Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2018–2019)

FOR BUDSJETTÅRET 2019 — Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for fremtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen har en ambisiøs politikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser, og har allerede gjort mye. Gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap står helt sentralt. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon legges grunnlaget for nye arbeidsplasser med høy verdiskaping som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

1.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløyplattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringen er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Den brede næringspolitikkens betydning for omstilling er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2019.

Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling. Noen perioder er imidlertid preget av sterkere og raskere omstilling enn andre, slik som den perioden vi er inne i nå. Det har vært ulike utløsende faktorer for de omstillingene norsk næringsliv har gjennomgått de siste tiårene, og de har ikke alltid vært like forutsigbare. Eksempler på lite forutsigbare hendelser er finanskrisen og fallet i oljeprisen. Økt grad av digitalisering og automatisering er derimot en utvikling som har pågått over lang tid. Omstilling er en del av bedrifters hverdag. Det meste av omstillinger skjer internt i bedriftene, bl.a. gjennom forbedringer av produksjonen, produkter og logistikk.

Gevinstene knyttet til omstilling er gjerne opplagte. Mer produktive og lønnsomme bedrifter kan erstatte bedrifter som er mindre lønnsomme og produktive, og arbeidskraften og kapitalen flytter dit hvor avkastningen er høyere. Mens gevinstene ved omstilling tilfaller samfunnet som helhet, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt fordelt. På kort sikt kan kostnadene for dem som mister jobben være at det tar tid å finne nytt arbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kan kostnadene være demotivasjon, langvarig sykdom og uførhet.

Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet, kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, og konkurranse bidrar til omstilling, innovasjon og økt effektivitet. En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utvikle kunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunnskap. Disse faktorene bidrar til å lette endringsprosesser og redusere kostnadene ved omstilling. I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelle og gode velferdsordninger. Disse gir et godt sikkerhetsnett og bidrar til å redusere omstillingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrar det til at arbeidskraften lettere flyttes dit den skaper størst verdier. Høy omstillingsevne bidrar til at ressursene blir brukt der de kaster mest av seg for samfunnet, og legger et grunnlag for høy produktivitet og høy sysselsetting.

Regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Gode rammevilkår og et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes med omstillingene. Skattereformen 2016–2018 har brakt nivået på selskapsskatten ned mot nivået i sammenlignbare land og styrket det private norske eierskapet.

Gjennom ambisiøse satsinger i Nasjonal transportplan bindes regioner sammen og vilkårene bedres for bedriftene. Omstilling sikres ikke først og fremst gjennom enkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid med generelle rammebetingelser og samfunnets institusjoner. Dette illustrerer at regjeringens politikk for omstilling føres på en rekke departementers ansvarsområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for mange av de næringsrettede virkemidlene, jf. omtale i kap. 1.4. Politikken på disse områdene fremmer bedriftenes konkurransedyktighet og bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser og grønn omstilling av økonomien. Forsknings- og innovasjonspolitikken bidrar til omstilling ved å styrke kompetansen i næringslivet, legge til rette for nødvendig infrastruktur og ved å finansiere forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer. Dette innebærer at ressursene må kunne omstilles fra en type produksjon til en annen, uten at det oppstår vesentlig arbeidsledighet og ledig produksjonskapital. Det krever bl.a. at arbeids-, produkt- og kapitalmarkedene fungerer effektivt.

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.1.

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganene, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, nukleær virksomhet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

1.3 Utviklingen i norsk økonomi

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014 er nå over, og fastlandsøkonomien er inne i en oppgangskonjunktur. Aktiviteten har økt det siste halvannet året, samtidig som arbeidsledigheten har falt i hele landet. Særlig de yrkene som ble rammet av oljeprisfallet, kan vise til stor nedgang i arbeidsledigheten. Antall arbeidsledige med bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag har avtatt betydelig. Ledigheten har også gått mye ned i flere andre yrkesgrupper, bl.a. innen industriarbeid og bygg- og anleggsarbeid. Den registrerte ledigheten er lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.

Samtidig som arbeidsledigheten er på vei ned, er det vekst i sysselsettingen. Antall sysselsatte har vokst raskere enn befolkningen i arbeidsfør alder, slik at sysselsettingsandelen igjen stiger. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene er kommet i næringslivet.

En målrettet økonomisk politikk har bidratt til oppsvinget i norsk økonomi. Norges Banks styringsrente har vært lav lenge, og sammen med bedret kostnadsmessig konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har dette trukket opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Det siste halvannet året har veksten i verdiskapingen i industrien blitt trukket opp, bl.a. av leverandører til petroleumssektoren. Denne oppgangen skyldes økt oljepris og økt optimisme. Oppgang i bygg og anlegg, varehandel, sjømatnæringen og reiseliv har også bidratt positivt til veksten i fastlandsøkonomien.

Svakere krone har bidratt til å redusere forskjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlandet. Dette er en fordel for store deler av norsk næringsliv og legger til rette for vekst i eksportbedrifter og i bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Sammen med gode priser bidrar svak krone til økt lønnsomhet i bl.a. sjømatnæringen. Reiselivsnæringen drar også nytte av den svake kronen, og opplever økt etterspørsel.

Det ventes at den økonomiske veksten vil ta seg videre opp i tiden fremover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2019. Det ventes også at ledigheten vil gå ytterligere ned.

Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for Norge som en liten, åpen økonomi. Veksten i internasjonal økonomi har vært høyere enn ventet det siste året, og ligger over gjennomsnittet for årene etter den internasjonale finanskrisen. Det ventes ytterligere oppgang fremover. Veksten i verdensøkonomien er bredt geografisk basert, men den økonomiske utviklingen i fremvoksende økonomier blir stadig viktigere. Fremover er det uvisst hva effektene av økt proteksjonisme vil være og hva som skjer når sentralbankene verden over begynner å stramme inn i pengepolitikken. Videre er det usikkert i hvilken grad den økonomiske veksten i Kina vil holde seg oppe. For både Norge og andre europeiske land utgjør brexit en stor usikkerhet.

Norsk næringsliv har de siste årene vist seg omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at den høye kompetansen fra petroleumsnæringen kommer til nytte andre steder. Mange virksomheter som ble rammet av lavere aktivitet i petroleumsnæringen, har funnet nye markeder. Samtidig har petroleumsnæringen gjennomført tiltak for økt effektivitet og produktivitet. En rekke andre forhold, bl.a. aldrende befolkning og klimautfordringer, forsterker Norges langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklingen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstillingstakten opprettholdes, jf. omtale under kap. 1.1 ovenfor.

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Kilde: SSB og OECD

1.4 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i mange sammenhenger. Forskning som utføres og finansieres av en virksomhet, kan skape verdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kan offentlig støtte til forskning bidra til mer forskning og større samlet verdiskaping. Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2019 en realvekst for å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon, for slik å å legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst og jobbskaping i privat, konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg er det de senere årene gjort utvidelser i Skattefunnordningen, og estimert anslag for provenytap som følge av bruk av Skattefunn er tredoblet de siste fem årene.

Siden 2013 er bevilgningene til tiltak for å legge til rette for innovasjon og omstilling økt betydelig, bl.a. gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, muliggjørende teknologier, bioøkonomi, pre-såkornfond, FORNY2020 og bedriftsrettet forskning gjennom bl.a. BIA-programmet. Videre er det etablert en ordning med tilskudd til testfasiliteter (katapultordningen). Det er også gjennomført tiltak for å styrke næringslivets kapitaltilgang ved at Innovasjon Norges låne- og garantirammer er økt, bl.a. gjennom samarbeidsavtaler om risikoavlastning med Det europeiske investeringsfondet, og det er bevilget midler til nye såkornfond. Norge deltar også med midler til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjonale virkemiddelporteføljen.

Det har de siste årene blitt gjennomført en rekke analyser, evalueringer og utvalgsarbeid som har kommet med forslag til endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva m.fl.). Disse arbeidene har i hovedsak tatt utgangspunkt i utvalgte formål eller virkemidler, og det mangler per i dag en helhetlig gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet. Hovedbildet er at mye fungerer bra, men det kan være rom for forbedringer når det gjelder grenseflater, samarbeid, arbeidsdeling, organisering, brukervennlighet, effektivitet og helhetlig innretning.

Regjeringen har derfor besluttet at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene vi kanaliserer gjennom virkemiddelapparatet. Gjennomgangen skal omfatte bredden av næringsrettede virkemidler. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

I tillegg til å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon foreslår regjeringen en satsing på følgende særskilt prioriterte områder:

  • Det foreslås bevilget 400 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er en økning fra 200 mill. kroner i 2018.

  • Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene foreslås økt med 40 mill. kroner. Dette gir instituttene mulighet til å bedre sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

  • Øke rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning med 300 mill. kroner, til 1 200 mill. kroner. Dette vil utløse mer kapital til innovative prosjekter i næringslivet, gjennom samarbeidsavtalene med Det europeiske investeringsfondet (EIF), finansiert av Horisont 2020.

  • Bevilge 10 mill. kroner til oppfølging av Digital21.

  • Bevilge til sammen 280,4 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg i 2019. Dette vil gi fremdrift i arbeidet med planlegging av nedbygging av Haldenreaktoren, beholde nasjonal kompetanse om reaktoren og opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

  • Forsterke satsingen på havteknologi og maritim innovasjon i Norges forskningsråd.

  • Stimulere til kunnskapsbasert omstilling i bredden av næringslivet gjennom økte bevilgninger til FoU-ordninger i Forskningsrådet som er åpne på tvers av næringer og bransjer.

  • Videreføre arbeidet med å styrke innovasjonskapasiteten innen marine og maritime næringer. Det er utviklet et nytt forslag til konsept for fornyelsen av havlaboratoriene ved NTNU og SINTEF Ocean, kalt Ocean Space Laboratories. Det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring av prosjektet som ferdigstilles høsten 2018.

Bevilgningene til forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk og miljømessig bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har i dag lokaler som er spredt på flere steder og har en bygningsmessig standard og kapasitet som ikke er tilstrekkelig rustet for å ivareta fremtidige behov. Det har vært gjennomført konseptvalgutredning og kvalitetssikring av fremtidige behov, og regjeringen har besluttet å utrede planene videre for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet videre i 2019.

Det skal gjennomføres et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018–2019 for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill og kunnskapen om krillen sin betydning for økosystemene i Antarktis. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av toktet, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

Høye ambisjoner om vekst i marinrelaterte næringer, økt aktivitet langs kysten og økende etterspørsel gir økt behov for kunnskap. I 2019 foreslår regjeringen en satsing på 30 mill. kroner til «havets helse». Satsingen skal bidra til at vi får mer kunnskap om havet raskere enn før gjennom nye metoder og ny teknologi. Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på dette området.

Industri-, mineral- og tjenestenæringer

I en tid med endringer i økonomien vil regjeringen prioritere politikk som fremmer omstilling og bidrar til å skape nye grønne arbeidsplasser. Regjeringen følger opp Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende med tiltak for å legge til rette for en bærekraftig industri, sikre tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse, satse videre på forskning, innovasjon og teknologiutvikling og sikre at kapitalmarkedet fungerer godt, slik at lønnsomme og forventet lønnsomme virksomheter og prosjekter har tilgang til finansiering.

Norges ambisiøse klimamålsettinger vil legge føringer for industriens utvikling fremover og kan bidra til økt norsk grønn konkurransekraft. Industrien har flere roller å spille i overgangen til lavutslippssamfunnet. I tillegg til å redusere egne utslipp bidrar industrien til det grønne skiftet ved å levere materialer, teknologier og løsninger som muliggjør utslippsreduksjoner både i Norge og internasjonalt.

En forutsetning for at industrien skal være bærekraftig, er at den er konkurransedyktig og lønnsom. Industrien har lenge vært innovativ i å utvikle mer effektive produksjonsløsninger med lavere CO2-avtrykk. De samlede klimautslippene fra industrien er redusert med nær 40 pst. siden 1990. Arbeidet som industrien har lagt ned, gir teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn i en verden hvor utslipp av klimagasser må reduseres og hvor klimareguleringer blir strengere. Teknologigjennombruddene som kreves for å ta de neste store utslippskuttene, vil mest sannsynlig komme fra kompetansemiljøene i og rundt industrien. Regjeringen har derfor etablert Prosess21. Det er et langsiktig, strategisk forum som skal gi råd og anbefalinger om hvordan norsk prosessindustri best kan bidra i det grønne skiftet.

I tilknytning til statsbudsjettet for 2018 la regjeringen frem en strategi for grønn konkurransekraft. Arbeidet med å følge opp strategien er godt i gang. Regjeringen har etablert Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere omtalt som Fornybar AS). Selskapets formål er å bidra direkte eller indirekte til utslippsreduksjoner gjennom sine investeringer.

Tilgang på kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling av industrien og næringslivet for øvrig. Kapitaltilgangsutvalget leverte sin rapport i mars 2018. Utvalget mener at kapitalmarkedet i utgangspunktet fungerer godt, men foreslår også flere forslag som kan bedre kapitaltilgangen ytterligere.

Regjeringen har etablert katapult-ordningen som gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Målgruppen er bedrifter og utviklings- og forskningsmiljø over hele landet. Det er så langt utnevnt fem katapultsentre, lokalisert på Raufoss, Stord, Bergen, Kristiansand og Ålesund.

  • I tråd med anbefalingene i industrimeldingen foreslår regjeringen å styrke forskningsprogrammene for muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser). En forsterket satsing vil lette omstillingen næringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til digitalisering, robotisering og avanserte produksjonsprosesser.

  • Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen. Som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Norges geologiske undersøkelse med 10 mill. kroner i 2019 for å øke mineralkartleggingen. Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden for konsesjonssøknader i mineralnæringen videreføres og forsterkes i 2019. Driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning foreslås økt med om lag 6,8 mill. kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal styrke etatens arbeid med oppfølging og behandling av konsesjonssøknader og IKT-utvikling for å oppnå effektiviseringsgevinster. Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte våren 2018 et utvalg som skal evaluere mineralloven. Arbeidet skal sluttføres i løpet av 2018. Departementet tar sikte på en rask oppfølging av evalueringen.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Handelsnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Ifølge Statistisk sentralbyrå sysselsetter varehandelen rundt 377 000 personer. Næringen bidrar til rundt 9 pst. av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge. Næringen, som tidligere i stor grad opererte i skjermede markeder, opplever nå mer konkurranse fra utenlandske aktører. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller. Aktørene må i større grad enn tidligere omstille seg for å være konkurransedyktige.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om helsenæringen vinteren 2019. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp dette arbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Havnæringene

Norge er en verdensledende havnasjon med kompetent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte forutsetninger. De norske havnæringene (maritim næring, sjømatnæringen, petroleumsnæringen, reiselivsnæringen, romindustri og fornybar energi) skapte til sammen verdier for om lag 500 mrd. kroner og sysselsatte over 214 000 personer i 2016. Dette er en nedgang fra toppåret 2014, hvor total verdiskaping i havnæringene utgjorde 760 mrd. kroner og sysselsettingen var 250 000 personer.

Regjeringens hovedmål for havnæringene er å bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting.

Norge har et godt utgangspunkt for at de havbaserte næringene skal utvikle seg videre. Samarbeid kan gi betydelige muligheter for videre vekst i maritim-, sjømat-, reiselivs- og energinæringene og gi grobunn for utvikling av ny havbasert industri, f.eks. mineralutvinning på havbunnen. Regjeringen la i 2017 frem havstrategien Ny vekst, stolt historie. Havstrategien er et viktig redskap i regjeringens havpolitikk og søker å se havnæringene i sammenheng med hverandre. Strategiens tiltak har som mål å følge opp hovedprioriteringer på tre sentrale områder: regelverk og rammebetingelser, kunnskap og kompetanse og markedsadgang, internasjonalisering og profilering.

Som del av regjeringens havsatsing ble det lagt frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken i 2017. De to dokumentene utfyller hverandre. Der hvor havstrategien har et fokus på næringsutvikling, fokuserer stortingsmeldingen på havets rolle i Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Havmeldingen vektlegger tre prioriterte innsatsområder i utenriks- og utviklingspolitikken: bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav og blå økonomi i utviklingsland. I tillegg la regjeringen våren 2017 frem en stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Forvaltningsplaner legger til grunn at verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av marine ressurser avhenger av god miljøstand og et rikt naturmangfold i havet.

Regjeringen har definert fem innsatsområder for den samlede havpolitikken som skal møte havnæringenes utfordringer og sørge for at målet om at «Norge skal være en ledende havnasjon» nås. Disse er

  • Næringsutvikling: Verdiskaping og sysselsetting i havnæringene er sentralt for norsk økonomi og samfunn.

  • Forvaltning: God kunnskapsbasert forvaltning av havnæringene, økosystemer og havressurser sikrer videre utvikling og fremtidig næringsaktivitet.

  • Rene og rike hav: Fortsatt rene hav med høy biodiversitet og produksjon sikrer grunnlaget for bærekraftig utnyttelse av marinbiologiske ressurser og sunn og trygg sjømat.

  • Globalt lederskap: Norske havnæringers muligheter internasjonalt er av stor betydning for økonomisk utvikling i Norge, og Norge må ta en lederrolle internasjonalt for å sikre bærekraftig bruk. I dette inngår både omfattende innsats for bærekraftig blå økonomi i utviklingsland og viktige bidrag til at FNs bærekraftsmål nås.

  • Kunnskap og teknologi: Forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for å utløse potensialet for videre verdiskaping i havnæringene og for å sikre bærekraftig vekst.

Regjeringen følger opp havsatsingen i budsjettet for 2019. Regjeringen vil bl.a. prioritere tiltak mot plast og forsøpling av havene, satsing på havteknologi, maritim innovasjon og grønn skipsfart, økt kunnskap om havets helse og samspill i økosystemene, kunnskapsinnhenting i nord, åpning av områder for fornybar energiproduksjon til havs og fremme av bærekraftig bruk av havet på den internasjonale arena. Statsministerens initiativ for et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi og Norges vertskap for Our Ocean-konferansen i Oslo i oktober 2019 står sentralt i arbeidet. Regjeringen vil også videreføre den offensive forsknings- og innovasjonspolitikken rettet mot havnæringene.

Sjømatindustri

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønnsomhet over tid, særlig gjelder dette produsenter av filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU og teknologi. Regjeringen la høsten 2015 frem Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, med forslag til tiltak for omstilling, økt konkurransekraft og verdiskaping i sjømatindustrien. Departementet vil arbeide videre med strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff og strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i 2018.

En godt fungerende førstehåndsomsetning er viktig for sjømatnæringen. Det har vært flere endringer i systemet for førstehåndsomsetningen de siste årene, bl.a. med innføring av dynamiske minstepriser. Det er imidlertid stadig enkelte utfordringer med systemet. Dette tilsier at arbeidet med å forbedre førstehåndsomsetningen av villfisk må videreføres.

Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren gjennom større deler av året. En evaluering av ferskfiskordningen og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk ble ferdigstilt høsten 2017, og begge ordningene er videreført med visse endringer for 2018. På lengre sikt er intensjonen at kvotebonusen for levendelagring skal trappes ned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Prøveordningen er videreført. Fiskekvalitetsforskriften skal revideres i løpet av høsten 2018.

Maritim næring

Maritim næring er en global og innovativ næring og den norske maritime klyngen består av en komplett verdikjede med bredde i både kunnskap, produkter og tjenester. Næringen har stor betydning for lokal og regional verdiskaping og sysselsetting og bidrar med om lag 90 000 arbeidsplasser og 140 mrd. kroner i verdiskaping. Deler av næringen har de siste årene opplevd betydelige utfordringer som følge av lavere oljepris og redusert etterspørsel etter tjenester og produkter til petroleumsnæringen. Den maritime klyngen er samtidig innovativ og omstillingsdyktig, og mange rederier, verft og leverandører har rettet virksomheten mot andre segmenter utenfor olje- og gassmarkedet.

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjøfolk og den maritime industrien har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Målet er at norske maritime bedrifter skal ha gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet i dag og i fremtiden. I 2015 la regjeringen frem strategien Maritime muligheter – blå vekst, grønn fremtid. Strategien inneholder 69 tiltak fordelt på åtte innsatsområder og nesten alle tiltak er fulgt opp.

Regjeringen arbeider for å opprettholde norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen foreslår å bevilge 2 050 mill. kroner til ordningen i 2019.

Den maritime næringen utvikler seg raskt og det er behov for kontinuerlig oppdatering av kompetanse innen både tradisjonelle og nye fagområder. Regjeringen vil legge til rette for nyskaping og teknologiutvikling som bidrar til å fremme innovasjon i maritim industri og på tvers av ulike havbaserte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. å forsterke satsingen på havteknologi og maritim innovasjon i Norges forskningsråd med 17 mill. kroner og videreføre Havpilot-programmet i Innovasjon Norge.

Grønn skipsfart er et prioritert område i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologi og løsninger for en grønn omstilling av maritim næring og slik bidra til økt grønn konkurransekraft. Videre vil arbeidet for en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom bl.a. forenkling, digitale løsninger og et oppdatert regelverk videreføres. Regjeringen vil også legge frem en melding til Stortinget om sikkerhet til sjøs. Meldingen skal også omtale ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samarbeid vil regjeringen fortsette arbeidet med å sikre enhetlige globale krav til den maritime næringen. Viktige områder er krav til sjøsikkerhet, klima, miljø, sosiale standarder, åpne markeder og frihandel.

Norsk romvirksomhet

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshorenæringen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi. Regjeringen arbeider med å videreutvikle den norske rompolitikken for å sikre at romvirksomhet fortsetter å være et verktøy for norske interesser. Det innebærer bl.a. å vurdere en ny nasjonal romlov som skal fastsette overordnede rammer for romvirksomhet. Regjeringen arbeider også med en ny nasjonal strategi for romvirksomhet, som skal legges frem i 2019.

Reiselivsnæringen

Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Stadig flere reisende globalt gir muligheter for ytterligere utvikling og vekst også i norsk reiseliv. Norge hadde i 2017 en vekst i besøk fra utlandet for fjerde året på rad, målt i antall kommersielle overnattinger.

Samtidig skaper et økt antall reisende belastninger på natur og miljø, og det kan påvirke lokalsamfunn.

Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvikling av norsk reiselivsnæring som ivaretar både økonomiske, miljømessige og sosiale verdier.

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig om muligheter og utfordringer i norsk reiseliv og regjeringens politikk for reiselivsnæringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å følge opp reiselivsmeldingen, med vekt på gode generelle rammebetingelser for norske reiselivsaktører og styrket samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. I oppfølgingen vil utvikling av helårs arbeidsplasser stå sentralt.

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Selv om kulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft i den lokale økonomien, har Longyearbyen fått et vesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene. De største aktivitetene på Svalbard i dag er knyttet til bergverksvirksomhet, forskning, undervisning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentlig virksomhet. Etter ulike eiendomskjøp de siste årene eier nå staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, direkte eller indirekte gjennom statlige selskaper, 99,5 pst. av all grunn på Svalbard.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 8 S og Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet, ble det besluttet at Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) sin kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt å igangsette opprydding i området. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orienterte departementet Stortinget om at siste tilgjengelige kostnadsberegninger for oppryddingsprosjektet var på om lag 2,5 mrd. kroner. SNSK har i 2018 arbeidet videre med avslutningsplaner for oppryddingen og kvalitetssikring av oppryddingsprosjektet ble påbegynt i første halvdel av 2018. Med utgangspunkt i vurderingene til SNSK har kvalitetssikrer bl.a. gjort en vurdering av om det er hensiktsmessig med en fasedeling av oppryddingsprosjektet i to delprosjekter (Lunckefjell og Svea), gjennomført kost-nytte-analyser, samt en usikkerhetsanalyse og avgitt en tilrådning om kostnadsramme for delprosjekt Lunckefjell. Departementet legger opp til at SNSK i 2019 iverksetter oppryddingsarbeidet i delprosjekt Lunckefjell og viderefører planarbeidet for delprosjekt Svea.

Regjeringen jobber med en nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. Målet med strategiarbeidet er å innhente innspill og vurderinger fra ulike aktører som grunnlag for en gjennomgang av hvilket potensial som finnes for næringsutvikling på Svalbard på lengre sikt. Nærings- og fiskeridepartementet leder strategiarbeidet. I forbindelse med dette arbeidet avholdt næringsministeren et innspillsmøte i Longyearbyen 20. februar 2018. Det tas sikte på å legge frem strategien i løpet av 2019.

Håndtering av atomavfall og atomanlegg

Norge har to forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller, og om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver reaktorene. IFE besluttet i juni 2018 at Haldenreaktoren skulle stenges permanent, mens det ikke er tatt stilling til stenging av Kjellerreaktoren. Regjeringen jobber med å følge opp to kvalitetssikringsrapporter fra 2016 om dekommisjonering av atomreaktorene og oppbevaring av atomavfallet. Rapportene anslår at opprydding vil koste om lag 15 mrd. kroner over flere tiår. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget. Beløpet vil kunne bli høyere grunnet ny informasjon som ikke var kjent på det tidspunktet rapportene ble utarbeidet. Det er et mål for oppryddingen å sikre mennesker og miljø mot skadelig konsekvenser fra avfallet, og å sikre tillit til prosessen.

Regjeringen opprettet i 2018 Norsk nukleær dekommisjonering (NND), med hovedkontor i Halden, som skal være det nasjonale organet for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikker håndtering av nukleært avfall.

Det foreslås en samlet bevilgning til det nukleære området på 280,4 mill. kroner. I 2019 vil hovedfokuset for det nukleære området inkludere oppbygging av NND, planlegging av riving av Haldenreaktoren, utredning av alternativer for behandling av nasjonalt atombrensel, utredning av nytt lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall og sikre atomanlegg.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Næringslivets tilgang til kapital

Tilgang til kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling av industrien og næringslivet for øvrig. Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til kapital. Regjeringen oppnevnte derfor våren 2017 et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets tilgang til kapital. Kapitaltilgangsutvalget leverte 1. mars 2018 sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid. Utredningen inneholder vurderinger av en rekke temaer og problemstillinger knyttet til kapitaltilgang og det norske kapitalmarkedet.

Etter utvalgets vurdering fungerer det norske kapitalmarkedet i hovedsak godt. Forventet lønnsomme prosjekter og virksomheter får stort sett nok og rett finansiering. Utvalget har likevel en rekke anbefalinger for å øke kapitaltilgangen til næringslivet og effektivisere kapitalmarkedets funksjonsmåte. Utvalget mener at det bl.a. er mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen og for en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.

Utredningen ble sendt på offentlig høring våren 2018. Høringsinnspillene er til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har besluttet at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, i tråd med utvalgets anbefaling. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Forenkle regelverk og redusere kostnader for næringslivet

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er å redusere kostnadene med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for regjeringens forenklingspolitikk.

Digitalisering gir mulighet for forenkling gjennom effektiv utnyttelse av informasjonen det offentlige mottar og besitter. Regjeringen har som mål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbrukes, i stedet for å spørre brukerne på nytt om informasjon de allerede har informert om. En viktig forutsetning i dette arbeidet er dataene og infrastrukturen som Brønnøysundregistrene med Altinn tilbyr. Brønnøysundregistrenes arbeid med å sikre at informasjonen som deles, er bygget på en begrepsforståelse som gjør at opplysningene faktisk gir den informasjonen som etterspørres. Samtidig klargjøres det løsninger slik at rettighetene til å dele og motta opplysningene kontrolleres og styres før opplysningene overføres. Videreutvikling av Altinn inngår i dette arbeidet.

Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater og næringslivet om digitalisering og automatisering av informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysninger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektor eller motsatt, skal utvides. I tillegg til finansnæringen vil næringene landbruk, havbruk og petroleum trekkes inn i tilsvarende prosjekter.

Korrekte og tilgjengelige opplysninger i de 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter, er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmenheten. Enkel tilgang til oppdaterte opplysninger i registrene skaper tillit i handel mellom næringslivet og for forbrukerne. Oppdaterte og kvalitetssikrede opplysninger legger grunnlaget for at informasjon kun leveres én gang.

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Rammene for hvilke organisasjonsformer næringslivet kan velge, settes av aksjelovene, selskapsloven, samvirkeloven og øvrig regelverk for sammenslutninger og registrering. Hvordan regelverket er utformet, har stor betydning for hvor enkelt det er å etablere og drive virksomhetene. Enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet mellom private parter, og som samtidig har regler som sikrer enkel rapportering til det offentlige, er derfor viktig i regjeringens arbeid for effektivisering. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å utvikle sammenslutnings- og registerlovgivningen slik at den blir enkel å forstå og ikke legger unødvendige begrensninger i virksomhetenes rett til å organisere egen virksomhet. Utviklingen av regelverket kan også lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet og på denne måten legge bedre til rette for næringsvirksomhet og økt verdiskaping.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse mellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjør den viktigste driveren for verdiskaping i markedsøkonomien. Bedrifter i velfungerende markeder tvinges til å bli mer kostnadseffektive for å kunne tilby lavere priser. Når konkurransen presser prisene ned, forsterkes bedriftenes insentiver til å innovere for å kunne tilby kundene bedre varer og tjenester, som kan prises høyere. Konkurranse fremmer omstilling og vekst og gjør at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder blir sikret gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene og gjennom reglene om offentlig støtte som setter rammer for myndighetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet også i 2019. Videre vil det være en prioritert oppgave for regjeringen å følge opp arbeidet med å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, samtidig som det sikres at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Departementet vil legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setter forbrukeren i sentrum, og konkurransen må styrkes både blant leverandørene og kjedene for at forbrukerne skal komme bedre ut.

Nytt anskaffelsesregelverk for offentlig sektor trådte i kraft 1. januar 2017 etter å ha gjennomgått en omfattende revisjon. For å få full effekt av nytt regelverk arbeider regjeringen med å utvikle en helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte på å effektivisere og profesjonalisere anskaffelsesprosessene. Det handler bl.a. om hvordan offentlige innkjøp er organisert, digitalisering, kompetansen til de som gjennomfører innkjøp, og tilgang til statistikk og styringsinformasjon. I tillegg er det viktig å legge til rette for økt innovasjon i offentlige anskaffelser og for at det skal være så enkelt som mulig for næringslivet å delta i offentlige konkurranser.

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Norge skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i havbruksnæringen og har lagt til rette for dette ved å innføre et nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Gjennom ordningen med utviklingstillatelser er det videre lagt til rette for utvikling av teknologi som kommer havbruksnæringen til gode.

Den 15. oktober 2017 trådte et nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen i kraft, og i 2018 er den første tildelingen av økt kapasitet etter det nye systemet gjennomført. Det er tildelt en kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjonsområder hvor den miljømessige situasjonen er vurdert som god. Kapasitetsøkningen er utført ved at etablerte oppdrettere er tilbudt vekst på egne tillatelser, og det er gjennomført en auksjon av ny tillatelseskapasitet. Samlet innebærer tildelingen en økning på ca. 3 pst. av tillatelseskapasiteten i næringen.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at fotavtrykket på miljøet holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og fiskehelse.

Kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk, skal belønnes. Regjeringen har derfor i samsvar med Stortingets vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond der 80 pst. av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten.

Som en oppfølging av regionreformen vurderes det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsaker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset næringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016 frem forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten skal se ut i fremtiden og vurderte spørsmålet om ressursrente. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp dette arbeidet. Det legges opp til å fremme en melding til Stortinget om kvotesystemet våren 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet. Norge arbeider for å etablere et nytt avtaleverk om vårt fremtidige samarbeid om fellesbestandene i Nordsjøen som inkluderer Storbritannia som selvstendig kyststat i tillegg til EU. Den gode dialogen som er etablert både med EU og Storbritannia i denne saken, skal videreføres.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår i næringen og en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. I 2019 vil det bli arbeidet for å få vedtatt en resolusjon om fiskerikriminalitet i FNs kriminalitetskommisjon.

Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheter i dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om innretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utvalget skal utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever. Det skal også vurdere fordelingen av roller og ansvar mellom aktører, bruk av data og analyse og eventuelle behov for endringer i dagens reguleringer. Målet er at fremtidens fiskerikontroll med best mulig ressursbruk evner å øke etterlevelsen av norsk fiskerilovgivning og samtidig bidrar til markedsadgang for norsk fisk.

Sunn og trygg sjømat av god kvalitet

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Det legges derfor vekt på å sikre og dokumentere dette gjennom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåkningsprogrammer.

Regjeringen arbeider også for å styrke sjømatens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bistand til bærekraftige matsystemer1 i utenriks- og utviklingspolitikk, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Norge har ledende kompetanse på området trygg og sunn sjømat og betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og helse, og ledende kunnskap om bærekraftig forvaltning og produksjon innenfor fiskeri og havbruk.

Statlig eierskap

Staten har direkte eierskap i 74 selskaper. Selskapene er inndelt i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet:

  • kategori 1 for selskaper med forretningsmessige mål

  • kategori 2 for selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

  • kategori 3 for selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

  • kategori 4 for selskaper med sektorpolitiske mål

For selskaper i kategori 1–3 er statens mål høyest mulig avkastning på investert kapital over tid. For selskapene i kategori 2 har staten i tillegg en begrunnelse for sitt eierskap om å opprettholde norsk hovedkontor. For selskapene i kategori 3 har staten forretningsmessige mål og andre samfunnsmessige begrunnelser for statlig eierskap enn forankring av hovedkontor i Norge. Statens mål med eierskapet i selskaper i kategori 4 har hovedsakelig sektorpolitiske formål. Som eier vektlegger staten at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt.

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen, og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Regjeringen er åpen for å redusere statens direkte eierskap i selskaper hvor det ikke er særskilte grunner for det og foreslår at gjeldende fullmakter til å kunne redusere statens eierskap videreføres i 2019. Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring.

Regjeringen vil videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding i løpet av 2019.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

EU er Norges viktigste handelspartner. Gjennom EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked. Regjeringen vil gjennom EØS-avtalen skape gode løsninger for norsk næringsliv i det indre marked.

Storbritannia er en av Norges aller viktigste handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Landet utløste den 29. mars 2017 artikkel 50 i traktaten om Den europeiske union, som regulerer utmeldelse av EU. Storbritannia og EU har inntil to år til å forhandle en utmeldingsavtale, med mindre de blir enige om å forlenge forhandlingsperioden. Norge er ikke part i forhandlingene, men blir direkte berørt ved at Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i 2019 arbeide for å sikre norsk næringsliv best mulig adgang til det britiske markedet etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EØS-avtalen.

Det globale handelspolitiske bildet er preget av proteksjonistiske strømninger. Oppbygging av handelshindringer blant våre viktigste handelspartnere kan få negative konsekvenser for norsk eksport. Kina er Norges største handelspartner i Asia. Regjeringen vil videreutvikle den nærings- og handelspolitiske dialogen med Kina og arbeide for en frihandelsavtale som sikrer gode og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv. For Norges handel med øvrige handelspartnere utenom EU spiller frihandelsavtaler inngått gjennom EFTA en viktig rolle. Regjeringen vil i 2019 videreføre igangværende forhandlinger om nye EFTA-frihandelsavtaler med India, Indonesia, Vietnam, Malaysia og Mercosur2. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å reforhandle de eksisterende frihandelsavtalene med Canada og Mexico. Det arbeides også med å legge til rette for fremtidige forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale mellom Norge og Japan.

Veterinære krav, tekniske handelshindringer og krav til mattrygghet legger viktige føringer for internasjonal sjømathandel, og følges opp bl.a. gjennom FNs matorganisasjon og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Verdensutstillinger (EXPO) er internasjonale møteplasser for næringsfremme og omdømmebygging. Det er besluttet at Norge skal delta på EXPO 2020 i Dubai, De forente arabiske emirater. Arbeidet med å forberede Norges deltakelse på EXPO 2020 er igangsatt.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Utgifter fordelt på programkategorier

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 307,9

6 022,5

13,5

17.20 Forskning og innovasjon

7 876,5

8 213,0

4,3

17.30 Markedsadgang og eksport

213,6

207,1

-3,1

17.40 Statlig eierskap

136,1

162,9

19,8

Sum før lånetransaksjoner

13 534,1

14 605,4

7,9

Lånetransaksjoner

55 779,3

62 533,5

12,1

Sum Nærings- og fiskeriformål

69 313,4

77 138,9

11,3

Programområde 33 Arbeidsliv

33.40 Arbeidsliv

85,0

85,0

0,0

Sum før lånetransaksjoner

85,0

85,0

0,0

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Arbeidsliv

85,0

85,0

0,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

69 398,4

77 223,9

11,3

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se utgiftstabell fordelt på postgrupper nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort om lag 20 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettfremlegget for 2019 innebærer utgiftsforslag på om lag 77,2 mrd. kroner. Det er en økning på 11,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2018, som i hovedsak skyldes økte utgifter til lånetransaksjoner, kommuner og fylkeskommuners del av vederlag for oppdrettstillatelser, miljøtiltak etter gruvevirksomhet på Svalbard, økte bevilgninger til romvirksomhet og til håndtering av atomanlegg og atomavfall.

Forslaget til ordinære «reelle» utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 14,6 mrd. kroner. Dette er en økning på 7,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2018.

Figur 2.1 gir oversikt over den foreslåtte utgiftsrammen fordelt på hovedområder.

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2019

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2019

Den viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner, til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 23 pst. av budsjettforslaget og omfatter foruten departementet, utgifter til Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Forskning og innovasjon utgjør til sammen 56 pst. av budsjettforslaget.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd og tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS. Kategorien Innovasjon og gründerskap inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge og Ungt Entreprenørskap.

Romvirksomhet har også en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 14 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 7 pst. De største utgiftene i den siste gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet

741 491

865 708

1 079 605

24,7

902

Justervesenet

129 164

132 234

129 991

-1,7

903

Norsk akkreditering

49 935

53 038

54 100

2,0

904

Brønnøysundregistrene

692 824

827 857

736 351

-11,1

905

Norges geologiske undersøkelse

233 421

245 073

261 070

6,5

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

78 860

92 323

83 928

-9,1

907

Norsk nukleær dekommisjonering

23 419

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 857 670

2 030 000

2 050 000

1,0

910

Sjøfartsdirektoratet

392 144

386 240

420 750

8,9

911

Konkurransetilsynet

110 711

107 984

110 450

2,3

912

Klagenemndssekretariatet

14 663

20 595

22 007

6,9

915

Regelrådet

8 658

10 778

11 000

2,1

917

Fiskeridirektoratet

512 173

479 754

486 250

1,4

919

Diverse fiskeriformål

209 497

56 296

553 564

883,3

Sum kategori 17.10 5 031 211 5 307 880 6 022 485 13,5

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd

2 311 806

2 206 676

2 198 200

-0,4

922

Romvirksomhet

989 004

1 129 625

1 680 301

48,7

923

Havforskningsinstituttet

1 166 774

1 196 056

2,5

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

30 114

29 520

16 000

-45,8

925

Havforskningsinstituttet

947 637

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

393 975

296 457

283 133

-4,5

927

NIFES

178 118

928

Annen marin forskning og utvikling

158 132

156 284

164 651

5,4

929

Institutt for energiteknikk

187 000

930

Design og arkitektur Norge

71 700

70 100

65 043

-7,2

935

Patentstyret

240 739

252 466

258 400

2,4

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

7 849

7 815

8 000

2,4

2421

Innovasjon Norge

47 858 896

50 953 267

56 119 802

10,1

2426

Siva SF

329 440

213 821

309 865

44,9

Sum kategori 17.20 53 517 410 56 482 805 62 486 451 10,6

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak

112 290

91 000

91 739

0,8

2429

Eksportkredittordningen

3 533 715

7 112 635

8 115 323

14,1

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

10 000

-100,0

Sum kategori 17.30 3 646 005 7 213 635 8 207 062 13,8

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

625 694

309 053

422 938

36,8

Sum kategori 17.40

625 694

309 053

422 938

36,8

Sum programområde 17 62 820 320 69 313 373 77 138 936 11,3

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

87 000

85 000

85 000

0,0

Sum kategori 33.40

87 000

85 000

85 000

0,0

Sum programområde 33

87 000

85 000

85 000

0,0

Sum utgifter

62 907 320

69 398 373

77 223 936

11,3

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

01–29

Driftsutgifter

4 302 103

4 335 349

4 522 668

4,3

30–49

Investeringer

532 217

481 100

562 340

16,9

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

3 199 937

3 016 108

3 127 034

3,7

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

161 024

15 000

519 000

3 360,0

70–89

Overføringer til andre

5 136 877

5 771 516

5 959 394

3,3

90–99

Lånetransaksjoner

49 575 162

55 779 300

62 533 500

12,1

Sum under departementet

62 907 320

69 398 373

77 223 936

11,3

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter som bevilges over statsbudsjettet for 2019. Dette utgjør om lag 35,8 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 9,4 mill. kroner på inntektssiden.

Antall årsverk

I omtalen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter, og følger Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) sin definisjon.

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Fra 2017 er det innført en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for de virksomheter som tidligere ikke har betalt premie over eget budsjett.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

12 456

267

275

3,0

3902

Justervesenet

54 726

55 940

49 290

-11,9

3903

Norsk akkreditering

43 688

48 010

49 155

2,4

3904

Brønnøysundregistrene

707 756

599 724

614 259

2,4

3905

Norges geologiske undersøkelse

71 529

77 747

79 601

2,4

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

962

863

884

2,4

3910

Sjøfartsdirektoratet

270 516

253 812

284 757

12,2

3911

Konkurransetilsynet

12 820

300

306

2,0

3912

Klagenemndssekretariatet

1 767

1 398

1 430

2,3

3917

Fiskeridirektoratet

88 263

23 356

23 890

2,3

3923

Havforskningsinstituttet

409 397

419 163

2,4

3925

Havforskningsinstituttet

290 389

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

92 685

83 836

85 836

2,4

3927

NIFES

83 265

3935

Patentstyret

99 360

91 638

102 324

11,7

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

712

699

716

2,4

3950

Forvaltning av statlig eierskap

30 704

25 000

27 800

11,2

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

4 812

4 800

1 940

-59,6

5325

Innovasjon Norge

45 309 205

47 990 000

53 078 500

10,6

5326

Siva SF

222 000

7 000

102 000

1 357,1

5329

Eksportkredittordningen

8 296 279

6 720 000

9 020 000

34,2

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

17 500

18 900

14 600

-22,8

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

479 141

494 278

478 780

-3,1

Sum ordinære inntekter 56 190 535 56 906 965 64 435 506 13,2

Renter og utbytte m.v.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2 900

5613

Renter fra Siva SF

23 461

14 900

16 300

9,4

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

293 076

315 000

364 500

15,7

5629

Renter fra eksportkredittordningen

1 744 162

1 800 000

1 700 000

-5,6

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

15 719 624

16 962 219

21 085 500

24,3

Sum renter og utbytte m.v.

17 780 323

19 092 119

23 169 200

21,4

Sum inntekter

73 970 858

75 999 084

87 604 706

15,3

Økningen fra 2018 til 2019 skyldes i hovedsakelig økte låneavdrag fra Innovasjon Norge, Siva og eksportkredittordningen og økte forventede aksjeutbytter.

2.3 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900 og 3900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 22, 23, 30, 31, 71, 72, 73, 74, 81 og 83

Kap. 902 og 3902

Justervesenet

Kap. 903 og 3903

Norsk akkreditering

Kap. 904 og 3904

Brønnøysundregistrene

Kap. 905 og 3905

Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 og 3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907

Norsk nukleær dekommisjonering

Kap. 909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910 og 3910

Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 og 3911

Konkurransetilsynet

Kap. 912 og 3912

Klagenemndssekretariatet

Kap. 915

Regelrådet

Kap. 922

Romvirksomhet

Kap. 924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929

Institutt for energiteknikk

Kap. 930

Design og arkitektur Norge

Kap. 935 og 3935

Patentstyret

Kap. 936 og 3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940

Internasjonaliseringstiltak

Kap. 950 og 3950

Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Kap. 5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 77, 78 og 90

Kap. 5325

Innovasjon Norge

Kap. 5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426, 5326 og 5613

Siva SF

Kap. 2429, 5329 og 5629

Eksportkredittordningen

Kap. 2460 og 5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75

Fiskeriministerens ansvar

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster fiskeriministeren er ansvarlig for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78

Kap. 917 og 3917

Fiskeridirektoratet

Kap. 919

Diverse fiskeriformål

Kap. 923 og 3923

Havforskningsinstituttet

Kap. 926 og 3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Kap. 928

Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Delt ansvar

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 21, 70, 75 og 76

Kap. 920

Norges forskningsråd, post 50

Kap. 2421

Innovasjon Norge, post 50

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) eller eventuelt i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2017–2018

43

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Nei

2017–2018

142

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Nei

2017–2018

151

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Ja

2017–2018

182

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Ja

2017–2018

607

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Nei

2017–2018

766

Lov om god handelsskikk

Nei

2017–2018

767

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Nei

2017–2018

769

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Nei

2017–2018

770

Fiskeriregelverket på engelsk

Ja

2017–2018

1003

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Ja

2016–2017

84

Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Nei

2016–2017

92

Romstrategi

Nei

2016–2017

93

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Nei

2016–2017

108 pkt. 35

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017

108 pkt. 37

Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Ja

2016–2017

115

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Ja

2016–2017

119

Ungdomsfiskeordningen

Ja

2016–2017

121

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

123

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

154

Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Nei

2016–2017

684

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Nei

2016–2017

690

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Nei

2016–2017

691

Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Nei

2016–2017

720

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Ja

2016–2017

762

Stortingsmelding om handelsnæringen

Nei

2016–2017

841

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Nei

2016–2017

857

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017

951

Stortingsmelding om helseindustrien

Nei

2016–2017

1101

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Nei

2015–2016

219

Romstrategi

Nei

2015–2016

508

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Nei

2015–2106

568

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Nei

2015–2016

571

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Nei

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Nei

2015–2016

575

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Nei

2015–2016

576

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Nei

2014–2015

679

Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Ja

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Ja

Stortingssesjon 2017–2018

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018), jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer og bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen, og selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og bl.a. som del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om innholdet i oppfølgingen på egnet tidspunkt. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er igangsatt.

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2016, og utvalgets forslag er til vurdering i departementet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet våren 2019.

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018).

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Vedtak nr. 182, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt.

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen høsten 2018 oppnevnte et offentlig utredningsutvalg. Det overordnede målet for regjeringen i velferdssektoren er å tilby befolkningen gode velferdstjenester. Utvalget skal kartlegge om offentlige midler faktisk går til produksjon av offentlig velferd. Dersom dette ikke er tilfellet, skal utvalget foreslå løsninger som kan bedre denne situasjonen, herunder hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres. Det legges opp til at utvalget skal levere to delutredninger i løpet av to år. Oppfølgingen vil skje som del av den ordinære politikkutformingen i årene fremover.

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal etableres som aksjeselskap fra 1. januar 2019, og arbeidet med etableringen er i gang. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom rammene for og styringen av det nye selskapet. Styrket åpenhet er bl.a. ivaretatt i ny forskrift for FHF AS.

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Stortinget har bedt om at Hjelmeng-utvalgets forslag legges til grunn, men at tilsynsalternativer kan utredes. I arbeidet med utredning av tilsynsalternativer, vil regjeringen også innhente eksterne faglige vurderinger. Dersom utredningen viser at et annet tilsynsalternativ vil være mer effektivt enn hva Hjelmeng-utvalget forslo, vil dette, i henhold til utredningsinstruksen måtte sendes på ny alminnelig høring. Videre vil det ta noe tid å opprette tilsynsorganet. Utredning av tilsynsalternativer, innhenting av ekstern bistand og etablering av tilsynsorganet innebærer at tidsrammen Stortinget har vedtatt settes under press, og fristen vil bli krevende å overholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert rapportering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til innholdet i oppfølgingen i 2019 når prosessen har kommet lenger. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fiskeriregelverket på engelsk

Vedtak nr. 770, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og EUs uttalte ønske, komme tilbake med en vurdering av om det norske fiskeriregelverket skal tilgjengeliggjøres på engelsk.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018) Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avtalane i 2016 og 2017.

Andre stater/nasjoner det er naturlig å sammenligne seg med, som EU, Færøyene og Russland, oversetter ikke sine forskrifter. EU varsler heller ikke andre land ved endringer i sitt regelverk, slik Norge bruker å gjøre. Det å holde alt relevant regelverk oppdatert til enhver tid vil kreve store ressurser. Ut fra en kost/nytte-vurdering vil det være lite hensiktsmessig å øke kostnadene uten visshet for at det vil gi en effekt, f.eks. i form av færre brudd på fiskeriregelverket.

Departementets vurdering er at dagens praksis med notifisering (varsling) ved endringer av norsk regelverk bør videreføres inntil en slik effekt kan dokumenteres, eventuelt til praksis i andre stater endres. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Vedtak nr. 1003, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og presentere resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) om Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Meld. St. 2 (2017–2018), Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 86 LS (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har foretatt en gjennomgang av forutsetningene for regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). I arbeidet med saken har departementet tatt utgangspunkt i problemstillinger som flertallet i næringskomiteen trakk frem i Innst. 307 S (2017–2018) til representantforslag 175 S (2017–2018) av 10. april 2018.

Departementet har ikke funnet at forutsetningene som lå til grunn for fartsområdeutvalgets anbefalinger eller regjeringens beslutning er feilaktige eller vesentlig endret. Partene i fartsområdeutvalget etablerte en felles forståelse av faktagrunnlaget og konkurranseulempen ved å ha utenriksferger registrert i NOR fremfor under utenlandsk flagg. Forutsetningene fremstår som relevante i dag. Utvalgets flertallsanbefaling var en kompromissløsning hvor partene i utvalget foreslo en utforming av tilskuddsordningen for sjøfolk som innebar både utvidelser og besparelser. I forslaget lå det en anbefaling om at fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS skulle endres samtidig som betingelsene for utenriksferger i NOR skulle styrkes.

Gjennomgangen som departementet har foretatt, omfatter de to utenriksfergene i rute mellom Oslo og Kiel. I vurderingen har departementet tatt utgangspunkt i dagens lønns- og arbeidsgiverkostnader for mannskap på utenriksferger i NOR og Danske Internationalt Skibsregister (DIS) og gjennomsnittlig valutakurs for perioden januar–juli 2018. Videre er det lagt til grunn de betingelsene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk som gjaldt da fartsområdeutvalget ga sine anbefalinger, før ordningen ble styrket for utenriksferger i NOR. Den gang var tilskuddet per arbeidstaker begrenset med et makstak for alle skip i NOR. Det var denne innrettingen av tilskuddsordningen som var utgangspunktet for fartsområdeutvalgets vurderinger og flertallsanbefalinger. Under disse forutsetningene viser departementets gjennomgang at kostnadene for mannskap i alle stillingskategorier på utenriksferger i NOR i snitt vil være ca. 13 pst. høyere enn for mannskap i DIS som lønnes på danske vilkår. Departementet understreker at ulempen gjelder kostnadsforskjeller mellom mannskap i NOR på norske betingelser og mannskap i DIS på danske vilkår. Rederier kan imidlertid registrere utenriksferger i DIS og ansette tredjelandsmannskap på lokale vilkår dersom skipene ikke anløper dansk havn.

Forutsetningen om at det er en konkurranseulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR sammenliknet med under annet flagg synes dermed fortsatt å gjelde. Det var denne forutsetningen som lå til grunn for fartsområdeutvalgets kompromissløsning og flertallsanbefaling og regjeringens beslutning om å endre fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS. Styrkingen av betingelsene i tilskuddsordningen for utenriksferger i NOR ga også forbedrede betingelser for skipene på ruten Oslo-Kiel. Imidlertid har det hele tiden vært regjeringens intensjon å følge opp utvalgets samlede kompromissløsning og flertallsanbefaling. Dette innebærer at de to Oslo-Kiel-fergene kan registreres i NIS på internasjonalt konkurransedyktige vilkår.

Departementet legger videre til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen som Menon Economics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 ble anskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket. Departementet har ikke mottatt informasjon om særegne forhold ved ansatte i Menon Economics som tilsier at disse var inhabile i gjennomføringen av oppdraget. Endelig anser departementet at regelendringen er godt opplyst gjennom flere høringsrunder, og at berørte aktører har fått god anledning til å uttale seg i saken.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det vises til ytterligere omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om maritim næring og budsjettforslag på kap. 909, post 73.

Stortingssesjon 2016–2017

Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Vedtak nr. 84, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom aktørane når det gjeld forebyggjande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet og i Meld. St. 7 (2017–2018) om at regjeringen ville legge frem en melding i løpet av 2018. Næringskomiteen skrev i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap i løpet av 2018. I Innst. 275 S (2017–2018) fremgår det at kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil legge frem en melding om sjøsikkerhet og beredskap i løpet av våren 2018 og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.

Arbeidet med stortingsmeldingen er igangsatt. Meldingen skal omhandle sikkerhet til sjøs og også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Statens havarikommisjon for transport gjennomfører i 2018 en kartlegging av fritidsbåtulykker. Hensikten med kartleggingen er å etablere i større grad enn i dag et faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Regjeringen mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente ferdigstillelse av kartleggingen før en melding legges frem, og vil derfor legge frem en melding i løpet av 2019.

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: 1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdanning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) viser næringskomiteen til at de legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. I Innst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem som en stortingsmelding. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en strategi. Regjeringen vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Det vises for øvrig til omtale i del II, programkategori 17.20.

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring. 6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet. 7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet står det at det tas sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget.

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. En slik løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med utstedelsen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan slike ID-kort kan benyttes ved utenlandske statsborgeres næringsetablering i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.

Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge

Vedtak nr. 108 pkt. 37, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltilgangsutvalgets NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utredningen ble sendt på høring med frist 1. juli 2018. Regjeringen gjennomgår nå utredningen og høringsuttalelsene. Videre oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler, og regjeringens arbeid innen finansreguleringer og på skatteområdet.

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Vedtak nr. 115, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen slå sammen Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa. Stortinget ber regjeringen lage nytt mandat for det sammenslåtte fondet tilpasset dagens situasjon. Stortinget ber regjeringen legge forvaltningen av det nye sammenslåtte investeringsfondet til et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 58 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen og Odd Omland om å flytte forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes.

Vedtaket er fulgt opp ved at det i kongelig resolusjon 2. februar 2018 ble fastsatt at investeringsfondene skulle slås sammen til Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa. Samme dag ble Innovasjon Norge gitt i oppdrag å gjennomføre sammenslåingen i et heleid aksjeselskap under Innovasjon Norge. Forvaltningen av investeringsfondet skal legges til et kompetent miljø i Nord-Norge og er lyst ut med siktemål om lokalisering i Sør-Varanger.

Ungdomsfiskeordningen

Vedtak nr. 119, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.

Regjeringen har utredet og vurdert de punktene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Innst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ungdomsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfordringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte med dagens organisering, og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helårlig står i forhold til kostnader ved økt risiko og mer kontroll. Regjerningen ønsker derfor ikke å utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til vedtak 571 (2015–2016) for omtale av strategi for rekruttering til fiskerier.

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard

Vedtak nr. 154, 13. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 154 og vedtak nr. 568 (2015–2016) samlet til Stortinget. Fiskeriaktiviteten rundt Svalbard er allerede regulert slik at eventuelle positive ringvirkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttet f.eks. etablering av fiskeindustri. Eventuell etablering av fiskeindustri tilsier at man vurderer relevant regelverk, som fiskesalgslagsloven og landings- og sluttseddelforskriften. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartementet om at det arbeides med å innføre landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard. Departementet vurderer også om det er behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tar komiteen omtalen til orientering. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for oppfølgning av vedtakene, i lys av innføringen av landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard fra 1. september 2018 og vurderinger tilknyttet fiskesalgslagsloven.

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Vedtak nr. 684, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at kvinner kan starte egen bedrift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Regjeringen har satt i gang en kartlegging av barrierer for at kvinner i mindre grad enn menn etablerer egen virksomhet slik at man får et godt kunnskapsgrunnlag for at en handlingsplan for kvinnelige gründere får treffsikre tiltak. I det videre arbeidet vil en sentral vurdering være hvordan offentlig sektor og tjenesteytende næringer innenfor helse- og omsorgssektoren kan stimuleres til økt entreprenørskap. Det er i første omgang startet et arbeid for å vurdere hvilke elementer som bør inngå i en handlingsplan for kvinnelige gründere. I den forbindelse arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 et toppmøte med søkelys på kvinnelige gründere for å få innspill til hvordan vi kan få flere kvinner til å satse på gründerskap i Norge. Dette danner utgangspunkt for utarbeiding av handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer

Vedtak nr. 690, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.

Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Vedtak nr. 691, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå til tak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Vedtak nr. 720, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvidelse av reiselivsnæringens sesong gjennom bl.a. reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge og tilrettelegging for økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. Vi viser til nærmere omtale av regjeringens arbeid i del II, programkategori 17.10. Regjeringen vil også omtale temaet i den kommende strategien for kultur og reiseliv. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingsmelding om handelsnæringen

Vedtak nr. 762, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmelding om handelsnæringen.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S (2017–2018) at regjeringen vil legge frem en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen ved årsskiftet 2018–2019.

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling til de nye regionene

Vedtak nr. 841, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget informert om at vedtaket i første omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomiteen at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.

Regjeringen foreslår å styrke fylkeskommunene som regional samfunnsutvikler ved å overføre ansvar for mobiliserende og tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkeskommunene. For å sikre effektivitet i de offentlige næringspolitiske virkemidlene er det behov for en klar arbeidsdeling mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen vil derfor utrede den næringspolitiske arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene i en gjennomgang av de næringspolitiske virkemidlene som omtalt i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler. Gjennomgangen vil starte høsten 2018 slik at arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene kan være ferdig utredet før regionreformen skal tre i kraft.

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.

Stortingsmelding om helseindustrien

Vedtak nr. 951, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider sammen med Helse- og omsorgsdepartementet med en stortingsmelding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2017–2018) imøteser næringskomiteen meldingen. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem vinteren 2019.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mener næringskomiteen at det må undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil følge opp vedtaket på egnet måte og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.

Departementet gjennomfører en ekstern utredning av muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og oppdraget er lagt ut på offentlig anbud. I oppdragsbeskrivelsen fremgår det at partene skal inngå i en referansegruppe som utreder skal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved en midtveisgjennomgang og i sluttfasen. Referansegruppen skal bidra til at relevante problemstillinger er belyst. Utreder kan utover dette avholde møter med referansegruppen etter behov. Utredningen skal ferdigstilles innen 31. mai 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Romstrategi

Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Innlands oppdrettsvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S (2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar.

Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Det tas sikte på ferdigstille tiltaksplanen i løpet av 2018.

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Vedtak nr. 568, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 568 og vedtak nr. 154 (2016–2017) samlet til Stortinget. Se omtale av vedtak nr. 154 (2016–2017).

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Vedtak nr. 571, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at det arbeides videre med strategiene for helårs arbeidsplasser og utnyttelse av restråstoff i 2018. Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene. Det arbeides videre med strategiene i 2018. Vedtak nr. 575 hvor «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen», vil besvares i strategien for helårlige arbeidsplasser.

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Vedtak nr. 574, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

En arbeidsgruppe har gjennomgått det etablerte kunnskapsgrunnlaget og vurdert muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning. Arbeidsgruppen har også sett nærmere på realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. Det var ventet at arbeidsgruppen skulle legge frem sin rapport i desember 2017, men denne ble forsinket og oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rapporten er til behandling i departementet og vurdering av oppfølging vil skje høsten 2018.

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Vedtak nr. 575, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Det vises til omtale av vedtak nr. 571 (2015–2016). Det tas sikte på å svare ut vedtak nr. 575 samlet med vedtak nr. 571 om helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Vedtak nr. 576, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og incentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når «hele fisken på land» kan skje i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.

Det vises til omtale av vedtak nr. 571. I Prop 1 S (2017–2018) orienterte Nærings- og fiskeridepartementet om at det vil bli arbeidet videre med strategien i 2018, sammen med strategien for helårs arbeidsplasser.

Stortingssesjon 2014–2015

Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert

Vedtak nr. 679, 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014– 2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Regjeringen omtalte hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget behandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) og hadde ingen merknader. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at arbeidet med en slik modell vil ta flere år. Arbeidet vil følges opp som en del av den ordinære politikkutformingen i årene fremover, og departementet vil komme tilbake til Stortinget når arbeidet er kommet så langt at det er mulig å konkludere om hvorvidt en slik modell kan implementeres eller ikke.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014) jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at et høringsnotat med forslag til alternative løsninger, herunder en løsning med elektronisk aksjeeierbok i Altinn, var på høring våren 2016. Det fremgikk også at regjeringen tok sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i inneværende stortingssesjon og nærmere utrede den tekniske løsningen. I Innst. 8 S (2017–2018) viste næringskomiteen til at komiteen ba om at løsningen skulle være på plass i løpet av 2015. Komiteen viste videre til at regjeringen ville legge frem lovendringer og understreket behovet for å sikre rask fremdrift i saken.

I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikk det at en løsning som skal følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiere burde utarbeides slik at den på sikt også kan tilpasses det arbeidet som skjer i hvitvaskingslovutvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016:27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II fra desember 2016 en egen lov om register over reelle rettighetshavere.

I Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo regjeringen å etablere et register for reelle rettighetshavere. Registeret vil omfatte selskapets aksjeeiere. Registeret etableres for å ivareta krave stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere. Det er i lovproposisjonen pekt på Brønnøysundregistrene som registerfører for et slikt register. Det er foreslått at beslutning om registerfører fattes av Kongen. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan registeret best mulig kan etableres, i det tilfelle at Kongen etter et lovvedtak som foreslått utpeker Brønnøysundregistrene som registerfører. Registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp.

Fotnoter

1.

Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.

2.

Frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

Til dokumentets forside