Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 135 L (2012–2013)

Endringer i lov om folkebibliotek

Til innholdsfortegnelse

6 Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III

6.1 Bakgrunn og gjeldende regler

6.1.1 Innledning

I folkebibliotekloven § 2 blir det slått fast at fylkeskommunen har ansvar for fylkesbibliotek, mens det i kapittel III lovfestes hvordan fylkeskommunen skal organisere et fylkesbibliotek og hvilke oppgaver det skal utføre. Arbeidsoppgavene spesifisert i loven omfatter i hovedsak organisering av fjernlån, lånesamarbeid og rådgivningstjenester for folkebibliotek.

Allerede i St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen) ble det tatt til orde for å gi fylkeskommunene større frihet med hensyn til å organisere sine bibliotektjenester. I meldingen ble det påpekt at en styrking og utvikling av depotbibliotekfunksjonen til Nasjonalbiblioteket ville medføre effektive endringer for gjennomføring av fjernlån.

Det har lenge vært et politisk siktemål å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, dette er blant annet omtalt i oppgavefordelingsmeldingen. Utredningen Et nytt løft: Fylkesbiblioteket – revitalisert, ikke utrangert fra daværende Statens bibliotektilsyn i 2002, om fylkesbibliotekets fremtidige rolle, gikk i samme retning: Større frihet med hensyn til organisering og en satsing på rådgivning, kompetanseutvikling, samordning og forsøks- og utviklingsarbeid.

6.1.2 Bibliotekmeldingen

Regjeringen tok i bibliotekmeldingen til orde for å følge opp utviklingen i fylkeskommunene, slik at lovverket primært definerer de oppgavene som skal løses på fylkeskommunalt nivå, og ikke hvilken institusjon som skal løse dem. Oppgavene bør knyttes til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, også for bibliotekfeltet, slik at fylkesbiblioteket i sin opprinnelige form kan avvikles dersom den enkelte fylkeskommune anser det som hensiktsmessig. På fylkeskommunalt nivå bør det legges vekt på utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid mellom dem på tvers av kommunegrensene for å utvikle tjenestene som bibliotekene kan yte.

I Stortingets komitéinnstilling til bibliotekmeldingen (Innst. S. nr. 320 (2008-2009) merket komiteen seg at meldingen tar til orde for å ta bort kravet om fylkesbibliotek som institusjon i folkebibliotekloven. Komiteens flertall understreket at bibliotekfaglig kompetanse i fylkeskommunen vil ha stor betydning for å realisere målene som ligger i meldingen. Videre mente flertallet i komiteen at fylkeskommunens oppgaver fortsatt bør forankres i lovverket, selv om oppgavene dreies mot utvikling og rådgivning.

6.2 Høringen

I høringsnotatet foreslo departementet følgende endringer i lovens bestemmelser om fylkesbibliotek:

  • Folkebibliotekloven § 8 endres slik at fylkeskommunen pålegges å ivareta regionale bibliotekoppgaver, men kravet om å ha eget fylkesbibliotek fjernes.

  • Fylkeskommunens bibliotekoppgaver i loven knyttes til veiledning og utvikling, samt regionale bibliotekoppgaver.

  • Det stilles krav til at fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå for å kunne gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver.

  • Folkebibliotekloven § 9 første ledd, om plikten til å ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket, og om felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, fjernes.

  • Folkebibliotekloven § 9 andre ledd, om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt fjernes.

  • Folkebibliotekloven § 10 annet ledd, om samarbeid mellom fylkesbibliotek og fylkeskommunens skoleledelse og om avtaler med de statlige skolemyndighetene, fjernes.

  • Folkebibliotekloven § 11 endres ved å fjerne formuleringen om at fylkeskommunen skal gi uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler.

Det er 54 av høringsinstansene som har synspunkter på denne delen av forslaget. Av disse støtter 21 instanser forslaget uten noen merknader. 37 uttrykker støtte til forslaget om å fjerne fylkesbiblioteket som institusjon. KS skriver følgende om endringene av bestemmelsene om fylkesbibliotek:

KS er enig i forslaget om å fjerne kravet til «institusjonen» fylkesbibliotek og at fylkeskommunen selv bestemmer hvordan de regionale bibliotektjenestene og oppgavene skal organiseres.

Det er 15 av høringsinstansene som vil beholde fylkesbiblioteket som institusjon, herunder Bibliotekarforbundet,Norsk Bibliotekforening og tre fylkeskommuner (Buskerud, Finnmark, Oppland). Flere har synspunkter knyttet enten til forslaget om å fjerne fylkesbiblioteket som egen institusjon, til forslaget om å fjerne fylkenes ansvar for fjernlånsamarbeidet eller til begge deler. Norsk Bibliotekforening mener videre at en fjerning av ansvar for lånesamarbeid vil kunne redusere fylkeskommunens ansvar for å drive bibliotekutvikling. De skriver:

Departementet vil i forslag til ny lovtekst redusere fylkeskommunens utjevnende og koordinerende rolle i forhold til litteraturforsyning og samarbeid. Departementet foreslår også å fjerne pålegget om å ha et fylkesbibliotek for å imøtekomme eksisterende forskjeller mellom fylkesbibliotekene. NBF mener at disse lovendringene vil kunne redusere fylkets ansvar for å drive bibliotekutvikling. Vi mener biblioteksektoren trenger en regional enhet som er tillagt ansvar for regional koordinering, utvikling og kompetanseheving.

Det er 13 høringsinstanser som ønsker å beholde ansvaret for lånesamarbeid. Troms fylkeskommune støtter forslaget, men mener formuleringen bør være mer overordnet så den ikke ekskluderer et mer overordnet ansvar for kompetansearbeid. De mener § 11 bør beholdes og etterlyser samtidig samarbeid og statlige utviklingsmidler. Troms fylkeskommune mener dessuten at det er problematisk hvis fylkesbiblioteket ikke skal bidra til litteraturforsyningen i fylket og at ansvaret for lånesamarbeid gjøres frivillig.

Akershus fylkeskommune og flere av kommunene mener at fylkene fortsatt bør ha et ansvar for det regionale fjernlånssamarbeidet. Dette ansvaret sikrer innkjøp av lokal litteratur og utjevner forskjellene i regionen. Flere kommuner problematiserer dessuten at fylkesbibliotekenes rolle har vært i endring i mange år og at ressurser til samlingsutvikling og fjernlån ikke har blitt overført til folkebibliotekene i takt med at de er blitt fjernet fra fylkesbibliotekene. De mener fylkeskommunene fortsatt bør ha et ansvar for fjernlånsvirksomheten.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Det regionale mellomleddet er viktig for å få til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken. Stadig flere fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor folkebibliotekene i regionen. Blant annet er det flere fylkeskommuner som utarbeider egne bibliotekplaner eller tar bibliotek inn som del av andre regionale planer, for eksempel plan for livslang læring. Det er gode erfaringer med regionale og kommunale bibliotekplaner som har sammenheng med den fylkeskommunale bibliotekplanen. Det gir sammenhengende mål og innsatsområder for den samlede bibliotekvirksomheten i både fylkeskommuner, regioner og kommuner. Alle bibliotekplanene behandles politisk, slik at det er god forankring av de ulike satsingene. Fylkesbibliotekene kan se statlig politikk i sammenheng med kommunale vedtak og de reelle forholdene i kommunen, slik at man får en mer smidig utvikling av sektoren. Fylkesbibliotekene bør i tillegg ha en sentral rolle når det gjelder å bygge opp nettverk og kompetanse. Fylkesbibliotekene fungerer som rådgivende organ for Nasjonalbiblioteket når det gjelder nasjonal folkebibliotekutvikling.

Fylkesbibliotektjenestene i de 19 fylkene er organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver. Noen fylker har organisert fylkesbiblioteket som en integrert del av fylkesadministrasjonen. Andre fylkesbibliotek er organisert sammen med et folkebibliotek, mens andre igjen er mer frittstående institusjoner. Den teknologiske utviklingen har ført til nye samarbeidsformer i biblioteksektoren, blant annet ved IKT-basert søk etter bibliotekmateriale og organisering av utlån. Dette har ført til at fylkesbibliotekets oppgaver har endret seg over tid. Fra å bruke store ressurser på lånesamarbeidet i fylket, arbeider fylkesbibliotekene i dag i større grad med kompetanseutvikling, samordning og utviklingstiltak. Fylkesbibliotekets rådgivningsrolle går begge veier. Bibliotekene yter både bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket, og gir råd til de lokale myndighetene og bibliotekeierne. Mange folkebibliotek har god nytte av fylkesbiblioteket som rådgiver og av å kunne delta i ulike utviklings- og kompetansetiltak.

Det er viktig at loven reflekterer de forskjellene som eksisterer i dag. Det har skjedd en utvikling i de fylkeskommunale bibliotektjenestene og departementet mener det ikke vil være riktig å stoppe eller reversere denne utviklingen. Kravet bør derfor ikke være knyttet til organisatoriske forhold eller til en organisatorisk enhet, men til hvilke bibliotekoppgaver fylket skal ivareta. Fylkeskommunen må selv ta stilling til hva som er den beste organisatoriske løsningen.

Når det gjelder fylkeskommunenes ansvar for det regionale lånesamarbeidet ser departementet at en rekke av de argumentene som er fremsatt i høringsrunden er viktige. Fylkesbiblioteket bør fortsatt ta ansvar for lånesamarbeidet gjennom sitt arbeid med samordning og utviklingsarbeid, dette innebærer blant annet å koordinere nevnte regionale transportordninger. Når det likevel ikke foreslås noen lovfesting av fylkeskommunens ansvar på dette området, kommer det av at den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for sine egne fjernlån, og bestiller disse uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I henhold til dagens retningslinjer har folkebibliotekene anledning til dette. På nasjonalt nivå vil dessuten Nasjonalbiblioteket ha ansvar for lånesamarbeidet gjennom videreutvikling av tjenestene fra Depotbiblioteket og nasjonalt biblioteksøk. Departementet foreslår å holde på en lovbestemmelse som sier at fylkeskommunen kan inngå avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Dette skal dekke fylkeskommunens engasjement for lånesamarbeidet. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingspleie. Begrepet lånesamarbeid er derfor mer dekkende enn «fjernlån» når det gjelder fylkesbibliotekenes aktivitet på området.

Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant veiledning både til kommunene som bibliotekeiere og til folkebibliotek og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå. Det har ikke kommet merknader i høringsrunden som skulle tilsi at dette bør fjernes. Departementet foreslår å videreføre krav til kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen.

Det er i dag lovfestet at fylkesbiblioteket skal stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, jf. folkebibliotekloven § 9 første ledd. Denne bestemmelsen henger igjen fra tidligere, da fylkesbibliotekene bygget opp egne samlinger for å kunne dekke fjernlånsbehovet, og der de forskjellige fylkesbibliotekene var ansvarlige for forskjellige emner (emnefordelingsplan). Emnefordelingsplanen ble avskaffet for flere år siden. Bestemmelsen foreslås derfor fjernet.

Bestemmelsen om at fylkeskommunen skal gi rådgivende uttalelser om fordeling av statlige midler i folkebibliotekloven § 11 første leddsetning, foreslås fjernet. Denne bestemmelsen er utdatert. I dag er hensynet bak bestemmelsen ivaretatt ved at det er etablert et rådgivende utvalg for bibliotekutvikling som består av representanter for Nasjonalbiblioteket, fylkesbiblioteksjefskollegiet og Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg.

Som ledd i en opprydding i lovteksten er det foreslått å fjerne bestemmelser som har frivillig karakter, det vil si bestemmelser som viser til oppgaver som er frivillige, ikke obligatoriske. Det foreslås derfor å fjerne bestemmelsen om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt. Dette forslaget innebærer ingen innholdsmessig endring. Fylkeskommunen vil fremdeles stå fritt til å utføre slike tjenester. Slike tjenester vil, sammen med for eksempel koordinering av lånesamarbeid, inngå i den nye formuleringen om at fylkeskommunenes bibliotekoppgaver blant annet vil omfatte regionale bibliotekoppgaver.

Bestemmelsen om at det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse foreslås fjernet. Det bør være opp til fylkeskommunen å utnytte sine ressurser på en best mulig måte ved å etablere godt samarbeid. Et slikt samarbeid må være grunnleggende for gode bibliotektjenester i fylket, og det bør være unødvendig å pålegge to enheter innefor samme organisasjon å samarbeide. Dette blir ekstra tydelig når fylkesbiblioteket, som organisatorisk enhet, tas ut av lovteksten. Samtidig foreslås det at bestemmelsen om at «[s]amarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene» skal fjernes. Innholdsmessig ivaretas bestemmelsen i ny § 6, der det heter at fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling.

Til toppen
Til dokumentets forside