Del 3
Andre saker

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor sentralt for alle politikkområdene departementet har ansvar for.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Departementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak. Prosjektet skal bidra til at tempoet i arbeidet holdes oppe.

Regjeringen har hatt som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Det er beregnet at tiltak som er gjennomført i perioden 2011–2017 har gitt brutto innsparing i årlige kostnader for næringslivet med 16,97 mrd. kroner målt i 2017-kroner, og i overkant av 15 mrd. kroner målt i 2011-kroner. Målet er dermed nådd. Nærings- og fiskeridepartementet har rapportert om arbeidet og hvilke tiltak som er gjennomført i rapporten Forenklingsarbeidet for næringslivet 2011–2017.

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Viktige tiltak under gjennomføring eller vurdering er bl.a. ny digital skattemelding og reell digitalisering av rapporteringen fra næringslivet. Gjenbruk av den informasjonen det offentlige allerede har innhentet inngår også som et vesentlig element i forenklingsarbeidet. Arbeidet legger vekt på godt samspill mellom digitalisering og regelverksutvikling. Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet. Dermed unngås det at ressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneaktiviteter. Endringer i regelverket som gjør det mulig å bruke digitale løsninger, er en viktig del av forenklingsarbeidet.

Endringene dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og å hindre at samme informasjon må gis flere ganger. Å utforme regelverket slik at næringslivet enkelt kan forstå og oppfylle sine forpliktelser er en vesentlig forenkling. Uklare regler fører til usikkerhet, og konsekvensene kan bli store for bedrifter som feiltolker regelverket. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrer mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Som en del av forenklings- og effektiviseringsarbeidet i forvaltningen er Brønnøysundregistrene sentral i arbeidet med å utarbeide løsninger som skal gi myndighetene oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget midler til modernisering av Altinn, og dette er fulgt opp med bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Moderniseringen gir mulighet for utvikling av løsninger som legger til rette for at statlige etater kan gjenbruke data.

Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utlevering av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt. Brønnøysundregistrene er gjennom Altinn en motor i myndighetenes forenklingsarbeid for næringslivet. Tjenestene i Altinn har en svært høy bruksgrad.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter. Elleve prosjekter, fordelt på åtte av departementets etater, har i tillegg mottatt støtte fra medfinansieringsordningen under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på Nærings- og fiskeridepartementets område. Dette innebærer at departementet skal legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet forventer også i kriser. Innenfor matvareforsyning har departementet det overordnede koordineringsansvaret. Departementet har også ansvar for skipsfartsberedskap, drivstofforsyning, bygg- og anleggsberedskap, statlig varekrigsforsikring, sikringstiltak ved de nukleære anleggene samt utpeking og oppfølging av skjermingsverdige objekter.

For å ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsansvaret har departementet etablert et formelt samarbeid med næringer innenfor viktige samfunnsfunksjoner. Lov om næringsberedskap vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser og loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og videre bidra til å løse kriser som berører flere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I 2017 ble det i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap lagt vekt på systemer og funksjoner som er samfunnskritiske. Dette omfattet styringssystemer, forsyning av mat og drivstoff, transport, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i rapporter utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og i dialog med aktører på næringsberedskapsrådene. Departementet har lagt vekt på å utvikle gode samarbeids- og krisehåndteringsordninger sammen med representanter for oljeselskapene innen drivstofforsyning og gode styrings- og oppfølgingsrutiner knyttet til de nukleære forskningsanleggene. Innenfor disse sektorene vurderes også om sikring etter objektsikkerhetsregelverket er tilstrekkelig og korrekt.

Det har vært økt oppmerksomhet om sivilt-militært samarbeid og kontakt med Forsvarsdepartementet om behov for sivil støtte. Det har også vært lagt vekt på det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

I 2016 gjennomførte DSB en risiko- og sårbarhetsanalyse av matvareforsyningen på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har i 2017 arbeidet med oppfølgingen, bl.a. modernisering av opplegget for nødproviant. I 2017 gjennomførte DSB første del av en risiko- og sårbarhetsanalyse av drivstofforsyningen, som blir videreført med andre delrapport i 2018.

Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag fra NFD igangsatt en analyse av en eller flere funksjoner for å kartlegge og håndtere digitale angrep (cert) innen sektoren.

Departementet har etablert en kriseorganisasjon og et krisehåndteringsverktøy for intern håndtering av uforutsette situasjoner. Departementet gjennomfører jevnlig interne og nasjonale øvelser.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som har sikkerhetsgradert informasjon og skjermingsverdige objekter. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjennomført en kartlegging av sikkerhetstilstanden i sektoren.

Prioriteringer 2019

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet videreføres og utvikles med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren.

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet prioritere å:

• Følge opp risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor drivstofforsyningen og analyse av funksjoner for digitale angrep.

• Utvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

• Implementere ny sikkerhetslov med forskrifter.

• Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av kritiske funksjoner.

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. I Klima- og miljødepartementets fagproposisjon gis en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger som bidrar til mindre forurensning og lavere klimautslipp.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte kostnader for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art, kostnader og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. En kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster både for næringslivet og for klimaet.

Klimaendringer er en global utfordring. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land kan gi bedriftene en konkurranseulempe, som igjen kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimaregulering (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri. Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre en best mulig CO₂-kompensasjonsordning også etter 2020.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid inneholder en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030. Regjeringen arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsen sammen med EU. Gjennom et slikt samarbeid vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for økt utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mer miljøvennlig drivstoff.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om fremmedstoff og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskningsbasert kunnskapsutvikling på feltet er avhengig av faglig samarbeid. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål og inngår således i mange av programmene og ordningene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Norges forskningsråds totale portefølje i 2017 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk i alt 2,1 mrd. kroner. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant forskning i hovedsak gjennom programmene BIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020, basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, og nukleære aktiviteter. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2017 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 3,4 mrd. kroner – til slike prosjekter. Tilsvarende tall i 2016 var 2,9 mrd. kroner – 47 pst. av totale tildelinger. Innovasjon Norge definerer prosjekter som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 fikk Innovasjon Norge oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger med å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond støtter prosjekter for mer effektiv og miljøvennlig produksjon og livsløpsanalyser for å kunne dokumentere miljøeffekten av sjømatproduksjon.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges frem i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet deltar også i forhandlingene om tollnedtrapping for miljøvarer i Verdens handelsorganisasjon, og følger arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per 31. desember 2017 hadde GIEK om lag 2,5 mrd. kroner i utestående garantiansvar til prosjekter innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt Norge AS hadde utestående lån for om lag 1 mrd. kroner tilknyttet fornybar energi.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forurensninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Utslippsreduksjoner

Norge er verdensledende i å utvikle og ta i bruk alternative fremdriftsløsninger som LNG, batteri og hydrogen. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigere konkurransefortrinn, og miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i mai 2015. Omlegging til grønn skipsfart i stor skala er avgjørende for å nå klimamål og gir samtidig mulighet for arbeidsplasser og styrket grønn konkurransekraft gjennom utvikling av norsk miljøteknologi og eksportmuligheter.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen havbruksnæringen utvikles det nå elektrifiserte arbeidsbåter.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift for fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens mål er å redusere miljøkonsekvenser av tidligere mineraluttak og de arbeider nå med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Revidert tiltaksplan med kostnadsoverslag ble utarbeidet i 2017, men det gjenstår fortsatt en kost-nyttevurdering. Ny pumpestasjon er bygget og tatt i bruk, og det er ferdigstilt et nøytraliseringsanlegg som er under utprøving. Det forventes positive resultater av anlegget, og det vil kunne ha overføringsverdi til forurensningsarbeidet i Folldal og i Sulitjelma Ytterligere tiltak på Løkken iverksettes når effekten av nøytraliseringsanlegget er kjent. Tilstanden i elva Orkla er blitt bedre, noe som kan bety nedskalering av opprinnelig plan for tiltakene og reduserte kostnader.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. På basis av kartleggende undersøkelser og utredning fra Norges geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. For å få en bedre forståelse av kost-nytte-effekten av de alternative løsningene, gjennomfører DMF ytterligere utredninger for å underbygge og gi et best mulig grunnlag for hvilke tiltaksløsninger som bør anbefales. Utredningsoppgavene i Folldal har vært begrenset i 2017 i påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredet og utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløsninger, inkl. kostnadsoverslag for Sulitjelma. DMF har arbeidet med ytterligere undersøkelser av tiltaksalternativene fra NGI, med vekt på vurdering av kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet for å oppnå miljømålet. I påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken har arbeider i Sulitjelma vært begrenset utover det årlige overvåkingsprogrammet av vannkvaliteten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Nærings- og fiskeridepartementet har kunngjort oppdrag for opprydding inkludert deponeringstjenester i 2014 og i 2016. Begge ganger har aktuelle deponier trukket seg etter at oppdraget om opprydding er kunngjort. Departementet arbeider nå med å få på plass en løsning for disponeringen av avfallet før ny kunngjøring av oppryddingen foretas. Valget av løsning vil avgjøre den videre fremdriften. Oppryddingen kan tidligst foretas i 2019.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva, samt oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Maritim næring

MAROFF-programmet i Norges forskningsråd og Skattefunnordningen bidrar til å realisere regjeringens satsing på fremme av miljøvennlig verdiskaping i maritim næring. Miljø er et prioritert område i MAROFF-programmet. I 2017 gikk totalt 157 mill. kroner til maritime miljøprosjekter.

Innovasjon Norge benyttet i 2017 betydelige midler til miljø- og klimavennlige maritime prosjekter. Av totalt 488,8 mill. kroner, hvorav 346,1 mill. kroner utgjør lån og 142,7 mill. kroner er tilskudd, gikk 310,4 mill. kroner til miljø- og klimarettede prosjekter. Disse er fordelt på 190,5 mill. kroner i lån og 119,9 mill. kroner i tilskudd. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, og har som mål å følge aktørene gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset for den første utlysningen var klima- og miljøvennlig maritim transport. Pilot-E sin tredje utlysning i 2018 omfatter to tema: utslippsfri maritim transport 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri.

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å unngå overbeskatning.

Det er satt i gang et målrettet arbeid for bestander der det er særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller økt kunnskap. I 2017 var de prioriterte artene breiflabb, kveite, kystbrisling, leppefisk, kysttorsk, pigghå, reker i Skagerrak/Nordsjøen, rødspette i nord, sjøkreps, skater og rokker, snøkrabbe og stillehavsøsters.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskap, samt å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. I 2017 ble det bl.a. arbeidet med redskap som reduserer faren for utkast av småreker i rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak.

Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter redskap som mistes og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel tapt, og opprydding av fiskeredskap er en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Fra 2017 kan man melde og se tapte redskap i kart i Fiskeridirektoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen er spesielt mye brukt av dykkere som ønsker å rydde sjøbunnen.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødvendig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk posisjon i det internasjonale arbeidet med å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I juni 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere hvordan vi kan få enda bedre kontroll med etterlevelsen av det nasjonale fiskeriregelverket. Det er viktig for å sikre at bærekrafts- og miljøhensyn blir ivaretatt i tråd med lover og reguleringer, og for å sikre like konkurransevilkår i næringen og tillit til norsk sjømat i markedene.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.

Rømming

Tabellen over viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være fallende. I 2017 ble det samlet inn og systematisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i 197 vassdrag. Undersøkelser i 2017 viser at det er lav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt oppdrettslaks i 165 elver og høyt innslag (>10 pst.) i 15 elver. I de siste 17 elvene var det vanskelig å fastslå om innslaget var mer eller mindre enn 10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder: kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Ordningens første operative år var 2016, og det ble utført målrettede utfiskingstiltak i 52 elver over hele landet i løpet av høsten 2017. I 2018 er det planlagt tiltak i 63 elver.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2018 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk så langt har ligget på omlag samme nivå som i 2017.

Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Det er registrert nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler som brukes mot lakselus. Nærings- og fiskeridepartementet la i 2017 frem en handlingsplan mot legemiddelresistens blant lakselus. Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig forskrivning og bruk av legemidler mot lakselus, og legger nå ytterligere til rette for utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder. Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg vedtatt nye regler for å redusere negative miljøeffekter ved bruk av lakselusmidler.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 2 531 i 2015 til 747 i 2017. Antallet mekaniske behandlinger økte i samme tidsrom fra 216 til 1 715, ifølge Mattilsynets årsrapport.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene, og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på berørte lokaliteter, og per 1. august 2018 var det pålagt redusert MTB på seks lokaliteter.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2016 har over 90 pst. av lokalitetene hatt tilstandsklasse «god» eller «meget god». En gjennomgang av dataene fra undersøkelser utført fra 2011 til og med 2017 viser at det også i området utenfor anleggene er generelt gode bunnforhold. I alt 90 pst. av lokalitetene har miljøtilstand meget god eller god, mens rundt 10 pst. har moderat tilstand. To anlegg i Hordaland og Sør-Trøndelag hadde dårlig tilstand i fjernsonen.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med denne kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens kartverk. I 2017 ble det samlet dybdedata i det nye arealet i henhold til delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2011, Svalbard (sokkelkant og Rijpfjorden) og i transektet Bjørnøya til dyphavet. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på mareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på Stortingsmelding nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Det frie fisket og Fiskeridirektoratets tilskuddsordning til utrydningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Kongekrabben forvaltes således i tråd med målet om å begrense ytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelse langs den svenske vestkysten, langs Skagerrakkysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for å begrense den økologiske effekten av introduksjonen. Det er også utarbeidet rapporter og prosjektskisser for mulig kommersiell utnyttelse av arten. Det er identifisert betydelige kunnskapsbehov i forbindelse med dette arbeidet.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for forebygging og bekjempelse av sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i nye vassdrag. I alt sju vassdrag er i dag infisert.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 50 vassdrag i Norge. Per 5. september 2018 er sju elver infisert med Gyrodactylus salaris, 32 elver friskmeldt etter behandling og 11 elver under friskmelding. Det ble ikke oppdaget nye tilfeller av parasitten i 2017 og heller ikke så langt i 2018.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder. Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer og uønskede stoffer i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer for enkelte arter og i visse områder. Ett eksempel er Sklinnabanken, hvor det ble stengt for fiske i 2017 på grunn av for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite. Det ble øremerket 4 mill. kroner innenfor bevilgningen til MAREANO-programmet under Klima- og miljødepartementet i 2018 til å kartlegge havbunnen for metaller og miljøgifter, for å lete etter sammenhenger mellom havbunnsforurensning og funn av uønskede stoffer i atlantisk kveite.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. Havforskningsinstituttet og tidligere NIFES har de siste årene undersøkt forekomsten av plantevernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har på fisken. Av 150 plantevernmidler er 5–7 stoffer påvist i kommersielt fôr. Nivået av slike rester i fôret er generelt lave.

På grunn av økt interesse for utnyttelse av flere marine arter analyseres nå flere nye arter for næringsstoffer og uønskede stoffer. Foreløpig er det begrensede kunnskaper om nye arter, virkninger av nye gifter og kombinasjoner av flere stoffer i det marine miljø. Det er behov for økt kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensiale til å påvirke det marine økosystemet globalt. Plast kan inneholde miljøgifter, og mikroplast kan dermed bidra til økt spredning og opptak av miljøgifter i næringskjeden. Det Europeiske Mattrygghetsorganet (EFSA) har gjort en vurdering av problemet med plastpartikler knyttet til mattrygghet. Foreløpig er det for lite data til å konkludere, men de peker på at de minste partiklene, nanoplast, kan være problematiske for mattryggheten fordi de kan passere cellemembraner. Gjennom det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Oceans deltar Havforskningsinstituttet sammen med flere andre forskningsmiljø i å utvikle og standardisere en felles metode for å måle mengde og type plast. Slik standardisering er viktig for å kunne benytte data på tvers av land og institusjoner. Havforskningsinstituttet har investert i nytt laboratorium for å styrke forskningen på effekten av plast i havet.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte reguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det arbeides for tiden med nytt regelverk for særlig beskyttelse mot bunnfiskeaktivitet i områder ved Svalbard som i dag ikke har fiskeriaktivitet. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologiske mangfold i FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven bidrar i vesentlig grad til måloppnåelsen, samt til sektorintegrering av arbeidet med områdebaserte beskyttelsestiltak.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyttet til påvirkning på elver og kystvannforekomster fra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nok kunnskap til å ta med karakterisering av påvirkning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanene for planperioden 2016–2021. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfaktorene, med tanke på å få dem med i karakteriseringen av vannforekomstene for kommende planperiode.

Prioriteringer 2019

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har en positiv betydning for klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsområder i regjeringens maritime strategi fra 2015, og regjeringen har lagt til rette for videre vekst og verdiskaping for den maritime næringen i regjeringens havstrategi fra 2017.

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte, og Klima- og miljødepartementet og næringslivets organisasjoner har inngått ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO_X-avgift for perioden 2018–2020.

Sjøfartsdirektoratet skal videreutvikle sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten og bidra til utvikling av nye miljøvennlige løsninger.

Enova har flere programmer som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, energieffektiviserende tiltak og landstrømanlegg.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende arealtiltak (inkl. marine beskyttede områder) vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper. Implementering av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede økningen i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer vil bli videreført. I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som prioritert område, og bygger opp et plastlaboratorium.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 8 om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon, og for hovedmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene.

Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre sjømatens rolle som kilde til mat og viktige næringsstoffer. I forbindelse med FNs ernæringstiår har Norge tatt initiativ til et globalt nettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann. Målet med nettverket er å legge til rette for å utveksle beste praksis, få frem suksesshistorier og gi gjensidig støtte til å gjennomføre bærekraftsmålene.

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæring. Havforskningsinstituttet overvåker og har bygget opp en database over innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typer sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond støtter forskning på livssyklusanalyser for sjømat, bærekraftig produksjon og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særlig ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskningskarriere.

I statens eierskapsforvaltning er en av de viktigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier. Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene tilstrebes en mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene, og det er en ambisjon å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på, i statens eierberetning, økt de siste årene og var per 31. mars 2018 på 45 pst. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært stabil de siste årene og var per 31. mars 2018 på 47 pst.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan Norge kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen la frem en Gründerplan høsten 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter øker både i vinter- og sommersesongen. Et økt antall reisende kan føre til belastninger på natur og miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier.

Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på dette området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i august 2017 frem veikartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og fiskeridepartementet vil i samarbeid med berørte departement vurdere hvordan myndighetene kan legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens fremtidige konkurransekraft. Regjeringen la i mars 2017 frem Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktiv industripolitikk er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Et viktig formål med meldingen er å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklingen.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. såkornfond, pre-såkornfond og etablerertilskuddsordningen1.

Tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for omstilling og innovasjon. Regjeringen oppnevnte derfor et offentlig utvalg for å vurdere ulike problemstillinger knyttet til næringslivets tilgang til kapital. Utvalget leverte sin rapport 1. mars 2018. Utredningen inneholder flere forslag som skal bedre kapitaltilgangen.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser er bevilgningene til forskning og utvikling av miljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeidsforum, Prosess21, som skal vurdere hvordan utslipp fra prosessindustrien kan minimeres, samtidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst.

Det er også opprettet et investeringsfond som skal bidra til reduserte klimagassutslipp. Selskapet skal investere i unoterte selskaper og/eller i såkalte fond-i-fond-løsninger. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Styret har arbeidet med å etablere en organisasjon slik at selskapet kan være operativt i løpet av 2018, under navnet Nysnø Klimainvesteringer AS.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt, noe som gir mer forskning i næringslivet og dermed grunnlag for nye produkter og tjenester. Regjeringen vektlegger bredt innrettede programmer, uten tematiske begrensninger, for å sikre at midlene går til de prosjektene som har størst potensial for verdiskaping.

Mål 10 – redusere ulikhet i og mellom land

Den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP) innebærer at varer fra utviklingsland ilegges lavere toll. Formålet med den norske GSP-ordningen er å øke utviklingslandenes eksportinntekter som et bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om likebehandling i regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Norge har innført tollfrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). I 2008 ble det besluttet at den norske GSP-ordningen skulle omfatte land på OECDs liste over godkjente bistandsmottakere. I tillegg ble nulltollordningen for MUL utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere, slik at ordningen dermed omfatter i alt 54 land. Den norske GSP-ordningen er for tiden under revisjon med sikte på å forbedre vilkårene for de nest fattigste utviklingslandene.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger på ulike områder til selskaper med statlig eierandel. Det forventes bl.a. at selskapene med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar, og det er fremsatt forventninger knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner.

Det forventes også at selskapene er åpne og rapporterer om vesentlige forhold i sin virksomhet som kan påvirke mennesker, samfunn og miljø. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivå i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn, og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Det er etablert en avtale mellom norske myndigheter og næringslivet om reduksjon av matsvinn. Norge finansier utvikling av praktiske retningslinjer i FAO for reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden for sjømat.

Mål 13 – om klima

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. En av de viktigste ordningene med miljø- og klimaeffekt er miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen tilbyr finansiering til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøteknologiløsninger, og sikre at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

I 2018 fikk Innovasjon Norge også oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift i fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Mål 14 – bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Regjeringen la i 2017 frem havstrategien, som sammen med havmeldingen fra samme år presenterer kjernen i regjeringens satsing på havnæringene. Sentralt i havsatsingen, med mål om å sikre fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser, er bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene i havet.

Norge er hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom plattformen vil havrelatert næringsliv utvikle et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking av våre kyst- og havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger store ressurser i en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn.

De kommersielt viktige fiskebestandene reguleres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Forvaltningen er basert på en økosystembasert tilnærming og det er fastsatt en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet til naturmangfold. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåkning. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitater eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiskeredskaper gjennomføres oppryddingstokt i regi av Fiskeridirektoratet. For første gang har Fiskeridirektoratet i 2018 fjernet forlatte utenlandske snøkrabbeteiner fra havbunnen i Smutthullet i Barentshavet. Under norsk formannskap i Nordisk Ministerråd er det tatt initiativ til å styrke arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper. Det er gitt støtte til FAOs arbeid med internasjonale retningslinjer for merking av fiskeredskaper og støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Litter.

Norge har finansiert arbeidet i FAO med å utvikle globale retningslinjer for bruk av fangstsertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes i økende grad for å hindre at ulovlig fanget fisk kommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner viktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter i arbeidet med å etablere et forbud i WTO mot visse former for fiskerisubsidier som har skadelig effekt med henblikk på overkapasitet og overfiske.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet, og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barentshavet samarbeider Norge og Russland om registrering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utviklet konseptet bærekraftig maritimt transportsystem, for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet, JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

9 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler for likestilling innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensiale å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra hele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. Om lag tre ganger så mange menn som kvinner etablerer aksjeselskaper. I de 200 største selskapene i Norge er det bare 21 av selskapene som har en kvinnelig administrerende direktør, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, ble lagt frem i oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 29 selskaper.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen i selskapene være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Dette vektlegges når departementet vurderer og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell bakgrunn og erfaring. Videre vil departementet tilstrebe mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene.

I Statens eierberetning for 2017 fremgår det at for selskaper med statlig eierandel2 ved utgangen av 2017 var gjennomsnittlig kvinneandel hhv. 37 pst. i konsernledelsen, 33 pst. på nivået under konsernledelsen, 36 pst. totalt for disse to nivåene, og 24 pst. blant administrerende direktører.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan gi et bredere og bedre grunnlag for gode beslutninger. Dette kan styrke selskapets nyskapings- og vurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustet for lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Med mangfold menes bl.a. ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn, alder, kjønn, kulturell og geografisk bakgrunn. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapets personalpolitikk.

Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling. Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten. Rekruttering til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling og statens forventninger på området som del av eierdialogen med selskapene, og utfordrer selskapene bl.a. på det å sette konkrete mål for andelen kvinner i selskapenes toppledergrupper.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

Gjennom programmet Vekst har Innovasjon Norge i 2017 arbeidet med å mobilisere kvinnelige gründere, gründere med flerkulturell bakgrunn og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere. Satsingen Vekst ble opprettet i 2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringens gründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser». I 2017 arrangerte selskapet bl.a. et kompetanseprogram for gründere om betydningen av mangfold for vekst og et kompetanseprogram for kvinnelige investorer.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rollemodeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige kåringen av Female Entrepreneur.

I 2017 bidro Innovasjon Norge med 1,51 mrd. kroner til prosjekter som vurderes å være kvinnerettede. Det utgjør 22 pst. av de totale tilsagnene om støtte og 35 pst. av antall tilsagn.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære programvirksomhet, som i 2017 omfattet Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter med kvinnelig ledelse (definert som daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer) vært ganske stabil de siste fem årene på rundt 21 pst., bortsett fra en liten nedgang i 2016. I 2017 har andelen gått opp igjen til 22 pst. For alle årene gjelder at det var flest kvinner i stillingen som gründer, etterfulgt av daglig leder. Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet har vært svakt økende i perioden 2013–2016 fra 29 til om lag 35 pst., men i 2017 ble det en liten nedgang til om lag 33 pst.

Når det gjelder innovasjonsselskapene Siva hadde eierskap i ved utgangen av 2017, var andelen kvinner med stilling som daglig leder 37 pst. Andel kvinnelige styreledere var 15 pst., og andel kvinnelige styremedlemmer var 39 pst.

Norges forskningsråd

Økningen i bevilgningene til de næringsrettede programmene de siste årene har gitt vekst i forskerutdanning og forskningskapasitet.

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene, ved å sikre god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og deltakelse. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2017 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner innad mellom fagområder og institusjoner. Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet, det samme gjelder for teknologiprosjekter. I programmet for næringslivsfinansiering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel kvinnelige prosjektledere 22 pst. Dette er tilsvarende resultat som foregående år. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom dette programmet i 2017 er 44 pst.

For prosjekter innenfor STUD-ENT var om lag 20 pst. av prosjektlederne kvinner. STUD-ENT skal støtte studenter ved universitet og høyskoler som har kunnskapsbaserte ideer med forretningspotensial.

Blant aktive Skattefunnprosjekter i 2017 var det kvinnelig prosjektleder eller daglig leder i 21,3 pst. av prosjektene. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2017

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departementets avdelinger og i ulike stillingstyper. I dag er nærmere 60 pst. av de tilsatte i departementet kvinner. I de siste årene er det rekruttert langt flere kvinner enn menn. Dette er en utvikling departementet vil følge med på videre. Kvinneandelen har økt i stillingsgrupper på ledernivå. På lavere stillingsnivåer er kvinneandelen fortsatt i flertall.

I 2017 var gjennomsnittslønnen for kvinner 90,6 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette er en reduksjon i forhold til 2016. For stillingskategoriene rådgiver og førstekonsulent er gjennomsnittslønnen for kvinner høyere enn for menn, som tidligere år.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale seg om innstilte kandidater før tilsetting. Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet har rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kvalifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne skal også kalles inn til intervju, dersom vedkommende faller inn under definisjonen i forskrift til lov om statens ansatte § 6.

Departementet deltar i Kommunal- og moderniseringsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, og har én person tilsatt i dette programmet.

Nærings- og fiskeridepartementet tilby IA-plass i samarbeid med NAV. IA-plass er en ordning for personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for arbeidstrening og arbeidsutprøving. Departementet hadde en person på IA-plass i 2017.

Departementet hadde en lærling i 2017.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

10 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet fremstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2017 i disse selskapene også fremgår av Statens eierberetning for 2017.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 1 900 000 kroner i fastlønn for 2017. Opptjent bonus var 131 944 kroner. Andre ytelser var 171 431 kroner, og pensjon utgjorde 136 391 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjon relatert til avviklingen av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. Ansatte som kom dårligere ut etter overgang til innskuddsbasert pensjonsordning får en lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestemmelse om reduksjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 4 660 000 kroner i fastlønn i 2017. Opptjent bonus var 2 244 000 kroner. Annen godtgjørelse var 14 000 kroner, og pensjonskostnad var 161 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For 0–7,1 G og 7,1–12 G betales det inn et innskudd på henholdsvis 7 og 25,1 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 176 000 kroner i fastlønn. Opptjent bonus var 529 000 kroner. Annen godtgjørelse var 202 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2017 utgjorde 66 000 kroner.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Otto Søberg mottok 2 605 000 kroner i fastlønn for 2017. Opptjent bonus var 233 000 kroner. Annen godtgjørelse utgjorde 177 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør var på 157 000 kroner.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Ralph Daber mottok 1 157 722 kroner i fastlønn for 2017. Annen godtgjørelse utgjorde 19 510 kroner, mens pensjonskostnaden utgjorde 23 397 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Philipp Engedal tiltrådte som administrerende direktør 1. januar 2017. For 2017 mottok han 1 973 000 kroner i fastlønn og 250 000 kroner i annen godtgjørelse. Opptjent bonus var 489 000 kroner. Pensjonskostnaden utgjorde 462 000 kroner. Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Han inngår i selskapets kollektive pensjonsordning (tjenestepensjonsordning i Statens pensjonskasse). Pensjonsgrunnlaget er begrenset opp til 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 748 948 kroner i fastlønn, 118 894 kroner i bonus og 25 887 kroner i annen godtgjørelse i 2017. Pensjonskostnaden for året utgjorde 40 434 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder ved oppsigelse eller avtale med selskapet om fratreden etter utløpet av oppsigelsestiden på tre måneder. Administrerende direktør er omfattet av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Selskapets ytelsespensjonsordning i SPK er under avvikling, og nyansatte i selskapet vil ta del i innskuddspensjonsordningen. Det opparbeides ikke pensjonsrettigheter for lønn over 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare halvannen månedslønn.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth mottok 2 732 000 kroner i fastlønn for 2017. Annen godtgjørelse utgjorde 12 000 kroner. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse.

Investinor AS

Administrerende direktør Haakon H. Jensen mottok 2 452 000 kroner i fastlønn i 2017. Annen godtgjørelse var 12 000 kroner, og pensjonskostnaden var 120 000 kroner. Det ble ikke opptjent variabel lønn for 2017. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. Fra 1–7,1 G er innskuddet på 7 pst. av fastlønn og fra 7,1–12 G er innskuddet 15 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på seks måneder etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Mesta AS

Administrerende direktør Kurt Opseth mottok 2 856 000 kroner i fastlønn for 2017. Han har i tillegg mulighet for en variabel resultatlønn basert på selskapets driftsmargin, begrenset oppad til 35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resultatlønn til administrerende direktør i 2017. Pensjonskostnaden utgjorde 89 499 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Han har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok 2 239 000 kroner i fastlønn og 101 000 kroner i annen godtgjørelse i 2017. Administrerende direktør har ingen bonusordning eller annen incentivordning. Kostnadene til innskuddspensjon for administrerende direktør var 48 000 kroner, og pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder og ved selskapets oppsigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Posten Norge AS

Administrerende direktør Tone Wille mottok 4 269 541 kroner i grunnlønn, 457 625 kroner i bonus, 6 663 kroner i andre godtgjørelser og 109 127 kroner i pensjonskostnad. Pensjonen er innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva SF

Administrerende direktør Espen Susegg mottok 1 904 00 kroner i fastlønn for 2017. Annen godtgjørelse utgjorde 199 000 kroner, og pensjonskostnaden var 132 000 kroner. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 542 816 kroner i fastlønn. Annen godtgjørelse var 154 105 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjonskostnaden for administrerende direktør i 2017 utgjorde 87 868 kroner. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 5 144 192 kroner i fastlønn for 2017. Opptjent bonus i 2017 var 883 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 188 641 kroner. Pensjonskostnaden var 2 384 012 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid, dog redusert hvis vedkommende har annen inntekt i utbetalingsperioden.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Wenche Ravlo mottok 1 931 000 kroner i fastlønn for 2017. Bonus opptjent i 2017 utgjorde 396 000 kroner, mens annen godtgjørelse utgjorde 133 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 150 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

11 Oversiktstabeller og ordninger uten årlige bevilgninger

11.1 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2019, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Altinn-løsningen, som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom flere årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av en produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i ett år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 929, post 51 gjelder Halden-prosjektet, jf. omtale under kap. 929, post 51 og forslag til vedtak V, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2018.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 550 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2018.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 115,6 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 160,5 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak V, 2.

11.2 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og 2020. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2019. Dette er en økning fra 80 mill. kroner i saldert budsjett 2018. En totalramme på 290 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2019, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VII, 1.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fem ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen, Kraftgarantiordningen og en midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen. Det vises til nærmere omtale av GIEKS garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 67 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men EBRD har også regionskontorer i samtlige av landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Hellas, Kypros, Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis, Jordan og Libanon. Banken har i 2017 også avsatt 30 mill. euro til gavefinansiering av prosjekter på Vestbredden og i Gaza. Dette er del av en femårs støtteordning for økonomisk utvikling på Vestbredden og Gaza. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre finansinstitusjoner eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken prioriterer prosjekter i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, særlig i små og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner. Miljøsideeffekten av prosjektene, energieffektivitet og energitrygghet vektlegges mye. Banken forplikter seg til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9 mrd. euro per år. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket Tsjernobyl.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 929 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2019, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiansvaret og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2018 er det bevilget 10,7 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner for 2019. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2018 var det utbetalt til sammen ca. 129,9 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale, eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII.

11.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må helt eller delvis kunne foretas i 2020 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

11.4 Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Gjennom flere runder er det opprettet statlig delfinansierte såkornfond. Felles for såkornfondene er at de skal bidra til fremveksten av flere innovative vekstbedrifter, ved å investere i bedrifter i en tidlig fase.

Distriktsrettede fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1 mrd. kroner, hvorav 643 mill. kroner er lån fra staten. Ordningen skiller seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordningene ved at fondene kan investere i de fleste små og mellomstore bedrifter.

Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to i Ålesund. Fondene i Ålesund var lokalisert i Namsos frem til 4. kvartal 2016, da daværende forvalterselskap ble overtatt av forvalterselskapet i Ålesund. Gjenværende kapital i fondene er reservert for oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2017 gjort tapsavsetninger ut over tapsfond på hovedstol på 26,8 mill. kroner, i tillegg til tapsavsetninger for 51,8 mill. kroner på renter. Fondene har til og med 2017 forskuddsinnbetalt til sammen om lag 36,7 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

Landsdekkende fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1,3 mrd. kroner, av dette er om lag 50 pst. i ansvarlig lån fra staten.

Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjenværende kapital i fondene er forbeholdt oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2017 gjort en tapsavsetning ut over tapsfond på hovedstol på 30,5 mill. kroner, i tillegg til tapsavsetninger for 138,9 mill. kroner på renter. Fondene har til og med 2017 forskuddsinnbetalt til sammen 127,3 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

I tillegg til den kapitalen som er skutt direkte inn i hvert enkelt fond, har både de landsdekkende og distriktsrettede fondene bidratt til å utløse privat kapital i form av egenkapital og lån. Det har også vært et nært samspill mellom ordningene.

Landsdekkende fond opprettet fra 2014

Målet med denne såkornfondordningen er å tilføre norske innovative oppstartsbedrifter med høyt internasjonalt potensial nødvendig kapital og kompetanse, og gi en høyest mulig avkastning til investorene.

Fondene som ble etablert i Trondheim og Oslo i 2014 har en total kapitalbase på i overkant av 1 mrd. kroner, hvorav 500 mill. kroner tilføres fra staten som egenkapital. Fondene er fortsatt i en oppstartsfase og har til sammen gjort 23 investeringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 300 mill. kroner til statens investeringskapital i to nye såkornfond på minimum 300 mill. kroner hver. Forvaltningen av fondene skulle lokaliseres i Bergen og Nord-Norge, og forvaltere ble valgt etter konkurranse i november 2015. Fondet som forvaltes fra Bergen, ble operativt første halvår 2017 og gjorde tre investeringer dette året. Det lyktes ikke å opprette et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge med de samme rammebetingelsene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det i stedet vedtatt å opprette et statlig koinvesteringsfond, som skal finansiere unge innovative bedrifter lokalisert i Nord-Norge. Innovasjon Norge er passiv forvalter av fondet og åpnet for pre-kvalifisering av private investorer våren 2018.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 150 mill. kroner til statens investeringskapital i et nytt landsdekkende såkornfond på 300 mill. kroner med forvaltning fra Agder/Telemark. Fondet har vært operativt siden desember 2016 og hadde gjort tre investeringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at det skulle opprettes et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kroner i statlig og privat kapital. For å kunne bruke eksisterende godkjenning av fondene hos ESA, ble bransjebegrensningen fjernet og størrelsen på fondet økt til 300 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett 2018. Forvalterne står fritt til å velge investeringsprofil for fondet, f.eks. IKT. Innovasjon Norge har ansvaret for å lyse ut forvaltningen av fondet og forventer at forvalter vil være på plass tidlig i 2019. Deretter må forvalterne hente inn privat kapital til fondet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Oppfølging av anmodningsvedtak 115 (2016–2017) om bl.a. å slå sammen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa er omtalt under kap. 3 i del I av proposisjonen. De to investeringsfondene skulle investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter der norske bedrifter samarbeider med bedrifter i fondenes dekningsområder. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland var å bidra til å fremme næringsutvikling og å styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter med statlig investeringskapital. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekket fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfattet Russland, Hviterussland, Ukraina, øvrige eks-Sovjet-land og østeuropeiske stater som ikke er medlemmer av EU. De to investeringsfondene ble i februar 2018 slått sammen til et nytt fond, Investeringsfond for Øst-Europa og Nordvest-Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok to søknader i 2017, mot ingen i 2016. Som følge av anmodningsvedtaket om å slå sammen de to investeringsfondene, ble det bestemt å avvente nye investeringer i 2017, og det ble kun foretatt oppfølgingsinvesteringer i eksisterende portefølje. Fondet hadde et driftsresultat på 2,5 mill. kroner i 2017 som primært skyldes driftskostnader. Totalt ble det foretatt 15 investeringer i fondets løpetid, og samlet utbetalt beløp til disse var 62 mill. kroner. Det gjenstår tre aktive investeringer. I tillegg til verdiene som ligger porteføljebedriftene hadde fondene samlet 171 mill. kroner disponibelt til videre investeringsaktivitet ved utgangen av 2017.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med engangsbevilgning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Det er også et mål å stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune ved videreutvikling av næringssamarbeidet mellom bedrifter i kommunen og næringslivet i Nordvest-Russland. Bevilgningen skal nyttes til utredning, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter. Bruken av midlene forutsettes å være innen rammen av de gjeldende hovedlinjene for det norsk-russiske samarbeidet i regionen. Målgruppe er norske selskaper som er aktive mot Nordvest-Russland. Det ble ikke gitt nye tilsagn fra fondet i 2017. Per 31. desember 2017 utgjorde disponible midler i fondet 6 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble i 2000 tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt utgjorde 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok seks søknader i 2017, mot åtte i 2016. Som følge av anmodningsvedtaket om å slå sammen de to investeringsfondene, ble det bestemt å avvente nye investeringer i 2017, og det ble bare foretatt oppfølgingsinvesteringer i eksisterende portefølje. Fondet hadde et driftsresultat på -7 mill. kroner i 2017 som primært skyldes nedsatt verdi på flere investeringer i tillegg til driftskostnader. I fondets løpetid er det foretatt 25 investeringer. Det gjenstår åtte aktive investeringer. I tillegg til verdiene som ligger porteføljebedriftene hadde fondene samlet 62 mill. kroner disponibelt til videre investeringsaktivitet ved utgangen av 2017.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2019 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2015–2017 og 2018 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2015–17 og 2018 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.