Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 135 L (2012–2013)

Endringer i lov om folkebibliotek

Til innholdsfortegnelse

3 Formålsparagrafen

3.1 Gjeldende bestemmelse

Formålsparagrafen har stått uendret siden 1985. Den inneholder de viktigste elementene i folkebibliotekenes samfunnsoppdrag – å sikre alle fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Formidlingsoppgavene og rollen bibliotekene har som møtested og kulturarena er ikke synliggjort i den nåværende folkebibliotekloven. Slike oppgaver må anses som sentrale bibliotekfunksjoner i dagens samfunn.

3.2 Høringen

Høringsnotatet følger opp de føringene som ble gitt i bibliotekmeldingen og den etterfølgende stortingsbehandlingen av meldingen. Det er foreslått å justere bestemmelsen slik at den reflekterer de funksjoner de kommunale folkebibliotekene skal fylle og hvordan disse tjenestene skal utføres.

Det fremgår av bibliotekmeldingen at en justering avformålsparagrafen skulle utredes, særlig med tanke på bibliotekenes ansvar for aktiv formidling og deres møteplassfunksjon. I meldingen ble det også foreslått å spesifisere at digitale medier skal være en del av det materialet som skal stilles til disposisjon for brukerne.

Stortingskomiteen var positiv til at det i bibliotekmeldingen ble lagt vekt på bibliotekenes funksjon som møteplass, jf. innstillingen s. 12:

Komiteen er tilfreds med at meldingen tar til orde for å utvikle omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester. I dette ligger det at bibliotekene må tilpasse tilbudet til brukerne og utvikle kompetanse og formidlingsformer som er relevante for innbyggerne. Brukerperspektivet må være sentralt i utviklingen av bibliotekenes digitale tjenester.

Alle høringssvarene støtter departementets forslag til endring av formålsparagrafen. Blant annet skriver Bibliotekarforbundet:

Departementets forslag til justert formålsparagraf er en svært god beskrivelse og regulering av folkebibliotekenes funksjon og samfunnsoppdrag.

KS skriver følgende om forslaget til endringer i formålsparagrafen:

KS slutter seg til den foreslåtte endringen i biblioteklovens formål og virksomhet. […] Det er fortsatt viktig å satse på biblioteket som en fysisk møteplass og læringsarena for hele befolkningen, særlig barn og unge samt innvandrere og minoritetsspråklige. […] Med en teknologinøytral plattform, fanger lovendringen opp den utviklingen som har vært og legger til rette for en framtidsrettet biblioteksektor.

Norsk Bibliotekforening, Kulturforbundet og Delta støtter endringen i formålsparagrafen, men foreslår i tillegg en presisering om at det bør stå i formålsparagrafen at bibliotekene er uavhengige arenaer. Begrunnelsen er at en slik presisering ytterligere vil styrke bibliotekenes rolle som en åpen og demokratisk arena for offentlig samtale og debatt.

3.3 Departementets vurdering og forslag

Formålsbestemmelsen fungerer godt slik den er utformet i dag. Det er likevel hensiktsmessig å justere den slik at den også reflekterer bibliotekenes funksjon som møteplass og deres ansvar for aktiv formidling av kunnskap og kultur. Det foreslås videre å tydeliggjøre lovens teknologinøytralitet, slik at det klart fremgår at digitale medier skal være en del av det materialet som skal stilles til disposisjon ved et folkebibliotek.

Forslaget til endring i formålsparagrafen vil sikre at den skaper en tydelig ramme for hvilke funksjoner og bibliotektjenester innbyggerne i hver enkelt kommune kan forvente seg.

Den foreslåtte endringen sikrer at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen samt formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.

Det er konsensus i høringen om at departementets forslag dekker de funksjoner og bibliotektjenester som det kan forventes ved et folkebibliotek. Noen høringsinstanser foreslo at det i lovteksten burde understrekes at bibliotekene er uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt. Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn. Formuleringen er knyttet til bibliotekene som uavhengig arena og det er ikke meningen at bestemmelsen skal begrense kommunenes arbeidsgiverrettigheter. På denne bakgrunn foreslår departementet at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.

Til toppen
Til dokumentets forside