Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 129 L (2012–2013)

Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)

Til innholdsfortegnelse

5 Forslag om plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan

5.1 Bakgrunnen for forslaget

Lovforslaget er en oppfølging av tiltak i Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap. På bakgrunn av forslag i NOU 2009: 18 Rett til læring fremmet Kunnskapsdepartementet forslag i meldingen om at det hjemles i opplæringsloven at skolen skal delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter helselovgivningen og sosiallovgivningen. Slikt samarbeid skal skje når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

NOU 2009: 18 Rett til læring viste blant annet til Rundskriv I-5/2008 som slår fast at kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetakene skal samarbeide med skolen dersom tjenestemottakeren har behov for tjenester fra andre etater. Utvalget som avga Rett til læring viste til en undersøkelse foretatt av Riksrevisjonen som viste at individuelle planer var «omtrent fraværende» for barn og unge med psykiske problemer. Undersøkelsen konkluderte med at arbeidet med individuell plan ikke har fått tilstrekkelig fotfeste i kommunene. På bakgrunn av dette ble det i Læring og fellesskap fastslått at departementet vil innføre en bestemmelse i opplæringsloven som presiserer at skolen skal delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan.

5.2 Gjeldende rett

Opplæringsloven har i dag ingen uttrykkelige bestemmelser om individuell plan eller samarbeid om individuell plan.

I opplæringsloven § 5-5 er det lovfestet at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som mottar spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Etter privatskoleloven § 3-61 gjelder også dette for private skoler med rett til statstilskudd. En IOP skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives. En individuell plan er ikke det samme som en IOP. Imidlertid kan en IOP inngå som en del av en individuell plan for elever med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Individuell plan er i dag hjemlet i helse- og sosiallovgivningen. Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Kommunens helse- og omsorgstjeneste, helseforetak, institusjoner i det psykiske helsevernet, barnevernet og arbeids- og velferdsetaten har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-12, spesialisthelsetjenesteloven § 2-53, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-54, psykisk helsevernloven § 4-15, barnevernloven § 3-2a6, arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 157 og lov om sosiale tjenester i NAV § 288. I disse bestemmelsene er det også regulert at dersom tjenestemottaker har behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal pliktsubjektet i lovbestemmelsen samarbeide med slike andre tjenesteytere eller etater. Skolen er en slik tjenesteyter som de har plikt til å samarbeide med. Dette følger for så vidt av ordlyden «andre tjenesteytere». I tillegg er skole direkte nevnt som eksempel i Helsedirektoratets veileder Individuell plan 2010 i Vedlegg 1 Forskrift om individuell plan med merknader. Når bestemmelsen således fastslår en plikt til å samarbeide med skolene, må det antas at det forutsetningsvis foreligger en plikt også for skolene til å samarbeide slik at pliktsubjektene får gjort sine lovpålagte oppgaver.

Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 18 femte ledd og merknadene til barnevernloven § 3-2a9. En individuell plan skal være et plandokument hvor tjenestetilbudet samordnes, og planen skal blant annet være et virkemiddel for å plassere ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og nivåer.

Det fremkommer av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 at kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet som har et overordnet ansvar for at det blir utarbeidet individuell plan og oppnevnt koordinator. Av nevnte lov § 7-2 fremkommer at kommunen skal sørge for at pasienter med behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester får én person som kontaktpunkt i tjenestene.

5.3 Høringen

5.3.1 Høringsforslaget fra departementet

I høringsnotatet ble det foreslått å presisere i opplæringsloven at skolene har en plikt til å delta i et samarbeid om utarbeiding og oppfølging av den individuelle planens tiltak og mål der dette er nødvendig for å gi elever et godt og helhetlig tjenestetilbud. Dette er i samsvar med Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Departementet skrev blant annet dette i høringsnotatet:

«Departementet presiserer at skolens plikt til å delta er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i alle typer individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Det er skolen og kommunen som må vurdere om det er nødvendig at skolen deltar i samarbeidet om individuell plan for en elev. Dersom en elev som har en IOP skal få utarbeidet en individuell plan kan IOP-en inngå som en del av den individuelle planen. En individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt.
Det er som nevnt under gjeldende rett helse- og omsorgstjenesteloven, spesialhelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven og barnevernloven som hjemler plikten til å utarbeide individuell plan. Det utarbeides ikke individuell plan med hjemmel i opplæringsloven. Etter Kunnskapsdepartementets syn er det naturlig at den instans som er pålagt plikt og ansvar for å utarbeide en individuell plan også koordinerer denne. Et slikt ansvar bør ikke legges til andre instanser, som for eksempel skolene, med mindre det foreligger særskilte grunner til å fravike pliktene til barnevernet eller helse- og omsorgssektoren. Departementet presiserer at skolens plikt etter forslaget innebærer deltakelse i utarbeiding og oppfølging av tiltak, ikke å lede eller koordinere arbeidet.
Det fremkommer av ny helse- og omsorgslov at det er kommunen som skal tilby tjenestemottaker koordinator. Det er imidlertid ikke noe forbud mot at den som pekes ut som koordinator også kan være ansatt ved en skole eller i PP-tjenesten.
Skolene vil kun ha en plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere. Lovforslaget legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Skolen må selv vurdere hvem fra personalet som skal delta i arbeidet.»

I høringsnotatet ble det foreslått at skolens plikt til å samarbeide underlegges ordinært tilsyn. Departementet skrev blant annet dette:

«Plikten til samarbeid om individuell plan lovhjemles på skolenivå og ikke på kommunenivå. Det er viktig at det er den enkelte lokale skole som samarbeider med de øvrige tjenesteyterne. Skoleeier vil ha en plikt til å sørge for at skolene oppfyller kravet om samarbeid, jf. loven § 13-10 første ledd. Skoleeier må videre ha et forsvarlig system for å kunne vurdere om kravene i loven blir oppfylt, jf. loven § 13-10 andre ledd. Plikten til å samarbeide om individuell plan underlegges ordinært tilsyn, jf. oppll. § 14-1. Sammenlignet med andre bestemmelser i loven som er underlagt tilsyn, finner ikke departementet grunn til å unnta denne bestemmelsen fra tilsyn. Departementet har tidligere vurdert at det generelt er risiko for regelbrudd på opplæringsfeltet og kan ikke se at det er grunnlag for noen annen vurdering her. Forslaget om å presisere skolenes plikt til å samarbeide om individuell plan er en kommuneplikt som omfatter elever med sammensatte utfordringer. Departementet finner det på denne bakgrunn nødvendig og hensiktsmessig å føre tilsyn også med denne plikten.»

Departementet foreslo i høringsnotatet en tilsvarende bestemmelse for privatskoler. Det ble også foreslått at utarbeidelse av individuell plan baseres på samtykke. Departementet skrev blant annet dette:

«Ved utarbeidelse av individuell plan må det innhentes samtykke fra barnet eller foresatte. Et samarbeid med skolen endrer ikke reglene om taushetsplikt knyttet til individuell plan.»

5.3.2 Høringsinstansenes syn

Det er mottatt innspill som representerer 123 høringsinstanser. 26 av høringsinstansene har ingen merknader til forslaget. 93 av høringsinstansene støtter i hovedsak forslaget fra departementet om å innføre en plikt for skolen til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan. 15 av disse støtter forslaget uten nærmere merknader til verken konklusjonen eller til den nærmere utformingen av forslaget. To av høringsinstansene gir ikke sin tilslutning til forslaget. To av høringsinstansene har gitt kommentarer uten å ta klar stilling til om de gir sin tilslutning til forslaget.

5.3.2.1 Presisering av skolens plikt til å samarbeide

Selv om mange høringsinstanser har hatt merknader til ulike sider ved praktiseringen av en slik bestemmelse, synes det å være bred enighet om at det bør inntas en lovbestemmelse om plikt for skolen til å samarbeide med andre tjenesteytere ved utarbeidelse og oppfølging av individuell plan. Mange høringsinstanser gir uttrykk for at presiseringen er klargjørende for spørsmålet om ansvarsdelingen mellom de ulike tjenesteyterne.

Oppdal kommune støtter forslaget og presiserer at de finner det naturlig at også skolen bidrar i utarbeidelse og oppfølging av en individuell plan.

Bergen kommune støtter forslaget og uttaler blant annet:

«Bergen kommune ser og at lovteksten – for skolen sin del – vil kunne løse noen av de diskusjonene som en har hatt om hvem som skal ha ansvaret. Dette gjelder i tilfeller der andre instanser har ment at skolene burde ta dette ansvaret, mens skolene på sin side har ment at dette ansvaret ikke kan ligge hos skolen.»

Trondheim kommune støtter forslaget og mener forslaget tydeliggjør arbeids- og ansvarsfordeling mellom skoler og andre offentlige instanser.

Fylkesmannen i Hedmark støtter forslaget og uttaler følgende:

«Fylkesmannen i Hedmark er enig i at det må legges enda bedre til rette for samarbeid mellom ulike instanser/etater for at elevene skal sikres et godt opplæringstilbud. Det at det lovfestes en plikt i en egen bestemmelse i opplæringsloven for skolene til å delta i arbeidet med individuell plan er et viktig skritt for å øke samhandling og samarbeid til elevenes beste både på og utenfor skolen.»

Nordland fylkeskommune støtter forslaget og mener at forslaget inneholder en god presisering av skolens rolle og ansvarsområder i forbindelse med arbeidet med individuell plan.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter forslaget og viser til at et godt samarbeid mellom barnevernet og skole er viktig for å sikre at barna får et godt tilpasset skole- og opplæringstilbud og tilstrekkelig oppfølging av begge instanser. Direktoratet mener at forslaget kan bidra til en synliggjøring av skolens ansvar.

Høgskolen i Oslo og Akershus støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«Høringsforslaget trekker opp en grense mellom øvrige hjelpetjenester og skolens ansvarsområde og oppgaver. Denne oppgangen er klargjørende og avgjørende for at ikke skolens lærere skal tilføres ytterligere oppgaver utover de som er knyttet til elevers undervisning og læremessige utvikling. Samtidig inviterer presiseringen til at skolen mer aktivt deltar i samordningen av tjenestetilbudene. En slik samordning vil være til avgjørende hjelp for elever og familier som daglig er avhengig av tjenester fra en rekke fagmiljøer.»

Barneombudet støtter forslaget og mener forslaget kan tydeliggjøre skolens ansvar. Hva gjelder PP-tjenesten uttaler Barneombudet følgende:

«Barneombudet merker seg at samme lovtillegg ikke er foreslått å omfatte PP-tjenestens medvirkning i arbeidet med Individuell plan. Slik vi kjenner dagens situasjon, er det en rekke tjenester som velger denne oppgaven bort grunnet stort arbeidspress. PP-tjenesten utgjør en sentral faglig instans for barn med behov for, og rett til, individuell plan. Barneombudet mener samme krav bør stilles til PP-tjenesten gjennom denne lovendringen.»

Et par av høringsinstansene har også kommentert at forslaget ser ut til å være i tråd med intensjonene til FNs konvensjon om barns rettigheter.

5.3.2.2 Spørsmålet om koordinering av individuell plan

Over halvparten av høringsinstansene støtter forslaget slik det er fremmet i høringen og understreker viktigheten av at ansatte i skolen som hovedregel ikke kan pålegges ansvar for å lede arbeidet med utarbeiding, eller koordinere arbeidet med individuell plan.

Bergen kommune viser til at det er uhensiktsmessig at skolen har ansvar for å utarbeide individuell plan da dette er noe skolen har begrensede forutsetninger for å gjøre.

Lier kommune støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«Forslaget tydeliggjør, etter vår oppfatning, skolens selvstendige ansvar for å bidra og samarbeide i forbindelse med arbeidet med individuelle planer. Vi støtter også at dette ikke innebærer at det er skolen som skal ha ansvaret for å utarbeide en individuell plan, og at skolens plikt til å samarbeide avgrenses i forhold til relevante aktiviteter som vanligvis foregår i skolen.»

Hedmark fylkeskommune støtter lovforslaget med forbehold om at skolens plikt er avgrenset til tilfellene der et helhetlig hjelpetilbud er nødvendig, og at koordinatoransvaret ikke bør legges til skolen.

KS uttaler følgende:

«KS støtter forslaget om at det tas inn i opplæringsloven er plikt for skolene til å delta i arbeidet med individuell plan (IP). KS støtter departementets vurdering om at koordinatorrollen for IP som hovedregel bør ivaretas av tjenester som i henhold til gjeldende rett har plikt til å utarbeide individuell plan.»

Skolelederforbundet støtter forslaget, men understreker viktigheten av at skolens ansvar er avgrenset til å gjelde tilfeller der det er nødvendig.

Noen av høringsinstansene uttaler at de støtter forslaget, men ønsker en presisering vedrørende skolens plikt til å lede og koordinere arbeidet med individuell plan.

Nedre Eiker kommune støtter forslaget, men ønsker en presisering om at skole og PP-tjenesten ikke skal ha ansvar for utarbeidelse av selve planen da dette ikke er formålstjenelig.

Akershus fylkeskommune støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«Presiseringen er viktig, samtidig som det er avgjørende å få frem at retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i helse- og barnevernlovgivingen. Vi ønsker at merknadene til forslaget kommer med i loven for å få frem presiseringen om at det ikke er skolens plikt å utarbeide en individuell plan. Plikten omhandler deltakelse i samarbeidet. Dette for å sikre at skolen ikke kommer til å påta seg ansvar for utarbeidingen av en individuell plan, kun deltakelse i et samarbeid med andre tjenester når det er påkrevet for å få til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.»

Utdanningsforbundet støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«Utdanningsforbundet slutter seg til forslaget om at skolene skal ha plikt til å delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet i annen lov og forskrift. Det er imidlertid en forutsetning for denne tilslutningen at merknaden til lovforslaget blir tydelig på at skolen og lærerne ikke har plikt til og ikke kan pålegges å lede og koordinere arbeidet. Dette er ikke tydelig nok i merknaden til lovforslaget slik den kommer fram i høringsnotatet.»

Skolenes landsforbund støtter forslaget, men uttrykker en generell bekymring for at arbeidet med individuell plan i noen tilfeller er svært omfattende og at lærerens arbeidstid er organisert slik at det er vanskelig å innpasse et slikt koordineringsansvar. Skolenes landsforbund anbefaler en presisering av at det ikke er naturlig at lærere pålegges koordinatoransvaret.

Et fåtall av høringsinstansene har bemerket at det i noen tilfeller vil være fornuftig at skolen har koordineringsrollen ved individuell plan.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) støtter forslaget, men ønsker at det skal komme klarere frem at skolen kan ha koordineringsansvaret for individuell plan dersom dette er hensiktsmessig. NFU viser til at skolen i mange tilfeller vil være den som kjenner elevens behov best og at skolen derfor vil være best egnet til å ha koordineringsansvaret.

Asker kommune støtter forslaget, men er ikke enige i at skolen alltid skal fritas fra koordineringsansvaret. I denne anledning uttaler kommunen følgende:

«Asker kommune ønsker en presisering av skolers plikt til å delta i utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan velkommen, men er ikke enig i at skolen alltid skal fritas fra koordineringsansvaret. I de saker der det er naturlig og nødvendig for å ivareta elevens behov for helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, bør skolens plikt også gjelde koordineringsansvaret.»

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter forslaget, men viser til at ansatte i skolen kan være de som har best kjennskap til eleven og at det erfaringsmessig kan være en god løsning å ha ansatte i skolen som leder eller koordinator for arbeidet med individuell plan.

Fredrikstad kommune støtter forslaget, men mener koordinatorfunksjonen burde kunne legges til skolen i de tilfellene der foresatte ønsker dette.

Hørselhemmedes landsforbund støtter forslaget, men mener at vurderingen av om skolen skal delta i samarbeidet om individuell plan må gjøres i samarbeid med foreldrene.

Tromsø kommune støtter ikke forslaget og mener forslaget svekker elevenes rettigheter. Kommunen viser til at skolen ofte er den arena som kjenner barnet best og er viktigste tjenesteyter, og at koordinator for individuell plan derfor burde kunne hentes fra skolen. Kommunen mener at lovforslaget vil vanskeliggjøre en fornuftig og effektiv koordinering av tjenester og mener at dette er et skritt i feil retning.

5.3.2.3 Praktisering og konsekvenser

Flere av høringsinstansene har også påpekt at forslaget oppfattes som en presisering av gjeldende rett. 19 av de 36 kommunene som har sendt inn høringssvar med merknader til forslaget uttaler at forslaget er i tråd med gjeldende praksis og/eller at de allerede har et system for samarbeid mellom skole og andre tjenesteytere. Det samme gjelder 5 av de 11 fylkeskommunene som har sendt inn høringssvar med merknader. Ingen av kommunene eller fylkeskommunene har i høringssvaret gitt uttrykk for at forslaget ikke er i tråd med gjeldende rett og/eller praksis.

Modum kommune støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«I og med at skolen indirekte gjennom andre lovverk av har en plikt til å samarbeide med øvrige tjenester om utviklingen av individuelle planer tolker vi denne endringen som en endring som slår fast det som er gjeldende praksis.»

Fredrikstad kommune støtter forslaget og uttaler blant annet følgende:

«Fredrikstad kommune har gjennom Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid forpliktet skolene til å delta i slikt samarbeid. Dette synes å fungere godt i virksomhetene. Lovforslaget vil dermed, for Fredrikstad kommune, ikke bety noen realitetsendring i forhold til skolenes deltakelse i arbeid med individuelle planer (IP). Forslaget støttes ettersom det også vil bli en god presisering av forpliktelsene inn mot allerede gjeldende praksis.»

Asker kommune støtter forslaget og viser til at kommunen har arbeidet med et godt system rundt individuell plan siden 2000. I denne forbindelse uttaler kommunen følgende:

«Slik vi leser forslaget til endring, vil det kunne tas til inntekt for en ansvarsfraskrivelse i kommuner der gode systemer er innarbeidet. Særlig fordi departementet presiserer at flere hensyn taler mot at den enkelte lærer i skolen eller ansatte i PP-tjenesten skal ha oppgaven med å være koordinator.»

Vestfold fylkeskommune støtter forslaget og uttaler følgende:

«Det er fylkeskommunens oppfatning at de fleste kommuner har involvert skolene i arbeidet med individuell plan, og at elevenes individuelle opplæringsplan har vært et vedlegg til den individuelle planen. Det vil derfor ikke innebære store endringer i praksis, men sikre at praksisen blir mer lik.»

5.4 Departementets vurderinger

5.4.1 Innledning

Departementet foreslår ny § 15-5 i opplæringsloven og ny § 3-6a i privatskoleloven som fastslår: «Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevanes behov for eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tjenestetilbod, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift.» Plikten til samarbeid lovhjemles på skolenivå og ikke på kommunenivå. Lovforslaget legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres, hvem ved skolen som skal samarbeide eller hvem som skal være koordinator.

5.4.2 Presisering av plikt til å samarbeide

Godt samarbeid fremmes blant annet av klart definerte roller, sterk ledelse og styring på tvers av tjenester, og gode systemer for deling av informasjon. Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetakene har etter gjeldende rett en plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere dersom tjenestemottakeren har behov for, og ønsker, et tverrfaglig eller tverretatlig tilbud. Mange av høringsinstansene har vist til at det etter gjeldende rett er uklarheter knyttet til skolens ansvar og eventuelt omfanget av dette når det gjelder utarbeidelse og oppfølging av individuelle planer. Barn og unge tilbringer store deler av dagen på skolen og det vil være naturlig at en individuell plan også kan ha mål og tiltak som berører aktiviteter som foregår i skoletiden. Departementet mener derfor det er behov for en forankring av skolens ansvar for å delta i et samarbeid om individuell plan i opplæringsloven. Dette kan, etter departementets syn, bidra til å sikre at tilbudet til eleven blir helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset.

Departementet presiserer at skolens plikt til å delta er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i samarbeid om alle typer individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Det er skolen som må vurdere om det er nødvendig at skolen deltar i samarbeidet om individuell plan for en elev. Dersom en elev som har en IOP skal få utarbeidet en individuell plan kan IOP-en inngå som en del av den individuelle planen. En individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt.

I sitt høringssvar viste Barneombudet til at forslaget ikke omfatter PP-tjenesten, og uttrykker et ønske om at det også lovhjemles en tilsvarende plikt for PP-tjenesten til å samarbeide med andre tjenesteytere om utarbeiding og oppfølging av individuell plan.

PP-tjenestens virksomhet er hjemlet i opplæringsloven § 5-6. Kommunene og fylkeskommunen kan innenfor rammene i opplæringsloven organisere PP-tjenesten slik de selv ønsker. Departementet er enig i at dersom en plikt for PP-tjenesten til å samarbeide om individuell plan skulle lovfestes, måtte det gjøres i opplæringsloven. Det ble imidlertid ikke foreslått å hjemle en slik plikt for PP-tjenesten da dette lovforslaget ble sendt på høring. Departementet understreker at PP-tjenesten etter gjeldende rett forutsetningsvis har en plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere om individuell plan der dette er nødvendig for at de aktuelle tjenesteyterne får gjort sine lovpålagte oppgaver.

Datatilsynet etterspurte i høringssvaret en nærmere utredning av hva samarbeidet skal bestå i slik at personvernet blir sikret. Departementet viser til at det ikke finnes bestemmelser i opplæringsloven eller privatskoleloven som særskilt hjemler adgang til å gi opplysninger om personlige forhold ved overføring mellom ulike etater. Grunnforutsetningene for lovlig behandling av personopplysninger følger av personopplysningsloven § 810 som krever samtykke, lovhjemmel eller at behandlingen er nødvendig med hensyn til et av lovens opplistede formål. Forvaltningsloven § 13 b11 gir et visst rom for at taushetsbelagte opplysninger tilgjengeliggjøres for andre forvaltningsorgan, og kan således hjemle behandling av enkelte personopplysninger. Samtykke er en forutsetning for at det kan fattes vedtak om individuell plan. Det følger av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering § 17 at prosessen med å utarbeide en individuell plan krever samtykke. Det kreves både samtykke til at planarbeidet settes i gang og til informasjonsutveksling mellom deltakerne i plangruppen. Gjeldende rett krever således at det innhentes informert samtykke før taushetsbelagte opplysninger kan utveksles i forbindelse med utarbeiding av individuell plan. På bakgrunn av dette finner departementet at det ikke er behov for en utredning med tanke på å sikre personvernet ved samarbeid om individuell plan.

Hvem som har samtykkekompetanse må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. På generell basis vil departementet bemerke at det ofte vil være tale om komplekse tilfeller som det kan være vanskelig for barn og unge å se omfanget av. Det er derfor departementets vurdering at det bør oppfordres til samtykke fra foreldre/foresatte også hvor eleven etter loven har selvstendig samtykkekompetanse.

5.4.3 Spørsmålet om koordinering av individuell plan

Departementet merker seg at flere kommuner og fylkeskommuner i høringen uttrykte bekymring for at skolen skal pålegges et ansvar som koordinator dersom individuell plan hjemles i opplæringsloven. Flere av høringsinstansene stiller seg negative til at koordineringsansvaret kan legges til ansatte i skolen. Det vises hovedsakelig til ressursbruken og at ansatte i skolen bør kunne konsentrere seg om opplæringen til eleven. Noen av kommunene uttalte i høringen at de har gode erfaringer med å ha koordinatoransvaret hos ansatte i skolen og PP-tjenesten.

Departementet understreker at skolens plikt etter forslaget er begrenset til en plikt til å delta ved utarbeidelse og oppfølging av individuell plan i de tilfellene hvor skolens deltakelse er nødvendig for mål og tiltak i den individuelle planen. Forslaget regulerer ikke koordinatorrollen og pålegger således ikke skolen en plikt til å være koordinator for individuell plan. Forslaget innebærer imidlertid heller ikke noe forbud mot at den som pekes ut som koordinator også kan være ansatt ved en skole. Det gjøres ingen endringer i gjeldende rett her.

Departementet mener at flere hensyn taler mot at den enkelte lærer i skolen skal ha oppgaven med å være koordinator for individuell plan. Det er understreket i veilederen til individuell plan12 at det bør skje minst mulig utskifting i hvem som innehar koordinatoransvaret. Da individuell plan ofte vil følge en person over et lengre tidsrom, er det av den grunn formålstjenlig at ansvaret for denne og koordinatorrollen ligger hos instanser som følger tjenestemottakeren uavhengig av skolebytte og opplæringsløp.

Det er helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven og barnevernloven som hjemler plikten til å utarbeide individuell plan. Det utarbeides ikke individuell plan med hjemmel i opplæringsloven. Etter departementets syn er det naturlig at den instans som er pålagt plikt og ansvar for å utarbeide en individuell plan også koordinerer denne. Et slikt ansvar bør ikke legges til andre instanser, som for eksempel skolene, med mindre det foreligger særskilte grunner for å gjøre dette. Departementet vil i denne sammenheng vise til at det overordnede ansvaret for å tilby koordinator for individuell plan ligger hos kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2.

Noen av høringsinstansene har uttrykt ønske om at foreldre og/eller eleven selv bør kunne velge ansatte ved skolen som koordinator for individuell plan. Til dette vil departementet vise til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 som slår fast at brukeren har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Herunder følger at brukerens ønsker skal høres. Dersom tjenestemottakeren har et konkret ønske om hvem som bør være koordinerende instans, vil dette være relevant i vurderingen.

5.4.4 Praktisering og konsekvenser

Departementet ba i høringsuttalelsen om innspill på hvordan ansvaret for individuell plan har vært praktisert og oppfattet. Flere av høringsinstansene uttaler at de har et system for samarbeid hvor også skolene deltar, men at det generelt er usikkerhet knyttet til ansvarsdelingen mellom skole og andre tjenesteytere i kommunen. Flere av høringsinstansene uttrykker at de mener lovforslaget vil medføre en klargjøring i ansvarsdelingen. De fleste kommunene og fylkeskommunene som har kommentert dette, viser til at de i dag har systemer for samarbeid mellom skole og andre tjenesteytere. Mange oppgir at de benytter ansvarsgrupper.

Noen kommuner påpekte at lovforslaget oppfattes som uhensiktsmessig for de kommunene som allerede har et velfungerende system for samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av individuell plan. Til dette vil departementet bemerke at forslaget er ment å være en presisering av gjeldende praksis. For de kommunene som allerede har et godt og forsvarlig system for samarbeid mellom skole og andre tjenesteytere, vil en lovendring ikke medføre behov for å gjøre noen endring. Forslaget tar ikke sikte på å endre kommunenes handlefrihet.

Ingen høringsinstanser har kommentert at de oppfatter dette som en ny type samarbeid og oppgave som vil få store konsekvenser for dem.

5.5 Forslag fra departementet

På bakgrunn av dette foreslår departementet at en plikt til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan omtales i ny § 15-5 i opplæringsloven og ny § 3-6a i privatskoleloven. Departementet foreslår at kapitteloverskriften til kapittel 15 i opplæringsloven endres til «Kapittel 15. Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt mm».

Fotnoter

1.

Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)

2.

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

3.

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)

4.

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

5.

Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

6.

Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

7.

Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

8.

Lov 18. desember 2012 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV

9.

Ot.prp. nr. 69 (2008-2009)

10.

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

11.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

12.

Individuell plan 2010, Veileder til forskrift om individuell plan, Helsedirektoratet

Til toppen
Til dokumentets forside