Forsiden

Prop. 1 S (2018–2019)

FOR BUDSJETTÅRET 2019 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

300

Kulturdepartementet

165 502

171 774

169 977

-1,0

Sum kategori 08.10

165 502

171 774

169 977

-1,0

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–01

Driftsutgifter

163 770

169 908

168 766

-0,7

21–23

Spesielle driftsutgifter

1 732

1 866

1 211

-35,1

Sum kategori 08.10

165 502

171 774

169 977

-1,0

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Kap. 300 Kulturdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

163 770

169 908

168 766

21

Spesielle driftsutgifter

1 732

1 866

1 211

Sum kap. 0300

165 502

171 774

169 977

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-, frivillighets- og tros- og livssynsfeltet.

Bevilgningene på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Utgiftene til drift av felles IKT-plattform for departementene er fra 2019 foreslått dekket over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 3,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 510 Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, ny post 21 Spesielle driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Posten er videre foreslått redusert med 259 000 kroner, mot tilsvarende økning til gjennomføring av effektiviseringstiltak og administrative tjenester i departementsfellesskapet på kap. 510 Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter underKommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten skal dekke særskilte driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte varer og tjenester m.m.

På posten har det vært avsatt midler til å dekke utgiftene ved drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Utgiftene ved dette foreslås fra 2019 dekket av bevilgningen på kap. 325, post 21. Posten er som følge av dette redusert.

Rapport 2017

De viktigste oppgavene på frivillighets- og idrettsområdet var

  • arbeid med forenkling for frivillig sektor

  • oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner

  • oppfølging av Frivillighetsregisteret

  • oppfølging av Frifond

  • oppfølging av Frivillighetserklæringen

  • arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet

  • fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

  • fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

  • behandling og oppfølging av søknad og rapportering fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

  • arbeid med regelverk for behandling av personopplysninger for særskilte oppgaver i idretten

  • arbeid innenfor antidopingfeltet

  • utvikling av nytt elektronisk system for idrettsanleggsregistrering

  • etablering av ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet

  • oppfølging av tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

  • arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

På kulturområdet var de viktigste arbeidsoppgavene

  • løpende forvaltning og utvikling av statlige virksomheter og tilskudd til institusjoner og tiltak

  • oppfølging av byggesaker hvor Kulturdepartementet er oppdragsgiver, særlig nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

  • arbeid med omlegging av Den Kulturelle Skolesekken og Kulturtanken DKS

  • gjennomføring av Norges formannskap i Nordisk ministerråd

  • gjennomføring av evaluering av Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Brageteatret og Haugesund Teater med sikte på kvalitativ utvikling og effektiv ressursutnyttelse

  • igangsetting av arbeidet med en utredning om muligheten for delt finansiering av Forsvarets musikk sammen med Forsvarsdepartementet

  • igangsetting av utredning av framtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene i tilknytning til regionreform

  • opprettelse av et samarbeidsråd for kultur og reiseliv sammen med Nærings- og fiskeridepartementet med sikte på å øke satsingen på kulturturisme i Norge

  • utlysing av utredning av musikkfeltets økonomi, verdikjede, markedsstruktur og pengestrømmer

  • oppfølging av næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet

  • iverksetting av eksportprogrammet Arkitektur ut i verden

  • oppfølging av satsing på kulturelle og kreative næringer

  • evaluering av fordelingsmodellen for statlige tilskuddsmidler på amatørteaterfeltet

  • kartlegging av entreprenørskap i høyere utdannelse innen kulturelle og kreative fag

  • løpende dialog med museer om særskilte prosjekter, samarbeidstiltak og mulige konsolideringer

  • igangsetting av arbeidet med helhetlig vurdering av museumsreformen i samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd

  • oppfølging av arbeidet med ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander

  • gjennomføring av et nordisk seminar om kulturkriminalitet: rettsregler og rettspraksis

  • fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål

  • videre vurdering av ordningene for utsmykking av offentlige bygg og uterom

  • legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene

  • oppfølging av norsk-russisk kultursamarbeid, treårig samarbeidsprogram 2016–2018

  • arbeid med revisjon av stedsnavnsloven

  • arbeid med revisjon av pliktavleveringsloven og forskrift

  • oppfølging av nasjonal bibliotekstrategi

  • arbeid med revisjon av arkivloven

  • arbeid med endring av arkivforskriften

  • deltakelse i programmet Kreativt Europa

  • igangsetting av arbeidet med ny kulturmelding med innspillsmøter over hele landet og innhenting av kunnskapsgrunnlag

De viktigste arbeidsoppgavene på film-, opphavsrett-, medie- og pengespillfeltet var

  • framleggelse av stortingsproposisjon med forslag til endringer i kringkastingslovens bestemmelser om reklame og sponsing, jf. Prop. 102 L (2016–2017) og Innst. 363 L (2016–2017), bl.a. for å gi like konkurransevilkår og bedre finansieringsmulighetene til norske kringkastere vis-à-vis kringkastere som sender fra andre EØS-land

  • ny åndsverklov med det formål at loven skal ivareta rettighetshavernes interesser og bli et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for brukere, jf. Prop. 104 L (2016–2017), Innst. 258 L (2017–2018)

  • framleggelse av et forslag til midlertidig endring i pengespilloven for å finansiere 150-årsjubileumsgave til Den Norske Turistforening, jf. Prop. 172 L (2016–2017), Innst. 42 L (2017–2018)

  • oppfølging av Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk og Stortingets innstilling 83 S (2015–2016), herunder bl.a. prosess med bransjen om nye finansieringsmodeller

  • høring av forslag i NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne

  • forslag om opphevelse av konsesjonsordningen for framvisning av film eller videogram i næring (kinokonsesjon), sendt på høring

  • forslag til endringer i kringkastingsforskriften om å oppheve formidlingsplikten for fjernsynssendinger til den kringkasteren myndighetene har utpekt til å ivareta særskilte allmenne hensyn. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2018

Departementets viktigste oppgaver på tros- og livssynsfeltet var

  • oppfølging av Den norske kirke

  • oppfølging av tilskuddsordningene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke og tilskudd til tros- og livssynsdialog

  • høring av forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn

Kap. 3300 Kulturdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

612

83

85

Sum kap. 3300

612

83

85

Post 1 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

315

Frivillighetsformål

1 597 266

1 682 856

1 829 968

8,7

Sum kategori 08.15

1 597 266

1 682 856

1 829 968

8,7

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

21–23

Spesielle driftsutgifter

5 150

5 988

6 130

2,4

70–89

Overføringer til private

1 592 116

1 676 868

1 823 838

8,8

Sum kategori 08.15

1 597 266

1 682 856

1 829 968

8,7

Innledning

Programkategorien omfatter tilskudd til frivillighets- og idrettsformål. Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

  • forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

  • samordning av statlig frivillighetspolitikk

Den statlige frivillighetspolitikken omtales i del III, kap. 8 Frivillighetspolitikken.

Den viktigste finansieringskilden for idrettsformål er spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. På statsbudsjettet er det enkelte tilskudd til idrettsformål. Den statlige idrettspolitikken omtales i del III, kap. 7 Idrettspolitikken.

Mål

Det overordnede målet for den statlige frivillighetspolitikken er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bredde og mangfold i aktivitet og deltakelse.

Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle.

Deltakelse

Deltakelse i frivillighet og idrett skaper engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og prioritere barne- og ungdomsaktivitet. Økonomi og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

Regjeringen har undertegnet Fritidserklæringen sammen med KS og flere frivillige organisasjoner, blant annet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Frivillighet Norge. Fritidserklæringen skal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet.

For å nå målet om bred deltakelse, foreslår regjeringen å øke bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70), tilskudd til egenorganisert idrett (post 79), og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (post 82). Tiltak som videreføres og retter seg mot barn og unge, er fordelingen av herreløs arv til frivillige organisasjoner, som særlig retter seg mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne (post 75), og tilskudd til tiltak mot barnefattigdom (post 76).

Flere ordninger finansiert av spillemidlene bidrar også til å nå målet om økt deltakelse. Støtten til friluftstiltak for barn og unge har i 2018 økt betydelig, det samme har tilskudd til lokale lag og foreninger og midler til inkludering i idrettslag. Støtten til Frifond barn og unge er videreført.

Regjeringen sikrer gode rammebetingelser for den organiserte idretten. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at de som ønsker å drive egenorganisert aktivitet utenfor rammene av et idrettslag, har gode muligheter til dette. Regjeringen har derfor styrket satsingen på egenorganisert fysisk aktivitet, jf. omtale på kap. 315, post 79.

Godt styresett

For regjeringen er det viktig at frivillig sektor har et godt styresett, herunder arbeider for å sikre åpenhet, likestilling og mangfold. Dette er fundamentale verdier som må være kjernen i enhver frivillig organisasjon.

Stortingsmelding om frivillighetspolitikken

Kulturdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken. Stortingsmeldingen skal drøfte hvordan statens politikk kan bidra til samspill med frivillig sektor. Regjeringen ønsker samspill med nye former for frivillighet, men vil også sikre gode rammevilkår for det tradisjonelle arbeidet.

Meldingen skal peke på muligheter for hvordan den statlige frivillighetspolitikken kan bli mer samordnet, og hvordan relasjonen mellom offentlige myndigheter og frivilligheten kan forenkles ytterligere.

Kap. 315 Frivillighetsformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 150

5 988

6 130

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 319 823

1 423 500

1 557 600

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

5 960

6 000

4 535

74

Frivillighetsregister, kan overføres

490

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

9 945

24 518

3 003

76

Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

10 180

10 000

10 235

78

Ymse faste tiltak

8 170

8 350

11 905

79

Til disposisjon

28 155

14 500

9 040

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

169 303

185 000

189 400

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

21 090

5 000

38 120

87

Tilskudd til X Games

19 000

Sum kap. 0315

1 597 266

1 682 856

1 829 968

Navn på post 86 er endret fra Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge til Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Tilskudd til X Games, som tidligere er budsjettert på post 87, inngår nå også i denne posten.

Innledning

Kapitlet omhandler tilskudd til frivillig sektor og tilskudd over statsbudsjettet til idrett.

Mål for 2019

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet i 2019:

  • Gode rammebetingelser som bidrar til deltakelse, bredde og mangfold i frivillige organisasjoner

  • Enkelt og forutsigbart samspill med frivillig sektor

  • Kunnskapsbasert frivillighetspolitikk

  • Idrett og fysisk aktivitet for alle

Målene for de statlige bevilgningene til frivillighetsformål er å legge til rette for frivillig aktivitet. De frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og utvikler seg på egne premisser.

Budsjettforslag 2019

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Midlene på posten skal i all hovedsak finansiere forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2018–2020. Programmet drives av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Senteret er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Uni Research Rokkansenteret. Hovedformålet for forskningsprogrammet er å framskaffe ny forskning og følge utvikling og endring over tid i sektoren. Hovedforskningstemaer er «perspektiver på deltakelse», «sivilsamfunn og frivillig sektor i endring» og «rammevilkårene for frivillig sektor».

Kulturdepartementet er oppdragsgiver og samordner forskningsprogrammet. Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet deltar i finansieringen av forskningsprogrammet.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet.

Det foreslås en bevilgning på 1 557,6 mill. kroner, en økning på 134,1 mill. kroner. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

Ordningen forutsetter registrering i Frivillighetsregisteret. Midlene kan brukes fritt i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk. Organisasjonene rapporterer ikke på bruken av midlene. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd, skal søknaden fremmes av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Sentralleddet har ansvar for oppfølging av egne underledd og skal sørge for at det foreligger revisjonsrapport på søknadsgrunnlaget, samt annen relevant dokumentasjon.

Ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner vil tre i kraft fra 1. januar 2019. Forslag til endringer har vært på høring, og formålet med endringene er å gjøre ordningen mer treffsikker og bidra til ytterligere forenklinger.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotterinemnda er klageinstans.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

LNU Kultur er en tilskuddsordning som skal stimulere til mer kulturaktivitet i landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom støtteordningen skal Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), legge til rette for at flest mulig kan ta del i kulturaktiviteter. Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner i 2019, en økning på 1,1 mill. kroner fra 2018. Økningen i LNU Kultur er en oppfølging av regjeringens satsing på barne- og ungdomsaktivitet på kulturfeltet og skal bidra til at flere nye kulturprosjekter får støtte. Tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge foreslås avviklet.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten tilsvarer regnskapsførte inntekter fra herreløs arv to år tidligere. Herreløs arv er midler fra dødsbo der avdøde ikke har arvinger. I 2017 var det inntektsført 3 mill. kroner. Midlene skal fordeles i tråd med forskrift fra 2016 om fordeling av herreløs arv til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Frivillig virksomhet til fordel for barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), fordeler midlene etter retningslinjer fastsatt av LNU og godkjent av Kulturdepartementet.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Bevilgningen omfatter tiltak som skal bidra til at barn og unge fra inntektsfattige familier kan delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til fellesskap og opplevelser som kan være med på å øke livskvaliteten til barn og unge. Barn og unge i lavinntektsfamilier, herunder barn og unge med innvandrerbakgrunn, deltar i mindre grad enn andre barn. Folkebibliotekene er et lavterskeltilbud og en viktig integreringsarena. Bevilgningen på posten i 2019 foreslås derfor i hovedsak fordelt til tiltak i regi av folkebibliotekene. Midlene vil fordeles av Nasjonalbiblioteket. Deler av midlene vil også kunne benyttes til områdesatsinger, blant annet Groruddalssatsingen.

For nærmere omtale av områdesatsinger, se Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019), kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten omfatter driftstilskudd til Frivillighet Norge samt driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer bob- og akebane. Foreslått fordeling i 2019 framgår av vedlegg 1. Tilskudd til Noregs Ungdomslag tildeles i 2019 fra kap. 325, post 78.

Frivillighet Norge er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner og sekretariat for organisasjonenes interessepolitiske arbeid. Tilskuddet inkluderer midler til rekrutterings- og inkluderingsarbeid, herunder midler til en nasjonal nettportal for rekruttering til frivillig innsats (frivillig.no) og utdeling av en årlig nasjonal frivillighetspris på vegne av Kulturdepartementet.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke prosjekter som ikke naturlig hører hjemme under andre tilskuddsposter.

For 2019 foreslås det 2 mill. kroner til Tverga-Ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Med forbehold om Stortingets årlige bevilgning, vil det i en prosjektperiode fram til og med 2021 bli gitt årlige tilskudd til drift av senteret. Ressurssenteret vil i tillegg få tilskudd på inntil 3 mill. kroner i 2019 fra spillemidler til idrettsformål. Ved utløpet av prosjektperioden vil departementet foreta en evaluering av senterets arbeid. Det foreslås 1 mill. kroner fra denne posten til Frivillighet Norge til frivillig.no.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Det foreslås en bevilgning på 189,4 mill. kroner, en økning på 4,4 mill. kroner fra 2018.

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Regler for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Bevilgningen på posten skal gå til tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Statlige tilskudd til ulike idrettsarrangementer samles på denne posten. Formålet er å se støtten til idrettsarrangementer samlet.

Tilskudd til Arctic Race (15 mill. kroner) foreslås overført til denne posten fra kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling. Tilskuddet er fortsatt næringspolitisk begrunnet.

Bevilgningen på posten omfatter 5 mill. kroner i tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge. For å bidra til å utvikle kvinnesykling, foreslås det at inntil 3 mill. kroner av dette øremerkes til internasjonale sykkelritt for kvinner i Norge.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 ble det gitt tilskudd på 3 mill. kroner til X Games 2019, og Stortinget ga tilsagnsfullmakt på inntil 15 mill. kroner til arrangementet i 2019. Det foreslås 15 mill. kroner i tilskudd i 2019. Tilskuddet forutsetter fullfinansiering av arrangementet og en tilfredsstillende antidopingløsning godkjent av Antidoping Norge.

Stadig flere kvinner ønsker å hoppe på ski, og for å bidra til utvikling av skihopparrangement for kvinner, foreslås det i 2019 tilskudd på 1 mill. kroner til arrangementet Raw Air for kvinner.

Det foreslås tilskudd til VM i orientering på 2 mill. kroner i 2019. I tillegg gis tilskudd til kartproduksjon fra spillemidler til idrettsformål.

Statlig tilskudd utgjør et bidrag til gjennomføringen av arrangementer. Det innebærer ikke at staten påtar seg noen økonomiske forpliktelser ut over tilskuddet, eller har et ansvar for arrangementets totalbudsjett.

En forutsetning for statlig tilskudd til idrettsarrangementer er at det foreligger et tilfredsstillende antidopingarbeid. Det innebærer at tilskuddsmottaker enten er bundet av regelverket til WADA eller har et antidopingprogram som er i overensstemmelse med dette regelverket.

Rapport 2017

Bevilgningenunder kapitlet skal stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene i 2017:

  • Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

  • Forenkling og forutsigbarhet skal prege regjeringens samspill med frivillig sektor.

  • Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet vurderer måloppnåelse for bevilgningen til frivillighetsformål til å være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Om lag 23 500 lag og organisasjoner mottok kompensasjon. Flertallet av mottakerne var små lag og foreninger. Organisasjonene ble tildelt mer enn 1,3 mrd. kroner, en innvilgelse på 72,8 pst. av godkjent søknadssum. Tildelingen av kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2017 var basert på organisasjonenes regnskap for 2016.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Lotteri- og stiftelsestilsynet godkjente 459 søknader om kompensasjon. Samlet godkjent søknadsbeløp var 169,3 mill. kroner. Alle søkere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjente søknadsbeløp. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger, og dette ivaretas på en god måte gjennom ordningen.

Forskning

Forskningsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017 har levert avslutningsrapporten Norsk frivillighet: Utviklingstrender og samfunnseffekter. Rapporten oppsummerer forskningen som er gjennomført ved senteret i denne perioden. Senteret har iverksatt 19 forskningsprosjekter og publisert 24 forskningsrapporter, 29 vitenskapelige artikler og fire bøker. Senteret har i tillegg hatt omfattende formidlingsvirksomhet rettet mot frivillig sektor, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt og allmennheten. Senterets forskning er tilgjengelig på www.sivilsamfunn.no.

Herreløs arv

I tråd med Forskrift om fordeling av herrelaus arv til frivillig verksemd til fordel for barn og unge, fastsatt i desember 2016, fordelte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 13,4 mill. kroner i 2017. Beløpet omfattet også overførte midler fra tidligere år. Midlene ble fordelt til 71 ulike prosjekter, herunder 43 prosjekter rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Gitt antall søknader, tildelinger og mangfoldet i prosjektene og organisasjonene som har fått støtte, vurderer departementet måloppnåelsen som god.

X Games 2018

X Games er et ski-, snøbrett- og skateboardarrangement. X Games 2018 ble avholdt i Oslo og på Fornebu 16.–20. mai 2018. I 2017 ble det bevilget 18 mill. kroner til arrangementet. I tråd med Stortingets vedtak om tilskudd ble 3 mill. kroner utbetalt som generell driftsstøtte sommeren 2017. De resterende 15 mill. kroner ble utbetalt etter at forutsetningene om fullfinansiering og en antidopingavtale godkjent av Antidoping Norge var dokumentert innfridd i april 2018.

Andre tiltak

Det ble gitt driftstilskudd til Frivillighet Norge på 7 mill. kroner i 2017. Tilskuddet ble benyttet blant annet til rekrutterings- og inkluderingsarbeid, herunder frivillig.no og utdeling av en årlig frivilligpris.

Det ble tildelt 9,7 mill. kroner til oppfølging av Fritidserklæringen, et tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Fritidserklæringen skal bidra til at alle barn og unge jevnlig får delta i fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes inntekt.

Det ble gitt 2 mill. kroner til Ladies Tour of Norway og 1,5 mill. kroner til henholdsvis Tour of Norway og Tour des Fjords.

Homeless World Cup er et årlig internasjonalt fotballmesterskap i gatefotball for landslag med spillere som har sosiale problemer og/eller rusproblemer. Turneringen ble gjennomført i Oslo høsten 2017 med Frelsesarmeen som arrangør. Det ble gitt totalt 15 mill. kroner i tilskudd til arrangementet: 2 mill. kroner i 2016 og 13 mill. kroner i 2017. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet bidro med 3 mill. kroner hver.

Sykkel-VM ble arrangert i Bergen i 2017. Totalt bidro staten med 52 mill. kroner i direkte tilskudd til Bergen 2017 AS, arrangørselskapet for sykkel-VM.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

320

Norsk kulturråd

1 100 099

1 173 139

1 208 106

3,0

321

Kunstnerformål

506 810

530 640

556 605

4,9

322

Bygg og offentlige rom

233 195

393 698

361 607

-8,2

323

Musikk og scenekunst

2 708 936

2 823 995

2 917 507

3,3

325

Allmenne kulturformål

481 051

451 035

358 989

-20,4

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

807 024

805 786

850 112

5,5

328

Museum og visuell kunst

1 566 110

1 622 170

1 856 915

14,5

329

Arkivformål

404 380

413 171

423 521

2,5

Sum kategori 08.20

7 807 605

8 213 634

8 533 362

3,9

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–01

Driftsutgifter

1 360 889

1 375 642

1 407 768

2,3

21–23

Spesielle driftsutgifter

111 990

155 741

210 309

35,0

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

35 834

32 118

32 885

2,4

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

1 056 026

1 109 520

1 051 275

-5,2

60–69

Overføringer til kommuner

20 690

21 120

21 620

2,4

70–89

Overføringer til private

5 222 176

5 519 493

5 809 505

5,3

Sum kategori 08.20

7 807 605

8 213 634

8 533 362

3,9

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kultur- og kunstnerformål. Bevilgningene skal bl.a. støtte kulturinstitusjoner og kunstnere, bidra til internasjonalt kultursamarbeid og utvikle den kreative næringen. Kulturdepartementets hovedoppgaver på kulturområdet er

  • forvaltning av lover og regelverk

  • styring av de statlige virksomhetene

  • forvaltning av tilskudd til ulike kulturformål

  • organisatoriske tiltak og utviklingstiltak

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Kunstnerisk kvalitet, utvikling og fornyelse

Kunst kan skape nysgjerrighet og forståelse, den kan overraske, utfordre og stimulere til undring, og danner slik grunnlag for samfunnsdialog i bred forstand.

Publikum i Norge har et stort mangfold av kunst- og kulturtilbud å velge i. Kunst- og kulturaktørene må holde høy kvalitet, arbeide kunnskapsbasert og jobbe aktivt med formidling for å tiltrekke seg publikum. Mye tyder på at norsk kunst og kultur holder et høyt kvalitetsnivå. En indikator på dette er nasjonal og internasjonal anerkjennelse av og etterspørsel etter norsk scenekunst, litteratur, visuell kunst, arkitektur og musikk.

Å være kunstner kan være økonomisk uforutsigbart, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antallet unge kunstnere øker i Norge. Kunstnernes situasjon blir belyst både i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 og i utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015). Dette er blitt fulgt opp av regjeringen ved å utvide virkemiddelapparatet med flere tiltak, også gjennom en satsing på kulturell og kreativ næring som skal bidra til økte næringsinntekter fra kunstnerisk virke.

Kunstfeltene består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner, formidlingsarenaer, aktører og kunstnere lokalisert over hele landet. Alle felt, det være seg musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur m.m., har gjennomgått store forandringer de siste årene, og kompleksiteten og profesjonaliteten øker. Teknologien, som fremdeles er i rask utvikling, utfordrer kunst- og kulturorganisasjonene på mange plan, samtidig som den åpner nye muligheter. Dette gjelder både utviklingen av nye kunstneriske praksiser, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en annen organisering av det kunstneriske arbeidet.

Kulturaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår. Bygninger, arkitektur og visuell kultur er viktige uttrykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Den største enkeltsatsingen innenfor kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo.

Bevare og formidle kulturarv

Arkivinstitusjonene, bibliotekene og museene er kulturarvsinstitusjoner som samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kulturarvsmateriale. Samlingene omfatter både publiserte og upubliserte dokumenter som brev, avtaler, registre, bøker, tidsskrifter, fotografier, levende bilder og lydopptak, samt gjenstander og bygninger. Samlingene er kilder til dokumentasjon av hendelser og handlinger, kilder til forskning og kunnskapsutvikling og kilder for forståelse av vår nasjonale og lokale kultur, historie og identitet. Kulturarvsmaterialet utgjør sammen med språk og annen immateriell kulturarv vårt kollektive samfunnsminne.

Kulturarvsinstitusjonene forvalter samfunnsminnet slik at det blir tilgjengelig for alle. Med utgangspunkt i egne samlinger og særskilte samfunnsoppdrag, formidler institusjonene kulturarvsmateriale til publikum. Mange av institusjonene er populære møteplasser i sine lokalsamfunn. Arkivinstitusjoner over hele landet tilbyr unikt arkivmateriale som alle kan studere, bruke og videreformidle. Folkebibliotekene finnes i alle landets kommuner og er viktige arenaer for formidling av litteratur og for læring og offentlig debatt. Museene har også et stort antall formidlingsarenaer.

Internett har gjort tilgang til og formidling av kulturarvsmateriale uavhengig av kulturarvsinstitusjoners geografiske plassering og åpningstider. På nettsider som www.digitalarkivet.no, www.nb.no og www.digitaltmuseum.no kan alle få digital tilgang til kulturarvsinstitusjoners samlinger.

Mengden av bygninger, gjenstander og dokumenter som produseres i dag, mangler historisk sidestykke. For kulturarvsinstitusjonene skaper dette store utfordringer med hensyn til lagringskapasitet, bevaring og tilgjengeliggjøring av så vel digitalt som analogt materiale.

Språket er vår fremste kulturbærer og viktigste identitetsmerke. Et sterkt språksamfunn er et vilkår for et godt fungerende demokrati. Målet for språkpolitikken er at norsk språk – både nynorsk og bokmål – sikres som samfunnsbærende språk. Det er et sektorovergripende mål, og samtidig et selvstendig mål i utvikling av kunst-, kultur- og mediepolitikken. Et bredt tilfang av litteratur på norsk bidrar til å bevare og fornye norsk språk og kultur. Samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene skal ivaretas i samsvar med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Norsk tegnspråk er et fullverdig språk og et kulturuttrykk for en språklig minoritet, som det offentlige også skal fremme.

Aktuelle saker

Internasjonal deltakelse og kultursamarbeid

Norsk deltakelse i internasjonalt kunst- og kulturliv øker. Stadig flere kulturuttrykk har internasjonale referanser, er basert på internasjonalt samarbeid eller har et internasjonalt publikum. Samarbeid på tvers av landegrenser bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende, styrker kvalitet og kompetanse i kultursektoren og gir tilgang til større og flere markeder. Dette gir også mulighet for økt verdiskaping i norsk kulturell og kreativ næring. En godt utviklet kultursektor bidrar til formidling og kommunikasjon over landegrenser og gir viktige bidrag til samarbeid og utvikling.

Departementet legger særskilt til rette for internasjonal kulturvirksomhet blant annet gjennom multilateralt samarbeid i Nordisk ministerråd, Europarådet, EU og UNESCO.

Gjennom tilskudd til organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Norsk filminstitutt, Norwegian Crafts, Norwegian Literature Abroad (NORLA) og Office for Contemporary Art Norway (OCA), bidrar departementet til å fremme norsk kunst og kultur internasjonalt.

Gjennom Nordisk ministerråds politiske initiativ, støtteprogrammer og institusjoner arbeides det for et dynamisk og mangfoldig kunst- og kulturliv i Norden. Støtteprogrammene er viktige finansieringskilder og norske kunstnere og kulturaktører har fått god uttelling i disse programmene.

Nordområdepolitikken er et sentralt utenrikspolitisk interesseområde for regjeringen. En godt utviklet kultursektor i nord bidrar til formidling og kommunikasjon over grensene og gir viktige bidrag til samarbeid og utvikling i regionen. Departementet bidrar til kultursamarbeid over grensene i nord bl.a. gjennom treårige programmer for norsk-russisk kultursamarbeid.

Kulturmelding

Regjeringen tar høsten 2018 sikte på å legge frem en stortingsmelding om kultur som skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitikk. Meldingen skal favne bredt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområder, og inneholde nye nasjonale mål for kulturpolitikken. Meldingen vil også foreslå prinsipper for oppgave- og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. Det legges opp til at meldingen skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.

Kunstnermelding

Stortinget har bedt regjeringen om en egen kunstnermelding. Meldingen vil gå gjennom statens kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis. Målsettingen er å danne et grunnlag til å utforme relevante tiltak for framtiden. Meldingen skal etter planen legges fram i løpet av 2019.

Kap. 320 Norsk kulturråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

161 471

184 759

183 116

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 622

51

Fond for lyd og bilde

38 050

38 880

42 810

55

Norsk kulturfond

897 956

949 500

982 180

Sum kap. 0320

1 100 099

1 173 139

1 208 106

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd. Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til Norsk kulturråd, avsetninger til Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde.

Norsk kulturråd består av en fagadministrasjon og de kollegiale organene som styrer Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. For omtale av Statens kunstnerstipend, se kap. 321. De kollegiale organene styres etter prinsippet om armlengdes avstand og er faglig uavhengige i sitt arbeid. De beslutter tildelingene fra sine avsetninger og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend/garantiinntekter. Fagadministrasjonen ledes av en direktør som er underlagt departementets instruksjonsmyndighet.

Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Organisasjonen gir statlige tilskudd til kunst- og kulturprosjekter over hele landet, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Gjennom støtte til profesjonelle kunstnere, arrangører, utgivere og ulike kulturvirksomheter bidrar Kulturrådet til at kunst og kultur skapes, dokumenteres, bevares og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

En sentral oppgave for Norsk kulturråd er å sørge for god og hensiktsmessig forvaltning av offentlige tilskudd. Dette stiller store krav til effektiv saksbehandling, samtidig som søkernes behov for forenkling og offentlighetens behov for innsyn og åpenhet må ivaretas. For å svare på disse utfordringene har Kulturrådet de siste årene bl.a. digitalisert tilskuddsforvaltningen. Den store porteføljen krever likevel at det kontinuerlig arbeides med effektivisering og forbedring av arbeidsrutiner. Høy fagkompetanse, evne til kvalitetsbedømmelse og et solid kunnskapsgrunnlag er et påkrevd fundament i arbeidet til Kulturrådets fagadministrasjon, samt for styrer, råd, komiteer og utvalg.

Norsk kulturråd har flere utviklingsoppgaver og er i tillegg statens viktigste aktør for det frie feltet (dvs. det prosjektbaserte, ikke-institusjonelle feltet). Norsk kulturråd har derfor en sentral plass i utviklingen av den nasjonale kulturpolitikken.

Kulturrådet har en viktig oppgave i å løfte fram kunstens og kulturens rolle i samfunnet og tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet. Store samfunnsmessige og økonomiske endringer knyttet til globalisering, migrasjon, mangfold, digitalisering m.m. reflekteres også i kunst- og kulturlivet. Dette stiller krav til Kulturrådet om å være tydelig, relevant og oppdatert i dialogen med sine brukere, institusjoner og publikum for øvrig.

Kulturrådet legger stor vekt på å ha oppdatert kunnskap om kunst- og kulturfeltet i hele landet og å være synlig utad. Kulturrådets innretning og mandat skal sikre dette. Fagutvalg, komiteer og råd er bredt geografisk sammensatt, og søknader og rapporter mottas fra aktører i hele landet. Fagadministrasjonens kontinuerlige dialog med disse aktørene, samt fagarrangementer i ulike deler av landet styrker administrasjonens kompetanse og legger til rette for mangfold. Kompetansemiljøet i fagadministrasjonen og de styrende organene utgjør et samlet, faglig overblikk som bidrar til økt kunnskap om utvikling og tendenser i en sektor som er i stadig bevegelse.

Mål for 2019

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2019 er å

  • fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

  • utvikle rollen som kunnskapsprodusent

  • utvikle kunst- og kulturfeltet

  • stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke

  • styrke internasjonalt samarbeid

Utviklingsoppgaver 2019

Norsk kulturråd har de siste årene arbeidet med store omstillings- og utviklingsoppgaver og har samtidig gjennomført en omfattende digitalisering av virksomheten.

I 2019 vil Norsk kulturråd arbeide videre med satsingen på kulturell og kreativ næring, og det utvidede oppdraget innenfor satsningen som også omfatter kulturinstitusjoner og kulturarvfeltet.

Kulturrådet flyttet forvaltningen av museumsfaglige oppgaver fra Oslo til Bodø høsten 2018. I 2019 vil Kulturrådet dermed ha fullt operative kontorer på tre ulike steder i landet – i Oslo, Trondheim og Bodø, noe som vil kreve ytterligere omstilling i organisasjonen. Arbeidet med kulturell og kreativ næring vil forankres i hele organisasjonen. Kontoret i Trondheim vil ivareta sekretariatsfunksjonene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde og en seksjon for kreativ næring.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for fagadministrasjonen i Norsk kulturråd og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Fagadministrasjonens oppgaver inkluderer sekretariatsfunksjonene for de styrende organene for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Virksomheten omfatter videre oppgaver knyttet til nasjonal museumsutvikling og -forvaltning, utvikling og styrking av kulturell og kreativ næring samt forskning, utvikling og rådgivning. Oppfølging av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv og arbeid med å styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet ligger også til fagadministrasjonen, i tillegg til funksjonen som offisielt kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kreativt Europa og programpartner for flere land i tilknytning til EØS' kulturutvekslingsmidler.

Det er satt av 5 mill. kroner til en tilskuddsordning knyttet til det utvidete oppdraget innen kulturell og kreativ næring. Tilsvarende beløp er derfor overført fra denne posten til kap. 325, post 71, se nærmere omtale av tilskuddsmidler til dette formålet under nevnte kapittel.

Norsk teater- og orkesterforening har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet og kvalitetssikret publikums- og aktivitetsstatistikk for scenekunst- og musikkinstitusjoner. Norsk kulturråd skal overta denne oppgaven fra 2019, og midlene som til og med 2018 ble gitt til Norsk teater- og orkesterforening overføres til Norsk kulturråd fra 2019. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 522 000 kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 325, post 78.

Bevilgningen på posten foreslås utover dette redusert med 0,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i inntektene under kap. 3320, post 01, jf. omtale nedenfor.

Videre er bevilgningen på posten foreslått redusert med 0,4 mill. kroner som gjelder administrasjon av regionale prosjektmidler til visuell kunst (tidligere statens utstillingsstipend). Det er Kunstsentrene i Norge som administrerer ordningen. Midlene foreslås flyttet til kap. 328, post 78.

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene, film og billedkunst.

Fondsmidlene er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere innen musikk, scene, film og billedkunst for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av Kulturdepartementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg og underutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er p.t. 37 utvalgsmedlemmer totalt.

Kulturdepartementet foreslår å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner for å styrke fondets arbeid med å fremme produksjon og formidling innen ulike kunst- og kulturfelt, og dets funksjon som en kollektiv kompensasjonsordning for rettighetshavere.

Post 55 Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd gjennom et råd på ti personer, oppnevnt av Kulturdepartementet for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader om støtte fra kulturfondet etter en grundig gjennomgang av fagadministrasjonen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er p.t. ca. 125 utvalgsmedlemmer totalt.

Bevilgningen skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Gjennom tildelinger fra Norsk kulturfond stimuleres i hovedsak den frie delen av kulturlivet. I tillegg tildeles tilskudd til en rekke organisasjoner og virksomheter som i de senere år er lagt til kulturfondet.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 982 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2019. Det er en økning på 32,7 mill. kroner fra saldert budsjett 2018. Utover justeringer for generell lønns- og prisvekst er det i bevilgningsforslaget lagt inn enkelte økninger til særskilte formål.

Regjeringen anerkjenner de etablerte scenekunstgruppenes behov for langsiktighet både når det gjelder produksjonsmuligheter, visningsmuligheter, forvaltning og økonomi. Det er et særlig behov for å styrke Norsk kulturfonds muligheter til å ivareta etablerte kompanier med en kombinasjon av høy kunstnerisk kvalitet, lang erfaring, internasjonalt nedslagsfelt og høy etterspørsel, samtidig som nye grupper kan komme til. Bevilgningen på posten er foreslått økt med 7 mill. kroner, slik at tilskuddssystemet rettet mot det frie scenekunstfeltet kan videreutvikles i tråd med den kunstneriske og organisatoriske utviklingen i feltet.

For å etablere en ny ordning for oversettelse av samisk litteratur til norsk og øke formidlingen av samisk litteratur, foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

For å styrke kvaliteten og formidlingen av barne- og ungdomslitteraturforeslås bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner. Midlene skal gå til innkjøpsordningen for denne sjangeren og som tilskudd til produksjon og formidling.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt inn 2 mill. kroner til aspirantordningen for å sikre en mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker. Økningen i 2019 er en del av regjeringens arbeid for å styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I.

Regionale prosjektmidler til visuell kunst (tidligere statens utstillingsstipend), har siden 2017 vært bevilget som en del av fondsavsetningen til visuell kunst med Kunstsentrene i Norge som forvalter. Fra 2019 foreslås midlene til dette formålet, 5,5 mill. kroner, overført til kap. 328, post 78, jf. omtale under posten.

Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Norsk kulturråd har anledning til å omdisponere mellom avsetningene til de ulike formålene. Tabell 4.1 viser rådets fordeling av budsjettavsetningene mellom ulike fagområder i 2018, og en videreføring av denne fordelingen basert på bevilgningsforslaget på posten. Den faktiske fordelingen på fagområdene i 2019 vil bli fastsatt av Norsk kulturråd.

Tabell 4.1 Fordelingen av avsetningene til Norsk kulturfond på fagområder

(i 1 000 kr)

2018

2019

Allmenne kulturformål

63 288

64 670

Visuell kunst

130 626

129 970

Musikkformål

380 040

388 320

Scenekunstformål

154 150

164 500

Litteraturformål

186 995

199 570

Kulturvernformål

34 401

35 150

Sum

949 500

982 180

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Rapport 2017

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om fagadministrasjonen, Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde om oppnådde resultater. Tall er i all hovedsak hentet fra Kulturrådets årsrapport for 2017.

Målene for bevilgningen til Norsk kulturråd i 2017 var å legge til rette for produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle museumssektoren, styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet samt lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke. Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for å være tilfredsstillende.

Fagadministrasjonen

Målene for bevilgningen til fagadministrasjonen var i 2017 å sikre sekretariatsressurser for det kollegiale organet for Norsk kulturråd (rådet), styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens kunstnerstipend og garantiinntekter for kunstnere, utvikle og iverksette forsknings- og utviklingsprosjekter, sørge for effektiv forvaltning av tilskudd, bidra til utvikling av museene, legge til rette for internasjonalt samarbeid på kulturfeltet og utvikle en ny satsning innenfor kulturell og kreativ næring.

Sekretariatsoppgaver og tilskuddsforvaltning

Fagadministrasjonen er sekretariat for tre kollegiale organer og skal blant annet sikre at beslutningsgrunnlaget for vedtak er godt faglig fundert, at tilskuddsordningene er innrettet i tråd med utviklingen i kunst- og kulturfeltet, og at forvaltningen er effektiv og i henhold til relevant regelverk. For å sikre oppdatert kunnskap driver fagadministrasjonen aktivt FoU-arbeid gjennom igangsetting av forskningsprosjekter, evalueringer og utredninger, jf. omtale av forskning og utvikling under Norsk kulturfond nedenfor.

Kulturrådet har siden 2012 hatt en stor satsing på digitalisering av tilskuddsforvaltningen. Over 50 ulike tilskuddsordninger er digitalisert. I 2017 mottok Kulturrådet over 18 000 søknader, hvorav ca. 95 pst. digitalt. Digitaliseringen bidrar til at tilskuddsforvaltningen blir mer effektiv, og at alle steg av tilskuddsforvaltningen dokumenteres og forvaltes i henhold til gjeldende regelverk. Kulturrådet har også oppnådd økt fleksibilitet og transparens i forvaltningen av fonds- og stipendmidler.

Kulturell og kreativ næring

Kulturrådet fikk i oppdrag å arbeide særskilt med kulturell og kreativ næring i 2017, som en del av regjeringens satsing, jf. Prop 1 S (2017–2018). En seksjon for kreativ næring ble opprettet ved Kulturrådets nye kontor i Trondheim i 2017. Samtidig ble sekretariatsfunksjonene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde flyttet til kontoret for å kunne se virkemidlene i kunstnerøkonomien i sammenheng.

Regjeringens satsing har som formål å styrke enkeltkunstnernes muligheter for økte inntekter ved at kunst- og kulturuttrykkene når et større marked og et bredere publikum. Målgruppene er kunstnere og mindre virksomheter som arbeider med distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse. Satsingen omfatter ti fagområder: visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturarv, film, arkitektur, design, mote og dataspill.

Hovedaktivitetene i 2017 har vært etablering av nytt kontor og utvikling av to tilskuddsordninger, med utlysning og tildeling av midler. 7,4 mill. kroner fordeles gjennom ordningen Næringsutvikling og 10,1 mill. kroner gjennom ordningen Regional bransjeutvikling. Sistnevnte fordeles likt mellom Nord-, Midt-, Vest-, Sør- og Øst-Norge.

Tilskuddsordningen Næringsutvikling retter seg mot kunstnere og mindre virksomheter. Tiltakene skal føre til økte inntekter og langsiktig økonomisk bærekraft for virksomheten og samarbeidende kunstneriske aktører, til å profesjonalisere og utvikle verdikjeden, samt bidra til at kunst- og kulturuttrykkene når et større marked og et bredere publikum.

Tilskuddsordningen Regional bransjeutvikling retter seg mot de regionale bransjeaktørene i det frie feltet. Den skal utvikle og styrke strukturene i regionene og tiltakene skal gi flere aktører i regionene mulighet til profesjonalisering av verdikjeden gjennom økt nærings-, markeds- og forretningskompetanse.

Totalt kom det inn 238 søknader til de to tilskuddsordningene, med en samlet søknadssum på 131,5 mill. kroner. 62 tiltak ble tildelt midler. Ut fra det store antallet søknader og den jevnt over høye kvaliteten på disse i 2017 ser det ut som at Kulturrådets virkemidler treffer godt, og gjenspeiler behov i feltet og potensial i bransjene.

Museumsutvikling

Et sentralt virkemiddel for Kulturrådet i arbeidet med å utvikle museumssektoren er tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler. I 2017 hadde Kulturrådet 18,6 mill. kroner til fordeling til utviklingsprosjekter og sikringstiltak i museene. Til sammen 9 mill. kroner ble gitt i tilskudd til 35 sikringstiltak ved museer. Tilskuddene bidrar til å forebygge ødeleggelser ved brann, tyveri, ran, hærverk og naturskade og sikrer mot tap av verdifull kulturarv over hele landet.

I 2017 ble 9,6 mill. kroner fordelt til utviklingsprosjekter innen museenes samfunnsrolle, digital utvikling og samlingsforvaltning.

Tre nye søkbare programmer for 2018–2020 ble lansert i 2017. Programmene adresserer særlig tre sentrale og gjennomgående hovedutfordringer i museumssektoren: behov for videre digitalisering av samlingene og tilgjengeliggjøring for publikum, museenes makt og ansvar i en endret og mangfoldig virkelighet samt fokus på forskning.

I 2017 koordinerte Kulturrådet de 22 faglige museumsnettverkene. Museene i det nasjonale museumsnettverket er svært varierte i tema, størrelse og ressurstilgang. Kulturrådet har gjennom museumsvurderingene identifisert et stort behov for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling i dette institusjonsmangfoldet. For museumsfeltet har derfor Kulturrådet lagt vekt på å stimulere faglig samarbeid og tiltak med overføringsverdi. Over tid er resultatet økende bruk av felles metodikk, infrastruktur, verktøy, standarder og faglige veiledninger i hele sektoren. Dette sikrer effektiv og god ressursutnyttelse, styrker kvalitet og bidrar til utjevning av ressursmessige og geografiske ulikheter.

Samarbeidet mellom Kulturrådet, Kartverket, Riksarkivet og Riksantikvaren ble videreført. Kulturrådet drifter og utvikler tjenesten Norvegiana, som gjør kunst- og kulturdata tilgjengelig slik at kulturarven kan gjenbrukes av enkeltbrukere, forvaltning og næringsaktører. Denne databasen inneholdt ca. 7,8 mill. objekter ved utgangen av 2017.

Internasjonalt kultursamarbeid

Kulturrådet støtter opp om internasjonaliseringen av norsk kunst- og kulturliv blant annet gjennom arbeidet med europeiske ordninger. Kulturrådet er programpartner for kultursamarbeidsprogrammer med EØS-midlene og er nå godt i gang med samarbeid med myndighetene i sju land om nye EØS-programmer. Alle samarbeidslandene ønsker stor grad av involvering av norske kulturaktører på prosjektnivå. Norske kulturaktører fra et bredt felt får dermed en unik anledning til samarbeid med kolleger i andre europeiske land.

Bevilgningene til kultursamarbeid i denne perioden er foreløpig på over 38 mill. euro. Det er en økning på over 40 pst. sammenlignet med forrige periode.

Arbeidet med informasjon om Kreativt Europa-programmet til norske aktører ble videreført i 2017. Innen utgangen av 2017 var 31 norske aktører med i prosjekter finansiert gjennom programmet, i tillegg til norsk deltakelse i en rekke nettverk. En midtveisevaluering gjennomført av Kulturdepartementet viser at programmet gir norske aktører muligheter til faglig utvikling og samarbeid de ellers ikke hadde fått, og dermed har betydning for utviklingen av feltet.

Kulturrådet støttet aktivt opp om arbeidet med et arktisk toppmøte for kultur, Arctic Arts Summit. Toppmøtet inngikk i Norges formannskap for Nordisk ministerråd. Det ble blant annet besluttet å videreføre et nettverk mellom kulturrådene i de arktiske områdene som en del av initiativet.

I 2017 var det ti år siden Norge ratifiserte UNESCOs konvensjon for vern av den immaterielle kulturarven. Det ble markert i et seminar i regi av Kulturrådet i mars 2017, og i flere arrangementer i regi av de frivillige organisasjonene som arbeider med konvensjonen i Norge. Samtidig ble en fortegnelse over immateriell kulturarv i Norge lansert.

Kulturrådet har fra 2017 ansvar for det treårige nordiske prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden», lansert i forbindelse med Norges formannskap i Nordisk ministerråd. Prosjektet skal bidra til utveksling av kompetanse og modeller, og fremme samarbeid mellom nordiske aktører. Målet er at kulturlivet i Norden skal bli mer åpent og inkluderende. Det er nedsatt en nordisk arbeidsgruppe for prosjektet med representanter for kulturmyndigheter i alle de nordiske landene og de selvstyrte områdene. Det er også etablert et nettverk for de nordiske kulturskolerådene i regi av prosjektet, og det vil bli etablert flere nettverk som en del av det videre arbeidet.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd og hadde i 2017 som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig over hele landet.

Tabell 4.2 Norsk kulturfond – hovedfordeling av midler 2017 (i 1 000 kr)

2017

Allmenne kulturformål

58 953

Visuell kunst

122 406

Musikkformål

358 557

Scenekunstformål

148 960

Litteraturformål

177 877

Kulturvernformål

32 203

Sum

898 956

Rådet er gitt fullmakt til å omdisponere mellom fondets avsetninger og har i 2017 foretatt omdisponeringer mellom fagområdene tilsvarende fem pst. av fondets midler. Rådet valgte i hovedsak å bruke midlene til å styrke satsingen på kunst for barn og unge som ledd i målet om å sikre at barn og unge over hele landet skal ha lik tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Det ble også omdisponert midler til avsetningen Allmenne kulturformål til utlysning av midler til kunst- og kulturkritikk, videreføring av forsøksordningen Gjesteoppholdsstøtte for arenaer og til Aspirantordningen.

Tabell 4.3 Søknader og tildelinger 2017

Søknader

Tildelinger

Allmenne kulturformål

461

168

Visuell kunst

1 604

458

Musikkformål

3 262

1 309

Scenekunstformål

1 282

362

Litteraturformål

1 4771

8542

Kulturvernformål

241

101

Totalt

8 327

3 252

1 Inkluderer antall påmeldte titler til innkjøpsordningene for litteratur og antall søknader til tidsskrifter og periodiske publikasjoner (hhv. 1033 titler og 103 søknader)

2 Inkluderer antall innkjøpte titler til innkjøpsordningene og tildelinger for tidsskrifter og periodiske publikasjoner (hhv. 606 titler og 65 tildelinger)

Sett bort fra innkjøpsordningen for litteratur, mottok fondet 7 300 søknader i 2017, som er 51 færre enn året før. Antall tildelinger gikk ned fra 2 781 til 2 545. Tildelingsprosenten gikk ned fra 37 til 36 pst.

Allmenne kulturformål

Avsetningen til allmenne kulturformål benyttes til tverrfaglige satsinger og andre prosjekter. I 2017 er avsetningen brukt til tilskuddsordningene Rom for kunst, Tverrfaglige tiltak, Aspirantordningen og til forsøksordningene Gjesteoppholdsstøtte for arenaer og Prosjektstøtte kunst- og kulturkritikk. Det er også satt av midler til forskning og utvikling m.m.

Aspirantordningen har som mål å bidra til at kulturinstitusjonene speiler mangfoldet i befolkningen ved i større grad å rekruttere kandidater med variert kulturell og sosial bakgrunn. Virksomheter kan gjennom ordningen få tilskudd til å ansette nyutdannede kunstnere eller kulturarbeidere i ett år. Ordningen ble evaluert i 2017. Det ble konkludert med at den er vellykket både for aspirantene og kunst- og kulturvirksomhetene.

Gjesteoppholdsstøtte for arenaer er en tverrfaglig ordning som gir kunst- og kulturarenaer i Norge mulighet til å invitere kuratorer, kunstnere og/eller programskapere til opphold og samarbeid om programutvikling og kunstproduksjon. Formålet er å styrke arenaenes muligheter for utvikling av kunstnerisk innhold og kompetanse på programmeringsarbeid. Forsøksordningen ble videreført i 2017 etter anbefaling fra evalueringsrapporten På besøk (2017).

Satsingen på kunst- og kulturkritikk skal styrke denne kritikkens posisjon i norsk offentlighet. I tildelingene er det særlig lagt vekt på aktørers evne til å fornye kritikken, gitt medieomstillingen og nye teknologiske og kulturelle betingelser for å involvere fagmiljøer og publikum. Prioriteringen av dette området må ses i sammenheng med rådets årskonferanse i 2016, der fokus ble rettet mot de radikale effektene medieomstillingene har for svekkelse av kulturjournalistikk generelt og situasjonen for kritikk av kunst- og kulturkritikk i landsdekkende medier.

Under allmenne kulturformål i 2017 ble det mottatt 461 søknader og 36 pst. av dem ble innvilget.

Forskning og utvikling

Kulturrådets kunnskapsproduksjon gjennom forskningsprosjekter, utredningsarbeid, evalueringer og statistikk utgjør en sentral del av kunnskapsproduksjonen om og innenfor kultursektoren i Norge. De ulike prosjektene gir et viktig kunnskapsgrunnlag for innretningen og utviklingen av Kulturrådets virksomhet.

Hovedsatsingen i 2017 var programmet «Kunst, kultur og kvalitet». Forskningssatsinger på digitalisering, kulturvern og et nordisk program, «Kunst og sosiale fellesskap», har vært under utvikling. Programmet «Barn og unge og kunst og kultur» ble igangsatt med innspillkonferanse samt utlysning og tildeling av forskningsmidler. Det ble igangsatt utredninger om konsertarrangører og om de allmenne kulturtidsskriftene.

Det ble også utført flere evalueringer, blant annet på visuell kunst og scenekunstområdet. Evalueringene gir viktig kunnskap om utforming og virkning av Kulturrådets støtteordninger. Kulturrådet har siden 2013 lagt til rette for utarbeidelsen av omsetningsstatistikk for de ulike kunstområdene. Kunst i tall 2016 (2017), omfattet musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst.

Visuell kunst

Avsetningen til visuell kunst ble gjennom ulike støtteordninger benyttet til tilskudd til produksjon, formidling og dokumentasjon av uttrykk innenfor alle sjangre. I tillegg er et pilotprosjekt for arkivering og bevaring av videokunst midlertidig videreført, mens man arbeider for en permanent løsning.

Avsetningen til visuell kunst ble i 2017 økt med 4 mill. kroner til en ny kunstnerassistentordning. Ordningen har som formål å gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i en femti pst. stilling i ett år. Det er stor interesse for ordningen og tildelte midler dekker et behov på det visuelle feltet. Ordningen bidrar til profesjonalisering av kunstnerne og styrker kunstnerøkonomien.

Kulturrådets satsing på kunstnerdrevne visningssteder ble evaluert. Ifølge evalueringen er den tydeligste effekten av satsingen at utstillende kunstnere får honorar og at de som driver stedet får lønn. De kunstnerdrevne visningsstedene framheves som viktige arenaer for visning og produksjon av ny kunst og som testgrunn for utprøving av nye utstillingsformater. De har også hatt betydning for framveksten av frilanskuratorer og kunstnerkuratorer og bidrar til kunstfeltets internasjonalisering og nettverksbygging.

Under avsetningen ble det lyst ut øremerkede midler til kunst for og med barn og unge i 2017, som ledd i rådets strategiske satsing på denne målgruppen.

Tilskuddsordningen Kunst og teknologi ble avviklet i 2017. Hovedgrunnen er at den i dag overlapper andre støtteordninger i Kulturfondet. Midlene er overført til prosjektstøtteordningen for visuell kunst fra 2018.

Midler til statens utstillingsstipend ble lagt inn i Kulturfondet i 2017 og forvaltning ble overført til de regionale kunstsentrene, koordinert av Kunstsentrene i Norge. Midlene styrker kvaliteten og profesjonaliteten for utstillinger med samtidskunst i regionene, stimulerer til kunstfaglig utvikling og gir bedre arbeidsvilkår og visningsmuligheter til visuelle kunstnere i regionene.

Under visuell kunst i 2017 ble det mottatt 1 604 søknader og 29 pst. av dem ble innvilget.

Musikkformål

I 2017 har Kulturrådet fortsatt arbeidet med å tilpasse ordningene på musikkområdet til behovene i feltet og hos publikum. Utvikling av mulighetene til å skape musikkproduksjoner på høyt nivå har stått sentralt og er sett i sammenheng med et ønske om økt distribusjon av musikk gjennom arrangører, festivaler og andre formidlingskanaler.

Nye retningslinjer for Tilskuddsordning for musikkfestivaler trådte i kraft fra 2017. Retningslinjene legger til rette for en innfasing av de tidligere knutepunktfestivalene i Kulturrådets festivalstøtteordning.

Rådet vedtok i 2017 retningslinjer for Tilskuddsordning for musikkarrangører. Det er tydeliggjort en prioritering av arrangører med høy kunstnerisk kvalitet i programmeringen.

De regionale kompetansesentrene for musikk ble styrket med til sammen 5,6 mill. kroner over Driftsstøtteordningen. Sentrene vil med dette få mulighet til å ta et utvidet regionalt ansvar og bli åpne og relevante for aktører innenfor hele bredden av sjangre, musikkuttrykk og bransjesegmenter.

Under musikkformål i 2017 ble det mottatt 3 262 søknader og 40 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål ble i 2017 benyttet til produksjon og formidling av scenekunst på høyt kunstnerisk og faglig nivå. Gjennom ulike støtteordninger har midlene bidratt til nyskaping, utvikling og samarbeid på tvers av uttrykksformer og sjangre, videreutvikling av infrastruktur for produksjon og formidling samt formidling til publikum på et mangfold av arenaer i inn- og utland. Flerårige tilskudd fra ulike scenekunstordninger er med på å øke forutsigbarheten for aktører i scenekunstfeltet.

To tilskuddsordninger på scenekunstområdet Forprosjektordningen og Arrangørstøtteordningen ble evaluert i 2017. Evalueringene er i hovedsak positive. Fra Forprosjektordningen kan det søkes tilskudd til utvikling og utprøving av metoder og ideer som kan lede til nye scenekunstproduksjoner. Evalueringen viser at selv små midler fra ordningen kan bidra til store resultater for utviklingen av fri scenekunst. Evalueringen av Arrangørstøtten konkluderer med at ordningen er et viktig bidrag til å styrke arrangører innen scenekunst, deres samarbeidspartnere, scenekunstnere, publikum og lokalmiljøene der arrangørene holder til rundt om i Norge.

I 2017 ble arbeidet med evalueringen av Basisfinansieringen av frie scenekunstgrupper satt i gang. Resultatet av evakueringen vil legge grunnlaget for eventuelle endringer.

Det har vært en stor økning i søknadssum under denne fagavsetningen i 2017, sammenlignet med året før. Dette skyldes først og fremst en sterk økning av søknader om flerårig virksomhetsstøtte over ordningene Basisfinansieringen av frie scenekunstgrupper, Arrangørstøtte og Regionale kompetansesentra for dans. Under scenekunstformål i 2017 ble det mottatt 1 282 søknader og 28 pst. av dem ble innvilget.

Litteraturformål

Innkjøpsordningene for litteratur er Kulturrådets hovedsatsing på litteraturområdet og bidrar til flere måloppnåelser som økte forfatterinntekter, styrking av de redaksjonelle miljøene og tilgjengeliggjøring av litteratur i folkebibliotekene. I 2017 ble i overkant av 600 nye titler i de ulike sjangrene distribuert til folkebibliotekene. Antallet er relativt stabilt.

448 av fjorårets titler ble også kjøpt inn som e-bok, noe som betyr at Kulturrådet samlet har gitt folkebibliotekene tilgang på mer enn 1500 e-bøker til sammen i løpet av de siste årene. I fjor prioriterte Kulturrådet å gi forlag og forfattere et ekstra tilskudd for de 495 titlene som ble kjøpt inn under prøveprosjektet for innkjøp av e-bøker i perioden 2012–2014, slik at disse nå er tilgjengelige i bibliotekene ut 2019. Fra og med 2015 har lisensene for samtlige e-bøker som kjøpes inn en varighet på fem år. Kulturrådet er i dialog med Nasjonalbiblioteket og ulike bransjeaktører for å finne løsninger som gjør at varigheten kan utvides.

De øvrige litteraturstøtteordningene har et noe lavere antall søknader i 2017 enn i 2016. Særlig merkbart er dette under tilskuddsordningen for litteraturformidling. Antall litteraturfestivaler og årlige arrangementer holder seg stabilt, men i kategorien enkeltstående formidlingstiltak har antallet gått ned. Dette kan ses i sammenheng med Nasjonalbibliotekets utlysning til arenautvikling og arrangementer i folkebibliotek. Det er nødvendig å balansere ansvaret mellom Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet i denne sammenhengen. Søknader fra bibliotek er derfor særlig blitt vurdert opp mot Nasjonalbibliotekets utlysninger av utviklingsmidler.

Kulturrådet hadde en stor gjennomgang av litteraturstøtteordningene i 2014–2015, noe som medførte til dels omfattende endringer. Det er igangsatt et arbeid med å evaluere disse endringene.

Under litteraturformål i 2017 ble det mottatt 450 søknader (unntatt innkjøpsordningene for litteratur) og 55 pst. av dem ble innvilget.

Kulturvernformål

Avsetningen til kulturvern har som mål å stimulere til prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kultur og samfunnsliv i Norge.

Deler av det skriftlige historiske kildematerialet er vanskelig lesbart og dermed lite tilgjengelig. Det var derfor et mål i 2017 å stimulere til flere prosjekter hvor viktige kilder til kunnskap om historie, kultur og levesett i Norge blir transkribert og tilgjengeliggjort for et allment publikum og forskning.

Kulturrådet merker behovet for forskningsbasert kunnskap om hvordan aktuelle endringsprosesser virker inn på aktivitet og praksis både i institusjonene og i det frie kulturvernet. Det er i 2017 derfor bevilget midler til oppstart av et FoU-prosjekt som skal gi kunnskap om kulturvernets relevans, dynamikk og aktualitet i en skiftende samfunnskontekst. Forprosjektfasen vil rette oppmerksomheten mot det frivillige kulturvernet.

For mange aktører i det frie kulturvernet er Kulturrådet eneste finansieringskilde med nasjonalt nedslagsfelt. Fondsmidlene har en positiv effekt som utløser støtte også regionalt og lokalt. Dette samspillet mellom ulike forvaltingsnivå er viktig for et fortsatt vitalt og faglig forankret kulturvern i regioner og lokalsamfunn.

Under kulturvernformål i 2017 ble det mottatt 241 søknader og 42 pst. av dem ble innvilget.

Tabell 4.4 Norsk kulturfond: Forholdet mellom antall søknader og antall tildelinger fordelt på fylke i 2017

Fylkesvis fordeling av søknader og tildelinger i 2017

Fylke

Søknader

Tildelinger

Tildelingsprosent

Akershus

490

145

29,6

Aust-Agder

76

31

40,8

Buskerud

173

67

38,7

Finnmark

109

40

36,7

Hedmark

134

36

26,9

Hordaland

808

256

31,7

Møre og Romsdal

113

42

37,2

Nordland

201

78

38,8

Nord-Trøndelag

80

30

37,5

Oppland

177

70

39,5

Oslo

3 042

1 087

35,7

Rogaland

293

109

37,2

Sogn og Fjordane

81

33

40,7

Svalbard

1

1

100,0

Sør-Trøndelag

432

172

39,8

Telemark

223

77

34,5

Troms

195

77

39,5

Vest-Agder

139

50

36,0

Vestfold

169

43

25,4

Østfold

183

67

36,6

Utlandet

96

35

36,5

Tabell 4.5 Norsk kulturfond: Forholdet mellom søknadssum og tildelingssum fordelt på fylke i 2017

Fylkesvis fordeling av søknadssum og tildelingssum i 2017

Fylke

Søknadssum

Tildelt sum

Tildelingsprosent

Akershus

194 830 045

22 458 000

11,5

Aust-Agder

13 663 517

4 616 000

33,8

Buskerud

53 091 215

10 526 400

19,8

Finnmark

40 927 991

9 867 000

24,1

Hedmark

41 647 846

6 506 708

15,6

Hordaland

241 254 770

91 787 014

38,0

Møre og Romsdal

72 378 663

12 719 544

17,6

Nordland

75 252 489

28 234 200

37,5

Nord-Trøndelag

25 503 659

5 214 000

20,4

Oppland

66 347 401

17 813 000

26,8

Oslo

1 237 268 727

350 246 554

28,3

Rogaland

118 976 410

23 752 000

20,0

Sogn og Fjordane

68 608 800

14 037 892

20,5

Svalbard

300 000

250 000

83,3

Sør-Trøndelag

225 618 868

60 485 012

26,8

Telemark

63 251 478

14 470 644

22,9

Troms

168 296 194

39 313 008

23,4

Vest-Agder

39 129 545

12 559 400

32,1

Vestfold

74 521 041

9 157 700

12,3

Østfold

43 322 896

9 973 500

23,0

Utlandet

18 163 732

3 593 000

19,8

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2017 var 38 mill. kroner. Inkludert ubrukte bevilgninger fra tidligere år var faktiske midler til fordeling 38,8 mill. kroner.

Fondets midler deles i fire deler, hvorav én del avsettes og disponeres av styret på fritt grunnlag, mens de tre øvrige delene avsettes til formål som har tilknytning til henholdsvis opphavere, utøvende kunstnere og produsenter.

Det ble i 2017 gitt tilskudd til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, konsertvirksomhet, komponering, scenekunstforestillinger og tekstutvikling. Videre ble det gitt støtte til produksjon og formidling av kortfilm, dokumentarfilm, foto, billedkunst og sammensatte prosjekter. For å styrke samarbeid mellom film- og musikkbransje ble ordningen norsk original musikk i norske audiovisuelle produksjoner etablert som en fast ordning.

Styret videreførte arbeidet med å tilpasse ordningene og kanalisere fondets midler på en måte som gjenspeiler behov i kunst- og kulturfeltet. Et tiltak har vært å styrke prosjektstøtte billedkunst med 15 pst. for å harmonisere billedkunst mer med øvrige fagfelt. Styret har ønsket å medvirke til at kunstprosjekter når ut til et større publikum og at kunstnere i større grad kan leve av det de produserer. Rammen for markedsføring av musikkutgivelser ble derfor utvidet med 300 000 kroner. Som en motivasjon for synliggjøring av kunstprosjekter kan søknader om prosjektstøtte billedkunst og scenekunstfeltet også omfatte markedsføringstiltak.

I 2017 ble det mottatt 2 894 søknader og 20 pst. av dem ble innvilget.

Tabell 4.6 Nøkkeltall Fond for lyd og bilde 2016–2017

2016

2017

Antall søknader

3 129

2 894

Antall tildelinger

583

586

Søknadssum (i 1 000 kroner)

275 757

252 110

Tildelt sum (i 1 000 kroner)

38 7551

38 7551

1 Samlet tildelingssum inkluderer overføring av ubrukte midler fra tidligere år og tilbakeføring av midler for ikke-fullførte prosjekter.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

4 183

5 645

5 000

02

Inntekter ved oppdrag

2 622

03

Refusjon

4 947

Sum kap. 3320

11 752

5 645

5 000

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av spillemidler blir bl.a. ført på posten. Bevilgningen på posten er satt ned med 0,8 mill. kroner som følge av reduserte administrasjonskostnader i 2019, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

71

Statsstipend

11 984

11 620

11 895

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

179 805

188 600

193 100

74

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

127 578

139 100

148 430

75

Vederlagsordninger, kan overføres

187 443

191 320

203 180

Sum kap. 0321

506 810

530 640

556 605

Innledning

Kapitlet omfatter ordninger under statens kunstnerstipend, utstillingshonorar, bibliotekvederlag, visningsvederlag, samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Ordningene under statens kunstnerstipend er regulert av forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Forvaltningen ivaretas av utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Norsk kulturråd ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalget fra sitt kontor i Trondheim. Utvalget oppnevnes av Kulturdepartementet. 24 stipendkomiteer, i all hovedsak oppnevnt av kunstnerorganisasjoner, innstiller saker til utvalget for beslutning.

Vederlagsordningene er regulert av avtaler mellom departementet og organisasjoner for opphavere innen aktuelle områder. Forvaltningen ivaretas av disse organisasjonene.

For å møte utfordringer med økt tilstrømning til kunstneryrkene og realnedgang i inntekter fra kunstnerisk virke, har regjeringen de senere årene rettet flere tiltak mot kunstnerøkonomien. Det er etablert nye ordninger for å bidra til at kunstnere kan øke inntektene fra kunstnerisk virksomhet. Det er blant annet iverksatt galleristøtte for utenlandssatsing og tiltak for støtteapparatet til norske kunstnere i det internasjonale markedet. Fra 2017 tilbyr Kulturrådets kontor i Trondheim prosjektstøtte og rådgivning til kunstnere og mindre virksomheter som har potensial til vekst og verdiskaping. Arbeidsstipendet har gradvis økt fra 210 000 kroner i 2014 til forslaget for 2019 på 268 222 kroner. For 2019 foreslår regjeringen en fortsatt styrking av stipendene (jf. post 74). Dette som oppfølging av at forskrift om statens stipend og garantiinntekt for kunstnere ble endret i 2018 slik at stipendtildelingene ikke lenger begrenses av et maksbeløp.

Mål for 2019

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til kunstnerformål i 2019 er å

  • lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

  • sikre opphavere vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Kunstnermelding

Da Stortinget behandlet Prop. 1 S (2017–2018), ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen kunstnermelding, jf. anmodningsvedtak nr. 199. Meldingen skal etter planen legges frem i løpet av 2019. Kunstnerpolitikken har utviklet seg fra første utbetalte kunstnerstipend i 1836. Nye ordninger har kommet til som resultat av ulike politiske målsettinger og interessegruppers arbeid. Kunstnermeldingen vil gjennomgå statens kunstnerpolitiske tiltak for å få et grunnlag til å utforme passende tiltak for framtiden. Stortingsmeldingen vil bygge på konklusjoner for kulturpolitikken som vil fremgå av kulturmeldingen.

Budsjettforslag 2019

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen under denne posten går til statsstipendiater. Det fremmes forslag om nytt statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Det foreslås avsatt 3,8 mill. kroner til dette arbeidet.

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås avsatt 15,2 mill. kroner til diversestipend og 16,9 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2019. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

For 2019 foreslås 500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 261 539 kroner til 268 222 kroner.

Andre stipend

Det foreslås avsatt midler til 192 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på 20 000 kroner. Ordningen er under utfasing og det vil ikke bli tildelt nye stipender. En æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2019.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Det videreføres totalt 148 garantiinntekter og 336 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2019. I løpet av 2019 frigjøres totalt 42 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendenes størrelse foreslås økt fra 251 320 kroner til 268 222 kroner, mens antall hjemler økes fra 484 til 485. Med dette vil størrelsen på langvarige stipend komme opp på samme nivå som arbeidsstipend.

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

Posten omfatter utstillingshonorar, bibliotekvederlag, visningsvederlag, filmvederlag samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i kirker og trossamfunn.

I bevilgningsforslaget under posten er det innarbeidet en økning på 6,3 mill. kroner for å dekke utgifter ved visningsvederlaget som er regulert i egen avtale, jf. nedenfor.

Utstillingshonorar

Departementet igangsatte et pilotprosjekt for utstillingshonorar ved statlig støttede visningssteder for visuell kunst i 2014. Ordningen bidrar til at flere kunstnere kan leve av det de skaper, i tillegg til at den synliggjør kunstinstitusjonenes ansvar for å honorere kunstnere. Formålet med pilotprosjektet er å hente erfaringer til vurdering av en eventuell permanent ordning. Prosjektet ble evaluert i 2018. Evalueringen viste at ordningen ble gjennomgående godt mottatt. Det legges derfor opp til å videreføre prosjektet også for 2019, men det legges samtidig opp til en samlet gjennomgang av kunstnerpolitiske virkemidler, slik at forlengelsen ikke uten videre innebærer at tiltaket foreslås som en permanent, langsiktig ordning.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 24 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2018. Det er igangsatt et utviklingsarbeid med sikte på en framtidsrettet ordning som vil gjelde fra 2019. I 2018 ble 112,6 mill. kroner tildelt opphavere, i første rekke som stipend etter søknad forvaltet av opphavsrettsorganisasjoner.

Visningsvederlag

Vederlaget gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Vederlaget fordeles til godkjente fond og forvaltes av organisasjoner for opphavere innen områder loven gjelder. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Avtalen om vederlagets størrelse ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for et år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst., og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Filmvederlag

Vederlaget omfatter bruk av norske audiovisuelle verk som bibliotekene disponerer til utlån, samt eventuell annen statlig bruk av slike verk. Vederlaget utbetales til Norsk filmvederlagsfond. Avtale om filmvederlaget er inngått for perioden 2016–2018. I 2018 ble 5,8 mill. kroner utbetalt til filmvederlagsfondet.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget utbetales gjennom TONO. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten, og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Rapport 2017

Målene for bevilgningene til kunstnerformål i 2017 var å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke og å sikre opphavere vederlag for offentlig bruk av åndsverk. Sammensetningen av de ulike stipendordningene retter seg mot ulike behov hos kunstnere som bidrar til å sikre innholdsproduksjon til et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge. Bevilgningen til vederlagsordningene sikrer opphavere vederlag og bedrer kunstnerøkonomien.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for 2017 å være tilfredsstillende. Statens kunstnerstipend hadde en avsetning på 310 mill. kroner i 2017. Etterspørselen etter stipend er stor, og det kunstneriske nivået blant søkerne er høyt. Statens kunstnerstipend mottok i underkant av 8 000 søknader og tildelte om lag 900 stipend. Stipendiatenes rapportering om bruken av tildelte midler viser at stipendene er et viktig virkemiddel i etableringsfasen så vel som for å sikre utviklingen av profesjonelle kunstnerskap.

Tabell 4.7 Antall søkere og tildelinger av stipend og garantiinntekt

Stipendordning

Søknader

Nytildelte/mottakere

2016

2017

2016

2017

Arbeidsstipend

2 936

2 888

166/341

167/351

Arbeidsstipend yngre/nyetablerte kunstnere

1 284

1 226

99/162

84/149

Diversestipend

2 754

2 417

362

376

Diversestipend nyutdannede kunstnere

341

379

255

237

Stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere

1 084

915

19/278

29/307

Stipend for eldre fortjente kunstnere

0

0

218

201

Garantiinntekt

0

0

206

177

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet. I 2017 var antall statsstipendiater 27.

I 2017 ble det tildelt 6 mill. kroner til pilotprosjektet utstillingshonorar. Til sammen 24 statlig støttede visningssteder har mottatt utstillingshonorar. Pilotprosjektet ble evaluert i 2018 og evalueringen viser at ordningen ble godt mottatt. Prosjektet videreføres i 2019, men skal videre ses i sammenheng ved en samlet gjennomgang av de kunstnerpolitiske virkemidlene.

For å sikre opphavere vederlag for offentlig bruk av åndsverk, ble det i 2017 fordelt midler under følgende ordninger:

Tabell 4.8 Utbetalt vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Vederlag

(i mill. kroner)

2016

2017

Bibliotekvederlag, 16 fond i 24 organisasjoner

107,6

109,6

Visningsvederlag, 4 fond

60,1

64,2

Vederlag til TONO for musikk brukt i gudstjenester mv.

2,1

2,2

Filmvederlag for bruk av audiovisuelle verk til bibliotek mv., Norsk filmvederlagsfond

5,7

5,8

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

17 705

18 388

23 147

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 500

50

Kunst i offentlige rom

25 000

25 440

12 500

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

186 800

346 100

285 600

78

Ymse faste tiltak

3 690

3 770

3 860

Sum kap. 0322

233 195

393 698

361 607

Innledning

Midlene som bevilges over dette kapitlet, skal gå til å styrke kvaliteten i de bygde omgivelser og offentlige rom. Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg, og driftstilskudd til flere mindre institusjoner og tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kulturdepartementet er oppdragsgiver.

Det legges opp til tekniske endringer i poststrukturen for å gi KORO større fleksibilitet i forvaltningen av sine ordninger, ved at flere utgifter og inntekter føres i virksomhetsregnskapet. Det foreslås å innføre en ny post 21 med tilsvarende inntektspost, jf. omtale under kap. 322, post 01, 21 og 50, og kap. 3322, post 02.

Bygde omgivelser og visuell kunst er viktige uttrykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Kulturaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Kunst i offentlige rom bidrar til at mange i hele landet får oppleve kunst av høy kvalitet i samspill med omgivelsene.

Bygg, arkitektur og offentlige rom representerer både uttrykk for vår kultur og en viktig kulturnæring som kan bidra positivt i omstillingen av samfunnet. Feltet er preget av samspill mellom mange faggrupper og sektorer, nasjonalt og internasjonalt, men også mellom flere politikkområder som kulturpolitikk, nærings- og miljøpolitikk og by- og stedsutvikling. Det er avgjørende å sikre godt samspill mellom ulike aktører og fagmiljø for å skape de beste resultatene for allmennheten. Det settes krav om at lokaler for kulturaktivitet som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Kulturdepartementets ansvar er særlig knyttet til formidling, synliggjøring av de gode eksemplene og styrking av den offentlige debatten og bevisstheten om arkitektur, bygg og kunst i offentlige rom. Det foreslås en økning i bevilgningen til KORO til økt satsning på kunstformidling og kompetansehevende tiltak.

Mål for 2019

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2019 er å legge til rette for

  • produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

  • oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største produsent av visuell kunst. Virksomheten er årlig involvert i om lag 250 kunstprosjekter over hele landet og ved norske utenriksstasjoner. Et resultat av KOROs arbeid er en statlig kunstsamling på om lag 7000 verk.

KORO har som hovedoppgave å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon, forvaltning og formidling av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid skal også bidra til å utvikle samtidskunsten og med å gi kunstnerne oppdrag og inntekter. For å sikre kvalitet og legitimitet er KOROs kunstfaglige arbeid omfattet av prinsippet om armlengdes avstand.

Kjernevirksomheten til KORO er å gjennomføre kunstprosjekter i nye statlige bygg. Regelverket og rammene for ordningen om utsmykking av statlige bygg ble fastsatt ved kongelig resolusjon 5. september 1997. Statseide selskaper i sektorer som f.eks. samferdsel og helse har ansvar for eventuelt å sette av midler til kunst i sine bygg og anlegg. KORO kan i slike tilfeller brukes som kompetansemiljø på oppdragsbasis. I tillegg forvalter KORO en tilskuddsordning for leiebygg og eldre statsbygg (LES). Lokale og regionale myndigheter, samt kunstnere og private aktører, kan fra 2019 søke om tilskudd fra den nyopprettede lokalsamfunnsordningen (LOK). LOK er en sammenslåing av de to tidligere ordningene for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg (KOM) og offentlige uterom (URO).

Kuratorstillingene i KORO er kunstnerisk krevende og spesialiserte og stiller høye krav til kompetanse og integritet. For å sikre spredning av kompetanse og transparens ved valg av kunst og kunstnere til kunstprosjektene, foreslår Kulturdepartementet at KORO får anledning til å tilsette kuratorer i åremålsstillinger, jf. forslag til vedtak VII Fullmakt til å benytte åremål. Kuratorene vil forestå utvikling og gjennomføring av enkelte kunstproduksjoner.

Etter en evaluering av KORO i 2014 gjennomført av Rambøll har Kulturdepartementet fulgt opp etatens arbeid med å utvikle organisasjonen, arbeidsformene og virkemidlene i KORO, med sikte på å styrke virksomhetens kompetanse, gjøre kunstordningene mer treffsikre og relevante ut fra dagens behov og sikre mer effektiv ressursanvendelse i virksomheten. Det legges opp til å gi KORO større fleksibilitet i forvaltningen av sine ordninger, ved at flere av utgiftene og inntektene føres inn i virksomhetsregnskapet, jf. omtale under ny post 21. Omleggingen vil også bidra til at bevilgende myndigheter får en bedre og mer samlet oversikt over utgifts- og inntektssiden ved virksomheten i KORO. Det er behov for økt satsing på kunstformidling og kompetansehevende tiltak, og Kulturdepartementet foreslår at bevilgningen til KORO styrkes til dette formålet, jf. omtale på post 01.

Nasjonale kulturbygg

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. På posten Nasjonale kulturbygg bidrar Kulturdepartementet med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Dette er prosjekter som oppføres av kommunale, regionale eller private byggherrer. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten. Alle prosjekter gjennomgår en faglig kvalitetssikring, og eventuelle nye tiltak blir prioritert ut fra kvalitet og behov etter en samlet politisk vurdering av alle innkomne søknader hvert år.

For 2019 er det vurdert i alt 37 prosjekter til ordningen Nasjonale kulturbygg. Prosjektene fordeler seg over hele landet og knytter i hovedsak an til museer og scenekunstinstitusjoner. Over halvparten av søknadene er fornyet fra tidligere år, resten er nye av året. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om nærmere 1,7 mrd. kroner.

Innenfor foreslått ramme og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår, er det foreslått å gi tilslutning til 18 nye prosjekter. Prosjektene har god geografisk spredning, og de er alle omsøkte tiltak som anses som viktige for de aktuelle institusjonene. Tiltakene har god lokal og regional oppslutning og er vurdert til å holde høy faglig kvalitet.

Statlige byggeprosjekter

Kulturdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Prosjektet om et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen er det mest omfattende prosjektet under gjennomføring. Nasjonalmuseets nye lokaler skal etter planen åpne for publikum i 2020. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget innebærer en betydelig satsing på visuell kunst, og bygningen vil i seg selv utgjøre et eksempel på fremragende arkitektur. Nasjonalmuseet er også en viktig formidlingsarena for arkitektur og arkitekturhistorie, og nybygget på Vestbanen vil inkludere nye utstillingsarealer til arkitektur som vil supplere dagens lokaler i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Det er store behov for økt kapasitet for å dekke uløste magasinbehov for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. I 2017 ble bygging av et samlokalisert prosjekt om nytt sikringsmagasin og nytt arkivmagasin i Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana igangsatt, og dette vil innebære et betydelig løft for begge virksomhetene. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket samarbeider om å utvide og sikre magasinkapasiteten gjennom en magasinutvidelse på til sammen 110 000 hyllemeter og en mangedobling av den digitale magasinkapasiteten. Innovativ lagringsteknologi vil bidra til at kunnskap i ulike medier kan bevares og tilgjengeliggjøres for dagens og kommende generasjoner, herunder den norske filmarven, som inngår i Nasjonalbibliotekets samlinger. Det nye magasinet i Rana vil utgjøre et viktig tilskudd til Arkivverkets kapasitet, men sektoren har et så omfattende uløst behov for magasinkapasitet at dette spørsmålet vil være en viktig utfordring også i årene framover. Prosjektet forventes ferdigstilt i andre halvår 2021.

Det er også store behov knyttet til mottak, digitalisering og bevaring av materiale fra spesialisthelsetjenesten, og i 2017 ble bygging av et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset igangsatt. Prosjektet nærmer seg ferdigstillelse og lokalene for Norsk helsearkiv skal etter planen være ferdigstilt i første halvår 2019.

Det er også flere uløste behov når det gjelder rehabilitering og oppgradering av lokaler for scenekunst. Både Nationaltheatret og Den Nationale Scene har behov for rehabilitering, og på oppdrag fra Kulturdepartementet er det blitt gjennomført konseptvalgutredninger med etterfølgende ekstern kvalitetssikring KS1.

For prosjektet om rehabilitering om Nationaltheatret har Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en prosjektavklaringsfase på grunnlag av regjeringens konseptvalg i 2017. Avklaringsfasen ble ferdigstilt våren 2018, og regjeringen har i 2018 besluttet oppstart forprosjekt for rehabiliteringen av Nationaltheatret. Stortinget bevilget i desember 2017 midler til igangsetting av forprosjektfasen i 2018-budsjettet, og arbeidet er igangsatt. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet.

Når det gjelder Den Nationale Scene, har Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 og statsbudsjettet for 2018 bevilget midler til å rehabilitere tak og fasader for Den Nationale Scene, jf. post 70 under. Dette er et tiltak som gjennomføres uavhengig av endelig konseptvalg for prosjektet. Spørsmålet om endelig konseptvalg skal vurderes av Kulturdepartementet og regjeringen. I 2018 er det igangsatt en supplerende utredning til KS1 for å utrede et tilleggsalternativ for Den Nationale Scene.

Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet et nytt, redusert forprosjekt for et nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa. Forprosjektet for Saemien Sijte ble ferdigstilt i juni 2017. Regjeringen har i sin nye politiske plattform av 14. januar 2018 slått fast at regjeringen vil ferdigstille det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte. Det fremmes forslag om startbevilgning for prosjektet i 2019, innenfor husleieordningen i staten på kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Sametinget har gjennom flere år lagt særlig vekt på å finne en god og snarlig løsning for Saemien Sijte.

Sametinget har også trukket fram nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš og et nytt samisk kunstmuseum som høyt prioriterte prosjekter i årene framover. Statsbygg har på oppdrag fra Sametinget gjennomført en mulighetsstudie for ulike alternativ for Beaivváš. I 2017 besluttet regjeringen å utrede nærmere et alternativ med samlokalisering av teatret med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet ga Statsbygg i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (konseptvalgnotat KVN) om en slik samlokalisering. KVN-prosessen ble ferdigstilt i 2018, og regjeringen har besluttet å gå videre med prosjektet. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet vil sette i gang en avklaringsfase for prosjektet, i tråd med gjeldende prosedyre for tidligfase i statlige byggeprosjekter.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt inn en økning på 1,5 mill. kroner til økt satsing på kunstformidling og kompetansehevende tiltak.

Utgifter KORO har til formidling, forvaltning og kunnskapsutvikling ved de søknadsbaserte tilskuddsordningene LES og LOK foreslås overført fra kap. 322, post 50 til post 01. Disse kostnadene er for 2019 budsjettert til 2,9 mill. kroner.

Det foreslås at KORO får anledning til å tilsette kuratorer i åremålsstillinger, jf. forslag til vedtak VII Fullmakt til å benytte åremål.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen knyttet til prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet), foreslås utgiftsført på en ny post 21 for spesielle driftsutgifter, med en ny korresponderende inntektspost under kap. 3322, post 02. Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg.

Basert på erfaringstall fra tidligere år foreslår departementet at bevilgningen til spesielle driftsutgifter ved oppdragsvirksomheten i 2019 fastsettes til 31 mill. kroner. Dette er midler overført fra oppdragsgivere. Av disse er 1 mill. kroner fra statseide selskap. Det vil være knyttet usikkerhet til fremdrift og faseforskyvninger i kunstprosjektene på post 21, og det foreslås at bevilgningen på posten gjøres overførbar. Det foreslås videre at posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Det foreslås videre at bevilgningen knyttet til KOROs prosjektkostnader for de søkbare kunstordningene, lokalsamfunnsordningen (LOK) og innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg (LES), overføres fra kap. 322, post 50 til ny post 21. Prosjektkostnadene knyttet til disse ordningene er budsjettert til 5,5 mill. kroner i 2019.

Post 50 Kunst i offentlige rom

De tidligere tilskuddsordningene for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg (KOM) og offentlige uterom (URO) vil fra 2019 samles i en ny lokalsamfunnsordning LOK.

Bevilgningen på denne posten skal benyttes til utfasing av tilskuddsordningene KOM og URO, samt igangsettelse av LOK. Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 11 mill. kroner ut over bevilgningen i 2019, til disse ordningene, jf. forslag til vedtak III.

KOROs prosjektkostnader knyttet til de søkbare LOK- og LES-ordningene foreslås overført fra post 50 til ny post 21, se omtale på post 21 over. Utgifter KORO har til formidling, forvaltning og kunnskapsutvikling ved de søknadsbaserte tilskuddsordningene LES og LOK foreslås overført fra post 50 til post 01.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Det er foreslått en bevilgning på 285,6 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2019. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 771,7 mill. kroner utover bevilgningen for 2019, jf. forslag til vedtak III. Forslag til fordeling av bevilgning og nye tilsagn framgår av tabell 4.9 og omtale nedenfor:

Tabell 4.9 Nasjonale kulturbygg – fordeling av bevilgning og nye tilsagn

(i mill. kroner)

Prosjekter

Vedtaksår

Samlet tilsagn

Tidl. bevilget

Bevilgn. forslag 2019

Gjenstår til senere år

Munchmuseet, nybygg i Bjørvika, Oslo

2014

605

200

100

305

Museum Nord, vernebygg MS Finnmarken, Stokmarknes

2014

40

32

8

0

Norsk Folkemuseum, Båthallen, Norsk Maritimt Museum, Oslo

2015

29

22

7

0

Dalane folkemuseum, Jøssingfjord vitenmuseum, Nedre Helleren kraftstasjon

2015

26

15

5

6

Nordlandsmuseet, «Anna Karoline» Norsk jektefartsmuseum, Bodø

2015

33,7

24,4

9,3

0

Museum Stavanger, nytt grafisk museum, Stavanger

2016

30

21

6

3

Bergen kommune, ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus

2017

230

110

50

70

Museene i Sør-Trøndelag, nytt museumsanlegg ved Orkla industrimuseum

2017

35

5

12

18

Østfoldmuseene, Nye Væveri av 1907 – fellesmagasin Halden

9

0

5

4

Norsk Folkemuseum, rehabilitering av Bybygg, fase 3

10

0

4

6

Anno museum, dokumentasjonssenter på Elverum

90

0

11

79

Mjøsmuseet, oppføring av gjenstandsmagasin

4,4

0

2,9

1,5

Lillehammer museum, utvikling av publikumsbygning ved Bjerkebæk

1,2

0

1,2

0

Valdresmusea, rehabilitering av utstillingslokalene til statens draktsamling

2,2

0

2,2

0

Telemark museum, nytt museumsbygg i Brekkeparken i Skien

45

0

10

35

Vinje kommune/Nynorsk kultursentrum – Vinjesenteret – tilbygg

8,4

0

3,1

5,3

Sørlandets kunstmuseum, Kunstsiloen

175

0

10

165

Stavanger kommune, Nye Tou Scene, byggetrinn 2

13,3

0

7,3

6

Bymuseet i Bergen, oppgraderinger i Rosenkranztårnet og Håkonshallen

1,6

0

1,6

0

Hardanger og Voss museum, ny basisutstilling ved Voss folkemuseum

4

0

2

2

Sunnmøre museum, ombygging av Borgundgavlen

3,9

0

2

1,9

Kristiansund kommune, revidering av prosjektet Nytt opera- og kulturhus

5

0

5

0

Museene i Sør-Trøndelag, midler til rehabilitering ved Ringve museum

2

0

2

0

Teater Avant Garden – Rosendal, scenekunsthuset i Trondheim

7,5

0

4

3,5

Helgeland museum, nytt museumsanlegg i Sjøgata i Mosjøen

32,5

0

5

27,5

Vadsø kommune/Varanger museum Vadsø museum, ombygging av NRK-bygg til kvenmuseum

43

0

10

33

Sum prosjekter med tilsagn

1486,7

429,4

285,6

771,7

Nye prosjekter foreslått på posten Nasjonale kulturbygg

Østfoldmuseene, Nye Væveri av 1907, fellesmagasin Halden

Samlet tilsagn: 9 mill. av et totalbudsjett på 27 mill. kroner

Prosjektet innebærer ombygging av det kulturhistoriske industribygget «Nye Væveri» langs elva Tista i Halden, slik at bygget kan benyttes til fellesmagasin for Østfoldmuseene. Ved å tilpasse et eksisterende verneverdig bygg som museet allerede disponerer, vil Østfoldmuseet løse sine magasinbehov på en god måte. Mens de mest sårbare gjenstandene skal være i det eksisterende magasinet Trollull på Mysen, skal Nye Væveri oppbevare mer robuste gjenstander.

Norsk Folkemuseum, rehabilitering av Bybygg fase 3

Samlet tilsagn: 10 mill. av et totalbudsjett på 182 mill. kroner

Rehabiliteringen av museumsbygget fra 1914 for utstillingen Tidsrom1660–1914, der staten tidligere har bidratt med 90 mill. kroner, er inne i sin avsluttende fase. Statens bidrag til fase 3 vil gjøre det mulig å sluttføre arbeidene med bygget og åpne det for publikum i 2019 som del av Norsk Folkemuseums 125-årsmarkering.

Anno museum, dokumentasjonssenter på Elverum

Samlet tilsagn: 90 mill. av et totalbudsjett på 170 mill. kroner

Prosjektet omfatter et nybygg i massivtre ved Glomdalsmuseet i Elverum, som vil løse behovene for fellesmagasin for både Anno museum og Norsk Skogfinsk Museum. Dokumentasjonssenteret vil bidra til en profesjonalisering av museets samlingsforvaltning og dokumentasjonsarbeid.

Mjøsmuseet, oppføring av gjenstandsmagasin

Samlet tilsagn: 4,4 mill. av et totalbudsjett på 13,2 mill. kroner

Mjøsmuseet skal oppføre et moderne fellesmagasin i utkanten av Eiktunet friluftsmuseum på Gjøvik, for oppbevaring av de om lag 30 000 gjenstandene museet forvalter fra hele distriktet. Museet har historiske anlegg på Gjøvik, Toten, Lillehammer og Minnesund, samt et spesielt ansvar for sjøfarten på Mjøsa.

Lillehammer museum, utvikling av publikumsbygning ved Bjerkebæk

Samlet tilsagn: 1,2 mill. av et totalbudsjett på 3 mill. kroner

Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk forvaltes av Lillehammer museum og brukes i dag til forestillinger, konserter og utstillinger. Publikumsbygget «Guds vakre døtre» avlaster de kulturhistoriske bygningene i formidlingen, og den planlagte ombygningen av dette vil øke funksjonsverdien og derved også museets potensial for egeninntjening. I 2019 er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Bjerkebæk.

Valdresmusea, rehabilitering av utstillingslokalene til statens draktsamling

Samlet tilsagn: 2,2 mill. av et totalbudsjett på 6,6 mill. kroner

Tiltaket vil gjøre Valdresmusea i bedre stand til å formidle den statlige samlingen ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet forvalter de statlige arkiv- og draktsamlingene med 80 000 registreringer og 2100 drakt- og tekstilgjenstander. Her inngår blant annet 72 folkedrakter som utgjør landets største samling av bunader.

Telemark museum, nybygg Brekkeparken

Samlet tilsagn: 45 mill. av et totalbudsjett på 136 mill. kroner

Prosjektet innebærer oppføring av et nybygg på Telemark museums arealer i Brekkeparken i Skien. Dette vil gi et helårsåpent museumstilbud og bedre arbeidsforhold for de ansatte ved museet. Bygget vil også ha funksjoner for å kunne betjene de øvrige arenaene i Telemark museum.

Vinje kommune / Nynorsk kultursentrum, Vinjesenteret, tilbygg

Samlet tilsagn: 8,4 mill. av et totalbudsjett på 29 mill. kroner

Tiltaket innebærer ombygging og påbygging av gamle Vinje skule i Vinje i Telemark. Lokalet skal huse Vinjesenteret. Stortinget bevilget midler til utstillingen i Vinjesenteret i 2018-budsjettet.

Sørlandets kunstmuseum, Kunstsiloen

Samlet tilsagn: 175 mill. av et totalbudsjett på 530 mill. kroner

Sørlandets kunstmuseum skal flyttes fra nåværende lokaler til et nytt museumsanlegg på Odderøya i Kristiansand. En eldre kornsilo, som i sin tid ble tegnet av arkitekt Arne Korsmo, skal bygges om til et komplett kunstmuseum. Dette vil gi museet betydelig større areal til bevaring og formidling av samlingene. Behovet for utvidelse er særlig aktualisert etter at museet har fått ansvaret for en donasjon på mer enn 2700 kunstverk med nordisk modernisme fra perioden 1930–1980. Samlingen er enestående i sitt slag.

Stavanger kommune, Nye Tou Scene, byggetrinn 2

Samlet tilsagn: 13,3 mill. av et totalbudsjett på 90 mill. kroner

Produksjonen i de gamle lokalene til Tou bryggeri opphørte på 1980-tallet, og bygningsmassen har i ettertid gradvis blitt omgjort til scenekunsthus. Anlegget ble i 2009 overtatt av Stavanger kommune, som gjennom flere byggetrinn konverterer de gamle industrilokalene til en kulturarena.

Bymuseet i Bergen, oppgraderinger i Rosenkranztårnet og Håkonshallen

Samlet tilsagn: 1,6 mill. av et totalbudsjett på 1,6 mill. kroner

Rosenkrantztårnet og Håkonshallen pryder Bergenhus festning ved innseilingen mot Bryggen og Bergens havnebasseng. Resepsjonsområdene i begge bygningene trenger oppgradering for å være funksjonelle og stå i stil med det øvrige inntrykket som møter de besøkende til anleggene.

Hardanger og Voss museum, ny basisutstilling ved Voss folkemuseum

Samlet tilsagn: 4 mill. av et totalbudsjett på 14,1 mill. kroner

Hardanger og Voss museum vil utvikle en ny basisutstilling ved Voss folkemuseum og oppgradere en bygning med tilhørende festsal i anledning at Voss folkemuseum har 100-årsjubileum.

Sunnmøre museum, ombygging av Borgundgavlen

Samlet tilsagn: 3,9 mill. av et totalbudsjett på 8 mill. kroner

Prosjektet innebærer ombygging av museets publikumsbygg på Borgundgavlen, museums- og friluftsområdet i Ålesund. Det planlegges ny publikumsinngang, kontorer og et møterom som kan brukes av ansatte, men som også egner seg for utleie.

Kristiansund kommune, revidering av prosjektet Nytt opera- og kulturhus

Samlet tilsagn: 5 mill. kroner

Kristiansund kommune har søkt om statlig tilskudd på 234 mill. kroner til nytt opera- og kulturhus. Prosjektet anses å være for omfattende og bør nedskaleres. Det foreslås derfor et engangstilskudd til Kristiansund kommune for å kunne utarbeide et revidert prosjekt og ny søknad før det tas endelig stilling til statlig medvirkning. Det legges til grunn at en eventuell statlig medvirkning med investeringstilskudd vil ha en øvre ramme på 150 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner knyttes til lokaler for Operaen i Kristiansund og 50 mill. kroner til lokaler for Nordmøre museum.

Museene i Sør-Trøndelag, ekstraordinær rehabilitering av Ringve museum

Samlet tilsagn: 2 mill. av et totalbudsjett på 6,6 mill. kroner

Museene i Sør-Trøndelag har søkt om tilskudd til nødvendig rehabilitering av Hovedbygningen ved Ringve museum etter en brann ved anlegget i august 2015. Utbedring av de brannrelaterte skadene ble dekket av museets forsikring. I forbindelse med denne rehabiliteringen ble det avdekket råteskader m.m. som det var nødvendig å utbedre.

Teater Avant Garden – Rosendal, scenekunsthuset i Trondheim

Samlet tilsagn: 7,5 mill. av et totalbudsjett på 22,7 mill. kroner

Den tradisjonsrike kino- og konsertarenaen Rosendal i Trondheim bygges om til å bli en ny scenekunstarena hvor Teaterhuset Avant Garden vil ha sin nye lokalisering. Huset vil inneholde to scener og en prøvesal, publikumsservering, samt kontorer for Teaterhuset Avant garden og DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge. Det statlige tilskuddet vil gå til å dekke sceneteknisk infrastruktur.

Helgeland museum – Nytt museumsanlegg i Sjøgata i Mosjøen

Samlet tilsagn: 32,5 mill. av et totalbudsjett på 97,6 mill. kroner

Helgeland museum skal bygge om et sagbruk og konvertere det til et moderne museumsanlegg i det vernede trehusmiljøet langs Sjøgata i Mosjøen. Anlegget vil bli hovedbase for det museumsfaglige utviklingsarbeidet på Helgeland, et senter for by- og bygningshistorie, og en drivkraft i den videre utviklingen av Sjøgata verneområde og Mosjøen sentrum.

Vadsø kommune / Varanger museum Vadsø museum ombygging NRK-bygg

Samlet tilsagn: 43 mill. av et totalbudsjett på 67 mill. kroner

Vadsø kommune har kjøpt det gamle NRK-bygget Lille-Marienlyst i Vadsø for at Varanger museum skal disponere det. Prosjektet innebærer en ombygging slik at bygget blant annet kan fungere som et nasjonalt senter for kvensk/norskfinsk kultur.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2019 på denne posten, framgår av vedlegg 1.

Poster på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Igangsetting av nye prosjekter 2019

Det fremmes forslag om igangsetting av et nytt prosjekt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med Kulturdepartementet som oppdragsgiver i 2019.

Saemien Sijte – nybygg

Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa har behov for nye lokaler. I den nye politiske plattformen av 14. januar 2018 fastslo regjeringen at den vil ferdigstille det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte.

Det har pågått utredning og forprosjektering av prosjektet over mange år. I forbindelse med budsjettforliket om statsbudsjettet for 2015, bevilget Stortinget midler til igangsetting av prosjektering av et nytt, redusert forprosjekt for nye lokaler for museet. Kulturdepartementet mottok medio juni 2017 det nye, reduserte forprosjektet for Saemien Sijte, herunder forslag til styrings- og kostnadsramme for prosjektet. Det nye løsningsforslaget innebærer en betydelig reduksjon i både kostnader og areal. Sametingets plenum har sluttet seg til prosjektet.

Målsettingen for prosjektet vil være at Saemien Sijte har funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested og fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap og forståelse om sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse.

Regjeringen vil bygge nytt bygg for Saemien Sijte i Snåsa, og foreslår startbevilgning til bygging i 2019, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettforslag, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg foreslås prosjektet realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget. Nytt museumsbygg for Saemien Sijte er foreslått med en kostnadsramme på 115,3 mill. kroner i prisnivå per 15. april 2017, inkludert tomt og kunstnerisk utsmykning. Med startbevilgning i 2019 forventes prosjektet å være ferdigstilt i andre halvår 2021.

Videreføring av igangsatte prosjekter – status

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget vedtok igangsetting av prosjektet i juni 2013. Aktiviteter som ble gjennomført på byggeplassen i 2017, har hatt hovedvekt på oppføring av råbygget med støping og montering av betongarbeider, muring av fasade og igangsetting av de store tekniske entreprisene og innvendige arbeider.

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museet bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, men likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Byggeprosjektet gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, og etter ferdigstillelse vil bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles medio 2019, og Nasjonalmuseet vil starte trinnvis innflytting i museet i andre og tredje kvartal 2019. Budsjettforslag om bevilgning til å dekke utgiftene til kostnadsdekkende husleie og økte kostnader for museumsdriften er fremmet over kapittel 328, post 70.

Fjellanlegget i Mo i Rana

Stortinget vedtok i desember 2016 igangsetting av prosjektet i 2017. Prosjektet er i gjennomføringsfase og skal etter planen ferdigstilles andre halvår 2021. Aktiviteter som ble gjennomført i 2017, har hatt hovedvekt på gjennomføring av konkurranse og kontrahering av totalentreprenør for sprenging og bygging.

Utgiftene til byggeprosjektet for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Norsk helsearkiv på Tynset

Stortinget vedtok i juni 2017 igangsetting av prosjektet i 2017. Prosjektet er i en gjennomføringsfase og skal etter planen ferdigstilles første halvår 2019. Aktiviteter som ble gjennomført på byggeplassen i andre halvår 2017, har hatt hovedvekt på grunnarbeider, fundamentering og igangsetting av støping av råbygget.

Utgiftene til byggeprosjektet for Norsk helsearkiv på Tynset bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til interimsorganisasjonen for etablering av Norsk helsearkiv bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 781, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Norsk helsearkiv skal etter planen etableres på Tynset i første halvår 2019. Forslag om bevilgning til drifts- og investeringsutgifter knyttet til Norsk helsearkivs drift i 2019, herunder kostnadsdekkende husleie, lønnsutgifter og løst brukerutstyr og inventar, er fremmet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 704 Norsk helsearkiv, post 01 og 21.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Det er gjennomført konseptvalgutredning (KVU), ekstern kvalitetssikring KS1 og avklaringsfase om prosjektet. Avklaringsfasen for prosjektet ble ferdigstilt medio 2018, fulgt av oppstart av forprosjektfasen. Kulturdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt. Når forprosjektet er ferdigstilt skal det gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS2.

Stortinget vedtok i forbindelse med 2018-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret.

Utgiftene til forprosjektering av rehabiliteringen av Nationaltheatret bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 30 Prosjektering av bygg.

Status for øvrige statlige byggeprosjekter

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš har behov for nye lokaler. Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet gjennomført en konseptvalgutredning (konseptvalgnotat) om et alternativ med samlokalisering av Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Utredningen ble ferdigstilt våren 2018. Regjeringen har i juni 2018 besluttet å legge samlokalisering av Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole til grunn for videre planlegging av prosjektet. Statsbygg vil på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet gjennomføre en avklaringsfase for prosjektet.

Rapport 2017

I statsbudsjettet for 2017 ble det gjennomført tekniske endringer knyttet til kapittel- og postplassering. Rapporten under omfatter de tiltak som er omtalt under budsjettforslag 2017–2019 under kapitlet for bygg og offentlige rom.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2017 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Rapporten under omfatter resultatene av disse bevilgningene, med unntak av avsetningen til det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond, herunder avsetningen til Rom for kunst, som rapporteres under kap. 320.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom for å være tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2017 tillegg fire søkbare tilskuddsordninger.

Målet for bevilgningen til KORO er å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til KORO er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Som ledd i oppfølgingen av evalueringsrapporten om KOROs virksomhet, har departementet fra 2015 innledet en gjennomgang av tilskuddsordningene på post 50. Denne vil danne grunnlag for nødvendige omlegginger av virksomheten i de kommende årene.

I 2017 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 291 prosjekter. Av disse var 81 knyttet til statlige nybygg og 185 prosjekter knyttet til de søkbare tilskuddsordningene. Produksjon av kunsten, og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, strekker seg normalt over tre-fire år. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer fra ett til flere titalls verk per prosjekt. Dette medførte oppdrag og inntekter til 85 kunstnere og 58 kunstkonsulenter, i tillegg til utbetaling til 169 kunstnere i prosjekt for Universitetet i Bergen, Fakultetet for kunst, musikk og dans.

Antall søknader til kunstordningene økte i 2017, og arbeidet med å styrke det regionale samarbeidet rundt den kommunale kunstordningen ble tillagt stor vekt. Det ble gitt tilskudd til prosjekter over hele landet.

KORO har i 2017 samarbeidet med lokale mottakerinstitusjoner over hele landet om forvaltning av kunsten. Forvaltningsseksjonen har bidratt med preventiv forvaltning i alle nystartede prosjekter og også i forbindelse med omplassering av verk fra samlingen. KORO har gjennomført informasjonstiltak i ulike medier om nyproduserte kunstverk og også om verk fra samlingen. KORO har prioritert arbeidet med kunnskapsformidling og kompetanseutvikling i 2017 gjennom forelesningsserier og konferansevirksomhet.

Tabell 4.10 KORO – antall prosjekter i arbeid 2015–2017

2015

2016

2017

Statlige bygg

98

100

106

Leiebygg/eldre statsbygg

18

12

25

Kommunale og fylkeskommunale bygg

86

107

118

Offentlige uterom

48

38

67

Sum

250

257

291

Kilde: KORO

Ansvaret for minnesteder etter 22. juli ble overført fra KORO til Statsbygg i 2017. De gjenstående midlene til formålet, som hittil var forvaltet av KORO, er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. tidligere orientering til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. Ved inngangen til 2017 var 20 byggeprosjekter med tilskudd fra denne posten under oppføring, og tre ble ferdigstilt i løpet av året: Museum Stavanger ferdigstilte rehabiliteringen av publikumsmottaket ved gamle Stavanger Museum, Vest-Agder-museet fikk satt dampskipet D/S Hestmanden i stand til å fungere som et seilende minne over krigsseilernes innsats i to verdenskriger, mens KODE – Kunstmuseene i Bergen gjenåpnet bygget KODE 1 etter to års rehabilitering. I tillegg ble det i juni 2017 gitt tilsagn om tilskudd til to nye prosjekter på denne posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Stortinget sluttet seg videre til tilsagn om tilskudd til to nye prosjekter i 2018-budsjettet i desember 2017.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

252

132

136

02

Inntekter ved oppdrag

31 000

Sum kap. 3322

252

132

31 136

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Inntekter knyttet til KOROs oppdragsvirksomhet ved kunstprosjekter ved nye statlige bygg foreslås inntektsført på en ny post over kap. 3322, post 02, jf. omtale av tekniske endringer under kap. 322, post 21.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

91 329

93 477

97 297

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

67 035

59 458

63 480

22

Forsvarets musikk

46 400

47 500

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

20 690

21 120

21 620

70

Nasjonale institusjoner

1 434 000

1 462 365

1 505 230

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

757 980

774 210

797 405

73

Region- og distriktsopera

58 470

59 760

62 085

78

Ymse faste tiltak

279 432

307 205

322 890

Sum kap. 0323

2 708 936

2 823 995

2 917 507

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige bevilgningene til Riksteatret og tilskudd til nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, region- og distriktsoperaer og en rekke andre mindre tiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene har ulik størrelse og kunstnerisk profil. De har også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. De nasjonale institusjonene er finansiert av staten, mens finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom statlig og regionalt/lokalt nivå. Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon.

Region- og distriktsoperaene formidler opera og musikkteater på arenaer utenfor Oslo. De er ulike i størrelse, organisering, finansiering, kunstnerisk profil mv. Åtte av operatiltakene er organisert som selvstendige enheter, mens i Kilden Teater- og Konserthus, Trondheim Symfoniorkester & Opera og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er operaaktiviteten samorganisert med den øvrige virksomheten. Det bevilges også tilskudd til flere mindre aktører og organisasjoner av landsomfattende karakter på musikk- og scenekunstområdet.

De nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene sikrer kunstproduksjon og publikumsopplevelser av høy kvalitet over hele landet og et landsdekkende profesjonelt tilbud av musikk, teater, opera, dans og andre scenekunstuttrykk.

For å få større kunnskap om måloppnåelsen på kulturområdet har departementet siden 2012 gjennomført evalueringer av de nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene. Evalueringer er et virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling og for at felles ressurser kan utnyttes best mulig i arbeidet med å tilby kunst av høy kvalitet til publikum. Departementet tar sikte på å evaluere de gjenstående institusjonene Teater Innlandet, Turnéteatret i Trøndelag, Carte Blanche og Dansens hus i løpet av 2019.

Ved hovedoppgjøret i 2016 ble Spekter og LO Stat enige om å etablere en midlertidig innskuddsbasert pensjonsordning for orkestre, teatre og Den Norske Opera & Ballett. Avtalen er i 2018 videreført til 2020.

Mål for 2019

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2019 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. Det bevilges midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Riksteatret tilbyr profesjonell scenekunst i hele landet og supplerer slik det øvrige scenekunsttilbudet. Teatret har årlig et allsidig repertoar med 10–12 produksjoner på om lag 70 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter klassikere, samtidsdramatikk, musikk- og figurteater, dans og produksjoner for barn og unge. Riksteatret presenterer både egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner og innkjøpte produksjoner fra andre teatre og frie grupper.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale på post 01. Riksteatret forventer høyere inntekter i 2019 enn det som tidligere har vært budsjettert. Utgiftsbevilgningen foreslås derfor økt med 2,5 mill. kroner i samsvar med tilsvarende endring i inntektsbevilgningen, jf. kap. 3323, post 02.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1701, post 01 i Prop. 1 S (2018–2019) Forsvarsdepartementet. Finansieringsordningen medfører ingen endringer i virksomhetsansvaret for korpsene, jf. Stortingets forutsetning om at personellet i Forsvaret musikk beholder sitt ansettelsesforhold i Forsvaret, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

I tråd med Stortingets vedtak har Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet satt i gang et arbeid for å utrede om kommuner og fylkeskommuner skal finansiere deler av virksomheten til Forsvarets musikk. Utredningen vil bli ferdigstilt høsten 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 1,5 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I. I 2019 foreslås dette fordelt med 0,5 mill. kroner hver til prosjekter og tiltak i regi av Dansens Hus, Det Norske Teatret og Oslo-Filharmonien.

Dansens Hus mottok 3 mill. kroner i 2017 fra spillemiddeloverskuddet i Norsk Tipping AS til kulturformål for å etablere turnénettverket Dansenett Norge. Nettverket består av flere av de viktigste aktørene for visning av samtidsdans og målet er å gjøre norsk og internasjonal dans tilgjengelig for et stort publikum i hele landet. Posten er foreslått økt med 6 mill. kroner til å etablere helårsdrift av turnénettverket.

Det foreslås 0,5 mill. kroner i økt tilskudd til Det Norske Teatret til å arrangere den første internasjonale Fossefestivalen i 2019.

Nationaltheatrets hovedbygning har behov for rehabilitering, og forprosjektet for byggeprosjektet er igangsatt i 2018 og videreføres i 2019, jf. omtale under kap. 322. Nationaltheatret har en viktig rolle og et særlig ansvar for å bidra med teaterfaglig kunnskap i den videre utviklingen av prosjektet, og må sette av tilstrekkelige personalmessige ressurser til dette.

Fordeling av bevilgningen

(i 1 000 kr)

2018

2019

Dansens Hus

42 125

49 630

Den Nationale Scene

122 100

125 000

Den Norske Opera & Ballett

624 700

639 600

Det Norske Teatret

175 470

180 650

Musikkselskapet Harmonien

134 640

137 850

Nationaltheatret

199 050

203 800

Oslo-Filharmonien

164 280

168 700

Sum

1 462 365

1 505 230

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

I tilskuddet til Rogaland Teater har det siden 2016 vært innarbeidet en særskilt bevilgning på 2 mill. kroner til utredning av et nytt teaterbygg. Utredningen er nå ferdigstilt og tilskuddet er som følge av dette redusert tilsvarende.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å legge til rette for at orkestret kan knytte til seg flere musikere.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt inn en økning på 4,4 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I. I 2019 foreslås dette fordelt til prosjekter og tiltak i regi av Brageteatret (1,5 mill. kroner), Hålogaland Teater (0,5 mill. kroner), Kilden Teater- og Konserthus (1,5 mill. kroner) og Teater Innlandet (850 000 kroner).

Fordeling av bevilgningen

(i 1 000 kr)

2018

2019

Brageteatret – Regionteater for Buskerud

14 850

16 700

Carte Blanche

27 080

27 720

Det Norske Blåseensemble anno 1734

25 130

25 730

Haugesund Teater

12 630

12 930

Hordaland Teater

15 780

16 155

Hålogaland Teater

50 700

52 400

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet

118 800

123 100

Nordland Teater

27 590

28 250

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

59 450

63 350

Rogaland Teater

63 300

62 800

Sogn og Fjordane Teater

19 410

19 870

Stavanger Symfoniorkester

84 150

86 150

Teater Ibsen – Telemark og Vestfold Regionteater

26 820

27 460

Teater Innlandet

24 630

26 070

Teatret Vårt – Regionteatret i Møre og Romsdal

29 840

30 550

Trondheim Symfoniorkester & Opera1

86 550

88 600

Trøndelag Teater

72 400

74 110

Turnéteatret i Trøndelag

15 100

15 460

Sum

774 210

797 405

1 Trondheim Symfoniorkester endret navn til Trondheim Symfoniorkester & Opera fra 22. juni 2018.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 400 000 kroner til Opera Nordfjord til prosjektet Fargespill som en del av de tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I.

Tilskuddet til Opera Rogaland foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å styrke produksjon og formidling av opera.

Fordeling av bevilgningen

(i 1 000 kr)

2018

2019

Bergen Nasjonale Opera

20 690

21 180

Opera Nordfjord

4 775

5 290

Opera Rogaland

1 045

1 570

Opera Trøndelag

4 590

4 700

Opera Østfold

5 950

6 090

Operaen i Kristiansund

15 880

16 260

OscarsborgOperaen

2 515

2 575

Ringsakeroperaen

4 315

4 420

Sum

59 760

62 085

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2019, framgår av vedlegg 1.

Musikkutstyrsordningen (MUO) har som formål å sikre gode tekniske vilkår for øving og fremføring av rytmisk musikk over hele landet. I tråd med Stortingets anbefaling i Innst. 14 S (2014–2015) ble MUO evaluert i 2015. Evalueringen anbefalte å utvide ordningen til å omfatte alle musikksjangre. I 2017 leverte By- og regionforskningsinstituttet NIBR rapporten Evaluering av Kulturdepartementets tilskudd til amatørteaterfeltet. Den anbefalte å etablere en ordning tilsvarende MUO som retter seg mot amatørteatergrupper. Kulturdepartementet har på bakgrunn av disse evalueringene gitt MUO oppdraget med å utvide ordningen til en kulturutstyrsordning som åpner for flere sjangre. Ordningen foreslås tilført 5 mill. kroner i 2019 fra avsetningen til amatørteater- og frivillige teaterformål.

Med bakgrunn i NIBRs rapport, inviterte Kulturdepartementet amatørteaterfeltet til å foreslå en framtidig forvaltning og fordeling av midler til amatørteaterformål. De sentrale aktørene i feltet lyktes ikke med å komme frem til et omforent forslag. Norsk kulturråd har derfor påtatt seg oppgaven med å forvalte midler til amatørteater- og frivillig teaterformål, herunder driftsansvaret for manusbanken DRAMAS og ansvar for fordeling av drifts- og aktivitetsmidler.

Innenfor avsetningen til amatørteaterformål videreføres tilskuddene til Buskerud Teater (880 000 kroner), Norsk Revyfaglig Senter / Norsk Revyfestival (2 620 000 kroner), Hålogaland Amatørteaterselskap (2 350 000 kroner) og Vestlandske Teatersenter (3 190 000 kroner) i 2019, med sikte på overføring til fylkene fra 2020.

Teknologi og digitalisering utfordrer de tradisjonelle, etablerte formidlingsarenaene til kunst og kultur, samtidig som det gir muligheter til å nå enda flere. Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til Applaus, en nyetablert strømmetjeneste for scenekunst som skal tilby profesjonelle teaterforestillinger digitalt til barn og unge, gjennom skoler og andre institusjoner.

Dramatikkens hus har gjennomført et pilotprosjekt om podcasting der dramatikere gis kompetanse, kunnskap om gjennomføringsmetoder og settes i kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, slik at de de kan nå nye og større publikumsgrupper og muliggjøre nye inntektskilder. Posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å realisere prosjektet på årlig basis.

De programmerende scenene er en viktig del av infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet gjennom sine roller som visningsarenaer, co-produsenter, faglige arenaer m.m. Tilskuddene til de programmerende scenene foreslås styrket med til sammen 4 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner til BIT Teatergarasjen, 2 mill. kroner til Teaterhuset Avant Garden og 0,5 mill. kroner til Black Box Teater for å skape og vise kunst til et bredere publikum.

Edvard Grieg Kor er i tillegg til virksomheten som selvstendig ensemble en viktig samarbeidspartner for Musikkselskapet Harmonien og Bergen Nasjonale Opera. Posten foreslås økt med 3 mill. kroner til styrking av korets drift og produksjon.

Ole Bull Akademiet er en sentral institusjon for formidling av og opplæring i folkemusikk og folkedans. Posten foreslås økt med 0,8 mill. kroner for å styrke Ole Bull Akademiet sine ukeskurs i folkemusikk og folkedans.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 200 000 kroner til Nordic Black Theatre til videreutvikling av prosjektet «Slipp Botsen fri» som en del av tiltakspakken for å styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I og post 70 og 71 ovenfor.

Det er samlet opp ubrukte midler i Den internasjonale Ibsenprisen over flere år og tilskuddet reduseres med 1,7 mill. kroner.

Rapport 2017

Rapporten1 omfatter tiltakene under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2017 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 325, post 53.

Målene for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål i 2017 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet til departementet. Rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet. Det samlede publikumsbesøket og produksjonsaktiviteten ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er likevel i hovedsak stabilt.

Evalueringer av institusjoner på feltet som er gjort siden 2012, viser tilfredsstillende måloppnåelse når det gjelder kvalitet og ressursutnyttelse, samtidig som rapportene også peker på områder der den enkelte institusjon har et forbedringspotensial.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål å være tilfredsstillende. For informasjon om enkeltinstitusjoner vises det til Norsk teater- og orkesterforenings nettsted www.scenestatistikk.no.

Institusjonene

Riksteatret og de 25 nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene som mottar faste, årlige tilskudd under kapitlet, presenterte i 2017 om lag 12 700 forestillinger, konserter og arrangementer som samlet om lag 2,3 millioner publikummere. En stor del av økningen i antall arrangementer skyldes at Den Norske Opera & Ballett nå rapporterer formidlingsaktiviteter på samme måte som de øvrige musikk- og scenekunstinstitusjonene. Uavhengig av dette viser scenestatistikken at både antallet forestillinger, konserter og arrangementer og publikumsbesøket har økt sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2013–2016.

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2017 var at teatret skal gi et allsidig repertoar og et landsdekkende tilbud av scenekunstforestillinger, samt ha bred publikumsoppslutning og være en aktiv samarbeidspartner i scenekunstfeltet.

I 2017 presenterte Riksteatret et allsidig repertoar som ble vist på 75 spillesteder over hele landet. Teatret spilte 481 forestillinger for om lag 149 000 publikummere. I tillegg ble det vist 114 forestillinger i samproduksjon med andre teatre for vel 36 000 publikummere på disse teatrenes scener. Totalt antall produksjoner var fjorten. Av disse var én innkjøpt og resten egenproduserte eller produsert i samarbeid med andre teatre og grupper.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2017 var Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Thalia Teater, Den Nationale Scene, Cirka Teater, Oslo Nye Teater, Kilden Teater, Hålogaland Teater og Teater Ibsen.

Publikumsoppslutningen endte også i 2017 på rekordhøyt nivå. En medvirkende årsak til dette var at teatret iverksatte et nytt satsingsprogram for utvikling av publikumsarbeidet som i første omgang blir gjennomført hos noen utvalgte spillesteder.

Turnévirksomhet

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. I 2017 gjennomførte orkestrene og scenekunstinstitusjonene vel 2 200 forestillinger og konserter på turné i Norge for et publikum på om lag 353 000. Både publikum og antall forestillinger og konserter på turné har økt noe sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2013–2016.

Riksteatrets andel av scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i 2017 utgjorde 45,6 pst. av antall publikummere og 23 pst. av antall forestillinger på turné i Norge. Riksteatrets andel av antall forestillinger på turné i Norge har vært stabilt i 2017 sammenlignet med 2016, men andelen av turnépublikummet har økt.

Andre institusjoner og tiltak

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 101 forestillinger for om lag 12 600 publikummere i 2017. 74 av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på vel 11 000.

Det ble i 2017 bevilget midler til andre institusjoner og faste tiltak, jf. postene 60, 73 og 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av musikk og scenekunst.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

288

327

336

02

Billett- og salgsinntekter m.m.

37 778

24 801

28 020

Sum kap. 3323

38 066

25 128

28 356

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21. Riksteatret forventer høyere inntekter i 2019 enn det som tidligere har vært budsjettert. Inntektsrammen foreslås derfor økt, jf. omtale under kap 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

110 927

95 887

77 610

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 104

16 173

28 219

52

Norges forskningsråd

13 120

12 000

13 785

53

Sametinget

81 900

83 700

71

Kultur som næring

47 400

56 630

62 985

72

Kultursamarbeid i nordområdene

11 170

11 415

11 555

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

39 301

47 550

40 000

78

Ymse faste tiltak

44 360

50 440

48 215

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 01

4 899

7 050

7 830

82

Nobels Fredssenter

30 620

31 290

32 030

85

Gaveforsterkningsordning

51 150

86

Talentutvikling

36 100

38 900

36 760

Sum kap. 0325

481 051

451 035

358 989

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til et bredt spekter av formål på tvers av flere deler av kulturfeltet, blant annet til den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, forsknings- og utviklingsmidler, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, Nobels Fredssenter og talentutvikling.

Regjeringen og Sametinget er blitt enige om at det fra 2019-budsjettet etableres en budsjettordning der overføringene til Sametinget over statsbudsjettet i utgangspunktet samles på én budsjettpost under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunn at post 53 avvikes ved at 85,7 mill. kroner til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv rammeoverføres Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Mål for 2019

Bevilgningene under kapitlet skal bygge opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2019 er å legge til rette for:

  • formidling av profesjonell kunst i skolen

  • kulturforskning og kunnskapsutvikling

  • støtte til talentutvikling

  • internasjonalt kultursamarbeid

  • kultursamarbeid over grensene i nordområdene

  • kultur som næring

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Kunstformidling i skolen

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) for alle kunstuttrykk, og forvalter statlige midler til DKS-ordningen. Kulturtanken er organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet, med et mandat fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Virksomheten har et fagråd oppnevnt av de to departementene i fellesskap.

Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, på en kvalitativt god måte. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor. Utviklingen skjer i tett dialog med kommuner og fylkeskommuner, og med skolesektor og kunstsektor både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Fra og med skoleåret 2018–2019 inngår musikktilbudet (tidligere skolekonsertordningen) som en av seks likestilte kunstformer i ordningen.

Kulturtanken arbeider med å styrke infrastrukturen rundt DKS-ordningen gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Portalen planlegges lansert høsten 2019. Virksomheten har også iverksatt ulike samarbeids- og utviklingsprosjekter sammen med tilskuddsmottakere og andre DKS-aktører.

Forskning

Endringer og utfordringer både i kulturfeltet og på andre samfunnsområder stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet. I henhold til sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk skal Kulturdepartementet bidra til forskning og kompetanseoppbygging for egne sektorer og sørge for forskning som grunnlag for polikkutforming og forvaltning.

Samtidig med forslag til statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen er en revisjon av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen gir uttrykk for regjeringens mål og prioriteringer i forskningspolitikken de kommende årene. For nærmere omtale se del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd finansieres langsiktig forskning av høy kvalitet og oppbygging av kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene, jf. kap. 325, post 52. Forskningsprogrammet KULMEDIA (2014–2018) videreføres i Forskningsrådet for en ny femårsperiode fra 2019. Programmet skal bidra til ny forskningsbasert kunnskap om kulturlivet og mediene.

Videre legger Kulturdepartementet til rette for forskning og kunnskapsutvikling i underliggende etater og tilskuddsinstitusjoner, i hovedsak museene, gjennom bevilgninger og tilskudd. Virksomhetene definerer selv sine kunnskapsbehov og forskningstema. Departementet har dessuten statistikkproduksjon og kunnskapsprosjekter i egen regi, jf. også kap. 325, post 21.

Kultur som næring

Norsk økonomi er i omstilling. Vår fremtidige velferd er avhengig av at vi klarer å utvikle nye forretningsområder og inkludere flere i arbeidslivet. Den kulturelle og kreative næringen kan bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting – og til nyskaping og innovasjon.

Kulturdepartementet bidrar til å styrke kunst og kultursektorens økonomiske bærekraft ved å synliggjøre kulturens næringspotensial. Ved å styrke kunnskapen om kultur som næring og bidra til at kunst og kulturproduksjoner når et større publikum og marked, kan et større verdiskapingspotensial realiseres og flere kunst og kulturarbeidere kan livnære seg av det de skaper. Kulturdepartementet støtter derfor opp om tiltak som bidrar til kunnskap og kompetanseutvikling og til å styrke verdikjeden og kompetansemiljøer i alle deler av landet, samt tiltak som legger til rette for investering i norsk innhold, kulturell innovasjon og eksport.

Kultursektoren kan bidra til å styrke reiselivet på flere måter. Kulturdepartementet vil i løpet av vinteren 2019 legge fram en strategi for kultur og reiseliv sammen med Nærings- og fiskeridepartementet som del av oppfølgingen av Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig. Regjeringen har opprettet et samarbeidsråd for kultur og reiseliv som har gitt innspill til arbeidet.

Kultursamarbeid i nordområdene

Regjeringen fører en offensiv og aktiv nordområdepolitikk. Kulturpolitikken gir på ulike måter bidrag til de overordnede mål for nordområdesatsingen; til lokal og regional nærings- og samfunnsutvikling, og til internasjonal kontakt og samarbeid. Kulturfeltet har derfor en naturlig plass i den videre utvikling i nordområdene. Det er økt interesse i kultursektoren for utfordringer og muligheter knyttet til hele det arktiske området. Kultursektoren bidrar også til kunnskap og innsikt om Arktis. Departementet vil se det internasjonale samarbeidet i nord også i en bredere sirkumpolar sammenheng.

Kunst og kultur kan bidra til en kontaktflate mot nabolandene som kan virke samlende og som er egnet for langsiktig kontakt uavhengig av politiske svingninger på andre områder. Kulturpolitikken bidrar til samarbeid og kommunikasjon over grensene i nord og i Barentsregionen, gjennom finansiering av kulturprosjekter og bidrag til utvikling av nettverk og samarbeidsarenaer.

Det er avsatt midler til oppfølging av avtaler om det bilaterale norsk-russiske kultursamarbeidet i nord. Kulturdepartementet bidrar til finansiering av kulturprogrammet Barentskult sammen med Utenriksdepartementet og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Departementet styrker utvikling av nettverk og samarbeidsarenaer i tråd med treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammer.

Kulturdepartementet viderefører deltakelsen i Barentssamarbeidet, Den nordlige dimensjon og Østersjøsamarbeidet.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken er etter en overgangsperiode i sin helhet overført til kommuner og fylkeskommuner. Som følge av dette er skolekonsertordningen lagt ned. Avviklingen innebærer en reduksjon i Kulturtankens utgiftsbevilgning på kap. 325, post 01 på 15 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i inntektsbevilgningen som følge av bortfall av egenandeler fra kommunene etter avslutning av ordningen.

Videre innebærer avviklingen også bortfall av Kulturtankens internasjonale virksomhet. Denne har vært finansiert av inntekter fra Utenriksdepartementet på om lag 6 mill. kroner årlig. Kulturtanken har utover dette fått støtte fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) til et digitaliseringsprosjekt, og vil få økte inntekter på 1,8 mill. kroner i 2019, mot tilsvarende økning i utgiftsbevilgningen.

Samlet innebærer dette at kap. 325, post 01 foreslås redusert med 19,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i inntektsbevilgningen på kap. 3325, post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredning og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder. Dette samt utgifter til Nasjonale eksperter til Kreativt Europa, har tidligere vært dekket over flere poster på Kulturdepartementets budsjett, men foreslås nå samlet under denne posten. Posten er med bakgrunn i dette økt med 6,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 300, post 21 og kap 334, post 01. I tillegg er det tilbakeført 400 000 kroner fra kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 01, Driftsutgifter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, som har vært nyttet til utgiftsdekning for nasjonal ekspert knyttet til EU-programmet Safer Internet. Med bakgrunn i at det for 2019 forventes økte utgifter til ulike prosjekter, bla. digitaliserings- og omstillingsprosjekter, foreslås posten økt med 5 mill. kroner.

Norsk kulturråd vil i 2019 disponere 2 mill. kroner av bevilgningen til det treårige prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden. Prosjektet ble igangsatt i 2017 som en del av Norges formannskap i Nordisk ministerråd og vil vare ut 2019.

Om lag 2,5 mill. kroner av bevilgningen på posten disponeres av Kulturtanken til utviklingsprosjekter innenfor virksomhetens ansvarsområde.

Post 52 Norges forskningsråd

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskningsråd: økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgiving. Målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Posten omfatter bevilgninger til kulturforskning og forvaltes av Norges forskningsråd. Forskningsprogrammet KULMEDIA (2014–2018) er et handlingsrettet forskningsprogram om kultursektoren og mediesektoren. Satsingen skal videreføres i en ny femårsperiode fra 2019 med noe utvidede økonomiske rammer. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen på posten økt med 1,8 mill. kroner. Det bevilges også midler til dette programmet under kap. 335, post 73. Grunnforskningsprogrammet SAMKUL (2011–2020) skal bidra med ny kunnskap om kulturelle dimensjoner ved aktuelle samfunnsutfordringer.

Kulturdepartementet styrer midlene i tråd med departementenes felles styringssystem for Forskningsrådet, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med departementene og Forskningsrådet. Forskningsrådets driftsutgifter budsjetteres fra 2018 på Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. kap. 285 Noregs forskingsråd, post 55 Verksemdskostnader.

Post 71 Kultur som næring

Bevilgningene på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Videre skal de dekke utgifter til tiltak som skal bidra til at kunst og kulturproduksjoner når et større publikum og marked, styrke verdikjeden og stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold og kulturell innovasjon, styrke kompetansemiljøene i alle deler av landet og legge til rette for økt eksport.

I statsbudsjettet for 2018 fikk Norsk kulturråd en økt bevilgning på 12 mill. kroner under kap. 320, post 01 til en utvidet satsing på kulturell og kreativ næring som også omfatter etablerte kulturinstitusjoner. For 2019 foreslås at 5 mill. kroner av denne avsetningen flyttes til denne posten med sikte på å etablere en ny tilskuddsordning forvaltet av Norsk kulturråds fagadministrasjon. Ordningen retter seg mot etablerte kulturinstitusjoner og prosjekter som tester nye metoder og modeller med vekt på det digitale markedet, for markedsføring, effektivisering av inntektsmodeller og tilrettelegging av informasjon til publikum.

Bevilgningen på 8,2 mill. kroner til oppfølging av regjeringens strategi for kultur og reiseliv med vekt på kulturturisme videreføres, herunder 2 mill. kroner til næringsklynger rettet mot samspillet mellom kultur og reiseliv.

Utover dette vises det til omtale av kulturell og kreativ næring i Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Av avsetningen på posten forslås det tildelt 2,4 mill. kroner til Pikene på broen og 2,2 mill. kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Det fordeles også midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-russisk kultursamarbeidet og 300 000 kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Resten av avsetningen fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid. Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige programmer som rulleres i samarbeid med det russiske kulturministeriet. Neste programperiode er 2019–2021.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014–2020. Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro og gir norske kultur- og medieaktører mulighet til utvikling og tilgang på finansiering. Formålet med Kreativt Europa er å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa og å fremme europeisk kulturarv. Ansvaret for å veilede og informere norske søkere til programmet er delt mellom Kulturrådet og Norsk filminstitutt, med Kulturrådet som koordinerende enhet. Bevilgningen på posten er tilpasset størrelsen på Norges bidrag de to siste årene.

Videre dekker bevilgningen på posten Norges årlige bidrag til Europarådets utvidete delavtale om europeiske kulturveier, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til på posten, framgår av vedlegg 1.

Tilskuddet til Foreningen Norden vil som for 2018 blant annet omfatte tilskudd til nordisk informasjonsvirksomhet.

Kulturalliansen er en sammenslutning for frivillige kulturorganisasjoner og har som formål å styrke kulturfrivillighetens rammevilkår og posisjon i samfunnet. Kulturdepartementet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Kulturalliansens arbeid med kulturarenaer og styrking av kulturfrivilligheten lokalt og regionalt.

Det foreslås en økning av tilskuddet til Norges Døveforbund på 0,5 mill. kroner til organisasjonens språkpolitiske arbeid.

Tilskuddet til Noregs Ungdomslag er flyttet fra kap 315, post 78 og foreslås økt med 0,5 mill. kroner til ungdomshusarbeidet og det folkedansfaglige arbeidet.

I bevilgningsforslaget på posten er det for 2019 innarbeidet en økning på 3,7 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I. Av dette foreslås 1,5 mill. kroner til Balansekunst, et samarbeidsprosjekt mellom 65 kunst- og kulturorganisasjoner som sammen og på eget initiativ arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. For øvrig er økningen fordelt på prosjekter og tiltak i regi av Dissimilis kultur- og kompetansesenter (0,8 mill. kroner), Melahuset (1,2 mill. kroner) og Scene Finnmark (150 000 kroner).

Midler knyttet til dataspill på vel 5,1 mill. kroner flyttes fra denne posten til Filmfondet på kap. 334, post 50.

Ansvar knyttet til scenestatistikk og tilhørende midler på vel 0,5 mill. kroner flyttes fra Norsk teater- og orkesterforening til Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Kunnskapssenteret for kulturnæring, Kunnskapsverket, ble etablert som en femårig satsing i 2014. Det foreslås en avvikling av tilskuddet på 4,6 mill. kroner etter virkeperiodens utløp i 2019.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Utenom denne posten er bevilgningene under programkategori 08.20 i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

På posten er det avsatt et engangstilskudd til Foreningen Norden på 0,5 mill. kroner i anledning av foreningens 100-års jubileum i 2019.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private. Midlene utdeles over tid til hovedsakelig flerårige programmer og prosjekter. Posten foreslås redusert med 2,1 mill. kroner.

Rapport 2017

For 2017 var målene for bevilgningene til allmenne kulturformål å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk, støtte til kulturforskning og talentutvikling, internasjonalt kultursamarbeid, kultursamarbeid over grensene i nordområdene og vekst i kulturell og kreativ næring. Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for å være tilfredsstillende.

Kunstformidling i skolen

Målet for bevilgningene til Kulturtanken i 2017 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.

I 2017 fullførte Kulturtanken omstillingsprosessen som ble iverksatt etter at virksomheten fikk nytt mandat fra 2016. Den nye organisasjonsstrukturen har tilsatte med kompetanse på alle kunst- og kulturfelt i Den kulturelle skolesekken, samt et pedagogisk team. Kulturtanken etablerte også en FoU-avdeling med ansvar for utredningsarbeid, arbeid med kvalitet, og nasjonal rapportering på bruken av spillemidler til Den kulturelle skolesekken.

I arbeidet med forenkling og digitalisering iverksatte Kulturtanken et forprosjekt for en nasjonal digital portal for DKS-ordningen. Det ble også opprettet et laboratorium for å teste ut nye formidlingsuttrykk via teknologi.

Skolekonsertordningen ble gradvis faset over til fylkeskommuner og kommuner, internasjonal virksomhet som var tilknyttet musikk ble nedlagt, og Barnas verdensdager overdratt til Oslo World Music Festival.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid, Alfred Nobel, samt problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Senteret hadde et innholdsrikt program i 2017 med flere utstillinger, undervisningsopplegg, barneaktiviteter, egne arrangementer og utleie. Totalt antall besøkende i 2017 var om lag 240 000.

Gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen ble innført fra og med budsjettåret 2014 som en søkbar tilskuddsordning for museer, der pengegaver fra private givere ble forsterket med et statlig tilskudd på inntil 25 pst. av gavebeløpet. Fra og med 2016 ble ordningen utvidet til å gjelde også for kunst- og kulturvirksomheter innen musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst. Rammen ble utvidet fra 30,3 mill. kroner i 2015 til 45 mill. kroner i 2016. Rammen for 2017 var 59,2 mill. kroner hvor 8 mill. kroner var tilført fra Norsk Tippings spillemiddeloverskudd til kulturformål

I 2017 kom det inn 329 søknader med et samlet søknadsbeløp på 91,5 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 hadde ordningen et etterslep av kvalifiserte søknader på til sammen 54,9 mill. kroner, som gikk til belastning av rammen for 2018.

Forskning

Kulturdepartementets bevilgning til Forskningsrådet har finansiert forskning om kultursektoren og mediesektoren gjennom programmene SAMKUL og KULMEDIA. Bevilgningene har bidratt til å sikre langsiktig forskning innenfor områder med relevans for departementet, og bidrar til å styrke forskningskompetanse og kapasitet på disse områdene.

Samlet resultat av virksomheten til Norges forskningsråd i 2017 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2019.

Talentutvikling

Siden etableringen i januar 2015 har Talent Norge vedtatt 36 satsinger til en verdi av 211,9 mill. kroner. 80,8 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 131,2 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. Satsingene omfatter rundt 500 talentplasser årlig og skal bidra til å berike og styrke det profesjonelle kulturlivet.

Gjennom Talent Norges arbeid har det, i tillegg til talentplasser, oppstått nettverk av prosjekteiere, mentorer og utøvere. Talent Norge legger til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom selskapets satsinger.

Kultursamarbeid over grensene i nordområdene

For 2017 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene på kap. 325, post 72 å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

I 2017 var Troms fylkeskommune vertskap for norsk-russiske kulturdager. Kulturdepartementet ga tilskudd blant annet til Pikene på broen, Samovarteateret og Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Sammen med Festspillene i Nord-Norge arrangerte departementet en stor internasjonal konferanse om kulturfeltets bidrag til utvikling i Arktis, Arctic Arts Summit. Arrangementet inngikk som del av det norske formannskapsprogrammet i Nordisk ministerråd.

Samisk kunst- og kulturliv

Bevilgningen til Sametinget ble i 2017 gitt på kap. 320, post 53 og har bidratt til Sametingets arbeid med å nå sitt hovedmål på kulturfeltet: et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle. Sametinget rapporterer årlig om sin virksomhet til Stortinget gjennom Sametingets årsmelding.

Internasjonalt kultursamarbeid

Norges formannskap i Nordisk ministerråd

Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. Det ble utarbeidet et eget sektorprogram for kultur med en rekke kultur-, medie- og idrettspolitiske satsninger.

Gjennom prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden (20172019) tok Kulturdepartementet initiativ til et nordisk samarbeid om hvordan kulturlivet kan bidra som arena og møteplass for integrering og inkludering.

Gjennom hele 2017 fant den nordiske kulturmønstringen Nordic Matters sted på Southbank Centre i London, som er det største kultursenteret i Storbritannia. Kunstnere, artister og kulturaktører fra hele Norden medvirket gjennom hele året.

På initiativ fra Norge opprettet Nordisk ministerråd pilotstøtteprogrammet Volt – kultur- og språkprogrammet for barn og unge. Programmet er et viktig virkemiddel for å fremme den nordiske språkforståelsen.

Norge tok initiativ til to mediepolitiske utredninger for å få fram innspill til hvordan kultur- og mediepolitikken kan legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet i Norden. Norges formannskapsinitiativ vil følges opp videre.

Kreativt Europa

EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen TV, film, spill, kunst og kultur mulighet til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum. Under delprogrammet for kultur var det i 2017 norske deltakere i seks ulike prosjekter med støtte fra ordningen Europeiske samarbeidsprosjekter. Det var totalt 45 norske søkere, som er en liten nedgang fra 2016 da antall søkere ble mer enn mangedoblet. Støtten til samarbeidsprosjekter med norske deltakere er på omlag 7 mill. euro. Norske aktører er også godt representert i europeiske plattformer for blant annet talentutvikling, med deltakelse i fire plattformer i 2017.

Over 43 mill. kroner gikk til den norske audiovisuelle bransjen fra delprogrammet MEDIA i 2017. Dette er et svært godt resultat for Norge. Den største andelen går til TV-prosjekter og distribusjonsstøtte.

Kulturell og kreativ næring

Bevilgningen til kulturell og kreativ næring i 2017 hadde som mål å bidra til vekst ved å vektlegge kultur som næring og legge til rette for entreprenørskap i kultursektoren. Kulturdepartementet iverksatte i 2017 en målrettet satsing på kulturell og kreativ næring.

For å bidra til økt investering i og omsetning av kunst- og kulturproduksjoner, økt kunnskap om kultur som næring og flere vekstkraftige bedrifter fikk Innovasjon Norge en bevilgning på 29,9 mill. kroner til kompetanse- og eksportprogram (Arkitektur ut i verden), bedriftsnettverk, investorforum og enklere tilgang til låne- og investeringskapital.

Kulturrådet fikk i oppdrag å etablere et rådgivende kontor i Trondheim med mål om å styrke enkeltkunstnernes muligheter for økte inntekter, legge til rette for mindre virksomheter som utgjør støtteapparatet rundt utøvende og skapende virksomhet og de regionale kompetansemiljøene som støtter opp om disse. Det ble bevilget 7 mill. kroner til etablering av kontoret og 17,5 mill. kroner til to tilskuddsordninger i budsjettet for 2017. Kulturrådet vil i 2019 arbeide videre med satsingen.

For å styrke aktørene som markedsfører og selger norsk kunst og kultur internasjonalt, fikk de seks organisasjonene i Norwegian Arts Abroad som er på Kulturdepartementets budsjett (Norsk Filminstitutt, Music Norway, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art og NORLA) i alt en bevilgning på 6 mill. kroner.

For å styrke kunnskapen om den økonomiske utviklingen i den kulturelle og kreative næringen og det norske musikkfeltet, sett i lys av den teknologiske og digitale utviklingen, ble det utlyst en oppdrag om en utredning som skal kartlegge musikkfeltets økonomi, verdikjede, markedsstruktur og pengestrømmer. Sluttrapport for utredningen vil foreligge ultimo desember 2018.

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring, som ble oppnevnt i 2015 i samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet, leverte en samlet rapport med i alt 19 innspill til hvordan regjeringen kan legge til rette for økt verdiskaping i næringen. Kulturdepartementet har fulgt opp flere av innspillene i tiltak under satsingen på kulturell og kreativ næring.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

21 905

24 215

5 717

Sum kap. 3325

21 905

24 215

5 717

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 19,2 mill. kroner som følge av overføringen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken til fylkeskommuner og kommuner, jf. omtale på kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

613 936

605 813

641 287

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 890

15 270

15 635

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

26 724

23 300

23 855

73

Språkorganisasjoner

22 705

25 380

26 790

74

Det Norske Samlaget

15 490

16 330

17 720

75

Tilskudd til ordboksarbeid

15 660

6 000

9 330

78

Ymse faste tiltak

51 880

62 840

63 455

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

49 739

50 853

52 040

Sum kap. 0326

807 024

805 786

850 112

Innledning

Det meste av bevilgningen under kapitlet går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 01. Også Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) budsjetteres på post 01. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner og andre særlige tiltak innen språk-, litteratur- og bibliotekfeltet.

Størstedelen av statens bevilgninger til litteraturformål gjelder innkjøps-, vederlags- og stipendordninger. Disse er budsjettert under kap. 320 og kap. 321. Bevilgningene til litteratur under kap. 326 gjelder tilskudd til særlige formål og tiltak, blant annet til NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet og Norsk Forfattersentrum, jf. post 78.

Mål for 2019

Det er et overordnet mål å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarven, å gi tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk. Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapitlet

  • Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

  • Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

  • Det skal legges til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

  • Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

  • Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle.

Bibliotek

Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag er å sikre avlevering og bevaring av publisert materiale fra alle publiseringsplattformer og gjennom dette være en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold.

Ved å tilgjengeliggjøre og formidle kulturarven skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Nasjonalbiblioteket skal bidra til å utvikle moderne og relevante norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon.

Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå det meste av Nasjonalbibliotekets omfattende boksamling digitalisert. Store deler av boksamlingen er rettighetsklarert og gjort åpent tilgjengelig og søkbar i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek; nb.no. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram omfatter også andre av bibliotekets samlinger, som kringkasting, aviser, film, fotografi og tidsskrifter, og digitaliseringen av disse vil være et hovedsatsingsområde i årene framover.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, noe som gir utfordringer med hensyn til lagringskapasitet og forsvarlig bevaring. For å møte utfordringene i årene framover startet arbeidet med bygging av et nytt sikringsmagasin i fjellet i Mo i Rana i 2017. Magasinet, som inneholder to nye fjellhaller for analogt materiale og en ny fjellhall for digitalt materiale, er planlagt ferdigstilt i 2021 og skal romme arkiver både for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, jf. også omtale under kap. 322.

Gjennom arrangement, utgivelser, utstillinger og foredrag er Nasjonalbiblioteket en viktig kulturformidler. Formidlingsprogrammet og publiseringsprogrammet skjer i tett samspill med utviklingen av det digitale biblioteket.

Som statens utviklingsorgan for biblioteksektoren skal Nasjonalbiblioteket bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av landets folkebibliotek er en kommunal oppgave, mens universitetene og høyskolene har de største og viktigste fagbibliotekene.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 angir hva som er statens oppgaver og ansvar i utvikling av framtidsrettede folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene i strategien og har selv ansvaret for en rekke tiltak omtalt i strategien. En rekke av tiltakene er allerede gjennomført og alle tiltakene skal komme i mål innen utløpet av strategiperioden. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler til styrking av folkebibliotekene i tråd med tiltakene i strategien.

Departementet vil sette i gang arbeidet med en ny nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. Det er behov for en videreføring av og videreutvikling av tiltakene som ble satt i verk med gjeldende bibliotekstrategi. Tema vil være statens ansvar og oppgaver for utvikling av folkebiblioteksektoren, der en evaluering av gjeldende strategi vil danne grunnlaget for videre tiltak, sammen med innspill fra biblioteksektoren og andre relevante aktører.

I 2019 vil Nasjonalbiblioteket være ansvarlig for gjennomføringen av Bokår 2019. Dette vil være en samordnet markering av boken i folkebibliotekene, med stor aktivitet rundt bøker og lesing. Dette vil finansieres av spillemidler og vil gi en nasjonal side til satsingen Norge som hovedland på Bokmessen i Frankfurt i 2019. En slik satsing vil bygge videre på og utnytte det løftet som er gitt til arenautvikling i folkebibliotekene i strategiperioden. Folkebibliotek landet rundt har nå opparbeidet seg arrangements- og programmeringskompetanse og har satt i verk en rekke tiltak for å ruste opp biblioteket som kultur- og læringsarena. Både leseorganisasjoner, bokbransje og andre private aktører vil være aktuelle samarbeidspartnere.

Nasjonalbiblioteket har om lag 420 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Fra 2017 ble Norsk lokalhistorisk institutt innlemmet i Nasjonalbiblioteket.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilrettelagte formater til personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt tekst. Tilbudet bidrar til økt samfunnsmessig likestilling for målgruppen. NLB har et nært samarbeid med utgivere av litteratur, utdanningssektoren og biblioteksektoren for øvrig. NLB har kommet langt i å effektivisere produksjon og distribusjon gjennom digitalisering. Digitalisering i bokbransjen kan i større grad komme målgruppen til gode, ved at utgiverne velger digitale formater som kan gjøre deler av NLBs tilretteleggingsoppgave enklere. I noen tilfeller vil økt universell utforming gi leserne tilgang til litteraturen uten ytterligere behov for tilrettelegging.

Blant NLBs viktigste utfordringer framover er gjennom egne tiltak og ved samarbeid med andre å legge til rette for at de mulighetene som digital teknologi gir, blir utnyttet til beste for målgruppen.

NLB har 45 ansatte og er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket og Språkrådet på Solli plass i Oslo.

Språk og litteratur

Hovedmålet for språkpolitikken er å sikre bruken av et velfungerende norsk språk på alle samfunnsområder. Språkpolitikken må derfor være sektorovergripende. Kulturdepartementet har et overordnet språkpolitisk ansvar, mens hvert departement har oppfølgingsansvar på sine områder. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål. Det innebærer at Språkrådet har ansvar for å følge opp den statlige språkpolitikken og være pådriver og rådgiver i språkpolitiske spørsmål. Slik innsats er særlig viktig på områder hvor det norske språket er utsatt. Gjennom sin aktivitet bidrar Språkrådet til å sikre norsk språk som fellesspråk og infrastruktur i samfunnet. Språkrådet bidrar også til å verne om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer. Språksituasjonen i Norge preges av et stadig større mangfold. Det er et gode for samfunnet. Samtidig er Norge et lite språkområde, og det er en utfordring å opprettholde og videreutvikle norsk som et fullverdig fellesspråk i et stadig mer spesialisert samfunn. Særlig gjelder dette for nynorsk som er den mest utsatte av de to norske målformene.

Den digitale utviklingen preger arbeidslivet, næringslivet og dagliglivet i større grad, og den utviklingen vil i årene som kommer være en vesentlig premissgiver for situasjonen for norsk språk. Språkrådet har her en viktig oppgave både gjennom rådgiving, og gjennom å stimulere til innsamling, tilgjengeliggjøring og bruk av språkteknologiske ressurser.

I tillegg til ansvaret for norsk språk, har Språkrådet et ansvar for å arbeide for nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

Språkrådet har 35 ansatte og er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek på Solli plass i Oslo.

Regjeringen arbeider med en språklov med en meldingsdel om språkpolitiske tema.

Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. De fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastprisordningen, momsfritaket for papirbøker, samt stipend og vederlagsordninger. Dette er viktige virkemidler også for å bevare og styrke norsk som samfunnsbærende fellesspråk.

I 2019 vil regjeringen gi et løft for barne- og ungdomslitteraturen. Det foreslås en satsing på 10 mill. kroner, plassert på forskjellige kapitler og poster, som skal bidra til kvalitetslitteratur for barn og unge, og dekke hele kretsløpet fra forskning og barnebokkritikk, til forfatterøkonomi, utgivelse, distribusjon og formidling.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgiftene for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Store mengder lyd og levende bilder i samlingene til små og store arkiv og museer kan gå tapt fordi bærerne forvitrer. Materialet er i dag lagret som alt fra gamle filmruller og lydopptak på minidisker, betamaxkassetter og CD-er. Digitalisering av lyd og levende bilder vil, i tillegg til å sikre materialet fra å gå tapt, kunne gi forskere, lokalhistorikere og befolkningen generelt, økt tilgang til disse historiske kildene. Nasjonalbiblioteket er den institusjonen i landet som har bygd opp kompetanse på restaurering, bevaring og digitalisering av lyd og levende bilde på mange og ulike bærere. Kulturdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av verneverdig film og lydfestinger i sektoren og å lage et utkast til nasjonal plan for digitalisering av materialet.

Det foreslås 10. mill. kroner til å starte opp digitalisering av verneverdig film og lydfestinger i arkiver og museer ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut litteratur i tilrettelagte formater. NLB har i dag over 44 000 registrerte lånere. Mange av disse kom til etter at Statped og NLB inngikk samarbeid om distribusjon i 2017. Det er også mennesker i målgruppen som ikke kjenner NLBs tilbud. Som del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge styrkes NLBs budsjett med 1 mill. kroner til informasjons-, formidlings- og rekrutteringsarbeid.

Språkbanken er en tjeneste i Nasjonalbiblioteket som ble etablert i 2010. Språkbanken inneholder digitale tekst- og taledata som danner grunnlag for utvikling av språkteknologi på norsk. Det kan for eksempel være løsninger som muliggjør automatisk oversettelse mellom språk, talestyring av datamaskiner eller talesynteser. Stadig mer programvare (apper, roboter, kunstig intelligens osv.) utvikles med engelsk som bruksspråk og med engelsk terminologi i bunn. For å sikre at norsk språk forblir bruks- og hovedspråk i norsk arbeidsliv og samfunnsliv også i framtiden, er det avgjørende at norsk språk integreres i den teknologiske utviklingen. Derfor foreslås det en økning på 10 millioner til styrking av den nasjonale satsningen på digitale språkressurser. Dette legger til rette for at nasjonalt og internasjonalt næringsliv og forskningsmiljøer kan hente ut språkressurser fra Språkbanken til utvikling av språkteknologiske produkter på norsk. Slike produkter og hjelpemidler vil kunne komme til nytte bl.a. i helsesektoren, velferdssektoren, næringslivet og kunnskapssektoren.

Posten er også økt med 0,8 mill. kroner for dekning av utgifter for Språkrådet i arbeidet med å revidere håndordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka, jf. også omtale på kap. 326, post 75.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten. Posten skal også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak. Bevilgningsforslaget er budsjettert og fordelt slik det framgår av vedlegg 2.

Det foreslås et økt tilskudd på 0,8 mill til Kvensk institutt. Tilskuddet skal gå til tilsetting av en fast språkmedarbeider, som skal arbeide for å revitalisere kvensk språk i tråd med nasjonale målsetninger for dette.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Som del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge styrkes Det Norske Samlagets budsjett med 1 mill. kroner for å legge til rette for flere utgivelser av lydfiler og serieromaner på nynorsk til barn og unge

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

I 2018 har Språkrådet i samarbeid med Universitetet i Bergen startet arbeidet med å revidere håndordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Det er foreslått til sammen 6 mill. kroner til prosjektet i 2019. 5,2 mill. kroner foreslås på denne posten, og 0,8 mill. kroner til Språkrådets arbeid i prosjektet foreslås på post 01.

Videre foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til vedlikehold av Det Norske Akademis Ordbok (NAOB), en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål som er publisert som gratis digital ordbok, og 2 mill. kroner til arbeidet med å digitalisere dokumentasjonsordbok for nynorsk (Norsk ordbok.)

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter tilskudd til blant annet NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt og litteraturhusene i Oslo, Bergen, Fredrikstad og Skien. Bevilgningsforslaget på 63,5 mill. kroner er budsjettert med slik fordeling som framgår av vedlegg 1.

Norge skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Økt litteratureksport er en del av regjeringens satsing på å styrke kreative og kulturelle næringer. Satsing mot nye markeder vil gi økt spredning av norsk litteratur, styrke Norges omdømme som litteraturnasjon og potensielt gi økte inntekter til norske forfattere. Staten har i den forbindelse gitt NORLA tilsagn om støtte på 30 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet, fordelt på 2018 og 2019. Gjenstående beløp på 15 mill. kroner foreslås innfridd i 2019, hvorav 5 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett og 10 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett, som utgjør Kulturdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets andel.

Som del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge foreslås tilskuddet til Norsk barnebokinstitutt økt med 1,5 mill. kroner for å styrke barne- og ungdomsbokforskningen. Midlene skal også bidra til at det etableres et norsk masterprogram i barne- og ungdomslitterær skrivekunst. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet med 0,5 mill. kroner med bakgrunn i oppgaver instituttet har ved å forvalte Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.

Tilskuddet til Litteraturhuset i Oslo foreslås økt med 0,5 mill. kroner til gjennomføringen av Saladindagene i 2019. Økningen er en del av regjeringens satsing på å styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I.

Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte til produksjon og utlån av lydbøker til personer med funksjonsnedsettelser foreslås avviklet. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å opprettholde finansiering av flere produsenter. Tilbudet til en samlet målgruppe vil ivaretas på en god måte av den statlige virksomheten Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. post 01. Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tilbud baseres på prinsipper om mangfold, aktualitet og kvalitet.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering. Oversikt over tiltak som fikk midler fra denne posten i 2018, framgår av vedlegg 3.

Rapport 2017

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Også enkelte nøkkeltall fra litteraturfeltet er tatt med, jf. ellers rapporteringen under kap. 320 og kap. 321.

Under kap. 326 gis det tilskudd til særlige formål og tiltak som bidrar til de overordnede målene for bevilgningene under kapitlet. Rapporteringen om bruken av disse tilskuddene inngår i departementets samlede vurdering av måloppnåelse på de enkelte områdene og er ikke omtalt særskilt her.

Det er departementets vurdering av de ulike måleindikatorene for bibliotek-, språk- og litteraturfeltet at måloppnåelsen for 2017 har vært tilfredsstillende.

Bibliotek

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2017:

  • Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

  • Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet

Ved å utvikle og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2017 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av vår felles historie tilgjengelig for samtiden og ettertiden. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. Alt materialet er registrert og katalogisert for å gjøre det lett å finne igjen for bruk.

Pliktavlevering av trykte bøker viser en økning fra 2016, men for annet trykt materiale er det en liten nedgang. Ca. 2500 domener ble regelmessig samlet inn automatisk fra .no-domenet, men frekvensen på innsamlingen ble noe nedjustert. Sammenlignet med 2016 gav dette totalt sett en reduksjon i tallet på innsamlede filer, men uten tap av informasjonsinnhold. I 2016 ble det samlet inn ca. 3,5 milliarder filer, mens det i 2017 ble samlet inn ca. 2,4 milliarder filer.

Gjennom Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram blir stadig mer av bibliotekets samlinger digitalisert. Til sammen utgjør mengden digitalisert unikt materiale i Digitalt sikringsmagasin 7,4 petabyte (7 400 terabyte), mens totalt digitalisert materiale utgjør om lag 20 petabyte. Tilveksten av unikt materiale i 2017 var 1,1 petabyte.

I tillegg til å samle inn automatisk og ta i mot nytt materiale til samlingen, har Nasjonalbiblioteket digitalisert eldre deler av samlingen og gjort dette materialet tilgjengelig.

I 2017 avsluttet Nasjonalbiblioteket satsingen på Bokhylla, som har ført til at over 270 000 bøker utgitt før år 2000 nå er tilgjengelige for alle norske IP-adresser. Dette er nesten alle bøkene som har kommet ut i denne perioden. Ved utgangen av året hadde Nasjonalbiblioteket til sammen digitalisert 522 625 bøker. Samtidig har Nasjonalbiblioteket økt tempoet i digitaliseringen av aviser, for at flere norske aviser skal bli tilgjengelige i bibliotekene. Videre er det tatt i bruk mere effektive metoder for registrering og digitalisering av fotografier, som har ført til at det er digitalisert mer enn fem ganger så mange fotografier i 2017 som i 2016.

Tabellen nedenfor viser noen av resultatene fra digitaliseringsprogrammet de siste tre årene.

Tabell 4.11 Utvalgte produksjonstall fra digitaliseringsprogrammet

Materiale

Antall 2015

Antall 2016

Antall 2017

Bøker (sider)

5,4 mill.

6,1 mill.

5,5 mill.

Tidsskrift (sider)

1,5 mill.

0,4 mill.

0,5 mill.

Aviser (sider)

3,7 mill.

4,5 mill.

4,6 mill.

Foto (antall fotografier)

49 000

50 000

287 000

Musikkarv – notemanuskript (sider)

29 000

26 000

18 000

I 2017 har Nasjonalbiblioteket i enda større grad trappet opp formidlingen av den norske kulturarven til allmennheten. Som ledd i dette arbeidet lanserte Nasjonalbiblioteket høsten 2017 den nye versjonen av nb.no, som er den digitale inngangen til samlingene. Som de åtte foregående årene, har bruken av nettbiblioteket økt – i 2017 med 9,4 pst. I avistjenesten, som gir tilgang til historiske avisarkiv i alle norske bibliotek, ble tallet på digitale avishefter økt med 258 000 eksemplar.

I løpet av 2017 gjennomførte Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Byantikvaren, en justering av bygningsmassen på Solli plass. Resultatet er et hus med flere åpne publikumsarealer, arrangementslokaler og kafé. Det har vært en tydelig vekst i bruken av bygningen etter nyåpningen i september 2017.

Det ble laget ti utstillinger i 2017, med en økning i publikumstallet på 33 pst. sammenlignet med 2016.

Høsten 2017 kjøpte Sparebankstiftelsen DNB en unik samling av historiske kart over Norge og nordområdene fra en privat samler og deponerte samlingen hos Nasjonalbiblioteket. Målet er at denne kulturskatten skal formidles bredt til forskere og allmennheten. Nasjonalbiblioteket har startet prosessen med å bygge opp et eget forsknings- og formidlingssenter for kart.

Norsk lokalhistorisk institutt ble en del av Nasjonalbiblioteket fra og med 1. januar 2017. Gjennom året er rollene og formidlingskanalene som Norsk lokalhistorisk institutt hadde fra før, blitt videreført og videreutviklet. Det viktigste har vært Lokalhistoriewiki og rollen som kompetansesenter og møteplass for lokalhistorikere og slektsforskere fra hele landet. Det er gitt ut fire nummer av Lokalhistorisk magasin i samarbeid med Landslaget for lokalhistorie.

Nasjonalbiblioteket har videre styrket sin rolle som en selvstendig forskningsinstitusjon, både i samarbeid med andre og alene.

I 2017 har Nasjonalbiblioteket satset på å formidle mer av det faglige og vitenskapelige arbeidet i virksomheten, og har til sammen utgitt 20 vitenskapelige artikler, to vitenskapelige antologier, én doktorgradsavhandling, 50 fagartikler og 14 fagbøker. Alle de tre fagskriftene som Nasjonalbiblioteket gir ut – er i dag gratis tilgjengelige.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 har vært utgangspunktet for Nasjonalbibliotekets arbeid i 2017 med utvikling av folkebibliotekene. Av 23 tiltakspunkter i strategien er alle igangsatt.

Nasjonalbiblioteket fordelte i 2017 i alt 53 mill. kroner til bibliotekene i tråd med føringene i Nasjonal bibliotekstrategi, finansiert ved spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. 172 forskjellige bibliotekprosjekter fikk til sammen 18. mill. kroner til arenautvikling, og til sammen 18 mill. kroner i tilskudd til 57 forskjellige nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak i norske folkebibliotek.

3 mill. kroner ble i 2017 satt av til hverdagsintegrering i folkebibliotekene, som er viktige møteplasser for mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Mange bibliotek har tilbud om språkkafeer, leksehjelp, opplæring i nettbruk og offentlige tjenester, i samarbeid med frivillige. Nasjonalbiblioteket har i utlysningen av arenamidler og utviklingsmidler støttet tiltak som fremmer hverdagsintegrering.

Statistikken for folkebibliotekene i 2017 viste økende aktivitet for femte år på rad, med 24,3 mill. besøkende. Barn og unge låner flere bøker enn noen gang, og det totale bokutlånet er stabilt. Statistikken viser også at det har vært en betydelig økning av ulike arrangementer i regi av folkebibliotekene. Omlag 50 000 arrangementer ble gjennomført i 2017.

Målet for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i 2017 var å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift.

NLB har hatt høy produksjons-, utlåns- og utviklingsaktivitet i 2017. Det har vært en stor vekst i antall lånere. Dette har sammenheng med samarbeidet med Statped om distribusjon, se nedenfor, men er også resultat av flere års informasjons- og rekrutteringsarbeid. Utlånet av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur, i både lydbokformat og punktskrift har økt, og ses i sammenheng med det økte antallet lånere og flere nye titler i samlingen. Nye studioer og økt innlesingskapasitet har bidratt til en økning av innleste titler. Det meste av studielitteraturen produseres med talesyntese.

Samarbeid med andre institusjoner, sektorer og bransjer er viktig for sikre NLBs målgruppe et godt litteratur- og bibliotektilbud. Statpeds utlån av skolebøker til barn i grunnskole har blitt integrert i NLBs digitale distribusjonssystem. Det betyr enklere tilgang for elevene og lærerne, og en betydelig administrativ forenkling og effektivisering. Sammen med Universell, en enhet tilknyttet NTNU som blant annet arbeider for universell utforming i høyere utdanning, la NLB i 2017 fram rapporten Bedre tilgang til studielitteratur med anbefalinger om hvordan samtlige studenter i NLBs målgruppe kan få bedre tilgang til studielitteratur.

Språkrådet

Målet for Språkrådet i 2017 var gjennom målrettede aktiviteter å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

Språkpolitikken er sektorovergripende, og få av de språkpolitiske målene kan nås bare gjennom Språkrådets aktiviteter og tjenester. Særlig viktig er derfor Språkrådets pådrivervirksomhet og samarbeid med aktører på sektorer hvor norsk språk er utsatt. Språkrådets rapport Språkstatus 2017 viser at universitets- og høgskolesektoren og deler av arbeids- og næringslivet er samfunnsområder hvor norsk språk er i en utsatt posisjon, og Språkrådet har rettet mye av sin innsats inn mot disse områdene i 2017.

Språkrådet og Norges handelshøyskole har i fellesskap utviklet en metodikk for parallell språkbruk i universitets- og høgskolesektoren, slik at institusjonene får et verktøy til å gjøre gode, situasjonstilpassede språkvalg. Språkrådet har også videreført arbeidet med utvikling og registrering av fagterminologi. Tiltakene i Universitets- og høyskolesektoren skal bidra til å styrke norsk fagspråk, og dermed sikre at både studenter og ansatte i arbeidslivet skal kunne bruke norsk i utøvelse av sine fag og yrker. Språkrådet har også videreført samarbeid med Finans Norge, og blant annet gitt råd om organisering av språkarbeid basert på klarspråkmodell og terminologiarbeid.

Å gi råd i språkspørsmål og øke kunnskapen om godt, normert og korrekt skriftspråk er en viktig del av Språkrådets virksomhet. I 2017 lanserte Språkrådet et e-læringskurs i nynorsk og utviklet etatens nettbaserte svartjeneste. Rettskrivingsordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka ble lansert som gratis, nedlastbar app. Digitaliseringstiltakene har bidratt til økt bruk og bedre tilgjengelighet til ressursene for publikum, og har effektivisert Språkrådets eget veiledningsarbeid.

Litteratur

Etter flere år med stabil omsetning hadde salget av bøker i allmennmarkedet en nedgang på 3,3 pst. i 2017, viser tall fra Bransjestatistikken til Den norske forleggerforening. E-bøker og særlig lydbøker har imidlertid hatt omsetningsvekst. Bokhandlerforeningen oppgir at om lag 48 000 ulike titler ble solgt i bokhandelen og de 100 mestselgende titlene sto for 19 pst. av salget. For norsk litteratur i utlandet var 2017 et rekordår. 152 barnebøker, 259 romaner for voksne og 127 faglitterære utgivelser ble oversatt til 44 språk med støtte fra NORLA. Den årlige leserundersøkelsen (i befolkningen i alderen 15 år og eldre) som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen får gjennomført, viser at lesing totalt sett holder seg stabilt på et høyt nivå og 88 pst. oppga å ha lest minst én bok i 2017 mens 38 pst. oppgir å ha lest flere enn ti bøker. Leserundersøkelsen viser likevel en nedgang over flere år i antall leste bøker i aldersgruppene fra 25 til 59 år, og aldersgruppen 15 til 24 år har den største andelen ikke-lesere. Andelen som leser bøker på fremmedspråk og antall leste fremmedspråklige bøker er stabilt totalt sett. Leserne i den yngste aldersgruppen leser flest fremmedspråklige bøker. I gjennomsnitt leste leserne i den yngste aldersgruppen like mange bøker på fremmedspråk som på norsk (5) i 2017.

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

22 688

10 428

10 730

02

Inntekter ved oppdrag

12 607

15 435

15 883

Sum kap. 3326

35 295

25 863

26 613

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter i Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 481 690

1 514 860

1 741 130

78

Ymse faste tiltak

84 420

107 310

115 785

Sum kap. 0328

1 566 110

1 622 170

1 856 915

Innledning

Kapitlet omfatter årlige driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, ymse tiltak på kulturvernområdet, samt midler til andre institusjoner og tiltak som formidler visuell kunst.

Mål for 2019

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst er å legge til rette for at

  • museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

  • museene formidler kunnskap og opplevelse

  • museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

  • museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

  • visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Museum

Norge har et stort antall museer. Museene i Norge har hatt økende besøk i det siste tiåret, og de siste årene har det samlede besøkstallet ligget på om lag elleve millioner årlig. Den norske museumssektoren er mangeartet. Noen museer er store og har flere hundre ansatte, mens andre er små og med et fåtall ansatte.

Ved årtusenskiftet var det om lag 350 museer som direkte eller indirekte mottok støtte fra Kulturdepartementet. Siden den gang har det blitt gjennomført en konsolideringsprosess, kjent som museumsreformen, som ble iverksatt i 2001. Det nasjonale museumsnettverket er resultatet av denne reformen. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast, årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Dette bidrar til å løfte kvaliteten på museenes arbeid og derved også tilbudet til allmennheten.

Museenes innsats med konsolideringer og interne omorganiseringer pågår fremdeles. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratisk perspektiv og i et allment kulturperspektiv. Det siste tiåret har formidlingsaktiviteten ved museene økt betydelig. Dette gjelder både økning i besøk og utvikling av ulike andre publikumsaktiviteter som blant annet teaterforestillinger, konserter og seminarer. Museene er en viktig møteplass for et bredt sammensatt publikum. Flere museer har behov for mer og bedre arealer til formidling; mange museer arbeider med planer for nye og bedre helårs utstillingsarenaer.

For å beholde og ytterligere øke sitt publikum må museene ha en enda tydeligere satsing på gode formidlingsstrategier. God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både formidlingsoppgavene, kunnskapsutviklingen og bevaringsfunksjonene.

Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer. For at museene kan drive meningsfull innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsvirksomhet, må de utvikle et faglig grunnlag som er etablert gjennom egen forskning. Det er stadig flere museer som har planer og strategier for å løfte den vitenskapelige kompetansen i institusjonene. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer.

Formidling, forskning og kunnskapsutvikling baserer seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet. Det er viktig å utvikle museenes samlingsplaner for å integrere samlingsarbeidet tettere med forsknings- og formidlingsarbeidet. Flere museer har utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer.

Skværriggerne

Kulturdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og Sk/S Christian Radich, som har hjemmehavn i henholdsvis Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk.

Visuell kunst

Det visuelle samtidskunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 20 årene. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Bevilgningene til visuell kunst er fordelt over flere budsjettkapitler under programkategori 08.20.

Kunstnere på det visuelle feltet har i mindre grad enn på andre kunstfelt fast ansettelse ved institusjoner. Enger-utvalget understreket at kunstnerformål og det visuelle kunstfeltet hadde en svakere økning i statlige bevilgninger enn andre kunstfelt i perioden 2005–2013. Samtidig rapporterer Kulturrådet at antall søknader på området visuell kunst er fordoblet de siste ti årene. De kunstnerpolitiske virkemidlene er derfor særlig viktige for dette feltet.

Regjeringen har de siste årene styrket avsetningen til visuell samtidskunst som et ledd i å fremme den visuelle kunsten, og for å bidra til mer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for kunstnere i det frie feltet.

Gjennom museumsreformen ble en rekke kunstmuseer konsolidert med andre museumstyper. Dette har blant annet medført at den visuelle kunsten har fått flere formidlingsarenaer, samt at det visuelle feltet kan sees i sammenheng med kulturhistoriske samlinger.

Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo, jf. omtale under kap. 322.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utenlandske utstillinger kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen med statlig forsikringsansvar har stor kulturpolitisk betydning. Visningsinstitusjoner sparer utgifter til forsikringspremie, noe som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise utenlandske verk av høy kvalitet. Norsk kulturråd har ansvar for administrasjon av ordningen. Det er utarbeidet et eget regelverk som angir forsikringsvilkår. Siden ordningen ble etablert i 1985 har det ikke forekommet krav om forsikringsutbetalinger.

Forslaget til ramme i 2019 tar utgangspunkt i samlet estimert forsikringsverdi av innlån fra eiere i utlandet, basert på forhåndsinnmeldte behov fra norske visningsinstitusjoner for utstillinger i 2019, jf. forslag til vedtak IV.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. Fra 2019 vil det være 62 enheter i museumsnettverket.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Staten kjøpte i 1990 kunst fra Hilmar Reksten kunstsamling, og Stortinget vedtok at kunstverk ut over det meste av Nikolai Astrups arbeider plasseres på Fjøsanger i Bergen kommune. Den statlige samlingen fra Rekstenboet er nå overført fra Fjøsanger til KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Dette sikrer forsvarlig forvaltning og formidling, og gjør at samlingen igjen er tilgjengelig for Bergens befolkning og for et nasjonalt og internasjonalt publikum.

Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum har fattet vedtak om konsolidering. Det foreslås å øke tilskuddet til den nye konsoliderte enheten for å styrke det museumsfaglige arbeidet. Det forutsettes videre at den nye enheten vil legge til rette for at det planlagte Gestapomuseet i Bergen også blir en del av den nye konsoliderte institusjonen.

Det foreslås å øke tilskuddet til Preus museum for å få på plass fagpersoner til registrering av film- og fototekniske gjenstander både i museets egne samlinger og i det tidligere Filmmuseet. Filmmuseet er fra 1. januar 2018 en del av Nasjonalmuseet, men det vil være mest naturlig å gjennomføre katalogiseringen av den tekniske, filmhistoriske samlingen i regi av Preus museum – i samarbeid med Nasjonalmuseet og Norsk Teknisk Museum.

Det foreslås videre å øke tilskuddet til Valdresmusea for å styrke museets innsats med drakt- og tekstilforskning i regi av Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Driftstilskuddet til Baroniet Rosendal foreslås styrket for å sikre videreutvikling av museet.

Helgeland museum arbeider med et nytt museumskonsept ved Fjordsenteret i Mo i Rana. Det foreslås å øke tilskuddet til museet for å bidra til realisering av det nye konseptet.

Nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal etter planen stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Byggeprosjektet oppføres innenfor husleieordningen i staten. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til museet med halvårseffekt for kostnadsdekkende husleie og økte kostnader til museumsdriften i nybygget i 2019, jf. kap. 322.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på til sammen 5,4 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I. I 2019 foreslås dette fordelt på ulike prosjekter og tiltak i regi av Norsk Teknisk Museum (1 mill. kroner), Østfoldmuseene (1 mill. kroner), Stiklestad Nasjonale Kultursenter (1 mill. kroner), Norsk Bergverksmuseum (0,8 mill. kroner), Oslo Museum (1 mill. kroner), Nord-Troms Museum (100 000 kroner) og Bymuseet i Bergen (0,5 mill. kroner).

Tabell 4.12 Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall

(1 000 kr)

Museum

Årsverk 2017

Besøk 2017

Bevilget 2018

Forslag 2019

Punkt Ø

12,8

36 582

12 430

12 700

Østfoldmuseene

58,2

73 101

29 160

30 800

MiA – Museene i Akershus

116,7

225 311

28 430

29 050

Henie Onstad Kunstsenter

19,5

56 795

12 680

12 960

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design1

201,6

627 862

324 160

509 900

Norsk Folkemuseum

240,1

598 410

164 980

168 620

Norsk Teknisk Museum

60,5

254 921

31 750

33 445

Oslo Museum

37,6

124 846

13 050

14 335

Anno museum

133,1

193 021

63 600

65 000

Gudbrandsdalsmusea

14,9

73 774

4 640

4 745

Lillehammer museum, inkl. Lillehammer Kunstmuseum

89,0

199 524

64 560

65 980

Mjøsmuseet

22,1

57 457

9 430

9 635

Randsfjordmuseene

22,4

26 335

7 540

7 705

Valdresmusea

19,2

46 179

10 390

11 020

Blaafarveværket

44,2

154 551

10 050

10 275

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie

15,3

44 212

7 870

8 045

Norsk Bergverksmuseum

21,2

57 678

16 320

17 475

Buskerudmuseet

82,9

110 176

22 040

22 525

Preus museum

10,4

16 403

12 120

13 885

Vestfoldmuseene

66,0

150 757

32 250

32 960

Norsk Industriarbeidermuseum

40,8

93 419

19 060

19 480

Telemark Museum

41,4

51 531

14 060

14 370

Vest-Telemark Museum

19,8

32 383

6 930

7 085

Aust-Agder museum og arkiv

54,0

58 533

21 990

22 470

Næs Jernverksmuseum

7,9

14 300

2 465

2 520

Sørlandets Kunstmuseum

16,5

29 650

11 640

11 895

Vest-Agder-museet

54,0

125 281

22 350

22 840

Dalane Folkemuseum

14,8

27 873

3 665

3 745

Haugalandmuseene

19,4

36 421

5 660

5 785

Jærmuseet

82,1

265 247

18 755

19 170

Museum Stavanger

55,4

216 644

19 900

20 335

Ryfylkemuseet

17,3

22 258

6 020

6 155

Baroniet Rosendal

21,9

64 784

1 425

1 960

Bymuseet i Bergen

64,9

176 783

17 980

18 875

Hardanger og Voss museum

61,7

41 953

10 670

10 905

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

74,0

257 709

25 860

26 430

Museum Vest, inkl. Bergens Sjøfartsmuseum

55,2

192 553

12 360

18 640

Museumssenteret i Hordaland

43,5

26 629

11 860

12 120

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

16,3

22 325

6 785

6 935

Sunnhordland Museum

8,2

23 344

3 160

3 230

Musea i Sogn og Fjordane

55,2

66 830

36 290

37 080

Kulturkvartalet

7,8

40 451

7 380

7 545

Nordmøre museum

32,0

75 777

8 745

8 935

Nynorsk kultursentrum

20,2

27 143

20 060

20 500

Romsdalsmuseet

25,8

106 516

9 055

9 255

Sunnmøre Museum

37,3

113 188

15 540

15 880

Museene i Sør-Trøndelag

204,9

320 583

123 380

126 100

Museet Midt

47,0

82 497

11 830

12 090

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

63,2

178 143

24 740

26 280

Helgeland Museum

54,3

75 994

17 120

18 025

Museum Nord

51,9

236 489

20 950

21 410

Norsk Luftfartsmuseum

29,5

92 215

13 370

13 665

Nordlandsmuseet

40,8

75 101

16 190

16 545

Midt-Troms Museum

19,0

30 900

4 505

4 605

Nordnorsk Kunstmuseum

9,5

79 090

22 450

22 940

Nord-Troms Museum

11,0

6 471

4 100

4 290

Perspektivet Museum

7,0

25 361

3 580

3 660

Sør-Troms Museum

26,4

47 803

10 495

10 725

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

20,8

34 479

5 755

5 885

Varanger museum

28,7

58 044

13 770

14 070

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

25,0

59 273

3 660

3 745

Svalbard Museum

14,0

47 397

1 850

1 895

Sum

2 888,1

6 787 260

1 514 860

1 741 130

1 Museet hadde et totalt besøk på 633 931 i 2017. Besøkstallet i tabellen (627 862) er oppgitt med fratrekk av besøkende i andre museer hvor vandreutstillingen i regi av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har vært vist i løpet av 2017; dette for å unngå dobbelrapportering.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på området museum, Kulturvern og visuell kunst. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2019 på posten, framgår av vedlegg 1.

Tilskuddet til Kunstsentrene i Norge, som tidligere var budsjettert under bevilgningen til Norsk kulturfond, foreslås overført til denne posten, jf. omtale på kap. 320, post 55.

Rapport 2017

Rapporten omfatter tiltakene under kap. 328.

Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst i 2017 var å legge til rette for at

  • museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

  • museene formidler kunnskap og opplevelse

  • museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

  • museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

  • visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Institusjonene bidrar i ulik grad til å nå disse målene. Institusjonene er ulike både når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar, og definerer selv mer konkrete mål for sin virksomhet.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til museum og visuell kunst for å være tilfredsstillende.

Det nasjonale museumsnettverket

Denne rapporten bygger på innsendte rapporter og statistikk fra museene2 på Kulturdepartementets budsjett. Samlet sett viser rapporteringen at bevilgningen til museene er disponert i samsvar med målene og de faglige forventningene som kan stilles til profesjonell museumsdrift.

Tall for hele museumssektoren blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Fornying

  • museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

Det foregår fremdeles konsolideringsprosesser i museumssektoren. Lillehammer museum og Lillehammer Kunstmuseum har i rapporteringsåret forhandlet om konsolidering som gjennomføres i 2018. Agder Naturmuseum og botaniske hage ble i 2017 en del av Universitetet i Agder.

Museumsprogrammer utlyst av Norsk kulturråd for perioden 2015–2017 har vært et sentralt virkemiddel for utvikling av museumssektoren. Programområdene har vært museenes samfunnsrolle, digital utvikling og samlingsforvaltning. Programarbeidet har lagt grunnlag for langsiktighet i prosjekter og kunnskapsoverføring mellom museene, og programmene har bidratt til å øke kvalitet, kunnskap og kompetanse i museumssektoren.

Museene definerer samfunnsrollen ulikt. Norsk kulturråds utlysing av prosjektmidler til Program for museenes samfunnsrolle; demokrati, menneskerettigheter og refleksjon har vært et bidrag til å gjøre museene mer relevante og inkluderende.

Museene er viktige forvaltere og formidlere også av immateriell kulturarv, og 85 pst. av museene rapporterte i varierende grad om målrettet arbeid på dette området. Blant annet er det etablert bygningsvernsentre og rådgivingstjenester i tradisjonshåndverk. Museer er videre en del av utdanningsløp innen tradisjonshåndverk, og har viktige satsinger innen folkemusikk og folkedans.

Museene har betydning som lokale møteplasser og som samarbeidsarenaer med frivillige. For 2017 ble det utført frivillig innsats tilsvarende 182 ubetalte årsverk ved de rapporterende museene. I alt var vel 4 000 frivillige/ubetalte personer knyttet til museene.

Formidling

  • museene formidler kunnskap og opplevelse

Museene viser samlet sett fremdeles økende besøkstall. Museene på Kulturdepartementets budsjett hadde vel 7,1 millioner besøkende i 2017. Det er en økning på 0,8 pst. fra året før. I den siste femårsperioden har samlet besøk steget med nærmere 19 pst. I den grad svingninger i besøkstall kommenteres i museenes rapportering, oppgis ulike årsaker. Flere museer rapporterer om besøksrekorder. Noen har hatt nedgang grunnet rehabilitering og vedlikeholdsarbeid ved enkelte avdelinger. Andre museer har svingninger fordi regelmessige større arrangementer foregår hvert annet eller tredje år.

Vurdert ut fra antall utstillinger og arrangementer var formidlingsaktiviteten ved museene høy også i 2017. Omfanget av produserte utstillinger ligger på samme nivå som året før. Det ble rapportert om 2 200 utstillinger i 2017, av disse var om lag 760 nye. Museene er viktige arenaer i lokalmiljøet og tilbyr også et bredt spekter av aktiviteter og publikumsarrangementer, mye av dette er ikke målbart. Av rapporterte arrangementer kan museene vise til vel 6 100 åpne møter og vel 1 600 konserter.

Rapporteringen viser at hovedutfordringer er behovet for oppgradering av eldre utstillinger og behov for helårs formidlingsbygg der det mangler, og behov for universell utforming i museenes digitale formidling.

Mange museer har ambisjoner om å arbeide systematisk med oppfølging av formidlingsplan og har en formidlingsansvarlig. 78 pst. av museene har formidlingsplaner, og 74 pst. av museene rapporterer også om særskilt plan for formidling til barn og unge, som er viktige målgrupper. I 2017 utgjorde disse målgruppene samlet 24 pst. av besøket.

DigitaltMuseum er museenes felles publiseringskanal og leverer dessuten innhold til flere digitale tjenester. Nettstedet besøkes i økende grad og hadde ca. 2,6 millioner besøk i 2017.

Forvaltning

  • museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

Museenes arbeid med samlingsforvaltning kjennetegnes av økt planlegging, bedre oversikt etter gjennomgang av samlingene, økende bruk av standarder/anbefalinger og kontrollert innsamling. Hovedutfordringene gjelder restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, manglende magasinkapasitet og vedlikeholdsetterslep, spesielt på bygninger.

Utviklingen innen museenes samlingsforvaltning er på mange områder positiv. I 2017 hadde 74 pst. av museene planer for bevaring av samlingene for alle museets avdelinger, og 79 pst. hadde plan for katalogisering. Museene satser på å hente inn etterslep innen bevaring og dokumentasjon. 74 pst. av museene har innsamlingsplaner. Mange museer arbeider med fellesløsninger for samlingsforvaltning. Norsk kulturråd hadde i perioden 2015–2017 et program for prosjekter innen samlingsforvaltning, som avsluttes og oppsummeres i 2018.

Fra regjeringens tiltakspakke mot økt ledighet fikk tre museer i Rogaland og Hordaland engangstilskudd til vedlikehold, istandsetting og oppgradering av anlegg.

Museene oppgir at oppbevaringsforholdene for 65 pst. av de kunsthistoriske og 60 pst. av de kulturhistoriske gjenstandene er tilfredsstillende eller svært gode. Tilsvarende tall for det fotografiske materialet er 66 pst. Museene forvalter i tillegg store arkivsamlinger. Selv om museene synes å få stadig bedre oversikt på dette området, er det store etterslep i katalogiseringen av dette materialet.

Museene har store etterslep på registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Samlet sett har museene digitalisert langt mer enn de har tilgjengeliggjort.

Bygningsvernet er et område der mange museer melder om store utfordringer. Vedlikeholds- og restaureringsbehovene er store, og håndverkskompetanse er mangelvare flere steder. Bygningsvernet utmerker seg positivt ved at flere museer har et utstrakt samarbeid med aktører utenfor museumssektoren, for eksempel private håndverksbedrifter og utdanningsinstitusjoner.

81 pst. av musene oppgir at de har vedtatte planer for sikring. Mange museer prioriterer sikringsarbeidet, og også i 2017 var det et stort antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene, forvaltet av Norsk kulturråd. Museumsstatistikken viser stabilt lave tall for tilfeller av brann og tyveri, men det er likevel behov for videre satsing på sikringsområdet. Mange museer har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for helhetlige sikringsplaner og tiltak for å styrke sikkerheten for samlinger og anlegg.

Forskning

  • museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Rapporteringen for museenes forskningsarbeid viser at mange museer har forskningskompetanse og at antallet fagfellevurderte publikasjoner er økende, selv om det fortsatt er relativt lavt. Forskning blir i svært ulik grad prioritert ved de enkelte museene, og museene har et uutnyttet potensial som relevante forskningsinstitusjoner. Det er om lag en tredjedel av museene som hadde manglende rapportering eller liten grad av aktivitet på dette området.

For 2017 oppgav 54 pst. av museene at de hadde forskningsplan. Det ble rapportert om 285 ansatte med forskningskompetanse og 74 publiserte fagfellevurderte artikler i 2017. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer, og antallet formaliserte FoU-samarbeid var om lag 160 i 2017. Flere forskning- og kunnskapsproduserende prosjekter fikk programmidler fra Norsk kulturråd i perioden 2015–2017.

Faglige museumsnettverk

De faglige museumsnettverkene som ble etablert for å styrke faglig samordning og samarbeid, har i flere år vært en sentral del av museumsutviklingen. Det er derfor et mål at alle museer som mottar statlig driftstilskudd skal delta i disse nasjonale nettverkene. Med få unntak er samtlige rapporterende museer med i ett eller flere av de 22 faglige nettverkene. Museene gir uttrykk for at samarbeidet styrker det faglige arbeidet og at nettverkene stort sett fungerer godt. Norsk kulturråds rapport fra 2017 om De faglige museumsnettverkene gir et mer omfattende bilde av nettverksarbeidet.

Universell utforming

Bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til historiske bygninger er en utfordring for museumssektoren når det gjelder fysisk tilrettelegging. Av museene med tilskudd fra Kulturdepartementet opplyste 85 pst. at én eller flere av museets formidlingsarenaer har tilrettelagte lokaler, med for eksempel teleslynge, heis og rullestolramper. 79 pst. av museene opplyser at de har tilrettelagt formidling, for eksempel merking med blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Bare 53 pst. av museene oppgir at museet følger DIFIs retningslinjer for universell utforming av nettsider rettet mot allmenheten.

Økonomiske nøkkeltall

Tabell 4.13 Fordeling av museenes totale inntekter 2015 – 2017

Inntektstype

Pst. av totale inntekter 2015

Pst. av totale inntekter 2016

Pst. av totale inntekter 2017

Egeninntekter

25,8

24,5

27,1

Tilskudd fra Kulturdepartementet

45,7

46,3

44,3

Samlet regionalt tilskudd

23,4

23,1

22,8

Annet offentlig tilskudd

5,1

6,1

5,8

Museenes totale inntekter i 2017 utgjorde om lag 3,5 mrd. kroner. Gaver og sponsorinntekter utgjorde om lag 123 mill. kroner (13 pst.) av de totale egeninntektene. De fleste museene tar inngangspenger, men enkelte grupper besøkende slipper gratis inn.

Tabell 4.14 Fordeling av museenes totale kostnader 2015 – 2017

Kostnadstype

Pst. av totale kostnader 2015

Pst. av totale kostnader 2016

Pst. av totale kostnader 2017

Lønns- og pensjonskostnader

52,2

51,2

51,8

Drift av lokaler, husleie og vedlikehold

17,0

17,4

18,7

Varer og tjenester, andre driftskostnader

27,7

29,1

27,4

Avskrivninger

2,0

2,3

2,1

Museenes totale kostnader utgjorde omtrent 3,4 mrd. kroner i 2017. Lønns- og pensjonskostnader synes samlet å være ganske stabile (vel 50 pst. av kostnadene), og utgjør sammen med drift, leie og vedlikehold av lokaler om lag 70 pst. av museenes utgifter.

Ymse tiltak innen visuell kunst og kulturvern

Det ble i 2017 bevilget midler til andre institusjoner og faste tiltak, jf. post 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av visuell kunst, samt bevaring og formidling av kulturarv.

Kap. 329 Arkivformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

365 521

377 318

385 311

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 339

18 440

18 975

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 110

8 818

9 030

78

Ymse faste tiltak

8 410

8 595

10 205

Sum kap. 0329

404 380

413 171

423 521

Innledning

Kapitlet omfatter i første rekke drifts- og investeringsutgiftene for Arkivverket, som budsjetteres på postene 01, 21 og 45.

Kapitlet omfatter også tilskudd til tre tiltak på arkivområdet, jf. omtale på post 78.

Mål for 2019

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til Arkivverket er:

  • nasjonens arkiver representerer en helhetlig dokumentasjon av samfunn og kultur

  • velfungerende dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor med effektiv dokumentfangst

  • sterke og synlige arkivinstitusjoner og fagmiljøer i alle deler av landet

  • avleverte arkiver er bevart og tilgjengeliggjort uavhengig av lagringsmedium og format

Arkivverket

Samfunnets arkiver er unike primærkilder til kunnskap om vår samtid og historie. Arkivene er bærebjelker i rettsstaten og for vårt demokrati. Arkivene må derfor sikres slik at de blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for bruk.

Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og av prioriterte private arkiver. Arkivloven gir bestemmelser om Riksarkivarens ansvar og Arkivverkets oppgaver. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg med oppgave å gjennomgå arkivloven. Utvalget skal som grunnlag for lovarbeidet beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene.

Alle offentlige virksomheter har plikt til å ha arkiv som skal være ordnet og innrettet slik at de er sikret som informasjonskilder. Statlige virksomheter skal levere sine bevaringsverdige arkiver til Arkivverket. Kommunesektoren skal ha ordninger for å bevare og tilgjengeliggjøre arkiver. Alle virksomheter har utfordringer med vedlikehold av digitalt skapte arkiver og overføring av disse til depoter for langtidslagring. For å møte utfordringene, etablerer Arkivverket nasjonale fellesløsninger og utvikler metoder for overføring av digitale arkiver.

Private virksomheter, organisasjoner og personer har ikke plikt til å levere bevaringsverdige arkiver til institusjoner for langtidsbevaring. Avlevering eller deponering av bevaringsverdige privatarkiver avtales mellom representanter for de som har skapt arkivene og kulturarvsinstitusjoner. Privatarkiver er bevart i Arkivverket, i fylkeskommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner, i museer og bibliotek. Privatarkivene utgjør 23 pst. av de bevarte arkivene. Arkivverket har oversikt over bevarte privatarkiver. Det er en utfordring at privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og noen regioner ikke er bevart. For å styrke denne delen av arkivfeltet, samarbeider Arkivverket med andre arkivinstitusjoner. I samarbeid med fylkeskommunene, utvikler Arkivverket et landsdekkende nettverk for privatarkiver. Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet, jf. omtale under Del III. Tilskuddene går til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger. Den alt vesentligste delen går til planmessig arbeid for å bevare privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner.

Riksrevisjonen har funnet at flere offentlige virksomheter ikke følger kravene i arkivforskriften om journalføring og arkivering, jf. Dokument 3:13 (2009–2010) og Dokument 3:10 (2016–2017). Som en oppfølging av Riksrevisjonens funn, utvikler Arkivverket veiledningsmateriell som skal gi offentlig ansatte opplæring og råd om journalføring og arkivering. I tillegg skal Arkivverket revidere Norsk arkivstandard (Noark), som har krav til elektroniske systemer for journalføring og arkivering i offentlige virksomheter.

Arkivverkets bestand av papirbaserte arkiver var på 267 700 hyllemeter ved utgangen av 2017. Arkivverkets eksisterende magasiner for lagring av papirarkiver er imidlertid så godt som utnyttet. Det er derfor ikke plass til arkiver som skal avleveres til Arkivverket de nærmeste tiårene. For å avhjelpe noe av behovet, blir et nytt arkivmagasin bygd i Mo i Rana. Arkivverket utreder alternative løsninger for å dekke resten av behovet.

Arkivverket skal legge til rette for at alle kan bruke arkivene for å dokumentere rettigheter, og som kilder til kunnskap og opplevelser. Arkivverket arbeider systematisk med å forbedre de digitale brukertjenestene. Arkivverkets katalogbase blir publisert digitalt gjennom søketjenesten www.arkivportalen.no, som også omfatter arkiver i andre institusjoner. Arkivverket publiserer digitaliserte arkiver på www.digitalarkivet.no. Arkivverket utvikler Digitalarkivet til en felles portal for statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner.

For å møte utfordringene med digital dokument- og arkivforvaltning, har Arkivverket igangsatt en større omstilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Arkivverket er organisert i tre funksjonsområder: innovasjon, forvaltning og publikum, og hadde 259 årsverk i 2017.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Digitale arkiver avleveres ved at kopier av informasjon fra arkivskaperens system overføres til arkivdepotets system for langtidslagring. Bare en mindre del av digitalt skapte arkiver er i dag overført til depot. I budsjettet for 2018 ble bevilgningen til Arkivverket økt med 10 mill. kroner for å igangsette tiltak for å bevare en større del av digitalt skapte dokumenter og arkiver. Tiltakene omfatter utvikling av standarder for overføring av arkiver til depot; tilrettelegging for avtaler om produksjon av avleveringsformater; og økt veiledning fra Arkivverket. Økningen på 10 mill. kroner videreføres i 2019.

Arkivverket samarbeider med Nasjonalbiblioteket om digitalisering og bevaring av papirbaserte arkiver. Et nytt arkivmagasin bygges sammen med Nasjonalbibliotekets magasin i Mo i Rana, jf. omtale under kap. 322. For å øke kapasiteten i Arkivverkets magasiner før det nye magasiner er ferdig i 2021, blir arkiver sendt til Nasjonalbibliotekets lager i Mo i Rana. En del av arkivene som flyttes blir også digitalisert i Nasjonalbibliotekets anlegg. I budsjettet for 2018 ble bevilgningen til Arkivverket økt med 5 mill. kroner for å dekke utgifter til samarbeidsløsningen. Økningen videreføres i 2019.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter på kap. 3329, post 01.

På kap. 326, post 01 foreslår departementet 10 mill. kroner til digitalisering av lyd og film i arkiver og museer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten omfatter driftstilskudd til de to privatarkivinstitusjonene Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Misjons- og diakoniarkivet, VID. Fra posten gis også tilskudd til Stiftelsen Asta, som har ansvar for informasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

I tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er det foreslått innarbeidet en økning på 1,4 mill. kroner til utvikling av løsninger for å ta imot, langtidslagre og formidle digitale privatarkiver. Løsningene skal kunne brukes for digitale privatarkiver i andre arkivbevaringsinstitusjoner og i museer.

Oversikt over størrelsen på de foreslåtte tilskuddene, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2017

Målene for bevilgningene i 2017 til Arkivverket var å levere tjenester av rett kvalitet for å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre arkiver; fastsette krav og standarder for offentlig dokument- og arkivforvaltning; styrke og utvikle fagmiljøer i arkivsektoren; og fremme en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Arkivverket endret den interne organiseringen i november 2016 til en funksjonsbasert organisering. Dette førte til at Arkivverket fra 2017 kan gi et mer ensartet tjenestetilbud til brukerne ved alle tjenestesteder. Dette omfatter felles forståelse av regelverk og kriterier for blant annet avlevering. I tillegg samarbeider Arkivverket med statlige virksomheter for å få en mer planmessig avlevering. Organiseringen førte også til at Arkivverket har utviklet en mer enhetlig tilsynsmetodikk for hele etaten.

Arkivverket leverte i 2017 en rapport om utfordringene ved vedlikehold, deponering og overføring av digitalt skapt arkivmateriale. Realiseringen av de anbefalte tiltakene skal skje i tett samarbeid med kommunesektoren og øvrig offentlig sektor.

Digitalt skapte arkiver i statlige virksomheter skal overføres til Arkivverket ved at kopier av informasjon fra virksomhetenes datasystemer overføres til Arkivverkets system for langtidslagring. Dette har vært krevende og kostbare prosesser. Arkivverket lanserte våren 2017 et nytt testverktøy som forenklet arbeidet med kvalitetssikring av kopiene som skal overføres til Arkivverket.

Arkivverket lanserte i 2017 nye nettsider for www.arkivverket.no og www.digitalarkivet.no. Dette gir enklere kommunikasjon med brukerne og nye løsninger for brukernes tilgang til Arkivverkets arkiver. En automatisert tjeneste for informasjon om eiendomsspørsmål og veiledning over telefon ga en reduksjon på om lag 25 pst. i antall skriftlige henvendelser til Arkivverket. Ventetiden for brukerne ble også redusert som følge av tiltakene.

Arkivverket økte mengden av skannede sider med 4,3 mill. til totalt 49,7 mill. sider. For å gjøre informasjon i de skannede sidene søkbare, må de tilføres metadata. Dette er en manuell prosess. Arkivverket publiserte 6 mill. søkbare sider digitalt. I 2017 var til sammen 33 mill. søkbare sider tilgjengelig for publikum. Både antall besøk og unike brukere av Digitalarkivet økte i 2017, jf. tabell 4.14.

Tabell 4.15 Besøk og unike brukere av Digitalarkivet i 2015, 2016 og 2017

(i mill.)

2015

2016

2017

Besøk

4,9

5,4

6,8

Unike brukere

1,5

1,3

1,6

I www.arkivportalen.no ble 5 278 nye arkiver publisert i 2017. De 14 000 brukerne av Arkivportalen kunne i 2017 søke i 54 280 arkiver i 79 statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner.

Med bakgrunn i resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at målene for 2017 i all hovedsak ble ivaretatt

Kap. 3329 Arkivformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

11 399

6 439

6 626

02

Inntekter ved oppdrag

17 637

19 027

19 579

Sum kap. 3329

29 036

25 466

26 205

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføring fra Helse- og omsorgsdepartementet til etablering av Norsk helsearkiv, jf. nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

334

Filmformål m.m.

773 636

829 743

825 490

-0,5

335

Medieformål

382 186

526 255

585 708

11,3

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

47 000

48 030

49 170

2,4

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

96 739

84 794

87 272

2,9

Sum kategori 08.30

1 299 561

1 488 822

1 547 640

4,0

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–01

Driftsutgifter

253 761

246 377

242 954

-1,4

21–23

Spesielle driftsutgifter

22 325

13 900

17 496

25,9

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

494 600

489 300

520 160

6,3

70–89

Overføringer til private

528 875

739 245

767 030

3,8

Sum kategori 08.30

1 299 561

1 488 822

1 547 640

4,0

Innledning

Programkategorien omfatter driftsutgifter til Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kategorien omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, regionale filmvirksomheter og andre filmtiltak. I tillegg omfatter kategorien mediestøtte, inkludert tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til samiske aviser, tilskudd til medieforskning og kompensasjon for kopiering av åndsverk til privat bruk.

Kulturdepartementets hovedoppgaver i denne programkategorien er

  • et overordnet ansvar for økonomiske virkemidler (inkludert tilskuddsordninger) og regulatoriske virkemidler innenfor områdene redaksjonelle massemedier, audiovisuelle produksjoner, opphavsrett og pengespill

  • eierstyring av Norsk rikskringkasting AS, Norsk Tipping AS og Filmparken AS

  • etatsstyring av Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet og Norsk filminstitutt

Mål

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid.

Lov- og forskriftsverket på medieområdet skal være oppdatert og mest mulig teknologinøytralt, understøtte medienes demokratiske funksjon og legge til rette for faktisk ytringsfrihet for borgerne.

Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

Regjeringen vil stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold, og sikre at den norske kulturnæringen har minst like gode rammebetingelser som andre næringer. For å styrke norsk språk, identitet og kultur, er det derfor et mål for regjeringen å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum.

Regjeringen er opptatt av at de som skaper åndsverk og utøver kunst skal kunne leve av sin virksomhet. Åndsverkloven verner rettighetene til dem som skaper, utvikler og investerer i åndsverk og sikrer rettighetshavere økonomisk utbytte av kreativ virksomhet. Loven balanserer rettighetshaveres interesser og samfunnets behov for tilgang til verkene.

Regjeringens spillpolitikk vil legge til grunn det sosiale ansvaret og hensynet til spilleavhengige, samtidig som den vektlegger behovet for endring som følge av teknologisk utvikling. Enerettsmodellen vil bli videreført.

Kap. 334 Filmformål m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

172 111

166 653

112 055

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 236

8 830

6 375

50

Filmfondet

494 600

489 300

520 160

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

852

57 000

71 360

73

Regional filmsatsing, kan overføres

76 719

84 350

90 855

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

17 750

18 180

78

Ymse faste tiltak

22 118

5 860

6 505

Sum kap. 0334

773 636

829 743

825 490

Innledning

Kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelle verk, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet. Driftstilskudd til Medietilsynet foreslås fra og med 2019 flyttet til kap. 335 post 01.

Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på filmområdet og skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige filmpolitikken. Norsk filminstitutt forvalter de statlige virkemidlene på filmområdet, herunder utvikling, produksjon, distribusjon, lansering, filmformidling og filmkultur, jf. post 50. Filminstituttet er departementets rådgivende organ på disse områdene.

Mål for 2019

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for filmformål. Målene for bevilgningene er å legge til rette for

  • et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

  • god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

  • solid publikumsoppslutning

  • en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

En framtidsrettet filmpolitikk

En stor utfordring for filmbransjen, både i Norge og resten av verden, er å etablere bærekraftige forretningsmodeller for produksjon, distribusjon og tilgjengeliggjøring av innhold – forretningsmodeller som er tilpasset det digitale markedet. I tillegg til at norske filmer og serier skal være tilgjengelige, er det også viktig at innholdet er enkelt å finne fram til for publikum også i nye visningstjenester. Det er ønskelig at alle leddene i verdikjeden som tjener penger på formidling av filmer og serier, også bidrar til finansiering av ny norsk innholdsproduksjon.

En bærekraftig utvikling av norsk audiovisuell filmbransje er avhengig av at bransjen løser utfordringene som følger av den digitale utviklingen.

Det er behov for å se på nye løsninger for finansiering og tilgjengeliggjøring av pengestrømmene i verdikjeden for filmer og serier i Norge. Departementet har derfor fått gjennomført en utredning, for å ha et bedre grunnlag for vurdering av de enkelte løsninger.

Utredningen bekrefter at strømmetjenestene er den nye hovedplattformen for publikum, men at inntektene tilbake til produsenter og distributører er begrenset. Det meste av inntektene til norske produsenter kommer fortsatt fra kino. Inntektene fra hjemmevideomarkedet, både fysisk og digitalt, er små. Filmprodusentene er derfor blitt mer avhengige av kinoinntekter og offentlige tilskudd. Et spørsmål som diskuteres, både i Norge og internasjonalt, er om og hvordan de ulike leddene i verdikjeden skal bidra til å finansiere ny innholdsproduksjon. Departementet vurderer dette bl.a. i forbindelse med revidert direktiv for audiovisuelle medietjenester, som fortsatt er til behandling i EU.

De hurtige endringene på filmområdet gjør det også nødvendig med en gjennomgang av tilskuddsordningene for å vurdere om de er tilpasset endringene og sikre at de bidrar til å nå de filmpolitiske målene.

For å styrke mangfold, kvalitet og relevans i norske filmer er det ønskelig med flere kvinner i nøkkelroller både foran og bak kamera. Hensyn til kjønnsbalanse bør være en del av rekruttering og talentutvikling i filmbransjen, så vel som i den etablerte bransjen og i tilskuddssystemet.

Dataspill er en kulturnæring i rask vekst og en driver innen innovasjon og teknologisk utvikling. Norsk spillbransje har vist en positiv utvikling de siste årene og består nå av flere profesjonelle selskaper, blant annet selskapene som deltok i Kulturdepartementets pilotprosjekt Spill ut i verden. Samtidig er norsk spillbransje som helhet svært fragmentert med mange små selskaper. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Oslo Economics i 2018 gjennomført en utredning av norsk spillbransje for å få bedre kunnskap om bransjen. Departementet har innledet et samarbeid med spillbransjen for å se nærmere på rammevilkår for dataspill når det gjelder blant annet finansiering og tilskuddsordninger. Også talentutvikling, kompetansebygging, internasjonalisering og hvordan norsk spillbransje kan videreutvikles, er noe en ønsker å se nærmere på.

Regjeringen har besluttet å utsette salget av Filmparken AS inntil videre. Det har skjedd en endring i markedet for filmstudioer i løpet av de siste årene. Med de store strømmetjenestene har interessen for dramaserier økt. Dette medfører også økt etterspørsel etter nye, norske dramaserie-produksjoner. Det er derfor viktig å kunne sikre et filmstudiotilbud til filmprodusenter i Norge. Det arbeides framover med utvikling av selskapet i lys av ny markedssituasjon.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt samt mindre utredningsoppgaver på området.

Medietilsynet, nasjonale eksperter til Kreativt Europa og enkelte utredningsoppgaver og utvalg er tidligere budsjettert på denne posten. Bevilgningen til disse tiltakene foreslås fra 2019 dekket på hhv. kap. 335, post 01 og kap. 325, post 21. Bevilgningsforslaget på posten er redusert som følge av dette.

Bevilgningen på posten er videre foreslått redusert med lønnsmidler tilsvarende én stilling som skal inngå i en nasjonal filmkommisjon som nå opprettes, jf. omtale under post 72 nedenfor. I tillegg er posten redusert med 0,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til Medieklagenemnda, jf. kap. 912 Klagenemndssekretariat, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen på posten er foreslått redusert som følge av at oppdragsvirksomhet knyttet til Medietilsynet foreslås overført til kap. 335, post 21.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen. Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold til gjeldende forskrifter.

Tilskuddene skal overordnet sett bidra til at det lages og formidles audiovisuelle verk av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet, samt bidra til en audiovisuell bransje med sunn økonomi.

Norsk filminstitutt fastsetter fordeling av midler til de ulike tilskuddsordningene innenfor posten. Ved fordelingen av midler skal Norsk filminstitutt innhente synspunkter fra ulike aktører på filmfeltet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på posten med 30,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2018 for å styrke tilskuddsordningene under Filmfondet. Av dette er 5,1 mill. kroner øremerket internasjonal satsing på dataspill. Disse midlene var i 2018 budsjettert på kap. 325, post 78.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid. Det vises til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 203 (2017–2018) som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018).

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 10 mill. kroner for å styrke satsingen på insentivordningen for film- og tv-produksjoner. Etterspørselen etter tilskudd har vært langt høyere enn fastsatte budsjettrammer for alle de tre årene ordningen har eksistert. Kriterier for tildeling er fastsatt i forskrift. Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 3 mill. kroner for å opprette en nasjonal filmkommisjon, i tråd med behandlingen av Innst. 83 S (2015–2016), jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, jf. også omtale under post 01 ovenfor.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Av bevilgningen på 90,9 mill. kroner foreslås 57,1 mill. kroner fordelt til regionale filmsentre og 23,3 mill. kroner fordelt til regionale filmfond. Bevilgningen til de regionale filmfondene er foreslått økt med 2 mill. kroner. Bevilgningen på posten er utover dette foreslått økt med 2,5 mill. kroner til drift av Bygdekinoen. Det samlede tilskuddet til Bygdekinoen vil med dette være 9,5 mill. kroner i 2019. I bevilgningsforslaget på posten er det også innarbeidet et tilskudd til Tvibit på 1 mill. kroner.

Tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt. Tilskuddene kan ikke nyttes til drift. Regionale filmsentre og filmfond skal fordele statlige tilskuddsmidler etter samme forskrifter som Norsk filminstitutt.

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. 4 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmsentre er foreslått satt av til Viken filmsenter for å dekke filmsentertilbudet i Oslo. Dette tilskuddet fastsettes som en separat tildeling utenfor beregningsmodellen for regionale filmsentre.

De regionale filmfondene har som formål å bygge og styrke en profesjonell filmbransje i regionen. De regionale fondene må skaffe minst like mye regionale/lokale midler som det statlige tilskuddet utgjør. Dette kravet kontrolleres i etterkant, slik at fondene har mulighet til å skaffe friske midler underveis i året. Hvis fondene ikke klarer å skaffe regionale/lokale midler som minst tilsvarer de statlige midlene, vil differansen komme til fradrag i tilskuddet til det regionale fondet i det påfølgende år.

Departementet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 83 S (2015–2016), jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, forutsatte at konsolideringen av de regionale filmfondene skulle evalueres etter tre år. Departementet ba Norsk filminstitutt evaluere dagens fordelingsmodell og, etter drøfting med aktørene, fremme forslag til ny modell. Flertallet av aktørene er enige i hovedgrepene om å legge om til en mer aktivitetsbasert ordning slik det foreslås nedenfor.

Dagens fordelingsmodell består av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kulturdepartementet. Departementet foreslår at ny fordeling innføres med virkning fra og med statsbudsjettet for 2019 ut fra følgende modell:

  • 80 pst. av statstilskuddet fordeles etter en aktivitetsbasert indeks ut fra hvor mye midler som tildeles den regionale aktivitet som bygger mest bransje

  • 20 pst. av statstilskuddet fordeles etter Norsk filminstitutts vurdering av resultater og foreliggende realistiske planer for hvordan fondet styrker regionen som kraftsenter for film

  • I 2019 fastsettes et minimumsbeløp på 4,5 mill. kroner per regionale filmfond

Kravet om at det regionale fondet må skaffe regionale/lokale midler som minst tilsvarer de statlige midlene, videreføres.

Den foreslåtte modellen gir en mer likeverdig behandling i tildelingen av midler til regionale filmfond, fordi den baserer seg på indikatorer som filmfondene i større grad har anledning til å påvirke resultatet av.

Departementet vil i 2019 vurdere nye løsninger for organisering og finansiering av Bygdekinoen. Inntil det er tatt stilling til Bygdekinoens videre driftsform, foreslår departementet at midlene tildeles Film & Kino som i dag drifter dette tilbudet. Bygdekinoen var inntil 2016 finansiert av film- og videogramavgiften, som ble forvaltet av Film & Kino. Om lag to tredjedeler av Bygdekinoens drift finansieres av egeninntekter fra billettsalg m.m.

Tilskuddet til Tvibit skal nyttes til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, herunder rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving

Post 75 Internasjonale avtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet. Det foreslås en økning på 0,6 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Økningen går til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner. Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at virksomheten kan videreføre og styrke satsingen på produksjon av samiske audiovisuelle verk.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til på denne posten i 2019 framgår av vedlegg 1.

Rapport 2017

Norsk filminstitutt har et bredt sett av tiltak og virkemidler som skal bidra til oppfyllelsen av de filmpolitiske målene. Disse har blant annet innvirkning på filmmarkedets infrastruktur, kompetanse og økonomi. På noen områder har virkemidlene en direkte effekt på måloppnåelsen, mens for andre områder er effekten mer indirekte. For enkelte områder har virksomheten begrenset mulighet til å påvirke måloppnåelsen.

Det er departementets vurdering at målene for filmpolitikken i stor grad ble oppnådd i 2017. Norsk filminstitutt bidrar til et bredt og variert tilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi. Variasjon og bredde har utviklet seg positivt samlet sett, men kjønnsbalansen i norsk film er ennå ikke tilfredsstillende. Filmbransjen framstår fortsatt som relativt fragmentert, og det er fortsatt vanskelig å få alle aktørene i verdikjeden til å bidra i finansieringen av norsk film. Dette har Norsk filminstitutt begrensede muligheter til å påvirke.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

Bevilgningen til filmformål skal bidra til et bredt og variert tilbud, herunder variasjon i hva slags audiovisuelle verk som lages, og hvem som lager dem. Det var relativt god bredde og variasjon i tilbudet i 2017.

Tilskuddsordningene til filmformål er utformet slik at de skal ivareta ulike formål, herunder bredde og variasjon. Norsk filminstitutt har også virkemidler som bidrar til bredde og variasjon i søknadsmassen. For eksempel innførte Norsk filminstitutt i 2017 moderat kjønnskvotering for tilskudd etter markedsvurdering. Kvinneandelen blant søkerne økte kraftig, og kvinneandelen blant tilskuddsmottakerne økte også fra 13 pst. til 37 pst. Kompetansetiltak som instituttet gjennomfører kan være av stor betydning på lengre sikt.

For kinofilmer som mottok produksjonstilskudd i 2017 var det 35,7 pst. kvinner i nøkkelrollene produsent, regissør og manusforfatter. For kinofilmer som ikke mottok produksjonstilskudd i 2017, var andelen 23,6 pst. Norsk filminstitutt arbeider for kjønnsbalanse gjennom talentutvikling, kompetansetiltak og ved fordeling av tilskudd. Norsk filminstitutts handlingsplan for bedre kjønnsbalanse fra 2016 skal revideres i 2018.

Produksjon av spillefilm er fortsatt sentrert rundt Oslo og Akershus, mens den geografiske spredningen er større for tilskudd til spill og dokumentar. Når det gjelder innspillingssted er variasjonen større, og 50 pst. av filmene var spilt inn utenfor Oslo og Akershus. Tilskudd til regionale filmsentre og filmfond bidrar til å styrke produksjonsmiljøene i ulike deler av landet. Etter konsolideringen av filmfondene i 2016 går en større del av midlene til prosjekter med regional tilhørighet. Tendensen er økende, og det kan se ut som om konsolideringen har bidratt til å bygge mer lokal bransje.

Elleve barnefilmer hadde premiere i 2017, hvorav sju med forhåndstilskudd og fire uten.

Dramaserier har hatt størst vekst i tilskudd de siste årene. Spillefilm får fortsatt klart mest tilskudd, men fordelingen mellom formater var i 2017 den jevneste på fem år.

Norsk filminstitutt har lagt til rette for audiovisuelle verk av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi. Det har instituttet gjort ved å gi tilskudd til filmer, serier og spill med stort publikumspotensial, kunstnerisk nyskapende produksjoner og produksjoner som retter seg mot barn og unge.

Norsk filminstitutt har virkemidler som skal bidra til å heve kvaliteten, men kvaliteten vil også være avhengig av en rekke andre faktorer. Instituttet vurderer kvalitet på bakgrunn av filmenes3 deltakelse på internasjonale og anerkjente festivaler, norsk films omdømme og anmelderes terningkast. Norske produksjoners plass i samfunnsdebatten og tilskudd til filmer basert på originalmanus, er andre faktorer som vurderes i denne sammenheng.

Norske filmer og serier holder jevnt over et høyt nivå. Norske verk i alle format ble i 2017 tildelt flere priser på anerkjente festivaler, ikke minst dramaserier og spill. Nivået på anmeldelser og publikums syn på norsk film er stabilt og relativt høyt. Om lag 63 pst. av det norske kinopublikummet likte norsk film «godt» eller «svært godt».

Kvalitet handler også om talentutvikling og eksperimentering. Nye veier er en ordning for kinofilm, kortfilm og dokumentar og en del av Norsk filminstitutts talentprogram. Ordningen gir regissører og produsenter rom for kunstnerisk fordypning og utprøving av nye ideer. Videre bidrar tilskudd til regionale filmsentre til talentutvikling og kompetanseheving i ulike deler av landet. 50 pst. av spillefilmene som fikk produksjonstilskudd i 2017 var basert på originalmanus.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt har det nasjonale ansvaret for filmformidling. Formidling av film og filmkultur handler om å tilrettelegge for økt tilgang til norske og utenlandske filmer utover det som er lønnsomt i markedet. Det handler også om å formidle filmhistorie og kunnskap om norsk og internasjonal film, og om å sette filmer inn i et større kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Filmformidlingsarbeid kan også være av mer pedagogisk art og bidrar til at barn og unge blir reflekterte og kritiske brukere av levende bilder.

Norsk filminstitutt bidrar til at alle disse aspektene ivaretas, både gjennom tilskudd til festivaler og cinematek- og filmklubbvirksomhet og gjennom tilskudd til distribusjon og tilskudd til filmkulturelle tiltak over hele landet. Videre samarbeider instituttet med Nasjonalbiblioteket om formidling av norsk filmarv. Det ble tildelt 18 mill. kroner til norske filmfestivaler og 7,3 mill. kroner til cinematek og filmklubber utenfor Oslo i 2017. Cinemateket i Oslo satte besøksrekord for femte år på rad med over 74 000 besøkende, herunder 10 000 barn på visninger for skoler og barnehager.

Norsk filminstitutt arbeider for å gjøre norsk film synlig og tilgjengelig på ulike visningsplattformer. Alt i alt er tilgangen på nyere norske filmer god. Innkjøpsordningene til bibliotekene bidrar til at ulike format, inkludert spill, er tilgjengelig på bibliotek. 87 pst. av norske kinofilmer fra 2010–2016 er tilgjengelig i minst én strømmetjeneste, hvorav 19 pst. i en abonnementsbasert strømmetjeneste og resten som digital leiefilm. På de mest populære strømmetjenestene som Netflix og HBO Nordic er tilgangen på norske filmer og serier fortsatt liten. Filmer med forhåndstilskudd er noe mer tilgjengelig i strømmetjenester enn filmer uten forhåndstilskudd. Dette kan ha sammenheng med at det stilles krav til distribusjon for filmer som får tilskudd fra Norsk filminstitutt.

Norsk filminstitutts virkemidler for å gjøre norsk film synlig og tilgjengelig på digitale visningsplattformer begrenses av Stortingets merknad ved behandling av filmmeldingen, jf. Innst. 83 S (2015–2016). Stortinget ba her regjeringen om å utsette gjennomføringen av plattformnøytralitet i tilskudd til formidling. Stortinget mente det først måtte avklares hvordan de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle norsk film og audiovisuelt innhold, vil bidra til å finansiere nytt audiovisuelt innhold.

Solid publikumsoppslutning

Publikumsoppslutning vurderes på bakgrunn av norske filmer og seriers markedsandel på kino, tv og strømmetjenester. I 2017 sto norske filmer for 2,1 mill. kinobesøk, tilsvarende 18 pst. 35 filmer hadde kinopremiere, men de store publikumssuksessene manglet. Norskandelen av seertall på lineært tv ble målt til 5 pst. for filmer og 9 pst. for dramaserier, mens norskandelen av innhold sett på strømmetjenester var 7 pst. for filmer og 11 pst. for dramaserier. Norskandelen for filmer og serier på de mest populære strømmetjenestene er lav, med unntak av NRK og TV 2 Sumo4.

Publikumsoppslutningen om norske filmer påvirkes av en rekke faktorer, ikke minst de enkelte filmenes appell i konkurranse med innhold fra utlandet.

Norsk filminstitutt har tilskuddsordninger som stimulerer til å lage filmer med stort publikumspotensial, slik som tilskudd etter markedsvurdering og etterhåndstilskudd. I markedsordningen vurderes filmene ut fra markedspotensial, og må ha et publikumsestimat på minimum 200 000 besøkende. Filmene som var produsert med tilskudd fra markedsordningen hadde flest besøkende i 2017. Dette tyder på at ordningen fungerer i tråd med hensikten. Etterhåndstilskudd skal stimulere til bl.a. økt produksjon av filmer med høyt publikumspotensial. Tilskudd til lansering bidrar til at filmene når ut til publikum og realiserer sitt publikumspotensial.

2017 var et godt år for norsk film i utlandet. Eksportverdien til norske kinofilmer med premiere i 2015 ble beregnet til 87,3 mill. kroner, noe som er rekord. Disse filmene solgte over 1,2 mill. kinobilletter utenfor Norge. Norsk filminstitutts internasjonale arbeid bidrar til å påvirke filmenes mottakelse i utlandet. Gjennom tildeling av lanseringstilskudd og festivalarbeid tilrettelegger NFI for deltakelse på internasjonale festivaler og salgsmarkeder. Festivalene er en anerkjent arena for salg av film til nye markeder. Å åpne opp nye markeder krever en koordinert innsats fra virkemiddelapparat og bransje.

Til sammen 18 filmer ble solgt til utlandet, hvorav 13 med forhåndstilskudd og 5 uten. Filmer med forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt, og særlig filmer i markedsordningen, har gjennomsnittlig høyere eksportverdi enn filmer uten forhåndstilskudd. Dette kan ha sammenheng med at disse filmene generelt har høyere produksjonsbudsjett. Når det gjelder besøk på norske filmer i utlandet, er resultatene vesentlig bedre for filmer med forhåndstilskudd enn uten.

En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Norsk filminstitutt skal bidra slik at filmbransjen har kompetanse til å drive på en profesjonell måte. For å bidra til dette tilbyr Norsk filminstitutt kurs og rådgivning i tillegg til å yte tilskudd til kompetansetiltak, filmrekrutteringsstipend og stipend til kurs i utlandet. Instituttets internasjonale arbeid og samproduksjonstilskudd bidrar også til kompetanseheving. Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge skal styrke kompetanse og erfaring hos norske filmarbeidere gjennom samarbeid med utenlandske aktører. Produksjoner som fikk tilskudd under insentivordningen, sysselsatte 70 norske filmarbeidere i internasjonale produksjoner i Norge i 2017, og stadig flere norske filmarbeidere etterspørres av utenlandske filmselskap.

Norsk filminstitutt skal legge til rette for at filmbransjen har økonomi til å drive på en god måte. Filmfondet er den største finansieringskilden for produksjon av norsk film, og det viktigste virkemiddelet instituttet har for å påvirke økonomien i bransjen. Gjennom fordelingen av tilskudd kan Norsk filminstitutt bidra til kontinuitet i fagmiljøene og redusere risikoen i de mest kritiske fasene av filmproduksjon. Dette kan igjen øke investeringsviljen fra private aktører.

Norsk filminstitutt gir rammetilskudd, blant annet for å gi produksjonsselskapene kontinuitet og rom for langsiktig satsing på utvikling av prosjekter. Ved tildeling av rammetilskudd anvendes et hurtigslusesystem der tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater samt foretakets soliditet, er prioriteringskriterier. En kjerne av norske produksjonsselskap er nærmest kontinuerlig involvert i produksjon av kinofilm som mottar forhåndstilskudd. Spesielt to selskap peker seg ut med opptil flere produksjonstilskudd i året, mens et stort antall selskap kun har fått forhåndstilskudd til én eller to kinofilmer siste sju år.

Etterhåndstilskudd skal blant annet bidra til høy andel privat kapital i norsk filmproduksjon. Tilskuddsordningen skaper økonomisk forutsigbarhet for filmer med høyt publikumsestimat, også for filmer uten forhåndstilskudd.

Tilskudd til regionale filmvirksomheter legger til rette for sterkere filmmiljøer utenfor Oslo-regionen. De regionale filmsentrene bidrar til utvikling av lokal og regional filmbransje gjennom tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm. De regionale filmfondene legger til rette for filmproduksjon i regionene gjennom å investere i spillefilm og serier.

Sammensettingen av finansieringskilder ved innspillingsstart viser hvilke aktører som er villig til å ta risiko for at filmene skal bli realisert. Finansieringen fra nye visningsplattformer er svært liten, og Norsk filminstitutt har ingen direkte virkemidler for å øke denne. Instituttet har imidlertid lagt til rette for synliggjøring og diskusjon av utfordringene gjennom utredningsarbeid og filmpolitiske seminarer.

Selv om det eksisterer større produksjonsselskap med stabil økonomi, framstår den norske bransjen som relativt fragmentert med overvekt av små og økonomisk svake selskap. Det er krevende å måle økonomien i norske produksjonsmiljø. Rapporten Åpen framtid – en utredning om økonomien og prengestrømmene i filmbransjen, utarbeidet av ideas2evidence i 2014, viser at investering i filmproduksjon innebærer høy risiko, og at for å tiltrekke private investorer er det nødvendig med høy andel av offentlig finansiering. Rapporten Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier, som Menon Economics og BI utarbeidet i 2018, slår fast at produksjon av norske filmer og serier, inkludert dokumentarer, har blitt mer kostbart, og at dramaserier har hatt den klart sterkeste kostnadsveksten. Videre viser rapporten at offentlige midler er den viktigste finansieringskilden for norsk spillefilm, etterfulgt av distributørene. For norske serier er det tv-kanalene som er den viktigste investoren, med nesten to tredjedeler av investeringene. Selv om de fleste norske film- og serieprosjekter som settes i produksjon synes å gi god soliditet, er det mange som har utfordringer knyttet til likviditeten. Selv for solide fullfinansierte filmer og serieprosjekter er likviditeten en utfordring.

Kap. 3334 Filmformål m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

6 859

5 649

5 813

02

Inntekter ved oppdrag

7 624

9 259

6 690

70

Gebyr

1 527

1 900

Sum kap. 3334

16 010

16 808

12 503

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21. Bevilgningen på posten er foreslått redusert som følge av at inntekter fra oppdragsvirksomhet knyttet til Medietilsynet foreslås flyttet til kap. 3335, post 02.

Kap. 335 Medieformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

52 042

21

Spesielle driftsutgifter

2 706

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000

135 000

71

Produksjonstilskudd

312 838

320 000

313 000

72

Innovasjon og utvikling

10 000

73

Medieforskning

22 124

21 610

22 130

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

17 634

19 410

19 870

75

Tilskudd til samiske aviser

27 500

28 100

28 770

77

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

2 090

2 135

2 190

Sum kap. 0335

382 186

526 255

585 708

Innledning

Kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapitlet omfatter også midler til kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier og tilskudd til medieforskning. I tillegg bevilges tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser samt distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Norsk rikskringkasting (NRK) og forslag til kringkastingsavgift omtales under dette kapitlet.

Fra og med 2019 foreslås det at driftsutgiftene til Medietilsynet bevilges under kap. 335, jf. post 01 og post 21. Utgiftene til Medietilsynet har tidligere vært budsjettert under kap. 334. Ved at driftsutgifter til Medietilsynet bevilges over kap. 335 gis det en bedre oversikt over de samlede bevilgningene til medieformål.

Mål for 2019

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mediepolitiske mål. Bevilgningen skal legge til rette for

  • god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet

  • innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen

Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

Bevilgningene under kapitlet forvaltes i hovedsak av Medietilsynet i henhold til forskrifter fastsatt av departementet, jf. postomtalene nedenfor.

En framtidsrettet medie- og kringkastingspolitikk

Mediemarkedet er i rask og kontinuerlig endring, blant annet som følge av teknologisk utvikling, nye brukervaner og globalisering. Nordmenn bruker stadig mer tid på internasjonale medieplattformer, og globale aktører tar en stor andel av annonseinntektene som tidligere gikk til den norske mediebransjen. Dette har særlig påvirket økonomien i avisene, og den økte konkurransen om annonsekronene har økt avisenes avhengighet av brukerbetaling. Det er derfor positivt at opplagstallene økte i 2017, for første gang på 19 år. Veksten skyldes hovedsakelig vekst i digitale abonnementer. Økningen i inntekter fra brukerbetaling er likevel ikke nok til å veie opp for fallet i annonseinntekter, og den norske mediebransjen står fortsatt overfor en krevende omstilling de kommende årene.

Den store utfordringen for mediebransjen framover er å etablere bærekraftige forretningsmodeller i det digitale markedet. For å bidra til dette er det viktig at de mediepolitiske virkemidlene er framtidsrettede og fremmer innovasjon og utvikling. Ettersom digitaliseringen gjør at grensene mellom det som tidligere var adskilte sektorer og plattformer viskes ut, må de mediepolitiske virkemidlene i størst mulig grad være teknologi- og plattformnøytrale. Dette kan bidra til å sikre en konkurransedyktig og innovativ mediebransje. Fritaket for merverdiavgift og produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier er gjort plattformnøytrale. I statsbudsjettet for 2018 ble det opprettet en innovasjonsrettet tilskuddsordning, særlig rettet mot små lokale medier.

Regjeringen tar i første omgang sikte på å innføre fritak gjeldende fra 1. juli 2019 for elektroniske tidsskrift hvor det i dag eksisterer en trykt utgave av det samme tidsskriftet. Det vil ikke være en forutsetning for fritaket at den elektroniske utgaven er identisk (pdf o.l.) med den trykte. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med nærmere omtale av avgrensninger og omfang av fritaket og konkrete forslag til lovendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

For å nå de mediepolitiske målene er det nødvendig med ytterligere modernisering av mediestøtten og andre mediepolitiske virkemidler. Departementet skal, etter planen, legge fram en stortingsmelding om mediestøtte og andre sentrale virkemidler i mediepolitikken høsten 2018. I meldingen vil også øvrige forslag fra Mediemangfoldsutvalgets utredning NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne, bli vurdert.

Allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og for å fremme norsk innhold, kultur og språk. Allmennkringkasting skal bidra til at hele befolkningen får tilgang til et bredt innholdstilbud. Regjeringen vil sikre NRK som et ikke-kommersielt allmenkringkastingstilbud av høy kvalitet. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til mediemangfold i en digital verden og inntektsgrunnlaget til kommersielle medier.

I desember 2016 la regjeringen fram Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK-Finansiering og innhaldsplikter. Her konkluderte regjeringen med at kringkastingsavgiften ikke lenger representerer en langsiktig og framtidsrettet finansiering av NRK. Regjeringen arbeider nå videre med en ny finansieringsmodell i tråd med Stortingets innstilling til meldingen, jf. Innst. 332 S (2016–2017), som etter planen vil bli lagt fram for Stortinget i den kommende stortingsmeldingen om mediepolitikken, jf. omtale ovenfor.

I september 2018 ble det inngått en avtale med TV 2 om kompensasjon for merkostnader forbundet med kommersiell allmennkringkasting, jf. Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting. Avtalen, som har en varighet på fem år, stiller blant annet krav om daglige egenproduserte, riksdekkende nyhetssendinger, norskspråklige programmer for barn og unge og førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama. Avtalen forplikter videre TV 2 til å ha sin hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon 100 km utenfor Oslo. Kompensasjonen, som oppad er begrenset til 135 mill. kroner, kan kun dekke TV 2s nettokostnader knyttet til allmennkringkastingsoppdraget og en rimelig fortjeneste.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på medieområdet og skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige mediepolitikken. Medietilsynet forvalter de statlige virkemidlene på Kulturdepartementets ansvarsområder og er departementets rådgivende organ på disse områdene.

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet, samt mindre utredningsoppgaver på medieområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til kunngjøring av avtale om allmennkringkasting 23. juni 2017. Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2019, jf. kunngjøringen. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting.

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier med høy kvalitet og uavhengig journalistikk. Produksjonstilskuddet rettes i hovedsak mot medier som opererer i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som representerer alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Bevilgningen på posten er redusert med 7 mill. kroner som følge av at innovasjonstilskuddet foreslås bevilget på post 72 (ny post). Produksjonstilskuddet foreslås videreført med samme beløp som i 2018.

Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift.

Post 72 Innovasjon og utvikling

I tråd med Stortingets behandling av Innst. S 400 (2017–2018), jf. Prop. 85 S (2017–2018), ble det i statsbudsjettet for 2018 vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Ordningen forvaltes av Medietilsynet etter forskrift som trådte i kraft 1. juli 2018. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til ordningen i 2019, som er en økning på 3 mill. kroner fra 2018.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning og skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen m.m.

Av foreslått bevilgning på posten går om lag

  • 8,1 mill. kroner til forskningsprogrammet for kultur- og mediesektoren (KULMEDIA), jf. nærmere omtale på kap. 325, post 52

  • 3,8 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning

  • 2,1 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå – Norsk mediebarometer

  • 2,2 mill. kroner til medienorges statistikkbase

  • 5,2 mill. kroner til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for Journalistikk

  • 0,6 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser

For 2019 har Rådet for anvendt medieforskning (RAM) følgende mandat:

  • fordele midler til forskning og utviklingsarbeid om medier og mediebruk der aktuelle prosjekter skal ha en klart definert teoretisk og praktisk nytteverdi

  • være en premissleverandør for Kulturdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for

  • medvirke til at resultatene blir gjort lett tilgjengelige

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Rapport 2017

Samtidig som forretningsmodellene til avisene og tv-virksomhetene er satt under press, er det norske medielandskapet fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til mediesektoren i hovedsak er innfridd, jf. rapport nedenfor.

I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet har særlig bidratt til stabilitet i antall små lokalaviser. Ved utgangen av 2017 ble det gitt ut 223 aviser på 184 ulike steder i Norge, hvorav 157 aviser mottok produksjonstilskudd. Fallet i papiropplaget fortsatte i 2017, men som følge av sterk vekst i digitale abonnementer økte avisenes totalopplag for første gang på 19 år. Totalopplaget for aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser økte med 0,7 pst. fra 2016 til 2017.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i presse og kringkasting. Samlet hadde norsk avisbransje i 2017 det beste driftsresultatet siden 2011, med nesten 900 mill. kroner. Men selv om lønnsomheten er forbedret, fortsetter inntektsfallet. I løpet av de siste fem årene har avishusene mistet 2,8 mrd. kroner i driftsinntekter. Avishusene har mistet nesten 40 pst. av reklameinntektene de siste fem årene, og reklameinntektene ble redusert med nesten en halv milliard kroner i fjor. Samtidig har nedgangen i inntekter bremset kraftig opp. I 2017 falt driftsinntektene med over 300 mill. kroner fra året før, tilsvarende 2,7 pst. Fallet skjer på papir, mens reklameinntektene fra de digitale utgavene var om lag på samme nivå i 2016 og 2017. De fleste avishusene har endret sin digitale strategi fra i hovedsak å hente inntekter fra salg av annonseplass på nett, til også å ta betalt for digitalt redaksjonelt innhold. De totale brukerinntektene til avisene økte med 2,7 pst. til vel 6,5 mrd. kroner i 2017. Dette utgjorde 56,8 pst. av de totale driftsinntektene.

Av de 157 avisene som mottok produksjonstilskudd, sendte 147 inn opplysninger til Medietilsynet om driftsøkonomien i 2017. Disse avisene hadde totalt et driftsunderskudd før produksjonstilskudd på 202 mill. kroner. Det er en forbedring i resultatet på nær 83 mill. kroner fra 2016. Etter støtte hadde avisene et overskudd før skatt på 118 mill. kroner i 2017, 78 mill. kroner mer enn året før. 109 av 147 aviser gikk med overskudd etter støtte i 2017.

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK ble avviklet etter en regionvis plan i 2017. Lokalradioer utenfor de store byene har anledning til å fortsette å sende på FM ut 2021. Mangfoldet av radiokanaler har økt etter overgangen til digital radio. Ved utgangen av 2017 var det 31 riksdekkende radiokanaler i DAB. Det var 186 lokalradiokonsesjoner i FM og 71 lokalradiokonsesjoner i Lokalblokka, i tillegg til 14 i Riksblokk II.

Lokalkringkasterne gikk gjennom store endringer i 2017. De tyngste lokalradioaktørene, målt etter omsetning, har alle innstilt sine sendinger i FM-nettet. Dette gjenspeiles i at omsetningen i FM-delen av lokalradiobransjen har sunket med en tredjedel fra 2015 til 2017. Omsetningen gikk fra 325 mill. kroner i 2015 til 186 mill. kroner i 2017. Hvis en ser bort fra radioene som på grunn av slukking av FM innstilte sin virksomhet i løpet av 2017, gikk de gjenværende lokalradioene med et driftsoverskudd på 4 mill. kroner i 2017. Resultatet er noe høyere enn året før. Siden 2013 har radioene mistet 15,2 pst. av inntektene sine. Samtidig har radioene redusert driftskostnadene med 18 pst. Radioene har dermed styrket lønnsomheten noe de siste fem årene.

Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men det betyr også at det blir stadig viktigere å kunne skille ut informasjon som er relevant og troverdig. Dette stiller økte krav til befolkningens mediekompetanse. I 2017 gjennomførte Medietilsynet blant annet en undersøkelse om falske nyheter på oppdrag fra Kulturdepartementet. Undersøkelsen viste at 40 pst. er usikre på sin egen evne til å oppdage falske eller usanne nyheter, mens 62 pst. svarte at de oftest ser usann informasjon presentert som nyheter på Facebook. Tilsynet fulgte derfor opp undersøkelsen med en kampanje sammen med Facebook og Faktisk.no, der målet var å spre konkrete tips om hvordan en kan drive kildekritikk. Tipsene ble trykket som helsides annonser i 70 norske aviser og ble lagt øverst i nyhetsstrømmen til alle norske Facebook-brukere over 18 år.

God merking er også viktig for kritisk medieforståelse, og i 2017 lanserte Medietilsynet sammen med Forbrukertilsynet retningslinjer for merking av reklame på YouTube og i sosiale medier. Formålet er å øke oppmerksomheten blant youtubere og bloggere om kravene til å skille mellom eget innhold og kommersielt innhold. Høsten 2017 fulgte Medietilsynet opp med en omfattende kontroll av YouTube-kanaler, som viste en klar forbedring.

Forskning på medieområdet

I 2017 ble det tildelt 7 mill. kroner gjennom forskningsprogrammet på kultur- og mediesektoren (KULMEDIA) til et nytt forskningsprosjekt. KULMEDIA startet opp i 2014 som en femårig forskningssatsing, og 2018 er dermed programmets siste år. Kulturdepartementet har gitt Norges forskingsråd i oppdrag å etablere et nytt forskingsprogram om kulturfeltet og mediefeltet med oppstart i 2019. Departementet legger opp til en årlig bevilgning på om lag 16 mill. kroner over fem år, jf. omtale på kap. 325, post 52.

Rådet for anvendt medieforskning (RAM) fordelte om lag 3,5 mill. kroner til 16 forskningsprosjekter i 2017 og 25 000 kroner til fem masteroppgaver. Institutt for Journalistikk (IJ) mottok 5 mill. kroner i etterutdanningsmidler. Landslaget for lokalaviser fikk 0,6 mill. kroner i kurstilskudd.

NRK – Kringkastingsavgiften

Kulturdepartementet viser til at det i Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK ble foreslått at regjeringen skal legge fram fireårige styringssignaler for NRKs totale økonomiske rammer fra og med budsjettproposisjonen for 2019. Stortinget sluttet seg til meldingens forslag i Innst. 332 S (2016–2017). Departementet har besluttet å utsette fastsettingen av det fireårige styringssignalet til den varslede stortingsmeldingen om mediestøtte legges fram, slik at vurderingene kan ses i sammenheng med de øvrige økonomiske virkemidlene på mediefeltet.

Stortingskomiteen viste ved behandlingen av Innst. S. 332 (2016–2017), jf. Meld. St. 15 (2016–2017), til at det i dag kan «gis fritak for lisensen for eksisterende og tidligere ansatte i NRK, samt diplomater» og ba samtidig om at ordningen opphører. Utenlandske diplomaters og ambassadepersonells privilegier og immuniteter framgår av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 1961, som er folkerettslig bindende for Norge. Det følger av konvensjonen at diplomatiske tjenestemenn med visse unntak er fritatt for de fleste avgifter og skatter i landet de er stasjonert i. Oppheving av dagens fritak for kringkastingsavgift for utsendt personell ved andre staters diplomatiske representasjoner i Norge, vil dermed ikke være forenlig med våre folkerettslige forpliktelser. Stortingets ønske om å oppheve fritaket for diplomater kan derfor ikke tas til følge. NRKs praksis med å gi fritak for kringkastingsavgiften for egne ansatte har opphørt og forskriftshjemmelen som gir adgang til slikt fritak vil om kort tid bli opphevet.

Forslag til kringkastingsavgift 2019

Kringkastingsavgiften foreslås økt med 61 kroner til 2 713 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på om lag 2,3 pst. fra 2018.

Kringkastingsavgiften inkludert 12 pst. merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 3 038,56 kroner i 2019.

NRK legger til grunn at prognoser for generell pris- og lønnsvekst i 2019 vil innebære at den generelle kostnadsveksten vil være om lag 144 mill. kroner. NRK legger videre til grunn en ekstraordinær kostnadsøkning knyttet til sportsrettigheter og avskrivninger på 54 mill. kroner. NRK forutsetter at 42 mill. kroner av de ekstraordinære kostnadene kan dekkes inn ved innsparinger og effektiviseringer av virksomheten, noe som utgjør om lag 0,7 pst. av brutto kostnader for 2018. På bakgrunn av dette ber selskapet om at avgiften økes med 75 kroner.

Regjeringens forslag innebærer at kringkastingsavgiften i utgangspunktet økes i tråd med forventet pris- og lønnsvekst tilsvarende 2,5 pst. NRK forutsettes imidlertid å gjennomføre innsparinger og effektiviseringer som utgjør om lag 27 mill. kroner mer enn det selskapet selv har lagt til grunn.

Regjeringen vurderer at en slik økning av kringkastingsavgiften likevel vil gi NRK handlingsrom til å tilpasse virksomheten til dagens konkurransebilde og medievaner, samtidig som det stilles krav til videre effektivisering av driften.

Det er et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKs bruttokostnader ved å produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettkostnadene framkommer ved at eventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgiften trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelle avvik vil forekomme dersom NRKs kostnader over- eller undervurderes, eller hvis antallet lisensbetalere varierer fra år til år.

Tabell 4.16 Tall for NRK AS 2013–2017

(i mill. kroner)

År

2013

2014

2015

2016

2017

20181

Brutto kostnader allmennkringkasting

5 290

5 432

5 784

5 658

5 874

5 848

Andre inntekter fra allmennkringkastingsoppdrag

-37

-53

-54

-53

-214

-122

Kommersielle inntekter

-83

-111

-80

-90

-90

-86

Utbytte fra datterselskaper

0

0

0

0

0

0

Netto kostnader allmennkringkasting

5 169

5 268

5 650

5 515

5 570

5 641

Kringkastingsavgift2

5 184

5 271

5 412

5 518

5 575

5 642

Overskudd/underskudd

14

3

-238

2

5

1

Resultat i pst. av brutto kostnader

0,3

0,1

-4,1

0,0

0,1

0,0

1 Tallene for 2018 er budsjettall hentet fra NRKs lisensbrev for 2019.

2 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso mv.

Rapport 2017

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med kringkastingsavgiften ble innfridd i 2017, jf. rapportering nedenfor.

NRK AS hadde i 2017 totalt 5,6 mrd. kroner i brutto inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av tabell 4.17.

Tabell 4.17 NRKs inntekter i 2017

(i mill. kroner)

NRK AS

Konsern

Inntekter fra kringkastingsavgiften

5 575

5 575

Annen driftsinntekt

323

345

Antall lisensbetalere har holdt seg på om lag samme nivå gjennom 2017, like i overkant av to millioner lisensbetalere. Inntektene fra kringkastingsavgiften økte med om lag 58 mill. kroner fra 2016 til 2017, mens annen driftsinntekt økte med nærmere 162 mill. kroner. NRK hadde i 2017 ekstraordinære inntekter knyttet til gevinst fra salget av NRKs eiendom på Minde i Bergen.

Regnskapet for NRK AS viser et overskudd på 4,2 mill. kroner. Konsernet fikk et overskudd på 43,5 mill. kroner.

På oppdrag fra Kulturdepartementet har BDO våren 2018 evaluert NRKs arbeid med effektiv drift. BDO har bl.a. vurdert om NRK har etablert effektive interne rutiner for effektivisering, og hvordan NRK har arbeidet med effektivisering de fem siste årene. BDO konkluderer med at NRK har veldefinerte rutiner for forbedring og effektivisering av virksomheten, basert blant annet på en gjennomgang av effektiviseringsprogrammet NRK2020 og andre sentrale strategidokumenter i NRK5.

I allmennkringkastingsrapporten for 2017 vurderte Medietilsynet at NRK hadde høy kvalitet og en god tematisk og sjangermessig bredde i innholdstilbudet i 2017, og at redegjørelsen fra NRK viser at kravet til nyskaping er godt ivaretatt. Gjennom et bredt nyhets- og aktualitetstilbud har NRK belyst og gitt utfyllende bakgrunnsstoff i nyhetsdekningen. Nyhetstilbudet var også rettet mot ulike aldersgrupper.

NRK oppgir at andelen av befolkningen som mener de får valuta for lisenspengene, fortsatt er høy. Andelen er likevel redusert fra 71 pst. i 2016 til 65 pst. i 2017. I NRKs profiltracker 2017 som måles gjennom året, er andelen noe høyere; gjennomsnittet for året er 69 pst. 85 pst. av befolkningen over 12 år benytter seg av NRKs tilbud daglig. Bruken av NRK følger endringene i befolkningens mediebruk: bruken av NRK gjennom lineært tv, radio og Tekst-TV synker noe, samtidig som bruken av NRK via nett, mobil og NRK TV øker. I Ipsos sin årlige omdømmemåling sier 84 pst. at de totalt sett har et meget godt eller et ganske godt inntrykk av NRK. Selv om oppslutningen om lisensen har falt noe fra året før, tyder tallene samlet på at NRK fortsatt har en sterk posisjon i befolkningen.

Kap. 3335 Medieformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

02

Inntekter ved oppdrag

2 838

70

Gebyr

1 400

Sum kap. 3335

4 238

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2019, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Den sterke nedgangen i salg av dvd medfører at det registreres og merkes langt færre eksemplarer nå enn tidligere. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 0,6 mill. kroner.

Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

70

Kompensasjon

47 000

48 030

49 170

Sum kap. 0337

47 000

48 030

49 170

Kapitlet omfatter kompensasjon til rettighetshavere for privat kopiering av åndsverk.

Mål for 2019

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter loven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Adgangen til en slik kopiering er videreført uendret i den nye åndsverkloven, jf. Innst. 258 L (2017–2018) og Prop. 104 L (2016–2017). Etter den nye loven omfatter ordningen også rettighetshavere til litterære og visuelle verk. Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Den må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51. Disse to postene utgjør kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig privatbrukskopiering etter åndsverkloven.

Rapport 2017

Fordeling av kompensasjonen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, som representerer 35 organisasjoner for rettighetshavere til blant annet lydopptak og audiovisuelle verk. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i tråd med utvekslingsavtaler. Norwaco innhenter statistikk og opplysninger hvert år, som danner grunnlag for fordelingen av kompensasjonsbeløpet internt i organisasjonen.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

81 650

79 724

78 857

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 089

5 070

8 415

Sum kap. 0339

96 739

84 794

87 272

Innledning

Kapitlet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, lotteri- og stiftelsesområdet. Virksomheten skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige pengespillpolitikken, samt sikre en lovlig forvaltning av stiftelser. Lotteri- og stiftelsestilsynet er departementets rådgivende organ på disse områdene. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også ansvar for forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og for bygging av idrettsanlegg. Tilsynet skal sikre en forsvarlig forvaltning av disse ordningene og være rådgiver for departementet.

Mål for 2019

Målene for pengespillpolitikken er nærmere omtalt under del III, punkt 6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk. Merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg, omtales under kap. 315.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Lotteri- og stiftelsestilsynets ulike fagområder finansieres av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser, samt overføringer fra Norsk Tipping og Rikstoto. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,6 mill. kroner. 1,9 mill. kroner av dette skyldes endringer i tilsynets oppgaveportefølje og finansieringen av disse. 0,7 mill. kroner av reduksjonen skyldes økte kostnader knyttet til de ulike klagenemndene som utbetales fra Klagenemndssekretariatet, jf. kap. 912, post 01 på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, postene 02 og 04 og kap. 5568, post 71 jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Lotteri- og stiftelsestilsynet forventes å få økte oppdragsutgifter og -inntekter i 2019. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 3339, post 07.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2017

Pengespill og lotterier

Lotteritilsynet har i 2017 gjennomført flere tilsyn mot aktører som tilbyr, markedsfører eller formidler ulovlige pengespill i Norge, blant annet med ulovlig reklame for utenlandske pengespillselskaper på Facebook. Lotteritilsynet har fattet fire vedtak om å stanse betalingsformidling knyttet til pengespillselskap uten tillatelse i Norge, og forberedt regelverksendringer på området som er ment å effektivisere betalingsformidlingsforbudet.

I 2017 ble Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning opprettet ved Universitetet i Bergen, i et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Lotteritilsynet.

Lotteritilsynet ga i 2017 i overkant av 6 000 tillatelser til private lotterier. Bingo er den største private lotteriformen i Norge.

Lotteritilsynet mener at Grasrotordningen samlet sett fungerer godt og er under tilstrekkelig kontroll. Lotteritilsynet fører tilsyn med ordningen basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Sju grasrotmottakere mistet retten å delta i ordningen i 2017.

Forsvarlig forvaltning av stiftelser

I tillegg til å kontrollere søknader fra stiftelsene, utfører Stiftelsestilsynet en rekke tilsyn basert både på informasjon som de får inn (meldinger og tips), og informasjon som tilsynet oppdager selv via overvåking. I 2017 fikk tilsynet 216 meldinger og tips, noe som er en nedgang fra 264 i 2016. Tilsynet vil undersøke nærmere hva denne nedgangen skyldes. I 2017 har det vært 14 alvorlige enkeltsaker hvor tilsynet har brukt formelle virkemidler. I 2017 fulgte tilsynet opp 74 saker som ble oppdaget gjennom overvåking. Stiftelsestilsynet gir også veiledning til stiftelser gjennom flere kanaler.

Forvaltning av ordningene til merverdiavgiftskompensasjon

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

02

Gebyr – Lotterier

7 724

6 678

6 757

04

Gebyr – Stiftelser

228

159

161

07

Inntekter ved oppdrag

12 800

6 248

9 629

Sum kap. 3339

20 752

13 085

16 547

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for blant annet behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21. Lotteri- og stiftelsestilsynet forventes å få økte oppdragsutgifter og -inntekter i 2019. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 339, post 01.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

71

Årsavgift – stiftelser

24 285

24 215

24 215

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

39 466

42 961

41 197

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 162

5 500

5 500

75

Kino- og videogramavgift

38 427

34 000

32 000

Sum kap. 5568

107 340

106 676

102 912

Innledning

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill, avgift fra forhåndskontroll av film og kino- og videogramavgift.

Budsjettforslag 2019

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Som følge av endringer i Lotteri- og stiftelsestilsynets oppgaveportefølje og i finansieringen av disse, foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,9 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjonen på kap. 339, post 01.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene på denne posten omfatter avgift på omsetning av kinobilletter og avgift på videogram for omsetning i næring, jf. §3 i lov om film og videogram.

Avgiften foreslås videreført på samme nivå som i 2017, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn (kap. 340–342)

Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

340

Den norske kirke

2 330 109

2 135 350

2 211 400

3,6

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

336 246

369 561

386 210

4,5

342

Kirkebygg og gravplasser

157 626

125 740

149 859

19,2

Sum kategori 08.40

2 823 981

2 630 651

2 747 469

4,4

Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–01

Driftsutgifter

81 307

66 609

68 108

2,3

60–69

Overføringer til kommuner

31 081

33 341

55 341

66,0

70–89

Overføringer til private

2 711 593

2 530 701

2 624 020

3,7

Sum kategori 08.40

2 823 981

2 630 651

2 747 469

4,4

Innledning

Under programkategorien hører statens bevilgninger til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 340 og 341. Kategorien omfatter også statens tilskudd til tiltak innen kirkebygg- og gravplassforvaltningen, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Opplysningsvesenets fond, jf. kap. 342.

Departementets hovedoppgaver under programkategorien gjelder dels forvaltningen av lovgivningen for tros- og livssynssamfunn, herunder kirkeloven, lov om trudomssamfunn og ymist anna, lov om tilskott til livssynssamfunn, gravferdsloven, helligdagsloven og lov om Opplysningsvesenets fond, og dels forvaltningen av de bevilgninger og tilskuddsordninger som gjelder på tros- og livssynsfeltet.

Mål

Grunnloven § 16 danner grunnlaget for statens tros- og livssynspolitikk og for statens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdi og rettighet i et demokratisk samfunn. Staten har ansvar for å beskytte denne friheten og legge til rette for at tros- og livssynsfriheten kan utøves i praksis.

Grunnlovens overordnete formål i § 2 om å «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» skal også ligge til grunn for statens støtte til tros- og livssynsrelatert virksomhet. Virksomheten i tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd fra staten må ikke innrettes slik at den bryter med disse prinsippene.

Lov- og utredningsarbeid

Både endringene i befolkningens religiøse sammensetning, det økende antallet tros- og livssynssamfunn som mottar økonomisk støtte fra det offentlige, og den rettslige selvstendiggjøringen av Den norske kirke har aktualisert behovet for å gjennomgå lovgivningen om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Derfor sendte regjeringen i 2017 et utkast til ny, felles lov om tros- og livssynssamfunn på høring. I høringsnotatet ble det foreslått en samlet revisjon av lovgivningen for alle tros- og livssynssamfunn.

Det arbeides også med en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Departementet mener det vil være hensiktsmessig med en helhetlig og samlet behandling av politikk- og lovspørsmålene på tros- og livssynsfeltet. Det tas sikte på at lovproposisjon med meldingsdel oversendes Stortinget våren 2019.

Videre tar departementet også sikte på å utarbeide en egen stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond, se nærmere omtale til sist i programkategorien.

Kap. 340 Den norske kirke

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

4 775

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

1 986 334

2 041 100

2 114 900

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

92 250

94 250

96 500

72

Tilskudd til egenkapital for Den norske kirke

100 000

73

Tilskudd til Den norske kirke – oppgjør av feriepengeforpliktelser

146 750

Sum kap. 0340

2 330 109

2 135 350

2 211 400

Innledning

Kapitlet omfatter i første rekke det lovregulerte tilskuddet til Den norske kirke, jf. kirkeloven § 2a. Fra 1. januar 2017 ble Den norske kirke skilt fra staten og etablert som eget rettssubjekt, jf. Innst. 256 L (2016–2017) og Prop. 55 L (2016–2017). Kirkelige virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen, ble overført til det nye rettssubjektet. Tilsvarende er tidligere statlige bevilgninger til virksomhetene omgjort til et statlig tilskudd som disponeres av Kirkemøtet. I tillegg gis det et særskilt tilskudd til Sjømannskirken fra kapitlet.

Mål 2019

Bevilgningene under kapitlet skal støtte opp under Den norske kirke som folkekirke, i samsvar med Grunnloven § 16. Fra dette er utledet følgende mål:

  • Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke.

  • Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke.

  • Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn.

  • Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier.

Målene er retningsgivende for anvendelsen av bevilgningene. Det vil ligge til Den norske kirke å bestemme hvilke mål kirken ellers skal ha for sin virksomhet.

Ny lovgivning

For Den norske kirke gjelder i dag lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke. Loven inneholder relativt detaljerte bestemmelser, blant annet om kirkens organisering. Den regulerer også den økonomiske ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på kirkens område. Staten finansierer prestetjenesten og den nasjonale og regionale forvaltning, mens den lokale virksomheten i hovedsak finansieres av kommunene.

Det tas sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget om en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn med meldingsdel om tros- og livssynspolitikken slik at den kan behandles i Stortinget våren 2019. Særlige bestemmelser om Den norske kirkes ordning vil inngå som et eget kapittel i denne loven. Utfyllende bestemmelser vil måtte bli gitt av Kirkemøtet.

Den norske kirke som folkekirke

Gjennom Grunnloven § 16 har staten påtatt seg en forpliktelse til fortsatt aktiv understøttelse av Den norske kirke som folkekirke.

I et samfunn preget av økende tros- og livssynsmangfold ser departementet en fornying av de rettslige rammene for Den norske kirke som et vesentlig bidrag i utviklingen av Den norske kirke som folkekirke. De utfordringene Den norske kirke står overfor som folkekirke, handler imidlertid også om hvordan kirken innretter sin virksomhet, hvordan det kirkelige demokratiet blir ivaretatt og hvordan kirkens økonomiske og personellmessige ressurser blir benyttet. Folkekirkens framtid vil dessuten være avhengig av hvordan kirken møter sine medlemmer gjennom gudstjenestene, trosopplæringen, de kirkelige handlingene og i kirkens diakonale arbeid. I et folkekirkeperspektiv er dessuten kirkens rolle som formidler av og aktør og arena for kultur og tradisjon et viktig innsatsområde. Med den selvstendigheten Den norske kirke nå har, ligger det til Den norske kirke selv å ta stilling til strategier og tiltak for å opprettholde og styrke Den norske kirke som folkekirke.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter for Den norske kirke, dvs. prestetjenesten og kirkens regionale og nasjonale organer. I tillegg disponeres tilskuddet til trosopplæring, diakoni m.m. i Den norske kirkes menigheter. Det er Kirkemøtet som disponerer tilskuddet og bestemmer prioritering og fordeling mellom formålene. Tilskuddet kan ikke nyttes til å avlaste kommunene for deres lovpålagte utgifter etter kirkeloven § 15.

I rammetilskuddet inngår kompensasjon for kirkens pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). For 2019 er kompensasjonen trappet opp med 19,5 mill. kroner som følge av at tidligere budsjettanslag var for lavt, og med 1 mill. kroner som følge av at Den norske kirke må betale premie for stadig flere alderspensjonister. I 2018 ble bevilgningen økt med 20 mill. kroner for dekning av kirkevalget i 2019. Midlene videreføres for 2019, men foreslås økt med ytterligere 49 mill. kroner, slik at samlet bevilgning til valget utgjør 89 mill. kroner. Det er videre på posten overført 1 mill. kroner fra kap. 430 Kriminalomsorgen, post 01 Driftsutgifter, på Justisdepartementets budsjett for dekning av utgifter til fengselsprest.

Utover det generelle effektiviserings- og innsparingskravet på 0,5 pst. som er lagt på alle tilskuddsmottakere på Kulturdepartementets budsjett, jf. omtale under del I, foreslås tilskuddet til Den norske kirke redusert med 46 mill. kroner. Bakgrunnen er en forventning om at Den norske kirke i 2019 vil kunne realisere innsparingspotensialet som følge av at 14 statskirkelige virksomheter ble slått sammen til én virksomhet i 2017. Arbeidet med å rasjonalisere arbeidsprosessene i lys av nevnte sammenslåing pågår nå i Kirkerådet. Forslaget om budsjettreduksjon skal også ses i sammenheng med tilsvarende økning av rammetilskuddet for 2017, en økning som ble videreført for 2018.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Sjømannskirken ivaretar kirkelig betjening av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Sjømannskirken har et nært samarbeid med Utenriksdepartementet for å yte bistand til nordmenn i utlandet.

I tillegg til statstilskuddet blir Sjømannskirkens virksomhet finansiert gjennom gaver fra private og tilskudd fra blant annet oljeselskap og rederinæringen. Sjømannskirkens hovedregnskap, som inkluderer alle personalutgifter, viste i 2017 samlede utgifter på 163 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter ved utestasjonene.

Rapport 2017

Omtalen ovenfor på kap. 340, post 70 gjelder statens finansiering av Den norske kirke, blant annet prestetjenesten, sentrale og regionale organer (Kirkerådet og bispedømmerådene), trosopplæring m.m. Kommunene finansierer den lokale virksomheten, blant annet drift og vedlikehold av kirkebyggene og gravplassene. Gjennomgangen nedenfor gjelder virksomheten samlet sett med utgangspunkt i målene som gjaldt for statens bevilgninger i 2017.

Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret folkekirke

Den norske kirke er organisert i omlag 1 200 sokn. Det holdes regelmessig gudstjenester i de nær 1 630 kirkebyggene som er knyttet til Den norske kirke. En landsdekkende prestetjeneste er en forutsetning for at Den norske kirke skal forbli en folkekirke. Antallet årsverk for prester har de senere årene ligget stabilt på omlag 1 250, men ser for 2017 ut til å ha gått noe ned. Dette skyldes blant annet at alle bispedømmene er i omstillingsprosesser når det gjelder ressursbruk.

Finansieringen av Den norske kirke skjer i hovedsak gjennom bevilgninger fra staten og kommunene. Det første avlagte regnskapet for det nye kirkelige rettssubjektet som finansieres av staten, viste et regnskapsmessig overskudd på 72,9 mill. kroner. Egenkapitalen til rettssubjektet utgjorde etter dette 201 mill. kroner pr. 31.12.2017, hvorav 100 mill. kroner er et særskilt egenkapitaltilskudd fra staten i forbindelse med opprettelsen av rettssubjektet.

De kommunale bevilgningene til Den norske kirke disponeres av det kirkelige fellesrådet i kommunen. Fellesrådene har også andre inntekter, blant annet ved utleie av kirkebyggene og gjennom avgifter i forbindelse med gravplassforvaltningen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i fellesrådenes inntekter og utgifter fra 2016 til 2017. Oversikten er framstilt på bakgrunn av regnskapstall som fellesrådene har rapportert til Statistisk sentralbyrå.

Tabell 4.18 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2016–2017

(i mill. kroner)

2016

2017

Endring i pst. 16/17

Driftsinntekter

4 494

4 646

3,4

Driftsutgifter

4 372

4 505

3,0

Investeringsinntekter

946

1 075

13,6

Investeringsutgifter

1 006

1 198

19,1

Av tabell 4.18 framgår det at driftsinntektene økte med 152 mill. kroner fra 2016 til 2017 og driftsutgiftene med 133 mill. kroner. Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var for fellesrådene samlet på 97 mill. kroner i 2017 mot 85 mill. kroner i 2016.

Av fellesrådenes driftsinntekter utgjorde kommunale overføringer vel 3,1 mrd. kroner i 2017. Sammenlignet med 2016 var dette en økning på 3,5 pst. Økningen er høyere enn lønns- og prisveksten i kommunesektoren, som for samme periode er beregnet til 2,4 pst. I tillegg ble det overført 758 mill. kroner fra kommunene for dekning av fellesrådenes investeringsutgifter i 2017, mot 730 mill. kroner i 2016.

Under kap. 342 er det gitt en nærmere omtale av fellesrådenes drifts- og investeringsutgifter til kirkebyggene og gravplassene, jf. kap. 342, Rapport 2017.

Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke

De mest brukte måltallene for oppslutningen om Den norske kirke som folkekirke, er utviklingen i antallet medlemmer, oppslutningen om kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) samt antallet gudstjenester og gudstjenestedeltakelse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over utviklingen fra 2016 til 2017.

Tabell 4.19 Nøkkeltall for oppslutningen om Den norske kirke i 2017

2017

Endring fra 2016

Medlemmer og tilhørige

3 740 920

-17 150

Andel av befolkningen

71,0

-0,5

Innmeldte

2 466

-681

Utmeldte

15 587

-25 437

Døpte

30 503

-2 058

Andel døpte av antall fødte

53,1

-2,2

Andel døpte av ettåringer der minst én forelder er medlem

76,0

-0,7

Konfirmerte

35 588

-1 832

Andel konfirmerte av 15-åringer totalt

58,0

-2,0

Andel konfirmerte av 15-åringer som er medlem

83,2

-1,8

Gravferder

36 075

-75

Andel gravferder av døde

88,5

-0,3

Deltakere på gudstjenester totalt

5 447 695

-237 443

Deltakere per gudstjeneste

89

-1,9

Kilde: SSB og Den norske kirkes medlemsregister.

Tallene ovenfor bekrefter at Den norske kirke fortsatt har stor oppslutning, men at nøkkeltallene for de tradisjonelle folkekirkeindikatorene jevnt over viser en nedgang. Unntaket er antall utmeldinger, som ser ut til å ha stabilisert seg på det nivået de lå på før lanseringen av den elektroniske portalen for inn- og utmelding av Den norske kirke i 2016.

Nedgangen i gudstjenestedeltakelsen skyldes utelukkende at færre deltar på søndags- og helligdagsgudstjenesten. Antallet deltakere på gudstjenester utenom søndager og helligdager fortsetter å øke for andre år på rad.

Den forholdsvis store nedgangen i antall gudstjenestedeltakere på søndager og helligdager kan delvis forklares med at mange bispedømmer har fastsatt nye gudstjenesteforordninger og at det som følge av dette avholdes færre gudstjenester. I tillegg viser flere bispedømmer til at nedgangen i dåpstallene spiller inn på deltakelsen på søndagsgudstjenesten. Den største nedgangen i deltakertall finner vi i Oslo.

Tallet på gravferder gjennomført i regi av Den norske kirke har lenge holdt seg relativt stabilt på om lag 36 000 i året. Målt i pst. av antall døde, ser vi likevel en svak nedgang de senere årene. Det samme ser vi for tallene på vigsler. De tre siste årene har det vært foretatt om lag 7 500 vigsler i Den norske kirke, men målt i pst. av alle vigsler har andelen gått fra 35 pst. i 2014 til 33,5 pst. i 2017. Nedgangen er størst i Oslo, mens det i nabobispedømmet Borg er en økning. Nord-Hålogaland bispedømme og Agder og Telemark bispedømme opplevde også en forholdsvis stor økning i 2017. Både for gravferds- og vigselsseremonien melder Kirkerådet i sin årsrapport at de merker en økt etterspørsel etter fleksibilitet fra kirkens side og et ønske fra pårørende om å nedtone det kirkelige ritualet. Det er et ønske om å bruke presten eller kirken som ramme, men med et større individuelt preg.

Den norske kirke er karakterisert som folkekirke også gjennom den kulturhistorien kirken er en tradisjonsbærer av, og gjennom de kunst- og kulturuttrykkene kirken formidler. Omfanget av profesjonelt og frivillig arbeid innen blant annet diakonale tiltak og kulturarrangementer for barn, ungdom, voksne og eldre er betydelig, og på de fleste områder økende. I 2017 ble det arrangert over 10 000 konserter og nærmere 3 000 andre kulturarrangementer i Den norske kirke, med totalt nærmere 1,8 millioner besøkende. I tillegg har Den norske kirke omlag 1 700 kor med nærmere 36 000 medlemmer, og tallet på frivillige medarbeidere totalt var i 2017 passert 93 000, og fortsetter å stige.

Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn

Kirkens formidling av evangelisk-luthersk tro og tradisjon er i særlig grad et ansvar for kirkens prester. Dette skjer blant annet ved gudstjenestene, under de kirkelige handlingene og ved annet forkynnende arbeid.

Kirkerådet melder i sin årsrapport at ressurssituasjonen i enkelte bispedømmer er krevende og at flere stillinger står vakante, enten pga. mangel på søkere eller pga. stram økonomi. Dette går ut over gudstjenestetilbudet, og det har vært behov for å gjennomgå forordningene på nytt, jf. også ovenfor. Hvor ofte det feires gudstjeneste på søndager og helligdager i soknet har innvirkning på medlemmenes tilgang på gudstjeneste i sitt lokalsamfunn. Dette varierer bispedømmene imellom. For bispedømmer med store reiseavstander som Hamar, Nidaros og Møre, ble det i 2017 avholdt i underkant av to gudstjenester i måneden per sokn. I Oslo avholdes det i snitt gudstjeneste hver søndag per sokn.

Trosopplæringsreformen, som innebærer et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud til alle døpte i Den norske kirke fram til fylte 18 år, er videreført i 2017. Fra 2017 regnes alle menigheter å være i driftsfasen av trosopplæringsreformen og dermed mottar midler bevilget på kap. 340, post 70 for å tilby trosopplæring. Ifølge Kirkerådet er det i gjennomsnitt etablert 13 tiltak per menighet, med en gjennomsnittlig oppslutning fra målgruppen på 31 pst. Dette er en nedgang på 2 pst. fra 2016, og en nedgang på 0,5 tiltak per menighet. En av årsakene til nedgangen i 2017 kan være at menighetene som kom i driftsfasen i 2017, har et lavere antall gjennomførte timer enn de som har vært i driftsfasen i mange år.

Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier

Det kirkelige demokratiet er basert på dåpen som eneste vilkår for medlemskap, stemmerett og valgbarhet. Medlemmer som i valgåret vil ha fylt 15 år, har stemmerett, mens man må være stemmeberettiget og ha fylt 18 år for å være valgbar. Valgperioden er på fire år.

Valg av medlemmer til menighetsråd og leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet faller i tid og sted sammen med valgene til fylkesting og kommunestyrer. Neste gang det avholdes valg er dermed i 2019. Kirkemøtet, som er det øverste demokratisk valgte organ i Den norske kirke, består i all hovedsak av medlemmene i de elleve bispedømmerådene. Kirkemøtet velger et Kirkeråd, som har ansvar for det forberedende og iverksettende arbeidet og å lede arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.

Kirkemøtet 2016–2020 består av 53 pst. kvinner, mens gjennomsnittsalderen på samtlige delegater er 47 år.

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

324 266

354 351

371 700

75

Tilskudd til private kirkebygg

3 000

78

Ymse faste tiltak

11 980

12 210

14 510

Sum kap. 0341

336 246

369 561

386 210

Innledning

Kapitlet omfatter i første rekke de lovregulerte tilskuddene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, jf. post 70 og lov av 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Etter dagens lov- og regelverk får samfunnene tilskudd fra både stat og kommune som omtrent svarer til henholdsvis statens og kommunenes budsjetterte utgifter til Den norske kirke, målt per medlem. I tillegg gis det fra kapitlet driftstilskudd til paraplyorganisasjoner for tros- og livssynssamfunn og til tros- og livssynsdialog. Tilskudd til privateide kirkebygg på post 75 foreslås avviklet.

Mål for 2019

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet:

  • å understøtte tros- og livssynsamfunn utenom Den norske kirke, samt likebehandling av tros- og livssynssamfunn

  • å støtte dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene

  • å bidra til offentlig debatt og kunnskapsutvikling om tros- og livssynspolitiske spørsmål

Budsjettforslag 2019

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke gis som et kronebeløp per medlem, basert på statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke per kirkemedlem. Utgifter til Den norske kirke som gjelder alle innbyggere, inngår ikke i tilskuddssatsen. Bevilgningsbehovet på posten bestemmes dermed av tre faktorer: Statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, antallet medlemmer i Den norske kirke og antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke. I bevilgningsforslaget for 2019 er det tatt hensyn til at antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke ventes å stige.

Størstedelen av beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen for 2019 består av statens budsjetterte utgifter på kap. 340, post 70. I beregningsgrunnlaget for 2019 er det som i 2018 gjort fradrag for en andel av statens tilskudd til dekning av kirkens pensjonspremie og for den delen av tilskuddet til Den norske kirke som følger av at prestenes tjenesteboligordning ble avviklet i 2015.

Post 78 Ymse faste tiltak

På posten gis det driftstilskudd til dialog- og paraplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet. Organisasjonene er sammenslutninger av ulike tros- og livssynssamfunn og er i seg selv viktige bidrag til tros- og livssynsdialogen. Et særtrekk ved den norske tros- og livssynsdialogen er at den omfatter både religioner og sekulære livssyn. Organisasjonene bidrar til samarbeid på tvers av religioner og livssyn og er dialogpartnere for myndighetene i spørsmål som berører tros- og livssynssamfunnene. Driftsstøtten knytter seg særlig til de oppgavene organisasjonene har som brobyggere overfor ulike tros- og livssynssamfunn, andre organisasjoner på tros- og livssynsfeltet, sivilsamfunnet og det offentlige.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 2 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom, jf. omtale under del I. I 2019 foreslås dette fordelt på prosjekter og tiltak i regi av Muslimsk Dialognettverk (0,5 mill. kroner), Norges Kristne Råd (0,5 mill. kroner) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (1 mill. kroner).

På posten tildeles også enkelttilskudd til dialogformål, offentlig debatt og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet, etter forutgående utlysning og søknadsbehandling. Det er i 2019 satt av 5 mill. kroner til formålet. Departementet vil i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikken, vurdere om det kan være hensiktsmessig med en gjennomgang av forvaltningen av tilskuddene til slike tiltak.

Posten omfatter i tillegg tilskudd til kurstilbudet «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Kurset er rettet mot religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn i Norge.

Fordelingen av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 1.

Rapport 2017

Hovedmålet for bevilgningene i 2017 var å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenom Den norske kirke. Videre var det et mål å støtte dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og tiltak som bidrar til å forebygge radikalisering.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

I 2017 ble det utbetalt 324,3 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskudd for 2017 var 536 kroner per medlem. Om lag 800 tros- og livssynssamfunn fremmet krav om tilskudd for i alt 619 000 tilskuddstellende medlemmer i 2017. Tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunn mottar tilskudd både fra staten og kommunene. Det samlede kommunale tilskuddet utgjør som regel et noe høyere beløp enn det statlige tilskuddet. I 2017 utbetalte kommunene totalt 350 mill. kroner i tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.

Tabell 4.20 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke fordelt på religion/livssyn1

2006

2011

2017

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Buddhisme

9 934

2,6

14 580

3,0

17 351

2,8

Islam

72 023

18,8

106 735

22,0

153 067

24,7

Kristendom

216 141

56,4

266 834

55,1

339 492

54,8

Andre religioner

8 141

2,1

11 904

2,5

16 393

2,6

Livssynssamfunn

77 271

20,1

84 481

17,4

92 919

15,0

Totalt

383 510

100,0

484 534

100,0

619 222

100,0

1 Tabellen omfatter kun tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunnene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tros- og livssynsdialog

Departementet ga i 2017 driftstilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge, i alt 7,9 mill. kroner. Islamsk Råd Norge fikk opprinnelig et driftstilskudd på 1,3 mill. kroner, men med bakgrunn i forutsetningene for driftstilskuddet, ble 650 000 av driftstilskuddet til Islamsk Råd Norge for 2017 holdt tilbake, og lyst ut til dialogtiltak høsten 2017, jf. Prop. 9 S (2017–2018) og Innst. 40 S (2017–2018). Det ble i 2017 totalt utbetalt 4,3 mill. kroner til 25 konkrete dialogtiltak etter søknad.

Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Driftsutgifter

76 532

66 609

68 108

60

Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

31 081

33 341

55 341

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

44 331

19 990

20 470

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

5 682

5 800

5 940

Sum kap. 0342

157 626

125 740

149 859

Innledning

Kapittelet omfatter i første rekke statens bevilgninger til Nidarosdomen og Erkebispegården. Bygningsanlegget forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Den statlige pilegrimssatsingen er også en del av NDRs virksomhet. Fra kapitlet gis også tilskudd til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, sentrale tiltak for å styrke den lokale forvaltningen av kirkebyggene og gravplassene, tilskudd til regionale pilegrimssentre og tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.

Mål for 2019

  • Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

  • Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

  • Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

  • Pilegrimssatsingen skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Den skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

  • Gravplassene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

De fremste oppgavene til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), er å ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og regnes som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er en kontinuerlig prosess. Den store utfordringen er å finne stein som har god nok kvalitet. Det pågår en stadig utskifting av stein i ulike deler av bygget. I Erkebispegården er det Artilleribygningen som representerer den største utfordringen. Dette er en trebygning fra 1809 som krever et omfattende restaurerings- og vedlikeholdsarbeid.

Den statlige pilegrimssatsingen er også lagt til NDR. Nasjonalt Pilegrimssenter skal stimulere til økt pilegrimsvandring. Tilrettelegging av pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim med god merking og egnede overnattingssteder er en viktig forutsetning for dette. Tett samarbeid med regionale pilegrimssentre og lokalt næringsliv er også viktige elementer i pilegrimssatsingen. En ny handlingsplan for pilegrimssatsingen er under utarbeidelse. Nasjonalt pilegrimssenter forvalter tilskuddet til de regionale pilegrimssentrene.

Kirkebyggene og gravplassene

De fleste kirkebyggene tilhører Den norske kirke, men det er også noen i privat eie, for eksempel eier Fortidsminneforeningen flere kirker, hvorav åtte er stavkirker.Mange av kirkebyggenehar en stor verdi som nasjonale kulturminner i tillegg til å være menighetskirker i Den norske kirke. Av Den norske kirkes 1630 kirkebygg er nær 1000 regnet som kulturhistorisk viktige. Kommunen har ansvaret for kirkebyggenes drift og vedlikehold. Det er en utfordring av mange av kirkene har et betydelig vedlikeholdsetterslep, noe som også gjelder de eldste kirkene.

De offentlige gravplassene forvaltes av kirkelige fellesråd på vegne av fellesskapet. Om forvaltningsansvaret fortsatt bør ligge til en kirkelig myndighet var omtalt i høringsutkastet til ny lov om tros- og livssynssamfunn som hadde høringsfrist i desember 2017.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Bevilgningsforslaget for 2019 er omtrent på samme nivå som i 2018. Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs- og billettinntekter, jf. kap. 3342, postene 01 og 02.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap 3342, postene 01 og 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg skal stimulere til økt sikring og bevaring av kirkebyggene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen omfatter alle kirkebygg i Den norske kirke. Fredete og verneverdige kirker har prioritet. Rentekompensasjonsordningen forvaltes av Husbanken og har vært virksom siden budsjettåret 2005.

Det er ikke investeringsramme under ordningen i 2018, og det foreslås ikke ny ramme for 2019.

Bevilgningen på posten skal dekke de beregnede renteutgiftene på investeringskostnadene som det er gitt tilsagn om kompensasjon for i perioden 2005–2017.

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Ved tilskudd fra Kulturdepartementet har Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), gjennom flere år bygget opp et nasjonalt kompetansemiljø som bistår menigheter, fellesråd og kommuner i forvaltningen av kirkebyggene i Den norske kirke. Tilskuddet benyttes blant annet til dokumentasjon av kirkebyggene, drift av kirkebyggdatabasen (nøkkelopplysninger om det enkelte kirkebygg), kurs og veiledningsmateriell innen brann- og innbruddsforebyggende tiltak, energibruk og andre miljøtiltak. Om lag 12 mill. kroner er budsjettert for tildeling til KAs oppgaver innen kirkebyggfeltet ogfor rådgivning og særlige prosjekter innen gravplassforvaltning.

På posten er det satt av om lag 4 mill. kroner til bispedømmerådenes oppgaver innen gravplassforvaltningen, det samme som i 2018.

Staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde de 28 000 utenlandske krigsgravene i Norge. Utgiftene til vedlikeholdet dekkes av staten på post 70 gjennom tilskudd til de lokale gravplassmyndighetene. I mange lokalsamfunn er krigsgravene viktige steder for minnemarkeringer og kunnskapsoverføring. Det samlede tilskuddet er budsjettert med om lag 2,6 mill. kroner. Falstadsenteret får et fast tilskudd på om lag 450 000 kroner for registrering og formidling av dokumentasjon om krigsgravene, jf. nettstedet krigsgraver.no som har informasjon om krigsgravlagte i Norge.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Tilskuddet forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Formålet med tilskuddet er å stimulere pilegrimssatsingens fire arbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur. Innsatsen skal rettes inn mot de godkjente pilegrimsledene.

Rapport 2017

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Målene for restaurering av Kongeinngangens søndre fasade ble nådd i 2017. Dette var det største prosjektet og det ble lagt ned om lag 1700 dagsverk i arbeidet. Restaurering av Artilleribygningen har også fortsatt med full styrke og forventes ferdigstilt i 2019.

Besøkstallene for domkirken og erkebispegården er stadig stigende. I 2017 var det totalt over 500 000 besøkende i anleggene. Dette inkludere også deltakere på konserter og gudstjenester. Antall solgte billetter hadde en økning på om lag 10 pst. fra 2016 og ligger nå på om lag 270 000. I tillegg til omvisning med guide er det også tatt i bruk nye digitale verktøy for formidling av anleggets historie og flere er under utvikling. Dette gir rom for å ta imot flere besøkende uten at antall ansatte må økes i samme takt. Digitaliseringen gjør også at mye informasjon kan tilgjengeliggjøres på nettet slik at formidlingen ikke bare må skje ved fysisk tilstedeværelse.

Digitalisering har også en økende betydning i selve vedlikeholds- og restaureringsarbeidet. 2D og 3D fotografering gir nye muligheter både som arbeidsgrunnlag for restaurering og for publisering og dokumentering/arkivering.

Nasjonalt pilegrimssenter har i 2017 hatt flere store prosjekter. Blant annet har merking og skilting langs pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim blitt oppgradert og fornyet og det har blitt tilrettelagt for flere rasteplasser langs ruten. Dette ble finansiert ved tildeling av spillemidler på 2,5 mill. kroner.

Kirkebyggene

Tilstandsundersøkelser viser at mange av kirkebyggene har et betydelig vedlikeholdsetterslep, og at dette også gjelder for mange av de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene. Den samlede innsatsen for å ivareta kirkebyggene har likevel vært betydelig i senere år.

Årlige investeringsutgifter i kirkebyggene har de siste årene vært på 500–600 mill. kroner. I 2017 var investeringene på 704 mill. kroner, mens utgiftene til løpende vedlikehold var på 132 mill. kroner. Dette er høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

I perioden 2005–2017 har investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for kirkebygg blitt utvidet flere ganger. I perioden er det gitt tilsagn om rentekompensasjon for prosjekter med en samlet investeringsramme på 4,4 mrd. kroner, hvorav 3,2 mrd. kroner hittil har dannet grunnlag for utbetaling av rentekompensasjon.

Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg var i 2017 på 1 mrd. kroner. Det ble gitt tilsagn om rentekompensasjon for 964 mill. kroner under denne rammen. Fra ordningens begynnelse i 2005 til og med 2017 er det gitt tilsagn om rentekompensasjon til prosjekter i 964 kirker i 343 kommuner.

Gravplassene

Finansieringen av gravplassforvaltningen, som de kirkelige fellesrådene i kommunene har ansvaret for, skjer gjennom kommunale bevilgninger og ved brukerbetalinger. I 2017 var samlede driftsutgifter for gravplassforvaltningen på 810 mill. kroner mot 776 mill. kroner i 2016. Om lag 36 pst. av utgiftene i 2017 ble finansiert ved brukerbetalinger. I tillegg utgjorde investeringsutgiftene i 2017, blant annet til utbedring og utvidelse av gravlunder, om lag 430 mill. kroner mot 333 mill. kroner i 2016.

Vedlikehold av krigsgraver

Departementet gjennomfører jevnlig inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission.

Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik, Alstahaug og Saltdal. Kommunene rapporterer årlig til departementet om virksomheten. I 2017 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 2,5 mill. kroner.

Kap. 3342 Kirkebygg og gravplasser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

01

Ymse inntekter

30 132

19 601

20 169

02

Leieinntekter m.m.

5 319

3 883

3 996

Sum kap. 3342

35 451

23 484

24 165

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntekter og refusjon for oppgaver som NDR utfører for andre, jf. kap 342, post 01.

Post 02 Leieinntekter m.m.

Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie i Erkebispegården, jf. kap. 342, post 01.

Opplysningsvesenets fond

Innledning

Opplysningsvesenets fond består av den gjenværende delen av de eiendommene som i Grunnloven § 116 er omtalt som ‘det gods som er benefisert geistligheten’. Dette er eiendommer som tidligere tjente som underhold for prestene. Fondet ble opprettet ved lov i 1821 og er i dag regulert i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Fondets verdier er utviklet ved fradelinger og salg fra de opprinnelige prestegårdene. I tillegg til eiendommer har fondet en finanskapital som er kommet til ved aktiv forvaltning av salgssummene.

Fondet har i dag eiendommer i de fleste av landets kommuner, fordelt på presteboliger, jord- og skogbrukseiendommer, festetomter og kontoreiendommer. Det samlede arealet skog er på om lag 900 000 dekar, hvorav drøyt halvparten er produktiv skog. I tillegg eier fondet arealer sammen med andre. Under fondet er det om lag 130 jordleiebruk. Fondet har om lag 6 500 festekontrakter, hvorav de fleste gjelder festetomter til boligformål. Fondets bygningsmasse har et samlet bruttoareal på 244 000 m2, fordelt på om lag 1 400 bygninger (boliger, driftsbygninger, stabbur m.m.). Et stort antall bygninger har kulturhistorisk verdi. 311 bygninger er fredet. Fondet er landets nest største eier av fredete bygg.

Opplysningsvesenets fond er et eget rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet forvaltes av Kongen. Kongens myndighet er delegert til departementet. Den daglige forvaltningen av fondet er lagt til et forvaltningsorgan med om lag 70 ansatte og eget styre oppnevnt av departementet.

Lovverket setter rammer for anvendelsen av fondets midler. Den årlige direkteavkastningen fra eiendommene og finanskapitalen skal dekke fondets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, særlig St.meld. nr. 64 (1984–1985) Forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds eiendommer og Ot.prp. nr. 68 (1994–1995) Om lov om Opplysningsvesenets fond.

Fondets verdier er vurdert til 5,1 mrd. kroner, når det tas hensyn til framtidige forpliktelser i tilknytning til boligordningen. Av dette er 2,8 mrd. kroner eiendommer og 2,3 mrd. kroner er finanskapital. Fondet har over tid etablert en konsernstruktur med hel- og deleide datterselskaper, hovedsakelig innenfor eiendomsutvikling og småkraft.

Fondets bidrag til Den norske kirke

Fondet har fra sin opprinnelse hatt som en viktig oppgave å holde tjenesteboliger for prestene. Prestenes boplikt ble avviklet 1. september 2015, men prestene kunne velge fortsatt å bo i tjenesteboligen inntil de skiftet stilling. Fondets utgifter til presteboligene er langt større enn det prestene betaler i husleie. Fondets utgifter til presteboligene representerer dermed en økonomisk fordel for Den norske kirke. Fra fondet gis det dessuten et årlig tilskudd på om lag 25 mill. kroner til Kirkemøtets disposisjon til felleskirkelige tiltak, foruten tilskudd til kirkens IKT-tjenester.

Mål 2019

Hovedmålet er å bevare og øke fondets verdier og forvalte disse til beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig måte og gi tilfredsstillende avkastning med moderat risiko.

Fondets årlige bidrag til Den norske kirke kommer i tillegg til bevilgningene til Den norske kirke over statsbudsjettet og kommunebudsjettene. Det er et mål å øke fondets bidrag til kirkelige formål.

Utfordringer og strategier

Kontrakts- og kapitalforvaltningen, skog- og jordbruksforvaltningen, driften av kontoreiendommer til kirkelig bruk og vedlikeholdet av fondets bygninger, herunder presteboliger, er ressurskrevende. Vedlikeholdsetterslepet på fondets bygninger, også presteboligene, er betydelig. Som følge av avviklingen av prestenes boplikt, vil mange av presteboligene bli solgt. Boliger med en særlig kirke- og kulturhistorisk verdi er aktuelle å beholde i fondets eie og skal sikres som levende kulturminner, helst som bolig for prest. For å unngå at avviklingen av prestenes boplikt vanskeliggjør rekrutteringen til prestestillinger i visse områder, skal fondet kunne tilby tjenestebolig i slike områder.

De løpende inntektene fra eiendommene er ikke tilstrekkelige til å bekoste fondets utgifter til eiendommene. Fondets grunnkapital kan ikke brukes opp, og verdier kan ikke gis bort. Dette betyr blant annet at fondet ikke kan selge eiendommer til lavere pris enn markedspris (eventuelt konsesjonspris) eller tilby festeavgifter og innløsningspriser for bolig- og fritidstomter som er mer gunstig enn det som følger av tomtefesteloven og den enkelte festekontrakten. Det betyr også at når en eiendom selges, kan salgssummen ikke benyttes til drift eller gis bort, men må i sin helhet legges til grunnkapitalen.

Feste- og finansinntektene er fondets største inntektskilder. Festeinntektene er ganske stabile, mens finansinntektene kan svinge mye fra år til år. For å motvirke fondets avhengighet av finansinntektene og få til en helt nødvendig økning av inntjeningsgrunnlaget har det i flere år vært arbeidet systematisk med verdiskaping og bedre utnyttelse av de verdiene som fondets eiendommer representerer. Gjennom en mer aktiv eiendomsforvaltning er det tatt initiativ til omregulering av tomter og deltakelse i utbyggingsprosjekter til blant annet bolig-, nærings- og småkraftformål. Deler av fondets eiendeler er overført til hel- og deleide selskaper under fondet, organisert etter forretningsområder, blant annet småkraft, som på forretningsmessige vilkår utvikler kommersielle satsinger. Forretningsområdene er i ulik grad eksponert for risiko av strategisk, operasjonell og finansiell art. Det er investert nær 1 mrd. kroner i forretningsområdet småkraft, finansiert dels ved egenkapitaltilførsel fra Opplysningsvesenets fond, dels ved lån fra fondet og dels ved ekstern finansiering.

Det er en utfordring å sikre en bedre balanse mellom fondets løpende inntekter og løpende utgiftsforpliktelser. Å øke inntektsgrunnlaget og kontantstrømmen, og å redusere forvaltningskostnadene er prioriterte oppgaver framover.

Det underliggende eierskapet til Opplysningsvesenets fond har lenge vært regnet som uavklart. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har etter en gjennomgang av rettskilder, fondets opprinnelse m.m. konkludert med at staten er eier av fondet. Den norske kirke ved Kirkemøtet har uttalt at verdiene i fondet tilhører kirken. Den rettslige selvstendiggjøringen av Den norske kirke fra 1. januar 2017 har aktualisert spørsmålet om fondet bør overføres til Den norske kirke. Departementet arbeider med en egen stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond som planlegges lagt fram slik at den kan behandles i Stortinget våren 2019.

Rapport 2017

Fondets årsresultat i 2017 var på 235,5 mill. kroner, mot et resultat i 2016 på 114 mill. kroner. Bedringen skyldes i det vesentlige økte inntekter fra tomtefeste, inntekt på investering i datterselskap og økte netto finansinntekter, samt en viss reduksjon i driftskostnader.

Eiendom

Gevinst ved salg av eiendom var på 177 mill. kroner i 2017, mot 124,3 mill. kroner i 2016. Driftsresultatet eksklusive salg av eiendom, var negativt med nær 99 mill. kroner i 2017, etter et samlet tilskudd til kirkelige formål på om lag 84 mill. kroner. Til sammenlikning var dette driftsresultatet negativt med 87 mill. kroner og tilskuddet til kirkelige formål på 51 mill. kroner i 2016.

Driftsinntekter fra tomtefeste var på 129 mill. kroner i 2017. Festere av boligtomt har anledning til å kjøpe (innløse) tomten. Det ble i 2017 solgt festetomter for 113,7 mill. kroner. og av dette var 68 mill. kroner tomter til næringsformål. Tilsvarende sum var i 2016 på 70 mill. kroner.

Fondet brukte 71 mill. kroner på drift, vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av presteboliger i fondets eie. Det ble kjøpt 2 nye boliger i 2017 og solgt 26 boliger.

Finansforvaltningen

Netto finansresultat utgjorde 157 mill. kroner i 2017, mot 77 mill. kroner i 2016, 81 mill. kroner i 2015 og 174 mill. kroner i 2014.

Finansporteføljen er tidligere restrukturert med sikte på å oppnå redusert svingningsrisiko. Det alt vesentligste er nå plassert i en kjerneportefølje bestående av ulike verdipapirfond med en samlet verdi på 2,4 mrd. kroner. I tillegg kommer en avviklings- og formålsportefølje på til sammen 60 mill. kroner. Kjerneporteføljen hadde en samlet verdijustert avkastning i 2017 på 8,8 pst., som er 1 pst. bedre enn referanseindeks. Departementet har fastsatt avkastningskravet på finanskapitalen til 3 pst. over risikofri rente. Ved utgangen av 2017 hadde fondet en kursreserve på 258 mill. kroner. For å sikre fondet en forsvarlig risikobærende evne er det behov for å øke kursreserven vesentlig ut over dette nivået.

Forvaltningsutgiftene

Forvaltningsutgiftene for fondet, dvs. refusjon for forvaltningsorganets utgifter på 88 mill. kroner og betalingen til eksterne tjenesteleverandører og finansforvaltere, var på 112 mill. kroner i 2017. Til sammenligning var disse utgiftene 110 mill. kroner i 2016 og 115 mill. kroner i 2015.

Fra 2015 til 2017 økte forvaltningsorganets utgifter nominelt med 13,7 mill. kroner. Dette har blant annet bakgrunn i at fondet har tatt tilbake oppgaver som har vært lagt ut til eksterne tjenesteleverandører, og at det er bygget opp ytterligere kompetanse i organisasjonen. I tillegg er det i 2017 avsatt 9,5 mill. kroner til restruktureringstiltak.

Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet

Tabellen nedenfor viser resultatregnskapet for Opplysningsvesenets fond i 2016 og 2017.

Tabell 4.21 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2016 og 2017

(i 1 000 kr)

2016

2017

Salgsinntekt eiendom

124 319

170 896

Driftsinntekt

173 281

197 893

Annen driftsinntekt

14 194

8 813

Av- og nedskrivning varige driftsmidler

- 29 663

- 27 895

Refusjon forvaltningsorganet

- 82 675

- 87 880

Tilskudd kirkelige formål

-50 861

- 83 747

Annen driftskostnad

-111 079

- 105 980

Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer

37 516

78 101

Renteinntekter, aksjeutbytte og inntekt på investering

46 299

107 902

Gevinster og tap verdipapirer

40 264

25 018

Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler

-6 584

26 048

Annen finanskostnad

- 3 109

- 1 539

Netto finansinntekter

76 869

157 429

Årsresultat

114 385

235 529

Disponering av årsresultatet:

Avsetning av netto salgsinntekter til Kapitalfondet

116 414

170 516

Til / fra disposisjonsfond

- 2 029

65 013

Sum disponert

114 385

235 529

Netto inntekter ved salg av eiendom er i henhold til § 5 i loven om Opplysningsvesenets fond lagt til Kapitalfondet. Kapitalfondet var per 31. desember 2017 på 3,6 mrd. kroner. Kapitalfondet er bundet egenkapital (grunnkapital). Disposisjonsfondet, som er fondets frie egenkapital, var ved inngangen til 2018 på 159 mill. kroner.

Opplysningsvesenets fond har en konsernstruktur, med flere heleide datterselskaper innen småkraft, næringseiendommer og eiendomsutvikling. For Opplysningsvesenets fond, inklusive datterselskaper, var driftsinntektene på 550 mill. kroner. Driftsresultatet, eksklusive gevinst ved salg av eiendom, var negativt med 150 mill. kroner. Årsresultatet for 2017 for Ovf-konsernet var på 170,8 mill. kroner, mot 43 mill. kroner i 2016 og 115 mill. kroner i 2015. Datterselskapene hadde et samlet negativt resultat på om lag 65 mill. kroner.

Rentebærende gjeld til kredittinstitusjoner for Opplysningsvesenets fond utgjorde ved årsskiftet 198 mill. kroner. Fondet har gitt lån til datterselskaper på 320 mill. kroner og til tilknyttede selskap på 177 mill. kroner. Konsernet har stilt sikkerhet for lån til kredittinstitusjoner på 1,3 mrd. kroner. Tidlig i 2018 ble det i Clemens Kraft Holding AS tatt opp et obligasjonslån på 450 mill. kroner til finansiering av investeringer i småkraft. Lånet var en delvis refinansiering av lån fra fondet til datterselskapet.

Verdiene i fondet i form av bokført egenkapital har økt med 393 mill. kroner fra 2016 til 2017.

Datterselskapenes samlede gjeld utgjorde 808 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 er konsernets rentebærende gjeld i kredittinstitusjoner økt med 230 mill. kroner.

Det finansielle tilskuddet til Den norske kirke utgjorde 83,5 mill. kroner i 2017. Samlet bidrag til Den norske kirke var på 135,6 mill. kroner i 2017, 115,3 mill. kroner i 2016 og 129 mill. kroner i 2015. I beløpet inngår fondets finansielle ytelser til Den norske kirke, fondets netto utgifter til egne og kommunale presteboliger (inklusive forvaltningsutgiftene) og subsidieeffekten av utlån til kirkelige formål. Med fradrag for fondets utgifter til antikvarisk vedlikehold av eldre presteboliger, inngår fondets økonomiske bidrag til Den norske kirke i beregningsgrunnlaget for statens tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i sin helhet dekkes av fondet. Siden 2009 er det etablert en felles prosedyre for innrapportering i statsbudsjettet av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning per 31. desember. De to standardtabellene med nøkkeltall for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er tatt inn nedenfor.

Tabell 4.22 Utgifter og inntekter fordelt på art

(i 1 000 kr)

Utgifter/inntekter

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Utgifter

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

63 874

64 308

Varer og tjenester

27 721

22 009

Sum driftsutgifter

91 595

86 317

Investeringsutgifter

Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold

Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

Andre utbetalinger

Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter

Kjøp og salg av aksjer og andeler

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter

91 595

86 317

Tabell 4.23 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2016–2017 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til

(i 1 000 kr)

Regnskapspost

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank

7 085

9 047

Beholdning på andre bankkonti, andre kontantbeholdninger og kontantekvivalenter

Sum kontantbeholdning

7 085

9 047

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår:

Feriepenger m.v.

-5 725

- 5448

Skattetrekk og offentlige avgifter

-5 794

- 5045

Gjeld til leverandører

-210

-959

Gjeld til oppdragsgivere

Annen netto gjeld/fordring som forfaller

i neste budsjettår

4 643

2 405

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

-7 086

- 9 047

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd

Større påbegynte flerårige investeringsprosjekter

finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter

finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter

finansiert av bevilgn. fra andre departementer

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

Andre avsetninger

Avsetn. til andre formål/ikke spesifiserte formål

Fri virksomhetskapital

Sum andre avsetninger

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler

Annen langsiktig gjeld

Sum langsiktig gjeld (netto)

Sum netto gjeld og forpliktelser

-7 086

-9 047

Fotnoter

1.

Kilder: Norsk teater- og orkesterforening og institusjonenes årsrapporter.

2.

Dette omfatter rapportering fra museer på kap. 328, post 70, Agder Naturmuseum og botaniske hage samt følgende institusjoner på kap. 328, post 78: Astrup Fearnley Museet, Det Internasjonale Barnekunstmuseet, Jødisk museum i Oslo, Kistefos-museet, Norsk Skogfinsk Museum, Jødisk Museum Trondheim og Skibladner.

3.

Norsk filminstitutts virkemidler er innrettet mot filmer både med og uten forhåndstilskudd, og instituttet vurderer derfor kvaliteten på alle audiovisuelle verk (ikke bare de som tildeles produksjonstilskudd).

4.

Det foreligger ikke gode tall som dokumenterer oppslutningen av norsk film i nettbaserte strømmetjenester. Dette skyldes at aktørene ikke ønsker å oppgi disse tallene. NFI har derfor i samarbeid med Kantar TNS utarbeidet en brukerundersøkelse med 1800 respondenter, og laget estimater av norsk markedsandel basert på denne.

5.

Herunder NRKs langtidsstrategi, publikumsstrategi og teknologiplan.

Til dokumentets forside