Prop. 50 L (2011–2012)

Endringer i statsborgerloven

Til innholdsfortegnelse

15 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 7 første ledd bokstav a

Forslaget er omtalt i kapittel 3. Forslaget innebærer en omformulering av identitetsvilkåret. Det skal være et vilkår for erverv etter søknad at søkeren har klarlagt sin identitet. Hvordan søkeren skal klargjøre sin identitet og hvilke beviskrav som stilles for at vilkåret skal anses oppfylt reguleres nærmere i statsborgerforskriften.

Til § 7 annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 11. Begrepet ”rikets sikkerhet” erstattes med ”grunnleggende nasjonale interesser”. Begrepet tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, og har en dynamisk karakter. Begrepet vil omfatte både norske og utenlandske interesser i Norge, samt trusler mot norske interesser i utlandet. Videre kan begrepet omfatte hensynet til Norges alliansepartnere. En avgrensing av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, og må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Til ny § 7 tredje ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 6. § 7 første ledd innholder hovedvilkårene for erverv av norsk statsborgerskap etter søknad. Forslag til ny § 7 tredje ledd utfyller det generelle ervervsvilkåret i § 7 første ledd bokstav e som stiller vilkår om at søkeren som hovedregel må ha hatt syv års opphold i riket i løpet av de siste 10 årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Forslaget går ut på at opphold på visse typer tillatelse skal regnes med i oppholdstiden etter § 7 første ledd bokstav e selv om de er gitt med mindre enn ett års varighet. Dette gjelder der tillatelse ville vært gitt med ett års varighet, men ble gitt med kortere varighet med hjemmel i utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum. Det gjelder også for oppholdstillatelser gitt i henhold til utlendingsloven § 60 første ledd fjerde punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Opphold på de nevnte grunnlagene skal også medregnes ved beregning av oppholdstid etter §§ 11, 12, 15, 16 og 17 og ved beregning av oppholdstid etter bestemmelser gitt med hjemmel i § 18 om særlige grupper av søkere. Opphold med tilsvarende tillatelser gitt etter tidligere utlendingslov og -forskrift skal også regnes med i oppholdstiden. § 13 om nordiske borgere og § 14 om søkere som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen stiller ikke et krav til opphold med tillatelser av minst ett års varighet og er derfor ikke tatt med i oppregningen i § 7 tredje ledd.

Til § 8 første ledd tredje punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 9. § 8 første og annet punktum angir hvilken gruppe som omfattes av kravet om gjennomført norskopplæring. Dette gjelder søkere som er mellom 18 og 55 år. Forslag til nytt § 8 første ledd tredje punktum sier at søknadstidspunktet er avgjørende for om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt. Søknaden må være fremmet innen 18-årsdagen. Søknaden er fremmet når den er postlagt eller innlevert til rette instans.

Det er en forutsetning at de øvrige ervervsvilkårene er oppfylt på vedtakstidspunktet. Hvis søkeren på vedtakstidspunktet for eksempel ikke fyller kravet om oppholdstid, vil vedkommende få avslag på søknaden. Vedkommende kan ikke da sende omgjøringsbegjæring på et senere tidspunkt når kravet om oppholdstid er oppfylt, og fortsatt behandles som om vedkommende var under 18 år.

Når det gjelder det øvre alderskravet i statsborgerloven § 8 om gjennomført norskopplæring, så er det søkerens alder på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn. Søkere som fyller 55 år etter at søknad er fremmet, men før vedtakstidspunktet, skal ikke omfattes av bestemmelsen.

Til § 9 annet og tredje ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 5. § 9 utfyller § 7 første ledd bokstav g som bestemmer at ilagt straff eller annen strafferettslig reaksjon hindrer en rett til norsk statsborgerskap, med mindre karenstiden er utholdt. § 9 første ledd er uendret. Den nærmere fastsettelse av karenstidens lengde ved forskjellige reaksjoner, gjøres i forskrift.

Forslag til nytt annet ledd regulerer utgangspunktet for karenstiden etter hvilken reaksjon som er ilagt. Ved straff eller strafferettslig særreaksjon ilagt ved dom regnes karenstiden fra den dag endelig dom er avsagt. Dette er det samme tidspunktet som prøvetiden regnes fra ved betingede fengselsstraffer, jf. lov 22. mai 1902 nr. 22 Almindelig borgelig straffelov (straffeloven) § 53 annet ledd. Er straffen ilagt ved forelegg regnes karenstiden fra vedtakelsestidspunktet.

Forslag til nytt tredje ledd setter begrensninger når det gjelder muligheten til å erverve statsborgerskap før den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon har gjennomført disse eller før prøvetid ved betingede straffer er utløpt. Dette innebærer at en søker ikke kan få innvilget statsborgerskap for eksempel under soning av fengselsstraff eller mens søkeren er under tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Til § 14 første ledd første punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 12. § 14 gir regler om unntak fra hovedregelen om erverv av statsborgerskap ved søknad for søkere som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Forslaget innebærer at begrepet ”tillatelse” i § 14 erstattes med ”oppholdsrett”. På denne måten blir det samsvar mellom begrepsbruken i utlendingsregelverket og statsborgerregelverket. Endringen medfører ikke praktiske konsekvenser.

Til § 15

I § 15 første ledd er det inntatt en rent språklig endring. Forslaget til ny § 15 annet ledd er omtalt i kapittel 8. Forslaget regulerer vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap etter søknad for tidligere norsk statsborger under tolv år som er barn av en norsk statsborger. For tidligere norske barn over tolv år reguleres gjenerverv i § 15 første ledd. Det er uten betydning hvordan det tidligere norske statsborgerskapet ble ervervet og hvordan dette gikk tapt. Det er barnets alder på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn for om søknaden skal vurderes etter § 15 første eller annet ledd. Forslaget går ut på at de gjøres unntak fra kravet til alder i § 7 første ledd bokstav b, kravet til permanent oppholdstillatelse i § 7 første ledd bokstav d og kravet om oppholdstid i § 7 første ledd bokstav d. For barn som er over to år på søknadstidspunktet stilles det krav til opphold med tillatelser av minst ett års varighet de siste to årene. Barnet må fylle vilkåret om å være og forbli bosatt i riket i § 7 første ledd bokstav c. Dette innebærer at også barn under to år må ha lovlig opphold i riket og at barnet må ha eller ha søkt om oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

Til § 16 første ledd tredje punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 9. § 16 gir regler om unntak fra hovedregelen om erverv av statsborgerskap etter søknad for søkere som er statsløse. For statsløse søkere som har fylt 18 år, stilles det krav om opphold i riket med oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste tre årene. Søkere under 18 år er unntatt fra oppholdskravet. Forslaget innebærer at det er søkerens alder på søknadstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av om det skal stilles krav til oppholdstid. Søknaden er fremmet når den er postlagt eller innlevert til rette instans. Det er en forutsetning at de øvrige ervervsvilkårene er oppfylt på vedtakstidspunktet. Hvis søkeren på vedtakstidspunktet for eksempel ikke fyller kravet om å fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse, vil vedkommende få avslag på søknaden. Vedkommende kan ikke da sende omgjøringsbegjæring på et senere tidspunkt når kravet om permanent oppholdstillatelse er oppfylt, og få innvilget statsborgerskap etter reglene som gjelder statsløse personer under 18 år. Vedkommende må i et slikt tilfelle behandles som en søker over 18 år.

Til 17 første ledd tredje punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 9. § 17 gir regler om unntak fra hovedregelen om erverv av statsborgerskap etter søknad for søkere som erverver statsborgerskap som biperson til en av sine foreldre. Forslaget innebærer at det er søkerens alder på søknadstidspunktet som skal være avgjørende for om søkeren skal kunne erverve statsborgerskap etter bestemmelsen. Søknaden må være fremmet innen 18-årsdagen. Søknaden er fremmet når den er postlagt eller innlevert til rette instans. Det er en forutsetning at de øvrige ervervsvilkårene er oppfylt på vedtakstidspunktet. Hvis søkeren på vedtakstidspunktet for eksempel ikke fyller kravet om oppholdstid, vil vedkommende få avslag på søknaden. Vedkommende kan ikke da sende omgjøringsbegjæring på et senere tidspunkt når kravet om oppholdstid er oppfylt, og få innvilget statsborgerskap etter § 17. Vedkommende må i et slikt tilfelle behandles som en selvstendig søker.

Til § 17 annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 10. § 17 gir unntaksbestemmelser for barn av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap. Forslaget innebærer at det ikke stilles krav til oppholdstid for barn under to år. Det er barnets alder på søknadstidspunktet som er avgjørende. Barnet må være og forbli bosatt i riket. Dette innebærer at barnet må ha eller ha søkt om oppholdstillatelse etter utlendingsloven senest samtidig med søknad om statsborgerskap.

Til § 27 tredje ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 13. Ifølge forslaget skal § 27 tredje ledd vise til utlendingsloven § 79 første ledd, i tillegg til utlendingsloven §§ 77 og 78. Forslaget innebærer at det framgår av loven at Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet har myndighet til å opptre på vegne av staten ved søksmål om lovmessigheten av vedtak de har fattet eller søksmål om erstatning som følge av slike vedtak. Denne myndigheten er i dag delegert til organene, og endringen vil dermed ikke få praktiske konsekvenser.

Til § 28 annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 11. Se forøvrig merknadene til § 7 annet ledd.

Til ny § 29 første ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 3. Forslaget innbærer at det lovfestes en plikt for den som søker eller leverer melding om statsborgerskap til å framlegge alle opplysninger som kan ha betydning for vedtaket. Bestemmelsen er en presisering av den opplysningsplikten som også følger av ulovfestet rett i den alminnelige forvaltningsretten. Dette betyr at den som søker eller sender melding om norsk statsborgerskap har en generell plikt til å legge fram alle opplysninger som er nødvendig for at statsborgermyndighetene skal kunne ta stilling til om de rettslige vilkårene for statsborgerskap er oppfylt.

Til ny § 37 første ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 7. § 37 første ledd gir regler om erverv av statsborgerskap ved melding for barn som ble adoptert av norsk statsborger før statsborgerloven trådte i kraft, men som ikke ble norsk statsborger ved adopsjonen eller senere ved melding eller søknad. Forslaget innebærer en utvidelse av personkretsen som kan sende melding etter bestemmelsen. De som omfattes av gjeldende § 37 første ledd skal fortsatt omfattes av bestemmelsen. Barnet må ha blitt adoptert av norsk statsborger før statsborgerloven trådte i kraft, men ikke blitt norsk statsborger ved adopsjonen eller senere ved melding eller søknad. Adopsjonsbevillingen må ha blitt gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4. Barnet må ikke være fylt 18 år på tidspunktet melding fremmes. En melding er fremmet når den kommer fram til rette instans og rettsvirkningene inntrer fra dette tidspunktet. Det er ikke et vilkår at barnet løser seg fra andre statsborgerskap.

Til forsiden