Prop. 80 L (2012–2013)

Endringer i vegtrafikkloven (elektronisk betalingsenhet i kjøretøy)

Til innholdsfortegnelse

7 Stedlig virkeområde

7.1 Høringsbrevets forslag

Høringsbrevet la opp til en lovhjemmel som åpner for at påbudet kan gjøres gjeldende for kjøring på hele det offentlige vegnettet i Norge, uten at det er nødvendig å begrense forskriften til bare å gjelde kjøring på det bompengefinansierte vegnettet. Behovet for en slik lovhjemmel var begrunnet ut fra kontrollhensyn. I høringsbrevet ble det lagt opp til at nærmere unntak fra et landsomfattende påbud kunne vurderes nærmere i forskriften.

7.2 Høringsinstansens merknader

Flere av høringsinstansene, bl.a. Eriksroed Consulting,Hedmark fylkeskommune, NHO Transport, NLF,Oslo Politidistrikt og Utrykningspolitiet, bemerker særskilt at de støtter forslaget om at påbudet innføres på hele det offentlige vegnettet, og ikke bare de deler av vegnettet der det er etablert innkreving av trafikantbetaling. Yrkestrafikkforbundet påpeker at en ordning med påbud som bare gjelder kjøring på enkelte deler av stamvegnettet, kan føre til at trafikk overføres til det øvrige vegnettet, noe som bl.a. øker faren for ulykker. ViaNova uttaler at fritak fra betalingsenhet i enkelte deler av landet kan vurderes i forskriften.

Eriksroed Consulting uttaler at problemstillingen rundt allmennhetens tilgang til det offentlige vegnettet ikke er nevnt i høringsbrevet. Debatten i andre europeiske land, der obligatorisk betalingsenhet er innført, har også berørt dette temaet. Et sentralt krav har vært at brukerne til enhver tid må ha mulighet til å skaffe seg betalingsenhet med tilhørende avtale. Dersom dette kravet ikke er oppfylt, fører det til at brukerne ikke har adgang til vegnettet hvor betalingsenheten er obligatorisk. Viktigheten av tilgang til betalingsenhet blir større dersom hele det offentlige vegnettet blir omfattet av påbudet. Eriksroed Consulting mener det kan være hensiktsmessig å utvide lovteksten i § 13 slik at forskriften fra departementet må inneholde bestemmelser som sikrer en uhindret tilgang til obligatoriske betalingsenheter til enhver tid.

7.3 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at høringsinstansene i stor grad støtter at lovforslaget skal åpne for det blir gitt et vidtgående påbud i forskriften. Departementet vil bemerke at behovet for en lovhjemmel som åpner for et slikt vidtgående brikkepåbud er knyttet til de økte fordelene dette vil gi med hensyn til kontrollen av påbudet. Ved et brikkepåbud som omfatter all kjøring på offentlig vegnett, vil kontrollmyndighetene ha mulighet til å gjennomføre fysiske kontroller uansett om kjøretøyet befinner seg på bompengefinansiert vegnett eller ikke, og uavhengig av om kjøretøyet har passert et betalingssnitt. Man oppnår også en økt mulighet for å kunne gjennomføre fysiske kontroller i sammenheng med annen kontroll på veg, noe som innebærer betydelige økonomiske og administrative besparelser for kontrollmyndigheten. Denne muligheten til å legge opp kontrollene vil bortfalle ved et påbud som bare gjelder kjøring på bompengefinansiert vegnett. Ved et slikt påbud må kontrollen gjennomføres ved bruk av detaljert informasjon fra betalingssnittet, og det vil være behov for betydelige oppgraderinger og investeringer av betalingssnittene. Etter departementets vurdering står ikke kostnadene knyttet til kontroll ved et begrenset påbud i samsvar med nytten av tiltaket.

Et tungtveiende argument for å innføre et påbud for hele landet er at det i dag eksisterer, eller er under planlegging bompengefinansiert vegnett i alle landsdeler. Det vil bare være de færreste kjøretøy som ikke passerer betalingssnitt jevnlig. Et ytterligere moment er at det ikke vil koste eierne av kjøretøyene noe ekstra å være omfattet av påbudet, annet enn et depositum for betalingsenheten (ca. 200 kr). Betalingsbetingelsene knyttet til påbudet avhenger av om brukeren har avtale med et bompengeselskap som opererer med forskuddsbetaling eller etterskuddsbetaling. Brukerens utgifter avhenger ellers av den faktiske bruken av det bompengefinansierte vegnettet, og brukere som aldri passerer et betalingssnitt vil ikke ha noen faktiske kostnader. I de fleste trafikantbetalingssystemer får abonnenter med betalingsenhet også rabatt fra ordinær takst. Et tilleggsmoment for et vidtgående påbud er at informasjonen om krav til elektronisk betalingsenhet vil være enklere å kommunisere enn ved et begrenset påbud og lettere for trafikantene å forholde seg til. Når påbudet gjelder all offentlig veg vil heller ikke trafikanter søke å kjøre på andre veger for å unngå påbudet.

Ulike mellomløsninger av påbud kan tenkes, og departementet vil se nærmere på om det er hensiktsmessig å begrense omfanget av påbudet for eksempel i områder av landet der det er lite sannsynlig at trafikantene vil kjøre på bompengefinansiert vegnett. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med den offentlige høringen av forskrift til bestemmelsen.

En av høringsinstansene har påpekt at et omfattende virkeområde vil reise en grunnleggende problemstilling knyttet til trafikantenes tilgang til det offentlige vegnettet. Departementet bemerker at det er viktig at lovpålagt betalingsenhet er tilgjengelig for brukerne av vegnettet. Dette er et spørsmål som også berøres av ikke-diskriminiseringsprinsippet etter EØS-avtalen artikkel 4 og direktiv 2006/38/EF artikkel 7 nr. 6, se nærmere departementets vurderinger av spørsmålet om tilgjengelighet i kapittel 10.2. Utover dette legges det ved gjennomføringen av direktiv 2006/38/EF i norsk rett opp til at kravene etter artikkel 7 nr. 6 ivaretas av ny forskrift til vegloven § 27. Departementet anser det ikke nødvendig at det lovfestes et krav som sikrer trafikantene tilgangen til det offentlige vegnettet i den gjeldende lovendringen.