11 Hensynet til barn

11.1 Gjeldende rett

Utlendingsloven § 106 gir hjemmel for pågripelse og fengsling av utlendinger, herunder både voksne og mindreårige. I henhold til § 106 andre ledd skal imidlertid lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven - 22. mai 1981 nr. 25) §§ 174 til 191 gjelde så langt de passer. Straffeprosessloven § 174 krever at personer under 18 år ikke bør pågripes hvis det ikke er ”særlig påkrevd”. Det gjelder altså et skjerpet forholdsmessighetsprinsipp ved pågripelse og fengsling av barn.

FNs konvensjon om barnets rettigheter er gjennomført i norsk rett ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30, og er ved motstrid gitt forrang foran norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3. Ett av de grunnleggende prinsippene i barnekonvensjonen er at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, jf. art. 3. Videre fremgår det av barnekonvensjonen art. 37 b at fengsling av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

11.2 Høringsinstansenes syn

I høringsrunden viste Barneombudet til barnekonvensjonen art. 3 om hensynet til barnets beste og til art. 37.

Røde Kors og Barneombudet bemerket at en vurdering av hensynet til barn ikke fremkommer verken i høringsbrevet eller lovutkastet. Videre ga begge høringsinstansene uttrykk for at det i loven bør tas inn en begrensning i adgangen til å internere barn og barnefamilier, slik som det er gjort i svensk rett.

Utlendingsdirektoratet (UDI) etterlyste en vurdering av om de samme bevistersklene skal gjelde for barn og voksne, og viser til at bruk av tvangsmidler ovenfor barn reiser en rekke problemstillinger. UDI uttalte videre at de opplever en økende tendens til at personer under 18 år unndrar seg aldersundersøkelser, forsvinner fra mottak og kommer tilbake, og oppholder seg i kriminelle miljøer tilknyttet narkotika og vinningskriminalitet, og at enkelte kan synes å være tilknyttet organiserte kriminelle miljøer og kan være utsatt for menneskehandel.

11.3 Departementets vurdering

På samme måte som straffeprosessloven, åpner utlendingsloven for at det i visse situasjoner kan reageres med fengsling også overfor mindreårige utlendinger, men at det da skal gjelde et skjerpet forholdsmessighetsprinsipp ved at barn bare kan pågripes og fengsles når det er ”særlig påkrevd”. Dette fremgår i dag gjennom en henvisning fra utlendingsloven § 106 andre ledd til straffeprosessloven § 174.

Justisdepartementet har i dag fremmet en egen proposisjon om endringer i blant annet straffeprosessloven. Det er her blant annet foreslått at barn bare skal fengsles dersom det er “tvingende nødvendig”. Videre er det blant annet foreslått at hver fengslingsperiode ikke skal kunne overstige to uker. Dersom disse endringsforslagene blir vedtatt av Stortinget, vil de også gjelde ved fengsling av barn etter utlendingsloven, jf. henvisningen til straffeprosessloven §§ 174 til 191.

Det bemerkes for øvrig at familier med barn nesten utelukkende pågripes i tilfeller hvor det ligger til rette for rask uttransportering. Dersom det viser seg at uttransportering ikke kan skje dagen etter pågripelse, blir familien nesten alltid sluppet fra Trandum fremfor at det bes om fengslingskjennelse fra retten.

Det forekommer også svært sjelden at det er behov for fengsling av enslige mindreårige i forbindelse med uttransportering.

Barneombudet bemerker i sin høringsuttalelse at soningsforhold ved fengsling må legges til rette for barn. I denne sammenheng viser departementet til forskrift av 23.12.2009 nr. 1890 om Politiets utlendingsinternat (utlendingsinternatforskriften), særlig § 4 om at familier som er fengslet skal innkvarteres for seg, slik at de sikres tilstrekkelig privatliv, og at mindreårige skal ha mulighet for å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder, og skal, avhengig av oppholdets lengde, ha tilgang til undervisning.

Departementet viser for øvrig til at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2009 sendte på høring et forslag om endring i barnevernloven. Forslaget går ut på at barn som kan være ofre for menneskehandel midlertidig skal kunne plasseres uten samtykke på institusjon for beskyttelse og omsorg.