Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 900–960, 2421, 2426, 2429 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5613, 5614, 5625, 5629, 5650 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 Utvikling i norsk økonomi

Norsk økonomi har utviklet seg positivt de siste årene, men veksten synes nå å ha avtatt noe. De siste tre kvartalene har veksten i fastlandsøkonomien vært noe under gjennomsnittet de siste 40 år. Antall sysselsatte er allikevel fortsatt rekordhøyt. Den svekkede veksten viser at vi er berørt av uroen i EU og dempet vekst i de framvoksende økonomiene. Prognosene tyder nå på avdempet vekst i Norge i tiden framover.

Utviklingen de siste åtte årene har samlet sett vært positiv. Bruttoproduktet i industrien er 13 mrd. høyere i 2012 enn det var i 2005, målt i faste 2005-priser. Sterkest vekst har det vært i tjenester knyttet til utvinning av råolje og naturgass, hvor bruttoproduktet nesten doblet seg, fra 14 mrd. i 2005 til 33 mrd. i 2012. Andre næringer med vekst er produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner hvor bruttoproduktet har økt med 60 pst. og faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting hvor bruttoproduktet har økt med 45 pst. I bygg og anlegg har bruttoproduktet økt med 20 pst., mens i varehandel og reparasjon av motorvogner har bruttoproduktet økt med 29 pst.

Selv om flere næringer har utviklet seg positivt har vi flere næringer som over tid har hatt utfordringer. I næringer som produksjon av metaller og møbelproduksjoner bruttoproduktet redusert med rundt 40 pst., i trelast og trevareindustrien har bruttoproduktet gått ned med 35 pst. Innenfor papir og papirvarer er bruttoproduktet redusert med 25 pst. de siste åtte årene, mens innenfor kjemiske råvarer er det redusert med 8 pst.

Eksport av tradisjonelle varer har økt fra 228 mrd. kroner i 2005 til 267 mrd. kroner i 2012, målt i faste 2005-priser. Det er en økning på 40 mrd. kroner, eller 17 pst. Eksport av tjenester har i samme periode økt fra 197 mrd. kroner til 231 mrd. kroner, målt i faste 2005-priser. Det er en økning på 34 mrd. kroner, eller 17 pst. Import av tradisjonelle varer har økt fra 343 mrd. kroner til 419 mrd. kroner, målt i fast 2005-priser. Det er en økning på 76 mrd. kroner, eller 22 pst..

Fra 2005 til 2012 har antall foretak økt med over 75 000, til totalt 374 083. Bare i 2012 ble det etablert over 20 000 nye aksjeselskap.

Utviklingen de siste åtte årene har skapt forskjeller mellom ulike deler av norsk økonomi. I oljerelaterte virksomheter, som maskinindustrien og bygging av skip og plattformer, er etterspørselen etter varer og tjenester høy, og aktivitetsveksten i petroleumssektoren ventes å stimulere norsk økonomi også i 2014. For tradisjonell eksportrettet industri er situasjonen mer utfordrende. Produsenter av innsatsvarer som metall, kjemiske råvarer og papir har opplevd fall i etterspørsel og markedspriser hittil i år, og også andre konkurranseutsatte næringer påvirkes av utviklingen i eksportmarkedene.

Stemningsrapporter fra bedrifts-Norge, som Norges Banks regionale nettverk, melder om forsiktig optimisme. Petroleumssektoren forventes fortsatt å være en drivkraft for økonomien, og næringslivslederne forventer økende vekst også hos våre handelspartnere fra neste år av.

Det er nå fem år siden finanskrisen startet og tre år siden gjeldsproblemene i eurosonen ble kjent. Allikevel er det fortsatt utfordringer i finansmarkedene, og statsgjeldsproblemene i EU er fortsatt ikke løst. Innstrammingene har også medvirket til skyhøy arbeidsledighet i flere land i EU. Flere av våre handelspartnere opplever resesjon eller lav økonomisk vekst. Også sentrale EU-land som Sverige, Tyskland og Nederland har hatt liten eller ingen vekst så langt i år.

Rundt 70 pst. av eksporten vår går til det europeiske markedet. Derfor er det mange norske bedrifter og næringer som merker resesjonen i Europa. Norge er ikke uberørt av det som skjer, tvert imot ser vi at både bedrifter og bransjer merker krisen i Europa i form av lavere etterspørsel og dårligere lønnsomhet. Det er derfor ingen selvfølge at den gode økonomiske utviklingen vi har hatt i Norge de siste årene, vil fortsette.

De fleste analyser, fra bl.a. OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF), tyder nå på at mange av industrilandene vil oppleve at utfordringene med lav vekst og høy arbeidsledighet vil vare lengre enn tidligere antatt. Også framvoksende økonomier som Kina, India og Brasil har fått nedjusterte prognoser fra analysemiljøene. Svekkede vekstutsikter globalt har allerede bidratt til fall i råvareprisene og oljeprisen. Internasjonal økonomi er dermed fortsatt skjør.

Det er likevel sannsynlig at de store framvoksende økonomiene, sammen med land i Sørøst-Asia, vil fortsette å få en stadig større betydning for norsk næringsliv. Også landene i Afrika sør for Sahara opplever en akselererende økonomisk vekst, riktignok fra et lavt utgangspunkt1. Fra 2000 til 2011 var seks av de ti landene med høyest økonomisk vekst i verden fra Afrika sør for Sahara2. Økt politisk og makroøkonomisk stabilitet, en voksende arbeidsstyrke og lokale investeringer i infrastruktur og eksportdrevne sektorer kan bidra til at denne veksten fortsetter i årene som kommer3. Dette kan gi nye muligheter for norsk næringsliv både i form av handel og investeringer.

Lavere vekst hos våre viktigste handelspartnere kan gi redusert etterspørsel etter norske varer og tjenester. Dersom usikkerheten i finansmarkedene skulle tilta, kan også kapitaltilgangen for norske bedrifter bli vanskeligere og dyrere. I en slik situasjon er det viktig å legge til rette for at norsk næringsliv kan opprettholde sin konkurranseevne. Med utsikter både til BNP-vekst noe under trendgjennomsnittet og fortsatt lavere ledighet i norsk økonomi enn gjennomsnittet de siste tiårene, vil kapasitetsutnyttelsen kunne øke. Det vil si at presset på ressursene vil kunne tilta. Med mer beskjedne prognoser for økonomisk vekst og ledighet i eurosonen, Storbritannia og USA kan resultatet bli økt avstand mellom Norges og handelspartnernes rente- og lønnsnivå framover. Det vil kunne svekke norske eksportbedrifters kostnadsmessige konkurranseevne ytterligere, noe som igjen kan svekke lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor.

Regjeringen vil motvirke denne utviklingen først og fremst ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk og en aktiv næringspolitikk. Ved å legge til rette for å opprettholde norske bedrifters konkurranseevne styrker Regjeringen konkurranseutsatte næringer. De er en viktig del av grunnlaget for vår verdiskaping – som igjen er grunnlaget for å opprettholde de gode velferdsordningene vi har i Norge i dag.

1.2 Regjeringens mål for en helhetlig næringspolitikk

Arbeid til alle er Regjeringens viktigste mål i den økonomiske politikken. For å skape full sysselsetting og god velstandsutvikling er det helt nødvendig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til en sterk verdiskaping. Derfor står en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk sentralt i Regjeringens politikk. Regjeringen vil arbeide for stadig bedre rammebetingelser for norske bedrifter, slik at de kan skape store verdier og nye arbeidsplasser i hele landet. Gjennom næringspolitikken ønsker vi å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle.

I et langsiktig perspektiv er det hvordan vi utnytter våre samlede ressurser som bestemmer hva slags velferd vi vil ha i framtiden. Regjeringen arbeider for en bærekraftig økonomi der ressursene settes inn der de kaster mest av seg. Da er det mange politikkområder som spiller inn.

Det er summen av rammebetingelsene som er avgjørende for at vi skal legge best mulig til rette for framtidens velferd. Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) nedslagsfelt er dermed langt bredere enn den politikken departementet selv forvalter. Departementet skal arbeide for at næringsøkonomiske hensyn tas i betraktning ved utformingen av eksempelvis den makroøkonomiske politikken, skatte- og avgiftspolitikken, utdannings- og forskningspolitikken, arbeidslivspolitikken, miljøpolitikken og ved planlegging av samferdsel og infrastruktur. Det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge, og bedriftene skal kunne konsentrere seg om å skape verdier.

Den høye omstillingsevnen i norske virksomheter er et fortrinn i den globale konkurransen. Denne evnen har sitt utspring i vår samfunnsmodell, som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Ved å ta vare på og bedre den norske samfunnsmodellen basert på likhet, trygghet, tillit og fleksibilitet, vil Regjeringen stimulere til fortsatt høy omstillingsvilje og -evne. En videreutvikling av norsk næringsliv forutsetter at nye foretak etableres. Regjeringen vil bidra til dette bl.a. ved å fremme innovasjon og entreprenørskap, særlig i framtidsrettede næringer.

Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. Regjeringen har lagt vekt på potensialet som ligger i de fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin og maritim sektor. Regjeringens aktive næringspolitikk tar utgangspunkt i disse næringene. Regjeringen vil at Norge skal ha en klar miljøpolitisk profil. I Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere – Næringspolitikken mot 2020 (Næringsmeldingen), løftes miljøhensynet til en overordnet dimensjon i næringspolitikken for alle relevante bransjer. Dette gjøres fordi Regjeringen mener at vi på alle samfunnsområder må sørge for at politiske valg og strategier tar klima- og miljødimensjonen på alvor. I Næringsmeldingen løfter Regjeringen i tillegg fram IKT-næringen som en viktig næring og helse- og velferdsteknologi som viktig område. Ut over dette framheves også varehandel, bygg og anlegg og transportnæringen som næringer som spiller en stor og viktig rolle i både sysselsetting og verdiskaping i Norge.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere næringslivets kostnader knyttet til å oppfylle lover og regler ved å gjennomføre forenklinger, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Per 28. august 2013 er det gjennomført 35 tiltak og besluttet å gjennomføre ytteligere 22 tiltak, som – når alle er gjennomført – vil bety årlige besparelser for næringslivet på over 5 mrd. kroner. Arbeidet mot målet på 10 mrd. kroner i årlige besparelser før utløpet av 2015 pågår for fullt. Det har allerede blitt langt enklere å starte og drive næringsvirksomhet. Det arbeides dessuten med å få besluttet og gjennomført ca. 50 nye tiltak.

Sentralt i Regjeringens næringspolitikk står kunnskaps- og kompetanseutvikling. For å bevare sin produktivitet og sine konkurransefortrinn må norske bedrifter ha tilgang til tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Ved å øke kunnskaps- og kompetansenivået i norsk næringsliv stimuleres bedriftenes innovasjonsevne og individers entreprenørevne. Dette er grunnleggende for å utvikle nye, unike produkter og prosesser. Regjeringen vil derfor også i 2014 iverksette målrettede tiltak for å øke yrkesdeltakelsen og styrke utdanningstilbudet.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for økt forskning, utvikling og innovasjon i og for næringslivet. Regjeringens satsing på næringsrelevant forskning vil bidra til å styrke verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. Regjeringen vil øke generelle virkemidler som retter seg inn mot bredden av norsk næringsliv, som Brukerstyrt innovasjonsarena. Videre vil Regjeringen opprettholde den høye aktiviteten på de brede, teknologiområdene nanoteknologi og bioteknologi. Dette er teknologier som kan gi betydelige ringvirkninger og hvor resultatene av teknologiene kan anvendes i et bredt spekter av næringer.

Regjeringen nedsatte utvalget for næringsutvikling på Sørlandet (Sørlandsutvalget) i august 2011. Utvalget leverte sin rapport i august 2013. Departementet vil vurdere videre oppfølging av utvalgets forslag til tiltak. Utvalgets arbeid har skapt oppmerksomhet om næringsutvikling på Sørlandet. Dette har gjort at man på Sørlandet er mer oppmerksom på sin kompetanse og sine muligheter.

Regjeringen ønsker å gjøre tilsvarende også for innlandet. Regjeringen nedsatte derfor et Innlandsutvalg 6. september 2013. Innlandsutvalget skal utrede hvordan innlandet kan videreutvikle næringslivet slik at verdiskaping og sysselsettingen kan bli enda sterkere i hele regionen. Innlandsutvalget er sammensatt av medlemmer fra Hedmark og Oppland. Næringsliv, organisasjoner, kulturliv og kunnskapssektoren er representert. Innlandsutvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2015.

Maritim næring er blant Norges mest innovative og framtidsrettede næringer. For å opprettholde og styrke denne posisjonen vil Regjeringen følge opp sin maritime strategi «Stø kurs 2020» og arbeide aktivt for at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon og et attraktivt maritimt vertsland. Den norske maritime næringen skal også levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden.

For å lykkes internasjonalt trengs kunnskap om globale markeder. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier og sysselsetter mange. Flere virksomheter er globale enere på sitt felt. Ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk vil Regjeringen bidra til at industrien og andre eksportbedrifter videreutvikler seg. I tillegg vil Regjeringen fortsatt tilby eksportnæringene gode rammebetingelser, bl.a. i form av forutsigbare låne- og garantiordninger. Et viktig virkemiddel for å sikre norske bedrifter markedsadgang er frihandelsavtaler med land utenfor EØS. Nærings- og handelsdepartementet leder arbeidet med å framforhandle slike avtaler. Det gjøres videre et omfattende arbeid for å posisjonere norsk næringsliv i viktige markeder, bl.a. gjennom næringslivsprofilering knyttet til statsbesøk og politiske besøk og gjennom handelspolitiske samtaler med en rekke land.

Satellittsystemer for navigasjon, kommunikasjon og overvåking er en viktig tilrettelegger for verdiskaping, bærekraft og samfunnssikkerhet. Dette gjelder ikke minst i Norge, med våre interesser innenfor maritim sektor, fiskeri og offshorenæringen og våre store og øde havområder langt mot nord. Norge har videre et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv som utnytter de kommersielle mulighetene som ligger i utvikling og bruk av rombasert teknologi. Regjeringen satser på romvirksomhet for å skaffe løsninger på nasjonale brukerbehov og for å fremme utviklingen av norsk høyteknologisk næringsliv, bl.a. gjennom deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA og i EUs romprogrammer. Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Norges naturgitte fordeler, reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping og næringens store betydning for distriktene gjør at reiselivsnæringen er en av de næringer Norge skal leve av i framtiden. Med mål om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter – særlig i distrikts-Norge – og flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet, skal reiselivspolitikken bidra til å utvikle en høyproduktiv og kunnskapsbasert næring.

Staten har store eierandeler i norsk næringsliv. Et overordnet mål for statens forretningsmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling, og at statens investerte kapital gir høyest mulig avkastning over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene også arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar, og at dette arbeidet bidrar til selskapenes utvikling og langsiktige avkastning. Den statlige eierskapsutøvelsen baserer seg på selskapslovgivningens ansvars- og rolledeling mellom styret og eier, statens prinsipper for godt eierskap og allment aksepterte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Regjeringens eierskapspolitikk er nærmere redegjort for i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Siden 2005 har det vært en positiv trend i mineralnæringen med økt sysselsetting, økt omsetning og økt eksport. Økt internasjonal etterspørsel etter mineraler og metaller har gitt høyere priser og ført til mer interesse for norske mineralressurser. Det gir mulighet for økt mineralvirksomhet i Norge og nye arbeidsplasser i mineralnæringen. Regjeringen la i mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen som viser retningen for Regjeringens innsats overfor næringen i årene framover. I strategien er det fastsatt et mål om at næringen skal være verdiskapende og lønnsom og ha god vekstkraft. Næringen skal videre være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke framtidsrettede løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for praktisering av regelverk overfor næringen.

1.3 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet 2014

Regjeringen foreslår utgiftsbevilgninger for 2014 på til sammen 69 567 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Utenom låne- og kapitaltransaksjoner foreslås bevilgninger på 8 217 mill. kroner. Dette er en økning på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2013. I tillegg foreslås det rammer for låneordninger i regi av Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge AS på til sammen 22,5 mrd. kroner og garantirammer under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) på til sammen om lag 173 mrd. kroner. Hovedprioriteringene på NHDs budsjett for 2014 er:

  • økt satsing på forsknings- og utviklingssamarbeid, bl.a. romrelatert forskning gjennom norsk tilslutning til nye faser av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS og norsk tilslutning til EUs nye program for næringslivets konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter (COSME), i tillegg til videreført satsing på næringsrettet forskning

  • nytt programtilbud for næringsklynger

  • oppfølging av Regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» ved økt markedsføringsinnsats og videreføring av arbeidet med restrukturering av reisemålselskapene

  • ny slagkraftig satsing på arkitektur og design ved opprettelse av Norsk design- og arkitektursenter

  • videre utredning av Ocean Space Centre

  • oppfølging av miljøtiltak ved Søve gruver

  • økt ramme for Garanti-instuttet for eksportkreditts (GIEKs) Alminnelige garantiordning

Økt satsing på internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid: Regjeringen foreslår at Norge slutter seg til nye faser i EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS for perioden 2014–20. Galileo skal bli et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på linje med det amerikanske GPS-systemet, mens EGNOS er et støttesystem som forbedrer signalene fra Galileo, GPS og andre systemer slik at de blir mer presise. Programmene er banebrytende, fordi det er første gang EU investerer i felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur og er blant de største felleseuropeiske industriprosjektene noensinne. Dette vil sikre at Norge kan opprettholde deltakelse og påvirkningsmuligheter i programmene, at bakkeinfrastruktur fortsatt vil kunne være lokalisert på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis og at norske brukere vil få tilgang til Galileos offentlige, regulerte tjenester.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) avsluttes ved utgangen av 2013. Deler av aktivitetene i CIP videreføres i EUs nye program for næringslivets konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter (COSME). Regjeringen foreslår at Norge deltar i det nye programmet. COSME er i stor grad utformet for å virke sammen med det store forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 som det også foreslås at Norge skal slutte seg til. COSME har bl.a. til formål å forbedre tilgangen til finansiering for SMB gjennom egenkapitalfinansiering og lånefasiliteter, styrke konkurranseevnen ved å utvikle bedre rammebetingelser, fremme entreprenørskapskultur og støtte internasjonalisering av SMB.

Næringsrettet forskning og utvikling: Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett med 38 mill. kroner, til 1 452 mill. kroner. Brukerstyrt innovasjonsarena og Maroff-programmet foreslås styrket med 10 mill. kroner hver. Sistnevnte program skal bidra til å realisere innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim sektor og er et ledd i Regjeringens nye maritime strategi «Stø kurs 2020».

Innovasjon Norges virkemidler: Det foreslås bl.a. avsatt 10 mill. kroner til et nytt helhetlig programtilbud for næringsklynger og med samfinansiering over Kommunal og regionaldepartementets budsjett. De viktigste ambisjonene med programtilbudet er å videreutvikle lærings- og utviklingsprosesser i klyngene, forbedre samspillet mellom klyngene og forsterke klyngenes internasjonale orientering ved å etablere et nytt nivå for klynger med en global posisjon innenfor sine respektive verdikjeder, Global Centers of Expertise. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 og 2013 ble det bevilget midler til nettverks- og mobiliseringsprosjekter i skogsektoren gjennom Innovasjon Norge, som en del av tiltakspakkene til næringen. Regjeringen foreslår at det avsettes 10 mill. kroner til formålet over Innovasjon Norges budsjett for 2014. Regjeringen foreslår en økning av Innovasjon Norges virkemidler over NHDs budsjett med om lag 40 mill. kroner for 2014 i forhold til Saldert budsjett 2013 når Regjeringens ekstraordinære programsatsing for miljøteknologi for årene 2011–13 holdes utenom. Den avsluttes som forutsatt ved utgangen av 2013. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge 1 449 mill. kroner til selskapet over NHDs budsjett utenom lånetransaksjoner, herav 143 mill. kroner til videreføring av den ordinære miljøteknologiordningen. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån foreslås videreført på samme nivå i 2014 som i 2013, med henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner.

Satsing på reiseliv: Regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» foreslås fulgt opp gjennom økt markedsføring av Norge som reisemål i regi av Innovasjon Norge, som også skal videreføre kompetansehevingsprogrammer, samarbeids- og innovasjonsprosjekter rettet mot næringen. Incentivordningen for restrukturering av reiselivsnæringen foreslås også videreført.

Nytt arkitektur- og designsenter: Sammen med Næringslivets hovedorganisasjon foreslår Regjeringen å opprette Norsk design- og arkitektursenter ved å slå sammen dagens stiftelser Norsk Designråd og Norsk Form. Dette skal bidra til bedre utnyttelse av de statlige midlene på design- og arkitekturfeltet og sikre en tydeligere og mer tilgjengelig organisasjon med muligheter til å nå nye målgrupper.

Videre utredning om Ocean Space Centre: Regjeringen foreslår å avsette 15 mill. kroner til videre utredning av nytt marinteknisk senter ved Marintek/NTNU i Trondheim kalt Ocean Space Centre. Både det prefererte alternativ D FLEX (utbygging) og alternativ 0+ (renovering) videreføres. Målet er at det skal bli et internasjonalt kunnskapssenter for havromsteknologi.

Oppfølging av miljøtiltak ved Søve gruver: Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–65. Selskapet drev utvinning av de radioaktive stoffene Niob og Tantal. For 2014 foreslår Regjeringen å bevilge 20,5 mill. kroner til oppryddingsarbeidet.

Økt satsing på eksportfinansiering: Regjeringen foreslår en bevilgning til utlån under ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester i regi av det statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS på 19,5 mrd. kroner for 2014. Videre foreslår Regjeringen å øke Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEKs) garantiramme for Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner, til 145 mrd. kroner. GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som i 2013.

Oppfølging av strategier, meldinger og handlingsplaner: Det er satt av midler på NHDs budsjett til å følge opp og videreføre strategier, meldinger og handlingsplaner som Regjeringen har lagt fram de seneste årene, bl.a. den nye maritime strategien «Stø kurs 2020», handlingsplan for kulturnæringene «Fra gründer til kulturbedrift», strategi for mineralnæringen, strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser, ny reiselivsstrategi «Destinasjon Norge», strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB) og stortingsmelding om immaterielle rettigheter.

1.3.1 Forenkling for næringslivet

Regjeringen vil videreføre sin satsing på forenkling for næringslivet i 2014. Viktige målsettinger for forenklingsarbeidet er:

  • det skal bli enklere å starte næringsvirksomhet

  • det skal bli enklere å drive næringsvirksomhet

  • digitalisering av alle prosesser mellom forvaltning og næringsliv

  • bedre serviceholdningen i forvaltningen

  • å bidra til at det ikke innføres nye byrder for næringslivet

Det arbeides aktivt med både å identifisere, vedta og sette i verk forenklingstiltak. Ny plan- og bygningslov vil bidra til betydelige forenklinger for næringsliv og privatpersoner. Det tas også sikte på innen kort tid å nedsette et utvalg som skal vurdere hvordan EUs regnskapsdirektiv og mikroselskapsdirektiv skal gjennomføres i Norge. I tillegg arbeides det med andre langsiktige prosjekter som forenklet regnskaps- og skattebehandling og samordning av skatte- og avgiftsreglene. Som tidligere annonsert vil Regjeringen høsten 2013 fremme forslag om å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsdokumentasjon fra til til fem år.

Forenklingsarbeidet følges også opp på en rekke andre områder, bl.a.:

  • forenklet og bedre praktisering av offentlige innkjøp

  • bedre samordning av offentlige tilsyn og kontrollvirksomhet

  • forenkling av reglene for reiseregninger

  • kontinuerlig videreutvikling av Altinn som tjeneste for næringslivet

God dialog med næringslivet, næringsorganisasjoner og øvrig offentlig forvaltning er en grunnleggende forutsetning for å lykkes videre i forenklingsarbeidet. Det legges derfor fortsatt stor vekt på å ha en åpen dialog med disse aktørene for å sikre kvaliteten på forenklingsarbeidet, og at effektene av forenklingstiltak blir merkbare, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

SMB-strategien

Norsk næringsliv består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. 99,5 pst. av bedriftene i Norge har færre enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt de mindre bedriftene til gode.

Regjeringen la i mars 2012 fram en strategi for små og mellomstore bedrifter «Små bedrifter – store verdier». Strategien er en oppfølging av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), og den ble utarbeidet i samarbeid med næringsliv og næringslivsorganisasjoner. Utgangspunktet for strategien er at små og mellomstore bedrifter er viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Strategien omtaler tiltak rettet mot forenkling for næringslivet generelt, og små og mellomstore bedrifter spesielt. Eksempler på konkrete tiltak som er gjennomført, er nedsettelsen av aksjekapital, forenklinger i aksjeloven og forenklede regler for elektronisk signering av meldinger til Enhets- og foretaksregisteret.

Altinn

Altinn er plattformen for næringslivets dialog med offentlig sektor og er et av Regjeringens viktige virkemidler i arbeidet med forenkling av næringsreguleringer. I Regjeringens digitale agenda for Norge tas det sikte på digital kommunikasjon som hovedregel mellom offentlig sektor og næringslivet. Ved økt bruk av elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester vil både det offentlige og næringslivet spare ressurser i form av tid og arbeidskraft.

Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette innebærer sparte investeringer hos etatene, redusert tidsbruk og sparte direkte kostnader hos privat sektor så vel som offentlig sektor, samt tjenester med høy kvalitet. Netto samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet i en tiårsperiode fra 2008 ble estimert til om lag 1 mrd. kroner. Siden utviklingen av noen av tjenestene i Altinn har blitt forsinket, har også enkelte av de samfunnsøkonomiske gevinstene blitt utsatt.

En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges tungt i det pågående utviklingsløpet for Altinn. Regjeringen ferdigstilte i løpet av 2013 et omfattende arbeid med å videreutvikle Altinn i Altinn II-prosjektet. Selvangivelsesperioden i 2013 demonstrerte økt stabilitet og betryggende skaleringskapasitet. Altinn har et godt utgangspunkt for å oppnå status som moden plattform innen sommeren 2014.

1.3.2 Innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant forskning

Produktiviteten og verdiskapingen øker primært ved at vi gjør ting smartere – ved at virksomheter og entreprenører bruker kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder. Forskning, innovasjon og entreprenørskap er med andre ord en viktig kilde til verdiskaping, vekst og velferdsutvikling i Norge og andre industriland.

Ansvaret for innovasjon ligger hos virksomhetene selv. Myndighetene skal legge til rette med politikk som understøtter virksomhetenes innovasjonsarbeid. For å få realisert de beste og mest lønnsomme innovasjonene for samfunnet er vi avhengige av konkurranse om kapitalen og de beste hodene. En viktig del av forsknings- og innovasjonspolitikken er derfor å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lønnsomme investeringer i ideer, kapital og kunnskap.

Det er imidlertid ikke alltid at markedet alene vil sørge for at samfunnets ressurser blir brukt der de kaster mest av seg, og at potensialet for verdiskapingen utnyttes best mulig. Mens det enkelte foretak skal være opptatt av å skape mest mulig verdier for sine eiere, kan offentlige myndigheter stimulere til aktivitet på områder som er viktige også for andre brukere og for samfunnet som helhet.

En del av de offentlige tiltakene for å legge til rette for økt innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant forskning skjer i regi av det bedriftsrettede virkemiddelapparatet og i hovedsak Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA SF. En del av denne virksomheten er knyttet til bedret kapitaltilgang for næringslivet og til å stimulere til økte private investeringer i forskning.

Norge ligger høyt på internasjonale sammenligninger av konkurranseevne, verdiskaping og velferdsnivå. Samtidig kommer Norge lavere ut i internasjonale målinger av innovasjonsaktivitet og FoU-innsats, og under gjennomsnittet blant EU-landene. Norsk økonomi er dominert av sektorer som samlet investerer relativt lite i FoU. Behovet for omstilling og betydningen av kunnskap for økonomisk vekst tilsier imidlertid en økning av FoU-investeringene i Norge.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i mars 2013 endelige tall for forskning og utviklingsarbeid i næringslivet for 2011. Tallene viser en realoppgang for næringslivets FoU-investeringer på 4,4 pst. fra 2010 til 2011. Antall årsverk brukt til FoU gikk også svakt opp i 2011. SSB vil publisere foreløpige tall for næringslivets forskning i 2012 i løpet av oktober 2013.

Ifølge OECDs 2012-utgave av Science, Technology and Industry Outlook indikerer Norges høye produktivitet et nivå på samlet innovasjonsaktivitet som går ut over det f.eks. forskningsaktiviteten alene tilsier. Områder som OECD trekker fram som særlig sterke i Norge, inkluderer ved siden av petroleumsaktiviteten, entreprenørskap, tilgangen til venturekapital og infrastrukturen for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). I tillegg trekker OECDs fram norsk miljøteknologi som et sterkt område.

De endelige resultatene fra Statistisk sentralbyrås Innovasjonsundersøkelse for næringslivet for årene 2008–10 ble presentert i mars 2012. Undersøkelsen kartlegger omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv og andre faktorer av betydning for bedrifters innovasjonsprosesser. Andelen av næringslivets omsetning som kom fra produktinnovasjoner, gikk noe opp fra 2008 til 2010. Det var særlig omsetning av varer og tjenester som er nye for foretakenes marked som sto for økningen, mens varer og tjenester som kun var nye for foretaket var om lag uendret.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey, som inngår blant grunnlagsmaterialet til EUs Innovation Union Scoreboard, som ble lansert i mars 2013. Som i fjor er Norge på 17. plass blant EU og EFTA-landene på samleindikatoren som skal si noe om innovasjonsnivå. EFTA-landet Sveits er på førsteplass, mens Sverige er øverst av EU-landene for tredje år på rad. Norge beskrives her som en «moderat» innovatør som totalt ligger noe under gjennomsnittet for EU-landene og de andre nordiske landene. Europakommisjonen lanserte i september 2013 en ny sammensatt innovasjonsindikator, som i større grad inkluderer resultater av innovasjon istedenfor aktivitet. Den skal komplementere samleindikatoren fra Innovation Union Scoreboard ved å måle i hvor stor grad ideer fra innovative sektorer når ut på markedet, skaper bedre jobber og gjør Europa mer konkurransedyktig. Ifølge indikatoren ligger Norge bak EU og Island. Det er imidlertid store metodiske utfordringer ved slike sammenstillinger av indikatorer og rangeringer av innovasjonsnivå i ulike land. Resultater fra denne typen sammenstillinger og målinger bør derfor brukes med varsomhet.

Innovasjons- og entreprenørskapspolitikk

Regjeringens overordnede innovasjonspolitikk ble behandlet i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen). Meldingen følges bl.a. opp ved å legge til rette for innovasjon i små og mellomstore bedrifter, og Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter «Små bedrifter – store verdier» ble lagt fram våren 2012. Denne strategien setter både mulighetene og utfordringene til mindre bedrifter tydeligere på dagsorden.

Innovasjonsmeldingen er videre fulgt opp med Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA, som ble lansert i april 2012. I meldingen legger Regjeringen rammene for videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA. Videre la Regjeringen fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, for Stortinget i april 2013.

Innovasjonsmeldingen følges også opp på en rekke andre områder, bl.a.:

  • I Innovasjonsmeldingen slås det fast at offentlige anskaffelser kan fremme innovasjon i næringslivet, og at Regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. I februar 2013 la Regjeringen fram Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. I strategien gjennomgår Regjeringen de viktigste utfordringene og legger fram tiltak for å møte dem. Hovedtilnærmingen i strategien er å forbedre innkjøpspraksis i offentlige virksomheter ved å legge til rette for bedre strategisk forankring av anskaffelsene, utvidet og mer effektiv markedsdialog og økt vekt på livssykluskostnader. Regjeringen vil i 2014 følge opp dette arbeidet.

  • Entreprenørenes muligheter og evner til å etablere og utvikle ny virksomhet inngår i grunnlaget for framtidig verdiskaping i Norge. Regjeringens entreprenørskapspolitikk har som målsetting å bedre vilkårene for nyetablering og vekst. Regjeringen viderefører derfor ulike tiltak for å fremme entreprenørskapskulturen i samfunnet, styrke gründeres sosiale rettigheter og sikre entreprenørers tilgang til veiledning, nettverk og kapital. Regjeringen har bl.a. bevilget midler til statens deltakelse i to av inntil seks nye landsdekkende såkornfond og har fått på plass en ny innretning på Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning som har som mål å bedre kapitaltilgangen til unge bedrifter og gründere. Regjeringen har videre fulgt opp «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen» som skal bidra til å fremme entreprenørskapskulturen i samfunnet, bl.a. gjennom å gi tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon stifter en ny design- og arkitekturorganisasjon, stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter, som skal være operativ 1. januar 2014. Den nye stiftelsen skal ivareta oppgavene som tidligere lå under stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form.

Næringsrettet forskning

Regjeringen har som mål å stimulere til økte investeringer i næringsrelevant forskning og til økt bruk av kunnskap i næringslivet. Som et høykostland må Norge i stadig større grad konkurrere på kunnskap og produktivitet. Forskning og utvikling er en avgjørende innsatsfaktor for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og for å omsette denne i innovasjon og høyere produktivitet. Forskning utgjør avansert kunnskapsanvendelse i bedriften og danner grunnlag for utvikling av produkter og prosesser. For samfunnet betyr spredning og bruk av forskningen til andre virksomheter eller sammenhenger at forskning utgjør et grunnlag andre kan bygge videre på, innen og på tvers av fagområder. Egen avansert kunnskapsanvendelse er også nødvendig for å kunne forstå og anvende all den kunnskapen som utvikles internasjonalt. Ny kunnskap vil også hjelpe oss å løse globale og nasjonale utfordringer knyttet til miljø og klima, helse og velferd.

Regjeringen la våren 2013 fram Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, der samspillet mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon er et hovedtema. Effektene av investeringer som gjøres i utdanning, forskning og utvikling, virker over lengre tid. Det er derfor viktig at vi i dag finner et nivå og en innretning på de offentlige investeringene som imøtekommer også de mer langsiktige behovene for omstilling i norsk næringsliv. Bl.a. derfor har Regjeringen bestemt at det skal utvikles en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen vil gi en ramme for hvilke områder Regjeringen vil prioritere i en tiårsperiode fra og med 2015.

Norges forskningsråd har hovedansvaret for å gjennomføre Regjeringens forskningspolitikk innen grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Regjeringen foreslår å bevilge 1 452 mill. kroner til Norges forskningsråd over NHDs budsjett for 2014. Målsettingen er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi gjennom en utvikling av et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv. Det gjøres via økt FoU-aktivitet og kunnskapsanvendelse i næringslivet.

Det legges vekt på å prioritere generelle virkemidler som er rettet mot bredden av norsk næringsliv. Regjeringen vil styrke og videreføre bevilgningene til næringsrelevant forskning for å opprettholde og videreutvikle aktivitetsnivået.

Den foreslåtte bevilgningen til Norges forskningsråd over NHDs budsjett foreslås fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

  • 866,6 mill. kroner til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

  • 410,6 mill. kroner til institutter og annen infrastruktur

  • 132,3 mill. kroner til kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak

  • 42,5 mill. kroner til kompetansebygging og administrative støttetiltak

Bevilgningene vil bl.a. innebære utlysning av betydelige midler innenfor Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA-programmet).

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for alle foretak fra 2003. Dette er en rettighetsbasert støtteordning, men det kreves forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet i enkeltprosjekter fra forskningsrådet. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2013 en styrking av Skattefunnordningen. Skattefunn er omtalt nærmere i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter 2014.

Kapitaltilgang og det bedriftsrettede virkemiddelapparatet

Et velfungerende virkemiddelapparat bør være mest mulig helhetlig, effektivt og kompetent til å foreta krevende avveiinger av næringspolitiske tiltak. Det er viktig at de ulike aktørene samarbeider godt, ved omforente strategier, sammenhengende virkemidler og avklarte roller både utad mot næringslivet og regionale samarbeidspartnere. Virkemiddelapparatet kan gjennom sin kompetanse bidra til at det blir enklere å starte og drive bedrifter enn det ville vært uten dem. Apparatet kan også ha en utløsende rolle for bedrifter som ønsker å ekspandere gjennom vekst og internasjonalisering.

Regjeringen arbeider for et helhetlig og kompetent virkemiddelapparat som har gode og relevante tilbud for bredden av norsk næringsliv. Dette var bakgrunnen for Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF. I meldingen legger Regjeringen rammene for videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA og viser hvordan disse selskapene er sentrale verktøy i realiseringen av Regjeringens næringspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk.

Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Selskapet bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedrifter og prosjekter. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bistår Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder.

SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Gjennom sine eiendomsinvesteringer skal SIVA senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle prosjekter. SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

I Meld. St. 22 (2011–2012) understreker Regjeringen betydningen av et utstrakt samarbeid mellom virkemiddelaktørene. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd skal resultere i tre tydelige og samkjørte aktører der virkemidlene utfyller hverandre og framstår på en helhetlig måte.

Regjeringen legger vekt på at Innovasjon Norges og SIVAs mål, virkemiddelbruk og måloppnåelse er knyttet opp mot de utfordringene norsk næringsliv står overfor de kommende årene. Eierne og oppdragsgiverne til Innovasjon Norge og SIVA har som oppfølging av selskapenes nye mål utarbeidet et nytt mål- og resultatstyringssystem som skal gjøre det enklere å følge selskapenes resultater og gi et bedre styringsverktøy.

Regjeringen har også ambisjoner om et enklere og mer brukervennlig virkemiddelapparat. Innovasjon Norge har kommet med forslag til forenklingstiltak til sine oppdragsgivere. Regjeringen er opptatt av forenkling for Innovasjon Norges kunder, gjennom at selskapet møter sine kunder konstruktivt og effektivt, og at unødvendig kompliserte søknadsprosesser og rapporteringskrav unngås. Regjeringen ønsker også å bedre informasjonen om de tilgjenglige ordningene i Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd og gjøre det lettere for gründere og bedrifter å orientere seg blant virkemiddelapparatets ulike tjenester og programmer. Virkemiddelapparatet er bedt om å ha en tydeligere kobling mellom de ulike aktørenes informasjonsportaler.

Regjeringen er opptatt av god og treffsikker virkemiddelbruk, og i meldingen trekkes det fram åtte sentrale kriterier for å vurdere ulike virkemidler. Innovasjon Norges virkemidler er gjennomgått opp mot kriteriene, og disse kriteriene vil ligge til grunn for framtidig virkemiddelutforming. Det er også igangsatt en evaluering av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger for å sikre at de forvaltes på en effektiv måte og en analyse av behovet for ordningene. Evalueringen skal bl.a. vurdere risikoprofilene i ordningene og om det er grunnlag for om Innovasjon Norge bør ta en større risiko i sin låneportefølje. I meldingen ble det foreslått å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond. Det ble bevilget kapital til statens deltakelse i to slike fond gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012, og forvaltningen av de to fondene er nå utlyst.

Regjeringen la i meldingen grunnlag for styrket innsats mot bedrifter som vil satse internasjonalt. Dette skal følges opp ved at samarbeidet mellom Innovasjon Norges kontorer i Norge og utlandet styrkes, og det legges også opp til et sterkere og mer formalisert samarbeid med utenriksstasjonene, Norges forskningsråd og SIVA. Videre er det opprettet et strategisk råd for å bistå med vurderingene om hvor næringslivet ser behov for utekontortjenester. Regjeringen mener at vekstmarkeder i Asia og Afrika vil være viktige framover. Det er også opprettet en Invest in Norway-funksjon i Innovasjon Norge for å legge til rette for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge.

I statsbudsjettet for 2014 foreslår Regjeringen operative bevilgninger på til sammen 1 449,5 mill. kroner til Innovasjon Norge over NHDs budsjett. De foreslåtte bevilgningene inkluderer bl.a. 285 mill. kroner til ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter, 270 mill. kroner til reiselivstiltak og 143,4 mill. kroner til miljøteknologiordningen.

SIVA har de senere årene opplevd at selskapet i større grad enn før etterspørres som aktør i flere større og mer krevende prosjekter. Regjeringen mener SIVA kan spille en rolle i flere store eiendomsprosjekter enn i dag. Regjeringen har derfor gått inn for at SIVA også i framtiden kan bidra i utviklingen av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. Dette er fulgt opp med at SIVA i statsbudsjettet for 2013 fikk tilført 250 mill. kroner til å styrke selskapets innskuddskapital, forbeholdt eiendomsvirksomheten. Det vil bli gjennomført en ekstern evaluering av eiendomsvirksomheten til SIVA i 2013/2014. I statsbudsjettet for 2014 foreslår Regjeringen en bevilgning på 49,8 mill. kroner til SIVAs innovasjonsaktiviteter.

Miljøteknologi

Miljøspørsmål, herunder klima- og energispørsmål, er blant de store utfordringene i vår tid. I store deler av verden ser vi økt satsing på utvikling og bruk av teknologi for å svare på disse utfordringene. Teknologisk og nyskapende næringsutvikling innen miljøteknologi i dag vil gi grunnlag for framtidig verdiskaping.

Regjeringen etablerte allerede i 2010 en tilskuddsordning for kommersialisering av miljøteknologi med en årlig bevilgning på om lag 140 mill. kroner over Innovasjon Norges budsjett (miljøteknologiordningen). Målgruppen er bedrifter i Norge med prosjekter som inkluderer pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Det foreslås å videreføre denne bevilgningen i 2014.

Regjeringen la fram sin strategi for miljøteknologi «Næringsutvikling og grønn vekst» i 2011. Strategien har to hovedformål: å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og å bidra til å nå våre miljømål. Tiltakene i strategien inngår som sentrale deler av både nærings- og miljøpolitikken. Strategien inneholdt Miljøteknologiprogrammet, en egen satsing på 500 mill. kroner fordelt årene 2011–2013. Dette programmet utnytter og supplerer eksisterende virkemidler, og hoveddelen av midlene er tilført miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. I tillegg gis det midler fra programmet til spisset satsing på havvind over Olje- og energidepartementets budsjett og til miljøvennlige transportformer over Samferdselsdepartementets budsjett, to områder der norske miljøer allerede er sterke. Programmet gir også midler som skal fremme vekten på miljøteknologi innenfor ordningen for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i Norges forskningsråd. Programmet er nå inne i sitt siste år.

Regjeringens strategi inkluderer også et styrket og mer samhandlende virkemiddelapparat. Programrådet for miljøteknologi som ble opprettet i 2011 og for en treårsperiode har hatt som mål å bidra til dette. Programrådet har stått fram som en sterk arena for samordning og felles strategiutvikling mellom virkemiddelaktørene, og har lagt et godt grunnlag for økt samhandling og koordinering i framtiden. Det var for denne perioden også opprettet et sekretariat i Innovasjon Norge, som bl.a. stilte sekretariatsressurser til disposisjon for Programrådet, fungerte som et kompetansesenter for miljøteknologi og bidro til å veilede søkere i det samlede tilbudet av virkemidler med relevans for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Programrådet og de tilhørende satsingene videreføres ikke for 2014.

I Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som Regjeringen la fram våren 2012, ble det besluttet at Enova skal kunne støtte større klimateknologiprosjekter i industrien. Satsingen finansieres gjennom avkastningen fra et fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Fondet skal få en ramme på 50 mrd. kroner innen 2020, og minst 10 pst. av den årlige avkastningen skal utbetales i støtte for å fremme utvikling og implementering av ny energieffektiv og klimavennlig teknologi i industrien. Fondet har som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien.

Immaterielle rettigheter

Regjeringens politikk for immaterielle verdier og rettigheter favner bredt. Regjeringen ser behov for at det blir etablert en bredere forståelse for og bevissthet rundt hva immaterielle verdier og rettigheter betyr i Norge og vil legge til rette for at norsk næringsliv og offentlige aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i en god håndtering av immaterielle verdier og rettigheter.

Internasjonale økonomiske forhold og rammevilkår endrer seg raskt, og det endrer også forutsetningene for håndteringen av immaterielle verdier og rettigheter. Bl.a. kan det observeres at antallet immaterielle rettigheter som registreres internasjonalt, øker. I framvoksende økonomier sikrer næringslivet seg i stadig større grad slike rettigheter. Internasjonal handel og samarbeid involverer også ofte håndtering av immaterielle rettigheter. Når immaterielle verdier får økt betydning økonomisk, får disse også mer å si for næringspolitikken.

Regjeringen la fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, for Stortinget i april 2013. I meldingen presenterer Regjeringen en langsiktig politikk som skal bidra til større strategisk, bevisst og lønnsom bruk av immaterielle verdier og rettigheter i norsk næringsliv og forskning.

Regjeringen vil rette innsatsen mot følgende områder: norsk tilslutning til internasjonale avtaler, oppdatert regelverk og ordninger, bedre opplæringen om immaterielle verdier og rettigheter, videreutvikle Patentstyret, videreutvikle det samlede veiledningstilbudet innenfor immaterielle verdier og rettigheter, bekjempe piratkopiering og varemerkeforfalskninger og bedre kunnskapsgrunnlaget for videre politikkutvikling.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid fører til raskere kunnskapsoppbygging og verdiskaping ved å fremme arbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid. Synergieffektene av samarbeid kan være betydelige. Europa 2020 er EU sin overordnede vekst- og sysselsettingsstrategi for dette tiåret. Målet for strategien er at EU skal bli en smart, bærekraftig og inkluderende økonomi innen 2020. Norge deltar i flere EU-programmer som bygger opp under dette målet.

Regjeringen har besluttet å foreslå overfor Stortinget at Norge i perioden 2014–20 skal delta i Horisont 2020, EUs program for forskning og innovasjon, som skal overta etter både det 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling og deler av CIP. Nærings- og handelsdepartementet får ansvar for deler av arbeidet innenfor IKT, nanoteknologi, materialer og produksjon, romfart, programmet for små og mellomstore bedrifter, det næringsrettede nettverket EUREKA og programmet Eurostars, samt innovasjonspolitikk.

For å gi norsk næringsliv bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital og større muligheter for samarbeid deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Regjeringen har besluttet at den overfor Stortinget skal foreslå at Norge skal delta i programmet COSME, som viderefører mange av aktivitetene i CIP i perioden 2014–20. COSME er i stor grad utformet for å fungere sammen med EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Begge programmene vil ha betydelige budsjetter for å generere kapital for vekst, forskning og innovasjon i europeisk næringsliv. Ordningene for adgang til kapital i COSME og Horisont 2020 vil være koordinerte. Bedriftsnettverket Enterprise Europe Network (EEN) vil i den nye perioden være organisert under COSME. Europakommisjonen har foreslått at EEN skal utformes for å mobilisere bedrifters deltakelse også i Horisont 2020.

Norge har for øvrig også et utstrakt bilateralt forskningssamarbeid med land som USA, Canada, India, Japan, Kina og Russland. Tiltak for både det bilaterale og multilaterale arbeidet, som prosjektetableringsstøtte og posisjoneringsstøtte, skal i økende grad anvendes til å stimulere til økt internasjonal aktivitet.

Norge har gjennom en rekke år bidratt med betydelige midler til den europeiske romorganisasjonen ESA. Ved ESAs ministerrådsmøte i 2012 forpliktet Norge seg til å delta med 144,42 mill. euro i ESAs nye utviklingsprogrammer i de kommende årene. Industriutvikling i tilknytning til internasjonalt romsamarbeid er et satsingsområde for Regjeringen. Støtteordningen Nasjonale følgemidler skal bistå norske bedrifter i å utnytte mulighetene ESA-medlemskapet gir. Deltakelse i ESA-programmer har positive ringvirkninger for norsk industri, næringutvikling og innovasjon og bidrar til å utvikle og styrke norske kompetansemiljøer. Teknologi utviklet gjennom internasjonalt samarbeid om romvirksomhet har i mange tilfeller fått anvendelse også innen andre teknologiområder, slik som maritim sektor, offshore- og energinæringen og forsvarsindustrien.

1.3.3 En strategi for maritime næringer

Regjeringen har utpekt maritim næring som ett av fem næringspolitiske satsingsområder i framtiden. Regjeringen presenterte 30. august en oppdatert og fornyet maritim strategi, «Stø kurs 2020». Visjonen er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon og et attraktivt maritimt vertsland. Den norske maritime næring skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. De politiske hovedmålsettingene som trekkes opp i strategien, er:

  • å bidra til global regulering av maritim næring, fremme markedsadgang og miljøvennlige løsninger og samtidig trygge arbeidsvilkår for de ansatte

  • at norsk maritim næring skal være verdens mest miljøvennlige

  • at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse

  • at Norge skal være verdensledende på maritim forskning og innovasjon

  • at Norge skal være verdensledende på effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport og innovativ og verdiskapende maritim næringsvirksomhet i nord

Den norske maritime næringen hadde en verdiskaping på til sammen 145 mrd. kroner i 2011 og sysselsetter om lag 100 000 personer. Det norske maritime miljøet er blant de mest komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. Dette gir grobunn for unik kompetanse og et stort potensial for innovasjon, verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Den maritime næringen er i høy grad internasjonalisert. Norge kontrollerer 3,1 pst. av verdens handelsflåte og er verdens åttende største skipsfartsnasjon målt i dødvekttonn (UNCTAD, 2012). Den norske offshorefartøyflåten er verdens nest største etter den amerikanske og opererer i alle verdensdeler. Maritim sektor er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Bruttofrakter fra utenriks sjøfart utgjør om lag 30 pst. av Norges samlede eksport av tjenester i 2012, og norske maritime utstyrsleverandører eksporterer om lag to tredjedeler av sin samlede produksjon, herav en økende andel til det maritime offshoremarkedet. Norske verft leverer bl.a. svært avanserte offshorefartøyer.

Regjeringen arbeider aktivt for at norske maritime selskaper skal ha likeverdige markedsforhold og rammebetingelser utenfor Norges grenser. Gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) vil Norge påvirke utformingen av internasjonalt regelverk for skipsfarten. NHD vektlegger likeverdige markedsforhold også i andre bilaterale og multilaterale relasjoner. Brasil, Russland, India og Kina er viktige vekstmarkeder for den maritime næringen.

Kompetanse er nødvendig for å utvikle de maritime næringers konkurransekraft og evne til nyskaping og omstilling. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk tilrettelegger for maritim virksomhet gjennom stabile rammer for næringen og bidrar til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk og dermed til å beholde norsk operativ kompetanse. Regjeringen foreslår å videreføre denne ordningen i statsbudsjettet for 2014 og anslår bevilgningsbehovet til 1 700 mill. kroner. Regjeringen varsler videre at den vil fremme forslag om å lovfeste ordningen og heve maksimumstaket for refusjonsutbetaling per sysselsatt i framtidig budsjett.

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse krever inn og forvalter midler fra rederier med sjøfolk om bord på skip som omfattes av nettolønnsordningen. Regjeringen vil videreføre Kompetansefondet og invitere stiftelsens styre til drøfting av videre nivå, innretning og prioritering av midlene for å styrke maritim rekruttering. Antall opplæringsplasser med tilskudd økte fra om lag 1 000 i 2004 til i overkant av 2 875 i 2012. Også øremerkede midler til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning foreslås videreført. Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en tildeling på 18,5 mill. kroner til dette formålet også i 2014, gjennom et samarbeidsprosjekt innen maritim profesjonsutdanning kalt «Markom2020». Maritim utdanning må være relevant, framtidsrettet, ha høy kvalitet og møte den maritime næringens kompetansebehov. NHD anser «Markom2020» som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MAROFF-programmet i regi av Norges forskningsråd er Regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til maritim forskning. MAROFF-programmet skal prioritere områdene miljø og miljøvennlig energiutnyttelse, krevende miljøvennlige maritime operasjoner i bl.a. nordområdene og avansert transport og logistikk. Internasjonalt samarbeid og nordområdene vil vektlegges innenfor programmet. Prioriteringene er i tråd med næringens innspill til en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, «Maritim 21».

I Innovasjon Norge er det er en rekke ordinære tjenester og aktiviteter som bidrar til innovasjon og verdiskaping i de maritime næringer. Dette gjelder finansielle tjenester som lån, tilskudd og arbeid med regionale maritime klynger. Innovasjon Norge har også en betydelig internasjonal aktivitet og rådgivning overfor maritim sektor. I tillegg er det mulig å søke støtte fra Innovasjon Norge til prosjekter innenfor miljø- og miljøvennlig energiutnyttelse, krevende maritime operasjoner og maritim transport – hovedsakelig i nordområdene, avansert logistikk og forretningsutvikling, maritimt omdømme og profilering, samt utvikling av nærskipsfartsflåten.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å få på plass internasjonale miljø- og klimareguleringer. Klimautfordringene knyttet til skipsfarten vil være en vesentlig del av dette arbeidet framover. Prosessene, hvor Norge deltar aktivt, foregår primært i IMO. På nasjonalt nivå er miljøvennlig vekst for de maritime næringer sentralt. Bruken av naturgass (LNG) som drivstoff på skip har økt, hovedsakelig pga. innføringen av NOX-avgift, etableringen av NOX-fondet og krav om bruk av gass ved kjøp av offentlige fergetjenester på enkeltfergesamband. Ved utgangen av 2012 var det i alt 35 norske LNG-drevne skip. Etableringen av Nordsjøen som et Sulphur Emission Control Area med utslippstak for svovel fra 2015 har også påvirket utviklingen. Regjeringen vil fortsette arbeidet for økt bruk av LNG som drivstoff for skip, både i Norge og internasjonalt. Videre vil Regjeringen utarbeide en handlingsplan for grønn skipsfart. Planen skal utarbeides i nært samarbeid med næringen og skal ha følgende prioriterte tematiske områder: LNG som drivstoff, energieffektivisering, innovasjon, miljøvennlig nærskipstrafikk og hvordan synliggjøre og profilere norsk grønn skipsfart.

Piratvirksomhet utgjør fortsatt en trussel mot sjøfolks liv og helse og kan forårsake miljøkatastrofer. Det norske regelverket for bevæpnede vakter på norske skip har blitt evaluert og videreført. Flere europeiske flaggstater tillater private væpnede vakter om bord på sine fartøyer. Kombinasjonen av væpnede vakter, militær tilstedeværelse og passive sikkerhetstiltak har bidratt til å redusere antallet vellykkede piratangrep utenfor kysten av Somalia og i Det indiske hav. Det er imidlertid en økende bekymring for utviklingen i Vest-Afrika.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Økt maritim aktivitet og nye seilingsleder i nord og øst vil skape nye muligheter. Samtidig vil økt skipstrafikk utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i området. De spesielle forhold som råder i Arktis, utgjør også en konstant utfordring for skip og mannskap. Regjeringen vil fortsette arbeidet i IMO for å ferdigstille et globalt regelverk for skip som opererer i polare farvann (Polarkoden). Det blir viktig å bidra til utvikling av forskning og innovasjon rettet mot maritim aktivitet i nordområdene og styrke infrastruktur for kommunikasjon og kartdekning. Norsk Romsenter vil igangsette «Prosjekt satellittbasert kommunikasjon» for å utrede mulige konsepter for å sikre etablering av robuste systemer for kommunikasjon via satellitt. Videre vil Regjeringen utrede behovet for et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann, tilknyttet eksisterende institusjoner i Nord-Norge.

Havromsteknologisk forskning og marin teknologi og kompetanse er sentralt for innovasjon og framtidig verdiskaping innen de maritime næringer, olje og gassvirksomhet og fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Økt kunnskap om havet og havrommet er også nødvendig for å løse globale utfordringer knyttet til energi, mat og klima. Forskningslaboratoriene på Tyholt i Trondheim er mer enn 30 år gamle, og det er et stort vedlikeholdsetterslep. Regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner til videre utredning av Ocean Space Centre, dvs. nytt marinteknisk senter ved Marintek/NTNU i Trondheim. Både det prefererte alternativ D FLEX (utbygging) og alternativ 0+ (renovering) videreføres. Endelig konseptvalg tas når det foreligger tilstrekkelig avklaringer av prosjektet. Målet er at Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt kunnskapsnav for havromsteknologi.

1.3.4 Videreført satsing på reiselivsnæringen

Regjeringen vil føre en spesielt aktiv næringspolitikk overfor reiselivsnæringen, som er en av verdens raskest voksende næringer. Reiselivsnæringen har et stort potensial for videre verdiskaping, basert på de naturgitte fordelene Norge har. Næringen har stor betydning i distriktene.

Regjeringen la i april 2012 fram den nasjonale reiselivsstrategien «Destinasjon Norge». Hovedmålene for strategien er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter – særlig i distrikts-Norge – og flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. I strategien er det valgt tre hovedinnsatsområder som vil være førende for reiselivsarbeidet framover. Disse er knyttet til en mer effektiv organisering av ulike aktører i og i tilknytning til reiselivsnæringen, suksesskriterier for å lykkes med nødvendig produkt- og reisemålsutvikling og metoder for salg og markedsføring av norske reiselivsprodukter. Strategien setter videre bærekraft som en premiss for utviklingen i reiselivet. Det betyr at utviklingen av Norge som et bærekraftig reisemål er en forutsetning for Regjeringens næringspolitikk overfor reiselivsnæringen.

For å nå målet om økt verdiskaping og produktivitet må både offentlige og private midler brukes på en effektiv og målrettet måte. Et viktig tiltak i den nye strategien er derfor å foreta en restrukturering av landets reisemålsselskaper, en prosess NHD igangsatte i 2012. Arbeidet gjennomføres i henhold til en utarbeidet prosjektplan og skal være ferdigstilt i 2017. Det er oppnevnt et bredt sammensatt strukturutvalg som referansegruppe for arbeidet med restruktureringen, og det er nedsatt seks regionale prosjektgrupper som har ansvar for å drive prosessen framover i landets ulike regioner. Sammen med berørte departementer, KS og enkelte fylkeskommuner har NHD også startet en vurdering av om, og i så fall hvordan, eksisterende midler kan omprioriteres for å sikre grunnfinansiering av den nye reiselivsstrukturen. En mulig løsning som diskuteres er at ovennevnte parter gjennom et spleiselag bidrar til å etablere en ny post på statsbudsjettet for en slik grunnfinansiering.

NHD har også styrket arbeidet med å bedre koordineringen av reiselivspolitikken, slik at reiselivsnæringens rammebetingelser kan ses i et mer helhetlig perspektiv. Det gjennomføres halvårlige bilaterale møter mellom NHD og andre aktuelle departementer med dette som tema.

Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og bidrar til å gjøre mange lokalsamfunn attraktive som reisemål. Næringen er imidlertid sterkt preget av sesongvariasjon, noe som merkes særlig i distriktene. Flere helårs arbeidsplasser vil bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetting og arbeidskraft i distriktene. Det er en forutsetning at både bedrifter og de tilhørende arbeidsplassene er lønnsomme. Prosjektet «Utviklingssenter for reiselivet» ble startet i 2011 og er et samarbeid mellom utvalgte kommuner, lokale reiselivsaktører og NAV for å etablere flere helårs arbeidsplasser. Satsingen på Utviklingssenter for reiseliv videreføres gjennom Regjeringens reiselivsstrategi.

Norge som reiselivsnasjon er preget av to vesentlige faktorer: vi har en unik natur, og vi har et høyt kostnadsnivå. Disse faktorene representerer både en konkurransemessig fordel og en utfordring. Det er et mål for reiselivspolitikken at norsk reiselivsnæring er i stand til å levere produkter med en tilstrekkelig kvalitet til å tiltrekke seg flere kvalitetsbevisste og betalingsvillige turister. Ved å levere høy kvalitet på produktene kan norske reiselivsaktører forsvare et prisnivå som skal til for å øke lønnsomheten i reiselivsnæringen.

I Norge må næringslivet klare å bruke vår unike natur og kultur til nyskaping og produktutvikling, slik at det skaper reiselivstilbud som oppnår høy pris i et internasjonalt marked. Dette er først og fremst reiselivsnæringens ansvar. Samtidig vil Regjeringen bidra gjennom støtte til innovasjon og kunnskapsbygging, samarbeid og nettverksutveksling, utvikling av nye markedsmuligheter og effektiv profilering av Norge som reisemål.

Over departementets budsjett for 2014 foreslås det satt av om lag 293 mill. kroner til reiselivsformål. I disse midlene inngår 270 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med reiselivsnæringen (kap. 2421, post 71), 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS og 4 mill. kroner til et forskningsprosjekt under Norges forskningsråd (kap. 920, post 50). Videre inngår midler på NHDs budsjett (kap. 900, post 21 og 75) inklusiv om lag 15 mill. kroner til incentivordning for restrukturering av reiselivsnæringen og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til rette for å bruke pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng. I tillegg omfattes SIVA SF (kap. 2426) og Investinors kapitalvirksomhet av reiselivssatsingen.

NHDs arbeid med reiseliv inkluderer også kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping bl.a. innenfor reiseliv og fiskerirelatert virksomhet i Nord-Norge, jf. Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Formålet er å få økt kunnskap om hvordan verdiskapingen i området vil påvirkes ved en eventuell økt satsing på reiseliv, fiskeri og annen næringsvirksomhet. I 2012 ble det satt i gang en rekke utredningsprosjekter, og den endelige rapporten ferdigstilles i 2014.

1.3.5 En strategi for mineralnæringen

Økte priser på metaller og mineraler har ført til økt mineralproduksjon flere steder i verden. Ny teknologi og utviklingen og utbredelsen av forbrukerelektronikk har gitt økt etterspørsel etter sjeldne metaller og mineraler. Dette har ført til større interesse fra EU, Kina, USA og flere andre land for å sikre tilgangen på strategisk og økonomisk viktige mineraler og metaller.

Mineralnæringen bidrar med en rekke mineraler som er nødvendig for samfunnet. Mineralvirksomhet gir sysselsetting, skaper positive lokale og regionale ringvirkninger og gir skatteinntekter til samfunnet. Norge er rikt på mineralressurser, og utviklingen åpner for nye muligheter for mineralnæringen i Norge.

Regjeringen la i mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. I strategien er det fastsatt et mål om en verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke framtidsrettede løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for praktisering av regelverk overfor næringen.

Norges geologiske undersøkelse har anslått verdien «i bakken» av kjente og undersøkte metallressurser som vurderes som lønnsomme å utvinne, til om lag 1 400 mrd. kroner. I tillegg kommer verdien av pukk- og grusressurser, naturstein, kull og industrimineraler med en anslått verdi «i bakken» på 1 100 mrd. kroner.

Norsk mineralnæring omsatte i 2012 for 12,7 mrd. kroner og sysselsatte om lag 6 000 årsverk, fordelt på 1 178 uttakssteder og 876 bedrifter. De viktigste delene av næringen målt i omsetning er byggeråstoffer (pukk og grus) med 5,2 mrd. kroner, industrimineraler 2,8 mrd. kroner, metaller (hovedsakelig jern) 3 mrd. kroner, kull 0,8 mrd. kroner og naturstein 0,9 mrd. kroner. Næringen er en utpreget distriktsnæring, med Rogaland, Nordland, Finnmark og Møre og Romsdal som de viktigste fylkene målt i antall ansatte og omsetning. I tillegg er aktiviteten på Svalbard betydelig.

Samfunnsansvar og miljø, betydningen av et forutsigbart rammeverk, kartlegging av mineralressurser og viktigheten av en effektiv, kompetent og framtidsrettet mineralforvaltning er viktige innsatsområder i strategi for mineralnæringen. Det samme er investeringer og kapitaltilgang, utdanning og FoU.

Mineralvirksomhet har konsekvenser for miljøet. Slik virksomhet kan også ha konsekvenser for andre næringer. En seriøs mineralnæring må ha en aktiv tilnærming til samfunnsansvar, finne de beste miljøløsningene og være en positiv drivkraft i vertskapskommunene. Miljømessig forsvarlig deponering av avgangsmasser er viktig for å få til god sameksistens med andre næringer og for å sikre at naturmiljøet ivaretas på en god måte.

Kamp om arealer kan føre til at verdifulle mineralressurser båndlegges til annen bruk. For å sikre samfunnets framtidige behov for mineralressurser må hensynet til mineralressurser ivaretas i den kommunale og regionale arealplanleggingen. Dette forutsetter god kunnskap om mineralressursene.

Ved vurdering av nye mineraluttak skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger som gir et faglig godt grunnlag for beslutninger. Samtidig må det sikres effektive og forutsigbare myndighetsprosesser. Rammeverket for mineralvirksomhet skal bli tydeligere, gi bedre forutsigbarhet og gi grunnlag for tids- og kostnadseffektive beslutningsprosesser.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge inkludert på Svalbard. Etaten skal styrkes for bedre å kunne bistå næringen og ivareta sin rolle i forvaltningen av norske mineralressurser.

Den forsterkede satsingen på kartlegging av mineralressurser i Norge skal videreføres. Norges geologiske undersøkelse startet i 2011 et fireårig kartleggingsprogram for geofysisk kartlegging av Nord-Norge. Når kartleggingsprogrammet er sluttført, vil om lag tre fjerdedeler av Nord-Norge være geofysisk kartlagt. I 2013 startet en tilsvarende kartlegging for Sør-Norge.

Virkemiddelapparatet har flere låne-, garanti- og tilskuddsordninger som er relevante for mineralnæringen. Det skal legges til rette for at eksisterende ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet er tilgjengelige og aktuelle for aktører i mineralnæringen, og at de bidrar til å utløse finansiering fra andre kilder.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjørende for mineralnæringen. Det er krevende å rekruttere nødvendig personell. Regjeringen støtter allerede et professorat i malmgeologi ved Universitetet i Tromsø og støtter opprettelsen av et femårig professorat i mineralteknikk ved NTNU.

Regjeringen vil vurdere flere studieplasser innenfor realfag og teknologi og utvikling av fag i grunnopplæringen som er relevante for mineralnæringen. Utvikling av oppdatert kunnskap og innhenting av ny kunnskap forutsetter aktive FoU-miljøer, internasjonalt samarbeid og forsknings- og utviklingsaktivitet i bedriftene. Dette er viktig for vekst og verdiskaping i mineralnæringen, for miljøet og for samfunnet.

Regelverket for undersøkelse og utvinning av mineralressurser på den norske kontinentalsokkelen er ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en oppdatering av regelverket.

Det er av stor betydning å skape et grunnlag for sameksistens mellom mineralnæringen, samiske interesser og andre berørte næringer og interesser. Det legges vekt på å finne løsninger for sameksistens basert på god dialog og en felles forståelse av utfordringene.

1.3.6 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar til næringsutvikling, forutsigbarhet og mulighet for satsing på langsiktig industriell utvikling og verdiskaping. Det bidrar også til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderetten over og inntekter fra nasjonens felles naturressurser. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på om lag samme nivå som i dag. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskaper. Et overordnet mål for statens forretningsmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling, og at statens investerte kapital skal gi høyest mulig avkastning over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene også arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar, er ledende i sitt arbeid med samfunnsansvar innenfor sine områder og at dette arbeidet bidrar til selskapenes utvikling og langsiktige avkastning. NHD mottok i 2013 om lag 13,0 mrd. kroner i utbytte for regnskapsåret 2012 fra selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser.

Regjeringen redegjorde for sin eierskapspolitikk i stortingsmeldingen om det direkte statlige eierskapet, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, som Stortinget behandlet i juni 2011. I meldingen ble hovedprinsippene i den forrige eierskapsmeldingen fra 2006 videreført, samtidig som det ble redegjort for behovet for større grad av fleksibilitet når det gjelder eierskapet i enkeltselskaper, tydeligere forventninger på bl.a. området samfunnsansvar og behov for økt kapasitet og kompetanse i eierskapsforvaltningen.

Staten skal være en profesjonell og krevende eier som bidrar til en positiv utvikling for selskapene, bl.a. ved å utfordre selskapenes styrer. Det har vært behov for en styrking av kapasiteten for analytisk og strategisk oppfølging av selskapene og en styrking av kapasiteten for arbeid med samfunnsansvar og rekruttering av styremedlemmer. Nærings- og handelsdepartementets eierskapsforvaltning ble derfor tilført økte ressurser i 2012 og 2013. Det arbeides med å gjennomføre styrkingen i henhold til Stortingets forutsetninger.

Som eier håndterer departementet ulike situasjoner knyttet til bl.a. statens eierandeler i enkeltselskaper. Se programkategori 17.30 for nærmere omtale.

1.3.7 Handel og internasjonalt samarbeid

EØS-avtalen og det indre marked

Gjennom EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. EU er verdens største økonomi og Norges viktigste handelspartner. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping og velferd. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til økt konkurranseevne, vekst og sysselsetting. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å gjøre det indre marked lettere tilgjengelig for bedrifter og forbrukere. Europakommisjonens indre markedsmelding (Single Market Act II) ble lagt fram i oktober 2012. Meldingen er en oppfølging av Kommisjonens første indre markedsmelding fra 2011 og inneholder 12 tiltak som skal bidra til vekst og sysselsetting i Europa. Disse tiltakene gjelder fire hovedområder: utvikling av integrerte nettverk, mobilitet over grensene for personer og bedrifter, den digitale økonomi og styrking av sosialt entreprenørskap, sosial rettferdighet og forbrukertillit. Målsettingen er at nødvendig regelverk skal være vedtatt i EU i løpet av våren 2014.

EFTAs frihandelsavtaler og investeringsavtaler

Det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyves fra vest og nord til øst og sør. Fortsatt høy vekst i Asia, Latin-Amerika og Afrika vil føre til økt etterspørsel også etter norske varer og tjenester. Norge inngår frihandelsavtaler med land i vekstmarkeder utenfor EU for å sikre oss best mulig markedsadgang i framvoksende økonomier og hos viktige handelspartnere. Det er også sentralt å sikre at konkurranseevnen for norsk næringsliv i utenlandske markeder ikke er dårligere enn for konkurrenter i EU og andre land.

Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Potensialet for økt eksport av tradisjonelle industrivarer som maskiner, utstyr, metaller og kunstgjødsel er viktig for valg av land, og fiskeeksporten tillegges også vekt. Prioriterte tjenestesektorer er skipsfart og relaterte tjenester, ingeniørtjenester, telekommunikasjonstjenester og energirelaterte tjenester. Potensielt vanskelige motkrav inngår også i vurderingen for valg av land. Et viktig prinsipp i handelspolitikken er parallellitet med EU, for å sikre minst like gode vilkår for norske aktører som for konkurrenter i EU.

Regjeringen prioriterer de allerede igangsatte EFTA-forhandlingene med India og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan. I tillegg til disse er Norge gjennom EFTA i forhandlinger med Indonesia, Malaysia og Vietnam. Det er også grunn til å tro at forhandlingene med Thailand kan gjenopptas i 2014. Forhandlingene med Algerie og Kina er stilt i bero. Raskt voksende økonomier i Asia, Latin-Amerika og Afrika blir stadig viktigere for norsk utenrikshandel. Det kan bli aktuelt å vurdere å innlede forhandlinger med flere land i disse regionene i tiden framover.

Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. NHD har et særlig ansvar for utviklingen av et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering.

Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske selskaper som ønsker å eksportere til og investere i utlandet. GIEK tilbyr statlige garantier og kredittforsikring av eksport og Eksportkreditt Norge tilbyr offentlig støttede eksportlån gjennom eksportkredittordningen (tidligere 108-ordningen, forvaltet av Eksportfinans ASA). Eksportkreditt Norge ble opprettet i 2012 for å sikre et robust eksportfinansieringstilbud for kjøpere av norske varer og tjenester.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport. Det vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige vilkår for norsk eksportrettet næringsliv og fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge. Regjeringen foreslår følgende garantirammer for GIEK i 2014:

  • 145 mrd. kroner for den alminnelige garantiordningen

  • 3,15 mrd. kroner for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland

  • 5 mrd. kroner for garantiordningen for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs

I tillegg forvalter GIEK en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp med en foreslått ramme på 20 mrd. kroner i 2014.

I programperioden for EØS-midler 2009–14 bidrar Norge med i overkant av 13 mrd. kroner. Finansieringsmekanismene består av en EFTA/EØS-del og en norsk del (Norway Grants). Programmene er nå gjort mer relevante og tilgjengelige for private aktører. Det er opprettet et eget program for grønn næringsutvikling. I tillegg øremerkes 1 pst. av tildelingen til landene til et fond for anstendig næringsliv og trepartssamarbeid.

NHD har ansvaret for den økonomiske dimensjonen innenfor regionale fora som Barentsrådet, Nordisk Ministerråd og Østersjørådet. I perioden 2011–13 har NHD hatt formannskapet i arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid under Barentsrådet. Dette er viktig for vårt nordområdearbeid. NHD er også deltakende i embetsmannskomiteen for næring under Nordisk Ministerråd. Nordisk samarbeidsprogram for innovasjon og næringspolitikk 2011–13 med seks fyrtårnprosjekter har utgjort rammen for næringssamarbeidet under Nordisk Ministerråd. Grønn vekst og velferd har vært den overordnede målsettingen. I samarbeid med embetsmannskomiteen for næring utarbeider det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd et nytt samarbeidsprogram for innovasjon og næringspolitikk for perioden 2014–17.

NHD ivaretar bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter i utlandet. I viktige vekstmarkeder som de framvoksende økonomiene, kan næringslivet trenge drahjelp fra myndighetene til å sikre gode konkurransevilkår. NHD legger derfor stor vekt på å gjennomføre en aktiv politisk besøksvirksomhet for å fremme norsk næringslivs kompetanse i utlandet. Slike besøk er med på å sette Norge og norske interesser på agendaen hos myndighetene i andre land og bidrar til å bygge opp gode politiske relasjoner som vil være til nytte for norsk næringsliv.

Som oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, styrkes Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid. Innovasjon Norge skal bl.a. styrke tilstedeværelsen i nye vekstmarkeder, f.eks. i Asia og Afrika. Selskapet skal også styrke sin egen kompetanse når det gjelder internasjonale markedsmuligheter, og styrke samarbeidet med andre aktører, bl.a. utenrikstjenestens utestasjoner og Norges forskningsråd.

NHD arbeider også med å profilere Norge og synliggjøre norsk næringslivs kompetanse ved enkeltanledninger. Det består bl.a. av norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med statsbesøk og offisielle besøk til og fra utlandet.

1.3.8 Nordområdene

Deltakelse i regionale fora og vårt grensenære samarbeid med naboland i nord gir økt oppmerksomhet om nordområdene. Næringssamarbeidet med Russland er i denne sammenheng sentralt, herunder arbeidet i arbeidsgruppen for regionalt og grensenært samarbeid under den norsk-russiske økonomiske kommisjonen. Det bilaterale samarbeidet med Russland er for tiden godt, og samhandelen er stabil. Om lag 20 norske bedrifter er registrert i Nordvest-Russland. SIVA og Innovasjon Norges engasjement i Murmansk bidrar til å styrke de økonomiske forbindelsene i nord. Barentssamarbeidet bidrar også til å fremme næringssamarbeid i nord. I forbindelse med det norske formannskapet i Barentsrådet 2011–13 leder NHD arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid. Arbeidsgruppen har i formannskapsperioden særlig prioritert maritim trafikk, mineraler, marin bioprospektering og grensenært samarbeid i regionen. Utnyttelse av mulighetene i nordområdene er en av hovedsatsingene for Regjeringen. Den overordnede målsettingen med Regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i områdene. For å gjennomføre målsettingene i nordområdepolitikken har Regjeringen formulert sine overordnede strategiske prioriteringer i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler (Nordområdemeldingen). Næringsutvikling er et sentralt virkemiddel for å realisere målene.

Marin bioprospektering, definert som målrettet leting etter unike egenskaper i marine organismer, er sentralt innenfor Regjeringens nordområdesatsing. Området har betydelig verdiskapingspotensial, og Norge har gode muligheter for å hevde seg internasjonalt. Regjeringens strategi på feltet fra 2009 legger vekt på infrastruktur, forskning og utarbeidelse av regelverk som stimulerer til næringsutvikling. Ambisjonen er å utløse bredden i verdiskapningspotensialet som marin bioprospektering åpner for. Over NHDs budsjett foreslås det 25 mill. kroner til næringsrettet forskning og kommersialisering relatert til marin bioprospektering i 2014.

Regjeringen legger vekt på å få en omfattende oversikt over geologiske ressurser i de tre nordligste fylkene. Flere kartleggingsprogrammer vil gi grunnlag for å vurdere i hvilken grad mineralske forekomster kan bidra til verdiskaping, næringsutvikling og økt sysselsetting i de tre fylkene. Et fireårig program som startet opp i 2011 med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark, foreslås videreført i 2014 med en ramme på 25 mill. kroner gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU). I tillegg vil NGU bruke om lag 15 mill. kroner av sin ordinære bevilgning til å kartlegge forekomster av mineralressurser i landsdelen. Økt økonomisk vekst globalt har økt etterspørselen etter og priser på råvarer. Vurderinger av situasjonen tyder på at denne utviklingen fortsetter, og stadig flere land posisjonerer seg nå for å sikre tilgangen på strategiske råvarer. NHD la i mars 2013 fram strategi for mineralnæringen. Den omtaler mineralenes anvendelse og betydning i samfunnet og bærekraftig og miljøvennlig utnytting av mineralressurser og mineralnæringen i Norge. Blant innsatsområdene er kartlegging av mineralressurser, ressursplanlegging, tilgang på nødvendig kompetanse og forskning og utvikling.

Til kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljøer i Lofoten og Barentshavet foreslås en videreføring av bevilgningen til MAREANO-programmet i 2014 på om lag 27,1 mill. kroner over NHDs budsjett. Samlet foreslås en ramme for MAREANO-programmet i 2014 på 91,9 mill. kroner, fordelt på budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og NHD.

Romrelatert infrastruktur er et sentralt verktøy i forvaltningen av nordområdene og spiller en nøkkelrolle for bl.a. navigasjon, kommunikasjon, miljøovervåking, sjøsikkerhet og suverenitetshevdelse. Jordobservasjonssatellitter er en sentral datakilde for BarentsWatch. Gjennom bevilgningene til Norsk romsenter er det de senere årene arbeidet med satellitter for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Data fra AISSat-1, som ble skutt opp i 2010, har blitt et viktig virkemiddel for overvåking av havområdene i nord. AISSat-2 skal etter planen skytes opp innen utgangen av 2013, og det vurderes konsepter for AISSat-3.

Andøya Rakettskytefelt utgjør en viktig del av norsk romvirksomhet. For 2013 er det avsatt 6 mill. kroner til revitalisering av rakettskytefeltet, og også for 2014 foreslås det avsatt midler til dette formålet. Norge deltar videre i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som skal gi bedre tilgjengelighet, nøyaktighet, pålitelighet og sikkerhet i nordområdene. Norge har også deltatt i den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonssystemet Copernicus (tidligere GMES), som vil få stor betydning for klima-, miljø- og havovervåking i nordområdene. Regjeringens ambisjoner for romrelatert infrastruktur i nordområdene er omtalt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen i deler av Nord-Norge. Av bevilgnigen til reiselivsformål under Innovasjon Norge foreslås det at anslagsvis 15 mill. kroner øremerkes tiltak i Nord-Norge. Regjeringen tar sikte på at denne type øremerkinger i framtiden vil bli erstattet av en mer fast arbeidsfordeling mellom Innovasjon Norge og de regionale reisemålsselskapene som etableres gjennom Nærings- og handelsdepartementets arbeid med restrukturering av reiselivet i Norge. Det foreslås å videreføre støtten til Svalbard Reiseliv AS på 2,1 mill. kroner i 2014. Det overordnede målet for tilskuddet er å bidra til økt verdiskaping i og bedre lønnsomhet for reiselivsnæringen på Svalbard. Midlene skal særlig brukes til å ivareta miljø- og sikkerhetsmessig ferdsel på Svalbard gjennom kompetanse- og nettverksbygging i reiselivsnæringen der. Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennomføres det en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge.

Regjeringens nordområdesatsing skal også legge til rette for maritim næringsvirksomhet og sikker sjøtransport. Det offentlige virkemiddelapparatet gjør en viktig innstats for å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt maritime operasjoner i nordområdene. Krevende operasjoner, bl.a. i nordområdene, er et av hovedområdene i Norges Forskningsråds MAROFF-program. Gjennom Innovasjon Norges tilskuddsordning til maritim utvikling er både krevende operasjoner og transport i nordområdene to prioriterte områder. Et femårig professorat om bærekraftig transport i nordområdene ble i 2011 etablert ved NTNU og finansieres over NHDs budsjett med 7,5 mill. kroner over fem år gjennom den maritime strategien. I 2014 foreslås det avsatt 1,5 mill. kroner til professoratet. Som oppfølging av Regjeringens maritime strategi «Stø kurs 2020» vil det bl.a. bli foretatt en utredning av behovet for et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann, tilknyttet eksisterende institusjoner i landsdelen.

1.3.9 Andre områder

Likestilling

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. Departementet vil i sin eierstyring, gjennom arbeidet i valgkomiteer og forberedelser av valg i heleide selskaper arbeide for å øke kvinneandelen i styrene i de statlig eide selskapene. Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, og tiltaket for lovbestemt kjønnsrepresentasjon har ikke vært tilstrekkelig for å sikre likestilling. Regjeringen vil at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet utnyttes, inkludert hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og det forventes at styrene er aktive på dette feltet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

NHD har ansvar for beredskap for å sikre tilgang på varer og tjenester fra næringslivet i en krisesituasjon. Dette søkes oppnådd gjennom samarbeid, hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag innen næringsberedskap og gode krisehåndteringsmekanismer. Samtidig har departementet ansvar for å kunne møte alle typer kriser i egen sektor og yte bistand til andre departementer i kriser som involverer flere sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har initiert utarbeidelse av mål for arbeidet på samfunnssikkerhetsområdet med utgangspunkt i funksjoner som kan være samfunnskritiske. Som verktøy i arbeidet skal departementet ha egnet krise-/beredskapsplanverk, gode rutiner for informasjonssikkerhet, god dialog med underliggende etater og gjennomføre og delta i relevante øvelser. På noen områder er det identifisert sårbarhet og forberedt særskilte tiltak, eksempelvis når det gjelder bidrag til å ivareta nødvendig matforsyning, som vurderes som en grunnleggende samfunnsfunksjon. Innenfor sektoransvaret er andre mål og utfordringer knyttet til å ivareta styring og kriseledelse, sikre lagret informasjon og elektroniske samhandlingstjenester og å utvikle visse satellittbaserte tjenester. Mange uønskede situasjoner oppstår plutselig og uventet, og departementet har også metoder for å kunne krisehåndtere slike situasjoner.

Lov om næringsberedskap trådte i kraft 1. januar 2012 og erstattet forsyningsloven av 1956. Den nye loven vektlegger et styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgangen til varer og tjenester under kriser. Også avtaler med og instrukser for samarbeid med næringsaktører moderniseres på bakgrunn av den nye loven.

Kommisjonen som ble nedsatt etter 22. juli 2011, avdekket behov for endringer i planverk, regler, disponering av kompetanse og ressurser, organisasjonskultur, prioriteringer og holdninger når det gjelder beredskap og sikkerhet. NHD følger opp disse utfordringene innenfor sine ansvarsområder og i samvirke med andre departementer. Tilsyn med departementets virksomhet innen samfunnssikkerhet og sikkerhetslovens virkeområde legger også premisser for arbeidet.

På sikkerhets- og beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer i 2014:

  • videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske funksjoner eller kritisk infrastruktur

  • på bakgrunn av sårbarhet og samfunnskritiske sektorer innenfor ansvarsområdet iverksette tiltak for å øke robustheten, bl.a. når det gjelder informasjonssikkerhet og sikring av skjermingsverdige objekter

  • delta i Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med å revidere sivilt beredskapsystem (SBS) og revidere SBS for NHD med utgangspunkt i den overordnede planen

  • gjennomføre øvelse for NHDs kriseledelse og krisestab

  • styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering, videreutvikle og øve departementets og etatenes sikkerhets- og beredskapsarbeid

  • videreføre arbeidet med sikkerhetsspørsmål for skipsfarten, herunder gjennomføre en øvelse innen skipsfartsberedskap

2 Oversiktstabeller for budsjettet

2.1 Utgifter

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

900

Nærings- og handelsdepartementet

299 205

298 639

335 600

12,4

Sum kategori 17.00299 205298 639335 60012,4

Infrastruktur og rammebetingelser

901

Patentstyret

235 920

235 400

242 800

3,1

902

Justervesenet

116 293

116 400

122 400

5,2

903

Norsk akkreditering

35 083

35 500

39 700

11,8

904

Brønnøysundregistrene

541 948

573 300

539 200

-5,9

905

Norges geologiske undersøkelse

251 744

258 600

260 200

0,6

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

23 094

30 400

69 800

129,6

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 594 903

1 600 000

1 700 000

6,3

910

Sjøfartsdirektoratet

340 229

358 150

373 000

4,1

913

Standardisering

28 000

28 000

29 000

3,6

914

Klagenemnda for industrielle rettigheter

4 500

5 800

28,9

Sum kategori 17.103 167 2143 240 2503 381 9004,4

Forskning, innovasjon og internasjonalisering

920

Norges forskningsråd

1 380 000

1 413 900

1 452 000

2,7

922

Romvirksomhet

688 526

751 200

826 500

10,0

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

20 831

100 000

89 900

-10,1

929

Norsk Designråd

36 800

38 000

-100,0

930

Norsk design- og arkitektursenter

75 200

934

Internasjonaliseringstiltak

15 443 356

372 000

388 000

4,3

937

Svalbard Reiseliv AS

2 100

2 100

2 100

0,0

2421

Innovasjon Norge

47 445 520

44 077 400

43 199 450

-2,0

2426

SIVA SF

114 500

438 000

149 800

-65,8

2429

Eksportkreditt Norge AS

9 460 749

28 610 000

19 605 200

-31,5

Sum kategori 17.2074 592 38275 802 60065 788 150-13,2

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

74 463

25 700

25 700

0,0

953

Kings Bay AS

17 500

27 500

27 500

0,0

960

Raufoss ASA

6 028

8 200

8 300

1,2

Sum kategori 17.30

97 991

61 400

61 500

0,2

Sum utgifter

78 156 792

79 402 889

69 567 150

-12,4

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01–29

Driftsutgifter

1 876 140

1 882 439

1 903 900

1,1

30–49

Investeringer

7 434

10 700

66 500

521,5

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

1 977 616

1 700 400

1 745 500

2,7

70–89

Overføringer til andre

4 068 680

4 369 350

4 501 250

3,0

90–99

Lånetransaksjoner

70 226 922

71 440 000

61 350 000

-14,1

Sum under departementet

78 156 792

79 402 889

69 567 150

-12,4

2.2 Inntekter

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

3900

Nærings- og handelsdepartementet

5 777

145

306

111,0

3901

Patentstyret

59 119

56 500

53 550

-5,2

3902

Justervesenet

80 777

79 400

84 400

6,3

3903

Norsk akkreditering

28 052

28 400

33 000

16,2

3904

Brønnøysundregistrene

641 261

553 000

588 000

6,3

3905

Norges geologiske undersøkelse

82 145

73 800

74 000

0,3

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2 444

700

800

14,3

3910

Sjøfartsdirektoratet

214 267

207 800

212 800

2,4

3914

Klagenemnda for industrielle rettigheter

500

500

0,0

3934

Internasjonaliseringstiltak

339 253

3950

Forvaltning av statlig eierskap

2 675 577

25 000

1 825 000

7 200,0

3961

Selskaper under NHDs forvaltning

11 112

11 112

11 112

0,0

5325

Innovasjon Norge

44 008 324

42 470 900

42 372 200

-0,2

5326

SIVA SF

102 370

226 600

106 600

-53,0

5329

Eksportkreditt Norge AS

826 763

3 325 000

6 390 000

92,2

5460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

18 500

11 400

13 400

17,5

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

141 728

145 000

150 000

3,4

Sum ordinære inntekter49 237 46947 215 25751 915 66810,0

Renter og utbytte med mer

5613

Renter fra SIVA SF

26 222

29 600

21 900

-26,0

5614

Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

100

100

0,0

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

337 040

403 500

342 900

-15,0

5629

Renter fra eksportkredittordningen

267 098

1 020 000

1 150 000

12,7

5650

Renter på lån fra Nærings- og handelsdpartementet

4 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

12 339 595

13 622 853

10 333 453

-24,1

Sum renter og utbytte med mer

12 969 955

15 076 053

11 852 353

-21,4

Sum inntekter

62 207 424

62 291 310

63 768 021

2,4

3 Oversikt over tilsagnsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Fullmakt 2013

Forslag 2014

Anslått termin for utbetaling/ dekning

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter

100 000

100 000

2015–16

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2013, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og Forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA videreført. Den innebærer at departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 125,19 mill. euro utover gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 162,17 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og Forslag til vedtak VI, 2.

Som en forutsetning for den nye forretningsplanen til SAS AB ga Stortinget i desember 2012 samtykke til at det kan gis tilsagn om likviditetslån til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner i en periode fram til utgangen av mars 2015, jf. Forslag til vedtak VI, 3.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i postgruppene 50–89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning i 2013, jf. Forslag til vedtak VII.

4 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2012

Samlet garantiansvar per 31.12.2012

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2013

Forslag til nye garantitilsagn for 2014

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2014

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

894

57 748

40 000

40 000

138 000

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

23 863

102 262 400

1

2

145 000 0002

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

122

547 900

3

3

3 150 0003

SUS/Baltikum-ordningen

0

2 500

0

0

2 500

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

0

784 500

4

4

5 000 0004

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

0

-

5

5

20 000 0005

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

euro 296 920

0

0

euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 135 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 5 mrd. kroner.

5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2014. En totalramme på 138 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2014, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til vedtak VIII, 1.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og Forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 64 land, EU og Den europeiske investeringsbanken. Hovedkontoret ligger i London. EBRDs styre består av 23 representanter fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass. EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne, markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia og Tyrkia. Videre er banken aktiv med bruk av midler fra spesialfond i Egypt, Marokko, Tunis og Jordan. På lengre sikt skal disse landene bli operasjonsland og prosjekter der bli finansiert med EBRDs ordinære midler.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter/bedrifter i land som er forpliktet til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken er sterkest engasjert i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig i små- og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner, egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner og lokal tilstedeværelse. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet prioriteres sterkt.

Norges andel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens resterende 296,92 mill. euro er gitt som garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

(i 1 000 kr/euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2012

Samlet ansvar per 31.12.2012

Forslag til ramme for 2014

Totalramme i 2014

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

6 028

24 709

124 000

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

0

497 000

0

0

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

750 000

750 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endingsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ca. 70 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og Forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner foreslås videreført i 2014, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det er gitt en garanti på inntil 124 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 960 Raufoss ASA. For 2013 er det gitt en særskilt bevilgning på 8,2 mill. kroner til å dekke varslede pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (det nåværende Miljødirektoratet). Det foreslås en bevilgning på 8,3 mill. kroner for 2014. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Per 15. august 2013 var det utbetalt til sammen ca. 103,5 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det foreslås å videreføre fullmakten til å overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IV, 2.

Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk

Som oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 27 og Innst. S. nr. 142 (2007–2008) framforhandlet Nærings- og handelsdepartementet en avtale om en statlig garanti til Kongsberg Gruppen ASA for bygging av komposittfabrikk til produksjon av leveranser til nye kampfly. Garantien ble signert 17. september 2010 og ville gi dekning hvis norske myndigheter på et senere tidspunkt besluttet ikke å anskaffe slike fly. Det framgår av garantiavtalen at statens garantiansvar bortfaller på det tidspunktet Stortinget gir Regjeringen fullmakt til oppstart av kontraktsforhandlinger med leverandøren av kampfly, jf. St.prp. nr. 36 og Innst. S. nr. 299 (2008–2009). Stortinget ga 17. juni 2013 Regjeringen fullmakt til å bestille og anskaffe de seks første flyene i hovedanskaffelsen av F-35, gjennom vedtak av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013). Vilkåret for bortfall av garantien har følgelig inntruffet, og statens garantiansvar anses som opphørt.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., ga Stortinget Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år fra og med 2011 å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Eksportfinans har innbetalt 127,8 mill. til departementet i mars 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner. Det vises også til omtale i programkategori 17.30 Statlig eierskap, og Forslag til vedtak V, 1.

5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2014 må helt eller delvis kunne foretas i 2015 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2013

Forslag 2014

Begrunnelse for stikkordet

900

21

Spesielle driftsutgifter

55 694

53 100

b

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

-

20 100

b

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

24 794

230 200

b

922

72

Nasjonale følgemidler

0

33 400

b

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

0

19 100

a+b

934

21

Spesielle driftsutgifter

7 674

13 000

b

2421

71

Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer

109 550

430 000

b

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

445 342

285 000

b

2421

76

Miljøteknologi

230 551

143 400

b

6 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

6.1 Vedtak nr. 529 (2012–2013), 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, jf. Innst. 372 S (2012–2013).

Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, slått fast at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten skal bl.a. stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

Regjeringen har i løpet av de to siste stortingsperiodene sørget for en vesentlig budsjettøkning for å bidra til økt forskning i og for næringslivet, samt økt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Effekten av investeringer som gjøres i forskning og utvikling, ser vi først over tid. Det er derfor viktig at vi i dag finner et nivå og en innretning på de offentlige investeringene som imøtekommer også de mer langsiktige behovene for omstilling i norsk næringsliv. Bl.a. derfor har Regjeringen bestemt at det skal utvikles en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Tiltak for forskning i næringslivet vil være en del av denne planen. Planen skal videre være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder. Langtidsplanen planlegges lagt fram som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015.

I Meld. St. 18 (2012–2013) vurderer Regjeringen at de næringsrelevante virkemidlene for FoU i stor grad er godt utbygde og rimelig tilpasset de behovene som næringslivet har, og slår fast at virkemidlene fortsatt vil innrettes med sikte på tilrettelegging for nødvendig omstilling og dermed framtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Samtidig varsler Regjeringen at den vil utrede behovet for og innretningen av et virkemiddel i Forskningsrådet for tidsavgrenset støtte til oppbygging av ny kunnskapsbase og nytt samarbeid mellom aktører på framvoksende områder eller områder med spesielle behov for omstilling. Det tas sikte på at en slik utredning foreligger sommeren 2014.

Regjeringen har tidligere lansert egne nasjonale FoU-strategier for nanoteknologi og bioteknologi, som begge har som målsetting å bidra til norsk næringsutvikling og samfunnsnytte innenfor disse områdene. Regjeringen har nylig lagt fram en tilsvarende FoU-strategi for IKT. I Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020, er også IKT trukket fram som et viktig område i Regjeringens næringspolitikk i årene som kommer.

Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) også varslet at den vil utarbeide en strategi for forskningssamarbeidet med Europa. Hensikten med strategien er å utmeisle overordede mål og prioriteringer, samt angi retning og ambisjonsnivå for norsk samarbeid med EU bl.a. om næringsrelevant forskning og innovasjon.

Regjeringen har også varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, som vil vektlegge innovasjonsdimensjonen sterkere enn dagens 7. rammeprogram. Ovennevnte strategi planlegges ferdigstilt tidlig i 2014.

Videre har Regjeringen som en del av Vekstpakken i Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf. Meld. St. 2 (2012–2013) Revidert nasjonalbudsjett 2013 (avsnitt 3.10.2), varslet en styrking av Skattefunn-ordningen. Utvidelser i foretakenes fradragsmuligheter gjennom Skattefunn tar sikte på å utløse mer innovasjon som foretakene drar nytte av. Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter 2014, bl.a. å øke beløpsgrensen for innkjøpt FoU som et virkemiddel for å stimulere til økt FoU-samarbeid mellom foretak og forskningsinstitusjoner og for å bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme FoU-prosjekter blir gjennomført.

Etableringen av ulike virkemidler for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner har både bidratt til at flere bedrifter investerer i forskning, og at bedrifter med etablert forskningsvirksomhet i økende grad samarbeider med offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i større forskningsprosjekter. Flere virkemidler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, samt etablering av de såkalte senterordningene, sikrer slike koplinger mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Flere av disse virkemidlene og sentrene er relativt nyetablerte, og endelige effekter vil først være synlig om noen år.

Instituttsektoren spiller en avgjørende rolle i det norske innovasjonssystemet når det gjelder å tilby anvendt forskning for både næringslivet og offentlig forvaltning. Sektoren er særlig sentral når det gjelder utvikling av kunnskap på nasjonalt prioriterte områder. Regjeringen har nylig revidert Retningslinjene for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter.

Regjeringen har stimulert til utarbeidelse av strategier for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR-strategier) ved alle landets universiteter og høyskoler, og etter endringene av Universitets- og høgskoleloven og loven om arbeidstakeres rettigheter i 2003 har de fleste universitetene etablert egne teknologioverføringskontorer (TTO) som skal bistå institusjonene i deres kommersialiseringsarbeid. Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) varslet at den vil vurdere hvordan kommersialiseringsapparatet på et overordnet plan nå er organisert og finansiert i universitets- og høyskolesektoren, og om intensjonene i lovverket er oppfylt. Spesielt ønsker Regjeringen å se nærmere på samarbeidet institusjonene imellom, og mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsinstituttene og nærings- og arbeidsliv.

Videre skal kommersialiseringsprogrammet FORNY 2020 i Norges forskningsråd midtveisevalueres i 2014. Regjeringen vil følge opp funn fra evalueringen for bl.a. å sikre at resultater fra offentlige forskningsinstitusjoner nyttegjøres i størst mulig grad.

I Meld. St. 39 (2012–2013) slår Regjeringen fast at den vil styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgsektoren og næringslivet og peker på at helse- og omsorgssektoren representerer et stort og voksende marked både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har i den forbindelse etablert initiativet HelseOmsorg21 hvor målet er å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. I Meld. St. 18 (2012–2013) sier Regjeringen at den vil utrede virkemidler som kan bidra til økt samarbeid mellom offentlig finansierte forskningsmiljøer på helseområdet og privat næringsliv. Arbeidet med denne utredningen er i oppstartsfasen og vil ses i sammenheng med arbeidet som gjøres under HelseOmsorg21. Regjeringen har også varslet at den vil utrede en ph.d.-ordning for offentlige virksomheter etter modell fra nærings-ph.d.

Fotnoter

1.

IMF estimerer en økonomisk vekst i denne regionen på 5,6 pst. i 2013 og 6,1 pst. i 2014.

2.

McKinsey Global Institute, June 2010.

3.

IMF, Regional Economic Outlook Sub-Saharan Africa, May 2013 og McKinsey Global Institute, June 2010.
Til forsiden