Prop. 1 S (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3748, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2020 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2020 og uten bevilgningsforslag i 2020, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

700

Helse- og omsorgsdepartementet

240 470

240 179

240 073

0,0

701

E-helse, helseregistre mv.

736 540

1 168 400

1 465 699

25,4

702

Beredskap

27 701

29 428

1 131 869

3 746,2

703

Internasjonalt samarbeid

74 221

58 943

86 252

46,3

704

Norsk helsearkiv

62 496

73 132

73 835

1,0

708

Eldreombud

7 000

10 035

43,4

709

Pasient- og brukerombud

75 000

73 326

73 562

0,3

Sum kategori 10.00

1 216 428

1 650 408

3 081 325

86,7

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

01-23

Statens egne driftsutgifter

979 030

911 526

2 298 894

152,2

70-89

Andre overføringer

237 398

738 882

782 431

5,9

Sum kategori 10.00

1 216 428

1 650 408

3 081 325

86,7

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

240 470

240 179

240 073

Sum kap. 0700

240 470

240 179

240 073

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2020:

  • Bioteknologirådet

  • Direktoratet for e-helse

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

  • Eldreombudet

  • Folkehelseinstituttet

  • Helsedirektoratet, inkl. Helfo

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

  • Norsk helsearkiv (Arkivverket)1

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom)

  • Mattilsynet (faglig ansvar)

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Norsk Helsenett SF

  • AS Vinmonopolet

I sesjonen 2019–2020 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

  • Prop. 19 S (2019–2020) – Endringer i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet

  • Prop. 34 L (2019–2020) – Endringer i bioteknologiloven mv.

  • Prop. 36 L (2019–2020) – Endringar i pasientskadeloven (forskriftsheimel om meinerstatning mv.)

  • Prop. 46 LS (2019–2020) – Lov om medisinsk utstyr og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 288/2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 745/2017 om medisinsk utstyr og EØS-komiteens beslutning nr. 301/2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 746/2017 om in vitro- diagnostisk medisinsk utstyr

  • Prop. 59 L (2019–2020) – Endringer i helsepersonelloven mv. (enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter)

  • Prop. 63 L (2019–2020) – Endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata)

  • Prop. 64 L (2019–2020) – Lov om Eldreombudet

  • Prop. 65 L (2019–2020) – Lov om e-helse (e-helseloven)

  • Prop. 88 L (2019–2020) – Endringer i alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)

  • Prop. 93 L (2019–2020) – Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (utvidet rett til brukerstyrt personlig assistanse)

  • Prop. 104 L (2019–2020) – Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)

  • Prop. 121 L (2019–2020) – Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør)

  • Prop. 130 L (2019–2020) – Midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)

  • Meld. St. 7 (2019–2020) – Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023

  • Meld. St. 9 (2019–2020) – Kvalitet og pasientsikkerhet 2018

  • Meld. St. 24 (2019–2020) – Lindrende behandling og omsorg

Helse- og omsorgsdepartementet hadde nær 207 årsverk i 2019, mot om lag 203 årsverk i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generell prisjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2020.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

557 148

486 537

767 715

70

Norsk Helsenett SF

140 526

152 297

153 885

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 866

38 666

38 724

72

Nasjonale e-helseløsninger

490 900

505 375

Sum kap. 0701

736 540

1 168 400

1 465 699

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generell prisjustering:

Bevilgningen foreslås økt med:

  • 93 mill. kroner til felles kommunal journalløsning (Akson)

  • 189 mill. kroner til steg 1 samhandlingsløsning

  • 35 mill. kroner til Helseanalyseplattformen

  • 3,8 mill. kroner til beredskapskostnader til koronapandemien. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 744, post 21 knyttet til myndighetsoppgaver og arbeidet med informasjonssikkerhet og grunndata.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3701, post 02, jf. omtale der.

Digitale løsninger gjør det mulig å levere helsetjenester av høy kvalitet samtidig som vi ivaretar en bærekraftig utvikling for helse- og omsorgssystemet. Derfor arbeider regjeringen med å realisere målene for Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Regjeringen satser på gode digitale innbyggertjenester, modernisering av sektorens journalløsninger og bedre bruk av helsedata.

Digitale løsninger gjør kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere for innbyggerne samtidig som de får større innflytelse over egen behandling og helse. Gode journalløsninger forenkler arbeidshverdagen for helsepersonell, tilrettelegger for bedre arbeidsprosesser og samhandling slik at pasienter blir ivaretatt på en helhetlig og god måte. Med enkel og sikker tilgang til helsedata ruster vi forsknings- og utviklingsmiljøene til arbeidet med å utvikle fremtidsrettede behandlingsmetoder som kommer enkeltpasienter og felleskapet til gode. En grunnleggende forutsetning for å lykkes med digitaliseringen er at personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Anmodningsvedtak

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.

I Innst. 11 S. (2019–2020) fremgår det at komiteen vil avvente med å utkvittere vedtaket til det foreligger resultater fra høringen av forslag til endringer i helseregisterloven og beslutninger er fattet. Høringen er gjennomført og følges opp gjennom Prop. L 63 (2019–2020) Endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata) som er til behandling i Stortinget. Forslag til endringer i helseregisterloven skal gi enklere tilgang til helsedata til helseanalyser og forskning. Lovforslaget inkluderer regulering av en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata (Helsedataservice og helseanalyseplattformen). Videre følges vedtaket opp gjennom bevilgningen til investeringene i helseanalyseplattformen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til helseanalyseplattformen med 35 mill. kroner i 2021 i tråd med anbefalt styringsramme for tiltaket, jf. kap. 701, post 21. Midlene skal bl.a. dekke investeringer i analyserom, dataplattform og avanserte analysetjenester som er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen som et økosystem for helseanalyse, hente ut gevinstpotensialet og realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av tiltak som bidrar til digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten, samt bedre utnyttelse av helsedata, herunder videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Bevilgningen foreslås økt med:

  • 93 mill. kroner til felles kommunal journalløsning (Akson)

  • 189 mill. kroner til steg 1 samhandlingsløsning

  • 35 mill. kroner til Helseanalyseplattformen

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3701, post 02 jf. omtale der.

EPJ-løftet for fastleger, privatpraktiserende spesialister og fysioterapeuter videreføres med 20 mill. kroner for avtaleåret 2020/2021.

Én innbygger – én journal

Regjeringen viderefører arbeidet med å modernisere journalløsningene gjennom tre strategiske tiltak: felles journalløsning i helseregion Midt-Norge, samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger, og felles journalløsning for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Disse journaltiltakene skal understøttes av etablerte og nye nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter.

I Midt-Norge arbeides det med innføring av ny felles journalløsning for sykehus, kommuner og fastleger. Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 av Helse Midt-Norge RHF. Alle kommuner i regionen har opsjon på å slutte seg til journalløsningen. I 2019 utløste Trondheim kommune sin opsjon og gikk inn som eier i selskapet. Arbeidet med Helseplattformen ligger anslagsvis tre til fire år foran arbeidet med felles kommunal journalløsning for kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. Det videre arbeidet med felles kommunal journalløsning vil på den måten kunne dra nytte av erfaringer fra Helseplattformen.

Det pågår også en samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger. De regionale helseforetakene leverte en felles plan 1. desember 2019 som redegjør for status og planer for arbeidet med å modernisere journalsystemene. Som oppfølging av rapporten ble Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF bedt om å samarbeide om innføring av nytt journalsystem og kurveløsninger. Helse Sør-Øst RHF ble bedt om å lede arbeidet. Det skal legges til grunn et tidsløp for arbeidet med journalløsninger som gjør samhandling mellom helseforetakene og kommunene mulig.

Felles kommunal journalløsning og helhetlig samhandling

Det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter for felles kommunal journalløsning og 189 mill. kroner til steg 1 samhandlingsløsning.

Direktoratet for e-helse fikk våren 2019 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et sentralt styringsdokument, basert på konseptvalget «Løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal i kommunal helse- og omsorgstjenesten», jf. omtale i Prop. 1 S (2019–2020). Det anbefalte konseptet har fått arbeidstittelen Akson.

Forprosjektet har anbefalt at Akson realiseres ved: 1. Felles kommunal journalløsning etableres fasedelt med stegvis utvikling og innføring. 2. Målbildet for helhetlig samhandling nås gjennom en stegvis tilnærming med flere tiltak. Det sentrale styringsdokumentet inneholder en beskrivelse av gjennomføringen for felles kommunal journalløsning og steg 1 i utviklingsretningen for samhandling. Se nærmere omtale i boks 4.1. Styringsunderlag og kostnadsestimeringen for investeringene i felles kommunal journalløsning og steg 1 i samhandlingsløsningen ble eksternt kvalitetssikret (KS2) våren 2020, i tråd med statens prosjektmodell.

Akson-navnet forbeholdes i det videre til arbeidet med å realisere felles kommunal journalløsning.

Den eksterne kvalitetssikringen (KS2)

Det er i den eksterne kvalitetssikringen vurdert at tiltaket, slik det er beskrevet av forprosjektet, ikke gir tilstrekkelig trygghet for at målene for det valgte konseptet nås og at identifiserte nyttegevinster kan realiseres. Dette begrunnes i at det legges opp til frivillig deltakelse, lav grad av nasjonal styring for journalløsningen og at det bare er første steg av samhandling som er definert. Det ble i den eksterne kvalitetssikringen også vurderte at den samlede risikoen knyttet til gjennomføringen er meget høy, og at det er nødvendig å beskrive den stegvise utviklingen og faseinndelte innføringen av felles kommunal journalløsning for å redusere tilhørende risiko. Arkitekturprinsippene som er lagt til grunn støttes av kvalitetssikringen og prinsippene vil kunne legge til rette for at journalløsningen kan bli en moderne plattformbasert løsning i et større økosystem som tilrettelegger for innovasjon og tjenesteutvikling.

Primært anbefaler den eksterne kvalitetssikringen en løsning for felles kommunal journal med statlig tjenesteleverandør og pålegg om bruk fra kommuner, fastleger og andre avtaleparter. Det er vurdert at dette vil redusere risiko og øke gjennomføringsevnen. Sekundært er anbefalingen en kommunal tjenesteleverandør og krav om minimum 85 pst. forpliktende deltakelse fra kommuner og fastleger før anskaffelsen kunngjøres. Det anbefales at sentralt styringsdokument for felles kommunal journalløsning oppdateres og etterfølges av ny kvalitetssikring. Samtidig anbefales det at tiltaket bør videreføres og gis finansiering for 2021, men at finansieringsbeslutning for resten av tiltaket utsettes til etter ny kvalitetssikring.

Den eksterne kvalitetssikringen anbefaler at samhandlingsløsningen endres til å bli en nasjonal plattform for helhetlig samhandling for helse- og omsorgssektoren. Videre at oppstart av forprosjekt steg 2 forseres.

Kostnadsestimatene vurderes å være komplette, gjennomarbeidede, konsistente og transparente. Den samfunnsøkonomiske analysen fra forprosjektet har beregnet nåverdien av investeringen til 2,9 mrd. kroner. Det er i tillegg identifisert flere ikke-prissatte gevinster. Anslaget er basert på en del usikre forutsetninger, bl.a. at man lykkes med en løsning som holder høy kvalitet, at deltakelsen fra kommunene blir høy (85 pst.) og at kommunene vil realisere lite nytte utenfor felles kommunal journalløsning. Under disse forutsetningene er det i den eksterne kvalitetssikringen vurdert at det oppdaterte anslaget for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er rimelig. Det bemerkes at den samfunnsøkonomiske verdien kan være høyere ved realisering av ytterligere steg i samhandlingsløsningen.

Den eksterne kvalitetssikringen går god for kostnadselementene i forprosjektet og anbefaler følgende styringsrammer (2021-kroner inkl. merverdiavgift):

  • Felles kommunal journalløsning: Styringsramme (P50) 8,92 mrd. kroner, hvorav 4,96 mrd. kroner til programmet Akson journal og 3,96 mrd. kroner til lokale innføringskostnader.

  • Steg 1 samhandling: Styringsramme (P50) 754 mill. kroner.

Departementets samlede vurdering

Det er avdekket et klart behov for felles kommunal journalløsning for kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. Det er departementets vurdering at det kommunale sørge for-ansvaret og virksomhetenes krav til å ha forsvarlige journalløsninger tilsier at gjennomføring av felles kommunal journalløsning legges i en kommunal styringslinje. Det er departementets vurdering at dette best gjøres gjennom et selskap med kommunalt majoritetseierskap. Statens videre rolle, herunder en eventuelt statlig minoritetspost i selskapet, utredes nærmere før det legges fram for Stortinget. Et utvalg foregangskommuner, KS og Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en styringsgruppe som skal forberede arbeidet med å etablere selskapet. Direktoratet for e-helse skal bistå styringsgruppen med forberedende aktiviteter og nødvendig faglig bistand fram mot etablering av selskapet.

Bruk av felles kommunal journalløsning skal i utgangspunktet ikke være lovpålagt for kommuner, fastleger og andre avtaleparter. Departementet vurderer at frivillighet og solid forankring i kommunene er nødvendig for å sikre eierskap, redusere gjennomføringsrisiko og øke deltagelsen. Det er også i tråd med rådene departementet har fått av Digitaliseringsrådet om å sikre lokalpolitisk forankring av tiltaket. I den videre gjennomføringen skal det være stegvis utvikling og stoppunkter som mekanisme for å redusere risiko. Gjennomføringen av felles kommunal journalløsning organiseres som et program (programmet Akson journal).

Det legges til grunn en stegvis tilnærming til realisering av målene for samhandling i helse- og omsorgssektoren for å redusere usikkerhet og risiko. Departementet støtter den eksterne kvalitetssikringens anbefaling om å forsere forprosjekt for samhandling steg 2. Styringsdokumentet for steg 2 skal beskrive nasjonale samhandlingsløsninger i en helhet, inklusiv gjenstående aktiviteter i steg 1. En helhetlig programstruktur for samhandling skal inngå i vurderingen av forprosjektet for steg 2. For å oppnå god samhandlingsevne mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren er det nødvendig å stille krav til IKT-systemene for alle aktører i sektoren. Direktoratet for e-helse skal etablere felles prinsipper, tekniske krav og standarder for samhandling på tvers av forvaltningsnivåene, også utover felles kommunal journalløsning.

I tillegg til styring og koordinering mellom de to programmene vil helhetlig styring av den nasjonale e-helseporteføljen og håndtering av avhengigheter til utviklingen i spesialisthelsetjenesten være nødvendig. Det må etableres styringsmekanismer som sikrer at avhengigheter håndteres, slik at alle parter har felles oversikt over prioriteringer, konsekvenser og forutsetninger før det fattes beslutninger.

Kostnadene til felles kommunal journalløsning fordeles mellom staten og kommunene. De består både av kostnader i programmet Akson journal og lokale innføringskostnader i den enkelte kommune. Staten finansierer den andelen av styringsrammen (P50) som er knyttet til programaktiviteter. Investeringskostnadene til steg 1 av samhandlingsløsningen finansieres i sin helhet av staten. Det forutsettes at kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold dekkes av de aktørene som tar løsningene i bruk.

Statens bidrag til programaktiviteter til Akson journal har en øvre grense på 1 340 mill. kroner over ti år med utgangspunkt i P50-estimatet. Kostnader utover det er kommunenes ansvar.

Til grunn for statens finansieringsbidrag til felles kommunal journalløsning vil det legges føringer om at:

  1. den forberedende styringsgruppen, og senere selskapet med kommunalt majoritetseierskap, skal utarbeide et oppdatert styringsdokument for felles kommunal journalløsning

  2. styringsdokumentet skal underlegges kvalitetssikring, men det stilles ikke krav om bruk av statens kvalitetssikringsordning (KS2)

  3. før kunngjøring av anskaffelse skal det være forpliktende deltagelse fra kommuner som representerer minst 55 pst. av kommunene utenfor helseregion Midt-Norge.

Statens finansiering av programaktiviteter utover 2021 og 2022 forutsetter at betingelsene i pkt. a-c er oppfylt. Regjeringen tar sikte på, når pkt. a-c er oppfylt, å fremme forslag for Stortinget om tilsagnsramme for hele statens bidrag til programaktivitene i Akson journal. Regjeringen foreslår å bevilge 93 mill. kroner i 2021 og 186 mill. kroner i 2022. Regjeringen fremmer forslag om å bevilge 189 mill. kroner (P50) i 2021 til steg 1 i samhandlingsløsningen, innenfor en samlet kostnadsramme på 712 mill. kroner (P85) over fire år.

Steg 1 i samhandlingsløsningen avgrenses til prosjektene slik dette er definert av forprosjektet og eksternt kvalitetssikret gjennom statens prosjektmodell (KS2). Dette omfatter grunndata og tillitstjenester, kjernejournal, nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar, samt forprosjekt og ekstern kvalitetssikring av neste steg i utviklingsretningen for helhetlig samhandling. Ansvaret for gjennomføring av prosjektene i steg 1 i samhandlingsløsningen legges til Direktoratet for e-helse, og gjennomføres i samarbeid med Norsk Helsenett SF.

Bevilgningen til programmet Akson journal foreslås overført til Direktoratet for e-helse som vil forvalte tilskuddet. Kommunesektorens organisasjon KS vil være tilskuddsmottaker fram til selskapet er etablert. Nærmere føringer for utbetaling av tilskuddet vil inngå i tilskuddsregelverket.

Boks 4.1 Felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Formålet med felles kommunal journalløsning og en helhetlig samhandlingsløsning mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er å bidra til bedre samhandling mellom helseaktører, og mellom helse- og omsorgstjenesten og innbygger. Det betyr at helsepersonell og innbyggere skal ha god tilgang til informasjon om egen helse og behandling. Helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide om å gi innbyggerne helsehjelp som er effektiv, sammenhengende og som gir økt pasientsikkerhet. Det forutsetter at pasientinformasjon som allerede er registrert ved pasientens møte med behandler, skal være tilgjengelig for neste behandler med tjenstlig behov.

I dag legger ikke pasientjournalløsningene godt nok til rette for et slikt samarbeid. Konsekvensen for helsepersonell er at det brukes mye tid på å lete etter og sammenstille informasjon, og for pasienter betyr dette at sykdomshistorien må gjentas for hvert møte med ny behandler. Dette gir åpenbare farer for at vesentlig informasjon ikke blir videreformidlet korrekt.

For å gi innbyggere bedre helse- og omsorgstjenester, og samtidig gi helsepersonell en bedre arbeidshverdag, kan vi ikke fortsette med dagens fragmenterte løsninger. Derfor har 185 av 291 kommuner vedtatt å signere en intensjonserklæring om deltagelse i det videre arbeidet med felles kommunal journalløsning og helhetlig samhandling. Kommuner i helseregion Midt-Norge omfattes av det pågående arbeidet med å realisere Helseplattformen.

Til sammen 44 kommuner og over 300 helsepersonell har deltatt i utredningsarbeidet, som ledet frem til felles kommunal journalløsning og helhetlig samhandling. Dette vil innebære at helsepersonell i kommunene, bl.a. legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner, jobber i en felles journalløsning og vil samhandle bedre seg imellom og med spesialisthelsetjenesten.

Felles kommunal journalløsning innebærer en stegvis utvikling av fremtidens journalplattform for helsepersonell i kommunal helse og omsorgstjeneste, der ulike løsninger spiller sammen, og der brukerflatene skal kunne tilpasses det enkelte helsepersonells ulike behov. I den eksterne kvalitetsikringsrapporten (KS2) vurderes det at de overordnende arkitekturprinsippene er tilfredsstillende beskrevet, og at det nå legges til rette for et økosystem hvor en journalplattform står sentralt. Et aspekt ved en økosystem-basert plattformtilnærming er plattformens nytteffekt: Ved å etablere plattformen og koble til noen aktører, oppstår insentiver for at også andre aktører knytter seg til. Løsningen skal være et samspill av IT-systemer som skal dekke et samlet behov.

Fra 2021 skal det videre arbeidet med journalløsningen ledes av foregangskommuner med bistand fra staten. Gruppen som forbereder etablering av et selskap med kommunalt majoritetseierskap, og senere selskapet, skal ha ansvar for å oppdatere styringsdokumentet. I dette arbeidet skal prinsippene om plattformtilnærming, samhandling og stegvis gjennomføring operasjonaliseres i en gjennomføringsstrategi i tråd med K2-anbefalingen. Det tas sikte på å etablere selskapet med kommunalt majoritetseierskap innen 1. juli 2021. Programeierskapet for felles kommunal journalløsning vil også ligge i selskapet. I arbeidet skal det legges til rette for markedsdialog som gir innspill til arbeidet, og de senere anskaffelsene vil også gjennomføres i nær dialog med markedet. Anskaffelsene kan leveres gjennom samarbeid mellom flere aktører og bestå av flere system. Gjennom åpne standarder og grensesnitt skal det være mulig å bygge løsninger over tid, og fremme innovasjon og næringsutvikling. F.eks. blir det enklere for leverandører å levere vellykkede innovative teknologiløsninger til flere kommuner uten å måtte investere i lokal skreddersøm, fordi grensesnittene er like.

For samhandling er målet at nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter skal utvikles over tid og gi innbyggerne og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt, og legge til rette for bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenester. Arbeidet med å realisere nasjonale samhandlingsløsninger skal fortsatt ligge i Direktoratet for e-helse. Dagens nasjonale e-helseløsninger, som kjernejournal, helsenorge.no og e-resept, skal fra 2021 styrkes, gjennom investeringer i bl.a. grunndataregistre for personell og virksomhet i kommunal helse- og omsorgstjeneste, tillitstjenester, og nasjonal database for lab- og røntgen. Direktoratet for e-helse skal utarbeide et veikart som bl.a. skal gi en samlet oversikt over pågående utvikling og aktørenes innføring og bruk av øvrige nasjonale e-helseløsninger for samhandling. Det skal etableres et forprosjekt for helhetlig samhandling, som skal beskrive nasjonale samhandlingsløsninger i en helhet. Relevante aktører i sektoren skal bidra i arbeidet.

E-helsetiltak for trygg og sikker legemiddelhåndtering

Digitalisering av legemiddelområdet skal gi helsepersonell tilgang til riktige legemiddelopplysninger uavhengig av tid og sted, og legge til rette for at pasientsikkerheten kan ivaretas gjennom hele pasientforløpet. Pasientens legemiddelliste er et sentralt tiltak for å realisere dette. I dag finnes det ikke én samlet oversikt over pasientens legemidler. Det medfører at helsepersonell bruker tid på å skaffe oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker og at risikoen for feil øker.

Realisering av pasientens legemiddelliste skjer trinnvis og vil gradvis gi helsepersonell bedre oversikt over oppdatert legemiddelopplysninger. Pasientens legemiddelliste er summen av ulike tiltak som til sammen skal gi en mer helhetlig og oppdatert oversikt. Tiltakene bygger videre på eksisterende nasjonale løsninger, som kjernejournal, reseptformidleren og helsenorge.no. I tillegg skal det etableres en ny tjeneste for legemiddelforskrivning (sentral forskrivningsmodul).

Kjernejournal og e-resept er viktig for at alle grupper av helsepersonell skal få tilgang til pasientens legemiddelinformasjon. Løsningene er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos legevakter og majoriteten av fastleger, og er under innføring i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Seks kommuner er i gang er i gang med å innføre kjernejournal i helse- og omsorgstjenesten og ytterligere 50 kommuner har foreløpig meldt inn ønske om å ta løsningen i bruk.

Direktoratet for e-helse har orientert departementet om at det er forsinkelser i tiltakene som samlet skal realisere pasientens legemiddelliste. Det skyldes bl.a. stor kompleksitet med mange involverte aktører som både må innføre ny teknologi og endre arbeidsprosesser. Direktoratet har på bakgrunn av dette fått gjennomført en ekstern vurdering av Legemiddelprogrammet. Direktoratet følger opp rapportens anbefalinger og har på oppdrag fra departementet oppdatert planene for arbeidet. I 2020 er Legemiddelprogrammet reorganisert med sterkere representasjon fra sektoren. I tråd med anbefalinger fra den eksterne vurderingen er det iverksatt en arkitekturgjennomgang av løsninger knyttet til legemiddelområdet. I 2021 er de viktigste aktivitetene innføring av kjernejournal i flere kommuner, utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF og Bergen kommune, tilrettelegging for Helseplattformen, og arbeid med å få på plass en første versjon av sentral forskrivningsmodul for å redusere de tekniske hindringene for innføring av pasientens legemiddelliste. Arbeidet krever samarbeid mellom leverandører og flere ulike aktører i sektoren, og det er derfor risiko knyttet til gjennomføring av aktivitetene.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram og digital hjemmeoppfølging

Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal legge til rette for at kommunene tar i bruk og integrerer velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenesten. Programmet ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med KS og Direktoratet for e-helse. Programmet omfatter prosjekter knyttet til teknologi for trygghet- og mestring, digital hjemmeoppfølging av kronisk syke, arkitektur og infrastruktur, og sosial kontakt og verktøy for barn med nedsatt funksjonsevne.

Utbruddet av covid-19 har ført til en betydelig økning i bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, spesielt digital hjemmeoppfølging. Dette har stor betydning for å redusere smittespredning fordi hjemmetjenesten kan redusere antall besøk samtidig som brukerne blir ivaretatt og føler trygghet. Kommunene har vist evne til rask omstilling og samarbeid. I tillegg har velferdsteknologiprogrammet bidratt til nasjonal koordinering under pandemien, bl.a. gjennom kartlegging av kommunenes behov og bistått KS med felles anskaffelse av elektroniske medisindispensere. En slik felles anskaffelse sparer kommunene for tid, samtidig som det letter situasjonen for leverandørene som opplever stor etterspørsel. Det er også en fordel å samle opp behov fra flere kommuner slik at leverandørene kan tilby produkter i et større volum.

Velferdsteknologi for trygghet og mestring utgjør en stor del av programmet. Det er innen medisineringsstøtte, lokaliseringsteknologi (GPS), pasientvarsling og digitalt tilsyn flest kommuner tilbyr velferdsteknologi på lik linje med andre tjenester. Ved utgangen av 2020 anslås det at 70 pst. av befolkningen bor i en kommune hvor trygghet og mestringsteknologier tilbys på lik linje med andre tjenester på minst ett anbefalt område. Det betyr at målet om at alle kommuner skal ha et slikt tilbud foreløpig ikke er nådd.

Det pågår utprøvning av digital hjemmeoppfølging for kronisk syke pasienter i seks kommuner i perioden 2018–2021. Formålet med utprøvingen er å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov for å gi bedre og mer kostnadseffektiv oppfølging. Utprøvingen skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan tjenesten bør organiseres. Det er særlig behov for mer kunnskap om fastlegens rolle. Resultatene så langt viser at brukerne opplever at de får bedre oppfølging, er tryggere og har mer kontroll over egen helse.

I tillegg har flere kommuner prøvd ut et nasjonalt knutepunkt for velferdsteknologi for å vurdere om en slik løsning kan gjøre det enklere å sikre effektiv deling av informasjon i tjenesten. Utprøvingen viser at knutepunktet bidrar til standardisering, økt informasjonssikkerhet, bedre datakvalitet og gjør det enklere for kommuner å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Basert på disse erfaringene leverer Direktoratet for e-helse en anbefaling om videre arbeid med knutepunktet høsten 2020.

Velferdsteknologiprogrammet foreslås videreført ut 2021 i påvente av endelig anbefaling fra Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og KS. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å leverer anbefalingen i løpet av høsten 2020. Se nærmere omtale av prosjektene som inngår i velferdsteknologiprogrammet under kap. 761, post 21 og 68, og kap. 762, post 21 og 63.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Det foreslås ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som en del av regjeringens langtidsplan for forskning. Samlet foreslås det å bevilge 235,3 mill. kroner til Helseanalyseplattformen i 2021. Se også kap. 780, post 50. Helseanalyseplattformen kommer inn under statens prosjektmodell for statlige investeringsprosjekter og forslaget er i tråd med anbefalt styringsramme fra den eksterne kvalitetssikringen av tiltaket (KS2). Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og avanserte analysetjenester som er avgjørende for å utvikle et offentlig og kommersielt økosystem av analysetjenester for brukere av helsedata.

Helseanalyseplattformen skal bidra til bedre helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Plattformen vil forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder som helseregistre, pasientjournaler, grunndata og andre informasjonskilder. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom at analysene kan gjennomføres på plattformen og behovet for å utlevere data reduseres, og gjennom at det utvikles bedre løsninger for innsyn, samtykke og sporing av bruk av opplysningene.

I desember 2019 ble felles søknadsskjema tilgjengelig på helsedata.no for forskere og andre som søker om tilgang til helsedata. Søknadsskjemaet omfatter 47 datakilder og er et viktig tiltak for å gjøre tilgangen til helsedata enklere. Helsedata.no inneholder veiledning og informasjon om søknadsprosessen og hvilke data som er tilgjengelige. På helsedata.no kan brukere av data logge inn for å opprette egne variabellister, lagre påbegynte og se innsendte søknader. I løpet av 2020 vil det bli innført en felles saksbehandlingsløsning som skal bidra til mer samordnet saksbehandling mellom helseregistrene. I 2021 prioriteres arbeidet med å bygge helseanalyseplattformen med sikker teknisk plattform, analyserom og analyseverktøy, og etablere forvaltningsfunksjonen for tilgang til helsedata (Helsedataservice). Dette er viktige grunnsteiner i utviklingen av et helhetlig system for tilgang til, og analyse av helsedata.

Helse- og omsorgsdepartementet har i Prop. L 63 (2019–2020) Endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata) foreslått lovendringer som skal gi enklere og tryggere tilgjengeliggjøring av helsedata til helseanalyser og forskning. I proposisjonen foreslår departementet regulering av Helsedataservice og helseanalyseplattformen som en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning. Departementet foreslår videre at dagens pseudonyme reseptregister etableres som et direkte personidentifiserbart legemiddelregister, og at vilkårene for tilgjengeliggjøring og sammenstilling av helseopplysninger samles i helseregisterloven.

Kommunalt pasient- og brukerregister

Formålet til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR er etablert med innebygget personvern og løsninger for innsyn og reservasjon på helsenorge.no. Individbaserte pleie- og omsorgsdata (Iplos-data ) inngår i KPR fra 2018 og omfatter informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. I 2019 rapporterte 411 av 422 kommuner Iplos-data. Se omtale under kap. 761, post 21.

KPR inneholder også oppdaterte data som viser aktivitet i den kommunale allmennlegetjenesten. Statistikk utvikles og publiseres på helsedirektoratet.no. Under koronapandemien er det økt etterspørsel etter mer oppdaterte data i registeret og Helsedirektoratet gjennomfører tiltak for å bidra til dette. Det skal tilrettelegges for hyppigere innsending av Iplos-data. I 2020 ferdigstilles et meldingsformat med sikte på innføring i kommunenes EPJ i løpet av 2021. Hyppigere innsending kan først skje fra 2022. Prioriterte områder for utvikling av KPR i 2021 er ytterligere datafangst fra allmennlegetjenesten, omsorgstjenestene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre gjennomfører Helsedirektoratet et forprosjekt om innsamling og behandling av tannhelsedata. Se omtale under kap. 770, post 21.

Modernisering av Folkeregisteret

Bevilgningen til modernisert folkeregister for helse- og omsorgssektoren foreslås videreført med 80 mill. kroner i 2021.

Skatteetaten startet i 2016 et prosjekt for å modernisere Folkeregisteret, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Tiltaket vil gjøre informasjon raskere tilgjengelig samtidig som arbeidsprosesser forenkles og sikkerheten øker. Direktoratet for e-helse koordinerer helse- og omsorgssektorens arbeid.

Fra april 2020 ble alle nyfødte barn meldt inn elektronisk til modernisert folkeregister. Direktoratet for e-helse har sammen med Folkehelseinstituttet utviklet en digital løsning for innmelding av opplysninger om dødsfall til Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Det gjør at registrene blir raskt oppdatert og at de bl.a. kan brukes som informasjonskilde i helseberedskapsarbeid. Innføring av løsningen ble fremskyndet i 2020 grunnet utbruddet av covid-19 og arbeidet videreføres i 2021. Alle meldinger om dødsfall og dødsårsak vil bli pålagt elektronisk innsending fra 1. januar 2022, jf. dødsårsaksregisterforskriften. I 2020 har Direktoratet og Norsk Helsenett SF etablert en ny digital løsning for distribusjon av folkeregisteropplysninger til helse- og omsorgstjenesten som skal prøves ut i 2021.

Når gammelt personregister skrus av og data overføres til nytt folkeregister vil det gi en besparelse på 5 mill. kroner. Bevilgningen til Norsk Helsenett SF vil da bli redusert med 2,5 mill. kroner f.o.m. 2023, noe som tilsvarer 50 pst. av gevinsten.

Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025: Alvorlig sykt barn

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet med livshendelsen Alvorlig sykt barn. Dette er én av syv prioriterte livshendelser i regjeringens og KS felles digitaliseringsstrategi for 2019–2025. I 2019 gjennomførte Helsedirektoratet en behovskartlegging i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Resultatene er presentert i rapporten Hvor skal man begynne? som konkluderer med at systemet ikke er tilrettelagt for tverrsektorielt samarbeid og at det er mange hindringer for å etablere sammenhengende tjenester, både organisatoriske, juridiske, kulturelle og økonomiske. I 2020 er det derfor etablert en arbeidsgruppe med en rekke aktører fra helse-, arbeids- og velferds- og utdanningssektoren som sammen skal kartlegge og identifisere behov for barn med behov for sammensatte tjenester.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Bevilgningen dekker kostnadene til drift og forvaltning av helsenettet og Norsk Helsenett SF sitt arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Det foreslås 2,5 mill. kroner i økt bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien herunder til veksten i kostnader til forvaltning og drift av medlemsbaserte tjenester. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 744, post 21 knyttet til myndighetsoppgaver i arbeidet med informasjonssikkerhet og grunndata.

Rollen som nasjonal tjenesteleverandør

Norsk Helsenett SF skal som nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet bidra til bedre e-helsetjenester, mer effektiv oppgaveløsning og bedre bruk av det private leverandørmarkedet. Norsk Helsenett SF overtok fra 1. januar 2020 de nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata og helseID fra Direktoratet for e-helse. Se post 72 for nærmere omtale av de nasjonale e-helseløsningene.

Norsk Helsenett SF har ansvaret for helsenettet som er helse- og omsorgstjenestens felles infrastruktur for elektronisk samhandling. Alle sykehusene i Helse Nord RHF, Helse Midt Norge RHF og Helse Vest RHF har gått over til å bruke stamnettet som er etablert for økt sikkerhet og redundans. Arbeidet med overgang for Helse Sør-Øst RHF pågår. Alle sykehus og datasenter i regionen vil kobles til ny infrastruktur etter hvert som den blir klar. Første fase i prosjektet er etablering av infrastruktur mellom datasenter som etter planen skal tas i bruk i 2021. Norsk Helsenett SF skal ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av infrastruktur i helse- og omsorgssektoren, og legge til rette for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. Norsk Helsenett SF har i 2019 har gjennomført tekniske løft på infrastrukturen og optimalisert datasentrene med tanke på sikkerhet, tilgjengelighet og økonomi.

Norsk Helsenett SF har ansvar for forvaltning av elektronisk meldingsutveksling og bidrar til koordinert innføring i sektoren. Antall elektroniske meldinger som sendes over helsenettet øker hvert år. I 2019 ble det sendt omtrent 212 millioner meldinger. Det pågår arbeid med å innføre nye standarder for bl.a. helsefaglig dialog og nye versjoner av henvisningsmeldinger. Videre har statsforetaket i 2019 lagt til rette for å teste ut knutepunkt for velferdsteknologi og bidratt i arbeidet med å samordne medisinske kvalitetsregistre og øvrige nasjonale helseregistre. Ved utgangen av 2019 var det i alt 40 medisinske kvalitetsregistre som var i drift hos Norsk Helsenett SF.

Under utbruddet av covid-19 opplevde Norsk Helsenett SF stor etterspørsel fra både helseforvaltningen og helse- og omsorgssektoren. Statsforetaket har lagt til rette for økt bruk av video- og e-konsultasjon og hjemmekontor, og tilrettelagt de nasjonale e-helseløsningene med ny funksjonalitet. Gjennom dette arbeidet bidro statsforetaket både til tilgjengelige helse- og omsorgstjenester og en effektiv helseforvaltning.

I tråd med Meld. St. 18 (2918–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (Helsenæringsmeldingen), skal markedet i størst mulig grad benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger. Det skal legges til rette for innovasjon og næringsutvikling gjennom utvikling av standardiserte og åpne grensesnitt. Arbeidet med å tilrettelegge helsenorge.no for innovasjon og næringsutvikling pågår. Det er åpnet opp for at leverandører av teknologi for videokonsultasjon kan levere løsninger på helsenorge.no. Videre pågår et arbeid med å legge til rette for leverandører av ulike selvhjelps- og mestringsverktøy. Dette vil bidra til at nye tjenester kan realiseres raskere.

Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Norsk Helsenett SF skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktører i helse- og omsorgssektoren, og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Norsk Helsenett SF skal bidra til godt samarbeid med relevante aktører, inkludert Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet mv.

Norsk Helsenett SF arbeider med å spre informasjon om informasjonssikkerhet i sektoren. Gjennom HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, samarbeider Norsk Helsenett SF tett med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) og øvrige sektorers responsmiljøer (CERTer) for å oppdage, forebygge og håndtere ondsinnede inntrengingsforsøk og uønskede hendelser. HelseCERT tilbyr Nasjonalt beskyttelsesprogram til helse- og omsorgstjenesten. I programmet inngår en sensorplattform for å oppdage ondsinnet aktivitet på helsenettet. Dette bidrar til å ivareta informasjonssikkerheten i nasjonale e-helseløsninger og i sentrale deler av infrastrukturen. Gjennom Nasjonalt beskyttelsesprogram for helse- og omsorgssektoren har HelseCERT etablert godt samarbeid med de regionale helseforetakenes sikkerhetsmiljøer, med landets kommuner, og øvrige medlemmer i programmet. Dette samarbeidet skal videreutvikles. I 2019 er det gjennomført inntrengingstester hos helseregioner, kommuner og andre virksomheter i sektoren og 400 virksomheter deltar i Nasjonalt beskyttelsesprogram. HelseCERT har i 2019 også gjennomført øvelser internt og samlet aktører fra helseregionene for å trene på uønskede hendelser.

Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Center for Cyber and Information Security ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senterets mandat er å styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter når det gjelder å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske kriminelle handlinger som gjennomføres ved bruk av digital teknologi. Nasjonal strategi for digital sikkerhet viser til et betydelig behov for kompetansebygging på dette området. I 2020 ga Helse- og omsorgsdepartementet senteret i oppdrag å utrede et etter- og videreutdanningsprogram for digital sikkerhet for ansatte i offentlig sektor. Bevilgningen til CCIS på 2,1 mill. kroner foreslås videreført i 2021.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord. Nasjonalt servicemiljø har en sentral faglig og koordinerende rolle på kvalitetsregisterområdet. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger, og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Regionale servicemiljø bidrar i utvikling og implementering av fellesløsninger for å bedre datakvalitet, legger til rette for pasientrapporterte data, og bistår i bruk og analyse av kvalitetsregisterdata.

Det er etablert en ny modell for organisering og styring av det interregionale samarbeidet om medisinske kvalitetsregistre, bl.a. som en oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Det interregionale fagdirektørmøtet har styringsgruppeansvaret for kvalitetsregisterfeltet, og behandler saker for beslutning på vegne av de regionale helseforetakene. Tidligere interregionale styringsgruppe er erstattet av en interregional arbeidsgruppe, bestående av leder for Nasjonalt servicemiljø i SKDE, representant med kvalitetsregisterkompetanse fra hver helseregion, representant for et samordnet IKT-miljø, representant for et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister og en brukerrepresentant. Ledelsen av arbeidsgruppen rullerer mellom de regionale helseforetakene mens Nasjonalt servicemiljø i SKDE er sekretariat.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende dokumenterer behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Hovedformålet er kvalitetsforbedring og forskning. Helsedirektoratet beslutter hvilke registre som får nasjonal status. I alt 51 kvalitetsregistre har nasjonal status medio 2020. Etter forskrift om medisinske kvalitetsregistre er det meldeplikt til registre med nasjonal status. I 2019 ble det innført en prøveordning i innsatsstyrt finansiering (ISF), hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre for å øke dekningsgraden. Det er for tidlig å vurdere effekten av ordningen som fortsetter i 2021. Målet er at etter 5 års drift skal nasjonale medisinske kvalitetsregistre ha en dekningsgrad på minst 80 pst. I alt 24 kvalitetsregistre hadde en dekningsgrad på over 80 pst. i 2018, mens ytterligere 13 registre hadde dekningsgrad på over 60 pst. Oppdaterte tall for 2019 kommer høsten 2020. I 2018 offentliggjorde alle registrene med nasjonal status resultater på dekningsgrad og kvalitetsindikatorer via resultatportalen på www.kvalitetsregistre.no.

De regionale helseforetakene har utarbeidet en plan for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre som prioriterer psykisk helsevern og rus. Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) ble etablert som nasjonalt register i 2020, og flere kvalitetsregistre innenfor psykisk helsevern er under utvikling. Norsk pandemiregister ble etablert med utgangspunkt i Norsk intensivregister i mars 2020, og samler inn data fra pasienter med covid-19 som er innlagt på norske sykehus.

De regionale helseforetakene og fagmiljøene knyttet til kvalitetsregistrene deltar i det nasjonale arbeidet med helseanalyseplattformen og med å utvikle felles løsninger i regi Helsedataprogrammet, og i arbeidet med å realisere én innbygger – én journal. Det er et mål å automatisere datainnsamlingen og dreie ressursene fra datahenting, til kvalitetssikring og analyse av data fra kvalitetsregistre. Se også omtale i del III, kap. 5 spesialisthelsetjenesten.

Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen dekker kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID. Bevilgningen dekker også kostnader til forvaltning og drift av meldeportalen Én vei inn.

Det foreslås 1,3 mill. kroner i økt bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien herunder til veksten i kostnader til nasjonale e-helseløsninger. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021.

Nasjonale e-helseløsninger

Nasjonale e-helseløsninger gjør helseinformasjon og -tjenester mer tilgjengelig for innbyggere og helsepersonell. Løsningene er viktige for at virksomheter og personell skal kunne sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for innbyggerne. Løsningene bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for å gi mest mulig nytte.

Kjernejournal gir helsepersonell innsyn i nødvendig pasientinformasjon. Kjernejournal er innført på alle sykehus, alle legevakter og på 90 pst. av fastlegekontorene. Innføring pågår på sykehjem og i hjemmetjenestene. Innbyggere har tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no. Antall oppslag i kjernejournal av helsepersonell har passert 100 000 per måned. Mellom januar og mars 2020 viser målingene en økning på 51 pst. for fastleger. Koronapandemien har sannsynligvis ført til et økt informasjonsbehov, og derigjennom økningen i antall oppslag. I juli 2020 ble kjernejournal tilført ny funksjonalitet for å tilgjengeliggjøre covid-19 relaterte prøvesvar for helsepersonell.

E-resept er en løsning for sikker overføring av resepter mellom rekvirenter, apotek og bandasjister. Løsningen bidrar til at helsepersonell får bedre oversikt over pasientens gyldige resepter og at pasienter får oversikt over egne resepter via helsenorge.no. E-resept er tatt i bruk av fastleger, legevakter, sykehus, avtalespesialister, apotek, bandasjister, nettapotek og noen tannleger. Over 90 pst. av alle resepter er nå elektroniske.

Helsenorge.no er innbyggernes inngang til offentlige helse- og omsorgstjenester på nett og gir tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon, digitale helsetjenester og sikker dialog med helse- og omsorgstjenesten. Helsenorge.no har også informasjon om kliniske studier. Tjenester for innhenting av samtykke og dialog mellom forskere og forskningsdeltakere er under utvikling. I 2019 økte antall innbyggere som har tatt i bruk helsenorge.no fra 2,4 mill. til 3,2 mill. Antall besøk samme år var på 37,2 mill., mens selvbetjeningstjenestene som innsyn i journal, oversikt over resepter, og dialog med helsetjenesten hadde 20,5 mill. besøk. Om lag 50 pst. av fastlegene har per mai 2020 tatt i bruk tjenesten for digital dialog med innbygger på helsenorge.no. Bruk av helsenorge.no har økt betydelig under covid-19 pandemien. Under pandemien har portalen blitt brukt til å gi kvalitetssikret informasjon, råd og veiledning om covid-19 til innbyggerne og det ble etablert et skjema for selvrapportering av symptomer. Videre ble det utviklet funksjonalitet for enklere digital dialog mellom innbyggere og fastleger, og tilgang til covid-19 relaterte prøvesvar.

Nasjonale e-helseløsninger omfatter også grunndata som gir tjenesten tilgang til ulike registre med informasjon om personer, personell og virksomheter, og helseID som gir helsepersonell enkel og sikker tilgang til ulike systemer via én pålogging. Både grunndata og helseID er felleskomponenter i helsenettet, og en forutsetning for identitetsforvaltning, sporbarhet og tilgangsstyring som bidrar til å øke digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. I 2019 har grunndataplattformen hatt totalt 4,3 mrd. oppslag. Dette er en økning på 180 pst. sammenlignet med 2018. Veksten i oppslag er tidoblet de siste 10 årene. Det arbeides kontinuerlig for å sikre en solid og tilgjengelig plattform som kan ivareta den økte trafikken. HelseID er under utvikling. Løsningen skal forenkle kommunenes pålogging til de nasjonale e-helseløsningene og styrke sikkerheten ved deling av informasjon mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren.

Forslag til lov om e-helse

Helse- og omsorgsdepartement har i Prop. 65 L (2019–2020) Lov om e-helse (e-helseloven) foreslått bestemmelser som skal sikre at hele helse- og omsorgstjenesten tar i bruk e-resept, kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata og helseID. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en plikt for Norsk Helsenett SF til å levere nasjonale e-helseløsninger, og en hjemmel slik at departementet i forskrift kan bestemme at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal gjøre løsningene tilgjengelige i virksomheten og betale for forvaltning og drift. Se også omtale av lovforslaget under kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Lovforslaget åpner for at departementet i forskrift kan bestemme når plikten skal iverksettes, avhengig av hva som kreves av lokale tiltak og nasjonal utvikling før løsningene kan tas i bruk. Det er i hovedsak utfordringene for kommunene som er bakgrunnen for at det er åpnet for denne muligheten. Forutsetningene for å innføre en plikt for kommunene skal vurderes nærmere i forskriftsarbeidet. Departementet samarbeider med KS om mulige tiltak for å styrke innføring av nasjonale e-helseløsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet bidrar med økonomisk støtte til kompetanse- og innføringsnettverk i regi av KS.

Teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger

Helse- og omsorgsdepartementet etablerte høsten 2019 et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger. Utvalget skal legge fram best mulig vurdering av tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av eksisterende nasjonale e-helseløsninger og helsenettet, og bidra til transparens og størst mulig grad av konsensus blant aktørene både når det gjelder kostnadsanslag og fordeling mellom aktørene. Utvalget ledes av Direktoratet for e-helse og består for øvrig av representanter for kommunesektoren, regionale helseforetak, Legeforeningen, Apotekforeningen, og Norsk Helsenett SF. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett er sekretariat for utvalget.

Meldeportalen Én vei inn

Én vei inn er en felles meldeportal for melde- og varselplikter som er pålagt helse- og omsorgstjenesten. Målet er å gjøre det enklere å melde og dermed redusere underrapportering av hendelser som svekker pasientsikkerheten.

Løsningen ligger på www.melde.no og omfatter i 2020 bivirkninger av legemidler, vaksiner, medisinsk og elektromedisinsk utstyr, kosmetikk, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Undersøkelseskommisjonen, samt grunnleggende felles funksjonalitet gjennom felles inngang og toveis dialog. Portal for pasienter og pårørende er under etablering. Påkopling av flere meldeordninger, videreutvikling og utvikling av ny funksjonalitet med tilhørende økte drift og forvaltningskostnader, finansieres i hovedsak av eiere og brukere av løsningen. Se nærmere omtale under kap. 781, post 21.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

294 126

128 618

82 070

Sum kap. 3701

294 126

128 618

82 070

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i utgifter over kap. 701, post 21, knyttet til reduksjon som følge av at den fireårige støtten fra Norges forskningsråd til helseanalyseplattformen er avsluttet.

Kap. 702 Beredskap

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

23 824

25 426

27 739

22

Beredskapslagring legemidler

1 100 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 877

4 002

4 130

Sum kap. 0702

27 701

29 428

1 131 869

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

  • Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner over post 21 til videreføring av pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT). Samlet foreslås det 9 mill. kroner, herav Justis- og beredskapsdepartementet med 2,7 mill. kroner og Utenriksdepartementet med 4,7 mill. kroner

  • Bevilgningen foreslås økt med 1 100 mill. kroner over ny post 22 Beredskapslagring legemidler

Helseberedskapens formål er å verne liv og helse samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Helseberedskapen bygger på folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestens daglige virke, i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet. Helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning regulerer ansvar og finansiering ivaretas i hovedsak over driftsbudsjettene.

Nasjonal helseberedskapsplan beskriver lov- og plangrunnlag, aktører, roller, ansvar, og viser sektorens systematiske risikostyring av samfunnssikkerhet og beredskap. Helsedirektoratet får ifølge planen som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere sektorens innsats ved kriser. Andre sentrale beredskapsetater er Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for e-helse og Statens helsetilsyn. Fylkesmannen er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester og skal ved kriser kunne legge om, og utvide driften. Tilsvarende har kommunene ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade – ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Nasjonal helseberedskapsplan er supplert av spesialiserte planer på enkeltområder, som Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa.

Mål for 2021 er å bevare og forsterke:

  • Sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på systematisk risikostyring

  • Beredskapen mot pandemier/alvorlige smittsomme sykdommer og farlige stoffer

  • Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler, utstyr og materiell

  • Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på risikostyring

Sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i helsesektoren bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra hendelser. Sikkerhet og beredskap skal være integrert i virksomhetenes ledelses- og styringsstruktur i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Sommeren 2021 er det 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Evaluering av denne og andre tidligere hendelser og øvelser har avdekket læringspunkter, men har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god. Eksempler på større hendelser og øvelser hvor sektoren har tatt i bruk beredskapsplanverk er Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015, skredulykken i Longyearbyen 2015, cyberangrepet på Helse Sør-Øst RHF 2018, vannforurensningen på Askøy 2019 og Trident Juncture 2018. Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for 2019 viste også at helseberedskapen er god, samtidig som de pekte på behov for å styrke beredskapen for legemidler, drikkevann og IKT.

Dette var regjeringen godt i gang med å følge opp da varselet kom om et smitteutbrudd i Kina tidlig i januar 2020. Regjeringen har siden den gang håndtert Koronautbruddet med det formål å slå ned og ha utbruddet under kontroll, ved hjelp av grunnleggende smitteverntiltak i befolkningen og alle sektorer, sørget for utstrakt testing, isolering, sporing og karantene (TISK), innsats for å skaffe vaksine og bygge opp kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Viktige tiltak er å bygge opp intensivkapasitet, kompetanse, beskyttelsesutstyr, legemidler og respiratorer. Strategi og tiltak vurderes jevnlig basert på oppdaterte risikoanalyser og erfaringer. HOD bidrar også med innspill til Koronakommisjonen.

Departementet vil videreføre pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT) i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Helsedirektoratet leder piloten i samarbeid med de regionale helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret og frivillige organisasjoner. NOR EMT er medisinske team som kan ivareta prehospital triage, stabilisering og livreddende behandling av pasienter en avgrenset periode i et land som er rammet av en krise. Personellet er rekruttert fra ordningen med helseteam, som ble etablert etter tsunamien i 2004 for å støtte Utenriksdepartementet med å bistå norske borgere ved kriser i utlandet. NOR EMT er et supplement til mottakerlandets helsetjeneste og ikke-statlige aktørers innsats i akutte kriser. NOR EMT ble godkjent av WHO i 2018 og er meldt inn som kapasitet til EU. Norge har sendt NOR EMT til innsats under meslingsutbruddet i Samoa desember 2019 og til Bergamo i Italia april 2020. EMT er sendt ut til Hellas i september for å bistå i forbindelse med brannen i Moria-leiren. Det skal gjennomføres en ekstern og uavhengig evaluering av NOR EMT innen 1. juni 2022, som grunnlag for beslutning om permanent etablering fra 2023.

Beredskapsplaner for medisinsk evakuering ved masseskader i fred, krise og krig og kapasiteter for luftevakuering av høysmittepasienter er under utvikling, bl.a. basert på erfaringer fra Nasjonal helseøvelse og Trident Juncture 2018. Helsedirektoratet leder arbeidet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, de øvrige nødetatene og Forsvaret. Dette er områder hvor Norge også samarbeider internasjonalt, bl.a. på nordisk og europeisk nivå.

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med loven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas ved å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. For å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser, legger regelverket opp til at vi skal beskytte skjermingsverdige verdier, som informasjon, informasjonssystemer, objekt og infrastruktur som er vesentlig for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2-1 identifisere GNF. Departementet fastsatte GNF for eget myndighetsområde høsten 2019. Departementet har gitt oppdrag til virksomheter i sektoren om å utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlag for senere utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige verdier, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene vil også gi grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter, som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Departementet har gjennomført en betydelig del av arbeidet. Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr bl.a. at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifiserte etter ny lov, jf. kgl.res. 20. desember 2018.

Helseberedskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser med høyt farepotensiale som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Helsesektorens beredskap mot CBRNE-hendelser bygger på smittevernet, miljørettet helsevern, og atomberedskapen, supplert av spesialiserte planer og kompetansemiljøer. Det er systemer for overvåkning, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser. Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har fageksperter og kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader) er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus. Koordinert håndtering i akuttfasen av atomulykker og hendelser ivaretas av Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, med deltakere fra Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet. Tilsvarende har departementet i 2019 etablert et Beredskapsutvalg mot biologiske hendelser for å koordinere utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og fastsatt en Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer for å sikre en felles nasjonal beredskapsplanlegging for å håndtere slike utbrudd. Dette i tråd med Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016–2020 og Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldingen, Gode liv i et trygt samfunn. Stortinget vedtok ny smittevernlov juni 2019. Folkehelseinstituttet har ansvar for forsyning av vaksiner og vaksineberedskap. Det vises til omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal fortsette å styrke målekapasitet og forberede en nasjonal atomberedskapsøvelse. Det vises til omtale under kap. 747.

Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler og materiell

Kommuner og helseforetak skal, som ledd i sin beredskapsplanlegging, sikre tilgang til energi, IKT, vann og mat, legemidler, materiell og utstyr ved hendelser og kriser.

De regionale helseforetakene og helseforetakene har over tid utviklet styringssystemer og styrket informasjonssikkerheten. Informasjonssikkerhet dreier seg om å verne om integriteten, tilgjengeligheten og konfidensialiteten til dataene i systemene. En skal håndtere risiko og sette i verk tiltak slik at data, herunder pasientopplysninger, sikres på en tilfredsstillende måte. Det systematiske forbedringsarbeidet omfatter tiltak for teknologi, prosesser, rutiner og kultur. Det er etablert læringssløyfer for å lære av uønskede hendelser både i helseforetakene og mellom helseregionene. Systemleverandørene er en integrert del av disse læringssløyfene. Uønskede hendelser som dataangrepet mot Helse Sør-Øst i 2018 har vist at helseforetak kan bli mål for villede handlinger. Erfaringene man gjorde seg ved denne hendelsen har man tatt med seg i det kontinuerlige forbedringsarbeidet med å redusere sårbarheter og dermed risikoen for at lignende hendelser kan skje igjen, og man har videreutviklet systemer for å oppdage og håndtere slike hendelser. De regionale helseforetakene har i denne sammenheng også kartlagt virkeområdet for Lov om nasjonal sikkerhet som et ledd i arbeidet.

Når det gjelder legemiddelberedskap har de regionale helseforetakene og helseforetakene ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslager av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning, jf. vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Som supplement forvalter Helsedirektoratet avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod, samt materiell. De siste årene har det oppstått stadig flere situasjoner med legemiddelmangel. Dette er en global utfordring. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Covid-19 er i så måte utfordrende, jf. omtale under ny post 22. Helsedirektoratet har gjennomgått legemiddelberedskapen og foreslått en rekke tiltak, jf. rapport IS-2837. Rapporten har blitt fulgt opp av departementet på mange måter og i ulike spor. Bl.a. er anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring og departementet jobber med en proposisjon til Stortinget. Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon (IS-2873) fra februar 2020 følges opp gjennom et prosjekt ledet av Legemiddelverket, mens Helsedirektoratet leder en større mulighetsstudie for norsk antibiotikaproduksjon. For å sikre befolkningens tilgang til kritiske legemidler er det iverksatt oppbygging av beredskapslagre for primær- og spesialisthelsetjenesten, jf. omtale og forslag til bevilgning under ny post 22. I juni 2020 ba departementet Helsedirektoratet, i samarbeid med Legemiddelverket og de regionale helseforetakene vurdere behov og innretning av et permanent beredskapslager av legemidler for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre innebærer oppdraget at det skal gjøres en vurdering av hvilket juridisk grunnlag som bør ligge til grunn. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Når det gjelder drikkevann, har de aller fleste vannverkene, som forsyner minst 50 personer, rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Noe over halvparten av disse har ifølge rapportene oppdatert planene siste år. En del mindre vannverk har mangler i planene og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebyggende sikkerhet og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket.

Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Helse- og omsorgsdepartementet møter fast i Kriserådet og forvalter mandat for Helseberedskapsrådet, Kriseutvalget for atomberedskap og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Helsesektoren samarbeider med forsvaret om planverk og øvelser bl.a. i Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner 2016–2020, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Den nasjonale helseberedskapen ivaretas innenfor en internasjonal ramme. Norge deltar i Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået og NATO, og samarbeider med EU om overvåking, varsling, analyse og tiltak ved hendelser. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk helseberedskapssamarbeid og omfatter bl.a. informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner til videreføring av pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT). Samlet foreslår regjeringen 9 mill. kroner til NOR EMT, herav Justis- og beredskapsdepartementet med 2,7 mill. kroner og Utenriksdepartementet med 4,7 mill. kroner.

Post 22 Beredskapslagring legemidler

Bevilgningen dekker kostnader til innkjøp, kapitalbinding og drift av beredskapslagre for legemidler. Covid-19 påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale. Etterspørselen etter legemidler har hovedsakelig økt fordi mange land har igangsatt beredskapslagring nasjonalt. Samtidig har det vært utfordringer i produksjonen av legemidler i store produsentland som Kina og India. Regjeringen iverksatte derfor oppbygging av beredskapslagre for å trygge forsyningen av legemidler til Norge i 2020. Lagerbygging for primærhelsetjenesten gjennomføres gjennom avtaler inngått mellom Helsedirektoratet og de tre største legemiddelgrossistene, og omfatter opp til seks måneders forbruk av kritiske legemidler i primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten har de regionale helseforetakene inngått avtaler om anskaffelse av nødvendige legemidler, herunder kritiske H-reseptlegemidler, legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19-pasienter, og opp til seks måneders forbruk av kritiske sykehuslegemidler. Det er videre kjøpt inn råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til behandling av covid-19 i intensivbehandling. Regjeringen vurderer hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes, jf. oppdraget gitt til Helsedirektoratet i juni 2020.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

20 092

5 926

5 935

71

Internasjonale organisasjoner

54 129

53 017

60 317

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

20 000

Sum kap. 0703

74 221

58 943

86 252

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

  • Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner til programmer og byråer i EU over post 71 Internasjonale organisasjoner, knyttet i hovedsak til svekket valutakurs for norske kroner

  • Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner over post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Koronapandemien har demonstrert viktigheten av både solide strukturer for internasjonalt samarbeid om globale helseutfordringer samt robuste nasjonale systemer for forebygging og håndtering. Pandemien viser hvilken betydning helse har for hele samfunnet. Det er viktig for Norge å samarbeide tett med EU, de nordiske landene og WHO. For at verden skal stå bedre rustet før neste globale helsekrise inntreffer, er det nødvendig at landene og de internasjonale organisasjonene evaluerer håndteringen av koronapandemien og følger opp forslagene til forbedringer.

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse, økt kompetanse, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og helserelaterte tjenester, nasjonalt og globalt.

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene utgjør et rammeverk for utvikling og samarbeid om verdens utfordringer og gjelder for alle land. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I tillegg følger helseforvaltningen opp andre helserelaterte bærekraftsmål.

Halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester. Universell helsedekning innebærer å gi slik tilgang uten at noen drives ut i fattigdom. Det handler særlig om å bygge ut primærhelsetjenester, skape solidariske finansieringsordninger og å styrke helsesystemer helhetlig. Universell helsedekning er en forutsetning for at vi skal kunne nå mange av bærekraftsmålene. Det vil også styrke helseberedskapen og bidra til bred samfunnsmessig og økonomisk utvikling.

Ikke-smittsomme sykdommer utgjør samlet sett den viktigste årsaken til for tidlig død i verden, bl.a. grunnet risikofaktorer som tobakk, alkohol og andre rusmidler, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Nesten en fjerdedel av alle dødsfall på verdensbasis er relatert til miljøforhold og da særlig luftforurensning. Psykiske lidelser utgjør en betydelig del av landenes sykdomsbyrde og bidrar mer til den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Psykiske lidelser er fortsatt ofte forbundet med stigma og diskriminering i mange land.

Resistente mikrober truer med å sette moderne medisin flere tiår tilbake, siden legemidler mot vanlige infeksjoner kan bli ineffektive. Dermed kan vi risikere at infeksjonsrisikoen blir så stor at vi om noen år ikke lenger kan anbefale vanlige operasjoner som keisersnitt, hofteoperasjoner og hjertekirurgi.

Migrasjon og demografiske endringer stiller helsesystemer overfor nye utfordringer. Moderne teknologi og digitale løsninger revolusjonerer vår mulighet til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Samtidig reiser digitale helseteknologier, herunder utviklingen på området kunstig intelligens, spørsmål og utfordringer knyttet til monitorering, regulering og personvern.

Verdens klimautfordringer påvirker både helse og miljø i form av luftveislidelser, tilgang til rent drikkevann og ren mat samt spredning av smittsomme sykdommer. «Grønn helse» betinger et grønt skifte. Forskning og utvikling skjer på tvers av landegrenser.

Norge har inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen.

Norge må delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Dette har særlig blitt synliggjort for beredskapsarbeidet i forbindelse med koronapandemien. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, nordisk samarbeid, Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Colombia, Ukraina og Kina.

For nærmere omtale vises det til kapittel 8 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Mål for 2021

  • Fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer på helse- og mattrygghetsområdet, herunder:

    • styrke samarbeidet med EU om helsesikkerhet og beredskap

    • bidra i EUs arbeid for å ivareta tilgangen til legemidler, herunder vaksiner, bl.a. gjennom å påvirke EUs kommende legemiddelstrategi

    • forebygge og redusere belastningen fra ikke-smittsomme sykdommer; bl.a. delta i arbeidet med EUs nye kreftplan, ny Joint Action på tobakksområdet og ny Joint Action om psykisk helse

    • akselere utvikling og implementering av gode digitale løsninger og bidra til bedre bruk av helsedata, bl.a. gjennom deltakelse i Joint Action Towards European Health Data Space.

  • Styrke WHO som global helsearena, særlig gjennom å understøtte WHOs normative rolle og styrke organisasjonen som ledende og koordinerende organ i internasjonalt helsearbeid

  • Bidra til oppnåelsen av bærekraftsmålene og fremme norske helseinteresser gjennom WHO og andre relevante globale helseorganisasjoner, ved å:

    • styrke WHOs evne til å lede og koordinere verden i helsekriser og bidra til evalueringen av håndteringen av covid-19-pandemien

    • styrke arbeidet for universell helsedekning (UHC) og ta et særlig ansvar for arbeidet for økt åpenhet i legemiddelmarkedet

    • bidra til god oppfølging av andre viktige norske prioriteringer, som arbeidet mot antimikrobiell resistens, globalt bedre tilgang til helsepersonell, arbeidet med verdens narkotikaproblem og aktiv aldring, samt følge opp WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, bl.a. gjennom regjeringens strategi for ikke-smittsomme sykdommer i bistandsarbeid

    • bidra i forberedelsene til Food System Summit høsten 2021, et FN-toppmøte om bærekraftige matsystemer

    • følge opp ulike prosesser frem mot partsmøtet til tobakkskonvensjonen i november 2021, i tråd med føringene i regjeringens tobakksstrategi for 2019–2021.

  • Delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

  • Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd, herunder bidra aktivt til arbeidet med konkretisering og iverksetting av handlingsplanene i Visjon 2030, som ble besluttet av de nordiske statsministre i 2019. Departementet skal gjennom deltakelse i tverrsektorielle satsinger for et grønt Norden, et konkurransekraftig Norden og et sosialt holdbart Norden bidra til oppfyllelse av visjonens mål om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

  • Ivareta norsk helsesamarbeid under Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd, herunder lede samarbeidet om ny teknologi og metoder for bedre helsetjenester i Barentsregionen og større satsinger innenfor ikke-smittsomme sykdommer under Den nordlige dimensjons helsepartnerskap

  • Ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler

  • Sikre at helserelaterte aspekter ved Storbritannias uttreden fra EU blir best mulig ivaretatt innen rammen av EØS-samarbeidet

  • Videreutvikle det bilaterale helsesamarbeidet med Colombia, Kina, Russland og Ukraina.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner til deltakelse i EUs nye helseprogram EU4Health for programperiode 2021–2027. EU4Healths overordnede mål er å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr, samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Styrking av helsesystemer skal bl.a. skje gjennom å understøtte den digitale omleggingen, styrke koordineringen mellom medlemslandene, samt bidra til økt erfaringsutveksling og datadeling. Norges andel av programutgiftene i hele programperioden 2021–2027 er foreløpig anslått til 480 mill. kroner. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO, og understøtte WHO som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjon. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet, jf. også omtale i Prop. 127 S (2019–2020).

Kap. 704 Norsk helsearkiv

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

37 191

64 590

65 064

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 305

8 542

8 771

Sum kap. 0704

62 496

73 132

73 835

Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Et nasjonalt helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse

Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter. Registeret vil både være en selvstendig kilde for forskning og kunne supplere andre helse- og kvalitetsregistre. Norsk helsearkiv startet i 2019 utlevering av materiale fra registeret i tråd med bestemmelsene i helsearkivforskriften. Det ble også etablert et kvalitetssystem for oppfyllelse av strenge lov- og forskriftskrav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet i helsesektoren. Arbeidet videreføres i 2021. Norsk helsearkiv samarbeider med Direktoratet for e-helse og Helsedataprogrammet om bruk av løsninger som utvikles i sammenheng med helseanalyseplattformen.

Effektiv digitalisering av pasientarkivmateriale

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten skal gi økt tilgjengelighet for forskere og pårørende. Norsk helsearkiv mottok 3000 hyllemeter med pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten i 2019 og digitaliseringsproduksjonen er i full drift i 2020. Innen utløpet av 2020 forventes nærmere 30 millioner sider å være digitalisert. Målet for 2021 er ytteligere 36 millioner.

Norsk helsearkiv vil optimalisere produksjonen i 2021. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer pasientarkiver og for øvrig oppfyller forpliktelsene etter helsearkivforskriften. Pasientarkivmateriale skal avleveres etter at det ikke lenger er behov for pasientjournalene, tidligst ti år etter pasientens død. Veiledning av virksomheter og avtaler om avlevering er et prioritert område for Norsk helsearkiv.

Digital langtidsbevaring av helsedata

I 2019 ble det innført systemer for digital langtidsbevaring etter internasjonale standarder og etablert rutiner for kvalitetskontroll av materialet i henhold til helsearkivforskriften. Norsk helsearkiv skal motta og bevare elektroniske pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Første avlevering skjer i samarbeid med Helse Nord RHF, DIPS ASA og Direktoratet for e-helse som har etablert et prosjekt for å utvikle funksjonalitet for arkivuttrekk fra det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS.

Fra 2021 skal Norsk helsearkiv ivareta den nasjonale ordningen for oppbevaring av pasientjournaler som kommer fra virksomheter som opphører eller avvikles uten at andre overtar. Norsk helsearkiv skal drifte og stå for den praktiske gjennomføring av ordningen, mens databehandlingsansvaret vil ligge hos Helsedirektoratet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer. Bevilgningen skal også dekke kostnadene knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer. Bevilgningen skal også dekke kostnadene knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

3 000

3 081

Sum kap. 3704

3 000

3 081

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter knyttet til bistand til helseforetakene med avleveringsprosessen av avrkivmateriell. Dette er oppgaver som etter helsearkivforskriften er en del av avleveringsplikten for virksomhetene.

Kap. 708 Eldreombud

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

7 000

10 035

Sum kap. 0708

7 000

10 035

Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ledes av et eldreombud for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Hovedoppgaven til Eldreombudet er å bidra til å fremme eldre sine interesser og behov på alle offentlig og private samfunnsområder. Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet, og skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

Eldreombudet skal til enhver tid følge med på utviklingen i samfunnet som berører eldrebefolkningen. Dette gir Eldreombudet både en pådriverrolle og en følge med-rolle. Eldreombudets kontor er lokalisert i Ålesund og samlokaliseres med Senter for et aldersvennlig Norge.

Hovedbrukergruppene til Eldreombudet er eldrebefolkningen og de som tar beslutninger som berører eldre. Eldreombudet henvender seg til myndigheter, kommuner, fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, foreninger, næringslivsaktører, fagmiljø innen forskjellige institusjoner og eldre selv.

Strategier og tiltak 2021

Virksomheten Eldreombudet etableres høsten 2020, og vil gradvis bygge opp sin virksomhet. Prosess med å utarbeide mål og arbeidsmetoder for perioden er igangsatt og samarbeid med virksomheter innen forskjellig målområdene er etablert.

Av Eldreombudets strategiske plan fremgår det at ombudet vil arbeide målrettet for å bidra til bedre vilkår for eldre i landet. Informasjon til eldre og samfunnet, behov for innovasjon og opplæring på digitale flater og lovnader innenfor helse og omsorg samt behovet for at eldre står lenger i arbeid er noen av fokusområdene til eldreombudet. Eldreombudet vil også sette kommunenes forpliktelser, ensomhet og mobilitet samt vold og selvmord blant eldre på agendaen. Lærepunkt fra nasjonale og internasjonale virksomheter og innovasjoner vil følges opp.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2020 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak og generell prisjustering:

  • 3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ordinære driftsutgifter.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

75 000

73 326

73 562

Sum kap. 0709

75 000

73 326

73 562

Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Fra 2020 er det etablert et nasjonalt koordinerende ombud, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er innlemmet i ordningen, jf. Prop. 64 L (2018–2019).

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbyggere et likeverdig tilbud. Ombudene anser det som sin viktigste oppgave å være tilgjengelig for pasienter og brukere når de trenger ombudets tjenester og bistand. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Ombudene prioriterer utadrettet og oppsøkende virksomhet for å spre kunnskap og informasjon om rettigheter og om ombudsordningen. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som brukes til å styrke kvaliteten i tjenestene.

Helsedirektoratet fikk i 2019 i oppdrag å få på plass en ordning med et koordinerende ombud og utrede en løsning for ombudskontorenes organisering i forbindelse med ny fylkesinndeling. Ordningen med fylkesvise pasient- og brukerombud har på mange måter vist seg å fungere bra og er viktig for pasienter og brukere. Helse- og omsorgsdepartementet så det ikke som ønskelig å redusere antallet kontorer selv om det er blitt færre fylker, og valgte derfor å opprettholde eksisterende kontorer.

Norge har 15 pasient- og brukerombud lokalisert i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet med unntak av kontoret i Oslo som administreres av Oslo kommune etter avtale med Helsedirektoratet. Pasient- og brukerombudet utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig. Ombudet med kontorsted i Bergen skal ha rollen som nasjonalt, koordinerende ombud for de 15 lokale ombudene. Det koordinerende ombudet skal bl.a. bidra til å utvikle felles arbeidsmetodikk, bistå de øvrige ombudene med systematisk kompetanseutvikling og veiledning, samt bidra til felles løsning og forståelse av prinsipielle saker. Ombudet skal ha et overordnet ansvar for faglig utvikling og faggrupper på tvers, kommunikasjon og kommunikasjonsstrategi, brukerperspektiv, interne veiledere og kodeverk samt intern tjenestekatalog. Det koordinerende ombudet skal også være nasjonal talsperson i saker av nasjonal karakter og av nasjonal interesse.

I 2019 mottok landets pasient- og brukerombud om lag 15 000 henvendelser. Det er på samme nivå som i 2018. I felles årsmelding kommer ombudene med anbefalinger til tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Årsverk

Årsverkene i Pasient- og brukerombudene inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Fra 2019 ble bevilgningen økt med 2 mill. kroner til styrking av den koordinerende rollen.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

710

Vaksiner mv.

455 834

303 925

4 135 818

1 260,8

712

Bioteknologirådet

9 600

14 944

12 432

-16,8

714

Folkehelse

436 525

453 814

459 359

1,2

717

Legemiddeltiltak

68 018

71 795

73 734

2,7

Sum kategori 10.10

969 977

844 478

4 681 343

454,3

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

01-23

Statens egne driftsutgifter

618 137

472 968

4 258 678

800,4

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

92 885

94 813

95 336

0,6

70-89

Andre overføringer

258 955

276 697

327 329

18,3

Sum kategori 10.10

969 977

844 478

4 681 343

454,3

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. En viktig del av dette er å legge til rette for gode liv i et trygt samfunn, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Regjeringen viderefører de tre nasjonale målene for folkehelsepolitikken:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Folkehelsen i Norge er god, forventet levealder øker stadig, og er nå 84,7 år for kvinner og 81,2 år for menn.

Det er fortsatt sosiale ulikheter i helse i alle aldersgrupper. Barn som lever i lavinntektsfamilier er særlig utsatt. Regjeringen vil forsterke innsatsen for å redusere ulikhetene, bl.a. ved å legge vekt på fordelingseffekter ved prioritering av folkehelsetiltak og gjennom en samarbeidsstrategi for å gi barn i lavinntektsfamilier større muligheter for deltakelse og utvikling.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme god helse og øke livskvaliteten til barn og unge høyt. Dette handler bl.a. om å legge til rette for godt foreldreskap, trygge hjem og gode nærmiljøer og motvirke ensomhet. Regjeringen vil synliggjøre ensomhet som et folkehelseproblem, og har i folkehelsemeldingen lansert en egen ensomhetsstrategi. Å forebygge ensomhet kan bidra til helse og livskvalitet. Målet er mer kunnskap og bedre forebygging.

Regjeringen vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Med økende andel eldre må det legges bedre til rette for at eldre kan delta og bruke sine ressurser lenger, i tråd med bærekraftsperspektivet. Arbeidet skal bygge på tverrsektorielt samarbeid og medvirkning fra eldre selv og involverte aktører og er organisert med program, råd og senter, jf. omtale i kap. 714, post 21 og kap. 761, post 21. Senteret etableres i Ålesund, administrativt underlagt Helsedirektoratet. Regjeringen har i 2020 også etablert Eldreombudet i Ålesund. Eldreombudet skal være en uavhengig stemme for eldrebefolkningens interesser i samfunnet, jf. omtale under kap. 708.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Dette målet er allerede nådd. Målet er videreført i bærekraftsmålene, med 1/3 reduksjon innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet vil legge fram en ny NCD-strategi i 2021.

I tillegg til målet om å redusere tidlige dødsfall, er det satt mål for alkoholbruk, fysisk aktivitet, tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling. For flere av målene er Norge på god vei. For to mål har vi ikke hatt framgang, og det gjelder målene om å øke den fysiske aktiviteten og stoppe økningen i diabetes og fedme. For salt i kostholdet mangler det datagrunnlag.

De globale målene for bærekraftig utvikling fram mot 2030 (bærekraftsmålene) ligger til grunn for nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Bærekraftsmål 3 om helse innebærer å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Våren 2021 vil regjeringen legge fram en stortingsmelding med en nasjonal handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene. Det vises til omtale i Del III og til Nasjonalbudsjettet.

Regjeringen la i Folkehelsemeldinga fram en ny nasjonal tobakksstrategi. De overordnede målene for strategien er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon og å hjelpe flere voksne røykere til å slutte. Regjeringen er opptatt av at dette skal gjøres på en måte som ikke begrenser folks handlefrihet, jf. omtale av nytt prosjekt for røykeslutt nedenfor. Strategien inneholder en rekke ulike tiltak som skal vurderes nærmere i strategiperioden og som legger rammene for det videre tobakksforebyggende arbeidet.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi i 2020. Strategien vil bygge på hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, og strategien vil være en forebyggingsstrategi der også tidlig innsats vil være viktig. Målet er å redusere alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Dette er en del av WHOs NCD-mål.

Ny handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2020–2029 ble lagt fram våren 2020. I tråd med føringer omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, rettes innsatsen mot forhold som påvirker folks muligheter til å være fysisk aktive i hverdag og fritid. Handlingsplanens hovedmål er å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn, og å øke andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030. Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og en mer aktiv befolkning, vil gi viktige bidrag til oppfyllelse av de nasjonale folkehelsemålene. Handlingsplanen er utarbeidet etter en bred innspills- og involveringsprosess, og i et nært samarbeid med berørte departementer. Helsedirektoratet vil ha en sentral rolle i oppfølging og koordinering av handlingsplanen. Det vises til omtale under kap. 740.

Midtveisevaluering av Nasjonal Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) viste at man er langt fra å nå målene på kostholdsområdet og handlingsplanperioden er besluttet forlenget til 2023.

Trygg mat og trygt drikkevann er en forutsetning for god folkehelse. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop.1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Smittevern og infeksjonsforebygging er én av fem pilarer i WHOs globale handlingsplan mot antibiotikaresistens. Arbeidet mot antibiotikaresistens er et viktig satsingsområde i Handlingsplan for et bedre smittevern (2019–2023). Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) har angitt regjeringens mål for arbeidet med antibiotikaresistens. Helse- og omsorgsdepartementet har, sammen med Landbruk- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, etablert en tverrsektoriell ekspertgruppe under ledelse av Folkehelseinstituttet som skal utarbeide en kunnskapshullrapport om antibiotikaresistens.

Regjeringens overordnede visjon for legemiddelpolitikken, om at den skal bidra til bedre folkehelse, ligger fast. Dette gjenspeiles i målene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte.

Kap. 710 Vaksiner mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

455 834

303 925

221 493

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

144 325

23

Forhåndsavtaler og vaksinasjon mot covid-19

3 770 000

Sum kap. 0710

455 834

303 925

4 135 818

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 3 770 mill. kroner til utgifter til forhåndsavtaler, innkjøp av covid-19-vaksine og vaksinasjon

  • 2,1 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av nye vaksineavtaler i barnevaksinasjonsprogrammet

Folkehelseinstituttet er en sentral faginstans for kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby vaksinasjonsprogram. Instituttet sørger for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Revidert smittevernlov ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2019. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner og influensavaksinasjoner. Barnevaksinasjonsprogrammet skal etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4 tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften lister opp vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Influensavaksinasjonsprogrammet gjelder vaksine mot sesonginfluensa som årlig skal tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner ved sesonginfluensa. I tillegg tilbys vaksine mot pandemisk influensa etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse om vaksiner og om forebygging av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet skal åpent formidle kunnskap og innsikt i relaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet, vaksiner mot sesonginfluensa og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Det foreslås å redusere bevilgningen med totalt 96,4 mill. kroner som følge av:

  • 2,1 mill. kroner knyttet til mindreutgifter som følge av nye vaksineavtaler

  • 91,4 mill. kroner knyttet til flytting til kap. 710, post 22, jf. omtale der

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2021 på post 21 foreslås til 580 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til utbrudd, beredskap og salgsvaksiner. Innkjøp omfatter også etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Det foreslås:

  • 91,4 mill. kroner knyttet til flytting fra kap. 710, post 21

  • 50 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekter over kap. 3710, post 03

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til salgs- og beredskapsprodukter utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2021 på post 22 foreslås til 50 mill. kroner.

Post 23 Forhåndsavtaler og vaksinasjon mot covid-19

Bevilgningen dekker inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksine mot covid-19, innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon mv.

Det foreslås 3 770 mill. kroner knyttet til forhåndsavtaler, innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

03

Vaksinesalg

209 597

95 585

145 107

Sum kap. 3710

209 597

95 585

145 107

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen dekker bl.a. anskaffelse av:

  • vaksine mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon

  • vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4

  • beredskapslager av vaksiner mot sjeldne sykdommer

  • reisevaksiner

Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner mot tilsvarende økning i utgifter over kap. 710, post 21.

Kap. 712 Bioteknologirådet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

9 600

14 944

12 432

Sum kap. 0712

9 600

14 944

12 432

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 2,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ekstrakostnader som følge av flytting av Bioteknologirådets sekretariat til Bergen i 2020.

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Bioteknologirådet ble utnevnt fra 15. april 2019.

Bioteknologirådet hadde 7 årsverk i 2019. Sekretariatet skal flytte til Bergen innen utgangen av 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner i 2021 som følge av reduserte ekstrautgifter i forbindelse med flytting av sekretariatet til Bergen i 2020.

Kap. 714 Folkehelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

142 189

142 324

98 635

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

92 885

94 813

95 336

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

133 683

133 966

180 553

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 568

20 565

20 700

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

47 200

62 146

64 135

Sum kap. 0714

436 525

453 814

459 359

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 6,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av finansiering av varige oppgaver til kap. 740

  • 5 mill. kroner som en engangsbevilgning til Program for et aldersvennlig Norge

Formålet med bevilgningen er å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viktige innsatsområder er å ha oversikt over utviklingen i helsetilstanden og forhold som påvirker denne, legge til rette for at andre sektorer som har virkemidler ivaretar sitt ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet samt å legge til rette for å gjøre sunne valg enkle. Videre er det en sentral oppgave å arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer deltakelse og sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Regjeringens mål om å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet er også et viktig innsatsområde.

Anmodningsvedtak

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).

Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 307 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppfølging av vedtak nr. 307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst. 124 S (2017–2018). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 506 (2017–2018) om å følge opp vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).

Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 506 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nasjonal alkoholstrategi

Vedtak nr. 35, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og vedtak nr. 767, 19. juni 2020.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020. Det legges ikke opp til at strategien vil kreve Stortingets behandling.

Offentlig utvalg om konsekvenser av alkohol

Vedtak nr. 36, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og vedtak nr. 767, 19. juni 2020.

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen våren 2020 la fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Overordnede mål, strategier og innsatsområder er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester, og kunnskapsutvikling og innovasjon. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med berørte departementer og som del av det systematiske folkehelsearbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet og oppgaver finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04. Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås det å flytte:

  • 38,7 mill. kroner til kap. 714, post 70 knyttet til tilskudd til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene)

  • 6,6 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til varige oppgaver som utføres av Helsedirektoratet på områdene psykisk helse, livskvalitet, smittevern og miljø og helse. Dette gjelder også driftsmidler til tiltakene e-læringsprogram for fallforebygging og møteplass for folkehelse

  • 3,6 mill. kroner til kap. 714, post 70 knyttet til tilskudd til Nubu (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Program for et aldersvennlig Norge, jf. nærmere omtale under.

Prosjekt for røykeslutt

Det foreslås 10 mill. kroner til et treårig røykesluttprosjekt rettet mot storrøykere. Prosjektet er del av regjeringens tobakksstrategi og er basert på erfaringer fra lignende prosjekt i Danmark. Prosjektet starter opp høsten 2020, i første omgang i Vestre Viken helseregion, og har varighet til og med 2023. Prosjektet vil forankres i frisklivssentraler og omfatte samarbeid med sykehus, fastleger mv. Deltakerne vil få veiledning og gratis legemidler til røykeslutt i inntil 12 uker.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 6 mill. kroner til kompetansestøtte og evaluering i forbindelse med folkehelseprogrammet, herunder 5 mill. kroner i regi av Helsedirektoratet og 1 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet er ansvarlig for implementeringen og evaluering av folkehelseprogrammet, og har i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet utviklet en struktur for kompetansestøtte til fylker, kommuner og andre aktuelle aktører. Kompetansesentre på psykisk helse (RKBU/RBUP), de regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål (Korus) og kompetansesentre på vold og traumatisk stress (RVTS) er tilknyttet ulike aktiviteter i folkehelseprogrammet.

Helsedirektoratet samarbeider med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Ungdom og fritid om kompetansestøtte. Formålet er å fremme gode miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikling av kommunal frivillighetspolitikk. Å utvikle bedre styringsdata til kommunene er viktig i folkehelsearbeidet. Pilotering av Ungdata junior og støtte til Korusenes arbeid med Ungdata har også vært del av kompetansestøtten i Folkehelseprogrammet.

Tilskuddsordningen til fylkeskommunene er nærmere omtalt under post 60.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås 5 mill. kroner som en engangsbevilgning til arbeidet med et aldersvennlig Norge, totalt 10 mill. kroner til tiltaket over kap. 714, post 21 i 2021. Styrkingen skal bidra til sterkere involvering av frivilligheten i programmet. I tillegg foreslås 5 mill. kroner til Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge over kap. 761, post 21, jf. omtale der. Regjeringen vil skape et aldersvennlig Norge slik at eldre kan delta og bruke sine ressurser og evner i samfunnet, jf. Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet. Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge er en av fem hovedområder i meldingen, og vil konkretisere Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn (2016). Gjennom å involvere eldre selv, organisasjoner og virksomheter skal det samarbeides om å utvikle mer aldersvennlige løsninger. Informasjon overfor de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene har vært prioritert. Høsten 2020 lanseres en informasjonskampanje rettet mot eldre om hva de selv kan gjøre for å planlegge sin alderdom med trygg bolig og aktivitet. En viktig oppgave i programmet er etablering av et nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner. Som del av programmet har KS etablert og driftet nettverket i to år, og presenterte høsten 2020 en håndbok for aldersvennlige lokalsamfunn. I 2020 vil også et samarbeid med Frivillighet Norge om Seniorressursen igangsettes. Regjeringen har også etablert Rådet for et aldersvennlig Norge som ledes av Trude Drevland. Formålet er å være en pådriver og forankre arbeidet i sentrale organisasjoner og gi retning til gjennomføring av Program for et aldersvennlig Norge.

Helsedirektoratet etablerer i løpet av 2020 Senter for et aldersvennlig Norge i Ålesund som skal ha ansvar for arbeidet. Senteret vil bli samlokalisert med det nye Eldreombudet, jf. kap. 708, post 01.

Det foreslås å videreføre 2 mill. kroner til å følge opp Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn (2016). Helsedirektoratet skal få frem kunnskaps- og metodeutvikling som vil understøtte kommunenes arbeid og bidra til å sette dagsorden, bl.a. en håndbok for aldersvennlig stedsutvikling, rapporter om medvirkningsopplegg for eldre i kommunene, gjennomført en undersøkelse om livskvalitet og deltakelse blant pensjonister, og informasjon om fysisk aktivitet og helsefremming for seniorer i arbeidslivet. I 2020 har direktoratet startet forskningsprosjekt sammen med Nord Universitet om i aldring i rurale områder og en studie om samiske eldre som del av en levekårsstudie i Finnmark. I 2021 vil utviklingsoppgavene sees i sammenheng med Senter og program for et aldersvennlig Norge.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det foreslås 27,7 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse.

Helsedirektoratet arbeider for å øke befolkningens kunnskap om sammenheng mellom levevaner og fysisk og psykisk helse (ikke-smittsomme sykdommer), om forebyggende tiltak og legge til rette for å ta helsevennlige valg. Arbeidet med kommunikasjon om betydningen av fysisk aktivitet, sunt kosthold, mindre bruk av tobakk og alkohol for fysisk og psykisk helse gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi og andre føringer, herunder intensjonsavtalen med matvarebransjen. Se nærmere omtale under kap. 740, post 01.

Kostholdstiltak

Det foreslås 7 mill. kroner til kostholdstiltak relatert til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Planperioden forlenges til 2023 på bakgrunn av en midtveisevaluering koordinert av Folkehelseinstituttet. Det ble særlig pekt på behov for bedre datagrunnlag, bedre eierskap på tvers av departementene, forankring i kommuner og frivillige organisasjoner, tydeliggjøring av psykisk helse og bærekraft i kostholdsarbeidet og på sosial ulikhet. Videre ble det pekt på kompetanse hos helse- og omsorgspersonell og hos relevant personell i barnehage og skole. Departementet følger opp dette gjennom departementsgruppen for handlingsplanen. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet følger opp innen egne ansvarsområder.

Et sentralt tiltak i handlingsplanen er det forpliktende samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matvarebransjen gjennom en intensjonsavtale. Avtalen utløper 31.12.2021. En ny avtale skal fremforhandles i løpet av 2021. Avtalen inneholder konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Helsedirektoratet skal også i 2021 understøtte arbeidet knyttet til intensjonsavtalen gjennom sitt kommunikasjonsarbeid. Helsedirektoratet har inngått en FoU-avtale med SSB med konkrete milepæler og mål om å få publisert kostholdsstatistikk basert på salgsdata fra dagligvarehandelen innen utgangen av 2021. Folkehelseinstituttets arbeid med å få oversikt over omfanget av grensehandel av matvarer skal fortsette. Totalt er om lag 100 aktører tilknyttet intensjonsavtalen. Saltpartnerskapet er forlenget ut 2021. Intensjonsavtalen er midtveisvaluert, og resultatene vil foreligge høsten 2020.

Nøkkelhullsforskriften er endret slik at flere produkter kan merkes med nøkkelhullet samtidig som ordningen støtter opp om kostrådene.

Folkehelseinstituttet har evaluert selvreguleringsordningen for redusert markedsføring av usunn mat og alkoholfrie drikkevarer til barn, MFU (Matbransjens faglige utvalg). Oppfølging av resultatene fra evalueringen er drøftet med MFU.

Barn og unge er en prioritert målgruppe i handlingsplanen. Mål for amming, og inntak blant ungdom av fisk, frukt/grønt og drikker tilsatt sukker er ikke nådd. Helsedirektoratet utarbeider en digital løsning for råd om spedbarnsernæring. Matjungelen, et aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS er rullet ut nasjonalt. Våren 2020 er 200 SFO i landet påmeldt Matjungelen. Matjungelens entreprenør, Folkelig AS, samarbeider med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet om å tilpasse opplegget til barnehage. Det arbeides videre med offentlig-privat samarbeid for utvikling av Matjungelen.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Målene som ble fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Gjennomføringsplanen skulle etter planen evalueres, oppdateres og bli fastsatt på nytt i 2020, men arbeidet vil bli noe forsinket pga. den pågående pandemisituasjonen. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning skulle vært avsluttet og lagt fram i 2020. Prosjektet er forsinket grunnet koronaepidemien, og forventes å være ferdig i 2021.

Ungdata

Det foreslås 4,1 mill. kroner til OsloMet til drift av Ungdata. Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har over 630 000 ungdommer fra 412 kommuner og fra Svalbard deltatt i ungdataundersøkelsene. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. De årlige Ungdata-tallene er et viktig bidrag i beslutningsgrunnlaget for nasjonale, regionale og kommunale myndigheter i folkehelsearbeidet.

Utvikling av UNODCs evalueringsmodell

Det foreslås 0,6 mill. kroner til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime – UNODC) til utvikling av en modell for evaluering av forebyggingsinnsatsen. I tillegg foreslås det 0,5 mill. over kap. 765, post 21 til samme tiltak, jf. omtale der.

Norge har tidligere tatt initiativ til og bidratt med finansiering av internasjonale forebyggingstandarder (International Standards on Drug Use Prevention) i regi av UNODC. Standardene gir en sammenstilling og vurdering av forebyggingsprogrammer og -metoder som er evaluert internasjonalt. Med bakgrunn i de internasjonale forebyggingsstandardene ønsker UNODC å utvikle en kunnskapsbasert, komparativ metode for evaluering av ulike lands forebyggingsinnsats. UNODC ønsker å pilotere en slik modell i Norge. Metoden vil primært omfatte narkotika, men evalueringen vil også kunne gi verdifull kunnskap om forebyggingsinnsatsen på alkoholområdet.

Modellen vil kunne bli et viktig verktøy i det internasjonale narkotikaarbeidet i regi av UNODC, og en evaluering av den norske forebyggingsinnsatsen vil også gi et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingen av rusmiddelpolitikken framover. En evaluering bør også ses i lys av at perioden for opptrappingsplanen for rusfeltet utløper inneværende år.

Andre tiltak

Det foreslås 9,4 mill. kroner til rusmiddelforebyggende arbeid til videreutvikling av innsatsen i det rusmiddelforebyggende arbeidet, bl.a. til oppfølging av ansvarlig alkoholhåndtering, rusmiddelforebygging i arbeidsliv og blant unge voksne og til tidlig innsats. Midlene er knyttet til Helsedirektoratets øvrige arbeid på folkehelseområdet, jf. omtale under kap. 740, post 01.

Det foreslås 2,5 mill. kroner til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 3714, post 04.

Det foreslås 2 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser og Barnevekststudien.

Det foreslås 0,53 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med å kartlegge omfang og helsefaglige konsekvenser forbundet med søskenbarnekteskap.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen (2020–2024), betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester. Følgelig er det kommunene selv som må ta initiativer som sikrer nødvendig teknologiutvikling. Selv om staten ikke har det primære ansvaret, vil et statlig tilskudd over fem år kunne bidra til utvikling av nye bærekraftige teknologiske løsninger med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv rehabilitering av gammelt ledningsnett. Den nærmere innretningen av et program for teknologiutvikling i vannbransjen er drøftet med KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseiernes Landsforbund. Alle aktørene har et sterkt ønske om å få på plass et slikt program. Arbeid med videre utforming av programmet pågår, men er forsinket grunnet koronasituasjonen.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 77 mill. kroner til tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene». Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21.

Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Tilskuddsordningen skal bidra til

  • utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og rusforebyggende arbeid i kommunene

  • å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet

  • samarbeid mellom aktører innen bl.a. skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillig sektor

Det er etablert et samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøer om helsefremmende tiltak i kommunene, og alle fylkeskommunene har etablert samarbeid om tiltaksutvikling og/eller evalueringsbistand. Underveis er det gjennomført kvalitativt gode evalueringer av helsefremmende tiltak i kommunene, og samtlige fylkeskommuner er i gang med tiltaksevalueringer. Helsedirektoratet vil vurdere måloppnåelsen nærmere etter at første tilskuddsperiode på seks år utløper i 2022.

Det foreslås å videreføre utprøvingen i Vestfold og Telemark av hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles i tråd med forebyggende psykisk helse- og rustiltak i programmet. Det vises til omtale under kap. 765, post 75. Det er foreslått 3,2 mill. kroner til dette som kommer i tillegg til tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet.

Andre tiltak

Det foreslås 7,6 mill. kroner i tilskudd til Rustelefonen som drives av Oslo kommune. Rustelefonen er en landsdekkende informasjonstjeneste som gir faktainformasjon om rus og rusmidler, kunnskap om ulike hjelpetilbud og individuell veiledning via telefon og internett. Rustelefonen besvarte over 9000 henvendelser i 2019 (en økning på 3 pst.). Chat økte mest sammen med den anonyme spørretjenesten på hjemmesiden.

Det foreslås 4,5 mill. kroner til bidrag på folkehelsefeltet i områdesatsinger i Oslo. Formålet med midlene er å styrke arbeid for mer helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalmiljøer i utsatte områder. Satsingen omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Det foreslås 0,8 mill. kroner i tilskudd til nettverket av Sunne kommuner.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering foreslås å flytte

  • 38,7 mill. kroner fra kap. 714, post 21 knyttet til tilskudd til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene)

  • 3,6 mill. kroner fra kap. 714, post 21 knyttet til tilskudd til Nubu (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge

Tilskuddsordninger

Det foreslås 45,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Helsedirektoratet vurderer at ordningen legger til rette for et bredt engasjement og dermed bidrar til å styrke den samlede rusforebyggende innsatsen i befolkningen. Helsedirektoratet har i sin vurdering av ordningens måloppnåelse lagt vekt på organisasjonenes rapportering på kriterier for måloppnåelse: resultater/effekt av innsatsen, samarbeid med andre aktører, geografisk spredning, antall av deltaker som har deltatt/benyttet tiltakene og innsats i form av antall timer frivillig arbeid.

Tiltakene som gis støtte vurderes også ut fra om de bygger på kunnskaps- og erfaringsbaserte metoder for god rusmiddelforebygging. Organisasjonenes tilbud og innsatsområder varierer. I hovedsak kan de deles inn følgende kategorier:

  • rusforebyggende lavterskeltilbud gjennom gruppesamtaler og temamøter

  • informasjonsarbeid (foredrag, nettside, sosial medier, skolering)

  • kampanjer

  • rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid (utredningsarbeid, høringer og konferanser)

Organisasjonene har rapportert om frivillig innsats på om lag 49 000 timer totalt. Det er god geografisk spredning på tiltakene, men de største byene (Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø) er overrepresentert når det gjelder gjennomføring av tiltak, rekruttering av frivillige og lokallagbesøk. Antall personer som har vært direkte involvert eller deltatt i ulike aktiviteter rapporteres til om lag 92 000.

Det foreslås 5,4 mill. kroner til tilskuddsordningen studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk, jf. nærmere omtale under kap. 765, post 73.

Det foreslås 23 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler.

Andre tiltak

Det foreslås 38,7 mill. kroner til tilskudd til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene). Korusene støtter kommunene i det generelle folkehelsearbeidet og rusmiddelforebygging spesielt. Korusene har videreført arbeidet med å gi kommunene faglig bistand til oversiktsarbeid og kartlegginger. Korusene har også bidratt i arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering og Program for folkehelsearbeid i kommunene. Arbeidet med å integrere rusmiddelforebygging i kommunenes systematiske folkehelsearbeid gjennom ulike kartlegginger, innsatser og tiltak skal videreføres i 2021. Se kap. 765, post 74 for øvrig bevilgningsforslag og nærmere omtale av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

Det foreslås 20,5 mill. kroner til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. Av-og-til samarbeider med kommuner over hele landet om lokaltilpasset rusforebygging. Kommunene bruker Av-og-tils kampanjer som et virkemiddel for å nå ut til innbyggerne med informasjon og budskapet om alkovett. Arbeidet er tilrettelagt for samarbeid mellom kommunale aktører, frivilligheten og lokalt næringsliv.

Det foreslås 18,5 mill. kroner til Akan kompetansesenter. Akan bygger opp under arbeidslivets evne til å forebygge rus- og avhengighetsproblematikk, slik at sykefravær reduseres og effektivitet og livskvalitet økes. Akan har et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet, staten, organisasjoner og enkeltbedrifter. Akans tjenester blir benyttet av aktører i alle bransjer fra hele landet. 31 pst. av henvendelsene var fra virksomheter med færre enn 50 ansatte. Helsedirektoratet vil i 2021 samarbeide med Akan om en dialog med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol og verdien av alkoholfrie arenaer.

Det foreslås 16 mill. kroner til Actis. Actis er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet og en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk. I 2019 hadde Actis 26 medlemsorganisasjoner og 7 assosierte medlemsorganisasjoner. Actis har i 2019 hatt spesielle satsninger rettet mot lokal ruspolitikk, rusreformen, tidlig intervensjon og pengespill. Actis har i 2018 arbeidet bredt, bl.a. med påvirkningsarbeid, rusmiddelpolitiske innspill, rapporter og internasjonalt arbeid.

Det foreslås 8,4 mill. kroner til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem. Antidoping Norge har i 2019 videreført innsatsen overfor kommuner og fylkeskommuner, helsetjenesten, politiet, elever i videregående skole og treningssenterbransjen.

Det foreslås 3,6 mill. kroner til Nubu (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge. Formålet er å forebygge og redusere barn og unges problematferd og bedre deres psykososiale utvikling og sosiale kompetanse.

Det foreslås 1 mill. kroner til organisasjonen Juventes rusforebygging blant unge.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Det foreslås ingen endringer ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i Del I.

Det foreslås 20,8 mill. kroner til skolefrukt mv. Tiltakene er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Abonnementsordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den består av et statlig tilskudd på for tiden 1,50 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 3,60 kroner per frukt/grønt. Ordningen kan enten være foreldrebetalt eller ved at skolen oppretter felles bestilling som blir betalt av kommune, skole, FAU eller andre. Ordningen innebærer videre et sentralt administrasjons-/bestillingssystem som skal forenkle arbeidet for skoleeier, skole og foresatte. Årlige kartlegginger viser at både ansvarlige for Skolefrukt på skolene og elever/foresatte opplever ordningen positivt. Høsten 2019 abonnerte om lag 66 000 elever på skolefrukt gjennom ordningen, en økning på om lag 14 pst. fra høsten 2018. Dette tilsvarer om lag 10 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det nærmere 34 000 som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen. Det er flest rene barneskoler som benytter tilbudet om foreldrebetaling. Omtrent 50 pst. av skolene startet ikke opp igjen med skolefrukt da skolene åpnet igjen våren 2020 etter stengning grunnet koronavirusutbruddet. Det ble primo juni gitt ut egne råd for håndtering av frukten.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering foreslås det ingen endringer.

Mobilisering mot ensomhet

Det foreslås 18,3 mill. kroner en tilskuddsordning for å sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgrupper er unge og eldre mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet. Frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører vil sammen eller hver for seg kunne iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre. Det forutsettes at tiltakene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kommunene og at tiltakene evalueres. Det foreslås at tilskuddsordningen gjennomføres innenfor perioden 2020–2021. Tilskuddsordningen skal evalueres for å sikre at ordningen bidrar til å forebygge og redusere ensomhet. På bakgrunn av evalueringen vil ev. videreføring bli vurdert. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås 22,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Formålet med ordningen foreslås til følgende, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 (2018–2019):

  • styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser

  • videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse

  • bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker

  • heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen

  • styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse

  • gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid

Tilskuddet fordeles på ulike skoleprogram som understøtter undervisning om psykisk helse og mobbing, totalt 13 ulike mottakere (14 prosjekt). Psykisk helse i skolen vurderes å ha mange gode enkeltprogrammer. Det ble i 2019 gjennomført en ekstern evaluering av tilskuddsordningen i regi av NIFU. Hovedformålet med evalueringen var å kartlegge spredningen til programmene som inngår i ordningen, innhente skoleeieres og skolers erfaringer og vurderinger av programmenes rolle i det systematiske arbeidet med elevenes psykiske helse, samt vurdere hvilken rolle stat og programtilbydere bør ha i å støtte kommunenes arbeid med dette. Evalueringen viser at programmene når ut til mange skoler og kommuner, men ikke alle. Manglende kapasitet hos programtilbyder påvirker muligheten til å tilby programmet til alle. Skoleeiere og -ledere forteller at programmene inngår i det systematiske arbeidet, men at dette også varierer med programmets utforming, omfang og innhold. Helse- og omsorgsdepartementet vil på bakgrunn av evalueringsrapporten vurdere videre oppfølging.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre følgende øremerkede tilskudd:

  • 6 mill. kroner til Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet til drift av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

  • 6 mill. kroner til Norges Arktiske Universitet til drift av Tromsøundersøkelsen

  • 3,7 mill. kroner i driftstilskudd til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. til drift av Pollenvarslingen

  • 1,5 mill. kroner i driftstilskudd til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming. Organisasjonen samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Ammehjelpen lanserte sommeren 2020 ny nettside som har medført en markant økning i bruk.

  • 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. Programmet ble i 2020 evaluert. Innsikten fra evalueringen skal brukes for å gjøre tiltakene bedre, mer målrettet og tilpasset barnehagenes behov. Evalueringen ble utformet slik at den kan gjentas jevnlig for å se på effekt over tid.

  • 2 mill. kroner til å videreføre og forsterke samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum (2019–2023).

  • 0,5 mill. kroner i driftstilskudd til organisasjonen Mot

Kap. 3714 Folkehelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

04

Gebyrinntekter

2 591

2 477

2 544

Sum kap. 3714

2 591

2 477

2 544

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet, jf. kap. 714, post 21.

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevilgningen dekker videre gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2. Ordningene er selvfinansierte.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 514

11 775

11 793

70

Tilskudd

57 504

60 020

61 941

Sum kap. 0717

68 018

71 795

73 734

Bevilgningen dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder fullfinansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til henholdsvis regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2020.

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Norsk legemiddelhåndbok. I tillegg nyttes bevilgningen bl.a. til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og arbeid med tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Norsk legemiddelhåndbok fikk i 2018 i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket KOBLE (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler) vil sikre at helsetjenesten får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om legemidler til barn. Redaksjonsansvaret er lagt til Norsk legemiddelhåndbok som samarbeider tett med Nettverket for legemidler til barn. Grunnet behov for mer tilpasning og kvalitetssikring enn først antatt er oppslagsverket planlagt lansert i fjerde kvartal 2020.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk legemidler for barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at barns legemiddelbehandling skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har fem arbeidsområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, vitenskapelig kompetanseutvikling og kunnskapsoppsummering og forskning på legemidler til barn. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2020 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg har det fra 2013 blitt bevilget 1 mill. kroner til sekretariatet for NorPedMed, et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på samme nivå som tidligere år til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket i 2021.

Apotek

Ved utgangen av 2019 var det 960 apotek i Norge, en økning på 26 apotek sammenliknet med 2018.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2020 er det gitt støtte til seks vaktapotek og syv distriktsapotek. I 2019 fikk fem vaktapotek og fem distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder. I forbindelse med at det er åpnet for nettapotek, er fraktrefusjonsordningen f.o.m. 2017 begrenset til visse legemidler/pasientgrupper.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis, produsentuavhengig informasjon til helsepersonell og publikum. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Legemiddelverket. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Trygg mammamedisin er en gratis nettbasert tjeneste for publikum hvor Relis besvarer spørsmål om bruk av legemidler ved graviditet og amming.

Siden 2015 har Relis gjennomført Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). Kupp er den norske versjonen av undervisningsmetoden academic detailing (AD). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Relis har gjennomført Kupp i alle helseregioner i perioden 2015–2020. Tema har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende legemidler), antibiotika, diabetes type 2 og opioider ved ikke-maligne smerter. I perioden 2015–2019 er det gjennomført 4 600 legebesøk. Om lag 1 000 fastleger mottok besøk om bruk av opioider høsten 2019. Flere besøk var planlagt våren 2020, men ble avlyst pga. covid-19. Kupp har utarbeidet en ny kampanje med tema Riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT). Oppstart var planlagt høsten 2020, men er pga. covid-19 foreløpig utsatt til januar 2021. Antall besøk har vært omkring 1 200 per år, og målet for ny kampanje er 1 200 besøk. Det foreslås en videreføring av bevilgningen på 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2021.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å forebygge antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

70

Legemiddeldetaljistavgift

73 566

62 685

67 485

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5 925

5 700

5 800

73

Legemiddelleverandøravgift

187 319

211 000

220 000

74

Tilsynsavgift

3 770

3 770

75

Sektoravgift tobakk

15 000

26 000

Sum kap. 5572

266 810

298 155

323 055

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet og på tobakksområdet.

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås det en økning i sektoravgift tobakk på 11 mill. kroner, jf. omtale under post 75, sammenliknet med saldert budsjett 2020.

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift (tidligere Legemiddelomsetningsavgift)

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv., jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,3 pst. i 2021.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1,2 pst. i 2021.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift (tidligere Legemiddelkontrollavgift)

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1 pst. i 2021.

Post 74 Tilsynsavgift

Dette er en årsavgift på 3,77 mill. kroner som skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter med e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Dette er en sektoravgift som skal dekke Helsedirektoratets kostnader til nytt register for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, tilsyn med bevillingshaverne samt nytt system for sporing- og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. Prop. 75 L (2017–2018) og omtale under kap. 740, post 01. Deler av systemutviklingen fant sted i 2019 og 2020 og det forventes delvis ikrafttredelse i 2020 og 2021. Samlet kostnadsestimat beløper seg derfor til 26 mill. kroner i 2021. Systemene er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

85

Statens overskuddsandel

128 654

66 100

66 100

86

Utbytte

5

2

2

Sum kap. 5631

128 659

66 102

66 102

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkohol. I 2019 kontrollerte selskapets ansatte alder på om lag 10,8 pst. av kundene tilsvarende om lag 3,8 millioner kundemøter. 5009 personer ble avvist pga. alder, 2932 personer ble avvist pga. beruselse og 742 personer ble avvist pga. langing.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. I 2019 åpnet Vinmonopolet 3 nye butikker. Ved utgangen av 2019 hadde selskapet totalt 334 butikker i drift. Om lag 97,5 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget vinmonopol eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Kommuner som ønsker poletablering kan rette en forespørsel til Vinmonopolet som årlig vurderer etablering av nye butikker.

Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier. Kategori seks-butikkene er de største og fører om lag 1800 produkter, mens kategori en-butikkene er de minste med rundt 300 produkter. I tillegg har nettbutikken mer enn 21 500 varer. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg.

Vinmonopolet solgte totalt 82,6 mill. liter i 2019. Dette er en økning på 0,7 pst. sammenlignet med 2018. Veksten målt i liter ren alkohol var på 0,9 pst. Salget av svakvin gikk opp med om lag 0,3 pst. til 67,1 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk opp fra 11,2 mill. liter i 2018 til 11,4 mill. liter i 2019. Salget av sterkvin gikk ned fra 480 000 liter i 2018 til 478 000 liter i 2019, mens salget av sterkøl økte fra 2,8 mill. liter i 2018 til 2,9 mill. liter i 2019. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 552 000 liter i 2018 til 596 000 liter i 2019.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2019 var 14 304 mill. kroner eksklusiv mva., av dette var 7 418 mill. kroner alkoholavgift. Salgsinntektene økte med 443 mill. kroner sammenliknet med 2018. Driftsresultatet for 2019 ble 578 mill. kroner, 427 mill. kroner høyere enn i 2018 og innebærer en økning på 282 pst. Innføringen av ny offentlig tjenestepensjon med regnskapsmessig effekt i 2019 har gitt en positiv engangseffekt på 355 mill. kroner eksklusiv arbeidsgiveravgift sammenlignet med budsjettert pensjonskostnad for 2019. Selskapets netto pensjonsforpliktelse ble redusert fra 988 mill. kroner i 2018 til 505 mill. kroner i 2019.

Resultatet før skatt ble 601 mill. kroner som er 433 mill. kroner høyere enn i 2018. Stortinget har fastsatt at 50 pst. av overskuddet etter skatt skal tilfalle staten. Dette utgjorde for 2019 234,5 mill. kroner som innbetales i 2020.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2019 et resultat på 6,6 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften for bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er i 2020 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2019 før ekstraordinære poster. Andelen på 50 pst. foreslås uendret i 2020. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet, og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2020. I perioden fra mars 2020 har Vinmonopolet opplevd økt omsetning som følge av reiserestriksjoner og nedstegning av utelivet som følge av covid-19. Prognosen for resulatet etter skatt har derfor blitt justert i løpet av året, og per august 2020 har selskapet estimert et resultat etter skatt tilsvarende 576 mill. kroner. Dette vil i så fall i en overskuddsandel tilsvarende 288 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2019. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

732

Regionale helseforetak

158 381 247

167 583 303

178 432 876

6,5

733

Habilitering og rehabilitering

158 685

151 772

151 443

-0,2

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

232 490

235 894

270 421

14,6

737

Historiske pensjonskostnader

94 944

131 006

38,0

Sum kategori 10.30

158 772 422

168 065 913

178 985 746

6,5

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

01-23

Statens egne driftsutgifter

196 068

162 198

174 591

7,6

70-89

Andre overføringer

158 576 354

167 903 715

178 811 155

6,5

Sum kategori 10.30

158 772 422

168 065 913

178 985 746

6,5

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Boks 4.2 Helse Sør-Øst RHF

  • Etablert i 2007, som følge av sammenslåing av Helse Sør RHF (etablert 2002) og Helse Øst RHF (etablert 2002)

  • Ansvar for befolkningen i Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark og Agder (om lag 3 mill. innbyggere)

  • Består av 11 helseforetak: Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF og Sykehuspartner HF

  • Forvalter driftsavtaler med Betanien hospital, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Martina Hansens hospital og Revmatismesykehuset. I tillegg forvalter Helse Sør-Øst RHF avtaler med om lag 1000 avtalespesialister og om lag 80 avtaler med private institusjoner.

  • Antall årsverk i foretaksgruppen 2019: 62 025

  • Antall årsverk i Helse Sør-Øst RHF 2019: 179 (I tillegg hadde Sykehuspartner HF 1 430 årsverk)

  • Inntektsbudsjett i 2020: om lag 89,7 mrd. kroner

Boks 4.3 Helse Vest RHF

  • Etablert i 2002

  • Ansvar for befolkningen i Rogaland og Vestland (om lag 1,1 mill. innbyggere)

  • Består av fem helseforetak: Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF og Sjukehusapoteka Vest HF

  • Forvalter driftsavtale med Haraldsplass diakonale sykehus som en del av lokalsykehustilbudet, og forvalter avtaler med om lag 265 avtalespesialister og om lag 35 avtaler med private institusjoner

  • Antall årsverk i foretaksgruppen 2019: 22 582

  • Antall årsverk i Helse Vest RHF 2019: 60 (I tillegg hadde lønns- og regnskapssenteret 10,7 årsverk og Helse Vest IKT 535 årsverk)

  • Inntektsbudsjett i 2020: om lag 30,9 mrd. kroner

Boks 4.4 Helse Midt-Norge RHF

  • Etablert i 2002

  • Ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag (om lag 0,7 mill. innbyggere)

  • Består av fire helseforetak: Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

  • Forvalter avtaler med om lag 140 avtalespesialister og 28 avtaler med private institusjoner

  • Antall årsverk i foretaksgruppen 2019: 17 526

  • Antall årsverk i Helse Midt-Norge RHF 2019: 72 (I tillegg hadde Helse Midt-Norge IKT 367 årsverk, Helseplattformen 21 årsverk og Driftssenter logistikk og økonomi 27 årsverk)

  • Inntektsbudsjett i 2020: om lag 23,6 mrd. kroner

Boks 4.5 Helse Nord RHF

  • Etablert i 2002

  • Ansvar for befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark, samt Svalbard (om lag 0,5 mill. innbyggere)

  • Består av seks helseforetak: Finnmarkssykehuset HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF, Sykehusapotek Nord HF og Helse Nord IKT HF

  • Forvalter avtaler med om lag 90 avtalespesialister og om lag 30 avtaler med private institusjoner

  • Antall årsverk i foretaksgruppen 2019: 14 301

  • Antall årsverk i Helse Nord RHF 2019: 69 (I tillegg har Fremtidens systemer i klinikken 11,6 årsverk, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 21,6 årsverk og Helse Nord IKT HF 272 årsverk)

  • Inntektsbudsjett i 2020: om lag 18,8 mrd. kroner

Kap. 732 Regionale helseforetak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

66 529

19 401

19 430

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

843 059

945 110

4 626 900

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

552 116

566 434

578 237

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

54 828 938

56 113 159

58 525 149

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

19 038 421

19 588 777

20 611 342

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

14 502 445

14 916 217

15 583 528

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

12 880 632

13 261 484

13 921 895

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

37 801 803

39 960 745

41 695 651

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 077 562

3 145 547

3 284 140

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 216 053

1 234 392

1 296 723

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

7 090 539

7 378 243

8 115 434

81

Protonsenter, kan overføres

96 700

26 032

176 000

82

Investeringslån, kan overføres

5 335 381

5 782 762

7 859 447

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

92 069

186 000

339 000

86

Driftskreditter

959 000

4 459 000

1 800 000

Sum kap. 0732

158 381 247

167 583 303

178 432 876

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 2 460 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene, inkludert 135,8 mill. kroner i økt mva-kompensasjon

  • 3 500 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ekstrakostnader og smittevernutstyr i forbindelse med covid-19, inkludert 280 mill. kroner i økt mva-kompensasjon

  • 200 mill. kroner i økt bevilgning til midlertidig ordning for å redusere ventetidene

  • 175 mill. kroner i økt bevilgning til innføring av ny inntektsmodell til de regionale helseforetakene

  • 60 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

  • om lag 1,6 mrd. kroner i tilskudd til protonsenter, lån og byggelånsrenter i forbindelse med pågående investeringsprosjekter i helseforetakene

  • 279 mill. kroner i lånebevilgninger til nye byggeprosjekter i 2021 i helseforetakene

  • 106,2 mill. kroner i økt bevilgning til tilskudd til Helseplattformen

  • 61 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til mva-kompensasjon, utenom aktivitetsvekst, ekstrakostnader, smittevernutstyr og flytting av legemidler

  • 100 mill. kroner i netto økning knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader

  • 100 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppretting av 100 midlertidige LIS1-stillinger

  • 42,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppretting av flere LIS1-stillinger i Helse Nord

  • 26 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppretting av flere LIS1-stillinger

  • 30 mill. kroner i økt bevilgning til NorTrials – én vei inn for kliniske studier

  • 25,7 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt tarmscreeningprogram

  • 21,8 mill. kroner i økt bevilgning til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling

  • 20 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

  • 3,5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til endringer i bioteknologiloven

  • 1,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til opprettelse av et nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveidt fengsel og forvaltningsanstalt

  • 0,5 mill. kroner flyttet fra kap. 430, post 01 knyttet til unge innsatte ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling

  • 365 mill. kroner knyttet til overføring av finansieringsansvar for legemiddelgrupper, inkludert 73 mill. kroner i økt mva-kompensasjon, flyttet fra folketrygden kap. 2751, post 70

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser og kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på kvalitetsindikatorer for å øke kvalitet (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2019 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2019 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2021.

Hovedtrekk i forslag 2021

Virusutbruddet påvirker de regionale helseforetakenes økonomiske rammebetingelser i 2020 og 2021. Bevilgningene til de regionale helseforetakene er økt etter saldert budsjett 2020 gjennom Stortingets behandling av Prop. 52 S (2019–2020), Prop. 67 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). I budsjettforslaget for 2021 er det lagt til grunn at de regionale helseforetakene også i 2021 vil stå i en krevende situasjon.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2021 med 6 335 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med 2 460 mill. kroner eller om lag 2,3 pst. neste år fra saldert budsjett 2020. Dette inkluderer 30 mill. kroner til persontilpasset medisin. Det er lagt opp til at om lag 0,8 pst., tilsvarende 890 mill. kroner, er ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Av beløpet på 6 335 mill. kroner skal 3 500 mill. kroner dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene som følge av covid-19, inkludert innkjøp av smittevernsutstyr, og 200 mill. kroner skal gå til en midlertidig ordning for å redusere ventetidene i 2021. Disse tiltakene må anses som ekstraordinære i 2021, og midler tilsvarende 3 700 mill. kroner videreføres ikke i 2022. Videre er 175 mill. kroner knyttet til innføring av ny inntektsmodell over to år (2021 og 2022), jf. Magnussenutvalgets NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak.

Foreslått økt driftsbevilgning på 6 335 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (192 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (27,4 mill. kroner). I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,6 pst. Oppdaterte anslag tilsier at lønns- og prisveksten i 2020 kan bli vesentlig lavere enn lagt til grunn i prisomregningen av bevilgningen til sykehusene. Dette gir de regionale helseforetakene økt økonomisk handlingsrom i 2020 og 2021.

Fra 2020 har driftssituasjonen for de regionale helseforetakene blitt endret som følge av virusutbruddet. Anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) for januar til mai 2020, som er beheftet med stor usikkerhet, viser at aktiviteten for 2020 under ett vil være mellom 8 og 11 pst. under saldert budsjett 2020. Det er også usikkerhet knyttet til inntektene fra laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Bevilgningsforslaget for 2021 tar derfor utgangspunkt i saldert budsjett 2020 for disse to budsjettpostene. Dette nivået representerer et normalår, understøtter målet om at sykehusene skal ha mest mulig normal drift framover, øke aktiviteten og ta igjen utsatt pasientbehandling fra 2020.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020, bl.a. som følge av økt beredskap, smitteverntiltak og utsatt planlagt aktivitet. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) ble handlingsrommet derfor økt med til sammen 6,6 mrd. kroner. I foretaksmøte i juni 2020 ble det signalisert til de regionale helseforetakene at sykehusøkonomien i 2020 skal kompenseres for tapte aktivitetsbaserte inntekter til og med mai måned og at regjeringen vil følge utviklingen i de regionale helseforetakenes utgifter og inntekter nøye videre.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 2 460 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,3 pst. fra saldert budsjett 2020. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad. Samtidig vil smittevern og beredskapshensyn gi økte kostnader i sykehusene utover et normalår. De regionale helseforetakene tilføres derfor 3 500 mill. kroner som en særskilt kompensasjon for ekstrakostnader knyttet til covid-19 i 2021. Ved fordeling av disse midlene skal de 12 ideelle sykehusene med driftsavtale med de regionale helseforetakene likebehandles med de offentlige sykehusene.

Aktivitetsnedgangen som følge av virusutbruddet har også berørt private leverandører med avtale med de regionale helseforetakene. Det er i 2020 gitt styringskrav til de regionale helseforetakene om å gå i dialog med sine private avtaleparter for å finne frem til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned. Tiltakene skal ses i sammenheng med de nasjonale økonomiske støtteordningene som er etablert, og i Prop. 117 S (2019–2020) fremgår det at de regionale helseforetakene må ta hensyn til at ideelle virksomheter ikke kan benytte den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Regjeringen vil følge med på utviklingen for private leverandører i 2021.

I forbindelse med behandling av Prop. 52 S (2019–2020) samtykket Stortinget i at bevilgningene over statsbudsjettet for 2020 under kap. 732, post 70 og 77 og kap. 2711, post 76, kunne overskrides med utgifter til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt nødvendige laboratorieanalyser til håndteringen av virusutbruddet. Fullmakten til å overskride disse bevilgningene er delegert til Helsedirektoratet. Ved Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020) ble det gitt et tilskudd på 4 800 mill. kroner til innkjøp av smittevernutstyr og beredskapslagring av legemidler som omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ordningen var midlertidig i 2020. I 2021 foreslås det at innkjøp av smittevernsutstyr dekkes innenfor bevilgningsforslaget til ekstrakostnader på 3 500 mill. kroner.

I tillegg foreslås det en samlet låneramme på 1 295 mill. 2021-kroner til nytt behandlingsbygg ved nytt sykehus i Stavanger, med en lånebevilgning i 2021 på 255 mill. kroner. Realisering av nytt behandlingsbygg, E-bygget, innebærer en ferdigstillelse av byggetrinn 1 ved nytt sykehus i Stavanger. Videre foreslås det en samlet låneramme på 830 mill. 2021-kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning på 24 mill. kroner i 2021.

Særskilte satsingsområder 2021

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene og involvere den enkelte pasient i egen helse.

Regjeringen la frem Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 høsten 2019. Stortinget har sluttet seg til meldingen. Meldingen angir retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Hovedtemaene i meldingen er samhandling, psykisk helsevern, kompetanse, teknologi og digitalisering. Meldingen gjør også rede for den akuttmedisinske kjeden, investeringsplanene for helseforetakene og tiltak for å legge til rette for at pasienten kan være en aktiv deltager i egen helse og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet skal følge med på måloppnåelsen for planen og rapportere årlig til departementet i planperioden.

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2021 samles i følgende hovedområder:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Teknologi og digitalisering

  • Ressursutnyttelse og samordning

Håndteringen av koronautbruddet vil påvirke de regionale helseforetakenes evne til å nå mål, krav og gjennomføre oppdrag. Departementet har derfor endret enkelte mål, krav og oppdrag for 2020 i foretaksmøte 10. juni 2020. Koronautbruddet vil også påvirke de regionale helseforetakenes handlingsrom i 2021.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. I perioden første tertial 2013 til første tertial 2020 gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 15 dager.

Koronautbruddet har gjort det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Dette fører trolig til økt ventetid i spesialisthelsetjenesten i 2020 som helhet. Målene i 2020 om redusert gjennomsnittlig ventetid og å overholde en større andel av pasientavtalene ble derfor opphevet i justert oppdragsdokument 2020. Det overordnede målet om å redusere unødvendig venting gjelder fremdeles. Tall for første tertial 2020 viser at gjennomsnittlig ventetid var stabil, sammenliknet med første tertial 2019, men ventetidene økte betydelig i mai og juni. Målene for ventetid i spesialisthelsetjenesten i 2021 må vurderes ut fra hvordan ventetidene og smittesituasjonen utvikler seg i løpet av høsten 2020.

Pasientene etterspør forutsigbare pasientforløp. Regjeringen har derfor innført pakkeforløp for flere ulike områder. Pakkeforløpene beskriver planlagte pasientforløp, og det er utviklet flere nasjonale kvalitetsindikatorer som gir informasjon som helseforetakene skal bruke i forbedringsarbeidet. Det er etablert pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter og pakkeforløp for utmattelse, smertebehandling, og muskel- og skjelettlidelser.

Det er viktig med en sammenhengende akuttmedisinsk kjede for å sikre trygghet og gode tilbud for hele befolkningen. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er omtalt særskilt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Regjeringen vil styrke kompetanse, samarbeid og samhandling og sikre god ressursutnyttelse i de akuttmedisinske tjenestene.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt enkelte tjenester innen somatikk og rehabilitering.

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Oppdragene har vært særlig rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å tilgjengeliggjøre denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Fra 2020 er det innført en ny indikator, planleggingshorisont, som måler andelen planlagte episoder med tildelt time de neste seks måneder. Arbeidet følges opp i 2021.

Departementet sendte i januar forslag til alternativ regulering av pasientforløp og ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten på høring. Høringsfristen utløp 1. juni 2020. I høringsnotatet ble det foreslått endringer som bedre understøtter dagens praksis for ventetidsregistrering på sykehusene. Departementet vurderer nå den videre oppfølgingen.

I budsjettforslag 2021 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 2,3 pst. som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Regjeringen fortsetter å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2021. Regjeringen vil gi barn og unge og brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer særlig oppmerksomhet. Derfor er dette to av fire pasientgrupper som Helsefellesskapene vil prioritere å utvikle gode tjenester for som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Pakkeforløpene er et viktig virkemiddel for at pasientene skal få god behandling i rett tid, jf. omtale under kap. 781.

De regionale helseforetakene skal utvikle helseatlas, kvalitetsregistre og analysere det fremtidige behovet for psykisk helse- og rustjenester i samarbeid med bl.a. Helsedirektoratet, KS og Folkehelseinstituttet. For å sikre kunnskap om det fremtidige behovet for psykiske helsetjenester og hvordan tjenestene bør organiseres, skal det arbeides videre med å skaffe kunnskap om framtidige behov. Regjeringen vil vurdere hvordan prioriteringsregelen kan gjøres enda mer målrettet.

Ambulante tjenester skal utvikles videre, bl.a. i form av flere ACT/FACT-team til mennesker med langvarig og alvorlig psykisk lidelse der det er grunnlag for det. I 2019 var det om lag 70 slike team. Arbeidet med FACT-team for ungdom fortsetter i 2021.

I tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan skal dialog og nærmere samarbeid ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge prioriteres i 2021. Målet er raskere hjelp på riktig sted ved at det i forkant av eller som ledd i henvisningsprosessen avklares hvor og hvem som skal gi helsehjelpen.

Helsesatsingen i barnevernet videreføres, bl.a. med implementering av pakkeforløp som skal sikre samarbeid og tidligere helsekartlegging og helsehjelp til barn i barnevernet. Helsesatsingen i barnevernet skal evalueres.

Som ledd i regjeringens innsats for forebygging av seksuelle overgrep er et nasjonalt behandlingstilbud til personer dømt for seksuallovbrudd under etablering i alle helseregioner. I Helse Sør-Øst er tilbudet lagt til den nyopprettede Spesialpoliklinisk enhet ved Oslo universitetssykehus, hvor bl.a. også det polikliniske lavterskeltilbudet «Det finnes hjelp» vil bli lokalisert. Se nærmere omtale av lavterskeltjenesten under kap. 765, post 21.

Kvalitetsutvikling innen psykisk helsevern skal bl.a. lede til å forebygge kriser og akuttinnleggelser, samt bidra til riktigere og mindre bruk av tvang. Dette forutsetter nært samarbeid med kommunale tjenester. Helsedirektoratet utarbeider, i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe, nasjonale faglige råd om forebygging og riktig bruk av tvang. Målet er publisering og implementering i 2021. Rådene skal også inngå i relevante pakkeforløp.

Gjennom Sivilombudsmannens rapporter de siste årene og arbeidet med utvikling av faglige råd for å redusere bruken av tvang, er det avdekket behov for økt kunnskap på området tvang i psykisk helsevern. Departementet vil be Helse Nord/Tvangsforsk og Helsedirektoratet om en felles vurdering av hvordan kunnskapen på dette området kan styrkes.

Tvangslovutvalget (NOU 2019:14) leverte sin utredning i juni 2019. Departementet vil i tråd med Granavolden-plattformen foreta en revisjon av alle tvangshjemlene, basert på utvalgets anbefalinger. Utredningen har vært på alminnelig høring. Et lovforslag vil bli lagt fram så fort det lar seg gjøre.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Meld. St. 9 (2019–2020) om kvalitet og pasientsikkerhet peker på følgende mål for kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet:

  • Videreutvikle pasientens helsetjeneste

  • Legge til rette for åpenhet, læring og forbedring

  • Målrettet og samordnet innsats for kvalitet og pasientsikkerhet

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring og Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023 er sentrale virkemidler for å nå disse målene.

De regionale helseforetakene skal bidra til å sikre etterlevelse av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i alle helseforetak. Det skal arbeides mer systematisk for bedre kvalitet og pasientsikkerhet og for mindre uønsket variasjon i kvalitet på tjenestetilbudet.

Pasienter skal være i trygge hender i møte med helsetjenesten. Dette fordrer at ledelse og ansatte i virksomhetene tar tak i de områdene de selv har pasientsikkerhetsutfordringer på, lærer av andre og at risikovurdering om pasientsikkerhet utføres i planlegging og gjennomføring av alle tiltak innad i og på tvers av virksomheter og nivåer.

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring skal sikre videreføring av arbeidet i pasientsikkerhetsprogrammet, fortsatt målrettet og samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet, og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring kan etterleves. De regionale helseforetakene skal følge opp egne handlingsplaner for bedre pasientsikkerhet innenfor rammen av den nasjonale handlingsplanen.

De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Helsedirektoratet videreføre arbeidet med å kartlegge omfanget av pasientskader gjennom å videreutvikle metoden GTT, og bruke undersøkelsen ForBedring som grunnlag for nasjonale indikatorer på pasientsikkerhetskultur. Resultatene skal følges opp på alle nivå med konkrete tiltak for å forebygge og redusere antall pasientskader, og forbedre pasientsikkerhetskulturen der det er behov.

Helsetjenesten har mange meldeplikter om uønskede hendelser. Meldeportalen «En vei inn» skal brukes av helseforetakene. Portalen er utviklet for å forenkle meldeplikten og forebygge underrapportering til de ulike melde- og varselpliktene. Se omtale under kap. 781, post 21, og kap. 701, post 72.

Medisinske kvalitetsregistre er viktige for å sikre kunnskap om kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Forskrift om medisinske kvalitetsregistre trådte i kraft høsten 2019 og inneholder bl.a. meldeplikt for kvalitetsregistre med nasjonal status. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å etablere fellesløsninger, nye nasjonale kvalitetsregistre, fremme god datakvalitet og mer bruk av eksisterende registre, herunder også til rekruttering av pasienter til kliniske studier og dokumentasjon av utprøvende behandling. Prøveordningen i innsatsstyrt finansiering (ISF), hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre videreføres for å stimulere til økt dekningsgrad. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å legge til rette for automatisk uttrekk av data fra journal til kvalitetsregistre, samt bidra i utviklingsarbeidet i Helsedataprogrammet og «en innbygger – en journal» i regi av Direktoratet for e-helse for bl.a. å sikre at kvalitetsregisterperspektivet ivaretas. Det vises til kap. 701 for omtale av Helsedataprogrammet og medisinske kvalitetsregistre.

De regionale helseforetakene skal arbeide for å sikre kunnskapsbasert praksis i tjenesten. Arbeidet med å vurdere utfasing eller avgrenset bruk av behandlingsmetoder skal videreføres for metoder der det i dag mangler forskningsbasert dokumentasjon om effekt, eller der det er utviklet bedre, mindre invasive eller tryggere metoder.

Det er et mål å gi flere kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom tilgang til utprøvende behandling. Med økende grad av persontilpasset medisin vil utprøvende behandlingsmetoder oftere tas i bruk som en del av det ordinære behandlingstilbudet. Utprøvende behandling skal som hovedregel tilbys gjennom kliniske studier. De regionale helseforetakene skal i 2020 utvikle og etablere felles kriterier for når utprøvende behandling tilbys enkeltpasienter etter en individuell vurdering, utenfor rammen av en klinisk studie. Disse skal være i tråd med den nasjonale veilederen for utprøvende behandling.

Pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for at helseforetakene innretter sitt samarbeid med kommunene i tråd med mål og rammer i Nasjonal helse- og sykehusplan og avtalen mellom Regjeringen og KS om etablering av helsefelleskap. Helsefellesskap er nærmere omtalt under kap. 761, post 67.

Personell, utdanning og kompetanse

Helseforetakene skal arbeide strategisk på kort, mellomlang og lang sikt for å sikre tilstrekkelig tilgang til personell. De har fått i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, hvor det bl.a. skal legges til rette for livslang læring. Dette inngår i helseforetakenes kontinuerlige arbeid for å sørge for riktig kapasitet og en personellsammensetning som møter pasientenes behov og følger den medisinske utviklingen.

Framskrivinger viser et økt behov for spesialisthelsetjenester, men det kan ikke møtes med økt bemanning alene. Det må også legges til rette for at helsepersonell kan benytte og utvikle sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet, individuelt og i teamarbeid. God ledelse, og særlig førstelinjeledere, er viktig for å identifisere kompetansebehov og å planlegge strategisk for kompetanse og personell. Bruk av teknologiske løsninger, riktig bruk av kompetanse og god logistikk er noen virkemidler som må utnyttes for å møte behovet for kompetanse og den høye omstillingstakten de ansatte i spesialisthelsetjenesten håndterer hver dag. Helsefellesskapene vil ha en viktig rolle i arbeidet med kompetanseutvikling, utdanning og personellplanlegging.

Helseforetakene er store utdanningsarenaer og samarbeider med utdanningssektoren i videregående skole og i universitets- og høgskolesektoren. De etablerte samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler er en viktig arena for forankring og oppfølging av samarbeidsavtaler om utdanning og praksisundervisning. Helseforetakene skal bidra til at nyutdannet helsepersonell har riktig kompetanse ved å delta i arbeidet med å utarbeide og revidere nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene gjennom Kunnskapsdepartementets styringssystem RETHOS. Helseforetakene skal videreføre arbeidet med å heve egne ansattes kompetanse gjennom intern etterutdanning og kompetanseheving. Bl.a. skal helseforetakene samarbeide nasjonalt om deling av metoder for utvikling av simuleringsopplegg som brukes i kompetanseheving, og legge til rette for deling av disse mellom helseforetakene.

Kompetansen hos helsefagarbeidere og sykepleiere, som er de største helsepersonellgruppene i helse- og omsorgstjenestene, må utnyttes for å understøtte utvikling av bærekraftige helsetjenester, både når det gjelder bredde- og spesialkompetanse. Spesialisthelsetjenesten er også ansvarlige for gjennomføring av legers spesialistutdanning i sykehus som leder frem til spesialistgodkjenning. Med en økning i antall stillinger i første del av legenes spesialistutdanning (LIS1) er det viktig å tilrettelegge for effektive løp for leger i spesialisering. Moderniseringen av legenes spesialistutdanning må følges opp. Å ivareta leger under spesialisering i allmennmedisin sitt behov for sykehuspraksis vil være en av oppgavene framover.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å heve kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning, innovasjon og næringsutvikling. Kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet. Flere pasienter som kan ha nytte av det bør vurderes for deltakelse i kliniske studier. Det er derfor et mål å øke antallet kliniske studier som initieres av forskeren eller baseres på pasientens eller tjenestens behov, og studier som gjennomføres i samarbeid med industrien.

Regjeringen vil legge frem en nasjonal handlingsplan for kliniske studier i 2020. Oppfølging av planen skal bidra til at kliniske studier integreres i pasientbehandlingen. Handlingsplanen vil omfatte alle tjenesteområder og kliniske studier i bredt. Det skal etableres en partnerskapsmodell for kliniske studier, NorTrials, som skal fungere som én vei inn i norsk helsetjenesten for næringslivet. Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal også dekke kunnskapsbehov som avdekkes i Nye metoder, ev. gjennom samfinansiering med ideelle organisasjoner og stiftelser. De regionale helseforetakene har rapportert på indikator for kliniske behandlingsstudier og pasienter som inngår. Målingen baserer seg på tall fra 2019. Resultatene vil legges til grunn for fordeling av det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. Det vises til kap. 732, post 78.

De regionale helseforetakene skal på sikt bruke helseklassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS) i målingen av ressursbruk til forskning i helseforetakene, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Alle vitenskapelige artikler som utgår fra forskningsmidler utlyst i de regionale helseforetakene skal fra og med 1. januar 2021 være åpent tilgjengelige. De regionale helseforetakene skal vurdere aktuelle områder for strategisk samarbeid om helseforskning med Norges forskningsråd.

Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og det nordiske samarbeidet om kliniske studier og persontilpasset medisin.

De regionale helseforetakene har for første gang rapportert på innovasjonsindikatoren aktivitet og pilotert innovasjonsindikatoren nytte. Det vises til omtale i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Etater og virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen. Det er gitt føringer om å bruke markedet til utvikling av nye tjenester og løsninger og om å involvere næringslivet i utforming av planer og veivalg. Virksomhetene skal ha rutiner for samarbeid med næringslivet. I behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) økte Stortinget bevilgningen til Norges forskningsråd med 40 mill. kroner for å etablere en helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon (Pilot Helse). Det foreslås å videreføre 20 mill. kroner til formålet i 2021.

Teknologi og digitalisering

Digitalisering er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste og helhetlige pasientforløp.

Pasientene skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten i eget hjem gjennom videokonsultasjoner, nettbasert behandling og digital hjemmeoppfølging. Digitale innbyggertjenester skal gjøre det enklere for pasienter å administrere og delta i egen behandling.

Innbygger og pasient skal ha tillit til at personopplysninger behandles på en trygg og sikker måte gjennom hele den digitale verdikjeden. De regionale helseforetakene og helseforetakene skal ha høy prioritet på sikring av informasjon og informasjonssystemer gjennom oppfølgning av krav til teknologi, sikkerhetsstyring, kompetansehevende tiltak og videreutvikling av sikkerhetskulturen.

De regionale helseforetakene må videreutvikle en god sikkerhetskultur, gjennomføre risiko- og sårbarhetsvurderinger og implementere nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre sine datanettverk og de digitale tjenestene. Samtidig må de samarbeide om erfaringsoverføring for å skape god sikkerhetskultur og kompetanse som kan bidra til å forebygge, avdekke og iverksette skadereduserende tiltak mot uautorisert tilgang til deres informasjons og informasjonssystemer. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF deltar også i dette arbeidet.

Realisering av gevinster av digitale løsninger forutsetter at det er etablert IKT-infrastruktur med høy sikkerhet og tilgjengelighet, og at beredskapshensyn er ivaretatt. Bruken av etablerte nasjonale e-helseløsninger skal økes for å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen, herunder digitale tjenester for innbyggerne på helsenorge.no. De regionale helseforetakene skal ta med seg erfaringene med den økte bruken av digitale løsninger i forbindelse med utbruddet av covid-19, som f.eks. e-konsultasjon. De regionale helseforetakene skal søke å samordne utvikling og etablering av nye løsninger. Felles anskaffelser skal gjennomføres der det er formålstjenlig. Det skal være prosesser for erfaringsutveksling fra anskaffelsesprosesser og innføring av ny teknologi.

De regionale helseforetakene skal videreføre sine faglige og finansielle bidrag i utvikling av nasjonale løsninger og felleskomponenter, herunder felles standarder for deling av helseinformasjon. De regionale helseforetakene skal understøtte og bidra i allerede igangsatte tiltak og programmer, herunder arbeidet med felles kommunal journal og helhetlig samhandling, Legemiddelprogrammet, Helseplattformen, en felles plan for elektronisk pasientjournal i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst, og Helsedataprogrammet. Det er viktig at de regionale helseforetakenes planer for strukturert journal understøtter målbildet for helhetlig samhandling, jf. målene i én innbygger – én journal. Legemiddelprogrammet skal prioriteres høyt og det skal bl.a. gjennomføres en utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest og i Bergen kommune, og tilrettelegges for at Helseplattformen skal kunne knyttes til e-resept.

Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i å ta i bruk etablerte standarder for elektroniske meldinger. De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Norsk Helsenett SF og aktuelle leverandører gjøre tiltak for å redusere feil bruk av standardiserte meldingsformater.

Ressursutnyttelse og samordning

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling i helseforetakene skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles på en mest mulig effektiv måte. De regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Det er etablert fem felleseide nasjonale foretak for å sikre felles løsninger for spesialisthelsetjenesten. Dette er Sykehusinnkjøp HF, Sykehusbygg HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF. Det er stilt krav om at de regionale helseforetakene sikrer rammebetingelser for de felleseide nasjonale foretakene slik at de kan ha en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier.

Anmodningsvedtak

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Vedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i mai 2016 fikk i oppdrag om å utrede basestrukturen og ved at Helse Sør-Øst RHF i oppdragsdokument for 2017 ble tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av luftambulansebase Innlandet, jf. Innst. 11 S (2016–2017). Det framgår i oppdragsdokumentet at prosjektering av luftambulansebase Innlandet må inngå som en del av de regionale helseforetakenes samlede gjennomgang av basestrukturen. Helse Sør-Øst RHF ble også i 2018 tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av basestruktur. De regionale helseforetakene leverte sin utredning om basestruktur i 2018. Utredningen viser at befolkningen er godt dekket av ambulansehelikopter. Om lag 98 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter, som er godt innenfor målet om 90 pst. Utredningen dokumenterer at store befolkningsrike områder nås av legebemannet helikopter innen anbefalt tid, men for noen befolkede områder er det forbedringspotensiale.

Telemark og Innlandet er områder som begge har lang responstid følge utredningen, men utredningen viser at utfordringen med lang responstid er størst i østre del av Hedmark, fordi det er en forholdsvis stor befolkning i området kombinert med lang vei til sykehus. Færre luftambulansebaser når dette området sammenliknet med Telemarkområdet. Utredningen tilråder å opprette en ny luftambulansebase i Mjøsområdet, men at beslutningen om når og hvor ikke bør gjøres før sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet er endelig vedtatt. Opprettelsen av en ny base i Innlandet vil ha konsekvenser for aktiviteten til andre nærliggende baser, og utredningen anbefaler derfor ikke å etablere mer enn en ny base i Helse Sør-Øst. Utredningen viser at områdene i Telemark nås av syv til åtte andre baser, og ved bedre koordinering mellom AMK-sentralene kan pasientene nås raskere. Utredningen viser at det er lang responstid i Øst-Finnmark. I Finnmark ble beredskapen styrket i 2019 med et helikopter fra Forsvaret i Kirkenes, som ble erstattet med et sivilt helikopter fra juli 2020. I Nord-Trøndelag, som for det meste er lite befolket, anbefales det ikke nye baser. Det vises til Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 for omtale av hvordan rapporten er fulgt opp. Det er satt i verk tiltak for bedre koordinering mellom AMK-sentralene, og det er etablert anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet for å bedre akuttberedskapen.

Det vises også til vedtak nr. 582, 14. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.» og vedtak nr. 573, 14. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.», og oppfølgingen av disse.

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).

I Innst. 373 S (2019–2020) uttaler Kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer utkvittering av vedtaket til en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak legges fram for Stortinget.

I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen i statsbudsjettet for 2020 fulgt opp Stortingets vedtak om å øke andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren og satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader.

Regjeringens plan inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå dette målet. Tiltakene er rettet mot spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I spesialisthelsetjenesten er de regionale helseforetakene i foretaksmøtet januar 2020 bedt om å følge opp måltallet om vekst i spesialisthelsetjenesten, innenfor rammene av anskaffelsesregelverket. Videre er de bedt om å videreutvikle sine strategier for å øke andelen ideelle, og vurdere mulighetene for å stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til leverandørenes særegenheter, inkludert bruk av frivillige og likemannsarbeid. Det vises til rapportering i del III, Spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene har i tillegg fått en rekke langsiktige oppdrag om å prioritere ideelle. De skal sørge for at de ideelle tjenesteleverandørenes andel av private institusjonsplasser økes over tid i forbindelse med innkjøpsprosesser, i den grad det er rettslig mulig og det ikke er til hinder for særskilt begrunnet bruk av kommersielle tilbydere. De skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid, og skal ikke bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos ideelle aktører. Regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene på en måte som ikke fører til et svekket tjenestetilbud. De regionale helseforetakene er derfor bedt om å stille de samme faglige krav til ideelle og kommersielle aktører som leverer tjenester til det offentlige.

Det vises også til omtale av ideelle under anmodningsvedtak nr. 579 (2019–2020) om ideelle leverandørers rolle i helsefellesskapene, som det tas sikte på å etablere innen utgangen av 2020.

Virusutbruddet har også berørt ideelle leverandører i spesialisthelsetjenesten. I 2021 foreslår regjeringen at det bevilges 3 500 mill. kroner til de regionale helseforetakene som en særskilt kompensasjon for ekstrakostnader til håndtering av covid-19. Det stilles krav om at de 12 ideelle sykehusene med driftsavtale med de regionale helseforetakene skal likebehandles med de offentlige sykehusene ved fordeling av disse midlene.

Aktivitetsnedgangen i spesialisthelsetjenesten har også berørt andre private leverandører som har avtale med de regionale helseforetakene. Det er våren 2020 gitt styringskrav til de regionale helseforetakene om å gå i dialog med sine private avtaleparter for å finne frem til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned. Det er bedt om at tiltakene ses i sammenheng med de nasjonale økonomiske støtteordningene som er etablert, og i Prop. 117 S (2019–2020) fremgår det at de regionale helseforetakene må ta hensyn til at ideelle virksomheter ikke kan benytte den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Regjeringen vil følge med på utviklingen for private leverandører i 2021.

Regjeringen har også innført en tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader som gir bedre forutsigbarhet for private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Tilskuddsordningen er hjemlet i lov av 1. mars 2019 nr. 3. Tilskuddet vil bidra til å nøytralisere den økonomiske byrden av offentlig tjenestepensjonsordning, legge til rette for likere konkurransevilkår og styrke de ideelle virksomhetenes evne til å nå opp i fremtidige konkurranser om leveranse av tjenester til det offentlige. Det vises for øvrig til omtale av tilskuddsordningen under kap. 737.

Regjeringen innførte fritt behandlingsvalg-ordningen i 2015. Ordningen innebærer bl.a. at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten kan velge å motta behandling hos godkjente private leverandører. Flere av de godkjente leverandørene, både innen somatikk, psykisk helsevern, TSB og rehabiliteringstjenester, er ideelle virksomheter. Flere tjenester innen rehabilitering ble inkludert i godkjenningsordningen i 2019 og 2020. Helsedirektoratet vurderer innfasing av flere rehabiliteringstjenester i 2021. Dette kan åpne for at flere ideelle aktører kan søke om godkjenning som leverandør i ordningen for fritt behandlingsvalg. Godkjenningsordningen understøtter målet om ideell vekst på kort og lang sikt.

Når det gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten, så er det kommunen som er ansvarlig for å organisere sitt tjenestetilbud ut fra lokale forhold og behov. Slik helse- og omsorgstjenesteloven i dag er utformet, har ikke staten adgang til å pålegge kommunene bruk av ideelle leverandører. Kommunene kan imidlertid bli flinkere til å prioritere ideelle, og regjeringen vil legge bedre til rette for at kommunene kan velge ideelle. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg for kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet med forslaget er å oppnå økt legitimitet for bruk av godkjenningsmodellen på lik linje med ordinære offentlige anskaffelser, økt oppmerksomhet rundt alternative måter å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på, samtidig som forslaget sender et tydelig signal fra lovgiver om at valgfrihet for pasienter, brukere og pårørende er et prioritert område. Fritt brukervalg i kommunene vil på sikt kunne bidra økt bruk av ideelle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Stortinget har bedt regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for virksomheter som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester som nevnt ovenfor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i oppfølging av anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019).

Regjeringen har også innført tiltak som kan bidra til økt bruk av ideelle i både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har utarbeidet en tjenestespesifikk veiledning om anskaffelser av ulike helse- og sosialtjenester for å legge til rette for økt medvirkning fra ideelle leverandører i åpne konkurranser. Formålet med veiledningen er å synliggjøre handlingsrommet innenfor anskaffelsesregelverket for oppdragsgivere som vil medvirke til å gjennomføre regjeringens mål om å styrke ideell sektor. Veiledningen viser mulighetene for å vektlegge kvaliteter i tjenestetilbudet som er av betydning for brukerne og som de ideelle tradisjonelt sett har lagt vekt på. Veiledningen viser også handlingsrommet for å fremme ideelle organisasjoner ved anskaffelser om kjøp av tjenester som innebærer utøvelse av offentlig myndighet som er unntatt fra regelverket.

I februar 2020 vedtok regjeringen endringer i anskaffelsesregelverket slik at man kan reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører. Regjeringen arbeider med en veileder om adgangen til å reservere anskaffelser for ideelle.

Formålet med veiledningene er å tilrettelegge for bruk av ideelle.

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 som Stortinget har sluttet seg til. Regjeringen og KS har inngått en avtale om etablering av 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak for å bidra til sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Regjeringen og KS er enige om at helsefellesskapene skal prioritere å planlegge og utvikle tjenester for fire sårbare pasientgrupper: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, personer med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre. Helsedirektoratet har fått flere oppdrag som skal støtte helsefellesskapene i arbeidet, herunder sørge for relevant styringsinformasjon, felles fremskrivingsverktøy og revidering av veileder for de lovpålagte samarbeidsavtalene.

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 som Stortinget har sluttet seg til. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hva som er ønsket innretning på utskrivingsprosessen og basert på dette foreslå endringer i nasjonale rammevilkår. Skrøpelige eldre er en av fire pasientgrupper som helsefellesskapene skal prioritere å planlegge og utvikle gode tjenester til.

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020) vedtok Stortinget en lovendring som åpner for assistert befruktning for enslige kvinner. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2020.

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket er gjennomført ved endret veileder fra Helsedirektoratet som trådte i kraft 7. februar 2020.

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket er gjennomført ved forskriftsendring som trådte i kraft 1. juli 2020.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) merket helse- og omsorgskomiteen seg at Helse Nord RHF har vurdert praksis med sluttvederlag og etterlønn, og at departementet har vist til statens retningslinjer i foretaksmøter. Komiteen ville imidlertid se resultatet av Helse Nords gjennomgang, særlig det som omhandler at foretakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse, før vedtaket utkvitteres.

Helse- og omsorgsdepartementet har oversendt rapporteringen fra Helse Nord RHF til helse- og omsorgskomiteen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i 2019 fikk i oppdrag å rapportere hvordan nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er implementert, spesielt hvordan helseforetakene har fulgt opp anbefalingen om utreisevurdering. I årlig melding rapporterer alle regionale helseforetak at retningslinjen er implementert og at anbefalingene om utreisevurdering følges opp, jf. nærmere omtale i Del III Spesialisthelsetjenesten.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet 2020 til de regionale helseforetakene, der det er gitt følgende føring: «I Nasjonal helse- og sykehusplan 20162019 ble sykehusstruktur og akuttfunksjoner ved de fleste sykehusene avklart. Disse beslutningene ligger fast. Det er ingen planer om nedleggelser av fødetilbud ved disse sykehusene. Det bidrar til forutsigbarhet og trygghet for befolkningen. jf. Stortingets anmodningsvedtak i 2018 om å sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg».

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i 2019 fikk i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av hvordan følgetjenesten for fødende fungerer i helseregionen. I årlig melding rapporterer alle regionale helseforetak at de har kartlagt hvordan følgetjenesten er organisert og fungerer, jf. nærmere omtale i Del III 5 Spesialisthelsetjenesten.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødsels-omsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet 2020 til de regionale helseforetakene, der det er gitt følgende føring: «Tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen, i tråd med Helsedirektoratets veileder. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov, jf. anmodningsvedtak i 2018 om at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske».

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen.

Anmodningen fra helse- og omsorgskomiteen ble fulgt opp ved at rapport fra de regionale helseforetakene om vikarbruk i helseforetakene ble oversendt fra Helse- og omsorgsdepartementet til komiteen i desember 2019.

Stortingsmelding – Prehospitale tjenester

Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, jf. Innst. 255 S (2019–2020). I Innst. 11 S (2019–2020) hadde komiteen følgende merknad: «Komiteen merker seg at vedtaket ber om en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden. Komiteen viser til behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018), jf. Innst. 32 S (2018–2019), der et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti påpeker at en slik melding «bl.a. må ha som mål å utrede behovene for bil-, båt- og luftambulanse samlet, der man ser på behovene for kapasitet og basestruktur under ett,» og at en slik melding må vurdere lovhjemler om krav til responstider. I sykehusplanen er prehospitale tjenester, oppfølgingen av NOU 2015: 17 Først og fremst, og hele den akuttmedisinske kjeden særskilt omtalt.

Evaluering av system for Nye metoder

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (20182019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020).

Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst oppdrag om evaluering av system for Nye metoder 14. mai 2020. Kontrakt med oppdragstaker skal tegnes i løpet av høsten 2020. Frist for evalueringen er 31. oktober 2021. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp evalueringsrapporten på egnet måte høsten 2021. Det vises til at Stortinget har bevilget 5 mill. kroner til evalueringen gjennom behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Intensivkapasiteten på sykehus og koronapandemien

Vedtak nr. 416, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 (2019–2020). I forbindelse med nevnte proposisjoner ble det bevilget 6,1 mrd. kroner over kap. 732, postene 72–75, til de regionale helseforetakene for å håndtere virusutbruddet. Videre ble det bevilget 4,8 mrd. kroner over kap. 732, post 70 for å dekke utgifter til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt nødvendige laboratorieanalyser til håndteringen av virusutbruddet. Regjeringen vil ved behov komme tilbake til Stortinget med nye bevilgningsforslag.

Luftambulansetjenesten i Kirkenes og Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er nå gjennomført og Stortingets anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgningsforslag på 60 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.

I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet.

Fødeavdelingen i Kristiansund og sykehuset på Hjelset

Vedtak nr. 574, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. juni 2020. Her ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å følge opp vedtaket og på vanlig måte vurdere det opp mot kravet om forsvarlig drift.

22. juli 2020 gjorde Helse Møre og Romsdal det kjent at de så det som nødvendig med alternerende drift ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde fra og med 5. oktober 2020. Bakgrunnen er rekrutteringsutfordringer og hensynet til faglig forsvarlig drift.

Smittevernutstyr – offentlig/privat produksjonsmiljø

Vedtak nr. 576, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, med sikte på å øke selvforsyning av smittevernsutstyr for helsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Med et utfordrende internasjonalt marked for smittevernutstyr, er disse avtalene viktig for å sørge for at norsk helsevesen har nok utstyr, både på kort og noe lengre sikt. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel.

Se også informasjon fra Helse Sør-Øst RHF om produksjon av utstyr i Norge:

helse-sorost.no/beredskap-korona/utstyr

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom foretaksmøtet med Helse Nord RHF i juni 2020. Foretaksmøtet viste til vedtak i styresak 90/2008 i Helse Nord RHF om innføring av nivådeling av intensivavdelingene i regionen. Vedtaket innebar bl.a. at Kirkenes sykehus skulle ha intensivvirksomhet på det som Helse Nord RHF har definert som nivå 1. Beslutningen fra 2008 om at sykehuset skulle nedjustere intensivvirksomheten, er i praksis ikke har blitt gjennomført. Kirkenes sykehus har pga. avstand og klimatiske forhold i praksis tilrettelagt for å kunne utføre respiratorbehandling i flere døgn i påvente av transport eller at respiratorbehandling avsluttes fordi pasienten ikke lenger har behov for respiratorstøttende behandling. Helse Nord RHF har oppgitt at de vil gjøre en ny vurdering av intensivtilbudet ved Kirkenes sykehus, for å sikre at klinikken har ressurser og kompetanse til å behandle respiratorpasienter som ikke kan sendes videre. Helse Nord RHF vil innen 1. november 2020 vurdere vedtaket i styresak 90/2008 på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak.

Ideelle sykehus og DPS-er i helsefellesskapene

Vedtak nr. 579, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i helsefellesskapene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Private ideelle leverandører som har avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten og inngår i tjenestetilbudet vil være en del av helsefellesskapene. Det fremgår i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 at lokale forskjeller, herunder hvorvidt det er private ideelle sykehus i helseforetaksområdet, vil medføre ulike innretninger på helsefellesskapene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innføringen av helsefellesskapene i tråd med avtalen mellom Regjeringen og KS av 23. oktober 2019. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 582, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i juni 2020 i oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» fra 2018 med ny kunnskap og eventuelle endringer som kan påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Helseregionenes fornyede gjennomgang viser at målet om at 90 pst. av landets befolkning nås innen 45 minutter er nådd, og at om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Nye redningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering er at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikopter dersom det skulle oppstå framtidige kapasitetsproblemer. Det er gjort en særlig vurdering av Innlandet og Bykle/Vinje. Plassering av ny helikopterbase på Innlandet vurderes i prosjektet «Målbilde for Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av virksomhetsinnhold», som skal ferdigstilles innen utgangen av 2020. Bykle kommune befinner seg nå i helhet innenfor dekningsområdet til det nye redningshelikoptret på Sola (30 minutters flytid). Det er kun 2–5 pst. av befolkningen i Vinje som teoretisk ikke nås innen 30 minutters flytid. Beredskapen i indre Agder, Vestfold og Telemark vurderes som god, og en ny base vil føre til overkapasitet. Helse Nord vil gjøre en egen vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinske sammenheng. Det vises også til omtalen av anmodningsvedtak nr. 545, 17. mars 2016. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kommunesammenslåing og regionale helseforetak

Vedtak nr. 583, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene 10. juni 2020. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å åpne for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger med tilhørighet i flere helseforetak.

Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har gjort beregninger av vedtakene som følger av lovendringene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister. Samlet er dette anslått til å utgjøre 8,2 mill. kroner og er gjenspeilet i bevilgningsforslagene under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Kostnader til rådgivende instans der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning er ikke inkludert i anslaget. Dette vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Koronapandemien og kapasitet i de regionale helseforetakene

Vedtak nr. 788, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom styringssignaler til de regionale helseforetakene. I foretaksmøtet 17. april ble de regionale helseforetakene bedt om å trappe opp til mer normal kapasitet, og de ble samtidig bedt om å utnytte kapasiteten hos private tjenesteleverandører. Etter Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) har Helse- og omsorgsdepartementet sendt brev til de regionale helseforetakene om oppfølging av nevnte proposisjoner, herunder styringskrav om å ta i bruk samlet kapasitet i helseregionene, også hos private tilbydere.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2019 og 2020 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

  • Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

  • Framskrivinger og analyser i helse- og omsorgstjenesten fra Statistisk sentralbyrå

  • Evaluering av system for Nye metoder

  • Områdegjennomgang legemidler

  • Utvalg som har vurdert fordeling av basisbevilgningen mellom de regionale helseforetakene

  • Utvalg som har utredet autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom

  • Ekspertgruppe som utreder operativ drift av luftambulansetjenesten

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å flytte 173,7 mill. kroner til kompensasjon for omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift tidligere år til kap. 732, postene 72–75. Dette må sees i sammenheng med forslaget om ny inntektsmodell fra 2021.

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2020 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2021:

  • 232,4 mill. kroner til Helseplattformen – tilskudd til kommunene

  • 182,4 mill. kroner til rettsmedisinske fag

  • 121,5 mill. kroner til drift av Kreftregisteret

  • 61,3 mill. kroner til persontilpasset medisin

  • 52,5 mill. kroner til LIS1-stillinger i Helse Nord

  • 40,2 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

  • 37,6 mill. kroner til tilskudd til turnustjeneste

  • 34,6 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

  • 32,6 mill. kroner til heroinassistert behandling

  • 14,6 mill. kroner til kvinnehelseforskning

  • 13,7 mill. kroner til bedre psykisk hjelp i barnevernet

  • 10,8 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

  • 10,7 mill. kroner til anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet

  • 10,4 mill. kroner til tilskudd til sykestuene i Finnmark

  • 6,6 mill. kroner til drift av Nye metoder

  • 6,5 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn i Helse Stavanger

  • 5,1 mill. kroner til Bjørgvin fengsel

  • 4,8 mill. kroner til økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping

  • 4,2 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for barn i Helse Vest

  • 3,8 mill. kroner til oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix

  • 3,2 mill. kroner til Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang

  • 2,1 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

  • 1,7 mill. kroner til Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

  • 1 mill. kroner til tematisk biobank for CFS/ME

Del 1 i spesialistutdanningen for leger og turnustjeneste for fysioterapeuter i sykehus

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er starten på spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Stillingene utlyses sentralt gjennom en søknadsportal, mens tilsettingene gjøres lokalt i to årlige søknadsrunder. I 2019 var det totalt 950 LIS1-stillinger tilgjengelig. Det var 1282 søkere våren 2019 og 1022 søkere høsten 2019 til de utlyste LIS1-stillingene. Våren 2020 var det 1275 søkere.

Antallet LIS-1 stillinger skal være dimensjonert i tråd med behovene. Helsedirektoratet anslo i 2019 at det var behov for å øke antallet LIS1 stillinger med 200. Antall LIS1-stillinger har ikke vært økt siden 2011.

I statsbudsjettet for 2020 ble antallet LIS1-stillinger i Helse Nord økt med 38 stillinger, hvorav 19 med oppstart høsten 2020. Ytterligere 19 stillinger fases inn våren 2021. Bevilgningen over kap. 732, post 70 foreslås økt med 42,3 mill. kroner til 52,5 mill. kroner til disse stillingene i 2021.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020) ble det som følge av økt behov for leger i forbindelse med koronapandemien, opprettet 100 midlertidige LIS1-stillinger med oppstart høsten 2020. Det foreslås 100 mill. kroner over kap. 732, post 70 til disse stillingene i 2021.

Det foreslås videre å øke bevilgningen over kap. 732, post 70 med 26 mill. kroner for å opprette 100 nye permanente LIS1-stillinger, hvorav 50 stillinger opprettes høsten 2021 og resterende stillinger våren 2022. Samlet sett vil økningene i LIS1-stillinger innebære at det fra 2022 vil være 1088 LIS1-stillinger tilgjengelig per år. Det vises også til omtale under kap. 783.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2019 var det behov for turnusplass til nær 340 kandidater, mens det i 2020 er behov for 330 plasser. For 2021 er det estimert et behov for om lag 340 plasser for fysioterapeuter, men dette kan øke som følge av søkere fra de andre nordiske landene etter oppheving av Nordisk overenskomst.

Det ytes et årlig tilskudd per LIS1-/turnusplass på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 37,6 mill. kroner i 2021 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, og programmet skal være landsdekkende innen 2024, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. Screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (iFOBT) med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). For koloskopi gjøres undersøkelsen en gang i livet, mens for iFOBT gjøres undersøkelsen hvert annet år i en periode på 10 år. Et pilotprosjekt har pågått i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012–2019. Erfaringene fra piloten er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonalt screeningprogram kan organiseres. Det ble i 2018 etablert et interregionalt prosjekt med en styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF. Første invitasjon til deltakere i programmet vil etter planen sendes ut i slutten av 2021. Det var opprinnelig planlagt at første invitasjon skulle sendes ut i 2019. Forskyvningen skyldes bl.a. arbeidet med planlegging og utviklingstid for IT-system for det nasjonale programmet. Dette vil etter Helse Sør-Øst RHF sin vurdering ikke forsinke et landsdekkende tilbud.

Samlet foreslås det et tilskudd på 124,8 mill. kroner i 2021 til oppfølgingen av pilotprosjektet, investering og utvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv. Tilskuddet økes fram til 2024 som følge av gradvis oppbygging nasjonalt.

Heroinassistert behandling

Et femårig forsøk med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Det skal etableres tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Forsøket skal følgeevalueres. Samlet foreslås det et tilskudd på 32,6 mill. kroner i 2021 til videreføring av forsøket, der 21,7 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst og 10,9 mill. kroner til Helse Vest. I tillegg tildeles Helsedirektoratet 5 mill. kroner til en følgeevaluering, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Helseplattformen – tilskudd til kommunene

Det er etablert en tilskuddsordning for Helseplattformen i Midt-Norge for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.

Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 mill. 2019-kroner. Tilskuddet inkluderer ikke Trondheim kommune, som gikk inn i prosjektet høsten 2019 og ikke har behov for statlig mellomfinansiering gjennom tilskuddsordningen.

Det foreslås et tilskudd på 232,4 mill. kroner i 2021.

Persontilpasset medisin

For å følge opp Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), ble det i årene 2017–2020 gitt tilskudd til oppbygging og drift av en nasjonal, anonym database over genetiske varianter hos norske pasienter. Tilskuddet har også finansiert etableringen av det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin.

Det foreslås å øke tilskuddet med 30 mill. kroner til 61,3 mill. kroner i 2021. Midlene skal understøtte innføringen av persontilpasset medisin ytterligere. Det skal bl.a. etableres en infrastruktur for kliniske studier som omfatter genetisk presisjonsdiagnostikk. I tillegg skal tilskuddet benyttes til å starte arbeidet med å utrede og etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger for lagring og bruk av genetiske opplysninger for helsehjelp, kvalitetssikring og forskning.

Dekning av særskilte kostnader i forbindelse med virusutbruddet

Sykehusene vil som følge av virusutbruddet ha høyere kostnader knyttet til pasientbehandling i 2020 og 2021 enn det som kan regnes som et normalår. Smittevern- og beredskapstiltak gir mindre effektive pasientforløp og økte driftskostnader. Aktivitet utover normalnivå for å ta igjen utsatt pasientbehandling vil kunne gi økte kostnader til overtid og innleie. Flere praksis- og studieplasser vil også øke kostnadene. Samlet sett foreslås det et tilskudd på 3 500 mill. kroner i 2021 for å kompensere for kostnader til dette og smittevernutstyr. Av dette foreslås 280 mill. kroner bevilget over post 80 Kompensasjon for merverdiavgift. I 2020 har de ekstraordinære kostnadene til smittevernutstyr i forbindelse med virusutbruddet blitt dekket ved at Helsedirektoratet har belastet kap. 732, post 70 og 77. Smittevernutstyret har på grunn markedssituasjonen vært kjøpt inn sentralt gjennom Helse Sør-Øst RHF og Sykehusinnkjøp HF og blitt fordelt både til kommuner og helseforetak. Ordningen varer ut 2020. Det er lagt til grunn at kommuner og helseforetak fra 1. januar 2021 vil måtte anskaffe smittevernutstyr selv. Spesialisthelsetjenestens behov er anslått til om lag 1,4 mrd. kroner. Tilskuddet vil bli fordelt med 1 734,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst, 610,9 mill. kroner til Helse Vest, 461,9 mill. kroner til Helse Midt-Norge og 412,6 mill. kroner til Helse Nord.

Midlertidig ordning for å stimulere til reduserte ventetider

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt som følge av virusutbruddet. Det er ventet at smitteverntiltak og beredskap vil gjøre det mer krevende enn normalt å utnytte kapasiteten i sykehusene fullt ut også i 2021. Det foreslås derfor at 200 mill. kroner skal gå til en midlertidig insentivordning i 2021 som stimulerer helseforetakene til å gjennomføre forbedringstiltak for å redusere ventetider og forbedre kapasitetsutnyttelsen ved poliklinikker.

Tiltakene som finansieres skal inneholde elementer som har dokumentert positiv effekt på kapasitetsutnyttelsen. Eksempler på dette er analyser av egen pasientstrøm og aktivitet, forbedret bemanningsplanlegging og lengre planleggingshorisont, styrking av merkantile funksjoner for å sikre god planlegging og for å frigi helsepersonellets tid til pasientrettet arbeid og tiltak for å håndtere ev. utsatt pasientbehandling som har bygget seg opp, f.eks. gjennom kveldspoliklinikk, innføring og bruk av digitale verktøy, eller bruk av private, ideelle og avtalespesialister, mv. Utgiftene som skal dekkes med disse midlene kan f.eks. være utgifter til prosjektledelse og -deltakelse, merkantilt personell, analyseressurser, IKT-støtte, overtid ved kveldspoliklinikk mv. Videre kan en del av midlene benyttes til finansiering av konkrete tiltak som forbedrer henvisnings- og utskrivingsprosessen.

Midlene skal administreres av de regionale helseforetakene. De vil få ansvar for å tildele midlene til de konkrete tiltakene og prosjektene, innenfor mål og rammer satt av departementet. Tiltakene som finansieres skal gi effekt på kapasitetsutnyttelse og ventetider i 2021. Tilskuddet vil bli fordelt med 107,7 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, 38 mill. kroner til Helse Vest RHF, 28,7 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF og 25,6 mill. kroner til Helse Nord RHF.

Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg som tiltak i møte med virusutbruddet

Som følge av Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) ble bevilgningen til helseforetakene økt med 500 mill. kroner til oppgradering av sykehusbygg og tilrettelegging for medisinsk teknologi og digitale løsninger i sykehus. Dette var en del av tiltakene for økt aktivitet og sysselsetting for å få folk tilbake i jobb, og skulle komme i tillegg til ordinære planer.

Ambulansehelikopter i Kirkenes

Det foreslås 60 mill. kroner til et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes.

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å styrke luftambulansetjenesten i felles foretaksmøte 3. januar 2020. Dette innebar bl.a. å finne en løsning for et ambulansehelikopter stasjonert i Kirkenes. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble det bevilget 22,3 mill. kroner i midler for å dekke utgifter til ekstratiltak i luftambulansetjenesten våren 2020. Bakgrunnen for ekstratiltakene var manglende regularitet i tjenesten etter operatørskiftet sommeren 2019. I felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 17. april ble det gitt et nytt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skulle stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter som var midlertidig stasjonert i Kirkenes. Videre vedtok Stortinget i forbindelse med sin behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan våren 2020 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.»

Et sivilt helikopter i Kirkenes er nå på plass og anmodningsvedtaket er dermed oppfylt. Helse Nord RHF er gjennom oppfølging av anmodningsvedtaket pålagt en ekstraordinær beredskap. Regjeringen ønsker ikke at dette skal finansieres gjennom reduksjoner i andre sykehustjenester, og foreslår derfor en særskilt bevilgning til formålet.

Ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Noen innsatte har helt spesielle behov pga. sin psykiske helse. I 2020 ble det etablert en egen nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for denne gruppen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for mannlige innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Et tilsvarende tilbud er ikke tilgjengelig for kvinnelige innsatte. Regjeringen foreslår derfor nå å etablere et tilsvarende nasjonalt tilbud for kvinner gjennom etablering av et ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Målgruppen for tilbudet er kvinner innsatt i Bredtveit fengsel med betydelig nedsatt psykisk helse og en sammensatt og alvorlig problematikk, som ikke kvalifiserer for lengre innleggelser i psykisk helsevern. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt har i dag et nasjonalt ansvar for forvaringsdømte kvinner og mottar utfordrende innsatte fra hele landet med sammensatte behov. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner. Midlene skal gå til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

Ordningen med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene ble innført i 2014. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet til de regionale helseforetakene gjøres avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Ordningen inkluderer resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (f.eks. overlevelsesrater for ulike pasientgrupper) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Videre er det viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. ventetider og korridorpasienter), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. I modellen vektes resultatindikatorer med 50 pst., pasientopplevd kvalitet med 20 pst. og prosessindikatorer med 30 pst.

Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2021 følger av tabell 4.1.

Tabell 4.1 Fordeling av tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering (mill. kr)

Fordeling 2021

Fordeling 2020

Endring fra 2020 til 2021

Endring fra 2020 til 2021 i pst.

Fordeling sammenliknet med fordeling av basisbevilgning

Helse Sør-Øst

311,7

326,6

-14,8

-4,55

0,2

Helse Vest

91,9

89,4

2,5

2,83

-17,8

Helse Midt-Norge

105,0

79,7

25,3

31,76

22,1

Helse Nord

69,6

70,8

-1,2

-1,70

-4,5

Sum

578,2

566,4

11,8

2,08

0

Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF øker sine inntekter gjennom kvalitetsbasert finansiering i 2021, sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får hhv. 0,2 mill. kroner og 22,1 mill. kroner i økte inntekter. Tilsvarende får Helse Vest RHF og Helse Nord RHF hhv. 17,8 mill. kroner og 4,5 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Fordelingen av poeng til hver region er til dels avhengig av prestasjonene til de andre regionene. Selv om en region forbedrer seg, kan en annen region ha forbedret seg mer, og ta poengene.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75). Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til innføring av ny modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2021.

Aktivitetsvekst på om lag 2,3 pst.

Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med 2 460 mill. kroner eller om lag 2,3 pst. neste år fra saldert budsjett 2020. Dette inkluderer 30 mill. kroner til persontilpasset medisin. Det er lagt opp til at om lag 0,8 pst., tilsvarende 890 mill. kroner, er ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra saldert budsjett 2020. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2021.

Som følge av redusert aktivitet under koronautbruddet, må sykehusene ta igjen utsatte pasientavtaler høsten 2020 og i 2021. Ved Stortingets behandling av Prop. 117. S (2019–2020) ble basisbevilgningene i 2020 styrket med 600 mill. kroner for å ta igjen utsatt pasientbehandling knyttet til covid-19. De regionale helseforetakene ble bedt om å ta i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos private tilbydere. De regionale helseforetakene skal videreføre dette arbeidet i 2021. Departementet vil gi nærmere styringssignaler om dette i oppdragsdokument 2021 til de regionale helseforetakene. Det vises også til omtalen av den midlertidige ordningen i 2021 for å stimulere til reduserte ventetider på 200 mill. kroner under kap. 732, post 70.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 2,2 pst. fra saldert budsjett 2020 til 2021, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 3,2 pst. neste år.

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2021 med 1 515,9 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 815,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 289,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 217,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 193,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Friskere aldring

Hvorvidt økt levealder gir flere friske eller flere syke år, er av stor betydning for vurderinger av framtidig behov for helse- og omsorgstjenester og for langsiktige analyser av offentlige finanser. I forskningslitteraturen pekes det ofte på tre ulike hypoteser om forholdet mellom økt levealder og behovet for helse- og omsorgstjenester. Antakelsen om utvidet sykelighet innebærer at økningen i forventet levealder faller sammen med en like stor, eller større, økning i antall år med sykelighet, mens en antakelse om forkortet sykelighet innebærer at antall år med god helse øker mer enn forventet levealder. Den tredje hypotesen, utsatt sykelighet, ligger mellom disse ytterpunktene, og innebærer at en økning i levealder både vil bety flere «friske» år og flere «syke» år. Det er denne antakelsen som synes å ha stått sterkest i litteraturen de senere år.

I kortsiktige utgiftsfremskrivinger for kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten legges det i dag til grunn at bruken av tjenester i ulike aldersgrupper for kommende budsjettår er lik bruken i det siste året vi har tilgjengelige forbruksdata for. Beregningene legger altså til grunn at en 70-åring i 2021 vil ha behov for like mye helse- og omsorgstjenester som en 70-åring i 2020. Dette innebærer at vi i dag ikke tar hensyn til effekten det kommende året av evt. endringer i befolkningens helsetilstand.

Flere institusjoner som utarbeider langsiktige fremskrivinger av helse- og omsorgsutgifter, forutsetter at økt levealder ledsages av en eller annen form for friskere aldring. Antakelsen har tidligere også ligget til grunn i ulike dokumenter til Stortinget, som stortingsmeldinger om fremtidens omsorgsutfordringer i 2006 og 2013, og inngår bl.a. i basisforløpet i de langsiktige fremskrivingene av offentlige finanser i Perspektivmeldingen 2017.

Det kan være flere forhold enn endringer i helsetilstanden som påvirker befolkningens behov for tjenester, og som ikke fullt ut ivaretas i dagens demografiberegninger. Forholdet mellom økning i levealder og helsetilstand er usikker, og vil påvirkes av både helse- og omsorgstjenestens tilbud, sykdomsutvikling, livsstil, andre samfunnsmessige forhold. Internasjonalt har OECD beregnet at ressursbruk i helsetjenesten kan forklare over halvparten av veksten i forventet levealder siden 19902. Dvs. at helsetjenesten har hatt større betydning enn endringer i livsstil og sosioøkonomiske faktorer til sammen. Hvordan vi videreutvikler helse- og omsorgstjenestene vil derfor påvirke utviklingen i forventede friske leveår. Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom økt levealder, helsetilstand og behovet for tjenester. Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor lyst ut et forskningsoppdrag om disse spørsmålene.

Figur 4.1 Årlig demografibehov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra leveår. mrd. kroner.

Figur 4.1 Årlig demografibehov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra leveår. mrd. kroner.

Figur 4.1 illustrerer det årlige demografibehovet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under to ulike forutsetninger om friske leveår når levealderen øker. Figuren viser at dersom ekstra leveår ikke gir flere friske leveår, så anslås det økte demografibehovet i 2030 til 3,2 mrd. kroner. Dette alternativet legger til grunn at en 70-åring i 2030 vil ha behov for like mye helse- og omsorgstjenester som en 70-åring i 2020. Figuren viser videre at dersom 3/5 av de ekstra leveårene er friske år (dvs. fem ekstra leveår gir tre friske år), så anslås det økte demografibehovet i 2030 til 2,3 mrd. kroner. Dette alternativet legger til grunn en antakelse om friskere aldring der antall friske leveår øker med økt levealder, men ikke like mye som levealderen. Det årlige demografibehovet i 2030 er 0,9 mrd. kroner lavere dersom denne antakelsen om friskere aldring legges til grunn sammenlignet med antakelsen om at økt levealder ikke gir flere friske leveår.

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015 og er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre:

  • En rett for pasientene til å velge seg til godkjente private aktører, om de har rett på behandling

  • At mer ledig kapasitet hos private skal kjøpes gjennom anbud

  • Fjerning av aktivitetstaket for offentlige sykehus

Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte somatiske tjenester og rehabiliteringstjenester. Siden innføring av ordningen i 2015 til første tertial 2020 har nesten 40 000 pasienter fått behandling gjennom ordningen. Det er om lag 50 godkjente private leverandører. I 2019 ble det utbetalt om lag 290 mill. kroner knyttet til pasientbehandling omfattet av ordningen. I første tertial 2020 ble det utbetalt om lag 117 mill. kroner.

I juni 2020 fattet Helsedirektoratet vedtak i en klagesak innen ordningen. Direktoratet kom til at Helfo sitt vedtak om tilbaketrekking av godkjenningen til en virksomhet skulle omgjøres, slik at virksomheten fikk sin godkjenning tilbake. Omgjøringen skyldes dels at Helfo ikke hadde grunnlag for å stille så konkrete krav til bemanning som de hadde gjort i sin oppfølging av virksomheten. På bakgrunn av denne konkrete klagesaken har direktoratet bedt Helfo om å gjennomgå tidligere saker for å undersøke om regelverket har vært anvendt riktig. Departementet har bedt direktoratet om å redegjøre for prosessen og ev. tiltak som iverksettes i forbindelse med denne gjennomgangen.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 13 100 mill. kroner. Dette er 100 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået ved saldert budsjett for 2020, vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020). Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

  • 54,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 18,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 14,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 12,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Finansieringsansvaret for legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. september 2020, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020). I 2021 vil helseforetakene få helårskostnader knyttet til legemidlene. Det foreslås å flytte til sammen 290 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751, post 70 til hhv. kap. 732, postene 72–75 og kap. 732, post 80 som følge av dette. Av disse legges 232 mill. kroner på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

  • 125,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 43,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 33,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 29,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det foreslås i tillegg at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret for ytterligere legemidler i 2021, i tråd med målsetningen om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret. Det ble varslet i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020 at det tas sikte på å overføre finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper i årene 2020–2022.

Helsedirektoratet har hatt på høring hvilke konkrete legemidler som skal omfattes av overføring i 2021. I 2021 foreslås det at finansieringsansvaret for enkelte legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer overføres til de regionale helseforetakene. Legemidlene overføres fra 1. februar 2021. Det foreslås å flytte til sammen 75 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751, post 70 til hhv. kap, 732, postene 72–75 og kap. 732, post 80, svarende til forventete utgifter for helseforetakene i 2021. Av disse legges 60 mill. kroner på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

  • 32,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 11,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 8,6 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 7,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 732, post 80 og kap. 2751, post 70.

Endringer i bioteknologiloven

Det foreslås å øke basisbevilgningene med 3,5 mill. kroner til oppfølging av vedtakene som følger av lovendringer i bioteknologiloven i de regionale helseforetakene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige og kompensasjon til eggdonor. Samlet foreslås det 8,2 mill. kroner over ulike poster som følge av endringer i bioteknologiloven i 2021. Det vises også til omtale av anmodningsvedtak nr. 622 (2019–2020) og bevilgningsforslag under kap. 732, post 76, kap. 740 og kap. 2790. Midlene på 3,5 mill. kroner foreslås fordelt slik:

  • 1,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 0,4 mill. kroner til kap. 732, post 75

Organisering, finansiering og iverksetting av øvrige anmodningsvedtak fattet i forbindelse med endringen av bioteknologiloven utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Dette er et omfattende arbeid som utføres i samarbeid med aktuelle fagmiljøer i helsetjenesten.

Kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

Det foreslås 30 mill. kroner til å opprette en «Kontaktfamilieordning» for gravide som skal føde et barn med diagnose påvist i svangerskapet, og for gravide med foster hvor det er påvist en diagnose og hvor kvinnen er usikker på om hun vil søke om å avbryte svangerskapet. Det er erfaringer med en liknende ordning i Danmark for gravide som har fått påvist foster med Down syndrom og som er usikre på om de vil avslutte svangerskapet.

Av de 30 mill. kronene, foreslås det at 20 mill. kroner skal gå til de regionale helseforetakene som skal implementere tilbudet i tjenesten i samarbeid med aktuelle pasientorganisasjoner. Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 781, post 79, med 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning i Helsedirektoratet hvor pasientorganisasjoner kan søke om tilskudd for å etablere kontaktfamilieordning for den aktuelle diagnosen.

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2021 med 20 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 10,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 3,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 2,9 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 2,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Unge innsatte ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling

For å sikre et tilrettelagt opplegg for innsatte under 18 år i ordinære fengsel, ble Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling tildelt ekstra midler i 2020. Midlene er foreslått videreført i 2021. Deler av midlene gjelder kostnader for forvaltningssamarbeid. Det foreslås derfor å flytte 0,5 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 430, post 01 til kap. 732, post 72, til helsetilbudet for innsatte under 18 år ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.

Områdefunksjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i fengsel

I den politiske plattformen fra Granavolden fremkommer det at regjeringen vil styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen. Tiltaket inngår også i regjeringens Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (20172021).

En undersøkelse av forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i fengsel viser at forekomsten av psykiske lidelser og rusproblemer blant domfelte i fengsel er betydelig høyere enn i befolkningen ellers, og derfor krever langt høyere ressursbruk enn det generelle sørge for-ansvaret tilsier.

På bakgrunn av funnene utarbeidet Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet i 2016 en rapport som beskriver helsehjelpen innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til innsatte på landsbasis. Hovedutfordringen er at innsatte har vansker med å benytte seg av ordinære tjenestetilbud. Helsehjelp til innsatte må derfor tilpasses fengselet som arena og de rammebetingelsene som gjør seg gjeldende der. Dagens tilbud er ulikt organisert og mulighetene for likeverdige behandlingstilbud er begrensede. Hovedanbefalingen er at det opprettes en områdefunksjon for PHV og TSB som sikrer faste stedlige tjenester i alle fengsler. Med stedlige tjenester menes at PHV og TSB leveres i fengslene til faste tider. Dette for å sikre forutsigbarhet og tilgjengelighet.

De regionale helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag å utarbeide en konkret plan for etablering av områdefunksjoner for spesialisthelsetjenesten innen PHV og TSB for innsatte. De regionale helseforetakene skal etablere områdefunksjoner for PHV og TSB som sikrer faste stedlige tjenester i alle fengsler innenfor forslaget til budsjettramme i 2021.

Psykisk helsetilbud til synshemmede

Ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst 360 S (2019–2020), ble basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF økt med 2,5 mill. kroner til psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad. Helse Sør-Øst RHF skal videreføre tilbudet innenfor forslaget til budsjettramme i 2021.

Regionale barnepalliative team

Basisbevilgningene ble økt våren 2020 som følge av covid-19, jf. Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Midlene skal benyttes til å etablere regionale barnepalliative team i tråd med oppdragsdokumentet for 2020, der de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å etablere regionale barnepalliative team. Det vises til Innst. 360 S (2019–2020), der Stortinget ber om at arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene. Det vises til nærmere omtale av lindrende behandling og omsorg på kap. 761, postene 21, 67 og 73.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge.

Finansieringen av ordningen ble lagt om i 2020 og det ble innført en egenandel på 20 pst. for de regionale helseforetakene for å stimulere til økt kostnadskontroll. Øvrige utgifter til ordningen finansieres over kap. 734, post 71 og utbetales til Helse Midt-Norge RHF som har det økonomiske og faglige ansvaret for ordningen. Helse Midt-Norge RHF fakturerer de regionale helseforetakene for 20 pst. av utgiftene til pasienter basert på bostedsregion.

Læring og mestring

Det er igangsatt et forprosjekt i 2020 med formål å kartlegge lærings- og mestringstilbudene i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og samhandlingen mellom de to nivåene. Gjennomføring av kartleggingen i spesialisthelsetjenesten er forankret i de regionale helseforetakene. Kartleggingen av kommunene er forankret i Helsedirektoratet. De to forprosjektene skal koordineres og ansvaret for koordineringen er lagt til Helse Sør-Øst RHF. Endelig rapport vil foreligge innen utgangen av 2020.

Ny inntektsmodell for regionale helseforetak

Regjeringen varslet i budsjettforslaget for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018), en gjennomgang av inntektsfordelingsmodellen fra staten til de fire regionale helseforetakene. Nåværende modell ble innført i 2009 og 2010, jf. Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2009. I saldert budsjett 2020 ble om lag 100 mrd. kroner fordelt gjennom denne inntektsfordelingsmodellen. Et utvalg ble oppnevnt i statsråd i mars 2018 og leverte sin innstilling NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak i desember 2019.

Utvalgets forslag

Utvalgets forslag til ny inntektsfordelingsmodell bygger på de samme prinsippene som ligger til grunn for dagens modell. Modellen består av ulike elementer som samlet sett skal legge til rette for likeverdige spesialisthelsetjenester i hele landet. Inntektsmodellen skal ta hensyn til at det kan være regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester. I tillegg må modellen ta hensyn til uforskyldte regionale forskjeller i kostnadsnivå for å kunne dekke dette behovet, knyttet til f.eks. store faste kostnader til beredskap i deler av landet. Utvalgets forslag består derfor av behovsindekser og kostnadsindekser.

Utvalget har levert en enstemmig innstilling. To av utvalgets medlemmer mener at det i lys av svakheter ved aktivitetsmålet som er brukt i analysene innenfor psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, burde blitt lagt vesentlig høyere vekt på faktiske kostnadsforskjeller i fordelingen av inntekter til psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i utvalgets forslag. De to har levert en skriftlig merknad om dette.

Behovsindekser

Utvalget vurderer de nye analysene av forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester til å være av bedre kvalitet enn analysene som ligger til grunn for dagens inntektsmodell. Tilgang på data på individnivå over bruk av spesialisthelsetjenester, som også kan kobles med informasjon om inntekt, utdanning, trygdestatus og lignende, representerer et betydelig framskritt. Utvalget har valgt en tilnærming som innebærer at forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester forklares ut fra fire typer forhold: alder, sosioøkonomiske forhold, helserelaterte forhold og forhold ved bostedet. Det er gjort separate analyser av behov innenfor somatikk, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og prehospitale tjenester. De nye analysene innebærer bl.a. at klima- og breddegradsindeksen, som det var mye diskusjon om i 2008, ikke inkluderes i forslaget.

Kostnadsindekser

Sammenlignet med dagens modell innebærer utvalgets forslag to vesentlige endringer. For det første benyttes det denne gangen ulike kostnadsindekser for de ulike tjenesteområdene. Dagens modell legger til grunn at det relative kostnadsnivået mellom de regionale helseforetakene er det samme innen alle tjenesteområder. For det andre viser utvalgets analyser at det er større forskjeller i kostnadsnivå mellom de regionale helseforetakene som det skal kompenseres for. Det betyr at en større del av den samlede rammen benyttes til å kompensere for kostnadsforskjeller mellom de regionale helseforetakene. Med en gitt ramme som skal fordeles, betyr dette at jo mer som må settes av i inntektsmodellen til å kompensere for forskjeller i kostnadsnivå mellom de regionale helseforetakene, jo mindre vil bli fordelt etter regionale forskjeller i behov. Også denne gang er det lagt noe vekt på historiske kostnader i kostnadsindeksen for å fange opp forhold som ikke fanges opp i analysene.

Gjestepasientoppgjør og kapital

Med unntak av nasjonale og flerregionale funksjoner, er det et mål at befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i størst mulig grad skal dekkes innenfor den enkelte region. De regionale helseforetakene har en dekningsgrad som varierer mellom 92 og 98 pst. Oslo universitetssykehus har den største andelen nasjonale og flerregionale funksjoner. Helse Sør-Øst har derfor høyest egendekning.

Inntektsmodellen fordeler inntekter etter bostedsregion. For pasientene som blir behandlet i en annen helseregion enn bostedsregionen, skjer det derfor et økonomisk oppgjør. Deler av dette oppgjøret inngår i basisbevilgningen i dagens modell.

Utvalget foreslår å erstatte dagens modell hvor det flyttes et beløp i basisbevilgningen for antall DRG-poeng i gjestepasientoppgjøret tilsvarende differansen mellom 100 pst. og 80 pst. av enhetsprisen i ISF (samt 6 pst. påslag for kapital), med et beløp tilsvarende differansen mellom de regionale helseforetakenes beregnede kostnadsnivå per DRG-poeng og 80 pst. av enhetsprisen i ISF. Beregnet kostnadsnivå fanger opp regionale variasjoner i enhetskostnader per DRG-poeng. Utvalget mener at mye av diskusjonen rundt dagens gjestepasientoppgjør er knyttet til om prisene gir kostnadsdekning for behandlende helseforetak som har et høyere kostnadsnivå enn lagt til grunn i ISF, herunder Oslo universitetssykehus. Helse Sør-Øst vil isolert sett komme bedre ut med utvalgets forslag sammenlignet med dagens modell. Beløpet i basisbevilgningen er i forslaget låst til et gjennomsnitt av årene 2016 og 2017 mot 2012 i dagens modell. Det løpende gjestepasientoppgjøret mellom de regionale helseforetakene med 80 pst. av enhetsprisen i ISF videreføres.

I tillegg foreslår utvalget å avvikle dagens ordning med særskilt behandling av inntekter til kapital i inntektsfordelingsmodellen.

Høringen

Utvalgets forslag har vært på offentlig høring. Høringsbrevet ble sendt til om lag 630 høringsinstanser. Av disse har 35 høringsinstanser sendt høringssvar. Alle støtter innføring av ny inntektsmodell.

Basert på høringssvarene fra de regionale helseforetakene er det tre områder som peker seg ut etter høringen: kostnadsindeks, gjestepasientoppgjøret og behandling av kapital.

Helse Sør-Øst RHF støtter ikke utvalgets forslag til kostnadsindeks for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og ønsker å legge større vekt på faktiske (historiske) kostnadsforskjeller. Helse Sør-Øst RHF mener at faktiske kostnader skal innvektes med 75 pst. innenfor psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helse Sør-Øst RHF støtter at faktiske kostnader vektes inn med 25 pst. innenfor somatikk. Her pekes det på at økt vekt på beregnet kostnadsnivå sammenlignet med dagens modell reduserer risikoen for at ulik grad av effektivisering i helseregionene påvirker inntektsfordelingen. Helse Midt-Norge RHF mener det bør vurderes å legge mindre vekt på faktiske kostnader i kostnadsindeksen for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Innenfor somatikk mener Helse Midt-Norge RHF det skal legges mer vekt på faktiske kostnader i kostnadsindeksen. Helse Vest RHF mener at modellen i størst mulig grad bør basere seg på objektive kriterier. Helse Nord RHF støtter utvalgets forslag.

Alle de fire regionale helseforetakene støtter utvalgets forslag til håndtering av gjestepasientoppgjøret i basisbevilgningen. Helse Sør-Øst RHF mener at beløpet som omfordeles mellom de regionale helseforetakene må oppdateres årlig i tråd med utviklingen i pasientstrømmene, eller som et minimum settes til nivået på pasientstrømmene i 2018. Helse Vest RHF støtter utvalgets forslag om å låse nivået i 2016 og 2017, men understreker at det er viktig å kunne gjøre en ny vurdering dersom det skulle komme større permanente endringer i pasientstrømmer mv. De andre regionale helseforetakene støtter utvalgets forslag.

Utvalget anbefaler at dagens system med særskilt behandling av inntekter til kapital i inntektsfordelingsmodellen avvikles. Utvalget begrunner dette med at kapitalbeholdningen til de regionale helseforetakene ikke er blitt jevnet ut, og at ordningen er basert på en usikker vurdering av åpningsbalansen ved innføring av helseforetaksreformen. Helse Sør-Øst RHF viser til at investering i realkapital er svært tidkrevende prosesser. En periode på 10 år er for kort til å vurdere om kapitalen jevnes ut. Helse Sør-Øst RHF mener vurderingen i utredningen er mangelfull ved at det ikke samtidig er foretatt en vurdering av de enkelte regioners investeringsplaner og etterslepet i investeringer. De andre tre regionale helseforetakene støtter utvalgets forslag om å avvikle ordningen.

Regjeringens samlede vurdering og forslag

Utvalget har levert en enstemmig innstilling. Utvalget viser til at det er en rekke valg som må gjøres i denne typen analyser og at utvalget har måttet foreta avgjørelser som inneholder elementer av skjønn. Flere av de regionale helseforetakene har merknader til de skjønnsmessige vurderingene som er gjort i kostnadsindeksen. Eventuelle endringer i de skjønnsmessige vurderingene vil påvirke inntektsfordelingen. Selv om det kan stilles spørsmål ved enkeltelementer i utvalgets forslag, mener regjeringen at forslaget må ses som en helhet. Utvalget har selv pekt på enkelte forbedringspunkter, og disse vil bli fulgt opp av departementet.

I 2018 ble gjort vesentlige endringer i måten å beregne kostnadsvektene i DRG-systemet, både som følge av tilgang til bedre kostnadsdata og innføring av nøytral merverdiavgift. Dette tilsier etter departementets vurdering at et gjennomsnitt for årene 2018 og 2019 bør legges til grunn i den faste delen av gjestepasientoppgjøret i inntektsmodellen. Det løpende oppgjøret videreføres som før basert på 80 pst. av enhetsprisen i ISF.

Departementet mener det er viktig at inntektsmodellen er robust mot tilfeldige svingninger i datagrunnlaget. Utvalget søker å motvirke slike svingninger ved å foreslå at det brukes et gjennomsnitt over tre år for indikatorene som inngår i behovsindeksen. Utvalget har ikke gjort analyser av i hvor stor grad utvalgets forslag til inntektsmodell er følsom for tilfeldige svingninger i datagrunnlaget. I utvalgets forslag til behovsnøkkel for somatiske tjenester inngår dødelighet for ulike aldergrupper. I noen av disse aldersgruppene er det små tall. Tilfeldige svingninger vil dermed kunne påvirke inntektsfordelingen. I tillegg er heller ikke disse tilgjengelig for oppdatering gjennom offisiell statistikk, men krever egen årlig bestilling og tilrettelegging av data fra SSB. Departementet har derfor valgt en tilnærming hvor dødelighet for ulike aldersgrupper slås sammen til ett samlet kriterium som kan oppdateres med offisiell statistikk.

Utvalget har beregnet omfordelingseffektene med utgangspunkt i budsjettforslaget for 2019 og data for årene 2016 og 2017. Departementet har gjennomgått og oppdatert modellen med siste tilgjengelige tall for befolkningsandeler, kriterieverdier, kostnadsandeler mv. Kriterieverdiene er beregnet som et glidende gjennomsnitt over tre år i tråd med utvalgets forslag. Kriterieverdiene for dødelighet er slått sammen til et samlet kriterium for hele befolkningen i behovsindeksen for somatikk, og aldersgruppen 18-79 år i behovsindeksen for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjestepasientoppgjøret er låst til et gjennomsnitt av årene 2018 og 2019 i budsjettforslaget. Samlet omfordeling av ny inntektsmodell er beregnet med utgangspunkt i saldert budsjett 2020 omregnet i 2021-kroner og korrigert for oppgaveendringer. Tabell 4.2 viser omfordelingsvirkningene innenfor uendret inntektsramme i 2021-kroner. Samlet omfordeling er beregnet til 229 mill. kroner. Helse Vest får økt sine inntekter med 229 mill. kroner, mens de tre andre regionale helseforetakene får redusert sine inntekter tilsvarende. Helse Nord får størst prosentvis nedgang i inntektene (0,3 pst.). Samlet omfordeling er om lag som beregnet i NOU 2019: 24. Det er imidlertid regionale forskjeller som følge av oppdaterte kriterier, bl.a. ulik befolkningsvekst i helseregionene i perioden 2018 til 2020.

Tabell 4.2 Omfordeling innenfor uendret inntektsramme i 2021 og omfordeling gjennom inntektsvekst over to år (mill. kroner)

Omfordeling innenfor uendret inntektsramme etter endring kap. 732, post 70

Omfordeling inntektsvekst i 2021

Omfordeling gjennom inntektsvekst i 2022

Sum

Helse Sør-Øst RHF

-146 (- 0,25 pst.)

15,6

13,4

29,0

Helse Vest RHF

229 (1,14 pst.)

157,1

134,2

291,3

Helse Midt-Norge RHF

-42 (- 0,28 pst.)

2,3

2,0

4,3

Helse Nord RHF

-42 (- 0,30 pst.)

0

0

0

Sum

0

175,0

149,6

324,6

Regjeringen foreslår å innføre ny inntektsfordeling gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022. Beløpet i 2021 på 175 mill. kroner fordeler seg med 15,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst, 157,1 mill. kroner til Helse Vest og 2,3 mill. kroner til Helse Midt-Norge samtidig som Helse Nord sin bevilgning ikke reduseres. Beløpet i 2022 for å kunne fullføre overgangen til ny inntektsmodell gjennom inntektsvekst, vil avhenge av effekten på inntektsmodellen av å oppdatere befolkningstall og andre kriterieverdier.

Tabell 4.3 Fordelingsnøkkel basisbevilgning 2021

Helse Sør-Øst RHF

0,5387

Helse Vest RHF

0,1897

Helse Midt-Norge RHF

0,1434

Helse Nord RHF

0,1281

Sum

1,0000

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2019 og status 2020 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 58 525 mill. kroner i 2021.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2019 og status 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 20 611 mill. kroner i 2021.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2019 og status 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 15 584 mill. kroner i 2021.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2019 og status 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 13 922 mill. kroner i 2021.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Videre skal ordningen stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner fra kap. 765, post 21 knyttet til opprettelse av lavterskel behandlingstilbud til potensielle overgripere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,25 mill. kroner til oppfølging av vedtakene som følger av lovendringer i bioteknologiloven i de regionale helseforetakene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige og kompensasjon til eggdonor. Det vises til omtale under kap. 732, post 72–75.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. I tillegg ble den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling overført til ISF-ordningen fra 2017.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Det pågår utviklingsarbeid for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Fra 2020 ble telefonkonsultasjoner innenfor somatikk inkludert i ISF. Telefonkonsultasjoner kan bidra til mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten både for behandlere og pasienter og gi økt fleksibilitet. Fra 1. juli 2020 ble refusjonene for telefonkonsultasjoner i innsatsstyrt finansiering harmonisert med refusjonene for video- og fysiske konsultasjoner. Endringene skal ikke stimulere til økt aktivitet, men understøtte en mer arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral ordning.

Utviklingsarbeidet skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.5. ISF-andelen er 50 pst. innenfor somatikken. Det innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 50 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Regjeringen vil legge til rette for at lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionalt helseforetak (avtalespesialister) skal være en fullverdig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Avtalespesialistene utfører om lag 25 pst. av den samlede polikliniske aktiviteten og utgjør en stor og effektiv ressurs. Det ble varslet i forslaget til statsbudsjett for 2017 at det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av stortingsperioden. Det pågår arbeid med å starte pilotprosjekter i tilknytning til dette. I Prop. 1 S (2019–2020) ble det varslet at det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF. Arbeidet er forsinket pga. koronasituasjonen.

Boks 4.6 Diagnoserelaterte grupper (DRG), særtjenestegrupper (STG) og tjenesteforløpsgrupper (TFG)

DRG er et system for å klassifisere aktivitet i spesialisthelsetjenesten i ulike grupper basert på bl.a. diagnoser og prosedyrer. Systemet gjør det mulig å sammenlikne sykehus selv om de behandler forskjellige pasienter. STG-systemet er etablert for å hensynta aktivitet som faller utenfor rammen av tradisjonelle konsultasjoner og innleggelser, som f.eks. pasientadministrert legemiddelbehandling og ulike former for medisinsk avstandsoppfølging. Fra 2019 er det også etablert noen få tjenesteforløpsgrupper (TFG) i spesialisthelsetjenesten for utvalgte fagområder. Dette innebærer at aktiviteten måles og finansieres i et forløpsperspektiv. Det er i alt om lag 980 diagnoserelaterte grupper, 45 særtjenestegrupper og syv tjenesteforløpsgrupper. Målsetningen er at hver enkelt gruppe skal inneholde mest mulig like pasienter medisinsk og ressursmessig. Inndelingen i grupper bygger på om lag 20 000 diagnosekoder og om lag 9000 prosedyre- eller tiltakskoder. Systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten. Innenfor hver diagnosegruppe vil det derfor måtte være opphold som er mer eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittet for diagnosegruppen. Hver enkelt gruppe har en kostnadsvekt som er en relativ størrelse som uttrykker hva oppholdene koster i forhold til gjennomsnittspasienten.

Utbetaling til de regionale helseforetakene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:

  • Antall behandlinger

  • Gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)

  • Enhetspris

  • ISF-andel

Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall ISF-poeng. Antallet ISF-poeng kommer fram ved å multiplisere antall behandlinger med tilhørende kostnadsvekt. Utbetalingene gjennom ISF skal baseres på reell aktivitet basert på rapportering av aktivitet til Norsk pasientregister (NPR). Helsedirektoratet forvalter ISF-ordningen og følger opp at endringene i ISF reflekterer faktisk aktivitetsutvikling i sektoren. Det kan justeres for utilsiktede endringer gjennom kontrollarbeid og gjennom justering av enhetsprisen.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og TSB

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at det tas sikte på å øke denne andelen, og siden 2018 er det årlig flyttet penger fra basisbevilgningen for å gjøre dette. Pga. koronautbruddet er det ønskelig med stabile rammebetingelser, og det foreslås derfor ikke slik flytting for 2021. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2021 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2019

I saldert budsjett 2019 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst. i sykehusene fra 2018 til 2019, med utgangspunkt i anslag for 2018 basert på aktivitetstall per første tertial. Endelig aktivitet i 2018 ble 0,1 pst. lavere enn forutsatt, og saldert budsjett 2019 ga derfor rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst.

Basert på aktivitetstall per andre tertial 2019, ble det i Prop. 19 S (2019–2020) lagt til grunn en faktisk aktivitetsvekst i 2019 på 2,4 pst. i 2019, en økning tilsvarende 292,6 mill. kroner. Aktiviteten i tredje tertial 2019 ble imidlertid lavere enn forutsatt. Analysene for hele 2019 tilsier at aktiviteten tilsvarer 151 mill. kroner mindre enn det som ble lagt til grunn i Prop. 19 S (2019–2020). Faktisk aktivitet i 2019 viser om lag 0,4 pst. høyere vekst enn lagt til grunn i saldert budsjett, dvs. en reell aktivitetsvekst i 2019 på om lag 2,1 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2019 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, inkludert ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutgifter i 2019 vil på vanlig måte bli motregnet mot a-kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2020.

Status 2020

Saldert budsjett 2020 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1,4 pst. over anslått nivå for 2019, basert på aktivitet per første tertial 2019. Foreløpig avregning for 2019 indikerer at budsjettet legger til rette for aktivitetsvekst som forutsatt.

Koronautbruddet har gjort det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Aktivitetstall for mars, april og mai viser at aktiviteten var betydelig lavere enn budsjettert i disse månedene.

Prognosen for 2020 er i større grad enn tidligere beheftet med usikkerhet. Prognosen oppgis derfor i et intervall, der det er forutsatt at aktivitetsnivået i perioden juni til og med desember 2020 blir mellom 90 og 95 pst. av budsjettert nivå. Med denne forutsetningen anslås det, basert på aktivitetstall per første tertial 2020 og foreløpige aktivitetstall for mai, at aktiviteten vil bli mellom 10,9 og 7,9 pst. lavere i 2020 enn lagt til grunn i saldert budsjett 2020. Det er i foretaksmøte i juni 2020 signalisert til de regionale helseforetakene at sykehusøkonomien i 2020 skal kompenseres for tapte aktivitetsbaserte inntekter til og med mai måned og at regjeringen vil følge utviklingen i de regionale helseforetakenes utgifter og inntekter nøye videre.

Mål 2021

For 2021 foreslås det bevilget 41 696 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2021 som ligger om lag 2,2 pst. over saldert budsjett 2020. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i saldert budsjett 2020 i omtalen under Hovedtrekk i forslag 2021.

Enhetsprisen for somatiske fagområder foreslås satt til 46 765 kroner, mens enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling foreslås satt til 3226 kroner. I forslaget er det hensyntatt 199,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisene er redusert med 0,5 pst.

Fra 2020 opphørte praksis med i forkant å underregulere enhetsprisen i ISF for å ta høyde for endret registreringspraksis. Det legges fortsatt til grunn at enhetsprisen skal justeres i fm. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Fra 2019 ble det innført en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Ordningen videreføres i 2021. Dekningsgradanalyser for 2019 og 2020 vil kunne avdekke i hvilken grad ordningen har hatt effekt på dekningsgraden i kvalitetsregistrene.

I forbindelse med endringene av bioteknologiloven (assistert befruktning til enslige og eggdonasjon) foreslås posten økt med 2,3 mill. kroner.

Fra 1. juli 2020 ble refusjonene for telefonkonsultasjoner i innsatsstyrt finansiering harmonisert med refusjonene for video- og fysiske konsultasjoner. Endringen vil håndteres innenfor rammene av ISF-ordningen 2021.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2021 foreslås det bevilget 3 284 mill. kroner, tilsvarende en vekst på om lag 3,2 pst. fra saldert budsjett 2020. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i saldert budsjett 2020 i omtalen under Hovedtrekk i forslag 2021.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med vel 27 mill. kroner utover ABE-reformen. Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet øker i gjennomsnitt med 1,1 pst. i 2021.

Gjennom behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble det bevilget 0,3 mill. kroner til å dekke egenandelsfritak for kvinner i fertil alder i LAR. Det foreslås 0,2 mill. kroner til formålet på kap. 732, post 77. Det vises for øvrig til omtale under kap. 2711, post 70 og kap. 2755, post 70.

Status 2020

I saldert budsjett 2020 ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 2,2 pst. utover anslått nivå i 2019. Dette var basert på regnskapstall per juni 2019, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2020, er samlede utbetalinger i 2020 anslått til å bli mellom 3 090 og 3 400 mill. kroner eller 140 mill. kroner under til 170 mill. kroner over saldert budsjett. Anslagene er svært usikre. Det er i foretaksmøte i juni 2020 signalisert til de regionale helseforetakene at sykehusøkonomien i 2020 skal kompenseres for tapte aktivitetsbaserte inntekter til og med mai måned og at regjeringen vil følge utviklingen i de regionale helseforetakenes utgifter og inntekter nøye videre.

Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet økte i gjennomsnitt med 1,6 pst. fra 1. januar 2020. Finansieringssystemet for laboratorieanalyser ble lagt om fra 2018. Ikke alle fagområder og prosedyrer var omfattet av omleggingen. Det er tidligere varslet at fagområdet patologi skulle inkluderes fra 2021, men dette må utsettes til 2022. Fra 2020 er refusjon for klinisk nevrofysiologi og terapeutisk blodtapping overført til ISF-ordningen.

Refusjonssatsen for laboratorieanalyser av SARS-CoV-2 ble økt fra mars. Normalt ville denne først bli økt fra 1. januar 2021.

Fra 1. juli 2020 er det innført egenandelsfritak for kvinner i LAR i forbindelse med prevensjon.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås å øke bevilgningen i 2021 med:

  • 30 mill. kroner til etablering og drift av NorTrials som partnerskapsmodell for kliniske studier. NorTrials skal fungere som én vei inn for kliniske studier for tjenesten og næringslivet.

Det foreslås å flytte:

  • 0,8 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 273, post 50 for dekning av Units kostnader i forbindelse med rapportering på indikator for kliniske behandlingsstudier i helseforetakene.

Bevilgningen dekker:

  • Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

  • Program for klinisk behandlingsforskning eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten.

  • Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet.

Resultat 2019

Samlet bevilgning var 1 216,1 mill. kroner i 2019. Tilskudd til forskning utgjorde 723,7 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 492,4 mill. kroner, herunder 216,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Status 2020

Forskning

Tilskudd til forskning i helseregionene utgjør 743,3 mill. kroner i 2020. Dette inkluderer 143 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning. Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskuddet. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Cristin er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem som samler og tilgjengeliggjør informasjon om norsk forskning, forenkler forskningsadministrative oppgaver og følger opp rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Indikatorene som inngår i poengberegningen er publiserte artikler, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd og ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.5 viser hvordan den nye indikatoren virker inn på fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. Det er tallene som inkluderer ny indikator som ligger til grunn for fordelingen av det resultatbaserte tilskuddet. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2019, se del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlig tre-årlig beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak, med og uten ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS)

Prosentfordeling

2017–2019 med KBS

2017–2019 (uten KBS)

2016–2018

2015–2017

Helse Sør-Øst RHF

62,17

62,7

62,7

63,0

Helse Vest RHF

18,48

18,7

18,7

18,8

Helse Midt-Norge RHF

11,67

10,8

10,9

10,5

Helse Nord RHF

7,68

7,8

7,7

7,8

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 491,2 mill. kroner i 2020, herunder 222,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 56 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord. Det er i alt godkjent 53 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2020 etter forskrift. Gjennom etableringen av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst ble Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse avviklet fra 2020.

Mål 2021

Det foreslås bevilget 1 296,7 mill. kroner i 2021. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 792,3 mill. kroner til forskning i 2021. Det inkluderer 146,8 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 30 mill. til NorTrials. Det foreslås å flytte 0,8 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 273, post 50, for dekning av Units kostnader i forbindelse med rapportering på indikator for kliniske behandlingsstudier i helseforetakene.

Tilskuddet til KLINBEFORSK fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Tilskuddet til NorTrials fordeles til Helse Midt-Norge som skal koordinere etablering av partnerskapet og håndtere midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. NorTrials skal fungere som «én vei inn» for kliniske studier for næringslivet og tjenesten. Tilskuddet skal bl.a. benyttes til etablering av NorTrials-sentre innen terapiområder definert sammen med næringslivet, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland.

Tabell 4.5 Fordeling av resten av tilskuddet til forskning i spesialisthelsetjenesten

Basis (30 %)

Resultat (70 %)

Sum

Helse Sør-Øst RHF

46,2

267,8

314,0

Helse Vest RHF

46,2

79,6

125,8

Helse Midt-Norge RHF

46,2

50,3

96,43

Helse Nord RHF

46,2

33,1

79,2

Totalt

184,6

430,8

615,5

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 504,5 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 228,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 57,5 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

I 2018 ga Helse- og omsorgsdepartementet oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet om å evaluere nasjonale kompetansetjenester, i tråd med føringene i regelverket om en helhetlig gjennomgang om lag hvert femte år. Evalueringen omfattet bl.a. gjennomgang av styrings- og rapporteringskrav, om drift av tjenesten var i tråd med regelverket og formålet til tjenesten. Basert på evalueringen og en innspillsrunde, har departementet besluttet å gjennomføre endringer i organisering og videreføring av dagens nasjonale kompetansetjenester innenfor dagens regelverk. Endringene innebærer bl.a:

  • Tydeliggjøre krav om tidsbegrenset funksjon for nasjonale kompetansetjenester og kategorisering av tjenestene i to kategorier, hhv. funksjon opplæring på fem år og funksjon kompetanseoppbygging på ti år.

  • Etablere nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk som skal fungere som et naturlig utviklingstrinn for kompetansetjenester som har oppfylt sitt formål. Disse reguleres ikke i regelverk for nasjonale tjenester.

  • Utrede og etablere et nasjonalt servicemiljø med regionale noder for nasjonale tjenester og kvalitets- og kompetansenettverk.

Nasjonale kompetansetjenester som faller inn under de to kategoriene funksjon opplæring og funksjon kompetanseoppbygging skal videreføres innenfor styringssystemet for nasjonale tjenester med tilhørende regelverk. Øvrige nasjonale kompetansetjenester skal avvikles eller omorganiseres, f.eks. til nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller forskningssentre. Helse- og omsorgsdepartementet vil starte prosess høsten 2020 for å implementere disse endringene. Prosessene vil kunne gå over flere år. De enkelte nasjonale kompetansetjenester videreføres derfor som før inntil noe annet eventuelt er besluttet.

De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å utrede etablering av et nasjonalt servicemiljø med regionale noder for nasjonale tjenester og nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk etter modell fra medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet skal på egnet måte være samordnet med nasjonale og regionale støttefunksjoner for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene skal holde av tilstrekkelige midler, anslagsvis 2–4 pst. av sine tilskudd over kap. 732, post 78, for å kunne etablere et slikt servicemiljø i løpet av 2021.

Tabell 4.6 Fordeling av tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten (mill. kr)

Helse Sør-Øst RHF

353,3

Helse Vest RHF

36,2

Helse Midt-Norge RHF

40,2

Helse Nord RHF

74,8

Sum

504,5

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Det foreslås å flytte 365 mill. kroner fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift bevilges 73 mill. kroner av dette på kap. 732, post 80. Det foreslås 3 500 mill. kroner av dette til ekstraordinære kostnader i helseforetakene i 2021, inkludert innkjøp av smittevernutstyr i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med covid-19-pandemien for 2021. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift bevilges 280 mill. kroner av dette på kap. 732, post 80. Det foreslås en aktivitetsvekst på om lag 2,3 pst. fra saldert budsjett 2020. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten bevilges på kap. 732, post 80. Det foreslås at 135,8 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80. Det vises til omtale under kap. 732, postene 70 og 72–75. Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 8 115 mill. kroner.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen dekker tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus og på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen. Sentrene skal stå ferdig i 2023/2024.

Det er fastsatt øvre tilskuddsramme til prosjektene med hhv. 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland og 513 mill. 2018-kroner til senteret på Radiumhospitalet. Tilskuddsrammene utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det er i 2020 utbetalt 26 mill. kroner med en fordeling på hhv. 2 mill. kroner og 24 mill. kroner til prosjektene i Oslo og Bergen.

Det foreslås bevilget til sammen 176 mill. kroner på posten i 2021. Tilskuddet fordeles med 105 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 71 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2019

I 2019 ble det totalt bevilget 5 212,4 mill. kroner. I tillegg ble det overført 123 mill. kroner i lån fra 2018 vedrørende prosjektene klinikkbygg og regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Midlene ble utbetalt i 2019 slik at samlet låneutbetaling ble 5 335,4 mill. kroner. Alle helseregioner har investeringsprosjekter innenfor låneordningen.

Tabell 4.7 Oversikt over totalt låneopptak per 31. desember 2019 fordelt på de regionale helseforetakene (mill. kroner)

Lånesaldo per 31.12.18

Låneopptak 2019

Påløpte byggelånsrenter 2019 jf. kap. 732, post 83

Innbetalte avdrag 2019 jf. kap. 3732, post 85, og 90

Lånesaldo per 31.12.19

Helse Sør-Øst RHF

9 594,0

2 928,1

60,7

556,7

12 026,1

Helse Vest RHF

3 408,2

1 569,3

24,9

164,5

4 837,9

Helse Midt-Norge RHF

2 762,4

682,0

5,8

244,1

3 206,1

Helse Nord RHF

3 704,1

156,0

0,6

202,3

3 658,4

Sum

19 468,7

5 335,4

92,0

1 167,7

23 728,5

Ved inngangen til 2020 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 23,7 mrd. kroner. Av dette er 15,1 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 8,6 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Saldert budsjett for 2020 utgjør 5 782,8 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.

Nytt psykiatribygg ved Sykehuset i Vestfold ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2019.

Nye Oslo universitetssykehus – om utbyggingene av Nye Aker og Nye Rikshospitalet

Stortinget godkjente ved behandling av statsbudsjettet 2020 lånerammen til utbyggingen på Aker og Rikshospitalet. Det pågår nå forberedende aktiviteter og prosesser med sikte på oppstart av forprosjekt 1. november 2020. Styret i Helse Sør-Øst behandlet den 25. juni 2020 sak om Oslo universitetssykehus – oppstart forprosjekt for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Det gjennomføres nå utredninger og organisasjonsutvikling i Oslo universitetssykehus HF som blir vesentlige premisser for forprosjektet. Styret i Helse Sør-Øst la til grunn at rapportene fra følgende arbeid skal forelegges i forbindelse med oppstart av forprosjektet:

  • konkretisering av løsning for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved Nye Aker, som følge av samlet overføring av spesialisthelsetjenesteansvaret for bydelene Alna, Grorud og Stovner i etappe 1

  • konkretisering av løsninger for trykktank og høysmitteisolater

  • utredning av trinnvis utbygging hvor bygningsmassen tas i bruk stegvis

  • utarbeidelse av rapport som konkretiserer hvordan akuttmedisinsk og akuttkirurgisk virksomhet, inkludert traumevirksomhet, planlegges organisert i Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Arbeidet har interregional og internasjonal representasjon.

  • videre arbeid med reguleringsplanforslaget for Nye Aker og Nye Rikshospitalet

  • utarbeidelse av rapport med erfaringer fra covid-19-pandemien som del av samlet konsept for smittevern ved Oslo universitetssykehus HF

  • organisasjonsutviklingsprosjekt – Nye Oslo universitetssykehus

Styret i Helse Sør-Øst RHF opprettholdt tidligere styrings- og kostnadsramme. Styret i Helse Sør-Øst RHF vil behandle saken høsten 2020.

Budsjettforslag 2021

Det foreslås en bevilgning på 7 859,5 mill. kroner i 2021. Det foreslås vedtatt lånerammer til to nye investeringsprosjekter i 2021. Prosjektene er ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus og E-bygget ved nytt sykehus i Stavanger.

Nye Oslo universitetssykehus – regional sikkerhetsavdeling

Dagens bygningsmasse ved Dikemark, hvor nåværende regional sikkerhetsavdeling holder til, er i svært dårlig tilstand og har dårlig funksjonalitet. I Prop. 1 S (2019–2020) er det omtalt at det tas sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus på Ila i Bærum kommune i statsbudsjettet for 2021, dersom tomtespørsmålet er avklart. Gjennom budsjettforliket for 2018-budsjettet ble det vedtatt å bevilge 33 mill. kroner til forprosjektering av ny regional sikkerhetsavdeling. Bærum kommune har planlagt å behandle reguleringssaken høsten 2020. En lokalisering på Ila forutsetter en justering av markagrensen, og søknad om dette må sendes til Klima- og miljødepartementet. Det foreslås at det settes av en bevilgning på 24 mill. kroner og en samlet låneramme på 830 mill. 2021-kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus på Ila, tilsvarende 70 pst. av kostnadsrammen P85.

Nytt behandlingsbygg ved nytt sykehus i Stavanger

Helse Vest RHF har bedt om at prosjektet nytt sykehus i Stavanger utvides med låneramme til et nytt behandlingsbygg, E-bygget. Dette innebærer at en kan ferdigstille et samlet byggetrinn 1 med samling av den somatiske virksomheten på Ullandhaug, i stedet for en delt løsning mellom Ullandhaug og Våland som tidligere planlagt. Dette vil gi bedre pasientflyt og utnyttelse av ressursene. Det foreslås derfor at Helse Vest RHF får lån til nytt behandlingsbygg (E-bygget) ved det nye sykehuset i Stavanger med en bevilgning på 255 mill. kroner i 2021 og en låneramme på 1 295 mill. 2021-kroner, tilsvarende 70 pst. av kostnadsrammen P85.

Tabell 4.8 Investeringslån 2019–2021

Prosjekt

Låneramme

Regnskap 2019

Bevilgning 2020

Forslag 2021

E-bygget Stavanger

1 295 mill. 2021-kr

255,00

Regional sikkerhetsavdeling OUS

830 mill. 2021-kr

33,00

24,00

Nye Oslo universitetssykehus

29 073 mill. 2020-kr

100,00

102,00

Helseplattformen

2 140 mill. 2019-kr

465,00

400,00

733,00

Nytt sykehus i Narvik

1 716 mill. 2019-kr

118,00

139,00

434,00

Nytt sykehus i Hammerfest

1 893 mill. 2019-kr

38,00

173,00

553,00

Protonsenter Haukeland

907 mill. 2018-kr

100,00

56,00

163,00

Protonsenter Radiumhospitalet

1 198 mill. 2018-kr

163,00

70,00

258,00

Nytt klinikkbygg Radiumhospitalet

2 713 mill. 2018-kr

395,00

570,00

603,00

Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

3 554 mill. 2018-kr

217,00

420,00

578,00

Utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus

1 350 mill. 2018-kr

154,00

625,00

615,67

Nytt sykehus i Drammen

8 460 mill. 2017-kr

1 270,00

480,00

1 020,00

Nytt sykehus i Stavanger

5 930 mill. 2017-kr

700,00

1 430,00

1 708,00

Nytt sykehus i Stavanger – universitetsarealer UiB

53 mill. 2019-kr

28,00

27,55

Nytt sykehus i Stavanger – universitetsarealer UiS

60 mill. 2020-kr

30,00

30,96

Oppgradering og modernisering i Helse Førde

1 125 mill. 2017-kr

124,00

174,41

165,00

Oppgradering av sentralblokka på Haukeland universitetssjukehus

370 mill. 2017-kr

100,00

102,35

0

Nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

567 mill. 2017-kr

260,00

0

0

Vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus

1 300 mill. 2016-kr

367,08

0

0

Byggetrinn II av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus

2 084 mill. 2014-kr

391,30

340,00

402,00

Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

1 870 mill. 2014-kr

440,00

645,00

187,27

Sum

5 335,38

5 782,76

7 859,45

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2019 utgjorde byggelånsrenter på denne posten 92 mill. kroner. Anslag for byggelånsrenter i 2021 utgjør 339 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 1 800 mill. kroner i 2021.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2019

Helseforetakenes samlede ramme for driftskreditt var per 1. januar 2019 på 1 133 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 11 800 mill. kroner og pensjonspremier på 16 850 mill. kroner. Det ble lagt opp til at helseforetakene skulle benytte 1 482 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2019. Gjennom økning av driftskredittrammen med 3 359 mill. kroner ble de regionale helseforetakene tilført tilstrekkelig likviditet til å håndtere premienivået.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ga et nytt anslag for pensjonskostnaden i 2019 på 13 000 mill. kroner, som var 1 200 mill. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene ble derfor økt med 1 200 mill. kroner og driftskredittrammen redusert tilsvarende, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019.

Oppdaterte beregninger fra helseforetakenes pensjonsleverandører høsten 2019 viste en samlet pensjonskostnad for 2019 på 13 700 mill. kroner og en pensjonspremie på 16 350 mill. kroner, jf. Prop. 19 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene ble derfor økt med 700 mill. kroner, mens driftskredittrammen ble redusert med 1 200 mill. kroner. Som følge av de endelige nivåene for pensjonskostnad og -premie og dertil hørende bevilgninger, ble endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene 2 092 mill. kroner ved utgangen av 2019.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2020

Saldert budsjett for 2020 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 13 000 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 18 600 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2020 ble utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 3,6 pst. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde 5 600 mill. kroner i saldert budsjett, som ble håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom økning av driftskredittrammen. Det ble lagt opp til at helseforetakene skulle benytte 1 000 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2020. Ved bruk av premiefond for å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift, og likviditetsbehovet ble følgelig redusert med 141 mill. kroner. Det resterende likviditetsbehovet på 4 459 mill. kroner ble dekket gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen. Ny ramme for driftskreditt ble derfor justert fra 2 092 mill. kroner til 6 551 mill. kroner.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ga et nytt anslag for pensjonskostnaden for 2020 på 9 900 mill. kroner, som er 3 100 mill. kroner lavere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldtes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, god avkastning på pensjonsmidlene i 2019 og lavere amortiseringskostnad som følge av håndteringen av planendringen i 2019. På denne bakgrunn ble basisbevilgningen til de regionale helseforetakene redusert med 3 100 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Driftskredittrammen til de regionale helseforetakene ble samtidig økt med 1 959 mill. kroner fra 6 551 mill. kroner til 8 510 mill. kroner. For å dekke de regionale helseforetakenes likviditetsbehov, ble helseforetakenes bruk av premiefond til betaling av pensjonspremie for 2020 økt med 1 mrd. kroner. Det svares ikke arbeidsgiveravgift av premie betalt ved premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 141 mill. kroner. I sum ble dermed helseforetakenes reduserte likviditet som følge av reduksjonen i basisbevilgningen på 3 100 mill. kroner dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie for 2020 vil først være kjent høsten 2020 etter at effektene av årets lønnsoppgjør er kjent. Den ekstraordinære situasjonen landets økonomi er i som følge av koronautbruddet vil kunne innebære konsekvenser for både pensjonskostnad og pensjonspremie for 2020. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2021

Budsjettforslaget for 2021 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 13 100 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 14 900 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2020 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 1,6 pst. som er i tråd med SSBs siste prognose. I tillegg påvirkes premienivået av øvrige faktorer som G-regulering, beholdning av og avkastning på pensjonsmidler samt bemanningsendringer. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 1 800 mill. kroner, som foreslås håndtert i sin helhet gjennom tilsvarende økning av driftskredittrammen. De regionale helseforetakenes driftskredittramme foreslås derfor økt med 1 800 mill. kroner fra 8 510 til 10 310 mill. kroner ved utgangen av 2021. Det legges ikke opp til at helseforetakene skal benytte midler fra premiefond til premiebetaling i 2021. Som følge av de økonomiske effektene av pandemien ble helseforetakenes premiefond tilført vesentlig mindre midler enn forespeilet våren 2020. En vedvarende svak avkastning i markedene i 2020 gir grunn til å anta at også tilføringen i 2021 vil være av begrenset størrelse.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2021 vil tidligst være kjent ultimo januar 2021, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2020 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Tabell 4.9 Oversikt over endringer i driftskredittramme (mill. kroner)

Årsslutt 2018

Prop. 1 S. (2018–2019)

Prop. 114 S (2018–2019)

Prop. 19 S (2019–2020)

Prop. 1 S (2019–2020)

Prop. 117 S (2019–2020)

Prop. 1 S (2020–2021)

1. Anslått pensjonskostnad

11 800

13 000

13 700

13 000

9 900

13 100

2. Anslått pensjonspremie

16 850

16 850

16 350

18 600

18 600

14 900

3. Benyttet premiefond

1 482

1 482

1 482

1 000

2 000

0

4. Arbeidsgiveravgifteffekt

209

209

209

141

282

0

5. Sum endring i driftskredittramme

3 359

-1 200

-1 200

4 459

1 959

1 800

6. Endring driftskreditt gjennom året (2–1–3–4)

3 359

2 159

959

4 459

6 418

1 800

7. Samlet driftskredittramme

1 133

4 492

3 292

2 092

6 551

8 510

10 310

Kap. 3732 Regionale helseforetak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

80

Renter på investeringslån

282 534

264 000

284 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

535 405

580 000

621 000

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

632 265

632 000

632 200

Sum kap. 3732

1 450 204

1 476 000

1 537 200

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2019 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 282,5 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Tabell 4.10 Oversikt over innbetalte renter i 2019 fordelt på regionale helseforetak (mill. kroner)

Helse Sør-Øst RHF

127,3

Helse Vest RHF

25,7

Helse Midt-Norge RHF

72,7

Helse Nord RHF

56,8

Sum

282,5

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2019 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 167,7 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2019 utgjorde avdrag på denne posten 535,4 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 632,3 mill. kroner i 2019.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

22 131

12 755

12 773

70

Behandlingsreiser til utlandet

134 454

134 432

135 308

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

1 100

1 245

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

1 000

3 340

3 362

Sum kap. 0733

158 685

151 772

151 443

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 1,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til utfasing av livsstilsprosjektet ved Feiringklinikken

Det er et mål i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering at tjenestene skal styrkes og være koordinerte, tverrfaglige og målrettede, og tilbys og ytes nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. For å styrke det samlede tilbudet til barn, unge og voksne med habiliterings- og rehabiliteringsbehov, og samtidig sikre kontinuitet i tilbudet, er ambulant virksomhet fra spesialisthelsetjenesten et godt virkemiddel og arbeidsform. Omfanget av denne arbeidsformen bør økes og bruk av videoteknologi/telemedisin bør videreutvikles. I regelverket for innsatsstyrt finansiering er det opprettet en nasjonal særkode for registrering av ambulant virksomhet.

Det er behov for at pasienter/brukere med behov for tverrfaglige og koordinerte tjenester i større grad sikres gode forløp, herunder livsløpsoverganger hvor overgang fra ungdom til voksen er krevende for mange. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om at helseforetakene utvikler rutiner for god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste. Noen helseforetak har udekkede behov i habiliteringstjenestene for barn og voksne med sammensatte funksjonsnedsettelser, f.eks. bistand til barn med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, og det er behov for å styrke den medisinske kompetansen i tjenestene.

Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av faglig gode tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det arbeides med å utvikle kvalitetsindikatorer for lettere å kunne følge med på variasjon og kvalitetsutvikling innen habilitering og rehabilitering.

Helsedirektoratet og spesialisthelsetjenesten er i gang med pilotering av et elektronisk verktøy der pasientene rapporterer sin opplevelse av egen helse i tilknytning til rehabiliteringsopphold. Piloteringen skal legge til rette for at løsningen kan breddes nasjonalt. Innsamlede pasientopplysninger samles i et rehabiliteringsregister. Opplysningene benyttes til kvalitetsforbedringsarbeid både lokalt og nasjonalt, og kan også benyttes i pasientbehandlingen. Løsningen er tilrettelagt for å kunne utvides til å inkludere data fra kommunehelsetjenesten og andre måleverktøy. Pasientene vil da kunne følges gjennom hele behandlings- og rehabiliteringsforløpet.

Helsedirektoratet har fulgt opp arbeidet med Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024), og har etablert et partnerskap med representasjon fra brukerorganisasjoner, Hjernerådet, de regionale helseforetakene, KS og Oslo kommune.

Helsedirektoratet har i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste, spesialisthelsetjeneste, brukerorganisasjoner og forskningsmiljøer utredet tilbudet til hørselshemmede. Den største gruppen hørselshemmede er eldre, og utredningen omhandler særlig aldersbetinget hørselshemming. Utredningen er til behandling i departementet.

Det er innført en nasjonal ordning med fritt rehabiliteringsvalg. Pasienter kan fritt velge mellom offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Rehabilitering ble i 2019 også tatt med i godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg. To rehabiliteringstjenester ble med i ordningen i 2019 og flere tjenester ble inkludert i 2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester og få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av fagfeltet. Dette skjer bl.a. gjennom prosjekter som skal styrke fagutvikling og kompetanse og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen vil prøve ut nye modeller for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Pilotprosjektet ParkinsonNet ble prøvd ut i Rogaland og Oslo, i nært samarbeid med pasientorganisasjonen Norges Parkinsonforbund. Prosjektet er evaluert og Helsedirektoratet anbefaler en videreføring av modellen for pasienter med parkinson. Modellen kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med behov for støtte til å leve med og mestre sin kroniske sykdom. I 2020 ble ansvaret for videre arbeid med ParkinsonNet overført til de regionale helseforetakene.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av egenandelstak 2. Behandlingsreiser har i 2019 sendt totalt 2429 pasienter og 208 ledsagere på en behandlingsreise til utlandet.

Ordningen ble utvidet til å omfatte pasienter med ALS fra 2019. Da det ikke er etablert noe tilbud om behandlingsreiser for denne pasientgruppen i Europa, var det ikke mulig å gi et konkret tilbud om behandlingsreise til utlandet for pasienter med ALS i 2019. Oslo universitetssykehus HF er i dialog med fagmiljøet og pasientorganisasjonene rundt etableringen av ordningen. For å sikre forsvarlige reiser som kan ha positiv effekt for denne pasientgruppen vurderes mulighetene for skreddersydde opplegg. Oslo universitetssykehus HF har så langt mottatt to henvendelser om behandlingsreise ved ALS. Pga. koronapandemien har det siden 12. mars 2020 ikke vært mulig å sende pasienter til utlandet. Det er usikkert når dette igjen vil være mulig. Det arbeides videre med å etablere ordningen slik at reiser kan gjennomføres når koronasituasjonen er endret.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Livsstilsprosjektet ved Feiringklinikken har som formål å bygge opp og spre kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdommer gjennom samhandling og livsstilsendring. Prosjektet skal etter planen avsluttes med endelige analyser og sluttrapport i 2020 og bevilgningen foreslås redusert med 1,3 mill. kroner. Prosjektet avsluttes i 2021 med ubrukte midler fra tidligere år.

Post 79 Andre tilskudd

Det ble i budsjettet for 2017 omprioritert 13,7 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 for å etablere et behandlingstilbud i alle helseregioner til barn med ervervet hjerneskade. Det skal iverksettes behandlingslinjer i alle regioner. Arbeidet med å utarbeide nye behandlingslinjer er sluttført og skal iverksettes i alle regioner. Forløpene skal omfatte tidligrehabilitering i sykehus og samarbeid med hjemkommune om videre rehabilitering, inkludert pedagogisk tilbud.

Rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde

Camp Spinal er et tiltak i regi av Sunnaasstiftelsen, som i flere år har gitt rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde. Det arrangeres årlig motivasjons- og treningsleire for ryggmargsskadde som har pådratt seg en alvorlig skade og har fått varig funksjonsnedsettelse. Idrett og annen aktivitet er virkemidler som gir økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Det foreslås et tilskudd på 1,3 mill. kroner til Sunnaasstiftelsen i 2021 til dette formålet.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

73 012

72 707

82 452

21

Spesielle driftsutgifter

34 396

57 335

59 936

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

1 857

2 873

2 965

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

111 025

89 841

111 844

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

12 200

13 138

13 224

Sum kap. 0734

232 490

235 894

270 421

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 19 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 71 for å styrke ordningen med tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

  • 10 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 01 for å styrke driftsutgiftene til kontrollkommisjonene under det psykiske helsevernet

  • 2,5 mill. kroner i økt bevilgning til følgeevaluering av et prøveprosjekt med heroinassistert behandling

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Kapittelet dekker også drift av landets kontrollkommisjoner i psykisk helsevern, utgifter til hjemhenting av psykisk syke i utlandet og tilskudd til drift av fagenheten for tvungen omsorg som drives av Helse Midt-Norge. Utvikling av pakkeforløp er finansiert over kap. 781.

Anmodningsvedtak

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Vedtaket er videre fulgt opp ved at Helsedirektoratet i 2019 ferdigstilte arbeidet med revidering av gjeldende retningslinje for gravide i LAR. Retningslinjen har vært utarbeidet gjennom en omfattende prosess der alle berørte fagmiljøer, brukerorganisasjoner og relevante profesjoner har vært involvert og der alle berørte parter har stilt seg bak alle anbefalingene.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen. Den reviderte retningslinjen vil etter planen bli sendt på høring innen utgangen av 2020. Helsedirektoratet har videre utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Regjeringen har vurdert om en ny finansieringsnøkkel kunne være hensiktsmessig og mener det ikke er ønskelig å gjøre endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når pasienter skrives ut fra døgnbehandling er det et kommunalt ansvar å sørge for et godt tilbud for den enkelte. Samtidig kan personer med ruslidelser få oppfølging av spesialisthelsetjenesten, også etter utskrivning fra døgninstitusjon. Det vises til omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til dekning av økte driftsutgifter. Samlet foreslås det bevilget 82,5 mill. kroner.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. De siste 10 årene har antall slike klagesaker som har blitt brakt til domstolene fordoblet seg, og ligger nå på om lag 250 per år. Helsedirektoratet forbereder sakene for staten og har prosessansvar i om lag 50 saker årlig. Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene er den årlige konferansen for alle medlemmene avholdt, herunder en egen dag med opplæring av nye medlemmer. Det er også avholdt en egen samling for lederne. Det er blitt lagd et e-læringsprogram for kontrollkommisjonene med et eget kurs om vurdering av samtykkekompetanse. Direktoratet har etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene, for å sikre god og lik praksis på landsbasis. Helsedirektoratet har også arrangert en konferanse for landets fylkesmenn om tvangsreglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9, pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A og forslag til ny tvangsbegrensningslov (NOU 2019: 14).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker bl.a. utgifter til behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep, følgeevaluering av et prøveprosjekt med heroinassistert behandling, samt ivaretakelse av særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep.

I 2015 ble det satt i gang et prosjekt (BASIS) for kartlegging og behandling av denne gruppen, i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Kriminalomsorgen region sør og Helse Sør-Øst RHF. Prosjektets mål har vært å utvikle et helhetlig behandlingstilbud til personer som er dømt for seksuallovbrudd, bidra til økt kunnskap om seksuallovbruddsdømte gjennom systematisk kartlegging av kjente statistiske risikofaktorer, samt formidle erfaringer med den valgte behandlingstilnærmingen til relevante aktører og samarbeidspartnere (kriminalomsorgen, helsetjenesten i fengsel og spesialisthelsetjenesten). For 2020 ble det foreslått 38 mill. kroner til gjennomføring av behandlingstilbudet på landsbasis, med utgangspunkt i prosjekterfaringene.

Heroinassistert behandling

Et 5-årig prøveprosjekt med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering i regi av Helsedirektoratet for å innhente mer kunnskap. Det foreslås et tilskudd på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2021. Det vises til omtale av prosjektet under kap. 732, post 70.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter og pårørende skal brukermedvirkning og innhold og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet skal utvikle et normerende produkt for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus, som skal kunne videreutvikles til også å omfatte brukermedvirkning for somatiske områder på sikt. Folkehelseinstituttets nasjonale brukererfaringsundersøkelser (PasOpp-undersøkelser) gir viktig informasjon om pasienterfaringer som grunnlag for bl.a. lokalt forbedringsarbeid. Det gjennomføres slike undersøkelser innen flere fagområder, og FHI har utarbeidet en 5-årlig plan for disse. FHI utvikler og etablerer system for løpende PasOpp-undersøkelser innen psykisk helsevern og TSB og bruk av elektroniske målinger. Brukererfaringsundersøkelsene innenfor psykisk helsevern og TSB har så langt blitt gjennomført som tverrsnittsmålinger. Løpende undersøkelser vil gi kvalitativt bedre og sikrere resultater, inkludere flere pasienter, samtidig som det legges opp til hyppigere rapporteringer. FHI har startet arbeidet med å utvikle en nasjonal brukererfaringsundersøkelse innen BUP poliklinikk.

Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for LAR. Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen. Den reviderte retningslinjen vil etter planen bli sendt på høring innen utgangen av 2020.

Helsedirektoratet vil følge opp plan for oppdatering og videreutvikling av øvrige normerende produkter. Se også omtale av pakkeforløp psykisk helse og rus under kapittel 781.

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KVARUS) tas i bruk i 2020, og det er laget plan for innføring og utvikling av kvalitetsregistre innen psykisk helsevern. Kvalitetsregistre, kvalitetsindikatorer og helseatlas vil gi økt kunnskap om behandling og variasjon i tjenestene og må være koordinert med øvrig fag- og kvalitetsutvikling.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Regjeringen har som mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Tallene for 2018 viste at tvangsinnleggelser, behandling uten eget samtykke, tvangsmidler og skjerming var noe økende. For tvangsmidler var veksten i antall vedtak noe redusert sammenlignet med tidligere år. Antall vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler ble redusert fra 2017 til 2018.

I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Henvisers anmodning om tvungen tilbakeholdelse for observasjon eller psykisk helsevern ble tatt til følge for 62 pst. av henvisningene, og 5700 pasienter ble tvangsinnlagt til sammen 8100 ganger. Én av tre tvangsinnleggelser var en innleggelse for tvungen observasjon der vilkårene for tvungent psykisk helsevern ikke ble vurdert å være oppfylt, og denne andelen har holdt seg stabil over tid. 31 pst. av de tvungne døgnoppholdene ble videreført som tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold.

I 2018 ble det truffet vedtak om behandling uten pasientens samtykke for nærmere 2000 pasienter. Det ble videre rapportert om 15 000 tvangsmiddelvedtak og 7500 skjermingsvedtak for døgnpasienter i psykisk helsevern. Om lag halvparten av tvangsmiddelvedtakene gjaldt kortvarig fastholding av pasienten, mens 4000 vedtak gjaldt bruk av mekaniske tvangsmidler.

I tredje tertial 2019 (årstall for 2019 foreligger ikke p.t.) hadde antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak økt med 63 fra samme tertial i 2018, fra 2164 til 2227. I tredje tertial 2019 var andelen tvangsinnleggelser for landet 18,1 pst. (2741 tvangsinnleggelser). Dette er en svak økning fra samme periode i 2018, da andel tvangsinnleggelser var på 17,5 pst.

Helsedirektoratet utarbeider årlig statistikk over kontrollkommisjonenes virksomhet og behandling av klager på tvungent helsevern. Kontrollkommisjonene behandlet 1428 klager i 2018, en vekst på tre pst. fra 2017. Klager fikk medhold i 12 pst. av sakene. Både klageandelen og andelen som får medhold har vært relativt stabil i perioden 2013 til 2018.

Det er indikasjoner på endringer i praksis etter lovendringene som ble iverksatt i 2017, og dette knytter seg særlig til varigheten av det tvungne vernet. Nedgangen i bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og i antall årskontroller for tvungent vern indikerer at det tvungne vernet avsluttes tidligere. Redusert varighet observeres også for de lengste tvungne døgnoppholdene.

Et lovutvalg har gjennomgått alle tvangshjemler i helse- og omsorgsektoren og foreslått en ny, felles lov om bruk av tvang (NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven — Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten). Lovforslaget var på alminnelig høring høsten 2019 og det arbeides nå videre med dette i departementet.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Fra januar 2002 til juli 2020 er til sammen 29 personer dømt til tvungen omsorg. Dom er opphørt for 13 personer i perioden. Per juli 2020 var to personer innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av hhv. dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63 og etter straffeprosessloven § 188, varetektssurrogati. To personer er tiltalt med påstand om dom på overføring til tvungen omsorg, hvor hovedforhandlingene er berammet til høsten 2020. 15 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar, for gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Posten foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2021. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen, jf. omtale under kap. 732.

Posten foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2021. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen, jf. omtale under kap. 732.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til SERAF foreslås videreført i 2021.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

94 944

131 006

Sum kap. 0737

94 944

131 006

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Kompensasjon av kostnader som allerede er dekket av eksisterende avtaler er normalt i strid med reglene om offentlige anskaffelser. Tilskudd kan derfor ikke dekke slike kostnader før avtalene er reforhandlet eller avsluttet. På bakgrunn av dette reduseres tilskuddet vesentlig i 2019 og 2020. Svært få avtaler utløper før 2021.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Forskrift og regelverk for tilskuddsordningen var først på plass høsten 2019. Arbeidet med å avklare hvilke organisasjoner som er tilskuddsberettiget er omfattende og ennå ikke avsluttet. Om lag 50 organisasjoner søkte om tilskudd før 31. desember 2019. Det ble ikke utbetalt tilskudd i 2019, men de organisasjonene som er tilskuddberettiget vil få utbetalt tilskudd i 2020 også for 2019.

For 2021 foreslås det en bevilgning på 131 mill. kroner.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

740

Helsedirektoratet

1 408 812

1 401 233

1 516 915

8,3

741

Norsk pasientskadeerstatning

319 765

286 174

291 441

1,8

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

164 878

164 887

176 941

7,3

744

Direktoratet for e-helse

410 145

326 193

329 758

1,1

745

Folkehelseinstituttet

1 324 651

1 223 151

1 423 505

16,4

746

Statens legemiddelverk

349 356

339 080

354 613

4,6

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

121 244

128 381

129 395

0,8

748

Statens helsetilsyn

152 717

161 466

161 669

0,1

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

33 275

40 092

40 174

0,2

Sum kategori 10.40

4 284 843

4 070 657

4 424 411

8,7

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

01-23

Statens egne driftsutgifter

4 050 998

3 833 899

4 180 232

9,0

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

21 128

17 395

17 882

2,8

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

88 105

84 529

87 149

3,1

70-89

Andre overføringer

124 612

134 834

139 148

3,2

Sum kategori 10.40

4 284 843

4 070 657

4 424 411

8,7

Kap. 740 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

1 276 428

1 222 348

1 311 448

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 300

27 441

49 262

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

88 105

84 529

87 149

70

Helsetjenester i annet EØS-land

71 871

66 915

69 056

71

Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

-44 981

72

Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

-1 911

Sum kap. 0740

1 408 812

1 401 233

1 516 915

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

  • 90,6 mill. kroner i økt midlertidig bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien

  • 2 mill. kroner i økt bevilgning til opprettelse av donorregister

  • 3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til lavere administrasjonskostnader for tilskuddsordningen for historiske pensjonskostnader

  • 5 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av ferdigstillelse av arbeidet med å slå sammen tak 1 og 2

Samfunnsoppdrag

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal få møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Hovedaktivitetene er å:

  • gi råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse, tobakk, alkohol og andre rusmidler

  • redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer som skole, transport, nærmiljø og arbeidsliv

  • sammen med helsepersonell og brukere utvikle tjenestene

  • bidra til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirker behandling og tjenestetilbud

  • videreutvikle og drifte finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene

  • sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse

  • ta ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise

  • følge med på helseutviklingen og foreslå tiltak som skal gi folk bedre helse

Roller

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

  • Fagrollen; Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

  • Forvaltningsrollen; Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.

  • Gjennomføre vedtatt politikk; Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet.

I helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999 er Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer fastsatt. I folkehelselovgivningen er Helsedirektoratets ansvar innen folkehelsearbeid fastsatt.

Folkehelse

Helsedirektoratet skal bidra til å nå regjeringens tre nasjonale mål for folkehelsepolitikken, WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) samt FNs bærekraftsmål om god helse, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Arbeidet med ny folkehelsemelding 2023 starter opp i 2021 der Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal bidra med innspill. Videre skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal bidra til ny NCD-strategi som skal legges fram i 2021 og delta i oppfølgingen av denne.

Helsedirektoratet reviderte og videreutviklet i 2019 veilederen «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse». Helsedirektoratet startet i 2019 opp arbeidet med å oppdatere Veivisere i lokale folkehelsetiltak. Utvikling og implementering av veiledere og verktøy videreutvikles i 2020.

En nasjonal undersøkelse av livskvalitet i befolkningen ble startet før de omfattende koronatiltakene trådte i kraft, og fortsatte inn i tiltaksperioden. Undersøkelsen vil derfor både kunne gi verdifull informasjon om livskvalitet under krisen, og mer generell informasjon om livskvalitet.

Strategi mot ensomhet (2019–2023) ble lagt fram som en del av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Målet er å forebygge ensomhet i befolkningen generelt, og unge og eldre spesielt. Helsedirektoratet vil være sentral i oppfølgingen av strategien.

Helsedirektoratet samarbeider med Utdanningsdirektoratet om Partnerskap mot mobbing. Målet et godt oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing for alle barn. Partnerskapsavtalen går ut i 2021, og skal evalueres.

Helsedirektoratet arbeider med kommunikasjon for å hjelpe befolkningen til å ta gode selvstendige valg på levevaneområdet. Psykisk helse inngår i kommunikasjonssatsingen for å se levevaner og psykisk helse i sammenheng. Alle kampanjer relatert til levevaner ble imidlertid stoppet i mars 2020 på grunn covid-19-pandemien, og helsemyndighetenes behov for kommunikasjon om dette. Arbeidet med kommunikasjon på levevaneområdene skal gjenopptas og videreføres.

Helsedirektoratet etablerer Senter for et aldersvennlig Norge i Ålesund høsten 2020. Senteret vil være samlokalisert med det nye Eldreombudet, og skal ha ansvar for nasjonalt program for et aldersvennlig Norge, som er et av hovedområdene i eldrereformen Leve hele livet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) legger rammen for de fleste av Helsedirektoratets oppgaver på kostholdsområdet. Handlingsplanperioden er besluttet forlenget til 2023. Helsedirektoratet bistår Utdanningsdirektoratet i arbeidet med ny nasjonal rammeplan for SFO om bl.a. kosthold og fysisk aktivitet og tilhørende veiledere og støttemateriell, i tråd med Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, samt i etableringen av satsingen barn og unge i bevegelse.

Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv ble lagt fram våren 2020. Tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester og kunnskapsutvikling og innovasjon. Helsedirektoratet vil ha en sentral rolle i oppfølging og koordinering av handlingsplanen. Helsedirektoratet skal bidra i formidling og etablering av samarbeidsarenaer, samt følge opp pågående tiltak og starte et arbeid for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, herunder operasjonalisere fysisk aktivitet som nasjonalt hensyn på folkehelseområdet.

Registreringsordningen for tobakksalg, som trådte i kraft i 2018, gir Helsedirektoratet og kommunene en systematisk oversikt over tilsynsobjekter. Det er om lag 8000 registrerte salgssteder og grossister. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og forbedring av registerløsningen. Helsedirektoratets oppgaver finansieres med gebyrinntekter over kap. 3740, post 04, som dekker drift av registeret og tilsyn.

Helsedirektoratet får i 2021 også ansvar for en ny bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer samt et nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Oppgavene vil finansieres av en sektoravgift, jf. kap. 5572, post 75, og søknadsgebyrer, jf. kap. 3740, post 04. Helsedirektoratet vil også få flere nye oppgaver som følge av gjennomføringen av EUs nye tobakksdirektiv. Oppgavene foreslås finansiert med 4,2 mill. kroner knyttet til gebyrinntekter, jf. kap. 3740, post 04.

Helsedirektoratet viderefører sitt rusforebyggende arbeid, og vil få en sentral rolle i oppfølgingen av nasjonal alkoholstrategi som etter planen skal legges fram høsten 2020.

Helsedirektoratet vil i 2021 vurdere hvordan den rusforebyggende innsatsen blant unge voksne kan styrkes, og vil gjennom en informasjonskampanje om cannabis øke oppmerksomheten om stoffets skadevirkninger.

Styringsinformasjon

Helsedirektoratet har i oppdrag å analysere og følge med på utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten og for kommunale helse- og omsorgstjenester, deriblant det lovpålagte kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp og grenseflaten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Styringsinformasjon av god kvalitet er et viktig grunnlag for effektiv ressursutnyttelse og forbedringsarbeid i både spesialist- og primærhelsetjenesten. I 2019 gjennomførte Helsedirektoratet flere analyser og utarbeidet statistikk og styringsinformasjon for ulike tema for helse- og omsorgstjenester. I SAMDATA-prosjektene ble det gjennomført en helhetlig analyse av spesialisthelsetjenesten i lys av dimensjonene for tjenester av god kvalitet. Det ble videre gjennomført analyser av kostnads- og produktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten, samt utvikling og status for psykisk helsevern og TSB. Helsedirektoratet gjennomførte i 2019 en ny kartlegging av aktivitet og utnyttelse av de kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudene (ØHD). Fra 2017 til 2018 var det en økning i antall pasienter som ble innlagt ved øyeblikkelig hjelp døgntilbud, mens det var liten endring i antall liggedager. Dette betyr at det var flere pasienter med kortere liggetid som benyttet tilbudet. Helsedirektoratet utarbeider også tertialvise følge med-rapporter for Fritt behandlingsvalgordningen.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer brukes til kvalitetsforbedring i tjenestene, de skal gi pasienter, brukere og pårørende mulighet til å velge behandlingssted på et kvalifisert og informert grunnlag og de skal gi politisk ledelse, myndigheter og ledere på alle nivå et godt grunnlag for planlegging og styring og bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Resultatene offentliggjøres regelmessig på Helsedirektoratets nettside. I 2019 ble det gjennomført fem publiseringer. Kvalitetsindikatorene inngår også som en av kildene i de årlige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet.

I 2019 ble det utviklet seks nye nasjonale kvalitetsindikatorer, ni indikatorer ble faset ut, og 14 indikatorer ble revidert og publisert med nye tall. Det ble utviklet nye indikatorer innen områdene legemidler (antibiotika), somatikk (ventetider og tilstandskoder) og psykisk helsevern (pasient- og brukererfaringer). Ved utgangen av 2019 var det 174 publiserte kvalitetsindikatorer.

I 2018 ble det igangsatt arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for pakkeforløp psykisk helse og rus, pakkeforløp for hjerneslag, fastlege og legevakt. Det er et mål at de første indikatorene for pakkeforløp psykisk helse og rus og for fastlege skal publiseres i 2020. Det gjenstår imidlertid fortsatt en del utfordringer med datagrunnlag for de nye indikatorene, slik at publisering kan bli forskjøvet til 2021. Et oppfølgingspunkt i handlingsplan for bedre kosthold er å etablere nye kvalitetsindikatorer innen ernæring i spesialisthelsetjenesten. Det vil gi bedre grunnlag for å vurdere kvalitet enhetlig i helse- og omsorgstjenesten da ernæring er egen kvalitetsindikator i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Helseregistre

Helsedirektoratet leverer styringsinformasjon både gjennom utleveringer av data/statistikk og gjennom utvikling av nye publiseringsløsninger. Det ble i 2019 utført om lag 1411 utleveringer av data og statistikk. Det er økt bruk av statistikkvisninger på nett. I tillegg ble det utført 141 leveranser til forskningsformål.

Helsedirektoratet har årlig nærmere 1000 faste leveranser av styringsinformasjon til RHFene. Leveranser til kommunene er delvis etablert, og utvides fortløpende. Kommunene får regelmessig informasjon om innhold og kvalitet i innsendte opplysninger om kommunal helse- og omsorgstjeneste. Etaten arbeider med å utvikle ytterligere informasjon for kommunene. Det planlegges også utvikling av styringsinformasjon som er relevant for både primær og spesialisthelsetjenesten.

Norsk pasientregister (NPR) har en formell nøkkelregisterrolle overfor Hjerte- og karregisteret, Kreftregisteret, Mine pasientreiser og Kjernejournal. I samarbeid med Direktoratet for Atomsikkerhet og Strålevern (DSA) er det påbegynt et arbeid for leveranse av aktivitet og stråledosedata. NPR og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder betydelige mengder helseinformasjon om hele landets befolkning. Opplysningene brukes av mange aktører til mange ulike formål. Dette stiller store krav til trygg håndtering av sensitive data, samtidig som brukernes forventninger om raske leveranser ivaretas.

Helsedataprogrammet

Helsedataprogrammet har viktige milepæler de neste årene som krever betydelige leveranser fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har en omfattende kontakt med Helsedataprogrammet på både ledelse-, juridisk og saksbehandlernivå for sikre at data fra både NPR og KPR gjøres tilgjengelig for Helsedataprogrammet innenfor de rammene som legges av forskriftene for registrene.

Det sentrale sædgiverregisteret

Dette registeret ble driftet av helse Fonna HF på vegne av Helsedirektoratet. Det har bl.a. vært utfordringer med å registrere opplysninger på utenlandske sæddonorer. Helsedirektoratet har utviklet en ny løsning. Registeret digitaliseres og skal nå driftes av Helsedirektoratet og NHN.

Covid-19 styringsdata

Helsedirektoratet startet i 2020 et prosjekt som skal etablere løsning for styringsdata til bruk i Helsedirektoratets krisestyring. Det er etablert flere ulike rapporteringer fra helsesektoren til Helsedirektoratet i forbindelse med koronasituasjonen, og det er behov for å samle disse i større grad og sørge for at data et tilgjengelig på en hensiktsmessig måte. Prosjektet jobber også med å tilgjengeliggjøre andre data som er tilgjengelig i Helsedirektoratet og som kan gi nytte i krisestyringen. Løsningen er i første omgang etablert for interne brukere, men publisering av deler av materialet skal vurderes etter hvert.

Innrapportering av NPR-data til beredskapsformål

Helsedirektoratet etablerte i mars 2020 prosjektet XPR beredskap som har som målsetning å etablere daglig rapportering av NPR-data fra sykehusene. Det er stor etterspørsel etter ferske data som kan brukes for å følge med på utviklingen av covid-19. Som et ledd i dette jobber Hdir, sammen med FHI, for å få til en løsning hvor data kan rapporteres til NPR hver dag, og hvor data tilgjengeliggjøres for FHI så raskt som mulig. Dette er data som f.eks. kan sammenstilles med MSIS og vil utgjøre verdifull styringsinformasjon i arbeidet med smittevern.

Fritt behandlingsvalg og Velg behandlingssted på helsenorge.no

Fritt behandlingsvalg har som formål å gi pasienter økt valgfrihet og kortere ventetid. Helsedirektoratet har ansvar for forvaltning av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg og for informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Tjenesten viser forventede ventetider til om lag 300 undersøkelser og behandlinger ved alle tilgjengelige behandlingssteder innen det offentlige, private med avtale og private med godkjenning.

Som oppfølging på oppdrag fra departementet i 2018 ble en ny tjeneste innen somatikk og fire nye tjenester innen rehabilitering faset inn i fritt behandlingsvalgs godkjenningsordning fra 1. januar 2020. Helsedirektoratet vil vurdere om det er ytterligere tjenester som kan egne seg for godkjenningsordningen og da med innfasing fra 2021. Det har vært betydelig vekst innenfor godkjenningsordningen, både i antall pasienter, i behandlingsvolum og i utgifter. Det er utarbeidet tertialvise følge med-rapporter om godkjenningsordningen, og årsrapport for Fritt behandlingsvalg.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Programmet består av flere prosjekter: teknologi for trygghet- og mestring, digital hjemmeoppfølging av kronisk syke, arkitektur og infrastruktur, og sosial kontakt og verktøy for barn med nedsatt funksjonsevne. Programmet videreføres ut 2021. Se omtale av prosjektene under kap. 701, post 21, kap. 761, post 21 og 68, og kap. 762, post 21 og 63.

Personell, kompetanse, autorisasjon mv.

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. Det er i 2019 behandlet om lag 20 200 søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 16 217 autorisasjoner og 2504 lisenser, fordelt på 29 profesjoner. Det ble gitt 823 avslag og 159 avslag med praksisløp. Avslagene utgjør 4,9 pst. av de behandlede søknadene. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleier (5383), helsefagarbeider (4305), lege (1590), vernepleier (866), helsesekretær (516) og psykolog (460). I 2018 var det en betydelig nedgang i antall autorisasjoner til leger (25 pst.), reseptarfarmasøyter (38 pst.) og helsefagarbeidere (11 pst.). Antall autorisasjoner til denne gruppen viser i 2019 liten økning fra 2018-tallene, noe som kan tyde på at flere gjennomfører kvalifiserende tiltak og tilleggskrav (språktest, kurs i nasjonale fag og fagprøve).

Autorisasjoner – Helsepersonellregisteret (HPR)

Tabell 4.11 Oversikt over antall innvilgede autorisasjoner og lisenser i 2019 sammenliknet med 2018.

Norge

Norden

EU/EØS

Andre

Totalsum

Yrkeskode

2018

2019

2018

2019

2018

2019

2018

2019

2018

2019

Ambulansearbeider (AA)

331

322

2

2

6

3

0

0

339

327

Apotektekniker (AT)

236

209

1

1

8

5

2

1

247

216

Audiograf (AU)

33

32

0

1

0

0

0

0

33

33

Bioingeniør (BI)

265

270

9

10

15

7

13

6

302

292

Ergoterapeut (ET)

253

251

10

9

1

9

0

0

264

269

Provisorfarmasøyt (FA1)

199

225

16

10

51

29

8

21

274

285

Reseptarfarmasøyt (FA2)

113

163

5

10

0

0

300

483

418

656

Fotterapeut (FO)

58

45

1

0

0

2

0

0

59

47

Fysioterapeut (FT)

576

601

67

68

95

77

9

8

747

754

Helsesekretær (HE)

533

511

0

0

2

4

0

1

535

516

Helsefagarbeider (HF)

3862

4063

241

216

25

23

12

4

4140

4306

Hjelpepleier (HP)

0

4

0

1

0

0

0

1

0

6

Jordmor (JO)

131

88

64

64

7

15

0

0

202

167

Klinisk ernæringsfysiolog (KE)

49

56

7

2

1

8

0

0

57

66

Kiropraktor (KI)

0

0

5

3

62

65

15

19

82

87

Lege (LE)

1266

1192

471

424

1204

1123

301

173

3242

2912

Ortopediingeniør (OI)

10

0

9

6

8

11

4

0

31

17

Optiker (OP)

71

71

14

8

14

15

1

1

100

95

Ortoptist (OR)

0

0

0

0

4

0

1

0

5

0

Perfusjonist (PE)

0

0

1

1

0

0

0

0

1

1

Psykolog (PS)

271

308

168

227

29

51

5

9

473

595

Radiograf (RA)

157

180

6

3

9

3

3

0

175

186

Sykepleier (SP)

4074

4099

828

901

327

346

42

43

5271

5389

Tannhelsesekretær (TH)

198

193

2

1

12

10

0

0

212

204

Tannlege (TL)

128

134

36

35

138

114

35

44

337

327

Tannpleier (TP)

61

81

3

2

4

4

0

0

68

87

Tanntekniker (TT)

7

1

1

0

16

9

0

0

24

10

Vernepleier (VP)

864

868

0

0

0

3

0

0

864

871

Totalsum

13746

13967

1967

2005

2038

1936

751

814

18502

18721

Alle typer lisenser (2,3, 4 og 18. Lisenser utstedt av Statens helsetilsyn er ikke inkludert) og autorisasjon (1)

Fra 2019 er veterinærer og fiskehelsebiologer fjernet fra oversikten, da Helsedirektoratet ikke er godkjenningsmyndighet selv om disse to gruppene registreres i HPR.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter 35 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Ved utgangen av 2019 hadde Helfo 493 årsverk. Følgende overordnede mål er knyttet til Helfos virksomhet:

  • Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

  • Rett ytelse til rett tid

  • Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

  • Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Servicetjenester – informasjon og veiledning

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort.

All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig og gjennomsnittlig besøk på nettsiden per måned var nær 3,2 millioner i 2019, mens tilsvarende tall for 2018 var 2,2 millioner. Bruken av selvbetjeningsløsningene på nett øker stadig. I 2019 ble vel 90 pst. av fastlegebyttene og nær 92 pst. av bestillingene av europeisk helsetrygdkort foretatt gjennom selvbetjeningsløsningene på helsenorge.no.

Nettstedet helfo.no er etablert som informasjonssted for helseaktører. Portalen gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I 2019 hadde helfo.no i alt 1,8 millioner nettbesøk fra helseaktører.

Helfo mottok i alt 486 500 telefonhenvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i 2019, en økning på vel 2 pst. fra 2018. Veiledningstjenesten Helsenorge hadde alene 331 000 henvendelser.

Gjennomsnittlig ventetid på telefon var 168 sek, mens ventetiden i 2018 var 71 sek. Til tross for lange ventetider var brukertilfredsheten på hele 90 pst. Det betyr at kvaliteten på telefontjenesten er høy og ventetiden oppleves som akseptabel.

Veiledningstelefonen for helseaktørene hadde nær 80 000 henvendelser i både 2018 og 2019. Gjennomsnittlig ventetid var på 248 sek, mens tilsvarende for 2018 var 99 sek. Andel fornøyde brukere var imidlertid på 88 pst. Helfo har igangsatt tiltak for å redusere ventetiden, noe som har resultert i bedre tilgjengelighet i starten av 2020. Etablering og drift av Koronatelefonen har hatt konsekvenser for tilgjengeligheten for øvrige veiledningstjenester i mars og april.

Fritt behandlingsvalg

Helfo behandler søknader fra private behandlingsinstitusjoner om å bli godkjent som helsetilbud innenfor ordningen Fritt behandlingsvalg. Helfo mottok 24 nye søknader til behandling i 2019 og det er per utgangen av året 50 godkjente leverandører. Krav til saksbehandlingstid er seks uker, men oppnås kun i 24 pst. av sakene. Hovedårsaken til manglende måloppnåelse er at mange av søknadene har utilstrekkelig dokumentasjon på søknadstidspunktet. Det gjelder særlig for vilkårene knyttet til bemanning og kompetanse. Helfo har en risikobasert oppfølging av de godkjente leverandørene. Om lag 15 000 pasienter fikk helsetjenester i form av utredning eller behandling.

Samarbeidet med andre relevante aktører som de regionale helseforetakene, Norsk pasientregister og fylkesmennene er videreutviklet i 2019.

Fristbrudd

Helfo har i 2019 registrert 11 745 fristbrudd, en økning på 14 pst. fra 2018. De aller fleste saker (87 pst.) håndteres innen ti virkedager og gjennomsnittlig saksbehandlingstid er på i underkant av åtte dager. Det er utviklet en ny saksbehandlingsløsning som har gitt gode effekter i form av økt kvalitet og redusert tidsbruk. 95 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Helfo har innhentet ekstern fagkompetanse vedrørende anskaffelse av spesialisthelsetjenester og har etablert en dynamisk innkjøpsordning for psykisk helsevern. Alle leverandører som har inngått avtale med Helfo har hatt oppstartsmøte innen tre måneder.

Saksbehandlingstider

Helfo har i 2019 en måloppnåelse på saksbehandling av legemiddelsaker som er på nivå med resultatene for 2018. Helfo mottok 170 900 krav på legemiddelområdet i 2019, mot 162 600 krav i 2018, en økning på 13 pst. Per utgangen av året var 16 pst. av legemiddelsakene gjenstand for automatisert saksbehandling.

I 2019 ble 98 pst. av de prioriterte sakene behandlet innen fire uker og med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under 5 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for øvrige saker var 22 dager i første tertial og 26 dager i tredje tertial. Tilsvarende tall for tredje tertial i 2018 var 23 dager. 92 pst. av de uprioriterte sakene behandles innen saksbehandlingsfristen på åtte uker. Saksinngangen på legemiddelområdet fortsetter å øke i 2020, og Helfo har høyt fokus på nedbygging av restanser.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for refusjon for tannhelsebehandling er økt fra 36 dager ved inngangen til året til vel 47 dager ved utgangen av året. Nær alle saker (99 pst.) ble behandlet innen 56 dager (8 uker) som er den ytre grensen på fagområdet.

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, har vært relativt stabil de siste fire år og var i 2019 på 12 561 krav. For forhåndstilsagn ble 75 pst. behandlet innen fristen på fire uker og 90 pst. av refusjonskravene ble behandlet innen fristen på 12 uker. Mer kompliserte saker og behov for innhenting av dokumentasjon er viktige årsaker til at saker går ut over fristen. Det er samtidig en tydelig nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 47 dager ved inngangen til 2019 til 24 dager ved slutten av året for refusjonskrav, og tilsvarende fra 34 dager til 19 dager for forhåndstilsagn. Resultatene i starten av 2020 viser fortsatt god kontroll på stønadsområdet.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker fra land utenom EØS (§ 5-24) har hatt en tydelig positiv utvikling i både 2018 og 2019. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 12 dager i slutten av 2019, og 99 pst. av sakene ble behandlet innen fristen på 12 uker.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

Helfo håndterte i 2019 i underkant av 980 000 oppgjørsmeldinger fra behandlere, en økning på 5,2 pst. sammenliknet med 2018. Andel unike helseaktører som i siste tertial 2019 fremmet krav elektronisk over linje utgjorde 89 pst. Tilsvarende sendte 84 pst. av helseaktørene sine krav elektronisk over linje ved utgangen av 2018. Økningen var størst for gruppen fysioterapeuter (fra 75 til 87 pst.).

Etterlevelse

Rett behandlingsrefusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo legger vekt på en kunnskapsdrevet kontrollvirksomhet med fortløpende effektvurderinger. Videre er strategien «riktig første gang» en effektiv tilnærming for økt etterlevelse av regelverket og for å forhindre urettmessige utbetalinger av helserefusjoner.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en pro-aktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader.

Helfos arbeid med etterkontroll har som formål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk, bedrageri og feil, og systematisk formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller etter kontrollplaner utarbeidet på basis av årlige risikovurderinger. Behandlere med størst risiko og økonomisk vesentlighet prioriteres. Analyser av praksisprofil og refusjonsutvikling ligger til grunn for utvalg av kontrollobjekter og Helfo har også en egen tipstelefon.

I 2019 utgjorde tilbakekrevd beløp nær 28 mill. kroner fordelt på 70 ulike saker, mens omfanget var 42 mill. kroner i 2018. Ti helseaktører ble fratatt retten til å praktisere for trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i tre saker. I tillegg fikk ni helseaktører pålegg om endring av praksis, mens tilsvarende i 2018 var nær 200. Generelt er oppnådde resultater lavere i 2019 enn i 2018. Det skyldes at etterkontrollarbeidet i 2019 har vært rettet inn mot alvorlige saker, parallelt med etablering av ny kontor- og oppgavestruktur i Helfo. Utvikling av kompetanse, kontrollmetodikk og mer effektive arbeidsprosesser vil være viktig også i 2021. Refusjonsområdene lege/avtalespesialist og tannhelse har vært prioritert for etterkontroll, samt oppfølging av tips og funnsaker. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Helfo har i 2019 gjennomført en kartleggingskontroll og 50 tannleger er kontrollert i henhold til et spesifikt innslagspunkt. Det er også gjennomført en rekke kontroller på kjeveortopediområdet med tema tilstedeværelse og pasientforløp. Satsingen på bedre innsikt og kontroll på tannhelsefeltet er videreført i 2020, og Helfo har styrket sin tannhelsefaglige kompetanse.

Kontorstruktur og digitalisering

Helfo sin kontorstruktur er i endring. Helfo hadde opprinnelig 22 kontorsteder spredt rundt i Norge. Regjeringen besluttet våren 2018 følgende:

  • Ny og endret kontorstruktur skal bestå av kontorene i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i Rana.

  • Kontoret i Kirkenes skal videreføres.

  • Kontorene i Brumunddal og Orkdal skal videreføres i en omstillingsperiode på inntil fire år, kontoret i Vågå videreføres i inntil to år.

  • Omorganisering gjennom endret kontorstruktur og investeringer i IKT skal iverksettes

  • Ansatte som blir berørt av omorganiseringen skal ivaretas innenfor gjeldende lov og avtaleverk og i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Innovasjon og digitalisering er essensielt for å oppnå en brukerrettet og effektiv offentlig sektor. Økt bruk av selvbetjening og automatisering i Helfo vil få konsekvenser for arbeidsprosesser og kompetansebehov. Færre enkle, manuelle prosesser reduserer behovet for ansatte. Samtidig vil de komplekse oppgavene som gjenstår kreve helsefaglig, juridisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I tillegg vil investeringen i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger. For å kunne svare på eksisterende og nye samfunnsoppgaver må Helfo derfor ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljø.

I perioden 2018–2022 gjennomføres det IKT-investeringer på Helfos tjenesteområder for om lag 150 mill. kroner. Gjennom investeringer i IKT og ny kontorstruktur vil antall ansatte bli redusert med nærmere 90 personer over fem år. Ved å satse på de største kontorene begrenser man antall personer som blir direkte berørt av ny kontorstruktur, samtidig som man bygger videre på de største kompetansemiljøene.

Årsverk

Helsedirektoratet inkl. Pasient- og brukerombudene hadde 637 årsverk i 2019, mot 641 årsverk i 2018. Helfo hadde 493 årsverk i 2019, mot 503 årsverk i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

  • Det foreslås 90,6 mill. kroner i økt bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021. Beløpet omfatter bl.a. økt overtid, innleid bemanning, økte utgifter til større lokaler, og sikring av eksisterende datasystemer. Videre omfatter beløpet utvikling av Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister med sikte på bl.a.hyppigere oppdatering av data knyttet til aktivitet i tjenestene og smitteovervåking. I tillegg er det avsatt midler til utvikling av etatens beredskapsregister knyttet til krisehåndtering. Budsjettforslaget omfatter ressurser til informasjonstiltak og kampanjer rettet mot befolkningen og tjenestene på vegne av helsemyndighetene.

  • Stortinget har vedtatt endringer i bioteknologiloven, og det skal etableres et register for registrering av eggdonors identitet. Det foreslås å øke bevilgningen til Helsedirektoratet med 2 mill. kroner til etablering og forvaltning av registeret.

  • Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 761, post 21 i forbindelse med at faste oppgaver og utgifter til vedlikehold og støtte til det pseudonyme IPLOS-registeret utføres av Helsedirektoratet. Registeret implementeres som en del av det kommunale pasient- og brukerregister.

  • Det foreslås å flytte 6,6 mill. kroner fra kap. 714, post 21 som følge av at varige driftsoppgaver innenfor områdene psykisk helse, livskvalitet, smittevern og miljø og helse har vært finansiert på fagkapittel. Dette gjelder også driftsmidler til tiltakene e-læringsprogram for fallforebygging og møteplass for folkehelse.

  • Det foreslås å flytte 19,8 mill. kroner til kap. 740, post 21. I statsbudsjettet for 2020 ble det overført 19,8 mill. kroner fra Helsedirektoratet til Norsk Helsenett i forbindelse med at ansvaret for å forvalte digitale tjenester som Helsedirektoratet leverer på helsenorge.no ble tillagt Norsk Helsenett. Beløpet ble trukket fra feil budsjettpost. Dette må korrigeres i budsjettet for 2021.

  • Det foreslås å flytte 0,14 mill. kroner til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ, kap. 1605, post 01) til styrking av Statens innkjøpssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter
  • Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner knyttet til lavere administrasjonsutgifter for tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Se omtale under kap. 737, post 70 for beskrivelse av ordningen.

  • Bevilgningen foreslås økt med 19,8 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 740, post 01.

  • Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner som følge av ferdigstillelse av arbeidet med å slå sammen tak 1 og 2.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene.

Dette er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune. I 2019 ble det regnskapsført 88,1 mill. kroner på posten. Basistilskuddet til fastlegene er endret fra 1. mai 2020. Per capita-satsen er høyere under knekkpunktet på 1000 listeinnbyggere enn over knekkpunktet. I gjesteinnbyggeroppgjøret for 2021 vil man bruke samme sats som gjelder for listeinnbyggere 0-1000 i basistilskuddet. Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene. Posten må ses sammen med kap. 3740, post 06.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, og disse inntektsføres på kap. 3740, post 03.

Det ble utbetalt refusjoner for 71,9 mill. kroner på posten i 2019. I tillegg ble det utbetalt 17,2 mill. kroner i 2019 over folketrygdens kap. 2756, post 70, for utgifter til behandling i utlandet for bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen. Samlet for de to postene var det sykehusbehandling, fysioterapi og tannbehandling som dominerte i 2019.

I 2019 ble det innvilget vel 1 600 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 51,0 mill. kroner. Dette er en økning i utbetalinger fra 2018. De innvilgede sakene fordeler seg på flere diagnoser, men det er flest innen akutt hjelp i Spania. En trend de siste årene er at forsikringsselskaper søker regress og får innvilget det i ordningen. Dette omfatter tilfeller der vilkårene for refusjon etter forskriften er oppfylt og pasienten har overført kravet om refusjon til sitt forsikringsselskap. Det ble utbetalt 43,6 mill. kroner til forsikringsselskap i ordningen i 2019. Dette utgjør en høy andel av den totale utbetalingen for sykehusbehandling.

Som følge av covid-19 er det usikkert hvor mange pasienter som vil søke om refusjon i 2020 og 2021.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Nav belaster posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

49 351

20 107

20 646

03

Helsetjenester i annet EØS-land

75 459

65 282

67 035

04

Gebyrinntekter

40 731

47 390

49 862

05

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

78 350

78 653

40 024

06

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

88 404

84 529

87 234

Sum kap. 3740

332 295

295 961

264 801

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo sender krav om dekning av refusjoner belastet kap. 740, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene. Dette inntektsføres på post 03. Bevilgningen på posten foreslås økt til 67,0 mill. kroner.

Post 04 Gebyrinntekter

3 mill. kroner av inntektene er knyttet til Helsedirektoratets drift av tobakkssalgsregisteret og tilsyn med grossister og utsalgssteder for tobakksvarer, jf. kap. 740, post 01. Videre er 2,4 mill. kroner av inntektene knyttet til utgifter til den nye bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, jf. kap. 740, post 01. 6,4 mill. kroner av inntektene er knyttet til gjennomføringen av EUs nye tobakksdirektiv, jf. 4,2 mill. kroner over kap. 740, post 01 og 2,2 mill. kroner over kap. 745, post 01.

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger. Posten omfatter også inntekter til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Post 06 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Gjesteinnbyggeroppgjøret er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune. I 2019 ble det regnskapsført 88,4 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 740, post 60.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

220 132

218 255

221 349

70

Advokatutgifter

38 853

47 285

48 798

71

Særskilte tilskudd

60 780

20 634

21 294

Sum kap. 0741

319 765

286 174

291 441

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

  • 2 mill. kroner i økt bevilgning til økt saksbehandlingskapasitet

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt i ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker. NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

Rapport 2019

Totalt ble det utbetalt 1 074 mill. kroner i erstatning i 2019. Det er 60 mill. kroner mer enn i 2018. I overkant av 5 pst. av erstatningsbeløpet er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 739 000 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2019. Erstatningsbeløpene har en spredning fra 5000 kroner til 14,5 mill. kroner.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 261 dager i 2019. Det er en reduksjon på 27 dager sammenliknet med 2018. For saker som ble ferdig beregnet i 2019 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 334 dager. Det er en reduksjon på 59 dager sammenliknet med 2018. NPE har et kontinuerlig fokus på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter i 2020 og 2021.

Det er også en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2019 økte med drøyt 8 pst. fra 2018. Viktige elementer for å øke saksavviklingen er kompetansebygging og kontinuerlig arbeid med endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2019 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, der den strategiske hovedmålsettingen for årene 2019 – 2023 er at etaten skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten den jobber på. Det har vært lagt stor vekt på å følge opp hovedmålsettingen i strategien gjennom fire satsningsområder:

  • effektiv tidsbruk

  • innovativ og løsningsorientert bruk av kompetanse

  • effektive og målrettede beslutningsprosesser

  • samt bruk av gode digitale verktøy

En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, ble lansert i 2019. Dette er et utviklingssamarbeid med Helseklage. NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2020 og 2021.

Årsverk

NPE hadde 146,6 årsverk i 2019, mot om lag 144 årsverk i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet, herunder dekning av økte utgifter til medisinsk sakkyndige.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4 – 19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

10 872

6 779

6 961

50

Premie fra private

34 764

17 713

17 624

Sum kap. 3741

45 636

24 492

24 585

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeerstatning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage.

I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskade-erstatning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

149 041

149 132

161 162

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 837

15 755

15 779

Sum kap. 0742

164 878

164 887

176 941

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

  • 12 mill. kroner i økt bevilgning til økt saksbehandlingskapasitet

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for fire uavhengige nemnder:

  • Pasientskadenemnda

  • Statens helsepersonellnemnd

  • Klagenemnda for behandling i utlandet

  • Apotekklagenemnda

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda ble avviklet fra 1. juli 2020 som følge av Stortingsvedtak.

Helseklage behandler også klagesaker fra Helfo, Helsedirektoratet, Fylkesmannen, de regionale helseforetakene, Oslo universitetssykehus og Luftfartstilsynet.

Helseklage skal sikre at pasienters rettigheter blir ivaretatt innenfor etatenes myndighetsområde. Gjennom ansvarsområdet til helsepersonellnemndas skal etaten bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillitt til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal helsepersonellets rettssikkerhet ivaretas. Rask og god saksavvikling skal ha høyeste prioritet i Helseklage. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer.

Omstillings- og flytteprosessen, som begynte i 2016, ble sluttført i 2019. Helseklage har vært på plass i permanente lokaler i Bergen siden 2018.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver.

Myndighet

Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Klager knyttet til pasientskadeerstatning, helsepersonell og behandling i utlandet behandles i all hovedsak i nemnd. Pasientskadesaker som ikke byr på vesentlig tvil, behandles av Helseklage som sekretariat etter delegasjon fra Pasientskadenemnda. Det foreligger ikke delegasjonsfullmakt fra de øvrige nemndene. Klagesakene fra Helfo, Helsedirektoratet og andre førsteinstanser behandles av Helseklage som klageorgan uten nemndbehandling.

Helseklage har bygget opp et robust og kompetent saksbehandlermiljø i Bergen, med bred kompetanse på erstatningsrett, helserett, og forvaltningsrett. Helseklage arbeider kontinuerlig for å redusere saksbehandlingstiden ved å sikre rask og god saksavvikling, samtidig som høy kvalitet opprettholdes. Innen pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo er saksbehandlingstiden lengre enn ønskelig.

Saksavviklingen i Helseklage under koronapandemien har i hovedsak vært god i første del av 2020. Nemndmøtene har siden 16. mars 2020 blitt gjennomført som videomøter, som har fungert tilfredsstillende. Helseklage fikk delegert myndighet til å avgjøre klager på vedtak etter covid-19-forskriften om utreiseforbud for helsepersonell. Helseklage mottok ni klagesaker før forskriften ble opphevet. De ble behandlet raskt og fortløpende.

Pasientskadenemnda

I 2019 økte antall mottatte saker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til Helseklage. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avviklede klagesaker var 21 måneder ved utgangen av 2019, mens forventet saksbehandlingstid for nye saker var 20 måneder. I første tertial i 2020 økte saksavviklingen med 14 pst. og lå litt over inngangen i samme periode. Antall klagesaker over to år har økt med i overkant av 100 saker. Restansesituasjonen på pasientskadeområdet er alvorlig. Det krever vedvarende økt saksavvikling å få saksbehandlingstiden ned til ønskelig nivå. I 2019 hadde etaten rekordhøy saksavvikling.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

I 2019 mottok Helseklage 255 klagesaker som skulle behandles av Statens helsepersonellnemnd, noe som er nært gjennomsnittet for de siste årene. I alt ble 406 saker avviklet, og restansene ble kraftig redusert. Det har ført til at det er behov for færre nemndmøter i 2020 enn i 2019. Etaten forventer å nå målet om åtte måneders saksbehandlingstid i 2020. Apotekklagenemnda mottok ingen saker i 2019.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Både saksinngangen og saksavviklingen var i 2019 i overkant av 20 saker. Saksbehandlingstidsmålet på tre/fem måneder vil nås i 2020, som i 2019.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Helseklage registrerte en dobling av antall mottatte søknader om preimplantasjonsdiagnostikk fra 2016 til 2018, en økning fra 34 til 68 saker. I 2019 ble det mottatt og behandlet om lag 60 saker. Det var i praksis ingen restanse hos Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Sakene ble behandlet fortløpende, og målet om at sakene skulle behandles innen fem måneder, ble nådd i 2020, som i 2019.

Klagesaker fra Helfo

Helseklage mottok om lag 1 300 klagesaker fra Helfo i 2019, som er en liten nedgang fra 2018. Antall behandlede saker økte markant i 2019, og restansene ble noe redusert. Hittil i 2020 er saksavviklingen på nivå med i 2019. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de avsluttede sakene i 2019 var 15 måneder.

Andre klagesaker

Helseklage behandler klager på en rekke andre sakstyper fra flere førsteinstanser. Klagesaker som gjelder førerkortforskriftens helsekrav og klagesaker for behandlingsreiser til utlandet er de største saksområdene, mens de andre sakstypene har et begrenset omfang. I 2019 mottok Helseklage 107 førerkortsaker av totalt 139 «Andre klagesaker». Dette er på nivå med året før. 207 saker ble behandlet, hvorav 167 var førerkortsaker. Målet om seks måneders behandlingstid vil bli nådd.

Årsverk

Helseklage hadde om lag 109 årsverk i 2019, mot om lag 126 årsverk i 2018. Nedgangen skyldes bl.a. avviklingen av Oslo-kontoret.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen foreslås styrket med 12 mill. kroner for å bygge ned antall restanser og redusere saksbehandlingstidene innenfor pasientskadeområdet.

Det foreslås flyttet 0,2 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet i forbindelse med Helseklages ansvar for å behandle klagesaker fra Luftfartstilsynet knyttet til helsespørsmål for flygere.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IKT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning, kjøp av konsulenttjenester og prosjekt for å øke saksavviklingen.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

50

Premie fra private

5 150

2 406

2 394

Sum kap. 3742

5 150

2 406

2 394

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til Helseklages arbeid med behandling av saker fra privat helsetjeneste. Det vises til kap. 3741, post 50 for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

238 860

177 280

178 643

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

171 285

148 913

151 115

Sum kap. 0744

410 145

326 193

329 758

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering foreslås det å flytte 5 mill. kroner fra kap. 701, post 70, knyttet til myndighetsoppgaver i arbeidet med informasjonssikkerhet og grunndata.

Bevilgningen foreslås redusert i hendhold til plan med 3 mill. kroner knyttet til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.

For å styrke det organisatoriske grunnlaget for å realisere målene for Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal etablerte Helse- og omsorgsdepartementet i 2016 Direktoratet for e-helse.

OECD peker i rapporten Helse i det 21. århundre på at helse- og omsorgssektoren ligger 10–15 år bak andre ledende sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering. Rapporten peker på utfordringer departementet også ser i Norge. Leverandørene må forholde seg til mange små aktører som hver for seg bestiller løsninger. Dette bidrar til et fragmentert IKT-landskap hvor informasjon om pasienten er lagret i mange ulike systemer hos mange ulike aktører. Helsepersonell og pasienter har ikke oversikt over viktige helseopplysninger. Dette går ut over pasientsikkerheten. OECD trekker fram strukturer som ble etablert i den «før-digitale tiden», som forklaring på at digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren går sakte. Lover, organisering, finansierings- og styringsmodeller er ikke tilpasset en digital virkelighet.

En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, styring av e-helseutviklingen og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Det er behov for nasjonal samordning for å sikre en e-helseutvikling som understøtter hele pasientforløpet i alle ledd av tjenesten. Alle som deltar i behandling og oppfølging av pasientene skal ha tilgang til nødvendig helseinformasjon. Helhetlige systemer gir bedre kommunikasjon om pasientene, bedre mulighet til å forebygge og oppdage sykdom, og mer effektiv helsehjelp.

Helse- og omsorgsdepartement har i Prop. 65 L (2019–2020) Lov om e-helse (e-helseloven) foreslått å regulere Direktoratet for e-helses rolle i det nasjonale digitaliseringsarbeidet i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig e-helseutvikling det innebærer å sørge for en nasjonal konsensusbasert styringsmodell og en nasjonal oversikt over relevante e-helsetiltak (nasjonal e-helseportefølje). Se også omtale av lovforslaget under kapittel 701 E-helse, helseregistre mv.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å understøtte effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Direktoratet skal legge til rette for nasjonal samordning og en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling.

Myndighetsrolle

Direktoratet for e-helse er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonal myndighet på e-helseområdet. Direktoratet skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet gir.

Direktoratet skal legge til rette for en helhetlig e-helseutvikling gjennom å samle sektorens behov og utarbeide forslag til nasjonale strategier og planer på e-helseområdet. Videre skal direktoratet utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale veiledere og retningslinjer om standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerhet mv. Direktoratet har etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet fortolkningsansvar for deler av pasientjournalloven med tilhørende forskrifter.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal være helse- og omsorgssektorens og departementets sentrale rådgiver på e-helseområdet, og legge til rette for inkluderende og kunnskapsbaserte beslutningsprosesser. Direktoratet skal følge med på e-helseutviklingen nasjonalt og internasjonalt og publisere relevante nøkkeltall. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og tilrettelegge for at kunnskapen kommer til anvendelse i politikk og praksis. Det innbefatter å ha oversikt over, og formidle nasjonale kunnskapsbehov og bidra til at sektoren har tilgang til relevant analyse og forskning ved planlegging, gjennomføring og evaluering av e-helsetiltak.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en faktabasert offentlig debatt. Dialog med og involvering av innbyggere, pasienter, helsepersonell, leverandører og andre sentrale interessegrupper er en viktig forutsetning for direktoratets oppgaver.

Årsverk

Antall årsverk i direktoratet ble redusert ved overgang til 2020 grunnet ny organisering av e-helseområdet. Direktoratet for e-helse hadde 142,8 årsverk i januar 2020 mot 350,5 årsverk i desember 2019.

I 2019 utgjorde andelen konsulenter 31 pst., tilsvarende 157 årsverk. I perioden 2016–2019 har andelen innleide timeførende konsulenter utgjort fra om lag 20 til 30 pst.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Nasjonal koordinering og samordning på e-helseområdet

I 2019 har direktoratet videreutviklet den nasjonale styringsmodellen for e-helse med endringer i organisering av de nasjonale utvalgene og sterkere vekt på arkitekturstyring. For å tydeliggjøre direktoratets rolle som nasjonal myndighet på e-helseområdet ble oppgavene knyttet til de nasjonale e-helseløsningene overført fra direktoratet til Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020.

Direktoratet for e-helse skal som nasjonal myndighet ivareta helheten på e-helseområdet. Arbeidet med Én innbygger – én journal krever langsiktige investeringer. Parallelt må direktoratet bidra til at det gjennomføres tiltak som gir gevinster underveis. Det nasjonale e-helsearbeidet er nå i en fase der det er nødvendig å synliggjøre avhengigheter og forutsetninger mellom eksisterende og fremtidige journal- og samhandlingsløsninger. Direktoratet arbeider med å utarbeide et helhetlig veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger i sektoren. Dette skal gi økt forutsigbarhet for aktørene i sektoren.

Direktoratet deltar på ulike arenaer og i flere samarbeidsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, EU og WHO. Formålet er å følge med på og ivareta norske interesser i den internasjonale e-helseutviklingen. 2021 tar Norge over sekretariatsfunksjonen for Nordisk Ministerråds e-helsegruppe. Et viktig innsatsområde for denne gruppen er teknisk og semantisk standardisering på tvers av de nordiske landene. Videre vil Norge delta i et europeisk samarbeidsprosjekt med mål om å utvikle et europeisk fellesområde for helsedata – Towards the European Health Data Space.

Standardisering, informasjonssikkerhet og personvern

Felles standarder og arkitekturstyring er en forutsetning for samhandling mellom systemer og virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten er et verktøy for å begrense uønsket variasjon og sikre enhetlig elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Departementet hadde høsten 2019 på høring forslag til endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten for å styrke innføringen av felles standarder. Departementet arbeider med sikte på at forskriftsendringene kan vedtas i løpet av høsten, og at de ulike bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid. Tydelige rammebetingelser med krav og prinsipper for digitalisering vil stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

Utveksling av standardiserte meldinger, slik som epikrise, henvisning og prøvesvar, er den mest utbredte samhandlingsformen i dag. Innføring av vedtatte standarder for helsefaglig dialog, henvisning og tjenestebasert adressering pågår. Samtidig arbeides det med nye samhandlingsformer som følge av nye behov og teknologisk utvikling. Deling av dokumenter og data skal understøtte helhetlige og koordinerte pasientforløp. Et første steg er deling av journaldokumenter i kjernejournal. Dette skal etter planen prøves ut høsten 2020. I 2019 utarbeidet Direktoratet for e-helse grunnleggende nasjonale krav til arkitektur og standarder, og veiledere og retningslinjer for deling av data og dokumenter. Bruk av internasjonale standarder er et mål. Direktoratet etablerte i 2020 et eget sektorsammensatt utvalg for arbeidet med internasjonale e-helsestandarder i helse- og omsorgssektoren. Utvalget skal bidra til å styrke og koordinere bruken av internasjonale standarder i Norge.

Personvern og informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering. Direktoratet for e-helse utarbeidet i 2019 en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse innen IKT for helse- og omsorgssektoren og vil vurdere innretning på en mulig strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren for å løfte sikkerhetsnivået i sektoren på kort og mellomlang sikt.

Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen) er en bransjenorm som er utarbeidet og forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren. Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern hos den enkelte virksomhet og i sektoren generelt. En ny versjon av Normen ble vedtatt i februar 2020 og det pågår oppdatering og revisjon av veiledningsmaterialet knyttet til Normen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 701, post 70, knyttet til myndighetsoppgaver i arbeidet med informasjonssikkerhet og grunndata.

Bevilgningen foreslås redusert i hendhold til plan med 3 mill. kroner knyttet til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.

Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk

Arbeidet med standardisert språk foreslås videreført med en bevilgning på 81 mill. kroner. Inkludert bidrag fra aktørene i sektoren utgjør den totale satsingen 98 mill. kroner i 2021.

Med standardisert språk menes helsefaglige kodeverk og terminologi som benyttes for å strukturere informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helse- og omsorgstjenesten. Et felles, standardisert språk gjør det mulig å behandle helsefaglige opplysninger på en entydig måte. Slik blir det enklere å oppnå helhetlig samhandling og gjenbruk av opplysninger til analyse og forskning. Dette bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Direktoratet for e-helse leder arbeidet med å etablere et felles og enhetlig språk i helse- og omsorgssektoren og har etablert et program for kodeverk og terminologi med bred sektordeltagelse. Sentralt i arbeidet er innføring og bruk av den internasjonale terminologistandarden Snomed CT. I 2019 ble den første norske versjonen av nasjonal terminologi etablert. Innholdet videreutvikles kontinuerlig. Videre er standardisert språk prøvd ut i journalsystemer på tannhelseområdet. Utprøvingen viser at standardisert språk gir stor verdi i sekundærbruk av data, eksempelvis for analyseformål. Programmet samarbeider tett med Helseplattformen i Midt-Norge som vil være først ut med å ta i bruk et felles og enhetlig språk i større omfang. Standardisert språk vil på sikt innføres i øvrige virksomheters journalsystemer og de nasjonale e-helseløsningene.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

1 111 198

1 065 075

1 259 971

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

198 741

145 287

150 387

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

14 712

12 789

13 147

Sum kap. 0745

1 324 651

1 223 151

1 423 505

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 94,1 mil. kroner i økt midlertidig bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien

  • 30 mill. kroner knyttet til drift og distribusjon ved massevaksinasjon av vaksine mot covid-19

  • 46 mill. kroner knyttet til utvidelse av Nasjonalt smittesporingsteam

  • 14 mill. kroner knyttet til nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

  • 6,2 mill. kroner knyttet til legemiddelregister

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet arbeider med beredskap, kunnskap og infrastruktur. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgs-departementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter og tjenester med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Folkehelseinstituttet er faglig uavhengig.

Roller

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og internasjonale helseberedskapen, jf. helseberedskapsloven, smittevernloven og lov om folkehelsearbeid. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Samarbeidet med Helsedirektoratet er tett og bygger på en rolledeling med utgangspunkt i ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet. I definerte kriser koordinerer Helsedirektoratet håndteringen, mens Folkehelseinstituttet overvåker helsetilstanden og yter kunnskapsstøtte og gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, andre beslutningstakere, tjenester og publikum.

Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, jf. smittevernloven § 7-9, med tilhørende funksjoner og ansvar. Instituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter, helsepersonell og befolkningen om smittevern og miljømedisin.

Folkehelseinstituttet skal sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap og har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. å skaffe gode data og analyser av vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine.

Folkehelseinstituttet produserer selv kunnskap gjennom forskning, utredninger og statistikk, men har også en rolle som forvalter av helsedata som nasjonal infrastruktur for andres kunnskapsproduksjon.

Folkehelseinstituttet bidrar i grunn-, videre- og etterutdanning innenfor instituttets fagområder. Instituttet veileder master- og doktorgradskandidater, er godkjent institusjon for legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren. Instituttet driver også omfattende kunnskapsformidling og kommunikasjonsarbeid.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkningen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen og utføre helseanalyser på smittevernfeltet. Instituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3), anbefalinger om innholdet i tuberkuloseundersøkelsen (Forskrift om tuberkulosekontroll § 4-5) og samordner utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet (Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-3). Folkehelseinstituttet godkjenner skadedyrbekjempere (Forskrift om skadedyrbekjempelse § 4-2).

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2-2.

Forvaltningsoppgaver

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i områdene:

  • Kunnskap

  • Beredskap og sikkerhet

  • Tjenester og infrastruktur

Områdene omtales nærmere under post 01 Driftsutgifter.

Fagutvikling

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene om psykisk helse, rus og vold og om smittevern og miljømedisin. Instituttet er også pådriver i arbeidet for bedre tilgang til helsedata og biobanker, persontilpasset medisin, innovasjon og utviklingen av et kunnskapssystem for bedre folkehelse i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Folkehelseinstituttet skal formidle kunnskap og vurderinger av helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Instituttet skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester. Instituttet utvikler kontinuerlig nettsiden og bruken av sosiale medier og andre kanaler for dialog med brukere og kommunikasjon med befolkning og fagfolk. Instituttet skal bidra til en opplyst samfunnsdebatt gjennom åpenhet om forskning, helseanalyse, vurderinger og råd og arbeidsmetoder. Videre har instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever en rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, samt media og befolkningen generelt.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 901 årsverk ved utgangen av 2019, mot 866 årsverk ved utgangen av 2018. I underkant av 20 pst. av årsverkene i 2019 var knyttet til eksternt finansierte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 5 mill. kroner fra kap. 745, post 21 knyttet til nettoføringsordningen

  • 0,1 mill. kroner til kap. 1605, post 01 knyttet til styrking av Statens innkjøpssenter

  • 0,4 mill. kroner til kap. 1605, post 01 knyttet avtale om tilgang til tilleggstjenester innen lønnsområdet.

Bevilgningen foreslås økt med

  • 94,1 mill. kroner mill. kroner i økt bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien herunder til lønn, drift, infrastruktur, overvåkning, prevalensstudier mv. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021.

  • 46 mill. kroner knyttet til utvidelse av Nasjonalt smittesporingsteam som skal bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19, sikre samordning av utbrudd som involverer flere kommuner og drive smittesporing knyttet til offentlig transport som ikke er knyttet til enkeltkommuner.

  • 30 mill. kroner knyttet til drift og distribusjon ved massevaksinasjon av vaksine mot covid-19.

  • 14 mill. kroner knyttet til nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19. Programmet skal dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronaepidemien. Programmet skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien i Norge.

God kunnskap

Befolkningen og myndighetene trenger kunnskap om folkehelse og helsetjenester for å kunne ta gode avgjørelser. Folkehelseinstituttet står for overvåkning og analyser av helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den, og produserer kunnskap som bidrar til bedre helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseinstituttet skal bidra med kunnskap på folkehelse- og helsetjenestefeltet basert på forskning og helseanalyse som inkluderer helsetjenesteanalyse, helsetjenesteforskning, kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og risikovurderinger. Kunnskapsstøtten skal gi Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, kommunene og andre myndigheter nødvendig grunnlag for riktige prioriteringer og policy- og tjenesteutvikling samt fremme kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.

Folkehelseinstituttet utarbeider metodevurderinger for de regionale helseforetak for å understøtte kunnskapsbasert praksis ved innføring av nye metoder som medisinsk utstyr, diagnostiske metoder m.m.

På de områdene der Folkehelseinstituttet er nasjonalt kompetanseorgan, skal instituttet også være en premissleverandør for Norges internasjonale arbeid og sentral bidragsyter innen global helse.

Folkehelseinstituttet publiserte i 2019 578 vitenskapelige artikler, og andelen artikler i nivå 2-tidsskrifter var på 27 pst. Det ble avlagt 15 doktorgrader ved instituttet i 2019. Folkehelseinstituttet har levert en rekke rapporter med analyse av helsetilstand og helsetilbud i Norge. I tillegg er det publisert oppdaterte folkehelseprofiler for kommuner, fylker og bydeler.

I 2019 ble det etablert et samarbeid mellom instituttet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet om utvikling av felles styringsinformasjon til kommunene om oppvekstforhold. De neste fire årene vil det bli gjort tilgjengelig felles statistikk for kommunene, kalt oppvekstprofiler.

Instituttet har i 2020 satt i gang kontinuerlig innhenting av brukererfaringene fra alle pasienter i det de skrives ut fra døgnopphold i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og resultatene har vært publisert i flere rapporter gjennom 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler årlig midler til KS som, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, driver flere nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp. Det foreslås å videreføre læringsnettverkene i 2021 og det vises til omtale under kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21.

Det er behov for mer kunnskap om utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen i Norge. Som en del av HUNT4 har Folkehelseinstituttet gjennomført en befolkningsbasert helseundersøkelse om psykiske lidelser i Nord-Trøndelag. I 2020 ble undersøkelsen utvidet til Trondheim, der innsamlingen pågikk frem til august 2020. Resultater fra undersøkelsen om utbredelsen av psykiske lidelser vil foreligge i 2021.

Folkehelseinstituttet leverte i 2019 en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebyggende tiltak. Dette ble fulgt opp i 2020 med ytterligere to kunnskapsoppsummeringer, om henholdsvis menn og eldre. Oppsummeringene er viktige bidrag til arbeidet med en handlingsplan for forebygging av selvmord.

Fra 2020 er instituttet tillagt et samordningsansvar innen kunnskap om psykisk helse med hovedvekt på forebygging og folkehelse, herunder etablere en gruppe med relevante fagmiljøer.

Instituttet analyserer data for Norge som en del av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet. En studie ledet av forskere ved Folkehelseinstituttet, publisert i Lancet, viser betydelige variasjoner i sykdomsbyrde innad i Norden. I 2020 presenterte Senter for sykdomsbyrde fylkesvise beregninger av sykdomsbyrde. En viktig prioritering fremover er å vise framskrivninger for sykdomsutvikling og levealder.

Folkehelseinstituttet har etablert et senter for evaluering av folkehelsetiltak. Senteret gjennomfører nasjonale evalueringer og støtter kommuner og fylkeskommuner i metodikk for tiltaksevaluering, som en del av Program for folkehelsearbeid i kommunene. Senter for informerte helsebeslutninger utvikler metoder som gjør kunnskapsoppsummeringer lettere tilgjengelige og mer forståelige, samt øker befolkningens evne til kritisk vurdering av helsepåstander.

Folkehelseinstituttet leverte i 2020 rapport fra midtveisevaluering av Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), gjennomført ved en ekstern ekspertgruppe. Som oppfølging av evalueringen skal Folkehelseinstituttet bidra til å sikre bedre tilgang på kostholdsdata. I 2020 ble resultatene fra en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet til barn på 6 og 12 måneder, Spedkost 3, presentert gjennom to rapporter.

Folkehelseinstituttet har bidratt med kunnskap om aktivitetsnivået i befolkningen, andelen som fyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet og med oppdatert kunnskap om fysisk aktivitet og helse til arbeidet med Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Instituttet bidrar i utviklingen av et system for å følge opp målene på fysisk aktivitet basert på indikatorer.

Arbeidet med ny folkehelsemelding 2023 starter opp i 2021 og Folkehelseinstituttet skal bidra med innspill. Videre skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet bidra til ny NCD-strategi som skal legges fram i 2021 og delta i oppfølgingen av denne.

Senter for fruktbarhet og helse er et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Folkehelseinstituttet, med grunnfinansiering fra Norges forskningsråd. Senteret søker aktivt om eksterne konkurranseutsatte forskningsmidler, og har et utstrakt samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningen dreier seg overordnet om hvordan endringer i fruktbarhet og familiestruktur påvirker helse gjennom biologiske og sosiale mekanismer. Senteret leverte i 2020 en rapport til Barn- og familiedepartementet (BFD) om fallende fruktbarhet i Norge.

Antallet kjemiske stoffer som produseres og som befolkningen utsettes for øker sterkt og er en av de store folkehelsetruslene i dag og for fremtidige generasjoner. Folkehelseinstituttet arbeider for å identifisere, karakterisere og begrense helseskadelige effekter av stoffer fra miljøet i forhold til ikke-smittsomme sykdommer. Instituttet utarbeider kunnskapsgrunnlag og risikovurderinger av kjemiske stoffer i miljøet for bruk i regulering, grenseverdisetting og tiltak gjennom nasjonale (bl.a. HOD, MDir, MT) og internasjonale fora, som bl.a. det europeiske mattrygghetsorganet EFSA og WHO, for å forebygge helseeffekter av kjemikalier generelt og luftforurensning fra ulike kilder. For å kunne bidra med ny kunnskap og evaluere eksisterende kunnskap deltar Folkehelseinstituttet i europeiske konsortier for forskning og overvåkning av human kjemikalieeksponering og senter for fremragende forskning CERAD hvor det undersøkes hvordan lave doser og blandinger av stoffer i miljøet påvirker helsen til befolkningen.

Enhet for migrasjonshelse ved instituttet arbeider med å se nærmere på migrasjonsvariabler i ulike registerdata. Folkehelseinstituttet vil fullføre en veiviser om helseinformasjonsarbeid og pasientopplæring for innvandrerbefolkningen.

Brukererfaringer er en viktig del av kunnskapen om kvaliteten på helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal planlegge, gjennomføre og rapportere nasjonale brukererfaringsundersøkelser i tråd med fem-årsplanen som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelseinstituttet skal gjennomføre en kunnskapsoppsummering/kartlegging om tilbudet innen lindrende behandling og omsorg i sykehjem og i eget hjem.

Folkehelseinstituttet har hatt en sentral rolle i OECDs nye undersøkelse av brukeropplevd kvalitet (Patient-Reported Indicator Survey, PaRIS), og vil fortsette dette arbeidet for å bidra til komparative undersøkelser av de norske helsetjenestene i forhold til organiseringen i andre OECD-land.

Folkehelseinstituttet samarbeider med Statistisk sentralbyrå om årlige befolkningsundersøkelser om tobakk og rusmidler og deltar i den europeiske skoleundersøkelsen Espad (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs, ESPAD). Folkehelseinstituttet har bidratt med helseanalyser knyttet til bruk av rusmidler og tobakk, inkludert bl.a. bruksmønster, omsetning og holdninger til rusmiddelbruk. Folkehelseinstituttet følger utviklingen i de nasjonale NCD-målene og har bl.a. levert innspill til den kommende nasjonale alkoholstrategien. Folkehelseinstituttet er Norges kontaktpunkt for EUs narkotikaovervåkningsbyrå, EMCDDA.

Folkehelseinstituttet deltar i EUs Joint Action for Tobacco Control. Prosjektet skal bidra til felleseuropeisk regulering av tobakksprodukter. Oppgavene knyttet til vurderinger av nye tobakks- og nikotinprodukter har økt, og Folkehelseinstituttet arbeider med en ny rapport om helserisiko ved bruk av e-sigaretter. Folkehelseinstituttet har også fått nye oppgaver som følge av forventet innlemmelse av EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU. Kostnadene for 2021 er estimert til 2,2 mill. kroner og vil dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3740, post 04. Systemene er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Folkehelseinstituttet har i 2020 hatt en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen for håndteringen av covid-19-epidemien. I 2020 ble det etablert et nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19, ledet av instituttet. Programmet har som mål å sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for rådgiving, klinisk behandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien og dens konsekvenser i Norge. Folkehelseinstituttet etablerte tidlig i epidemien et levende kart over forskning på covid-19. Kartet har bidratt til en oppdatert oversikt over forskningen om covid-19 og gjort det lettere å finne relevante publikasjoner. Slik har forskningen blitt mer tilgjengelig både for beslutningstagere og for forskere som kan bygge videre på kunnskapen som allerede eksisterer.

Folkehelseinstituttet utarbeider kunnskapsoppsummeringer for å understøtte myndigheter, helsepersonell og andre i deres arbeid med covid-19. Flere av disse har blitt ferdigstilt på mindre enn 2-3 døgn fra bestilling. Oppsummeringene har blitt mye brukt, inkludert i den offentlige debatten.

Sammen med Helsedirektoratet og Intensiv- og pandemiregisteret har Folkehelseinstituttet etablert et registerbasert system for daglig oppdatert informasjon om innleggelser i og utskrivinger fra sykehus, både for covid-19 pasienter og andre. Informasjonen gjør det mulig daglig å overvåke og analysere sentrale forhold for håndteringen av epidemien, herunder å følge pasientene fra symptomdebut, via sykehuskontakt og innleggelse, til utskriving og reinnleggelser eller død. Videre gir beredskapsregisteret viktig informasjon om kjennetegn ved pasientene som kjønn, alder, smitteland, fødeland, diagnoser og tidligere helsetjenestebruk. Informasjonen har bidratt til at myndighetene får bedre kunnskap for planlegging og håndtering av epidemien, og dermed et bedre kunnskapsgrunnlag for å sikre befolkningen tilgang til nødvendig helsehjelp til tross for epidemien og tiltakene mot den.

Folkehelseinstituttet har ved Enhet for migrasjonshelse utarbeidet informasjonsark på 42 språk og videoer på 16 språk. Spredning av oversatt materiell ble gjort gjennom sosiale medier, ulike nettverk for migrasjonshelse og gjennom innvandrerorganisasjoner fra 13. mars 2020. Enhet for migrasjonshelse har også bidratt i en arbeidsgruppe sammen med bl.a. Helsedirektoratet og IMDi for å koordinere informasjonsarbeidet overfor innvandrere.

God beredskap og sikkerhet

Beredskap handler om å kunne oppdage helsetrusler raskt og iverksette tiltak som effektivt beskytter liv og helse, og bidrar til samfunnets sikkerhet. Folkehelseinstituttet driver kontinuerlig overvåking og støtter andre myndigheter med kunnskap, og har bl.a. døgnåpne beredskapstelefoner og forvalter et nasjonalt beredskapslaboratorium.

Folkehelseinstituttets beredskapsansvar er forankret i smittevernloven, helseberedskapsloven, folkehelseloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som beredskapsplanen for pandemisk influensa, Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og Nasjonal helseberedskapsplan, men også andre lover og dokumenter er relevante. Folkehelseinstituttet skal tilby nødvendige tjenester i eksterne og interne krisesituasjoner og være i stand til å håndtere situasjoner innen instituttets ansvarsområder som krever ekstraordinær innsats over tid. God nasjonal helseberedskap er også avhengig av godt samarbeid mellom de nasjonale aktørene og en god global helseberedskap. Folkehelseinstituttet deltar i det nyopprettede Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og er nasjonalt kontaktpunkt for bl.a. EUs og WHOs meldesystemer for smittsomme sykdommer.

Folkehelseinstituttet har hatt en svært sentral rolle i å overvåke utbruddssituasjonen ved covid-19. Instituttet har sørget for at internasjonal informasjon om forløpet av epidemien er blitt kanalisert og analysert. Instituttet har benyttet sine veletablerte metoder for å overvåke og analysere utbredelsen av epidemien i Norge. I tillegg har instituttet etablert nye overvåkningsmetoder, delvis basert på digital teknologi. Det er blitt etablert dataflyt fra de mikrobiologiske laboratoriene til infeksjonsregisteret; det er blitt etablert et nytt beredskapsregister. Instituttet har utviklet matematiske modeller og tatt dem i bruk som viktige verktøy for å styre utviklingen av epidemien gjennom å tilpasse tiltak som følge av respons og fremskrivninger. Instituttet har regelmessig levert risikovurderinger som viktig del av kunnskapsgrunnlaget for styring og beslutning under utbruddet. Instituttet har utarbeidet en rekke veiledere underveis i epidemien og instituttet har drevet et omfattende kommunikasjonsarbeid rettet mot publikum, helsetjenesten og myndigheter. Instituttet var også sentral ved etablering av laboratoriediagnostikk for påvisning av SARS-CoV-2, og instituttet har etablert referansefunksjon for SARS-CoV-2 der instituttet analyserer og følger den genetiske tilpasning av viruset i den norske populasjonen.

Instituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser, herunder smittevernvakt, mikrobiologisk beredskapsvakt, nasjonal vannvakt og vaktordning for kjemikalieberedskap ved Giftinformasjonen. Dette omfatter også laboratoriekapasitet og vaksineforsyning i beredskapssituasjoner. Ved miljø- og kjemikaliehendelser bistår Folkehelseinstituttet kommuner, nødetater, helsetjenesten og befolkningen med råd om helserisiko forbundet med akutt eller langvarig eksponering for helseskadelige kjemikalier. Antall henvendelser til Folkehelseinstituttet om miljø- og kjemikaliehendelser er økende bl.a. som følge av en tydeliggjøring av instituttets ansvar på dette området.

Folkehelseinstituttet er sekretariat for Nasjonal vannvakt som er en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Vaktordningen har vært i permanent drift siden 2017. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2021.

Folkehelseinstituttet skal videreutvikle kapasiteten knyttet til miljø- og kjemikaliehendelser som kan skade mennesker. Døgnåpen varslingsordning for mottak og håndtering av varsler om hendelser iht. varslingsplikt for kommuner i forskrift om miljørettet helsevern er etablert ved instituttet. Folkehelseinstituttet bistår hvert år lokale helsemyndigheter og Mattilsynet ved en rekke utbrudd av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet gir råd og bistand for håndteringen og har også en feltepidemiologisk gruppe som rykker ut i snitt to til tre ganger i året for lokal bistand. Eksempelvis bisto Folkehelseinstituttet Askøy kommune under drikkevannshendelsen i 2019.

Folkehelseinstituttet laget i 2018 rapporten Situasjonsbeskrivelse av smittevernet i Norge. Dette dokumentet har dannet grunnlaget for departementets arbeid med Handlingsplan for et bedre smittevern. Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i implementeringen av denne handlingsplanen. Covid-19 har vist viktigheten av tiltak i denne planen og av å sikre et godt smittevern i alle deler av helsetjenesten. I forbindelse med Nasjonal strategi mot hepatitter (2018–2023) skal Folkehelseinstituttet styrke kunnskapen om forekomsten av hepatitt B og C i befolkningen generelt og spesielt blant personer som injiserer narkotiske stoff med sprøyte, og vurdere effekten av igangsatte tiltak.

Folkehelseinstituttet deltar i Joint Action for Vaccination (EU JAV) som startet i 2018 og avsluttes i 2021. EU JAV har som mål å styrke det europeiske samarbeidet på vaksinasjonsfeltet, bl.a. med å utvikle verktøy for å bedre vaksinasjonsdekningen i EU, utrede behov og mulighet for et felles beredskapslager for vaksiner i EU, bidra til prioriteringer knyttet til vaksineforskning i EU og kartlegge mekanismer for finansiering av forskningen, og belyse utfordringer i EU knyttet til holdninger til vaksinasjon.

Folkehelseinstituttet har videreført arbeidet med omlegging og modernisering av laboratorievirksomheten i 2019. Overgangen til ny teknologi muliggjør effektivisering av prosesser og gir nye muligheter innen smittevernsarbeidet. Bl.a. gir teknologien mer detaljert utbruddsetterretning og bedre muligheter for modellering av utfall av ulike folkehelsetiltak. Mer detaljert informasjon om endringene er tilgjengelig bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no.

Effektive tjenester og infrastruktur

Godt folkehelsearbeid krever pålitelige helsedata, avanserte laboratorieanalyser og effektiv logistikk. Folkehelseinstituttet leverer infrastruktur for å fremme folkehelse gjennom å forvalte nasjonale helseregistre, biobanker og referanselaboratorier, og ved å sørge for trygg vaksineforsyning.

Folkehelseinstituttet utvikler og leverer tjenester og infrastruktur som møter brukernes og helse- og omsorgstjenestenes behov, bl.a. vaksineinnkjøp og distribusjon, giftinformasjon, utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser, datainnsamling, biobanktjenester, bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket, og nettbaserte tjenester som «Mine vaksiner». Instituttet legger til rette for bruk av digitale tjenester som skal bygge på tilgjengelige nasjonale felleskomponenter. Helsebibliotekets avtaler gir helsepersonell fri tilgang til relevante kunnskapsressurser. Avtalene inkluderer tilgang til sentrale kliniske oppslagsverk.

Folkehelseinstituttet bidrar gjennom deltakelse i Helsedataprogrammet til sektorens planer om realisering av fellestjenester og utvikling av en helseanalyseplattform og en felles tilgangsforvalter (Helsedataservice). Arbeid knyttet til personidentifiserbart legemiddelregister er en viktig forutsetning for å kunne oppnå de samfunnsøkonomiske gevinstene som Helsedataprogrammet legger grunnlaget for, og Folkehelseinstituttets arbeid med dette vil fortsette også i 2021. Folkehelseinstituttet bruker fellesløsninger for personverntjenester og innbyggertjenester for relevante helseregistre. Folkehelseinstituttet bidrar også med arbeid knyttet til selvrapporteringsløsningen på helsenorge.no i forbindelse med covid19-epidemien, og vil ved behov fortsette dette arbeidet i 2021. Videre bidrar Folkehelseinstituttet til harmonisering og interoperabilitet mellom helseregistrene og helseundersøkelsene, slik at data i større grad skal kunne analyseres på en effektiv måte på tvers av datakilder. Se også omtale av Helsedataprogrammet under kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Folkehelseinstituttet følger opp arbeidet med helseundersøkelser, med særlig fokus på folkehelse i kommunene (fylkeshelseundersøkelser). Innsamling av nye data baseres i all hovedsak på web-løsninger. I 2020 har instituttet samarbeidet med fylkeskommunene om fylkeshelseundersøkelser i Agder, Nordland og Rogaland. Spørsmål om livskvalitet er innarbeidet i undersøkelsene, og instituttet skal i 2021, sammen med Helsedirektoratet, fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet i befolkningen.

Instituttet har i 2020 fortsatt å sikre at forvaltningen av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) tillater størst mulig gjenbruk av data, inkludert genetiske data. Det arbeides videre med nødvendige tilpasninger i forbindelse med at barna i MoBa-undersøkelsen blir voksne, og dette arbeidet vil trolig fortsette inn i 2021.

Som ledd i arbeidet med covid-19 har det også i 2020 blitt igangsatt et arbeid for å samle inn nye helsedata og biologisk materiale fra hele eller deler av kohorten, et arbeid som vil fortsette i 2021.

Folkehelseinstituttet har i 2020 arbeidet med å utvikle Smittestopp, en applikasjon som brukes i forbindelse med smittesporing. Folkehelseinstituttet utreder i 2020 videre plan for arbeidet med Smittestopp, herunder spørsmål fra Stortinget i anmodningsvedtak nr. 711, 16. juni 2020, og vil basert på det videreutvikle og drifte applikasjonen videre i 2021.

Folkehelseinstituttet har i 2020 bidratt til intensivert innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak i helse- og omsorgstjenesten, i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Arbeidet fortsetter i 2021, og det er besluttet at alle covid-19-dødsfall skal meldes inn via eDÅR. Løsningen videreutvikles for tettere integrasjon med pasientjournalsystemene i sektoren. Innføring av elektronisk melding må samordnes med Skattedirektoratets arbeid med å modernisere Folkeregisteret og Direktoratet for e-helse sitt samarbeidsprosjekt for modernisert folkeregister i helse- og omsorgssektoren. Se nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Folkehelseinstituttet drifter i samarbeid med Legemiddelverket «System for innføring av vaksiner i offentlig regi». Dette handler om hvordan vaksiner som helt eller delvis betales av det offentlige vurderes, anbefales og innføres. Prosessen som fører frem til beslutning om at en vaksine skal finansieres av det offentlige må være forutsigbar, transparent og kunnskapsbasert. Viktige bidrag for å oppnå dette er gjennomføring av metodevarsling og metodevurdering, slik som for andre legemidler. Det er opprettet en faglig referansegruppe som skal støtte Folkehelseinstituttet i arbeidet med å identifisere behov for endringer i nasjonalt vaksinasjonsprogram. Referansegruppen består av representanter fra helsetjenesten, myndigheter og brukere, og skal gjenspeile bredden av de ulike funksjoner som berøres av vaksinasjonsspørsmål i landet.

SYSVAK har over 3000 elektroniske samhandlingspartnere som registrerer vaksiner eller gjør oppslag for å se pasienters vaksinasjonsstatus. Det er behov for en større modernisering av SYSVAK for å møte endrede behov og nye krav. Dette arbeidet må forseres pga. epidemien og behovet for mer spesifikk kunnskap knyttet til befolkningsgrupper.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2018. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Komiteen er avhengig av at kunnskapsinstitusjonene legger til rette for at deres ansatte kan delta i komiteens arbeid. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger, nytte- og risikovurderinger og kunnskapssynteser på mat- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Sekretariatet er en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet, er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Se nærmere omtale under post 01 Kunnskap.

Det foreslås å:

  • øke bevilgingen med 6,2 mill. kroner knyttet til legemiddelregister

  • flytte 5 mill. kroner til kap. 745, post 01 knyttet til nettoføringsordningen

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

262 542

189 747

194 840

Sum kap. 3745

262 542

189 747

194 840

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet og laboratorieprøver.

Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

320 798

308 275

322 981

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 558

30 805

31 632

Sum kap. 0746

349 356

339 080

354 613

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell prisjustering:

  • 10 mill. kroner i økt midlertidig bevilgning til beredskapskostnader til koronapandemien

  • 4 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr

  • 7,2 mill. kroner i økt bevilgning til dekning av økte pensjonsutgifter.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være nasjonalt forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og fagmyndighet for medisinsk utstyr. Legemiddelverket skal bidra til at de overordnede målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. Målene er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr skal Legemiddelverket påse at medisinsk utstyr som produseres og omsettes i Norge er trygt og sikkert.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt spesiell myndighet for regulering av legemiddelmarkedet på produsent-, grossist- og detaljistnivå samt forvaltning av forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen. Legemiddelverket har fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr samt forvaltningsansvaret for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på reseptpliktige legemidler til mennesker. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og de er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverket representerer Norge i europeiske fora på området medisinsk utstyr, herunder MDCG (Medical Device Coordination Group), CAMD (Competent Authority Medical Devices) og diverse arbeidsgrupper i EU-kommisjonen. Markedstilsyn, regelverksutvikling og fortolkning på området medisinsk utstyr er også Legemiddelverkets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, hurtig metodevurdering av legemidler, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg har Legemiddelverket ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og løse akutte mangelsituasjoner innenfor eksisterende hjemler. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Legemiddelverket forvalter bestemmelsene i lov og forskrift om medisinsk utstyr samt visse produktbestemmelser i forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. Legemiddelverket fører tilsyn med at disse etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene og tilsyn med markedsaktørene og teknisk kontrollorgan. Legemiddelverket skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med EUs forordninger, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Fra mars 2019 overtok Legemiddelverket forvaltningsansvaret for produktregelverket til elektromedisinsk utstyr. Legemiddelverket forvalter en ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 har Legemiddelverket fått ansvar for å forberede og etter hvert forvalte en registreringsordning for elektroniske sigaretter.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddelområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Kommunikasjon

Legemiddelverket skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Årsverk

Legemiddelverket hadde om lag 320 årsverk i 2019, mot om lag 287 årsverk i 2018. Legemiddelverket overtok ansvaret for området medisinsk utstyr fra Helsedirektoratet i 2018. Nye stillinger knyttet til saksbehandling av legemiddelmangel og saksbehandlerkapasitet på metodevurdering og medisinsk utstyr er årsaken til vekst i antall årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2020 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell prisjustering:

  • 10 mill. kroner i økt bevilgning til beredskapskostnader knyttet til koronapandemien. Det er lagt til grunn behov for beredskapskostnader første halvår 2021.

  • 4 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

  • 7,2 mill. kroner i økt bevilgning til dekning av økte pensjonsutgifter.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste ti årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring, mye på bakgrunn av globale produksjons- og forsyningskjeder. Det skyldes derfor i stor grad forhold utenfor våre grenser og kontroll. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel, eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Legemiddelverket er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid på området og arbeider aktivt i EU-fora for å bekjempe rotårsakene til legemiddelmangel. I 2019 innførte Legemiddelverket en mer brukervennlig web-basert oversikt over mangelsituasjoner, med mulighet for søk, sortering og lenke til aktuelle nyhetssaker.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i det nasjonale Bivirkningsregisteret ved Legemiddelverket. Data i dette registeret deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk.

Bivirkningsregisterforskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020 og med dette er også meldeplikt for alvorlige og uventede bivirkninger utvidet til å gjelde alle typer helsepersonell. Gjennom prosjektet melde.no («Én vei inn») har helsepersonell kunnet melde bivirkninger elektronisk siden 1. november 2018. Det skal i løpet av 2020 etableres felles portal for melding av uønskede hendelser for pasienter og pårørende som del av prosjektet «Én vei inn».

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Nytt internasjonalt regelverk skal gjøre det vanskeligere å forfalske legemidler, og dette gjelder nå også i Norge. Dette omfatter skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. Legemiddelverkets tilsynsoppgaver har dermed økt. I 2019 er det innført krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området og Legemiddelverket følger opp at aktørene i Norge vil kunne ivareta dette.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler. Gjennom SAFEST-prosjektet etableres og tilgjengeliggjøres en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Prosjektet er et samarbeid mellom Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, sykehusapotekene og Direktoratet for e-helse. Prosjektet omfatter fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkoder og ernæringsprodukter. Løsningen skal etter planen være i drift i 2021. Løsningen skal forvaltes av Legemiddelverket i samarbeid med overnevnte aktører.

Medisinsk utstyr

Rollen som fag- og tilsynsmyndighet innebærer å forvalte et produktregister og føre tilsyn med produkter, produsenter og andre omsettere, samt tekniske kontrollorgan. Legemiddelverket håndterer meldinger om svikt og uhell fra både helsetjenesten, pasienter og produsent/distributør av medisinsk utstyr. Legemiddelverket har ansvar for regelverksutvikling, fortolkning og markedstilsyn. I tillegg gir Legemiddelverket regulatorisk veiledning/innovasjonsveiledning om klinisk utprøving og ytelsesundersøkelse av medisinsk utstyr på det norske markedet. Det gis også veiledning knyttet til kravene om CE-merking, klassifisering, merking, informasjon og reklame, registrering, melding om hendelser og korrigerende tiltak samt sporbarhet av medisinsk utstyr.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod. Software kan være medisinsk utstyr dersom utstyret har et tiltenkt medisinsk formål og oppfyller definisjonen på medisinsk utstyr i regelverket. Produktregelverket for medisinsk utstyr er harmonisert på EU-nivå. EUs gjeldende regelverk består av tre EU-direktiver. Fra mai 2021 kommer det nytt EU-regelverk om medisinsk utstyr. Nye lovgivningsrammer skjerper kravene til medisinsk utstyr. Formålet er at utstyret skal være trygt, sikkert og effektivt når det plasseres på markedet og tas i bruk. I tillegg skal nytt regelverk fremme innovasjon av medisinsk utstyr.

Lov om medisinsk utstyr regulerer produksjon, merking, markedsføring, omsetning og bruk av medisinsk utstyr. Forskrift om medisinsk utstyr retter seg mot enhver som produserer, markedsfører eller omsetter utstyr for bruk i Norge eller annen EØS-stat og mot tekniske kontrollorgan. Forskriften har som formål å sikre at medisinsk utstyr ikke medfører fare for pasienter, brukere og ev. andre personers sikkerhet i forbindelse med produksjon, konstruksjon, omsetning og bruk av slikt utstyr.

I tillegg har Legemiddelverket en begrenset tilsynsfunksjon i forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. Dette gjelder visse former for egentilvirkning av medisinsk utstyr og gjenbruk av medisinsk engangsutstyr.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes apotekenes maksimale innkjøpspriser (AIP) som gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfattet 120 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Statens legemiddelverk har ansvar for å utføre hurtigmetodevurderinger av legemidlers kostnadseffektivitet bl.a. etter bestilling fra regionale helseforetak i nasjonalt system for metoder i spesialisthelsetjenesten. Statens legemiddelverk har også fått ansvaret for tidligvarsler om nye legemidler.

Legge til rette for forskning og innovasjon

Ved utgangen av 2021 skal ny lovgiving for klinisk legemiddelutprøving tre i kraft i Europa. Vesentlige endringer er at søknader om studier som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Pasientene vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver med hensyn til å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket og etiske komitéer. Legemiddelverket bistår og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia med veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og helseøkonomi. Legemiddelverket veileder også apotek, grossister og tilvirkere på legemiddelområdet. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å ta fram et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette. Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfeller avgjørende for når pasientene får reell tilgang. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også på helseøkonomiområdet før det settes i gang kliniske studier.

Tobakksdirektivet

EUs tobakksdirektiv oppstiller nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter, jf. Prop. 142 L (2015–2016). Ved innlemmelse av tobakksdirektivet i EØS-avtalen og ikrafttredelse av endringer i tobakksskadeloven, vil Legemiddelverket få nye oppgaver. Etter flere forsinkelser er innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen ventet i løpet av 2020, med ikrafttredelse i 2021. Legemiddelverkets kostnader til etablering og tilsyn med registreringsordningen dekkes av registreringsgebyr, jf. kap. 3746, post 04, og tilsynsavgift, jf. kap. 5572, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Legemiddelverkets kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap.3746, post 02.

Kap. 3746 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag

2021

02

Diverse inntekter

54 534

30 805

31 632

04

Registreringsgebyr

56 943

76 917

78 981

Sum kap. 3746

111 477

107 722

110 613

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler. Videre er 9,8 mill. kroner av bevilgningen knyttet til en registreringsordning for e-sigaretter etter tobakksdirektivet, jf. omtale under kap. 746, post 01. Registreringsordningen for e-sigaretter er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater for registreringsordningen for e-sigaretter i revidert nasjonalbudsjett 2021. Samlet er gebyrinngang i 2021 over post 04 anslått til i størrelsesorden 79 mill. kroner.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

100 487

110 648

111 181

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14 341

13 127

13 479

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 416

4 606

4 735

Sum kap. 0747

121 244

128 381

129 395

Det er ingen vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris- og lønnsjustering.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å påse at all håndtering av strålekilder, all medisinsk strålebruk, all håndtering av radioaktivt avfall og utslipp samt at avvikling og opprydding av atomanlegg (dekommisjonering) gjennomføres riktig og forsvarlig. Videre arbeider DSA for å redusere eksponering for radon og UV. DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. Rest-risiko håndteres ved å sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede, bygge og forvalte kunnskap. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA overvåker naturlig og kunstig stråling, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, og driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to atomanleggene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer og med radioaktive utslipp og radioaktivt avfall. DSA forestår forvaltning av tilskuddsmidler under regjeringens Atomhandlingsplan. DSA skal holde oversikt over stråledoser til yrkeseksponerte, pasienter, befolkningen og i miljøet fra alle strålekilder, og øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine ansatte har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. Med nye oppgaver kreves ny kompetanse bl.a. til avvikling av de nukleære anleggene i Halden og Kjeller og etablering og forvaltning av protonterapibehandling. Dette omfatter både å videreutvikle kompetanse og kunnskap samt bruke ekstern ekspertise. For å sikre dette har DSA bl.a. opprettet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter på området reaktorsikkerhet og håndtering av brukt brensel. DSA deltar i et Senter for fremragende forskning (CERAD) finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Folkehelseinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for vannforskning. DSA deltar i nordisk, EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta DSA ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. Videre følger DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA), OECD Nuclear Energy Agency (NEA), WHO og United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

DSA har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, for på den måten bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt og til å påvirke beslutninger og atferd til vern for helse og miljø. DSA har særskilte kommunikasjonsoppgaver knyttet til nasjonal atomberedskap. Gjennom landsomfattende befolkningsundersøkelser får DSA kunnskap om endringer i befolkningens kjennskap og holdninger til temaer som angår beredskap, strålevern og atomsikkerhet.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 115 årsverk i 2019, mot om lag 114 årsverk i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Oppfølging av Integrated Regulatory Review Service (IRRS).

DSA skal i 2021 fortsette å følge opp relevante forslag fra IAEAs Integrated Regulatory Review Service (IRRS), basert på utredningen og en tiltaksplan.

Medisinsk diagnostikk og behandling, nye utfordringer

Norge skal etablere stråleterapi med protoner som en ny metode i kreftbehandlingen. Utbyggingen av to protonterapianlegg, ett i Oslo og ett i Bergen i har startet. Anleggene skal etter planen tas i bruk i 2023 og 2025. Flere nye sykehus skal etablere behandlingstilbud med stråleterapi med fotoner. Som en følge av etableringen av protonterapi og fotonterapi, har DSA fått en markant økning i forvaltningsoppgaver. DSA har gjennom 2020 startet bygging av kompetanse og kapasitet for å forvalte fagdirektorats- og myndighetsoppgavene knyttet til planlegging, bygging og drift av de to protonanleggene og den kommende økningen i stråleterapikapasitet i Norge på en forsvarlig måte.

I 2021 skal DSA fortsatt ha en tett dialog og samhandling med helseforetakene og Sykehusbygg i arbeidet med å sikre at strålevern blir ivaretatt i videre planlegging, bygging og drift av strålebehandling med protoner og fotoner. Videre skal DSA bygge nødvendig kompetanse på strålebiologiske effekter og risiko for pasienter som får protonterapi, for å kunne sikre en forsvarlig godkjenningsprosess av protonterapi. DSA deltar i samarbeidsfora, herunder for Beslutnings forum for nye metoder, samt videreutvikle arbeidsprosesser som sikrer at strålevern blir ivaretatt ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. I 2021 skal DSA føre tilsyn med ivaretakelse av strålevern av pasient og personell ved innføring av nye metoder.

DSA skal jobbe for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte pasienthendelser i medisinsk strålebruk. I 2021 skal DSA videreføre arbeidet med å innhente kunnskap og analysere årsaker til uønskede hendelser i stråleterapi (KVIST), utvide dette til å omfatte radiologi og nukleærmedisin. DSA skal samarbeide med relevante aktører med mål om å knytte seg til den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser i helsetjenesten «En vei inn».

DSA har erfart at mange sykehus har omfattende strålebruk utenfor radiologiske avdelinger. I 2021 skal DSA kartlegge denne strålebruken og kontrollere strålevernet i ortopediske avdelinger i virksomhetene.

DSA og Helsedirektoratet samarbeider om å etablere og drifte nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk, basert på Norsk pasientregister (NPR) som nøkkelregister, og en samarbeidsavtale ble inngått i 2019. Systemet ble operativt til å motta data fra virksomhetene i 2020 og nødvendige krav i strålevernforskriften for å muliggjøre rapportering av data for overvåking av medisinsk strålebrukt trådte i kraft 1. januar 2020. Rapportering for stråleterapi er nå operativ, mens rapportering for bildediagnostikk, bildeveiledet intervensjon og nukleærmedisin ennå ikke er ferdigstilt hos samtlige virksomheter. Et viktig fokusområde for 2021 er etablering og ferdigstilling av løsninger for visning av aggregerte data. Arbeid med å øke kvalitet og kompletthet på innrapporterte data videreføres. Videreutvikling av systemet og arbeid med kvalitetssikring av data skal gjøres i nær dialog med berørte parter.

DSA skal i 2021 fortsette å følge opp Nasjonal strategi om rasjonell bruk av bildediagnostikk, og jobbe for å nå effektmålene om redusert antall dobbeltundersøkelser, redusert overdiagnostikk, redusert uønsket variasjon i bruk av bildediagnostikk og redusert antall undersøkelser med manglende berettigelse. DSA skal bidra med sin kompetanse for å få gjennomført de identifiserte sentrale tiltak som omfatter økt kommunikasjon mellom henviser og bildediagnostisk enhet, felles bildelagre og arkivsystemer, interaktiv henvisning med beslutningsstøtte, kvalitetssikre bruk av bildediagnostikk i nasjonale faglige retningslinjer og kliniske revisjoner. Arbeid med oppfølgning av strategien ledes av Helsedirektoratet og skal gjøres i samarbeid med relevante aktører. Prosjektet skulle vært gjennomført i 2020, men ble kraftig forsinket grunnet korona-situasjonen.

Atomsikkerhet og miljø ved avvikling av nukleære anlegg – nye utfordringer

Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to atomanleggene i Norge. I 2018 og 2019 besluttet IFE å stenge forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Halden-reaktoren er imidlertid fortsatt i operativ tilstand da brenselselementene ikke er fjernet, og IFE søkte i 2019 om ny konsesjonen til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år fra 1. januar 2021. Beslutning om ny konsesjon vedtas i statsråd i slutten av 2020. I tråd med konsesjonen for atomanlegget på Kjeller, arbeider IFE med oppgraderinger av sikkerhetsrapporten for atomanlegget, inkludert avfallslagrene for å oppfylle internasjonale sikkerhetsstandarder, internasjonal praksis og nasjonale lovkrav, og forberede avvikling og dekommisjonering. I sin innstilling til konsesjon for atomanlegget på Kjeller, påpekte DSA spesielt at sikkerheten ved lageret for historisk brukt brensel, JEEP I stavbrønn, ikke er akseptabel og at det er behov for spesiell oppfølging.

I overgangsfasen mot dekommisjonering vil det være fokus på tilstanden ved begge atomanleggene, oppgradering av sikkerhetsrapporten, krav til forsvarlig og tilstrekkelige lagringskapasitet for det brukte brenselet, samt planlegging for dekommisjonering. Overgangen mot en avviklings- og oppryddingsfase for begge reaktorene og senere for hele atomanleggene, er pågående, og det må gjøres et betydelig planleggings- og kartleggingsarbeid i denne fasen. Avviklingen og oppryddingen forventes å pågå over to tiår, og skaper nye oppgaver og utfordringer både for IFE som ansvarlig operatør og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette å følge opp IFEs sikkerhets- og sikringsarbeid som beskrevet i de nye konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og i Halden, også under arbeidet med avvikling reaktorene og tilhørende anlegg (verksteder, avfallslagre mv.).

I 2018 etablerte Nærings- og fiskeridepartementet er nytt nasjonalt organ for opprydning etter nukleær virksomhet inklusive avfallshåndtering, Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Det er planlagt en gradvis ansvars- og oppgaveoverføring for atomanleggene fra IFE til NDD. I den anledning må NND søke om nye konsesjoner for alle de nukleære anleggene, og dette medfører at DSA må revidere og gjennomgå sikkerhetsrapportene for anleggene det søkes for, og avgi innstillinger til konsesjon. NND vil bli et nytt tilsynsobjekt for DSA. DSA skal gi råd og veilede departementene og NND i arbeidet med oppfølging av konseptvalgutredningene knyttet til dekommisjonering og håndtering av brukt brensel og avfall fra atomanleggene.

DSA skal i 2021 utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for radioaktivt avfall. Strategien vil bl.a. beskrive håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av atomanleggene, inkludert løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene og etablering av nytt lager for radioaktivt avfall. Se også omtale i Prop. 1 S (2020–2021), kap. 1423.

Anløp reaktordrevne fartøy

Antallet anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann er økt. DSA skal i 2021 arbeide med å styrke sin rolle som forvaltning og tilsynsmyndighet for anløp og gjennomgå beredskapsplaner på både militær og sivil side, særlig gjelder dette ved etablering av ny anløpshavn i nord.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal i 2021 prioritere oppfølging av anbefalingene fra IAEAs evaluering fra 2019 av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Arbeidet innebærer bl.a. pålegg om tiltak av sikkerhetsmessig art, oppdatering av regelverk og tversektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med IFEs arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med ny dimensjonerende trusselvurdering som ble fastsatt ved årsskiftet 2017/2018. DSA leder Myndighetsforumet som består av DSA, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet for å hindre at nukleært og radioaktivt materiale kommer på avveier og for sikring av norske atomanlegg. Videre skal DSA følge opp forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikke-spredningsavtalen og safeguardsavtalen med IAEA. Norges arbeid internasjonalt med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres bl.a. med å følge opp med den nordiske-baltiske øvelsen/seminaret i «Global Initiative to Combat Nuclear Terrorism» i Oslo, oktober 2020. Styrket grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale er et viktig element i dette arbeidet.

I 2021 skal DSA videreføre arbeidet med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina, Hviterussland, Eurasia og Øst- Europa og for å hindre at nukleært materiale kommer på avveier. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet. I 2021 skal DSA planlegge og bistå Utenriksdepartementet i oppfølgingen av resultater og anbefalinger fra den internasjonale konferansen i Oslo i 2018 og workshopen i januar 2019 om å minimere og eliminere bruken av høy-anriket uran i sivil sektor.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

I Norge er det registrert 4000 radioaktive strålekilder innenfor ulike typer industri og forskning. De 200 mest risikoutsatte virksomhetene har godkjenning fra DSA. I 2020 vurderte DSA strålevernregelverket og annet relevant regelverk med tanke på sikkerhet og sikring ved innførsel, transport, bruk og avhending av radioaktive kilder. DSA vurderer at det er behov for regelverksendringer på dette feltet for å redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveier, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene, og styrke DSAs evne til å kontrollere og føre tilsyn med de involverte virksomhetene. I 2021 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal lede arbeidet for ytterlige styrking av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. I oppfølgingen av Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (2016–2020), har DSA bl.a. ferdigstilt det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. Endringer i trusselbildet skal i 2021 tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. En ny beredskapsstrategi skal ha fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier som på sikt vil gi en nødvendig styrking av den nasjonale atomberedskapen. DSA vil som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap være en sentral pådriver for dette. Atomberedskapen er styrket ved at målekapasiteten er økt og avtaler er etablert med regionale målelaboratorier. I 2021 skal DSA bygge opp kompetansen og gjennomføre øvelser for de regionale målelaboratoriene og opprettholde egen kapasitet og kvalitet som avansert laboratorium. Videre skal DSA i samarbeid med Mattilsynet følge opp gjennomføringsplan for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler og fòr. DSA skal også operasjonalisere og øve beredskapsplanverk innenfor miljøsektoren med fokus på roller og ansvar. DSA skal planlegge og gjennomføre en stor atomberedskapsøvelse i 2022 med internasjonal deltakelse. Målsetningen er forberede og å øve hele den norske atomberedskapsorganisasjonen, herunder alle berørte sektorer på alle nivåer. Formålet er å gi et best mulig grunnlag for videreutvikling av den norske atomberedskapen.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon, nasjonale strategier

Hudkreft er et vedvarende folkehelseproblem i Norge, og den nasjonale UV- og hudkreftstrategien som gjelder fra 2019 til 2023 legger vekt på en bred innsats for å stanse utviklingen. DSA skal i 2021 følge opp tiltakene i hudkreftstrategien i samarbeid med den nasjonale koordineringsgruppen og andre relevante aktører. Spesielt fokus i 2021 vil være å øke kunnskapen i barnehage- og skolesektoren om forebygging av hudkreft ved å bistå med undervisningsmateriell og aktiviteter tilpasset de nye læreplanene. Overvåkning av UV stråling fra sola er viktig for varsling, informasjonsarbeid og forskning innen helse, klima og miljø. DSA jobber for en oppgradering av nettverket for overvåking av naturlig UV. Reduksjon av radoneksponeringen i Norge krever tverrsektoriell innsats. Den nasjonale radonstrategien (2009–2020) har vært viktig for dette arbeidet, og Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga viser til behovet for en ny strategiperiode, hvilket også er i tråd anbefalingene fra Det internasjonale atomenergibyrået sin gjennomgang av norsk strålevernforvaltning. DSA skal derfor, på bakgrunn av evalueringen av radonstrategien, foreslå en ny strategi og fortsette arbeidet. Dette skal skje i samarbeid med den etablerte tverrsektorielle koordineringsgruppen for radonstrategien. DSA skal arbeide videre med å få flere til å måle radon og gjøre tiltak i boligene sine. Dette inkluderer å vurdere brukerrettede veiledninger og målrettede tiltak i særlig radonutsatte områder gjennom samarbeid med kommuner og primærhelsetjenesten, samt kartlegge og overvåke befolkningens eksponering.

Elektromagnetisk stråling

Deler av befolkningen er bekymret for, og hevder å få plager av, elektromagnetiske felt knyttet til f.eks. utbygging av 5G i Norge. DSA følger utbyggingen av 5G tett og samarbeider godt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). NKOM gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. DSA leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Veterinærmedisinsk strålebruk

Bruk av stråling til diagnostikk og behandling av dyr er økende. Med tanke på apparatur, type undersøkelser og behandling, er veterinærmedisinsk strålebruk beslektet med medisinsk strålebruk på mennesker. Siden den veterinærmedisinske strålebruken er mangelfullt regulert, har DSA i 2020 foreslått konkrete endringer i regelverket, bl.a. å innføre godkjenningsplikt for avansert veterinærmedisinsk strålebruk. I 2021 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn.

Bruk av lasere i samfunnet

Laserbruken i samfunnet er omfattende og økende. Lasere benyttes til ulike formål, bl.a. innen vitenskap, medisin, industri, underholdning, dekorasjon og i militære sammenhenger. Dagens regelverk tillater bruk av mange typer sterke lasere uten at det er krav godkjenning. For å forhindre potensielt farlig bruk av lasere har DSA i 2020 foreslått regelverksendringer om bl.a. å innføre en utvidet godkjenningsplikt. I 2021 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

17 397

17 463

17 932

04

Gebyrinntekter

11 551

14 966

15 368

Sum kap. 3747

28 948

32 429

33 300

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåkning, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og stråle kilder i sykehus. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk (IFE). Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

152 717

161 466

161 669

Sum kap. 0748

152 717

161 466

161 669

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn skal bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, og gjennom dette styrke befolkningens tillit til disse tjenestene.

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og fylkesmennene.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Statens helsetilsyn er i tillegg overordnet myndighet for klager om manglende innfrielse av rettigheter.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene. Det innebærer å koordinere og harmonisere gjennomføringen av tilsynet som utføres av fylkesmennene, og legge til rette for at tilsynsmyndighetene vedlikeholder og styrker sin kompetanse. Statens helsetilsyn har også ansvar for å utvikle effektiv tilsynsmetodikk og metoder for oppfølging av tilsyn, slik at nødvendige endringer skjer og forholdene bringes i tråd med kravene. Erfaringer og funn fra tilsyn aggregeres og analyseres, og formidles i form av rapporter og på annen måte. Statens helsetilsyn og fylkesmennene skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

  • rettssikkerhet, pasientsikkerhet og befolkningens behov for tjenester ivaretas

  • sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

  • barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste

  • svikt i tjenestene avdekkes, følges opp og forebygges

Roller

Statens helsetilsyn:

  • utøver overordnet faglig styring av fylkesmennenes tilsyn med tjenestene

  • formidler tilsynserfaringer til nytte for samfunnet

  • er en forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter

  • gir innspill til fagdepartementer og samarbeidspartnere

Fylkesmannen er utøvende klage- og tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, og er i gjennomføringen av tilsynsoppgavene direkte underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn følger med på fylkesmennenes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til embetene for å sikre at tilsyn og klagesaker blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statens helsetilsyn har det faglige ansvaret for å vurdere de helsemessige konsekvensene av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor helsepersonell og virksomheter.

Statens helsetilsyn har myndighet til å gi pålegg om å rette forhold i helse- og omsorgstjenestene som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig. Dersom pålegg overfor spesialisthelsetjenesten ikke etterkommes, kan tvangsmulkt og stengning av institusjon brukes.

Som overordnet myndighet for fylkesmennenes utøvelse av tilsynsmyndighet og behandling av klager, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve fylkesmannens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse.

Tilsynsoppgaver

Tilsynsoppgavene under samfunnsoppdraget deles inn i:

  • planlagte, forebyggende tilsyn

  • tilsynssaker

  • varsler ved alvorlige hendelser

  • klagebehandling

  • rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

  • tilsyn som Statens helsetilsyn utfører selv

Fagutvikling

Statens helsetilsyn arbeider langsiktig for å skape bedre sammenheng mellom ulike former for tilsyn med bakgrunn i enkelthendelser og planlagt tilsyn basert på risikovurderinger, og for å styrke samlet effekt av tilsynet.

Statens helsetilsyn utvikler veiledere for fylkesmannens tilsyn og klagebehandling for å harmonisere praksis, øke effekt, tolke regelverk eller definere prioritering.

I 2019 etablerte Statens helsetilsyn et utviklingsprosjekt for å oppnå mer ressurseffektiv og målrettet håndtering av tilsynssaker. Hovedtemaene er å utdype tilsynsfaglige virkemidler og rettslige rammer for prioritering, håndtering og oppfølging av de sakene som har størst betydning for framtidig pasientsikkerhet og kvalitet. I 2020 og 2021 utvikler Statens helsetilsyn veiledere for ny praksis, og opplæring for å bistå i fylkesmennenes omlegging av tilsynssaksbehandlingen, slik at praksis blir harmonisert.

Det er viktig at tilsynene har effekt for brukerne. Statens helsetilsyn samarbeider derfor med forskere for å få mer innsikt i effekter av tilsyn. Et forskningsprosjekt om effekt av tilsyn med diagnostikk og behandling av sepsis ble gjennomført i 2016–2018. I 2021 vurderer Statens helsetilsyn iverksettelse av et treårig forskningsprosjekt for å få mer kunnskap om effekter av tilsyn på barnevernområdet.

Tvang på barnevernsinstitusjoner er et stort inngrep mot barn. Tilsynsmyndigheten trenger bedre oversikt over omfang av og begrunnelse for tvangsbruk for å kunne arbeide systematisk med forebygging. Statens helsetilsyn vil i 2021 videreutvikle risikoverktøyet for barneverninstitusjoner til dette formålet, i tråd med personvernregelverket. For at barn og unge som bor på institusjon lett kan komme i kontakt med og ha en dialog med fylkesmennene, skal det utvikles et digitalt verktøy i 2021.

Tilsynsskolen er et sammenhengende kvalifiseringsopplegg for ansatte hos fylkesmennene og i Statens helsetilsyn. Det skal bidra til at tilsyn og klagebehandling holder et faglig høyt nivå og at praksis er lik over hele landet. I 2019 ble Revisjonslederforum reetablert, en møteplass for dialog, refleksjon, diskusjon og erfaringsutveksling. Skolen er i kontinuerlig utvikling for å svare ut behov for kompetanseoppbygging og vedlikehold.

Statens helsetilsyn gjennomfører i 2020 en risikovurdering på sosialtjenesteområdet sammen med bl.a. fylkesmennene, fag- og forskningsmiljøer og brukere for å identifisere og få kunnskap om områder hvor det er størst risiko for svikt i sosialtjenesten. Som en forlengelse av risikovurderingen skal det i 2021 utvikles et risikoverktøy slik at fylkesmennene har oversikt over risikoområder i kommunene og lett kan identifisere områder for tilsyn.

Når det gjelder oppgaver knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming, er målet å bidra til mer enhetlig praksis hos fylkesmennene. Det er bl.a. laget et temakurs om tilsyn med tvang overfor personer med utviklingshemming, som skal være en del av Tilsynsskolens kompetansetilbud fra 2021. Et sentralt tema i kurset er samtaler med brukere ved tilsyn, for å ivareta brukernes rett til informasjon og medvirkning.

Tvungen somatisk helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for pasientene. Statens helsetilsyn har derfor i 2019 forberedt landsomfattende tilsyn for 2020 som omhandler tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Statens helsetilsyn jobber for at brukere skal involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og har også etablert et brukerråd med representanter fra flere organisasjoner. I 2019 ga Statens helsetilsyn ut en rapport med praktiske råd om hvordan brukere kan involveres i tilsyn (Rapport fra Helsetilsynet 2/2019).

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om målgruppene sine og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Tilsynet skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode velferdstjenester og godt folkehelsearbeid.

Tilsynserfaringer ble i 2019 formidlet løpende i ulike kanaler, på nettstedet, i sosiale medier og gjennom fagmedier og andre medier. I serien Rapport fra Helsetilsynet ble det gitt ut rapporter med oppsummerte funn og risikovurderinger, heriblant eksempler og erfaringer fra Statens helsetilsyns arbeid med varsler om alvorlige hendelser og oppsummering av landsomfattende tilsyn.

Tilsynsmeldingen 2019 og Statens helsetilsyns årsrapport 2019 gir en mer omfattende omtale av tilsynserfaringer.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde per 31. desember 2019, 121 medarbeidere. Det ble utført til sammen 104 årsverk i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Koronapandemien medførte store endringer for tjenestene i 2020. Landsomfattende tilsyn som var planlagt gjennomført av fylkesmennene i 2020 ble utsatt, forlenget og dimensjonert annerledes. Statens helsetilsyn har fulgt med på konsekvensene for tjenester, pasienter og brukere av de covid-19-tiltakene som ble iverksatt, og har gitt veiledning til fylkesmennene om å justere sin prioritering og gjennomføring av tilsynsaktiviteter for et situasjonstilpasset tilsyn under pandemien. Pandemien vil strekke seg inn i 2021. Det er viktig å sikre tilstrekkelig omfang av tilsynsaktiviteter i 2021. Hvilke forhold og tema det skal føres tilsyn med, og hvordan tilsynsaktivitetene skal gjennomføres, må løpende vurderes for å sørge for relevans og situasjonstilpassede aktiviteter. Statens helsetilsyn vil sørge for at det til enhver tid foreligger gjeldende retningslinjer for prioritering og gjennomføring av tilsyn i 2021.

Tilsynsskolens kurs og samlinger vil bli tilpasset fjernundervisning og digitale løsninger.

Varsler ved alvorlige hendelser

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser som inntreffer utenfor påregnelig risiko. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Formålet er å avdekke og følge opp svikt, og å understøtte virksomhetenes eget arbeid med kvalitetsforbedring.

Statens helsetilsyn skal ta imot, opplyse og vurdere alle varslene. Den som har varslet, skal snarest mulig få svar på om, og i så fall hvilken oppfølging varselet fører til. Det skal gjennomføres stedlig tilsyn når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst.

I 2019 mottok Statens helsetilsyn 869 varsler, hvorav 191 varsler fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra pasienter og pårørende, som ordningen ble utvidet til å omfatte fra 1. juli 2019. Varslene følges opp på ulike måter avhengig av innhold og alvorlighetsgrad. Statens helsetilsyn gjennomførte stedlig tilsyn i 13 varsler. 474 saker ble avsluttet etter innledende undersøkelser og 372 saker ble avsluttet ved at de ble overført til fylkesmannen for vurdering og oppfølging.

Statens helsetilsyn vil i 2021 fortsette arbeidet med å videreutvikle tilsynsmetodikk for stedlige tilsyn, og bidra til at fylkesmennene i større grad tar i bruk stedlig tilsyn som metode, siden dette kan opplyse komplekse saker på en bedre måte enn skriftlig saksbehandling. Digitale løsninger for kommunikasjon med virksomhetene skal videreutvikles.

Statens helsetilsyn vil være særlig oppmerksomme på dødsfall eller pasient- eller brukerskade som kan være relatert til koronapandemien, enten direkte eller som følge av endringer i tjenesteytelsen.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av klager fra brukere, pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Statens helsetilsyn har myndighet til å begrense eller tilbakekalle helsepersonells autorisasjon eller gi pålegg eller tvangsmulkt til virksomheter. Statens helsetilsyn kan begjære offentlig påtale mot helsepersonell eller virksomheter for brudd på helsepersonelloven, jf. helsepersonelloven § 67 annet ledd.

Statens helsetilsyn behandlet 407 tilsynssaker i 2019. Det ble gitt 269 reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 51 virksomheter. Til sammen 145 autorisasjoner ble tilbakekalt. Den hyppigste årsaken var misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen (eks. tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold).

Statens helsetilsyn ga tre pålegg med hjemmel i helseforskningsloven § 51 i 2019. Det gjaldt stans av forskningsprosjekter, nedleggelse av biobank, og sletting av personopplysninger. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt med hjemmel i helseforskningsloven § 53 til en virksomhet som ikke hadde oppfylt pålegget innen den fastsatte fristen. Fem virksomheter som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2 fikk varsel om tvangsmulkt.

Fylkesmennene har ansvaret for å avslutte hver enkelt tilsynssak innenfor barnevern og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. De fleste tilsynssakene mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenestene blir avsluttet av fylkesmennene. Avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages. Hvis fylkesmannen mener at det kan være grunnlag for administrative reaksjoner mot helsepersonell og/eller virksomhet, blir saken sendt til Statens helsetilsyn.

I 2019 avsluttet Fylkesmennene 3956 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenester, 702 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 62 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyns føring til fylkesmennene for behandling av tilsynssaker, er at saksbehandlingstid og oppfølging skal reflektere sakens alvorlighet. Saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, der konsekvensene av svikt er alvorlige, skal ha høyest prioritet. Henvendelser som gjelder fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.

Planlagte, forebyggende tilsyn

Tilsynsressursene skal styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom en omfattende prioriteringsprosess, og lager veiledere for å sikre lik gjennomføring slik at funn kan oppsummeres og formidles. Fylkesmennene gjennomfører i tillegg planlagte, forebyggende tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring og tilsynsmyndighetene følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Fylkesmennenes tilsyn innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2019 følgende:

  • 862 tilsyn med barneverninstitusjoner, hvorav 48 pst. av tilsynene var uanmeldte, og det ble gjennomført samtaler med 51 pst. av de registrerte barna.

  • 35 systemrevisjoner med kommunalt barnevern og 56 systemrevisjoner med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, hvorav 33 var del av felles landsomfattende tilsynet med ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav.

  • 149 systemrevisjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, hvorav 51 i det landsomfattende tilsynet med kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

  • 14 systemrevisjoner med spesialisthelsetjenesten, hovedsakelig som del av det to-årige landsomfattende tilsynet med somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter som er plassert på en annen sengepost enn den som har spesifikk kompetanse på pasientens aktuelle helseproblem.

I tillegg til systemrevisjonene gjennomførte fylkesmennene tilsyn med annen metodikk, som egenvurderinger og stikkprøver.

I 2021 skal fylkesmennene videreføre det landsomfattende tilsynet med undersøkelser i barnevernet som startet i 2020 (to-årig tilsyn), og gjøre en landsomfattende undersøkelse med tilgjengeligheten til sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Alle fylkesmennene skal i 2021 føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester til sårbare barn og unge og deres familier. Pga. pandemien har fylkesmennene fått gjennomført få tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i 2020. Dette landsomfattende tilsynet videreføres derfor første halvår 2021

Statens helsetilsyn vil på bakgrunn av erfaringene med beredskap i kommunene i 2020, vurdere å videreutvikle tilsyn med helseberedskap i kommunen.

Pga. koronapandemien ble det landsomfattende tilsynet i spesialisthelsetjenesten avsluttet våren 2020. Det skal i 2021 og 2022 gjennomføres tilsyn med bruk av tvang i psykisk helsevern. Tilsynet blir innrettet mot hvordan bruk av tvang kan forebygges. Statens helsetilsyn fortsetter arbeidet med harmonisering mellom fylkesmannsembetene i tilsynet med spesialisthelsetjenesten.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. I 2019 har Statens helsetilsyn forberedt et egenvurderingstilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning som gjennomføres hos et utvalg helseforetak, universiteter og forskningsinstitusjoner i 2020.

Statens helsetilsyn er pålagt å føre jevnlige tilsyn med virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer. Bruk av humant materiale i pasientbehandlingen innebærer risiko for å overføre sykdom fra donor til mottaker via blod, celler, vev og organer. For å kunne gjennomføre målrettede tilsyn med effekt på pasientsikkerheten, utarbeider Statens helsetilsyn en risikoprofil for hver enkelt virksomhet ved planlegging og gjennomføring av tilsyn med håndtering av humant materiale.

I 2019 ble det gjennomført 16 tilsyn som omfattet 26 besøkte enheter og syv dokumenttilsyn innen ulike fagområder. Ved gjennomføring av tilsyn innenfor disse områdene i 2021 vil tema være i hvilken grad tilgjengeligheten av humant materiale er påvirket av koronapandemien, og eventuell økt risiko for donorer og mottakere av humant materiale under pandemien. Statens helsetilsyn vil legge vekt på samarbeid med andre nasjonale etater, og med tilsynsmyndigheter i andre europeiske land, for å kartlegge økt risiko som følge av koronautbruddet.

Som overordnet tilsynsmyndighet på helse- og omsorgsfeltet fører Statens helsetilsyn tilsyn med digitale løsninger i tjenestene.

Statens helsetilsyn etablerte i 2019 et prosjekt for å bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse til å føre tilsyn med digitale løsninger i tjenestene. I 2020 gjennomføres en spørreundersøkelse til utvalgte regionale helseforetak. Prosjektperioden varer ut 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet i henhold til avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter. Dagens avtale ble undertegnet i 2019 og løper over ti år.

I samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Troms og Finnmark gjennomfører Statens helsetilsyn i 2020 tilsyn med om befolkningen har fått og får forsvarlige luftambulansetjenester.

Fylkesmennenes klagesaksbehandling

I 2019 avsluttet fylkesmennene 727 klager innen barnevernet, hvorav hovedtyngden var klager på tvang i barneverninstitusjoner, 3733 klagesaker om sosiale tjenester og 6688 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, hvorav klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde 62 pst.

Fylkesmannen skal i 2021 prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

Det er ikke anledning til å klage på fylkesmannens vedtak i en rettighetsklage. Statens helsetilsyn kan vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan. Statens helsetilsyn har i 2019 behandlet fem slike saker innen helse- og omsorgstjenester. Statens helsetilsyn fikk ingen klagesaker etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven til overprøving i 2019.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal fylkesmannen godkjenne vedtaket. I 2019 overprøvde fylkesmennene 4739 vedtak og godkjente 1534 av dem. Det ble gjennomført 156 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal fylkesmannen gjennomgå vedtaket. Fylkesmennene gjennomgikk 4739 vedtak om tvungen helsehjelp i 2019 og opphevet eller endret 10 pst. av dem. 1871 vedtak ble etterkontrollert fordi de hadde varighet utover tre måneder, og 19 pst. ble da opphevet eller endret.

Statens helsetilsyn vil i 2021 utvikle system for oppfølging av rapporter og statistikk fra fylkesmennenes tilsyn med bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

02

Diverse inntekter

167

1 600

1 643

Sum kap. 3748

167

1 600

1 643

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er i all hovedsak knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med helsetjenester til norsk personell i militære utenlandsoperasjoner.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

01

Driftsutgifter

33 275

40 092

40 174

Sum kap. 0749

33 275

40 092

40 174

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Pasienter, brukere og pårørende kan sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten til Ukom. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har i tillegg varslingsplikt til Ukom om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Ukom tar også i mot varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Roller

Ukom sin rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 1. mai 2019. Ukom er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Ukom er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Ukom kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Myndighetsfunksjoner

Ukom setter i gang undersøkelsessaker på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller kunnskap fra andre kilder. Den avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Ukom skal utarbeide en rapport som skal redegjøre for hendelsesforløpet i saker som undersøkes, og Ukoms vurderinger av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde Ukoms ev. tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forebygge liknende hendelser i framtiden. Rapporten skal offentliggjøres.

Kommunikasjon

Tjenesteytere, pasienter eller brukere, nærmeste pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse og skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Ukom vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker etableringskostnader, ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Ukom hadde i 2019 sitt første driftsår som egen etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Ved inngangen til 2020 var kommisjonen bemannet med 20 heltidsansatte og seks ansatte i 20 pst. stillinger. Ukom er fremdeles i en startfase der det blir brukt tid på å utvikle virksomhetsstrategi med interne systemer for drift og saksbehandling, og forbedring av allerede etablerte rutiner. Relasjonsbygging til eksterne aktører blir et prioritert arbeid også i 2021.

Med utgangspunkt i enkelthendelser er målet å formidle læring fra alvorlige hendelser som i prinsippet kunne skjedd ved flere virksomheter i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De første undersøkelsene ble startet opp i 2019. I 2020 har Ukom presentert sine første funn og anbefalinger.

Pga. koronapandemien er det vanskelig å gjennomføre planlagt utadrettet reise- og møtevirksomhet. Målet er likevel å gjennomføre undersøkelser og annen utadrettet aktivitet ved hjelp av videokonferanser og andre hjelpemidler slik at aktivitetsnivået blir noenlunde som planlagt.

Gjennomførte og planlagte undersøkelser

Ukom har første halvår i 2020 publisert to rapporter og ett sikkerhetsvarsel. Rapportene «Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost» og «Tidlig diagnostikk og behandling av det febersyke barnet», samt sikkerhetsvarsel om «Fallsikring av vinduer og rekkverk» viser litt av det faglige spennet i Ukom sine undersøkelser og anbefalinger. Det vises til publiserte rapporter på www.ukom.no.

For å sikre anbefalinger som er relevante, har Ukom i stor utstrekning involvert toneangivende fagmiljø og fagpersoner. Hendelsene som granskes har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor et mål at budskapet i rapportene blir diskutert i fagmiljø og virksomheter rundt om i hele landet, og at det dette kan resultere i forbedring utover de virksomhetene hvor hendelsene har funnet sted.

Flere undersøkelser er igangsatt. Pga. koronapandemien ble kontakten ut mot helsetjenesten satt på vent fra mars og fram til sommeren 2020, men aktivitetsnivået er per august 2020 tilbake på normalt nivå igjen. Reiser og besøk ute hos helsetjenesten vil likevel begrenses, og møtevirksomhet blir i stedet gjennomført som elektroniske møter. Målet er derfor at det skal publiseres ytterligere et par rapporter i 2020, og at flere av rapportene som nå er påbegynt skal ferdigstilles våren 2021.

Arbeidet med utvelgelse av relevante tema for undersøkelse, er en kontinuerlig prosess, og tema velges ut både ut fra konkrete enkeltvarsler og på bakgrunn av overvåking av mønstre i varslene som kommer inn. Også for 2021 vil Ukom legge vekt på å ha rapporter og sikkerhetsvarsler som ivaretar bredden i områdene de dekker.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

761

Omsorgstjeneste

7 492 573

8 727 238

9 362 391

7,3

762

Primærhelsetjeneste

1 097 374

1 210 889

1 771 262

46,3

765

Psykisk helse, rus og vold

2 251 581

2 140 526

2 238 025

4,6

769

Utredningsvirksomhet mv.

12 518

16 495

16 569

0,4

Sum kategori 10.60

10 854 046

12 095 148

13 388 247

10,7

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

01-23

Statens egne driftsutgifter

393 377

457 705

536 307

17,2

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

8 788 123

9 938 124

11 361 653

14,3

70-89

Andre overføringer

1 672 546

1 699 319

1 820 081

7,1

Sum kategori 10.60

10 854 046

12 095 148

13 718 041

13,4

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

  • 1 056 mill. kroner i økt bevilgning til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, hvorav bl.a. 16,9 mill. kroner til utvidelse av forsøket med seks nye kommuner og 983,1 mill. kroner som følge av at Indre Østfold kommune deltar i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2021.

  • 539 mill. kroner til testing ved grenseoverganger.

  • 92,7 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser.

  • 80 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til videreføring av bevilgningsøkninger fra revidert budsjett 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Dette gjelder tilskuddsordningen Menn i helse (20 mill. kroner), Verdighetssenteret (10 mill. kroner), Desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene (20 mill. kroner) og tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter (30 mill. kroner).

  • 55 mill. kroner i økt bevilgning, som en del av samlet satsing på 60 mill. kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre.

  • 50 mill. kroner flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571, post 60 rammetilskudd til kommunene, knyttet til grunntilskudd til fastleger.

  • 30 mill. kroner til Alis-avtaler for kommuner med rekrutteringsutfordringer.

  • 20 mill. kroner i økt bevilgning til handlingsplan for forebygging av selvmord.

  • 15 mill. kroner i økt bevilgning til opptrappingsplan mot vold og overgrep.

  • 15 mill. kroner til ulike tiltak innenfor barn og unges psykiske helse.

  • 12 mill. kroner til kvalitetssystem i allmennlegetjenesten.

  • 11,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forventet utbetaling av gitte tilsagn om investeringstilskudd til lokalkjøkken fra tidligere år.

  • 8 mill. kroner i økt bevilgning til gjennomføring og evaluering av handlingsplanen for allmennlegetjenesten.

  • 3 mill. kroner i økt bevilgning til en tiårsmarkering for 22. juli-hendelsen.

  • 564,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tidligere års tilsagn om investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, i takt med forventet ferdigstillelse av prosjekter.

  • 138 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon og redusert rentesats.

  • 36,3 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommuner pga. frafall av beboere.

  • 14 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre prioriterte tiltak.

  • 4,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til evalueringen av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som ferdigstilles i 2020.

  • 6 mill. kroner er flyttet fra kap. 783, post 61 gjeldende veiledning i spesialisering i allmennmedisin.

  • 6 mill. kroner er flyttet til kap. 740, post 01, gjeldende faste kostnader for forvaltningen av Iplos.

  • 4 mill. kroner er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 525, post 01, gjeldende tildeling til fylkesmennene som skal stå for den årlige oppfølgningen til kommunene knyttet til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

Programkategorien omfatter bevilgninger til utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene under programkategorien bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under Del III 8 Internasjonalt samarbeid.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30.

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et faglig godt tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Det er brukernes behov som skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen legger til rette for at kommunene kan fornye og forbedre helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar kommuneøkonomi.

Kommunene har gjort og gjør fortsatt en stor innsats for å bekjempe de helsemessige konsekvensene av koronapandemien, og skal samtidig sørge for at innbyggerne kan motta tjenestene de er avhengige av hver dag. Regjeringen følger situasjonen i kommunene og kommuneøkonomien nøye.

De foreløpige anslagene av hvordan koronasituasjonen slår inn er usikre, og situasjonen kan endre seg raskt. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for sektoren i 2020. Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021, og den vil avgi en eller flere delrapporter underveis, bl.a. er det varslet en delrapport i oktober 2020.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har måttet øke kapasiteten som følge av virusutbruddet, og flere kommuner har merutgifter særlig til smittevernutstyr og til helsepersonell.

Regjeringen og Stortinget har reagert raskt på krisesituasjonen, og det er bevilget nærmere 16,5 mrd. kroner til kommunesektoren, inkludert både kompensasjon og tiltak for å få fart på økonomien i 2020. Utover en generell styrking av kommunenes frie inntekter er det bl.a. bevilget 400 mill. kroner som en engangsbevilgning til en tiltakspakke rettet mot sårbare eldre og 80 mill. kroner for å kompensere kommunene for merutgifter til dekning av inntektstap for fastleger som håndterer covid-19.

I tillegg er det gjort endringer i enkelte honorartakster til leger (både fastleger og legespesialister med driftsavtale), psykologspesialister med driftsavtale, fysioterapeuter, kiropraktorer, jordmødre og logopeder/audiopedagoger. Endringene innebærer bl.a. utvidet bruk av telefon- og e-konsultasjon. Endringene var midlertidige og sluttdato ble stort sett fastsatt til 1. september 2020. Endringene er videreført til 1. november 2020.

Regjeringen har nylig og vil i tiden fremover legge fram følgende sentrale saker:

  • Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg.

  • Handlingsplan for allmennlegetjenesten

  • Kompetanseløft 2025

  • Lovproposisjon med oppfølging av Rusreformutvalget

  • Demensplan 2025

  • Pårørendestrategi

  • Ernæringsstrategi

  • Likeverdsreformen

  • Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd

  • Prioriteringsmelding med oppfølging av NOU 2018: 16 Det viktigste først

For nærmere omtale av regjeringens satsinger på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, se kap. 761, 762, 765 og 769.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

175 486

192 152

215 937

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

10 125

10 449

9 273

61

Vertskommuner

958 752

940 311

932 308

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres

361 246

63

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

2 983 522

4 035 632

3 171 967

64

Kompensasjon for renter og avdrag

839 036

866 000

728 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

1 393 565

1 518 382

2 622 971

67

Utviklingstiltak

70 921

66 602

75 269

68

Kompetanse og innovasjon

398 653

404 857

414 591

69

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

22 742

403 300

806 835

71

Frivillig arbeid mv.

17 500

17 969

73 544

72

Landsbystiftelsen

81 007

83 181

85 843

73

Særlige omsorgsbehov

50 974

55 829

87 616

75

Andre kompetansetiltak

10 944

10 942

11 513

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

118 100

121 632

126 724

Sum kap. 0761

7 492 573

8 727 238

9 362 391

Vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjett tiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering

  • 1 056 mill. kroner i økt bevilgning til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, hvorav bl.a. 16,9 mill. kroner til utvidelse av forsøket med seks nye kommuner og 983,1 mill. kroner som følge av at Indre Østfold kommune deltar i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2021.

  • 92,7 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser.

  • 80 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til videreføring av bevilgningsøkninger fra revidert budsjett 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Dette gjelder tilskuddsordningen Menn i helse (20 mill. kroner), Verdighetssenteret (10 mill. kroner), Desentralisert studier for ansatte i omsorgstjenestene (20 mill. kroner) og tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter (30 mill. kroner)

  • 55 mill. kroner i økt bevilgning, som en del av samlet satsing på 60 mill. kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre.

  • 11,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forventet utbetaling av gitte tilsagn om investeringstilskudd til lokalkjøkken fra tidligere år.

  • 564,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tidligere års tilsagn om investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, i takt med forventet ferdigstillelse av prosjekter.

  • 138 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjonsordningen for renter og avdrag, som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon og redusert rentesats.

  • 36,3 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommuner pga. frafall av beboere.

  • 14 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre prioriterte tiltak

  • 6 mill. kroner er flyttet til kap. 740, post 01, gjeldende faste kostnader for forvaltningen av IPLOS.

Leve hele livet

Regjeringen gjennomfører Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. Reformen løfter fram fem innsatsområder og 25 utprøvde løsninger. Områdene er et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng.

Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens innsatsområder og løsninger kan gjennomføres lokalt. Planprosesser i kommunene bør ha bred medvirkning fra eldrerådene. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen vil bli prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger fra og med 2021.

Pga. covid-19-situasjonen vil det være en stor risiko for at mange kommuner vil kunne bli forsinket i sine planprosesser for lokal iverksetting av Leve hele livet. For å sikre at kommunene har tilstrekkelig tid, kompetanse og kapasitet til å utvikle planer og oppfylle kriteriene for å søke på tilskudd legges det til grunn følgende framdrift og plankrav i 2021:

  • Kommunene skal enten ha vedtatt en plan eller beskrevet en prosess for hvordan og når de skal vedta en plan for gjennomføring av Leve hele livet, for å bli prioritert innenfor de ulike tilskuddsordningene. Det forventes at kommunene innen utgangen av 2021 kan vise til politisk vedtatte planer for hvordan reformens innsatsområder og løsninger skal gjennomføres lokalt.

  • En plan innebærer at kommunestyrene har tatt stilling til innsatsområdene og løsningene i reformen og vedtatt hvordan reformen skal gjennomføres lokalt.

  • Kommunene skal synliggjøre hvordan reformen er tenkt integrert i kommuneplanens samfunnsdel (etter § 11-2 i plan og bygningsloven)

  • Kommunene må vise til deltakelse eller planlagt deltakelse i regionale nettverk for Leve hele livet for erfaringsdeling og gjensidig støtte og bistand med andre kommuner.

Alle kommuner skal fortsatt kunne søke på tilskuddsordningene, men kommuner som har beskrevet en planprosess eller utarbeidet og vedtatt en plan for hvordan reformens innsatsområder skal gjennomføres lokalt vil bli prioritert. Formål og målgruppe for tilskuddordningene videreføres som i dag.

Følgende tilskuddsordninger inngår:

  • Kap 761, post 63: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, rehabilitering

  • Kap 761, post 67: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

  • Kap 761, post 67: Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

  • Kap 761, post 67: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

  • Kap 761, post 68: Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd, med unntak av tilskudd til spredning av velferdsteknologi i kommunene

  • Kap 761, post 68: Leve hele livet – økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

  • Kap 761, post 69: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, netto tilvekst

  • Kap 761, post 79: Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

  • Kap 762, post 60: Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

  • Kap 762, post 63: Lønnstilskudd til gjennomføring av utdanning innen avansert klinisk sykepleie

Tilskudd til ansatte som allerede har påbegynt et utdanningsløp med tilskudd fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet, fritas fra dette. Det innebærer at dette tilskuddet innfases gradvis i perioden 2021–2023.

Parallelt med innføring av et plankrav for Leve hele livet, innføres det også et plankrav for investeringstilskuddet. De to plankravene vil bli sett i sammenheng der dette er naturlig.

Målgruppen for Leve hele livet er eldre over 65 år og deres pårørende. Reformens områder angår imidlertid alle brukere i omsorgstjenesten uavhengig av alder og diagnose. Kommunene oppfordres derfor til å legge reformens satsingsområder til grunn for det generelle plan- og kvalitetsforbedringsarbeidet i omsorgssektoren. Kvalitetsreformen bør ses i sammenheng med langsiktig planlegging og dimensjonering både av kapasitet og kompetanse i tjenestene.

For å styrke grunnlaget for gjennomføring av Leve hele livet legger regjeringen fram en rekke nye satsinger gjeldende fra og med 2021, bl.a. Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategi og nasjonal ernæringsstrategi for eldre. I tillegg videreføres arbeidet for å fornye og øke tilbudet om heldøgns omsorgsplasser og forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse satsingene skal sammen med de nye løsninger i reformen bidra til en ny og bærekraftig politikk som skal sikre innbyggerne et godt og trygt liv. Det innebærer både bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der alle får brukt sine ressurser.

Økt aktivitet og deltakelse for eldre

Mange eldre har vært sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene knyttet covid-19. Det foreslås 60 mill. kroner som en engangsbevilgning til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Bevilgningen ses i sammenheng med innsatsområdene i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet, hvor regjeringen ønsker å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre, bl.a. ved å legge bedre til rette for at frivillig sektor og sivilsamfunnet kan bidra til aktivisering og sosial deltakelse, skape gode måltidsopplevelser og gode støtte og avlastningstilbud.

Det foreslås 5 mill. kroner til styrking av Program for et aldersvennlig Norge. Videre foreslås det å opprette følgende tilskudd:

  • Tilskudd til aktivitetstilbud for personer med demens

  • Tilskudd til spisevenner

  • Tilskudd til støtte og avlastning for pårørende

Tiltakene ses i sammenheng med Demensplan 2025, pårørendestrategien og ernæringsstrategien.

For nærmere omtale av tilskuddsordningene se kap. 714, post 21 og kap. 761, post 71.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser. I budsjettforslaget for 2021 legges det til rette for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1000 plasser, hvorav 500 plasser som netto tilvekst av heldøgns plasser. For å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2021. Det vises til nærmere omtale på post 63 og post 69.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

I forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir riktigere behovsdekning og økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. I følge følgeevalueringen ser det ut til at forsøket har medført økt likebehandling og riktigere behovsdekning for innbyggerne. Videre viser følgeevalueringen at forsøket har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Regjeringen foreslår å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 65.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for perioden 2021–2025.

Kompetanseløft 2025 etterfølger Kompetanseløft 2020 som avsluttes ved utgangen av 2020. Om lag 120 000 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning med tilskudd fra Kompetanseløft 2020 i de fire første årene i planperioden 2016–2020.

Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 har følgende fire strategiske områder med tilhørende tiltak: rekruttere, beholde og utvikle personell; brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid; kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings- og opplæringsarena; og ledelse, samhandling og planlegging. Som del av Kompetanseløft 2025 foreslås det følgende styrkinger over kap. 761 i 2021 sammenlignet med saldert budsjett 2020:

  • 20 mill. kroner til Menn i helse

  • 20 mill. kroner til desentraliserte studier

  • 10 mill. kroner til Verdighetssenteret

Det vises til nærmere omtale på post 21 og 68. Tiltakene under hvert område vil videreutvikles i kompetanseløftets planperiode. Se nærmere omtale av Kompetanseløft 2025 i del III, kapittel 7.

Demensplan 2025

Demensplan 2020 avsluttes ved utgangen av 2020. Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer og resultater av planen. Denne viser at det har vært en positiv utvikling i planperioden, men det gjenstår fortsatt en rekke utfordringer, som å sikre tidlig diagnostisering, tilpassede tjeneste- og aktivitetstilbud og kunnskap og forståelsen om demens i befolkningen og hos helsepersonell mv. Regjeringen har besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2025. Et sentralt mål i planen er at Norge skal være et demensvennlig samfunn, og at personer med demens skal kunne leve et trygt og aktivt liv. Tidligere demensplaner har i hovedsak rettet seg mot kommunene. Demensplan 2025 vil også omfatte spesialisthelsetjenesten og øvrige samfunnssektorer. Demensplan 2025 vil ha fire hovedinnsatsområder med tilhørende tiltak:

  1. Medbestemmelse og deltakelse

  2. Forebygging og folkehelse

  3. Gode og sammenhengende tjenester

  4. Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling

Det tas sikte på å legge fram ny demensplan i løpet av høsten 2020. Det foreslås bevilget 45 mill. kroner til oppfølging av planen i 2021. Videre vil engangsbevilgningen på 60 mill. kroner til økt aktivitet og deltakelse for eldre ses i sammenheng med Demensplan 2025, herunder tilskudd til aktivitetstilbud for personer med demens, tilskudd til støtte og avlastning for pårørende og tilskudd til spisevenner, på hhv. 20, 15 og 20 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale på post 71.

Pårørendestrategi

Pårørende er en viktig ressurs – både for sine nære, for helse- og omsorgstjenestene og for samfunnet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet pårørendestrategi og handlingsplan i løpet av 2020. Strategien følger opp pårørendeprogrammet som går ut 2020. Se egen omtale under post 21. Strategien vil definere og omfatte pårørende i vid forstand, og rette oppmerksomhet mot at pårørende kan ha flere roller, både som avlastere, omsorgspersoner og beslutningstakere for behandlingsløpet. Et mål med strategien er å anerkjenne pårørende som en ressurs og sikre god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende, slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid. Et viktig tiltak i strategien vil være tilskudd til å opprette og teste modeller for fleksible kommunale avlastningstilbud på 5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale på post 68. Videre vil engangsbevilgningen på 60 mill. kroner til økt aktivitet og deltakelse for eldre ses i sammenheng med pårørendestrategien, herunder tilskudd til aktivitetstilbud for personer med demens og støtte og avlastning for pårørende, på hhv. 20 og 15 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale på post 71.

Ernæringsstrategi

Som en del av oppfølgingen av Leve hele livet utarbeider regjeringen en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med forslag til konkrete, målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet. Formålet med strategien er å skape gode måltidsopplevelser og redusere feil- og underernæring blant eldre som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Den nasjonale ernæringsstrategien skal danne utgangspunkt for utvikling av lokale ernæringsstrategier eller handlingsplaner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og strategien vil inngå i veiledningsmaterialet for oppfølging av Leve hele livet. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.

For å bidra til å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og sikre tilstrekkelig ernæringskompetanse foreslås det bevilget 5 mill. kroner til et modellutviklingsprogram. Modellutviklingsprogrammet skal bl.a. vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov og nasjonale anbefalinger. Det vises til nærmere omtale på post 68. Videre vil engangsbevilgningen på 60 mill. kroner til økt aktivitet og deltakelse for eldre ses i sammenheng med ernæringsstrategien, herunder tilskudd til spisevenner på 20 mill. kroner. Ordningen rettes mot frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar til gode mat- og måltidsopplevelser for eldre. Det vises til nærmere omtale på post 71.

Lindrende behandling og omsorg

Regjeringen la våren 2020 fram Meld. St. 24 (2019 – 2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Regjeringen vil bidra til å styrke lindrende behandling og omsorg og synliggjøre døden som en del av livet – i familien, i helse- og omsorgstjenesten og i samfunnet. Det skal legges til rette for best mulig livskvalitet og valgfrihet i lindrende behandling og omsorg. Målet er økt valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å dø, også om man ønsker å dø hjemme. Lindrende behandling og omsorg til barn og unge og deres familier løftes fram spesielt fordi denne gruppen trenger særskilt tilrettelegging og ivaretakelse.

Det foreslås å øke det søkbare tilskuddet til lindrende enheter som drives etter hospicefilosofien med 30 mill. kroner. Tilbud til barn og unge skal prioriteres. I tillegg skal aktører som har etablert/etablerer tilbud prioriteres. I tillegg foreslås det bevilget 3 mill. kroner til et tre-årig program for utvikling av ulike modeller for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livet siste fase, som en del av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg. Det vises til postene 21, 67 og 73 for nærmere omtale. Det vises videre til kap. 732 for omtale av barnepalliasjon og barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten.

Anmodningsvedtak

Oppfølging av NOU 2017:16 På liv og død

Vedtak nr. 31, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme en egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom framleggelse av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

Likeverdsreformen

Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform. Reformen vil omhandle barn og familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester. Formålet er å gjøre livet og hverdagen enklere for disse familiene. Et sentralt mål med likeverdsreformen er at barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester skal motta sammenhengende og gode tjenester, og at pårørende skal oppleve ivaretakelse og inkludering. Våren 2020 er det gjennomført regionale dialogkonferanser i ulike deler av landet. Oppsummeringen av møtene er publisert på www.likeverdsreformen.no. Det tas sikte på å presentere helheten i reformen for Stortinget våren 2021.

Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19 har rammet mange barn og unge og deres familier. Som en følge av dette har pårørendes belastninger økt og det er behov for pårørendestøtte og avlastning. Regjeringen foreslår som en engangsbevilgning 100 mill. kroner til styrking av kommunenes rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene gis som en særskilt fordeling (tabell c). For nærmere informasjon se Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjettproposisjon.

Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd

Regjeringen vil følge opp NOU 2016:17 På lik linje, Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, med en egen stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Kulturdepartementet leder det interdepartementale arbeidet. Meldingen var planlagt fremlagt i 2020, men grunnet covid-19 er fremleggelse utsatt til våren 2021.

Helsedirektoratet jobber med å utarbeide en nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen skal tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud. Pga.covid-19 er veilederen noe forsinket. Plan for ferdigstillelse er innen første kvartal 2021.

Offentlig utredning om autisme

Autisme- og touretteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018. Utvalgets oppdrag var å kartlegge og vurdere dagens situasjon. Videre skulle utvalget foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom og deres pårørende. NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 6. februar 2020. Utredningen var på alminnelig høring våren 2020. Regjeringen vil følge opp utredningen og høringsinnspillene på egnet måte.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Regjeringen vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer. Utvalget skal utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Anmodningsvedtak

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak er fulgt opp ved at samboergaranti fra 1. juli 2020 er tatt inn i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).

Andre saker

Fribeløp og egenandeler på sykehjem

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2020 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 8 700 kroner til 9 000 kroner med virkning fra 1. januar 2021. Samtidig foreslås det å beholde maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G på 215 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 170 kroner til 175 kroner per døgn. Satsen for dag/ nattopphold foreslås endret fra 90 kroner til 95 kroner. Langtidsbeboere på sykehjem som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 41 600 kroner til 42 900 kroner med virkning fra 1. januar 2021. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med funksjonsnedsettelser i sykehjem

Unge personer med funksjonsnedsettelse bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjoner beregnet for eldre regnes primært somatiske sykehjem (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d)). Det er etablert et system for kartlegging og oppfølging av antallet personer mellom 18 og 49 år som er innskrevet på langtidsopphold. Fylkesmennene rapporterer per 31. desember 2019 at 94 personer mellom 18 og 49 år er innskrevet for langtidsopphold i syke- og aldershjem. Antallet varierer noe fra år til år, men har vist en nedadgående tendens de siste årene. Fylkesmennenes oversikt viser at 24 av disse 94 personene ønsket et annet botilbud. Av disse hadde ti personer en konkret flytteplan.

Helsedirektoratet har for 2020 gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d)). Rapporteringen inngår inntil videre som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. Helsedirektoratet rapporterer at det per 31.desember 2019 er ni barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over.

En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Anmodningsvedtak

Initiativ for å sikre at barn ikke skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018). Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket ved at Helsedirektoratet har gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d)). Rapporteringen inngår inntil videre som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. Helsedirektoratet rapporterer at det per 31.12.2019 er ni barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Av disse hadde tre et flytteønske. Alle de tre hadde konkret plan om flytting. Vedtaket anses som utkvittert.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen kan nyttes under post 79. Omtalen av postene er i sin helhet samlet under denne posten. Bevilgningene dekker utgifter til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det foreslås å flytte:

  • 6 mill. kroner til kap. 740, post 01. Flyttingen er knyttet til kostnader til drift av IPLOS

  • 0,5 mill. kroner til kap. 761, post 75, knyttet til at midler til Huntington-web prosjektet skal innlemmes i tilskuddet til Fagnettverket Huntington.

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås det i tillegg å øke bevilgningen med til sammen 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner til økt tilskudd til Menn i helse og 10 mill. kroner i økt tilskudd til Verdighetssenteret.

Leve hele livet

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode løsninger innen reformens fem innsatsområder. Gjennomføringen av Leve hele livet startet 1. januar 2019 og varer ut 2023.

For å bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid, er det etablert et nasjonalt og regionalt støtteapparat. Helsedirektoratet, sammen med KS og Senter for omsorgsforskning utgjør det nasjonale støtteapparatet. Fylkesmennene koordinerer støtteapparatet regionalt som består av fylkesmannen, KS regionalt og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Det ble i 2020 bevilget til sammen 48 m ill. kroner til gjennomføring av reformen. Av det samlede tilskuddet ble det bevilget 26 mill. kroner til regionalt gjennomføringsapparat for reformen, herunder 10 mill. kroner til fylkesmennene, 10 mill. kroner til KS og 6 mill. kroner til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Videre ble det avsatt 5 mill. kroner til å gjennomføre program for et aldersvennlig Norge, 5 mill. kroner til følgeevaluering av reformen og 2 mill. kroner til Fylkesmannen i Trøndelag for tilgjengeliggjøring av Ressursportalen til alle kommuner i landet. De øvrige midlene ble bevilget til Helsedirektoratet, som har det nasjonale gjennomføringsansvaret med styringslinje til fylkesmennene.

En viktig oppgave i program for et aldersvennlig Norge er etablering av nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner. KS har fått ansvar for å drifte nettverket i to år. Så langt har om lag 75 kommuner og fylkeskommuner deltatt i arbeidet. I august 2020 har KS lagt fram en håndbok for aldersvennlige kommuner hvor det vises hvordan kommunene kan arbeide med medvirkning, planlegging og tilrettelegging av forhold som lokalmiljø, bolig, transport og frivillighet slik at eldre kan delta i lokalsamfunnet.

Regjeringen har etablert Rådet for et aldersvennlig Norge for å være en pådriver, gi retning og forankre arbeidet i sentrale organisasjoner. Helsedirektoratet etablerer høsten 2020 Senter for et aldersvennlig Norge som skal være sekretariat for arbeidet med aldersvennlig Norge. Senteret skal bl.a. samarbeide med nasjonalt og regionalt støtteapparat for gjennomføringen av Leve hele livet i reformperioden. Senteret vil bli samlokalisert med det nye Eldreombudet i Ålesund, jf. kap. 708, post 01. I 2020 ble det totalt bevilget 10 mill. kroner til programmet. Det vises til omtale på kap. 714, post 21.

Ressursportal.no er et viktig verktøy i arbeidet med analyse og planlegging, og brukes aktivt av det regionale støtteapparatet i dialogmøter med kommunene. Et viktig mål med ressursportal.no er å bidra til en økt forståelse av egne styringsdata og bidra til å øke den analysefaglige kompetansen i kommuner som grunnlag for å utvikle lokale planer. Oslo Met har ansvar for følgeevaluering av reformen og vil levere en midtveisevaluering i 2021.

I 2019 hadde alle landets kommuner har fått tilbud om dialogmøter fra støtteapparatet, og de fleste kommuner har deltatt eller planlegger å delta på slike møter. Mange kommuner deltar også i nettverk for erfaringsdeling og gjensidig faglig støtte og bistand med andre kommuner.

Det vises også til videreføring av læringsnettverkene for gode pasientforløp i perioden 2020–2022. Formålet er å støtte kommunene og helseforetakene i arbeidet med å bedre overgangene i pasientforløpet og sikre brukernes behov for helhetlige, trygge og koordinerte tjenester. Det vises til omtale på kap. 761, post 21 og kap. 765, post 21.

Rapporteringen fra fylkesmennene våren 2020 viser at mange av aktivitetene i forbindelse med gjennomføringen av Leve hele livet har blitt satt på vent pga. covid-19. Reformarbeidet er derfor noe forsinket. Mange kommuner har i denne perioden måtte omprioritere ressurser til planlegging og håndtering av koronapandemien, og nøkkelpersonell i de regionale støtteapparatene har vært omdirigert til andre oppgaver. Samtidig har det vært jobbet aktivt på andre måter gjennom videreutvikling av metode- og veiledningsmateriell og digital samhandling. Det utvikles konkrete metode, veilednings- og støttemateriell på alle fem innsatsområder pluss tre områdeovergripende områder; frivillighet, brukermedvirkning og implementering. Regjeringen legger til grunn at aktivitetene i forbindelse med gjennomføring av Leve hele livet lokalt skal kunne gjenopptas og utføres som planlagt innen reformperioden.

Bevilgningen foreslås videreført med 48 mill. kroner i 2021.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til fylkesmennenes oppfølging av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, Demensplan 2025 og Kompetanseløft 2025, samt investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Fylkesmennene har blandt annet forvaltningsansvaret for det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser, samt følge opp tiltak for å forbedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Videre har fylkesmennene utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Bevilgningen var 16,6 mill. kroner i 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Særskilt bevilgning på 10 mill. kroner til Fylkesmannens rolle i regionalt støtteapparat for Leve hele livet, jf. omtale over, kommer i tillegg.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker utrednings- og gjennomføringskostnader, samt utgifter til revisjon og følgeevaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det foreslås å bevilge 7,5 mill. kroner til formålet i 2021.

Forsøket startet opp i 2016 og er gjennomført i henhold til plan. Evalueringsrapporten, som omhandler første forsøksperiode, ble offentliggjort i januar 2020. Alle kommunene som deltar i forsøket har gjennomført de prosesser som det er lagt opp til. Det er bl.a. jobbet med løsninger for elektronisk pasientjournal (EPJ), arbeidsrutiner og klart språk. Helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføring av forsøket. I 2019 brukte Helsedirektoratet 7,2 mill. kroner til gjennomføring, revisjon og evaluering av forsøket. Enkelte kommunale administrasjonskostnader dekkes også over post 65. Se for øvrig omtale under post 65.

Pårørendeprogrammet

Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 er å forbedre vilkårene for den uformelle omsorgen, samt å bidra til å forbedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen.

Tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver er et av hovedtiltakene under programmet og skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å bedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Tilskuddsordningen stimulerer til mye lokal aktivitet på pårørendeområdet.

I 2019 mottok Helsedirektoratet 50 søknader og innvilget 25 av disse helt eller delvis. Mange av prosjektene går over 2–3 år. De fleste prosjektene rapporterte om høy måloppnåelse for 2019, sett opp mot egen prosjektplan. Det er stor bredde i prosjektene og mange innhenter erfaringer fra andre kommuner for å lære. De fleste prosjektene har samarbeid med frivillige organisasjoner og pårørende. Eksempler på prosjekter er utvikling av kommunal pårørendestrategi, kommunalt pårørendesenter med lavterskeltiltak for pårørende (mestringskurs, veiledningssamtaler, møteplasser), elektronisk samhandlingsverktøy for kommunikasjon med pårørende, pårørendekoordinatorrolle, rutiner for arbeid med barn som pårørende, inkludert samarbeidsrutiner og system for kompetanseheving, samt avlastningsordningene.

Et annet sentralt tiltak under programmet er Helsedirektoratets veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. I følge nettstatistikken er veilederen relativt mye brukt. I 2019 jobbet Helsedirektoratet med mindre oppdateringer av veilederen og med å implementere veilederens anbefalinger i annet arbeid, f.eks. pakkeforløp. I 2019 ferdigstilte kompetansenettverket BarnsBeste (Sørlandet sykehus) et e-læringskurs om barn som pårørende for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, på oppdrag fra Helsedirektoratet. E-læringen er basert på veilederen. Fra høsten 2019 har kurset vært fritt tilgjengelig for alle. BarnsBeste jobber i 2020 med systematisk utprøving av e-læringen i noen utvalgte kommuner.

Det ble i 2020 bevilget 11 mill. kroner til Pårørendeprogrammet. Av disse ble 9 mill. kroner benyttet til tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Øvrige 2 mill. kroner benyttes til drift av programmet og tilskuddsordningen, oppfølging og oppdatering av veilederen, utvikling og utprøving av e-læringskurs, m.m. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet pårørendestrategi og handlingsplan i løpet av 2020. Arbeidet med strategien viser at mange pårørende trenger mer støtte og avlastning enn de får i dag. Tiltakene under pårørendeprogrammet vil stå sentralt i den kommende pårørendestrategien og handlingsplanen og bevilgningen til pårørendeprogrammet foreslås derfor videreført som del av pårørendestrategien i 2021. I forvaltningen av tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Bruker- og pårørendeundersøkelser

Helsedirektoratet har tidligere fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Erfaringer fra dette arbeidet videreføres ved å øke kommunenes bevissthet rundt bruk av brukerundersøkelser og styringsdata til lokalt forbedringsarbeid. Helsedirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å bidra til arbeidet med å utvikle en egen nasjonal pårørendeundersøkelse, som ledd i regjeringens arbeid med å utarbeide en samlet pårørendestrategi og handlingsplan. Det er bevilget 3,8 mill. kroner til dette formålet i 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2021.

Demensplan

Demensplan 2020 er regjeringens femårsplan (2016–2020) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens. I 2020 ble det bevilget om lag 45 mill. kroner til oppfølging av Demensplan 2020.

Gjennom Demensplan 2020 er det gitt tilskudd til kommuner for å arrangere pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens. Det er Aldring og helse som forvalter tilskuddet på vegne av Helsedirektoratet, og i 2019 ble det gitt tilskudd til gjennomføring av 372 slike tilbud, herav 173 pårørendeskoler og 199 samtalegrupper i 307 kommuner. Kursene evalueres av deltakerne og erfaringene viser at kursene er av stor betydning for å kunne mestre en krevende hverdag som nære pårørende til personer med demens. Det foreslås å videreføre tiltaket i ny demensplan.

Nasjonal faglig retningslinje om demens ble publisert i 2017 og har i 2019 blitt omarbeidet til Helsedirektoratets nye elektroniske retningslinje-mal. Videre er det i 2019 utarbeidet diverse veiledningsmateriell knyttet til retningslinjen, som skjema for basal demensutredning, håndbok om utvidet demensutredning, og det er startet arbeid med veiledningsmateriell om vurdering av samtykkekompetanse. Det er videre utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til grupper av personer med demens med særlige behov. Informasjon og materiell er lagt ut på egne nettsider hos Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Utviklingsprosjektene om systematisk oppfølging etter demensdiagnose og personer med demens som bor hjemme – og som har betydelig behov for hjelp, er sluttført, og evaluert i 2019. Arbeidet med veiledningsmateriell knyttet til utviklingsprosjektene er startet opp.

Helsedirektoratet har startet et arbeidet med å innhente et bredere kunnskapsgrunnlag om behovene til personer med demens og deres pårørende. Det er publisert flere artikler fra undersøkelsen, og sluttrapport vil foreligge i 2020. Den innhentede kunnskapen danner grunnlag for å utvikle gode tiltak og tjenester til personer med demens og deres pårørende, samt verktøy som kan bidra til at personer med demens og deres pårørende kan involveres i beslutninger som angår dem. Arbeidet tas inn i ny demensplan.

Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av forekomsten av demens i Norge (prevalensundersøkelse). Datainnsamlingen er gjennomført sammen med den fjerde datainnsamlingen i befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2017–2019 (HUNT4), og det er supplert med storbydata fra Trondheim. Datasamlingen er avsluttet og rapport vil foreligge i 2020.

Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen har mottatt 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid, og har bl.a. bidratt med informasjonstiltak, møteplasser og aktivitetstiltak for personer med demens og deres pårørende i 15 fylker. Det foreslås å videreføre støtten til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Bevilgningen foreslås videreført til oppfølging av Demensplan 2025. I 2021 foreslås det at følgende tiltak prioriteres:

  • Demensomsorgens ABC og annen kompetanseheving

  • Pårørendeskoler og samtalegrupper, samt andre pårørendetiltak

  • Utarbeide forløpsveiviser om demens med særlig oppmerksomhet på systematisk oppfølging etter diagnose og gode pasientforløp

  • Tiltak for å øke utredning og diagnostisering av demens

  • Undersøkelse av insidens og sykdomsvarighet for demens, samt agitasjon og voldshendelser i sykehjem

Videre foreslås det over kap. 761, post 71 å opprette nye tilskuddsordninger til frivillige og ideelle organisasjoner som stimulerer til tiltak som skal bidra til økt aktivitet og til å motvirke ensomhet blant eldre.

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Målet med opplæringen Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Det ble bevilget 9,9 mill. kroner til formålet i 2020. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte med i de to ABC-programmene. For Demensomsorgens ABC er det i 2019 totalt gjennomført 141 fagseminarer med 5680 deltagere. For Eldreomsorgens ABC er det gjennomført 40 fagseminarer med til sammen 1239 deltagere. I 2019 ble det påbegynt 4333 nye permer for Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC, fordelt på 173 kommuner. Det er i planperioden arbeidet med revidering av opplæringsmateriellet for Demensomsorgens ABC, slik at dette i større grad avspeiler nytt lovverk, føringer i nasjonal faglig retningslinje om demens og andre nasjonale føringer.

Tiltaket vil inngå i Kompetanseløft 2025 og Demensplan 2025.

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen har som mål å forebygge uønsket ensomhet i befolkningen og har derfor lagt fram en egen ensomhetsstrategi. Formålet er stimulere til økt sosial deltakelse, få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak og arbeide systematisk for å øke den sosiale støtten. Det vises også til omtale på kap. 714, post 79. Over kap. 761, post 79 foreslås det å bevilge midler til følgende tiltak i 2021:

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner gjennom utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. Målgruppen for tilskuddet er landsdekkende frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser. Pensjonistforbundet, Blindeforbundet, Røde Kors, SeniorSmart og Mental helse fikk støtte over ordningen i 2019.

Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det ble bevilget 6 mill. kroner til tiltaket i 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Se kap. 701, post 21 for en helhetlig omtale av programmet.

Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet og passivitet, og skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Kommuner og ideelle/frivillige organisasjoner kan søke.

Ordningen ble evaluert i 2018 og viser at ordningen er godt kjent, attraktiv og verdifull for søkergruppen. Aktivitetene synes egnet for å nå formålet og det er relativt god deltakelse. Måloppnåelsen vurderes samlet sett som tilfredsstillende.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddet. I 2019 mottok direktoratet 199 søknader. Totalt 50 prosjekter fikk tilskudd.

I saldert budsjett for 2020 ble det bevilget om lag 19 mill. kroner til formålet. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2021.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Stiftelsen Livsglede for eldre har siden 2013 drevet en nasjonal sertifiseringsordning av Livsgledehjem. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Ved utgangen av 2019 var det totalt 116 sertifiserte sykehjem. Ved utgangen av 2020 er det forventet at totalt 17 pst. av landets sykehjem er sertifiserte.

Bevilgningen i 2020 var totalt 9,5 mill. kroner, inkludert 0,5 mill. kroner til evaluering. Evalueringen viser at ordningen bidrar til økt livsglede, men årsakssammenhengen er noe uklar. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Teknologier for trygghet og mestring

Formålet med bevilgningen er å bidra til å gjennomføre prosjektet teknologier for trygghet og mestring. Målet med prosjektet er at velferdsteknologi innen trygghet og mestring skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Målgruppen for prosjektet er den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I 2019 var prosjektet i sprednings- og implementeringsfasen. Samlet sett har nærmere 90 pst. av kommunene vært med i velferdsteknologiprogrammets spredningsprosjekt knyttet til trygghet og mestring. I overkant av 60 pst. av kommunene i programmet tilbyr velferdsteknologi på lik linje med andre tjenester. Dette gjelder særskilt områdene medisineringsstøtte, lokaliseringsteknologi (GPS), pasientvarsling og digitalt tilsyn.

I 2020 ble det bevilget 18,3 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021. Prosjektet inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. For samlet omtale av Nasjonalt velferdsteknologiprogram se kap. 701, kap. 21 og kap. 740.

Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse og deres familier

Formålet med bevilgningen er å prøve ut velferdsteknologi som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Siden 2015 er det gjennomført en utprøving av tiltaket i seks kommuner. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har også deltatt. Utprøvingen i disse kommunene viser at velferdsteknologi gir helsegevinst i form av å fremme selvstendighet og mestring av daglige gjøremål, sosial deltakelse og språklige ferdigheter. I tillegg fremgår det at velferdsteknologi gir trygghet og avlastning for pårørende. Det er også opparbeidet kompetanse, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til barn og unge. Erfaringene så langt viser også at tiltaket har overføringsverdi og kan spres til andre kommuner.

Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt prosjektet og leverte i 2020 sin sluttrapport. Sluttrapporten bekrefter erfaringene fra prosjektet og trekker frem at velferdsteknologi til denne målgruppen har stor nytteverdi så lenge barnets behov settes i sentrum.

Det ble i 2020 bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021 til spredning av satsingen. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. For samlet omtale av Nasjonalt velferdsteknologiprogram se kap. 701, post. 21 og kap. 740.

Nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi

Formålet med bevilgningen er å bidra til gjennomføringen av prosjekt medisinsk avstandsoppfølging. Betegnelsen medisinsk avstandsoppfølging endres i 2020 til digital hjemmeoppfølging. Ved prosjektets ferdigstillelse i 2021 vil det utarbeides en anbefaling for fremtidige tjenestemodeller og overgang til drift, samt hvordan digital hjemmeoppfølging best kan skaleres.

I 2020 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til ordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021. Det vises til nærmere omtale og bevilgning i kap. 762, post 63. Ordningen inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Tilskuddsordningen skal styrke brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid for og om personer med nevrologiske skader og sykdommer. Aktivitetene rettes mot helsepersonell, pårørende og de ulike brukergruppene. Tilskuddet går til landsdekkende tiltak som internettsider, chatte- og telefontilbud, samlinger og likepersonarbeid. Tiltakene bidrar til økt kunnskap som videre styrker dialog og brukermedvirkning i tjenestene. I 2019 var det 23 søkere og 14 tilskuddsmottakere over ordningen.

I 2020 ble det totalt bevilget 5 mill. kroner til denne tilskuddsordningen, hvorav 3 mill. kroner til veilednings- og informasjonsarbeid for personer med nevrologiske skader og sykdommer i regi av brukerorganisasjonene, samt 2 mill. kroner øremerket til Hjernerådet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Midlene knyttet til utvikling av Huntington-web på 0,5 mill. kroner foreslås flyttet til tilskuddsordningen til fagnettverk Huntington på kap. 761, post 75, da dette er ferdig utviklet i 2020.

Fallforebyggende arbeid

Formålet med tiltaket er å øke kompetansen om fallforebyggende trening blant eldre. Helsedirektoratet startet i 2018 et utviklingsarbeid og lanserte i 2019 et e-læringsprogram – BASIS – for å styrke kompetanse om trening som kan styrke fysisk funksjon og forebygge fall, fallskader og brudd hos eldre. Målgruppene er personell på treningssentre, i hjemmetjenester, på sykehjem eller andre institusjoner. I 2020 ble det bevilget 1 mill. kroner til implementering og spredning av programmet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021. Tiltaket sees i sammenheng med oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2029 og Nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet. Det vises til omtale under kap. 714, post 21.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med ordningen er å styrke kunnskap, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innenfor området lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Det ble i 2020 bevilget 8 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2021 og innrettet slik:

  • 3 mill. kroner til å utarbeide, spre og opprettholde kunnskap om forhåndssamtaler. Forhåndssamtaler er et verktøy som kan bidra til medvirkning og økt livskvalitet ved livets slutt.

  • 2,5 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å bli sentrale ressurspersoner for barnepalliative team i de større barneavdelingene og for å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste for pasienter med behov for barnepalliasjon. Fra 2019 kan videreutdanningen tas på masternivå for alle faggrupper med bachelor innenfor helsefag. I 2019 var det 80 søkere, hvorav 40 ble tatt inn med oppstart august 2019.

  • 2,5 mill. kroner i øremerkede midler til Foreningen for barnepalliasjon. Foreningen for barnepalliasjon har bl.a. formidlet og undervist eksterne og interne aktører og bidratt til å veilede, støtte og gi kunnskap til pasient, pårørende og helsepersonell.

Tiltakene følger opp Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet. Det ble i 2019 utbetalt tilskudd til Foreningen for barnepalliasjon, Sykehusklovnene og Stiftelsen Termik. Foreningen for barnepalliasjon har bl.a. bidratt til informasjons- og opplysningsarbeid. Sykehusklovnene har økt kompetansen til sykehusklovner innen barnepalliasjon og delt kunnskap med tverrfaglige team om kommunikasjon med barn og unge. Stiftelsen Termik har bistått pårørende og ansatte i helsetjenesten i samarbeid med alvorlig syke og døende barn og unge. I 2020 ble det bevilget 2 mill. kroner til tilskuddsordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Ønsketransporten

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for individuell transport slik at syke og døende kan delta i ulike aktiviteter. Ønsketransportens gjennomfører oppdragene med kvalifisert personell og i samråd med et eventuelt behandlingsteam. Det ble bevilget 1 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Ønsketransporten i 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2021.

Verdighetssenteret

Formålet med tilskuddet til Verdighetssenteret er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten. Målgruppen er ledere og medarbeidere som samarbeider med frivillige i omsorgstjenestene. Tilskuddsmidlene skal også benyttes til kompetanseheving innen palliativ og akuttmedisinsk eldreomsorg.

Utdanningen av frivillighetskoordinatorer ble i 2019 videreført med tre kull i Oslo og Bergen. Deltakerne har som en del av utdanningen utviklet prosjekt på egne arbeidsplasser. Siden oppstart har om lag 400 deltakere deltatt på utdanningen. 53 deltakere fullførte i 2019. Deltakerne kom fra 17 fylker og 126 kommuner (14 nye i 2019).

440 deltakere har gjennomført etterutdanningen i palliativ eldreomsorg, hvorav 48 var nye deltakere i 2019. Deltagerne har kommet fra alle landets fylker og totalt 106 kommuner (5 nye i 2019). Måloppnåelsen vurderes som høy i 2019, til tross for at evalueringen av tidligere år viser relativt lav måloppnåelse, og at tilbudet tidligere har vært noe skjevt geografisk fordelt og lite ledelsesforankret. For å følge opp evalueringen har det blitt satt i gang flere tiltak, bl.a. utvikling av nettbaserte alternativ for alle tre utdanninger. Verdighetsenteret vil lansere en nasjonal kampanje om de nye digitale tilbudene for å bidra til økt nasjonal spredning. De vil inngå samarbeidsavtaler med kommuner for å bidra til ledelsesforankring, og utvikle en prosjektbank på nett for å fremme erfaringsutveksling og deling av god praksis.

Det ble bevilget 12 mill. kroner til Verdighetssenteret i saldert budsjett 2020, jf. Innst. 11 S (2019–2020). I tillegg ble bevilgningen styrket med 10 mill. kroner i forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Styrkingen skal særskilt rettes inn mot kommunenes behov for veiledning og kompetanse knyttet til oppfølging av covid-19-pasienter. Det foreslås 22 mill. kroner til Verdighetssenteret i 2021.

Anmodningsvedtak

Drift og oppfølging av Verdighetssenteret

Vedtak nr. 132, 9. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt videre drift og oppfølging av Verdighetssenteret som tilbyr etterutdanning av helsepersonell i akuttmedisinsk eldreomsorg, palliativ eldreomsorg og frivillighetskoordinator for å sørge for fortsatt kompetanse på dette området.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve og gjennom foreslått styrking av tilskudd til Verdighetssenteret i Prop. 1 S (2020–2021).

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for at brukerne skal få gode helse- og omsorgstjenester. God ledelse er en forutsetning. For å bidra til dette foreslås det å bevilge midler til følgende tiltak:

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015 og er et tilbud ved Handelshøyskolen BI i perioden 2015–2021. Målgruppen er ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Det er gode søkertall til studiet og høy tilfredshet blant deltakerne. Samlet har 844 personer gjennomført utdanningen i perioden 2015–2020. Våren 2020 er en videreføring av utdanningen lagt ut på anbud. Ny avtale vil avløse dagens avtale med BI. Det ble i 2020 bevilget 16,2 mill. kroner til tiltaket over posten. Tiltaket finansieres i tillegg med 5,2 mill. kroner over kap. 765, post 21 og 1 mill. kroner over kap. 770, post 70. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

Menn i helse skal bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. Prosjektet ledes av KS, etter avtale med Helsedirektoratet. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommunene og Nav lokalt. Deltakerne får tittelen helserekrutt og tilbys et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider. 92 pst. av de som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse har fått relevant jobb.

Ved Stortingets behandling av Prop 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020) ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket over posten. I tillegg har Fylkesmannen gitt tilskudd fra post 68 til regionale koordinatorer. Totalt har 342 tidligere arbeidsledige menn tatt fagbrev som helsefagarbeider fra 2011 til og med 2019. 92 pst. av de som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse, har en jobb i etterkant av fullført fagbrev og er ikke lenger avhengig av ytelser fra NAV. Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere er at personell fra Menn i helse er svært attraktiv arbeidskraft. Det har i 2019 vært deltakere fra 65 kommuner fordelt på ni fylker.

Det ble forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) bevilget ytterligere 20 mill. kroner til utvidelse av prosjektet. Forslaget var målrettet for økt kompetanse og omstilling som en del av regjeringens tiltak for norsk økonomi. Å bidra til at flere får den kompetansen dagens og morgendagens omsorgstjeneste trenger er en langsiktig utfordring. Det foreslås å videreføre denne bevilgningen, slik at det totalt bevilges 26 mill. kroner til prosjektet som en helhet i 2021, inkludert utgifter til fylkeskoordinatorer.

Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

Prosjektet Jobbvinner er et rekrutteringstiltak som skal bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet er økt bemanning og god fagutvikling i tjenestene. KS leder prosjektet i samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta.

Gode opplevelser i praksis er avgjørende for at lærlinger og studenter skal ønske kommunen som en fremtidig arbeidsplass. Et av de sentrale tiltakene i prosjektet er å etablere samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner for å utvikle tiltak som styrker praksisopplæringen.

Det er i 2019 gjennomført samarbeid om piloter for økt rekruttering i ni geografiske områder mot syv året før. Kommuner og utdanningsinstitusjoner samarbeider om praksisopplæringen, og flere studenter har valgt praksisstedet som arbeidsplass etter endt sykepleieutdanning. Trøndelag Forskning og utvikling har i oppdrag å levere evaluering og sluttrapport over tiltak i deler av Jobbvinner våren 2020.

I 2020 ble det bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag HF og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Nord-Universitet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos brukere av helse- og omsorgstjenester:

Det ble bevilget 3 mill. kroner til tiltaket i 2020. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Nord Universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Formålet med bevilgningen er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka. I 2019 har 773 personer fra 15 fylker fått opplæring i Musikkbasert miljøbehandling. Opplæringsprogrammet ble evaluert gjennom en kvalitativ undersøkelse i 2019. Resultatene viste at sang og musikk kan gi en helsefremmende effekt ved redusert forbruk av legemidler. Disse funnene støtter opp under tidligere forskning.

Kompetansesenteret for kultur i helse og omsorg har i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Nord universitet, og Bergen Røde Kors Sykehjem videreutviklet et nasjonalt opplæringsprogram i miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse (MMB) og har gjennomført programmet siden 2015.

Det ble i 2020 bevilget 5 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås at tilskuddet videreføres i 2021 og knyttes til nytt Kompetanseløft 2025. I forbindelse med overgang til ny planperiode for kompetanseløftet så må oppdraget lyses ut høsten 2020 for en ny kontraktsperiode.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Det er utviklet opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell. Mitt livs ABC skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer.

Siden Mitt livs ABC startet opp er det registrert 4 922 personer i 204 kommuner som har fullført eller er i gang med kursrekken. Ved utgangen av 2019 har 2 343 personer fullført Mitt livs ABC. I 2019 var det pågående kursaktivitet i alle landets fylker. Måltall for nye ABC-deltakere i 2020 er 3000 aktive deltakere per 31.12.2020.

I 2020 er det ferdigstilt en e-læringsmodul for «Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming».

Nettsiden abc.aldringoghelse.no ble lansert januar 2018. Den fungerer som en opplæringsportal for alle ABC-ene som administreres av Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse. I perioden 20.02.2018 – 31.12.2019 har siden vært besøkt 21 066 ganger med over 66 tusen sidevisninger.

I 2020 ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene til samiske brukere

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å bygge opp, implementere og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tiltakene skal rettes mot områder som omfatter innbyggere med både sør-, nord- og lulesamisk språk og kultur. Tilskuddet skal bidra til å framskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, samt hvordan disse behovene best kan dekkes og bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere. Ordningens kriterier ble utformet i et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Sametinget. Det ble i 2020 bevilget 1,2 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen foreslås flyttet fra post 67 til post 79, jf. tilsvarende flytting i revidert budsjett 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Senter for omsorgsforskning

Bevilgningen går til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med formidling av forskning og innovasjon og arbeidet opp mot Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Det ble i 2020 bevilget 4,6 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Det foreslås 1 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har siden 2015 bl.a. driftet et omsorgsbibliotek som samler dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følgeforskning. I 2019 har antall lesninger økte fra 31 000 i 2018 til 58 000. Det generelle tilfanget av artikler har økt de siste årene. Ved avslutningen av 2019 hadde de 17 vitenskapelige artikler i prosess. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med USHTene i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren.

Videre foreslås det 3,6 mill. kroner for at sentrene skal bistå og samarbeide med USHTene i sin region, i arbeidet med å oppfylle sine samfunnsoppdrag. For nærmere omtale av USHTene vises det til post 67. For øvrig mottar Senter for omsorgsforskning driftstilskudd over kap. 780, post 50.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Formålet med bevilgningen er å bidra til å løfte kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen (SEFAS) driver utstrakt undervisning og kursing for å implementere ny kunnskap i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. SEFAS har initiert og utviklet «Eldreboken» som ble utgitt i 2019. Det er forelest for og veiledet nær 500 studenter ved universitet/høyskole/fagskoler innen demens, lindring, omsorg og behandling ved livets slutt, eldre og søvn, smertevurdering og behandling, verdighet, forskningsdesign og metode. SEFAS har ansvar for emneundervisning i palliativ-, alders- og sykehjemsmedisin på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen og arbeider med å tilby tverrprofesjonell praksis til studenter på helsefag. Nær 800 studenter får praksis på sykehjem, hjemmetjenester eller lignende. I 2019 sto sentret bak 18 vitenskapelige publikasjoner.

I 2020 ble det bevilget 3 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) jobber med medisinsk og helsefaglig etikk gjennom forskning, undervisning og formidling. SME skal bl.a. bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten og bidra til å styrke medvirkning i tjenestene. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikkomiteer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikkomiteer. Senteret har hatt stor aktivitet i 2019, herunder bistått ved etableringen av etiske råd og kliniske etikkomiteer i kommunehelsetjenesten, gitt undervisning på seminarer og kurs i etikk for leger i alders- og sykehjemsmedisin, veiledet i etikkrefleksjon i kommunehelsetjenesten og arbeidet med ny lærebok i klinisk etikk. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Det ble i 2020 bevilget 3,2 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til SME i 2021. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79 for nærmere omtale.

Evaluering av Omsorg 2020

Omsorg 2020 følges opp med et evalueringsprogram. Evalueringen skal være resultatorientert og vil bl.a. se på hvordan nybyggede sykehjem og omsorgsboliger fungerer for dem som bor der, arbeider der og for pårørende og lokalsamfunnet. Evalueringen finansieres gjennom Norges forskningsråd over kap. 780, post 50.

Noklus

Målet med bevilgningen er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem og hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring.

Ved utgangen av 2019 deltok 907 sykehjem i Noklus, og i løpet av året fikk 506 av disse ett eller flere besøk. Det ble arrangert 326 kurs for 3412 sykehjemsansatte. Noklus startet i 2016 et prosjekt for å kvalitetsforbedre all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten i tre fylker, og dette er blitt utvidet til åtte nye fylker i løpet av årene 2017–2019. Målet for prosjektet er gradvis å inkludere hjemmetjenesten i hele landet ved å tilby to års gratis deltakelse i Noklus, slik at all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten blir kvalitetsforbedret. I 2019 ble det gjennomført 46 innledende møter og 69 besøk. Det ble arrangert 166 lokale kurs med til sammen 2114 deltakere hos deltakende enheter i prosjektet. Måloppnåelsen vurderes som høy.

I 2020 ble det bevilget 7,8 mill. kroner til Noklus. Det forslås å videreføre tilskuddet i 2021.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Bevilgningen dekker arbeidet med utvikling av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer. Utvalget skal utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Utvalget skal levere i 2021.

Iplos-data i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Iplos (individbasert statistikk for pleie og omsorgstjenestene) ble opprettet i 2006 og er per i dag et nasjonalt helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Registeret gir detaljert informasjon om tjenesteforbruk og utviklingstrekk. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og forvalter av det historiske Iplos. I 2019 overtok Helsedirektoratet mottak, kvalitetskontroll, innsamling, behandling, utlevering og lagring av opplysninger av data fra kommunale helse- og omsorgstjenester fra Statistisk sentralbyrå, og dette integreres i KPR. Registeret legger til rette for løpende oppdaterte data. I 2020 ble det bevilget 6 mill. kroner til forvaltning av IPLOS-registeret på posten.

Implementering av det pseudonyme IPLOS-registret som en del av kommunalt pasient- og brukerregister har gitt faste forvaltningskostnader. Registeret har faste, bundne kostnader knyttet til innsending av data og tilbakemelding på datakvalitet, videreutvikling og oppdatering av løsninger for publisering av styringsinformasjon til kommunene.

Midlene foreslås flyttet til kap. 740, post 01. Se omtale av KPR under kap. 701, post 21 og programkategori 10.60.

Antibiotikaresistens

Bevilgningen skal nyttes til arbeidet med antibiotikaforskrivning rettet mot leger i kommunale institusjoner med heldøgns helse- og omsorgstjenester. Tilskuddsmottaker er Antibiotikasenter for primærmedisin. I 2020 ble det bevilget 3 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen på samme nivå i 2021. Antibiotikasenter for primærmedisin mottar også tilskudd over kap. 762, post 70. Det vises til utvidet omtale på kap. 762, post 70.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Utover generell prisjustering foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen i 2021 dekker tilskudd til kurspakke for ufaglærte. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider eller kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Fra og med 2018 ble tilskuddsordningen til kvalifisering av fremmedspråklige innlemmet i kurspakke for ufaglærte. Dagens deltakere i kvalifisering av fremmedspråklige skal ivaretas innenfor ordningen kurspakke for ufaglærte.

I 2019 besto 57 deltakere fagprøven som helsefagarbeider. 25 av disse hadde norsk som andrespråk. Siden oppstart i 2012 har 416 personer bestått fagprøven. Det er 226 deltakere som har tatt vg3, men ikke tatt fagprøve ennå. I 2019 har 116 deltakere tatt tverrfaglig eksamen vg3, og av disse har 91 bestått.

Det er i 2019 blitt gjort endringer i fagplanen for å styrke oppfølging av deltakere med norsk som andrespråk. Deltakerne gir uttrykk for at kurset er et godt verktøy som kan hjelpe dem i opplæringen. Videre ble det i 2019, i samarbeid med læringsplattformen til KS Læring, startet et arbeid for å utvikle en e-læringsmodul for intensiv opplæring av personer uten helsefaglig utdanning som skal arbeide i helse- og omsorgstjenesten, som også er tilpasset deltakere med norsk som andrespråk.

Det ble i 2020 bevilget 8,9 mill. kroner til Kurspakke for ufaglærte. Bevilgningen foreslås videreført med 9,2 mill. kroner i 2021. Tiltaket inngår Kompetanseløft 2025.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av reduksjonen i tilskudd som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Når det gjelder tidligere Balestrand og Meldal kommune er det benyttet innbyggertall for 2019 for å beregne delvis tilbakebetaling av heftelsen. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 36,3 mill. kroner i 2021 som følge av dette.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Formålet med bevilgningen har fram til 2020 vært å stimulere til drift av eksisterende og etablering av nye, tilrettelagte dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens i kommunene. Midlene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2020.

Det har gjennom tilskuddsordningen vært gitt midler til i overkant av 4400 dagaktivitetsplasser. I 2019 mottok 346 kommuner tilskudd fra Helsedirektoratet til videreføring av allerede eksisterende dagplasser og til etablering av nye dagplasser. 18 kommuner hadde søkt om tilskudd til opprettelse av dagtilbudet for første gang.

Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering mv.

Bevilgningen dekker investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser gitt i perioden fram til og med 2018, samt tilsagn om tilskudd fra og med 2019 til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Videre dekker bevilgningen investeringstilskuddet til lokalkjøkken med eget produksjonskjøkken.

Bevilgningen på posten foreslås samlet redusert med 863,7 mill. kroner:

  • 46,34 mill. kroner i økt bevilgning som første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2021.

  • 11,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forventet utbetaling av gitte tilsagn om investeringstilskudd til lokalkjøkken fra tidligere år.

  • 921,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forventet ferdigstillelse av prosjekter med tilsagn fra tidligere år.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser – rehabilitering

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet har vært å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2, for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt. Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år.

Det foreslås en bevilgning på 3 153,7 mill. kroner i 2021, hvorav 46,34 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2021 og 3 107,4 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2021. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 4 069,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 926,7 mill. kroner i 2021. Rammen vil dekke tilskudd til rehabilitering/modernisering og utskifting av om lag 500 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig. Den maksimale anleggskostnaden foreslås satt til 3,529 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 4,036 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.12. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

For å motta fullt tilskudd til rehabilitering og/eller bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, må nye prosjekter inneholde produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene. For prosjekter uten dette, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020/Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Tabell 4.12 Foreslåtte tilskuddssatser i 2021 for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Foreslåtte tilskuddssatser per plass i 2021 (tusen kroner)

Pressområde-kommuner

Andre kommuner

Plass i sykehjem, 55 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

2220

1941

Plass i omsorgsbolig, 45 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1816

1588

Gjennomsnittlig tilskuddssats per boenhet, 50 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

2018

1765

Maksimal godkjent anleggskostnad per enhet

4036

3529

Rapportering

I 2019 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 3456 mill. kroner, fordelt på post 63 og 69. Over post 63 ble det i 2019 innvilget tilsagn om tilskudd til 1038 heldøgns omsorgsplasser til rehabilitering mv., fordelt på 214 plasser i omsorgsbolig og 587 plasser i institusjon. I tillegg ble det gitt tilsagn til 505 plasser i kombinasjonsprosjekter med tilskudd både fra post 63 og 69. Samlet ble kommunene innvilget tilsagn om tilskudd til 2036 heldøgns omsorgsplasser over de to postene.

Ny utbetalingsprofil

I Prop. 105 S (2019–2020) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å innføre ny utbetalingsprofil f.o.m. budsjettåret 2021. Det er utfordrende å lage en konsistent utbetalingsprofil som treffer nøyaktig for det enkelte budsjettår. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt Husbanken i oppdrag å utrede saken ytterligere.

Plankrav

Formålet med investeringstilskuddet er å stimulere til utbygging og rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser. Samtidig vet vi at det ikke vil være mulig eller hensiktsmessig å møte de demografiske utfordringene med heldøgnstilbud alene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det innføres et plankrav for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Formålet med plankravet er å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene knyttet til de mest kostnadskrevende tilbudene, og dermed kunne få økt oppmerksomhet omkring tilbud på et lavere trinn i omsorgstrappen og gjennom økt innsats på forebygging, aldersvennlig samfunn mv.

Det legges ikke opp til detaljerte krav i plankravet, slik at planene best kan tilpasses lokale forhold og implementeres i kommunenes pågående prosesser og planer. Som et minimum skal planene inneholde betraktninger omkring kommunens helhetlige bo- og omsorgstilbud, standard på omsorgsbygg, demografisk utvikling og hvilke investerings- og driftskostnader ulike strategier vil utløse. Arbeidet med planer ses i sammenheng med planene som utarbeides i arbeidet med Leve hele livet, jf. omtale på kap. 761.

Det tas sikte på å innføre plankravet fra og med budsjettåret 2021, men endelig innføringstidspunkt tilpasses tilsagnsrammen og situasjonen knyttet til covid-19.

Samarbeid med KS om fremtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen og KS sammenholder foreliggende materiale fra KS, SSB, diverse undersøkelser, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Plansamarbeidet har også bl.a. resultert i et felles notat om forståelsen av heldøgnsbegrepet til bruk i statistikk.

Investeringstilskudd til lokalkjøkken

Regjeringen har fra 1. oktober 2019 etablert et eget investeringstilskudd til lokalkjøkken. Ordningen gjelder etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Tilskuddet skal bidra til flere lokale produksjonskjøkken på sykehjem og heldøgns omsorgsboliger. Målet er å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke matomsorgen ved å bringe mat og måltidsopplevelser tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger. Hele tilsagnsrammen på 12,5 mill. kroner ble benyttet i 2019. Tilsagnet er gitt til bygging av et nytt lokalt produksjonskjøkken ved Vetleflaten sykehjem i Voss kommune. Dette omfatter 137 personer med et heldøgns tjenestetilbud som enten bor på sykehjemmet eller i omsorgsboliger eller eget hjem i umiddelbar nærhet til det lokale produksjonskjøkkenet.

Det vises videre til krav om kjøkkenløsninger i fremtidige prosjekter til heldøgns omsorgsplasser, jf. omtale av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser på post 63 og 69.

I budsjettet for 2020 er det vedtatt en tilsagnsramme på 96,9 mill. kroner. Bevilgningen i 2021 foreslås økt med 11,6 mill. kroner til 18,3 mill. kroner for å dekke utbetalingen av tidligere gitte tilsagn, i tråd med gjeldende utbetalingsprofil. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 83,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen dekker renter og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 138 mill. kroner som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon. Rentesatsen for 2021 er 0,0 pst. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

Ordningen forvaltes av Husbanken. I 2019 ble det utbetalt 839 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 728 mill. kroner i 2021.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker driftsutgifter og inntektspåslag til kommunene som inngår i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Posten har stikkordet overslagsbevilgning. Forsøket forvaltes av Helsedirektoratet og følgeevalueres, jf. omtale under kap. 761, post 21.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 056 mill. kroner. Se nærmere omtale av endringene nedenfor.

Forsøket startet opp 1. mai 2016. Formålet med forsøket er å se om statlige kriterier for tjenestetildeling og statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. De kommunene som i dag deltar i forsøket har inngått avtale om videre deltakelse ut 2022. Disse er Selbu, Stjørdal, Bjørnafjorden og Lillesand. I tillegg vil Indre Østfold kommune delta i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2021. Det foreslås å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Forsøket er hovedsakelig finansiert gjennom overførte midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarende til netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i deltakerkommunene i året forut for forsøksoppstart. Pga. koronasituasjonen forventes at kommunenes utgifter i 2020 ikke vil gjenspeile et normalt driftsår. Uttrekk for de seks nye kommunene vil derfor baseres på regnskap for 2019. I og med at kommunene i forsøket får dekket utgifter til ressurskrevende tjenester samme år som de påløper, økes bevilgningen til forsøket tilsvarende. Deltakende kommuner mottar i tillegg et årlig inntektspåslag svarende til 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i året før forsøksoppstart. Inntektspåslaget er per kommune begrenset oppad til 25 mill. kroner årlig (2016–priser) og øremerket omsorgstjenester. Taket utgjør 29 mill. kroner i 2021. For nærmere omtale av forsøkets innretning vises det til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Indre Østfold kommune vil delta i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2021. Det medfører at 901,3 mill. kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommunene til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 761, post 65. Videre økes bevilgningen med 81,8 mill. kroner knyttet til Indre Østfold kommunes utgifter til toppfinasieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Bevilgningen økes med 2,7 mill. kroner overført fra rammetilskuddet for å dekke demografijustering for de 4 kommunene som allerede deltar i forsøket. I tillegg økes bevilgningen med 4,3 mill. kroner, overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommunene til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 761, post 65, for å dekke opp forsøkskommunenes utgifter til dagaktivitetstilbud til personer med demens. 49 mill. kroner skal dekke økte utgifter i forsøket. Det foreslås videre å bevilge 16,9 mill. kroner for å dekke helårsvirkning av inntektspåslag til seks nye kommuner.

Det vises også til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019), Programkategori 13.70.

Rapportering

I 2019 ble det utbetalt 1 393,6 mill. kroner til forsøket.

Forsøket følgeevalueres. Fjerde evalueringsrapport ble publisert januar 2020. Dette er en sluttrapport for forsøkets første periode gjeldende fra 1.5.2016 til 1.5.2019. Rapporten beskriver følgende hovedfunn: Sett i forhold til forsøkets formål ser det ut til at forsøket har medført økt likebehandling og riktigere behovsdekning for innbyggerne. Kommunene har innført en mer likeartet måte å tildele tjenester på, og nærmer seg hverandre når det gjelder sammensetning og nivå på tjenestene. Det tas forbehold om at noe av effekten kan skyldes mer likeartet koding av tjenestene, heller enn endringer i selve tjenestene. Flere av funnene tyder på at forsøkskommunene har en grundigere og mer dialogbasert kartlegging av den enkelte brukers behov, og at tjenestene i større grad er tilpasset brukernes mål og behov. Selv om det ikke er funnet vesentlige endringer i brukernes og pårørendes opplevelse av tjenestene, er det likevel sannsynlig at forsøket gir riktigere behovsdekning. Alle kommunene har økt sin kompetanse gjennom deltakelsen i forsøket. Det har vært en betydelig utgiftsvekst i kommunene, men med store variasjoner mellom kommunene. Samtidig har staten hatt økte utgifter. De økte utgiftene knytter seg til utbetaling av inntektspåslag, at uttrekket fra rammetilskuddet justeres etter demografisk utvikling i landet som helhet, ikke for den respektive kommune og at enkelte av enhetsprisene i kommunene er lavere enn de nasjonale enhetsprisene. I tillegg forklarer tilskuddet til ressurskrevende tjenester en del av kostnadsveksten i forsøket. Det ser ut til at kompetanseheving, krav til tildelingsprosessen og økte økonomiske rammer har hatt større effekt enn selve finansieringsmodellen. Forsøket gjennomføres i henhold til plan. Finansieringsordningen med basis i aktivitetsdata sikrer at kommunene kontinuerlig gjennomgår og kvalitetssikrer egne data til KPR. Dette har gitt kommunene et bedre grunnlag for å forstå og styre omsorgstjenesten i kommunene.

Anmodningsvedtak

Forsøk med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene – utvidelse av forsøket

Vedtak nr. 738, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med utvidelsen med seks nye kommuner inn i forsøket med statlig finansiering av pleie- og omsorgstjenesten, slik at Stortinget kan ta stilling til hvilke seks kommuner som får tilbud om å være med i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Det foreslås å bevilge 16,9 mill. kroner til å dekke helårsvirkning av inntektspåslag for seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Følgende kommuner har søkt og har gitt tilbakemelding om at søknaden opprettholdes: Lyngdal, Austevoll, Froland, Enebakk, Stord, Karmøy, Tvedestrand, Sveio, Askøy, Arendal, Våler (Viken), Bømlo, Lødingen og Flekkefjord.

Samlet er det avsatt 38,1 mill. kroner for å dekke utgifter til inntektspåslag til seks nye kommuner med til sammen om lag 45 000 innbyggere. Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Prop. 1 S (2020– 2021).

Post 67 Utviklingstiltak

Formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving av ansatte. Midlene går til Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner til kap. 761, post 79, knyttet til tilskudd til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere. Bevilgningen foreslås økt med 9,5 mill. kroner knyttet til sekretariatsfunksjon for helsefellesskap.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Sentrene skal være en ressurs i fylket og fremme samarbeid mellom kommunene. Totalt er det 20 utviklingssentre i landet. Hvert senter er drevet av en vertskommune. Etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020 har flere fylker flere sentre.

Sammen med fylkesmennene og KS utgjør USHTene fra 2019 det regionale støtteapparatet til oppfølgingen av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Formålet til støtteapparatet er å understøtte kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden. Det vises til bevilgning og omtale under post 21.

Sentrene hadde i 2019 høy aktivitet når det gjelder kunnskapsutveksling og gjennomføring av læringsnettverk innenfor innsatsområdene i Leve hele livet, Demensplan 2020, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming.

Det foreslås å bevilge 43,6 mill. kroner til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i 2021. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761. Det ble flyttet 1,2 mill. kroner til post 79, knyttet til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere, i revidert budsjett 2020, jf. Innst 360 S (2019–2020). Tilsvarende flytting foreslås i 2021.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsmidlene til Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Det vises til omtale på kap. 761, post 21 for bevilgning til Senter for omsorgsforskning med formål om å bistå Utviklingssentrene i deres arbeid.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg, uavhengig av diagnose, og bidra til kompetanseoppbygging i kommunene. I 2019 har fem fylkesmannsembeter, på oppdrag fra Helsedirektoratet, forvaltet tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling. Det er bygget opp kompetanse om palliasjon gjennom et bredt spekter av tiltak. Mange av prosjektene er interkommunale og/eller i samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, samt i samarbeid med frivillige organisasjoner. Oversikt over prosjektene publiseres på nettsidene til de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling.

I 2020 ble det bevilget 14,5 mill. kroner til formålet. 0,5 mill. kroner av disse midlene ble avsatt til en evaluering av ordningen. Evalueringen ferdigstilles i oktober 2020. Midlene fra evalueringen vil fra 2021 inngå i tilskuddet. Det foreslås 14,6 mill. kroner i bevilgning i 2021.

Det foreslås at 3 mill. kroner av bevilgningen benyttes til et treårig program for utvikling av ulike modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livet siste fase. Det foreslås at den resterende bevilgningen benyttes til den søkbare tilskuddsordningen i 2021.

I forvaltningen av tilskuddene skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Tilskuddsordningen skal styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. I 2019 fikk 24 kommuner tilskudd over ordningen. Prosjektene hadde ulike tema som generell kompetanseheving, velferdsteknologi, positiv atferdsstøtte, ernæring og fagnettverk. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) har vært søker eller involvert i flere av prosjektene som har fått innvilget støtte. Begge bidrar til deling av erfaringer fra prosjektene regionalt og nasjonalt. Måloppnåelse for ordningen vurderes som god. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Det ble bevilget 7,5 mill. kroner til tiltaket i 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2021.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 lanserte innføring av 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å sammen planlegge og utvikle bedre helse- og omsorgstjenester. Regjeringen og KS deler målet om å skape mer sammenhengende og bærekraftige tjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og inngikk derfor en avtale 23. oktober 2019 om innføringen av helsefellesskap. I helsefellesskapene skal kommuner og helseforetak møtes som likeverdige partnere og, sammen med brukere og representanter fra lokale fastleger, planlegge og utvikle tjenester sammen. Regjeringen og KS er enige om at helsefellesskapene bør ha et særlig fokus på å utvikle gode tjenester for barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og avtalen mellom Regjeringen og KS peker på noen sentrale elementer for å lykkes med dette, herunder en tydeligere samarbeidsstruktur, økt samordning mellom de samarbeidende kommunene og enhetene i helseforetakene, bedre beslutningsprosesser og sekretariat. Ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) ble det besluttet å etablere en tilskuddsordning for sekretariatsfunksjoner for kommunene i helsefelleskapene i planperioden 2020–2023. Tilskuddet til kommunal sekretariatsfunksjon skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapet. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 9,5 mill. kroner i 2021.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse og innovasjon, tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, tilskudd til modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, tilskudd til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og tilskudd til en belønningsordning for fritt brukervalg.

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås det 20 mill. kroner i økt bevilgning til tilskudd til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene. Videre foreslås det 12,5 mill. kroner i redusert bevilgning i kompetanse- og innovasjonstilskuddet for å styrke andre prioriterte tiltak.

Kompetanse- og innovasjonstilskuddet

Formålet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Posten skal bl.a. dekke tiltak til opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som er et prioritert tiltak på posten.

Det ble bevilget 367,9 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11. S (2019–2020). I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), ble det bevilget 20 mill. kroner til desentraliserte studier til ansatte i omsorgstjenesten. Denne bevilgningsøkningen foreslås videreført i 2021. Det foreslås en samlet bevilgning på 372,4 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2021. Bevilgningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Midlene skal fordeles på tre hovedformål:

  • Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse.

  • Midler til kompetanseheving, herunder tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte og kompetansetiltak om rus og psykiske lidelser.

  • Innovasjonstiltak, bl.a. utvikling av nye tiltak og metoder for forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet og kulturopplevelser, mat og måltidsfelleskap, ernæring, legemiddelhåndtering, rehabilitering og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og i demensomsorgen spesielt.

Det ble bevilget midler til opplæring av i overkant 2300 assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere for brukerstyrt personlig assistanse i 2018.

Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Det ble for perioden 2016–2020 bevilget til sammen om lag 1,7 mrd. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene, fordelt på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten på post 21, kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68, lønnstilskudd til avansert klinisk sykepleie på kap. 762, post 63, samt 116 mill. kroner som i 2018 ble flyttet til ny tilskuddsordning til fagskoleutdanning på kap. 240, post 60 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Om lag 5 700 kandidater fullførte en grunn- eller videreutdanning med tilskudd fra de fire ordningene i 2019. I tillegg var om lag 10 500 personer under utdanning.

Om lag 36 000 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i 2019 med midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Av disse fullførte om lag 500 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 1400 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 1000 personer en fagskoleutdanning, om lag 2100 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning, og om lag 31 000 personer kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning. Om lag 2200 ansatte knyttet til rusfeltet og psykisk helse fullførte et kompetansetiltak i 2019.

207,5 mill. kroner av ordningen øremerkes til grunn- og videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene i 2021. Tilskudd til etterutdanning begrenses primært til statlig initierte opplæringstilbud (ABC-opplæringen mv.). Det øremerkes i tillegg 20 mill. kroner til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene, som en del av regjeringens strategi for Norges vei ut av koronakrisen. Fylkesmannsembetene skal i tilskuddsforvaltningen, der det er hensiktsmessig, bidra til etablering av desentraliserte og distriktsvennlige utdanningstilbud med kommunene som målgruppe.

Det ble i 2019 gitt tilskudd til 389 innovasjonsprosjekter. Dette er en økning på 25 innvilgede søknader fra 2018. Hoveddelen av prosjektene omhandler forebygging, tidlig innsats og egenmestring, velferdsteknologi, habilitering og rehabilitering, samt samspill med pårørende og frivillige. Videre er det bevilget midler til prosjekter innen bl.a. ernæring, legemiddelhåndtering, fritidsaktivitet med assistanse og kulturopplevelser.

Satsingen på teknologier for trygghet og mestring er i en sprednings- og innføringsfase, der det innenfor tilskuddsordningen gis midler til å spre velferdsteknologiske løsninger basert på erfaringene fra utviklingskommunene. Etter tildeling av tilskuddsmidler i 2019 er 80 pst. av kommunene med i velferdsteknologiprogrammets spredningsprosjekt, hvor målet er å implementere velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenesten. Se post 21 for nærmere omtale. 20,7 mill. kroner av ordningen øremerkes til spredning av velferdsteknologi i kommunene i 2021. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Avlastning er viktig for at pårørende skal kunne bevare egen helse og stå i jobb. Som ledd i den varslede pårørendestrategien og handlingsplanen, foreslås det å øremerke opptil 5 mill. kroner årlig innenfor innovasjonstilskuddet til å opprette og teste modeller for fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende. Satsingen vil løpe i strategiperioden.

I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761. Dette prioriteringskravet gjelder ikke de øremerkede midlene til spredning av velferdsteknologi.

Midlene forvaltes i hovedsak av fylkesmannsembetene. Tilskuddsordningen skal sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling. Tilskuddsordningen inngår i Kompetanseløft 2025.

Leve hele livet – Økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

Formålet med tilskuddet er utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet. Bevilgningen foreslås videreført i 2021. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Målgruppen for tilskuddsordningen er kommuner som sammen eller hver for seg kan iverksette tiltak for å bidra til utvikling av gode løsninger innenfor de tre områder som følger nedenfor.

Hospitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester

Midlene dekker tilskudd til kommuner for å utvikle og spre gode modeller for hospitering av ansatte mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet er gjensidig kompetanseoverføring for å bidra til å sikre god kunnskap i tjenestene og om hverandres hverdag og brukergruppe, for å sikre helhetlige og gode løp for pasientene.

Forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til omlegging av arbeidsformer og organisering av arbeidet for å øke kontinuiteten i tjenestene, gi brukere og ansatte større forutsigbarhet og trygghet og å bidra til tjenester som er tilpasset brukernes hverdag. Tiltak som bidrar til flere heltidsstillinger er en viktig del av dette. Det legges til grunn at det skal benyttes allerede kjente strukturer, eksisterende læringsnettverk mellom kommuner, fortrinnsvis i noen utvalgte nettverk av kommuner. Det aktuelle tiltaket skal primært benyttes for å få økt iverksettelse av kunnskap på området. KS vil få ansvar for modellutprøving og spredning av erfaringer og kunnskap til kommunene.

Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til innovative tiltak for å opprettholde aktivitet og sosial kontakt slik at personer i målgruppen får aktive og meningsfulle hverdager, gode opplevelser og sosial kontakt med sine nærmeste. Det legges til grunn at kommunene mobiliserer og samarbeider med frivillige ressurser og/eller næringsliv i dette arbeidet og at aktivitetene tilpasses den enkeltes egne interesser, ønsker og behov. Midlene skal gå til implementering av tiltak som bidrar til gode opplevelser for den enkelte.

Aktivitetene skal legge til rette for fysiske, sosiale og kulturelle opplevelser og gode møter mellom generasjoner. Tiltakene skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene.

Det ble samlet bevilget 23 mill. kroner til tilskuddet i 2020. Bevilgningen foreslås videreført med 23,1 mill. kroner i 2021.

Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til et nytt tilskudd til et treårig modellutviklingsprogram Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

Tilskuddet skal bidra til å utvikle ulike modeller for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan benyttes som ressurs for omsorgstjenesten i det systematiske mat- og ernæringsarbeidet. Modellutviklingsprosjektet kan inkludere fag- og kvalitetsutviklingsarbeid, kvalitetssikring av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen, bistand i læringsnettverk, tverrfaglige team, strategi- og planarbeid, mv. Modellutviklingsprogrammet skal også vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov og nasjonale anbefalinger. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og skal inkludere en evaluering etter at prosjektet er avsluttet. Modellene som utvikles skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene, bl.a. basert på erfaringene fra tidligere modellutviklingsprogram i demensplanarbeidet.

Tiltaket skal inngå i regjeringens nye ernæringsstrategi og er den del av oppfølgingen av Leve livet. Tiltaket inngår videre i Kompetanseløft 2025.

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring og velferdsteknologi. Bevilgningen foreslås videreført med 10,1 mill. kroner i 2021.

Belønningsordning fritt brukervalg

Ved stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) ble det besluttet å opprette en belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg på 4 mill. kroner, med 500 000 kroner per kommune, jf. Innst 11 S (2019–2020). Bevilgningen foreslås videreført i 2021.

Post 69 Investeringstilskudd, netto tilvekst

Bevilgningen dekker investeringstilskudd til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser fra og med 2019. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Bevilgningen foreslås økt med 403,5 mill. kroner, hvorav 46,34 mill. kroner til første års utbetaling av tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser. Videre er 357,2 mill. kroner knyttet til tilsagn gitt tidligere år.

Med netto tilvekst menes at de plasser som får tilskudd kommer i tillegg til de plassene kommunen allerede har. Kommunen kan ikke avvikle eksisterende plasser i 10 år fra søknadstidspunktet når det søkes om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst.

Det benyttes samme budsjetteringssystem for post 69 som for post 63. Det foreslås en maksimal anleggskostnad og tilskuddssats på samme nivå som for investeringstilskuddet til rehabilitering/modernisering og utskiftning. For nærmere omtale av budsjetteringssystemet vises det til omtale på kap. 761, post 63.

Det foreslås en bevilgning på 806,8 mill. kroner i 2020, hvorav 46,34 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2021 og 760,5 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2021. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 3 136,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 926,7 mill. kroner i 2021. Rammen vil kunne dekke tilskudd til netto tilvekst på om lag 500 heldøgns omsorgsplasser. For prosjekter som mangler eget produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020/Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

For å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene, tas det sikte på å innføre et plankrav for investeringstilskuddet fra og med budsjettåret 2021. For nærmere omtale se kap. 761, post 63.

Rapportering

I 2019 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 3456 mill. kroner, fordelt på post 63 og 69. Over post 69 ble det i 2019 innvilget tilsagn om tilskudd til 998 heldøgns omsorgsplasser til netto tilvekst, fordelt på 415 plasser i omsorgsbolig og 315 plasser i institusjon. I tillegg ble det gitt tilsagn til 505 plasser i kombinasjonsprosjekter med tilskudd både fra post 63 og 69. Samlet ble kommunene innvilget tilsagn om tilskudd til 2036 heldøgns omsorgsplasser over de to postene.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner til informasjons- og opplysningsvirksomhet, kontaktskapende arbeid, aktivitetstiltak mv.

Utover generell prisjustering foreslås det å øke bevilgningen med 55 mill. kroner til tre nye tilskuddsordninger:

  • 20 mill. kroner til tilskudd til aktivitetstilbud for personer med demens

  • 15 mill. kroner til tilskudd til støtte og avlastning for pårørende

  • 20 mill. kroner til tilskudd til spisevenner

Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.

Målet er å fremme og styrke landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers landsdekkende informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. Det er formidlet kunnskap om ulike grupper til helsepersonell, pårørende og andre gjennom bl.a. brosjyrer, filmer, informasjonssamlinger og telefon- og chattetjenester.

Bevilgningen foreslås videreført med 18,5 mill. kroner i 2021. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til fem særskilte tiltak:

  • 3 mill. kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid

  • 2 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbunds likemannsarbeid, hørselshjelpsordningen

  • 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Røde Kors besøkstjeneste

  • Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

I tillegg foreslås det å videreføre 3 mill. kroner som tilskudd prioritert til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, som en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre.

Utover dette er øvrige midler søkbare for andre landsdekkende frivillige organisasjoner. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet.

Tilskudd til aktivitetstilbud for personer med demens

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til aktivitetstilbud for personer med demens i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

Aktivitet og fellesskap er et av innsatsområdene i Leve hele livet, hvor målet er økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Et sentralt mål i Leve hele livet er å legge bedre til rette for at frivillig sektor og sivilsamfunnet kan bidra til aktivisering og sosial deltakelse, og at en tar i bruk den ressursen som eldre representerer. Aktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende.

Fra 1. januar 2020 har kommunene fått en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens. Regjeringen vurderer at frivillige og ideelle organisasjoner kan være et viktig supplement til kommunenes tilbud, og kan bidra til et mangfold av tilbud. Eksempler på slike tilbud kan være aktivitetsvenner, Inn på tunet eller lignende.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner som en engangsbevilgning til en søkbar tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle organisasjoner i 2021.

Tiltaket inngår i Demensplan 2025 og den samlede pårørendestrategien og handlingsplanen.

Tilskudd til støtte og avlastning for pårørende

Formålet med tilskuddet er å mobilisere frivillig innsats rettet mot eldre pårørende til hjemmeboende.

Et sentralt mål i reformen Leve hele livet er at eldre og deres pårørende skal oppleve et mer sammenhengende tjenestetilbud, og at en tar vare på de som tar vare på sine nærmeste. Eldre pårørende med store omsorgsoppgaver kan oppleve ensomhet og stå i fare for å utvikle egne helseproblemer. Omsorgsinnsatsen kan også være svært omfattende for en del pårørende, spesielt i perioden rett før det tilbys institusjonsplass. Avlastning innebærer i mange tilfeller opphold på institusjon. Det er behov for mer innovative og fleksible former for avlastning i bruker og pårørendes felles hjem, slik at eldre pårørende kan leve egne gode liv – ivareta egen helse og andre interesser og forpliktelser. Avlastning i hjemmet bør basere seg på den enkelte pårørendes behov og kan innrettes på ulike måter.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner som en engangsbevilgning til en søkbar tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle organisasjoner i 2021.

Tiltaket inngår i Demensplan 2025 og den samlede pårørendestrategien og handlingsplanen.

Tilskudd til spisevenner

Formålet med tilskuddet er å stimulere frivillige og ideelle organisasjoner til å bidra til gode mat- og måltidsopplevelser for eldre. Mat og måltider er ett av fem innsatsområder i reformen Leve hele livet. Det er et mål at eldre skal få gode mat- og måltidsopplevelser gjennom større grad av medvirkning og valgfrihet, tilbud om måltidsfelleskap og hjelp til selvstendighet i måltidsituasjoner. Hjemmeboende eldre som har behov for tilrettelagt mat- og ernæringsoppfølging, bør tilbys hjelp i form av ulike løsninger som hjemlevering av måltider, kostveiledning, matlaging, hjelp til å handle og måltidsfelleskap. Mat og måltider har ikke bare en fysiologisk funksjon, men også en viktig psykologisk, sosial og kulturell funksjon. Sosialt samvær og god atmosfære ved måltidene kan bidra til at den eldre både spiser bedre og får dekket psykososiale behov som tilhørighet og samhold. Det kan skje i samarbeid med pårørende eller frivillige, og gjerne på tvers av generasjoner. Med utvikling av god teknologi vil også digital samspising i større grad være mulig.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner som en engangsbevilgning til en søkbar tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle organisasjoner i 2021, som en del av satsingen «Gyldne måltidsøyeblikk». Tiltaket må sees i sammenheng med andre tiltak som skal bidra til å motvirke ensomhet blant eldre.

Tiltaket inngår i Demensplan 2025 og i den kommende ernæringsstrategien.

Post 72 Landsbystiftelsen

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Camphill Landsbystiftelsen i Norge, som er inspirert av antroposofien, skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Det er seks landsbyer med totalt 133 heldøgnsplasser og 26 dagplasser. Beleggsprosenten i 2019 er på 92 pst. for begge tiltakstyper. Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Kommuner som har personer med utviklingshemming ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet. Bevilgningen foreslås videreført med 85,8 mill. kroner i 2021.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen dekker tilskudd til lindrende enheter og delvis utgifter til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt ved Signo Conrad Svendsen senter, Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter.

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner til tilskudd til lindrende enheter. Utover prisjustering foreslås ingen andre endringer sammenliknet med saldert budsjett 2020.

Tilskudd til lindrende enheter

Formålet med tilskuddet er å styrke mangfoldet av tilbudet til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tilskuddet skal gå til etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospicefilosofien. Frivillige aktører og stiftelser kan søke om tilskudd. Særlig tilrettelagte tilbud om lindrende behandling og omsorg til barn og unge skal prioriteres. Tiltaket inngår i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Det ble bevilget 30,8 mill. kroner til ordningen ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019 – 2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020). Ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360. S 8 2019–2020) ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner i et øremerket tilskudd til barnehospice i Kristiansand.

For å legge til rette for et mangfold av tilbud, foreslås det 62,3 mill. kroner i et søkbart tilskudd til drift og etablering av lindrende enheter i 2021. Aktører som har etablert/etablerer tilbud basert på tilskudd fra de to opprinnelige tilskuddene skal prioriteres i videre søknadsprosesser, så fremt alle vilkår for midlene ellers er oppfylt.

Anmodningsvedtak

Etablering av barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 76, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).

Vedtaket anses utkvittert gjennom Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst 360 (2019–2020), der det ble bevilget 30 mill. kroner i et øremerket tilskudd til etablering av barnehospice i Kristiansand. Styrkingen i revidert budsjett 2020 foreslås videreført i 2021 som en del av søkbart tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter.

Tilskudd til Signo Conrad Svendsen senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt. Seksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter. Seksjonen gir også opplæring og veiledning knyttet til døve, hørselshemmede og døvblinde med tilleggsvansker i kommunene. Det foreslås 16,3 mill. kroner til stiftelsen i 2021.

Tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserødhjemmet drevet av Syvendedags Adventistkirken og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal bidra til drift i henhold til følgende tildelingskriterier:

  • Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det Mosaiske Trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

  • Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

  • Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tilbud i institusjonen.

  • Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av type tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene overfor, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk mv. Det foreslås å videreføre tilskuddet, samt opprettholde samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene i 2021. Til sammen foreslås det å bevilge 9 mill. kroner i tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Bevilgningen dekker tilskudd til Fagnettverk Huntington og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 761, post 21, knyttet til ferdigstilt arbeid med Huntington – web. Utover gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering, foreslås det ingen andre endringer på posten.

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av de fem regionale ressurssentrene. Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk, utvikling av egen nettside, samt delta aktivt i det nasjonale fagnettverket.

Ressurssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis og bidra til kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester, spesielt for mennesker i siste fase av Huntingtons sykdom. I 2019 har fagnettverket gjennomført tiltak for å øke kompetanse og kunnskap om Huntington. Nettsiden fagnettverk Huntington er videreutviklet som et viktig verktøy i arbeidet.

Det foreslås å videreføre tilskuddet i 2021. Det er flyttet 0,5 mill. kroner fra kap. 761, post 21 til arbeidet med Huntington-web prosjektet som avsluttes i 2020. Det foreslås 5,3 mill. kroner til fagnettverket Huntington i 2021.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. Med bakgrunn i det landsomfattende tilsynet med de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming i 2016, har NAKU gjennomført flere tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Ett av satsingsområdene til NAKU er å drifte Kunnskapsbanken, som helse- og omsorgspersonell kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. I 2019 var prioriterte oppgaver drift og utvikling av Kunnskapsbanken, holde oversikt over kompetansebehovet i kommunene og drifte det nasjonale fagnettverket om utviklingshemming og psykisk helse. I samarbeid med landets fylkesmenn er det avholdt flere fagkonferanser og seminarer for kommunalt ansatte.

Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet med 6,2 mill. kroner i 2021.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av postene er samlet i sin helhet under post 21. Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Utover pris- og lønnsjustering foreslås det å flytte 1,2 mill. kroner fra kap. 761, post 67, knyttet til tilskudd til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere. Se post 21 for nærmere omtale.

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

95 465

121 061

172 241

60

Forebyggende helsetjenester

453 470

453 458

420 961

61

Fengselshelsetjeneste

164 688

181 184

188 963

63

Allmennlegetjenester

163 135

322 781

857 787

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

85 660

4 018

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

53 750

45 040

45 296

73

Seksuell helse, kan overføres

56 637

58 119

59 979

74

Stiftelsen Amathea

24 569

25 228

26 035

Sum kap. 0762

1 097 374

1 210 889

1 771 262

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

  • 50 mill. kroner knyttet til grunntilskudd til fastleger foreslås flyttet fra kap. 762, post 63 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571, post 60 rammetilskudd til kommunene

  • 30 mill. kroner til Alis-avtaler for kommuner med rekrutteringsutfordringer over kap. 762, post 63

  • 12 mill. kroner til kvalitetssystem i allmennlegetjenesten over kap. 762, post 21

  • 8 mill. kroner til gjennomføring og evaluering av handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2021 over kap. 762, post 21

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet følges opp i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). Meldingen beskriver utfordringsbildet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene med bl.a. fragmenterte tjenester, mangel på styringsdata, behov for økt og endret kompetanse og mangel på tilstrekkelig ledelse. I stortingsmeldingen ble det foreslått tiltak som skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige. Flere tiltak gjennomføres for å utvikle en mer teambasert tjeneste, bedre tilbudet til personer med kronisk sykdom, og for å forbedre ledelsen av og heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I dette budsjettet foreslås det å bevilge midler over flere kapitler for å følge opp Primærhelsetjenestemeldingen. Mange av tiltakene er en del av regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten, som ble lagt fram 11. mai 2020, jf. under. Handlingsplanen er forankret i meldingen. Flere tiltak er nærmere omtalt under kap. 762 Primærhelsetjeneste med forslag til bevilgninger under de enkelte postene.

Handlingsplan for allmennlegetjenesten

Fastleger og kommuner har de senere årene meldt om utfordringer i fastlegeordningen og øvrige allmennlegetjenester. Evalueringen som ble sluttført i 2019 bekreftet dette. Det er økende utfordringer med å rekruttere fastleger. Fastlegene opplever at arbeidsbelastningen er blitt for stor, mens innbyggerne opplever dårligere tilgjengelighet til tjenesten, og at kvaliteten ikke er like god for alle. Særlig er det brukere med kroniske sykdommer og omfattende behov som ikke alltid får den oppfølgingen de har behov for. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten adresserer disse utfordringene.

Handlingsplanen gjelder for perioden 2020 og ut 2024. Enkelte av tiltakene i planen settes i verk raskt. På kort sikt er det viktigste målet å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i tjenesten. Basisfinansieringen ble derfor styrket og lagt om fra 1. mai 2020.

Andre tiltak i planen strekker seg over flere år og har som formål å sørge for gode allmennlegetjenester til alle innbyggere fremover i tid. Arbeidet med å gjøre fastlegeordningen teambasert har startet gjennom forsøket med primærhelseteam.

Handlingsplanen ble lagt fram som en forpliktende opptrappingsplan. Over planperioden fram til 2024 vil regjeringen fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2020.

I 2021 foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til tiltak i planen med 450 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

Det inngår 17 tiltak i handlingsplanen som til sammen skal tilrettelegge for en bærekraftig og framtidsrettet allmennlegetjeneste. Tiltakene skal bidra til å realisere de tre målområdene; en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

En attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene

Målområdet vil følges opp gjennom bl.a. følgende tiltak:

  • endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen

  • gjennomgå takstsystemet for å understøtte faglig riktig praksis

  • øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer

  • styrke Alis-kontorene

  • tilrettelegge for en bedre arbeidsdeling og samhandling med spesialisthelsetjenesten

  • avlaste fastlegene for oppgaver

  • skaffe økt innsikt om legevaktarbeid og prøve ut nye måter å organisere legevakt

  • i 2020 styrke sykehjelps- og pensjonsordningen for leger og Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

  • tilrettelegge for et hensiktsmessig antall Lis1-stillinger

Tiltakene skal bidra til å senke terskelen for å gå inn i allmennpraksis. De skal gjøre det attraktivt både å bli allmennlege og å forbli i allmennlegetjenesten.

For å senke terskelen for å etablere seg som fastlege og bidra til stabilitet i fastlegeordningen, er basistilskuddet til fastlegene lagt om fra 1. mai 2020. Satsen på per capita er fra 1. mai høyere under et knekkpunkt satt ved 1000 listeinnbyggere enn over knekkpunktet. I tillegg er det innført et grunntilskudd svarende til 500 listeinnbyggere på en fastleges liste. Tilskuddet kan mottas i inntil to år fra en ny fastlegeliste opprettes, forutsatt at listetaket er på 500 eller flere innbyggere.

Det var i 2020 avsatt 58,1 mill. kroner til veiledning i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Som oppfølging av handlingsplanen vil Helse- og omsorgsdepartementet sende på høring forslag om å utvide det forskriftsfestede antallet timer til veiledning fra 2021.

Det er etablert en tilskuddsordning for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilte rekrutteringstiltak som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følger av spesialistforskriften. Det er avsatt 110,5 mill. kroner til formålet i 2021 og gir rom for tilskudd til 150 nye avtaler, og kommer i tillegg til Alis-avtalene i prosjektene Alis-Vest og Alis-Nord.

Det blir i 2020 opprettet fem Alis-kontorer, i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. De skal rådgi og bistå kommuner med tilrettelegging av Alis-avtaler. Kontorene skal også bistå kommunene i arbeidet med helhetlige utdanningsløp for fastlegene under spesialisering i allmennmedisin. Tilskuddet til Alis-kontorene økes i 2021.

Det foreslås økt antall Lis1-stillinger med 100 fra høsten 2021. Dette innebærer at det totale årlige antall Lis1-stillinger øker til om lag 1088 stillinger. Økningen sikrer at antall Lis1-stillinger er tilstrekkelig dimensjonert til å møte tjenestens nåværende og framtidige behov for legespesialister. Flere stillinger vil kunne bidra til å løse utfordringer som flere kommuner opplever med rekruttering av leger og legespesialister. Se omtale på kap. 732, post 70.

Legevakt har betydning for akuttberedskap og dermed befolkningens trygghet, men også for rekruttering av fastleger. Legevaktarbeid utgjør en stor del av arbeidsbelastningen for mange fastleger, spesielt i mindre kommuner. Et tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten er å skaffe økt innsikt om legevaktarbeid, fordeling av arbeidsbelastning og organisering av legevakt.

Helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til en modell for organisering av det akuttmedisinske tilbudet i kommunene tilpasset befolkningsgrunnlag og geografi med fokus på en bedre ressursutnyttelse av personell. Modellen prøves ut i et treårig pilotprosjekt i Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt og Romsdalsregionen legevaktsamarbeid. Sentralt i modellen er en forsterket legevaktsentral der lege er tilgjengelig for medisinske avklaringer og beslutningsstøtte for øvrig helsepersonell i deltakende kommuner, bl.a. i legevaktsatellitter bemannet av sykepleiere eller ambulansearbeidere i ytterkant av distriktene. Legevaktpilotene vil bli evaluert ved endt prosjektperiode.

God kvalitet for alle

Målområdet vil bl.a. følges opp gjennom følgende tiltak:

  • bedring av kvaliteten på legetjenester til brukere med omfattende behov

  • innføring av introduksjonsavtaler

  • bedring i kvaliteten i allmennlegetjenesten og det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet

Fastlegeordningen har ikke klart å gi gode nok tjenester til alle brukere med sammensatte problemer og omfattende behov. Det mangler gode data om kvaliteten i tjenesten, og det jobbes lite med systematisk kvalitetsarbeid. Det er behov for å bedre kvaliteten på allmennlegetjenesten og det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er behov for mere kunnskap om kvaliteten på allmennlegetjenester. Planen har derfor tiltak for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet og måle kvalitet. Tiltak skal også bidra til bedre tilgjengelighet, særlig for brukerne med størst behov. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere hvordan et nasjonalt system for systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i fastlegeordningen og øvrige allmennlegetjenester kan utformes. På sikt skal systemet utvides til hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En rekke tiltak vil inngå for å utvikle systemet. Det skal bl.a. arbeides videre med å utvikle datagrunnlag og kvalitetsindikatorer. Det skal utvikles egnet metode som legekontor kan bruke for å få feedback fra pasientene, og Norge skal delta i en OECD-ledet undersøkelse om pasientopplevd kvalitet. Det skal etableres en nettbasert lederutdanning for fastleger og øvrige leger i allmennlegetjenestene i kommunene. Utdannelsen skal bl.a. omhandle ledelse av arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Læringsmål i spesialistutdanningen i allmennmedisin skal også omhandle tematikken.

Regjering vil etablere introduksjonsavtaler. Avtalene har som hovedformål å øke stabiliteten i og styrke rekruttering til stillinger i sykehjem, i legevakt og annet allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen ved å bedre tilrettelegge for spesialisering i allmennmedisin. Dette vil bidra til å heve kvaliteten i disse tjenestene.

Fremtiden er teambasert

Målområdet i handlingsplanen vil bl.a. følges opp gjennom følgende tiltak:

  • skape en teambasert fastlegeordning

  • utrede gruppeavtaler for fastlegekontor

  • legge til rette for bruk av nye arbeidsverktøy

  • øke bruken av e-konsultasjon

  • gi flere leger mulighet for lederutdanning

Godt samarbeid mellom personellgrupper er viktig for å skape kvalitet og helhet i tjenestene. Det er også viktig å bruke de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten best mulig. Gjennom den igangsatte piloten for primærhelseteam vil det høstes erfaringer både fra teambaserte praksiser og utprøving av to ulike finansieringsmodeller. Så langt viser evalueringene at flere hjemmebesøk gjennomføres, diabetespasienter følges tettere opp og at tjenesten er noe mer proaktiv. Det pekes på at god ledelse har betydning for å lykkes med primærhelseteam. Sluttevaluering for forsøket vil foreligge ved utgangen av 2021. Evalueringen av piloten med primærhelseteam og andre erfaringer og innspill skal brukes til å finne gode modeller for å videreføre og utvikle en teambasert fastlegeordning.

Digitalisering i allmennpraksis er nødvendig for å møte brukernes forventninger om en moderne og tilgjengelig tjeneste. Det er også nødvendig for å skape kvalitet og bærekraft. Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av e-konsultasjoner og nye arbeidsverktøy når dette fører til bedre oppfølging, bedre effektivitet eller økt kvalitet i tjenesten.

I 2021 avsluttes utprøvingsprosjektet av digital hjemmeoppfølging (tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging). Interessen for denne teknologien økte betraktelig som følge av koronapandemien. Dette arbeidet vil videreføres og videreutvikles.

Gjennomføring av planen

Det skal etableres et gjennomføringsapparat for å følge med på utviklingen og effekten av tiltakene. Helsedirektoratet vil ha en særlig viktig rolle i dette. Trepartssamarbeidet (Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen) vil fortsatt være en viktig arena. Tiltakene i planen skal evalueres. Basert på den samlede oppfølgingen vil departementet vurdere om det er behov for å justere kursen underveis i planperioden.

Oversikten nedenfor viser beløpene tiltak på allmennlegeområdet er foreslått budsjettert med i 2021, på kap. 762:

  • 77,2 mill. kroner til pilot primærhelseteam

  • 14 mill. kroner til pilot legevakt

  • 8,5 mill. kroner til EPJ-utvikling gjennom EPJ-løftene

  • 102 mill. kroner til Alis-avtaler

  • 20 mill. kronertil Alis-kontor

  • 83,6 mill. kroner til forskriftskrav om veiledning i spesialisering i allmennmedisin

  • 12 mill. kroner til kvalitetssystem

  • 2 mill. kroner til triageringsverktøy

  • 34,8 mill. kroner til forskning og kompetanse (AFEene, NSDM og NKLM)

Totalt foreslås det 354,1 mill. kroner i 2021. I tillegg foreslås det en styrking på 400 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten.

Det foreslås 12,5 mill. kroner til pilot oppfølgingsteam og 22 mill. kroner til digital hjemmeoppfølging (tidligere kalt avstandsoppfølging). Dette er prosjekter som også bidrar til å utvikle allmennlegetjenesten.

Tiltak som følge av covid-19

Koronapandemien har skapt utfordringer for kommunene, behandlergruppene og brukerne. Kommuner har merutgifter særlig til smittevernutstyr og bruk av helsepersonell til nye og endrede oppgaver, bl.a. smittesporing. Det er opprettet luftveisklinikker og teststasjoner. Nedstegningen 12. mars 2020 medførte reduserte behandlingstilbud og lavere inntekter for næringsdrivende helsepersonell. Smitteverntiltak medfører fortsatt økte utgifter. Korona-situasjonen understreker verdien av og behovet for økt bruk av digital kontakt mellom tjenestene og pasient eller bruker. Antall videokonsultasjoner økte betydelig i vår. Tallene tyder på at bruk av e-konsultasjoner på ettersommeren er noe lavere enn de var i vår, men på et langt høyere nivå enn før pandemien. Det ble innført midlertidige takstendringer for en rekke behandlergrupper fra mars 2020. Disse endringene er videreført til og med 31. oktober 2020. Det ble bl.a. åpnet for økt bruk av e-konsultasjoner. Mange tjenester har tatt i bruk eller økt bruken av digitale løsninger.

I faser med kontroll på smitten skal kommunene ha så normal drift av tjenestene som mulig.

Det er satt i gang flere tiltak for å kompensere kommuner og behandlere for økte utgifter som følge av covid-19. I 2020 ble det opprettet en tilskuddsordning som kommunene kan søke på med det formål å kunne kompensere fastleger som ikke har sykeforsikring dersom de som følge av legevirksomhet blir syke med covid-19 eller satt i karantene. I tillegg er kommunene kompensert for smittevernutstyr i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020. Regjeringen følger situasjonen tett.

Fra august 2020 yter staten tilskudd til kommuner som oppretter teststasjoner ved grenseoverganger. Tiltaket foreslås videreført i 2021.

Barn, unge og familier

Bedre tjenester til barn og ungdom er et sentralt tema i Primærhelsetjenestemeldingen. Barn og unge skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. Koronapandemien har imidlertid medført at mange helse- og omsorgstjenester fikk redusert åpningstid eller ble stengt. Dette gir utfordringer og økt risiko for mange grupper, bl.a. sårbare og utsatte barn og unge. Mange av de som var sårbare fra før, har blitt mer sårbare. Særlig kapasiteten og tilgjengeligheten ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble redusert, både pga. smitteverntiltak og omdisponering av personell til bl.a. prøvetaking for covid-19. For å øke tilgjengeligheten i tjenesten ble 75 mill. kroner i økningen av kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 begrunnet med økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er iverksatt en rekke tiltak for at de negative konsekvensene av pandemien for barn og unge skal reduseres så mye som mulig. I tillegg foreslås det at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene i 2021 begrunnes med regjeringens økte satsing på barn og ungens psykiske helse, se omtale under kap. 571, post 60.

God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. På bakgrunn av ønsker fra barn og unge selv og koronapandemien foreslås det å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge, herunder digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Barn og unge har høy digital kompetanse, men mange opplever det som krevende å finne fram til helseinformasjon og vurdere kildene. Det arbeides derfor for å tilrettelegge for kvalitetssikret og relevant informasjon som er lett tilgjengelig for barn og unge. Se omtale under kap. 762, post 21.

Gode tjenester til barn og unge forutsetter bedre samarbeid mellom ulike hjelpetiltak. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 30. juni 2020 på høring forslag om å lovfeste en barnekoordinatorordning og flere regelverksendringer som skal gi bedre samarbeid og samordning av velferdstjenester til barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide. Regjeringen har gjennom flere år satset på å bygge opp et godt lavterskeltilbud i kommunene. Et særlig satsingsområde for regjeringen er arbeidet mot vold og overgrep. Gjennom å tydeliggjøre ansvaret i lov og øke kompetansen, legger regjeringen til rette for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastleger, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og legevakt, blir bedre i stand til avdekke og bekjempe vold og overgrep.

Regjeringen har over flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen sendte i 2019 på høring forslag om å tydeliggjøre i forskrift at tjenesten kan bidra til nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander. Hensikten med forslaget var å tydeliggjøre overfor kommunene at det er mulig å tilby dette i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forslaget var samtidig en presisering av aktivitet som allerede foregår i tjenesten. Svært mange høringsinstanser oppfattet imidlertid at den foreslåtte endringen vil medføre en dreining bort fra det forebyggende og helsefremmende til fordel for behandling. Helse- og omsorgsdepartementet har lyttet til høringsinstansene og besluttet at forslaget ikke følges videre opp. Gjeldende regelverk ivaretar muligheten til å kunne tilby behandling og oppfølging i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Regjeringen legger høsten 2020 fram en samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Å redusere sosial ulikhet i helse for barn og unge er en del av denne strategien. Viktige tiltak for å nå målsettingen er å videreføre fokuset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og å øke helsekompetansen i befolkningen.

0-24 samarbeidet er et femårig prosjekt hvor Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet jobber for å styrke arbeidet med utsatte barn og unge under 24 år. Satsingen startet i 2015 og skulle vare ut 2020. Pga. den ekstraordinære situasjonen med koronapandemien og iverksatte smitteverntiltak i 2020 vil 0-24-samarbeidet forlenges noe inn i 2021 før ny samarbeidsstruktur besluttes. For ytterligere omtale av 0-24 samarbeidet, se Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Habilitering og rehabilitering

Regjeringen la fram en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop.1 S (2016–2017). Planen gikk ut i 2019. Planen rettet seg i hovedsak mot kommunale tjenester og mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Totalt ble det bevilget 300 mill. kroner til planen. Disse midlene er i hovedsak tilført kommunene via det kommunale rammetilskuddet. Formålet med opptrappingsplanen var å sette kommunene bedre i stand til å ivareta pasienter med habiliterings- og rehabiliteringsbehov på en god måte. Fra 2020 ble kommunene pålagt å ha ergoterapi- og psykologkompetanse i kommunen. Det er gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om å evaluere opptrappingsplanen i 2020. Evalueringen vil kunne gi departementet bedre grunnlag for å se hva kommunene har benyttet midlene til. Pga. koronasituasjonen har mange kommuner benyttet fastlønte ergoterapeuter og fysioterapeuter i arbeid med testing og smittesporing. Dette kan ha gått utover brukere med habiliterings- og rehabiliteringsbehov.

Ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Som beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen, har kommunene behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. På initiativ fra regjeringen er det derfor etablert en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har også innført spesialistgodkjenning for denne gruppen.

Seksuell helse

Regjeringen la i juni 2020 fram en handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd (2020–2024). Handlingsplanen er forankret i strategien Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Målet med handlingsplanen er å bidra til å redusere antallet uønskede graviditerer og svangerskapsavbrudd. Hovedbudskapet i planen er at regjeringen viderefører sitt arbeid på området seksuell helse. Noen av tiltakene er en videreføring av pågående innsatser, mens andre er målrettede tiltak for å forebygge svangerskapsavbrudd i utsatte grupper. Tiltakene fordeler seg på to innsatsområder a) enklere tilgang til prevensjon og b) informasjon og veiledning om prevensjon.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for perioden 2021–2025. Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 har følgende fire strategiske områder med tilhørende tiltak:

  • rekruttere, beholde og utvikle personell

  • brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid

  • kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings- og opplæringsarena

  • ledelse, samhandling og planlegging

Det vises til nærmere omtale i Del III 7 Kompetanseløft 2025. Flere tiltak under kap. 762, postene 21, 60, 63 og 70 inngår i kompetanseløftet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

  • det foreslås å styrke bevilgningen med 20 mill. kroner til opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

  • det foreslås å flytte 35 mill. kroner fra post 60 knyttet til digitale tjenester for barn og unge

  • det foreslås å flytte 4 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringdepartementets kap. 525, post 01 knyttet til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Innenfor tiltak på posten foreslås det å omdisponere inntil 5 mill. kroner til å utvikle pakkeforløp hjem for kreftspasienter, jf. omtale under.

Bevilgningen dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike utviklingstiltak innen primærhelsetjenester. Bevilgningen kan nyttes under post 70.

Pilot primærhelseteam

Det ble i 2020 bevilget 77,2 mill. kroner til pilotprosjektet med primærhelseteam. Dette inkluderer midler overført fra kap. 2755, post 70 (refusjoner til allmennlegene) for finansiering av driftstilskuddsmodellen. I dene modellen er legekontoret finansiert ved driftstilskudd i stedet for refusjoner. 51,9 mill. kroner av bevilgningen er innenfor rammen på kap. 762, post 63 og 25,3 mill. kroner på kap. 762, post 21.

I tillegg disponeres 3,5 mill. kroner av midler til digital hjemmeoppfølging (tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging) til dette formålet i piloten. Det foreslås å videreføre samme bevilgning og fordeling mellom postene i 2021. Det vises til nærmere omtale av piloten på kap. 762, post 63.

Tilskudd til pilot primærhelseteam inngikk i Kompetanseløft 2020, og vil inngå i det nye Kompetanseløft 2025, Del III 7 Kompetanseløft 2025.

Digital hjemmeoppfølging (tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging)

Forsøk med digital hjemmeoppfølging omtales nærmere under kap. 762, post 63. Det vises også til øvrig omtale av velferdsteknologiprogrammet under kap. 701, post 21, kap. 740, kap. 761, post 21 og 68 og kap. 769, post 70.

Det ble bevilget til sammen 22 mill. kroner til prosjektet ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging i 2020, 10 mill. kroner på kap. 762, post 21 og 12 mill. kroner på kap. 762, post 63. Det foreslås å videreføre samme bevilgning og fordeling mellom postene i 2021.

E-konsultasjon og triagering

Det ble i takstforhandlingene 2019 lagt til rette for økt og riktig bruk av e-konsultasjon. I forbindelse med koronapandemien var det i mars og april 2020 en kraftig økning i antall og andel e-konsultasjoner vs. konsultasjoner med fysisk oppmøte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med Helsedirektoratet ferdigstilt utredning om bruk av e-konsultasjon ved sykmelding.

Helsedirektoratet utredet og foreslo i 2019 innretning for utprøvning av triageringsverktøy ved e-konsultasjon hos fastlege. Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF (NHN) er i 2020 gitt i oppdrag å starte forberedelse til anskaffelse og utprøving av triageringsverktøy i fastlegekontor.

Det ble i 2020 omdisponert 7 mill. kroner til utprøving av triageringsverktøy på kap. 762, post 21. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet i 2021 på post 21.

Det vises til omtale om digitalisering under kap. 701, post 21, kap. 740, kap. 761.

Pilot oppfølgingsteam

Pilot for tverrfaglig strukturert oppfølgingsteam startet høsten 2018. Formålet med piloten er å få til strukturert og tverrfaglig oppfølging ut fra brukerens/pasientens individuelle behov og som bidrar til mestring og bedre funksjon. Formålet er også å forebygge og/eller utsette behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester og redusere unødvendige innleggelser i sykehus. Målgruppen for oppfølgingsteam er personer med store og sammensatte behov uavhengig av alder og diagnose. Seks kommuner deltar i pilotprosjektet som skal pågå i tre år. Ett element i piloten er å tidlig identifisere personer med behov for slik oppfølging. I den forbindelse testes det ut et nytt elektronisk verktøy for risikokartlegging. Verktøyet prøves ut hos fastleger i deltakerkommunene og senere også i sykehus.

Det ble i 2020 bevilget til sammen 12,5 mill. kroner til piloten, hvorav 8,5 mill. kroner over post 63 og 4 mill. kroner over post 21. Det foreslås å videreføre samme bevilgning og fordeling mellom postene 21 og 63 i 2021. Pga. forsinkelser bl.a. som følge av covid-19, foreslås piloten videreført i to år til 2023. Tilskudd til pilot oppfølgingsteam inngikk i Kompetanseløft 2020, og vil inngå i det nye Kompetanseløft 2025, se Del III 7 Kompetanseløft 2025.

Legevaktfeltet

Som en oppfølging av akuttmedisinforskriften og NOU 2015: 17 Først og fremst, er Helsedirektoratet tildelt midler til drift og anskaffelser på legevaktfeltet, bl.a. til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Det ble bevilget 4 mill. kroner i 2020. Midlene foreslås videreført i 2021. Det vises til omtale under kap. 762, post 63.

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Akuttutvalgets utredning, har Helsedirektoratet utredet et pilotprosjekt på legevaktfeltet som kan bidra til å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i kommunene i framtiden. Drift av prosjektet startet 2. september 2019. Prosjektet skal evalueres. Det ble bevilget 3 mill. kroner til pilotprosjektet på denne posten i 2020. Beløpet foreslås videreført i 2021. Det vises til omtale under post 63.

Det ble i 2015 innført et nasjonalt telefonnummer 116 117 til alle kommunale legevaktsentraler. 116 117 er et EU-harmonisert telefonnummer som er gratis å ringe for innbyggerne. Drifts- og samtalekostnader dekkes av staten via Helsedirektoratet. Bevilgningen er 4 mill. kroner i 2020 og foreslås videreført i 2021.

Evaluering av fastlegeordningen

Fastlegeordningen ble evaluert i 2018–2019. Rapporter ble levert 1. september 2019. Til sammen ble det bevilget 15 mill. kroner til evalueringen, hvorav 5 mill. kroner i 2019.

Gjennomføring av handlingsplanen for allmennlegetjenesten

Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til gjennomføring og evaluering av handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2021. 4 mill. kroner av disse foreslås bevilget til en ekstern følgeevaluering av handlingsplanen. 2 mill. kroner foreslås bevilget til gjennomføring og oppfølging av handlingsplanen i Helse- og omsorgsdepartementet og 2 mill. kroner til oppgaver knyttet til gjennomføring og oppfølging i Helsedirektoratet.

Anmodningsvedtak

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.

Vedtaket er fulgt opp gjennom evalueringen av fastlegeordningen, som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 1. september 2019. Funnene i evalueringen begrunner tiltak i handlingsplan for allmennlegetjenesten for årene 2020–2024. Handlingsplanen ble lagt fram 11. mai 2020. Regjeringen har forpliktet seg til å foreslå å øke bevilgningen til allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. i 2024 sammenlignet med saldert budsjett 2020. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om oppfølgingen av planen i de årlige budsjettprosessene. Allerede i Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et midlertidig grunntilskudd og et knekkpunkt i basistilskuddet med virkning fra 1. mai 2020 for å bidra til økt rekruttering og stabilitet i ordningen.

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Planen inneholder flere tiltak som vil bidra til opptrapping av legedekningen i kommunene og i fastlegeordningen spesielt. I Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et tidsbegrenset grunntilskudd med virkning fra 1. mai 2020. Grunntilskuddet skal tilsvare basistilskuddet ved 500 innbyggere på listen. Fastleger med en listelengde på under 500 vil ha krav på dette grunntilskuddet i inntil to år fra de inngår avtale, dersom de har et listetak på 500 innbyggere eller flere. Regjeringen forslo også med virkning fra 1. mai 2020 å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med høyere per capitatilskudd under knekkpunkt enn over. Knekkpunktet bidrar til noe bedre basisfinansiering for listene med færre innbyggere. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge leger å gå inn i ordningen, siden de yngre legene ofte har færre innbyggere på listene enn sine eldre kolleger. I tillegg vil regjeringen i planperioden øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, tilrettelegge for et hensiktsmessig antall Lis1-stillinger og innføre introduksjonsavtaler. Dette er alle tiltak som vil kunne gi bedre rekruttering og god legedekning.

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Ett av tiltakene i planen er å endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen. Regjeringen forslo derfor i Prop. 117 S (2019–2020) å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med virkning fra 1. mai 2020. Satsen på per capitatilskuddet er foreslått å være høyere under knekkpunkt enn over. Innføringen av knekkpunkt bidrar til bedre basisfinansiering og relativt bedre inntjening for listene med under 1000 innbyggere. Dette gir rom for at legene kan korte ned listene sine.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og lege i spesialisering i allmennmedisin om særskilte tiltak som skal bidra til økt trygghet i tiden spesialistutdanningen pågår. Avtalene inneholder tiltak og oppfølging i spesialiseringsløpet som kommer i tillegg til det legen har krav på som følge av dagens avtale- og regelverk. Avtalene kan eksempelvis inneholde avtale om mer veiledning enn kravet i forskriften tilsier, gjennomføring av læringsaktiviteter, nettverkssamlinger for leger i spesialisering, inntektsgaranti og/eller kompensasjon for kortere lister i en periode.

Det er inngått Alis-avtaler med både næringsdrivende fastleger og fastlønnede. I tillegg gjennomføres det to Alis-prosjekter i kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Til sammen inngår 56 leger i prosjektene.

Allmennlege i spesialisering (Alis)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (Alis) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer.

Høsten 2017 ble et eget Alis-prosjekt startet opp i kommuner på Vestlandet. 26 leger med fastlønn inngår i prosjektet. Tilsvarende prosjekt ble startet opp i Nord-Norge i 2019. Alis-Nord er i en oppstartsfase og er planlagt å omfatte 32 leger i næring og med fastlønn.

På bakgrunn av erfaringene med rekrutteringstilskuddet for fastleger ble det i 2019 opprettet 86 Alis-avtaler i 44 kommuner, fordelt på 67 fastlønnede og 19 næringsdrivende fastleger. Det ble innvilget støtte til 65 av disse avtalene. Gjennom tilskuddsordningen til Alis-avtaler for næringsdrivende fastleger, som ble etablert høsten 2019, er det tildelt tilskudd til 54 Alis-avtaler, fordelt på 18 kommuner. Totalt var det 200 leger som hadde Alis-avtaler ved utgangen av 2019. Regjeringen vil i planperioden legge til rette for å øke antall Alis-avtaler over fire år.

I 2020 ble det opprettet fem Alis-kontorer i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Kontorene skal rådgi kommunene i sine regioner om rekrutteringstiltak som kan inngå i Alis-avtaler, bistå med maler for Alis-avtaler, innhente og formidle erfaringer med de ulike tiltakene og bistå for øvrig i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Målet er gode og enhetlige utdanningsløp. Alle kommuner med Alis-kandidater skal kunne tilby forutsigbare utdanningsløp med veiledning, supervisjon og læringsaktiviter, og kommuner med behov for Alis-avtaler skal få bistand til dette. På denne måten kan slike avtaler breddes nasjonalt, ut fra behov.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Et tiltak i planen er å øke innsikten om legevaktsarbeid og prøve ut nye måter å organisere legevakt på. For å få et bedre beslutningsgrunnlag vil departementet, sammen med partene, nedsette en ekspertgruppe som skal kartlegge hvor høy arbeidsbyrden er og hvordan den fordeler seg på leger i legevakt, og hvilke konsekvenser en eventuelt redusert belastning vil få for behovet for leger.

Legevaktspiloten vil også bli videreført for å få erfaring med alternative måter å organisere legevakt på.

Digitale tjenester til barn og unge

Det foreslås å omdisponere 35 mill. kroner fra kap. 762, post 60 til kap. 762, post 21 for å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge. Midlene skal tildeles Helsedirektoratet og skal bl.a. disponeres til digitalisering av og dermed økt digital tilgjengelighet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder Digi-helsestasjonsprosjektet. Digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som tiltak i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord. Det er særlig relevant å se arbeidet i sammenheng med programmet digitale tjenester til barn og unge (digi-ung) i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den pågående pandemien har ytterligere aktualisert behovet for digitale tjenester for barn og unge.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020) ble det bevilget 11,3 mill. kroner til drift og videreutvikling av digitale tjenester til ungdom og helseinformasjon via ung.no. Bevilgningen er bl.a. benyttet til å finansiere svar på helsespørsmål på ung.no (honorar til landsdekkende fagpanel av helsepersonell) og på ulike utviklings- og prosjektarbeid knyttet til chat-tjenester, søk-funksjonalitet og sikker-dialog. Bevilgningen foreslås videreført.

Midlene skal i 2021 også disponeres til informasjon og veiledning på internett om seksuell og reproduktiv helse og prevensjon for ungdom.

Nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp

Det vises til omtale i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, og Stortingets behandling av denne jf. Innst. 43 S (2018–2019). I meldingen foreslås det å videreføre læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020–2022. Formålet er å støtte kommunene og helseforetakene i arbeidet med å bedre overgangene i pasientforløpet og sikre brukernes behov for helhetlige, trygge og koordinerte tjenester. Tiltaket er forankret i avtalen mellom regjeringen og KS om gjennomføring av Leve hele livet 2019–2023.

Som følge av beslutningen om å videreføre arbeidet med læringsnettverk, ble det i 2018 tildelt 9,5 mill. kroner over kap. 762, post 21. I tillegg tas det sikte på å videreføre årlige bevilgninger over kap. 762 og 765 til læringsnettverkene i samme periode.

Midlene skal benyttes i tråd med prosjektbeskrivelser og budsjett slik de er godkjent av styringsgruppen for læringsnettverk for gode pasientforløp.

Det foreslås å videreføre tilskudd til læringsnettverk for gode pasientforløp i 2021 med inntil 4 mill. kroner over kap. 762, post 21. Tilskuddet inngikk i Kompetanseløft 2020, og vil inngå i det nye Kompetanseløft 2025, Del III 7 Kompetanseløft 2025.

Seksuell helse

I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020) ble det vedtatt å bevilge 13,3 mill. kroner i 2020 for å dekke driftsutgifter og anskaffelser i tilknytning til arbeidet med Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Midlene finansierer bl.a. Helsedirektoratet sin ordning med gratis kondomer. I 2019 distribuerte Helsedirektoratet om lag 5,3 millioner kondomer via helsestasjons- og skolehelsetjenesten, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, samt om lag 3 millioner via nettjenesten gratiskondomer.no (Helsenorge). Videre dekker midlene bl.a. annonsering, utvikling av zanzu.no og gjennomgang av tilskuddene til seksuell helse (se kap. 762, post 73) og Amathea (se kap. 762, post 74). Bevilgningen foreslås videreført i 2021.

Anmodningsvedtak

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019.

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for fortsatt reduksjon av antall svangerskapsavbrudd (2020–2024), som ble lagt frem juni 2020. I handlingsplanen fremkommer det at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. For rekvirering av langtidsvirkende prevensjon til de under 16 år, foreslås det fortsatt å kreve en medisinfaglig vurdering gjort av lege. Utvidelsen innebærer en endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Høringsnotatet vil drøfte både faglige, etiske og juridiske problemstillinger.

Nasjonal diabetesplan

Nasjonal diabetesplan 2017–2021 ble lagt fram i desember 2017. Den har som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestenes arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Helsedirektoratet har, i samarbeid med Diabetesforbundet, fulgt opp og ferdigstilt flere av tiltakene omtalt i planen. Ytterligere tiltak er under oppfølging.

Sentralt i arbeidet videre med tiltak i Nasjonal diabetesplan, står implementeringen av Anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati. I dette arbeidet understøtter Helsedirektoratet de regionale helseforetakene som har dannet en nasjonal prosjektgruppe, under ledelse av Helse Nord.

Et annet tiltak i planen er å utvikle et veiledningsprogram for bedre overgang fra barne- til voksenhelsetjeneste for unge med diabetes type 1. Det skriftlige innholdet er utviklet og piloteres ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS). Det er utarbeidet spørreskjemaer for innsamling av data underveis som vil inngå i en evaluering i 2021, og ev. påfølgende implementering nasjonalt. Diabetesplanen har også et tiltak om å utarbeide et foreldreveiledningsprogram om samspillet mellom barn/ungdom og foreldre om behandlingen av diabetes type 1. Veiledningsheftet er ferdig, og det laget en manual til helsepersonell. Dette arbeidet ledes og driftes i all hovedsak av Diabetesforbundet.

I 2020 har Diabetesforbundet mottatt midler til arbeidet med å utvikle et e-læringsprogram for egenmestring. I samarbeid med Helsedirektoratet, arrangerer forbundet nasjonalt diabetesforum. Dette er en arena som er viktig for implementering av retningslinjer og ny kunnskap.

Parallelt med de nevnte tiltakene, arbeider Helsedirektoratet kontinuerlig med å implementere Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Som et ledd i dette, har de et økt fokus på fastlegenes oppfølging av diabetes type 2-pasienter, med å gjennomføre de anbefalte prosedyrer i årskontrollen og å øke innrapportering til Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Retningslinjen har også blitt fortløpende evaluert og revidert.

Revisjonen av Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes har pågått i hele 2019 og 2020. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med å innhente kunnskapsgrunnlag og samfunnsøkonomisk analyse.

De fleste av de pågående aktivitetene og tiltakene i diabetesplanen forventes videreført i 2020 og 2021, enten for sluttføring eller som implementering og/eller evaluering. Det foreslås at bevilgningen på 4 mill. kroner til oppfølging av planen blir videreført i 2021.

Smittevern

Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet og er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer i helsetjenesten og samfunnet. Slik er godt smittevern også avgjørende for å håndtere utfordringen med antimikrobiell resistens (AMR). Smittevern både begrenser spredningen av resistente mikrober og forebygger infeksjoner. Dermed reduseres behovet for antibiotikabehandling. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor utarbeidet en nasjonal handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner (2019–2023).

Det er klare overlapp i arbeidet mot antibiotikaresistens og håndteringen av koronaviruset. Tiltakene som er satt i gang etter lansering av handlingsplanen for et bedre smittevern i desember 2019, bidrar ikke bare til å begrense spredning av resistente bakterier, de er også viktige for å begrense smitte av koronavirus.

Regjeringen har hatt et mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Dette målet vil man kunne nå, men det er viktig å fortsette arbeidet for å opprettholde fokus på antibiotikaresistens også etter 2020. Det ble i 2019 foretatt endringer i smittevernloven, og Helsedirektoratet arbeider med implementering både av handlingsplanen for et bedre smittevern, handlingsplanen mot antibiotikaresistens og endringene i relevante planverk. Det er også utarbeidet nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging i kommunen og i sykehus. Det foreslås å videreføre midler til Helsedirektoratets arbeid med smittevern i 2021.

Anvendelse av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til beredskapsarbeid og tilsynsvirksomhet på Svalbard og Jan Mayen.

Beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Prosjektet med å utvikle beslutningssystem for sykemeldere ble avsluttet i 2019. Det ble i 2020 bevilget 0,5 mill. kroner til forvaltning og oppdatering av verktøyet, både mht. faglig utvikling og regelverksendringer. Det foreslås at midlene videreføres i 2021.

Fylkesmennene

Det er siden 2017 bevilget 4 mill. kroner til fylkesmennene til oppfølging av kommunene i forbindelse med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Fylkesmennene skal fortsatt bistå og veilede kommunene i utvikling av habilitering- og rehabiliteringstjenesten. Midlene foreslås overført fylkesmennenes budsjett kap. 525, post 01 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Pakkeforløp hjem for kreftpasienter

Helsedirektoratet arbeider med å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter og vil i løpet av 2021 gjennomføre et prøveforsøk i utvalgte kommuner og sykehus. Formålet med forsøket er å teste ut og få erfaringer med implementering av pakkeforløpet før en nasjonal implementering startes. Det foreslås inntil 5 mill. kroner til formålet i 2021.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

  • det foreslås å flytte 35 mill. kroner til post 21 knyttet til digitale tjenester til barn og unge

Forebygging, avdekking, veiledning og opplæring for å unngå sykdom eller mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselkvinner. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen og når ut til de fleste i sin målgruppe. Det er likevel utfordringer. Barn og unge etterspør bedre tilgjengelighet til tjenesten og kommuner rapporterer om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. Det mangler data av tilfredsstillende kvalitet for antall årsverk og sammensetningen av yrkesgrupper i de to deltjenestene. Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt et samarbeid for å utvikle årsverksstatistikk i Kostra der deltjenestene splittes. Når datakvaliteten tilsier det, er det ønskelig at SSB publiserer slike data årlig.

Kostra-tall viser at 90 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen av jordmor innen to uker etter hjemkomst i 2019. I 2017 ble det for første gang publisert tall for tidlig hjemmebesøk. 21 pst. mottok da hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter barnets hjemkomst fra føde-/barselavdeling. I 2019 var andelen steget til 45,6 pst. 98,9 pst. av nyfødte ble undersøkt ved helsestasjonen innen de var åtte uker gamle i 2019. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår var 90,6 pst. i 2019.

Kostra-tall viser også en betydelig årsverksutvikling i tjenesten. I 2015–2019 økte antall årsverk totalt med om lag 1400. Dette inkluderer en økning på om lag 513 årsverk for helsesykepleiere og 190 årsverk for jordmødre.

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2020 fikk kommunene 904,6 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. For 2021 foreslås det 929 mill. kroner i rammetilskudd. Det vises til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2020 - 2021). I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble 75 mill. kroner i økningen av kommunerammen begrunnet med økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til sammen utgjorde tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 422,1 mill. kroner i 2020. Av dette var 40 mill. kroner øremerket jordmorkompetanse i kommunene. I 2020 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt. Det rapporteres for 2020 at midlene brukes etter hensikten, og er i hovedsak brukt til å styrke tjenesten gjennom årsverk. Det var per august 2020 totalt 304 søknader på ordningen, fordelt på 267 kommuner. 75 pst. av landets kommuner har i 2020 søkt om midler over tilskuddsordningen. Dette er en økning fra 2019 hvor 70 pst. av kommunene søkte.

Innretningen på tilskudd til styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten endres fra 2021 for å øke måloppnåelsen og gjøre tildeling av midler enklere og mer forutsigbar for kommunene. Det foreslås å omgjøre tilskuddet fra 2021 til et rent lønnstilskudd til årsverk for tjenestens kjernekompetanse, definert som lege, jordmor, fysioterapeut, psykolog og helsesykepleier. I tillegg kan det gis støtte til administrativt støttepersonell. Det foreslås videre å gjøre tilskuddet tre-årig under forutsetning av Stortingets tilslutning til Prop. 1 S. Det foreslås også å øke øremerket beløp til jordmorårsverk innenfor tilskuddsordningen til 60 mill. kroner i 2021 for å ytterligere styrke jordmorkompetansen i kommunene. For å sikre at jordmorutdanningen møter behovet til kompetanse så skal utdanningen inkluderes og revideres i RETHOS.

Det foreslås å omdisponere 35 mill. kroner av tilskuddet til utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge til kap. 762, post 21. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 21. Det foreslås 389,4 mill. kroner til tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngikk i Kompetanseløft 2020, og vil inngå i det nye Kompetanseløft 2025, se Del III 7 Kompetanseløft 2025.

Anmodningsvedtak

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Helse- og omsorgskomiteen viser i Innst. 11 S (2019–2020) og Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 373 S (2019–2020) at anmodningsvedtaket ikke kan ansees for utkvittert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeker i Innst. 373 S (2019–2020) at manglende deltakelse fra familien skal føre til at helsestasjonene melder bekymring til barnevernet. Ved valg av virkemidler er det viktig å være oppmerksom på mulige negative eller utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende effektive tiltak. Det gjelder særlig spørsmålet knyttet til bruk av jurdiske virkemidler for å oppnå at barn og foresatte møter på helsestasjonen og konsekvenser av ikke å møte til konsultasjon. Rettslig regulering bør vurderes først dersom ønsket effekt ikke kan oppnås bedre eller enklere ved bruk av andre virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet mener at vedtaket er tilstrekkelig utkvittert gjennom tiltak som er beskrevet under, og at dette ivaretar at alle undersøkelser og all helsehjelp også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er basert på tilbud og frivillighet.

Vedtaket er fulgt opp gjennom tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester i alle relevante helselover, i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Videre er vedtaket fulgt opp gjennom arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen har styrket denne tjenesten betydelig de senere år, også gjennom bruk av rettslige virkemidler. Det er i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som nevnt, fastsatt at tjenestens formål skal omfatte å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Nasjonal faglig retningslinje for tjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekontroller og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til kontroller. Samme retningslinje har også sterke anbefalinger om at vold, overgrep og omsorgssvikt bør tas opp ved kontroller. Samtidig er det utviklet systemer for å nå utsatte familier og familier som ikke møter når de blir innkalt. Helsepersonell har plikt til å melde til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det ble foretatt endringer i lovverket om opplysningsplikt til barnevernet som trådte i kraft i 2018. Formålet med endringene var å klargjøre og forenkle bestemmelsene slik at de blir lettere å forstå og anvende. I tillegg til at det enkelte helsepersonell har en selvstendig plikt til å handle, ble det i 2018 lovfestet en plikt for de regionale helseforetakene, kommunene og fylkeskommunene til å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsene innebærer ansvar for ledelsen på alle nivå, herunder at ledelsen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkesmennene er i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner får informasjon om opptrappingsplan mot vold og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt veiledning i systematisk arbeid mot vold i kommunale planer. Helsedirektoratet er bedt om, i samarbeid med utvalgte fylkesmenn, om å skaffe en nærmere oversikt over eksisterende tall for deltakelse ved kontroller fra SSB, samt se på hva kommunene gjør for å få tak i barna som ikke møter til aldersbestemte helsekonsultasjoner, og om de følger anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje.

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. I sitt svar på oppdraget, jf. også omtale i Prop. 1 S (2019–2020), skisserer Helsedirektoratet tre mulige modeller for fremtidig finansiering, men anbefaler ikke noen konkret modell. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedirektoratets rapport og konkludert med at det ikke gjøres endringer i finansiering av tjenester ytt av jordmødre.

Vedtaket er videre fulgt opp gjennom en betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjennom tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For 2021 foreslås det å øremerke 60 mill. kroner til jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Områdesatsinger i og utenfor Oslo

Stortinget vedtok i behandling av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020) at 4 mill. kroner av tilskuddet til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble omdisponert til eget tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsinger utenfor Oslo. Det ble også vedtatt at 4,4 mill. kroner fra samme tilskuddsordning ble omdisponert til tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsning i Oslo. I 2020 har tilskuddet til områdesatsinger utenfor Oslo i sin helhet vært øremerket Stavanger kommune, mens tilskuddet til områdesatsinger i Oslo har vært øremerket Oslo kommune. Bevilgningen foreslås videreført. En nærmere omtale av områdesatsingen i sin helhet finnes i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2020–2021.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Mange trenger veiledning for å endre levevaner og lære å leve med sykdom og kroniske plager. Det er etablert en tilskuddsordning til etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunene. Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under og realiserer målene i samhandlingsreformen, NCD-strategien, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn og Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Målgruppen for frisklivstilbud er personer med kronisk sykdom eller sammensatte helseplager som står i fare for eller er i ferd med å utvikle sykdom og har behov for å endre livsstil. 31. desember 2019 hadde 251 kommuner frisklivssentral. Dette er en liten nedgang fra året før, men enkelte store kommuner har etablert flere sentraler. Utviklingen går mot at flere av sentralene er mer robuste, har flere tilbud til brukerne og større tverrfaglighet enn tidligere. Enkelte kommuner har inngått interkommunalt samarbeid med nabokommuner og andre har utviklet ulike tilbud uten å ha egen sentral. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også til å mestre livet med sykdom. Disse leve- med tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. I disse tilbudene må kommunene spille på lag med brukerorganisasjonene og andre.

Det er igangsatt et forprosjekt i 2020 med formål å kartlegge lærings- og mestringstilbudene i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og samhandlingen mellom de to nivåene. Kartleggingen i kommunene er forankret i Helsedirektoratet.

Tilskuddsordningen ble fra 2020 forvaltet av fylkeskommunen. Det foreslås videreføring av 18,2 mill. kroner til ordningen. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Nasjonalt forsøk innen rehabilitering

Det er fra 2017 til og med 2020 bevilget 5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med rehabilitering i regi av Helsehuset Askim. Etter kommunesammenslåingen er det tre kommuner i Indre Østfold som inngår i prosjektet. Tiltakene skal bidra til å styrke rehabiltieringstilbudet i kommunene i samsvar med de politiske målene om større ansvar i kommunene. Prosjektet avsluttes i 2020.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Det går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK28/89. De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behov for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt sørge-for ansvar. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,41 mill. kroner knyttet til driftskostnader i Arendal fengsel, avdeling Evje. Det foreslås til sammen 184,4 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner