1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen her foreslås endringer i folketrygdloven med sikte på å legge forholdene til rette for en mer effektiv innsats mot misbruk av velferdsordninger. Forslagene bygger på et høringsnotat, som ble sendt på høring høsten 2011. Høringsrunden viste at det er bred støtte til arbeidet for å hindre og avdekke trygdesvindel, men mange peker samtidig på at det må skje en grundig vurdering i forhold til personvernet. Det har derfor skjedd betydelige tilpasninger under det videre arbeidet med forslagene.

Forslagene må ses på bakgrunn av at ytelser til enkeltpersoner over offentlige budsjetter utgjør betydelige beløp. Enten vedtak om ytelser bygger på en konstatering av enkle fakta eller vanskelige skjønnsmessige vurderinger, er det en viss risiko for at vedtaket framkalles ved svikaktig forhold fra den som skal nyte godt av ytelsen. Dette kan være mer eller mindre vanskelig å avsløre. Det er vanskelig å fange opp at en person har hatt inntekt som skulle ha ført til bortfall av ytelsen når det dreier seg om ”svart” arbeid, mens for høy inntekt fra ”hvite” arbeidsforhold vil komme for en dag ved kontroll mot ligningsopplysninger mv. Norske og utenlandske studier på området regner med store mørketall for misbruk av velferdsordningene.

I 2009 ble det vedtatt lovendringer med sikte på bedre muligheter til å forebygge og avdekke trygdemisbruk og kreve tilbake urettmessig mottatte ytelser. Blant annet fikk NAV adgang til å utveksle informasjon med forsikringsselskaper og til å foreta kontrollbesøk på arbeidsplasser i særlige utsatte bransjer. Departementet har lagt til grunn at man bør vurdere ytterligere tiltak mot trygdemisbruk. En vesentlig del av dette arbeidet vil måtte bestå i videreutvikling og effektivisering av eksisterende kontrolltiltak.

Begrunnelsen for å skjerpe arbeidet mot trygdemisbruk ligger klart i dagen. Det er svært uheldig at velferdsytelsene i en viss utstrekning utbetales til personer som ikke fyller vilkårene. Dette undergraver den enkeltes motivasjon og vilje til å bidra til finansiering av fellesgodene og velferdssamfunnet.

I de senere årene er det avdekket organisert trygdemisbruk som involverer samarbeid mellom et stort antall personer og systematisk utnyttelse av reglene. Metodene for å begå trygdebedragerier blir stadig mer kreative og stiller kontrollorganene overfor store utfordringer. Arbeidsinnvandring og mulighetene for å eksportere trygdeytelser til andre land gir ekstra utfordringer for kontrollen med utbetalingene fra norske velferdsordninger.

I årene 2006–2011 har Arbeids- og velferdsetaten anmeldt ca 8 200 personer for misbruk av stønader fra folketrygden, hvor de uriktige utbetalingene totalt beløper seg til vel 1 milliard kroner. Arbeids- og velferdsetatens innsats mot trygdemisbruk ble styrket med 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2011, for blant annet å kunne behandle de alvorligste sakene raskere. Videre ble etaten tilført 10 millioner kroner på feilutbetalingsområdet i revidert budsjett i 2011, også denne økningen bidrog til økt innsats for å avdekke og anmelde misbrukssaker. Departementet mener det er viktig å avsløre bevisst svindel og at det slås ned på det for å opprettholde tilliten til velferdsordningene. Det er viktig å avsløre trygdemisbruk og ha tilstrekkelige virkemidler til å kunne gjøre det på en effektiv måte, samtidig som også personvernhensyn ivaretas i tilstrekkelig grad.

I proposisjonen her foreslås følgende endringer i folketrygdloven:

• Adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører (loven § 21-4 første ledd). Dette kan redusere behandlingstiden når selvstendig næringsdrivende søker om inntektsavhengige ytelser. Etaten vil dermed få den samme adgang og mulighet til å verifisere inntektsopplysninger fra næringsdrivende som man har for arbeidstakere, der kontrollpunktet er arbeidsgiver. Se punkt 3.

• Innskjerping av legitimasjonsplikten ved krav om trygdeytelser (loven § 21-3 og § 21-4 fjerde ledd). Praksis har til dels vært lemfeldig på dette punktet. Det er grunn til å tro at misbruk av ytelser i noen tilfeller kan hindres ved at det kreves legitimasjon når krav om ytelser fremmes eller når det innhentes erklæringer av betydning for retten til ytelser. Se punkt 4.

• Regler om elektronisk masseinnhenting av opplysninger ved registersamkjøring (loven § 21-4 første ledd og ny § 21-4 d). Det foreslås nærmere regler og begrensninger ved gjennomføringen av elektroniske registerkontroller ved masseinnhenting av opplysninger fra andre etaters registre/databaser ved samkjøring med Arbeids- og velferdsetatens egne registre. I den forbindelse foreslås også presisert at adgangen til å innhente opplysninger i enkeltsaker og ved registersamkjøring omfatter opplysninger om andre personer enn stønadstaker, forutsatt at disse opplysningene ifølge reglene kan påvirke retten til ytelser. Se punkt 5.

• Rutinemessige meldinger om vedtak hos utlendingsmyndighetene (loven § 21-4 fjerde ledd). Vedtak i andre offentlige organer har i visse tilfelle betydning for retten til ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. I særlig grad gjelder dette vedtak hos utlendingsmyndighetene, som kan ha avgjørende betydning for medlemskapet i folketrygden. Det foreslås endringer med sikte på at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne pålegge utlendingsmyndighetene å sende melding om slike vedtak. Se punkt 6.

Under arbeidet med proposisjonen har departementet blitt gjort kjent med at Datatilsynet har gjennomført tilsyn med Arbeids- og velferdsforvaltningens kontroll av ytelser og i den forbindelse har gitt uttrykk for behov for endringer i regelverket. Tilsynet etterlyste en klarere angivelse av rammene for etatens kontrollvirksomhet. Det ble blant annet pekt på at kontrollhjemlene oppleves for vide og skaper for liten forutberegnelighet for stønadsmottakere som blir eller kan bli utsatt for kontroll. Arbeidsdepartementet vil vurdere mulighetene for tilpasninger i regelverket med sikte på å imøtekomme personvernhensyn, herunder vurdere nærmere de forhold Datatilsynet har påpekt.