikling av utvekslingen.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 160 mill. kroner.

Det vises også til omtale av Fredskorpset under kap.144.

Kap. 161 Næringsutvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Næringsutvikling, kan overføres

304 726

309 000

204 000

75

NORFUND – tapsavsetting

242 750

242 500

282 500

95

NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

757 250

787 500

897 500

Sum kap. 0161

1 304 726

1 339 000

1 384 000

Støtteordningene under dette kapitlet skal fremme næringsutvikling og handel som sentrale drivkrefter for økonomisk utvikling. Kapitlet omfatter støttetiltak som skal bidra til å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur, utvikle kompetanse og stimulere til økt handel og investeringer i utviklingsland. Kapitlet omfatter også kapitalpåfylling til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund).

Formålet med bevilgningen er fattigdomsbekjempelse, varig økonomisk vekst og lokal sysselsetting og industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv. Næringslivet kan imidlertid være en ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. Det stilles krav om at tiltak som støttes fremmer utvikling i mottakerland. Det er også en forutsetning at de norske bedriftene lever opp til regjeringens forventninger når det gjelder samfunnsansvar.

Virkemidlene under kapitlet kan anvendes i alle ODA-godkjente land, men det skal gis prioritet til Afrika sør for Sahara, de minst utviklede land (MUL) og norske samarbeidsland for langsiktig bistand. I samsvar med vedtak i OECDs utviklingskomité er postene under dette kapitlet avbundet.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen ønsker å fremme næringsutvikling i utviklingsland gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid. Det gis støtte til bl.a. forundersøkelser, opplæring/kompetanse-bygging, miljøtiltak og Business MatchMaking programmer. Siktemålet med slik støtte er å fremme utvikling i fattige land, ikke norsk næringsfremme. Prioritet gis til tiltak som fremmer investeringer i fornybar energi, samt i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet samt øvrige sektorer der Norge har særlig kompetanse.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige for mange fattige utviklingsland selv om det har skjedd store forbedringer det siste tiåret. Det vises til spesielt til IFCs «Doing Business» indikatorer. Regjeringen vil videreføre bistanden til dette reformarbeidet gjennom systematisk innsats på landnivå kombinert med støtte til enkelte regionale programmer i regi av multilaterale organisasjoner. Det legges vekt på bedring av rammevilkårene for kommersielle investeringer med særlig fokus på energitilgang og handel. Gjennom institusjonsarbeid med sentrale norske og internasjonale aktører videreføres og styrkes arbeidet med søsterorganisasjoner i Sør for å bedre arbeids- og miljøforhold.

Bevilgningen på denne posten må sees i sammenheng med bevilgninger på kap. 166, ny post 74 Fornybar energi, der 50 mill. kroner er foreslått avsatt til næringsrettet innsats.

Mål

Økonomisk utvikling og verdiskapning i fattige land som følge av næringsutvikling, handel og sysselsetting, herunder kvinners deltakelse i økonomisk aktivitet.

Mer spesifikt er målene for 2013

  • Utvikle gode rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland

  • Vekst i langsiktige, kommersielt bærekraftige, investeringer innenfor prioriterte sektorer og innsatsområder

  • Øke kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet

  • Øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

  • Styrke utviklingseffektene av Norfunds og private selskapers investeringsprosjekter

Rapport 2011

Evalueringen av Norges næringslivsrettede bistand fra 2010 er fulgt opp med en brosjyre som skal presentere regjeringens tiltak for å fremme investeringer i kommersiell virksomhet i utviklingsland. Brosjyren ble lagt fram på næringslivets bistandskonferanse i 2012.

Hovedtyngden av støtten ble brukt til rammevilkår for investering og handel, blandede kreditter, forstudier, Business Matchmaking, rammevilkår for energi og støtte til opplæring ved bedriftsetablering.

Det ble undertegnet 29 avtaler under Business Matchmaking programmene (BMMP). I India, Sri Lanka, Sør Afrika og Vietnam ble det gjennomført nær 10 bedriftsbesøk og åtte avtaler per land.

Støtte til China Utility-based Energy Efficiency Financing programme (CHUEE) har resultert i politikkutvikling, studier og forskning på mulighetene for energieffektivisering i flere industrisektorer. Støtte til landsbyelektrifisering i Laos gjennom Verdensbankens Rural Electrification Program har gitt økt tilgang til elektrisitet for befolkningen på landsbygda i Laos, fra 16 pst. i 1995 til 70 pst. i 2011. Norsk støtte på 38 mill. kroner for Nam Sim Hydro Power Project (8 MW) skal også gi økt tilgang til og handel av elektrisitet.

Det er etablert et pilotprogram gjennom South Asia Enterprise Development Facility (SEDF) for renere produksjon innen tekstilindustrien i Bangladesh med faglig bistand til 12 fabrikker. I Bangladesh har ni tusen hønsefarmere fått opplæring i drift, verdiskapning og utnyttelse av gjødsel til elektrisitet. For økt markedsadgang for økologiske produkter ble det gitt støtte til et samarbeid mellom GOMA og Inter American Institute for Cooperation on Agriculture for å innføre økologiske standarder. I Malawi og Tanzania er aktører i de ulike leddene i verdikjeder på lanbruksområdet brakt sammen og har etablert et samordningsorgan, «Cotton Development Trust».

NHOs samarbeid med søsterorganisasjoner har resultert i etablering av flere bedrifter ledet av kvinner i Nigeria. NHOs program «Female Future» i Uganda har hatt tilsvarende effekt. I det sørlige Afrika har 2600 kvinner og 156 talskvinner for kvinnelige entreprenører fått opplæring i økonomisk virksomhet gjennom ILO WEDGEs (Women’s Entrepreneurship Development and Gender Equality) kapasitetsbyggingsprogram. I Uganda har støtte til skoleprogrammet «Entrepreneurship in Education» gitt opplæring i innovasjon og etablering til 7321 studenter på 242 skoler i 14 regioner.

Støtte til SEDF har resultert i etableringen av et dialogforum mellom offentlig og privat sektor i Nepal. Av 18 anbefalte reformer for næringsvirksomhet er 13 gjennomført med en årlig besparelse for privat sektor på rundt 27 mill. kroner.

Brønnøysundregistrene leverte i 2010/2011 ekspertbistand til Verdensbanken i forbindelse med etablering av selskapsregister i Sierra Leone, Tanzania, Togo og Nepal. I Asia og Mellom-Amerika er prosjekter i oppdrettsindustri satt i gang med fokus på regelverk for og overvåking av oppdrett, klimaforskning,og havressursforvaltning. En nasjonal handlingsplan mot ulovlig fiske i Mauritius og utforming av retningslinjer for overvåking av marint miljø i forbindelse med fiskeoppdrett på Filippinene ble ferdig.

UNIDO har fått støtte til oppbygging av infrastruktur for kvalitetssikring av eksportprodukter i utviklingsland. World Customs Organisation’s (WCO) arbeid med opplæring, harmonisering og forenkling av tollprosedyrer i utviklingsland har også mottatt støtte.

Samfunnsansvar er et krav for støtte og drøftes med norske bedrifter. Initiativ for etisk handel har fått støtte til å videreutvikle og distribuere sentrale og verktøy for å økt bevissthet om samfunnsansvar i i land som Kina, India og Vietnam. Fairtrade Norge har hatt økt omsetting. Merkeordningen omfatter 1,2 millioner bønder på verdensbasis.

Det er utarbeidet en fremdriftsplan for pågående blandete kreditter. Det ble inngått en samarbeidsavtale mellom Norad og den tyske utviklingsbanken KfW om lånefinansiering for halvparten av Vietnam-porteføljen.

I 2011 forvaltet Norfund 22 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen, hvorav 11 mill. kroner gikk til Norwegian Microfinance Initiative (NMI) i etableringsstøtte. Tilskuddsmidlene ble brukt til prosjektutvikling, til å styrke utviklingseffektene av Norfunds prosjekter og til lokalsamfunnsutvikling.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 204 mill. kroner.

Post 75 Norfund – tapsavsetning

Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i oppstart av nye bedrifter og ekspansjon og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling.

For å dokumentere resultater trenger Norfund målesystemer som gjør det mulig å vurdere investeringene langs en rekke utviklingsrettede dimensjoner. Fondet legger ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer, og dette arbeidet må videreføres og videreutvikles. Følgende aspekter skal følges opp i alle investeringer: Arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, likestilling, miljø, opplæring og teknologioverføring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Norfund skal ha slike utviklingseffekter i fremste rekke i sine investeringer.

Norfund skal prioritere investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL), og fokusere på områder hvor Norge har særlig kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Konsentrasjonen om Afrika og MUL innebærer at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Dette medfører betydelig risiko i porteføljen. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper det sistetiåret generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg investeringer i form av egenkapital, ettersom den har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2011 utgjorde lån bare 26 pst. av porteføljen. Litt under halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power, et samarbeidsselskap der Norfund eier 40 pst. og Statkraft 60 pst. av aksjene.

Norfund er et stadig mer sentralt redskap i regjeringens utviklingspolitikk. Målet om bekjempelse av fattigdom forutsetter kraftig styrking av næringslivet i utviklingslandene. En økt vekt på dette er i tråd med mottakerlandenes prioriteringer. Norfund har de seneste år hatt en sentral rolle i regjeringens satsing på fornybar energi, og regjeringen varslet i klimameldingen, Meld. S 21 (2012-13) at Norfund skal bli et enda mer sentralt verktøy for å bidra til økte investeringer på dette området.

Det foreslås en økning på 150 mill. kroner i 2013, til 1180 mill. kroner. Minst halvparten av dette skal anvendes til investeringer i fornybar energi. Landbruk skal også vektlegges.

Mål

Fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. I 2013

skal bevilgningen brukes til:

  • Investeringer i fornybar energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer.

  • Andre direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond i tråd med Norfunds strategi.

  • Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland

Rapport 2011

Norfunds samlede investeringsportefølje var pr. 31.12.2011 på 7,6 mrd. kroner. Fondet inngikk investeringsavtaler for 2,2 mrd. kroner i 2011, som er det høyeste nivået på Norfunds investeringer noensinne. 46 pst. av investeringer, eksklusive investeringene gjennom SN Power, gikk til Afrika sør for Sahara og 22 pst. til de minst utviklede landene (MUL). Dette var en lavere MUL-andel enn ønskelig og lavere enn normalt. 36 pst. av Norfunds akkumulerte portefølje utenom SN Power-investeringene lå ved utgangen av 2011 i MUL (22 pst. inkludert SN Power).

Verdijustert egenkapital ved utgangen av 2011 var 10 038 mill. kroner, mot 8 298 mill. kroner ved utgangen av 2010. Avkastningen på Norfunds investeringer målt i investeringslandets valuta var i 2011 ni pst.

Om lag 1,2 mrd. kroner ble investert i 8 fornybar energiprosjekter, hovedsakelig gjennom SN Power og dets datterselskap Agua Imara. 48 pst. av Norfunds samlede investeringsportefølje var ved årets utgang i fornybar energiprosjekter. Porteføljeselskapenes virksomhet produsert i 2011 1 665 MW, hvilket tilsvarer forbruket til 14,6 mill. personer og unngått CO2-utslipp på 3,4 millioner tonn.

Om lag 0,7 mrd. kroner ble i 2011 investert i 12 finansinstitusjoner og 172 mill. kroner i tre aktive eierfond rettet mot små og mellomstore bedrifter. Omfanget av investeringer i slike fond har også i 2011 vært begrenset av reglene som er satt for Norfunds bruk av oversjøiske finanssentre.

Bedriftene Norfund har investert i talte ved utgangen av 2011 i alt 265 000 årsverk, mot 165 000 året før. 33 pst. var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området. Godt over halvparten av arbeidsplassene var i små og mellomstore bedrifter der Norfund hadde investert via aktive eierfond.

Bedriftene betalte til sammen mer enn 3,6 mrd. kroner i skatt og avgifter til lokale myndigheter.

Norfund besluttet i 2011 å gjøre landbruk og landbruksrelatert industri som en prioritert sektor i tilegg ti1 fornybar energi og finansinstitusjoner. Det er lagt ressurser i å følge opp eksisterende prosjekter, og utvikle nye landbruksrelaterte prosjekter innen sektoren.

Norfund brukte i 2011 mye ressurser på å synliggjøre investeringsmulighetene i utviklingsland og å øke norske investorers interesse for slike investeringer gjennom konferanser, seminarer, intervjuer og avisartikler.

Norfund åpnet høsten 2011 sitt Asia kontor i Bangkok. Gjennom lokal tilstedeværelse sikres nærhet til investeringsprosjektene i Asia, og Norfund blir i bedre stand til å følge opp og vurdere eksisterende og nye prosjekter.

I Norfunds avtalefestede portefølje utgjør direkte egenkapitalinvesteringer 54 pst., indirekte egenkapitalinvesteringer gjennom fond utgjør 26 pst. og lån 19 pst. Norfund hadde i 2011 et overskudd på 27 mill. kroner. Inntektene fra investeringene var på 144 mill. kroner.

Norfunds virksomhetsrapport for 2011 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 180 mill. kroner til Norfund, fordelt med:

  • 282,5 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning og

  • 897,5 mill. kroner på post 95 Norfund – Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Overgangsbistand (gap), kan overføres

389 004

380 000

420 000

Sum kap. 0162

389 004

380 000

420 000

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Bevilgningen på posten brukes i situasjoner der den aktuelle krise- og nødssituasjonen er over, men hvor det ennå ikke er etablert tilstrekkelige ordninger til at befolkningen kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer.

Tildelinger samordnes med støtte som gis over kap. 163, post 71 og 72 og kap. 164, post 70, samt ordninger under programkategori 03.10.

Situasjonsbeskrivelse

Land med svak myndighetsstruktur har sjelden mulighet til å møte befolkningens umiddelbare behov etter en krise. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, samt norske frivillige organisasjoner er viktige kanaler for overgangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, felles tilnærming og enighet om målene er avgjørende for god koordinering giverne imellom, og mellom giverne og myndighetene. Frivillige organisasjoner med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i anvendelsen av overgangsbistanden. Det er likevel landets egne strukturer, lokale erfaringer og potensial som skal stå sentralt i utviklingssamarbeidet. Der det er mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, innsats, erfaringer og potensial, og deres mulighet til deltakelse skal styrkes også gjennom overgangsbistanden.

Mål

Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i overgangssituasjoner og kunne brukes før langsiktig utviklingssamarbeid kommer i gang for å:

  • støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

  • bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen foreslås også benyttet til å styrke det internasjonale samfunnets kapasitet til å bidra i land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbygging, samt til tiltak som bidrar til god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet foreslås også finansiert over denne posten.

Rapport 2011

Mesteparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Afrika er største mottakerregion, med Sudan, Sør-Sudan, Zimbabwe, Kongo, Somalia, Eritrea og Sierra Leone som de viktigste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti ble delvis finansiert over denne posten. Myanmar og Sri Lanka var de to andre landene i Asia som ble støttet med overgangsbistand.

Rask gjenoppbygging etter konflikt og naturkatastrofer er blitt prioritert, i tillegg til bistand til ofre for seksualisert vold, samt fremme av kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner.

Bistanden til DR Kongo og området rundt De store sjøer har hatt et særlig fokus på bekjempelse av seksualisert vold. Bistanden har gått til medisinsk, psykososial og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av rettsapparatet for å håndtere overgrepssaker, samt til forebyggende og holdningsendrende arbeid. Bidragene ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og FN.

Hovedinnsatsområdet i Zimbabwe var godt styresett med fokus på fred/forsoning, demokratisering, menneskerettigheter og mediestøtte. Støtte fra Norge har bidratt til å bringe prosessen for en ny grunnlov fremover, til tettere samarbeid mellom de politiske partiene og til etablering av mekanismer på provinsnivå for oppfølging av den politiske samarbeidsavtalen mellom partiene. Norge støttet også kapasitetsbygging i Zimbabwes valgkommisjon. Støtte til lokale menneskerettighetsorganisasjoner har bidratt til oppfølging av brudd på menneskerettigheter. Mediastøtte fra Norge har gjort det mulig for 9 uavhengige medieinstitusjoner å bedre tilgang på nyheter og informasjon på landsbygda.

I Myanmar ga Norge støtte gjennom UNICEFs multidonorfond på utdanningsfeltet, Flyktninghjelpens arbeid med bygging av husly og skoler til internt fordrevne og syklonofre, Norsk Folkehjelps arbeid med styrking av sivilt samfunn, og til UNDPs arbeid med å gjenopprette og bevare innsjøen Inle Lake.

I Sri Lanka har Norge bidratt til gjenoppbygging og gjenbosetting i de tidligere konfliktområdene i nord, gjennom blant annet støtte til minerydding, husbygging, landbruksproduksjon, yrkesopplæring og sysselsettingsprogram.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 420 mill. kroner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Naturkatastrofer, kan overføres

752 186

500 000

500 000

71

Humanitær bistand, kan overføres

2 104 162

2 196 200

2 313 600

72

Menneskerettigheter, kan overføres

216 287

260 000

337 100

Sum kap. 0163

3 072 635

2 956 200

3 150 700

Humanitær hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter er sentralt i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.

Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød, fremme menneskerettighetene og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Som humanitærpolitisk aktør tar vi parti for ofrene, for sivilbefolkningen og for sårbare medmennesker. Nøytralitetsprinsippet som ligger til grunn for humanitær bistand, innebærer ikke at vi skal tie om overgrep eller maktmisbruk. Også i humanitære kriser er forsvar og fremme av menneskerettighetene og politiske fremstøt for fred og forsoning sentralt.

Bevilgningene over dette kapitlet skal bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse gjennom å finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. I tillegg til respons når naturkatastrofer eller andre humanitære kriser oppstår, benyttes også kapitlet til arbeid med å forebygge humanitære kriser og til å forbedre innsatsen og til å bedre internasjonal koordinering av innsatsen når kriser oppstår. Utover dette vil Norge bidra til å ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer. En egen postbevilgning skal benyttes for styrke beskyttelsen av menneskerettighetene og øke kunnskapen om disse. Innsatsen har som målsetting å styrke beskyttelsen av sårbare grupper, redusere risikoen for konflikt, styrke demokratisk styring og slik bidra til en stabil samfunnsutvikling. En sentral samarbeidspartner i dette arbeidet er FNs Høykommissær for menneskerettigheter (UNHCHR).

Norges engasjementspolitikk, politisk dialog med berørte land, arbeid for å styrke menneskerettighetene og for humanitær nedrustning er alle viktige bidrag til å forebygge humanitære lidelser. Stortingsmelding nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk og St. meld. nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer ligger til grunn for regjeringens humanitære innsats. Utenriksdepartementet utgir årlig en offentlig rapport om gjennomføringen av norsk humanitær politikk. Denne gir en grundig oversikt over gjennomførte humanitærpolitiske tiltak i året som gikk, statistikk over humanitær bistand samt resultater av norsk humanitær bistand i felt.

En uavhengig midtveisgjennomgang av gjennomføringen av St. meld. 40 (2008-2009) ble fremlagt høsten 2011 i samarbeid med NORAD. Midtveisgjennomgangen konkluderer med at gjennomføringen av Stortingsmeldingen har bidratt til fremskritt på viktige områder for Norges humanitære politikk, herunder humanitær nedrustning, styrking av kjønnsperspektivet, beskyttelse av sivile samt flyktninger og internt fordrevne. Den fremhever at resultater særlig er oppnådd hvor departementet kombinerer humanitærpolitisk engasjement med strategisk bruk av tilskuddsordningen. Gjennomgangen anbefaler fortsatt bruk og videreutvikling av rammeavtaler med sentrale partnere. Når det gjelder hva som kan forbedres, konkluderer gjennomgangen med at mer kan gjøres i forhold til målsettingen om et mer globalt eierskap til humanitær virksomhet og humanitære prinsipper.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål er sentrale i internasjonal politikk og tas ofte opp i FNs sikkerhetsråd, FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamling. Norges medlemskap i FNs menneskerettighetsråd (Rådet) i perioden 2009-2012 har gitt verdifull erfaring som vi skal bygge videre på i en aktiv observatørrolle etter at medlemskapsperioden er over. Det kan vises til flere positive utviklingstrekk i Rådet de senere år, både når det gjelder håndteringen av tematiske spørsmål og situasjoner i enkeltland, ikke minst i lys av den arabiske våren. Å bevare og styrke det internasjonale systemet for beskyttelse av menneskerettighetene, inkludert Rådet og Høykommissæren for menneskerettigheter, vil fortsatt være et sentralt mål for Norge.

Regjeringen vektlegger oppfølgingen av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Norges humanitære bistand. I tråd med oppfølgningsplanen er det inngått flere flerårige rammeavtaler og økte ikke-øremerkede tilskudd til FN-organisasjoner, fondsmekanismer og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Tilsvarende endringer gjøres på menneskerettighetsområdet. Nye verktøy er tatt i bruk i tilskuddsforvaltningen og utenriksstasjonene er trukket med i større grad – noe som har ført til en tettere oppfølgning i felt.

Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i en ustabil og uoversiktlig situasjon og til land og regioner med svake eller manglende institusjoner, ofte preget av kriser og konflikt. Det er derfor spesielt stor risiko knyttet til å gi humanitær bistand. Risikoen må minimaliseres ved å identifiseres, overvåkes og ved at relevante mottiltak iverksettes.

Rammebetingelsene for humanitært arbeid og beskyttelse av menneskerettighetene har blitt vanskeligere de siste årene. Humanitære organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere utsettes for direkte angrep og i land som Syria, Somalia, Sudan, Pakistan og Afghanistan hindres humanitære aktører i å gi livreddende hjelp og beskyttelse til sivilbefolkningen. Norge er en pådriver for at humanitærretten respekteres og har sammen med Indonesia, Argentina og Uganda startet en internasjonal prosess for å styrke beskyttelsen av sivile, inkludert journalister og humanitære hjelpearbeidere, i moderne konflikter. Regionale konferanser for Asia, Afrika og Latin-Amerika fant sted i 2010-2012, og en global konferanse om styrking av etterlevelsen av humanitærretten planlegges i Oslo i 2013.

I arbeidet med å styrke respekten for humanitærretten og sikre humanitære organisasjoners uinnskrenkete tilgang til befolkningsgrupper i nød, er regjeringen opptatt av å sikre størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats. Det er viktig å ha et best mulig samvirke og tydelig rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre typer sivile bidrag og militære fredsbevarende styrker. FNs retningslinjer for militære bidrag i humanitære operasjoner er styrende for innsatsen.

Overgrep mot kvinner, barn og unge er i økende grad en del av krigføringen i moderne konflikter. Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og 1888 behandler voldtekt på linje med andre våpen og metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten. Overgrep skal straffeforfølges, men så langt er det bare et fåtall som er straffet. Sikkerhetsrådsresolusjon 1960 har bidratt til å styrke kampen mot straffrihet og dermed oppfølgingen av internasjonal rett på dette området men ytterligere tiltak er nødvendige, inkludert styrket overvåking. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjoner 1612 og 1882 om beskyttelse av barn i væpnet konflikt og rette søkelys på endrede konfliktmønstre og konsekvenser for barn og unge.

Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem og humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. FN anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennesker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. De fleste drap og skader som følge av væpnet vold skjer utenfor konfliktområder. Norge vil fortsette å intensivere sin innsats for humanitær nedrustning gjennom å styrke den internasjonale støtten til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon. Regjeringen vil videre styrke oppfølgingen av Oslo-forpliktelsene og andre internasjonale prosesser relevant for væpnet vold. Sentralt i dette arbeidet er å støtte partnere som arbeider for forebygging og reduksjon av væpnet vold i felt og å bidra til å utvikle innsikt og kompetanse som kan føre til reelle resultater i de områder som er hardt rammet av væpnet vold.

Norge har presidentskapet for Konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) i 2012/2013. Målsettingen med det norske presidentskapet er å opprettholde fokuset på de humanitære målsettingene med konvensjonen og å sikre at det multilaterale arbeidet bidrar til å løse de konkrete utfordringene statspartene møter i sitt arbeid for å gjennomføre konvensjonen. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal fortsatt være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen er en hovedkanal for norsk humanitær innsats i krise- og konfliktsituasjoner. Gjennom sitt folkerettslige mandat for å beskytte og hjelpe mennesker i krig og konflikt, er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) den viktigste enkeltaktøren for å sikre et velfungerende humanitært system basert på internasjonal humanitærrett. ICRC er også en sentral samarbeidspartner for Norge i videreutvikling av humanitærretten, blant annet innenfor humanitær nedrustning. I tillegg spiller Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet (IFRC) en viktig rolle i å hjelpe lokalsamfunn som er utsatte for naturkatastrofer.

Et velfungerende FN og et tett samarbeid mellom FN-organisasjonene, nasjonale myndigheter og ikke-statlige humanitære organisasjoner er nødvendig for å sikre rask og effektiv nødhjelp, humanitær respons og beskyttelse av menneskerettighetene. Norske tilskudd til FNs humanitære innsats er som hovedregel respons på humanitære appeller som koordineres av FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter, OCHA. Norge er en betydelig bidragsyter til FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF) som fordeler tilgjengelige midler slik at både akutte og underfinansierte humanitære kriser får tilført nødvendige nødhjelpsressurser. Gjennom NORCAP, som driftes av Flyktninghjelpen, bidrar Norge med personell for å styrke FNs evne til å respondere raskt og adekvat på humanitære kriser.

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i humanitær innsats og arbeider for at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns. Kvinner må i langt større grad få innflytelse i det humanitære arbeidet. For alle tilskudd som gis under kapitlet skal tilskuddsmottaker gjøre seg kjent med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som slår fast at kvinner skal delta på like vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert vold. Tilskuddsmottaker skal også gjennomføre tiltak på en måte som ivaretar resolusjonens intensjoner på best mulig måte.

Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter og må også ses i sammenheng med beskyttelsesdimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. Antallet internt fordrevne øker, mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett går ned. Dette aktualiserer problemet med at internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Det er et mål for Norge å styrke beskyttelsen av internt fordrevne.

Spørsmålet om beskyttelse av mennesker på flukt fra naturkatastrofer får økt aktualitet med klimaendringene. Disse endringene fører til hyppigere forekomster og sterkere utslag av ekstremvær, som tørke og flom. Dette temaet drøftes nå i mange internasjonale fora, blant annet i de globale klimaforhandlingene. Norge er i forkant i denne diskusjonen og satte den på dagsordenen blant annet under Nansen konferansen i 2011, som gjennom etableringen av Nansen-prinsippene bidro til en økt erkjennelse av behovet for forebygging av klimarelatert flukt og for beskyttelse av miljøfordrevne, en gruppe som ikke er omfattet av Flyktningkonvensjonens rettsvern.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere mennesker av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder.

Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Fattige mennesker bosetter seg på områder som er utsatt for ras, flom og tørke. Avskoging, drenering av våtområder og ineffektivt landbruk forsterker naturlige hendelser og gjør dem til katastrofer. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Det mest effektive våpen mot katastrofer er forebygging. En studie gjennomført av Verdensbanken i 2010 viste at hver krone vi bruker på forebygging kan spare seks kroner i respons. Effektiv forebygging krever at både lokale og nasjonale myndigheter tar dette på alvor og at de har kunnskap til å gjennomføre viktige tiltak. Evnen til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe, avhenger av utviklingspolitiske faktorer som godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn. Arbeidet for forebygging og beredskap må derfor ses i sammenheng med utviklingspolitikken. De fire samarbeidslandene Cuba, Vietnam, Uganda og Bangladesh har hver for seg spesielle forutsetninger for å være «ankerfester» i sine regioner for et aktivt forebyggingsarbeid gjennom lokalt tilpassede og forankrede beredskapsopplegg som kan brukes i andre land. Samarbeidet med disse landene, som alle er gode på kriseberedskap, vil kunne bidra regionalt til økt beredskap og forebygging.

Erfaring viser at det er lokale organisasjoner som best og raskest responderer på naturkatastrofer. Styrking av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et viktig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet.

Regjeringen ser forebygging av naturkatastrofer i nært samarbeid med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid.

Mål

  • Bidra til å lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer.

  • Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer.

  • Bidra til å sette de humanitære konsekvensene av klima- og miljøendringene på den internasjonale dagsorden.

Prioriteringer/satsingsområder 2013

  • Bidra til rask og effektiv humanitær respons på naturkatastrofer. Styrke FNs koordinerende rolle med fokus på felt og bidra til å sikre robust humanitær finansiering gjennom globale fond (CERF) og landfond. Styrke beredskapsavtalen NORCAP som et viktig bidrag til styrking av FNs responskapasitet.

  • Fremme forebyggingsaspektet i internasjonale fora og på landnivå. Sammen med internasjonale og regionale partnere skal Norge være en pådriver i arbeidet med å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag.

  • Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Cuba, Vietnam, Bangladesh og Uganda om forebygging og kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling.

  • Støtte globale tiltak som bidrar til å forebygge humanitære konsekvenser av naturkatastrofer, bl.a. bedre varslingssystemer og styrket nasjonal beredskap og responskapasitet, samt øke antallet samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner om forebygging og kriseberedskap.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Ekstreme naturkatastrofer som tørke, jordskjelv/tsunamier og flom rammet også i 2011 millioner av mennesker verden over. Jordskjelvene i Japan og Tyrkia, tørken på Afrikas horn og flommene i Pakistan, Thailand, Mellom-Amerika og på Filippinene var blant de mest dramatiske hendelsene. Norge bidro gjennom solid finansiering av FNs humanitære organisasjoner og fond, Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene til å lindre akutt nød og redde menneskeliv etter en rekke naturkatastrofer i blant annet Afghanistan, Colombia, Djibouti, El Salvador, Etiopia, Filippinene, Guatemala, Kenya, Pakistan, Somalia og Tyrkia.

Norge deltok i 2011 aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre det humanitære responssystemet mer effektivt gjennom effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner. Nødhjelpsappellene er også bedre koordinert og lanseres raskere, finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn bilateral assistanse og CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering.

Samtidig er det påvist mangler ved systemets evne til å respondere på omfattende naturkatastrofer, særlig når disse finner sted i områder med konflikt og hvor sikkerhetssituasjonen er krevende. FNs nødhjelpskoordinator har tatt viktige initiativ for å forbedre FNs innsats gjennom å fokusere på lederskap, koordinering, ansvarlighet, forebygging og talsmannsarbeidet.

I arbeidet med å følge opp Stortingsmelding nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, har Regjeringen lagt vekt på en bred tilnærming hvor forebygging og klimatilpasning er helt sentralt i arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling. Tilnærmingen nasjonalt og internasjonalt er preget av fragmentering, manglende koordinering og samarbeid. På denne bakgrunn foreslo Norge overfor FNs klimapanel i 2008 å utarbeide en samlet rapport om de utfordringene som ekstremværhendelser vil utgjøre i tiden fremover. Rapporten, som forkortet kalles SREX-rapporten (Special Report on Extreme Events) ble ferdigstilt i november 2011. Den er et resultat av et bredt tverrfaglig samarbeid mellom noen av verdens fremste forebyggings- og klimaeksperter, inkludert flere norske. Rapporten skal kunne utgjøre et samlet rammeverk for alle lands arbeid med utfordringene knyttet til ekstremvær i fremtiden. En viktig del av arbeidet vil være å fremme en forebyggingskultur nasjonalt og internasjonalt.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70 Naturkatsstrofer og 71Humanitær bistand og kap. 170, post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for 2011.

Det vises for øvrig til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I de siste årene har humanitære spørsmål opptatt større plass i internasjonal politikk. Humanitære kriser blir oftere tatt opp i FNs sikkerhetsråd og i FNs menneskerettighetsråd. Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne, bl.a. i Libya, Syria, Jemen og Elfenbenskysten.Angrep på humanitære hjelpearbeidere og medisinske installasjoner, som sykehus og ambulanser, har økt. Sivilbefolkningen blir skadelidende og får ikke tilgang til livreddende hjelp.

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Det palestinske området, Pakistan, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende og samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser.

Regjeringens engasjement begrenser seg ikke til å ivareta humanitære rettigheter og behov. Sammen med våre partnere ønsker vi å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære innsatsen må ses i en bredere sammenheng. Norge legger stor vekt på å fremme respekt for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett og arbeide for en klar rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre sivile aktører og militære i konfliktsituasjoner. Humanitær bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger på de problemene millioner av sårbare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor arbeide for varige løsninger gjennom diplomatiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene bidrar også til å løse konflikter og forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitære kriser, står for en stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke undervurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de nordlige og vestlige organisasjonene og landene premissene for det internasjonale humanitære systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette systemet mer representativt og tilpasset lokale forhold og kulturer, samtidig som de universelle humanitære prinsippene opprettholdes.

Mål

Formålet med posten er å:

  • Sikre at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse.

  • Finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.

  • Ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer.

  • Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.

Satsingsområder 2013

For 2013 foreslås det at Norge skal bidra til å:

  • Sikre rask og effektiv humanitær respons. Styrke FNs koordinerende rolle – særlig i felt – og bidra til å sikre robust humanitær finansiering gjennom globale fond (CERF) og landfond. Videreføre beredskapsavtalen NORCAP som et viktig bidrag til styrking av FNs responskapasitet. Videreføre satsningen fra Norges formannskapsperiode for OCHAs giverlandsgruppe om å bidra til bredere forankring internasjonalt av humanitære prinsipper og finansiering. Fortsatt gode rutiner for norsk respons ved akutte humanitære kriser.

  • Bruke det norske presidentskapet for det tredje statspartsmøtet for Konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) til å fremme universalisering og gjennomføring av konvensjonen for å nå dens humanitære målsettinger. Konvensjonens rolle for forebygging av humanitære kriser og styrking av den internasjonale humanitærretten vil være sentralt under det tredje statspartmøtet.

  • Fortsatt aktiv deltakelse i det internasjonale arbeidet under Minekonvensjonen og CCM. Etterleve Norges forpliktelser til å yte samarbeid og bistand til gjennomføring av disse konvensjonene. Fokus på tiltak i felt for å rydde miner og klaseammunisjon på mest mulig effektiv måte og for å sikre at ofre får den bistand de har behov for og rett til.

  • Oppfølging av Oslo-forpliktelsene og andre internasjonale prosesser relevante for væpnet vold. Videreføre initiativet om å kartlegge rettighetene til ofre for væpnet vold med sikte på å styrke gjennomføringen av relevant internasjonal og nasjonal rett samt identifisere rettighetsgap. Støtte partnere som arbeider for forebygging og reduksjon av væpnet vold i felt.

  • Styrke beskyttelsen av sivile. Arrangere en global konferanse om styrking av etterlevelsen av humanitærretten i 2013. Målet er konkrete anbefalinger og tiltak som kan styrke respekten for humanitærretten og motvirke straffrihet. Videreføring av regionalkonferansene for Asia (Indonesia – 2010), Latin-Amerika (Argentina – 2011) og Afrika (Uganda – 2012). Tett samarbeid med den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) om å styrke tilgangen til helsehjelp og beskyttelsen av helsearbeidere i væpnet konflikt og andre voldssituasjoner (Health Care in Danger).

  • Fremme kjønnsperspektivet i humanitært arbeid. Bidra til at det tas hensyn til kjønn og alder i behovsvurderinger samt i gjennomføring av og rapportering på humanitær innsats. Kvinners deltakelse i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeid er viktig for å identifisere behov og innsats, herunder best mulig beskyttelse i utsatte situasjoner og mot seksuell vold.

  • Styrke beskyttelsen av mennesker på flukt i samarbeid med strategiske partnere i FN og sivilt samfunn. Videreføre arbeidet med å styrke beskyttelsen av mennesker på flukt fra naturkatastrofer, et tema som særlig ble satt på dagsordenen under Nansen-konferansen om klima og flukt i 2011.

  • Økt fokus på menneskerettighetene i den humanitære bistanden. Menneskerettighetene utgjør sammen med humanitærretten det grunnleggende normative rammeverket for humanitært arbeid i væpnet konflikt, i andre voldssituasjoner og etter naturkatastrofer. Rettighetsbasering setter offeret i sentrum og innebærer økt vekt på deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring. Dette er sentralt innen vårt arbeid med humanitær nedrustning, beskyttelsesarbeidet, kjønnsperspektivet samt arbeidet med sårbare grupper, herunder barn og funksjonshemmede. Rettighetsbasering innebærer også økt oppmerksomhet om overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand, særlig i de langvarige humanitære krisene.

  • I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Norsk humanitær bistand har bidratt til å gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære kriser i 2011. Norge bidro med solid finansiering av den humanitære innsatsen gjennom store uøremerkede bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond samt til Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene. Norsk humanitær bistand gikk til ofre for krig og konflikt i blant annet Afghanistan, Colombia, Det palestinske området, Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbenskysten, Libanon, Libya, Myanmar, Pakistan, Somalia, Sør-Sudan og Sudan.

Norge deltok i 2011 aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre det humanitære responssystemet mer effektivt gjennom effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner. Gjennomganger viser at appellene lanseres raskere og at CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering. Gjennomganger viser også at finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn direkte finansiering.

Samtidig viste særlig de humanitære krisene i Libya, Somalia, Afghanistan og Elfenbenskysten at en av hovedutfordringene for det humanitære systemet er å oppnå tilgang til ofre for krig og konflikt. Dette er særlig krevende i uoversiktlige konfliktsituasjoner med mange våpenbærende parter og hvor humanitære organisasjoner av ulike grunner ikke alltid oppfattes som nøytrale av væpnede grupper og lokalbefolkningen.

Som et ledd i arbeidet for å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt, arrangerte Norge og Argentina i fellesskap en regional konferanse i Buenos Aires i november 2011 om internasjonal humanitærrett og beskyttelse av sivile. Konferansen samlet representanter for myndigheter, militære, FN, Røde Kors, andre internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å belyse nærmere hva som gjør sivile særlig utsatt i dagens konfliktbilde, og hvordan vi kan øke respekten for den internasjonale humanitærretten. Norge og Argentina forpliktet seg til videre innsats og samarbeid for å styrke beskyttelsen av sivile.

Den 31. internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånekonferansen ble holdt i Genève 28. november til 1. desember 2011. Norge deltok aktivt under konferansen, bl.a. for å gi tryggere forhold for helsearbeidere i væpnet konflikt. Konferansen vedtok bl.a. en resolusjon om en fireårig handlingsplan for nasjonal etterlevelse av humanitærretten for å beskytte sårbare grupper i væpnet konflikt – inkludert kvinner, barn, funksjonshemmede og journalister, samt å støtte opp under forhandlingene om strengere regulering av salg av våpen. Konferansen ga også ICRC og nasjonalforeningene et grunnlag for mer systematisk arbeid med initiativet «helsearbeid i fare».

Støtte til tiltak for å bekjempe seksualisert vold i konflikt var høyt prioritert også i 2011. Norge støtter UN Action Against Sexual Violence in Conflict, som arbeider med å styrke og koordinere hele FN-systemets innsats mot seksualisert vold i konflikt. Norge var vertskap for det årlige givermøtet for UN Action i 2011. Et av temaene på møtet var oppfølgingen av sikkerhetsrådets resolusjon 1960 som åpner for listeføring av parter som begår seksuelle overgrep i konflikt. I oppfølgingen av denne resolusjonen er UN Action ansvarlig i FN systemet, sammen med partnere, for å få på plass et system for slik listeføring. Norge har presset på for å unngå to dupliserende prosesser og i 2011 ble de ansvarlige FN-enhetene enige om å koordinere innsatsen for å følge opp sikkerhetsrådets resolusjon 1960 om listeføring av parter som bruker seksualisert vold som våpen i konflikt og 1612 som handler om listeføring av parter som utnytter barn i krig.

Også personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt sårbare i humanitære krisesituasjoner. Det er viktig å bedre inkludering av funksjonshemmede i nødhjelpsoperasjoner både under og i etterkant av kriser og konflikter. Det er viktig å bringe fram kunnskap om hvordan humanitære intervensjoner kan ivareta funksjonshemmedes særlige behov. Dette var tema for en konferanse i Oslo 30. og 31. mai 2011. Konferansen var det første internasjonale arrangement som løftet dette tema både politisk og praktisk.

Norge var også i 2011 en aktiv partner innen Minekonvensjonen. Støtte til minerydding i rammede land ble spesielt vektlagt, inkludert forbedring av arbeidsmetoder og tilrettelegging for nasjonalt eierskap til problemet – og løsningen. Videre støttet Norge mine- og klasevåpenofres organisasjoner slik at de kan påvirke politikkutforming som angår dem, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ressurser til minerelatert arbeid på verdensbasis øker fortsatt og nye metoder gjør mineryddingsarbeidet stadig mer effektivt. Resultatet er at stadig flere områder blir ryddet og frigitt til bruk for sosial og økonomisk utvikling. Antall mineofre er fremdeles alt for høyt, men tendensen er likevel at det blir færre mineofre. I 2011 ble Nigeria erklært minefritt og Irak destruerte sine siste lagrede miner.

Konvensjonen om klaseammunisjon ble ytterligere styrket i 2011 gjennom økt tilslutning og 18 nye statsparter, samt fremgang i iverksettelsen av avtalen. Mange statsparter rapporterte god fremgang i gjennomføringen av konvensjonen både på uformelle møter og på det andre statspartsmøtet i Beirut i september. Særlig interessant var det at flere land presenterte detaljerte planer for destruksjon av lagre og bekreftet at arbeidet med å ødelegge disse våpnene gikk fortere enn først antatt. På møtet i Beirut ble Norge valgt til president og vert for det tredje statspartsmøtet i Oslo i september 2012. Tross iherdig arbeid for å sikre bredere støtte om konvensjonen og dens forbud, var det i 2011 to tilfeller av bruk av klasevåpen. Gaddafis styrker brukte klasevåpen mot egen befolkning i Libya, mens Thailand brukte klasevåpen mot Kambodsja i en bilateral grensestrid. Begge tilfellene ble bredt fordømt av det internasjonale samfunn, inkludert av land som ennå ikke har sluttet seg til konvensjonen.

Siden Oslokonferansen om væpnet vold i 2010, har Norges innsats mot væpnet vold vært rettet mot oppfølging av Oslo-forpliktelsene som ble vedtatt på dette møtet. I et av punktene i Oslo-forpliktelsene, forplikter stater seg til å overvåke og måle væpnet vold nasjonalt. I 2011 valgte Norge å fokusere på nasjonal rapportering av væpnet vold som en tilnærmingsmåte til dette. Nasjonal rapportering er viktig, fordi det ofte mangler nasjonale oversikter over omfanget av væpnet vold, hvem som rammes og hvilke tiltak som blir gjort for å redusere problemet og skadevirkningene. I den forbindelse produserte Norge i 2011 en egen nasjonal rapport om væpnet vold. Dette er den første av sitt slag. I partnerskap med sivilsamfunn arbeidet vi for å skape en plattform for dialog om nasjonal rapportering. Dette ga ingen konkrete resultat i 2011, men en håndfull land har uttrykt interesse for å rapportere nasjonalt på væpnet vold. Gjennom vår støtte til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet vi også for at flere stater skal få egen kapasitet til å måle og overvåke væpnet vold, på en slik måte at data om væpnet vold blir offentlig tilgjengelig og til nytte for de som skal utvikle responser Tilskuddsmidler ble i 2010 brukt strategisk til å bygge opp partnere, og for å bidra til at feltkunnskap bringes inn i politikk- og normutviklingen.

Den ukontrollerte spredningen av konvensjonelle våpen har fått en økende oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i 2011 aktiv i FN-forhandlingene om en internasjonal våpenhandelsavtale, og bidro til at humanitære og utviklingsmessige aspekter ved ukontrollert spredning av våpen ble satt på agendaen. En god internasjonal våpenhandelsavtale vil være et bidrag til å redusere væpnet vold. Det var også aktivitet knyttet til FNs handlingsplan for håndvåpen og lette våpen (Program of Action/PoA), bl.a. ved ekspertmøte viet merking og sporbarhet av håndvåpen i New York i mai 2011.

Norge legger stor vekt på å styrke rettsvernet for internt fordrevne, en gruppe som ikke omfattes av Flyktningkonvensjonen. I 2011 ledet Norge resolusjonsforhandlingene om beskyttelse og assistanse for internt fordrevne som ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember. Resolusjonen er viktig for å sikre medlemslandenes oppslutning om FNs retningslinjer for intern fordrivelse og Menneskerettighetsrådets spesialrapportør for internt fordrevnes menneskerettigheter. Nytt i 2011-resolusjonen er formuleringer som støtter opp om Den afrikanske unions konvensjon om beskyttelse og assistanse av internt fordrevne (den såkalte Kampala-konvensjonen) og behovet for å ta på større alvor flukt som resultat av naturkatastrofer, inklusive slike som er knyttet til klima-endringene.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 for 2011.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2 313,6 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En tydelig og strategisk norsk politikk på menneskerettighetsområdet er avgjørende for å kunne bidra til å bygge ned gapet mellom de internasjonale normene og hverdagen for enkeltmennesker verden over. Medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd (2009-2012) har gitt verdifull erfaring som vi skal bygge videre på som aktiv observatør etter at medlemskapet i MR-rådet er avsluttet.

For å øke mulighetene for gjennomslag skal tiltakene som dekkes over posten rettes mot utvalgte områder. De prioriterte områdene for denne innsatsen vil først og fremst være menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks situasjon, arbeid mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, religion eller livssyn, arbeid mot straffefrihet, tortur og dødsstraff. Enkelte tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene og å fremme et anstendig arbeidsliv dekkes også over denne posten.

Omveltningene i Midtøsten og Nord-Afrika viser at arbeidet til menneskerettighetsforkjempere er viktigere enn noen gang. Menneskerettighetsforkjempere dokumenterer vold og overgrep mot demonstranter, bekjemper diskriminering på bakgrunn av religion, seksuell orientering og kjønnsidentitet og arbeider for institusjonell endring og mer rettighetsbasert samfunn. Den lokale forankring de representerer gjør dem til nødvendige stemmer i et levende og stabilt demokrati.

Ytringsfriheten er truet i en rekke land, ikke minst i konfliktområder og i svake demokratier. Uavhengige medier er viktige for å avdekke undertrykking og forfølgelse og fremme demokratisk deltakelse. I mange land spiller internett og sosiale medier en viktig rolle med å spre informasjon, nyheter og analyser. Norge støtter norske og internasjonale organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider for å styrke ytringsfriheten og støtte uavhengige medier. Spesiell oppmerksomhet rettes mot Midt-Østen og land med stor muslimsk befolkning.

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. Norge er en pådriver i arbeidet for seksuelle minoriteter både i FN og bilateralt. Arbeidet inkluderer støtte til lokale organisasjoner, blant annet gjennom paraplyorganisasjoner for å minske risiko og sårbarhet, for lokale krefter.

Minoriteter er spesielt utsatt i perioder med samfunnsmessige omveltinger, økonomiske problemer, svekkelse av statsmakten og økt sosial uro. Gjennom et minoritetsprosjekt vil Norge derfor ha økt fokus på minoriteters situasjon både på landnivå og i multilaterale fora, med spesiell vekt på religions- og livssynsminoriteter. Sikring av minoritetenes rettigheter gjennom lovgivning vil være et viktig element i arbeidet, der det også tas sikte på å arbeide med konkrete, lokalt forankrede prosjekter på landnivå.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff både multilateralt, regionalt og bilateralt. Det gis støtte til strategisk viktige samarbeidspartnere, inkludert internasjonale og lokale organisasjoner. De seneste årene har vist en positiv trend ved at et stadig minkende antall land gjennomfører dødsstraff.

Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffefrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Menneskerettighetsdialoger med Kina, Indonesia og Vietnam har gått over flere år og innebærer – utover årlige rundebord på politisk nivå – samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene.

Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Store deler av støtten ble gitt i form av et ikke-øremerket kjernebidrag. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad gjøres til gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Både Høykommissærens rolle som sekretariat for konvensjonsorganene og Spesialrapportørene og arbeidet gjennom egne landkontor, anses som svært viktig for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. Stadig flere land gjennomfører valg, men kvaliteten er varierende og de demokratiske institusjonene er ofte svakt forankret. Fravær av demokrati underminerer godt styresett og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en viktig samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt samfunn og politiske partier, samt kvinners medvirkning i beslutningsprosesser.

Den arabiske våren viste hvordan arbeidsledighet, manglende rettigheter og sosial beskyttelse skaper omveltninger. Norge støtter ILOs arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika for å styrke innsatsen mot ungdomsledighet, og for å styrke arbeidstakerrettigheter, likestilling og arbeidslivets parter for å bygge sosial dialog og trepartssamarbeid.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et initiativ som tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra petroleums- og gruveindustriene. Norges er vertskap for EITIs sekretariat.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffefrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer.

Det vises også til profilark for OHCHR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

  • Mål for tilskuddsordningen er å utbre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene, både gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale normverket og styrket gjennomføring.

  • Målgruppe er mennesker, organisasjoner, institusjoner, organer eller andre som arbeider for å spre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene.

Satsingsområder 2013

  • Videreføre støtten FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

  • Videreføre og styrke bidrag til menneskerettighetsforkjempere og til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak.

  • Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier.

  • Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, og minoriteter med vekt på religion og livssyn.

  • Støtte arbeid for urfolks rettigheter, inkludert forberedelsesprosessen frem mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.

  • Innsats for barn og unges rettigheter.

  • Være en sentral støttespiller for Verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid. Prioritere noe økt støtte til sentrale samarbeidspartnere på området.

  • Støtte tiltak mot tortur og til innsats for overgangsrettferdighet, og mot straffrihet (transitional justice).

  • Videreføre de etablerte menneskerettighetsdialogene, herunder støtte til samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene.

  • Videreføre støtten til EITI.

  • Støtte tiltak som bygger opp om et anstendig arbeidsliv og næringslivets respekt for menneskerettighetene.

Rapport 2011

Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter, urfolk og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering, herunder tiltak for å styrke beskyttelse av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Norges lederskap i arbeidet med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere bidro til å gi menneskerettighetsforkjempere i utsatte situasjoner sikkerhetstrening, kompetanseheving, kapasitetsbygging og utveksling av erfaringer mellom lokale organisasjoner i land i sør.

Ytringsfrihetsinitiativet ble videreført og en rekke sentrale organisasjoner mottok tilskudd til sitt arbeid, blant annet til arbeid mot sensur, for reformer av medielover og tiltak for å styrke beskyttelsen av journalisters arbeid i konfliktområder.

I 2011 inngikk Norge en treårig avtale med FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og fortsatte å øke andelen av ikke øremerkede midler til organisasjonen, for å bidra til større fleksibilitet og forutsigbarhet for OHCHRs arbeid.

Videre er tiltak for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert en ny rammeavtale med Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) for å sekondere norske eksperter til internasjonale valgobservasjoner (Midt-Østen er prioritert) og menneskerettighetsoppdrag, og støtte til IDEA. Arbeidet med menneskerettighetsdialogene ble videreført. Dialogmøter med Vietnam og Indonesia ble gjennomført i Oslo.

Det ble også gitt tilskudd til arbeidet til Senter for menneskerettigheter (SMR, UiO) i Kina, Indonesia og Vietnam. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact og Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 337,1 mill. kroner.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

638 065

648 000

648 200

71

ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

452 409

450 000

395 000

72

Utvikling og nedrustning, kan overføres

164 607

175 000

175 000

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

361 884

340 000

340 000

Sum kap. 0164

1 616 965

1 613 000

1 558 200

Norsk utenrikspolitikk skal være med å bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

Dagens konflikter er ofte interne, men har samtidig sterke regionale trekk. Konflikter i én stat kan bidra til å true eller svekke stabiliteten i en hel region. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør fortsatt alvorlige sikkerhetstrusler globalt. Ukontrollert spredning av håndvåpen bidrar til å forlenge konflikter og undergrave fredsbestrebelser. Det er derfor viktig å støtte tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter, samtidig som man søker å redusere globale sikkerhetstrusler. I forlengelsen av dette er det viktig å styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske reformer og respekt for menneskerettigheter.

FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. Konflikters regionale trekk gjør at også andre organisasjoner, som Den Europeiske Union (EU), Den afrikanske union (AU), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), samt NATO spiller en viktig rolle i freds-, forsonings- og demokratiarbeidet. Norge samarbeider tett med internasjonale organisasjoner for å bidra til verdenssamfunnets fellesbestrebelser for å løse konfliktsituasjoner.

I en rekke konflikter er imidlertid ikke FN, andre organisasjoner eller det internasjonale samfunn i stand til å mobilisere tilstrekkelig innsats og ressurser. Det er derfor viktig at enkeltland bidrar. Norge har en selvstendig rolle i noen prosesser, og støtter andre aktørers virksomhet i andre.

Effekten av krig og konflikt gir seg ofte ulike utslag for menn og kvinner. Implementering av Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet skal derfor prioriteres, slik at kjønns- og likestillingsperspektivet ivaretas som et tverrgående hensyn. Bruk av midler over kap.164 ses i nær sammenheng med bruk av midler over kap.162 Overgangsbistand (gap) og kap.163, post 71 Humanitær bistand og post 72 Menneskerettigheter.

Kroatia er fra 2011 ikke lenger godkjent i ODA/DAC-systemet som mottaker av bistand etter at landet i en treårs-periode har hatt en høyere BNI pr. innbygger enn det ODA-reglene tilsier, samt på bakgrunn av at Kroatia tas opp som EU-medlem i 2013.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Arbeidet for fred og forsoning skal bidra til å hindre, dempe og løse væpnet konflikt for å redde liv og lindre nød. Det skal støtte fredelig samfunnsutvikling og bidra til å styrke global sikkerhet. Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke fred- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, bl.a. gjennom forskningsbevilgningen over kap. 164, post 70.

Nesten alle pågående voldelige konflikter er interne, ført mellom opprørsgrupper og myndigheter, og de foregår oftest i fattige land. Alle stater har rett til å forsvare seg mot væpnede grupper. Samtidig mener Regjeringen det er viktig å arbeide for at land i konflikt ikke snur ryggen til politiske og fredelige løsninger. Dialog med væpnede grupper er ofte mer effektivt enn isolasjon. Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. Vi kan også bistå med råd og ekspertise på områder som er viktige i en fredsprosess, eller bistå i koordineringen av internasjonal bistand. Støtte til fredsprosessen i Myanmar vil bli høyt prioritert i 2013.

Norge opptrer sjelden alene. Filippinene er et eksempel på en prosess der Norge er offisiell tilrettelegger. Hovedregelen er imidlertid at Norge samarbeider med andre, det være seg FN, ikke-statlige aktører eller enkeltstater. Flere land har de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på fred og forsoningsfeltet, og Norge har en tett dialog med land som Brasil, Tyrkia, Sør-Afrika og Qatar om internasjonal konfliktløsning.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Aktiv deltakelse fra det sivile samfunn er nødvendig for å forebygge og løse konflikter. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge. Norge bidrar til det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet, bl.a. gjennom å styrke lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål. Også i 2013 vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at bredere lag av befolkningen engasjerer seg i fredsløsninger, og slik skaper et press nedenfra.

Fred og forsoningsarbeid krever tålmodighet og fleksibilitet. Tilskuddene gis som engangsbidrag, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Fred og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko, siden bevilgningene benyttes i land preget av kriser og konflikt. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom oppfølging, kontroll og vekt på resultater. Utbetalingene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Ca. en tredjedel av midlene er i 2012 delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til sivilt samfunn og lokal nettverksbygging.

Mål

Norge skal bidra operativt, politisk og økonomisk til løsning av voldelige konflikter, blant annet ved å:

  • Legge til rette for og støtte opp om dialog og freds- og forsoningsprosesser.

  • Bygge egen og andres kompetanse om internasjonal konflikthåndtering.

  • Identifisere områder der Norge kan yte et særlig bidrag.

  • Følge opp SR1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet, med vekt på tiltak for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser.

  • Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, og bidra til institusjonelt samarbeid mellom Norge og relevante miljøer internasjonalt.

  • Arbeide for å styrke FNs meklingskapasitet, sentralt og lokalt.

  • Bygge og vedlikeholde relevante nettverk, bl.a. i forhold til nye aktører.

Rapport 2011

Det ble i 2011 utbetalt 637 mill. kroner til arbeidet med fred og forsoning over denne posten. Følgende resultater kan trekkes fram:

Bidrag til fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn

Som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen på Filippinene og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP), lyktes Norge i å få partene tilbake til forhandlingsbordet, for første gang siden 2004. En ambisiøs tidsplan med konkrete agendapunkter for oppnåelse av endelig fred på Filippinene ble meislet ut. Et felles sekretariat i Manila, finansiert av Norge, er etablert for å følge opp en allerede inngått avtale om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett. Sekretariatet sprer kunnskap og informasjon og dokumenterer brudd på avtalen. I det videre arbeidet med fredsprosessen vil man særlig sette søkelys på behovet for enighet om – og gjennomføring av sosiale og økonomiske reformer.

Norge deltar stadig med to observatører i overvåkningsmekanismen for våpenhvilen mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF) på Mindanao.

Norge videreførte sin støtte til freds- og grunnlovsprosessen i Nepal. Spesialrepresentanten foretok en rekke besøk og bidro sammen med ambassaden til å tilrettelegge møteplasser for en konstruktiv dialog mellom partiene om sentrale, utestående spørsmål. Norge bidro dessuten aktivt til den endelige ferdigstilling av Nepals handlingsplan for gjennomføringen av Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinners deltakelse i fredsprosesser

En uavhengig evaluering av den norske fredsinnsatsen i Sri Lanka, ble offentliggjort i november 2011. Evalueringsrapporten gir anerkjennelse for det norske bidraget til fredsprosessen i Sri Lanka 1997-2009. Samtidig peker rapporten på faktorer som begrenset mulighetene for en fredelig løsning, og på hva Norge kunne gjort annerledes. Bl.a. argumenteres det for at Norge burde vurdert å trekke seg ut, da krigen eskalerte fra 2006. Evalueringen er en del av det fortløpende arbeidet med å øke den generiske kunnskapen om Norges rolle i fredsprosesser.

Endringene i Myanmar i 2011 og Presidentens erklærte målsetting om fred med de etniske gruppene, ga ny aktualitet til fred og forsoningsarbeidet. Kontakter som er bygget opp over tid, satte Norge i en unik posisjon når det gjaldt å dele erfaringer og støtte opp om myndighetenes og de etniske gruppenes egne anstrengelser. Flere midler kanaliseres innenfra i tråd med at tilgangen bedres inne i landet. Kvinner, ungdom og de etniske gruppene var viktige målgrupper.

2011 så noen skritt i retning av forhandlinger mellom partene i konflikten i Afghanistan. Under kap. 164, post 70 ble tiltak som utviklet kunnskap og forståelse om partenes posisjoner og mulighetsrommet for å få ytterligere bevegelse i forsoningsprosessen prioritert. I tillegg ble det gitt støtte til tiltak for å bidra til regionalt samarbeid. Videre ble det bl.a. gitt støtte til tiltak for å fremme menneskerettigheter og uavhengig medias stilling gitt støtte. Samarbeid med kvinneorganisasjoner og kvinnelige parlamentarikere bidro til deres deltakelse på Bonn 2-konferansen. Norge la vekt på kvinners rettigheter og rolle i freds- og forsoningsarbeid, og innledet samarbeid med Afghan Women’s Network om kapasitetsbygging innen konfliktløsning.

Som følge av delingen mellom Sudan og Sør-Sudan, ble støtte til implementering av fredsavtalen og oppbygging av et godt forhold mellom landene prioritert. På grunn av det høye konfliktnivået ble støtte til forhandling mellom partene videreført, samt tiltak for å fremme intern stabilitet, herunder politiinnsats i Sudan gjennom Politidirektoratet.

I Somalia var Norge en sterk støttespiller for det FN-ledede arbeidet med forsoningsprosessen, med sikte på å få på plass en overgangsregjering med bred støtte i befolkningen. Støtte ble gitt til justissektoren og arbeidet med utarbeidelse av ny grunnlov. Det ble også gitt støtte til igangsetting av småskala utviklingstiltak i Mogadishu samt forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner.

Gjennom norske frivillige organisasjoner videreførte Norge innsats øst i Den demokratiske republikken Kongo med sikte på varig demobilisering og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Zimbabwe støttet Norge ulike freds- og forsoningstiltak og overvåkning av samarbeidsavtalen for samlingsregjeringen.

I Midtøsten og Nord Afrika har kontakten over lang tid med representanter for politiske og sivile aktører bidratt til aktivt engasjement i forbindelse med de politiske endringene det siste året. Støtte fra freds- og forsoningsmidler har bidratt til at religiøse grupper, ungdom og kvinner har kunnet engasjere seg i den politiske prosessen.

Norge har tidligere vært engasjert i dialoginitiativer og har opprettholdt kontakt med regjeringen og væpnede grupper i Colombia. Norge har sammen med Cuba bidratt til å tilrettelegge for fortrolige samtaler som har funnet sted i Havana. Myndighetene og FARC-EP er blitt enige om å begynne direkte samtaler for å søke en slutt på den væpnede konflikten, og det første møtet vil finne sted i Oslo høsten 2012. Freds- og forsoningsmidlene kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale frivillige organisasjoner med aktiviteter som støtter opp om en fredelig løsning på konflikten.

Haiti ble innsatsen for tillitsbygging og dialog mellom politiske og sivile aktører videreført, hovedsakelig gjennom National Democratic Institute og deres lokale partnere, samt det nyopprettede IDEA-kontoret. Forsoningsarbeidet mellom Den dominikanske republikk og Haiti ble tatt videre på grasrotnivå av Kirkens Nødhjelp, og gjennom støtte til miljøforvaltningsprogrammet Frontera Verde. Fokuset på kvinners deltagelse ble kraftig styrket i 2011, hovedsakelig gjennom støtte til lokale frivillige organisasjoner og kvinnelige parlamentarikere.

Styrking av FNs innsats på fred og forsoningsområdet

Støtte ble gitt bl.a til UNDPs tematiske fond for krisehåndtering, og gjenoppbygging, Fredsbyggingsfondet, det nyopprettede UN Women og Mediation Support Unit (MSU). MSU er med norsk støtte blitt operativ, og beredskapsgruppen har som helhet vært involvert i over 50 prosesser og initiativ over hele verden og blitt brukt av FNs spesialutsendinger, politiske og fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige representanter og regionale organisasjoner. For omtale av UNDP og Fredsbyggingsfondet vises til kap. 170, post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) og post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Tiltak for å styrke kjønnsperpesktivet i innsats knyttet til fred og sikkerhet

I 2011 ble 30 mill. kroner øremerket dette området. Innsatsen er rettet inn mot styrking av kvinners rolle i og deltagelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren (SR Res 1325/1889) og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (SR Res 1820/1888). I tillegg ble en rekke prosjekter med samme formål finansiert over de enkelte landbevilgningene.

Støtte til forskning og utredning på freds og forsoningsområdet

Norge utbetalte i 2011 om lag 30 mill. kroner til forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Hovedmålet er mer langsiktig kunnskapsproduksjon om tematikken, og å stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser i det norske samfunnet og internasjonalt. Rammeavtaler med ledende internasjonale forskningsinstitusjoner ga kunnskap og nettverk. Enighet om å utforske institusjonssamarbeid med Tyrkia og Brasil åpnet for perspektiver utenfor den tradisjonelle kretsen av europeiske og amerikanske miljøer. Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref), var sentral i kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljøer.

I forbindelse med tiårsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i 2010, ble det utarbeidet en ny strategisk plan som oppdaterer og konkretiserer Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av SR 1325 fra 2006. «Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011-2013» skal sikre at sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet blir integrert i all utforming og gjennomføring av norsk politikk knyttet til fred og sikkerhet. Den strategiske planen trekker frem fem hovedområder som skal gis særlig prioritet de neste årene:

  • 1) fredsprosesser og fredsforhandlinger,

  • 2) internasjonale operasjoner,

  • 3) postkonflikt og fredsbygging,

  • 4) seksualisert vold i konflikt, og

  • 5) rapportering og ansvarliggjøring.

Hvert av de fem prioriterte områdene er delt inn i en rekke delmål, som så er delt inn i aktiviteter. Strategien legger deretter frem en rekke indikatorer som vil vise om aktivitetene er blitt gjennomført.

Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske planen og vil offentliggjøre årlige fremdriftsrapporter. Den første rapporten ble publisert i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 648,2 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Landene i regionen har oppnådd viktige milepæler i utviklingen mot tettere integrasjon i euroatlantiske strukturer.

Kroatia avsluttet sine forhandlinger om EU-medlemskap i juni 2011, og tas opp som EUs 28. medlemsland 1. juli 2013.

Serbia fikk kandidatlandstatus 2. mars 2012. Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA) avventer ratifisering kun fra Litauen.

EU har innledet en høynivå assosieringsdialog med Makedonia for å få fremdrift i integreringsprosessen med EU på justisfeltet og om antikorrupsjon. Åpning av medlemskapsforhandlinger er fortsatt blokkert av navnestriden med Hellas.

Montenegro kan starte medlemskapsforhandlinger i 2012 hvis EU konkluderer med fremgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet.

Bosnia-Hercegovina ventes å søke om medlemskap i løpet av 2012, og det er noe fremdrift innen lov- og reformarbeidet etter at ny regjering er kommet på plass. EU har intensivert samarbeidet med Bosnia-Hercegovina men sentrale grunnlovsendringer må gjennomføres før landet kan sende en troverdig medlemskapssøknad. Manglende anerkjennelse fra 5 EU-land gjør Kosovo til eneste land i regionen uten et avtalefestet samarbeid med EU. EUs ønske om en europeisk utvikling også i Kosovo og Kosovos deltakelse i den EU-fasiliterte samarbeidsdialogen med Serbia, har ført til oppstart av en visumdialog, en prosess mot mulige handelsavtaler og mulig medlemskap i EBRD. Fra EUs side gjøres det innledende forberedelser til en fremtidig SAA for Kosovo. Albania har svak fremdrift i reformarbeidet, men den innenrikspolitiske situasjonen er bedret gjennom gjenopptakelse av samarbeidet mellom de politiske partiene. Albania søkte om EU-medlemskap i 2009. Det må gjennomføres en rekke forbedringer i lovverk, innen menneskerettigheter og i anti-korrupsjonsarbeidet før viere integrasjonsprosess kan finne sted.

Kroatia og Albania ble NATO-medlemmer i 2009. De øvrige landene i regionen, unntatt Serbia og Kosovo, er kandidatland til NATO. Serbia og Bosnia-Hercegovina er begge med i Partnership for Peace (PfP) samarbeidet.

Alle landene, med unntak av Kosovo, har nå visumfrihet for sine borgere til Schengen-området. Integrasjon i EU og NATO er det viktigste virkemiddelet for politiske reformer i regionen.

Den økonomiske krisen i Europa rammer Balkan hardt og har ført til betydelig økt ledighet, særlig blant unge mennesker. Kraftig nedgang i virksomheten i offentlig og privat sektor, reduserte utenlandske investeringer, samt nedskjæringer i sosiale ordninger, har skapt ny fattigdom for store deler av befolkningen. Den økonomiske krisen svekker landenes evne til å gjennomføre reformer og kan skape et grunnlag for politiske og sosiale spenninger, og ekstremisme.

Bosnia-Hercegovina fremstår som det mest sårbare landet og de etniske skillelinjene er forsterket. Reformkravene det internasjonale samfunn har satt for avvikling av Den internasjonale høyrepresentanten (OHR) er ikke oppfylt, selv om det er fremdrift på enkelte områder. EU har styrket sin tilstedeværelse gjennom utnevnelsen av en spesialrepresentant. Gjennomføring av grunnlovsendringer som sikrer alle etniske grupper like rettigheter etter Sejdic/Finci-dommen i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, må på plass før videre integrasjonsprosess mot EU kan finne sted. Spørsmålet om overføring til sentralmyndighetene av tidligere forsvarseiendommer er gjenstand for endelig avklaring. Dette vil aktivere NATO MAP-programmet for Bosnia-Hercegovina og være et viktig skritt videre mot medlemskap i alliansen. De unges situasjon er hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene.

Kosovo er den andre store utfordringen. Økt mistillit til resultatene av regjeringens politikk og manglende styring av den økonomiske utviklingen, gjør situasjonen bekymringsfull. Samtidig planlegger Kosovo for en avvikling av den internasjonale sivile representantens kontor (ICR) i løpet av 2012. Dermed forsvinner også den internasjonale overvåkningen av landets selvstendighet. Dette skjer i en periode med usikkerhet knyttet til landets videre utvikling. Forholdet til den serbiske minoriteten håndteres med varsomhet av Kosovos regjering. Sikkerhetssituasjonen i de nordlige serbiske enklavene er labil. Utviklingen av en rettsstat går langsomt. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt en betydelig utfordring. Myndighetene er foreløpig ikke i stand til å effektivt absorbere den store internasjonale bistanden. Den EU-tilrettelagte forhandlingsprosessen med Beograd har resultert i avtaler om grensepasseringer, utveksling av jordbøker, og en avtale om representasjon av Kosovo i regionale organisasjoner. Imidlertid er det utfordringer knyttet til gjennomføringen av disse avtalene. Det er få utsikter til omfattende sysselsetting på kort sikt av Europas yngste befolkning.

Serbia har gjort betydelig fremskritt i sine reformprosesser, også når det gjelder rettsstats- og domstolsutvikling. Utviklingen beskrives av EU som tilstrekkelig tilfredsstillende for videreføring av integrasjonsprosessen med unionen. Kosovo-spørsmålet er en utfordring for Serbias internasjonale relasjoner, så lenge man ikke er kommet til enighet om viktige tekniske spørsmål i relasjonene med Kosovo. Situasjonen for den serbiske minoriteten i Kosovo veier også tungt for Serbia. Serbia vil ikke anerkjenne Kosovo, dermed vanskeliggjøres prosessen med å komme til enighet med Kosovo. Gjennomføringen av inngåtte avtaler med Kosovo går sakte. Serbia spiller i økende grad en positiv rolle i regionen, og er et nøkkelland når det gjelder den politiske utviklingen også i de øvrige landene på Vest-Balkan. Serbia har et høyt industrielt potensial men rammes av lav økonomisk aktivitet.

Makedonia preges fortsatt av interne spenninger mellom folkegruppene, men dette har ikke medført endringer i den innenrikspolitiske situasjonen eller ustabilitet. Navnekonflikten med Hellas vedvarer uten snarlige utsikter til løsning. Dette hindrer landets inntreden i NATO og en fastsettelse av dato for forhandlingsstart om EU-medlemskap. Den økonomiske situasjonen er vanskelig.

Mål

Bidra til varig stabilitet og en demokratisk utvikling. Euroatlantisk integrasjon er et viktig virkemiddel for å motvirke konflikter og sikre demokratisk reform.

Norsk innsats er rettet inn mot å støtte denne prosessen. Den relativt positive utviklingen i regionen tilsier at bistanden i 2013 kan reduseres i forhold til nivået i 2012. Samtidig tilsier den økonomiske krisen økt vektlegging av tiltak for økonomisk utvikling i den norske bistanden til alle landene.

I 2013 skal bistanden bidra til oppfyllelse av følgende delmål:

  • Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

  • Forsoning, menneskerettigheter, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter.

  • Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning og innovasjon.

  • Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillings hensyn vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil arbeide videre for økt konsentrasjon av porteføljen, med færre og større prosjekter, begrenset til færre sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge vil være Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia og Makedonia. Det vil imidlertid fortsatt gis noe bistand til Montenegro og Albania. I Meld. St. 17 (2010-11) har Regjeringen lagt frem mer detaljerte føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land i regionen.

Rapport 2011

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene

Reformer innen offentlig forvaltning og administrasjon har vært et viktig innsatsområde i samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro. Støtte til landenes EU-tilpasning har stått sentralt, og prosjektene som fikk støtte er knyttet til målsettingen om å bringe integrasjonsprosessen fremover. Norge har økt støtten til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor.

Norge videreførte støtten til reform av justissektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. Støtten har hatt som mål å bidra til større grad av uavhengighet og kapasitetsbygging i domstolene og domstolsadministrasjonene.

Norge har spilt en viktig rolle som samarbeidspartner og pådriver for NATO-integrasjon og for omstilling av sikkerhetssektoren. Norge har særlig fokusert på sivil kontroll og åpenhet, samt opplæring knyttet til FN resolusjon 1325. Prosjekter i Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Serbia har vært prioritert. I Bosnia-Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp videreført.

Forsoning og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

Norge har fortsatt å støtte større åpenhet knyttet til behandlingen av krigsforbrytersaker i Haag og i regionen, samt dokumentasjon om ofre for krigene.

Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter, spesielt Roma, returnerte flyktninger og tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrupper og myndigheter.

Norge har lagt ned betydelig innsats i å forebygge vold mot kvinner og barn, sikre barn og kvinners rettigheter, samt videreført innsatsen mot menneskehandel. Menneskerettighetsorganisasjoner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsutvikling. Demokratiutvikling er støttet gjennom bidrag til frie media, fagorganisasjonsarbeid, opplæring av unge og til sivilsamfunnsutvikling. En ny mekanisme for mer effektiv støtte og samarbeid med det sivile samfunn ble etablert i 2011.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

Norge har vært aktiv med å støtte utvikling av små og mellomstore bedrifter gjennom etablering av innovasjonssentre og ulike typer næringsinkubatorer. Utvikling av entreprenørskapskompetanse, innovasjon og sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemidler. I tillegg har Norge deltatt i multilaterale programmer i Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF).

Programmet for høyere utdanning, forskning og utvikling (HERD) støtter innovativt forsknings- og utdanningssamarbeid mellom universitetsmiljøer og næringsliv.

To skoler for internasjonalt yrkesrettet utdanning er etablert med norsk støtte i Kosovo.

Norge satser også på etablering av IKT-sektoren og disse bedriftene tilbyr nå produkter og tjenester til et globalt marked.

Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas

Norge har videreført arbeidet med å bistå landene i å utvikle en forsvarlig forvaltning av sine fornybare energiressurser, samt bistå i tiltak for energieffektivisering både i det offentlige og i privat sektor.

En sentral målsetting for Regjeringen har vært å bidra til den internasjonale innsatsen for stabilitet i regionen. Norge har derfor støttet internasjonale organisasjoners arbeid, Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, Det internasjonale sivile kontor i Kosovo (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell gjennom OSSEs sendelag. Norge har støttet og aktivt gitt rådgivning til det regionale samarbeidsrådet (RCC).

Regjeringen har det siste året aktivt forbedret forvaltningsrutinene i Utenriksdepartementet i tråd med tidligere anbefalinger fra Riksrevisjonen og råd fra evalueringer som er gjennomført av bistanden til Vest-Balkan. Prosjektsamarbeidet er blitt fokusert rundt færre innsatsområder, og gjennom økt grad av lokal forankring har man sikret en sterkere av prioritering i prosjektene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 395 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, opplysningsarbeid for fred og sikkerhetssektorreform, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform.

Faren for spredning av både masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er en alvorlig global sikkerhetsutfordring. Eventuell bruk av masseødeleggelsesvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser. Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling i fattige land. Stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå vil bidra til at ressurser frigjøres til utviklingsformål. Ved å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, kan de lettere gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. En styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en forutsetning for å motta visse varer, tjenester og teknologi. IAEA spiller en sentral rolle for å sikre trygg kjernefysisk aktivitet i utviklingsland, både når det gjelder forsvarlig drift av kraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor landbruk, vannforsyning og helse. Internasjonale organisasjoner som FN, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning.

Bevilgningen kan brukes til å støtte frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers arbeid med å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse i fredsarbeid og verdsetter deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Innsatsen til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering osv. er derfor en viktig del av Norges innsats på dette området.

Demokratisk kontroll og reform av sikkerhetssektoren er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Sikkerhetssektoren omfatter forsvar, politi, grensestyrker, rettsvesen, kriminalomsorg mv. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Reform av sikkerhetssektoren (SSR) er i økende grad del av mandatet til internasjonale fredsoperasjoner. Det er et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile som kan gjennomføre SSR-innsats i en fredsoperasjonsramme. Likeledes er det viktig å bidra med kapasitetsutviklende tiltak som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes evne til å gjennomføre SSR og å styrke deres fredsoperative evne. Kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes.

Mål

  • Overholde den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen og Kjemivåpenkonvensjonen. Styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i de internasjonale nedrustningsregimene.

  • Fremme arbeidet for nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling gjennom å styrke kapasiteten til FN-systemet og det sivile samfunn, samt støtte opp om påvirkningsarbeid for nedrustning.

  • Støtte nedrustningspolitiske prosesser, inkludert gjennom konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

  • Oppfylle målene for arbeidet i IAEA. Støtte IAEAs faglige bistand til utviklingsland for kjernefysisk trygghet og sikkerhet gjennom bidrag til IAEAs frivillige fond for kjernefysisk trygghet

  • Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred.

  • Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og andre sårbare stater, for gjennomføring av SSR-innsats.

  • Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, og bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.

  • Styrke kapasiteten til FN-systemet og det internasjonale samfunn til å utvikle sivil fredsbyggingskompetanse, særlig i land i Sør, for å bidra til varig fredsbygging.

  • Støtte anvendt forskning med fokus på reform av sikkerhetssektoren i land i Sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner.

Rapport 2011

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning ble i 2011 brukt til å videreføre støtten til IAEAs internasjonale brenselsbank for lavanriket uran, samt til organisasjonens arbeid med å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kjernefysisk sikkerhet.

Norge videreførte også støtten til FNs institutt for nedrustningsforskning i Genève (UNIDIR). Støtten til sivilt samfunn har blitt tillagt større vekt enn før. Støtte har blant annet blitt gitt til frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som driver analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi, herunder arbeidet for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen. Samarbeidet med disse organisasjonene har fremmet Norges rolle som pådriver internasjonalt for nedrustning og ikke-spredning, bl.a. gjennom styrking av tverr-regionale nettverk.

Norge bidro også med midler til tiltak under Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen, herunder Afrikaprogrammet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), samt opplæring innen biologisk sikkerhet og trygghet i utviklingsland.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til finansiering av norsk sivilt politi til fredsoperasjoner i blant annet Afghanistan, Sør-Sudan og Liberia.

På Haiti har et norsk polititeam vært engasjert i et prosjekt innrettet mot kjønnsbasert vold.

Norge støtter FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene i fredsoperasjoner, der i blant utvikling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats. Norge har støttet Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med kjønnsperspektivet i sikkerhetssektoren og en internasjonal ressursbank innenfor sikkerhetssektorreform, samt oppbygging av utviklingslands egen evne til å forebygge terrorisme, med særlig vekt på land i Afrika.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Den internasjonalt anerkjente kobling mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-pakten, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Norge har gjennom bevilgningen til utvikling og nedrustning vært en pådriver i arbeidet for bl.a. kjernefysisk nedrustning. Det gjenstår imidlertid å få denne koblingen tydeligere gjenspeilet i DAC-direktivene, som er vage på dette felt og har vist seg å gi opphav til motstridende tolkninger om hvorvidt bidrag til nedrustning av masseødeleggelsesvåpen er klassifisert som utviklingshjelp.

Regjeringen vil igangsette en prosess med sikte på en klargjøring av sammenhengen mellom nedrustning og utvikling i ODA-sammenheng gjennom å arbeide for konsensus for revisjon av DAC-direktivene på dette området. Inntil endelig avklaring i ODA-rapporteringen foreligger, vil tilskudd til nedrustningsformål som ikke kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp, bli dekket over kap. 118, post 71 på 02-området.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter bistand til Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.

Hviterussland har et autoritært styresett. Opposisjonen og det sivile samfunn arbeider under svært vanskelige forhold. EU har innført et strengt sanksjonsregime, som Norge har sluttet seg til. I Ukraina er demokratiet svakt fundert, og flere opposisjonspolitikere sitter fengslet under uverdige og medisinsk uforsvarlige forhold. Moldovas myndigheter har påbegynt en viktige demokratisk og økonomiske reformprosess, med europeisk integrasjon som overordnet mål. Dette er positivt. Landet har samtidig svært store utfordringer og preges av utbredt fattigdom. Både Ukraina og Moldova arbeider for å styrke samarbeidet med EU.

Sør-Kaukasus preges av den fastlåste konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, og konflikten om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia. I Aserbajdsjan opplever menneskerettsforkjempere og medier fortsatte innstramninger. Demokratiet i Georgia er svakt fundert. Til tross for en rekke dyptgripende reformer, er de demokratiske institusjoner svake, og det er knyttet spenning til myndighetenes håndtering av de kommende valgene. Konflikten om utbryterregionene vanskeliggjør situasjonen. I Armenia har man den siste tiden, tross mange utfordringer, sett et stadig mer aktivt sivilt samfunn. Tilnærming til EU er høyt prioritert av alle tre land.

Stabiliteten i Sentral-Asia trues av konflikten i Afghanistan. Smugling av narkotika, våpen og mennesker utgjør vesentlige problemer for regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg aktivt på den internasjonale arena. Men også her er det stort behov for demokratiske reformer og styrking av menneskerettighetenes stilling. Kirgisistan har et demokratisk styre, men fattigdom og etniske spenninger gir grunn til uro. Tadsjikistan er svært fattig. Myndighetene har begrenset kontroll i deler av landet, og den lange grensen mot Afghanistan som bidrar til ustabilitet. Usbekistan og Turkmenistan har begge et svært autoritært styresett, til tross for uttalte ønsker om samarbeid med vestlige land.

Flere av landene er rike på naturressurser og har betydning for europeisk energisikkerhet. Norske aktører er etablert i Aserbajdsjan og Kasakhstan, som har betydelige olje- og gassressurser. Georgias potensial for utbygging av vannkraft representerer muligheter av interesse også for Norge.

Mål

Bidra til demokratisk samfunnsutvikling som setter landene i stand til selv å håndtere sine utfordringer.

Midlene søkes brukt strategisk med vekt på større programmer og flerårige rammeavtaler. Det samarbeides aktivt med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner.

Satsingsområder

  • Godt styresett og institusjonsbygging

  • Menneskerettigheter, demokrati og sivilt samfunn

  • Energi, klima og miljø

  • Bærekraftig økonomisk utvikling

  • Utdanning

Innenfor satsingsområdene vil det bli lagt vekt på styrking av kvinners rettigheter, bidrag til europeisk og regional integrasjon, fremme av landenes etterlevelse av forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, forebygging av etniske konflikter, og reduksjon i handelen med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale.

Rapport 2011

Menneskerettigheter, demokratisering og sivilt samfunn

Regjeringens støtte har bidratt til økt oppmerksomhet om arbeidsvilkårene til menneskerettighetsforkjempere og journalister i de aktuelle landene, samt til diversifisering av lokale medier. Norge har støttet valgobservasjon i Hviterussland, Moldova, Ukraina og Kasakhstan, samt flyktninger og internt fordrevne i Georgia. Støtten til Hviterussland ble økt i 2011, og en større andel enn tidligere går nå til menneskerettigheter og sivilt samfunn, bl.a. til frie media, støtte til menneskerettighetsforkjempere og deres familier, og til eksiluniversitetet EHU. I Ukraina gjør man i tillegg til en spesiell innsats knyttet til valget i 2012 også en anstrengelse for å bekjempe korrupsjon. Regjeringen bidro til fremme av rettigheter i regionen gjennom flere fond og samarbeidsinitiativ under Europarådet, inkludert en rammeavtale med Europarådet. Det er også inngått en rammeavtale med OSSE. Flere organisasjoner som jobber med seksuelle minoriteters rettigheter fikk økonomisk støtte, i likhet med en rekke lokale menneskerettighets- og miljøorganisasjoner.

Godt styresett gjennom kompetanse- og institusjonsbygging

Norsk fagpersonell fra justissektoren utplassert i Georgia og Moldova, samt i Aserbajdsjan gjennom OSSE, bisto myndighetene med reformarbeid. I Sentral-Asia ble støtte til styrket grensesikkerhet og grensekontroll videreført. Statistisk Sentralbyrå bisto Kirgisistan med å etablere registre. Flere frivillige organisasjoner overvåket rettssaker i landene. Det ble gitt økonomiske bidrag til folketelling i Armenia. Riksantikvaren og UNESCO har bidratt til kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen. Også innenfor energi- og miljøsektoren er institusjonssamarbeid etablert i flere land.

Økonomisk utvikling

Sysselsettingstiltak, omskolering og arbeidsformidling, undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter var bidrag til fattigdomsbekjempelse i regionen. Bygging av småskala kraftlinjer mellom Tadsjikistan og Afghanistan bidrar til muligheter for økonomisk utvikling i grenseområdene. Støtte til kompetanseutvikling og teknologisk oppgradering la grunnlag for etablering av sentrale eiendoms- og adresseregistre og effektive statistikk systemer i flere land.

Bærekraftig miljø

Norge bidro til bevaring av biologisk mangfold og utvikling av bærekraftig forvaltning av naturressurser i flere land i regionen. Norsk støtte til små lokale miljøorganisasjoner bidro til økt grasrotengasjement rundt miljøspørsmål. I Ukraina støttes et prosjekt som skal etablere et veikart for fremtidig karbonfangst og -lagring.

I Sentral-Asia har Strålevernet og Universitetet for miljø- og biovitenskap bistått myndighetene i å kartlegge og håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprenginger og urangruvedrift. I Ukraina er energieffektivisering og miljø en prioritert oppgave, primært gjennom et internasjonalt fond administrert av EBRD, der Norge yter betydelige bidrag.

Utdanning og forskning

Et program forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bidro til økt samarbeid og utveksling mellom høyere læresteder og universiteter i Norge og i regionen, og til reformer i samarbeidslandene i tråd med Bologna-prosessen. Norge støtter et hviterussisk eksiluniversitet i Litauen. I Georgia har norsk støtte bidratt til å gi funksjonshemmede barn og innsatte i fengsler tilgang til utdanning. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek gir ungdom i hele regionen et utdanningstilbud på høyt nivå.

En norskfinansiert etablering av mastergradsspesialisering innen energi og miljøøkonomi i Sør-Kaukasus bidro til økt kompetanse og styrket kontakt mellom norske og lokale fagmiljøer. Også finansiering av stipender for deltakelse i den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo styrket slikt samarbeid. I Kasakhstan støtter Norge et yrkesfaglig opplæringssenter for kompetanseheving innen petroleumssektoren.

Kvinners rettigheter

Norsk støtte bl.a. gjennom UNFPA bidro til styrking av arbeid med kvinnerelaterte spørsmål ved etablering av krisesentra og økt deltakelse i fredsprosesser. Norge gir støtte til IOM i både Ukraina og Moldova for å hjelpe ofre for menneskehandel og rehabilitere dem til et normalt liv i sine hjemland.

Europeisk integrasjon og regionale samarbeidsbestrebelser

Mange av prosjektene som mottok støtte, involverte flere land i regionen. Ofte bidro prosjektene til samarbeid på tvers av landegrenser, og i enkelte tilfeller også på over konfliktlinjer. Støtte til NATO-tilpasning (Georgia), utdannings- og justisreformer og konvensjonsarbeid bidro til landenes integrasjon med Europa.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 340 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

136 605

139 000

143 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

45 000

70

Forskning og høyere utdanning, kan overføres

358 751

333 000

333 000

71

Faglig samarbeid, kan overføres

323 489

400 000

350 000

Sum kap. 0165

818 845

872 000

871 000

Opplæring, forskning og høyere utdanning er basis for bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv og for å nå resultater innenfor Norges tematiske satsingsområder. En stor andel av midlene under dette kapitlet går til kapasitets- og kompetansebygging innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Det gis også midler til støtte til regionale forskningsorganisasjoner.

Støtten til utviklingsforskning i Norge og Norden finansieres over dette kapitlet. Slik støtte har som mål å styrke kompetansen i norske fagmiljøer og bidra til forskningsresultater som norske myndigheter og andre bistandsaktører kan ha nytte av i utformingen av norsk utviklingspolitikk og i internasjonal dialog om utviklingsspørsmål. En del av støtten forutsetter samarbeid med partnere i sør. Det er viktig å sikre at det til enhver tid er relevant kompetanse i norske forskningsmiljøer om forholdet mellom industrialiserte land og utviklingsland og om endringsprosesser i utviklingsland.

Forskningen skal støtte opp om satsingsområdene i utviklingssamarbeidet. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet skal følges opp med økt innsats for å fremme kvinners deltakelse i forskningen og kunnskapsutvikling om kvinners rolle og kjønnsperspektiv på utviklingspolitiske tema.

Midlene anvendes videre til faglig styrking og kvalitetssikring av utviklingssamarbeidet. Kvalitetssikringen omfatter både løpende faglig rådgivning basert på kjøp av konsulenttjenester og evaluering av utviklingssamarbeidet.

Kapitlet omfatter også posten faglig samarbeid, som benyttes til å stille etterspurt norsk kompetanse fra relevante fagmiljøer tilgjengelig for utviklingsland. Et slikt faglig samarbeid er en stadig viktigere komponent i samarbeidet med mange utviklingsland, både som erstatning for tradisjonelt utviklingsarbeid og for å utvikle nye strategiske partnerskap.

I tråd med føringene fra St.meld.nr.14 (2010-2011) Mot en grønnere utvikling, skal det legges økt vekt på faglig samarbeid med framvoksende økonomier, med spesiell vekt på feltene energi, naturmangfold og miljøforvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet krever bruk av faglige rådgivningstjenester som til dels hentes fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Tjenestene gjelder evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene innen utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart.

Mål

Sikre kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen benyttes til:

  • Faglige tjenester til vurderinger, studier, utredninger mv.

  • Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2011

Faglige tjenester

Posten ble benyttet til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, og i forbindelse med Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet, og kjøp av revisjonstjenester var mer omfattende enn i tidligere år – noe som gjenspeiler den økte satsingen mot økonomiske misligheter. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite (DAC), multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere, inngår Norge i løpende samarbeid på områder av felles interesse, herunder anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 15 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2011 gjennomgikk dette nettverket fem multilaterale organisasjoners virksomhet i 12 mottakerland.

Evaluering

Under Norads ledelse ble det gjennomført syv evalueringer og tre studier i 2011. I tillegg medvirket Norad til 10 andre evalueringer og studier som andre hadde ansvaret for. Syv av disse var med Verdensbankens evalueringsgruppe (IEG), to med UNDPs evalueringsavdeling og én med GAVI.

I årsrapporten for 2011 trekkes det frem fem lærdommer. For det første er det ingen snarveier til bedre korrupsjonsbekjempelse, men mye tyder på at bedre informasjon, for eksempel gjennom internett og lover om åpenhet og ytringsfrihet, har en positiv effekt. Velgere tar hensyn til informasjon om valgte lederes arbeid, inkludert om de kan knyttes til korrupsjon. For det andre er det behov for en bedre forankring av menneskerettigheter i bistanden. Det er for lite sammenheng mellom den norske støtten til menneskerettigheter og systemet for overvåking og rapportering som er etablert internasjonalt. For det tredje er det behov for en bedre oppfølging av øremerkede midler til multilaterale samarbeidspartnere. Givere skal ha større innflytelse på hvordan øremerkede midler brukes, men dette medfører også et medansvar for bruk og resultater. Den fjerde lærdommen er at det er for lite kunnskap om hva som virker i sårbare stater. Den siste lærdommen er at det er oppnådd ny innsikt innen utdanning og klima og skog initiativer. Betaling for miljøtjenester fungerer, men det er viktig å se opp for uønskede ringvirkninger.

Årsrapporten «Evaluering av norsk utviklingssamarbeid 2011» er tilgjengelig på Norads nettsider; www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 143 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bygging nytt forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» er et sentralt element i EAF Nansenprogrammet, som bistår 32 afrikanske kyststater sør for Sahara med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima.

Fartøyet er nå nær 20 år gammelt og tilfredsstiller ikke lenger kravene til moderne havforskning. 20 års drift i et fartøymessig tøft klima medfører i tillegg slitasje, stigende vedlikeholdskostnader og hyppigere avbrekk grunnet svikt i ulike driftssystemer.

Utenriksdepartementet har utredet alternativer til erstatning for dagens forskningsfartøy og foreslår at det bygges et nytt fartøy. Kostnadene ved nytt fartøy, anslagsvis 437 mill. kroner, bevilges over denne post på bistandsbudsjettet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås 45 mill. kroner i startbevilgning til nytt forskingsskip. Det foreslås i tillegg tilsagnsfullmakt på 392 mill. kroner, jfr. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norge har lang tradisjon for å bidra til forskning på utviklingsrelaterte temaer, og til å utvikle et bredt samarbeid i og mellom institusjoner i utviklingsland og norske høyere utdannings- og forskningsmiljøer. Regjeringen vil i 2013 ytterligere styrke arbeidet med de prioriterte tematiske satsingsområdene gjennom målrettet satsing på høyere utdanning og forskning i utviklingsland.

Bevilgningen skal støtte forskning for å generere ny kunnskap om temaer som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling innenfor regjeringens prioriterte områder. Slik kunnskap skal kunne brukes i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling. God kommunikasjon av forskningsresultater er en forutsetning for å lykkes.

For å bidra til kunnskapsgenerering er det etablert langsiktige forskningsprogrammer for klima, energi og miljø i utviklingsland; fattigdom, fred og konflikt; kvinner og likestilling; kapitalflukt og skatteparadiser og global helse og vaksinasjonsforskning. Egne geografiske forskningsprogrammer rettet mot raskt voksende økonomier som Kina, India og Latin-Amerika, skal bidra til å skape nye arenaer for utviklingspolitisk dialog og samarbeid, slik St.meld.nr.13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital legger vekt på. Norge støtter også organisasjoner i sør som arbeider med forskning og forskningsformilding.

Hovedvekten av norsk arbeid med biologisk mangfold ligger på økosystemforvaltning. Direktestøtte til Senter for biosikkerhet for oppfølging av Cartagena-protokollen, som har vært gitt siden 2003, vil derfor gradvis fases ut.

Norsk program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED), som ble lansert i 2012, bygger på erfaringene fra Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) og Norads program for masterstudier (NOMA), som er under utfasing. NORHED skal styrke samarbeidslands evne og mulighet til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap, og å utdanne egen høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling. Programmets hovedfokus er institusjonell kapasitetsbygging gjennom et likeverdig partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og i samarbeidsland. De tematiske prioriteringene reflekterer regjeringens utviklingspolitiske prioriteringer: godt styresett, demokrati og økonomisk utvikling; naturressursforvaltning, klima og miljø; helse, likeverd og utvikling; utdanning og opplæring for bærekraftig utvikling; humaniora, kultur, media og kommunikasjon. Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i Sør-Sudan vil bli videreført gjennom et eget delprogram under NORHED.

Mål

  • Generert kunnskap om regjeringens satsningsområder innen tema som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling. Kunnskapen skal være anvendt av Norge, det internasjonale samfunn og utviklingslandene til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og videre generering av ny kunnskap. Likestillingsperspektivet skal være integrert i all relevant forskning.

  • Styrket evne for institusjonene i sør til å utdanne flere kandidater som kan bidra til samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling og til å utføre mer forskning av høy kvalitet av egne forskere.

  • Majoriteten av kandidatene jobber i relevante stillinger i offentlig eller privat sektor i eget land eller region. Nær halvparten av kandidatene skal være kvinner.

Rapport 2011

Hoveddelen av midlene ble i 2011 forvaltet av Norad og administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR). Norad har i sin dialog med samarbeidspartnere lagt vekt på et styrket resultat- og indikatorfokus i det løpende arbeidet og i rapportering. Prosjektene som støttes er i hovedsak flerårige, slik at de resultater som ble oppnådd i 2011 stammer fra aktiviteter som er startet tidligere år. Resultatene er i tråd med målene for tilskuddsordningene.

Forskning og forskningsformidling

Om lag 40 pst. av midlene ble bevilget til tiltak for forskning og forskningsformidling. Den største delen av disse ble tildelt gjennom konkurransebaserte ordninger i regi av Norges Forskningsråd. Prosjekter tildelt av Forskningsrådet gjennomføres av norske forskergrupper eller norske forskere i samarbeid med forskere fra utviklingsland. Midlene styrker norsk utviklingsforskning og den globale kunnskapsbasen om utviklingspolitiske utfordringer, og bidrar til internasjonalisering. Av midlene administrert av Forskningsrådet ble 44 pst. tildelt de geografiske forskningsprogrammene på Kina, India og Latin Amerika, til i alt 83 forskningsprosjekter. Programmet Norge som global partner (NORGLOBAL), forvaltet 39 pst. av støtten, og finansierte i alt 57 prosjekter fordelt på tema som fattigdom og fred, miljø, energi og klima, kvinner og likestilling samt skatt og skatteflukt. Resterende midler gikk til forskning på global helse under forskningsprogrammet GLOBVAC.

Alle prosjektene formidlet forskning gjennom fagfellevurderte artikler publisert i nasjonale og internasjonale forskningstidsskrifter. NORGLOBAL, Latin-Amerika-programmet, Kina-programmet og India-programmet resulterte i 157 slike artikler og sju bøker i 2011. Videre ble det gjennomført 505 formidlingstiltak rettet mot målgrupper i Norge, inkludert populærvitenskapelige publikasjoner og massemedieoppslag. Forskningsformidling er også en vesentlig del av NUFU-satsingen, og det var her 460 publikasjoner i 2011. Antall publiseringer har steget jevnt i løpet av programperioden, og 70 pst. av publiseringsmålene for hele programperioden nådd. I tillegg ble det registrert 328 formidlingsaktiviteter for NUFU i 2011.

Norad ga kjernestøtte til organisasjoner i sør som arbeider med forskning og forskningsformidling. Flere av disse kom høyt opp på 2011-listen «The Leading Public Policy Research Organizations in the World» som er en rangering av de beste tankesmiene i verden.

Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning

En betydelig del av støtten til kapasitetsbygging på forskning og høyere utdanning er kanalisert gjennom NOMA og NUFU. I 2011 ble det inngått 38 nye avtaler, hvorav 19 avtaler spesielt knyttet til styrking av likestilling innen etablerte NOMA-prosjekter. NOMA- og NUFU-programmene bidrar blant annet med utdanningsstipender, og i 2011 ble det gitt 1553 stipender til mastergradsutdanning og 199 stipender til doktorgradsutdanning. Videre resulterte programmene i at 384 studenter fullførte sin masterutdanning, mens 25 fullførte sin doktorgradsutdanning. For NOMA tilsvarte dette 83 pst. av det forventete resultatet.

Både NUFU og NOMA har satt i gang spesielle tiltak for å rekruttere kvinnelige studenter. I 2011 var kvinneandelen for opptak i NOMA 44 pst., opp fra 35 pst. i 2008. Kvinneandelen blant uteksaminerte var 40 pst., som reflekterer andelen ved opptak tidligere år. I NUFU var andel kvinnelige doktorgradsstipendiater på 45 pst., og 41 pst. på mastergradsnivå.

Gjennom NOMA og NUFU får studentene utdanning innenfor fagområder som er viktige for å styrke sentrale sektorer i samarbeidslandene. Av 687 uteksaminerte NOMA-kandidater har 29 pst. tatt utdanning innenfor miljø, økonomisk utvikling og handel. 27 pst. av studentene har fått en mastergrad innen helse og 23 pst. av studentene har utdannet seg innen fag knyttet til styresett, demokratiutvikling, menneskerettigheter og migrasjon. Et stort flertall av disse studentene har ved fullført utdanning blitt ansatt i offentlig sektor eller ved institusjoner for høyere utdanning i regionen. I NUFU programmet er minst halvparten av de 198 masterstudentene som er uteksaminert hittil ansatt på institusjoner innen høyere utdanning, sivilt samfunnsorganisasjoner og i offentlig sektor i hjemlandet.

I 2011 ble det gjennomført en midtveisgjennomgang av Norwegian University Cooperation Programme for Capacity Development in Sudan (NUCOOP), som er et underprogram til NUFU. Evalueringen konkluderte med at de fleste prosjektene på programmet hadde hatt en tilfredsstillende fremgang sett i lys av den politiske situasjonen i Sudan. Blant annet ble det trukket frem at programmet har bidratt til en bedret bibliotekstjeneste på universitetet i Juba. Det ble imidlertid påpekt at det var rom for forbedringer og behov for styrket nasjonal forankring.

Norad’s Masterprogram for Energi og Petroleum (EnPe) bidro til kapasitetsutvikling innen fornybar energi og petroleumsfag ved universiteter i utviklingsland. Programmet finansierer tretten prosjekter i Uganda, Nigeria, Etiopia, Nepal, Bolivia, Bangladesh, Angola, Sør-Afrika og Tanzania. Som en del av EnPe har 90 studenter fått anledning til å begynne en mastergradstudie, hvor av i underkant 25 pst. er kvinner. I tillegg er syv doktorgradsstudenter under utdanning.

Gjennom Tibetnettverket, som omfatter fire norske universiteter samt Tibet University og Tibet Academy of Social Sciences, har sju masterkandidater og en doktorgradstudent fullført sine studier i 2011. Det ble videre gitt støtte til fortsatt samarbeid med African Economic Research Consortium (AERC) som bidro til kapasitet og kvalitet på høyere utdanning i økonomi ved afrikanske universiteter, inkludert støtte til forskning om økonomiske spørsmål i regionen.

Norads kulturutdanningsprogram (ACE), finansierte åtte prosjekter i 2011, med til sammen 22 institusjoner involvert. 49 studenter har fullført utdanning på ulike nivåer.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På områder som ressursforvaltning, fiskeri, energi, styresett, miljø/klima og likestilling har Norge kompetanse og erfaring som er etterspurt. Sammen med bidrag fra internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne type kompetanse tilgjengelig for utviklingsland Norge samarbeider med.

Faglig samarbeid er sentralt i forhold til flere av regjeringens satsingsområder, herunder Olje for utvikling (OfU). OfU er en interdepartemental satsning for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Norad har en sekretariatsfunksjon for programmet. Regjeringen styrker også arbeidet med inntektsgenerering og skatteadministrasjon i utvalgte samarbeidsland. Programmet «Skatt for utvikling» er verktøyet for dette.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Fiskeri og oppdrett er etterspurte kompetanseområder der Norge kan bidra ytterligere, som en oppfølging av regjeringens tiltredelseserklæring og senere Stortingsmeldinger.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å fremme statsbygging, kapasitetsutvikling, økonomisk vekst og fordeling i utviklingsland.

Ordningen skal legge til rette for å gjennomføre:

  • faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, primært innenfor ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, energi (Olje for utvikling), styresett, miljø/klima og likestilling

  • økt faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier.

Rapport 2011

Budsjettposten har i 2011 blant annet vært benyttet til etablering og gjennomføring av faglig samarbeid og utdanning innen energi, i første rekke vannkraft. Det har vært en økende etterspørsel etter samarbeid med Statnett fra samarbeidsland. Norad har derfor tatt kontakt med Statnett med sikte på å inngå en rammeavtale om slikt samarbeid.

Av andre tiltak nevnes en konferanse om likestilling og energi i Norge, som ble arrangert i samarbeid mellom Norad og NVE for deltakere fra Nepal, Liberia, Etiopia, Bhutan, Øst-Timor, Ghana og Tanzania. Norad inngikk også en avtale med International Centre for Hydropower om samarbeid om kurs for deltakere fra sør om vannkraft, energiregulering og miljøkonsekvensutredninger. I Uganda har det vært gitt faglig bistand til utviklingen av samarbeid mellom offentlig og privat sektor og institusjonell kapasitetsutbygging innenfor i første rekke ren energi.

Norge har bidratt med energirådgivning til United Nations Mission in Afghanistan (UNAMA), for å styrke og koordinere nasjonal utviklingsstrategi mellom myndighetene, FN og andre givere.

Norge har støttet utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika gjennom EAF Nansenprogrammet. I 2011 ble det gjennomført 10 forskningstokt med forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» med til sammen 268 toktdøgn. I 11 av programmets partnerland (Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin, Nigeria, Kamerun, Gabon, Tanzania og Seychellene) er det i 2011 dessuten gjennomført særlige tiltak med hensyn på å utvikle fiskeriforvaltningsplaner for utvalgte fiskerier. Denne støtten har bidratt til å styrke kapasiteten til lokale forskere og forvaltere og dermed styrke fiskeriforvaltningen både nasjonalt og regionalt. I 2011 ble det organisert to kurs i økosystembasert fiskeriforvaltning for fiskeriforvaltere og forskere i partnerlandene. Dette ble gjennomført i samarbeid med henholdvis Rhodes University i Sør-Afrika og Université Ibn Zohr i Marocco for å dekke både engelsk- og franskspråklige land.

Med henvisning til oppnådde resultater ble EAF Nansenprogrammet i desember 2011 valgt ut som ett av de tre første programmene som skal profileres særlig i FAOs «Success Stories» program.

Norge støtter også prosjekter som går spesifikt på fiskeriforvaltning (utarbeidelse av lovgivning og regelverk) i afrikanske og asiatiske land.

Klima er et av satsingsområdene for norsk engasjement i Kina, og er integrert i flere av de store miljøprosjektene som ble startet opp i 2010 og 2011. Norge og UNDP har i 2011 utviklet to nye prosjekter for å styrke utvikling av Kinas klimagassregnskap, samt bidra med fagekspertise til å utvikle et nasjonalt system for handel med klimakvoter. Et pågående samarbeid som kartlegging av kvikksølvforurensning, har vist gode resultater. Et vellykket samarbeid om å bruke sementindustrien til å brenne farlig avfall på en miljømessig forsvarlig måte er nå utvidet til også å inkludere husholdningsavfall.

Samarbeidet med aktører i Norge og Kina om styresett og samfunnsutvikling blitt videreført i 2011. Det har vært en målsetning å stimulere til økt interesse for, og kunnskap om, den nordiske modell blant kinesiske premissleverandører. Flere konferanser og arrangementer har samlet norske og kinesiske ressurspersoner for å diskutere problemstillinger som fordelingspolitikk, skatte- og velferdsreform og rural utvikling. Støtte er videre gitt til å utvikle nasjonale indikatorer for bærekraftig utvikling, samt til et samarbeid mellom den Sentrale Partiskolen og FAFO om sosiale velferdstjenester og økonomisk utvikling

I 2011 ble det bilaterale samarbeidet med India innen fornybar energi og energirelatert forskning styrket. Det pågår et samarbeid innen klimaendringer, klimamodellering, energipolitikk, energisikkerhet og ren energi basert på en rammeavtale med «the Energy and Resources Institute». Andre tiltak inkluderer et samarbeid mellom SINTEF og Indian Institute of Petroleum angående teknologier for opptak av CO2 fra kraftverk, et prosjekt mellom SINTEF og National Geophysical Research Institute (NGRI) om Enhanced Oil Recovery (EOR) gjennom CO2-lagring, et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Indian Institute of Technology (IIT) og universitetet i Uppsala som kombinerer CO2 fangst med bio-hydrogen produksjon, samt to avtaler om avfallshåndtering.

I Ghana har det norske OfU-programmet bidratt med rådgivning slik at myndighetene har kunnet fylle sin rolle på de fleste av de kritiske områdene for leting, utvikling og produksjonen, bl.a. lovgivning og lisenser. Mer spesifikt har norske institusjoner gitt faglig bistand til Ghana om den nye loven om Petroleum Commission samt kommisjonens faktiske etablering, den nye loven under utarbeidelse om Petroleum Exploration and Production, til Presidential Task Force on Natural Gas, mm.

I Angola startet arbeidet med å planlegge et nytt program for samarbeidet med Petroleumsministeriet i 2011. Videre er det gjennomført et prosjekt om yrkesopplæring i samarbeid mellom Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK) og det angolanske institutt for yrkesopplæring INEFOP. Det er videre igangsatt en økt satsning på ren energi og det er gitt bistand til bedrifter i bransjen, i all hovedsak gjennom myndighetskontakt. Ambassaden i samarbeid med Norad har også engasjert NVE med sikte på å komme fram til en institusjonsavtale med det angolanske energidepartementet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 350 mill. kroner.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

38 510

51 000

51 700

70

Ymse tilskudd, kan overføres

6 700

5 042

71

Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v., kan overføres

26 293

33 000

33 000

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

243 306

235 000

168 400

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

2 017 143

2 529 000

2 932 500

74

Fornybar energi, kan overføres

1 407 300

Sum kap. 0166

2 325 252

2 854 700

4 597 942

Miljø, klima og bærekraftig utvikling er et av satsingsområdene for regjeringens utviklingspolitikk. Bevilgningen under dette kapitlet skal i hovedsak brukes til å nå regjeringens mål på dette feltet slik de er beskrevet i Meld. St. 14 (2010-2011) Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken, St. meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital og i St. meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Regjeringens ønske er å gjøre klimapolitikken og utviklingspolitikken gjensidig forsterkende gjennom en en miljø- og klimapolitikk som bidrar til å nå utviklingspolitiske mål, og en utviklingspolitikk som bedrer muligheten for å nå miljø- og klimapolitiske mål. Regjeringens klima- og skogsatsing og energi- og klimainitiativ er viktige virkemidler i klimapolitikken. Videre vil en satsing på klimatiltak og helse i utviklingssamarbeidet være et godt eksempel på gjensidig forsterkende klima- og utviklingspolitikk, jf. Meld. St. 11 (2011-2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.

Kapitlet omfatter også støtte til utviklingslands deltakelse i internasjonale prosesser og konvensjoner.

Øvrig støtte til klima og miljøtiltak er fordelt på andre kapitler på Utenriksdepartementets budsjett under programkategoriene 02.10, 03.10, 03.20 og 03.30.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til regjeringens klima- og skogprosjekt underlagt Miljøverndepartementet. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet, herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter mv. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.

I tillegg vil bevilgningen dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 51,7 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 5,042 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å kunne bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og prosesser, utforming av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt å følge opp internasjonale toppmøter og konvensjoner.

Det er også viktig å stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

Norge vil være vert for den europeiske arbeidslivskonferansen som ILO skal arrangere i Oslo 8. – 11. april 2013. Konferansens temaer vil være knyttet til sysselsetting og inkluderende og rettferdig økonomisk vekst.

Mål

  • Sikre at utviklingsperspektivet ivaretas i internasjonale konferanser, toppmøter mm.

  • Støtte til konferanser, seminarer, sekretariatfunksjoner, journaliststipend, informasjonsarbeid og initiativ mv. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland.

  • Støtte til kvinners deltakelse i internasjonale prosesser og konferanser.

  • Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

  • Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland.

  • En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2011

I 2011 ble det bl.a. gitt støtte til oppfølging av det internasjonale arbeidet mot korrupsjon, bl.a. støtte til å organisere møter i korrupsjonsjegernettverket.

Det ble gitt støtte til et internasjonalt seminar om inntektsgenerering og skatteadministrasjon i Maputo for skatteadministrasjonene i Mosambik, Tanzania og Zambia.

Det ble gitt støtte til flere kyststater i Vest-Afrika i forberedelsene med å legge fram fullstendig krav for FN-kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser i tråd med bestemmelser i Havrettskommisjonen.

Det ble fordelt 6,9 mill. kroner i WTO- /handelsrelatert faglig bistand på fem områder. Støtten til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL) ble videreført. Sentret bistår særlig utviklingsland i tvisteløsningssaker, med utforming av handelslovgivning og med kurs i WTO regelverket. Støtten til WTOs Trade Facilitation Trust Fund ble videreført, med det formål å gi reisestøtte til representanter fra afrikanske og de minst utviklede land (MUL) til å delta på forhandlingsmøter om handelsfasilitering. Kun Norge og EU gir slik støtte som muliggjør at ca. 40 land blir representert i flere forhandlingsrunder pr. år. Det ble også, sammen med EU, gitt støtte til igangsettelse av et UNCTAD-prosjekt for å sette land i stand til å iverksette en WTO-avtale om handelsfremme. Støtten ble videreført til Standards and Trade Development Facility (STDF), et utrednings- og policyorgan som har til formål å øke utviklingslands kapasitet til å oppfylle sanitære krav som ellers vil kunne hindre deres landbrukseksport. Det ble gitt støtte til International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD). ICTSD bidrar, gjennom utredninger, seminarer og tidsskriftet «Bridges», til kompetanseheving om sentrale handelspolitiske forhandlingsspørsmål hos utviklingslandene. Patentstyret fikk overført midler for gjennomføring av et årlig opplæringskurs i samarbeid med WIPO (Verdensorganisasjonen for immaterialrett) innen patenter, varemerke og design for deltagere fra utviklingsland som også setter dem i stand til å gjennomføre sine WTO forpliktelser på dette området. De fordelte midler bygger opp under Regjeringens målsettinger om å arbeide for utviklingslandenes handelspolitiske interesser.

Det ble videre gitt finansielt bidrag til en ekspert-workshop om en mer bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene i Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2011.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøproblemer som tap av biologisk mangfold og luftforurensning er blant de største truslene for menneskeheten. Klimaendringene og miljøproblemene berører alle. Det er fattige mennesker i land med høy sårbarhet for endringene som rammes hardest.

Klimaendringene er en trussel mot alle FNs tusenårsmål. Endringene kan undergrave den fremgang vi har hatt for flere av målene, ikke minst de helserelaterte. Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av økt mangel på mat og rent drikkevann, og ved at sykdommer som kolera, diaré og malaria øker som følge av flom, tørke, sykloner og hetebølger. I tillegg er innendørs luftforurensning et stort helseproblem i utviklingsland, og medfører årlig om lag 1 million dødsfall blant barn under fem år.

Det legges særlig vekt på å redusere de fattigste landenes sårbarhet overfor klimaendringer og miljøproblemer og at utviklingsstrategier er framtidsrettede og klimarobuste. Forebygging av katastrofer og klimatilpasning innen landbruk og helse vil stå sentralt. Videre er økosystemenes rolle i klimatilpasning viktig, blant annet som førstelinjeforsvar mot ekstremvær. Det vil også legges vekt på å nå de mest utsatte gruppene. Kvinner er særlig utsatt på grunn av deres rolle i jordbruket og ansvar for barn, vann, brensel osv. Kvinners kunnskap om matsikkerhet og beredskap er viktig for å redusere sårbarheten for klimaendringer. Barn er i utgangspunktet mer sårbare, og de er mer utsatt for helsekonsekvenser av klimaendringene og av luftforurensning. Barn og unge er også viktige endringsagenter og kan bidra i beredskap og forebygging av katastrofer. Kvinner og barn/unge er derfor prioriterte målgrupper i dette arbeidet.

Utslippsreduserende tiltak er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvikling som overgår naturens og systemers tilpasningsevne. Utslippsreduserende tiltak begrenser den globale oppvarmingen og havnivåstigningen, og reduserer behovet for lokal tilpasning. Det er langt mer kostbart å la være å redusere utslipp og betale for tilpasning, enn å gjennomføre utslippsreduksjoner. Blant utslippsreduserende tiltak vil tiltak som reduserer utslipp av kortlivede klimaforurensere som sotpartikler og metan, prioriteres. Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på sin side på erkjennelsen av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene, er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til økt kapasitet og kompetanse i samarbeidsland til selv å ivareta sine rettigheter til rent miljø og bærekraftig forvaltning av sine naturresurser, inkludert økonomisk verdsetting av miljøverdier, samt til:

  • Tiltak for redusert sårbarhet overfor klimaendringer innen følgende områder: 1) matsikkerhet og landbruk, inkludert tilgang til rent vann, 2) kompetansebygging og integrering av tilpasning i nasjonal planlegging, 3) forebygging av naturkatastrofer inkludert styrking av klimatjenester, 4) helseeffekter av klimaendringene og 5) klimatilpasning i byer.

  • Innsats for reduserte klimagassutslipp, blant annet ved støtte til fornybar energi og energieffektivisering, karbonfangst og – lagring og tiltak som reduserer utslipp av kortlevde klimaforurensere.

  • Tiltak for å styrke kvinners og barn/unges innflytelse på naturressursforvaltning, og på forebygging av og tilpasning til klimaendringer.

  • Deltakelse av samarbeidspartnere fra utviklingsland i internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet.

Boks 9.1 FNs konferanse for bærekraftig utvikling – «Rio+20»

FNs konferanse for bærekraftig utvikling – Rio+20 – fant sted i Rio de Janeiro i juni 2012. Rio+20 la grunnlaget for FN og medlemslandenes videre arbeidet med bærekraftig utvikling. Det var en oppfølgingskonferanse etter den store FN-konferansen om miljø og utvikling (United Nations Conference on Environment and Development/Earth Summit), som også ble holdt i Rio, i 1992.

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1987. Verdenskommisjonens sluttrapport «Vår felles framtid» definerer begrepet slik: «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987).

Rio+20 anerkjente nødvendigheten av å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling som sådan og integreringen av de tre dimensjonene økonomi, sosial utvikling og miljø. Stadig økende press på verdens naturressurser og økende erkjennelse av sammenhengene mellom miljø og utviklingsutfordringene krever en politikk som integrerer disse dimensjonene. Konferansen ga ikke klare svar på alle utfordringene dette vil innebære, men representerte fremskritt på flere områder, bl.a. ved å lansere oppfølgingsprosesser. Eksempler på noen viktige vedtak og prosesser som Norge vil følge opp framover:

  • Utvikling av bærekraftsmål – konkrete mål for bærekraftig utvikling etter modell av tusenårsmålene. Bærekraftsmålene skal integrere de tre elementene av bærekraftig utvikling, – sosiale, økonomiske og miljømessige, og gjelde for alle land.

  • Det ble besluttet å etablere et nytt høynivåforum for bærekraftig utvikling i FN.

  • Rio-konferansen bekreftet behovet for å styrke det internasjonale miljøstyresettet, og vedtok at FNs miljøprogram UNEP bør styrkes og oppgraderes.

  • En arbeidsgruppe skal fremme forslag om en finansieringsstrategi for bærekraftig utvikling som kan bidra til ressursmobilisering.

  • Slutterklæringen fastslår at kvinners likeverdige deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Vedtak om lik rett til eiendom, arv og andre ressurser gir et godt utgangspunkt for å bidra til å avskaffe kvinnediskriminerende praksis på landnivå.

  • Generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi for alle (SE4All) ble inkludert i slutterklæringen fra Rio. Det norske Energi- og klimainitiativet (Energy +) skal bidra til gjennomføring av dette initiativet, som har som mål at alle i verden skal ha tilgang til energi innen 2030, samtidig som energieffektiviteten skal forbedres og andelen fornybar energi dobles.

  • Slutterklæringen anerkjenner den sentrale rollen til Komiteen for matsikkerhet, CFS, som etter reformen av FAO har fått en forsterket rolle.

Land som ønsker bistand i arbeidet for en grønnere utvikling skal lettere kunne få dette gjennom oppfølgingsmekanismer som ble vedtatt i Rio.

Rapport 2011

Flere prosjekter og programmer innen klimatilpasning fikk støtte i 2011.

Norge bidro med 28 mill. kroner til Klimakonvensjonens MUL-fond under Global Environment Facility (GEF) (Least developed Country Fund – LDCF) som støtter utvikling og gjennomføring av nasjonale tilpasningsplaner i de fattigste landene. Fram til nå har alle MUL-land utviklet nasjonale tilpasningsplaner og fått støtte til de høyest prioriterte tilpasningsprosjektene. Det ble også bevilget 25 mill. kroner til dette fondet fra kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., slik at totalbeløpet for 2011 ble 53 mill. kroner.

Det ble igangsatt samarbeid med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om deres Globale rammeverk for klimatjenester i 2011 (Global Framework for Climate Services – GFCS), avtalen ble undertegnet på klimamøtet i Cancun i desember. Hovedmålsetningen er å bidra til forebygging av klimarelaterte katastrofer og til klimatilpasning i sårbare land, spesielt i Afrika, gjennom styrking av meteorologiske tjenester og bidrag til tilgjengeliggjøring av vær- og klimadata, blant annet for landbrukssektoren. Andre målsetninger er å bidra til bedre regionalt samarbeid og koordinering av meteorologitjenester og til kompetanseheving med vekt på varsling av ekstremvær. Programmet støttes med totalt 15 mill. kroner per år. I tillegg støttes et WMO-prosjekt i Tanzania og Uganda der fiskere og bønder ved Victoriasjøen mottar sms med vær-/klimavarsling. Prosjektet har vist seg svært vellykket så langt, det er blant annet etablert et opplæringssenter for fiskere/bønder, og flere tusen har meldt seg på sms-tjenesten. Det er estimert at om lag 5000 fiskere mister livet på Victoriasjøen hvert år, og en målsetning er å redusere antallet.

Norge er en av hovedbidragsyterne til programmet «Faith Commitments to Protect the Living Planet» ved «Alliance of Religions and Conservation» der trossamfunn utvikler og gjennomfører planer for klimagassreduksjoner og tilpasning. Klimaplanene omfatter konkrete tiltak, som skogplanting, energieffektivisering, fornybar energi, klimarobust landbruk og matsikkerhet, samt kapasitetsbygging og klimaopplæring i skolen. Programmet omfatter opp mot 50 trossamfunn fra alle verdensreligionene, og fikk 4 mill. kroner i støtte fra denne posten i 2011. I tillegg fikk de 1 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter over kvinne- og likestillingsbevilgningen. De fleste av disse har foregått i Afrika med fokus på treplanting og landbruk. De har vært svært vellykkede, og har blant annet bidratt til økt involvering og synliggjøring av kvinner i trossamfunn som tradisjonelt er svært mannsdominerte.

Norge støtter programmet Himalaya Climate Change Adaptation Programme – HICAP om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Hindu Kush Himalaya-regionen. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Cicero, UNEP/Grid-Arendal, og det regionale forskningssenteret ICIMOD, som er basert i Nepal. Støtten har resultert i flere rapporter og publikasjoner som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht vannforsyning, matsikkerhet og økosystemtjenester, samt på kvinners rolle innen tilpasning i regionen, inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Programmet støttes med 15 mill. kroner årlig, hvorav 5 mill. kroner over kap. 168, post 70 Kvinner og likestilling.

CICEROs program Many Strong Voices fikk støtte i 2011, noe som bidro til økt internasjonale oppmerksomhet om konsekvenser av klimaendringer i de spesielt sårbare områdene Arktis og små øystater (SIDS), samt behovet for tilpasning og forebygging.

Med utgangspunkt i miljøhandlingsplanens mål for kompetansebygging om handelsregelverk og klimatiltak, støttet Norge bl.a. International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) sin videreføring av arbeidet med analyse av miljøvennlige varer og tjenester av spesiell interesse for utviklingslandene. Analysen har vært av direkte relevans for WTO-forhandlingene og har vært aktivt benyttet.

Norge støttet i 2011 flere tiltak for naturmangfold og forvaltning av økosystemer. Det ble gitt fortsatt støtte til det tyske initiativet for kapasitetsbygging om genressursforvaltning; dette har vært viktig for å sette afrikanske land i stand til å forhandle om Nagoya-protokollen om dette under Konvensjonen for biologisk mangfold, og det vil være viktig for framtida når protokollen skal iverksettes. UNDP har fått støtte til å bidra til å integrere erfaringer fra lokalnivå i utviklingsland inn i nasjonal politikk for biologisk mangfold. Videre har finansieringsmekanismen for FNs forørkningskonvensjon, Global Mechanism, fått støtte for å arbeide med mobilisering av interne ressurser for arbeid mot jordforringelse i utviklingsland, noe som er en direkte oppfølging av Paris-erklæringen.

I 2011 startet Norge arbeidet med kapasitetsbygging for utviklingsland for deltakelse i det internasjonale naturpanelet (IPBES) gjennom Direktoratet for naturforvaltning. Også et tiltak for å vise økonomiske verdier av våtmarksøkosystemer ble støttet.

Under bevilgningen ble det gitt støtte til partnerskapet for fornybar energi Renewable Energy Efficiency Parnership REEEP og fondet Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund GEEREF, som begge kombinerer private og offentlige ressurser til å fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. REEEP har støttet over 150 prosjekter for å fremme bedre forretnings- og finansieringsmodeller, reguleringer og politikk på området. For eksempel har et av REEEPs prosjekter styrket tilgangen til investeringsmidler for lokale ren energiprosjekter i Sør-Afrika, Mosambik og Uganda. GEEREF gikk i 2011 inn i Cleantech Latin America Fund, som investerer i infrastruktur-prosjekter på ren energi.

Norge gikk inn i energipartnerskapet Energising Development (EnDev) med 64 mill. kroner over tre år for å skape målbar energitilgang til husholdninger, skoler, helsesentre og sosiale institusjoner i fattige samfunn med lav eller ingen tilgang på energi. EnDev arbeider for å skape bærekraftige markeder med kjøp og salg av produkter og tjenester som gir flere arbeidsplasser og varige løsninger på energifattigdommen i utviklingsland.

Norge gikk i 2010 inn i Verdensbankens nye fond for kapasitetsbygging relatert til markedsbaserte klimavirkemidler (Partnership for Market Readiness), og 24 mill. kroner ble utbetalt til fondet over posten. Bidraget satte Verdensbanken i stand til å holde oppstartsmøte og starte aktiviteter i 2011.

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, bidrar Norge som største giver gjennom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i utviklingsland. Blant aktivitetene er kapasitetsbygging i form av bl.a. kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk. Studier samt opplæring, kurs og kunnskapsdeling forberedes eller gjennomføres allerede i Botswana, Egypt, Indonesia, India, Kina, Kosovo, Jordan, Sør-Afrika og Maghreb-landene.

FNs koordineringsmekanisme for vannrelaterte spørsmål UN Water mottok støtte for å arbeide for tettere koordinering og samarbeid mellom FN-organisasjoner, og forbedret kommunikasjon FN-medlemmene imellom og i forhold til andre partnere. Organisasjonen har bidratt betydelig til å bedre FN-systemets forskjellige tiltak på globalt nivå, men har oppnådd mindre på regionalt nivå og på landnivå.

Videre mottok Verdens naturfond (WWF) støtte til en toårig kampanje for FNs konvensjon om grensekryssende vassdrag. To nye land ratifiserte konvensjonen i 2010, og ved årsskiftet 2010/2011 manglet det 13 land for at konvensjonen skal tre i kraft.

Innen miljøgiftområdet ble det kanalisert midler via sekretariatene til Stockholm-, Rotterdam- og Basel-konvensjonene og den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Hoveddelen av støtten gikk til opplærings- eller kapasitetsbyggingsprosjekter knyttet til gjennomføring av konvensjonene, med fokus på bl.a. bevisstgjøring rundt effekten av miljøgifter og farlig avfall på menneskers helse og miljø, på måling av miljøgifter, forsvarlig håndtering og kontroll med import/eksport m.m. I tillegg ble det gitt støtte til FNs miljøprogram sitt arbeid med å redusere bruk og utslipp av kvikksølv i utviklingsland.

Den norske innsatsen for å redusere fattigdom og forbedre miljø i urbane områder, som også finansieres over denne posten, tar utgangspunkt i Utenriksdepartementets dokument «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid» fra 2007.

Støtten til Cities Alliance (CA) var i 2011 på 10 mill. kroner. Norge har bidratt til å utvikle en mer strategisk programtilnærming som bl.a. innebærer en forbedring av fattige byer og lokale myndigheters representasjon i alliansen. Blant alliansens resultater kan nevnes miljøoppgradering av slumområder i Sør- Afrika. Her har Alliansen, i samarbeid med Bosettingsdepartementet, laget en ny politikk som skal føre til bygging av 400 000 boliger før 2014. Så langt er 100 000 på plass. Urbane landprogram med vekt på slumoppgradering er under oppstart i Vietnam, Ghana, Uganda og Mosambik. Alliansen spiller her, i samarbeid med nasjonale myndigheter, en viktig giverkoordinerende rolle. «Ungdom i byer» er et nytt tema alliansen har satt på dagsorden bl.a. etter påtrykk fra Norge.

Det ble gitt 3 mill. kroner i støtte til den internasjonale kommunesammenslutningen «United Cities and Local Government» (UCLG) for utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer. Innen dette samarbeidet har Bergen begynt mentorvirksomhet for Mombasa i Kenya på klima- og miljøområdet. UCLG har initiert tilsvarende «mentorship» mellom byer og kommuneorganisasjoner i Sør Amerika, særlig Brasil, og i flere byer i Det sørlige Afrika. Det er for tidlig å vurdere resultatene av støtten til UCLG. Klimatilpasning er et sentralt tema for samarbeidet. Videre er Norge blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen «Slum Dwellers International» (SDI) og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. Ny toårsavtale avtale ble inngått i 2011. Hittil har organisasjonen finansiert 60.000 boliger for fattige hushold og mer enn 12.000 vann og sanitærfasiliteter i slumområder. SDI fokuserer for tiden på å bygge lokale organisasjoner i form av sparegrupper for kvinner i slumområder særlig i Det sørlige Afrika.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet, bl.a. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, konvensjonene for biologisk mangfold, UNEPs barnekonferanse. Det ble også gitt støtte til utredninger om sammenhengen mellom handelsregelverket og klimatiltak.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget 168,4 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringens klima- og skoginitiativ ble lansert under FNs klimaforhandlinger på Bali i desember 2007 som et bidrag til den internasjonale innsatsen med å redusere utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Slike tiltak kan gi relativt sett raske, store og kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Initiativet var del av det første klimaforliket i Stortinget i 2008.

Initiativet har etablert en rekke landsatsninger med varierende ambisjonsnivå og ressursinnsats. Felles for alle er målet om rask etablering av en mekanisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. Fokuset ligger i mellomtiden på kapasitets- og institusjonsbygging, utvikling av gode målesystemer, implementering av sentrale reformer, samt pilotprosjekter. Bidrag gjennom multilaterale organisasjoner er viktig for klima- og skoginitiativet, både for å redusere risiko, for å bidra til å bygge konsensus om betydningen av og mulige tilnærminger til REDD+ internasjonalt, for å sikre deltagelse fra flest mulig land og for å benytte de multilaterale organisasjonenes allerede eksisterende kapasitet og kompetanse i størst mulig grad.

Internasjonal klimapolitikk har endret seg radikalt siden 2008. På det tidspunkt var det store forventninger til at det ville oppnås enighet om en omfattende ny klimaavtale som også ville inneholde enighet om finansiering til REDD+ på København-toppmøtet i FNs klimakonvensjon i desember 2009. Dette skjedde ikke. Selv om det som del av Cancun-avtalen året etter ble oppnådd enighet om en klima- og skogavtale, er denne i hovedsak som følge av manglende generell enighet om finansiering i klimaforhandlingene ikke operativ.

Samtidig ligger det fast at begrunnelsen for regjeringens klima- og skogsatsning er vel så sterk som for fem år siden, at utviklingen i klimagassutslipp og vår kjennskap til konsekvensene av disse gjør rask og kraftfull handling nødvendig, og at situasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene tilsier at frivillige initiativer vil være avgjørende dersom vi i 2020 fremdeles skal ha en mulighet til å nå to-graders-målet.

På denne bakgrunn fastslås det i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk at «regjeringen vil etter en evaluering vurdere å styrke klima- og skogprosjektet utover 3 mrd. kroner årlig som del av en flernasjonal mekanisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner dersom andre land også øker sine bidrag.» Denne ambisjonen ble del av det derpå følgende klimaforliket i Stortinget (Innst. 390 S (2011–2012).

Klima- og skoginitiativet er en strategisk innsats for å takle klimaendringene. Klimamålene som er skissert nedenfor vil derfor være styrende for vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte. Samtidig er et viktig rammevilkår for satsingen erkjennelsen av at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig økonomisk utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Klima- og skoginitiativet er god klimapolitikk og god utviklingspolitikk.

Ødeleggelsen av regnskogen regnes for å være en av de største truslene mot jordas naturmangfold; tropiske skoger huser anslagsvis mellom 50 og 80 pst. av verdens plante- og dyrearter. Bidrag til redusert avskoging og skogforringelse er derfor også svært viktige bidrag til å bevare klodens biologiske mangfold. Vanndamp fra skog utgjør i gjennomsnitt 40 pst. av årlig global nedbør. Dette har store konsekvenser for jordbruk, som står sentralt ifattigdomsbekjempelse og matsikkerhet. Større skogområder virker også dempende mot skred, flom og oversvømmelse og spiller derfor også en viktig rolle i å forebygge effekten av naturkatastrofer og klimaendringer.

Ifølge FN er mer enn 1,4 milliarder mennesker avhengige av skogen for sitt livsgrunnlag. Disse menneskene risikerer å miste livsgrunnlaget dersom skogen forsvinner. Kvinners tradisjonelle rolle og bruk av skogressursene gjør dem ekstra utsatt for endringer i skogdekket og i den lokale skogforvaltningen. Det er derfor viktig å involvere urfolk, kvinner og lokalsamfunn i utviklingen av tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skog. Norge har vært og vil være pådriver for dette.

Korrupsjon og dårlig styresett er viktige årsaker til ulovlig avskoging. For å lykkes med å redusere avskogingen må kapasiteten i offentlig administrasjon styrkes i mange land og arbeidet med styresett, institusjonsbygging, åpenhet om pågående prosesser og lokal medbestemmelse må støttes.

Regjeringens klima- og skoginitiativ jobber langs fire akser for å nå sine mål: Forhandlingene under FNs klimakonvensjon, partnerskap med enkeltland, multilaterale programmer og støtte til det sivile samfunn. Tilnærmingen har gitt muligheten til å angripe avskogingen fra flere sider, har gitt resultater (som dokumentert bl.a. i Norads følgeevaluering), og anbefales videreført.

Mål

  • Å bidra til at utslipp fra skog i utviklingsland inngår i en ny internasjonal klimaavtale.

  • Å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser.

  • Å bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogen sin evne til å binde karbon.

Som fastslått gjennom tidligere Stortingsbehandlinger av klima- og skoginitiativet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Prop. 1 S (2011-2012), vil disse målene være styrende for vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte.

Å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjemping er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I tillegg til de klimamessige målene er dette derfor et naturlig overordnet mål for innsatsen. I arbeidet for å nå de ulike mål er det en målsetting at klimapolitikken og utviklingspolitikken skal være gjensidig underbyggende. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid.

Den mest sentrale målsetningen for regjeringens klimapolitikk er å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime for reduksjoner av klimagassutslipp som bidrar til at den globale oppvarmingen blir begrenset til 2 grader i forhold til før-industrielt nivå. Dette vil være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling, og også klima- og skogprosjektet skal i størst mulig grad bygge opp under og støtte arbeidet for å nå denne målsetningen.

Disse målene ivaretar føringene fra klimaforliket: «Flertallet peker på at klima og skoginitiativet (regnskogsatsingen) fortsatt skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp. Langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser» (energi- og miljøkomiteen i Inns. 390 S (2011-2012) om norsk klimapolitikk). Likeledes ivaretas stortingsflertallet påpekning at «arbeidet mot avskoging i utviklingsland er et av de viktigste og mest kostnadseffektive globale klimatiltakene».

For 2013 foreslås bevilgningen blant annet brukt innen følgende satsningsområder:

  • Innsats for å etablere en mest mulig effektiv REDD+-mekanisme under FNs klimakonvensjonen, samt økt flernasjonal innsats for å stimulere til økt klima- og skoginnsats i perioden før 2020, altså før den nye FN-avtalen om globalt klimasamarbeid er tenkt operativ.

  • Betaling for uavhengig verifiserte resultater i sentrale samarbeidsland:

    • Brasil: Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner i Brasils Amasonas videreføres, basert på avskogingstallene for skog-året 2012. Midlene går til Amazonasfondets prosjekter for å redusere avskogingen.

    • Indonesia: Betaling for uavhengig verifiserte resultater i REDD+ fase 1 (institusjonsbygging og reformarbeid). Pengene vil bli brukt til investeringer i bærekraftig utvikling med fokus på å legge grunnlaget for utviklingen av en permanent modell for betaling for reduserte utslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av karbonrike torvmyrer.

    • Guyana: Betalingene til Guyana for verifiserte resultater i form av fortsatt særdeles lave avskogingsrate videreføres. Også tiltak for forbedret skogforvaltning er vilkår for norsk støtte i Guyana. Midlene skal anvendes i tråd med Guyanas strategi for lavkarbon-utvikling.

    • Etiopia: Det tas sikte på at den første resultatbaserte utbetalingen til Etiopias Climate Resilient Green Growth Strategy foretas i 2013, basert på fremdrift innenfor institusjonsbygging og reformarbeid.

  • Videreføring av støtte til relevante multilaterale programmer: Spesielt viktig vil være støtten til UN REDD, da spesielt gjennom et utvidet engasjement i land som har kommet langt i sin innsats, gjennom en utvidet satsning på måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra skog i utviklingsland og gjennom utvikling av modeller for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskogning og skogforringelse.

  • Støtte til forberedende innsats og begrensede investeringsprogrammer i andre enkeltland av stor relevans for klima- og skogsaken:

    • Opptrapping av innsatsen i Kongo-bassenget gjennom støtte til implementering av utvalgte lands REDD+-strategier, arbeid for å styrke institusjoner og anti-korrupsjonsarbeid, samt utvalgte investeringsprogrammer.

    • Videreføre støtten til Tanzanias videreutvikling og implementering av en nasjonal REDD+-strategi samt pilotprosjekter og støtte til forskning og kompetansebygging. Vurdering av ytterligere støtte til Tanzania vil foretas i løpet av 2013.

    • Støtte til Vietnam for regionale pilotprogrammer og bygging av nasjonale institusjoner, med sikte på å gjøre dem i stand til å motta resultatbasert støtte fra 2015.

    • Videreføre det faglige samarbeidet med Mexico, særlig innen utvikling av metoder og systemer for måling og overvåkning av utslipp fra skogsektoren, og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for andre interesserte skogland.

    • Støtte til Myanmars innledende forberedelser til tiltak for bedret skogforvaltning.

    • I tillegg arbeides det med en opptrapping av innsatsen i Amazonas-bassenget, med fokus på land som har spesielt stor klima- og skogfaglig interesse, utviser politisk vilje til å satse på REDD+ og som er kommet relativt langt i sitt forberedende arbeid.

  • Videreføring av støtten til det sivile samfunn kanalisert gjennom Norad. Fokus vil ligge på et antall strategiske initiativer som kan bidra til å drive klima- og skogagendaen videre både globalt og i sentrale tropiske skogland.

  • Støtte informasjonstiltak og kampanjer som kan bidra til å øke bevisstheten internasjonalt og nasjonalt om avskoging, skogforringelse og REDD+.

  • Videreføre finansiering av den uavhengige følgeevalueringen som ble initiert av klima- og skoginitiativet for å fremskaffe uavhengig dokumentasjon av resultater og erfaringer.

Innenfor alle disse områdene vil det bli arbeidet systematisk for å oppnå tilskuddspostens mål i tråd med beskrivelsen ovenfor, og minimere og håndtere risikoene knyttet til korrupsjon, styresett og sosiale- og miljømessige forhold. Det vil bli benyttet midler, også over driftsbudsjettet, for å støtte opp under erfaringsutveksling og internasjonal oppslutning om REDD+.

For å nå togradersmålet, er det viktig at støtten til REDD+ blir resultatbasert. Dette stiller nye krav til utforming av finansieringsmekanismene globalt og nasjonalt. For å bidra til utvikling på dette området, og for å følge opp klimameldingens intensjon om at «ressursinnsatsen som helhet i stadig større grad vil vris mot å designe og følge opp satsinger basert på betaling for verifiserte utslippsreduksjoner», samt videreføring av «resultatbasert tilnærming og fokus på helhetlige nasjonale strategier», skal finansieringsmekanismene utformes slik at de utgjør gode modeller for kanalisering av resultatbasert internasjonal klimafinansiering. Dette innebærer et spesielt fokus på betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, på utviklingslandenes eierskap til strategi-, portefølje- og prosjektutvikling og prioriteringer innenfor rammen av sine REDD+/’grønnutviking’ strategier, samt på finansielle, miljømessige og sosiale sikringsmekanismer.

Som Stortinget tidligere er informert om er den norske klima- og skogstøtten til enkeltland inndelt i faser, der kapasitetsbygging med mer foregår innledningsvis og resultatbasert betaling er i fase 2 og 3. En slik tilnærming vil bli videreført, Norge vil betale for både resultatbaserte utslippsreduksjoner og kapasitetsbygging, og disse prosessene vil i mange land gå parallelt.

Norge som giverland erkjenner nasjonalt eierskap. Utover sin egenverdi, er utviklingen av nasjonale klimafond også viktig fordi det vil gjøre landene i stand til å ta i mot penger fra Det Grønne Klimafondet som er under etablering. Gjennom klima- og skogsatsningen, regjeringens nye internasjonale energi- og klimainitiativ, klimarobust landbruk og annet utviklingssamarbeid, gir Norge betydelige bidrag til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og bærekraftig utvikling i en rekke utviklingsland. Det blir stadig viktigere å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming i norsk klimabistand og til ’grønn vekst’ i utviklingsland.

Initiativet skal nå både klimapolitiske og bistandspolitiske mål. De klimapolitiske målene styrer tilnærminger og prioriteringer samtidig som pengebruken fremdeles skal godkjennes som bistand og fremme god utvikling i tråd med retningslinjene til utviklingskomiteen (DAC) i OECD.

Dagens konstitusjonelle deling består. Prosjektet er underlagt både miljøvernministerens og utviklingsministerens instruksmyndighet. Miljøvernministeren har det overordnede ansvaret for den politiske og strategiske innrettingen på prosjektet. Miljøvernministerens ansvar omfatter videreutvikling og gjennomføring av strategi og hovedtilnærming, valg av hovedsamarbeidsland og utforming av landstrategier og initiativer, norske posisjoner på REDD+, samarbeid og kommunikasjon om REDD+ med andre land, samt miljøpolitisk og miljøfaglig måloppnåelse.

Utviklingsministeren har det utviklingspolitiske ansvaret, inkludert overordnet ansvar for dialogen med de multilaterale samarbeidspartnerne, siste ord i beslutninger om utbetaling av midler og forvaltningsmessige ansvaret for at prosjektets midler anvendes i henhold til Stortingets forutsetninger og gjeldende regelverk, herunder de unntak/særordninger fra det ordinære regelverket som måtte være eller bli etablert for å fremme klima- og skoginitiativets strategi. Det etableres et system for felles beslutninger mellom de to statsrådene på større beslutninger på begge statsråders konstitusjonelle område.

Initiativets tilnærming skal være helhetlig og enhetlig. Regjeringens klima- og skoginitiativ har så langt vært organisert som et prosjekt styrt fra Miljøverndepartementet. For å sikre en bedre utnyttelse av ressursene og en mer helhetlig tilnærming vil hele prosjektet samlokaliseres og integreres i Miljødepartementet, og derfra ivareta helheten av initiativet. Prosjektet rapporterer til Utenriksdepartementet i den utstrekning det er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av utviklingsministerens og utenriksministerens ansvarsområder.

Initiativet skal i henhold til Stortingets føringer i så stor grad som mulig bruke de bevilgede midler til å betale for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Samtidig bevilges midlene som bistand, med de føringer som ligger på bruken av bistandsmidler.

Stortinget har besluttet bruk av gjeldsbrevordning for Norges resultatbaserte støtte til bevaring av regnskog i Brasil. Sekretariatet i OECDs utviklingskomité har varslet Norge om at denne ordningen ikke kan regnes som offisiell utviklingshjelp, i henhold til retningslinjene til utviklingskomiteen til OECD, før pengene faktiske er utbetalt til den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Regjeringen har stilt spørsmål til denne tolkningen og er i dialog med OECD-sekretariatet om dette spørsmålet. Stortinget vil bli orientert om saken.

Rapport 2011

I det følgende gis en kortfattet oppsummering av framdrift mot de tre hovedmålene som er fastsatt for satsingen. Deretter følger rapport for de enkelte samarbeidsprogrammene.

Mål 1: Å bidra til at utslipp fra skog inngår i en ny internasjonal klimaavtale

Reduksjon av klimagassutslipp fra skogsektoren i utviklingsland har fra 2007 til i dag gått fra å være en sidediskusjon i FNs klimaforhandlinger til å være ett av områdene der størst fremgang er oppnådd. Første del av klima- og skogsatsingens følgeevaluering, lagt fram i 2011, viser at Norge gjennom politisk, finansiell og institusjonell innsats har gitt et betydelig bidrag til global konsensus om REDD+ som del av en internasjonal klimaavtale.

I Cancun-avtalen om REDD+ fra 2010 fikk Norge gjennomslag for flere sentrale synspunkter, blant annet prinsippet om en faset tilnærming til REDD+ og aksept for behovet for sosial og miljømessige sikringsmekanismer. I 2011 ble ytterligere fremgang oppnådd på viktige områder for Norge, herunder metoder for etablering av referansenivåer og finansieringskilder for REDD+.

Sentrale spørsmål gjenstår, blant annet videreutvikling av et teknisk rammeverk for REDD+ og mobilisering av langsiktig, forutsigbar og storskala finansiering for utslippsreduksjoner fra REDD+. Norge vil fortsette å utvikle gode løsninger og søke å skape bred oppslutning om disse.

Mål 2: Å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser

Det er inngått ambisiøse og innovative partnerskap med strategisk viktige skogland, herunder Brasil og Indonesia, som til sammen har stått for mer enn halvparten av årlige utslipp fra avskoging. Felles for samarbeidslandene er politisk eierskap på høyeste hold, en uttalt nasjonal egeninteresse i å redusere avskogingen, og fokus på betaling for resultater. Denne kombinasjonen har vist seg effektiv for å mobilisere støtte og stimulere til nødvendig offentlig debatt internt i skoglandene.

Norge har gjennom aktiv deltakelse i programmer under FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker bidratt til å etablere en robust internasjonal arkitektur for å yte støtte til skoglands planlegging og gjennomføring av REDD+.

Mål 3: Å bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogens evne til å binde karbon

I alle landpartnerskap og multilaterale programmer vektlegges viktigheten av å bevare naturskog. Naturskoger vil i de fleste tilfeller huse større karbonlagre enn mer påvirkede skoger. Med godt utviklete systemer for kartlegging og overvåking av skogkarbon, vil et REDD+ regime derfor stimulere til spesielt fokus på beskyttelse av naturskoger. I fravær av slike systemer, legger initiativet en konservative tilnærming til grunn. I de resultatbaserte partnerskapene med Brasil og Guyana beregnes norske bidrag på bakgrunn av brutto avskoging, dvs. at all avskoging – også den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting – gir reduserte utbetalinger. En tilsvarende tilnærming vil bli anvendt på de øvrige partnerskapene.

Norge er også pådriver for etablering av miljømessige sikringsmekanismer for REDD+ mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Det har også vært arbeidet med mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i alle de ulike tiltakene. Dette er essensielt for sosial utvikling og rettferdighet, og nødvendig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid.

Det ble i 2011 utbetalt 2,02 mrd. kroner under Klima – og skoginitiativet, hvorav 1 mrd. kroner ble avsatt som gjeldsbrev til Den brasilianske utviklingsbanken.

Brasil

Brasil har oppnådd gode resultater i form av redusert avskoging for skog-året 2011 (juli 2010-juli 2011) hvor 6418 km2 ble avskoget ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE). Avskogingen i 2011 er redusert med 61 pst. sammenliknet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 2001-2010, som er det nye referansenivået for Amazonas-fondet.

Om lag halvparten av utslippsreduksjonene fra avskoging kan tilskrives tiltak fra brasilianske myndigheter, ifølge en forskningsrapport utarbeidet av Climate Policy Institute i 2011. I 2011 ble 10 prosjekter godkjent for finansiering under Amazonasfondet. Brasil har brukt lengre tid enn ventet på å bygge opp en prosjektportefølje for fondet og utbetalingstakten fra fondet har derfor vært noe lav. Brasilianske myndigheter har derfor sammen med fondsforvalter, Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), satt i gang prosesser for å bedre utnytte potensialet fondet gir.

Indonesia

Indonesia skal ifølge intensjonserklæringen med Norge levere resultater på seks områder før samarbeidet beveger seg inn i andre fase av REDD+ og få nye bidrag fra Norge.

Indonesia har levert på tre av disse: Indonesia innførte i mai 2011 et toårig moratorium på utdeling av nye konsesjoner i primærskog og torvmyrer. Etter omfattende konsultasjoner med urfolk og andre interessegrupper ble en nasjonal REDD+-strategi utarbeidet. Strategien innebærer omfattende reformer, herunder bedre arealplanlegging, flytting av produksjon til allerede avskoget land, juridisk gjennomgang av utstedte konsesjoner, økt produktivitet i skogs- og jordbrukssektoren uten å utvide arealbruken, samt anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse.

Sentral-Kalimantan ble valgt som pilotprovins og det ble fastlagt at skog og torvmyr skal bidra til nesten 90 prosent av de nasjonale utslippskuttene. Partnerskapet mellom Norge og Indonesia har i følge sivilt samfunn og forskere bidratt til ny form for åpen politisk debatt rundt klima, miljø og bærekraftig økonomisk utvikling i Indonesia.

Etiopia

Regjeringen besluttet i desember 2011 i tråd med føringene fra Meld. St. 14 (2010-2011) om støtte til grønn vekst i utviklingsland å inngå et tettere klimasamarbeid med Etiopia.

Landet planlegger å oppnå mellominntektsstatus uten økte klimautslipp innen 2025, det vil si en utslippsreduksjon på omkring 250 millioner tonn CO2 ekvivalenter årlig. Utslippsreduksjonen skal koordineres gjennom en nasjonal lavutslippsstrategi, hvor REDD+ er et av de bærende elementene.

Norges støtte vil spesifikt bidra til å utvikle og implementere en nasjonal REDD+-strategi. Videre skal strategien inkluderes i landets utviklingsplaner, med den hensikt at klimapolitiske og utviklingspolitiske mål skal utfylle hverandre. Det er et mål for satsningen å oppnå synergier mellom sentrale norske klimasatsinger på skog, energi og jordbruk. Norske bidrag vil være resultatbaserte, støtte nasjonale klimamål og i hovedsak basere seg på landets egne finansieringsmekanismer, planer og institusjoner.

Guyana

I 2011 holdt avskogingen i Guyana seg fortsatt svært lav. Den rapporterte avskogingsraten er på 0,054 pst. mot 0,056 pst. året før. Målemetodene for avskoging og presisjonsnivået for måling av skogforringelse er forbedret. Tallene og de nye metodene ble verifiserte av Det Norske Veritas. Norge utbetalte 213 mill. kroner til Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF) i Verdensbanken i 2011. Utbetalingen var basert på verifiserte avskogingstall og indikatorer for styresettreformer for 2010. Utbetalingstakten fra fondet har vært lavere enn forventet, og det arbeides med å utvikle GRIF videre i en retning som er mer egnet for resultatbasert klimafinansiering, jamfør omtale av utfordringer knyttet til finansieringsmekanismer for resultatbasert klimabistand nedenfor. Et prosjekt med totalramme på om lag 36 mill. kroner, hovedsakelig til institusjonsstyrking og kapasitetsbygging, ble godkjent for finansiering av GRIF i 2011. I tråd med klima- og skoginitiativets målsetting om å ivareta naturskog for å sikre denne skogens evne til å binde karbon utarbeidet Guyana, som ledd i oppfyllelsen av klima- og skogavtalen med Norge et kart over eksisterende «intakte skoglandskap» i landet. Kartet, samt årlige rapporter om eventuelle inngrep i dette arealet, vil være viktige for beregninger av framtidig norsk støtte.

Tanzania

Fremdriften i arbeidet med REDD+ i Tanzania og bruken av de 500 mill. kroner som ble annonsert i intensjonserklæringen mellom Norge og Tanzania i 2008, har tatt lenger tid enn forventet. I 2011 tok imidlertid Tanzania som del av avtalen med Norge viktige skritt på veien til å etablere et nasjonalt skogovervåkningssenter. Arbeidet med REDD+ fikk bredere politisk forankring gjennom utvidelse av den nasjonale styringsgruppen for REDD+, inkludert representasjon fra departementer med ansvar for landbruk, energi, lokale myndigheter, landrettigheter, finans, likestilling, miljø, og myndighetene på Zanzibar. Den nasjonale REDD+-strategien har gjennomgått to høringsrunder og er forventet ferdigstilt i 2012. Ni pilotprosjekter med stor geografisk spredning ble igangsatt eller er under iverksettelse.

Kongobassenget

Norge tok i 2011 initiativ til en fellesintensjonserklæring om behovet for økt og mer effektiv støtte til klima- og skogarbeidet i Kongobassenget. Til sammen 7 giverland, EU, og 7 land i regionen støttet erklæringen, som ble annonsert under klimatoppmøtet i Durban i desember 2011. Kongobassenget, som strekker seg over seks land i sentral-Afrika, er verdens nest største regnskogsområde. Det er ventet at felleserklæringen vil kunne føre til tiltak med både økonomiske og sosiale gevinster. Norge har i 2010 og 2011 gitt 12,5 mill. kroner til opprettelsen av et «klimasekretariat» for å støtte DR Kongo i rollen som koordinator for Afrikagruppen i klimaforhandlingene i perioden til og med klimatoppmøtet i Durban. Foreløpige tilbakemeldinger har pekt på at støtten har bidratt til økt kapasitet og bredere afrikansk deltakelse i klimaforhandlingene.

Mexico

I 2011 utbetalte Norge 45 mill. kroner til Mexico. Utviklingen av et system for måling, rapportering og verifisering er forsinket da prosjektorganiseringen har tatt lengre tid enn forventet. Det ble i 2011 etablert en prosjektadministrasjon og en internasjonal ekspertkomité. Det er også etablert et samarbeid mellom sentrale nasjonale faginstitusjoner, og påbegynt en dialog om mulig sør-sør samarbeid med land som Colombia, Ecuador, Peru og Costa Rica.

Sivilt samfunns aktiviteter

Klima- og skoginitiativet har gjennom støtteordningen til sivilt samfunn bidratt til en mangfoldig sivilsamfunnsdeltagelse innen områder som styresett- og antikorrupsjon, rettighetsperspektivet i REDD+, policyutvikling og demonstrasjonsprosjekter i felt. Om lag 190 mill. kroner ble i 2011 tildelt mer enn 40 organisasjoner gjennom tilskuddsordningen som forvaltes av Norads avdeling for sivilt samfunn. En rapport fra den uavhengige følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet konkluderte i august 2012 med at tilskuddsordningen har bidratt til tidlige tiltak og erfaringer i det enkelte skogland og til å styrke sivilsamfunnets deltakelse i nasjonale REDD+ prosesser, internasjonale klimaforhandlinger og internasjonal REDD-utvikling. Følgeevalueringen anbefaler at støtteordningen i fremtiden justeres slik at den i enda større grad innrettes slik at tiltakene eksplisitt bidrar til å nå klima- og skogsatsingens mål, samt at det etableres mekanismer for systematisk innhenting og formidling av erfaringer fra aktiviteter som støttes. Dette følges opp i en ny utlysning av midler for perioden 2013-2015.

Multilaterale satsninger

Norge har over flere år gitt støtte til ulike multilaterale programmene gjennom FN (UN-REDD), Verdensbanken (FCPF og FIP) og Afrikabanken (CBFF), og bidratt aktivt i utformingen av programmenes policy og implementering. Totalt deltar mer enn 40 skogland i større eller mindre grad. Norge har, som en av de største og mest aktive giverne til UN-REDD programmet (UN-REDD) og Forest Carbon Partnership Facility (FCPF), vært en pådriver for at FNs ulike organisasjoner skal operere som ett FN på landnivå («delivering as one») og for bedre samordning og samarbeid mellom FN organisasjonenes og Verdensbankens arbeid med skog og klima. Norge deltok i 2011 aktivt i arbeidet med å etablere felles miljømessige og sosiale sikringsmekanismer for disse to programmene.

FCPF, somadministreres av Verdensbanken, består av et kapasitetsfond (Readiness Fund) som gir støtte til 36 skogland for innledende strategiarbeid og kapasitetsbygging og et karbonfond (Carbon Fund) som er satt opp for å betale for utslippsreduksjoner i noen få land som har vist god framdrift. En evaluering gjennomført i 2011 for perioden 2008-10 viser at FCPF har vært et viktig bidrag til å etablere prosesser, prosedyrer og standarder for REDD+ i klimaforhandlingene under UNFCCC, og dermed bidratt til klima- og skogsatsingens første hovedmål. Ved utgangen av 2011 hadde 24 land lagt fram Readiness Proposal Plans (R-PPs). Karbonfondet ble operasjonalisert i 2011 etter at to private selskaper kom inn som investorer i tillegg til åtte giverland. Som kanal for resultatbasert støtte er karbonfondet høyt prioritert for Norge. Norge inngikk avtale om ytterligere 300 mill. kroner til Karbonfondet i 2011.

Boks 9.2 Sentrale risikoer og risikoreduserende tiltak

Klima- og skogprosjektet innebærer en rekke risikoer. Risikofaktorene og prosjektets tiltak for å redusere og håndtere disse ble grundig beskrevet i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Denne beskrivelsen er fortsatt gyldig. I det følgende beskrives de mest sentrale risikoene:

Korrupsjonsfaren. Som for annen bistand til land med til dels betydelige styresettsutfordringer er risikoen for korrupsjon med klima- og skogmidler reell. De etablerte rutiner og mekanismer i bistanden for håndtering av korrupsjonsrisiko og eventuelle tilfeller av korrupsjon blir anvendt i forvaltningen av bevilgningen. I tråd med vanlig forvaltningspraksis for bistandsmidler gjøres det vurderinger av korrupsjonsfare og nødvendige risikoreduserende tiltak i forbindelse med alle beslutninger om økonomiske bidrag. Blant annet for å redusere korrupsjonsrisiko kanaliseres prosjektets midler i størst mulig grad gjennom eller under overoppsyn av anerkjente utviklingsinstitusjoner og -banker med etablerte systemer for risikohåndtering. I tillegg yter prosjektet støtte til diverse aktører og prosjekter som bidrar til å bekjempe korrupsjon og/eller håndtere korrupsjonsrisiko, slik som UNDP, Interpol, United Nations' Office of Drugs and Crime (UNODC) og Transparency International.

Faren for at vi «ikke får de utslippsreduksjonene vi betaler for». For å kunne betale for utslippsreduksjoner må partnerland kunne måle og dokumentere sine resultater. Systemer for å overvåke avskoging og skogforringelse er dårlig utviklet i de aller fleste tropiske skogland. Bidrag til etablering av systemer for måling, rapportering og verifisering (MRV) av avskoging, skogforringelse og klimagassutslipp har derfor vært en prioritet for prosjektet. I fravær av velutviklete systemer er det – i samråd med annen fagekspertise – utviklet en tilnærming basert på indikatorer for avskoging og skogforringelse kombinert med konservative anslag for klimagassutslipp. Med denne tilnærmingen oppnås sikkerhet for at vi ikke «betaler for mer enn vi får», samtidig som våre partnerland har et klart insentiv for å raskt øke presisjonen i sine MRV-systemer. Tredjepartsverifisering av resultatrapporter er et krav for resultatbaserte utbetalinger.

Faren for at REDD+ gir negative sosiale eller miljømessige bieffekter. Riktig gjennomført vil REDD+ bidra til å bevare fattiges livsgrunnlag, skape lokal og nasjonal økonomisk utvikling, samt sikre biologisk mangfold. Det er like fullt behov for sikringsmekanismer som forhindrer at REDD+ bidrar til ytterligere marginalisering av lokalbefolkninger og urfolk, samt forringelse eller skader på biomangfoldet. Norge er en pådriver for etablering av slike sikringsmekanismer for REDD+ mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Sikringsmekanismer inngår også i våre resultatbaserte landpartnerskap. Det er gitt støtte til utvikling av praktiske verktøy (kartverk, databaser, etc) som hjelper til å kombinere innsats for å bevare skogens karbonlagre med bevaring av biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester. Det er også arbeidet med mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i alle de ulike tiltakene. Dette er ikke bare essensielt for sosial utvikling og rettferdighet, men også nødvendig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid. Gjennom støtte til sivilsamfunnsaktører har initiativet bidratt til å mobilisere miljøorganisasjoner, lokalsamfunns- og urfolksorganisasjoner til deltakelse REDD+ prosesser.

UN-REDD programmet er et samarbeidsprogram mellom FNs miljøprogram (UNEP), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og FNs utviklingsprogram (UNDP) som skal bistå utviklingslandene innenfor følgende prioriterte områder: måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse (MRV), urfolk og lokalsamfunns rettigheter, biologisk mangfold, grønn økonomi, godt styresett og antikorrupsjon. I 2011 bidroNorge med 120 mill. kroner til programmet. Mer enn 40 land deltar hvorav 16 mottar direkte støtte til nasjonale handlingsplaner. Tretten partnerland er i gang med å implementere sine nasjonale REDD-strategier13. Omkring 432 mill. kroner er satt av til disse landene. Som resultat av støtten fra UN REDD lanserte den Demokratiske Republikken Kongo og Papua Ny Guinea i 2011 første del av sine nasjonale skogovervåkningssystemer, som er utviklet med teknisk støtte fra Brasils nasjonale romforskningsinstitutt (INPE).

The Forest Investment Program (FIP) er et klimafond under Verdensbanken, satt opp for å tilby investeringer (gavemidler og lån) i stor skala for implementering av REDD+ i åtte sentrale skogland (Brasil, Indonesia, DR Kongo, Mexico, Peru, Ghana, Laos og Burkina Faso). FIPs styre godkjente i 2011 de første tre av totalt åtte investeringsplaner (D.R. Kongo, Mexico og Laos), og vedtok opprettelsen av en mekanisme til å gi direktestøtte til urfolk og lokalsamfunn på opptil 300 mill. kroner. Det ble også enighet om å opprette et investeringsvindu for privat sektor. Norge inngikk i 2011 avtale for de resterende 600 mill. kroner av vårt totale løfte på 900 mill. kroner, og utbetalte 350 mill. kroner.

The Congo Basin Forest Fund (CBFF) har siden oppstarten i 2008 vedtatt en portefølje på 41 prosjekter i ti land. I alt 13 prosjekter til en samlet verdi av om lag 264 mill. kroner ble gitt tilsagn om støtte i 2011. For hele prosjektporteføljen ble om lag 34 mill. kroner utbetalt til prosjekter i 2011. Kongobassengfondet har i 2011 godkjent og besluttet støtte til flere prosjekter enn foregående år, men har som tidligere høstet kritikk for treg saksbehandling og kompliserte rapporteringsrutiner som har resultert i betydelige utfordringer knyttet til framdrift. Det har vært utstrakt dialog med Den afrikanske utviklingsbanken om hvordan dette skal forbedres. Det er avgjørende at fondets administrasjon og resultatfokus gjennomgår betydelige forbedringer før en kan ta stilling til dets videre strategiske innretting eller nye økonomiske bidrag. Det ble ikke utbetalt nye midler fra Norge til Kongobassengfondet i 2011.

Norsk Romsenter har i perioden 2009-2011 forvaltet Norges bidrag til klima- og skogrelaterte aktiviteter under Group on Earth Observations (GEO), som forskning på og utvikling av forskjellige typer satellittdata og hvordan disse kan brukes til å overvåke avskoging og skogforringelse. Støtten til GEO har også i 2011 bidratt til kapasitetsbygging og datatilgang til land som styrker forvaltningskapasiteten i skogsektoren.

Norge var i 2010 en av drivkreftene bak etableringen av REDD+ partnerskapet som skal bidra til informasjons- og erfaringsutveksling, samt finansiering og implementering av REDD+. Til tross for manglende fremdrift i klimaforhandlingene, har partnerskapet like fullt blitt et viktig forum for dialog og erfaringsutveksling og i 2011 utviklet partnerskapet sin rolle som et konstruktivt diskusjons- og informasjonsdelingsforum om sentrale forhandlingstemaer. Se boks 9.2.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2 932,5 mill. kroner.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 632 mill. kroner under ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakten er knyttet til prosjekter i Brasil, Indonesia og Guyana.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Vår egen historie med utnytting av vannkraften siden begynnelsen av det forrige århundre viser at tilgang til energi er nødvendig for økonomisk og sosial utvikling. Mange utviklingsland står i dag i samme situasjon. Samtidig er det avgjørende for vår felles framtid at energien i økende grad kommer fra fornybare energikilder for å kunne møte de globale klimautfordringene. Dette er bakgrunnen for regjeringens sterke satsing på ren energi for utvikling og lanseringen av energi- og klimainitiativet Energy+. Energy+ er et pilotprosjekt med to års varighet.

Norge har i mange år gitt bilateral og multilateral støtte til økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland gjennom ren energi for utvikling. Regjeringen lanserte sitt nye energi- og klimainitiativ på energifattigdomskonferansen i Oslo i oktober 2011. Energy+ har som mål å øke tilgangen til energi og redusere utslipp av klimagasser gjennom økt bruk av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette gjøres ved en sektorbasert tilnærming som betyr at en ser på alle fornybarkilder og teknologier samlet. Det legges betydelig vekt på en dreining mot resultatbasert bistand som innebærer at utbetalingene avhenger av oppnådde resultater for økt tilgang til fornybar energi. Energy+ skal gjennom målbevisst bruk av bistand mobilisere privat sektor og utløse kommersielle investeringer i energisektoren. Resultatbasering krever at en i den innledende fasen bistår landene gjennom bruk av tradisjonelle virkemidler som kapasitetsbygging og teknisk assistanse. Slik vises sammenhengen mellom Norges bilaterale innsats innenfor ren energi og den internasjonale fornybarsatsingen Energy+.

Regjeringens satsing på ren energi har vokst betydelig de siste årene og er et viktig virkemiddel for å nå målene i utviklingspolitikken. Denne økte satsingen har forsterket behovet for å vise og beskrive tydeligere sammenhengen mellom ressursanvendelse og måloppnåelse. Denne utviklingen har aktualisert behovet for en samling av tilskuddene til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland i en kapittelpost.

Regjeringen har besluttet å opprette en egen budsjettpost for de aktiviteter som finner sted innenfor fornybar energi. Budsjettposten skal gjøre det lettere å styre midlene i henhold til de politiske prioriteringene på energiområdet og skape større ryddighet og oversikt i valg av finansieringskanaler. Målet er å styrke mulighetene for å nå politiske mål gjennom bedre oversikt over den totale innsatsen og en mer effektiv allokering av midler til de prioriterte energiprosjektene som kan vise til best resultater og framdrift.

Dette betyr også at midler som tidligere har vært tildelt fornybar energi over bl.a. kap. 150 Bistand til Afrika, heretter vil ligge under kap 166, ny post 74 Fornybar energi.Afrika forblir det viktigste satsingsområdet for norsk bistand på energiområdet også i 2013. Modernisering av energiproduksjonen er av stor betydning for økonomisk og sosial utvikling. En økende del av bistanden til Afrika vil derfor bli brukt til fornybar energi og energieffektivisering, og som en del av satsningen under energi- og klimainitiativet, Energy+, jfr. regjeringens hovedmål for bevilgninger under programområde 03.

Tilsvarende vil midler til fornybar energi som tidligere var bevilget over blant annet kap. 151, post 78 Regionbevilgning for Asia, kap. 165, post 71 Faglig samarbeid og kap. 171, post 72 Samfinansiering fra 2013 bli bevilget over denne nye budsjettposten.

Når det gjelder Energy+, vil innsatsen i den innledende fasen rettes mot utvikling av metodikk for iverksettelse av resultatbasert bistand for oppnådde mål på energi- og klimaområdet og på utarbeidelse av integrerte energi- og klimaplaner i aktuelle samarbeidsland. Det er inngått flerårige intensjonsavtaler med Etiopia, Kenya og Liberia. I de to første landene vil et viktig innsatsområde den første tiden være introduksjon av moderne kokeovner som skal erstatte parafinbaserte ovner eller vedfyring som er en viktig årsak til helseskader og miljøskadelige utslipp. Slike ovner vil også gjøre at kvinner bruker mindre tid på sanking av brensel og matlaging og dermed får frigjort tid til annen produktiv virksomhet og evt. utdanning. I Liberia er det inngått intensjonsavtale om å støtte landets arbeid for å fremme utviklingen av energieffektivisering og fornybare kilder. Intensjonsavtalene med disse tre landene skal bidra til utformingen av en helhetlig energi- og klimapolitikk.

Mål

Norsk energisatsing i sør har som mål å:

  • øke tilgangen til fornybar energi til så mange som mulig av verdens fattigste. Dette er et viktig mål i FNs generalsekretærs program «Bærekraftig energi for alle» der hovedmålene er å skaffe universell tilgang til moderne energi, fordobling av energieffektivisering og fornybarandelen innen 2030.

  • redusere utslippene av klimaskadelige gasser gjennom økt andel fornybar energi og energieffektivisering.

Rapport 2011

Det vises til rapportering under budsjettposter som finansierte støtte til fornybar energi-tiltak i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1407,3 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Spesielle driftsutgifter

1 475 103

1 531 185

1 270 658

Sum kap. 0167

1 475 103

1 531 185

1 270 658

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås det bevilget 1 270, 658 mill. kroner, relatert til følgende ordninger:

Kunnskapsdepartementet:

  • 42,858 mill. kroner Kap. 3225, post 04 – Tiltak i grunnopplæringen.

Justisdepartementet:

  • 1,098 mill. kroner Kap. 3400, post 02 – Administrative utg. tilretteleggig for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet.

  • 4,3 mill. kroner Kap. 3469, post 01 – Vergemåls-/representasjonsordning

  • 122,136 mill. kroner Kap. 3490, post 01 – UDI/Retur asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger.

  • 13,432 mill. kroner Kap. 3490, post 03 – UDI/Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet.

  • 772,156 mill. kroner Kap. 3490, post 04 – UDI/Statlige mottak – oppholdsutgifter.

  • 6,741 mill. kroner Kap. 3490, post 06 – UDI/Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

  • 87,472 mill. kroner Kap. 3821, post 01 – Integreringstilskudd for overføringsflyktninger.

  • 19,024 mill. kroner Kap. 3821, post 02 – Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

  • 96,567 mill. kroner Kap. 3822, post 01 – Norskopplæring i mottak.

  • 104,874 mill. kroner Kap. 3856, post 04 – Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Kap. 168 Kvinner og likestilling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Kvinner og likestilling, kan overføres

305 484

307 000

307 000

Sum kap. 0168

305 484

307 000

307 000

Kvinner og likestilling er et satsingsområde for regjeringens utviklingspolitikk. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) videreføres 2010-2013. De fire tematiske innsatsområdene er uendret: Kvinners politiske og økonomiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeidet for å hindre vold mot kvinner. Det skal fortsatt legges vekt på å ivareta likestillingshensynet i arbeidet med miljø og klima, olje, energi og næringsliv, fred og forsoning, og mødre- og barnehelse. Kvinner og likestilling skal fremmes både gjennom spesifikke målrettede tiltak og som en integrert dimensjon i alt utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen skal bidra til gjennomføring av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, og til å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn, i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Bevilgningen kan også anvendes til tiltak rettet mot menn og gutter, for å påvirke holdninger og handlinger og redusere barrierer mot likestilling, til å fremme kvinners fysiske og seksuelle integritet og bekjempe kjønnsbasert vold som rammer jenter og kvinner og seksuelle minoriteter. Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og andre endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av norske aktører.

Kvinne- og likestillingsbevilgningen erstatter ikke behovet for økt innsats for kvinner og likestilling innenfor andre sektorer og over andre bevilgninger. Blant annet er det øremerket midler over budsjettpostene for humanitær assistanse og fred og forsoning for å bidra til for oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet (1325, 1820, 1888, 1889, 1960). Tiltak for å støtte opp under kvinners deltakelse i konfliktløsning og fredsbygging, forebygging og beskyttelse mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt vil primært finansieres over kapitler 163 og 164.

Bevilgningen på kap. 168, post 70 skal som hovedregel brukes til å støtte målrettede tiltak for kvinner og likestilling som ikke naturlig faller inn under andre bevilgninger.

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

2011-rapporten om FNs tusenårsmål viser fremgang, men det gjenstår fortsatt mye før tusenårsmål 3 om likestilling er innfridd. Det er stadig flere jenter som begynner på skolen og i utviklingsland er forholdstallet 96 til 100. I høyere utdanning er forskjellene større, men med stor variasjon mellom regionene. I Sør- og Vest-Asia, Oseania og i Afrika sør for Sahara er det en stor overvekt av gutter i høyere utdanning. I Sørøst-Asia, Sentral-Asia, Latin-Amerika og Kaukasus er det derimot en stor overvekt av jenter. Fattigdom og å bo i konfliktområder er de største barrierene for både gutters og jenters skolegang. Barn på flukt er særlig utsatt.

Det har globalt vært en beskjeden økning av andelen kvinner i betalt arbeid utenfor jordbrukssektoren som i 2009 var på 40 pst. Fremgangen bremses av at arbeidsledigheten blant kvinner som følge av finanskrisen i 2008-2009 synker langsommere enn arbeidsledigheten blant menn. Andelen kvinner i ulønnet arbeid er fortsatt ekstremt høy. Fortsatt antas 2/3 av kvinner i arbeid å ha usikre jobber som oftest er også dårligere betalt.

Kvinners politiske representasjon øker globalt langsomt, og nådde 19,3 pst. i 2011. Regionalt leder Latin-Amerika og Karibia an med 23 pst. I Afrika sør for Sahara ligger det regionale gjennomsnittet på 20 pst. Imidlertid er det fremdeles 48 land hvor kvinners politiske representasjon bare utgjør 10 pst. eller mindre, inklusive 9 land med ingen politisk representasjon av kvinner.

Det har vært store fremskritt knyttet til mødredødelighet de siste 15 årene, men man er fortsatt langt fra å oppnå tusenårsmål fem om mødrehelse. Mens det i utviklede land var 17 dødsfall per 100 000 fødsler i 2008 var det i utviklingsland i snitt 290 dødsfall per 100 000 fødsler. 87 pst. av disse dødsfallene fant sted i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. De aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått gjennom tilgang til kvalifisert fødselshjelp og helsetjenester. Om lag 21 millioner farlige aborter utføres årlig. I Afrika dør det årlig 29 000 kvinner som en følge av abortkomplikasjoner. Tilgang til seksualopplysning, prevensjon og trygge aborttjenester må til for å få ned disse tallene. Kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp er også helt avgjørende. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er samtidig viktig for å realisere retten til utdanning, til økonomisk og politisk deltakelse.

Det er i over 80 land lovforbud mot sex mellom samme kjønn, mens i enkelte land er det dødsstraff for homoseksualitet. Disse landene inkluderer Afghanistan, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia, Sudan, Forente Arabiske Emirater og Yemen.

Mål

Bidra til gjennomføring av Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen foreslås benyttet til å støtte:

  • Kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

  • Indikator- og statistikkutvikling og annen utvikling av metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

  • Lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

  • Gjennomføring av nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

  • Kvalifisering av kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

Rapport 2011

Det ble utbetalt 305,5 mill. kroner i 2011.

De viktigste samarbeidslandene, målt etter størrelse på utbetalingene i 2011 var Uganda, Afghanistan, Mosambik, Nepal, Pakistan, Malawi, Nicaragua og Bangladesh.

Tematiske områder som ble støttet var bl.a. godt styresett, økonomisk utvikling, befolkningspolitikk, inkludert reproduktiv helse og rettigheter, vold mot kvinner, miljø, klima, utdanning, sosial infrastruktur, forskning, krisehåndtering, konfliktforebygging og konfliktløsning.

Midlene ble kanalisert gjennom internasjonale organisasjoner (inkl. FN) og lokale organisasjoner, herunder kvinneorganisasjoner. En del grasrotorganisasjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika, først og fremst innen områder som økonomisk deltakelse og vold mot kvinner, fikk støtte gjennom bevilgningen.

Av de større tiltakene i 2011 kan nevnes:

  • Støtte til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter gjennom International Planned Parenthood Federation (IPPF).

  • Støtte til klimatiltak i Bangladesh gjennom UN Women.

  • Jusutdanning gjennom støtte til Southern and Eastern Africa Regional Centres for Women’s Law, universitetet i Harare.

  • Støtte til arbeidet med bekjempelse av seksuell vold og handel med kvinner og jenter, samt klimatiltak, i Uganda.

  • Støtte til fredsbyggingsaktiviteter i Nepal gjennom Nepal Peace Trust Fund og til arbeidet i Nepal med seksuelle minoriteter, gjennomføring av landets strategiske plan for kvinners rettigheter, inkludert økt deltakelse og innflytelse av kvinner, i politikk så vel som i privat sektor.

  • Støtten til bekjempelse av kjønnslemlestelse, hovedsakelig gjennom FN, deriblant FNs fond mot kjønnslemlestelse.

  • Styrking av kvinners stilling i økonomisk sektor, inkludert tilgang til tjenester var sentralt i støtten til Malawi. Støtte ble gitt til unge jenters seksuell og reproduktiv helse og rettigheter samt utdanning i Malawi gjennom UNFPA.

  • Nicaraguas arbeid for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ble støttet gjennom et flergiverfond, implementert av nasjonale NGOer.

  • Det ble gitt støtte til godt styresett program i Mosambik.

  • India og Sør-Asia var mottakere av støtte til fremme av kvinner i politikken, inkludert faglig bistand.

  • I Afghanistan var støtten til styrking av kvinners stilling og likestilling fokusert på styresett, utdanning og bekjempelse av vold mot kvinner. Det ble gitt støtter til kvinners deltakelse i Midt-Østeneregionen gjennom UN Women.

Det var også i 2011 fokus på styrking av satsingen på kvinners rettigheter og likestilling i ambassadene i de seks pilotlandene Angola, Etiopia, Nepal, Malawi, Mosambik og Uganda.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 307 mill. kroner.

Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Vaksine og helse, kan overføres

1 121 596

1 190 000

1 690 000

71

Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

123 052

145 000

295 000

72

Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

450 000

450 000

450 000

Sum kap. 0169

1 694 648

1 785 000

2 435 000

Norge har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de helserelaterte tusenårsmålene. Sentralt i arbeidet er statsministerens kampanje for bedre barne- og mødrehelse. Bevilgningene under kapitlet følger opp FNs strategi for kvinners og barns helse.

Innsatser for oppfølging av FNs strategi for kvinners og barns helse vil fra 2013 bli styrket og samlet under en storstilt satsing for bedre kvinne- og barnehelse. Satsingen er et partnerskap mellom offentlig og private aktører i både giverland og mottakerland.

Viktige nye satsinger i 2013 fra norsk side, finansiert over dette kapitlet, er oppfølgingen av FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn. Videre planlegges støtte til mødrehelseinitiativet «Saving Mothers Giving Life». Tiltakene i dette initiativet rettes mot å styrke helsesystemene og fokuserer på de 24 mest kritiske timene rundt barnefødsel. Programmet er initiert av amerikanske myndigheter og to piloter er igangsatt i Uganda og Zambia. Planen er å oppskalere initiativet også til andre land etter en grundig evaluering av pilotene.

Støtten gis i hovedsak gjennom multilaterale organisasjoner og gjennom globale fond og ordninger for helseformål. De globale fondene og ordningene involverer en stor bredde av samarbeidspartnere, der også de multilaterale organisasjonene deltar. Disse partnerskapene har opparbeidet seg fremtredende roller på sine områder og kan vise til gode resultater. Sammen med FN bidrar partnerskapene på nye måter til å mobilisere penger og til resultater i arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene. I tillegg til det multilaterale har Norge inngått bilateral samarbeid med 5 land med støtte fra dette budsjettkapitlet.

Norge bidrar også med støtte til helse, hiv og aids gjennom det bilaterale samarbeidet og FN-organisasjoner samt Verdensbanken, jf. programområde 03.10 Bilateral bistand og 03.30 Multilateral bistand.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå, men vi ser nå betydelige framskritt også for disse målene. Bevilgningen under posten skal bidra til fleksibel støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse.

Den globale kampanjen består av en bilateral og en multilateral komponent. Norsk støtte til Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen.

Bilateralt er det inngått samarbeid med India, Pakistan, Nigeria, Tanzania og Malawi. Dette samarbeidet omfatter betydelig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Nasjonalt eierskap og bærekraft vil stå sentralt i evalueringene.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringsinitiativ for helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. I samarbeidet inngår bidrag til en global, samordnet innsats for styrking av helsesystemer i utviklingsland i regi av Den globale vaksinealliansen, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak. Norge fremmer organisasjoner som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Satsingen omfatter også investering i tiltak for familieplanlegging, se omtale under kap. 169, post 71 Andre helse- og aidstiltak.

Mål

Bidra til redusert mødre- og barnedødelighet (tusenårsmål 4 og 5) gjennom følgende tiltak:

  • Støtte tiltak til oppfølging av den globale strategien for kvinners og barns helse.

  • Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for innsats for kvinner og barns helse.

  • Skape bedre grunnlag for samarbeid om og støtte til omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

  • Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

  • Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå bl.a. gjennom sikker tilgang på familieplanleggingsmetoder og livsviktige medisiner.

  • Støtte en felles plattform for helsesystemstyrking på landnivå gjennom GAVI, Det globale fondet, Verdensbanken og WHO.

  • Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg støttes organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Network of Global Leaders er initiert av Norge for å bidra til politisk støtte for de helserelaterte tusenårsmålene. Nettverkets medlemmer har gjennom sitt politiske nettverk bidratt til økt mobilisering for bedre barne- og mødrehelse nasjonalt og internasjonalt.

Norge var svært delaktige i utviklingen av FNs generalsekretærs strategi for kvinners og barns helse (2010). Mange aktører fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner og privat sektor har sluttet seg til strategien både politisk og økonomisk. En viktig del av strategien er innovasjon og teknologi hvor Norge under FNs generalsekretær leder en arbeidsgruppe for å utvikle nye løsninger for å bedre kvinners og barns helse. I 2011 engasjerte utenriksministeren seg i FN-kommisjonen om økonomiske forpliktelser og resultatoppnåelse.

Norge har fem bilaterale samarbeidsprogrammer der et av hovedmålene er å bidra med innovative kostnadseffektive metoder for å bedre kvinner og barns helse, og nå ut til de mest sårbare gruppene med primærhelsetjenester.

I Nigeria er programmets hovedtilnærming å videreutvikle det eksisterende helsesystemet ved å bidra til å fjerne flaskehalsene i systemet. Det delegerte samarbeidet med Storbritannia fungerer godt. Programmet er godt ansett hos myndighetene. En midtveisgjennomgang i 2011 konkluderte med god fremgang og at de opprinnelige programmålene kan bli nådd, men også med en anbefaling om videre satsing utover 2013.

I Pakistan har politiske omveltninger, forsinkelser i forbindelse med «Ett FN» hvor Pakistan er pilotland og flom både i 2010 og 2011 ført til treg oppstart og forsinkelser. På tross av dette rapporterer FN om fremdrift.

I India støtter Norge oppskalering av helsetjenester til barn med særlig vekt på å redusere dødelighet, opprettholde vaksinasjon på over 80 pst. og styrke ytelsen til helsesystemet. I 2012 er fase én av programmet gjennomført. Indiske myndigheter er interessert i å oppskalere programmet med egne midler. En oppsummering av hittil oppnådde resultater er underveis og vil spille inn i prosessen med planlegging av fase to av programmet (2013-2017) som er under planlegging. Norge vil inngå som partner også i denne fasen.

Tanzania har deltatt aktivt på den globale arena i arbeidet med å nå tusenårsmål 4 og 5. President Kikwete er engasjert i en rekke internasjonale og regionale initiativ for å redusere mødre- og barnedødelighet. Norsk støtte under Norway Tanzania Partnership Initiative (NTPI) har medvirket til styrking av helsetjenester for mor/barn i distriktene. Norge har også bidratt til utvikling av et resultatbasert finansieringssystem for bedret fødselsomsorg, samt til forbedringer av helseinformasjonssystemet i Tanzania. Nå er pilotfasen snart ferdigstilt og evaluering vil bli gjennomført. Myndighetene i Tanzania vil basert på evalueringen avgjøre hvorvidt de ønsker å oppskalere programmet og hvordan dette skal gjøres.

I Malawi har mødre- og barnehelsesatsingen ført til utviklingen av et pilotprosjekt med resultatbasert finansiering sammen med den tyske utviklingsbanken KfW. Målet med prosjektet er å øke andelen som føder på institusjon, samt bedre kvaliteten på tjenestene. Prosjektet har vært komplisert å iverksette, hvor spesielt de ulike mekanismene for samarbeid mellom Tyskland og Norge har forsinket oppstarten. Gjennomføringen er nå i gang. Prosjektet er relevant i forhold til annen norsk helsestøtte til Malawi, se utfyllende rapportering under Kap. 150 Bistand til Afrika.

Norge har siden 2007 støttet et flergiverfond i Verdensbanken med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene i form av støtte til utvikling og gjennomføring av piloter for resultatbasert finansieringsmekanismer (RBF). Det gis også såkornstøtte til utvikling av utarbeiding av mekanismer, kunnskapsprodukter og global læring, inkludert støtte til evaluering av RBF programmer.

Fondet støtter nå til sammen aktiviteter i 49 land. Til sammen er det gjort avtaler for piloter til en verdi av USD 209 mill., tilsvarende om lag 1,2 mrd. kroner. Dette er i underkant av halvparten av samlet avtalefestede bidrag til fondet. Nigeria er den største piloten med USD 20 mill.

Verdensbanken rapporterer om tilfredsstillende fremdrift, selv om oppstart og gjennomføring av piloter har tatt lengre tid enn planlagt, først og fremst fordi resultatbasert finansiering er nybrottsarbeid i flere av landene.

Norge støttet Meslingeinitiativet gjennom United Nations Foundation (UNF) med 120 mill. kroner i 2011. Initiativet er et samarbeid mellom Verdens helseorgansisasjon, UNICEF, the American Red Cross, the United States Centers for Disease Control and Prevention, og UNF. Initiativet har en nøkkelrolle i å fremme den globale meslingestrategien. Beløpet ble gitt som engangsstøtte for å dekke akutt behov for finansiering for å motvirke oppblomstring av meslingeutbrudd. Initiativet som nådde 146 millioner barn og ungdom støttet vaksinasjonskampanjer i 28 land i 2011. For videre satsing har Norge bidratt til at GAVI tar et større ansvar for meslinger.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder bistandseffektivitet og samordning ift nasjonale planer og systemer og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og på å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, og integrering av likestillingshensyn i GAVIs programmer og støtteordninger.

Norge følger opp GAVI gjennom arbeid i organisasjonens styre. Norge har vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt til å få på plass GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og en ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge deltar i en styregruppe sammen med Storbritannia og Irland. Fra 2012 er styregruppen representert av Storbritannia. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen også støtte vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd med 55 mill. kroner, jf. kap. 165, post 70.

GAVI har etablert to innovative finansieringsmekanismer, Advance Market Commitment (AMC) og Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm). Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves av GAVI på vaksineområdet. Formålet med AMC er å stimulere vaksineprodusenter til å investere i utvikling og produksjon av effektive vaksiner mot sykdommer som er fremtredende i utviklingsland. Ordningen gir kjøpsgaranti til vaksineindustrien mot at industrien leverer vaksiner til en forhåndsavtalt gunstig pris i henhold til kravspesifikasjon. En vaksine mot lungebetennelse ble valgt som pilot for AMC (pneumokokkvaksine).

Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill., tilsvarende om lag 350 mill. kroner, i perioden 2009-2017, jf. romertallvedtak. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Formålet med IFFIm er å mobilisere og fremskynde finansiering til GAVI gjennom utsteding av obligasjoner i finansmarkedet. Forpliktelsene om fremtidige utbetalinger fra IFFIms givere blir brukt som sikkerhet for obligasjonslånene. Norge har bidratt med finansiering til IFFIm siden ordningen ble etablert i 2006. Norge inngikk i 2010 en avtale om tilskudd til ordningen på 1,5 mrd. kroner for perioden 2010-2020 for å støtte opp under GAVIs arbeid med styrking av integrerte helsesystemer i mottakerlandene. Støtten inngår i de 15 – 25 pst. av GAVIs virksomhet som går til pengebaserte tilskuddsordninger. Ordningen blir forvaltet av Verdensbanken.

En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt 2011. Den slo fast at IFFim har bidratt vesentlig til GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene.

Da IFFIm ble etablert i 2006, ble avtaler om givers bidrag til IFFIm inngått med GAVI Fund Affilate (GFA), for å sikre uavhengighet mellom givere, GAVI og IFFIm. GAVI var den gang knyttet til UNICEF. Etter etableringen av GAVI som egen stiftelse i 2009, er det vurdert at GFAs formål har bortfalt. GAVIs styre ga i juni 2012 tilslutning til at GFA kan avvikles. Avvikling innebærer forenkling og kostnadsbesparelser. Nødvendige justeringer vil bli innarbeidet i avtalen med IFFIm, som planlegges forelagt giverne til undertegning før utgangen av 2012.

Avtalen om IFFIm forutsetter høyeste vurdering av kredittverdighet (AAA) av IFFIm for at IFFIm skal kunne stille penger til disposisjon for GAVI. For å sikre at IFFIm skal kunne fungere som finansieringsmekanisme for GAVI også ved lavere kredittvurdering, vurderes det å endre kravet til kredittvurdering.

Det vises også til profilark for GAVI på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Forebygge 3,9 millioner dødsfall i perioden (2011-2015) gjennom støtte til GAVI.

Strategien viderefører i hovedsak tidligere prioriteringer, men legger større vekt på GAVIs markedspåvirkning og vaksineprisreduksjon. Målene er å:

  • Øke bruken av nye og uutnyttede vaksiner (vaksinemålet).

  • Styrke arbeidet for integrerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksinering (helsesystemmålet).

  • Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene).

  • Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet).

Mens GAVI de 10 første årene fokusert på introduksjon av gulfeber, hepatitt B og hib-vaksinen, fokuseres det nå på å introdusere vaksiner mot pneumokokk, meningitt (mot lunge- og hjernehinnebetennelse og rotavirus (mot diare), samt forberede introduksjon av HPV (mot livmorhalskreft), Japansk encefalitt (alvorlig hjernebetennelse), typhoid og rubella (røde hunder). Målsetningen er å introdusere vaksine mot pneumomokk og rotavirus i henholdsvis 45 og 33 land innen 2015. 39 land forventes å starte med disse vaksinene mellom 2011 og 2012 (GAVI businessplan 2011-2012).

Innenfor helsesystemer skal GAVIs pengebaserte finansieringsordninger og støtte til teknisk bistand bidra til å øke vaksinedekningen og redusere sosiale og geografiske forskjeller i forhold til dekningsgrad. I 2011 og 2012 vil GAVI benytte felles mekanismer med Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose og Verdensbanken (helsesystemplattformen) til å kanalisere sin støtte til helsesystemer i 6-10 land. Alliansen vil også rette spesielt fokus mot 14 land som har vaksinedekning på under 70 pst. For å sikre bærekraft og eierskap skal samfinansiering fra land økes over de neste årene. Spesielt fokus vil rettes mot 16 land som i løpet av de neste årene ikke lenger vil kunne motta GAVI støtte fordi de ikke lenger er lavinntektsland.

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tverrgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Rapport 2011

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2011 var 608,5 mill. kroner, herunder 48,5 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og 131,4 mill. kroner til Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen.

Ved utgangen av 2011 har GAVI bidratt til immunisering av totalt 325 millioner barn. Dette er en økning på 37,3 millioner barn sammenliknet med utgangen av 2010, og foran målet på 36 millioner. GAVI har bidratt til å forebygge over 5,5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999.

Bidrag til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

  • Vaksinedekning (DTP3) i GAVI land nådde 81 pst. i 2011 (målet var 80 pst.). 51 pst. av GAVI-støttede land nådde målet om rettferdig fordeling (målet er 62 pst. i 2015). Ved utgangen av 2011 har 10,3 pst. av GAVIs støtte gått til å styrke helsesystemer i til sammen 54 land. 8 nye søknader om helsesystemstøtte ble mottatt i 2011.

  • GAVI besluttet i 2011 og kanalisere all pengebasert støtte gjennom helsefinansieringsplattformen. En større andel av pengestøtten skal være resultatbasert.

  • GAVIs Transparency and Accountability Policy Team (TAP team) har gjennomgått finansforvaltningsgjennomganger i tilsammen 37 land, 9 i 2011. Totalt 6 potensielle eller bekrefte saker ift misbruk er identifisert. 4 saker er sluttført, mens gjennomganger i Elfenbenskysten og Zambia er underveis. Flere viktige tiltak for å redusere risiko for misbruk ble iverksatt i 2011. Land som misbruker midler betaler disse tilbake til GAVI.

Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner

  • Rekordmange søknader (74) om introduksjon av nye vaksiner ble mottatt i 2011. 55 søknader ble godkjent. Innen utgangen av 2011 har nær alle GAVI støttede land fått godkjent pentavalent vaksine (fem-i-en vaksine – difteri, stivkrampe, kikhoste, haemophilus influensa B, hepatitt B) og mer enn halvparten pneumokkokvaksinen og mer enn 20 for rotavirus. Innen utgangen av 2011 har GAVI tilsammen støttet 65 land med introduksjon av pentavalent, 16 land med pneumokokkvaksine og 5 med rotavirus vaksine. Bare pneumokokkintroduksjoner ligger litt bak målsetningen om 19 land på grunn av vaksinemangel.

  • 17 land mottar GAVI støtte til gulfebervaksinen. Ved utgangen av 2011 har GAVI bidratt til å vaksinere 54 millioner barn, 9 millioner i 2011.

  • I løpet av 2011 har GAVI bidratt til vaksinering av 32,6 millioner mennesker mot Menigokokk. Til sammen 6 land har nå gjennomført vaksinasjonskampanjer. Antall rapporterte tilfeller i 2010-2011 har vært rekordlavt.

  • GAVI startet i 2011 prosessen med å forberede for søknader for vaksinering av kvinner og jenter mot livmorhalskreft og røde hunder. Første søknadsrunde gjennomføres i 2012.

Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene)

  • I GAVIs påfyllingsmøte 13. juni 2011 forpliktet giverne seg til å bidra med til sammen USD 7,6 mrd. (om lag 44 mrd. kroner) til GAVI for perioden 2011-2015, av dette var USD 4,3 mrd. (om lag 25 mrd. kroner) nye forpliktelser. GAVI klarte å mobilisere 100 pst. av finansieringsbehovet for 2011. Ved utgangen av 2011 var 80 pst. av givernes forpliktelse for 2011-2015 formalisert som signerte avtaler.

  • I 2011 bidro 59 land (93 pst.) med samfinansiering av vaksiner. Samfinansiering fra mottakerland utgjorde i 2011 USD 37 mill. (om lag 215 mill. kroner) Dette representerte 8 pst. av GAVIs vaksinekostnader.

  • Totale bidrag til GAVI i 2011 var på USD 1,23 mrd., tilsvarende om lag 7,15 mrd. kroner. 15 giverland bidro med i underkant av 3 mrd. kroner, private stiftelser og næringsliv med omlag 1,66 mrd. kroner.

  • Den internasjonale finansieringsmekanismen IFFIm utbetalte i 2011 USD 300 mill., tilsvarende om lag 1,75 mrd. kroner, til GAVIs programmer.

  • Innen utgangen av 2011 har GAVI mottatt i underkant av 1000 mill. kroner fra Verdensbanken som Advanced Market Committe midler, hvorav 746 mill. kroner i 2011.

Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet)

  • GAVI innførte vaksinemarkedsmålet som et av sine 4 strategiske mål i 2011. Dette har ført til utforming av ny innkjøpsstrategi.

  • Fra 2000-2011 er prisen på hepatitt B vaksinen redusert med 69 pst.

  • Prisen på pentavalentvaksinen ble redusert med mer enn 30 pst. fra USD 3,61 per dose i 2007 (da de fleste landene byttet til penta) til USD 2,49 per dose i 2011. UNICEF/GAVI priser er basert på en veid gjennomsnitts pris for flere innkjøp det aktuelle året.

  • En tilbyder av Rotavirus vaksine tilbød rotavirus til USD 2,50. Dette er en 67 pst. nedgang i tidligere vaksinepris betalt av GAVI. HPV vaksinen er også tilbudt til 5 USD per vaksine, som utgjør en 64 pst. nedgang i forhold til tidligere laveste pris.

  • GAVI har også bidratt til å oppnå avtaler for mellominntektsland slik at de kan forsetter å oppnå bedre priser for de introduserte vaksinene selv om de ikke lenger vil motta finansiering fra GAVI.

GAVIs likestillingspolitikk ble vedtatt i 2008 og en plan for gjennomføring ble utviklet og godkjent i 2009. I 2010 ble flere studier om likestillingshensyn og tjenestelevering ferdigstilt for GAVI. Studiene viste at det ikke er signifikant forskjeller i vaksinedekning blant jenter og gutter, med unntak i noen få land. Manglede vaksinering av barn henger sammen med kvinners lave status i fattige hushold. GAVI arbeider aktivt med oppfølging av organisasjonens likestillingspolitikk og -plan både i forbindelse med råd og veiledning og med programdesign, samt intern rekruttering i sekretariat og styringsstruktur. I 2011 hadde GAVI 55 pst. menn og 34 pst. kvinner i styret.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 690 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Hovedformålet er å bidra til forskning og produktutvikling for forebygging og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria, samt å sikre økt tilbud og lavere priser for medisiner mot disse sykdommene. Posten vil også brukes til å styrke tiltak knyttet til familieplanlegging.

Forskning og produktutvikling

Situasjonsbeskrivelse

Medisinsk forskning har de senere år kommet langt i utvikling av medisiner for behandling av hivsmittede. I en årrekke har det også vært forsket på vaksiner og andre former for medisinsk forebygging, som mikrobisider, et vaginalt produkt som forhindrer seksuell overføring av hiv-viruset. For å styrke forskningsinnsatsen og samle ressursene er det etablert ulike produktutviklingspartnerskap, som Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI), og Det internasjonale partnerskap for mikrobisider, IPM. Disse partnerskapene støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv og private stiftelser. Mange vaksinekandidater har gått inn i ulike kliniske studier uten resultat, noe som har gjort det nødvendig med en betydelig vektlegging av mer basal forskning for å identifisere nye vaksinekandidater. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynligheten for å pådra seg hiv-smitte seksuelt. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt framover i kampen mot aids. Avtaler med farmasøytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle enkelte produkter uten lisenskrav.

Mål

Å styrke internasjonal forskningskapasitet for utvikling av trygge og effektive vaksiner og mikrobisider, slik at disse kan bli allment tilgjengelig i utviklingsland gjennom støtte til:

  • Utvikling av ulike nye vaksinekandidater for uttesting/klinisk studium

  • Videreutvikling og uttesting av mikrobisider og sikre at de blir tilgjengelig for kvinner i utviklingsland

  • Styrket forskningskapasitet og kunnskapsnettverk i utviklingsland for å kunne gjennomføre kliniske studier

Rapport 2011

Norge bidro i 2011 med 6 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). Den ustabile finanssituasjonen på verdensbasis har gjort det vanskelig å mobilisere midler fra nye givere. IAVI har måttet redusere utgiftene sine i 2011 til om lag 500 mill. kroner, og har i tillegg brukt ca. 150 mill. kroner av reservene.

I 2011 gjorde IAVI framskritt med å videreutvikle porteføljen av vaksinekandidater. Tre kliniske fase I-studer av vaksinekandidaten Ad35 (adenovirus) er igangsatt, og gjennomføres i Kenya, Uganda, Zambia, Rwanda, Sør-Afrika og USA. Samtidig arbeides det med utvikling av andre typer vaksinekandidater gjennom prekliniske studier. En avtale er inngått med indiske myndigheter om å lansere et program for hiv-vaksinedesign som inkluderer et felles laboratorium i India. IAVI har i samarbeid med lokale og internasjonale partnere utviklet et erfaringsbasert dataverktøy for opplæring av afrikanske helsearbeidere som arbeider med menn som har sex med menn (MSM).

Norge bidro i 2011 med 15 mill. kroner til IPM av IPMs totale budsjett på om lag 230 mill. kroner. IPM har fortsatt utviklingen og utprøvingen av en vaginal ring basert på virkestoffet dapivirine, for et lisensprogram. I løpet av 2011 har IPM også startet den første kliniske utprøvingen av en mikrobiside som kombinerer to antiretrovirale virkestoffer som angriper HIV på forskjellige stadier og således kan være mer effektive. I tillegg ble et nytt program startet for å utvikle en ring som skal kunne forebygge både graviditeter og hiv-infeksjon. IPM har også bidratt til å styrke forskningskapasitet og -kvalitet, og påbegynt kartlegging av lisensieringskrav med afrikanske regulatoriske myndigheter.

Det er også gitt støtte på 2,7 mill. kroner til Armauer Hansens forskningsinstitutt (AHRI) i Etiopia til deres kapasitetsbygging innenfor biomedisinske forsking på forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer.

Alle institusjonene har publisert vitenskapelige artikler i 2011.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

UNITAID er en innovativ helsefinansieringsmekanisme for innkjøp av legemidler og diagnostika til forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. UNITAID skal bidra til lavere priser og bedre tilgang til kvalitetssikrede legemidler og diagnostika i utviklingsland. UNITAID er viktig i satsingen på tusenårsmålene 4 og 5 om barne- og mødrehelse 67 pst. av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe.

UNITAID bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og arbeider gjennom partnere som gjennomfører tiltak med midler bevilget fra UNTIAID. Støtten gis i en tidsbegrenset periode inntil lands egne helsemyndigheter eller andre givere kan overta. Verdens helseorganisasjon er vertskap for UNITAID.

Legemiddelordningen ble lansert av 5 land, inkludert Norge i september 2006. UNITAID finansieres først og fremst gjennom flyskatt (60 pst), men også gjennom direkte statlige bidrag fra myndigheter. Land i alle inntektsgrupper er med, også middel- og lavinntektsland. Dette styrker solidaritetsprinsippet og nord-sørsamarbeidet. Ved utgangen av 2011 gir 16 land og Gates-stiftelsen finansielle bidrag. Norge er styremedlem.

UNITAID er et globalt initiativ som gjennom påvirkning av markedet bidrar til at livsviktige produkter blir bedre og rimeligere. Flerårige forpliktelser til innkjøp bidrar til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner og diagnostika til overkommelige priser for fattige.

UNITAID støtter lands anvendelse av fleksibilitetene knytet til patentrettigheter for legemidler i Trade Related Intellecutal Property Rights (TRIPS) avtalen, vedtatt i Doha i 2001. Det bidrar til økt konkurranse i markedet gjennom produksjon og bruk av generiske medisiner, og reduserer flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Sørge for at medisiner mot hiv og aids, tuberkulose og malaria er tilgjengelig til en overkommelig pris for fattige i utviklingsland.

Gjennom innovative, globale markedsbaserte tilnærminger skal UNITAID bidra til å bedre folkehelsen ved å øke tilgangen til kvalitetsprodukter for å behandle, diagnostisere og forebygge HIV/ AIDS, tuberkulose, og malaria i utviklingsland.

Rapport 2011

UNITAID utbetalte i alt USD 380 mill., tilsvarende om lag 2,2 mrd. kroner i prosjektstøtte for perioden 2010-2011. Norge bidro i 2011 med 102 mill. kroner og var den tredje største giveren, etter Frankrike og Storbritannia.

Mange medisiner som er aktuelle for sykdommene hiv, tuberkulose og malaria er beskyttet av patenter. UNITAID har derfor tatt initiativ til opprettelse av Medicines Patent Pool (MPP). Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hiv-medisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige mot kompensasjon fra ordningen. Den første avtalen om lisensiering ble undertegnet i 2011 med legemiddelprodusenten Gilead.

De siste to årene har UNITAID etablert en faglig sterk enhet for markedsdynamikk. Den arbeider med å kartlegge og overvåke markedet for dermed å identifisere hvor markedet bør endres. I 2011 ga de ut en grundig markedsanalyse for de tre aktuelle sykdommene.

Legemidler til barn prioriteres ikke av legemiddelindustrien fordi markedet defineres som lite og med små utsikter til profitt. Med UNITAIDs støtte har flere tilpassede medisiner blitt tilgjengelige, og nå får syv av ti barn, 350 000 barn, hiv-behandling med UNITAIDs støtte.

Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. I perioden 2008-2010 ble over åtte millioner gravide hivtestet og 800 000 ble behandlet.

UNITAID bidro i 2010-2011 med USD 130 mill., tilsvarende om lag 760 mill. kroner til Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm). Dette er et pilotprosjekt i syv afrikanske land der subsidiering av produsentens pris skal gjøre de mest effektive malariamedisinene tilgengelig til lave priser. Prosjektet evalueres nå, men pågår fortsatt som en overgangsordning. UNITAID har også støttet et prosjekt som skulle sikre forsyning av råvaren artemisinin.

I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose (Stop TB) er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner. Dermed sikres jevn, uavbrutt tilgang til medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp. Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria inngår også i et samarbeid for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon. Dermed har antall produsenter økt og mer enn 7 000 pasienter får behandling i 14 land.

I 2011 har UNITAID i sterkere grad engasjert seg på det diagnostiske området. For alle tre sykdommene er riktig diagnose viktig. Pga. utfordringene i infrastrukturen lavinntektsland samt mangel på kvalifisert helsepersonell, er det viktig å utvikle tester som er sikre, enkle i bruk og tilgjengelig der pasienten er (Point-of-Care).

Tiltak for familieplanlegging

Tiltak for familieplanlegging er viktig i regjeringens innsats for global helse. Slike tiltak gir en bredere sammenheng med kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse, og følger opp norsk politikk for kvinner og likestilling. Et toppmøte om familieplanlegging fant sted i London 11. juli 2012. Toppmøtet ble organisert av Storbritannia, FNs befolkningsorganisasjon (UNFPA) og Bill og Melinda Gates Foundation. Formålet var å mobilisere tilslutning til strategier og pengebidrag for å gi ytterligere 120 millioner mennesker tilgang til familieplanleggingsinformasjon, – tjenester og – utstyr i perioden 2012-2020.

Det legges opp til at en andel av midlene om det ble gitt tilsagn om vil bli øremerket oppfølging av anbefalingene fra FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, en kommisjon som statsministeren leder sammen med Nigerias president. Finansieringsgapet er på anslagsvis 23 mrd. kroner for perioden. Det er forventet at mottakerlandene selv vil dekke inn halvparten. Det ligger an til at Storbritannia og Gates Foundation vil bidra med om lag 4,7 mrd. kroner hver.

Det foreslås at Norges bidrag for 2013 fastsettes til inntil 150 mill. kroner. Det er videre en intensjon om at bevilgningen skal holdes på samme nivå til og med 2020. Det vil innebære mer enn dobling av norsk innsats for familieplanlegging. Tiltakene vil bli finansiert over denne posten.

Mål

Løse opp flaskehalser i familieplanleggingsaktiviter, som det ikke er tatt høyde for i tidligere innsats. Tiltakene vil bli rettet mot prisreduksjoner ved mer effektive innkjøpsmekanismer, forenkling av distribusjon og større valgfrihet og tilpasning til den enkeltes behov.

Det er viktig at tilbud om prevensjon følges av seksualundervisning og kobles med tilbud om grunnleggende undervisning. Norge vil selv velge hvilke av de fattigste landene vi skal bidra i.

Ulike alternativer for kanalvalg og oppfølging er under utreding.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 295 mill. kroner.

Post 72 Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose ble etablert i januar 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og dessuten nettverk av personer som lever med eller er berørt av én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Nederland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang. Irland tok over vervet i mai 2010.

Omfattende reformer gjennomføres i fondets styre og sekretariat. Siktemålet er en effektiv organisasjon med god risikostyring og kontroll på pengeforvaltningen. Et strategisk rammeverk for 2012-2016 ble vedtatt i fondets styremøte i november 2011. Strategien innebærer mer fleksibel og dialogbasert støtte basert på mottakerlandenes strategier og planer.

Det er nulltoleranse for korrupsjon i norsk utviklingssamarbeid. Det er betydelig risiko knyttet til fondets virksomhet og til pågående reformarbeid. De fleste av landene som får støtte har svakt utviklet styresett og korrupsjon er en risiko. De er utfordrende å arbeide i og krever at fondet sikrer pengene på best mulig måte. Risiko knyttet til reformarbeidet er blant annet at givere kan holde tilbake eller redusere pengestøtte. Norge har støttet opp under reformprosessen.

Det globale fondets systemer for forebygging av korrupsjon omfatter blant annet opplæring av ansatte, internrevisjonsenhet, varslingskanal for økonomiske misligheter og policy om åpenhet om rapporter fra internrevisjonen. Videre har fondet gode rutiner for sikring av investeringer når misligheter avdekkes.

Fondet står i dag for 2/3 av internasjonal finansiering til malaria og tuberkulose og en femtedel av finansieringen til aids. Rundt 55 pst. av bevilget støtte går til hiv og aids. Støtten er resultatorientert, og de fleste programmer som blir finansiert fra fondet kan vise til gode resultater.

Det vises også til profilark for GFATM på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Fondets visjon er en verden fri for hiv og aids, tuberkulose og bedre helse for alle. For perioden 2012-2016 har Fondet som mål å redde 10 millioner liv og forhindre 140-180 millioner nye infeksjoner. Frem mot 2016 er de sykdomsspesifikke målsetningene at:

  • 7,3 millioner mennesker har fått hivbehandling

  • 21 millioner mennesker har fått tuberkulosebehandling (DOTS). Årlig har 4,6 millioner fått DOTS.

  • 360 millioner malarianett har blitt distribuert. Årlig har 90 millioner malarianett blitt distribuert.

Rapport 2011

Norge støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var på 450 mill. kroner i 2011. Ved fondets påfyllingskonferanse i 2010 forpliktet giverne seg for bidrag på til sammen USD 11,7 mrd., tilsvarende om lag 69 mrd. kroner for perioden 2011-2013.

Det globale fondet har i 2011 arbeidet for økte og mer forutsigbare bidrag fra giverne for å møte etterspørselen fra mottakerland. Bidrag fra en del givere kom likevel senere enn forventet og flere ble redusert. Som følge av dette, økte driftsutgifter, sviktende avkastning på investeringer og en svak USD ble runden med kunngjøring av støtte (runde 11) kansellert. Overgangsordninger ble innført for å sikre forsvarlig utfasing/videreføring av berørte program. Som en følge av dette ble også endringer i eksisterende retningslinjer om bl.a. støtteberettigelse og fordeling av investeringer i fattige og mellominntektsland vedtatt med tilbakevirkende kraft.

Fondets strategi for 2012-2016 ble vedtatt i november 2011. Fondet bekrefter gjennom strategien at de fortsatt ønsker å arbeide med land og partnere i sin endringsprosess for å sikre bærekraft og bedre resultat. Fondet skal bidra til internasjonale mål fastsatt av UNAIDS, Verdens helseorganisasjon og Stop TB og Roll Back Malaria partnerskapene. For å oppnå dette vil Fondet gå over til en ny modell; «investing for impact». Det betyr at fondet vil sikre mer strategiske investeringer gjennom partnere på landnivå for best mulig resultat og verdi for pengene. Finansieringen vil være mer aktiv, fleksibel, forutsigbar og effektiv, og fondet vil bruke mer tid på dialogen med partnere i land for å sikre bedre resultat

Fra 2002 til 1. desember 2011 har Det globale fondet bevilget USD 22,6 mrd., tilsvarende om lag 131,5 mrd. kroner til mer enn 1000 program i 150 land. Fondet administrerer nå 519 aktive program etter å ha formelt avsluttet mer er 40 program i 2011.

Ved utgangen av 2011 hadde 3,3 millioner mennesker fått behandling mot hiv, 8,6 millioner var blitt diagnostisert og behandlet mot tuberkulose, og 230 millioner malarianett hadde blitt distribuert. Fondet kan også vise til gode resultat på forebyggingsområdet, blant annet har 190 millioner mennesker fått mulighet til å hivteste seg og 1,3 million kvinner har fått tilgang på tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til barn. Fondets investeringer viser seg å ha en økende effekt på sykdomstrender og helsesystem i de landene som får støtte.

Ved utgangen av 2011 var 51 pst. av landene som har fått støtte i kategorien lavinntektsland. 57 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Til tross for gode resultat har 2011 vært et krevende år. En sårbar verdensøkonomi, diskusjoner om nødvendigheten av endringer i lederskapet og behovet for å gjennomgå et komplekst administrasjonssystem førte til at hovedfokuset i 2011 ble på læring og en diskusjon om veien videre. En konsolidert endringsplan ble besluttet på styremøte i november 2011. Målet er en organisasjon som er bedre rustet til å møte mottakerlandenes behov. Planen baserer seg bl.a. på en revisjon utført av EU, stemmene fra partnerskapsforumet i juni, Høynivåpanelet for gjennomgang av Fondets kontrollsystemer og Fondets nye strategi (2012-2016).

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 450 mill. kroner.

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak om tilsagn på inntil 1 350 mill. kroner i støtte til fondet (GFATM) i treårsperioden 2011-2013.

Programkategori 03.30 Multilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

170

FN-organisasjoner mv.

4 324 098

4 363 000

4 478 500

2,6

171

Multilaterale finansinstitusjoner

2 001 523

2 001 000

2 146 000

7,2

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

270 000

265 000

292 000

10,2

Sum kategori 03.30

6 595 621

6 629 000

6 916 500

4,3

Programkategori 03.30 Multilateral bistand omfatter multilateral bistand til det langsiktige utviklingsarbeidet til FN og utviklingsbankene, generelle bidrag og øremerkede tilleggsmidler til spesielt prioriterte temaer, samt gjeldslettetiltak.

FN-systemet og de multilaterale finansinstitusjonene er viktige kanaler for norsk utviklingssamarbeid. Det multilaterale system tillegges også stor vekt i regjeringens samlede utenrikspolitikk, jf. Soria Moria II og St.meld nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Bakgrunnen for dette er en vurdering av at de multilaterale organisasjonene har en betydning som går langt ut over ressursoverføringer. De har sentrale roller både globalt og på landnivå som aktører i den utviklingspolitiske debatten og i utforming av utviklingspolitiske prinsipper, i utarbeidelse og oppfølging av globale normer og standarder, og ved omfattende rådgivning og faglig bistand. FN har større mulighet enn andre aktører til å påvirke nasjonale planer, lovgivning og styresett. Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) er den største og viktigste finansieringskilde for utviklingsland og ved at den er bindende over tre år er den forutsigbar. Både finansinstitusjonene og FN-organisasjonene er i mange utviklingsland også viktige bidragsytere for å styrke offentlige institusjoner og deres muligheter til å levere tjenester til egen befolkning.

Som påpekt av Stortinget i Innst. 84 S (2010-2011) skiller multilaterale organisasjoner seg fra andre mottakere av norsk bistand ved at Norge deltar i styrende organer og har anledning til å påvirke organisasjonenes samlede virksomhet og kontrollere organisasjonenes oppfølging av styrevedtatte retningslinjer. Norge benytter denne muligheten aktivt og for de FN-organisasjonene som får mest norsk utviklingsbistand, er styredeltakelsen basert på omfattende faglige vurderinger og bidrag fra utvalgte ambassader. Styredeltakelsen er, slik Stortinget forventer i Innst. 104 S (2011-2012), etterprøvbar ved at det utarbeides tydelige norske posisjoner og referater som viser hvordan disse har blitt fremmet i innlegg og i hvilken grad man har fått gjennomslag i de vedtak styrene har fattet.

Multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte er gjenstand for omfattende vurderinger. I tråd med Stortingets forventning i Innst.104 S (2011-2012) om at de norske vurderingene bør få mer systematiske budsjettkonsekvenser, er det i Regjeringens budsjettforslag for 2013 flere forslag til økninger og reduksjoner i bevilgningene sammenlignet med foregående år:

Bevilgningene til FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF), FNs barnefond (UNICEF), FNs bosettingsprogram (UN Habitat), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Den globale helsearbeideralliansen og FNs prosjekt for gjennomgangen av sivile kapasiteter (CCR) foreslås redusert, jf. kap.170, postene 70, 72 og 76.

Bevilgningene til FNs befolkningsfond (UNFPA), Verdens matvareprogram (WFP), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) og Globalt partnerskap for utdanning (GPE) foreslås økt, jf. kap.170, post 71, 73, 74 og kap. 171, post 71 og 72.

Bevilgningsforslagene representerer i noen grad også en justering i forholdet mellom kjernebidrag og øremerkede midler. Det er gjort en systematisk vurdering av organisasjonenes resultatoppnåelse og effektivitet, kontrollmekanismer og reformvilje. Det er også tatt hensyn til organisasjonenes relevans og allerede inngåtte avtaler. Det kan også være budsjettmessige endringer med bakgrunn i andre enn disse kriteriene.

Vurderingene som ligger til grunn for budsjettforslaget bygger på faglige vurderinger foretatt særlig forut for styremøtene det siste år og informasjonsflakene (de såkalte «profilarkene») om 29 multilaterale organisasjoner og globale fond som ble publisert på www.regjeringen.no i 2011. De norske vurderingene har dratt nytte av foreliggende evalueringer og vurderinger som gjøres felles med andre land. Viktigst er de felles vurderingene som foretas av et nettverk (Multilateral Organisations Performance Assessment Network, MOPAN) bestående av 16 land. I 2010 og 2011 har WHO, UNFPA, IFAD, FAO, UNHCR, UNEP, UNRWA, Asiabanken og Den interamerikanske utviklingsbanken blitt vurdert. I 2012 er det gjennomganger av UNDP, Unicef, UNAIDS, Verdensbanken, Afrikabanken og GAVI. Som en prøveordning er det i 2012 utarbeidet indikatorer for bistandsresultater for UNDP, Unicef, Verdensbanken og Afrikabanken. I 2012 er det planlagt opprettet et permanent sekretariat for MOPAN tilnyttet OECD.

Flerårige indikative tilsagn om kjernebidrag til FN-organisasjonene bør knyttes til deres langtidsplaner. Regjeringen anser det derfor ikke hensiktsmessig å gi nye tilsagn før fra 2014 for de organisasjonene som da får nye langtidsplaner og tilhørende resultatrammeverk for resultatorientert styring og resultatrapportering. Tidligere gitte tilsagn som utløp i 2011 har ikke blitt forlenget ut fra et ønske om fleksibilitet til å foreta økninger og reduksjoner i budsjettforslaget for 2013.

FN og utviklingsbankene forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Overordnede retningslinjer vedtas av organisasjonenes styrende organer og organisasjonene rapporterer regelmessig tilbake til styrene om oppfølgingen av retningslinjene. Dersom økonomiforvaltning, kontroll og oppfølging ikke er tilfredsstillende, arbeider Norge for forbedringstiltak i egnede fora. For øremerkede bidrag er det en forutsetning at ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, omtales i avtaler.

I kampen mot ulovlig kapitalflyt internasjonalt ses Norge på som et foregangsland. Gjennom åpenhet i eget system, ikke minst innenfor naturressursforvaltning, går vi foran som et godt eksempel, og Norge er svært aktiv i en lang rekke initiativer for å fremme åpenhet rundt finanstransaksjoner. Både utviklingsbankene og FN-systemet er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for økt åpenhet og styrket kapasitet til å bekjempe ulovlig kapitalflyt, og i tillegg samarbeider Norge med OECD, Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre multilaterale organisasjoner.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

855 000

830 000

760 000

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

347 000

372 000

402 000

72

FNs barnefond (UNICEF)

1 020 000

1 070 000

1 020 000

73

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

145 000

145 000

170 000

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

290 000

290 000

300 000

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

150 000

150 000

150 000

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

891 491

753 400

860 500

77

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

161 507

165 000

185 000

78

Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

282 183

305 600

311 000

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

61 640

67 000

75 000

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

120 277

130 000

150 000

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

85 000

95 000

Sum kap. 0170

4 324 098

4 363 000

4 478 500

Norge legger vekt på å styrke FN-systemet som utviklingsaktør. Et sterkt FN-system er avgjørende for å fremme menneskerettigheter, oppnå tusenårsmålene og få på plass framtidsrettede globale utviklingsmål etter 2015, samt implementere agendaen om bistandseffektivitet i tråd med Pariserklæringen, Accra handlingsplanen og partnerskapsavtalen fra Busan.

Norske midler blir kanalisert via FN-systemet hovedsakelig på seks ulike måter:

  • Pliktige bidrag – medlemskontingent etter FNs bidragsskala.

  • Frivillige kjernebidrag – ofte over egne budsjettposter i statsbudsjettet.

  • Bidrag til toårige programsamarbeidsavtaler med de viktigste fond/programmer og særorganisasjoner.

  • Bidrag til særlige prosjekter og tiltak, herunder humanitær innsats – størrelsen i bidragene til den enkelte organisasjon kan varierer mye fra år til år.

  • Bidrag via bilaterale landprogrammer etter beslutninger på de ulike ambassadene – varierer fra år til år, men utgjør en betydelig andel av midlene til f.eks. UNDP og Unicef.

  • Bidrag til flergiverfond som, typisk i FN-systemet, administreres av UNDP på vegne av alle deltakende organisasjoner.

Det er bare for de tre første kategoriene at støttebeløpet fastsettes i forkant i hvert års statsbudsjett på en helhetlig måte. Likevel viser statistikken for det enkelte år at norsk støtte gjennom FN i stor grad er konsentrert om de største fond, programmer og særorganisasjoner. I 2010 fikk de åtte største avtalepartnerne (fire utviklingsinstitusjoner og fire humanitære) vel 75 pst. av midlene som kanaliseres til FN-systemet. UNDP og Unicef alene fikk 48 pst.

Omleggingen i denne retning skyldes bl.a. behov på norsk side for å forenkle forvaltningen gjennom å begrense antallet enkeltavtaler og mottakere av norske midler samt flere års forsøk på å motvirke for stor spredning mht. antall organisasjoner som mottar norsk støtte. De fleste FN-institusjoner mottar derfor lite norske bistandsmidler. Norge er imidlertid en stor giver i enkelte organisasjoner som man mener har en spesielt viktig funksjon å fylle. Dette gjelder bl.a. UN Women, UN-REDD, UNEP og UN-Habitat.

Koordinering av internasjonale bistandsressurser globalt og på landnivå gjennom FN skal gi storskalafordeler, lavere transaksjonskostnader og bedre effektivitet. Derfor er det av avgjørende betydning at FN-organisasjonene samlet og hver for seg er effektive og kompetente organisasjoner som ivaretar sitt kjernemandat og bidrar til koordinert innsats. Her er det store ulikheter mellom organisasjonene, så vel som variasjoner i hvordan hver organisasjon fungerer i det enkelte land. Styrking av FNs evne til å levere resultater er viktig for å oppfylle tusenårsmålene og andre sentrale målsettinger i norsk utviklingspolitikk. Norge er derfor en pådriver i oppfølgingen av anbefalingene fra høynivåpanelet om FN-reform fra 2006 statsminister Stoltenberg var en av lederne, der blant annet forslaget om ett FN på landnivå sto sentralt.

Åtte utviklingsland har prøvet ut Ett FN-tilnærmingen som pilotprosjekt og over 20 land har på eget initiativ bedt FN om å organisere seg etter ett FN-prinsippene i eget land (selvstartere). Erfaringene etter nesten fem år er sterkere nasjonalt eierskap, bedre koordinering og mer samarbeid FN-organisasjonene imellom, samt lavere transaksjonskostnader for programlandene og etter hvert også for FN-organisasjonene. Landevalueringer viser også begynnende bedringer når det gjelder utviklingsresultater. Enkelte peker også på en styrking av FNs normative arbeid. Pilotprosjektet avsluttes i 2012, men generalsekretåren har i sin handlingsplan for sin andre periode lagt vekt på styrking av FN-systemet, blant annet gjennom en «andregenerasjon Ett FN». Ett FN på landnivå er forankret i rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter fra 2007. En ny resolusjon skal forhandles høsten 2012. Norge arbeider for at Ett FN blir hovedtilnærmingen for FNs arbeid på landnivå, tilpasset situasjonen i det enkelte land og for at finansiering må sikres. I tillegg er det av stor betydning at stedlig koordinators rolle styrkes og at arbeidet med å harmonisere administrative regelverk og rutiner trappes opp. Regjeringen ønsker å fortsette å stimulere til omlegging til Ett FN gjennom særskilte bidrag til finansiering av utviklingsaktiviteter under en felles FN-plan på landnivå og i en overgangsperiode også for å styrke koordineringen, særlig i en planleggingsfase. I tillegg er man på norsk side opptatt av at det er mye organisasjonene selv kan gjøre for å fremme Ett FN, både enkeltvis og i fellesskap gjennom FNs utviklingsgruppe (UNDG).

En utfordring som henger sammen med dette, er den stadig økende fragmenteringen av finansieringsmekanismer og bistandskanaler. Giverlandene etablerer også stadig nye mekanismer og overbelaster FN-systemet med ikke-koordinerte rapporteringskrav, samtidig som de etterlyser reform, koherens og effektivitet. Det gir grunn til bekymring at kjernebidragenes andel av organisasjonenes totale budsjett generelt viser en nedadgående tendens. Samtidig øker stadig den samlede finansieringen av FNs utviklingsaktiviteter og verdens totale ODA.

Norge er blant de bidragsytere som legger vekt på å yte betydelige kjernebidrag. I 2009 var Norge tredje største giver av kjernestøtte og syvende største giver totalt til FNs operasjonelle aktiviteter. En stor andel kjernebidrag er en forutsetning for at organisasjonene kan drives planmessig og effektivt og gir også bedre mulighet til å svare rask på nye utfordringer. Størrelsen på de norske kjernebidragene har generelt vært uforandret i flere år. Det er i dag et gap mellom det som forventes av FN-apparatet og de ressursene som stilles til disposisjon for å nå målene.

Norge praktiserer nå også i stor grad myk øremerking – ofte bare tematisk basert. Denne endringen har skjedd ved en bevisst dreining av Norges bidragspolitikk gjennom mange år for å motvirke en bilateralt fundert finansiering av FNs operasjonelle virksomhet. Øremerking innebærer store transaksjonskostnader for organisasjonene, men mindre jo mykere øremerkingen er.

Etter aktiv norsk medvirkning fattet styrene for UNDP, UNFPA og Unicef i 2010 likelydende vedtak som innebærer at disse organisasjonene skal arbeide sammen for å innføre harmoniserte budsjetter fra 2014, samme år som organisasjonene vil få nye strategiske planer. Det er forventet at denne reformen, som vil innebære at nåværende separate budsjetter for administrasjon og programvirksomhet slås sammen i ett budsjett, vil lette styrets innsyn i hvordan tilgjengelige midler fordeles. Intensjonen har også vært å styrke budsjettet som virkemiddel for å oppnå resultater.

På grunn av våre omfattende kjernebidrag, er Norge blant pådriverne for å sikre at kjernemidlene ikke brukes til å subsidiere administrative utgifter for tiltak finansiert ved øremerkede bidrag. Det nye felles budsjettformatet gir bedre innsikt i fordelingen av administrative kostnader. Som en del av budsjettreformen gjennomfører UNDP, UNFPA og Unicef nå en felles studie for å klargjøre om det skjer en slik subsidiering.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det største av FNs fond og programmer med et utviklingsmandat og har virksomhet i 166 land. UNDP en viktig aktør i diskusjonene som definerer den internasjonale utviklingspolitiske agendaen. UNDPs administrator, som er tredje øverste leder i FN, er også leder for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et viktig ansvar for koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå.

UNDPs budsjett er hovedsakelig rettet mot mandatområdene fattigdomsreduksjon, godt styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging, samt miljø og bærekraftig utvikling. Det har de siste år også vært en dreining fra styresett til mandatområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. Landprogrammet for Afghanistan er UNDPs klart største.

UNDP er ansvarlig for utgivelsen av den uavhengige rapporten om menneskelig utvikling, Human Development Report. Anbefalinger og funn fra de globale, regionale og nasjonale rapportene blir brukt i politiske utviklingsstrategier verden over.

Medlemslandene har gitt UNDP et meget bredt mandat. Det er derfor en utfordring å operasjonalisere mandatet slik at virksomheten kan konsentreres om de delene av mandatet hvor UNDP har en unik rolle. Resultatrammeverket som støtter opp om UNDPs gjeldende strategiske plan legger i liten grad til rette for resultatorientert styring og systematisk resultatrapportering. Resultatrapporteringen til styret har likevel blitt noe bedre de senere år, men UNDP har fortsatt utfordringer blant annet med å rapportere på fremdrift i forhold til oppsatte mål og på resultater for organisasjonen som helhet. Som en oppfølging av midtveisgjennomgangen av strategisk plan i 2011 har UNDP etter vedtak i styret utarbeidet en plan for arbeidet fram mot ny strategisk plan i 2014 som skal styrke den resultatorienterte styringen og bedre organisasjonens effektivitet og rapportering om resultater. UNDP er også i ferd med å gjennomføre en budsjettreform skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å nå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt.

UNDP ansees i stor grad som en viktig samarbeidspartner for myndighetene og bidrar til å fremme nasjonalt eierskap ved å støtte opp om mottakerlandenes prioriteringer. UNDP samarbeider i stor grad med myndigheter og andre nasjonale partnere i gjennomføringen av programmer og prosjekter. I vurderinger av UNDP påpekes det imidlertid begrenset bruk av nasjonale systemer og tidkrevende prosedyrer som svakheter i måten arbeidet blir drevet. UNDPs kapasitetsbyggingsarbeid ble evaluert i 2010, og rapporten viser at dette arbeidet er relevant og effektivt samtidig som det pekes på svak langtidsplanlegging, noe som svekker muligheten for å sikre at arbeidet gir vedvarende resultater

Det har vært en fremgang i UNDPs arbeid med integrering av kvinner og likestilling, men UNDPs egne evalueringer viser at det fortsatt er potensial for forbedringer. Et nytt redskap, «likestillingsmarkør», er tatt i bruk for å styrke videre integrering av kvinner og likestilling i UNDPs arbeid og for å bedre rapporteringen. Flere gjennomganger de siste årene gir UNDP relativt godt skussmål for kvinner og likestillingsarbeidet.

UNDP kommer lett i et dilemma når organisasjonen skal kombinere fremme av internasjonalt anerkjente normer med et nært samarbeid med myndighetene. Dette gjelder spesielt innen mandatområdet demokratisk styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon.

UNDPs evalueringskontor anses å være blant de sterkeste innenfor FN-systemet. Styret vedtok i 2011 en revidert evalueringspolitikk, som vektla ytterligere forbedringer i desentraliserte evalueringer og UNDPs oppfølging av evalueringsanbefalingene.

Internrevisjonens uavhengighet sikres gjennom rapportering direkte til styret og budsjett som vedtas av styret. Ressursene er imidlertid for små i forhold til oppgavene. UNDP har retningslinjer for forebygging av og oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. De fleste avdekkede svakheter er knyttet til landkontorene og delvis sen oppfølging av anbefalinger fra internrevisjon og revisjon. UNDP tilrettelegger for økt innsyn i internrevisjonens rapporter.

UNDP er en meget viktig partner for norsk FN- og utviklingspolitikk, blant annet på grunn av organisasjonens brede tilstedeværelse på landnivå og koordinerende rolle. UNDP er en hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organisasjonen som binder FNs utviklingsarbeid sammen på landnivå. Organisasjonen har en sentral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på landnivå, «Ett FN». UNDP har en unik rolle i arbeidet for å fremme demokratiske styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon, og innen kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. UNDP er også en sentral partner for Norge innenfor miljø og bærekraftig utvikling, spesielt for den norske miljø- og skogsatsingen, og i arbeidet med humanitær nedrustning og væpnet vold. Organisasjonen har en viktig rolle i den internasjonale diskusjonen med å definere den globale utviklingspolitiske dagsorden.

Norge arbeider for at:

  • UNDP må få et klarere strategisk fokus i sin virksomhet, med særlig vekt på områder hvor organisasjonen har en unik rolle og komparative fortrinn: fremme av demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter.

  • Resultatrapporteringen må bedres og et forbedret resultatrammeverk er en forutsetning for god rapportering.

  • UNDP må levere målbare resultater. Dette krever resultatbasert styring så vel som en resultatorientert organisasjonskultur.

  • UNDP må kommunisere klarere og tydeligere hva de leverer, hvorfor organisasjonen er viktig og hva som er resultatene av innsatsen.

  • UNDP må konsentrere sin innsats i det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller aktører utenfor FN har bedre forutsetninger for å levere.

  • UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til at FN leverer som ett på landnivå.

  • Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne kontrollmekanismer, i takt med at organisasjonen forventes å engasjere seg i stigende grad i sårbare stater og land rammet av konflikt.

Med norsk kjernestøtte til UNDP på 770 mill. kroner var Norge største bidragsyter av kjernemidler i 2011. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten og for å gi organisasjonen fleksibilitet til å komme raskt på banen når nye og utfordrende situasjoner oppstår. Det er en stor utfordring for UNDP at kjerneressursene utgjør en liten andel av organisasjonens samlede ressurser, i underkant av 20 pst.

Mål

UNDP har et meget bredt mandat og i henhold til strategisk plan 2008-2013 er UNDPs hovedfokus:

  • Fattigdomsreduksjon med særlig vekt på oppfølging av tusenårsmålene

  • Styrking av demokratisk styresett

  • Kriseforebygging og gjenoppbygging

  • Miljø og bærekraftig utvikling

Likestilling og menneskerettigheter er tverrgående tema.

Norges mål for programsamarbeid med UNDP for 2013 er støtte til demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt støtte til organisasjonens mål innen miljø og bærekraftig utvikling. Avtalen supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder hvor Norge mener UNDP har komparative fortrinn.

Rapport 2011

Innen programområdet fattigdomsreduksjon hadde UNDP aktivitet i 148 land og rapporterer om positive endringer på 228 av 353 forventede resultater.

På verdensbasis satte UNDP i fjor i gang tiltak som ga inntektsmuligheter for 1,6 millioner mennesker. Eksempelvis la UNDP til rette for at 64 800 personer i Haiti ble sysselsatt med gjenoppbyggingsarbeid – dette virket også stimulerende på økonomien i landet. Land er selv ansvarlig for å nå FNs tusenårsmål, imidlertid støttet UNDP 16 land med å få på plass målrettede tiltak slik at marginaliserte mennesker får tilgang på eksempelvis helsetjenester og utdanning. Man har sett fremgang i fem av de 16 landene siden tiltakene ble satt i verk, blant annet i Colombia og i Indonesia som trappet opp innsatsen for mødrehelse. UNDP støttet alle de 48 nasjonene klassifisert som «minst utviklede land» med å bedre innsatsen deres for å nå tusenårsmålene.

Innen programområdetstyrking av demokratisk styresett hadde UNDP aktivitet i 141 land og rapporterer om positive endringer på 229 av 332 forventede resultater.

UNDP bidro i valgforberedelser i 58 nasjoner i 2011, og støttet gjennomføringen av valg i 16 afrikanske land. Som en følge av den arabiske våren støttet UNDP i fjor Tunisia med gjennomføring av et fredelig valg, og i arbeidet med å få på plass ny grunnlov. Totalt samarbeidet UNDP med myndighetene i 90 land om justissektorreform – og i 22 av disse landene ser man positive resultater av innsatsen. Et eksempel på arbeidet er viktigheten av å få likestilling inn i lovverket, siden det øker kvinners muligheter til et verdig liv: I 20 av landene der UNDP støttet lovreformer på dette området, viser de foreløpige erfaringene fra syv av nasjonene at reformene har medført bedre ivaretakelse av kvinners rettigheter. Et eksempel er opprettelsen av Senteret for seksuell trakassering som ble opprettet ved Hargeisa-sykehuset i Somalia. Via dette senteret kan seksuell vold anmeldes og behandles av domstolene – man så en økning på 44 prosent i slike saker etter opprettelsen av senteret.

Innen programområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging hadde UNDP aktivitet i 16 land og rapporterer om positiv endring på 60 av 98 forventede resultater. Organisasjonen jobber med å styrke lands evne til å tak