1 Sammendrag

På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 218 og 218B har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet. Rettighetshaverne er Statoil Petroleum AS (75 pst.), OMV (Norge) AS (15 pst.) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10 pst.).

På vegne av rettighetshaverne i partnerskapene Polarled og Kristin gasseksport har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for anlegg og drift (PAD) av Polarled utviklingsprosjekt. Rettighetshaverne i Polarled-partnerskapet er Statoil Petroleum AS (50,3 pst.), Petoro AS1 (11,9 pst.), OMV (Norge) AS (9,1 pst.), AS Norske Shell (9,0 pst.), Total Norge E&P AS (5,1 pst.), RWE Dea Norge AS (4,8 pst.), ConocoPhillips Skandinavia AS (4,5 pst.), Edison International S.p.A. Norway Branch (2,4 pst.), Maersk Oil Norway AS (2,4 pst.) og GDF Suez E&P Norge AS (0,5 pst.). Rettighetshaverne i partnerskapet for Kristin gasseksport er Statoil Petroleum AS (53,4 pst.), Petoro AS (35,6 pst.) og GDF Suez E&P Norge AS (11,0 pst.).

Feltet har fått navnet Aasta Hansteen, en kvinne som var en pioner i arbeidet for kvinners rettigheter i Norge. Aasta Hansteen var opprinnelig utdannet som kunstmaler og fikk stor suksess som portrettmaler både nasjonalt og internasjonalt. Senere ble hun en markant samfunnsdebattant. Polarled-navnet spiller på det faktum at rørledningen krysser polarsirkelen, og kommer til å bli Norges nordligste gassrørledning.

Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Aasta Hansteen-feltet ligger i den nordlige delen av Norskehavet i blokkene 6607/1, 6706/12 og 6707/10 om lag 300 kilometer vest for Bodø og om lag 140 km nord for Norne. Det ble påvist i 1997. Havdypet på feltet er om lag 1300 meter. Det er ikke tidligere bygget ut felt på så dypt vann på norsk kontinentalsokkel. Feltet planlegges bygget ut med en Spar-innretning. Spar-innretningen blir verdens største og den første i sitt slag i Norge.

Gassen fra feltet vil eksporteres gjennom Polarled, en 481 km lang rørledning fra Aasta Hansteen-feltet til gassprosessanlegget på Nyhamna. Anlegget på Nyhamna vil utvides for å ta imot gassen fra Polarled. En ny 31 km lang rørledning, Kristin gasseksport, vil legges fra Kristin-feltet til Polarled for å utnytte ledig kapasitet i Polarled når Åsgard transport er full. Det vil forhåndsinstalleres tilknytningspunkter på Polarled for å ta imot gass fra funnene Linnorm og Zidane, og fra fremtidige utbygginger.

Utvidelsene på Nyhamna vil skje i samarbeid med rettighetshaverne på Ormen lange. I forbindelse med utvidelsene på Nyhamna vil Ormen lange installere et kompresjonsanlegg for å øke utvinningen fra feltet.

Utvinnbare reserver i Aasta Hansteen-feltet er anslått til 46,5 milliarder (mrd.) standardkubikkmeter (Sm³) gass og 0,9 millioner (mill.) Sm³ kondensat. Til sammen utgjør dette 47,4 mill. Sm³ oljeekvivalenter, tilsvarende 298 mill. fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 3. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 9 år.

Totale investeringer for utbyggingen av Aasta Hansteen er av operatøren anslått til 30,1 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 945 mill. 2012-kroner.

Operatørens økonomiske analyse viser at Aasta Hansteen-utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 11,1 mrd. 2012-kroner2. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 164 øre per Sm³ gass.

Totale investeringer for Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt (Polarledanleggene) er av operatøren anslått til 24,1 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 1700 mill. 2012-kroner.

Det forventes ikke noen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av utbyggingen av Aasta Hansteen. Operatøren har valgt tilfredsstillende løsninger med hensyn til utslipp til luft og sjø.

Det er gjennomført konsekvensutredninger for Aasta Hansteen-feltet, rørledningsdelen av Polarledanleggene og utvidelsene på gassprosessanlegget på Nyhamna. Konsekvensutredningene har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektene ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningene, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

Kraftbehovet til feltet dekkes med egenprodusert kraft. Operatøren har vurdert kraft fra land til Aasta Hansteen. Operatørens vurdering viser at kraft fra land til Aasta Hansteen er teknisk og økonomisk svært krevende, og vil derfor ikke bli gjennomført.

Kraftforbruket på Nyhamna forventes å øke etter at utvidelsen av anlegget er ferdig i 2016. Møre og Romsdal anses i dag som den mest utsatte delen av Midt-Norge med tanke på kraftsituasjonen. Departementet vurderer at forsyningssikkerheten i regionen ikke vil skille seg vesentlig fra andre regioner når kraftledningen Ørskog-Sogndal er etablert, ut fra dagens planer innen utgangen av 2015. Imidlertid er det kun én kraftledning ut til gassprosesseringsanlegget, noe som er uvanlig for et så stort og viktig forbruk. Aktørene på Nyhamna har vurdert at kostnadene for en tosidig forsyning er for høye. Med forbruksøkningen vil et utfall av ledningen få enda større konsekvenser enn i dag. Olje- og energidepartementet forutsetter at operatøren gjennomfører en utredning av den fremtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna, herunder den samfunnsøkonomiske betydningen av å etablere N-1 forsyning og hvilke tiltak som må gjennomføres for at N-1 kan etableres. Utredningen må gjennomføres i samråd med Statnett SF og skal ferdigstilles innen 1. juli 2014.

I tillegg til skatteinntekter fra produksjonen på Aasta Hansteen-feltet vil utbyggingen og driften bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Driftsorganisasjonen vil bli lokalisert i Harstad, noe som styrker driftsmiljøet i Harstad. Helikoptertransporten av personell vil foregå fra Brønnøysund og forsyningsbasen vil bli lokalisert til Sandnessjøen. Utbyggingen vil bidra til å styrke det petroleumsrettede næringslivet på Helgelandskysten. Polarledanleggene vil bidra til at lønnsomme funn i Norskehavet kan bygges ut og gi insentiver til økt leteaktivitet. Utbyggingen åpner opp en ny gassregion i Norskehavet.

Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen og plan for anlegg og drift av Polarledanleggene er forelagt Oljedirektoratet for vurdering. Oljedirektoratet vurderer prosjektene som ressursforvaltningsmessig forsvarlige, samfunnsøkonomisk lønnsomme og tilstrekkelig robuste og anbefaler at utbyggingsplanene godkjennes.

Plan for anlegg og drift av Polarledanleggene er i tillegg forelagt Gassco, som vurderer at prosjektene gir en robust og helhetlig løsning for Norskehavet, og anbefaler at planen godkjennes.

Planene er forelagt Arbeidsdepartementet, som igjen har forelagt dem for Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet har enkelte merknader som fremgår av proposisjonsteksten, men ser ikke behov for at det stilles særskilte vilkår og anbefaler at planene godkjennes. Arbeidsdepartementet har ingen merknader utover dette.

Basert på operatørenes planer og anslag gjort av Oljedirektoratet og Gassco fremstår utbyggingene av både Aasta Hansteen og Polarledanleggene som samfunnsøkonomisk lønnsomme og tilstrekkelig robuste prosjekter som kan gjennomføres samtidig som hensyn til ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas.

Kilde: Statoil