Prop. 87 S (2010–2011)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 120/2010 av 10. november 2010 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om investeringsforetak og av direktiv 2009/110/EF av 16. september 2009 om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet som utsteder av elektroniske penger og om tilsyn med slik virksomhet

Til innholdsfortegnelse

5 Forholdet til norsk rett

5.1 Direktiv 2009/65/EF

Direktivet medfører behov for endringer i norsk regelverk, herunder i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og forskrifter gitt med hjemmel i denne loven. Direktivet regulerer bl.a. søknadsprosessen for å få et fond etablert i et annet land samt hvilket lands rett som skal gjelde for fond og forvaltningsselskap og fordeling av tilsynsansvar dersom verdipapirfond og forvaltningsselskap er hjemmehørende i hvert sitt land.

Direktivets bestemmelser om å forenkle prosedyren ved markedsføring krever enkelte justeringer i de norske bestemmelsene, bl.a. slik at markedsføring skal kunne finne sted i Norge straks en melding er oversendt tilsynsmyndigheten, og at det vil være begrenset hvilke dokumenter som kan kreves oversatt til norsk.

Forenklet prospekt, som i dag er regulert i verdipapirfondloven § 7-2 og tilhørende forskrift, er i direktivet erstattet av nytt regelverk. Dette innebærer at gjeldende bestemmelser må endres i tråd med direktivets bestemmelser om nøkkelinformasjon (”Key Investor Information”).

Lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover innfører bestemmelser om sammenslåing av verdipapirfond. Bestemmelsene har ikke trådt i kraft fordi det er behov for nærmere forskriftsregulering før ikrafttredelse. Direktivet inneholder bestemmelser om fusjon av UCITS-fond. De norske bestemmelsene vil måtte tilpasses noe for å være i tråd med direktivet.

Direktivets bestemmelser om etablering av fond i ettfond-strukturer (”master-feeder”), vil kreve endringer i verdipapirfondloven. Gjeldende verdipapirfondlov tillater at UCITS-fond kan plassere inntil 20 prosent av sine eiendeler i ett verdipapirfond. Fond i ettfond-strukturer vil innebære en større adgang for UCITS-fond til å plassere midler i ett annet verdipapirfond. Det nye direktivet inneholder i tillegg detaljerte regler om slike strukturer som vil kreve tilsvarende regulering i det norske regelverket.

5.2 Direktiv 2009/110/EF

Direktivet vil medføre behov for lov og forskriftsendringer, herunder i lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak og forskrift 15. april 2003 nr. 465 om e-pengeforetak. En del av endringene vil være endringer som skal tilpasse virksomhetsreglene om e-pengeforetak til virksomhetsreglene om betalingsforetak og avtalereglene i finansavtaleloven, som følge av gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet i norsk rett.

En av de viktigste materielle endringene sammenlignet med gjeldende rett er at bestemmelsen i e-pengeforetaksloven § 4-1 om startkapital må endres, som følge av at kravet til startkapital reduseres fra 1 million euro til 350 000 euro i direktiv 2009/110/EF. Videre må virksomhetsbegrensningen i e-pengeforetaksloven § 1-3 endres som følge av at forbudet mot å drive annen virksomhet er fjernet i direktivet. Som følge av at virksomhetsreglene om e-pengeforetak skal tilpasses til reglene om betalingsforetak, må blant annet bestemmelsen om beregning av ansvarlig kapital i e-pengeforetaksloven § 4-2 og tilhørende forskriftsbestemmelser endres slik at den samsvarer med de beregningsmetodene som fremgår av vedlegg til forskrift om betalingsforetak.

Finansdepartementet har fått opplyst fra Banklovkommisjonen at det nye e-pengedirektivet er innarbeidet og i stor grad dekket av fellesregler for finansforetak i Banklovkommisjonens kommende utkast til ny samlet finanslov. En del av reglene i direktivet har Banklovkommisjonen lagt opp til å gjennomføre i forskrift. Banklovkommisjonens forslag til opplegg forutsetter opphevelse av e-pengeforetaksloven. På denne bakgrunn foreslår Finansdepartementet å oppheve e-pengeforetaksloven, og innta de mer overordnede bestemmelsene om e-pengeforetak i finansieringsvirksomhetsloven nytt kapittel 4c, og de mer spesielle materielle reglene i en ny forskrift om e-pengeforetak. Denne måten å gjennomføre direktivet på kan videreføres av Banklovkommisjonen i Banklovkommisjonens kommende forslag ved å videreføre bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4c i ny samlet finanslov.

Finansdepartementet vil fremme en Prop. L med de nødvendige lovendringer.

Til forsiden