Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 89 L (2011–2012)

Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) legger med dette frem forslag om lov om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) m.m.

Departementet foreslår ny § 6d i helseregisterloven som hjemler etableringen av nasjonal kjernejournal. Videre foreslås at helsepersonell og virksomheter skal ha meldeplikt til kjernejournalen etter helseregisterloven § 9. Det foreslås også hjemmel til å regulere nærmere detaljer i forskrift.

Formålet med forslaget er økt pasientsikkerhet, ved å gi bedre beslutningsgrunnlag for helsehjelp og forhindre skade på pasienten som følge av for eksempel feilmedisinering. I helsesektoren er det behov for rask og sikker tilgang til korrekt og oppdatert informasjon. En nasjonal kjernejournal skal bidra til å dekke dette behovet.

I denne proposisjonen omtales også premissene og rammene for det videre arbeidet med kjernejournalløsningen, herunder de mest sentrale elementene i forskriftene. Av forslaget til ny § 6d i helseregisterloven følger at Kongen i Statsråd i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal behandles, hvem som er databehandlingsansvarlig, sletting, tilgang og tilgangskontroll, samt pasientens rettigheter.

I proposisjonen fremmes det også forslag til enkelte endringer av teknisk og begrepsmessig art i etterkant av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

1.2 Nasjonal kjernejournal

Det totale behovet for å kommunisere helseopplysninger mellom helsepersonell vil ikke kunne dekkes ved hjelp av de kommunikasjonsmuligheter vi har i dag, eller som allerede er under utarbeidelse. Etablerte kommunikasjonsløsninger er først og fremst basert på virksomhetsinterne journalsystemer og meldingsbasert kommunikasjon. Det er imidlertid konstatert helsefaglige behov for en løsning som gir helsepersonell og pasienter rask tilgang til et begrenset informasjonssett på tvers av nivåer og organisasjoner i helsetjenesten.

Departementets forslag innebærer at et begrenset sett vesentlige helseopplysninger om pasienten sammenstilles og gjøres tilgjengelige gjennom en nasjonal kjernejournal, på tvers av virksomhetsgrenser og forvaltingsnivå. Dette omfatter blant annet legemiddelopplysninger og annen kritisk informasjon om allergier, implantater, relevante kroniske tilstander m.v.

Alle pasienter har krav på forsvarlig helsehjelp, og at respekt for at liv, integritet og menneskeverd blir ivaretatt på en god måte i kontakten med helsetjenesten. Så langt det er mulig, skal pasienter slippe å gjenta hele sin medisinske historie hver gang de oppsøker en helseinstitusjon eller helsepersonell som ikke fra før kjenner pasientens forhistorie. Mange pasienter er heller ikke i en tilstand hvor han eller hun kan redegjøre for sin medisinske historie. Pasienter må kunne forvente at helseopplysninger som er innsamlet i helsetjenesten er tilgjengelig for den helseinstitusjon eller det helsepersonellet som pasienten henvises til eller selv oppsøker.

For departementet er det også avgjørende at innbyggerne ikke skal ha grunn til å føle usikkerhet eller frykt når helseopplysninger blir behandlet i helsesektoren. Det foreslås derfor at kjernejournal skal være frivillig for hver enkelt. Videre er det presisert at opplysningene i kjernejournalen bare skal være tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov og for pasienten selv. Det legges stor vekt på å opprettholde og videreutvikle tillitsforholdet mellom pasientene og den som behandler opplysninger om dem. I forslaget er det derfor lagt betydelig vekt på ivaretakelse av pasientens integritet.

Sammenlignet med dagens situasjon vil lovforslaget ikke innebære en utvidelse av omfanget av opplysninger som helsepersonell rettslig sett vil kunne få tilgang til. Helsepersonellet vil, som i dag, kun få de opplysninger de trenger for å yte nødvendig helsehjelp. Det vil kun være måten helseopplysningene gjøres tilgjengelig på som endres.

Som nevnt ovenfor foreslår departementet i forslaget til ny § 6d i helseregisterloven at Kongen i Statsråd kan gi nærmere bestemmelser i forskrift. I et videre forskriftsarbeid vil det være naturlig at det vurderes å gi nærmere bestemmelser om blant annet:

  • Innholdselementer

  • Pasientens rettigheter

  • Bestemmelser om tilgangsstyring

  • Databehandlingsansvarlig

  • Overordnet teknisk løsning for registeret

Nasjonal kjernejournal vil i oppstartsfasen være preget av at dette er et stort prosjekt som vil måtte utvikles i flere faser, hvor alt ikke kan forventes å være tilgjengelig i første fase. Det tas sikte på at kjernejournal i første fase vil kunne være tilgjengelig i løpet av 2013.

1.3 Tekniske og begrepsmessige endringer i etterkant av vedtagelse av helse- og omsorgstjenesteloven mv.

I Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) foreslo departementet å oppheve og erstatte lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet med to nye lover: lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig ble det også foreslått endringer i 43 andre lover. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 63 og 64 (2010-2011). Lovendringene ble i all hovedsak satt i kraft 1. januar 2012.

I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet blitt kjent med enkelte mindre feil av teknisk karakter. I kapittel 16 foreslås det derfor endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og enkelte andre lover. Som følge av at det her kun er snakk om lovendringer av teknisk og begrepsmessig art, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene.

1.4 Proposisjonens oppbygning

I proposisjonens kapittel 2 beskrives de helsefaglige behovene, bakgrunnen for forslaget og høringsprosessen. Gjeldende rett, menneskerettigheter og regulering i andre land omtales i kapitlene 3 og 4, mens kjernejournalløsningen og formålet med endringsforslaget er beskrevet i kapittel 5. Vurdering av det rettslige grunnlaget følger i kapittel 6, forbud mot bruk i kapittel 7, mens samtykke og reservasjonsrett vurderes i kapittel 8. Hvem som omfattes av løsningen og hvilke typer opplysninger som er ønskelig å innta er drøftet i kapittel 9 og 10, mens informasjonskildene til opplysningene er redegjort for i kapittel 11. Omtale av behandling av opplysningene er inntatt i kapittel 12, pasientens rettigheter (herunder personvern) i kapittel 13, mens helhetlig IKT-arkitektur og informasjonssikkerhet følger i kapittel 14. De økonomiske og administrative konsekvenser, tekniske og begrepsmessige endringer og merknader til de enkelte bestemmelser er beskrevet i henholdsvis kapittel 15, 16 og 17.

Til toppen
Til dokumentets forside