8 Stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død
8.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett kan en ektefelle eller registrert partner med samtykke fra den andre ektefellen/registrerte partneren adoptere dennes barn (stebarnsadopsjon), jf. adopsjonsloven § 5 a. Ved en stebarnsadopsjon får adoptivbarnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene/de registrerte partnerne som om det var deres felles barn, jf. adopsjonsloven § 13 annet ledd. Dette innebærer at barnet beholder den rettslige tilknytningen til den ene forelderen, samtidig som det opprettes en rettslig tilknytning til steforelderen. Videre faller rettsforholdet til den andre opprinnelige forelder bort.
Siden det er et krav om bestående ekteskap eller registrert partnerskap, er det ikke adgang til å stebarnsadoptere etter en skilsmisse eller etter at ektefellen/partneren er død. Tidligere steforelder kan imidlertid søke om adopsjon som enslig, men rettsvirkningen av en slik adopsjon er at rettsforholdet til begge opprinnelige foreldre og deres familier opphører. Denne rettsvirkningen er som oftest ikke ønskelig.
I de tilfeller der barnet har én juridisk forelder og én sosial forelder som er gift eller registrert partner, og barnets eneste juridiske forelder dør, kan barnets sosiale forelder oppnå foreldreansvar etter barneloven. Hvis barnets eneste forelder med foreldreansvar dør, følger det av barneloven § 38 tredje ledd at tingretten må ta stilling til hvem som skal få foreldreansvaret, jf. barneloven § 63. Kommer det bare ett krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet. Dette gjelder likevel ikke når det er fare for at barnet ikke vil få forsvarlig stell og fostring, eller det vil lide skade på annen måte. Blir det fremsatt krav fra flere personer, skal avgjørelsen tas ut fra barnets beste, jf. barneloven § 48. At en person har fungert som barnets sosiale forelder over tid, vil normalt tillegges stor vekt.
En tildeling av foreldreansvar vil kunne sikre at barnet blir boende hos gjenlevende ektefelle/partner. Likevel vil ikke en tildeling av foreldreansvar etter barneloven gi barnet og forelderen samme rettsstilling som en adopsjon. En adopsjon vil sikre barnet en varig, stabil og rettslig tilknytning til barnets omsorgsforelder.
I midlertidig lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet er det gitt et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap for barnets omsorgsforelder nummer to. En forutsetning for å søke om foreldreskap etter den midlertidige loven er at farskapet er fastsatt etter barneloven. Den midlertidige loven gir adgang til å etablere foreldreskap for juridisk fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer – uansett kjønn. Loven stiller krav om at søker og barnets far sammen inngikk avtale med surrogatmor, og det må dokumenteres et ønske om å oppfostre barnet i fellesskap. Det er et vilkår at avgjørelsen er til barnets beste. Adopsjonsloven gjelder om ikke annet følger av den midlertidige loven. Søknadsfristen er satt til 1. januar 2014, og loven oppheves 31. desember 2015.
8.2 Farskapsutvalgets forslag og bakgrunnen for dette
8.2.1 Innledning
I NOU 2009: 5 foreslo Farskapsutvalget at det på visse vilkår skal være mulig å adoptere tidligere partners eller ektefelles barn etter skilsmisse eller etter død.1 Farskapsutvalgets utredning inneholdt utkast til lovtekst og var på høring sommeren 2009. Adopsjonsutvalget tok i sin utredning utgangspunkt i farskapsutvalgets forslag, og foreslo også å åpne for en begrenset adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død.2 Departementet sendte av disse grunner ikke forslaget på ny høring. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for farskapsutvalgets forslag. Det vil også bli redegjort for Adopsjonsutvalgets forslag, se punkt 8.3.
8.2.2 Stebarnsadopsjon etter tidligere ektefelles død
Farskapsutvalget foreslo i sin utredning at gjenlevende ektefelle eller partner på visse vilkår skal kunne adoptere tidligere ektefelles eller partners barn. Bakgrunnen for forslaget var å sikre at barn som mister sin eneste juridiske forelder kan bli adoptert av sin steforelder uten å miste den rettslige tilknytning til sin opprinnelige slekt. Utvalget mente at dagens ordning ikke ivaretar barnets interesser godt nok. I følge utvalget taler barnets interesser for å gjennomføre en stebarnsadopsjon for å sikre den varige stabile tilknytning et slikt vedtak gir.
Utvalget skisserte tre tilfeller hvor det i dag ikke er adgang til stebarnsadopsjon etter dødsfall og hvor de mente at gode grunner taler for at adopsjon bør kunne innvilges med rettsvirkninger som en stebarnsadopsjon. I et tilfelle hvor et lesbisk par har fått barn ved assistert befruktning i utlandet med anonym donor, vil barnet bare ha én juridisk forelder. Farskapssaken vil være henlagt fordi det ikke er mulig å fastsette farskap. Hvis mor dør, vil gjenlevende kun være henvist til å søke om adopsjon som enslig. Farskapsutvalget trakk også frem tilfellet der et barn er født av surrogatmor i utlandet. Barnet kan bo sammen med sin juridiske far og hans ektefelle eller partner. Hvis barnets juridiske far dør, vil gjenlevende også i denne situasjonen kun være henvist til å adoptere som enslig. Den siste situasjonen som utvalget beskrev, er hvor en enslig mor inngår ekteskap og hun senere dør. Den gjenlevende ektefelle kan i dag kun adoptere barnet som enslig.
Utvalget foreslo å åpne for at adopsjon skal kunne gjennomføres i familier hvor barnet bare har én juridisk forelder og denne dør. Utvalget uttalte at en slik adopsjon bør gis samme rettsvirkning som en stebarnsadopsjon, slik at slektstilhørigheten til opprinnelig familie beholdes.
Utvalget mente at en forutsetning for at adopsjonen skal kunne gjennomføres, er at vilkårene for stebarnsadopsjon var oppfylt på tidspunktet for dødsfallet. Utvalget stilte imidlertid ikke krav om at det foreligger et samtykke fra avdøde. Utvalget viste derfor til at dette setter strenge krav til saksbehandlingen, slik at hensynet til både barnets og avdødes interesser blir ivaretatt. Videre uttalte utvalget at det forutsettes en grundig avveining av barnets interesser, slik at adopsjoner som gjennomføres etter bestemmelsen utvilsomt fremstår å være til gagn for barnet.
8.2.3 Stebarnsadopsjon etter skilsmisse
Farskapsutvalget mente at det vil kunne være til barnets beste at en stebarnsadopsjon kan gjennomføres også i tilfeller hvor et ektepar eller partnere blir separert og senere skilt. Utvalget uttalte at hvis barnet var planlagt inn i familien, det av grunner ikke er mulig å fastsette foreldreskap for en av foreldrene, og vilkårene for stebarnsadopsjon var oppfylt før samlivsbruddet, burde det åpnes for adopsjon med rettsvirkninger tilsvarende en stebarnsadopsjon. Utvalget foreslo derfor at separert eller skilt ektefelle eller partner med samtykke fra tidligere ektefelle eller partner kan adoptere dennes barn. Utvalget satte som vilkår at barnet ikke har annen forelder og at vilkårene for slik adopsjon må ha vært oppfylt da ektefellene var gift eller partnerskapet besto. Utvalget begrunnet dette med at en separasjon eller en skilsmisse ikke nødvendigvis innebærer at paret slutter å se på barnet som et felles barn. Skilsmissen vil føre til at det er behov for å få etablert rettslige bånd mellom barnet og den av ektefellene som rettslig ikke er barnets forelder. Utvalget viste til at det dermed vil kunne fastsettes felles foreldreansvar, avtales hvem barnet skal bo fast sammen med og inngå avtale om samvær.
8.3 Adopsjonsutvalgets forslag og bakgrunnen for dette
Adopsjonsutvalget tok utgangspunkt i Farskapsutvalgets ovennevnte forslag om å utvide adgangen til å stebarnsadoptere etter skilsmisse og etter død.
Adopsjonsutvalget fremhevet at barneperspektivet kan tilsi at det bør åpnes for en viss adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse. Utvalget fremhevet likevel at adgangen bør være snever. Utvalget konkluderte med at det kun burde åpnes opp for stebarnsadopsjon etter skilsmisse der stebarnets biologiske far er dokumentert ukjent. I slike tilfeller vil ikke barnet miste relasjonen til noen biologisk forelder og vanskelige vurderingsspørsmål knyttet til verdien av å bevare relasjonen til biologisk forelder vil ikke være aktuelt. Utvalget uttalte at de var i tvil om det i tillegg burde være en mer generell adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse. De viste til hensynet til den biologiske forelder som ikke bor sammen med eller har bodd sammen med barnet, noe som kompliserer saken. Utvalget foretok ingen nærmere drøftelse og tok ikke standpunkt til problemstillingen.
Adopsjonsutvalget uttalte at barneperspektivet også kan tilsi at det bør åpnes for en viss adgang til stebarnsadopsjon etter at ektefellen er død. Utvalget viste til at det var et kompliserende forhold at den avdøde ektefellens syn på adopsjon ikke er kjent. Utvalget mente likevel at det burde åpnes for stebarnsadopsjon der barnet bare har én juridisk forelder og denne dør.
8.4 Høringsinstansenes syn
8.4.1 Innledning
Få høringsinstanser har uttalt seg til Farskapsutvalgets og Adopsjonsutvalgets forslag om å utvide muligheten til å stebarnsadoptere etter skilsmisse og etter dødsfall. Ingen instanser har vært i mot forslaget.
8.4.2 Farskapsutvalgets forslag
Det var kun 5 høringsinstanser, Bufdir, Barneombudet, Kirkens familievern, Fellesorganisasjonen og Aleneforeldreforeningen, som hadde merknader til Farskapsutvalgets forslag i forbindelse med høringen i 2009.
Bufdir støtter forslaget og uttaler:
”Direktoratet støtter forslaget om at stebarnsadopsjon bør være mulig etter at barnets eneste juridiske forelder er død eller blir skilt fra steforelderen, med den rettsvirkning at de rettslige båndene til avdøde/fraskilte juridiske forelder og dennes slekt opprettholdes.
Etter direktoratets syn ivaretar imidlertid ikke forslaget barnets interesser i tilstrekkelig grad når det i lovteksten stilles krav om at vilkårene for stebarnsadopsjon må være oppfylt ved dødsfall eller da ekteskap/partnerskap fortsatt besto. Dette gjelder særlig i forhold til kravet i retningslinjene om oppfostringstidens lengde i saker om stebarnsadopsjon. Forslaget innebærer at stebarnsadopsjon etter dødsfall og skilsmisse ikke vil være mulig i de tilfellene hvor oppfostringstiden ikke var oppfylt på tidspunktet for dødsfall/skilsmisse, selv om det vil gagne barnet at steforelder/tidligere steforelder får adoptere. Det vil etter direktoratets syn ikke være til barnets beste å begrense adopsjonsadgangen på denne måten. At oppfostring etter dødsfall/skilsmisse skal vektlegges, bør fremgå av retningslinjene til bestemmelsene.”
Aleneforeldreforeningen støtter forslaget og uttaler:
”Aleneforeldreforeningen støtter utvalgets forslag om at gjenlevende ektefelle eller partner kan adoptere tidligere ektefelles eller partners barn hvis barnet ikke hadde annen forelder og vilkårene for slik adopsjon var oppfylt da ektefellen eller partneren døde. Det vil være til barnets beste å ha en stabil og forutsigbar omsorgssituasjon. Vi ser det som viktig for barnet å få beholde omsorgsperson som barnet har et etablert forhold til. Vi vil også påpeke at barnets beste må legges til grunn og vurderes spesielt i hver enkelt sak, jf. også kommentarer til barneloven § 45.”
Også Fellesorganisasjonen, Kirkens familievern og Barneombudet er positive til forslaget.
8.4.3 Adopsjonsutvalgets forslag
Bufdir har merknader også til Adopsjonsutvalgets forslag i forbindelse med høringen i 2010, og uttaler:
”Bufdir støtter utvalgets forslag om at det åpnes opp for stebarnsadopsjon etter skilsmisse i visse tilfeller, men mener denne adgangen bør gjelde i alle tilfelle hvor barnet kun har en juridisk forelder og ikke bare hvor barnets biologiske far er ukjent. Et slikt syn er i tråd med Farskapsutvalget forslag i NOU 2009: 5 – Farskap og annen morskap. Vi mener imidlertid at adgangen til å stebarnsadoptere bør være begrenset til adopsjon av mindreårige, og videre til tilfeller hvor stefar ikke er gift på nytt.
Adopsjonsutvalget sier ikke noe utrykkelig om hvorvidt det skal være et krav at vilkårene for stebarnsadopsjon var oppfylt før samlivsbruddet. Spørsmålet ble reist også i NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Farskapsutvalget mente her at stebarnsadopsjon etter skilsmisse bør være mulig der barnet kun har en juridisk forelder, forutsatt at vilkårene for stebarnsadopsjon var oppfylt før samlivsbruddet.
Etter Bufdirs vurdering vil hensynet til barnets behov for adopsjon etter skilsmisse ikke i tilstrekkelig grad bli ivaretatt hvis det kreves at vilkårene for stebarnsadopsjon, herunder kravet til oppfostring, fullt ut var oppfylt før samlivsbruddet. Etter vårt syn bør det også kunne legges vekt på eventuell oppfostring etter samlivsbruddet.”
Til spørsmålet om stebarnsadopsjon ved død uttaler Bufdir:
”Bufdir støtter utvalgets forslag om adgang til stebarnsadopsjon i tilfeller hvor barnet bare har en juridisk forelder og denne dør. Etter dødsfall kan det være i barnets interesse å bli adoptert av steforelder uten at den juridiske tilknytningen til avdøde og dennes slekt bortfaller. Vi mener imidlertid at adgangen bør være begrenset til tilfeller hvor stebarnet er mindreårig, og videre til tilfeller hvor stefar ikke er gift på nytt.
Adopsjonsutvalget sier ikke noe utrykkelig om hvorvidt det skal være et krav at vilkårene for stebarnsadopsjon var oppfylt før dødsfallet. Bufdir er av den oppfatning at stebarnsadopsjon etter dødsfall skal være mulig selv om vilkårene for stebarnsadopsjon ikke var oppfylt på dødsfallstidspunktet, dersom vilkårene foreligger på søknadstidspunktet. Dersom søkers ektefelle før dødsfallet har avgitt en viljeserklæring hvor dennes ønske om adopsjon fremgår, vil dette eventuelt kunne være et moment som bør vektlegges på samme måte som annen uttalelse fra biologiske foreldre. Det vises for øvrig til begrunnelsen under forrige punkt.
Det fremstår som uklart hvorvidt utvalget forutsetter at barnet må ha hatt en juridisk forelder helt fra fødselen eller om det er tilstrekkelig at barnet har en juridisk forelder på tidspunktet for forelderens død. Etter vår vurdering bør det være adgang til å stebarnsadoptere i begge tilfeller. Forutsatt at vilkårene for å kunne gi adopsjonsbevilling er til stede, skal myndighetene uansett foreta en konkret vurdering av hva som vil være til barnets beste. I denne vurderingen vil alle forhold rundt barnet bli nærmere vurdert.”
I Bufdirs høringsuttalelse fulgte regionenes kommentarer til Adopsjonsutvalgets forslag vedlagt. Bufetat region Midt-Norge støtter forslaget, men mener at det også burde åpnes for stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død i tilfeller der biologisk far aldri har hatt kontakt med barnet og har avvist ethvert forsøk på kontakt. Også Bufetat region øst mener det bør være adgang til stebarnsadopsjon der det ikke har vært etablert kontakt med den andre juridiske forelderen. Regionen uttaler til dette at ”muligheten for stebarnsadopsjon etter skilsmisse bør være forankret i andre vurderingskriterier. Selv om den andre biologiske forelder er kjent, må utgangspunktet være at det ikke har vært etablert kontakt med den andre forelder. Det må også vurderes om søker har fortsatt å oppfostre barnet etter skilsmissen sammen med sin tidligere ektefelle. Det må foreligge en gjensidig nær og god forelder-barn tilknytning mellom søker og barnet, og barnet selv må ønske å bli adoptert.” Videre uttaler regionen at forholdet til barnets andre forelder må være et moment i en konkret skjønnsvurdering, der barnets beste må være det avgjørende.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er positive og uttaler blant annet:
”…Etter vår vurdering vil dette sikre barnets juridiske rettigheter og samtidig sikre at en allerede etablert relasjon mellom barnet og steforelderen opprettholdes.”
Også Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) støtter forslaget.
Sarpsborg kommune er delvis enig i forslaget, og uttaler at barnets beste bør være utslagsgivende for når stebarnadopsjon aktualiseres.
Enkelte høringsinstanser slutter seg til forslagene i høringsnotatet uten å ha spesielle merknader, dette er blant andre Larvik og Stavanger kommune og Norsk psykologforening.
8.5 Departementets vurdering og forslag
Det er få høringsinstanser som har uttalt seg til Farskapsutvalgets og Adopsjonsutvalgets forslag om å utvide adgangen til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død. De som har merknader til forslaget støtter forslaget helt eller delvis. Departementet er enig med utvalgene og høringsinstansene og foreslår å åpne for en begrenset adgang til å stebarnsadoptere etter skilsmisse og død. Departementet mener at det i den enkelte sak kan være til barnets beste å gjennomføre en stebarnsadopsjon i disse tilfellene. En adgang til å stebarnsadoptere vil kunne sikre at barnet får en varig, stabil tilknytning til sin steforelder, uten å miste tilknytningen til slekten til sin opprinnelige og eneste forelder. Departementet er kjent med at det i flere saker har vært uheldig at et barn ikke kan stebarnsadopteres etter at barnets eneste juridiske forelder dør eller etter at barnets juridiske forelder og ektefellen/partneren skiller seg. Eksempelvis kan det nevnes par som har benyttet ukjent donor og der mor mister livet under barsel. Mors ektefelle eller partner kan etter gjeldende rett bare søke om adopsjon som enslig, noe som vil medføre at barnet mister juridisk tilknytning til mor og mors slekt. Dette er som regel ikke en god og ønskelig løsning for barnet.
Departementet vil innledningsvis vise til at vi i denne lovproposisjonen foreslår at også samboere skal kunne få adoptere, jf. kapittel 6. Dette innebærer at også samboere vil bli omfattet av forslaget som gir adgang til å stebarnsadoptere etter dødsfall og etter et samlivsbrudd.
Skilsmisse og samlivsbrudd
Med forslaget gjøres det unntak fra vilkåret om at søker må være gift/registrert partner eller samboer for å kunne adoptere. Departementet legger til grunn at selv om et ektepar er separert, er de fortsatt formelt å anse som gift. Personer som er separert, kan derfor i dag søke og i enkelte tilfeller få innvilget en ordinær stebarnsadopsjon. Det samme vil gjelde for registrerte partnere. Departementet er av den oppfatning at det ikke er nødvendig at separerte ektefeller/partnere skal få stebarnsadoptere i henhold til forslaget fordi disse vil kunne søke stebarnsadopsjon etter dagens § 5 a, jf. forslaget til ny § 5 b første og annet ledd. For samboere vil det ikke foreligge en formell bekreftelse på at samboerskapet er oppløst. Departementet legger til grunn at adopsjonsmyndigheten derfor må vurdere om samboerskapet kan anses som oppløst (samlivsbrudd). Kan ikke samboerskapet anses oppløst, vil søkeren omfattes av den ordinære bestemmelsen om stebarnsadopsjon, jf. forslagets § 5 b første ledd.
Vilkår om at det kun er etablert ett foreldreskap for barnet
Departementet foreslår at det gis hjemmel til at tidligere ektefelle/registrert partner eller samboer skal kunne stebarnsadoptere der barnets eneste juridiske forelder dør eller skiller seg, alternativt opplever samlivsbrudd. Det settes dermed som vilkår at det kun er etablert ett foreldreskap for barnet.
Det vil på denne bakgrunn kunne være aktuelt med stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død i tilfeller der et par har benyttet ukjent donor i utlandet. Det samme vil gjelde der en enslig mor gifter seg/blir samboer og hun senere dør. Forutsetningen for også dette siste tilfellet er at farskapet ikke er fastsatt. Det vil dermed også være mulig med stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død der en mor eller far har adoptert et barn som enslig, men senere har giftet seg eller blitt samboer.
Departementet ser at det i visse tilfeller kan tenkes å være til barnets beste å ha en mer utvidet adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død enn det departementet har foreslått. Imidlertid har ikke konsekvensene av å åpne for en mer generell og vid adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død vært utredet og sendt på høring. En slik videre adgang krever derfor en nærmere utredning.
Det nedsatte lovutvalget som skal foreta en fullstendig revisjon av adopsjonsloven har blant annet i sitt mandat å vurdere reglene for stebarnsadopsjon. Det vil derfor være naturlig at lovutvalget ser på spørsmålet om det skal åpnes for en videre adgang til å stebarnsadoptere.
Den foreslåtte adgangen til å stebarnsadoptere etter dødsfall og skilsmisse/samlivsbrudd der det kun er etablert ett foreldreskap for barnet, vil ikke omfatte saker der et barn er født av surrogatmor i utlandet og barnet bor sammen med sin juridiske far og hans ektefelle eller partner. I den nevnte situasjonen vil det allerede være etablert to foreldreskap for barnet; juridisk far og surrogatmor. Surrogatmor er juridisk mor etter barneloven selv om hun har fraskrevet seg foreldreansvaret, og selv om noe annet skulle følge av lovgivningen i surrogatmors hjemland. Disse sakene omfattes derfor ikke når det settes som vilkår at barnet kun har én juridisk forelder og denne dør eller skiller seg fra søker. Departementets forslag i dette kapitlet omfatter således ikke de saker som den midlertidige loven om overføring av foreldreskap vil omfatte, jf. punkt 8.1 om gjeldende rett.
Som nevnt ovenfor skal lovutvalget ta stilling til spørsmål knyttet til stebarnsadopsjon og skal også se på adopsjon i tilfeller der barnet er født ved surrogati. Departementet mener derfor det kan være hensiktsmessig at utvalgets arbeid også omfatter en vurdering av om stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død også bør gjelde i surrogatisaker. Departementet viser videre til den pågående gjennomgangen av reglene i barneloven om foreldreskap i saker med tilknytning til utlandet, der Haagkonferansens utredning om surrogati vil bli tatt i betraktning.
Samtykke
Et vilkår som gjelder alle former for adopsjon, er at forelder med foreldreansvar samtykker til adopsjonen, jf. adopsjonsloven § 7. Departementet mener at det ikke skal gjøres unntak fra denne bestemmelsen ved stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd. Det er en grunnleggende rett for foreldre med foreldreansvar å kunne samtykke til adopsjon, og det bør ikke gjøres unntak fra dette vilkåret i disse sakene. Dette innebærer at tidligere ektefelle som er barnets eneste juridiske forelder og som har foreldreansvaret for barnet, må samtykke til adopsjonen. Juridisk forelder og den som søker må således være enige og ha et felles ønske om å gjennomføre adopsjonen.
Det er imidlertid nødvendig, ut i fra hensynet til barnets beste, å gjøre unntak fra kravet til samtykke i § 7 i saker som gjelder stebarnsadopsjon etter dødsfall. Departementet er enig med Adopsjonsutvalget i at det er kompliserende at avdøde ektefelles syn på adopsjon ofte ikke vil være kjent. Samtidig er det nettopp ved dødsfall at det kan være behov for å sikre barnet ved adopsjon. En tildeling av foreldreansvar etter barneloven vil allerede i dag kunne sikre at barnet blir boende hos gjenlevende ektefelle, partner eller samboer, som vil gi barnet omsorg og stabilitet. Likevel kan det være i barnets interesse å få gjennomført en adopsjon som vil gi en mer varig, stabil og formell tilknytning, uten at barnet mister tilknytningen til avdødes slekt. Det vil imidlertid være et moment i barnets beste-vurderingen hvis juridisk forelders ønske kan dokumenteres.
Nærmere om barnets beste-vurderingen
Departementet legger til grunn at det ved stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død er de samme vilkår som må være oppfylt som ved andre typer adopsjoner. Dette innebærer blant annet at adopsjonsmyndigheten må foreta en konkret vurdering av om adopsjonen er til barnets beste, jf. adopsjonsloven § 2. Departementet påpeker at adopsjonsmyndighetene også i sakene om stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død skal foreta en grundig og konkret behandling av hver enkelt søknad. Adopsjonsmyndighetene skal foreta en helhetsvurdering, og det avgjørende må være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste. Enkelte særlige momenter som kan være relevante i denne sammenheng er om barnet lever i en stabil familierelasjon med den som søker, og om barnet har behov for trygge juridiske rammer til søker. I noen av sakene kan barnet være lite, og det vil ikke foreligge lang oppfostringstid. Det må da vurderes om søker har et reelt ønske om å oppfostre barnet og om barnet har behov for juridisk tilhørighet til søker.
Slik departementet vurderer det, vil det kunne være til barnets beste å gjennomføre en stebarnsadopsjon selv om barnet ikke var planlagt inn i familien. Dette kan for eksempel være tilfellet hvor det er en enslig mor som har giftet seg, og farskapet for barnet ikke er fastsatt. Departementet legger imidlertid til grunn at også dette vil være et moment i barnets beste–vurderingen, både etter skilsmisse/samlivsbrudd og etter død.
Departementet mener heller ikke at adgangen til å stebarnsadoptere etter død bør være begrenset til tilfeller hvor stebarnet er mindreårig, og videre til tilfeller hvor den som søker om å stebarnsadoptere ikke er gift på nytt. Det kan etter departementets oppfatning tenkes at en stebarnsadopsjon er til barnets beste også i disse sakene. Departementet mener likevel at barnets alder og et nytt ekteskap kan være relevante momenter i vurderingen.
Departementet vil vurdere om det er behov for å utarbeide egne retningslinjer for denne type stebarnsadopsjonssaker.
Departementet vil også påpeke at det er opplysningene på behandlingstidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen.
Departementets forslag
Departementet foreslår på denne bakgrunn at skilt ektefelle eller registrert partner med samtykke fra tidligere ektefelle eller registrert partner kan adoptere dennes barn. Adgangen til å stebarnsadoptere etter skilsmisse foreslås kun å gjelde i de tilfeller det er etablert ett foreldreskap for barnet. En tilsvarende adgang foreslås å gjelde for tidligere samboer.
Videre foreslår departementet at gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer skal kunne adoptere tidligere ektefelles, registrert partners eller samboers barn. Dette gjelder kun i de tilfeller der det er etablert ett foreldreskap for barnet.
Departementet viser til lovutkastet § 5 b tredje og fjerde ledd.