4 Søkerens opplysningsplikt

4.1 Innlending

I dette kapittelet behandles et forslag om å tydeliggjøre søkerens opplysningsplikt i statsborgerskapssaker.

4.2 Bakgrunn og gjeldende rett

Statsborgerloven § 29 første ledd fastsetter at statsborgermyndighetene kan gi søkeren pålegg om å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtak om statsborgerskap, framskaffe nødvendig dokumentasjon og møte personlig. En presisering av søkerens opplysningsplikt i statsborgerskapssaker når det gjelder identitetsvilkåret, følger i dag av statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a som sier at søkeren skal dokumentere eller på annen måte klargjøre sin identitet. Det følger av gjeldende statsborgerforskrift § 1-1 at søkeren skal framlegge originalt gyldig pass. Søkeren plikter videre å ikke gi uriktige eller villedende opplysninger ved søknad om statsborgerskap. Dersom søkeren forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, eller medvirker til dette, inntrer et straffeansvar, jf. statsborgerloven § 33.

I tillegg til reglene om søkerens opplyningsplikt i statsborgerloven, følger det av ulovfestet rett i den alminnelige forvaltningsretten at den som søker om et gode også skal føre bevis for at det rettsendrende faktum er tilstede. Det er en forutsetning for at forvaltningen skal treffe positivt vedtak at søkeren legger fram alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre saken.

4.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsbrevet å innføre en ny regel i statsborgerloven § 29 for å tydeliggjøre søkerens opplysningsplikt og effektivisere saksbehandlingstiden. Forslaget går ut på at søkeren skal ha en generell plikt til å legge fram alle opplysninger som er av betydning for statsborgerskapssøknaden.

4.4 Høringsinstansenes syn

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og Utlendingsnemnda støtter forslaget, men Oslo politidistrikt stiller seg avventende til om forslaget vil få noen effekt på saksbehandlingstiden.

MiRA-Senteret uttaler at en tydeliggjøring av søkerens opplysningsplikt er et eksempel på innstramninger og en mer restriktiv innvandringspolitikk, og at gjeldende regler er tilfredsstillende. En endring vil etter Mira-Senterets mening legge mer ansvar på søkeren og mindre på myndighetene. Mira-Senteret antar at en lovendring i større grad enn tidligere kan brukes mot en søker.

Advokatforeningen uttaler at det ikke er noe som tilsier at søkere ikke framlegger nødvendige opplysninger og at forslaget derfor er unødvendig.

4.5 Departementets vurdering

En lovendring som foreslått vil tydeliggjøre søkerens plikter, uten å legge mer ansvar på søkeren. Forslaget medfører ikke en skjerpet plikt for søkeren i forhold til det som framgår av ulovfestet rett i den alminnelige forvaltningsretten. Dersom søkeren ikke framlegger nødvendige opplysninger i forbindelse med søknad eller melding, vil forvaltningen ha en plikt til å veilede søkeren, jf. forvaltningsloven § 11 fjerde ledd. Dersom søkeren etter å ha fått tilstrekkelig veiledning fremdeles ikke legger fram nødvendige opplysninger, vil dette normalt medføre at søknaden avslås. En tydeliggjøring av søkerens plikter vil etter departementets syn gi søkeren veiledning, og således kunne medvirke til mer effektiv saksavvikling.

Departementets forslag til endringer når det gjelder søkerens opplysningsplikt er inntatt i utkast til nytt første ledd i statsborgerloven § 29. Gjeldende § 29 første og annet ledd er uendret, men flyttet til andre og tredje ledd.