3 De viktigste forhandlingsresultatene

Formålet med revisjonen har for det første vært å forbedre og forenkle selve avtaleteksten, herunder prosedyrebestemmelsene, og gjøre den mer brukervennlig og fleksibel. Videre sikrer den reviderte avtalen større grad av åpenhet og harmonisering av lovverk, reguleringer og innkjøpspraksis for offentlige anskaffelser internasjonalt. Mer transparente og forutsigbare prosedyreregler har således stått sentralt i forhandlingene.

Når det gjelder de reviderte prosedyrereglene, åpnes det for eksempel for bruk av nye anskaffelsesprosedyrer. Det er tatt hensyn til mulighetene for elektroniske anskaffelser, og det er spesifikke bestemmelser om bruk av elektroniske anskaffelser. Det åpnes også for i visse situasjoner å forkorte tidsfrister for å levere inn hhv. anmodning om å delta i en konkurranse og tilbud. I den reviderte avtalen er det også gitt eksplisitte bestemmelser om at oppdragsgivere skal forebygge korrupsjon og unngå interessekonflikter ved tildeling av kontrakter.

For det andre har det vært et viktig mål med forhandlingene å utvide avtalens dekningsområde mellom partene, dvs. å utvide partenes markedsadgang. På dette punktet har det også skjedd en betraktelig utvidelse under den reviderte GPA.

Blant annet vil flere offentlige oppdragsgivere på alle nivåer (stat, regionalt og lokalt nivå, samt forsyningssektorene) bli omfattet av avtalen. Eksempelvis har Canada gitt tilgang til offentlige anskaffelser foretatt av kanadiske regionale myndigheter, dvs. provinsene. Flere varer og tjenester vil også bli omfattet av den nye avtalen, og bygge- og anleggsarbeider vil bli omfattet fullt ut for alle parter. Noen parter, for eksempel Korea og EU, har også gitt adgang til bygge- og anleggskonsesjoner. Enkelte parter har under den reviderte avtalen redusert sine terskelverdier. Eksempelvis har Japan redusert sine terskelverdier for statlige oppdragsgiveres innkjøp av varer og tjenester. Endelig har en rekke land valgt ikke å videreføre nasjonale unntaksbestemmelser og spesifikke unntak rettet mot enkelte parter.

Norge hadde allerede under GPA94 påtatt seg relativt omfattende forpliktelser. Disse forpliktelsene har under den reviderte avtalen blitt utvidet noe. Først og fremst har Norge gått fra en positiv liste over omfattede statlige oppdragsgivere (dvs. bare de oppdragsgiverne som uttrykkelig er tatt med på listen vil bli omfattet av avtalen) under GPA94 til en mer generell definisjon med en indikativ liste under den reviderte avtalen. Dette innebærer at statlige oppdragsgivere som faller inn under definisjonen automatisk omfattes av den reviderte avtalen, uansett om de er oppført på Norges bindingsliste eller ikke. Dette er den samme systematikken som allerede finnes i anskaffelsesdirektivene og norsk regelverk. Videre har Norge under den reviderte avtalen inkludert samtlige telekommunikasjonstjenester, og Norge har også unnlatt å videreføre noen unntaksbestemmelser og en rekke spesifikke unntak rettet mot andre parter, på gjensidig basis. Norge har videreført de terskelverdiene som gjelder under GPA94. Disse terskelverdiene svarer til terskelverdiene under EØS-avtalen.

3.1 Nærmere om Protokoll om endring av avtalen om offentlige innkjøp

Endringsprotokollen fastsetter bl.a. at fortalen, artikkel I til og med XXIV og tilleggene til avtalen av 1994 oppheves og erstattes med bestemmelsene fastsatt i vedlegget til denne protokoll.

Denne protokoll skal være åpen for godkjenning av partene i avtalen av 1994.

Denne protokoll skal tre i kraft for de av partene i avtalen av 1994 som har deponert sine respektive godkjennelsesdokumenter, den 30. dagen etter at to tredeler av partene i avtalen av 1994 har deponert dokumentene. Deretter skal protokollen tre i kraft for hver av partene i avtalen av 1994 som har deponert sitt godkjennelsesdokument, den 30. dagen etter at parten har deponert dokumentet.