Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 100 L (2012–2013)

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.)

Til innholdsfortegnelse

10 Ikke klagerett på Fylkesmannens avgjørelser

10.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet gikk departementet ikke inn for en klagerett på Fylkesmannens avgjørelser i tilsynssaker. Dette ble bl.a. begrunnet med at departementet fant det tvilsomt hvorvidt en slik klagerett vil bidra til å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

10.2 Høringsinstansenes syn

Et flertall av høringsinstansene, bl.a. Regjeringsadvokaten, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Hedmark, Norsk psykologforening, Norsk sykepleierforbund, støtter departementets vurdering av at det ikke bør innføres en klagerett på Fylkesmannens avgjørelser.

Fylkesmannen i Aust-Agder uttaler:

«Fylkesmannen støtter forslaget om å ikke gi klagerett. Som nevnt i høringsbrevet ville også klageadgang gå på tvers av oppfatningen om at god kvalitetsforbedring krever man kommer raskt til med veiledende og korrigerende tiltak»

Norsk sykepleierforbund uttaler:

«Vi ser ikke at pasientsikkerheten eller kvaliteten i helsetjenesten vil bli bedre ved at det innføres en klageadgang. Vi mener det tvert om vil kunne føre til en svekkelse av dagens fokus på kvalitetsforbedring ved rask og målrettet veiledning og korrigerende tiltak. En klagerett vil forlenge saksbehandlingstiden og vi frykter det vil øke
konfliktnivået. Vi mener pasientenes/pårørendes rettssikkerhet, behov for medinnflytelse og informasjon i tilsynssaker, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom eksisterende regelverk og de lovendringene som foreslås. Vi vil i denne sammenheng også vise til pasienters/pårørendes anledning til å gå til sivilt søksmål.»

Helsedirektoratet uttaler:

«En klageordning vil etter vår vurdering ikke bidra positivt til holdningsarbeidet som gjøres i forhold til helsepersonells håndtering av feil og uønskede hendelser og kvalitetsforbedringen i helsetjenesten. En klageordning vil undergrave tilsynets rolle i å kunne avslutte saker lokalt med tilbakemelding med veiledning om endring eller korrigering. For å oppnå god kvalitetsforbedring kreves at man kommer raskt til med veiledende og korrigerende tiltak. Samtidig vil en klageadgang kunne ta fokus bort fra de alvorlige sakene som nødvendiggjør en bredere og grundigere saksbehandling. Helsedirektoratet legger til grunn at en klageordning ikke vil bidra positivt i forhold til kvalitetstankegangen, men at den heller kan bidra til en eskalering av konfliktnivået i enkeltsaker.»

Noen høringsinstanser mener imidlertid at det bør være klageadgang på Fylkesmannens avgjørelser i tilsynssaker.

Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus uttaler:

«Pårørendegruppen registrerer med stor beklagelse at departementet ikke ønsker å innføre en klageadgang på Fylkesmannens avgjørelser. Vi har i tidligere høringer holdt fram at pasienter/pårørende bør ha klageadgang både hos Fylkesmannen og hos Staten helsetilsyn.
Det skyldes i argumentasjonen på at det ikke er godt nok dokumentert at en klageadgang vil bidra til å styrke pasientsikkerheten. Vi mener dette argumentet ikke holder mål, da pasienter/pårørende aldri har hatt denne klageadgangen. Pårørende har ikke en gang hatt god nok innsyns- og uttalerett. Hvordan skal man da være i stand til å fremsette en klage.»

Kunnskapssenteret uttaler:

«Dette kan fremstå som lite tillitvekkende for pasient/pårørende, og det er et rettsikkerhetsproblem at praksis varierer mellom fylkesmennene. Det er grunn til å se om eksisterende klageordning («anmodning om vurdering av pliktbrudd») er god nok sett i et pasient- og brukerperspektiv.»

10.3 Departementets vurderinger og forslag

I likhet med flertallet av høringsinstansene stiller departementet fortsatt seg tvilende til at en klagerett vil bidra til å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Denne usikkerheten sett i sammenheng med de betydelige merkostnadene og forlengelse av saksbehandlingstid dette vil medføre, taler etter departementets vurdering i mot en klagerett på Fylkesmannens avgjørelser.

Departementet ser at lik behandling av tilsynssakene i de ulike fylkene er viktig av hensyn til rettsikkerheten for påklaget helsepersonell og for pasienter og pårørende. Imidlertid er det også andre virkemidler som kan bidra til en mer ensartet praksis enn innføring av klageordning, som for eksempel opplæring og gjennomgang av praksis på landsdekkende samlinger. Videre vil den foreslåtte innsyns- og uttaleretten langt på vei ivareta viktige rettssikkerhetshensyn blant annet ved at sakene blir bedre opplyst i den innledende utredningsfasen som danner grunnlaget for Fylkesmannens avgjørelser.

Til toppen
Til dokumentets forside