Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 500–587, 2412 Inntektskapitler: 3500–3587, 5312, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgaver og mål

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for viktige områder i folks hverdag. Departementet har et overordnet ansvar for de juridiske og økonomiske rammene til kommunal sektor, som ivaretar de fleste grunnleggende tjenestene som folk trenger fra det offentlige. Departementet har også ansvar for å sikre et inkluderende lokaldemokrati. Det er et mål at alle kan velge å bo der de ønsker. Departementet driver en aktiv distrikts- og regionalpolitikk for å støtte opp om og legge til rette for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til å framskaffe boliger til vanskeligstilte og bostedsløse. Departementet arbeider for bedre bærekraft og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området består av utgifter til drift av departementet og felles forskning og utredning på departementets områder. Det forslås en samlet bevilgning på 189,8 mill. kroner i 2014.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen vil videre nytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for størst mulig nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gi alle reell frihet til å bosette seg der de vil. I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling, oppfølging og samordning av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Det er betydelig distrikts- og regionalpolitisk innsats innen skattepolitikken, kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk.

Regjeringen har et mål om at alle fritt skal kunne velge bosted, og ha mulighet for arbeid og gode tjenester der de velger å bosette seg. For å oppnå dette ambisiøse målet, i et langstrakt Norge, er distrikts- og regionalpolitikken styrket betydelig de siste åtte årene. I 2012 hadde 300 kommuner i Norge befolkningsvekst. Dette er 101 flere enn i 2005. Den differensierte arbeidsgiveravgiften ble gjeninnført i 2007. Sammen med kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift utgjør dette i 2013 en distriktspolitisk innsats på om lag 14 mrd. kroner. Siden 2006 har 55 0001 nye husstander over hele landet fått tilgang til bredbånd med medfinansiering fra øremerkede tilskudd via fylkeskommunene. Det er over halvparten av de som har fått bredbåndsdekning siden 2006. Overføringene til fylkeskommunene for regional utvikling (kap. 551, post 60) er betydelig styrket, og gir fylkeskommunene et reelt handlingsrom til å drive utviklingsarbeid. Kommunale og regionale næringsfond er gjeninnført og styrket. I 2011 ble et nytt og forsterket næringshageprogram etablert. Regjeringen har styrket innsatsen for økt utviklingskapasitet og kompetanse i kommunene.

I 2014 foreslås 2 273 mill. kroner til de ordinære distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 (eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift over kap. 551, post 61), en økning på 933 mill. kroner siden 2005. Dette tilsvarer en nominell vekst på 70 pst. Inklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, foreslås totalt 2 758 mill. kroner under programkategori 13.50 i 2014, en økning på 78 mill. kroner fra saldert budsjett for 2013.

Hoveddelen av bevilgningen vil i 2014 rettes mot økt verdiskaping, sysselsetting, et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, gode lokale og regionale rammebetingelser for næringslivet, kompetanseheving i befolkningen samt å utvikle attraktive sentra for innbyggerne og næringslivet.

Fylkeskommunene forvalter hoveddelen av midlene under programkategori 13.50. Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling på kap. 551, post 60 foreslås satt til om lag 1 596 mill. kroner. For å støtte kommunenes arbeid med å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn, foreslås det å videreføre tildelingen til kommunale og regionale næringsfond.

I arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn, styrkes innsatsen for økt utviklingskapasitet og kompetanse i kommunene i 2014, gjennom programmene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Småkommuneprogrammet. Departementet foreslår også å øke Bolyst-satsingen.

Fra 2014 vil tilskuddsordningen for bredbånd under departementet bli samordnet med en ny tilskuddspost til bredbånd over budsjettet til Samferdselsdepartementet. Innsatsen skal målrettes mot områder med husstander uten bredbånd med grunnleggende god kvalitet.

Innovasjon Norge lanserer, i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet, et nytt Program for klyngeutvikling. Programmet viderefører hovedtrekkene i programmene Norwegian Centres of Expertise og Arena, men utvider tilbudet med en ekstra innsats for å mobilisere og utvikle tidligfase prosjekter og et nytt tilbud til de sterkeste næringsklyngene. Departementet foreslår å øke støtten til Program for klyngeutvikling. Departementet foreslår videre å øke tildelingen til Næringshageprogrammet og Inkubasjon gjennom SIVA, Bioraffineringsprogrammet i regi av Innovasjon Norge og VRI og Forskningsløft i nord i regi av Forskningsrådet. Innovasjon Norge skal gjennomføre pilotprosjekter for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og utløse mer privat kapital.

Departementet ønsker å legge til rette for en positiv utvikling i små og mellomstore byer. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Departementet foreslår å øke støtten til programmet i 2014.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programperiodene går over syv år, med ny periode fra 2014. Deltakelsen skal bidra til regional utvikling i Norge og våre nærområder, og er en del av en aktiv norsk europapolitikk.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunene og fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har derfor vært et av de viktigste satsingsområdene for denne regjeringen. Fra 2005 til 2013 har kommunesektorens inntekter reelt økt med 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst.

Økte inntekter er ikke nok til å sikre gode tjenester i alle kommuner. Like viktig er det at kommunene har handlefrihet til å prioritere ressursene på en god og effektiv måte som er tilpasset lokale behov. Kommunene er forskjellige med hensyn til befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir ulike behov for sammensetning og organisering av tjenester, og kommunene må ha rom til å finne gode løsninger som er tilpasset lokale forhold. Regjeringen legger derfor til grunn at hoveddelen av sektoren skal være rammefinansiert. Dette er langt på vei oppnådd. Etter at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011, er andelen av kommunenes samlede inntekter som er øremerket om lag 4½ pst. I et historisk perspektiv er dette en svært lav andel. De frie inntektene (skatteinntekter og rammetilskudd) utgjør i underkant av 76 pst. av inntektene, merverdiavgiftskompensasjon utgjør i underkant av 5 pst. av inntektene, mens gebyrinntekter med videre utgjør om lag 15 pst.

Kommunene har brukt de økte inntektene godt. De siste årene har det vært en kraftig utbygging av tjenestene i kommunene. Aktivitetsveksten har vært høy, og kommunene har investert betydelig i infrastruktur. Midlene har blant annet gått til å bygge barnehager, skoler, sykehjem, veier og anlegg. Den viktigste ressursen for å gi innbyggerne i kommunene gode tjenester er menneskene som jobber der. Tall fra KOSTRA viser at det fra 2005 til 2012 har kommet til om lag 59 000 nye årsverk. De aller fleste årsverkene har gått til å styrke tjenestetilbudet i kommunene. Kun 1 av 18 årsverk har gått til sentraladministrasjonen.

Denne regjeringen har gjort en rekke endringer i inntektssystemet som gir kommunene bedre forutsetninger for å gi gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere.

For å sikre en jevnere fordeling av inntekter og større forutsigbarhet for kommunene, har regjeringen redusert andelen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt fra 50 til 40 pst. For kommunene er graden av skatteutjevning økt fra 55 til 60 pst. I tillegg er den kommunale selskapsskatten avviklet.

For å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og ivareta mangfoldet som kjennetegner norske kommuner, har regjeringen utvidet de regionalpolitiske tilskuddene. Nord-Norge-tilskuddet er utvidet til å omfatte kommunene i Namdalen. Videre er det innført et tilskudd til kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Sør-Norge, som ivaretar kommuner med svak utvikling. I tillegg er det innført et veksttilskudd til kommuner med særlig høy befolkningsvekst, samt et storbytilskudd som går til de fire største byene.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen for kommunene ble revidert i 2011, slik at den bedre fanger opp ulike utfordringer knyttet til befolkningsendringer, bosettingsmønster, levekår og tjenestetilbud i kommunene.

Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må ha høy prioritet. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene.

En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet sett. I perioden 2006–2012 var netto driftsresultat for kommunesektoren i gjennomsnitt 2,9 pst.

Antall kommuner i økonomisk ubalanse har blitt kraftig redusert de siste årene. I 2004 var det 118 kommuner inne i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Etter dette har antallet gått ned og stabilisert seg, og er nå på et historisk sett lavt nivå med 45 kommuner inne i ROBEK. Kommuner i en vanskelig finansiell situasjon har blitt fanget opp og den økonomiske balansen har blitt gjenopprettet.

Det økonomiske opplegget for 2014 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,8 mrd. kroner.

De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2013 er styrket etter at revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble lagt fram. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er nå oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2013 er nå 3,0 pst., som er samme anslag som i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i 2014. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål:

  • reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage

  • opptrapping mot to årlige barnehageopptak

  • etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen

  • rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev

  • rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

  • utbygging av det kommunale barnevernet

  • tiltak mot barnefattigdom

  • investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

  • belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen har styrket bolig- og bygningpolitikken både gjennom de økonomiske virkemidlene og en forbedring av de juridiske rammene. Regjeringen har blant annet bidratt til at flere vanskeligstilte kan etablere seg i en egnet bolig, og lagt til rette for bygging av flere boliger med god kvalitet.

Som en del av regjeringens fattigdomssatsing ble bostøtten vesentlig styrket i 2009. Eksisterende mottakere, særlig barnefamilier, fikk økte ytelser og bostøtten ble utvidet til nye målgrupper. I tillegg trådte en ny lov om bostøtte i kraft 1. januar 2013. Utbetaling av bostøtte har økt med om lag 1 mrd. kroner fra 2005 til 2013, til om lag 3 mrd. kroner. I 2013 vil om lag 11 600 flere husstander motta bostøtte hver måned enn før omleggingen i 2009.

Regjeringen har også i flere omganger styrket tilskuddene til utleieboliger, etablering i egen bolig og tilpasning av bolig. I 2005 var den samlede bevilgningen på om lag 600 mill. kroner, mens den er økt til knapt 1 000 mill. kroner i 2013.

Husbankens låneramme har økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Økningen har både lagt til rette for økt boligetablering for varig vanskeligstilte og for flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg.

For å bidra til forbedringer i bomiljø og løse lokale utfordringer i boligområder er det i perioden 2007–2013 bevilget til sammen om lag 300 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til områderettet arbeid i Oslo, Bergen og Trondheim.

Husleietvistutvalget (HTU) ble gjort permanent fra og med 2009 og utvidet til Bergen og Trondheim i 2010. Fra og med 2012 ble HTU også utvidet til å omfatte Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag.

I 2012 ble det etablert en treårig satsing som skal stimulere til økt tilbud av ulike boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder. 12 distriktskommuner er valgt ut til å delta i satsingen.

Regjeringen igangsatte Omsorgsplan 2015 i 2008. Fra 2008 t.o.m. 2013 vil det være gitt tilsagn om tilskudd til i underkant av 8 000 heldøgns omsorgsplasser av et samlet måltall på 12 000 plasser. Ved utgangen av 2013 vil nesten 5 000 plasser være ferdigstilt.

I 2009 ble investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg utvidet med 15 mrd. kroner. Ved utgangen av 2013 vil det være faset inn prosjekter for 10 mrd. kroner. Siden 2005 er det også faset inn prosjekter knyttet til sikring og bevaring av kirker for 2,9 mrd. kroner innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

I 2007 ble det innført skjerpede energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Fra 1. juli 2010 ble det også innført skjerpede krav til tilgjengelighet i nye boliger, universell utforming i nye bygg rettet mot allmennheten, og ytterlig skjerpede energikrav.

Regjeringen har i tillegg gjennomført flere endringer i boliglovene, blant annet for å sikre et sterkere leieboervern og forebygge problemer med lavinnskuddsborettslag. I 2010 trådte en ny plan- og bygningslov ikraft, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling og Innst. O. nr. 50 (2008–2009).

Våren 2012 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om bygningspolitikk, Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn. Meldingen presenterer sentrale utfordringer vedrørende bygging, bruk og drift av bygg for framtida, og drøfter virkemidler knyttet til dette. I 2013 ble Bygg21 etablert som en oppfølging av meldingen. Bygg21 er et bredt samarbeid med byggenæringen om forskning og innovasjon, utdanning og kompetansespredning.

Våren 2013 la regjeringen fram Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve. Sentrale temaer i meldingen er boligbygging, leiemarkedet og vanskeligstilte på boligmarkedet. Som en del av oppfølgingen av meldingen vil regjeringen i 2014 blant annet legge fram en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, og videreføre Husbankens strategiske arbeid rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bidra til at alle skal bo godt og trygt, og vil legge til rette for flere boliger og bygg som møter framtidens behov. Bedre byggkvalitet, færre byggfeil og flere energieffektive boliger og bygg er viktig. Tilgjengelige boliger og universelt utformede omgivelser er bra for alle, og er spesielt viktig for at eldre og mennesker med ulike funksjonshemminger kan leve et verdig liv. Flere vanskeligstilte skal få hjelp til å etablere seg i egen eid bolig eller i egnet utleiebolig. Kommunenes, statens og andre aktørers boligsosiale kompetanse skal styrkes. Videre er regjeringen opptatt av forenkling og innovasjon. Regjeringen vil derfor legge til rette for mer effektive og brukervennlige søknads- og byggeprosesser, økt kompetanse og implementering av nye løsninger i bolig- og byggsektoren.

For 2014 foreslår regjeringen en samlet bevilgning under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg på 27,2 mrd. kroner. Utenom Husbankens låneposter foreslås det en samlet bevilgning på 7,3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2014. Grunnlån skal bidra til flere boliger med gode miljøkvaliteter, som kan brukes av flest mulig uten spesiell tilrettelegging. Startlån skal hjelpe personer som har varige vanskeligheter med å skaffe seg eller holde på en egnet bolig.

Bostøtten skal bidra til å sikre vanskeligstilte husstander en egnet bolig. For å hjelpe dem som har lave inntekter og høye boutgifter, foreslår regjeringen å heve boutgiftstakene for alle mottakere i 2014. Regjeringen foreslår i tillegg at bostøtten styrkes med 50 mill. kroner for at ordningen skal bli bedre for barnefamilier med lave inntekter. I 2014 vil det bli utbetalt om lag 3 mrd. kroner i bostøtte til vanskeligstilte husstander.

For å bidra til at kommunene kan tilby flere utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, vil regjeringen øke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 66,7 mill. kroner i 2014.

Regjeringen vil også styrke områdesatsingen for boområder med dårlige levekår. Det foreslås en ny områderettet innsats i Oslo indre øst, der flere departementer er involvert. Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med 5 mill. kroner i 2014 til forbedring av boliger og boligområder i Oslo indre øst.

Som oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn startet i 2013 utredningen av en strategi for ByggNett, en planlagt ny felles elektronisk plattform for samhandling i byggsektoren. Det legges opp til at ByggNett blant annet skal omfatte tilrettelegging for full elektronisk byggesaksbehandling i kommunene. Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med Bygg21 og ByggNett og foreslår en økt bevilgning på 25 mill. kroner i 2014.

1.3 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak under del III: Vedtak nr. 531, 10. juni 2013: «Stortinget ber regjeringen opprette et valgforskningsprogram».

1.4 Oversikt over budsjettforslaget

1.4.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

De samlede utgiftene for 2013, inklusive lånetransaksjoner, foreslås til 188,2 mrd. kroner. Det er en økning sammenliknet med saldert budsjett for 2013 på 9,5 mrd. kroner.

1.4.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon m.m.

500

Kommunal- og regionaldepartementet

183 694

186 605

189 837

1,7

Sum kategori 13.10183 694186 605189 8371,7

Distrikts- og regionalpolitikk

551

Regional utvikling og nyskaping

2 179 692

2 083 650

2 081 593

-0,1

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

460 716

564 400

643 200

14,0

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

27 249

32 000

33 200

3,8

Sum kategori 13.502 667 6572 680 0502 757 9932,9

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

110 802 632

115 083 469

121 939 704

6,0

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

27 617 621

28 402 803

29 449 029

3,7

575

Ressurskrevende tjenester

5 329 578

5 850 000

6 649 205

13,7

579

Valgutgifter

14 084

47 600

15 800

-66,8

2427

Kommunalbanken AS

924 000

Sum kategori 13.70144 687 915149 383 872158 053 7385,8

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

3 121 427

2 970 000

3 000 000

1,0

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 050 652

1 112 100

1 226 900

10,3

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

513 928

488 900

538 100

10,1

585

Husleietvistutvalget

22 456

22 300

23 300

4,5

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 796 373

1 861 700

2 004 900

7,7

587

Direktoratet for byggkvalitet

84 146

105 400

132 400

25,6

2412

Husbanken

17 170 803

19 943 500

20 286 000

1,7

Sum kategori 13.80

23 759 785

26 503 900

27 211 600

2,7

Sum utgifter

171 299 051

178 754 427

188 213 168

5,3

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon m.m.

3500

Kommunal- og regionaldepartementet

3 523

Sum kategori 13.103 523

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

559

Sum kategori 13.50559

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

1 408

3579

Valgutgifter

191

5616

Kommunalbanken AS

252 800

357 000

41,2

Sum kategori 13.701 599252 800357 00041,2

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 613

900

900

0,0

3587

Direktoratet for byggkvalitet

29 561

31 800

31 475

-1,0

5312

Husbanken

9 410 664

10 020 000

10 561 280

5,4

5615

Husbanken

3 610 489

3 601 000

3 659 000

1,6

Sum kategori 13.80

13 052 327

13 653 700

14 252 655

4,4

Sum inntekter

13 058 008

13 906 500

14 609 655

5,1

1.4.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-29

Driftsutgifter

689 293

752 355

760 787

1,1

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

18 027

23 900

17 100

-28,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

15 000

15 750

15 750

0,0

60-69

Overføringer til kommunesektoren

148 243 444

153 784 122

162 685 331

5,8

70-89

Andre overføringer

4 625 725

4 635 300

4 845 200

4,5

90-99

Utlån, avdrag m.v.

17 707 562

19 543 000

19 889 000

1,8

Sum under departementet

171 299 051

178 754 427

188 213 168

5,3

Inntekter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01–29

Salg av varer og tjenester

66 048

53 700

53 655

-0,1

50–89

Skatter, avgifter og andre overføringer

3 610 489

3 853 800

4 016 000

4,2

90–99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

9 381 471

9 999 000

10 540 000

5,4

Sum under departementet

13 058 008

13 906 500

14 609 655

5,1

1.4.4 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2013

Forslag 2014

500

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

1 144

9 300

551

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

318

485 287

552

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.

8 869

15 900

552

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

48 851

40 000

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

137 584

587 300

571

21

Spesielle driftsutgifter

7 217

19 500

581

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

60 900

55 000

581

76

Tilskudd til utleieboliger

48 800

495 300

581

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

15 943

21 900

581

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

31 148

74 900

582

60

Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg

487 300

582

61

Rentekompensasjon – kirkebygg

50 800

586

64

Investeringstilskudd

829 400

977 300

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Kommunesektorens inntekter i 2013

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,9 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2012.

Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 kan bli 1,8 mrd. kroner høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) anslås til 3 pst. i 2013, mens lønnsveksten anslås å bli 3½ pst. Disse anslagene er ikke endret i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås etter dette til 6,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 4,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2013, er vekstanslagene både for samlede og frie inntekter oppjustert med 1,8 mrd. kroner.

Fra 2014 foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 pst., jf. omtale under kap. 575, post 60 Toppfinansieringsordning. Utgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 214 mill. kroner som staten tidligere har dekket, vil bli belastet kommunene fra 2013.

Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2014

I kommuneproposisjonen for 2014 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6½ mrd. kroner i 2014. Det ble varslet at mellom 5 og 5½ mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til en reell vekst2 i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i kommuneproposisjonen. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 27 mill. kroner av veksten knyttet til utdanning av deltidsbrannpersonell.

Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2013 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 5,9 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til vel 3,3 mrd. kroner. Veksten blir lavere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2013 nå er oppjustert med 1,8 mrd. kroner, jf. pkt. 2.1.

Regjeringens budsjettopplegg for 2014 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Utover veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak på et bredt spekter av kommunale tjenester. Dette gjelder blant annet:

  • reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage

  • opptrapping mot to barnehageopptak i året

  • etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen

  • rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev

  • rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

  • utbygging av det kommunale barnevernet

  • tiltak mot barnefattigdom

  • investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

  • belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2014 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Tabell 2.1 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014

Mrd. kroner

Frie inntekter

5,2

Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv.1

1,0

Øremerkede tilskudd

1,2

Gebyrinntekter

0,3

Samlede inntekter

7,7

1 Inntektsendringer knyttet til nye eller utvidede oppgaver, avvikling av oppgaver, regelendringer mv. Disse inntektene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.

Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Beregninger utført av TBU til det 1. konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren i februar 2013, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen i 2014. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,5 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 kompenseres kommunesektoren med netto knapt 1 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 2.1. I hovedsak gjelder det tiltak innen barnehage og skole. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 3.16.

Boks 2.1 Kommunesektorens inntekter i 2014

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 422 mrd. kroner i 2014. I tabell 2.2 anslås sammensetningen av inntektene i 2014 og nominell endring fra 2013.

Tabell 2.2 Kommunesektorens inntekter i 2014

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Nominell endr. i pst. fra 20131

Frie inntekter

319,7

75,8

4,1

Skatteinntekter

168,4

39,9

3,5

Rammetilskudd

151,4

35,9

4,8

Øremerkede tilskudd2

19,4

4,6

10,1

Gebyrer

55,2

13,1

3,6

Merverdiavgiftskompensasjon

19,8

4,7

7,0

Andre inntekter

7,7

1,8

3,0

Totalt

421,8

100,0

4,5

1 Ved beregning av endring er det tatt utgangspunkt i anslag på regnskap for 2013 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør i underkant av 76 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. kap. 571 og 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene. Etter innlemmingen av de øremerkede tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet i 2011, har andelen øremerkede tilskudd vært på et lavt nivå.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige.

Nærmere om frie inntekter

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 og 2014. Inntektene i 2013 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2013 med 1,8 mrd. kroner er medregnet, jf. pkt. 2.1. Oppjusteringen fordeler seg med 1 450 mill. kroner på kommunene og 350 mill. kroner på fylkeskommunene.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer med videre er å gjøre inntektsnivået i 2013 sammenliknbart med inntektsnivået i 2014. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 3.16.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 bygger blant annet på om lag 1 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3½ pst. lønnsvekst fra 2013 til 2014. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2014 er fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst.

Rammetilskuddet for 2014 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Tabell 2.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20133

2014

Pst. endr.

20133

2014

Pst. endr.

20133

2014

Pst. endr.

Skatter i alt

135 817

140 177

3,2

26 920

28 200

4,8

162 737

168 377

3,5

Herav skatt på inntekt og formue

126 950

131 200

3,3

26 920

28 200

4,8

153 870

159 400

3,6

Rammetilskudd

115 922

121 9204

5,2

28 526

29 449

3,2

144 448

151 3694

4,8

Sum frie inntekter

251 739

262 097

4,1

55 446

57 649

4,0

307 185

319 746

4,1

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.16 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2014, regnet fra anslag på regnskap for 2013. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,1 pst. Dette utgjør vel 3,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2013 er oppjustert med 1,8 mrd. kroner.

2.3 Pensjonspremier og pensjonskostnader

Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Utviklingen i pensjonspremiene, med kraftig vekst og til dels store svingninger, har synliggjort fordelen med regnskapsreglene som fordeler effekten av premieøkningen i enkeltår over flere regnskapsår. Dette har bidratt til større budsjettmessig stabilitet og forutsigbarhet for kommunesektoren når det gjelder pensjonskostnadene.

Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet og dermed premienivået med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra 2014. I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge noe høyere enn i en normalsituasjon. Denne pukkeleffekten er ventet å vare i de neste tre til fem årene.

Veksten i pensjonskostnadene har de siste årene vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten i premiene. Veksten har sammenheng med at Kommunal- og regionaldepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Fra 2011 reduserte departementet amortiseringstiden for premieavvik fra 15 til 10 år. Dette har bidratt til å dempe veksten i premieavviket de siste årene.

Utviklingen i premiene og kostnadene har medført en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2012. Det akkumulerte premieavviket er en regnskapsmessig forpliktelse som medfører amortiseringskostnader, som vil bli belastet driftsregnskapene i årene framover. Dette regnskapsmessige etterslepet tas inn automatisk etter gjeldende regler, og innebærer ingen ubetalte forpliktelser overfor pensjonsordningene. Ved utgangen av 2012 var akkumulert premieavvik på om lag 28,6 mrd. kroner. Det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2012 gir i årene framover ingen vekst i amortiseringskostnadene, utover nivået på amortiseringen i 2013.

I 2011 flatet nivået på det akkumulerte premieavviket ut. Dette kan ses i sammenheng med at departementets gradvise innstramminger i beregningsforutsetningene over tid har gitt effekt, og hevet nivået på kostnadene nærmere premienivået. Det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2013 anslås å ligge på om lag samme nivå som i 2012.

Situasjonen må ses i lys av Finanstilsynets krav om å ta høyde for økt levealder. Det høye premienivået som følge av oppkapitaliseringen, vil trolig bidra til at premien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene i 2014. Det vil kunne medføre en ytterligere vekst i det akkumulerte premieavviket i 2014. Over tid vil en stadig vekst i det akkumulerte premieavviket være lite bærekraftig. Departementets vurdering er at nivået på det akkumulerte premieavviket må stabiliseres, og etter hvert også reduseres.

På denne bakgrunn har departementet med hjemmel i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner fastsatt at de økonomiske forutsetningene for beregning av den regnskapsmessige pensjonskostnaden for 2014 skal strammes ytterligere til. Innstrammingene i disse beregningsforutsetningene innebærer isolert sett en økning i nivået på den beregnede pensjonskostnaden for 2014 sammenliknet med nivået i 2013. I tillegg kommer veksten i amortiseringskostnadene i 2014 som følge av premieavviket i 2013.

Departementet har gjort et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1¾ mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Med tanke på målsettingen om å stabilisere utviklingen i det akkumulerte premieavviket, har departementet høsten 2013 sendt på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Forslaget vil ha regnskapsmessig virkning fra 2015. Dette vil bidra til raskere amortisering av premieavvik enn det som følger av gjeldende regler.

Lavt rentenivå har over tid medvirket til det opparbeidede premieavviket. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren, og for sine låneopptak.

2.4 Helse- og omsorgstjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2014 er 180 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år. Det foreslås også at det settes et minstenivå på 100 000 kroner per kommune, slik at mindre kommuner, som ved fordeling basert på innbyggertall ville fått mindre enn dette, er sikret minimum 100 000 kroner av midlene. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2013–2014) (Grønt hefte). Regjeringen vil bidra til å fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen vil gi tilsagn om investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing foreslås det en tilsagnsramme på 2 020 mill. kroner til om lag 2 000 heldøgns plasser i 2014. Se ytterligere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd.

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Det er avsatt rammer for hver region. Om lag halvparten av landets kommuner har fått tilskudd i 2012 og 2013.

Det foreslås å øke kap. 762, post 62 Øyeblikkelig hjelp med 140 mill. kroner i 2014. I tillegg tilføres kommunene 140 mill. kroner fra de regionale helseforetakene knyttet til de konkrete samarbeidsprosjektene i 2014. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

I takt med oppbyggingen av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp avlastes kommunenes utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For 2014 anslås kommunenes utgiftsreduksjon til 86 mill. kroner. Rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende.

2.5 Skole

Valgfag i ungdomsskolen

I Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten 2013. Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn, er beregnet til om lag 68 mill. kroner. Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev

I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i 2014. Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner. Ordningen forvaltes av Husbanken. Se også omtale under kap. 582, post 60.

2.6 Barn og unge

Maksimal foreldrebetaling i barnehage

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til 2 360 kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Opptrapping mot to barnehageopptak i året

Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere 2 900 nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis en tredjedel av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt fram, sende på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Kommunalt barnevern

Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i 2014, med en helårsvirkning på 100 mill. kroner. Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen foreslår også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn, jf. Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet

Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering økes med en tredjedel fra 1. januar 2014, til om lag 50 000 kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og 2016. Kommunesektoren foreslås kompensert i 2014 ved en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere

Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i 2014. Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

2.7 Samferdsel

Fornying og opprusting av fylkesveiene

I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det satt av 500 mill. kroner til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging fra Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2013–2014) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ved behandling av regjeringens klimamelding våren 2012 vedtok Stortinget at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner i 2013 og 250 mill. kroner i 2014, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og Innst. 390 S (2011–2012). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til belønningsordningen, slik at det totalt settes av 945,3 mill. kroner til ordningen i 2014. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet.

2.8 Utdanning av deltidsbrannpersonell

For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at 36 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, fordeles midlene til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Fordelingen i 2014 vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2013–2014) (Grønt hefte).

Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole.

Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer – Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Se for øvrig omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Justis- og beredskapsdepartementet.

2.9 Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg

Regjeringen foreslår en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Dette har en budsjetteffekt på 0,3 mill. kroner i 2014. Ved utgangen av første halvår 2013 var det gitt tilsagn for i alt 2,9 mrd. kroner innenfor ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken. Se også omtale under kap. 582, post 61.

Fotnoter

1.

Resultater av arbeid med bredbånd i fylkeskommunene, Nexia, februar 2013

2.

Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2014. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2013 til 2014 anslås til 3½ pst.
Til forsiden