1 Proposisjonens hovedinnhold
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i klimakvoteloven som er nødvendige for å gjennomføre EU-direktiv 2009/29/EF av 23. april 2009 som endrer direktiv 2003/87/EF for å forbedre og utvide EUs kvotesystem.
Direktivet etablerer et felleseuropeisk kvotesystem hvor regler for fastsettelse av samlet kvotemengde, tildeling av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene og statens salg av klimakvoter er de samme i alle statene som omfattes av systemet. Det pågår forhandlinger mellom EFTA-statene og EU-kommisjonen om innlemmelse av kvoteregelverket i EØS-avtalen. Forhandlingene tar utgangspunkt i at EFTA-statene ønsker en harmonisert løsning, hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem. Beskrivelsen nedenfor og forslaget til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om at dette også blir forhandlingsresultatet.
Miljøeffekten av å innføre et kvotesystem avhenger av det samlede antall kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene som omfattes av systemet. Samlet antall kvoter som vil bli utstedt til bruk i kvotesystemet vil i 2013 være drøyt 2 milliarder kvoter, hver kvote pålydende 1 tonn CO2-ekvivalenter. Det er innført en årlig nedskaleringsfaktor på 1,74 prosent av kvotemengden. Samlet kvotemengde vil dermed bli redusert årlig slik at kvotemengden i 2020 vil være om lag 1,7 milliarder kvoter, eller ca 21 % lavere enn utslippene i 2005. Den årlige nedskaleringen av kvotemengden vil fortsette etter 2020, men faktoren kan endres senest i 2025.
Beregningene som er gjort av økonomiske konsekvenser for Norge, er usikre. Det er på usikkert grunnlag anslått at norske bedrifter over perioden 2013-2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden som følge av Norges inntreden i systemet anslås til 145 mill. kvoter over perioden 2013-2020. Norske utslipp forventes imidlertid å bli høyere enn dette. Norges deltakelse i kvotesystemet vil derfor bety at de årlige utslippene innenfor systemet blir lavere enn de ville vært om Norge ikke deltok.
Det tas sikte på å innlemme EUs reviderte kvotedirektiv i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning senest i løpet av august 2012. Forhandlingene med EU-kommisjonen er ennå ikke formelt avsluttet. Utkast til EØS-komitébeslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen forventes oversendt til EUs European External Action Service (EEAS) for vurdering og videre behandling i løpet av mars 2012. En proposisjon om samtykke til å innlemme det reviderte kvotedirektivet (2009/29/EF av 23. april 2009) i EØS-avtalen vil bli fremmet så snart det er praktisk mulig etter dette. Et forslag til lovendringer ble sendt på offentlig høring 22. desember 2011 med høringsfrist 12. februar 2012.
Ettersom den videre prosessen med å etablere et felleseuropeisk kvotesystem er tidskritisk, oversendes lovproposisjonen til Stortinget før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen. For at Norge skal kunne inngå i det felleseuropeiske kvotesystemet fra 2013 må lovforslaget behandles raskt. Norge vil måtte ferdigstille en tildelingsplan med oversikt over kvotepliktige virksomheter og tildeling av vederlagsfrie kvoter til den enkelte virksomhet i løpet av sommeren 2012 slik at denne kan vurderes av EFTAs overvåkingsorgan. En godkjent norsk plan for tildeling av kvoter vil inngå i det tallgrunnlaget som vil legges til grunn etableringen av kvotesystemet. Den godkjente tildelingsplanen vil dessuten bli lagt til grunn for tildeling av kvoter til den enkelte virksomhet.
Dersom den endelige EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen skulle avvike vesentlig fra den forhandlingsløsningen som er skissert over, vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.