Prop. 193 L (2012–2013)

Lov om arbeidsskadeforsikring

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Reform av yrkesskadeområdet

Etter folketrygdloven, som administreres av Arbeids- og velferdsetaten, gis det særfordeler for yrkesskader og yrkessykdommer. I utgangspunktet tilstås de samme ytelsene ved yrkesskader som ved andre skader og sykdommer, men for den yrkesskadde gjelder det gunstigere tildelings- og utmålingsregler. I tillegg gis det en særskilt menerstatning for varig medisinsk invaliditet. Med innføringen av yrkesskadeforsikringsloven i 1990 fikk vi to obligatoriske ordninger som til sammen skal sikre arbeidstakerne økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer. Etter yrkesskadeforsikringsloven, som administreres av arbeidsgiverens forsikringsselskap, gis erstatning i tillegg til folketrygdens normalytelser og særytelser. Etter yrkesskadeforsikringsloven ytes blant annet erstatning for behandlingskostnader, ytelser til livsopphold, tap av arbeidsinntekt og menerstatning.

Vilkårene for hva som regnes som yrkesskade og likestilt yrkessykdom er med enkelte unntak like i begge lover. Yrkesskadeforsikringen har i tillegg en unntaksregel som innebærer at skader som ikke skyldes arbeidsulykke, og sykdommer som ikke står på en egen yrkessykdomsliste, likevel kan godkjennes på visse vilkår. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet eller psykiske lidelser, dekkes ikke etter dagens to lover.

At det på denne måten er etablert to ordninger på yrkesskadeområdet for samme formål, har lenge vært ansett som unødig komplisert, uoversiktlig og krevende å forholde seg til for alle parter. Arbeidstaker må henvende seg både til Arbeids- og velferdsetaten og til forsikringsselskapet for å få full erstatning i forbindelse med en yrkesskade eller yrkessykdom. De to instansene kan komme til ulike avgjørelser i samme sak. Forskjellen kan enten skyldes at Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene vurderer det konkrete tilfellet ulikt, men også at regelverkene ikke er parallelle. Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene er heller ikke bundet av hverandres avgjørelser i yrkesskadesaker, og det er ulike saksbehandlingsregler. For arbeidstaker kan det være vanskelig å forstå hvorfor resultatet blir forskjellig i de to ordningene. Det er også uheldig at klagebehandlingen følger to spor, hvor arbeidstaker kan risikere å måtte bringe den samme saken inn for Høyesterett i to omganger. Dobbeltbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene, og det todelte klageløpet, innebærer et komplisert og ressurskrevende system, både for den enkelte og samfunnet. Det er en generell oppfatning at det er en fordel om arbeidstaker og andre aktører kan forholde seg til ett regelverk og én ordning. Det er fra flere hold tatt til orde for at det prinsipielt sett er mest hensiktsmessig og riktig å avvikle folketrygdens yrkesskadedekning, og samle yrkesskadeområdet i en forsikringsordning.

Et slikt alternativ ble omtalt ved innføringen av yrkesskadeforsikringsloven i 1990, men det ble den gang ikke utredet nærmere. Trygdelovutvalget (NOU 1990: 20) ga uttrykk for at en avvikling av folketrygdens særfordeler ved yrkesskade ville innebære en forenkling av yrkesskadeområdet, men utvalget framla ikke konkret forslag om dette. Lovstrukturutvalget (NOU 1992: 32) mente også at det tosporede systemet var lite hensiktsmessig, og foreslo å slå sammen regelverkene. Sosial- og helsedepartementet foreslo i 1994 enkelte forenklinger av folketrygdens særregler ved yrkesskade, men gikk ikke videre med konkrete lovforslag i retning av å avvikle disse reglene.

På bakgrunn av kritikken mot den todelte organiseringen av yrkesskadeområdet som kom til uttrykk etter innføringen av yrkesskadeforsikringsloven, ble det i 2001 besluttet å nedsette et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverkene. Utvalget ble videre bedt om å vurdere mulige forenklinger og en mer ressurseffektiv saksbehandling.

Yrkesskadeutvalget avga sin innstilling i NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring. Flertallet i utvalget foreslo å slå sammen dagens to lover til en ny arbeidsskadeforsikringslov. Det var også flertall for at forsikringsselskapene skulle behandle saker etter den nye loven. I høringsrunden gikk sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner imot at ordningen ble lagt til forsikringsselskapene. Departementet utarbeidet etter dette et forslag til en mulig omforent løsning som ble sendt på høring i 2007. Den foreslåtte løsningen ble utdypet i ny høring i 2008. Flertallet av høringsinstansene støttet forslaget om at gjeldende regelverk burde slås sammen til én lov, men det var ulikt syn på hva som er den beste organisatoriske løsningen.

Parallelt med kritikken mot organiseringen av yrkesskadeområdet har det de senere årene vært økende kritikk mot yrkessykdomsregelverket, som fra enkelte hold blir hevdet å være tilpasset tidligere tiders mannsdominerte arbeidsliv. Regjeringen satte derfor ned et medisinsk ekspertutvalg høsten 2007 som fikk i mandat å utrede og foreslå eventuelle endringer i forskriften om hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade (yrkessykdomslisten). Yrkessykdomsutvalget la i 2008 fram forslag til ny yrkessykdomsliste, og foreslo også enkelte føringer for utformingen av nye yrkessykdomsregler (NOU 2008: 11 Yrkessykdommer). Utvalget foreslo å utvide yrkessykdomslisten med visse muskel- og skjelettsykdommer, posttraumatisk stresslidelse og fosterskader. Utvalget foreslo videre at sykdommer som ikke står på listen skal kunne godkjennes etter en individuell vurdering (sikkerhetsnett). Yrkessykdomsutvalgets forslag ble sendt på høring i 2008 parallelt med departementets høringsforslag til nytt yrkessykdomsregelverk, men uten at departementet tok stilling til utvalgets forslag. Sentrale arbeidstakerorganisasjoner mente forslagene fra departementet og utvalget ikke gikk langt nok, særlig med tanke på å fange opp sykdommer i yrker dominert av kvinner. Arbeidsgiverorganisasjoner mente forslaget gikk for langt, og ønsket blant annet ikke at de foreslåtte muskel- og skjelettlidelser skulle inkluderes på yrkessykdomslisten. Se punkt 6.3 for høringsinstansenes nærmere synspunkter på departementets forslag til nytt yrkessykdomsregelverk.

Yrkessykdomslisten framgår i dag av en forskrift som er fastsatt av departementet med hjemmel i folketrygdloven. En ny forskrift vil bli fastsatt av departementet med hjemmel i arbeidsskadeforsikringsloven, og vil tre i kraft samtidig med arbeidsskadeforsikringsloven. Etter departementets vurdering danner Yrkessykdomsutvalgets forslag et godt grunnlag for arbeidet med den nye listen.

2.2 Utvalg

2.2.1 Yrkesskadeutvalget – oppnevning og mandat

Ved kgl. res. 29. juni 2001 oppnevnte Regjeringen Stoltenberg I et utvalg (Yrkesskadeutvalget) for å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverk, organisering og saksbehandling på yrkesskadeområdet. Utvalget ble bedt om å særlig vurdere mulig forenklinger og en mer ressurseffektiv saksbehandling.

Utvalget ble gitt følgende sammensetning:

Leder:

  • Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, Oslo, Universitetet i Oslo.

Medlemmer:

  • Advokat Atle Johansen, Oslo, Landsorganisasjonen i Norge.

  • Rådgiver Kirsti Grande, Oslo, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

  • Spesialrådgiver Tom Orsteen, Bærum, Næringslivets Hovedorganisasjon.

  • Ass. direktør Dag Vidar Bautz, Sørum, Kommunenes Sentralforbund.

  • Avdelingsdirektør Øyvind Flatner, Bærum, Finansnæringens Hovedorganisasjon.

  • Direktør Olaf Løberg, Trondheim, Gjensidige Nor forsikring.

  • Seniorrådgiver Runar Narvland, Øvre Eiker, Rikstrygdeverket.

  • Underdirektør Grete A. Jarnæs, Oslo, Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

  • Rådgiver Lone Semmingsen, Oppegård, Finansdepartementet.

  • Kst. ekspedisjonssjef Aase Rokvam, Oslo, Sosialdepartementet.

  • Advokat Nina Reiersen, Oslo, Den norske advokatforening.

  • Overlege Elin Gjerstad, Vestvågøy, Den norske legeforening.

Runar Narvland, Rikstrygdeverket og Lone Semmingsen, Finansdepartementet gikk ut av utvalget i februar 2002, begge som følge av overgang til nye stillinger.

I brev av 7. og 25. februar 2002 oppnevnte Sosialdepartementet henholdsvis fung. kontorsjef Jørn Ingebrigtsen, Fylkestrydekontoret i Oslo, og førstekonsulent Kyrre M. Knudsen, Finansdepartementet, som nye medlemmer.

Sekretærer for utvalget var:

  • rådgiver Magne Olsen, Sosialdepartementet.

  • rådgiver Bente Helene Torstensen, Sosialdepartementet.

  • førstekonsulent Morten Gaarder, Rikstrygdeverket.

  • rådgiver Stefi Kierulf Prytz, Statens Pensjonskasse.

Leder for sekretariatet var Magne Olsen fra juni 2001 til april 2002 og Bente Helene Torstensen fra april 2002 til januar 2004.

Det følger videre av kgl. res. om oppnevningen at:

«Bakgrunnen for å sette ned utvalget er at det i de siste årene har vært reist en rekke problemstillinger på yrkesskadeområdet. Flere av problemstillingene er komplekse og har en nær tilknytning til hverandre, noe som taler for å vurdere dem i sammenheng.
Personer som blir rammet av en yrkesskade kan ha rett til særytelser eller erstatning fra flere ulike ordninger. Folketrygdloven gir en rekke yrkesskadefordeler. I tillegg til at de ordinære trygdeytelsene gis etter gunstige bestemmelser, kan det gis en særskilt ménerstatning. Lov om yrkesskadeforsikring pålegger arbeidsgiverne å tegne en forsikring for yrkesskade til fordel for sine ansatte. Til sammen er disse ordningene ment å gi den skadelidte full kompensasjon.
Saksbehandlingen av krav etter de to lovene foregår normalt i det enkelte trygdekontor og forsikringsselskap. De er ikke bundet av hverandres avgjørelser, og det er ikke noe overordnet organ som samordner praksis. Et slik tosporet system, med behandling av «samme sak» både i trygdeetaten og av private forsikringsselskaper medfører en viss dobbeltbehandling. Det gjelder bl.a. i forhold til bruk av medisinsk sakkyndige og når det gjelder saksbehandling.
Både ut fra hensynet til å sikre den skadelidte et raskt og effektivt oppgjør, og med hensyn til ressursbruk og forenklinger, kan det derfor spørres om man bør samle yrkesskadeytelsene i en ordning. Det aktuelle vil i så fall være å overføre yrkesskadefordelene i folketrygdloven til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. En sentral oppgave for utvalget vil være å vurdere hensiktsmessigheten av dette, og foreslå hvordan det eventuelt bør gjennomføres.
En annen viktig oppgave for utvalget vil være å vurdere om det bør foretas endringer i saksbehandlingen eller organiseringen på yrkesskadeområdet. Det har til tider vært rettet kritikk mot forsikringsnæringen for lang saksbehandlingstid og «uryddig oppgjørskultur». Dette har særlig aktualisert spørsmålet om det bør opprettes et eget oppgjørskontor, en nemnd/klageorgan eller lignende på dette området.»

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av de ulike ordningene som i dag gir rett til erstatning/særfordeler ved yrkesskade.
Utvalget skal vurdere hvordan yrkesskadesystemet bør organiseres for å møte framtidens utfordringer. Det skal særlig ses på muligheter for forenklinger og ressursbesparelser. Hensynet til å sikre skadelidte et raskt, korrekt og effektivt oppgjør skal ivaretas og stå sentralt. For øvrig skal arbeidstakernes etablerte rettigheter ivaretas.
Utvalget skal særlig vurdere følgende hovedspørsmål (som må ses i sammenheng):
  1. Forenkling av yrkesskadesystemet

    Utvalget skal vurdere om det kan være hensiktsmessig å overføre yrkesskadefordelene i folketrygden til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Utvalget bes også om å utarbeide et konkret forslag til hvordan dette kan gjøres, med aktuelle lovendringer m.v. Det må herunder vurderes hvordan ytelsene i yrkesskadeforsikringen kan tilpasses en slik omorganisering, herunder mulige overgangsordninger. Det forutsettes at den skadelidte skal være sikret ytelser/erstatning på samme nivå som i dag. Det må vurderes hvordan den noe videre personkrets som er dekket av folketrygdens yrkesskadedekning skal sikres ved eventuelle endringer. Det samme gjelder ivaretakelse av andre særordninger som i dag bare finnes i folketrygdloven. Utvalget skal videre vurdere forholdet til den gjeldende refusjonsordningen. Det skal forutsettes at folketrygden fortsatt skal få dekket eller tilbakeført sine utgifter i forbindelse med yrkesskader. Hensynet til en enkel og effektiv oppgjørsform, og hensynet til å stimulere til forebyggende arbeid i virksomhetene, bør stå sentralt ved utredning av mulige refusjonsmodeller. Utvalget kan også vurdere om sistnevnte hensyn kan ivaretas gjennom andre elementer knyttet til yrkesskadeforsikringen.

  2. Spørsmålet som gjelder organisering/saksbehandling

    Utvalget skal vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha en annen organisering av saksbehandlingen på yrkesskadeområdet. Utvalget bes vurdere ulike organisasjonsmodeller, f eks om det bør opprettes et eget oppgjørskontor. Et annet alternativ kan være å opprette et klageorgan /nemnd. Innenfor en slik modell må bl a forholdet til domstolenes kompetanse m.v. utredes. Utvalget kan også utrede om det i lovverket bør gis en adgang til å gjøre unntak fra den obligatoriske forsikringsordningen for områder hvor tariffavtaler kan sikre tilsvarende eller bedre erstatning. Det bør legges vekt på å finne løsninger som de berørte parter kan ha den nødvendige tillit til. Spørsmålet skal ses i en naturlig sammenheng med spørsmålet om å overføre særfordelene i folketrygden til yrkesskadeforsikringen (pkt 1). Utvalget skal legge fram et konkret forslag til saksbehandlings-/organisasjonsmodell, herunder forslag til nødvendige lovendringer m.v. Utvalget kan også vurdere melderutiner og informasjon i forhold til yrkesskadeforsikringen. Utvalgets vurderinger skal ta utgangspunkt i det regelverk som gjelder per i dag. Videre skal det forutsettes at utgiftene ved å administrere saksbehandlingen av yrkesskadesaker dekkes inn gjennom yrkesskadeforsikringen. På samme måte som i dag vil da dette bli en del av den premie som arbeidsgiverne betaler for yrkesskadeforsikringen.

    Utvalget skal ikke vurdere og foreslå materielle endringer i reglene om yrkesskade, dvs yrkesskadedekningens utstrekning, hvilke skader/sykdommer som skal være omfattet, erstatningsnivå o.l.

    Utvalget skal angi de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag.

    Utvalget skal legge fram sin utredning innen 1. mai 2003.»

2.2.2 Yrkessykdomsutvalget – oppnevning og mandat

I statsråd 16. november 2007 oppnevnte regjeringen Stoltenberg II et ekspertutvalg (Yrkessykdomsutvalget) for å utrede hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom.

Utvalget ble gitt følgende sammensetning:

Leder:

  • Avdelingsdirektør dr.med. Helge Kjuus, Bærum, Statens arbeidsmiljøinstitutt

Medlemmer:

  • Professor i psykiatri, dr.med. Erik Falkum, Oslo, Universitetet i Oslo

  • Avdelingsoverlege Jan Vilis Haanes, Tromsø, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

  • Overlege Håkon Lasse Leira, Trondheim, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

  • Professor i arbeidsmedisin, dr.med. Bente Moen, Bergen, Universitetet i Bergen

  • Bedriftslege dr.med. Bente Ulvestad, Oslo, Mesta as

  • Professor Eira Viikari-Juntura, MD PhD, Helsinki, Finland, Finnish Institute of Occupational Health

  • Klinikksjef dr.med. Halfrid Waage, Skien, Kirurgisk klinikk, Sykehuset Telemark HF

Sekretær for utvalget var overlege Ingrid Sivesind Mehlum, Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Det følger av oppnevningen at:

«Regjeringen har nedsatt et faglig ekspertutvalg som skal foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at det gjennom flere år er reist spørsmål ved om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen.
Som yrkesskade regnes skader/sykdommer som skyldes en arbeidsulykke. I tillegg er en rekke yrkessykdommer likestilt med yrkesskade gjennom en særskilt forskrift (yrkessykdomslisten) som er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 13 – 4. Denne forskriften gjelder også etter yrkesskadeforsikringsloven, jf. § 11 første ledd bokstav b. Lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet regnes i dag ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.
Første gang det ble gitt adgang til å gi erstatning som følge av yrkessykdom var i 1911. Etter hvert vokste det fram regler om yrkessykdom for ulike yrkesgrupper. Reglene ble samlet og revidert i 1958 da lov om yrkesskadetrygd trådte i kraft, og er i dag er videreført i forskrifter med hjemmel i folketrygdloven. Nye diagnoser er inkludert på listen, men det er ikke foretatt noen større revisjon.
Yrkessykdomslisten er blant annet bygget opp slik at den beskriver typer påvirkninger man kan være utsatt for i yrke, for eksempel forgiftning, kjemisk påvirkning, larm, finfordelte stoffer m.v. Sykdommer som skyldes denne type påvirkning, og hvor de øvrige vilkårene for yrkesskade er oppfylt, kan godkjennes som yrkessykdom. Dette systemet innebærer at nye sykdommer som skyldes visse typer påvirkning vil kunne bli godkjent uten at det krever endring av forskriften.
Spørsmålet om å utvide forskriften har tidligere vært vurdert. I en arbeidsgrupperapport om mulighetene for å likestille visse muskel- og skjelettlidelser med yrkesskade fra 1999, ble det foreslått å inkludere fem spesifikke tilstander (diagnoser) i muskel- og skjelettapparatet i yrkessykdomslisten. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) utarbeidet en egen rapport til arbeidsgruppen. Arbeidsgrupperapporten ble sendt på høring. Høringsinstansene var uenige i forslagene, men med ulik begrunnelse. Noen mente at forslagene var for restriktive, andre mente at de gikk for langt. Forslagene ble ikke fulgt opp. STAMI har fått i oppdrag å oppdatere sin tidligere rapport, og tar sikte på at en slik oppdatering vil kunne være ferdig i november 2007. Ekspertutvalgets arbeid vil være av stor betydning, uavhengig av hvilke juridiske årsaks- og bevisregler som gjelder.»

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslå eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade.
Utvalget skal:
Foreta en utredning av hvilke sykdommer som kan likestilles som yrkesskade i dag.
Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen, men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunne godkjennes som yrkessykdom.
Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet, bør kunne godkjennes som yrkessykdom.
Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid bør kunne godkjennes som yrkessykdom.
Vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.
Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises.
Utvalget bør foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Utvalget kan innhente faglig støtte og innspill underveis, fra blant annet ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter (Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet mv). Det legges til grunn at ekspertutvalget i hovedsak skriver sin rapport selv. Partene i arbeidslivet og andre relevante aktører (som berørte myndigheter og forsikringsbransjen) skal involveres og holdes orientert gjennom deltagelse i en referansegruppe som inviteres til jevnlige møter underveis. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et sekretariat som bistår utvalget, og som formidler kontakt med referansegruppen mv.
Utvalget skal legge fram sin utredning innen 20. juni 2008.»

2.3 Høringer

2.3.1 NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring

Sosialdepartementet sendte 25. februar 2004 Yrkesskadeutvalgets forslag NOU 2004: 3 på høring. Høringsfristen var 1. juli 2004.

I høringsbrevet ble høringsinstansene bedt om å uttale seg om Yrkesskadeutvalgets forslag. Utvalgets forslag ble i oversendelsesbrevet til Sosialdepartementet oppsummert på følgende måte:

«I Norge er det nå to ordninger som gir økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer ut over det som dekkes av folketrygdlovens ordinære stønadssystem: Folketrygdloven kapittel 13 og en rekke andre bestemmelser i denne loven inneholder særlige gunstige regler som gir bedre trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer enn ved andre skader og sykdommer. Dertil har vi en egen lov om yrkesskadeforsikring, hvoretter det betales erstatninger i tillegg til folketrygdens normalytelser og særytelser.
Det er full enighet i utvalget når det gjelder beskrivelsen av yrkesskadeordningenes historiske framvekst, gjeldende rett, yrkesskadeordningene i andre land, det internasjonale rammeregelverket, statistikk og andre faktiske forhold. Det er også i det store og hele enighet i utvalget når det gjelder vurderinger av gjeldende ordninger, behovet for endringer og forslag til nye lovbestemmelser. Men på ett viktig punkt og på noen andre punkter er det dissenser i utvalget.
Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at de to yrkesskadeordningene slås sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Forslaget begrunnes særlig med hensynet til forenklinger og administrative besparelser.
Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) foreslår at dagens regelverk opprettholdes, men at arbeidstakerne og forsikringsselskapene ved lov pålegges å følge trygdeetatens vedtak og Trygderettens kjennelser etter loven om yrkesskadeforsikring.
Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at den nye loven om arbeidsskadeforsikring i sin helhet skal administreres av forsikringsselskapene. Dette gjelder også avgjørelser av spørsmål om vilkårene for erstatning og utmåling av erstatningens størrelse. Utvalgets mindretall (1 medlem fra KS og 1 medlem fra NHO) foreslår at det opprettes en egen offentlig oppgjørsenhet som skal behandle krav om erstatning etter den nye loven om arbeidsskadeforsikring.
Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at det opprettes en arbeidsskadeforsikringsnemnd som skal behandle klagesaker etter den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Utvalgets mindretall (utvalgets leder og 1 medlem fra LO) foreslår at Trygderetten blir klageinstans etter den nye loven.
Utvalgets flertall (6 medlemmer) foreslår at yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser om yrkessykdommer videreføres i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Et mindretall (1 medlem fra KS, 1 medlem fra Legeforeningen, 1 medlem fra Finansdepartementet og 1 medlem fra NHO) foreslår at folketrygdlovens regler ved yrkessykdommer videreføres i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Dertil foreslås det at en sikkerhetsventil inntas i den nye loven. Et annet mindretall (1 medlem fra YS, 1 medlem fra LO og 1 medlem fra Advokatforeningen) foreslår en annen lovtekst med merknader enn flertallet.
Utvalgets flertall foreslår at systemet med standarderstatning beholdes når det gjelder erstatning for tap i framtidig erverv. Flertallet (9 medlemmer) foreslår at det gis standardisert tilleggserstatning for å kompensere for tap av uførepensjon etter de særlige gunstige reglene i folketrygdloven. Et mindretall (utvalgets leder, 1 medlem fra YS og 1 medlem fra Advokatforeningen) foreslår at erstatningsposten tap i framtidig erverv skal utmåles etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Et annet mindretall (1 medlem fra LO) foreslår at systemet med standarderstatninger beholdes, men at tilleggserstatningen gis etter andre prinsipper enn flertallet.
Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at den nye loven om arbeidsskadeforsikring ikke skal kunne fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstakerne, og at denne ordingen ikke skal kunne erstattes med andre ordninger. Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) mener at partene i arbeidslivet bør kunne forhandle seg fram til andre ordninger som de anser som mer hensiktsmessige.
Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at det innføres en bestemmelse om tap av rettigheter ved svik i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Utvalgets mindretall (1 medlem fra YS og 1 medlem fra LO) mener at det er tilstrekkelig at forsikringsbedrageri rammes av straffeloven §§ 270 – 272.
Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at det ved ulykkesskader innføres en obligatorisk egenandelsordning for arbeidsgiverne. Det foreslås en egenandel på 5 prosent av folketrygdens grunnbeløp, som særlig vil bli aktuell for utgifter til helsetjenester og mindre tingsskader. Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) går imot å innføre en slik egenandelsordning.
Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at ordningen med at forsikringsselskaper refunderer folketrygdens utgifter til yrkesskader og yrkessykdommer opprettholdes. Men refusjonssatsen foreslås redusert fra 120 til 40 prosent da refusjonsordningen for framtiden bare skal omfatte folketrygdens normalytelser, mens særreglene ved arbeidsskader og arbeidssykdommer for framtiden vil bli dekket av arbeidsskadeforsikringen. Utvalgets mindretall (1 medlem fra KS og 1 medlem fra NHO) foreslår at dagens refusjonsordning oppheves i sin helhet, men foreslår subsidiært en refusjonssats på 20 – 30 prosent.
De dissensene som det her er fokusert på, må ikke overskygge at det er enighet i utvalget eller et stort flertall i utvalget når det gjelder en lang rekke av de viktigste forslagene. Det gjelder:
  • Det geografiske virkeområdet for ny lov om arbeidsskadeforsikring og arbeidsgiverbegrepet.

  • Hvilken personkrets som skal omfattes av den nye loven. Arbeidstakere er den klart viktigste gruppen.

  • Vilkårene for rett til erstatning, særlig begrepene arbeidsskade og arbeidssykdom.

  • Utmåling av erstatningens størrelse, herunder standardiserte regler når det gjelder erstatning for tap i framtidige utgifter, menerstatning, og erstatning for tap av forsørger.

  • Erstatningen til barn som mister en av foreldrene ved arbeidsskader og arbeidssykdommer, foreslås forhøyet med ca. 50 prosent.

  • Det foreslås at arbeidsskadeforsikringen skal være en tvungen forsikringsordning, hvor arbeidsgiverne har plikt til å tegne forsikring og betale forsikringspremien, og hvor skadelidte kan kreve erstatning direkte av forsikringsselskapet.

  • Det foreslås at arbeidsgiverne skal ha en plikt til å informere arbeidstakerne om forsikringsordningen, og at arbeidsgiverne skal ha plikt til å melde arbeidsskader og arbeidssykdommer til forsikringsselskapet.

  • Det foreslås at forsikringsselskapene ved behandling av saker etter loven om arbeidsskadeforsikring i betydelig utstrekning skal følge prinsipper som svarer til forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dette er en viktig ny rettsikkerhetsordning innen privat virksomhet som må ses på bakgrunn av at sikring av erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer i over hundre år stort sett har vært et samfunnsansvar.»

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeidsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Kredittilsynet

  • Likestillingsombudet

  • Likestillingsrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Rikstrygdeverket

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens helsetilsyn

  • Statens Pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Befalets fellesorganisasjon

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske lægeforening

  • Den norske Revisorforening

  • Finansforbundet

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • FN-veteranenes Landsforbund

  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kreftregisteret

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Pensjonistforbund

  • Norsk Studentunion

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norske Siviløkonomers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Samfunnsøkonomenes Forening

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • Yrkesskadeforsikringsforeningen

Følgende instanser mv. avga realitetsmerknader til Yrkesskadeutvalgets forslag:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helsedepartementet

  • Justisdepartementet

  • Utdannings- og forskningsdepartementet

  • Datatilsynet

  • Jernbaneverket

  • Likestillingsombudet

  • Regjeringsadvokaten

  • Rikstrygdeverket

  • Statens Pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Vegdirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Avdelingslederne ved de arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene i Norge

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske lægeforening

  • Den norske Revisorforening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Fiskebåtredernes Forbund

  • FN-veteranenes Landsforbund

  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Karin Syvertsen

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kontaktutvalget for de alpine fjellredningsgruppene

  • Kreftregisteret

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Turbileierforbund

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Politiets Fellesforbund

  • Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Det redegjøres mer detaljert for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av de konkrete forslagene. Høringsinstanser som har skiftet navn vil i proposisjonen omtales med det navnet de hadde da høringsuttalelsen ble avgitt.

2.3.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring i 2007

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte på høring 24. mai 2007 forslag til ny organisering av yrkesskadeordningen. I høringsbrevet ble det foreslått å slå sammen dagens yrkesskaderegler i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven til en ny arbeidsskadeforsikringslov, og at en uavhengig arbeidsskadeenhet ble opprettet for å behandle saker etter ny lov. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det burde opprettes et uavhengig klageorgan eller om Trygderetten burde være klageorgan for ny ordning.

Høringsfristen var 1. oktober 2007.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktorat for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Kredittilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Petroleumstilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens helsetilsyn

  • Statens Pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Befalets fellesorganisasjon

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske Revisorforening

  • Finansforbundet

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • FN-veteranenes Landsforbund

  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • KS

  • Kreftregisteret

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Turbileierforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Pensjonistforbund

  • Norsk Studentunion

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norske Siviløkonomers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Røde Kors

  • Samfunnsøkonomene

  • Unio

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • Yrkesskaddes Forbund

  • Yrkesskadeforsikringsforeningen

Følgende instanser mv. avga realitetsmerknader til departementets forslag:

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og politidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktorat for arbeidstilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Jernbaneverket

  • Kredittilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Petroleumstilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens Pensjonskasse

  • Statens vegvesen

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Akademikerne

  • Aker Group

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Avdelingslederne ved de arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene i Norge

  • De selvstendige kommunale pensjonskasser

  • Den norske legeforening

  • Finansforbundet

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Fiskebåtredernes Forbund

  • FN-veteranenes Landsforbund

  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Hydro

  • KS

  • Kreftregisteret

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Maskinentreprenørenes Forbund – MEF

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Lastebileier-Forbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Pensjonistforbund

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norske alpine redningsgrupper

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Orkla

  • Røde Kors

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • Yrkesskaddes Forbund

Det redegjøres mer detaljert for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av de konkrete forslagene. Høringsinstanser som har skiftet navn vil i proposisjonen omtales med det navnet de hadde da høringsuttalelsen ble avgitt.

2.3.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring i 2008

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte på høring 12. desember 2008 utdypet forslag til ny organisering av yrkesskadeordningen, nytt yrkessykdomsregelverk, samt forslag om å kunne godkjenne skader etter personløft (plutselig løfteskade) som yrkesskade. Det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeordningen var et ledd i departementets arbeid med å finne fram til en omforent løsning, etter å ha vurdert innspillene fra høringen i 2007.

Høringsfristen var 12. mars 2009.

Departementet foreslo at det opprettes en arbeidsskadeenhet med hjemmel i arbeidsskadeforsikringsloven, og at den organiseres som et uavhengig forvaltningsorgan. Enheten organiseres med et styre som oppnevnes av departementet. Partene i arbeidslivet og forsikringsnæringen skal være representert i styret. Styreleder oppnevnes av departementet og vedkommende skal være nøytral i forhold til partene.

Arbeidsskadeenheten skal være selvfinansierende, og gebyrer for saksbehandling inngår i arbeidsgivers forsikringspremie.

Arbeidsskadeenheten skal behandle og avgjøre krav om erstatning etter ny lov. Enheten skal ta stilling til godkjennelsesspørsmålet, og utmåle erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap (medisinsk mén). Forvaltningslovens bestemmelser skal gjelde for saksbehandlingen.

Forsikringsselskapene avgjør saker som gjelder blant annet medisinsk behandling forårsaket av arbeidsulykke og personløft (plutselig løfteskade).

Arbeidsskadeenheten får et overordnet ansvar for å gjøre relevant informasjon om ordningen tilgjengelig, og det lovfestede ansvaret for statistikk i ny ordning legges til arbeidsskadeenheten.

Det ble foreslått en egen yrkesskadeavdeling i Trygderetten som ankeinstans.

Departementet foreslo å videreføre et system med yrkessykdomsliste i ny lov, men slik at listen kan oppdateres løpende, og dessuten supplert med en sikkerhetsventil. Listen skal bestå av sykdommer som ut i fra arbeidsmedisinsk forskning erfaringsvis kan settes i sammenheng med yrket. Det ble foreslått en sikkerhetsventil der alle sykdommer som ikke står på listen likevel kan godkjennes som yrkessykdom etter en individuell vurdering.

Det ble foreslått nye årsaks- og bevisregler for sykdommer på yrkessykdomslisten og ved bruk av sikkerhetsventilbestemmelsen.

Departementet foreslo å opprette et permanent rådgivende arbeidssykdomsutvalg, underlagt arbeidsskadeenheten, hvor partene i arbeidslivet og medisinsk ekspertise skal delta. Utvalget skal gi råd om endringer i yrkessykdomslisten, kunne initiere forskning på fagområdet, samt gi råd i enkeltsaker etter sikkerhetsventilen.

Departementet foreslo at visse skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer (plutselig løfteskade) skal kunne godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke foreligger arbeidsulykke. Forslaget har en særlig innretting mot helse- og omsorgssektoren og har derfor et klart likestillingsperspektiv.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktorat for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Forbrukerrådet

  • Helsedirektoratet

  • Jernbaneverket

  • Kredittilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Norsk Pasientskadeerstatning

  • Petroleumstilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens helsetilsyn

  • Statens Pensjonskasse

  • Statens vegvesen

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Avdelingsledere v/arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelinger i Norge

  • Befalets fellesorganisasjon

  • De selvstendige kommunale pensjonskasser

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske legeforening

  • Finansforbundet

  • Finansnæringens arbeidsgiverforening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • FN-veteranenes Landsforbund

  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Kreftregisteret

  • KS

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Maskinentreprenørenes Forbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Handikapforbund

  • Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

  • Norges Juristforbund

  • Norges Lastebileier-Forbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Turbileierforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Pensjonistforbund

  • Norsk Studentunion

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norske alpine redningsgrupper

  • Norske Pensjonskassers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Røde Kors

  • Samfunnsøkonomene

  • Siviløkonomene

  • Unio

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Varslerunionen

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Yrkesskaddes Forbund

  • Yrkesskadeforsikringsforeningen

Flertallet av høringsuttalelsene adresserte i hovedsak spørsmålet om organiseringen av yrkesskadeordningen. Disse uttalelsene vil departementet komme tilbake til i delproposisjonen om organisering og finansiering av ny arbeidsskadeordning, se nærmere om dette i kapittel 8. En rekke av høringsinstansene hadde synspunkter på spørsmål som behandles i denne proposisjonen, nemlig forslaget til nytt yrkessykdomsregelverk og spørsmålet om plutselige løfteskader skulle regnes som ulykkesskade.

Følgende instanser mv. avga realitetsmerknader til forslaget som ble sendt på høring:

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og politidepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktorat for arbeidstilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Kredittilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Norsk Pasientskadeerstatning

  • Petroleumstilsynet

  • Post- og teletilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens Pensjonskasse

  • Statens seniorråd

  • Statistisk sentralbyrå

  • Trygderetten

  • Advokatfirmaet Riisa & Co

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Befalets fellesorganisasjon

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske legeforening

  • Fagforeningen Lederne

  • Fagforeningen SAFE

  • Finansnæringens arbeidsgiverforening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Fiskebåtredernes Forbund

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Haugalandrådet

  • Haugesund kommune

  • Hordaland fylkeskommune

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • Jan Ingebrigtsen

  • Kreftregisteret

  • KS

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for trafikkskadde

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Maskinentreprenørenes Forbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Handikapforbund

  • Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Veteranforbund for Internasjonale perasjoner

  • Norsk Psykologiforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norske Dansekunstnere

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo kommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Ryggforeningen i Norge

  • Røde Kors

  • Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS

  • Sogn og Fjordane Fiskarlag

  • Stavanger-regionen Næringsutvikling

  • Tinn kommune

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Det redegjøres mer detaljert for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av de konkrete forslagene. Høringsinstanser som har skiftet navn vil i proposisjonen omtales med det navnet de hadde da høringsuttalelsen ble avgitt.

2.3.4 NOU 2008: 11 Yrkessykdommer

Yrkessykdomsutvalgets forslag til blant annet ny yrkessykdomsliste ble sendt på høring sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring 12. desember 2008 med et utdypet forslag til ny organisering av yrkesskadeordningen, nytt yrkessykdomsregelverk, samt forslag om å kunne godkjenne skader etter personløft (plutselig løfteskade) som yrkesskade. Departementet tok ikke stilling til utvalgets forslag til ny yrkessykdomsliste før det ble sendt på høring. Se for øvrig punkt 2.3.3.

2.4 Hovedtrekk i arbeids- og velferdspolitikken

Regjeringen er opptatt av å videreutvikle og fornye velferdssamfunnet. En bærebjelke i arbeidet har vært at velferdssamfunnet må bygge på verdiskapning. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og høy arbeidsinnsats i samfunnet er avgjørende for verdiskapingen. Regjeringens målsetting har vært å utvikle virkemidlene i arbeids- og velferdspolitikken slik at sysselsettingen styrkes og at færrest mulig faller ut av arbeidslivet. Det er satt i verk en rekke tiltak for å motvirke arbeidsledighet, ufrivillig deltid, sykefravær og uføre- og tidligpensjonering. Pensjonsreformen og arbeids- og velferdsreformene, herunder ny arbeids- og velferdsforvaltning, er sentrale tiltak. Den generelle økonomiske politikken er også viktig i dette arbeidet. Arbeidslivet i Norge er generelt sett kjennetegnet av ryddige og gode arbeidsforhold. Det er et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og det har i stor grad vært enighet om sentrale verdier og mål. Den høye yrkesaktiviteten i Norge, kombinert med lav ledighet og stabil vekst, har gitt grunnlag for å utvikle gode og generelle velferdsordninger.

En grunnleggende forutsetning for et inkluderende arbeidsliv der flest mulig kan delta og færrest mulig støtes ut, er at det legges til rette for at arbeidet kan utføres under trygge og forutberegnelige vilkår. Gjennom en aktiv arbeidslivspolitikk har Regjeringen vært opptatt av at arbeidstakernes fysiske og psykiske helse blir ivaretatt på arbeidsplassen. Dette krever at forebyggende arbeid prioriteres, samt at kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helseplager økes. Trygghet i arbeidslivet innebærer at det også må finnes kompensasjonsordninger som sikrer arbeidstakerne økonomisk og personlig trygghet, dersom uhellet skulle være ute og en blir skadet på arbeidsplassen eller pådrar seg en sykdom som skyldes arbeidet.

Ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer i Norge er generelt gode. Alle arbeidstakere er sikret full erstatning dersom de får en yrkesskade eller yrkessykdom. Når Regjeringen nå foreslår å samle dagens to ordninger i en egen lov om arbeidsskadeforsikring, er dette et viktig tiltak for et inkluderende og trygt arbeidsliv. Reformen er en påkrevd videreutvikling og fornying av ordningen for økonomisk kompensasjon for arbeidsskader.

2.5 Historikk

De første særreglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader ble gitt i 1894 gjennom lov om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere mv. Loven var et resultat av et bredt arbeid som ble gjennomført av Arbeiderkommisjonen, nedsatt av regjeringen Sverdrup i 1885. Loven ble iverksatt 1. juli 1895. Før denne loven var alle arbeidstakere henvist til alminnelige erstatningsrettslige regler når det gjaldt krav om økonomisk kompensasjon etter ulykker på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne var da bare ansvarlig overfor arbeidstakerne i den grad arbeidsgiveren kunne klandres for skaden, enten gjennom uaktsom eller forsettlig handling. Til en viss grad heftet arbeidsgiverne også for andre arbeidstakeres skyld i at skaden hadde oppstått. Endringene i samfunnsforholdene mot slutten av 1800-tallet førte til at erstatningsreglene ble ansett utilstrekkelige, og det vokste fram et krav om reformer. Som svar på dette, ble det i lov om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere mv. innført et objektivt ansvar for arbeidsgiverne for skader som oppsto på arbeidsplassen. Den økonomiske kompensasjonen skjedde gjennom en forsikringsordning, og arbeidsgiver ble samtidig fritatt for erstatningsansvar (ansvarsfrihetsprinsippet).

Loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere mv. gjaldt i starten bare arbeidstakere i større fabrikkmessige bedrifter. Gradvis ble dekningsområdet utvidet. De viktigste utvidelsene fant sted i 1908 (skogsarbeid), 1911 (transportarbeid og pakking/foredling av fiskevarer), 1915 (mekanisk drevet gårdsarbeid) og 1925 (luftfart og biltransport). Fra 1928 ble det gitt adgang til å likestille visse bedriftssykdommer med bedriftsulykker.

I 1908 ble det innført en ulykkestrygd for fiskere, og i 1911 en ulykkestrygd for sjømenn. Disse to ordningene bygde på samme grunnprinsipper som loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere.

I 1958 ble de tre ulykkestrygdlovene slått sammen til én lov om yrkesskadetrygd. Denne loven ble i 1971 inkorporert i folketrygdloven av 1966, og videreført i den reviderte folketrygdloven av 1997.

Særlig etter andre verdenskrig ble det øvrige trygdesystemet i Norge utbygget og ytelsene ble høyere. Folketrygdloven fra 1966 var en sentral milepæl. Utviklingen i de generelle stønadsordningene reduserte behovet for særytelser ved yrkesskader. Et annet trekk i utviklingen var at ansvarsfrihetsprinsippet ble opphevet i 1976. Ansvarsfrihetsprinspippet utelukket i praksis erstatningsansvar, slik at skadelidte eller deres etterlatte ikke kunne kreve erstatning av arbeidsgiver. Da prinsippet ble opphevet, oppsto det et behov for arbeidsgiverne om å forsikre seg mot erstatningsansvaret de kunne komme i. Forsikringsselskapene lanserte derfor såkalte trygghetsforsikringer, men med noe ulike vilkår.

På 1970- og 1980-tallet var det en økende oppfatning at gjeldende forsikringsordninger ikke ivaretok skadelidtes situasjon godt nok. Med virkning fra 1. januar 1990 ble derfor lov om yrkesskadeforsikring innført. En del av forarbeidene til denne loven var Yrkesskadeerstatningslovutvalgets utredning i NOU 1988: 6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade. Trygdefinansieringsutvalgets utredning i NOU 1984: 10 Trygdefinansiering var også en del av beslutningsgrunnlaget. Yrkesskadeforsikringsloven påla alle arbeidsgivere å tegne forsikring mot skader og sykdommer som ble påført arbeidstakere som følge av arbeid utført for arbeidsgiveren. Loven utgjorde et supplement til særreglene om dekning for yrkesskader i folketrygdloven. Det ble valgt en forsikringsløsning og ikke en utvidelse av folketrygden. Det skyldtes blant annet at Trygdefinansieringsutvalget tidligere hadde konkludert med at det ikke var noe prinsipielt grunnlag for at folketrygden skulle gi spesielle trygdefordeler ved yrkesskade.

Yrkesskadeforsikringsloven etablerte en obligatorisk forsikringsordning som på objektivt grunnlag ga dekning for yrkesskader og yrkessykdommer. Formålet med en objektiv forsikringsordning med direktekrav mot forsikringsselskapet, var blant annet å motvirke konflikter på arbeidsplassen. Forsikringsordningene som ble etablert da ansvarsfrihetsprinsippet ble opphevet i 1976, dannet mønster for yrkesskadeforsikringsloven, men den var også basert på prinsippene fra bilansvarsloven av 1961 og produktansvarsloven fra 1988. En del av begrunnelsen for loven var at arbeidsgiverne i større grad skulle ta ansvar for yrkesskader og yrkessykdommer.

Helt siden yrkesskadetrygden ble etablert i 1894 har arbeidsgiverne hatt ansvaret for finansieringen av forsikrings- og trygdeordninger for sine arbeidstakere. I forbindelse med ny yrkesskadeforsikringsordning, ble det fra 1991 innført en refusjonsordning som innebærer at yrkesskadeforsikringen skal bidra til finansieringen av folketrygdens utgifter ved yrkesskader. Arbeidsgiver betaler en forsikringspremie som i hovedsak skal dekke utgiftene etter begge ordninger. Ved innføringen av yrkesskadeforsikringsordningen, var det et uttalt mål at ordningen skulle bidra til å fremme forebyggende tiltak ved økonomiske insentiver i form av risikograderte premier. Slik risikogradert premie gjelder ikke etter folketrygdloven.

Tallmaterialet som knytter seg til yrkesskader er mangelfullt. Særlig gjelder dette på folketrygdens område. Statistikken knyttet til yrkesskadeforsikringen er langt bedre. Forsikringsselskapene er etter yrkesskadeforsikringsloven pålagt å føre et register over alle yrkesskader. Siden 1991 har flere av forsikringsselskapene levert data til et felles register (DAYSY) som ligger i Finans Norge. Selskapene som leverer data til DAYSY dekker om lag 90 prosent av det norske markedet.

Yrkesskadeutvalget ga et godt anslag over yrkesskadedekningen i folketrygden og etter yrkesskadeforsikringsloven. I utredningen ble det lagt fram et omfattende statistisk materiale, herunder antall meldte skader og sykdommer.

I 2002 mottok den daværende trygdeetaten ca. 42 000 meldinger om yrkesskade, ca. 32 000 meldinger om skoleskader og vel 2000 meldinger om yrkessykdommer (totalt ca. 76 000 meldinger). Disse tallene er senere ikke oppdatert, og det foreligger ikke oversikt fra Arbeids- og velferdsetaten over antall yrkesskadesaker i dag.

Det framgår av utredningen at forsikringsnæringen i 2002 mottok ca. 5 700 meldinger om yrkesskade og ca. 800 meldinger om yrkessykdom. Årsaken til at det er flere som melder skader og sykdommer til folketrygden enn til forsikringen, er at det ofte ikke foreligger noe økonomisk tap utover det folketrygden dekker. Videre er et stort antall meldte skader til folketrygden skoleskader, som ikke omfattes av yrkesskadeforsikringen. Det er også viktig å påpeke at det er flere meldinger om skade og sykdom, enn antallet som får godkjent dette som yrkesskade eller yrkessykdom.

Yrkesskadeutvalget anslo folketrygdens samlede årlige utgifter ved yrkesskader og yrkessykdommer til ca 1,45 milliarder kroner for skadeårgangen 2001, mens yrkesskadeforsikringens utgifter for samme skadeårgang ble anslått til ca. 1 milliard kroner. De største utgiftspostene i folketrygden knytter seg til sykepenger, utgifter til helsetjenester, ytelser til uførepensjon og menerstatning. Oppdaterte beregninger som Mercer har foretatt for departementet tilsier at de samlede utgiftene knyttet til yrkesskader og yrkessykdommer i folketrygden og yrkesskadeforsikringen i 2012 utgjør i underkant av 4 milliarder kroner, jf. rapport 14. februar 2013.

Folketrygden vil få redusert sine utgifter til yrkesskader og yrkessykdommer når ny lov om arbeidsskadeforsikring trer i kraft. Yrkesskadeutvalget anslo at dette samlet sett vil kunne utgjøre en årlig reduksjon på om lag 500 millioner kroner. Det er altså bare særytelsene ved yrkesskader og yrkessykdommer som løftes ut av folketrygden og inn i en arbeidsskadeforsikringslov. Folketrygdens øvrige ytelser vil fortsatt gjelde. Det gjelder for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Avlastningen av folketrygden vil bare gjelde for nye arbeidsskader og arbeidssykdommer, og vil derfor komme gradvis, se punkt 8.6 om overgangsregler. Arbeidsskadeforsikringen vil få tilsvarende økte utgifter.

Til forsiden