Prop. 88 S (2011–2012)

Utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 338 har operatøren Lundin Norway AS overlevert plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Rettighetshaverne er Lundin Norway AS (50 pst.), Wintershall Norge ASA (30 pst.) og RWE Dea Norge AS (20 pst.).

Feltet har fått navnet Edvard Grieg, en mann som ga Norge et nasjonalt og internasjonalt tonespråk og bidro til nasjonens identitet. Rettighetshaverne har frem til nå omtalt dette funnet som Luno.

Edvard Grieg-feltet ligger i den midtre delen av Nordsjøen i blokk 16/1 om lag 180 kilometer vest for Stavanger. Havdypet ved feltet er 109 meter. Det ble påvist i 2007. Feltet planlegges bygget ut med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg, hjelpesystem og boligkvarter. Det er foreslått en eksportløsning for olje via Grane Oljerør til Stureterminalen. Løsning for gasseksport vil være via Sleipner eller SAGE (Scottish Area Gas Evacuation).

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurderer Gassco for tiden alternative evakueringsløsninger for olje og gass på nytt for denne delen av Utsirahøyden i lys av det store funnet Johan Sverdrup. Endelig eksportløsning for olje og gass med plan for anlegg og drift vil bli fremlagt for, og behandlet av Kongen i statsråd høsten 2012.

Det har fremkommet at det er betydelige samordningsgevinster og kostnadsbesparelser ved en samordnet utbyggingsløsning for Edvard Grieg-feltet og nabofunnet Draupne. Rettighetshaverne i de to utvinningstillatelsene har derfor inngått en avtale om en samordnet utbygging som legger til rette for at produksjonen fra en fremtidig Draupne-innretning kan sluttprosesseres og eksporteres via innretningen på Edvard Grieg-feltet.

Utvinnbare reserver i feltet er anslått til 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette tilsvarer 183 millioner fat oljeekvivalenter. Om lag 90 pst. av de utvinnbare reservene er olje, mens resten er gass. Planlagt produksjonsstart er 4. kvartal 2015, og forventet produksjonsperiode er 20 år.

Totale investeringer for utbyggingen er av operatøren anslått til 24,2 milliarder 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene varierer, men vil i gjennomsnitt være om lag 800 millioner 2012-kroner i driftsfasen.

Operatørens økonomiske analyse viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 33,3 milliarder 2012-kroner1. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 42 US dollar per fat oljeekvivalenter.

Det er gjennomført konsekvensutredning for Edvard Grieg-feltet (daværende Luno). Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen.

Kraftbehovet til feltet dekkes med egenprodusert kraft. Tiltakskostnadene for en samordnet løsning for kraft fra land med Draupne er, i henhold til rapport utarbeidet av Statoil, Det norske og Lundin, vurdert til i overkant av 1 500 kroner per tonn CO2. Tiltakskostnaden tilsier at tiltaket ikke er hensiktsmessig å gjennomføre for disse feltene alene.

En samordnet løsning, som også omfatter funnet Dagny, er også utredet. Inkluderes dette funnet vil tiltakskostnaden reduseres ned mot 700 kroner per tonn CO2, avhengig av valgte utbyggingsløsninger for Draupne og Dagny. I lys av det store Johan Sverdrup-funnet i samme område har departementet bedt rettighetshaverne på denne delen av Utsirahøyden om på nytt å studere mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft fra land-løsning for dette området. Statoil leder dette arbeidet og planlegger å etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012. Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal bidra aktivt i dette arbeidet og betale sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land løsning for området skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning med mindre departementet bestemmer noe annet. I så fall skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Edvard Grieg-innretningen vil derfor bli tilrettelagt for å kunne ta i mot kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning i fremtiden.

Figur 1.1 Beliggenhet for Edvard Grieg-feltet

Figur 1.1 Beliggenhet for Edvard Grieg-feltet

Kilde: Oljedirektoratet

I tillegg til skatteinntekter fra produksjonen på Edvard Grieg-feltet vil utbyggingen og driften bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Det er sannsynlig at forsyningsbase og helikopterterminal legges til Stavanger, men kontrakter er ennå ikke tildelt. En fremskutt driftsenhet vil bli lokalisert i Stavangerområdet. En gruppe for operasjonell støtte vil samlokaliseres med operatørens hovedkontor på Lysaker i Akershus.

Planen for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet er forelagt Oljedirektoratet for vurdering. Oljedirektoratet vurderer prosjektet som samfunnsøkonomisk lønnsomt og anbefaler at utbyggingsplanen godkjennes på vilkår som fremgår av proposisjonen til Stortinget.

Planen er forelagt Arbeidsdepartementet, som har forelagt planen for Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet anbefaler at utbyggingsplanene godkjennes på vilkår som fremgår av proposisjonen til Stortinget. Arbeidsdepartementet legger Petroleumstilsynets vurderinger til grunn og har ingen merknader utover dette.

Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Edvard Grieg-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og økonomisk robust prosjekt, som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.

Fotnoter

1.

Beregningene er foretatt med en oljepris på 95 US dollar per fat olje, en valutakurs på 6 kroner/US dollar og en diskonteringsrente på 7 pst.