Prop. 27 S (2012–2013)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA)

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om EØS-komiteens beslutning

Ifølge EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011 skal EØS-avtalens vedlegg XVII (transport) endres.

Beslutningen inneholder fortale og fire artikler og har i tillegg et vedlegg der de innholdsmessige endringene i avtalen er beskrevet.

Artikkel 1 slår fast at vedlegg XIII til EØS-avtalen skal endres.

Artikkel 2 slår fast at den islandske og den norske versjonen av forordning (EF) nr. 216/2008 gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen trer i kraft 20. desember 2011 forutsatt at den nødvendige notifikasjonen er gjort etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Beslutningen er også vedlagt en ensidig erklæring fra EFTA-statene som har som formål å gjøre det klart at det å gi ESA bøteleggingsmyndighet i denne konkrete saken ikke skal oppfattes som en endring av det generelle prinsippet om at ESAs bøteleggingsmyndighet er begrenset til konkurranseområdet.

Vedlegget til EØS-komitébeslutningen inneholder en tilpasningstekst som fastsetter bestemmelser om vilkårene for EØS/EFTA-statenes deltagelse i EASA. Fordi store deler av forordning (EF) nr. 216/2008 er identiske med forordning (EF) nr. 1592/2002, er mange av tilpasningene i vedlegget identiske med tilpasningene til forordning (EF) nr. 1592/2002. Dette gjelder følgende tilpasninger:

Det fremgår innledningsvis at forordningen skal gjelde for EØS/EFTA-statene og at de skal likestilles med EUs medlemsstater på alle punkter, med mindre noe annet er fastsatt i vedlegget til EØS-komitébeslutningen eller følger av Protokoll nr. 1 om generelle tilpasninger til EØS-avtalen. Det fastsettes videre at EASA skal bistå EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTAs Faste Komité etter behov i utførelsen av deres respektive oppgaver.

Videre fastslås det at det ikke overføres myndighet fra EØS/EFTA-statene til EASA mht. å opptre på vegne av dem under internasjonale avtaler. Det fremgår også at EASA kan yte faglig bistand til EFTA-statene i forhold til tredjeland og internasjonale organisasjoner. I en egen bestemmelse om internasjonale avtaler mellom EU og tredjeland angående gjensidig akseptering av sertifikater, legges det opp til at EU skal søke å bidra til at EØS/EFTA-statene får tilbud om tilsvarende avtale som EU. EØS/EFTA-statene på sin side forutsettes å gjøre sitt beste for å forhandle fram slike avtaler med tredjeland.

EØS/EFTA-statene får delta fullt ut i EASAs styre, med de samme rettigheter og plikter som EU-medlemsstater, med unntak av stemmerett. Det lyktes ikke å få gjennomslag for at EFTA-statene også skulle ha stemmerett, hvilket skyldes EUs prinsipielle motstand mot at ikke-medlemsstater får stemmerett i EUs organer. EØS/EFTA-statene får også delta i komiteen som skal bistå Kommisjonen, med status som medlemmer, uten stemmerett. Dette sikrer dem en bedre mulighet til å delta i arbeidet i komiteen enn det som følger av artikkel. 100 i EØS-avtalen.

Borgere fra EØS/EFTA-statene kan bli ansatt i EASA, og de kan bli utpekt til å sitte i EASAs klageinstans.

Finansielt bidrag til EASA fra EØS/EFTA-statene baseres på EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel.

Det følger ellers av tilpasningsteksten at fordeling av myndighetskompetanse og arbeidsdeling mellom EASA og EFTA-statene - herunder deres nasjonale luftfartsmyndigheter - skal tilsvare fordelingen mellom EASA og EUs medlemsstater. Videre skal EASA samarbeide med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) angående gjennomføring av regelverket i EFTA-statene på samme måte som EASA samarbeider med Kommisjonen angående kontroll av gjennomføringen i EUs medlemsstater. Dette gjelder bl.a. inspeksjoner av luftfartsmyndighetene. EASA skal rapportere eventuell mangelfull implementering i EØS/EFTA-statene til ESA. For øvrig vil ESA på vanlig måte overvåke anvendelsen av forordningen og gjennomføringsbestemmelsene i EØS/EFTA-statene. ESA har således ansvaret for videre oppfølging av rapporter fra EASA som omhandler en EØS/EFTA-stat.

Norske luftfartsforetak vil som følge av dette forholde seg hhv. til EASA og til norske luftfartsmyndigheter når det gjelder godkjennelser/sertifikater på tilsvarende måte som foretak i EU-statene. Følgelig vil EASA utstede godkjennelser til eventuelle norske designforetak og utstede luftdyktighetsbevis til prototyper av luftfartøy m.v. som de har utviklet, såfremt produktene omfattes av forordningen. På tilsvarende måte vil norske foretak forholde seg til EASAs klageinstans og til EU-domstolen om de ønsker å få overprøvd vedtak fattet av EASA som angår dem. Den norske stat har etter EØS-avtalen rett til å gi innlegg og delta i muntlige høringer i EU-domstolen i slike saker.

Vedtak fra EASA vil få virkning i Norge også hva gjelder utenlandske godkjenninger.

På en rekke områder finnes det allerede internasjonale standarder for produkter og avtaler om gjensidig godkjenning av sertifiseringer.

Norske produsenter vil også kunne velge å sertifisere sine produkter utenlands og norske rettssubjekter vil uavhengig av norsk tilknytning til EASA være avhengig av godkjenning fra EASA for bruk i EU. På dette punkt overføres derfor ikke myndighet til EASA.

De nye elementene i tilpasningsteksten er følgende:

Det føyes til artikkel 14 nr. 7 hvordan informasjon skal utveksles mellom EU og EFTA-pilaren når det tas beslutning i medhold av den aktuelle bestemmelsen. Dette er nødvendig for å klargjøre forholdet til de generelle bestemmelsene i Protokoll 1 punkt 4 (d) til avtalen.

Det gjøres klart at Kommisjonens myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner i medhold av artikkel 25 nr. 1 for EFTA-pilarens del skal ligge til ESA. Endelig gjøres det klart at EFTA-domstolen trer i stedet for EU-domstolen når det gjelder domsmyndighet overfor EFTA-statene ved overprøving av ESAs vedtak om økonomiske reaksjoner.

Det er gjort klart at enhver kan skrive til EASA på islandsk eller norsk, og har krav på å få svar på samme språk.

Videre er det nå presisert at EFTA-statenes rettigheter og forpliktelser skal gjelde på samme måte dersom EASA tildeles oppgaver etter andre EU-regler.