Prop. 61 S (2009-2010)

Ny saldering av statsbudsjettet 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2009. Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 25. november 2009.

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2009 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken i 2009. I kapittel 2 gis en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30.09.2009.

1.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For å dempe virkningene av finanskrisen på norsk økonomi er bruken av petroleumsinntekter i 2009 igjen brakt betydelig over 4-prosentbanen.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2009 som la opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 92 mill. kroner. Dette tilsvarte 4 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond - Utland ved inngangen til budsjettåret, og innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

I den finanspolitiske tiltakspakken (St.prp. nr. 37 (2008-2009)) som ble lagt fram 26. januar 2009, ble bruken av oljeinntekter i 2009 økt med nesten 27 mrd. kroner ut over nivået i saldert budsjett. Endringer i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakspakken innebar en ytterligere økning med knapt 1,7 mrd. kroner, slik at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet etter dette ble anslått til 120,5 mrd. kroner.

Vedtakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 9,5 mrd. kroner, til nær 130 mrd. kroner. Dette anslaget ble også lagt grunn i Nasjonalbudsjettet 2010. Bruken av oljeinntekter ble i Nasjonalbudsjettet 2010 anslått å øke med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette innebar en bruk av oljeinntekter i 2009 som var 39 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved inngangen til året.

Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok for 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008, samt om den løpende skatte- og avgiftsinngangen i 2009. Den nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en viss oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter i 2009. I hovedsak skyldes dette at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 har avtatt mindre enn tidligere anslått.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2008-2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette for næringslivet gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010. Basert på et usikkert tallgrunnlag ble tiltaket beregnet å gi et bokført provenytap på 4,5 mrd. kroner i 2009. I dette anslaget er det tatt hensyn til at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket har utløst skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 2008. Dette innebærer isolert sett at det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 2009 reduseres med 1,3 mrd. kroner i forhold til tidligere anslag.

Samlet sett er anslaget for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene i 2009 satt opp med om lag 3 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Det er da lagt til grunn at deler av den høyere skatteinngangen fra selskaper som gjelder inntektsåret 2008 kan knyttes til den kraftige høykonjunkturen fram til omslaget høsten 2008. Siden foretak betaler skatter etterskuddsvis, vil endringer i lønnsomheten i foretakene slå ut med et visst etterslep i statens skatteinntekter.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter i forbindelse med nysalderingen bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 med om lag 2,5 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan etter dette anslås til 124,4 mrd. kroner, som er 5,5 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2010. Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå å bli drøyt 33 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved inngangen til året.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2009. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 107,2 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 58,6 mrd. kroner. Økningen skyldes i stor grad reduserte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009 og økte utgifter for å motvirke effektene av den internasjonale finanskrisen i forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar, og ytterligere utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Tabell 1.1 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2009 etter saldering av budsjettet høsten 2008 (mill. kroner)

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2009107 221
- Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett 200948 650
= Endring oljekorrigert underskudd58 571
Netto inntektsendringer-31 614
Herav:
Skatter og avgifter-21 041
Renteinntekter-3 849
Andre inntektsendringer (netto)-6 723
Netto utgiftsendringer26 957
Herav:
Dagpenger til arbeidsledige4 597
Renteutgifter389
Andre utgiftsendringer (netto)21 971

Kilde: Finansdepartementet

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås nå 21,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. I tillegg reduseres renteinntektene med vel 3,8 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen reduseres med om lag 6,7 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes reduserte utbytter.

Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om lag 22 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 23,1 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, og reduseres med om lag 1,1 mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget etter behandlingen bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. I forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar for å dempe virkningen i norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen, ble det vedtatt økte utgifter på om lag 18,3 mrd. kroner utenom dagpenger, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble utgiftene økt med ytterligere 4,8 mrd. kroner. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Utgiftene til dagpenger har økt med til sammen 4,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Anslaget for dagpengeutgifter ble økt med til sammen 5,4 mrd. kroner fram til Revidert nasjonalbudsjett 2009, og som følge av noe lavere anslag for arbeidsledigheten enn lagt til grunn i vår, er anslaget satt ned med til sammen 0,8 mrd. kroner etter Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2009 er nedjustert med 121 mrd. kroner, fra 394,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 273,8 mrd. kroner. Av denne reduksjonen står innbetalte skatter og avgifter for 87,3 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er nedjustert med 32,3 mrd. kroner, mens utbytteinntekter fra Statoil er knapt 1,5 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Nedjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2009 nå anslås lavere enn i saldert budsjett.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til 6$043 pst. fra regnskapet for 2008. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 10,6 pst. I Nasjonalbudsjettet 2009, som ble fremmet høsten 2008, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3$042 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 6æ pst. Foruten økte utgifter i 2009, skyldtes oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 også en lavere prisvekst enn tidligere lagt til grunn. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 2009 til nysalderingen skyldes lavere utgifter med om lag 1,1 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2008 til anslag på regnskap 2009

Tabell 1.2 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2008 og anslag på regnskap 2009. Tabell 1.3 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2009 viser et oljekorrigert underskudd på 107,2 mrd. kroner, som er 95,4 mrd. kroner høyere enn i 2008. Fra regnskapet for 2008 til nysaldert budsjett 2009 reduseres inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 3,4 mrd. kroner, hvorav utbyttebetalinger fra selskaper utgjør 5,7 mrd. kroner, mens inntekter fra skatter og avgifter øker med 1,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2008 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med om lag 92,0 mrd. kroner. Dette er 27,5 mrd. kroner mer enn anslått vekst i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra 2008 til 2009 i Gul bok 2009. Dette skyldes økte utgifter i gjennomføringen av budsjettet for 2009, særlig knyttet til tiltak for å dempe virkningen i norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 107,2 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, avsettes det dermed netto 166,6 mrd. kroner i fondet i 2009. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 108,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 275,0 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 142,1 mrd. kroner lavere enn i 2008, i hovedsak som følge av lavere oljepris, mens overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 98,8 mrd. kroner høyere enn i 2008. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2008 viser et underskudd på 3,4 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2009 anslås 5,3 mrd. kroner høyere i 2009 enn i 2008, reduseres dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 232,2 mrd. kroner fra 2008 til anslag på regnskap for 2009.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2008 og 2009 (mill. kroner)

Regnskap 2008Nysaldert budsjett 2009
1.Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt1 182 6311 040 427
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet437 705298 919
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter744 927741 508
B Statsbudsjettets utgifter i alt778 563873 851
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet21 83925 122
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet756 724848 729
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)-11 797-107 221
+Overført fra Statens pensjonsfond - Utland8 370107 221
=Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner-3 4270
2.Statens pensjonsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond - Utland415 866273 797
-Overført til statsbudsjettet8 370107 221
+Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond103 119108 400
=Overskudd i Statens pensjonsfond510 615274 976
3.Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
Samlet overskudd507 188274 976

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 187,5 mrd. kroner i 2009 mot 25,6 mrd kroner i 2008. Økningen i finansieringsbehovet må ses i lys av bl.a. opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjorde i 17,1 mrd. kroner i 2008 og anslås nå til 2,2 mrd. kroner i 2009. Dette gjelder i hovedsak kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond - Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 1.3 og pkt 3.2.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2008 og 2009 (mill. kroner)

Regnskap 2008Nysaldert budsjett 2009
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten
Utlån, aksjetegninger mv.70 714210 693
-Tilbakebetalinger48 54368 184
-Statsbudsjettets overskudd-3 4270
=Netto finansieringsbehov25 599142 509
+Gjeldsavdrag044 951
=Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov25 599187 460
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv.
-Utlån, aksjetegninger mv.17 1362 187
=Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland-17 136-2 187

Kilde: Finansdepartementet

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2009 anslås nå til 6,5 pst. fra regnskapet for 2008. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 10,6 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2008 til 2009 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.4:

  • Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

  • Det er bevilget 7,3 mrd. kroner til helseforetakene i 2009 for omgjøring av helseforetakenes driftskreditter i private banker til en statlig driftskredittordning. I beregningen av underliggende utgiftsvekst er de opparbeidede driftskredittene i helseforetakene henført til det enkelte år de er opparbeidet i perioden 2002-2008, mens engangsutgiften i 2009 er korrigert ut.

  • Utgifter til sluttoppgjør i forbindelse med at virksomheter har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

  • Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel.

  • Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2008 til nysaldert budsjett for 2009 (mill. kroner og prosentvis endring)

20082009
Statsbudsjettets utgifter778 563873 851
-Statlig petroleumsvirksomhet21 83925 122
-Dagpenger til arbeidsledige4 3989 730
-Renteutgifter17 69320 857
=Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter734 633818 142
-Endringer i inntektssystemet til kommunene1 0931 200
-Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen8062 533
-Sluttoppgjør i Statens Pensjonskasse84685
-Statliggjøring av driftskreditt- 8007 300
-Utgifter som ikke budsjetteres, men føres i regnskapet (refusjoner mv.)1 635
-Merutgifter som motsvares av merinntekter1 296
=Underliggende utgifter729 757807 024
Verdiendring i pst.10,6
Prisendring i pst.3,8
Volumendring i pst.6,5

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2009 gjennom budsjettåret

Tabell 1.5 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2009 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2008. Tabell 1.6 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2009 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2009 vedtatt høsten 2008Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2009Nysaldert budsjett 2009
1.Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt1 194 662-172 80618 5711 040 427
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet421 540-133 15110 530298 919
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter773 122-39 6558 041741 508
B Statsbudsjettets utgifter i alt848 47229 579-4 200873 851
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet26 700322-1 90025 122
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet821 77229 257-2 300848 729
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)-48 650-68 91210 341-107 221
+Overført fra Statens pensjonsfond - Utland48 65068 912-10 341107 221
=Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner0000
2.Statens pensjonsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond - Utland394 840-133 47312 430273 797
-Overført til statsbudsjettet48 65068 912-10 341107 221
+Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond87 2006 40014 800108 400
=Overskudd i Statens pensjonsfond433 390-195 98537 571274 976
3.Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
Samlet overskudd433 390-195 98537 571274 976

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2009 viser et oljekorrigert underskudd på 107,2 mrd. kroner, som er 58,6 mrd. kroner større enn i saldert budsjett 2009.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 31,6 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte anslag for skatter og avgifter med 21,0 mrd. kroner, reduserte utbytter med 6,5 mrd. kroner og reduserte renteinntekter med 3,8 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2009 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2009 er vedtatt eller foreslått økt med 27,0 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). De store utgiftsøkningene gjennom 2009 skyldes i hovedsak tiltak for å dempe effektene av den internasjonale finanskrisen i norsk økonomi.

Samlet sett øker utgiftene i folketrygden med om lag 11,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2009 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er økt med om lag 4,6 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene ble økt med 5,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, mens det i Prop. 42 S (2009-2010) foreslås å redusere bevilgningen til dagpenger med 0,8 mrd. kroner. Videre øker utgiftene til sykepenger med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslag på regnskap i nysalderingen.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det på bakgrunn av ny informasjon om utviklingen til og med mars forutsatt en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på 2 pst. fra 2008 til 2009, mens bevilgningene til sykepenger i saldert budsjett var basert på 0-vekst. Bevilgningene til sykepenger ble på denne bakgrunn økt med vel 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Veksten i sykefraværet har tiltatt kraftig gjennom året, og det legges nå til grunn en vekst i sykefraværet fra 2008 til 2009 på hele 10 pst. Sykepengeutgiftene øker også som følge av at anslaget for sykepengegrunnlaget og sysselsettingsveksten er justert opp i forhold til tidligere forutsetninger. På denne bakgrunn foreslås det i Prop. 42 S (2009-2010) å øke bevilgningene til sykepenger med til sammen 3,4 mrd. kroner.

Utenom dagpenger og sykepenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden økt med om lag 1,8 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene i folketrygden utenom dagpenger og sykepenger settes opp med ytterligere om lag 0,9 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom dagpenger og sykepenger økt med til sammen om lag 2,7 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen 1,1 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår, gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden, utenom sykepenger, øker med om lag 0,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor.

  • I oktober ble det vedtatt 910 mill. kroner i økte utgifter under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å dekke ekstraordinære utgifter som følge av ny influensa A (H1N1).

  • Tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene øker med til sammen 713 mill. kroner.

  • Bevilgningen til Kystverket øker med 200 mill. kroner som følge av oppryddingen etter skipsforliset utenfor Langesund tidligere i år.

  • Utgiftene til statlig forvaltning av barnevernet øker med 143 mill. kroner.

  • Bevilgningen til barnetrygd og kontantstøtte øker med 103 mill. kroner.

  • Merutgifter på til sammen 93 mill. kroner som følge av ny avtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten m.m.

  • Tilleggsbevilgninger på til sammen 49,9 mill. kroner som følge av økt antall asylsøkere.

  • Utgifter til sikkerhetsopplegg i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama på 92 mill. kroner.

  • Utgiftene til Statens vegvesen og Jernbaneverket øker med 225,4 mill. kroner.

Samtidig er det fremmet forslag om reduserte utgifter på ulike områder. Dette gjelder blant annet:

  • Bevilgningene til CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø reduseres med til sammen 1 442 mill. kroner.

  • Tilskudd til momskompensasjon til kommunene reduseres med 500 mill. kroner.

  • Bevilgningene til ulike byggeprosjekter under Statsbygg reduseres med 522 mill. kroner.

  • Bevilgningen til Pensjonstrygd for sjømenn reduseres med 303 mill. kroner.

  • Tilskuddet til Statens Pensjonskasse reduseres med 298 mill. kroner

  • Bevilgningene til barnehager med 314,5 mill. kroner.

  • Utgiftene til første fase av utbyggingen av Nødnett reduseres med 328 mill. kroner.

  • Tilskuddene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk virksomhet i de regionale helseforetakene reduseres med 229,8 mill. kroner.

  • Tilskudd til rentekompensasjon for skole-, svømmeanlegg og kirkebygg reduseres med til sammen 105,5 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som er 121,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2009, og 12,4 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Etter at det er overført 107,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 166,6 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,4 mrd. kroner, fordelt med 103,5 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond - Utland og 4,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond - Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 275,0 mrd. kroner i 2009. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 275,0 mrd. kroner i 2009.

I Nasjonalbudsjettet 2010 ble kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2009 anslått til knapt 2 600 mrd. kroner. Anslaget er redusert med i underkant av 200 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2009. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 2 497 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2009. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2009 vil bli presentert i statsregnskapet for 2009.

Tabell 1.6 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2009 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2009 vedtatt høsten 2008Endringer til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009Endringer etter Revidert nasjonalbudsjett 2009Nysaldert budsjett 2009
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten
Utlån, aksjetegninger mv.82 326142 366-13 999210 693
-Tilbakebetalinger57 1396 8094 23568 184
-Statsbudsjettets overskudd0000
=Netto finansieringsbehov25 186135 557-18 234142 509
+Gjeldsavdrag44 9510044 951
=Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov70 137135 557-18 234187 460
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mm.0
-Utlån, aksjetegninger mv.02 18702 187
=Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland0-2 1870-2 187

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2009 viser et brutto finansieringsbehov på 187,5 mrd. kroner, som er 117,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Økningen skyldes i hovedsak opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene.

Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde 5. mars 2009 en eierandel på 67 prosent i StatoilHydro ASA og var med dette ferdig med aksjekjøpet. Av det totale aksjekjøpet ble 18,4 millioner aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill. kroner. I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten 2 187 mill. kroner i anslag på regnskap 2009. Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til/fra Statens pensjonsfond - Utland, og er ikke en del av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, og inngår dermed heller ikke i statsbudsjettets brutto finansieringsbehov.

Folketrygden

Fra saldert budsjett 2009 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 16 017 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 3 878 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 12 139 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2009. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2009 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

Tabell 1.7 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygdens utgifter som er vedtatt eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner/ProgramområdeForeldrepengerSosiale formålHelsetjenesterArbeidslivSum
St.prp. nr. 37 (2008-2009)26,426,4
Innst.S. nr. 139 (2008-2009)7,77,7
St.prp. nr. 67 (2008-2009)214,01 938,6-261,05 792,97 684,5
St.prp. nr. 84 (2008-2009)4 825,04 825,0
Prop. 37 S (2009-2010)-360,7-360,7
Prop. 40 S (2009-2010)734,5734,5
Prop. 42 S (2009-2010)3 550,0-450,03 100,0
I alt948,510 313,6-621,75 377,016 017,4

Kilde: Finansdepartementet

I saldert budsjett for 2009 ble det bevilget 276 628,4 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 12 543,6 mill. kroner:

  • En økning på 34,1 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid.

  • En økning på 7 684,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009.

  • En økning på 4 825,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2009, jf. St.prp. nr. 84 (2008-2009) Om trygdeoppgjeret 2009.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 3 473,8 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2009, jf. Prop. 37 S (2009-2010) Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 40 S (2009-2010) Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 42 S (2009-2010) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2010

Tabell 1.8 viser utviklingen i hovedtallene for 2009 fra Gul bok 2010 til nysaldert budsjett. Tabell 1.9 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2009 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 10,9 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2010. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter på til sammen 9,2 mrd. kroner. Ny informasjon innebærer at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2010 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2010. Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivitetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høsten 2008.

Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge øker renteinntektene med knapt 0,4 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med 1,3 mrd. kroner. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter mot tilsvarende merutgifter.

I anslag på regnskap for 2009 ble det lagt til grunn reduserte utgifter til dagpenger og renter med til sammen vel 0,6 mrd. kroner i forhold til utgiftsnivået i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Utover dette ble det i anslag på regnskap for 2009 i Nasjonalbudsjettet 2010 forutsatt at tilleggsbevilgninger som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.

Sammenliknet med anslaget på regnskap for 2009 i Nasjonalbudsjettet 2010 reduseres de samlede utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med knapt 1,7 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2009-budsjettet. Av dette utgjør 0,5 mrd. kroner redusert utgifter til dagpenger. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. reduserte utgifter til CO2-håndtering, kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse og barnehager, jf. omtalen under pkt. 1.3 ovenfor, samt at bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med knapt 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås nå 9,1 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2010.

Tabell 1.8 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2009 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2009 i Gul Bok 2010Nysaldert budsjett 2009
1.Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt1 022 8351 040 427
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet290 539298 919
A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter732 296741 508
B Statsbudsjettets utgifter i alt876 206873 851
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet25 82225 122
B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet850 384848 729
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)-118 088-107 221
+Overført fra Statens pensjonsfond - Utland118 088107 221
=Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner00
2.Statens pensjonsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond - Utland264 717273 797
-Overført til statsbudsjettet118 088107 221
+Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond108 400108 400
=Overskudd i Statens pensjonsfond255 029274 976
3.Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
Samlet overskudd255 029274 976

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.9 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2009 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2009 i Gul Bok 2010Nysaldert budsjett 2009
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten
Utlån, aksjetegninger mv.225 224210 693
-Tilbakebetalinger63 94968 184
-Statsbudsjettets overskudd00
=Netto finansieringsbehov161 275142 509
+Gjeldsavdrag44 95144 951
=Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov206 226187 460
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mm.0
-Utlån, aksjetegninger mv.21872 187
=Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland-2187-2 187

Kilde: Finansdepartementet

Siden anslag på regnskap for 2009 i Gul bok 2010 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 18,7 mrd. kroner. Dette skyldes særlig at bevilgningen til lån til Eksportfinans ASA på 30 mrd. kroner ikke er kommet til utbetaling, og derfor foreslås bevilgningen satt til null i Prop. 48 S (2009-2010). Videre er lånetransaksjonene til Innovasjon Norge og til boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse økt, noe som isolert sett bidrar til å øke statsbudsjettets finansieringsbehov.

1.5 Anslag på regnskap

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2009 til 2010. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2009.

Tabell 1.10 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner)

ÅrNysaldert budsjettRegnskap/ Anslag på regnskap2
2000161 580164 350
2001260 290258 824
2002139 669129 414
2003137 838133 280
2004162 262157 417
2005253 319247 647
2006349 547367 084
2007393 390389 349
2008488 729507 188
2009274 976274 976

1 Statens pensjonsfond - Utland 1999-2007. Statens pensjonsfond samlet 2008-2009

2 Regnskap 2000-2008. Anslag på regnskap 2009

Kilde: Finansdepartementet

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Tabell 1.11 Overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 før lånetransaksjoner (mill. kroner)

ÅrStatsbudsjettetStatens pensjonsfond
Nysaldert budsjettRegnskap/Anslag på regnskapAnslag ved nysalderingenRegnskap/Anslag på regnskap
2000-9751 525162 590162 825
2001100-1 231260 190260 055
2002475-8 986139 194138 401
20030-3 306137 838136 586
200401 481162 262155 935
200505 830253 319241 817
2006013 370349 547353 714
200701 468393 390387 881
20080-3 247488 729510 615
200900274 976274 976

1 Statens pensjonsfond - Utland 2000-2007. Statens pensjonsfond samlet 2008-2009

Kilde: Finansdepartementet