5 Bekreftelse av aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp med penger

5.1 Gjeldende rett

Det følger av aksjeloven § 2-18 annet ledd at før selskapet meldes til Foretaksregisteret skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene, og dette skal bekreftes av revisor, jf. aksjeloven § 2-18 annet ledd fjerde punktum. Dokumentasjonskravet er fastsatt for å sikre at det som er opplyst innbetalt til selskapet som aksjeinnskudd, faktisk er det. Tilsvarende krav til revisorbekreftelse av aksjeinnskuddene ved kapitalforhøyelse følger av aksjeloven § 10-9 annet ledd tredje punktum. Kravet til revisorbekreftelse av aksjeinnskuddet gjelder uavhengig av om innskuddene skal gjøres opp i penger eller om det skal foretas et tingsinnskudd i selskapet. Av foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e følger det at bekreftelsen skal gis i et dokument som skal være vedlagt registreringsmeldingen. Allmennaksjeloven oppstiller tilsvarende krav til revisorbekreftelse av aksjeinnskuddene.

I aksjeloven § 2-19 er det slått fast at styrets medlemmer og revisor er solidarisk ansvarlige for det som måtte mangle av den aksjekapital som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt, eller gjort opp på annen måte. Dette ansvaret for styremedlemmene og revisor gjelder uavhengig av skyld og selv om det ikke er voldt skade. En tilsvarende ansvarsregel følger av allmennaksjeloven § 2-19.

5.2 Forslaget i utredningen

I utredningen foreslås aksjeloven § 2-18 annet ledd og § 10-9 annet ledd endret ved at det åpnes for at en finansinstitusjon skal kunne bekrefte aksjeinnskuddene når de utelukkende skal gjøres opp i penger. Videre foreslås ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 2-19 utvidet til å omfatte finansinstitusjoner, jf. punkt 4.2.9 :

”Det bør fortsatt stilles krav om dokumentasjon for opplysningen om at aksjekapitalen er innbetalt, men spørsmålet er om dette bør kunne gjøres på annen måte enn ved revisorbekreftelse. For registreringsmyndigheten er den gjeldende regelen lett å praktisere fordi myndigheten kan holde seg til bekreftelsen uten å måtte foreta noen nærmere vurdering av annen form for tilsendt dokumentasjon for innbetalingen. Jeg vil tro at det i alminnelighet vil være en fordel for stifterne å få revisors bekreftelse på at innbetalingen er i samsvar med loven, ikke minst på grunn av styreansvaret etter aksjeloven § 2-19 første ledd. Dessuten medfører de undersøkelsene som revisor må foreta i tilknytning til at han bekrefter innbetalingen av aksjeinnskuddet, neppe særlig merarbeid av betydning. I tilknytning til revisjonen av årsregnskapet bør likevel revisor forvisse seg om at det som i årsregnskapet er opplyst om innbetalt aksjekapital, faktisk er det.

Selv om det knytter seg klare fordeler til kravet om revisorbekreftelse av opplysningene om innbetaling av aksjekapitalen, bør likevel ikke loven utelukke andre former for dokumentasjon som utvilsomt viser innbetalingen. I praksis blir kontantinnskudd gjort opp ved innbetaling på selskapets bankkonto. For samvirkeforetak åpner samvirkelova § 12 andre ledd fjerde punktum for at en finansinstitusjon kan bekrefte innbetalingen. Et tilsvarende alternativ til revisorbekreftelse bør innføres for aksjeselskaper. Med finansinstitusjon menes banker og andre selskaper, foretak og andre institusjoner som regnes som finansinstitusjoner etter finansieringsvirksomhetsloven §§ 1-3 jf. 1-2.”

5.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som uttaler seg om dette spørsmålet, støtter forslaget om at finansinstitusjoner skal kunne bekrefte aksjeinnskudd når det utelukkende skal gjøres opp i penger. Det gjelder Brønnøysundregistrene, Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Skogeierforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Den norske Revisorforening, Finansieringsselskapenes Forening og Finansnæringens Fellesorganisasjon.

I tillegg har Nærings- og handelsdepartementet, Advokatfirma Ræder, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Artistorganisasjonen Gramart, Bedriftsforbundet, HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon), Panlegis Group, Norges Rederiforbund, Samvirkesenteret og Wikborg, Rein & Co uttrykt generell støtte til forslagene i utredningen om forenkling og modernisering av aksjeloven uten å gå særskilt inn på forslaget om at finansinstitusjoner skal kunne bekrefte aksjeinnskuddene når disse utelukkende skal gjøres opp i penger.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening mener at når de minste aksjeselskapene ikke lenger trenger å revidere regnskapene, vil det være uhensiktsmessig og fordyrende å kreve at en revisor skal bekrefte aksjeinnskuddene. Revisor vil i disse tilfellene være en ekstern part som ikke har innsyn i eller kjennskap til virksomheten.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at i alle fall ved stiftelse av selskaper med kontantinnskudd bør også finansinstitusjoner, regnskapsførere og advokater, som alle har ulike former for autorisasjoner, kunne bekrefte den faktiske innbetalingen. Videre uttaler NHO:

”Ved bekreftelse av finansinstitusjoner kan det bli mindre risiko for den situasjon som ble behandlet i Rt. 2009 side 1032, der aksjeinnskuddet (i en emisjon) ble innbetalt, men tatt ut av selskapet før registreringen.”

Skattedirektoratet tar ikke stilling til forslaget, men uttaler:

”Det bør vurderes om det skal gis nærmere retningslinjer for hvordan bekreftelsen skal gis og hvilket ansvar som kan pålegges finansinstitusjonen. Vurderingen må gjøres med tanke på at slik bekreftelse kan bli utstedt både av norske og utenlandske finansinstitusjoner.”

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gir i høringsuttalelsen, som støttes av Finansieringsselskapenes Forening, uttrykk for at begrepet “finansinstitusjon”, slik det er brukt i lovforslaget, er vidt. Det pekes på at begrepet “finansinstitusjon” etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 omfatter en rekke ulike foretak med konsesjon innenfor finansområdet, herunder bl.a. skadeforsikringsselskaper og finansieringsselskaper. FNO uttaler på den bakgrunn følgende:

“Det antas at det ikke har vært intensjonen å gi andre enn de som kan motta innskudd anledning til å bekrefte aksjeinnskudd. Vi vil derfor foreslå at adgangen til å tilby slik bekreftelse avgrenses til foretak som har konsesjon til å motta innskudd dvs. banker og kredittinstitusjoner som har adgang til å ta imot innskudd.”

FNO mener videre at praktiseringen av den foreslåtte regelen kan vise seg å være utfordrende ved at stiftelseskostnadene kan belastes aksjekapitalen. FNO stiller spørsmål ved om selskapets konto for innbetalt aksjekapital skal kunne belastes med regninger fra advokat, revisor mv. før registreringen, og likevel bekreftes av revisor eller bank, uten at disse vil komme i objektivt ansvar etter aksjeloven § 2-19. FNO uttaler at dersom bankene skal kunne påta seg å avgi slike bekreftelser, vil det være avgjørende å få på plass klare kjøreregler for dette.

5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår endringer i aksjeloven § 2-18 annet ledd og § 10-9 annet ledd som går ut på at en finansinstitusjon kan bekrefte aksjeinnskuddene når disse utelukkende skal gjøres opp med penger. Ansvarsregelen i aksjeloven § 2-19 foreslås som følge av dette utvidet til også å gjelde finansinstitusjoner som har bekreftet aksjeinnskuddene. Forslagene er i samsvar med forslagene i utredningen. Departementet foreslår de samme endringene i allmennaksjeloven.

Departementet mener at forslaget vil være en hensiktsmessig forenkling for selskapene som vil gi en viss besparelse i forbindelse med stiftelse av selskapet og kapitalforhøyelse. Finansinstitusjonen som mottar aksjeinnskuddet på selskapets konto, har, i motsetning til en revisor, selv tilgang på kontoinformasjonen som er nødvendig for å kunne bekrefte aksjeinnskuddene. Revisor kan med den gjeldende regelen fremstå som et unødig mellomledd siden opplysningene uansett må innhentes fra finansinstitusjonen. Ikke minst kan dette være tungvint for små aksjeselskaper som velger bort revisjon i medhold av endringslov 15. april 2011 nr. 10, og som dermed ikke har revisor.

Departementet har merket seg at Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) mener at begrepet “finansinstitusjon” er for vidt. Det mest praktiske vil etter departementets mening være at det er banken eller kredittinstitusjonen som mottar aksjeinnskuddene på selskapets konto, som bekrefter aksjeinnskuddene, men departementet ser det ikke som betenkelig at også andre finansinstitusjoner kan gis adgang til å avgi slik bekreftelse. Finansinstitusjoner som velger å bekrefte aksjeinnskuddene, vil uansett bli underlagt ansvaret etter aksjeloven § 2-19, og må ta ansvaret i betraktning når bekreftelse eventuelt avgis. Begrepet “finansinstitusjon” er for øvrig brukt i den tilsvarende regelen i samvirkelova § 12 annet ledd fjerde punktum.

Departementet har også merket seg bekymringer for at den foreslåtte regelen kan bli vanskelig å praktisere når selskapet disponerer over midlene før registreringen, for eksempel for å dekke stiftelsesutgiftene. Departementet vil bemerke at det som skal bekreftes, er at “selskapet har mottatt aksjeinnskuddene”. Finansinstitusjonen skal ikke bekrefte at innskuddene er på konto ved registreringen. Endringsforslaget vil utvide subjektene som kan bekrefte aksjeinnskuddene til å omfatte finansinstitusjoner, men gjør ellers ingen endringer i hva som skal bekreftes eller i ansvaret som er knyttet til den bekreftelsen som avgis.

Departementet anser det fornuftig at allmennaksjeloven endres tilsvarende. Det gjelder ikke spesielle hensyn som tilsier ulik behandling i de to lovene.