Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 100 S (2010–2011)

Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

Til innholdsfortegnelse

4 Brukere av Nødnett

En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett, jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007):

Komiteen er opptatt av at andre potensielle brukergrupper skal få anledning til å ta nødnettet i bruk på permanent basis så snart beslutning om videreføring i resten av landet er tatt. (...) Det legges til grunn at alle virksomheter som har et nød- og beredskapsansvar, er potensielle brukere av nødnettet.

Trinn 1 omfatter om lag 8 000 brukere fra nødetatene. Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag 40 000 brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett.

Direktoratet for nødkommunikasjon kartla aktuelle brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende markedsanalyse anslo et potensial på totalt 40 000 brukere, i tillegg til brukerne fra nødetatene, dvs. om lag 80 000 brukere totalt. Følgende figur skisserer aktuelle brukergrupper:

Figur 4.1 Aktuelle brukere av Nødnett

Figur 4.1 Aktuelle brukere av Nødnett

4.1 Kjernebrukere i Nødnett

I St.prp. nr. 30 (2006-2007) fremgikk det følgende:

I trinn 1 legges det opp til at antall brukergrupper begrenses til nødetatene og noen få mindre brukergrupper som arbeidsmessig har tett kontakt med nødetatene i sitt daglige virke.

Kjernebrukere av Nødnett er de tre nødetatene brann, politi og helse. Disse etatene bruker radiosambandet som en viktig innsatsfaktor i sitt daglige arbeid, og de har et stort behov for å skifte ut de analoge sambandene. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og helse har vært førende i valg av løsning.

Kommunene er, etter brann- og eksplosjonsvernloven, ansvarlig for å etablere og drifte et brannvesen, inkludert nødmeldesentral 110. Kommunene plikter å knytte seg til den regionale 110-sentralen, og med grunnlag i avtale dekke sin andel av kostnadene ved etablering og drift av denne. 110-sentralen skal være innrettet slik at den kommuniserer med øvrige nødmeldesentraler for helse og politi. Det følger av dette at kommunene er pliktig til å innføre og å ta i bruk Nødnett i brannvesenet og ved 110-sentralene.

Kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven med forskrifter, pålegger kommunene og de regionale helseforetakene å sørge for nødvendig helsetjeneste, herunder etablering og drift av legevaktsentraler og AMK-sentraler, samt kommunikasjonsberedskap. Videre har de ansvar for å samordne kommunikasjonen mellom akuttmedisinske tjenester og med andre samarbeidspartnere.

4.2 Andre redningsressurser

Hovedredningssentralen, lokalisert i Bodø og på Sola ved Stavanger, har det overordnede operative ansvar ved søk- og redningsaksjoner. Hovedredningssentralen har i dag ikke tilgang til politiets eller brannvesenets samband, men benytter helseradionettet for dialog med helsepersonell (ambulanse) og kommunikasjon med redningshelikoptrene.

Redningshelikoptrenes primæroppgave er å gjennomføre søk, rednings- og ambulanseoppdrag. Redningshelikoptrene benytter dagens helseradionett for kommunikasjon med ambulansene og Hovedredningssentralen.

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs og bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser.

Norsk beredskap er i stor grad basert på frivillighet, og de frivillige hjelpeorganisasjonene spiller en vesentlig rolle. Nødetatene samarbeider med de frivillige ved større og mindre hendelser, og i noen sammenhenger kan de frivillige være de eneste aktørene som kan yte hjelp. Frivillige hjelpeorganisasjoner vil kunne samhandle bedre med nødetatene dersom de også er tilknyttet Nødnett.

Regjeringen legger opp til at utbygging av Nødnett skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene. Siviltjenesten og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere tidspunkt.

4.3 Andre brukergrupper

Det er lagt til rette for at enkelte kritiske nasjonale funksjoner i hovedstaden skal kunne ta Nødnett i bruk i første halvår 2011, herunder Stortingets administrasjon, Departementenes Servicesenter og Norges Bank. Totalt utgjør dette om lag 200 brukere.

I St.prp. nr. 30 (2006-2007) fremgår det at potensielle brukergrupper utover nødetatene vil få anledning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis etter beslutning om videreføring i resten av landet. Flere brukere tilknyttet et felles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Mange brukere i Nødnett vil bidra til økt samfunnsnytte og medføre at driftskostnadene kan fordeles på flere, noe som på sikt vil kunne gi lavere driftskostnader for den enkelte brukeren.

Direktoratet for nødkommunikasjon er i dialog med en rekke aktuelle brukere, blant annet Forsvaret, Tollvesenet, el-forsyning og industrivern. Eksempelvis har Forsvaret startet en prosess for å anskaffe Nødnettmateriell til Forsvaret, med fokus på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold i tråd med totalforsvarskonseptet. For kommunene vil Nødnett gi muligheter for å styrke kommunenes kriseberedskap og ledelse, både teknisk og organisatorisk.

Det vil etableres beslutningskriterier for valg av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres. Direktoratet for nødkommunikasjon vil i dialog med aktuelle brukergrupper planlegge for innføring av Nødnett. Innføring av andre brukergrupper organiseres som separate prosjekter uavhengig av trinn 2-prosjektet.

I St.prp. nr. 30 (2006-2007) fremgikk det følgende:

Frekvenstillatelse tildelt nødnettet er ikke til hinder for at nettet gjøres tilgjengelig for andre brukere enn brukergrupper som er tildelt et nød- og/eller beredskapsansvar, jf. kap. 8.2. Andre brukere vil også kunne omfatte kommersiell bruk av nettet, og i så fall må det betales en forholdsmessig frekvensavgift for de tildelte frekvenser.
Til toppen
Til dokumentets forside