8 Departementets vurderinger
Den økonomiske utviklingen i SAS de senere årene har ikke vært tilfredsstillende. Selskapet står overfor betydelige utfordringer, blant annet som følge av hard konkurranse i bransjen, svak økonomisk utvikling globalt, store pensjonsforpliktelser, et høyt og lite fleksibelt kostnadsnivå samt en flyflåte som etter hvert bør fornyes. SAS har gjennom Core SAS og senest 4 Excellence, som ble introdusert i fjor, oppnådd betydelige kostnadsreduksjoner. Disse har imidlertid ikke vært tilstrekkelige til å veie opp for blant annet høye drivstoffpriser og fallende billettpriser.
Styret og ledelsen har lansert en ny forretningsplan, 4XNG, som de mener vil gi SAS et godt utgangspunkt for å håndtere utfordringene og skape et lønnsomt selskap innen 2015. Departementet er som eier i utgangspunktet positiv til tiltak som styrker lønnsomheten i SAS. Planen synes som et seriøst forsøk på å restrukturere selskapet og kan, dersom den lykkes, forventes å gi betydelige resultatforbedringer.
Det er flere usikkerhetsmomenter som kan redusere effekten av planen og svekke muligheten for at SAS i 2015 når målet om tilstrekkelig lønnsom drift slik at de kan finansiere seg i markedet. Dette kan være midlertidig inntektssvikt, at likviditet ikke blir frigitt gjennom salg av eiendeler, at nye overenskomster for å realisere kostnadsreduksjoner ikke kommer på plass eller at selskapet ikke opprettholder sin finansielle beredskap. De enkelte elementene i planen henger derfor sammen og utgjør et hele.
Rammeavtalen legger opp til at kredittfasiliteten kan bortfalle før 2015 dersom SAS ikke oppfyller en rekke vilkår underveis. Selskapet vil da kunne befinne seg i samme krevende situasjon som i dag.
Styret i SAS henvendte seg tidligere i år til de statlige eierne, KAW og de bankene som deltar i dagens kredittfasilitet for selskapet, med et forslag om å delta i en ny finansiell fasilitet som en del av den nye forretningsplanen 4XNG. Fasiliteten skulle være tilgjengelig ut første kvartal i 2015 og ville bidra til å sikre SAS den nødvendige finansielle beredskapen til å gjennomføre forretningsplanen.
Den foreslåtte lånefasiliteten er strukturert med henblikk på å balansere SAS sitt behov for tilgjengelig kapital som beredskap og lånegivernes behov for en stram struktur som legger press på SAS til å gjennomføre forretningsplanen. En konsekvent gjennomføring av planen vil redusere behov for trekk under fasiliteten og dermed også lånegivernes risiko. Fasiliteten vil bli gitt på markedsmessige vilkår. Som ved ethvert lån foreligger det en tapsrisiko dersom det trekkes på fasiliteten. Tapsrisikoen er redusert gjennom markedsmessige stramme lånevilkår, krav til pantesikkerhet og risikojustert rente. Det er en grunnleggende forutsetning for etableringen av den nye kredittfasiliteten at det er inngått nye kollektive overenskomster med de ansattes organisasjoner.
Regjeringen har i forhandlingene med partene i låneavtalen satt som betingelse for sin deltagelse at det er stramme vilkår både for etablering av og trekk på lånerammen, at deltagelse skjer på like vilkår med de andre deltagerne og at det foreligger en erklæring fra en uavhengig finansiell rådgiver på at statens deltagelse kan sies å være markedsmessig. Regjeringen anser disse forutsetningene som oppfylt. Det forutsettes også at deltagelse ikke er i strid med statstøtteregelverket.
Underveis i forhandlingene om trekkfasiliteten har de tre statene hatt uformell kontakt med Europakommisjonen og ESA. Kommisjonen/ESA er gjennom to møter og skriftlig materiale blitt orientert om statenes planer for deltagelse i fasiliteten. Europakommisjonen har ikke gitt noen formell forhåndsvurdering av saken, men har gitt uttrykk for at vurderingen av om statenes deltagelse i trekkfasiliteten er skjedd på markedsmessige vilkår forutsetter en grundigere analyse av selskapets vanskelige økonomiske stilling over flere år. Regjeringen mener at deltagelse i trekkfasiliteten skjer på markedsmessige vilkår og at en privat, rasjonell markedsaktør ville ha handlet på tilsvarende måte i en tilsvarende situasjon som staten befinner seg i. Regjeringen mener derfor at statens deltagelse i trekkfasiliteten er i tråd med markedsinvestorprinsippet og dermed ikke utgjør statsstøtte.
Det er grunn til å anta at Europakommisjonen vil se nærmere på saken for å vurdere om statenes deltagelse i trekkfasiliteten utgjør ulovlig statsstøtte. Av tidsmessige grunner har det ikke vært mulig å få en nærmere forhåndsvurdering av saken.
Regjeringen har i sin vurdering av deltagelse i trekkfasiliteten lagt vekt på at den nye forretningsplanen, dersom den gjennomføres, trolig vil kunne gjøre SAS mer attraktiv for strategiske partnere. Regjeringen mener fortsatt at selskapet er best tjent med en ny industriell partner på eiersiden. Deltagelsen vil forhåpentligvis bedre legge til rette for et salg av statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning, jf. Stortingets fullmakt, se Prop. 83 S (2010-2011), Innst. 374 S (2010-2011).
Regjeringen er positiv til at salg av Widerøe er et element av planen. Et salg vil styrke SAS’ likviditetssituasjon og kan dessuten sikre en mer selvstendig stilling for Widerøe.
En endelig låneavtale om kredittfasiliteten vil være omfattende og detaljert, og det vil over lånets løpetid kunne bli behov for å gjøre tilpassninger i låneavtalens vilkår. Dette er noe banker løpende håndterer i sine låneforhold. Det vil være lite praktisk dersom Stortinget løpende skal håndtere anmodninger om endringer eller fravikelser av betingelser i låneavtalen. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at låneforholdet håndteres av departementet, og vil derfor be Stortinget om fullmakt til å endre låneavtalen og/eller fravike betingelser dersom dette kan sies å skje på markedsmessige betingelser. Departementet vil trolig se det som hensiktsmessig å benytte ekstern bistand i dette arbeidet.