Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3710–3750, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Helsetjenesten skal fortsatt være blant verdens aller beste – medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive, og med kortest mulig ventetider. For å lykkes med det, må vi ha en helsetjeneste som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.

Samhandlingsreformen som ble satt i verk 1. januar 2012, er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helse- og omsorgstilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles.

Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander sentraliseres der det er nødvendig, for å sikre best mulig resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk.

Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte helseforskjeller, og at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Det skal legges til rette for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg – det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå.

Regjeringen vil føre en helhetlig rusmiddelpolitikk i tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!. Forebygging og tidlig innsats står sentralt, og det skal være økt oppmerksomhet på innsats for pårørende og passiv drikking (skader og problemer som den som drikker påfører andre enn seg selv). Behandlingstilbudene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes i tråd med samhandlingsreformen.

Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Regionale og lokale helseutfordringer er utgangspunktet. Innsatsen skal skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene de har ansvar for. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen.

Regjeringen vil sikre at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Regjeringen viderefører innsatsen til etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Regjeringen vil bidra til å utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste i kommunene iht. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg.

Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov.

Gode IT-systemer er viktige verktøy for å bedre behandling, kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. Regjeringen skal følge opp Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, og videreutvikle helhetlige IT-systemer for helse- og omsorgstjenestene slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. IT-systemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensialitet og personvern blir ivaretatt.

1.2 Status for omsorg og helse

Foreløpige tall viser at Norge i 2012 brukte om lag 270 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Det svarer til i overkant av 54 000 kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger. Det offentlige dekker om lag 85 pst. av de samlede helseutgiftene i Norge, noe som gjør at offentlige helsebevilgninger er høyere enn i USA, der relativt mer er privatfinansiert. Den offentlig finansierte andelen har vært stabil her i landet de siste årene, og noe høyere sammenliknet med første halvdel av 2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helse- og omsorgsformål er omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene når privat og offentlig finansiering ses under ett. Administrasjon utgjør 0,8 pst. av helseutgiftene, mot gjennomsnittlig 3 pst. i OECD-landene.

I 2012 var de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten om lag 114 mrd. kroner inkl. kapitalkostnader. De samlede kostnadene utgjorde i 2011 om lag 114 mrd. kroner (faste priser 2012). Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall årsverk var om lag 101 000 i 2012, dvs. en økning på 1 pst. fra 2011. Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Det var 889 000 døgnopphold, 426 000 dagbehandlinger og om lag 4,9 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2012. Nær 1,8 mill. pasienter hadde minst én kontakt ved somatiske sykehus. Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Innen spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern barn og unge ble det i 2012 behandlet om lag 58 000 pasienter samlet i offentlig institusjoner og hos avtalespesialistene. Poliklinisk behandling er det dominerende behandlingstilbudet. Tilsvarende tall for spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern voksne var om lag 171 000 pasienter.

Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkl. psykisk helse og rusbehandling, var 74 dager i 2012. Dette er en nedgang på tre dager fra 2011. Tallet på antall nyhenviste til planlagt behandling i sykehus er stabilt i 2012 sammenliknet med 2011.

Antall oppholdsdøgn for utskrivningsklare pasienter i sykehus er halvert fra 2011 til 2012, som følge av at kommuner har etablert tilbud. Dette viser at kommunene har handlingsevne, og at ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter virker.

Omsorgstjenesten i kommunene utførte om lag 131 000 årsverk i 2012. Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. For perioden 2008–2012 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk økte med om lag 10 000. Om lag 95 pst. av årsverkveksten består av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Antall årsverk økte i 2012 med om lag 2300.

Mer enn 272 000 personer mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester i 2012. Av disse var nærmere 44 000 beboere i institusjon, om lag 179 000 mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester mv.), og i overkant av 49 000 fikk andre tjenester (avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Om lag 122 000 var eldre over 80 år. Dette svarer til vel 45 pst. av det samlede antall tjenestemottakere. Av de over 80 år var i overkant av 90 000 hjemmeboende. Rundt 26 000 mottakere var innskrevet for langtidsopphold i institusjon.

Over en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er nå under 67 år, og to tredeler av ressursene i hjemmetjenesten brukes på denne gruppen. De fleste av de nye brukerne er mennesker med psykiske problemer eller langvarige nevrologiske lidelser som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hjerneslag og skader. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse, personell og teknologi.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tjeneste for barn og unge mellom 0 og 20 år og for gravide. I 2012 var det 3875 årsverk i tjenesten, en økning på 3 pst. fra året før. Om lag fire av fem kommuner tilbyr helsestasjon for ungdom.

Modellforsøket med rekruttering av psykologer til kommunene ble avsluttet i 2012. Evalueringen var positiv, og 99 kommuner hadde rekruttert til sammen 130 psykologer gjennom ordningen.

Boks 1.1 Helsetilstanden i Norge (2012-tall)

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. Gjennomsnittlig forventet levealder i 1970 var 71 år for menn, og 77 år for kvinner. I 2012 er tallene 79,4 år for menn og 83,4 år for kvinner. Levealderen øker i alle grupper, men økningen er størst i grupper med lang utdanning og høy inntekt.

Barn og unge

  • Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levende fødte.

  • 15–20 pst. av barn og unge har psykiske vansker som går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Om lag 8 pst. (70 000) av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Angst, depresjon og atferdsproblemer er de vanligste lidelsene.

  • 290 000 barn har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer som går ut over daglig fungering.

  • 16 pst. av 8–9-åringer har overvekt eller fedme. Av disse har 3,5 pst fedme.

  • Aktivitetsnivået synker kraftig fra 9 til 15 års alder. Bare halvparten av 15-åringene er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Statistikken viser at barn sitter mer stille og er mindre fysisk aktive enn før.

  • Om lag 40 pst av 16-årige gutter drikker brus 5–6 ganger per uke, og under halvparten spiser grønnsaker 5–6 ganger per uke. Det er til dels store sosiale forskjeller. Blant unge jenter er det flere som spiser frukt og grønt og færre som drikker brus enn blant unge gutter.

  • Røyking blant ungdom er mer enn halvert de siste fem årene. Om lag 7 pst. av 16–24-åringer røyker daglig, og om lag 13 pst. røyker av og til. Til sammenlikning utgjør andelen dagligrøykere i hele befolkningen 16 pst.

  • Om lag 19 pst. av 16–24-åringer snuser daglig, og om lag 10 pst. snuser av og til. Samtidig har det vært en kraftig økning i andelen som bruker snus.

  • Om lag 20 pst. har astma. Anslagsvis 6 pst. av barn under skolealder har plager pga. matallergi.

Voksne

  • 35 pst. av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 pst. skyldes kreft. Med bedre diagnostikk oppdages flere tilfeller av kreft tidligere.

  • Stadig færre dør før pensjonsalderen. Forklaringen er at det er færre som dør av hjerte- og karsykdommer.

  • Tre av ti oppgir at de har helseproblemer som påvirker hverdagen. Én av fire har muskel- og skjelettlidelser, 10–15 pst. har psykiske problemer.

  • 10 pst. i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Over 60 pst. av uførepensjonistene har enten en psykisk lidelse eller sykdommer i muskel- og skjelettsystem og bindevev. I 2011 var andelen med psykiske lidelser (31,6 pst.) for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettlidelser.

  • Psykiske lidelser er skyld i nær 20 pst. av sykefraværsdagsverkene i Norge. Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.

  • Bruk av rusmidler i Norge er lavt, men antallet overdosedødsfall er høyt.

  • Alkoholforbruket er lavt i europeisk sammenheng, men alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. Et betydelig antall mennesker rammes av passiv drikking – dvs. skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv.

  • Mellom 15 og 20 pst. av alle voksne anslås å lide av fedme (kroppsmasseindeks over 30).

  • Antall personer med diabetes i Norge er anslått til 340 000, og av disse kan så mange som 100 000 ha sykdommen uten å vite det. Tilnærmet 90 pst. av pakistanske kvinner i Oslo har forhøyet risiko for å utvike diabetes type 2.

  • Fire av fem voksne er fysisk aktive mindre enn 30 minutter daglig.

  • Om lag en av fem voksne spiser anbefalt mengde frukt og grønt daglig. Voksne inntar dobbelt så mye salt som anbefalt.

  • Om lag 640 000 voksne røyker daglig, og om lag 400 000 røyker av og til. Hvert år dør om lag 5100 personer av sykdommer knyttet til røyking. I gjennomsnitt har den enkelte tapt 11 leveår sammenliknet med personer som ikke røyker.

  • Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

  • Om lag 8 pst. har astma. Det anslås at 2–3 pst. har plager pga. matallergi.

  • Hvert år forårsaker akutte forgiftninger om lag 500 dødsfall og 14 000 sykehusinnleggelser.

  • Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Skader og ulykker er årsak til rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

  • Forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober øker både hos dyr og mennesker. Norge er fortsatt blant de landene som er best stilt når det gjelder antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.

  • Det er lav forekomst av smittestoffer i drikkevann, mat og hos husdyr, men det er likevel nødvendig med systematisk tilsyn.

Eldre

  • Én av fem som er 65 år eller eldre bruker mer enn ti reseptpliktige legemidler i løpet av et år.

  • Om lag 40 pst. av eldre over 90 år rammes av demens.

  • Mellom 20 og 50 pst. av pasienter på institusjon har en underernæringstilstand (inkl. eldre, funksjonshemmede, langtidspasienter mv. i sykehus og sykehjem).

Antall årsverk i allmennlegetjenesten var 5020 i 2012, og hadde økt med 3,8 pst. fra 2011. Økningen fordeler seg med 132 årsverk til fastlegevirksomhet og 45 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede (sykehjem). Ved utgangen av andre halvdel av 2012 var det rundt 4280 fastleger. En undersøkelse fra årsskiftet 2012/2013 viser at 83 pst. av innbyggerne er fornøyd med fastlegeordningen.Antall fysioterapiårsverk i kommunene viser en positiv utvikling. I 2012 var det registrert 4429 fysioterapeutårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I 2011 var det 332 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge, hvorav åtte sysselsatt i kommunehelsetjenesten.

Om lag 1 million personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 2,9 mrd. kroner i 2012. I tillegg ble det gitt i underkant av 1,7 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler for i størrelsesorden 20 mrd. kroner i 2012. Sammenliknet med 2011 har omsetningen av humane legemidler økt med 3,5 pst. Om lag to tredeler av legemiddelutgiftene betales av helseforetakene og av folketrygden gjennom blåreseptordningen.

1.3 Sentrale utfordringer framover

Helsetilstanden i den norske befolkningen er god. Likevel er det tydelige sosiale helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Forskjeller i avgang fra arbeidslivet kan i noen grad henge sammen med sosiale forskjeller i arbeidsbelastning.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet peker på hvordan psykiske lidelser og rusavhengighet vil få økende vekt i sykdomsbyrden i årene som kommer. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk står for flest tapte arbeidsår. Antall mottakere av uførepensjon som har lettere psykiske lidelser, øker særlig i aldersgruppen 20–39 år.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er vesentlige utfordringer når det gjelder levevaner. Tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme øker risiko for kronisk sykdom vesentlig. Røyking er den enkeltfaktoren som betyr mest for dødeligheten. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser. Det er for lite fysisk aktivitet i befolkningen. Aktiviteten er sosialt skjevfordelt, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk inaktivitet er i seg selv en risikofaktor. Lange perioder med stillesitting er, uavhengig av fysisk aktivitet ellers, bl.a. knyttet til fedme, diabetes 2, kreft, hjerte- og karsykdommer og redusert levealder. Myndighetenes kostholdsanbefalinger følges i for liten grad. De største kostholdsutfordringene er for lite inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk og for høyt inntak av mettet fett og salt, samt for høyt sukkerinntak hos barn og unge.

Det er krevende å forebygge, avdekke, behandle og følge opp skader forårsaket av vold, overgrep og andre traumer. Dette er forhold som berører en rekke grupper, bl.a. barn og voksne utsatt for vold og overgrep, traumatiserte flyktninger og veteraner etter internasjonale operasjoner. Å være utsatt for vold og overgrep kan medføre en rekke helseutfordringer, også i lengre perspektiv.

Det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder, det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandling mellom tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever mangelfull kvalitet eller som blir skadet som følge av ytelser i helsetjenesten. Det er fortsatt behov for omstillinger i sykehussektoren for å redusere ventetider, bedre kvalitet og oppnå mer effektiv ressursbruk.

Utfordringene i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning, samtidig som det vil kunne bli knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere. Dette må møtes med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, og med tiltak for å stimulere samfunnets samlede omsorgsressurser og støtte pårørende og frivillige. Behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.

Det er pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering.

Når det gjelder resistente mikrober kan den gode situasjonen for Norge endre seg fort. Om få år vil resistensproblemer kunne hindre vellykket behandling av infeksjoner og andre sykdommer som kreft og transplantasjonskrevende tilstander.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 155 mrd. kroner. Dette er fordelt med 128,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 26,8 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell side 21.

Samlet foreslås om lag 8,3 mrd. kroner, eller 5,7 pst., mer enn i saldert budsjett 2013. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013. Realveksten fordeler seg med om lag 2,4 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og vel 900 mill. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Bevilgningsforslaget for programområde 10 er påvirket av nedgang i bevilgning til investeringslån til store sykehusbygg på til sammen om lag 470 mill. kroner som følge av prosjektframdrift og ferdigstilling.

Det foreslås i tillegg en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 mill. kroner og økt investeringstilskudd til flere heldøgns omsorgsplasser med 101 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, samt 30 mill. kroner til oppstart av byggeprosjekt for Norsk helsearkiv over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger går fram av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2013

Økt pasientbehandling 2 053 mill. kroner

IKT og medisinskteknisk utstyr i sykehusene 250 mill. kroner

Forskning i helseforetakene 100 mill. kroner

Forskningsstudie kreftlegemiddel 110 mill. kroner

Prostatasenter 16 mill. kroner

Elektronisk samhandling 50 mill. kroner

Nødnett 110 mill. kroner

Kvalitet og pasientsikkerhet 30 mill. kroner

Omsorgsplan 2015 og 2020 201 mill. kroner

Primærhelsetjeneste 90 mill. kroner

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 180 mill. kroner

Arbeid og psykisk helse 20 mill. kroner

Vold og traumatisk stress 14 mill. kroner

Rusmiddeltiltak 40 mill. kroner

Tannhelse 40 mill. kroner

Folkehelsetiltak 45 mill. kroner

Vaksine mot rotavirus 20 mill. kroner

Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda 25 mill. kroner

Norsk helsearkiv 30 mill. kroner

Merknader: Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste med 180 mill. kroner og 101 mill. kroner i tilskudd til investeringer i heldøgns omsorgsplasser under Omsorgsplan 2015, bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Norsk helsearkiv inngår i et byggeprosjekt på 75 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

2.1 Økt pasientbehandling

Regjeringen foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 2,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2013, hvorav 2 053 mill. kroner til drift, 250 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og IKT og 100 mill. kroner til styrket forskning i spesialisthelsetjenesten.

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet gjennom å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Ut over generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,1 pst., foreslås det 2 053 mill. kroner mer til drift. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet fordeler seg med 76 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet i 2013 enn forutsatt i saldert budsjett 2013 og 1 977 mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling og kvalitet.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på opp mot 2,3 pst., den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noensinne for helseforetakene. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2013, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2013. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2014. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand. Det er lagt til rette for en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. Det er da tatt hensyn til at det i 2013 ble gjennomført en ekstra innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon svarende til 100 mill. kroner, eller om lag 0,1 prosentenhet lavere vekst i pasientbehandling omfattet av ISF fra 2013 til 2014. Rekonstruksjon av bryst etter brystkreftbehandling skal fra 2014 håndteres innenfor de ordinære inntektsrammene. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF.

Innenfor styrkingen på 1 977 mill. kroner, foreslås det å avsette midler til følgende tiltak:

De regionale helseforetakene skal kjøpe mer behandlingskapasitet fra ideelle virksomheter. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene, og den økte kapasiteten skal rette seg mot pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser, pasienter med behov for akutt- og abstinensbehandling, gravide eller småbarnsfamilier med rusproblemer og unge med omfattende hjelpebehov. Kjøp av plasser fra ideelle virksomheter forutsettes gjort i tråd med gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser. Denne prosessen vil ta noe tid. Det legges til grunn at avtaler inngått med ideelle virksomheter kan gjøres gjeldene i løpet av 2014. Regjeringen er opptatt av at de ideelle institusjonene sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser.

Det foreslås 20 mill. kroner til kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler. Når et biologisk legemiddel går av patent åpnes det for at andre produsenter kan lage tilvarende biologiske legemidler. Det er som oftest ikke mulig å lage helt identiske kopier av biologiske legemidler slik tilfellet er med syntetiske legemidler (generika), herav navnet biotilsvarende. Når europeiske legemiddelmyndigheter godkjenner et biotilsvarende legemiddel, er det en bekreftelse på at det har samme virkning som originallegemidlet. Ev. bytte mellom det originale biologiske legemidlet og det biotilsvarende legemidlet hos pasienter som allerede får behandling, er ikke en del av godkjenningen. Formålet med studiene er å dokumentere hvorvidt slikt bytte er trygt. Satsingen er i tråd med forslag om å styrke offentlig initierte kliniske studier innenfor andre fagområder enn kreftområdet, hvor det i dag pågår en satsing gjennom Norges forskningsråd. Behovet for offentlig initierte kliniske fase IV-studier på ulike fagområder er løftet fram av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og i Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Denne type forskning vil normalt ikke bli finansiert av kommersielle aktører og ofte heller ikke alltid være attraktiv for forskergrupper å initiere, men vil kunne gi resultater med stor samfunnsmessig verdi.

Det foreslås å opprette i alt syv nye nasjonale tjenester i 2014, fordelt på en ny nasjonal behandlingstjeneste og seks nasjonale kompetansetjenester. Det foreslås å styrke bevilgningen til regionale helseforetak med 14 mill. kroner for å understøtte oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging og kompetansespredning ved de nye nasjonale tjenestene.

Det foreslås en styrking på 10 mill. kroner til igangsatt pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft i Vestre Viken HF, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold HF, Moss. Kostnadene ved prosjektet, inkl. evaluering, er økt.

Internasjonale studier viser at den medisinskteknologiske utviklingen er blant de viktigste årsakene til kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for mer kunnskapsbaserte beslutninger om innføring av ny teknologi og legemidler og utfasing av eksisterende metoder i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås 5 mill. kroner til etablering av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Målet er å sikre likeverdig tilgang til nye metoder som er trygge, som har dokumentert effekt og som er kostnadseffektive. Systemet skal også sikre at metoder som er ineffektive og/eller skadelige for pasienter, ikke tas i bruk eller håndteres gjennom utprøvende behandling og kliniske studier. Systemet vil bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten og være et viktig virkemiddel for å understøtte kunnskapsbaserte prioriteringsbeslutninger i tjenesten.

2.2 IKT og medisinskteknisk utstyr i sykehusene

Det foreslås 250 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett for 2013 til IKT og medisinskteknisk utstyr i helseforetakene ut over allerede planlagt nivå. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det vedtatt å tilleggsbevilge 70 mill. kroner til IKT i sykehus i 2013. Tiltakene skal støtte opp om tiltakene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Satsingen i 2014 skal bl.a. legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører. Tiltak omfatter bl.a. elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene, automatisk oppdatering av adresseregisteret og elektroniske fødselsmeldinger til Folkeregisteret. I tillegg kan midlene benyttes til investeringer og videreutvikling av IKT-systemene i sykehusene og til investeringer i medisinskteknisk utstyr.

2.3 Forskning i helseforetakene

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig både for å bidra til ny kunnskap, og for å bidra til kompetanse og utvikling i sykehusene. Det foreslås å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 100 mill. kroner til styrking av forskning. Midlene skal bidra til å sikre forskning i helseforetakene, herunder private ideelle sykehus med driftsavtale med helseregionen. Midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. Det er særlig viktig med forskning innen områdene: hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning og nevrologiske sykdommer inkludert demens der det er etablert nasjonalt forskningssamarbeid på tvers av sykehusene. I tillegg skal styrkingen bidra med mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi, borreliose mv.

2.4 Forskningsstudie kreftlegemiddel

Det foreslås 110 mill. kroner til forskningsstudie av ipilimumab, et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning. Studien ble vedtatt startet opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013). Formålet er å få bedre kunnskap om hvilke pasienter som har nytte av behandlingen. Legemiddelet har begrenset effekt på sykdommen for de fleste pasientene. Basert på godkjent bruksområde er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle for behandling. Studien vil omfatte pasienter som kan ha nytte av medisinen og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.

2.5 Prostatasenter

Det foreslås 15,5 mill. kroner til etablering av prostatasenter i de regionale helseforetakene. Prostatakreft utgjør 25 pst. av alle krefttilfellene hos menn, og er den vanligste kreftformen blant menn. Sentrene vil legge til rette for at pasienter med symptomer på prostatakreft kan få en rask avklaring av diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling, og sette pasienten i stand til å ta informerte valg.

2.6 Investeringer i sykehus

De regionale helseforetakene har omfattende investeringsplaner. For å legge bedre til rette for å gjennomføre nødvendige investeringer vil regjeringen gi mulighet for å utvide rammene for nye investeringslån fra 50 til 70 pst. av investeringskostnadene. Samtidig kan avdragstiden økes fra 20 til 25 år. Økt låneandel og lengre avdragstid vil gi helseforetakene større fleksibilitet og handlingsrom for nyinvesteringer. Endringene vil kunne gi helseforetakene mulighet til å komme raskere i gang med viktige investeringer i bygg, medisinskteknisk utstyr og IKT.

Det er videre lagt til grunn at de regionale helseforetakene kan videreføre utredning av protonterapisentre.

2.7 Elektronisk samhandling

Det er et mål at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. IKT-systemene som brukes av helsepersonell i dag støtter i for liten grad opp under dette. Regjeringen ønsker å modernisere IKT-plattformen og arbeide for en felles løsning for hele sektoren, jf. Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Det foreslås derfor 25 mill. kroner for å utrede og kvalitetssikre løsningskonsepter for felles journal.

Regjeringen har som mål at digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Det foreslås derfor 20 mill. kroner til å videreutvikle tjenesten Min helse på nett. Gjennom tjenesten skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Tjenesten skal være tilgjengelig på den offentlige helseportalen helsenorge.no.

Det foreslås 5 mill. kroner for å styrke informasjonssikkerheten. HelseCSIRT er et felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet for helse- og omsorgssektoren. Formålet er å spre kompetanse om IKT-trusler og sikre sektoren med felles beskyttelsesmekanismer. Det er i tillegg et mål at det tilrettelegges for sikker identifisering av helsepersonell.

2.8 Nødnett

Det foreslås en særskilt bevilgning på 110 mill. kroner til å dekke de midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten har ved innføring av nødnett i kommunene i 2014. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det bevilget 58 mill. kroner til samme formål i 2013. På bakgrunn av helsetjenestens evaluering av nødnett, har regjeringen besluttet at det skal leveres justerte løsninger for akuttmottak ved sykehusene og legevakter i kommunene.

2.9 Kvalitet og pasientsikkerhet

Det foreslås 30 mill. kroner til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. I 2014 starter et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet. Programmet bygger videre på tiltak fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Programmet skal bidra til et nasjonalt løft for pasientsikkerheten særlig i kommunene og redusere pasientskader ved å implementere dokumenterte effektive tiltakspakker i hele tjenesten. Konkretisering av programmet skal gjøres i samarbeid med tjenesten, brukere og forvaltningen. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal ivareta sekretariatsfunksjonen for programmet.

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven vil styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling ved at de bl.a. gis innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Det foreslås derfor økt bevilgning til Statens helsetilsyn og fylkesmennene for å håndtere virkningen av lovendringene.

Det foreslås en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten. 500 mill. kroner av budsjettrammen til regionale helseforetak foreslås knyttet til en slik ordning. Ordningen innebærer at en del av bevilgningen gjøres avhengig av måloppnåelse ved bruk av kvalitetsindikatorer.

2.10 Omsorgsplan 2015 og 2020

Omsorgsplan 2015 videreføres gjennom tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser, 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser. Samlet tilsagnsramme er 2,02 mrd. kroner.

Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, har arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidas utfordringer startet. Tiltakene i Omsorgsplan 2020 vil inngå som nye elementer i dagens omsorgsplan og overlapper denne fram t.o.m. 2015.

Det foreslås til sammen 100 mill. kroner til oppfølging og konkretisering av hovedsatsingene i Omsorgsplan 2020. Planen er presentert i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013). Den skal bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren, gjennom bl.a. et program for velferdsteknologi, et innovasjonsprogram, et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og faglig omlegging og nye arbeidsformer.

For å gi mennesker bedre mulighet til å mestre eget liv og helse og bidra til trygghet i eget hjem, er det etablert et program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås 34 mill. kroner til velferdsteknologiprogrammet.

Det foreslås 20 mill. kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Det er etablert et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. Samlet foreslås 10 mill. kroner til programmet. I samarbeid med kommunesektoren og Frivillighet Norge skal det utvikles en strategi for å mobilisere, ivareta og støtte frivillige omsorgsytere og styrke samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Det foreslås 17 mill. kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren.

Faglig omstillingsarbeid er nødvendig for å foredle omsorgstjenestenes pleiefaglige arbeid og sikre bred tverrfaglig kompetanse på rehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samlet foreslås 19 mill. kroner til faglig omstillingsarbeid.

2.11 Primærhelsetjeneste

Primærhelsetjenesten foreslås styrket med 90 mill. kroner. Det foreslås å styrke rekrutteringen av psykologer i kommunene med 40 mill. kroner. Dette åpner for at flere kommuner kan inkludere psykologkompetanse i sine tjenester. Regjeringen vil videre styrke kvaliteten og kompetansen i kommunal legevakttjeneste med 50 mill. kroner.

2.12 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Det forslås 180 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Beløpet inngår i regjeringens forslag til vekst i kommunenes frie inntekter og vil bli fordelt til alle norske kommuner basert på antall innbyggere 0–19 år, dog slik at alle kommuner er sikret en styrking på minst 100 000 kroner til tiltaket. Regjeringen vil bidra til å fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste for barn og unge opp til 20 år. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er nødvendig for å nå mål knyttet til barn og unges psykiske helse og for bedret ernæring og økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Tjenesten er også helt sentral for å forebygge og avdekke vold og overgrep, forebygge mobbing og redusere frafall i skolen. Tjenesten når ut til alle og har høy oppslutning.

Videre foreslås det å endre tilskuddsordningen på 20 mill. kroner over kap. 762, post 60. Det foreslås at 16 mill. kroner rettes inn mot styrking av skolehelsetjenesten i videregående skole, med vekt på særlig store levekårsutfordringer, dropouts mv. Videre foreslås det at 4 mill. kroner prioriteres til områdesatsing i Oslo indre øst til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

2.13 Arbeid og psykisk helse

De fleste som har et psykisk helseproblem deltar i arbeid. Samtidig står en stor del av befolkningen utenfor arbeidslivet. Psykiske helseproblemer er en viktig faktor i dette. Tidlig innsats og forebygging er viktig for å forhindre at psykisk syke faller ut av jobb, samtidig som tilhørighet til arbeidslivet er viktig for å hjelpe også alvorlig psykisk syke i rehabiliteringen. Derfor foreslås bevilgningen til arbeid og psykisk helse styrket med 20 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner skal gå til pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, 10 mill. kroner skal gå til Individuell jobbstøtte og 3 mill. kroner til Fontenehus.

2.14 Vold og traumatisk stress

Det foreslås å styrke arbeidet mot vold og traumatisk stress med 14 mill. kroner. Helsemessige konsekvenser av å utsettes for vold kan være omfattende og potensielt livstruende. Helse- og omsorgtjenesten spiller en viktig rolle i å forebygge, avdekke, behandle og følge opp skader forårsaket av vold. For første gang er det lagt fram en stortingsmelding om vold i nære relasjoner, Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Den er fulgt opp med handlingsplanen Et liv uten vold og strategien Barndommen kommer ikke i reprise. Det er i dag for liten oppmerksomhet og kompetanse om vold og overgrep i helsetjenesten.

2.15 Rusmiddeltiltak

Ut over den foreslåtte økningen av behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, vil regjeringen styrke innsatsen på rusfeltet med ytterligere 40 mill. kroner i 2014. Dette er i tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Det foreslås 20 mill. kroner til å etablere nye lavterskeltilbud til gravide, mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problemer, 10 mill. kroner til utvikling av samarbeidsprosjekter mellom rusinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling og kommunene om utskrivninger og 10 mill. kroner til etablering av egne drop-out team i de regionale helseforetakene. Siden 2005 er de særskilte bevilgningene til rusfeltet dermed økt med vel 1,2 mrd. kroner.

2.16 Tannhelse

Tannhelseområdet foreslås styrket med 40 mill. kroner som en konsekvens av utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter, som trekkes fra i alminnelig inntekt på selvangivelsen. Midlene foreslås benyttet til en folketrygdbasert ordning for personer som er tannløse i underkjeven og økning av refusjoner til tannbehandling til dem med særskilte medisinske lidelser. Forslaget til en ny stønadsordning for personer som er tannløse innebærer at personer som pga. slag, allmennsykdommer eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese i underkjeven, kan få dekket utgifter til implantatfestede proteser.

Videre foreslås å styrke tiltak innenfor tannhelsetjenesten med 30 mill. kroner ved omdisponering fra folketrygdens stønadsordning til tannlegehjelp.

2.17 Folkehelsetiltak

Ut over styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten omtalt i avsnitt 2.12 ovenfor, foreslås det å styrke folkehelsefeltet med 45 mill. kroner som oppfølging av Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen.

For å sikre gode helsedata foreslås det å utvikle et kompetansemiljø for evaluering av folkehelsetiltak og utvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Resultatene vil få betydning for prioriteringen og utviklingen av folkehelsearbeidet og skal foregå i nært samarbeid med det globale sykdomsbyrdeprosjektet.

Rent vann i springen er en forutsetning for god folkehelse. Det foreslås en veilednings- og støtteordning for å stimulere kommunale og private vannverk til oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett. Tiltaket skal bidra til tryggere og mer stabil vannforsyning, særlig i Utkant-Norge der de fleste mindre vannverk ligger.

Det foreslås en styrking av den nasjonale atomberedskapen, bl.a. gjennom innkjøp av måleutstyr, økt øvingsaktivitet, kompetanseutvikling og en sterkere beredskapsorganisasjon.

I tillegg foreslås det å styrke områder som mattrygghet og ernæring, fysisk aktivitet, antidopingarbeid og forskning.

2.18 Vaksine mot rotavirus

Det foreslås 20 mill. kroner for at det nasjonale barnevaksineprogrammet f.o.m. juli 2014 skal inkludere vaksine mot spedbarnsdiaré forårsaket av rotavirus. Det tas sikte på at anskaffelse og innkjøp gjennomføres våren 2014. Uten vaksine rammer rotavirusinfeksjon praktisk talt alle barn under fem år med diaré og oppkast som i alvorlige tilfeller fører til uttørring. Det er estimert at vaksinen årlig vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7200 legekonsultasjoner og 29 000 hjemmeepisoder. Det er ventet at innføring av vaksinen også vil redusere foreldres sykefravær. Vaksinen har få bivirkninger og sikkerheten er veldokumentert. Vaksinen har vært i bruk siden 2004 og mer enn 150 millioner doser er distribuert over hele verden.

2.19 Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda

Antall nye saker i offentlig og privat sektor relatert til pasientskadeordningen har økt over flere år, og forventes å stige ytterligere i 2014. Det foreslås å styrke Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda med til sammen 25 mill. kroner for å korte ned saksbehandlingstidene.

2.20 Norsk helsearkiv

Norsk helsearkiv skal etableres sammen med nytt sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Det foreslås 75 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til oppstart av nytt bygg, hvorav om lag 30 mill. kroner vil omfatte de delene som skal huse funksjoner knyttet til helsearkivet.

2.21 Egenandeler

Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres samlet på samme reelle nivå som i 2013. Prisomregning av egenandelene under egenandelstakene svarer i sum til om lag 110 mill. kroner. I tillegg kommer økte utgifter til legemidler for forbrukerne, jf. omtale i avsnitt 2.22 nedenfor.

Det foreslås 34 mill. kroner for å doble overnattingsgodtgjørelsen i syketransportforskriften fra dagens 350 kroner til 700 kroner per døgn fra 1. januar 2014. Sentralisering av tjenestetilbud vil medføre lengre reiseveier, og overnatting kan bli nødvendig. Dagens sats ligger under det pasienten må betale for en hotellovernatting, og dette gir urimelige utslag, særlig for pasienter med lang reisevei til behandler.

Prisjusteringen og økningen av overnattingsgodtgjørelsen foreslås dekket ved å øke egenandelstak 1 fra 2040 til 2105 kroner og tak 2 fra 2620 til 2670 kroner fra 1. januar 2014. Videre foreslås egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, klimareiser, samt pasientreiser økt med 1,5 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner og klimareiser, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli, som svarer til en økning på 0,8 pst. for året under ett.

2.22 Reduserte priser på byttbare legemidler

Det foreslås at prisnivået på legemidler til trinnpris reduseres gjennom økte kuttsatser. Samtidig foreslås det en endring av apotekavansen som skal sikre apotekene bedre betalt for den jobben de utfører ved resepthåndtering og salg av legemidler uten generisk konkurranse. Omleggingen av apotekavansen, med økt kronetillegg og redusert prosenttillegg, vil føre til at avansen blir mindre avhengig av pakningens pris og i større grad avspeiler apotekenes arbeid med salg av legemidler. De foreslåtte endringene i pris- og avanseregulering er anslått å gi en innsparing for folketrygden på 124 mill. kroner. Fordi økning i kronetillegget i apotekavansen særlig slår ut for billige legemiddelpakninger, som ofte selges på hvit resept, anslås tiltakene å føre til at forbrukernes utgifter til legemidler vil øke med om lag 60 mill. kroner i 2014.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på programkategorier

     

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

294,3

633,6

115,3

10.10 Folkehelse

1 794,2

1 884,3

5,0

10.20 Helseforvaltning

1 904,1

1 869,9

-1,8

10.30 Spesialisthelsetjenester

112 289,9

118 621,3

5,6

10.50 Legemidler

303,0

307,3

1,4

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

3 834,8

3 953,4

3,1

10.70 Tannhelsetjenester

163,5

199,2

21,9

10.80 Kunnskap og kompetanse

749,1

687,4

-8,2

Sum Helse og omsorg

121 334,5

128 159,0

5,6

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

4 328,5

4 623,0

6,8

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

20 817,7

21 993,6

5,6

30.90 Andre helsetiltak

230,0

235,0

2,2

Sum Stønad ved helsetjenester

25 376,2

26 851,6

5,8

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

146 710,7

155 010,6

5,7

Stillinger og årsverk

Kap.

Virksomhet

2012

2013

700

Helse- og omsorgsdepartementet

198,0

204,3

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

713,1

730,1

715

Statens strålevern

112,1

114,5

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

44,5

42,0

720

Helsedirektoratet

1110,4

1222,8

herunder: Helseøkonomiforvaltningen

563,3

547,0

721

Statens helsetilsyn

105,4

106,3

722

Norsk pasientskadeerstatning

131,8

142,9

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

45,1

43,1

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

145,6

159,5

729

Pasientombudene

65,3

67,5

750

Statens legemiddelverk

229,9

236,8

Nemndssekretariater mv.

67,1

82,8

Merknad: Veksten i antall årsverk i Helsedirektoratet fordeler seg på alle fagområder, men er særlig knyttet til e-helse og IKT. Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologinemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Pasientskadenemnda, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. mars.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak er omtalt i del III, kap. 5.

Nr.

Dato

Vedtak

189 (2007–2008)

3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres

254 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon.»

255 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige oppfølgingen barn med cochlea-implantat frem til skolestart

556 (2008–2009)

19. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet

686 (2010–2011)

17. juni 2011

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L)

408 (2011–2012)

1. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene

412 (2012–2013)

19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken

Til toppen
Til dokumentets forside