Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 64 L (2012–2013)

Endringer i vassdragsreguleringsloven, forurensningsloven, genteknologiloven og vannressursloven

Til innholdsfortegnelse

6 Anmodningsrett og utvidet prøvingsadgang

6.1 Gjeldende rett – forslaget som ble sendt på høring

Kretsen som etter direktivet gis en lovfestet anmodningsrett er vid, og omfatter den samme kretsen som har rettslig klageinteresse på et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 28.

Adgangen til å få overprøvd forvaltningens unnlatelser etter direktivets artikkel 13 innebærer en utvidelse av adgangen til å overprøve rettslig myndighetenes unnlatelse av å pålegge eller gjennomføre tiltak mot miljøskader. I norsk forvaltningsrett vil forvaltningens unnlatelse av å pålegge eller gjennomføre tiltak ikke kunne påklages eller kreves prøvd for domstolene med mindre unnlatelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. For at unnlatelsen skal være et enkeltvedtak må den være bestemmende for noens rettigheter eller plikter. I de fleste tilfellene innenfor miljøretten vil en unnlatelse av å bruke kompetanse ikke være bestemmende for rettigheter eller plikter. For å oppfylle direktivets krav til rettslig prøving av forvaltningens unnlatelse av å bruke sin kompetanse, må derfor forurensningsloven, genteknologiloven og vannressursloven endres.

Retten til å anmode om å gjennomføre tiltak vil i vannressursloven gjelde under forutsetning av at det foreligger betydelig miljøskade i vann som omfattes av direktivet. I forurensningsloven forutsettes det at det foreligger betydelig miljøskade i vann eller på land, og i genteknologiloven er forutsetningen at det foreligger helse- eller miljømessige skadevirkninger. Etter forurensningsloven og genteknologiloven gjelder anmodningsretten også dersom det er overhengende fare for at slik skade kan inntreffe. Det vises til nærmere omtale av anmodningsretten i merknadene til foreslåtte lovendringer.

6.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen bemerker at man bør tilstrebe rettsenhet på de ulike forvaltningsrettslige områdene når det gjelder den utvidede prøvingsadgangen.

I endringsforslaget til vannressursloven ble det foreslått at vassdragsmyndighetens unnlatelse av å gi pålegg skulle være enkeltvedtak dersom det var sannsynliggjort at betydelig miljøskade foreligger. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar(LVK) viser til at det ikke er dekning i miljøansvarsdirektivet for å innføre et krav om at en betydelig miljøskade må være sannsynliggjort som vilkår for at en avgjørelse om ikke å pålegge tiltak skal regnes som et enkeltvedtak.

6.3 Departementets vurdering

Endringene i forurensningsloven og vannressursloven vil bare gjelde for tilfeller av betydelig miljøskade i tråd med direktivet. I genteknologiloven er dette et uhensiktsmessig skille, og endringene vil derfor gjelde all miljøskade omfattet av loven. For øvrig innfører forurensningsloven, genteknologiloven og vannressursloven den samme betegnelsen på kretsen med anmodningsrett.

Departementet finner det hensiktsmessig å ta ut kravet til sannsynliggjøring i vannressursloven. Det henvises til merknaden til nytt fjerde ledd i vannressursloven § 59 nedenfor.

Til toppen
Til dokumentets forside