Prop. 72 L (2012–2013)

Endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Rett til ammefri

Rett til ammefri ble innført i arbeidervernloven av 1956, og ble videreført med enkelte endringer i arbeidsmiljøloven av 1977 og senere arbeidsmiljøloven av 2005. Ingen av disse lovene har bestemmelser om rett til lønn under ammefri.

Partene i arbeidslivet har i stor grad inngått avtaler om lønn under ammefri. Per 2009 hadde alle ansatte i offentlig sektor rett til lønn under ammefri etter tariffavtale. I privat sektor hadde 95 prosent av alle ansatte som var dekket av en tariffavtale, rett til lønn etter denne. Omfanget av rett til lønn under ammefri varierer fra avtale til avtale. I offentlige virksomheter er det gitt rett til to timer ammefri hver arbeidsdag for fulltidsarbeidende, uten begrensninger i barnets alder. Avtalene i privat sektor varierer, men gir i hovedsak rett til lønn under ammefri én time hver arbeidsdag for fulltidsarbeidende i barnets første leveår.

2.2 Høringsnotat «Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger» fra juli 2009

Daværende Barne-, likestillingsdepartementet sendte i juli 2009 høringsnotatet «Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger» på offentlig høring. I høringsnotatet ble tre alternative løsninger for lønnet ammefri for alle arbeidstakere drøftet: lovfestet plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn, en folketrygdytelse som dekker inntektstap, eller avtalebasert lønn gjennom tariffavtale eller individuell avtale. Notatet ble sendt på høring til i alt 116 instanser. Av disse hadde 34 merknader til høringsnotatet. Ikke alle som hadde merknader tok klart stilling til hvilken finansieringsløsning som bør velges for lønn under ammefri.

Med unntak av arbeidsgiverorganisasjonene var det bred enighet blant de som uttalte seg om at flere bør sikres rett til lønn under ammefri enn de som kan nås gjennom de tariffavtalene som i dag har slik rett. Et flertall av høringsinstansene anbefalte primært en folketrygdytelse for å dekke inntektstap under ammefri.

2.3 Meld. St. 6 (2010-2011) Likestilling for likelønn

Høringen av juni 2009 ble fulgt opp i regjeringens melding til Stortinget om likelønn. Regjeringen konkluderte ut i fra en samlet vurdering med at den beste løsningen for å sikre alle arbeidstakere lønnet ammefri er å lovfeste rett til lønn fra arbeidsgiver og varslet i Likelønnsmeldingen at den vil vurdere å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. I innstilling fra familie- og kulturkomiteen, Innst. 299 S (2010-2011), ga stortingsflertallet sin tilslutning til dette under behandlingen av meldingen og uttalte:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter også forslaget om å pålegge alle arbeidsgivere å betale en time ammefri hver dag til barnet er ett år. Flertallet understreker viktigheten av at arbeidslivet tilpasser seg, slik at det er mulig å kombinere foreldreskap og arbeid.»

2.4 Høringsnotat «Lovforslag om rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri» fra juni 2012

Med utgangspunkt i Likelønnsmeldingen og Stortingets behandling av denne sendte departementet i juni 2012 forslag om endring i arbeidsmiljøloven på offentlig høring. Forslaget innebar lovfesting av rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri. Høringsnotatet drøftet hvordan retten til lønnet ammefri skal utformes, herunder løsningen for deltidsarbeidende. Høringsnotatet inneholdt forslag til lovtekst med kommentarer.