Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 LS (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 Skatter, avgifter og toll 2016

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Omtalesaker

27 Evaluering av Skattefunn-ordningen

Regjeringen varslet i 2015-budsjettet at det skal lyses ut en ekstern evaluering av utvidelsene av Skattefunn-ordningen i 2009, 2014 og 2015. Evalueringen skal vurdere hvorvidt den økte støtten har hatt en utløsende effekt på FoU og innovasjon.

I tillegg til at Regjeringen har varslet en evaluering, medfører EUs nye statsstøtteregelverk at Skattefunn uansett må evalueres, ettersom Skattefunn er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til FoU. Departementet har i den forbindelse notifisert til ESA en evalueringsplan for Skattefunn-evalueringen. I evalueringsplanen angir departementet bl.a. hvilke spørsmål som en evaluering bør besvare, og departementet foreslår hvilke metoder og resultatindikatorer som kan benyttes i evalueringen.

Som et ledd i evalueringen skal det gjennomføres et forprosjekt. Formålet med forprosjektet vil være å definere mulighetsområdet for den kommende evalueringen, bl.a. når det gjelder metodevalg og datafangst. Oppdraget med å gjennomføre forprosjektet ble tildelt Samfunnsøkonomisk analyse etter en offentlig anbudskonkurranse. Forprosjektet skal ferdigstilles før 1. november 2015.

28 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Den reviderte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble notifisert til ESA 3. juni 2014. ESA godkjente ordningen 18. juni 2014 og Stortinget vedtok ordningen 20. juni 2014.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte og EUs nye statsstøtteregelverk medfører at ordninger med et visst omfang må evalueres av en uavhengig ekspert. Et forprosjekt om metoder for å analysere ordningen ble gjennomført av firmaet Samfunnsøkonomisk analyse våren 2015. Hovedevalueringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble utlyst i september 2015 og skal gjennomføres innen utgangen av 2018.

29 Saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22

I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd gir departementet hjemmel til å fatte vedtak om skattefritak ved overføringer mellom selskap innenfor konsern med mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»

På denne bakgrunn la departementet fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997 – 98) om praksis til og med 1996. For de etterfølgende år har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop. 1 L/Prop. 1 LS.

I Prop. 1 LS (2014 – 2015) punkt 19.5 ga departementet uttrykk for at redegjørelsen om departementets praksis etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22, for fremtiden burde gis på Finansdepartementets hjemmeside. Finanskomiteen har i Innst. 4 L (2014 – 2015) punkt. 16.2 sluttet seg til at orienteringen om departementets praksis heretter gis på departementets hjemmeside.

Omtale av departementets praksis ble lagt ut på departementets hjemmeside.

30 Oppfølging av anmodningsvedtak

I forbindelse med «Eierskapsmeldingen» (Meld. St. 27 (2013 – 2014)) avga Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. 140 S (2014 – 2015) s. 46:

Vedtak nr. 398 (2014 – 2015) 5. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»

Vedtak nr. 399 (2014 – 2015) 5. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.»

Som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtakene vil Regjeringen vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap. Regjeringen vil også vurdere ordning med konto for langsiktig aksjesparing (KLAS), som tidligere har vært utredet av Aksjonærforeningen i samarbeid med Oslo Børs og VPS. Regjeringen vil utrede disse spørsmålene i sammenheng, og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

31 Omtale av enkelte merverdiavgiftssaker

31.1 Nøytral merverdiavgift i helseforetakene

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2015 varslet regjeringen at den tok sikte på å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fra 1. januar 2016. Finansdepartementet skulle i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide et forslag til en ordning som skulle sendes på høring. Det ble uttalt at regjeringen tok sikte på å presentere et konkret forslag til utforming av en ordning for Stortinget i statsbudsjettet for 2016. Se punkt 21.1.2 i Prop. 1 LS (2014 – 2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

Bakgrunnen for arbeidet er at merverdiavgiften skaper en konkurransevridning når helseforetak kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Merverdiavgiften kan derfor motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere. Innføringen av en slik ordning kan skje innenfor en budsjettnøytral ramme ved å redusere statens tilskudd tilsvarende helseforetakenes forventede merverdiavgiftsutgifter. I likhet med kompensasjonsordningen for kommunesektoren og nettoføringsordningen for statsforvaltningen er formålet å gjøre merverdiavgiften nøytral mellom egenproduksjon og kjøp fra andre – ikke å etablere en støtteordning for innkjøp.

Finansdepartementet sendte 1. juli 2015 et forslag om nøytral merverdiavgift i helseforetakene på høring med frist 1. oktober 2015. Forslaget, som er utformet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, innebærer etablering av en kompensasjonsordning for merverdiavgift for å fjerne insentivet merverdiavgiften skaper for helseforetakene til egenproduksjon av tjenester. I høringsnotatet foreslås en generell ordning som inkluderer investeringer. Det er også skissert et alternativ hvor investeringer ikke er inkludert. Forslaget legger opp til at ordningen skal inkludere helseforetakene samt tolv private institusjoner med langsiktige driftsavtaler. For å motvirke en vridning som oppstår ved at helseforetakene som inkluderes i ordningen gis et insentiv til egenproduksjon av tjenester som er unntatt merverdiavgift, er det foreslått at private leverandører av helsetjenester får indirekte kompensasjon for skjult merverdiavgift. I høringsnotatet foreslås dette gjennomført ved at helseforetakene ytes 6 pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter. På vederlag til private virksomheter for merverdiavgiftsunntatt leie av fast eiendom foreslås det å yte helseforetakene 18 pst. Dette gjøres for å motvirke helseforetakenes insentiv til å eie framfor å leie fast eiendom. Disse prosentsatsene er foreløpige og kan bli endret basert på en gjennomgang av aktuell regnskapsinformasjon.

Av høringsnotatet framgår at innføringstidspunktet foreslås satt til 1. januar 2017, samt at administrasjonen av kompensasjonsordningen foreslås lagt under Helse- og omsorgsdepartementet.

Etter at høringen er over og høringsuttalelsene er vurdert, må det tas stilling til den konkrete utformingen av kompensasjonsordningen. Det vil bli utarbeidet nærmere regler om hvordan ordningen skal administreres. Et konkret forslag til utforming av ordningen vil bli presentert for Stortinget i statsbudsjettet for 2017. Innføring fra 1. januar 2017 innebærer at både bevilgningsendringer forbundet med uttrekk fra helseforetakenes budsjettrammer og forslag til selve ordningen vil bli behandlet av Stortinget i forbindelse med 2017-budsjettet.

31.2 Forhandlinger med EU om en administrativ avtale på merverdiavgiftsområdet

Som ledd i arbeidet mot internasjonal merverdiavgiftssvindel og unndragelse av merverdiavgift ønsker Europakommisjonen å etablere administrative avtaler med tredjeland på merverdiavgiftsområdet og har tatt initiativ til å starte forhandlinger med Norge som første land1.

Kommisjonen publiserte en rapport i 20132 med anslag på gapet mellom teoretiske merverdiavgiftsinntekter og faktiske innbetalinger. Det framgår at dette gapet kan skyldes flere forhold, som unndragelse og manglende innbetalinger mv. i tillegg til svindel. Kommisjonen viser til at svindel ofte blir utført ved hjelp av internasjonale transaksjoner som også involverer tredjeland. Det er dessuten risiko for svindel i forbindelse med omsetning av elektroniske tjenester over landegrensene. Begrensede kontrollmuligheter og få verktøy for utveksling av målrettet informasjon og for innfordring over landegrensene med tredjeland, gjør systemet sårbart og muliggjør svindel. Tilsvarende problemstillinger har høy aktualitet også i Norge, og har bl.a. ført til innføring av omvendt merverdiavgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av klimakvoter og gull, se Prop. 73 L (2009 – 2010) og Prop. 1 LS (2013 – 2014) pkt. 6.2.

Det er nå innledet forhandlinger mellom EU og Norge med sikte på å inngå en bilateral avtale med siktemål å redusere mulighetene for merverdiavgiftssvindel. Forhandlingene er i startfasen og ledes fra norsk side av Finansdepartementet med bistand fra Utenriksdepartementet. Fra norsk side vil man bl.a. legge vekt på å finne gode og effektive løsninger for utveksling av informasjon og for samarbeid om forebyggende tiltak med de enkelte EU-land, og på å etablere et mer effektivt samarbeid om innfordring av merverdiavgiftskrav på tvers av landegrensene.

En ferdigforhandlet avtale vil forelegges Stortinget for godkjenning.

31.3 Endringer i representantordningen for merverdiavgift

Fra 1. juli 2013 ble det innført enkelte endringer i representantordningen for merverdiavgift som gjelder for næringsdrivende som ikke har hjemsted eller forretningssted i Norge, se omtale i Prop. 1 LS (2014 – 2015) Skatter, avgifter og toll 2015 punkt 21.4, jf. Prop. 150 LS (2012 – 2013) Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivninga kap. 6. Endringene innebar blant annet at representanten ikke lenger er ansvarlig for betaling av merverdiavgift. Endringen omfatter bare de tilfeller der den næringsdrivende hører hjemme i en EØS-stat som Norge har avtale med om utveksling av informasjon og innkreving av merverdiavgift. I Prop. 150 LS (2012 – 2013) ble det samtidig varslet at departementet ville arbeide med større endringer i ordningen.

Departementet har foretatt en nærmere gjennomgang av representantordningen og sendte 30. juni 2015 på høring et forslag om endringer i merverdiavgiftsloven. Departementet foreslår at kravet om representant oppheves for avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat som Norge har inngått avtale med om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring mv. av merverdiavgiftskrav. Etter forslaget kan denne gruppen avgiftssubjekter i stedet velge å bli direkte registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Endringene innebærer en modernisering av regelverket slik at det blir enklere å praktisere for de utenlandske næringsdrivende. Høringsfristen utløp 30. september 2015. Departementet vil gjennomgå høringsuttalelsene og komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon.

31.4 Uttaksmerverdiavgift på næringsmidler

Dagligvarebransjen har ofte matvarer som ikke kan anses å være salgsvarer, f.eks på grunn av datostempling eller emballasjens tilstand. I slike tilfeller står de mellom valget av å gi bort mat til frivillige organisasjoner mv. eller å destruere maten. Merverdiavgiften medfører at bedriftene har et økonomisk insentiv til å destruere varene, ettersom det påløper uttaksmerverdiavgift dersom maten gis bort. Departementet mener derfor det bør innføres et fritak fra denne plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift.

Det framgår av merverdiavgiftsloven § 3-21 første ledd at det skal svares merverdiavgift av vareuttak fra merverdiavgiftspliktig virksomhet. At varen «tas ut» innebærer at varen ikke lenger brukes i den merverdiavgiftspliktige virksomheten, men typisk er tatt i bruk privat eller benyttes til formål utenfor merverdiavgiftsloven. Av bestemmelsens annet ledd følger det at uttaksplikt bare inntrer dersom virksomheten har hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen eller framstillingen av varen. Videre skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift på varer med bagatellmessig verdi som brukes til gave og utdeling i reklameøyemed, jf. merverdiavgiftsloven § 3-23 første ledd bokstav d. I merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6 er grensen for bagatellmessig verdi definert til 100 kroner eller mindre. Beløpsgrensen regnes pr. mottaker av gaven(e). Beløpsgrensen refererer seg med andre ord ikke til verdien av virksomhetens samlede utdelinger. Ved merverdiavgiftspliktige uttak skal det betales merverdiavgift i henhold til varens alminnelige omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-9 første ledd.

Gjeldende uttaksregler innebærer at det skal beregnes merverdiavgift dersom aktører innen dagligvarebransjen mv. leverer næringsmidler vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Det er opplyst at virksomheter i dagligvarebransjen ofte velger å destruere nyttbare matvarer som vurderes til ikke å utgjøre salgsvare, framfor å dele ut varene vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Bransjeaktører har holdt fram at merverdiavgiftsbelastningen ved slike utdelinger gir et insentiv til å destruere matvarene.

Departementet påpeker at uttaksreglene har en sentral plass i merverdiavgiftssystemet og er med på å sikre at alt forbruk blir belastet med merverdiavgift. Departementet ser at uttaksreglene kan få enkelte urimelige utslag i tilfeller hvor det vederlagsfritt på veldedig grunnlag deles ut næringsmidler. Hensynet til konkurransenøytralitet gjør seg i mindre grad gjeldende for næringsmidler som ellers ville ha blitt destruert. På denne bakgrunn vil Finansdepartementet sende på alminnelig høring et forslag om at det inntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Det vil være viktig at avgrensningen av et slikt fritak vurderes nøye, for å begrense risikoen for omgåelsesmuligheter. I høringsnotatet, som er under utarbeidelse, vil det bli tatt stilling til hvilke nærmere avgrensninger som bør ligge til grunn for et slikt fritak. Blant annet må det tas stilling til hvilke næringsmidler som skal omfattes og hvilke krav det skal være til mottakerne av de vederlagsfrie leveransene. Det bør også innføres særskilte dokumentasjonsregler for å redusere faren for misbruk. Departementet viser her til at et fritak for veldedige utdelinger ellers kan bli benyttet for å skjule (svart) omsetning og uttak til privat bruk. Etter at høringen er gjennomført og høringsuttalelsene er vurdert, vil det bli tatt endelig stilling til hvilke avgrensninger av fritaket som vil bli foreslått. Finansdepartementet vil komme tilbake med et konkret lovforslag i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Fotnoter

1.

http://europa.eu/rapid/press-release_IP-14-121_en.htm

2.

http://ec.europa.eu/taxation_customs/resources/documents/common/publications/studies/vat-gap.pdf

Til toppen
Til dokumentets forside