Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 89 L (2011–2012)

Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)

Til innholdsfortegnelse

16 Tekniske og begrepsmessige endringer i etterkant av vedtagelse av helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven

16.1 Innledning

I Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) foreslo departementet å oppheve og erstatte lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet med to nye lover: Lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig ble det også foreslått endringer i 43 andre lover. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 63 og 64 (2010-2011). Lovendringene ble i all hovedsak satt i kraft 1. januar 2012.

I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet blitt kjent med enkelte mindre feil av teknisk karakter. I dette kapitlet foreslås det derfor endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og enkelte andre lover. Som følge av at det her kun er snakk om lovendringer av teknisk og begrepsmessig art, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene.

16.2 Helsetilsynsloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i § 2 i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven). I bestemmelsens sjette ledd vises det nå til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b, mens den korrekte henvisningen skulle vært til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b eksisterer ikke, og någjeldende henvisning blir derfor uten innhold.

Departementet foreslår derfor å endre § 2 sjette ledd i helsetilsynsloven slik at bestemmelsen henviser til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a.

16.3 Smittevernloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). En rekke av disse endringene var endringer av teknisk og begrepsmessig art, blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regional klage- og tilsynsinstans fra og med 1. januar 2012, ikke Helsetilsynet i fylket slik det var tidligere.

Av smittevernloven § 2-2 åttende ledd fremgår det at blant annet ”fylkesmannen” og ”Helsetilsynet i fylket” kan kreve opplysninger fra offentlige og private uten hinder av taushetsplikt dersom dette er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet å endre bestemmelsen slik at ”Helsetilsynet i fylket” oppheves, samtidig som ”Fylkesmannen” videreføres i bestemmelsen.

Av smittevernloven § 5-9 andre ledd fremgår det at blant annet ”fylkeslegen eller statens helsetilsyn” kan reise søksmål om overprøving av tvangsvedtak i henhold til lovens kapittel 5.

I tråd med ovennevnte forslår departementet å endre bestemmelsen til å gjelde for ”Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn”.

Av smittevernloven § 6-1 tredje ledd fremgår at den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til ”Helsetilsynet i fylket” hvor han eller hun mener feil er begått.

I tråd med ovennevnte forslår departementet å endre bestemmelsen til å gjelde for ”Fylkesmannen”.

Av smittevernloven § 7-1 sjette ledd følger det at kommunens myndighet kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune (vertskommune). Der myndighet delegeres til en annen kommune skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Ordlyden er utdatert etter at kommuneloven i 2006 ble endret slik at delegering til en vertskommune nå er konkret regulert i §§ 28a–28k. Kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 hadde en bestemmelse lik smittevernloven § 7-1 sjette ledd, men denne ble ved vedtagelsen av folkehelseloven endret slik at den kun viser til delegasjon etter kommuneloven og delegasjon til interkommunalt selskap. Departementet foreslår at smittevernloven § 7-1 endres på samme måte.

16.4 Spesialisthelsetjenesteloven

Meldeordningen etter § 3-3 i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) ble ved vedtagelsen av helse- og omsorgstjenesteloven vedtatt flyttet fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I Prop. 91 L (2010-2011) gis det uttrykk for at det ved overføring av meldeordningen til Kunnskapssenteret vil bli etablert et helseregister og i nevnte proposisjon punkt 42.8.8 er det blant annet uttalt:

”Det skal ikke inngå pasientnavn eller fødselsnummer i registeret, men det vil inneholde et tilstrekkelig antall andre variabler til at opplysningene vil kunne være indirekte identifiserbare. Registeret må derfor ha et behandlingsgrunnlag i lov.”

Ved en inkurie er det i ny § 3-3 andre ledd i spesialisthelsetjenesteloven uttalt at melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ikke skal inneholde personidentifiserende opplysninger. Dette er også uttalt i proposisjonen, se blant annet side 511. Det er imidlertid presisert flere steder at mange variabler kan gjøre opplysningene indirekte identifiserbare. Som følge av dette skulle det derfor i § 3-3 andre ledd ha vært presisert at melding som nevnt ikke skal inneholde ”direkte” personidentifiserbare opplysninger. Departementet foreslår derfor at spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 andre ledd endres i tråd med dette.

Slik melding skal sendes uten hinder av taushetsplikt, se proposisjonen punkt 12.2.1. For å unngå tvil omkring dette og for at bestemmelsen skal være samstemt med § 3-4, foreslår departementet derfor at det også tas inn en presisering i så måte i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 andre ledd.

I Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) om endringer i pasientrettighetsloven m.m. ble det også foreslått enkelte justeringer som følge av rusreformen. Blant annet ble det foreslått ny hjemmel til å gi forskrifter om gjennomføringsregler for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd. Det ble foreslått at endringen av spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 ikke skulle settes i kraft før ny forskrift var fastsatt. Endringen ble vedtatt av Stortinget med ikrafttredelse fra den tid Kongen bestemmer, jf. lov 21. desember 2007 nr. 123. Endringen er ikke iverksatt. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til nye forskrifter.

I forbindelse med ny helse- og omsorgstjenestelov ble de allerede vedtatte, men ikke iverksatte, endringene i spesialisthelsetjenesteloven ved en inkurie oversett. Ved vedtagelsen av helse- og omsorgstjenesteloven ble det dermed foreslått en endring av § 3-14 andre ledd i tråd med den regulering man hadde før lovendringene i tråd med Ot.prp. nr. 53 (2006-2007). Selv om denne siste lovendringen ikke opphever endringene som ble vedtatt ved lov 21. desember 2007 nr 123, og som altså ikke er satt i kraft, kan det oppstå uklarhet i forhold til hvilken lovendring som skal gjelde.

Under henvisning til ovennevnte foreslår derfor departementet å oppheve den del av lov 21. desember 2007 nr. 123 som knytter seg til spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd. Departementet foreslår deretter å endre spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd i tråd med Stortingets lovvedtak på bakgrunn av forslaget i Ot.prp. nr. 53 (2006-2007). Departementet foreslår, som i Ot.prp. nr. 53 (2006-2007), at iverksetting av endringen skjer på et senere tidspunkt fordi det er nødvendig å utarbeide forskrift til bestemmelsen. Opphevelse av dagens § 3-14 andre ledd og ikraftsetting av ny § 3-14 andre ledd kan da gjøres når ny forskrift er fastsatt. ”Rusmiddelmisbruk” er foreslått endret til ”rusmiddelavhengighet”, i tråd med endret begrepsbruk i helse- og omsorgstjenesteloven.

Departementet er i ettertid av lovendringene som er omtalt i Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) blitt gjort kjent med at § 3-14 andre ledd kan være utydelig når det gjelder omfanget av hva som kan reguleres i forskrift. Dette gjelder blant annet om forskriftshjemmelen gir adgang til å gi forskrift som begrenser bruk av ny teknologi for å hindre at rusmidler bringes inn i institusjoner for rusmiddelavhengige, jf. blant annet Rapport 2-2010 fra Uni Rokkansenteret som inneholder en evaluering av lovreglene om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Videre at det kan være uheldig å ha ulik hjemmel for å gi forskrift om gjennomføringsregler i institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4 fjerde ledd og etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere om det på bakgrunn av innspillene er behov for justeringer i bestemmelsene og vil i så fall komme tilbake til dette på egnet måte.

16.5 Pasient- og brukerrettighetsloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). En rekke av disse endringene var endringer av teknisk og begrepsmessig art, blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage- og tilsynsorgan fra og med 1. januar 2012, ikke Helsetilsynet i fylket slik det var tidligere.

Av pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-7 tredje ledd fremgår at fristen for å klage til ”helsetilsynet i fylket” er tre uker fra vedkommende ble kjent med vedtak om helsehjelp etter § 4A-5.

I tråd med ovennevnte forslår departementet å endre bestemmelsen til å gjelde for ”Fylkesmannen”.

I lovens § 2-2 om rett til vurdering, er det i første ledd tredje punktum og andre ledd første punktum, ved en inkurie henvist til lovens § 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Sistnevnte bestemmelse er imidlertid nå opphevet og erstattet av ny § 2-1b om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Departementet foreslår derfor at § 2-2 første ledd tredje punktum og § 2-2 andre ledd første punktum endres, slik at det begge steder henvises til lovens § 2-1b.

Når det gjelder § 2-2 andre ledd første punktum, foreslås det i tillegg å endre denne slik at bestemmelsen også henviser til tredje punktum i § 2-1b, ikke andre punktum slik det i dag henvises til.

16.6 Helsepersonelloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). En rekke av disse endringene var endringer av teknisk og begrepsmessig art, blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage- og tilsynsorgan fra og med 1. januar 2012, ikke Helsetilsynet i fylket slik det var tidligere.

I helsepersonelloven § 43 tredje ledd, tredje punktum, § 61 første punktum og § 63 tredje ledd, første punktum, benyttes begrepet ”Helsetilsynet i fylket”.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet å endre disse tre bestemmelsene til å gjelde for ”Fylkesmannen”.

Som nevnt har kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven blitt opphevet og erstattet med helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. Helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en felles regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Disse tjenestene omtales i loven under ett som ”helse- og omsorgstjenester” og det opereres ikke lenger med noe klart lovmessig skille mellom ”helsetjenester” på den ene siden og ”omsorgtjenester” på den andre siden, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d) hvor det fremgår at man med ”helse- og omsorgstjenesten” mener den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Som følge av slik ny begrepsbruk er det også i helsepersonelloven foretatt enkelte begrepsmessige endringer, jf. blant annet at helsepersonellovens formålsbestemmelse er endret til å omtale ”helse- og omsorgstjenesten”, og ikke ”helsetjenesten” slik det tidligere var formulert. Ved en inkurie er det fortsatt enkelte bestemmelser i helsepersonelloven som benytter begrepet ”helsetjenesten” eller ”helsetjeneste”, og ikke ”helse- og omsorgstjeneste”. Det er også enkelte bestemmelser i helsepersonelloven som retter seg mot virksomheter, og ikke personell, men som fortsatt benytter begrepet ”ytelse av helsehjelp”. I tråd med ovennevnte bør også disse bestemmelsene endres slik at de viser til ytelse av helse- og omsorgstjenester.

I § 10 første ledd fremgår at ”den som yter helsehjelp” skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at bestemmelsen endres ved at begrepet ”helsehjelp” erstattes med begrepet ”helse- og omsorgstjeneste”.

I § 13 første ledd er det stilt krav til markedsføring av ”helsetjenester”. Bestemmelsens andre ledd fastslår at tilsvarende krav gjelder ved markedsføring av ”virksomhet som yter helsehjelp” Også i bestemmelsens tredje ledd hvor det er gitt forskriftshjemmel er begrepet ”helsehjelp” benyttet.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at bestemmelsens første, andre og tredje ledd endres ved at begrepene ”helsetjenester” og ”helsehjelp” erstattes med begrepet ”helse- og omsorgstjeneste”.

I § 16 er begrepet ”helsehjelp” benyttet i bestemmelsens overskrift og i første ledd.

I tråd med ovennevnte foreslår derfor departementet at helsepersonelloven § 16 endres slik at begrepet ”helsehjelp” som er benyttet i bestemmelsens overskrift og i bestemmelsens første ledd, erstattes med begrepet ”helse- og omsorgstjenester”.

Departementet foreslår videre at bestemmelsens overskrift også endres slik at siste del av overskriften, ”og internkontroll”, oppheves. Bestemmelsens opprinnelige andre ledd ble endret ved helse- og omsorgstjenesteloven ikraftsetting fra 1. januar 2012, og slik bestemmelsens andre ledd nå lyder omhandler bestemmelsen ikke lenger internkontroll. Bestemmelsens overskrift er derfor delvis misvisende.

Etter § 58 første ledd er det på nærmere vilkår adgang til å suspendere helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom helsepersonellet antas å være til fare for sikkerheten i ”helsetjenesten”.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at bestemmelsens første ledd endres ved at begrepet ”helsetjenesten” erstattes med begrepet ”helse- og omsorgstjenesten”.

Som nevnt innebærer helse- og omsorgstjenesteloven en felles regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå. I forbindelse med ny lov ble den enkeltes rettigheter samlet og undergitt felles regulering i pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet ved at begrepet ”pasient” en rekke steder ble erstattet med begrepet ”pasient og bruker”, jf. lovens § 1-3 bokstav f) hvor begrepet ”bruker” er definert.

Helsepersonelloven § 9 regulerer helsepersonells adgang til å motta gaver eller andre ytelser. Bestemmelsens første ledd gjelder mottak av gaver generelt, det vil si uavhengig av hvem som er avgiver av gaven. I bestemmelsens andre ledd er det inntatt en særregulering i forhold til gaver fra pasient. Av helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 fremgår det at helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Slik sett vil helsepersonelloven § 9 andre ledd gjelde for alt personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ved en inkurie ble imidlertid ikke helsepersonelloven § 9 andre ledd endret til å gjelde mottak av gaver mv. fra både pasienter og brukere.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at bestemmelsens andre ledd endres ved at begrepet ”pasient” erstattes med begrepet ”pasient eller bruker”.

16.7 Helseregisterloven

Som nevnt innebærer den nye helse- og omsorgstjenesteloven en felles regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Disse tjenestene omtales i loven under ett som ”helse- og omsorgstjenester” og det opereres ikke lenger med noe klart lovmessig skille mellom ”helsetjenester” på den ene siden og ”omsorgtjenester” på den andre siden.

I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) er lovens formål og saklige virkeområde regulert i henholdsvis § 1 og § 3. Som følge av ny begrepsbruk som nevnt er det også i helseregisterloven foretatt enkelte begrepsmessige endringer, blant annet ved at begrepet ”helsetjenesten” i § 1 og § 3 er erstattet av begrepet ”helse- og omsorgstjenesten”. Ved en inkurie ble det i disse bestemmelsene ikke samtidig foretatt endringer slik at begrepet ”helseforvaltningen” ble erstattet med begrepet ”helse- og omsorgsforvaltningen”.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at helseregisterloven § 1 og § 3 endres ved at begrepet ”helseforvaltningen” erstattes med begrepet ”helse- og omsorgsforvaltningen”.

Lovens § 5 gjelder behandling av helseopplysninger, konsesjonsplikt m.m. I bestemmelsens fjerde ledd er det tatt inn en henvisning til samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-8. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-8 ble imidlertid opphevet ved lov 19. desember 2008 nr. 109.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at helseregisterloven § 5 fjerde ledd endres slik at henvisning til § 4-8 oppheves.

Ved fastsettelse av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid, ble det som nevnt foretatt svært mange endringer i andre lover. Kommunehelsetjenesteloven ble erstattet av både helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, men ved en inkurie ble kommunehelsetjenesteloven kun erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven og ikke folkehelseloven i §§ 7 og 8 i helseregisterloven.

I tråd med ovennevnte foreslår departementet at helseregisterloven § 7 andre og tredje ledd og § 8 andre ledd endres ved at ”folkehelseloven” også legges til som en av de lover som disse bestemmelsene henviser til.

16.8 Helseforetaksloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det blant annet gjort en endring i § 33 i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Endringen bestod i at det som nytt tredje ledd ble tatt inn en bestemmelse om at regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 nr. 4 og § 3-5.

Helseforetaksloven § 33 omhandler foretakenes adgang til å ta opp lån og til å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser. Ved en inkurie ble ovennevnte endring tatt inn som nytt tredje ledd til denne bestemmelsen, og ikke som nytt tredje ledd til helseforetaksloven § 35 som omhandler pasienter og andre brukeres innflytelse innenfor spesialisthelsetjenesten.

Under henvisning til ovennevnte foreslår derfor departementet at helseforetaksloven § 33 tredje ledd oppheves og at en likelydende bestemmelse inntas som nytt tredje ledd til helseforetaksloven § 35.

16.9 Folkehelseloven

Som nevnt blant annet i punkt 16.7 har kommunehelsetjenesteloven blitt erstattet av både helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven.

Kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 femte ledd ble erstattet av folkehelseloven § 10 tredje ledd. Ved en inkurie falt imidlertid formuleringen om ”akkrediterte inspeksjonsorganer” ut.

Departementet foreslår at denne formuleringen tas inn igjen da det i ny folkehelselov kun har vært meningen å videreføre gjeldende rett på dette punkt uten noen realitetsendringer.

16.10 Helse- og omsorgstjenesteloven

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er det en trykkfeil i § 6-2 første ledd nr. 4, idet det her fremgår at de lovpålagte avtalene skal omfatte beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for ”øyeblikk hjelp” i henhold til lovens § 3-5 tredje ledd.

Departementet foreslår derfor at skrivefeilen rettes opp slik at det i bestemmelsen heter ”øyeblikkelig hjelp”.

I lovens § 10-2 første ledd, § 10-3 første ledd og § 10-4 første ledd er det henvist til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a andre ledd. Denne henvisningen er feil og riktig henvisning skal være til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd.

Departementet foreslår derfor at § 10-2 første ledd, § 10-3 første ledd og § 10-4 første ledd endres i tråd med dette.

Til toppen
Til dokumentets forside