Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 1800–1840, 2440, 2442 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4840, 5440, 5490, 5582 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Overordnet oppsummering av resultater

Et overordnet mål for regjeringens energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Gjennom de siste årene er vesentlige mål oppnådd i norsk energipolitikk:

  • Ordningen med elsertifikater vil gi resultater i form av betydelig vekst i fornybar energiproduksjon. En slik teknologinøytral og markedsbasert ordning vil bidra med til sammen 26,4 TWh fornybar energi i Norge og Sverige i perioden fra 2012 til 2020.

  • Regjeringen har økt kapasiteten i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi. Siden 2006 er det gitt endelig konsesjon til vind- og vannkraftverk som vil tilsvarer 17 TWh/år fornybar energiproduksjon.

  • Storstilt satsing på utbedring og fornyelse av strømnettet gir økt forsyningssikkerhet og skaper bedre grunnlag for produksjon av fornybar energi.

  • Regjeringen har økt satsingen på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Enova SF. Enova forvalter også regjeringens nye satsing på energi- og klimateknologi. Satsingen vil gi mer velfungerende markeder for effektive miljø- og klimavennlige løsninger.

  • Regjeringen har de siste årene styrket arbeidet med å redusere risikoen for skader som skyldes flom, erosjon og skred betydelig. Bevilgningene til flom- og skredforebygging er mer enn doblet siden 2009.

  • Regjeringen har prioritert betydelige midler til arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere klimagassutslippene. Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ble åpnet i 2012. Senteret er bygget for å skape en arena for målrettet testing, kvalifisering og utvikling av CO2-fangstteknologi. I verdenssammenheng er dette anlegget unikt.

  • Norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til høy verdiskaping og gitt staten store inntekter. Virksomheten har skjedd innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer.

  • Forlenget levetid og økt utvinning på petroleumsfeltene bidrar til økt verdiskaping. Gjennom oppfølging av sokkelaktiviteten og et vidt spekter av aktiviteter ser vi resultater slik som videreutvikling av Ekofisk/Eldfisk for nye 40 år. Oppstart av et forskningssenter for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger i 2013 bereder grunnen for framtidig verdiskaping.

  • Oppmerksomhet rettet mot utbygging av påviste funn har sikret flere nye selvstendige utbygginger på moden del av norsk sokkel. 20 nye olje- og gassutbygginger er godkjent av departementet siden 2010. Områdeløsninger har gitt grunnlag for ny infrastruktur slik som Polarled i Norskehavet.

  • God ressursforvaltning sikres ved at mest mulig av fortjenesten fra olje- og gassvirksomheten tas ut på feltene og ikke i infrastrukturen. Det er vedtatt en tariffreduksjon i gasstransportsystemet i tråd med dette.

  • Grunnlag for opprettholdelse av aktiviteten på lengre sikt er ivaretatt gjennom tildeling av utvinningstillatelser i både modne og umodne områder. Tildelingene har gitt resultater som Johan Sverdrup-funnet i Nordsjøen og funn i Barentshavet. Tilgang til nytt leteareal for petroleumsvirksomheten flytter aktivitet nordover i landet.

  • I 2010 ble det signert avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet og i 2013 ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet.

  • I 2013 ble det opprettet et forsknings- og kompetansesenter ved Universitet i Tromsø for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Budsjettforslaget for 2014 viderefører den offensive satsingen for økt verdiskaping med utgangspunkt i norske naturressurser og for å redusere de globale klimagassutslippene.

2 Regjeringens energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Uten god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Energipolitikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser.

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk.

2.1 Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte eller indirekte. Siden 1970-tallet har store inntekter fra virksomheten bidratt til å bygge velferdssamfunnet. Statens pensjonsfond utland har vokst til over 4 500 mrd. kroner i markedsverdi per september 2013.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å nå målet må forvaltningen være helhetlig og basert på kunnskap og fakta. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i sameksistens med andre næringer.

I 2011 la regjeringen fram Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. I Innst. 143 S (2011–2012) sluttet Stortinget seg til regjeringens ambisjon om å legge opp til en parallell satsing på tre områder:

  • økt utvinning fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn,

  • fortsatt aktiv leting i åpnede områder og

  • gjennomføring av åpningsprosessene for Jan Mayen og Barentshavet sørøst.

En bevisst, parallell satsing innen hele kjeden legger til rette for å opprettholde aktivitetsnivået i næringen på et jevnt nivå over tid. Dette er nødvendig for å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene.

Aktivitetsnivået på sokkelen er høyt. Det investeres betydelig i eksisterende felt. Funn som er gjort langt tilbake i tid er nå godkjent for utbygging. Leteaktiviteten er stor, det er god interesse for både modne og umodne områder og Stortinget har vedtatt åpning av Barentshavet sørøst. Åpningsprosessen for Jan Mayen er ikke sluttført.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Geologisk kartlegging i Barentshavet nord vil fortsette i 2014.

Boks 2.1 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under petroleumssektoren

I gjennomsnitt blir mer enn halvparten av den tilstedeværende oljen i reservoarene liggende igjen dersom kun dagens vedtatte planer for felt blir gjennomført. Økt utvinning fra olje- og gassfelt i drift representerer et betydelig verdipotensial. På den bakgrunn foreslås budsjettene til Oljedirektoratet og Petoro økt i 2014:

  • Det foreslås bevilget 247,1 mill. kroner i driftsutgifter til Oljedirektoratet, en økning på 7,6 mill. kroner. Økningen skal blant annet sette direktoratet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til å realisere verdipotensialet fra felt i drift og være en pådriver for økt utvinning.

  • Det foreslås bevilget 307 mill. kroner til Petoro AS, en økning på 16,3 mill. kroner. Økningen skal blant annet styrke selskapets kapasitet i oppfølgingen av modne felt, herunder pådriver for økt utvinning.

Som ledd i oppfølgingen av petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011), økes bevilgningene til petroleumsforskning knyttet til opprettelsen av et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer (Tromsø) og et senter innen økt oljeutvinning (Stavanger).

Investeringer knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) anslås til om lag 30 mrd. kroner i 2014. De største investeringene for SDØE i 2014 knytter seg til Troll, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Åsgard.

Det foreslås bevilget 24 mill. kroner til Petoro for at selskapet skal ivareta statens interesser som direkte investor gjennom SDØE-ordningen i unitiseringen av Johan Sverdrup-funnet.

2.2 Energi- og vannressurssektoren

Energiforsyning og energiomlegging

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en effektiv, robust og miljøvennlig energiforsyning i Norge. Avhengigheten av vannkraft gjør den norske energiforsyningen sårbar i perioder med sterk kulde og lite tilsig. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å gjøre kraftforsyningen mer robust mot perioder med svikt i tilsiget og uforutsette hendelser.

Statnett planlegger investeringer på størrelsesorden 50-70 mrd. kroner i sentralnettet de neste ti årene. Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer i det sentrale overføringsnettet, er det nå stort behov for å øke kapasiteten og bygge om deler av nettet. Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet for strømleveranse i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning samt ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser. Regjeringen foreslår et kapitalinnskudd på 3 250 mill. kroner i Statnett SF og at utbyttet fra selskapet settes til null for regnskapsåret 2013. Kapitaltilskuddet skal bidra til å redusere Statnetts finansielle risiko. Uten kapitaltilførsel vil Statsnetts egenkapitalandel reduseres til et svært lavt nivå.

Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5 pst. innen 2020 gjennom innlemmelsen av EUs fornybardirektiv. Som et virkemiddel for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Fra 2012 til og med 2020 skal det innenfor rammen av sertifikatsystemet realiseres en samlet årlig produksjon fra fornybare kilder på 26,4 TWh i Norge og Sverige. For å bidra til at dette målet nås, er det viktig at myndighetene ferdigbehandler konsesjonssøknader for nett og produksjon tidsnok til at prosjekter kan realiseres før 2020. Siden 1. januar 2012 er det gitt konsesjon til over 8 TWh vind- og vannkraft.

Et viktig mål for arbeidet med energiomlegging er å styrke forsyningssikkerheten ytterligere. Arbeidet med energiomlegging skal samtidig bidra til en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. Satsingen på Enova bidrar til energieffektivisering, konvertering til energibruk med mindre utslipp og utvikling av energi- og klimateknologi. Departementet og Enova har avtalt at selskapet skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015. I tillegg har byggforskrifter, omsettbare kvoter for CO2, avgiftene på klimagasser og andre miljøavgifter og særavgifter knyttet til energi stor virkning på energibruken.

Utviklingen av energipolitikken i Europa har stor betydning for energisektoren i Norge. Et generelt utviklingstrekk er at EUs regelverk utformes mer detaljert enn tidligere. Nytt EU-regelverk innenfor EØS-avtalens virkeområde vil fortsatt vurderes og tas inn i norske lover og forskrifter.

Vannressurser, flom og skred

Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik og vi har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser som friluftsliv, landskap og naturmangfold, er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning.

Regjeringen vil sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene. Tilpasning til EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) innebærer at det er innført regionale forvaltningsplaner som verktøy i norsk vannforvaltning.

Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen har i Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred, redegjort for utfordringer og tiltak. Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Dette skal skje gjennom et bredt spekter av tiltak innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.

Boks 2.2 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under energi- og vannressurssektoren

  • Det foreslås til sammen bevilget 487 mill. kroner i driftsutgifter til Norges vassdrags- og energidirektorat, en økning på 19 mill. kroner. Økningen skal blant annet bidra til å styrke innsatsen til jord- og snøskredvarslingen og øke kapasiteten i oppfølgingen av sikringstiltak mot flom og skred. Videre skal økningen sette direktoratet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til energiområdet, herunder oppfølging av EU-regelverk som følger av EUs tredje energimarkedspakke og nye regulatoroppgaver.

  • Utover Norges vassdrags- og energidirektoratets driftsutgifter foreslås det om lag 260 mill. kroner til forebygging av flom- og skredskader, en økning på om lag 70 mill. kroner. Økningen knytter seg til kartlegging av flom og skred og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred. Hoveddelen av økningen knytter seg til oppfølging etter flommen på Østlandet i 2013 og etablering av nye, permanente sikringstiltak, blant annet ved Kvam.

  • Regjeringen ønsker å redusere de geografiske forskjellene i nettleien. Tilskuddet til utjevning av overføringstariffer foreslås videreført med totalt 120 mill. kroner i 2014.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 mrd. kroner til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, slik at fondskapitalen økes til 40 mrd. kroner. Kapitalinnskuddet vil øke overføringene til Energifondet med ytterligere om lag 100 mill. kroner fra og med 2015.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 216 mill. kroner over statsbudsjettet til Energifondet knyttet til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. De totale inntektene til Energifondet anslås til om lag 2 mrd. kroner i 2014. Midlene skal konsentreres om å stimulere til å ta i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi.

  • Regjeringen foreslår et kapitalinnskudd på 3 250 mill. kroner til Statnett SF og at utbyttet fra selskapet settes til null for regnskapsåret 2013. Statnett planlegger investeringer på størrelsesorden 50–70 mrd. kroner de neste ti årene.

2.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringens hovedmål med å satse på forskning og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er å bidra til bærekraftig verdiskaping. Virkemidlene skal styrke teknologi- og kompetanseutvikling og bidra til økt konkurransekraft i energi- og petroleumsnæringene.

Petroleumssektoren

Gjennom satsingen på forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleumssektoren, vil regjeringen bidra til å ivareta sektorenes behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i forskningsmiljøer og industrien. Gjennom FoU skal det utvikles nye teknologier som kan redusere kostnader, forbedre effektivitet og ytelse samt ytterligere bidra til miljø- og klimavennlig utvinning. Forskningsinnsatsen skal også bidra til økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av petroleumsressursene.

Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleumsindustrien. Regjeringen ønsker også å støtte opp under petroleumsindustriens internasjonale engasjement. Mulighetene for norske leveranser til store internasjonale markeder er betydelig. Regjeringen vil arbeide for at disse mulighetene blir godt utnyttet. Støtten til internasjonalisering vil skje i et samarbeid med INTSOK.

Energisektoren

Regjeringens satsing på FoU innenfor energisektoren er utledet fra sentrale energipolitiske mål. Støtte til energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Den skal utvikle teknologi og kompetanse som kan bidra til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig og sikkert energisystem i Norge, både når det gjelder produksjon, overføring og bruk av energi.

Regjeringen vil gjennom satsing på FoU bidra til videreutvikling av konkurransedyktig teknologi og tjenester som vil gi økt næringsutvikling og verdiskaping i energisektoren. Det skal også gjennomføres analyser som gir kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk og langsiktige strategier på energiområdet.

Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i energinæringene. Nasjonalt er dette viktig for å nå målene om betydelig utbygging av fornybar energi frem mot 2020. Også internasjonalisering er viktig for å sikre rekruttering og arbeidsplasser innenfor denne store fastlandsnæringen. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp under fornybarnæringens engasjement i internasjonale markeder. Dette vil skje i et samarbeid med INTPOW.

Boks 2.3 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under forskning og næringsutvikling

  • Det foreslås til sammen bevilget om lag 700 mill. kroner til petroleums- og energiforskning over Olje- og energidepartementets budsjett, hvorav Norges forskningsråd vil disponere om lag 648 mill. kroner.

  • Det foreslås om lag 254 mill. kroner til petroleumsforskningen, en økning på om lag 10 mill. kroner. Det foreslås 15 mill. kroner til de nye forsknings- og kompetansesentrene innenfor arktiske utfordringer (Tromsø) og økt oljeutvinning (Stavanger), jf. Meld. St. 28 (2010–2011). Målet med etableringen av sentrene er å bygge opp forskningsmiljøer av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen blant annet i nord og i arktiske strøk. Videre har senteret for økt utvinning som mål å bidra med ny teknologi og kunnskap for utvikling av nye injeksjonsmetoder og forbedring av eksisterende utvinningsmetodikk. Sentrene vil være i full drift fra 2014.

  • Det foreslås bevilget 20,5 mill. kroner til internasjonalisering av norsk energi- og petroleumsrettede leverandørindustri. Bevilgningen fordeler seg på tilskudd til INTSOK og INTPOW.

2.4 CO2-håndtering

Verden står overfor store utfordringer for å klare å redusere utslippene av klimagasser slik at vi når togradersmålet. Kraftproduksjon og annen bruk av energi basert på fossile energibærere er blant de største kildene til utslipp. Dersom det økte energibehovet globalt hovedsakelig skal dekkes av fossile energibærere, vil det føre til en dramatisk vekst i utslippene av klimagasser. En slik utvikling vil ikke være forenlig med togradersmålet, som flertallet av verdens land har forpliktet seg til å innfri.

Kampen mot klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Hovedmålet er å bidra til utvikling av fremtidsrettede, effektive teknologier for CO2-håndtering slik at erfaring og teknologi utviklet gjennom de norske prosjektene skal gi betydelige reduksjoner i CO2-utslipp også utenfor Norge. På sikt må CO2-håndtering bli kostnadseffektivt og kunne konkurrere på like vilkår mot andre klimatiltak.

Etter en samlet vurdering har Regjeringen besluttet å avslutte arbeidet med å planlegge fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Utslippstillatelsens vilkår om etablering av CO2-håndtering faller dermed bort. Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet med CO2-håndtering og vil intensivere satsingen på andre tiltak for å utvikle teknologier for CO2-fangst og -lagring.

Regjeringens strategi for å gjøre CO2-håndtering til et kostnadseffektivt klimatiltak er en helhetlig satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon. I tillegg foreslås det etablert et CO2-håndteringsprogram som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Gassnova arbeider også med å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad.

Regjeringen foreslår å øke satsingen og bidra til langsiktig videre drift ved Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Regjeringen foreslår å investere inntil 450 mill. kroner fra statens side i modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret i perioden 2014–2017. Investeringsrammen skal blant annet muliggjøre utvikling av det ledige arealet på Mongstad for teknologitesting og videreutvikling av de eksisterende anleggene.

Videre foreslås CLIMIT-programmet styrket med 100 mill. kroner fordelt over to år. CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Regjeringen vil også støtte utviklingen med å realisere CO2-håndtering internasjonalt. Innsatsen skal i vesentlig grad bidra til å bringe teknologien videre og fremme utvikling av CCS. Aktivitetene må ses i sammenheng med Utenriksdepartementets satsing på CCS-fremmende arbeid.

Boks 2.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under CO2-håndtering

  • Regjeringen foreslår å investere inntil 450 mill. kroner fra statens side i modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) i perioden 2014–2017, hvorav 150 mill. kroner i 2014. Investeringsrammen skal blant annet muliggjøre videreutvikling av det ledige arealet på Mongstad for mindre skala teknologitesting.

  • Bevilgningen til CLIMIT foreslås økt med om lag 30 mill. kroner, til totalt 200 mill. kroner i 2014.

  • Det budsjetteres med 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad.

2.5 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken

Hensynet til miljøet og bærekraftig utvikling har alltid vært en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende tiltak.

Norge er en energinasjon. Vi har store vannkraftressurser og er blant verdens største eksportører av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.

Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi, både fra fornybare og fossile energikilder. Satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Regjeringen har som mål å tilrettelegge for en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn.

Regjeringen vil fremme effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, og samtidig sikre en bærekraftig forvaltning av kyst- og vassdragsnaturen. Det er et viktig mål å sørge for at den økte utbyggingen av fornybar kraft skjer uten at naturmangfold og store landskapsverdier går tapt.

Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten – fra åpningsprosesser til konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplaner for hvert enkelt havområde basert på oppdatert og best mulig kunnskap og fakta. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense CO2-utslippene fra norsk sokkel.

I Innst. S. nr. 114 (1995–1996) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltutbygginger skal legges fram en oversikt over energibehov og kostnadene ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Kraft fra land skal evalueres av operatøren og følges opp av myndighetene i forbindelse med behandling av hver enkelt ny plan for utbygging og drift. En forutsetning for en løsning med kraft fra land er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet.

Den senere tiden har flere felt besluttet å dekke sitt energibehov med kraft fra land. Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft fra land. I tillegg vil Martin Linge og Goliat få kraft fra land når disse kommer i produksjon. Det pågår også utredning om en samordnet kraftløsning fra land for feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg, samt Johan Sverdrup-funnet.

Satsingen på energiomleggingstiltak er sentralt i regjeringens miljøpolitikk på energiområdet. Det er mulig å øke den miljøvennlige energiproduksjonen vesentlig og energien kan brukes mer effektivt. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammevilkår. Satsingen gjennom Enova og Energifondet er sentrale elementer i regjeringens miljø- og klimapolitikk på energiområdet. Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått et utvidet mandat, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Blant annet skal Enova forvalte satsingen på energi- og klimateknologi. Energi- og klimateknologisatsingen skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier og nye løsninger som kan bidra til dette.

En ny avtale mellom departementet og Enova kom på plass i 2012. Enova skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015.

Forskning og utvikling på fornybar energi er viktig for å nå miljømålene. Det er også ny teknologi og andre løsninger som medvirker til å gjøre petroleumsvirksomheten mer miljøvennlig. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslipp av klimagasser.

Hensynet til klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Arbeidet med teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad står sentralt i regjeringens satsing på å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO2, jf. St.prp. nr. 38 (2008–2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndering. Utvikling av teknologi for CO2-fangst er krevende og det vil hele tiden være usikkerhet ved utvikling av teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala. Det er et mål for regjeringen at teknologisenteret skal være en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologier for CO2-fangst. Støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO2 gis også høy prioritet gjennom CLIMIT-programmet som forvaltes av Norges forskningsråd i samarbeid med Gassnova.

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

245 925

207 921

212 204

2,1

Sum kategori 18.00

245 925

207 921

212 204

2,1

Petroleumssektoren

1810

Oljedirektoratet

634 967

446 600

456 200

2,1

1815

Petoro AS

317 2761

320 7001

341 000

6,3

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

25 610 149

28 000 000

30 000 000

7,1

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

27

1 800

2 000

11,1

Sum kategori 18.10

26 562 419

28 769 100

30 799 200

8,3

Energi- og vannressurssektoren

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

918 360

867 300

957 900

10,4

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

1 051 610

11 038 500

6 216 000

-43,7

1826

Statnett SF

3 250 000

2490

NVE Anlegg

4 009

2 000

5 000

150,0

Sum kategori 18.20

1 973 979

11 907 800

10 428 900

-12,4

Forskning og næringsutvikling

1830

Forskning og næringsutvikling

761 714

768 950

715 500

-7,0

1832

Internasjonalisering

22 350

21 700

1833

CO2-håndtering

2 206 964

3 300 800

Sum kategori 18.30

2 991 028

4 091 450

715 500

-82,5

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering

2 435 300

Sum kategori 18.40

2 435 300

Sum utgifter

31 773 351

45 057 071

44 591 104

-1,0

1 Under kap. 1870.

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

9 664

2 752

2 702

-1,8

Sum kategori 18.00

9 664

2 752

2 702

-1,8

Petroleumssektoren

4810

Oljedirektoratet

209 675

94 800

106 400

12,2

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

174 499 402

157 400 000

143 200 000

-9,0

5685

Aksjer i Statoil ASA

13 886 558

13 887 000

14 421 000

3,8

Sum kategori 18.10

188 595 635

171 381 800

157 727 400

-8,0

Energi- og vannressurssektoren

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

172 457

155 300

154 300

-0,6

4825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

996 218

996 000

1 216 000

22,1

4829

Konsesjonsavgiftsfondet

149 400

149 000

50 000

-66,4

5490

NVE Anlegg

28

500

1 165

133,0

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

2 429

149 000

5680

Statnett SF

117 000

38 000

-100,0

Sum kategori 18.20

1 437 532

1 338 800

1 570 465

17,3

Forskning og næringsutvikling

4833

CO2-håndtering

388 978

1 352 800

-100,0

Sum kategori 18.30

388 978

1 352 800

-100,0

CO2-håndtering

4840

CO2-håndtering

3 214 000

Sum kategori 18.40

3 214 000

Sum inntekter

190 431 809

174 076 152

162 514 567

-6,6

3.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2013

Forslag 2014

1800

21

Spesielle driftsutgifter

35 927

30 845

1800

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

1 400

1800

72

Tilskudd til olje- og energiformål

3 671

2 000

1810

21

Spesielle driftsutgifter

106 353

205 100

1815

71

Unitisering

24 000

1815

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

6 500

1820

21

Spesielle driftsutgifter

5 892

79 000

1820

22

Flom- og skredforebygging

16 468

196 300

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

524

19 000

1820

70

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

9 770

1820

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

2 000

1820

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

120 000

1820

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

6 600

1820

75

Tilskudd til fjellskredovervåking

42 000

1830

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

3 369

24 000

1830

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

1 888

19 400

1830

71

Tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling

4 000

1832

70

Internasjonalisering

2 170

1833

21

Spesielle driftsutgifter

87 400

1833

72

Lån, TCM DA

123 251

1833

73

Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt

20 000

1840

21

Spesielle driftsutgifter

15 000

1840

70

Gassnova SF

164 300

1840

71

Forskningstjenester, TCM DA

1 877 000

1840

72

Lån, TCM DA

150 000

1840

73

Fullskala CO2-håndtering på Mongstad

28 000

1840

75

Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt

1 000

1870

71

Unitisering

924

2442

21

Spesielle driftsutgifter

2 000

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2014 helt eller delvis kan foretas i 2015 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60, post 72 og kap. 1840, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

4 Oppfølging av anmodningsvedtak

I pkt. 11 Verkemiddel for energieffektivisering og energiomlegging i hushald omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 565, jf. Innst. 390 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»
Til forsiden