Prop. 138 L (2010–2011)

Endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til fengsling mv.)

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget inneholder blant annet utvidede hjemler for å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted både av utlendinger som har uavklart identitet, utlendinger som det er konkrete holdepunkter for å anta at vil unndra seg et utsendelsesvedtak og av asylsøkere og utlendinger med ulovlig opphold som har begått kriminalitet. Hjemlene vil gi politiet styrkede virkemidler i forbindelse med utlendingskontroll og uttransporteringer, og bidra til å effektivisere returarbeidet. Anvendelsen av hjemlene vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfelle, innenfor de til enhver tid gjeldende budsjett- og rammebetingelser.

Forslaget om å senke sannsynlighetskravet for bruk av tvangsmidler i forbindelse med identitetstvil og unndragelsesfare (“konkrete holdepunkter for å anta”) gir politiet større mulighet til å prioritere mellom ulike saker hvor det er aktuelt å benytte tvangsmidler. Samtidig vil endringene kunne medføre noen flere pågripelser og fengslinger mv. enn i dag. Det vil imidlertid ikke være tale om noen slik økning i antall saker at dette vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom man i fremtiden skulle ønske å utnytte et senket sannsynlighetskrav til å gjøre langt mer omfattende bruk av tvangsmidler, må budsjettmessige spørsmål i denne sammenheng eventuelt avklares i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.

Forslaget til en ny hjemmel for at politiet skal kunne pålegge asylsøkere eller utlendinger med ulovlig opphold som blir ilagt straff eller pågrepet på fersk gjerning bestemt oppholdssted, vil primært bli gjennomført ved at vedkommende pålegges å bo på det mottaket hvor vedkommende allerede er bostedsregistrert (normalt et asylmottak) eller der hvor vedkommende har fått tilbud om bosted/mottaksplass. Vedkommende kan eventuelt også pålegges begrensninger i adgangen til å bevege seg for eksempel utenfor den aktuelle kommunen eller det aktuelle politidistriktet mv. Mange av de det gjelder kan allerede i dag pålegges bestemt oppholdssted eller fengsles fordi det foreligger identitetstvil eller unndragelsesfare. Formålet med det foreslåtte tiltaket er imidlertid at man skal kunne pålegge bestemt oppholdssted også uten at det stilles noe absolutt vilkår om at det må foreligge identitetstvil eller unndragelsesfare. Dette vil gi politiet økte muligheter for en effektiv utlendingskontroll.

Kostnadene ved tiltaket vil primært avhenge av hvor mange som vil bli pålagt bosted i et mottak, uten at de har en mottaksplass i dag. Det er grunn til å anta at noe over halvparten i den aktuelle målgruppen allerede har en mottaksplass. Bruken av ordningen må blant annet vurderes i lys av den til enhver tid eksisterende belastning på mottaksapparatet, ankomsttall mv. Det legges til grunn at det nye grunnlaget for å pålegge bestemt oppholdssted ikke vil føre til en slik økning i antallet personer i mottak at dette ikke kan dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Dersom et pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted ikke overholdes, vil det gi grunnlag for fengsling mens asylsaken eller utvisningssaken er til behandling, og de nye tiltakene innebærer således at det blir mer risikofylt og mindre attraktivt å investere i en reise til Norge som asylsøker for personer som eventuelt planlegger å tjene penger på kriminell aktivitet.

Selv om de beskrevne tiltakene vil kunne føre til et økt antall fengslinger etter utlendingsloven, er samtidig hensikten å motvirke at de aktuelle personene kan operere aktivt i et kriminelt miljø og belaste politiet og rettsapparatet i straffeprosessuell sammenheng. Totalt sett er det derfor ikke grunn til å regne med noen ekstrabelastning for politiet ved at de skal treffe pålegg om bestemt oppholdssted eller eventuelt reise sak etter utlendingsloven om fengsling ved brudd på slikt pålegg. Når det gjelder økt bruk av fengsling viser departementet til at det er bevilget midler til utvidelse av kapasiteten på utlendingsinternatet på Trandum med 50 plasser, jf. Prop 125 S (2009-2010) og Prop. 12 S (2010-2011). Det legges derfor til grunn at evt. økt bruk av tvangsmidler og fengsling gitt dagens situasjon, kan dekkes innenfor eksisterende ramme.

Forslaget til ny hjemmel for å benytte fengsling overfor utlendinger som har fått vedtak om utvisning på grunn av ilagt straff, og hvor det ut fra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye kriminelle handlinger, vil bare være aktuelt for utlendinger som ikke kan uttransporteres samtidig med løslatelse, og hvor det pågår en aktiv utsendelsesprosess. Dette vil være tale om få saker hvor det ikke allerede er hjemmel for fengsling på grunn av identitetstvil eller unndragelsesfare, og departementet legger til grunn at det lar seg håndtere innenfor eksisterende budsjettrammer.

Det legges videre til grunn at fengsling av personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser vil omfatte få personer. I slike saker vil myndighetene i utgangspunktet prioritere en hurtig utsendelse, slik at det heller ikke vil bli spørsmål om langvarig frihetsberøvelse. Det kan være behov for å vurdere unntak fra regelen om at fengsling etter utlendingsloven som hovedregel skal skje i utlendingsinternat for disse personene. I så fall vil utlendingen plasseres i ordinært fengsel. Den nærmere vurderingen må her foretas av politiet i samråd med kriminalomsorgen i hvert enkelt tilfelle. Kostnadene til eventuell overvåkning i perioden med frihetsberøvelse vil for øvrig kunne reduseres. Det legges til grunn at tiltaket kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det må vurderes nærmere om de foreslåtte regelverksendringene vil gjøre det ønskelig med IKT-systemtilpasninger i UDI, og eventuelt medføre behov for å tilpasse administrative systemer og registre for å kunne lagre sensitiv informasjon om personer på saker.

Til forsiden