Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

Kulturpolitikken

I Kulturmeldingen som ble lagt fram for Stortinget høsten 2018 presenterte regjeringen forslag til nye nasjonale kulturpolitiske mål. Meldingens utgangspunkt er at kunst og kultur gir viktige bidrag til et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.

Med meldingen har regjeringen utformet følgende overordnede nasjonale mål for kulturpolitikken, som Stortinget har sluttet seg til under behandlingen av Innst. 258 S (2018–2019):

Et fritt og uavhengig kulturliv som

• skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet

• fremmer dannelse og kritisk refleksjon

• tar vare på og formidler kulturarven

• skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen

• er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter

• tilbyr møteplasser og bygger fellesskap

• fornyer seg og viser evne til omstilling

• har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell dialog

• styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Målene er utformet for å tydeliggjøre hvilken rolle kunsten og kulturen spiller i samfunnet, og hvorfor det er nødvendig med en aktiv offentlig kulturpolitikk. Alle tre forvaltningsnivåer og, ikke minst frivillig sektor, har viktige oppgaver. Bare gjennom et samvirke mellom de ulike aktørene kan vi oppnå et sterkt og levende kulturliv, som bygger identitet, dannelse og kompetanse og som åpner opp for fri meningsytring og kritisk refleksjon. Vi trenger et kunst- og kulturliv av høy kvalitet, som er inkluderende for alle uansett bakgrunn. Både som brukere og som produsenter og som inspirerer til kreativitet og nyskaping. Kulturpolitikken kan og skal danne grunnlaget for et levende demokrati.

De nye nasjonale målene vil på ulike måter, og i ulik grad, prege hele det kulturpolitiske feltet og virkemidlene for den statlige kulturpolitikken. Via tilskudd, samarbeidsprosjekter og dialog vil målene legge føringer eller gi inspirasjon for øvrige forvaltningsnivåer, tilskuddsmottakere og for frivillig sektor. De statlige institusjonene innenfor kulturfeltet vil bli utfordret til å bidra til å nå målene. Nye tiltak og satsinger vil bli innrettet i tråd med de nye målene.

Kulturdepartementet har startet prosessen med de framtidige elleve fylkeskommunene om å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsdeling som oppfølging av regionreformen. Oppdatert informasjon om prosessen finnes på regjeringens nettsider: www.regjeringen.no/kulturdialog. I dialogen med fylkeskommunene planlegges det fremtidig samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre at vi sammen når målene for den nasjonale kulturpolitikken. Det tas sikte på at Stortinget skal få et helhetlig forslag til behandling i kommuneproposisjonen for 2021, og at endelig beslutning om konkrete oppgaveoverføringer og budsjettkonsekvenser legges frem for Stortingets behandling i budsjettproposisjonene for 2021.

Mediepolitikken

Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk. Ytringsfrihet er både grunnlaget og målet for mediepolitikken. Mediepolitikken må legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Et blikk rundt i verden viser oss kanskje tydeligere enn noen gang verdien av medier vi kan stole på, som drives etter solide redaksjonelle og etiske prinsipper. Medier vi godt kan være uenig med i sak, men som vi vet driver etter et ønske om å få fram viktig og korrekt informasjon og bidrar til en åpen og opplyst diskusjon. Et slikt mediesystem har vi i Norge, og den virkelige verdien av dette vil vi ikke se før vi har mistet det. Medielandskapet har endret seg kraftig de siste årene og digitaliseringen har skapt nye måter å både produsere og konsumere nyheter på.

For å skape en mediepolitikk som står seg over tid, foreslo Regjeringen en rekke tiltak i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. Stortinget sluttet seg til disse, jf Innst. 365 S (2018–2019). Regjeringens overordnede mål for mediepolitikken er formulert i Granavollplattformen.

Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter. I Meld. St. 17 (2018–2019) varslet regjeringen at dagens mål for mediestøtten skal videreføres, supplert med følgende mål:

• legge til rette for lokale medier i hele landet og unngå geografiske «hvite flekker» (bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser

• legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske «hvite flekker»

• bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen

• i minst mulig grad gi insentiv til uheldige tilpasninger

Frivillighet og idrett

Så godt som alle politikkområder har innslag av frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner. 13 av 15 departementer yter tilskudd til frivillig virksomhet. De frivillighetspolitiske målene vil være førende for den statlige frivillighetspolitikken uavhengig av samfunnssektor. Kulturdepartementet koordinerer den statlige frivillighetspolitikken.

I mai 2019 behandlet Stortinget Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Meldingen presenterer fire frivillighetspolitiske mål:

• Bred deltakelse

• En sterk og uavhengig sektor

• En forenklingsreform for frivillig sektor

• En samordnet frivillighetspolitikk

Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Statlige bidrag skal legge til rette for at alle som ønsker det får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Regjeringen ønsker å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Statlige bidrag kommer fra spillemidler (overskuddet i Norsk Tipping AS) og statsbudsjettet. De største tildelingene av spillemidler til idrettsformål går til anleggsbygging, aktivitet i idrettslagene, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sentralt og til særforbund og idrettskretser. Se mer i del III kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet. De største tildelingene fra statsbudsjettet går til ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

Likestilling og ikke-diskriminering

Innsatsen for likestilling og mot diskriminering skal bidra til gjennomføring av menneskerettighetene i Norge og til en bærekraftig samfunnsutvikling. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både enkeltpersoner og samfunnet. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering må foregå på alle sentrale samfunnsområder og omfatter en særskilt innsats på områdene likestilling mellom kvinner og menn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og alder. Det er særlig på samfunnsområdene utdanning og arbeidsliv at en styrket innsats for likestilling vil ha effekt både for enkeltindivider, og dermed for samfunnet.

Departementet har følgende mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2020:

• Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

• Færre barrierer mot deltagelse i utdanning og arbeidsliv

• Ivareta rettighetene til LHBTIQ personer, bidra til åpenhet og aktivt motvirke diskriminering

• Fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

• Effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

• Bekjempe rasisme, hat og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Hovedprioriteringer i 2020

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2020 består av utgiftsbevilgninger på 19,9 mrd. kroner. Forslaget til bevilgninger dekker en stor bredde av virkemidler og tiltak; fra statlige virksomheter og statlig eide selskaper, tilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medieaktører og til aktører som skal bidra til å fremme likestilling. I tillegg kommer en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot kunstnerne og hele bredden av norsk kunst og kulturliv. Disse virkemidlene bygger alle på hvert sitt vis opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken som er omtalt over.

I budsjettforslaget for 2020 er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og idretten. Barn og unge skal ha mulighet til å skape sin egen frivillighet og til å organisere sin egen ungdomskultur. Regjeringen vil legge til rette for at flere barn skal få mulighet til å delta i kulturaktiviteter, idrett og fritidstilbud.

• Regjeringen vil trappe opp støtten til frivillig sektor gjennom ordningen for merverdiavgiftskompensasjon, med mål om at ordningen skal være på 1,8 mrd. kroner i 2021. I budsjettforslaget for 2020 foreslås bevilgningen til ordningen økt med 92 mill. kroner, til totalt 1,7 mrd. kroner.

• Regjeringen foreslår å gi tilskudd til flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge, herunder å videreføre tilskudd på 15 mill. kroner til Arctic Race of Norway og 10 mill. kroner til andre internasjonale sykkelritt i Norge. Det foreslås videre 15 mill. kroner i tilskudd til X Games og 1 mill. kroner til arrangementet Raw Air for kvinner.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet med 1,5 mill. kroner for å følge opp tiltakene som regjeringen har varslet i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Lotteri- og stiftelsestilsynet vil særlig bidra i arbeidet med digitalisering og forenkling.

• Regjeringen vil styrke det frivillige kulturlivets arbeid og foreslår å sette av 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for inkludering i kulturliv.

Kunst og kultur

Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur, med særlig vekt på publikumsrettede tiltak. Kunstnere og kulturarbeidere skal ha gode og forutsigbare ordninger, og det skal legges til rette for at flere kan skape sin egen arbeidsplass. Regjeringen vil satse på kulturell innovasjon og overgang til nye plattformer og formater. Kulturinstitusjoner som bidrar til å styrke det kulturelle mangfoldet, er særlig prioritert.

• Regjeringen vil at en større andel av befolkningen skal få ta del i, og oppleve gode kulturopplevelser. I 2019 har Kulturdepartementet fordelt til sammen 18 mill. kroner på ulike tiltak og prosjekter på kulturområdet, som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Regjeringen foreslår i 2020 å fordele til sammen 24,5 mill. kroner til ulike institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre prosjekter og tiltak på dette området. Fordelingen av disse midlene framgår av omtalen under de enkelte budsjettkapitlene.

• Regjeringen vil videreføre og styrke gode og langsiktige stipend- og vederlagsordninger for kunstnere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kunstnerstipendene med nær 22 mill. kroner, hvilket gir rom for å opprette 32 nye arbeidsstipender og 5 nye langvarige stipender for kunstnere. Størrelsen på stipendene foreslås økt med nær 8 600 kroner, en økning på 3,2 pst. I tillegg foreslås bevilgningene til vederlagsordningene for kunstnere økt, blant annet som følge av at det er inngått en ny avtale om bibliotekvederlaget.

• Regjeringen vil legge til rette for profilering og økt eksport av norsk kunst og kultur gjennom gode insentivordninger. Derfor foreslår regjeringen å øke støtten til medlemsorganisasjonene som inngår i nettverket Norwegian Arts Abroad. Økningen er fordelt på NORLA (4 mill. kroner), Office for Contemporary Art Norway (1 mill. kroner), Music Norway (1 mill. kroner), Danse- og teatersentrum (0,5 mill. kroner), Norwegian Crafts (0,5 mill. kroner) og Norsk filminstitutt (1 mill. kroner).

Språk

Språk må vernes som uttrykk for vår felles kulturarv, og som infrastruktur i samfunnet. Å bygge opp under en offentlighet der hovedspråket er norsk, styrker og utvikler språket, og legger til rette for bred deltakelse. På denne måten er det språkpolitiske hensynet gjennomgående i kultur- og mediepolitikken. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norsk tegnspråk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 9,3 mill. kroner til utvalgte språktiltak i 2020, herunder 2,3 mill. kroner til økt satsing på ordboksarbeid, 4,2 mill. kroner til styrking av nynorsk blant annet på digitale flater, 1,3 mill. kroner til innsamling og forvaltning av stedsnavn og 1,5 mill. kroner til tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

Digitalisering av kulturarv

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket er viktige institusjoner i realiseringen av målet om å ta vare på og formidle kulturarv. Digitaliseringen i samfunnet har skapt både nye utfordringer og muligheter i arbeidet med bevaring og formidling av kulturarv. At befolkningen har innsyn i arkivene er en avgjørende forutsetning for utviklingen av rettsstaten og demokratiet vårt. Det kreves nye løsninger for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring for å unngå at digitalt skapt kulturarv forringes, blir utilgjengelig eller går tapt. Gjennom digitalisering kan ikke-digitalt kulturarvsmateriale gjøres tilgjengelig for flere, og dermed gi bedre forutsetninger for å forstå dagens samfunn.

Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. Arkivverket skal etablere disse løsningene som nasjonale fellesløsninger for tilgjengeliggjøring av arkiver fra statlig, kommunal og privat sektor. Dette er antatt å koste i alt 140 mill. kroner og planlegges gjennomført over fire år. Utover dette foreslår regjeringen å øke bevilgningsrammen til Arkivverket med 5 mill. kroner til investeringer i ny IT-infrastruktur.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana med 87 mill. kroner. Økningen skal bidra til å utvide kapasiteten ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana og til å opprette 70 nye arbeidsplasser ved anlegget. Utbyggingen av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg gir det norske folk bedre tilgang til store deler av den dokumentbaserte kulturarven vår, og samtidig kompensere for tap av arbeidsplasser ved nedleggingen av NRKs lisensavdeling i Mo i Rana.

Museer og visuell kunst

Regjeringen vil vektlegge mangfoldet av kulturarv i Norge og legge til rette for formidling og bevaring av kulturarv i museene.

• Regjeringen foreslår samlede tilskudd på vel 2,2 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Det er en økning på 340 mill. kroner.

• Hoveddelen av økningen er økte utgifter til husleie og drift for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nybygget på Vestbanen vil stå ferdig for innflytting og prøvedrift i 2019. Det nye museet åpner høsten 2020. Regjeringen foreslår et tilskudd på 790,5 mill. kroner, en økning på 280,6 mill. kroner fra 2019.

• Utover dette er det i forslaget innarbeidet økt driftstøtte på 7 mill. kroner til Lillehammer museum som er tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets samlinger. Videre foreslås tilskuddet til Vest-Agder-museet økt med 5 mill. kroner for å sikre varig drift, vedlikehold og formidling av veteranskipet D/S Hestmanden. I tillegg er det foreslått å øke tilskudd til flere museer for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer, samt særskilte økninger til enkelte museer for å styrke deres arbeid med mangfold og inkludering.

Nasjonale kulturbygg

Gjennom ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg vil regjeringen legge til rette for gode arenaer som stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på vel 290 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, samt en tilsagnsfullmakt på 768,3 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det foreslås å gi tilskudd til 10 nye prosjekter i 2020. Prosjektene har god geografisk spredning og har stor betydning for de aktuelle institusjonene.

Dataspill og regional filmsatsing

Den økende etterspørselen etter dataspill representerer et stort potensial for dataspill som kulturuttrykk, næring og fritidsaktivitet. Regjeringen har utarbeidet en strategi for dataspill, som presenterer mål og tiltak for dataspillpolitikken fra 2020 til 2022. Strategien «Spillerom» følges opp med en satsing på dataspill i statsbudsjettet for 2020. Samtidig ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i film gjennom maktspredning og regionalisering av filmpolitikken.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dataspillfeltet med 10 mill. kroner, som skal fordeles med 7 mill. kroner til Filmfondet og 3 mill. kroner til de regionale filmvirksomhetene. I tillegg foreslår regjeringen å øke vektingen av dataspill i eksisterende fordelingsmodeller for statlige tilskudd til regionale filmsentre og filmfond.

• Regjeringen foreslår å bevilge vel 110 mill. kroner til regionale filmvirksomheter. Det er en økning på nær 18 mill. kroner fra 2019 inkludert 3 mill. kroner forbeholdt dataspill. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet til International Sámi Film Institute med 2,5 mill. kroner.

• Regjeringen vil legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norsk audiovisuelle produksjoner. Den nærmere innretningen av forslaget vil bli lagt fram i et høringsnotat.

Mediestøtte

Regjeringens mediepolitikk skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Regjeringen vil modernisere mediestøtten, blant annet for å legge til rette for lokale medier i hele landet, unngå geografisk «hvite flekker» og legge til rette for innovasjon i bransjen.

• Regjeringen foreslår å bevilge vel 415 mill. kroner i direkte mediestøtte. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier foreslås økt med 40 mill. kroner. Regjeringen har varslet en omfordeling av produksjonstilskuddet til fordel for små, lokale aviser. Den økte bevilgningen skal bidra til å lette omstillingen for berørte støttemottakere i en overgangsperiode. I tillegg foreslås tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling økt med 10 mill. kroner. Økningen skal innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringer i postloven med færre omdelingsdager.

Norsk rikskringkasting – NRK

I forbindelse med behandlingen av Innst. 365 S (2018–2019), jf. Meld. St. 17 (2018–2019), vedtok Stortinget å avvikle kringkastingsavgiften fra 1. januar 2020. Fra samme tid skal NRK finansieres over statsbudsjettet.

• Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på vel 6,4 mrd. kroner til NRK. Av dette skal 5,7 mrd. kroner dekke utgifter ved NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, mens om lag 687 mill. kroner skal dekke NRKs utgående merverdiavgift. Bevilgningsforslaget er basert på en videreføring av NRKs inntektsgrunnlag i 2019, justert for lønns- og prisvekst og med fratrekk for et årlig effektivitetskrav på 0,5 pst. I tillegg er det i bevilgningsforslaget tatt hensyn til at NRK fortsatt vil ha noen kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i Mo i Rana i 2020.

Likestilling og ikke-diskriminering

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Regjeringen vil arbeide for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Kulturdepartementet har ansvar for å koordinere og samordne regjeringens likestillingspolitikk. I tillegg har Kulturdepartementet ansvar for en aktiv likestillingspolitikk innenfor egen sektor.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet, blant annet som følge av lovendringer som innebærer at Diskrimineringsnemnda får myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. I tillegg styrkes og konkretiseres aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og myndigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud i saker om seksuell trakassering skal samtidig styrkes og utvikles.

• Regjeringen har lagt fram en strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden 2020–2030. Strategien skal følges opp med en handlingsplan. Regjeringen foreslår å sette av 7 mill. kroner til dette formålet.

• Regjeringen har varslet at den vil legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. I tillegg er det behov for en målrettet innsats mot diskriminering av og hat mot muslimer spesielt.

Fritidskort

Regjeringen vil styrke barns mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å bevilge 60 mill. kroner til forsøk med fritidskortordning for barn fra 6 til fylte 18 år. For nærmere omtale av forslaget vises det til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Forvaltningen av Kulturdepartementets politikkområder skal bygge på solid kunnskap om utviklingstrekk og utfordringer, og om hvordan ulike tiltak og virkemidler fungerer. Forskning, kunnskap og innovasjon er derfor grunnleggende for utvikling av Kulturdepartementets ansvarsområder.

På Kulturdepartementets budsjett er det satt av midler til forsknings- og utviklingsarbeid, dels gjennom bevilgninger direkte knyttet til formålet, herunder bevilgninger til Norges forskningsråd og til særskilte programmer, og dels til FoU-arbeid i regi av underliggende virksomheter og museer m.m. Den samlede innsatsen på området er i 2019 anslått til å utgjøre om lag 240 mill. kroner.

Fornyelse, forenkling og effektivisering

Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe best mulig bruk av skattebetalernes penger. Det innebærer prioriteringer av utgiftene i statsbudsjettet.

Ny teknologi gir nye muligheter for å utvikle tjenester og kontakt mellom innbyggerne og det offentlige. Regjeringen vil derfor gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet innen offentlig forvaltning. Regjeringen vil modernisere offentlige virksomheter med utgangspunkt i et best mulig tjenestetilbud til den enkelte innbygger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Som ledd i dette arbeidet har regjeringen innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. ABE-reformen er også en fast del av budsjettarbeidet, med et årlig krav om å realisere innsparinger på 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Virksomhetene har god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak ut fra dette årlige kravet.

På samme måte som det stilles krav til offentlig ressursbruk, vil regjeringen også arbeide for å målrette de statlige overføringene til ulike tilskuddsmottakere. Det innebærer at også de som mottar offentlige tilskudd må se på hvordan midlene brukes, og hvordan de til enhver tid kan anvendes på en mest mulig effektiv måte. Det er tilsvarende viktig med insentiver til å øke kulturinstitusjonenes egne inntekter. Kulturdepartementet har derfor lagt til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere som for statlige virksomheter. Gevinstene ved det generelle innsparingskravet er omfordelt til prioriterte formål i kulturbudsjettet.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2020

Utgifter fordelt på kapitler

Regjeringen foreslår samlede utgiftsbevilgninger over Kulturdepartementets budsjett på vel 19,9 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 4,9 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019.

Ansvaret for tros- og livssynsområdet er i 2019 overført fra Kulturdepartementet til Barne- og familiedepartementet. Tilsvarende overtok Kulturdepartementet ansvaret for bevilgningene på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Samlet tilsvarer dette en reduksjon på om lag 2,4 mrd. kroner i Kulturdepartementets utgiftsbevilgninger. I budsjettforslaget for 2020 er det innarbeidet en overføring til Norsk rikskringkasting – NRK på vel 6,4 mrd. kroner. Dette er utgifter som til nå har vært dekket av kringkastingsavgiften.

Dersom en ser bort fra bevilgningsendringene i budsjettforslaget som følger av endringer i departementsstrukturen og finansieringen av NRK, er den samlede utgiftsøkningen i Kulturdepartementets budsjettforslag for 2020 på vel 850 mill. kroner. Det tilsvarer en utgiftsvekst på om lag 6,7 pst. fra Saldert budsjett 2019.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildelingene til disse formålene er omtalt under del III, kap. 5.

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kulturdepartementet. Oversikten inkluderer vedtakene fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt Kulturdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak om anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Kulturdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har understreket at det i enkelte tilfeller er nødvendig å fremme forslag om at anmodningsvedtaket oppheves før rapporteringen kan avsluttes. Departementet har i tråd med dette fremmet slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Stortingssesjon (2018–2019)

Idrett som alkoholfri sone

Vedtak nr. 37, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).

Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tilskuddsmottaker. Oppfølging av anmodningsvedtaket vil inngå i denne dialogen.

Profesjonelt kringkastingskor

Vedtak nr. 77, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2018–2019), Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019). Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Meld. St. 17 (2018–2019) Mediemangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. I stortingsmeldingen konkluderer departementet med at det ikke bør opprettes et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, på bakgrunn av konsekvenser for NRKs økonomiske handlingsrom og målet om at NRK skal øke delen av ressursene som brukes på eksterne opphavsmenn, utøvere og kreative miljøer. Å drifte et eget kor vil være i strid med denne målsettingen. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Handlingsplan for økt likestilling i norsk film

Vedtak nr. 298, 17. desember 2018

«I den nye handlingsplanen for økt likestilling i norsk film skal følgende virkemidler være inkludert:

• Det må utarbeides bedre statistikk over kjønnsbalansen i norsk film. NFI må telle mer enn produsent, regissør, manusforfatter og hovedrolle, for eksempel hvilke filmsjangere kvinner får støtte til, størrelse på budsjett i den enkelte produksjon, størrelse på støttebeløp og kjønnsfordeling og utvikling av lønnsnivå i flere av de ulike yrkesgruppene som er involvert i filmproduksjon.

• NFI må kunne redegjøre for hvordan filmene som mottar støtte, bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje.

• NFI må benytte seg av alle tilgjengelige virkemidler for å øke antall søknader fra kvinner og minoritetsgrupper.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 89 S (2018–2019), jf. Dokument 8:188 S (2017–2018) Representantforslag om økt likestilling i film- og tv-dramaproduksjon.

Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet i tildelingsbrevet for 2019 der Norsk filminstitutt (NFI) bes om å videreføre arbeidet for kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon og samtidig presisert behovet for at instituttet styrker sitt arbeid med statistikk og analyse. I NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur heter det at NFI skal videreføre utarbeidelsen av statistikk for kjønnsbalansen i norsk film. NFI har utarbeidet ytterligere statistikk over kjønnsbalansen i norsk film, som blant annet viser kjønnsbalanse i søknader og tilskudd for de ulike formatene spillefilm, dramaserie, dokumentar og kortfilm. NFI redegjør for hvordan filmene som mottar støtte bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje i instituttets årsrapport for 2018. Handlingsplanen viser at NFI vil arbeide med 12 konkrete tiltak for å styrke representativiteten i norsk film og filmkultur frem til 2023 også på andre mangfoldsdimensjoner enn kjønn. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Kjønnsnøytrale titler

Vedtak nr. 497, 30. april 2019

«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Redegjørelse av kultur- og likestillingsministerens om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Kulturdepartementet samarbeider med andre departementer og partene i arbeidslivet for å klarlegge problemstillinger og gjennomføring. Stortinget vil bli orientert om oppfølging av vedtaket på egnet måte.

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kulturdepartementet vil igangsette et arbeid høsten 2019 med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Kulturdepartementet arbeider med en stortingsmelding om kunstnere og kunstnerpolitikken, som planlegges fremlagt høsten 2019.

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ble det varslet en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Kulturdepartementet har igangsatt arbeidet med en scenekunststrategi. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Veilednings- og hjelpetilbud seksuell trakassering

Vedtak nr. 599, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen finne en hensiktsmessig måte å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, som ivaretas av Likestillings- og diskrimineringsombudet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om kampen mot seksuell trakassering, jf. Dok. 8:71 S (2017–2018) og Innst. 75 S (2017–2018).

I juni i år vedtok Stortinget endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, der det etableres et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering, jf. Prop. 63 L (2018–2019) og Innst. 335 L. Driftsbevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet foreslås økt med 3 mill. kroner i 2020 for å følge opp disse lovendringene, jf. omtale under kap. 353. Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Lavterskeltilbud seksuell trakassering

Vedtak nr. 602, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak i forbindelse med statsbudsjettet 2020 om å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, samt gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å gi oppreising og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemming.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om kampen mot seksuell trakassering, jf. Dok. 8:71 S (2017–2018) og Innst. 75 S (2017–2018).

I juni i år vedtok Stortinget endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, der det etableres et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering, jf. Prop. 63 L (2018–2019) og Innst. 335 L.

Bevilgningene til sekretariatet for Diskrimineringsnemnda foreslås økt med 3 mill. kroner i 2020 for å følge opp disse lovendringene, jf. omtale under kap. 350. Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Vedtak nr. 649, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, jf. Dok. 8: 117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Regjeringen har igangsatt arbeid med en slik handlingsplan.

Lotteritilsynet – mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene

Vedtak nr. 688, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Vedtaket er fulgt opp. I mai 2019 vedtok regjeringen endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling av pengespill som ikke har norsk tillatelse. Endringene innebærer blant annet en opplysningsplikt til Lotteritilsynet for banker og andre foretak som yter betalingstjenester i Norge om selskap som formidler betaling knyttet til pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Lotteritilsynet – mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner

Vedtak nr. 689, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å gi Lotteritilsynet mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Vedtaket er fulgt opp. I mai 2019 vedtok regjeringen endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling av pengespill som ikke har norsk tillatelse. Endringene innebærer at banker og andre foretak som yter betalingstjenester plikter å undersøke alle betalingstransaksjoner som Lotteritilsynet har sendt vedtak om, samt tydeliggjøring av at forbudet også omfatter foretak som gjennomfører betalingstransaksjoner på vegne av pengespillselskap. I tillegg kan Lotteritilsynet nå fatte vedtak identifisert ved navn på pengespillselskap eller andre betalingsformidlere. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Som en følge av rapporten har Norsk Tipping blitt bedt om å endre deler av sin markedsføringspraksis. Departementet har også endret retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Departementet vil også vurdere markedsføringsreglene nærmere i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill og tilhørende forskrifter. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen vil følge opp vedtaket i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill. Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte.

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen vil følge opp vedtaket i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill. Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte.

Innføring av krav om registrert spill for alle digitale pengespill

Vedtak nr. 694, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av krav om registrert spill knyttet til alle digitale pengespill, men slik at det kan gis mulighet for unntak for enkelte digitale spill som f.eks. «Pantelotteriet».»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Lotteritilsynet har på forespørsel fra Kulturdepartementet utredet saken, jf. rapportering på vedtaket i Prop. 1 S (2018–2019) s. 23 annen spalte. Tilsynet leverte sine vurderinger 30. oktober 2018 og 7. mai 2019. Innføring av krav til registrert spill for digitale spill vil være mest aktuelt for en begrenset del av det digitale spillmarkedet, primært entreprenørbingo. Tilsynet anslår imidlertid at tiltak vil kunne bli teknisk krevende å gjennomføre og at innføring vil kreve store ressurser. Hensynet til å begrense problemspilling skal gå foran økonomiske hensyn. Nytten ved slike tiltak som det her er tale om er imidlertid usikker, da det er uklart hvilken ansvarlighetseffekt en registreringsplikt vil kunne få, samtidig som kostnadene er høye. Regjeringen viser til at de har gjennomført og vil iverksette andre tiltak på spillområdet som må antas å være mer effektive og treffe bredere. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve vedtak nr. 694, 7. mai 2018, jf. forslag til vedtak IX. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Kulturdepartementet har igangsatt et lovarbeid på pengespillfeltet. Departementet vurderer mulighetene for å pålegge internettilbydere å opprette såkalt DNS-varsling som et informasjonstiltak, i stedet for DNS-blokkering. Innføring av et mer inngripende tiltak som DNS-blokkering utelukkes ikke på et senere tidspunkt, dersom ordningen med DNS-varsling etter evaluering viser seg å ha mangelfull effekt. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790), som ble vedtatt i april 2019.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790), som ble vedtatt i EU i april 2019. Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790), som ble vedtatt i april 2019, skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017).

Oppheve åndsverkloven § 86

Vedtak nr. 741, 22. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opphevelse av § 86 i ny åndsverklov som følge av at melde- og konsesjonsplikten avskaffes.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 278 L (2017–2018), jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Vedtaket er fulgt opp. Åndsverkloven § 86 ble foreslått opphevet i Prop. 10 LS (2018–2019) Endringer i åndsverkloven mv. (portabilitet av nettbaserte innholdstjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1128 (portabilitetsforordningen). Proposisjonen ble fremmet i statsråd 2. november 2018. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 82 S (2018–2019), og åndsverkloven § 86 er opphevet med virkning fra 1. august 2019. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Likestillingseffekter av den økonomiske politikken

Vedtak nr. 760, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå likestillingseffektene av den økonomiske politikken og fremme forslag som bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Redegjørelse av barne- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 22. mai 2018.

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i forbindelse med kultur- og likestillingsministerens likestillingspolitiske redegjørelse 29. april 2019. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – vergemålsloven

Vedtak 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Stortingssesjon (2016–2017)

Framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum

Vedtak nr. 79, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).

Posten Norge AS og Lillehammer museum har inngått en særskilt avtale som innebærer at Lillehammer museum er tillagt et forvaltings- og formidlingsansvar for Postmuseets samlinger. Som en del av denne avtalen har Posten Norge AS i en overgangsperiode utbetalt 7 mill. kroner årlig til Lillehammer museum. Tilskuddet fra Posten Norge AS bortfaller fra og med 2020. Som følge av dette foreslår regjeringen å øke statstilskuddet til Lillehammer museum med 7 mill. kroner for å sikre framtidig drift av Postmuseet, jf. omtale under kap. 328. Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen avsluttes.

Lov om medieansvar

Vedtak nr. 431, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.

Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 et forslag til ny medieansvarslov på høring. Høringsfristen var 1. oktober 2018. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet, og introduserer enkelte nye lovregler. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 24. september 2018 på høring et forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Selv om de to lovforslagene er hørt separat, av hhv. Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, er de utarbeidet i sammenheng og med tett kontakt mellom departementene. Regjeringen tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av høsten 2019.

Revisjon av kulturlov

Vedtak nr. 436, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlige kulturforpliktingane vert konkretisert.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å gjenopprette stønadsordningen for privatarkiv.

Spørsmålet om revisjon av kulturloven er vurdert i Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, jf. Innst. 14 S (2018–2019). Ved behandlingen av Meld. St. 12 (2018–2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen at anmodingsvedtaket utkvitteres. Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Helhetlig vurdering av museumsreformen

Vedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig tilbud.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.

I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering

Vedtak nr. 875, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), jf. Innst. 388 L (2016–2017).

I juni i år vedtok Stortinget endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, der det etableres et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering, jf. Prop. 63 L (2018–2019) og Innst. 335 L (2018–2019). Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.

7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017), er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Utvalget ledes av advokat Jon Wessel-Aas og skal levere sin utredning innen 1. juli 2020.

Videreføre aktivitets- og rapporteringsplikten

Vedtak nr. 1119, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), jf. Innst. 401 S (2016–2017).

I juni i år vedtok Stortinget endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, med blant annet endringer i aktivitets- og redegjørelsespliktene, jf. Prop. 63 L (2018–2019) og Innst. 335 L (2018–2019). Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Stortingssesjon (2015–2016)

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Det planlegges blant annet et pilotprosjekt med tilskuddsordninger som skal ta i bruk flerårige avtaler.

Rammeverket for Kringkastingsrådet

Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019). Departementet tar sikte på å fastsette nærmere regler om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for PFU i kringkastingsforskriften i løpet av 2019.

Alternative modeller og klageadgang og kontakt med NRK

Vedtak nr. 503, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014– 2015) Open og opplyst.

12. januar 2018 sendte Kulturdepartementet på høring forslag til endringer i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Her drøftet Kulturdepartementet to modeller som kan ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK, henholdsvis et NRK-internt ombud for publikum og et statlig oppnevnt organ. I Prop. 58 L (2018–2019) foreslår regjeringen at Kringkastingsrådet videreføres. Stortinget sluttet seg til dette i behandlingen av Innst. 334 L (2018–2019). Vedtaket er fulgt opp og rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Granavollplattformen slår fast at regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Sparebankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ for framtidig bruk av bygningen. Resultatet er forventet framlagt innen utgangen av 2019 og vil danne grunnlag for det videre arbeidet.