10 Flerårige budsjettkonsekvenser 2013-2015

10.1 Bakgrunn

Budsjettframskrivingene for perioden 2013-2015 skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av Regjeringens budsjettforslag for 2012. Framskrivingene skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Budsjettframskrivingene omfatter ikke bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidige satsinger og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor gis det en nærmere omtale av større planer og satsinger som ikke inngår i budsjettframskrivingene.

En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av Statens pensjonsfond utland, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor.

10.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige i den forstand at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2013-2015 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme slik som i Forsvaret og under Samferdselsdepartementet, videreføres rammen på uendret reelt nivå. For Statbygg anses alle byggeprosjekter som enkeltstående investeringer hvor utgiftene framskrives i tråd med rasjonell framdrift.

• Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3 Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet "overslagsbevilgning", utgjør om lag halvparten av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens pensjonsfond utland. Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del av dette. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 29 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. Investeringer i veier og jernbane på Samferdselsdepartementets budsjett som inngår i Nasjonal transportplan 2010-2019, og investeringer som gjelder Forsvaret, vurderes innenfor samlede rammer. Det legges ikke til grunn justeringer av disse rammene i budsjettframskrivingene.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom blant annet investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år.

10.4 Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2013-2015, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de antatte flerårige budsjettkonsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2012 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Tallene i tabellen er endringer målt i 2012-priser i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. De uttrykker ikke endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 11,4 mrd. kroner fra 2012 til 2013, om lag 7,3 mrd. kroner fra 2013 til 2014 og 11,2 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er den forventede veksten i folketrygdens utgifter som bidrar til den samlede utgiftsveksten i perioden 2013-2015. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til 32,4 mrd. kroner over treårsperioden. Utgiftene anslås å vokse noe mer det første året, enn i de to påfølgende årene.

Utenom folketrygden anslås utgiftene i 2015 om lag 2,4 mrd. kroner lavere enn i 2012. Øvrige utgifter anslås samlet sett å øke med om lag 0,3 mrd. kroner fra 2012 til 2013, mens de fraa 2013 til 2014 reduseres med om lag 3,3 mrd. kroner. Fra 2014 til 2015 øker de øvrige utgiftene noe, anslått til 0,6 mrd kroner. Økningen i utgifter utenom folketrygden i første del av perioden skyldes bl.a. at Kyoto-avtalen utløper i 2013. Det innebærer at utgiftene til kvotekjøp øker fra 2012 til 2013, men reduseres kraftig fra 2013 til 2014. Andre prosjekter som fases ut i løpet av perioden, slik som Nødnettprosjektet, bidrar også til lavere utgifter. Videre vil utbetalingen av lån til bygging av testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad fases ut fra 2013 som følge av at testsenteret ferdigstilles i 2012. I motsatt retning trekker økte utbetalinger over EØS-finansieringsordningene, som antas å øke betydelig utover i perioden. Framskrivingene er mer usikre desto lengre framover i tid de føres.

I tabell 10.2 er budsjettframskrivingene fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre. I budsjettframskrivingene reduseres utgiftene til nybygg og anlegg (investeringer), selv om det foreslås igangsetting av enkelte nye investeringsprosjekter i 2012. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases, i hovedsak ikke erstattes av nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene i staten øker noe i 2013, mens de reduseres i 2014 og 2015. Variasjonen i utgiftene skyldes i hovedsak at utgiftene til kjøp av klimakvoter medfører økte utgifter i 2013, mens det ikke er lagt inn utgifter til dette formålet i 2014 og 2015. Videre er det lagt til grunn at planleggings- og forberedelsesutgiftene i forbindelse med fullskalaanlegget på Mongstad, inkludert transport og lagring, vil bli redusert årlig fra 2013 og fram mot planlagt investeringsbeslutning senest i 2016. Utbetalingene til Statens pensjonskasse trekker i motsatt retning og bidrar til økte utgifter i hele treårsperioden.

På inntektssiden er det langt færre tiltak som antas å ha budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det at inntektene under departementene øker med i underkant av 0,7 mrd. kroner fra 2012 til 2013, mens de øker med om lag 0,8 mrd. kroner i 2013 og 2014 i forhold til 2012-budsjettet. Det er i hovedsak avdrag på lånet til TCM DA til utbygging av testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad som bidrar til økte inntekter. Utbytte fra Statnett og Kommunalbanken, samt brukerbetalinger for Nødnett bidrar også til høyere inntekter. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen 10,8 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2014 og 2015 utgjør henholdsvis om lag 7,2 mrd. kroner og 11,2 mrd. kroner i forhold til året før.

Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 16 mrd. kroner per år.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil avkastningen øke også i årene framover. Regjeringens budsjettforslag for 2012 innebærer en bruk av petroleumsinntekter i 2012 som er noe under forventet fondsavkastning. Veksten i fondsavkastningen er anslått til i størrelsesorden 9 mrd. kroner i gjennomsnitt per år de nærmeste årene. Det vil dermed være rom for å bruke noe mer oljepenger de neste årene, og fortsatt ligge noe under 4-prosentbanen. Det understrekes at disse tallene er usikre, samt at bruken av petroleumsinntekter også de nærmeste årene vil måtte tilpasses den økonomiske utviklingen, jf. nærmere omtale i kapittel 3 i Meld. St. 1 (2011-2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Økte utgifter til blant annet helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre er dermed ikke medregnet. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger, jf. omtale i pkt. 10.5. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 11,5 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2013-2015, tilsvarende en samlet vekst på om lag 34,5 mrd. kroner.

Det er først og fremst utgiftene til alderspensjon som trekker opp utgiftene. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med om lag 24,6 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene vil ha høyere poengopptjening enn de eksisterende alderspensjonistene. Det er tatt hensyn til anslåtte effekter av innføringen av nytt pensjonssystem (fleksibel pensjonering og levealderjustering).

Utgiftene til uførepensjon ventes å øke samlet med om lag 1,4 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier en noe avtakende vekst i antall uføre i perioden 2013-2015. Dette skyldes i stor grad de store kullene som går over i alderspensjon. Sykepengeutgiftene forventes å øke med 1,1 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Det er da lagt til grunn samme nivå på sykefraværet per sysselsatt som i 2012, samtidig som det er forutsatt en vekst i arbeidsstyrken som bidrar til flere sykemeldte. Regjeringens forslag til endringer i regelverket for permitteringsordningen gjelder for nye tilfeller fra og med 2012, noe som gir ytterligere reduserte utgifter til dagpenger fra 2013. Øvrige endringer i dagpengeutbetalingene, som ikke følger av regelverksendringer i 2012-budsjettet, inngår i korreksjonene til det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og tas dermed ikke med her.

Utgiftene til foreldrepenger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med om lag 1,4 mrd. kroner i løpet av perioden. Økningen skyldes at det forventes utbetalt foreldrepenger for flere barn under 1 år, og effekten av ulike utvidelser av foreldrepengeordningen som er gjennomført i de senere årene.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til om lag 4,1 mrd. kroner i perioden 2013-2015. Av dette gjelder om lag 2,3 mrd. kroner utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for egenandeler forventes å øke med om lag 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til tannhelsetjenester og andre spesialisthelsetjenester vil øke med knapt 0,4 mrd. kroner fra 2012 til 2015. I samme periode forventes utgiftene til refusjon for helsetjenester i kommunene å øke med om lag 0,7 mrd. kroner, hvorav knapt 0,5 mrd. kroner gjelder allmennlegehjelp og 0,2 mrd. kroner gjelder fysioterapi. Utgiftsveksten skyldes antatt økt bruk av ordningene.

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 avløses av de nye EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014, og 2012 er det siste året med utbetaling under EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009. Det tar noe tid før prosjekter under den nye ordningen for perioden 2009-2014 kommer til utbetaling. Dette medfører nokså lave utgifter til ordningene i 2012, mens vi kan forvente en kraftig vekst i utbetalingene mot slutten av perioden.

Universitetene og høyskolene

Det ble opprettet 2 200 nye studieplasser i 2011. I de påfølgende årene blir det lagt inn midler til innfasing med nye kull slik at bevilgningene til studieplasser i treårsperioden 2013-2015 vil øke utover i perioden. Økt studentopptak i 2009 bidrar av samme grunn til en gradvis økning i bevilgningene de påfølgende årene. Samlet innebærer dette økte utgifter på om lag 370 mill. kroner i 2015. Merutgifter i Statens lånekasse for utdanning kommer i tillegg og er omtalt under. Anslagene er usikre bl.a. fordi den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet avhenger av studentenes faktiske avlagte studiepoeng.

I motsatt retning trekker justering av andre utgifter, bl.a. knyttet til utstyrsmidler til ferdigstilte byggeprosjekter i høyskole- og universitetssektoren. Dette medfører at samlet utgiftsvekst i universitets- og høyskolesektoren beløper seg til henholdsvis 160, 241 og 290 mill. kroner i årene 2013, 2014 og 2015.

Statens lånekasse for utdanning

Utvidelse av programperioden i LØFT-prosjektet, som skal bidra til modernisering av Lånekassens IKT-sysytemer, bidrar til økte administrative utgifter i 2012. Utgiftene reduseres med 25 mill. kroner i 2013, og prosjektet skal ferdigstilles i løpet av dette året. Fra 2014 reduseres dermed utgiftene med 159 mill. kroner. Flere studenter ved universitetene og høyskolene, bl.a. som følge av forslaget om 2 200 nye studieplasser fra og med 2011, bidrar til å øke utgiftene blant annet til avsetning til utdanningsstipend og rentestøtte for Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til rentestøtte vil øke som følge av flere studenter og antatt stigende rente i perioden. Samlet forventes utgiftene til Statens lånekasse for utdanning å øke med 730 mill. kroner over treårsperioden.

Nødnett

Landsdekkende utbygging av Nødnett skal fullføres i 2013, og utgiftene til investeringer i utbyggingen reduseres dermed fra og med 2014.

EFFEKT-programmet

EFFEKT-programmet er et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger i utlendingsforvaltningen. Utgiftene til investeringer reduseres fra og med 2013. I tillegg er det lagt til grunn at driftsutgiftene i utlendingsforvaltningen reduseres som følge av programmet. Tallene inkluderer ikke mulige budsjettkonsekvenser av at redusert saksbehandlingstid for asylsaker kan legge til rette for kortere oppholdstid i mottak.

Vergemålsordningen

Det tas sikte på at den nye vergemålsloven kan tre i kraft 1. juli 2013. Loven innebærer blant annet at ansvaret for vergemål overføres fra kommunene til fylkesmennene. I tillegg skal det opprettes en sentral vergemålsmyndighet. Det er satt av midler til forberedelser for ny ordning både i 2011 og 2012. En ikrafttredelse av den nye vergemålsloven vil øke utgiftene i 2013 som følge av omorganiseringen, med noe lavere utgifter i påfølgende år. En omlegging vil også innebære at midler overføres fra kommune til de statlige myndighetene som overtar ansvaret for vergemål.

Politiet

Utgiftene til politiet reduseres med 86 mill. kroner i 2013 og med 109 mill. kroner fra og med 2014. Reduksjonen skyldes i stor grad at ekstraordinære utgifter knyttet til etterforskning av angrepene 22. juli 2011 vil bli kraftig redusert etter 2012. Videre reduseres utgiftene til IKT-tiltak i politiet fra og med 2013. I motsatt retning trekker utgifter til økt bemanning. I budsjettforslaget for 2012 legges det til rette for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2012 skal kunne tilbys jobb i 2012. Fra og med 2013 medfører dette økte utgifter anslått til 88,9 mill. kroner. De faktiske merutgiftene vil imidlertid avhenge av antallet ansettelser og ansettelsestidspunkt.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene knyttet til toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester forventes å øke med om lag 270 mill. kroner i 2013, og videre med 550 mill. kroner i 2014 og 850 mill. kroner i 2015, sammenliknet med 2012. Basert på utviklingen de senere årene er det da lagt til grunn en årlig vekst i antall mottakere på 4,2 pst. og en realvekst i kostnadene per bruker på 0,8 pst.

Rammetilskuddet til kommunene

Rammetilskuddet til kommunene økes med 271 mill. kroner fra og med 2013, i hovedsak som følge av helårseffekter av tiltak som innføres i 2012. Dette gjelder nominell videreføring av maksimalprisen for barnehager i 2012, hvor helårseffekten innebærer økte utgifter i 2013 på 62 mill. kroner. Videre innebærer helårseffekten av økt tilskudd til private barnehager økte utgifter på om lag 40 mill. kroner i 2013. Effekten av omleggingen av kontantstøtten bidrar til økte tilskudd for barnehagene på knapt 129 mill. kroner i 2013. Forslaget om innføring av valgfag på 8. trinn i ungdomsskolen fra høsten 2012 innebærer økte utgifter i 2013 på 90 mill. kroner over kommunenes rammetilskudd. Skjønnstilskuddet til kommunene settes ned med 50 mill. kroner fra 2013, knyttet til at midlene til psykososialoppfølging i kommunene etter hendelsene 22 juli, trekkes ut.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Det statlige tilskuddet utbetales når prosjektene er ferdigstilte. Det legges til grunn at tilsagn om investeringstilskudd som gis i ett budsjettår, utbetales over de fire neste årene. I 2008, 2009, 2010 og 2011er det bevilget midler for å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til 8 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2012 kan det med Regjeringens budsjettforslag gis tilsagn til ytterligere 1 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. I framskrivingene er det ikke lagt til grunn nye tilsagn i statsbudsjettet for 2013, 2014 og 2015. Med forventet utbetalingsplan vil utgiftene reduseres med 12 mill. kroner i 2013, med 142 mill. kroner i 2014 og med 771 mill. kroner i 2015. I tillegg forventes det noe variasjon i utgiftene til rente- og avdragskompensasjon knyttet til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under de gjennomførte opptrappingsplanene for eldreomsorg og psykisk helse, i hovedsak som følge av renteendringer. Samlet sett innebærer dette at utgiftene øker med 34 mill. kroner i 2013, mens de reduseres med 57 mill. kroner i 2014 og 719 mill. kroner i 2015, sammenliknet med utgiftsnivået i 2012.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker

Utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker øker noe utover i perioden, i hovedsak som følge av forventet renteutvikling i årene framover.

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Utgiftene til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten anslås å øke med 330 mill. kroner fra 2012 til 2013. Utgiftene skal i hovedsak bidra til modernisering av etatens saksbehandlingssystemer og selvbetjeningssystemer for brukerne.

Statens pensjonskasse

Det forventes en økning i utgiftene under Statens pensjonskasse på om lag 1 mrd. kroner fram mot 2015. Utgiftene øker som følge av forventet vekst i utgiftene til både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjon utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden forventes å gå ned i treårsperioden. Utgiftene til krigspensjon og pensjonstrygden for sjøfolk forventes å gå ned som følge av færre mottakere. Utgiftene til AFP går ned på kort sikt som følge av innføringen av ny AFP i privat sektor fra 1. januar 2011, der AFP blir et livsvarig påslag i folketrygdens alderspensjon.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån.

Regjeringen foreslår i 2012-budsjettet å bevilge 300 mill. kroner i investeringslån til samordning av Oslo universitetssykehus og 50 mill. kroner i lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Fra tidligere år er nytt sykehus i Østfold, Haukeland universitetssjukehus, Helse Stavanger HF og Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen og St. Olavs hospital i Trondheim innvilget investeringslån. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer, og utbetalingene vil variere med prosjektenes framdrift. Det legges til grunn at utgiftene reduseres gjennom hele perioden. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til kontantstøtte forventes å gå noe ned i 2013, som følge av helårseffekten av Regjeringens forslag til omlegging av ordningen i 2012. Utgiftene til barnetrygd øker gjennom perioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene. Økningen i antall barn bidrar også til at utgiftene til kontantstøtte stiger svakt fra 2014.

Altinn II

I 2012-budsjettet foreslås det 167 mill. kroner til videreutvikling og drift av Altinn-løsningen. Utgiftene til videreutviklingen av Altinn-løsningen forventes å synke framover etter hvert som prosjektet ferdigstilles.

Internasjonal romvirksomhet

Utviklingen i utgiftene til deltakelse i europeiske romfartsprogrammer er basert på ESAs framdriftsplan for programmene. Utgiftene forventes å ligge lavere enn i 2012 i hele perioden, men varier fra år til år.

Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)

Gjennom den regelstyrte 108-ordningen skal norske eksportører av kapitalvarer og relaterte tjenester tilbys et konkurransedyktig eksportkredittilbud. Lavere renter på finansieringssiden bidrar til reduserte utgifter for ordningen.

Vegutbygging i Bjørvika

Det var tidligere lagt til grunn at 2011 ville være det siste året med statlige midler til prosjektet. På grunn av kostnadsøkninger er det imidlertid behov for statlige midler også etter 2011.

Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)

Den nye avtalen med Hurtigruten om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen - Kirkenes har fallende utbetalingsprofil, noe som gir lavere utgifter utover i avtaleperioden.

Nasjonalparkplanen

Utgiftene til erstatninger som følge av Nasjonalparkplanen forventes å øke med 196 mill. kroner til 350 mill. kroner i 2013. Utbetalingene forventes sluttført i 2013, og fra og med 2014 går dermed utgiftene ned med 154 mill. kroner i forhold til 2012.

Gyrobehandling i Vefsn-regionen

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til Gyrobehandling i Vefsn-regionen i 2012. Utgiftene reduseres tilsvarende fra og med 2013.

Byggeprosjekter

Framskrivingen av videreføring og igangsetting av byggeprosjekter innenfor husleieordningen til Statsbygg viser reduserte utgifter på 1,9 mrd. kroner fra 2012 til 2015. Utgiftsreduksjonen fra 2013 skyldes at igangsatte byggeprosjekter vil bli ferdigstilt de nærmeste årene. Utgiftene til byggeprosjekter utenfor husleieordningen forventes å synke med knapt 0,3 mrd. kroner i samme periode, gitt den nåværende porteføljen av byggeprosjekter. Det er ikke innarbeidet økte utgifter til gjenoppbygging av regjeringskvartalet utover midler til prosjektering, men det må påregnes betydelig utgifter til dette i årene som kommer. Utgiftene til Departementenes servicesenter reduseres fra og med 2013 som følge av at opprydningstiltak og andre ekstraordinære tiltak knyttet til terrorhandlingen mot regjeringskvartalet avsluttes.

Skatteetaten

Investeringsutgifter knyttet til IT-prosjekter i Skatteetaten trekkes ut etter hvert som prosjektene fullføres, og dette medfører en reduksjon på til sammen rundt 140 mill. kroner i løpet av perioden 2013-2015.

Stortinget - kjøp av leiligheter

Det foreslås 90 mill. kroner til kjøp av leiligheter for stortingsrepresentanter i 2012. Utgiftene er engangskjøp og tas ut igjen av budsjettet i 2013.

Klimakvotekjøp

Utgiftene til kjøp av klimakvoter for utslippsperioden 2008-2012 forventes å øke i 2013. Fra og med 2014 er det lagt til grunn at det ikke påløper utgifter til kjøp av klimakvoter ettersom alle kvoteleveranser iht. Kyoto-avtalens forpliktelser vil være avsluttet senest i 2013.

CO₂-håndtering

I framskrivingene er det lagt til grunn at utgiftene til investering i testsenteret på Mongstad fases ut fra og med 2013. Samtidig er det lagt til grunn at staten skal kjøpe forskningstjenester fra testsenteret når dette er ferdigstilt, noe som bidrar til økte utgifter i en femårsperiode fra 2012. Planleggings- og forberedelsesutgiftene i forbindelse med fullskalaanlegget på Mongstad, inkludert transport og lagring, vil bli redusert årlig fra 2013 og fram mot planlagt investeringsbeslutning senest i 2016.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene øker med i underkant av 0,7 mrd. kroner fra 2012 til 2013, og med ytterligere 0,1 mrd. kroner i 2014 og 2015. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Brukerbetaling mv. for Nødnett

Etter hvert som landsdekkende utbygging av Nødnett fullføres vil brukerbetalingene og refusjonene til Justisdepartementet som drifter Nødnett øke, før de stabiliserer seg.

Utbytte Kommunalbanken

Kommunal- og regionaldepartementet mottar utbytte fra Kommunalbanken. Det er anslått at utbyttet vil øke noe i årene fremover som følge av høyere egenkapital i banken.

Avdrag på lån til TCM DA

Statens utgifter til testsenteret for CO₂-rensing på Mongstad finansieres gjennom lån til TCM DA som bevilges over streken i statsbudsjettet. Når testsenteret er ferdigstilt skal lånet betales tilbake. I 2012 vil det tilbakebetales 612 mill. kroner, mens tilbakebetalingene vil øke med ytterligere 438 mill. kroner i 2013 og årene fremover. Statens kjøp av tjenester fra testsenteret skal imidlertid dekke både statens andel av tilbakebetalingene av lån og driftutgifter, slik at utgiftene knyttet til testsenteret vil være større enn inntektene fra avdrag på lån.

Utbytte Statnett

Utbytte fra Statnett forventes å øke jevnt i perioden 2013 til 2015. Dette skyldes hovedsakelig forventning om høyere tariffinntekter i kombinasjon med at driftsutgiftene i perioden ligger på et stabilt nivå.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjett-framskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet, Omsorgsplan 2015 og Nasjonal transportplan 2010-2019, jf. nærmere omtale nedenfor. Utenom pensjonsutgiftene i folketrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivningene. Dette gjelder blant annet utgifter til helse - og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre.

Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 kroner målt i faste 2005-kroner. Tidspunkt for måloppnåelse og nivået på årlige bevilgninger vil blant annet avhenge av prisstigningen.

Vedtatte endringer i §14 i barnehageloven, jf. Innst. O. nr. 103 (2008-2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd. Med Regjeringens budsjettforslag for 2012 økes minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 92 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med blant annet en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I 2008, 2009, 2010 og 2011 er det bevilget midler for å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til samlet 8 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det i 2012 skal kunne gis tilsagn til ytterligere 1 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008 – 2015.

I langtidsplan for Forsvaret for perioden 2009-2012, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (2007-2008), er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i perioden skal økes med 800 mill. kroner (faste 2008-kroner) sammenlignet med budsjettet for 2008. Planperioden utløper i 2012 og Regjeringens budsjettforslag for 2012 innebærer at planen er fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2013-2016.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping av Kulturløftet fram til 2014 tilsier isolert sett at bevilgningene til kulturformål årlig økes med om lag 400 mill. kroner fram til 2014. Anslaget er basert på at statsbudsjettets utgifter videreføres reelt uendret fra 2012.

Regjeringen har videre en målsetning om at rammen for momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner skal økes til om lag 1,2 mrd. kroner innen 2014. Dette innebærer at bevilgningen til ordningen må økes med om lag 600 mill. kroner fram til 2014. Momskompensasjonsordningen medregnes i Kulturløftet.

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) framgår økonomiske rammer for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2010-2019. For 2012 foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 26,8 mrd. kroner. Gjennomsnittsbevilgninger i perioden 2010-2013 i tråd med rammene som ble varslet i NTP, innebærer et behov for bevilgninger til NTP-formål i 2013 som er om lag 2 mrd. kroner høyere i 2013 enn budsjettforslaget for 2012.

I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2012. I perioden 2005-2010 anslås den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., mens det har vært en reell vekst i driftsbevilgningene til helseforetakene på om lag 1,7 pst. per år. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtida, blant annet for å møte oppgaver som følge av en aldrende befolkning.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. også omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2011-2012) Nasjonalbudsjettet 2012. Det vil således bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2013-2015.