8 Drift og vedlikehold
8.1 Etablert driftskonsept
Det er strenge krav til drift og vedlikehold av Nødnett. Forskjellige aktører har ulike driftsoppgaver og ansvar.
Nødnett eies og forvaltes av Direktoratet for nødkommunikasjon, og i tråd med Stortingets tidligere føringer er drift av selve radionettet satt ut til en ekstern aktør.1 Drift og vedlikehold (av basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett) er satt ut til utbyggeren, Nokia Siemens Network, gjennom en operatøravtale over 20 år (fra 2006). I oppgavene inngår døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil, vedlikehold, konfigurering og optimalisering av nettet. Direktoratet for nødkommunikasjon er back-up driftssenter for operatøren.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av etatenes egne driftsorganisasjoner. Disse utfører oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av utstyret, samt mottar, analyserer og om nødvendig videreformidler feilmeldinger. Videre yter de sammen med nødetatenes superbrukere veiledning overfor egne brukere. I garantiordningen med leverandør av kommunikasjonssentraler inngår det en toårig serviceavtale om driftsstøtte, feilretting og programvareoppdatering. Denne avtalen kan etatene velge å videreføre.
Politiet har lagt de nye driftsoppgavene til eksisterende driftsorganisasjon ved Politiets data- og materielltjeneste på Jaren. Politiets data- og materielltjeneste leverer en døgnkontinuerlig drift- og brukerstøttetjeneste for politiets brukere.
Det er etablert en ny sentral driftorganisasjon for helsetjenesten som er organisert under Sykehuset Innlandet HF på Gjøvik. Helses driftsorganisasjon skal i tillegg til drift av helsetjenestens nye radioterminaler og kommunikasjonssentraler også ivareta andre driftsfunksjoner i helsesektoren. Driftsorganisasjonen tilbyr tjenester både til spesialisthelsetjenesten og til kommunehelsetjenesten.
På brannsiden er det som en midlertidig løsning etablert en driftsstøtte ved Alarmsentral Brann Øst i Moss for alarmsentralene som dekker kommunene i trinn 1-området. Driften er basert på en avtale inngått mellom de fem 110-sentralene og trekker på teknisk kompetanse fra disse.
Mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og etatenes driftsorganisasjoner er det inngått driftssamarbeidsavtaler. Disse avtalene regulerer blant annet hvilke tjenester som skal leveres av etatenes driftssentre og hvordan tjenestene skal leveres.
Direktoratet for nødkommunikasjon vil tilby driftstjenester til andre brukere enn nødetatene. Direktoratet har det løpende ansvaret for overvåking av nettets kvalitet, vurdering av behov for videreutvikling, justering og tilpasning av tjenestetilbudet og avtaleverket med brukere, myndigheter og kommersielle aktører. Direktoratet inngår avtaler med brukerne av Nødnett og håndterer fakturering av brukerne i tråd med vedtatt abonnementsordning.
8.2 Vurdering av driftsorganiseringen og en eventuell sentralisering av oppgavene
Budsjettinnst.S. nr. 13 (2007-2008) omtalte spørsmålet om organisering av driftstjenestene:
Komiteen er kjent med at det for første utbyggingsområde legges opp til etatsvise driftsorganisasjoner for nødnett. Driftsorganisasjonene skal blant annet ivareta administrasjon av egen etats brukere, programmering og reanskaffelser av radioterminaler (telefoner). Samfunnet investerer et betydelig beløp i Nødnett, og staten ønsker derfor at etatene realiserer så mange økonomiske og praktisk gevinster og synergier som mulige i lys av at dette er en investering i et felles radionett for de tre nødetatene. Komiteen stiller derfor spørsmål ved behovet for etatsvise driftsorganisasjoner ved overgangen til ett felles nødnett. Komiteen mener det bør vurderes om det bør foretas en sentralisering av driftsoppgavene for de tre nødetatene.
Justis- og politidepartementet har vurdert organiseringen av driftstjenestene slik disse er etablert i trinn 1. Som et ledd i denne vurderingen inngår rapporten "En overordnet beskrivelse og vurdering av nødnettsystemets drifts- og vedlikeholdskonsept i trinn 1"2 fra april 2010. Rapporten er utarbeidet av konsulentselskapet Teleplan for å dokumentere drift- og vedlikeholdskonseptet i trinn 1 samt foreslå eventuelle forbedringer for trinn 2. Rapporten konkluderer med at aktørene har definert et i store trekk godt drifts- og vedlikeholdskonsept som i stor grad er en sentralisert modell. For nødetatene innebærer de etablerte driftssentrene en større grad av sentralisering enn tidligere. Teleplan konkluderte videre med at løsningen i trinn 1 hvor 110-sentralene har samarbeidet om å etablere en driftsorganisasjon for drift av utstyr til kommunale brannvesen og fagsentraler, ikke er skalerbar til å dekke hele landet, noe som utgjør en risiko for innføring av branns brukere i trinn 2.
En arbeidsgruppe3 har vurdert en fremtidig driftsorganisasjon for nødnettjenester og leveranser for brann. Opprettelse av en landsdekkende, kommunalt basert driftsorganisasjon anses ikke som gjennomførbart. Anbefalingen er at driftsorganisasjonen for brann blir, på linje med politi og helsetjeneste, en del av statsforvaltningen. Det anbefales videre at branns driftsorganisasjon legges til Direktoratet for nødkommunikasjon, som gis enerett til å utføre disse oppgavene. En samordning av brukerdriftstjenestene for brann og for andre brukere kan ses i sammenheng med den rollen Direktoratet for nødkommunikasjon allerede har i å følge opp avtalen med drift av Nødnett. I denne løsningen vil kommunal involvering og brukermedvirkning bli ivaretatt. I tråd med anbefalingen legger Regjeringen opp til at Direktoratet for nødkommunikasjon får ansvar for å ivareta driftstjenester for Nødnett overfor kommunale og interkommunale brannvesen og 110-sentralene i hele landet for å ivareta sikkerhet og kvalitet i drift og forvaltning. Overgang fra dagens løsning planlegges fra sommeren 2011.
Teleplan mener videre at potensialet for besparelser ved en ytterligere sentralisering er begrenset. Regjeringen ser likevel ikke bort fra at ytterligere sentralisering vil kunne gi flere fordeler, og det legges dermed opp til at en videre evaluering av driftsorganiseringen gjøres som en del av forberedelsene til landsdekkende utbygging med sikte på å sikre gevinster av sentraliserte løsninger.