Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2017

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for politikken på følgende områder:

• Arbeidsmarkedspolitikk

• Arbeidsmiljø og sikkerhet

• Inntektspolitikk

• Pensjoner

• Velferdspolitikk

Administrasjonen skal betjene departementets politiske ledelse slik at den kan utvikle sin politikk og gjennomføre den innenfor rammene Stortinget setter.

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir. Forskning og kunnskapsutvikling er et viktig virkemiddel for departementets politikk- og tjenesteutvikling.

Arbeids- og sosialdepartementets mål for administrasjon og kunnskapsutvikling

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for administrasjon og utvikling:

1. Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk.

2. Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder.

Hovedmål 1 Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk

Tilstandsvurdering og utfordringer

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt på de ulike delene av departementets ansvarsområde. Det vises til nærmere omtale under resultatområdene 2 Arbeid og velferd, 3 Pensjon og 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Strategier og tiltak

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde.

Departementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Det er viktig for kvalitet og effektivitet at departementet er i stand til å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere.

Departementets ansvarsområde stiller høye krav til etatsstyringskompetanse, og departementet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene for å sikre god måloppnåelse og rolleforståelse. Sentralt i dette arbeidet er oppfølgingen av initiativene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet om bedre styring i staten, herunder bedre mål- og resultatstyring.

Arbeids- og sosialdepartementet er etatsstyrer for følgende virksomheter:

• Arbeids- og velferdsetaten

• Arbeidsretten1

• Arbeidstilsynet

• Pensjonstrygden for sjømenn

• Petroleumstilsynet

• Riksmekleren2

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens pensjonskasse

• Trygderetten

Oversikt over proposisjoner og meldinger fra Arbeids- og sosialdepartementet (2015–2016)

• Prop. 124 L (2015–2016) Endringer i lov om lønnsplikt under permittering (innføring av en ny arbeidsgiverperiode og forlenget periode med fritak fra lønnsplikt)

• Prop. 112 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)

• Prop. 109 S (2015–2016) Pensjonar frå statskassa

• Prop. 82 L (2015–2016) Endringar i folketrygdlova (arbeidsavklaringspengar – bistand til å skaffe seg eller behalde arbeid)

• Prop. 69 L (2015–2016) Endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen)

• Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten

• Prop. 64 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Arbeids- og sosialdepartementet (tilleggsbevilgning som følge av endringer i dagpengeregelverket)

• Prop. 11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)

• Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet

• Meld. St. 26 (2015–2016) Årsmelding 2015 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Hovedmål 2 Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor og ansvarsområder. Departementet har både et ansvar for langsiktig forskning for sektoren – det brede sektoransvaret – og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget behov for kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Departementets kunnskapsinvesteringer ses i sammenheng med målene og utfordringene på politikkområdene som departementet har ansvar for. Det vises til omtale av utviklingstrekk og utfordringer under Resultatområde 2 Arbeid og velferd, Resultatområde 3 Pensjon og Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Departementets forskningsportefølje dekker alle resultatområdene, men forskningsprofilen vil variere over tid avhengig av kunnskapsbehovene og forskningsmiljøenes kompetanse.

Departementet har høye forventninger til at forskningsmiljøene leverer relevant forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Departementet arbeider bl.a. for å utvikle mer systematisk kunnskap og kompetanse om effekter av tjenester og virkemidler på departementets politikkområder. Høye krav til metodisk kvalitet i gjennomføringen av forsøk og evalueringer er nødvendig for å kunne trekke slutninger om hva som har effekt. God tilgang til koblede registerdata vil i mange tilfeller være viktig for at forskningen kan gi resultater med høy faglig troverdighet.

Det framgår av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på flere områder i offentlig sektor. Langtidsplanen understreker også behovet for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Strategier og tiltak

Departementet legger følgende mål til grunn for sitt strategiske arbeid med forskning og kunnskapsutvikling:

1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på strategisk viktige områder som departementet har ansvaret for.

Departementets ulike virkemidler i arbeidet med forskning og kunnskapsutvikling skal supplere hverandre. De viktigste virkemidlene er:

• Forskning i regi av Norges forskningsråd (Forskningsrådet)

• Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

• Forskning og kunnskapsutvikling i regi av underliggende virksomheter, herunder STAMI

Oppfølgingen av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 skjer i samarbeid med Forskningsrådet.

Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret for forskning og bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. Se omtale under kap. 601, post 50.

Etableringen av tematiske forskningsprogrammer på arbeids-, velferds- og inkluderingsområdet har ivaretatt et behov for spissing av forskningsinnsatsen. Programmene har også hatt som formål å stimulere til forskning som ser ulike politikkområder, temaer og problemstillinger i sammenheng.

Arbeids- og velferdstjenestene utføres i samhandling med andre tjenester på områdene helse, utdanning og integrering. Departementet har derfor i mange tilfeller søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i den langsiktige kunnskapsutviklingen.

Departementet vil framover i større grad etterspørre kunnskap om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og studier som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse, i den hensikt å utarbeide egnede tiltak for økt arbeidsinkludering.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis på departementets ansvarsområder. Se omtale under kap. 601, post 21.

Departementets investeringer ses i sammenheng med underliggende virksomheters kunnskapsbehov og deres kunnskapsutvikling. Arbeids- og velferdsetatens midler til forsknings- og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer når det gjelder arbeids- og velferdsforvaltningens egne virkemidler og tiltak.

Som ledd i arbeidet med å forbedre forskningskvaliteten og tjenesteutøvelsen i arbeids- og velferdsforvaltningen er det bl.a. gjennom Forskningsrådet igangsatt arbeid med å styrke samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse, og et hovedvirkemiddel i ivaretakelsen av det brede sektoransvaret på arbeidsmiljø- og arbeidshelseområdet. Det overordnede målet for STAMI er å skape og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI samarbeider nært med tilsynsmyndighetene om utvikling av relevant kunnskap. Se omtale under kap. 643.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid for å få mer kunnskap om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og hva som påvirker seniorers yrkesdeltakelse. Se omtale under kap. 601, post 72.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet bevilger tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70. Departementet finansierer deltakelse i kunnskapsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 21.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 01: 4 274 000 kroner

Rapport 2015

Per 1. oktober 2015 var det 199 ansatte. Kvinneandelen var på 61 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i Del III, punkt 8 Likestillingsomtale.

Regnskapet for 2015 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 194 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 155,9 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 38,1 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester, reiseutgifter og utvalgsutgifter.

I forbindelse med etablering av ny sivil klareringsmyndighet under Justis- og beredskapsdepartementet foreslås overført 86 000 kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets driftsbevilgning til kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 01 Driftsutgifter. I tillegg foreslås posten redusert med 50 000 kroner som følge av overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv. Dette er nærmere omtalt i Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det skal etableres nye leieavtaler for departementslokalene fra 1. januar 2017. De nye leiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealet som det enkelte departement og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon vil disponere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale for Arbeids- og sosialdepartementet er en økning av bevilgningen på 20,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 2445 Statsbygg.

Statlige bruttobudsjetterte virksomheter som ikke tidligere har betalt arbeidsgiverpremie, skal fra 2017 betale 12 pst. arbeidsgiverpremie. Videre skal medlemsandelen på to pst. betales. For departementet utgjør dette 19,7 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden.

For 2017 foreslås en bevilgning på 227,4 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 21: 2 693 000 kroner

• Post 70: 10 000 000 kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres under kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder. Posten skal dekke hele bredden av departementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov. Posten finansierer i hovedsak kjøp av forskningsoppdrag, evalueringer, statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Posten finansierer også deltakelse i prosjekter i regi av internasjonale organisasjoner, samt formidlingsaktiviteter.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på prosjekter som ble ferdigstilt i 2015/2016.

Fafo har i samarbeid med Frischsenteret sluttført et flerårig forskningsprosjekt med formål å utvikle en bedre forståelse av de mekanismene som ligger til grunn for arbeidsinnvandring og konsekvensene av arbeidsinnvandring. Prosjektet har resultert i flere vitenskapelige publikasjoner. Viktige funn fra forskningen er oppsummert i Fafo-rapport 2016:02: «Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi?»

Forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse, Fafo og SSB har undersøkt virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler. ISF i samarbeid med SSB har framskaffet kunnskap om lønnsutvikling og lønnsforskjeller for innvandrere, og kunnskap om innvandringens betydning for balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

ISF har ledet et prosjekt som ser på sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjonen for utsatte grupper, basert på data fra den OECD-initierte PIAAC-undersøkelsen om voksnes kompetanse og bruken av denne i arbeidslivet.

Forskere ved ISF og Frischsenteret har utført en komparativ analyse av effekter av innsatser for å inkludere utsatte unge i Norden.

Departementet har i perioden 2013–2016 fulgt opp en flerårig forskningsavtale med Fafo om det kollektive arbeidslivet. Formålet med avtalen har vært å fremme forskning om det kollektive arbeidslivet, bygge opp og vedlikeholde kompetanse på området, samt formidle kunnskap om det kollektive arbeidslivet til arbeidslivets parter og i samfunnet generelt. Dette omfatter bl.a. overvåking av sentrale indikatorer som organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og omfanget av arbeidskonflikter.

Det er gjennomført en evaluering av ordningen med offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter (Fafo), samt en evaluering av reglene om likebehandling av utleid arbeidskraft (Fafo). Det er også innhentet kunnskap om utbredelsen og bruken av ulike kontroll- og overvåkingstiltak i arbeidslivet (Fafo).

I anledning 100-årsjubileet for Arbeidsretten og Riksmekleren i 2016 er det utgitt et historieverk om Arbeidsrettens historie og et jubileumsskrift om Riksmekleren.

Det er gjennomført flere prosjekter for å kartlegge og vurdere hvordan ulike velferdsordninger, virkemidler og arbeidsmåter i arbeids- og velferdsforvaltningen fungerer. Eksempelvis har Proba Samfunnsanalyse undersøkt klage- og påvirkningsmuligheter i AAP-ordningen, og SSB har kartlagt sambruk av kommunale og statlige ytelser.

På pensjonsområdet er det gjennomført en analyse av pensjonsreformens virkning på uføreratene (Proba), og det er innhentet kunnskap om tilpasninger av tjenestepensjoner i privat sektor etter omlegging av AFP (Fafo).

Budsjettforslag 2017

Bevilgningen under kap. 601, post 21 foreslås redusert med 4,9 mill. kroner og kap. 1633, post 01 reduseres med 1,1 mill. kroner, mot at bevilgningen under kap. 605, post 22 økes med 6 mill. kroner. Økningen under kap. 605, post 22 (Arbeids- og velferdsdirektoratets forsknings- og utredningsaktiviteter) skal understøtte Arbeids- og velferdsdirektoratets utvidede ansvar for evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder.

En andel av posten går til årlig innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder. Årlig gis det også midler til internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Deler av midlene på posten er bundet opp i prosjekter som videreføres fra 2016. Eksempler på temaer som dekkes av disse prosjektene er: Tilpasning til høy arbeidsinnvandring på det norske arbeidsmarkedet; Virkninger av permitteringsordningen; Sammenligning av Norge og Sverige når det gjelder sysselsetting av funksjonshemmede; Evaluering av arbeidsmarkedstiltak; Effekter av midlertidige ansettelser; Ulike tilknytningsformer i arbeidslivet; Aktører i delingsøkonomien; Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning; Mobilitetshindringer i pensjonsordningene i privat og offentlig sektor; SSBs levekårsundersøkelse på tema arbeidsmiljø. Departementet tar i 2016 sikte på å lyse ut en ny flerårig forskningsavtale om det kollektive arbeidslivet.

For 2017 finansierer posten også utgifter som følger av Norges formannskap i Nordisk Ministerråd.

Det settes av midler til kunnskapsutvikling i regi av IA-avtalen og til en årlig fagpolitisk konferanse om IA-samarbeidet.

Departementet bidrar til finansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd i Statistisk sentralbyrå (SSB). Databasen er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter også inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen i SSB, bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

En andel av midlene på posten går til utvikling av nye prosjekter som planlegges gjennom høsten 2016, og til å ivareta kunnskapsbehov som melder seg i løpet av 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 57,7 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken.

Det er fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.

Arbeids- og sosialdepartementet legger den felles målstrukturen til grunn for samarbeidet med Forskningsrådet. Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal i hovedsak bidra til anvendt forskning og langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet under post 50 går til programmer og satsinger som beskrevet nedenfor. Programmene gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Interessene til departementet og aktører i sektoren er representert i programstyrene.

Forskningsrådets programnettsider formidler informasjon om forskningsresultater og aktiviteter i programmene.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Allmenn omtale

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. VAM skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, og globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, dette også kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer.

Rapport

Det er høy forskningsaktivitet og stor vitenskapelig produksjon i programmet. I løpet av 2009–2016 har programmet finansiert 83 forsknings- og kompetanseutviklingsprosjekter for til sammen 809 mill. kroner.

I 2015 ble det utlyst forskningsmidler på følgende temaområder:

• Unge personers inngang til og stabilitet i arbeidslivet

• Produksjon, kvalitet og effekt av velferdstjenester

• Migrasjon, integrering og transnasjonale relasjoner

• Eldres yrkesdeltakelse

• Sammenhengene mellom voksnes læring, kompetanse og deltakelse i arbeidslivet (fellesutlysning mellom VAM og FINNUT)

Det ble gitt støtte til tre kunnskapsoppsummeringer/temanotater på områdene Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet (NTNU Samfunnsforskning), Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet (ISF) og Familiestøttende tiltak for barn og familier som lever i en vedvarende familiekonflikt (HiOA).

Programmet bidrar også økonomisk til internasjonalt samarbeid. Eksempler på dette er felleseuropeiske samarbeid som Norface-programmet «Welfare State Futures» og Joint Programme Initiativ (JPI) «More Years Better Lives».

Forskningsrådet besluttet i 2015 at programmet skal evalueres i 2016 med avslutning i 2017. Evalueringskomiteen skal også komme med råd om framtidige faglige og tematiske prioriteringer innen områdene velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Allmenn omtale

Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø, god arbeidshelse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse. Det skal framskaffes forskningsbasert kunnskap om sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet, samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og -helse, og effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom.

Programplanen går ut i 2016. I en overgangsfase videreføres programmet i ytterligere to år for bl.a. å følge opp problemstillinger i programplanen som er mangelfullt dekket, og for å ivareta nyere prioriteringer av kunnskapsbehov. Departementet vil framover i større grad etterspørre kunnskap om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og studier som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse, i den hensikt å utarbeide egnede tiltak for økt arbeidsinkludering.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet etablere et revidert grunnlag for en videre forskningsinnsats på økt arbeidsinkludering for perioden etter 2017–2018.

Rapport

I løpet av 2007–2016 har programmet finansiert 48 prosjekter for forskning og kompetanseutvikling for til sammen 315 mill. kroner.

Formidling av resultater fra prosjektene i programmet har stått sentralt i sluttfasen av programperioden. Til programmets avslutningskonferanse i 2016 ble det laget kunnskapsoppsummeringer om sentrale temaer innenfor programmet. Disse er publisert i Tidsskrift for velferdsforskning (2/2016). Følgende temaer er oppsummert: 1) De helserelaterte trygdeytelsene 2) Kvinner og sykefravær 3) Leger i primærhelsetjenestens sine holdninger til og erfaringer med sykefravær og sykefraværsoppfølging 4) Arbeidsplassen og sykefravær.

Det er gjennomført en evaluering av programmet. Den konkluderer med at programmet bl.a. har bidratt til at Norge har utviklet solide forskningsmiljøer med god kompetanse på sykefravær, frafall og utstøting fra arbeidslivet. På dette området er det levert forskning av høy kvalitet og relevans. Når det gjelder området Arbeidsmiljø og arbeidshelse har evalueringen et mer sammensatt inntrykk, og ikke alle tema i programplanen er godt dekket. Programmet vurderes av Forskningsrådet til å nå sine hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad.

Evaluering av pensjonsreformen

Allmenn omtale

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

• et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

• å motivere til arbeid

• god fordelings- og likestillingsprofil

• enkle hovedprinsipper og god informasjon

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen som går over perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen er en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer.

Rapport

I 2016 hadde evalueringen totalt åtte forskerprosjekter og ett doktorgradsstipend i porteføljen for til sammen 51,6 mill. kroner. Tre av prosjektene er avsluttet. Prosjektene i porteføljen vurderes tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad.

Eksempler på sentrale temaer i forskningen er: Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen; Virkninger av fleksibel alderspensjon på eldres yrkesaktivitet; Samspillet mellom folketrygden og arbeidsmarkedsbaserte ordninger; og Økonomisk og sosial bærekraft.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Allmenn omtale

Forskning på helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har helt fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program og finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Satsingen videreføres fra 2017 som en løpende satsing med 3-årige programplaner.

HMS-satsingen er i tråd med regjeringens prioritering av ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder, jf. prioriteringene gitt i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024.

Rapport

HMS-satsingen har i løpet av 2012–2016 finansiert 20 prosjekter for til sammen 96,7 mill. kroner. I tillegg har prosjektene til sammen mottatt 53 mill. kroner i støtte fra næringslivet.

Satsingen på HMS i petroleumsprogrammene ble evaluert i 2015. Det overordnede bildet er at programmets innretning er i tråd med programmets mål og med de forventningene Arbeids- og sosialdepartementet har uttrykt for programmet. Satsingen har bidratt til å styrke forskningsmiljøene og fortsatt bygge opp norsk kompetanse på HMS-utfordringer i petroleumssektoren. Satsingen har også bidratt til økt samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljøer og næringen. Resultatene fra evalueringen utgjør et viktig grunnlag for arbeidet med framtidig satsing på området.

Praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Allmenn omtale

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Satsingen ble i 2015 innlemmet i programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Dette finansieres av Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og den langsiktige prioriteringen om fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Rapport

Det har vist seg utfordrende å få fram gode søknader på området arbeids- og velferdstjenester som både holder høy vitenskapelig kvalitet, har høy relevans for tjenesteutøvelsen, utvikling av praksisfeltet og de tilhørende profesjonsutdanningene. Det har også vært utfordrende å sikre god brukermedvirkning i prosjektene og en samarbeidskonstellasjon som bidrar til å utvikle samspillet mellom praksisfeltet, utdanningene og forskningen. I møtet med disse utfordringene har programmet i 2015 gjennomført særskilte tiltak, som inkluderer søkeseminar i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, finansiering av forprosjekter og målrettede utlysninger.

PraksisVEL hadde i 2016 en portefølje på 21 prosjekter, hvorav ni er forprosjekter. To av prosjektene fikk finansiering etter en særutlysning rettet mot arbeids- og velferdstjenestene. Prosjektene har et samlet omfang på 85,7 mill. kroner.

Budsjettforslag 2017

Bevilgningen går til programmer og satsinger som er omtalt ovenfor. Bevilgningen blir også brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til ordningene. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet, jf. kap. 285, post 55.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet foreta en helhetlig vurdering av innretningen av departementets forskningssatsinger i Forskningsrådet etter at det foreligger en evaluering av VAM-programmet i 2017.

Bevilgningen under post 50 foreslås økt med 20 mill. kroner. Styrkingen er en oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og satsingsområdet Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Målet er gjennom satsingen PraksisVel i forskningsprogrammet Helsevel å styrke FoU-miljøenes kompetanse på arbeids- og velferdstjenestene og heve kvaliteten i tjenesteforskningen.

For 2017 foreslås en bevilgning på 159,9 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2015

Av en bevilgning på 37,9 mill. kroner ble det regnskapsført 27,5 mill. kroner i 2015.

Om lag 69 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder PROGRESS og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2015 var:

Budsjettforslag 2017

Deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Norge deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse. PROGRESS fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene. Deltakelsen i PROGRESS ivaretar Norges interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet. Aktiviteter som finansieres av PROGRESS omfatter bl.a. plattformen mot svart arbeid, fremme av mobilitet av personer innen EØS-området, samt fattigdomsbekjempelse. Programmet omfatter i tillegg aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner og fagmyndigheter inngår som medlemmer. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. hatt nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. I tillegg deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse som er europeisk arbeidsformidlingsnettverk. Deltakelsen forvaltes og finansieres av Arbeids- og velferdsetaten.

De samlede kostnadene for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• Eiro Dublin (kontingent)

• Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for Eiro)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten, Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2017 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

• Rehabilitation International Norge (tilskudd til presidentverv i Rehabilitation International Global og engangstilskudd til parallellseminar i New York, juni 2017 under FN-konferanse om FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne)

• Effektiviseringsnettverk om NAV-kontor med KS

Norges Blindeforbund fikk i 2014 og 2015 tildelt 3 mill. kroner og i 2016 1,6 mill. kroner til kjøp av erstatningshunder for brukere som tidligere har mottatt servicehund gjennom prosjekter i regi av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Ev. ytterligere behov for flere erstatningshunder i 2017 vil bli dekket over denne posten.

Kommunenes Sentralforbund (KS) har etablert effektiviseringsnettverk hvor kommuner med prosessveiledning fra KS kan utveksle erfaring og læring for å forbedre tjenestene. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatte KS i 2016 et toårig forsøk med effektiviseringsnettverk for NAV-kontor. For 2017 vil Arbeids- og sosialdepartementet støtte forsøket med 175 000 kroner.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) samtykket Stortinget i at det skal gis et tilskudd til Frelsesarmeen for forberedelse og gjennomføring av arrangementet Homeless World Cup 2017 i Oslo. Tilskuddet forvaltes av Kulturdepartementet på vegne av flere samarbeidende departementer. Arbeids- og sosialdepartementets andel utgjør 0,4 mill. kroner i 2016 og 2,6 mill. kroner i 2017. Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, Post 79 Til disposisjon. For nærmere omtale av tilskuddet vises til Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Max Manus er gitt tilsagn om midlene, og skal etter planen utvikle slik programvare innen utgangen av 2016. Max Manus ble tildelt 3 mill. kroner i 2015, og resterende 10 mill. kroner utbetales i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 33,8 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle en god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. Målet er å bidra til at flere seniorer kan fortsette lenger i arbeid, og å synliggjøre eldre som ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på aktuell og relevant kunnskap. SSP har et eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert.

Tilskuddet går til drift av SSP, til informasjon og rådgiving, kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid.

Målgrupper for SSPs virksomhet er:

• Politiske myndigheter, offentlig forvaltning og arbeidslivets organisasjoner

• Arbeidsgivere, ledere og tillitsvalgte

• Seniorer (50+)

Rapport

Det er et høyt aktivitetsnivå i SSP. Senteret arrangerer selv en rekke seminarer o.l. og er en etterspurt foredragsholder også på andre arrangementer. Senteret initierer selv forskningsprosjekter, medvirker i aktuelle forskningsprosjekter initiert av andre og holder vedlike et aktivt forskernettverk om seniorpolitiske emner.

Det ble ferdigstilt to nye FoU-prosjekter i 2015: HR-funksjonens rolle i seniorpolitikken og Betydning av livslang læring for seniorenes deltakelse i arbeid. SSPs styre har vedtatt en ny FoU-plan, og det er satt i gang flere nye prosjekter i 2015 og 2016, bl.a. om mobilitet, kompetanse og karriereutvikling for 50+ personer i arbeidslivet. Norsk Seniorpolitisk Barometer dokumenterer årlig positive holdninger til seniorer i arbeidslivet.

Samarbeidet med arbeidslivets organisasjoner og med NAV/Arbeidslivssentre fungerer godt, og det har vært gjennomført flere kompetansetiltak. SSPs nettsider Seniorpolitikk.no oppfattes som troverdig og samfunnsbevisst. Nettsiden er fornyet og oppgradert, og antall besøk har økt betydelig. Prisen for årets seniorinitiativ 2015 ble tildelt advokatfirmaet DLA Piper Norge for deres strategi med å rekruttere eldre advokater.

SSPs styre har vedtatt en ny strategiplan for 2016–2019.

Budsjettforslag 2017

SSP vil i 2017 prioritere følgende hovedområder:

• IA-avtalen (delmål 3)

• Informasjon og samfunnspåvirkning

• Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

• Samarbeid med partene i arbeidslivet og Arbeids- og velferdsetaten

Prioriteringene bygger på senterets strategiplan for 2016–2019.

IA-avtalen (delmål 3)

SSP vil samarbeide med partene i arbeidslivet og myndighetene om å skape mer oppmerksomhet og mer målrettede og tilpassede aktiviteter knyttet til delmål 3 i IA-avtalen. Informasjonskampanjer og opplæring av ledere og tillitsvalgte kan være eksempler på dette. Likedan mer bransje- og yrkesspesifikke kunnskaper om å rekruttere og beholde flere seniorer i arbeid. Samarbeidet med NAV/Arbeidslivssentrene er også sentralt.

Informasjon og samfunnspåvirkning

Et viktig mål for SSPs arbeid er å øke bevisstheten om seniorer som ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv. I 2017 vil SSP videreføre utsending av ukentlige nyhetsbrev, tidsskrift og løpende informasjon på egne nettsider. SSP skal være en kunnskapsbasert bidragsyter i den samfunnspolitiske debatten om seniorer og arbeidsliv. SSP skal være synlig i media og bidra til at seniorpolitikk omtales på en kunnskapsbasert måte i norske medier og ved relevante faglige og politiske arrangementer om norsk arbeidsliv.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU)

SSP skal bidra til å gi norsk arbeids- og samfunnsliv forskningsbasert, aktuell og relevant kunnskap om hva som motvirker utstøting og hva som fremmer økt yrkesdeltagelse blant seniorer. Viktige oppgaver i 2017 er bl.a. Norsk Seniorpolitisk Barometer, Forskningsnettverk om seniorpolitikk, kartleggingsprosjekter i utvalgte bransjer, og FoU-prosjekter om kompetanse- og karriereutvikling. SSP legger vekt på aktuell, relevant og god forskningsformidling.

Samarbeid og samhandling

SSP skal arbeide for at norsk arbeidsliv får god kunnskap om hva som motvirker utstøting og tilbaketrekking fra arbeidslivet, hva som fremmer økt yrkesdeltakelse og arbeidsglede, og hvordan man kan utvikle og iverksette god seniorpolitikk i praksis. SSP skal være et nasjonalt kompetansesenter som myndigheter og arbeidslivets organisasjoner søker kunnskap hos og samarbeider med.

Viktige samarbeidsområder og instanser er IA-samarbeidet, Arbeids- og velferdsetatens arbeidslivssentre, Arbeidstilsynet, VOX, Statens seniorråd og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Budsjettforslag

For 2017 foreslås en bevilgning på 15,9 mill. kroner.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

Innledning

Resultatområdet Arbeid og velferd omfatter politikken knyttet til arbeidsmarked og velferd. Politikkområdet omhandler også pensjonspolitikken som omtales under resultatområde 3 Pensjon. Sentrale lover som departementet forvalter på politikkområdet arbeid og velferd, er arbeidsmarkedsloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet har videre koordineringsansvar for innsatsen mot fattigdom, som omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder.

På arbeids- og velferdsområdet har departementet etatsstyringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

De samfunnsmessige utviklingstrekkene i arbeids- og velferdspolitikken framstilles i Del I, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

• Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

• Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

• Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

• Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

• Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

• Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

• Programkategori 29.90 Diverse utgifter

• Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken er:

1. Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

2. Sikre økonomisk trygghet

3. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

4. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

5. En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv er et sentralt mål for Regjeringen. Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet og motvirke fattigdom. Samtidig er et velfungerende arbeidsmarked viktig for å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap for den enkelte. Målet om et inkluderende arbeidsliv med bl.a. redusert sykefravær vil bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet for den enkelte, mellom grupper, og de skal stimulere til selvforsørgelse. Det legges derfor vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet – det skal lønne seg å arbeide.

Pensjonsreformen har som mål å trygge framtidens pensjoner og bidra til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Innsatsen for å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem, herunder eldres sysselsetting og yrkesfrekvens, omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom gjennom et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen vil tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Regjeringen vil sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter.

En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Forvaltningen skal sikre god brukermedvirkning og gi gode brukeropplevelser. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal organiseres og drives på en måte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene i forvaltningen går til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon.

Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet

Regjeringen har i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet gitt strategisk retning for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Meldingen tok utgangspunkt i forslagene fra en ekspertgruppe som gjennomgikk arbeids- og velferdsforvaltningen.3 Den arbeidsrettede oppfølgingen ved NAV-kontorene skal forenkles og tilpasses brukernes behov, ungdom skal være en prioritert målgruppe for arbeidsrettet bistand, arbeidsmarkedsinnsatsen overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere skal styrkes og NAV-kontorene skal få økt myndighet og handlefrihet. Et økt handlingsrom til NAV-kontorene handler i stor grad om praktiseringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken. I denne proposisjonen konkretiserer Regjeringen flere av forslagene i meldingen og omtaler oppfølging som alt er igangsatt av Arbeids- og velferdsetaten og kommunesektoren. Regjeringen foreslår bl.a. utforming av en ny felles innsats for unge til erstatning for dagens ungdomsgarantier, at Arbeids- og velferdsetaten selv i større grad skal kunne velge om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksarrangører eller foregå i egenregi, og at det i styring av arbeidsmarkedstiltakene skal legges vekt på prioriterte målgrupper og resultater, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser.

Hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er et sentralt mål for Regjeringen. Gode insentiver til å tilby arbeidskraft og en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som gjør det lønnsomt å jobbe, skal bidra til å nå dette målet. Et velfungerende arbeidsmarked skal legge til rette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften. Tilrettelegging for et inkluderende arbeidsliv vil også bidra positivt til sysselsettingspolitikken.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Lav sysselsettingsvekst, stabil registrert ledighet, men noe økt langtidsledighet

Siden høsten 2014 har lavere aktivitet i petroleumssektoren preget arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har utviklet seg svakt, jf. omtale i avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk i proposisjonens Del I. Hele to tredeler av nedgangen i sysselsettingen er blant menn, og det er særlig blant unge under 25 år at sysselsettingen har gått ned. Den registrerte ledigheten utgjorde i august 2016 3,1 pst. av arbeidsstyrken, tilsvarende 84 700 personer. Den lavere registrerte arbeidsledigheten må bl.a. ses i sammenheng med økt tiltaksinnsats. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak har endret seg lite siden begynnelsen av året.

Mange arbeidssøkere finner jobb etter kort tid. I august i år hadde nær 50 pst. av de ledige vært registrert ledige eller på tiltak i mindre enn 26 uker. Langtidsledigheten, dvs. sammenhengende ledighet i mer enn 26 uker, utgjorde vel 27,5 pst. av de registrerte ledige ved utgangen av 1. halvår 2016. Antall helt permitterte økte med 18 pst. fra august i fjor til august i år og utgjorde 3 500 personer.

Potensial for redusert sykefravær

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005, med unntak av en midlertidig økning i 2009. Sykefraværet måles ved beregning av sykefraværsprosenten. En endring i registergrunnlaget for innrapporterte arbeidsforhold4 har medført at Statistisk sentralbyrå ikke har kunnet beregne sykefraværsprosenten for 2015. Andre tallstørrelser for sykefravær indikerer at sykefraværet i 2015 var på om lag samme nivå som i 2014.

I 2014 utgjorde sykefraværet 6,4 pst. av alle avtalte dagsverk. Sykefraværet har endret seg lite siden 2012, og nivået i 2014 og 2015 er blant de laveste etter at IA-avtalen ble inngått i 2001. IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Siste tilgjengelige statistikk (4. kvartal 2014) viser sesongjustert en nedgang på 11,5 pst. Dermed er IA-avtalens målsetting så langt ikke nådd.

Nedgangen i det totale sykefraværet siden 2001 omfatter alle næringsområder, fylker og begge kjønn, men det er stor variasjon. I flere næringer og fylker har sykefraværet gått ned med mer enn 20 pst. siden 2001. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner har økt siden 2000. Kjønnsforskjellene har imidlertid vært om lag uendret etter 2012. Store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker samt kjønnsforskjeller er en utfordring, men viser samtidig et potensial for reduksjon. Norge har også et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Utviklingen i sykefraværet påvirkes av ulike forhold, som arbeidsstyrkens alderssammensetning, i hvilken grad en lykkes med å inkludere personer med helseproblemer i arbeidslivet, arbeidsmiljøforhold, krav i arbeidslivet og holdninger til sykmelding blant både arbeidstakere, arbeidsgivere og leger. Hvordan det tilrettelegges for at arbeidstaker kan stå i arbeid til tross for helseproblemer er også av betydning.

Økt og bedre bruk av graderte sykmeldinger er et uttalt mål i IA-avtalen. Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden5 er redusert siden starten av IA-samarbeidet – fra 87,6 pst. i 2. kvartal 2001 til 82,2 pst. i 4. kvartal 2014 og har vært om lag uendret siden 2012.

Det er stor variasjon i bruken av graderte sykmeldinger. For de diagnosene som dominerer blant mottakere av sykepenger, er det dokumentert at det kan være helsebringende å være i arbeid. Enkelte undersøkelser viser også at bruk av gradert sykmelding fører til lavere fravær samlet sett, og at flere kommer tilbake i fulltidsarbeid/er sysselsatt i de etterfølgende årene sammenlignet med dem som blir 100 pst. sykmeldt.

Tidligere analyser av satsing på tettere oppfølging og mer konsekvent praktisering av aktivitetskravet i Hedmark har vist at sykefraværet har blitt redusert, hovedsakelig gjennom redusert varighet på fraværene. En oppfølgende analyse av Hedmarksmodellen6 tyder på at en samlet satsing på å styrke sykefraværsoppfølgingen bl.a. ved bruk av rådgivende leger, psykologer og kompetanseveiledere som bistår når mulighet for aktivitet for sykmeldte vurderes, har vært en vesentlig årsak til nedgangen i sykefraværet i fylket. Dette gir NAV-kontorene bedre kunnskap om de langtidssykmeldte, og bidrar til bedre kvalitet i oppfølgingen.

Det er et mål at flest mulig av dialogmøte 2 skal gjennomføres før uke 26. I 1. tertial 2016 ble 89 pst. av møtene avholdt innen 26 uker. Andelen er noe høyere enn foregående år. Det er også pekt på at det i oppfølgingen av sykmeldte kan være behov for tidligere oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og at dialogmøte 2 kan holdes på et tidligere tidspunkt. I 1. tertial 2016 ble 18 pst. av møtene avholdt innen 20 uker, mens tilsvarende andel i 2015 var 9 pst.

En studie fra Frischsenteret7 viser at dialogmøte 2 har en positiv effekt på retur til arbeid. Det er både en effekt av selve innkallingen til møtet og en effekt av å delta på møtet, men effekten av innkallingen til møtet er sterkest. Studien viser at det også er positive langtidseffekter av dialogmøte 2 i form av økt arbeidsinntekt og lavere overgang til arbeidsavklaringspenger.

Situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Om lag 200 900 personer var ved utgangen av juni 2016 registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten.8 I denne gruppen mottok 72 pst. arbeidsavklaringspenger. I tillegg er det en del som mottar uføretrygd (10 pst.), og om lag 19 pst. mottar andre ytelser som bl.a. dagpenger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad og tiltakspenger. Arbeids- og velferdsetaten anslår at om lag 60 pst. av gruppen med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsmarkedstiltak. Av disse er noe under halvparten tiltaksdeltakere. En stor andel av gruppen har imidlertid behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsmarkedstiltak. For andre vil det være mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsmarkedstiltak samtidig som de mottar medisinsk behandling.

Om lag 580 000 personer mottok en helserelatert ytelse ved utgangen av 2015, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk. Dette inkluderer sykmeldte som har en arbeidsgiver. Blant de med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har imidlertid flertallet liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. En viktig utfordring er å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse gruppene. I 2015 mottok kun 19 pst. av de uføretrygdede en gradert ytelse.9 Om lag 42 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger var registrert med et aktivt arbeidsforhold i løpet av 2015. Videre hadde 22 pst. av de med 100 pst. uføretrygd inntekt ved siden av ytelsen samme år. Det var om lag 317 700 personer som mottok uføretrygd ved utgangen av juni 2016.

Sysselsettingen blant funksjonshemmede (44 pst.) er lavere enn for befolkningen forøvrig (73 pst.). Denne forskjellen har ikke endret seg vesentlig fra 2002 til 2016. Sysselsettingen er lavere i alle aldersgrupper, men forskjellen er minst blant de unge. Mange av de sysselsatte funksjonshemmede jobber deltid (43 pst.) og mange (36 pst.) mottar samtidig ulike stønader, først og fremst helserelaterte stønader.

Ved økt ledighet vil vanligvis de unges arbeidstilknytning påvirkes i større grad enn andre aldersgrupper. Dette ser vi også tegn til nå. De yngste har mindre erfaring og vil ofte ha vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Unges arbeidstilbud er fleksibelt, da mange jobber deltid samtidig som de er under utdanning. Samtidig har unge ofte korte ledighetsperioder, og flere skifter mellom utdanning og arbeid i starten av sin arbeidskarriere. Fullført videregående opplæring har stor betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Likevel er frafallet fra videregående opplæring høyt. Det blir stadig færre jobber for personer med kun grunnskole, mens det er ventet økt framtidig etterspørsel etter faglært arbeidskraft og kompetanse innen helse, tekniske fag og realfag. En viktig utfordring er å yte tidlig innsats for utsatte unge, slik at de får den bistanden de trenger for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Mange unge er avhengige av offentlige ytelser. I løpet av de siste ti årene har det vært en moderat vekst i andelen unge som mottar helserelaterte ytelser. I dag mottar 4,9 pst. av personer under 30 år uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Antall unge mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har økt med om lag 5 900 personer fra 2010 til 2015, mens andelen mottakere i aldersgruppen har økt med 0,3 prosentpoeng. De som får innvilget arbeidsavklaringspenger og som ikke kommer fra sykepenger er i stor grad ungdom under 30 år. Unge er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk.

I 2015 kom det et høyt antall asylsøkere til Norge. De fleste kom i løpet av noen få måneder på høsten. Så langt i år har antallet asylsøkere til Norge sunket kraftig, og det er usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Blant flyktningene som kom i fjor høst, og som får vedtak om opphold i år, vil normalt en relativt liten andel melde seg på arbeidsmarkedet allerede i 2017, siden de fleste vil delta i kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Effektiv rekruttering og formidling av arbeidskraft skal bidra til god utnyttelse av arbeidskraften.

Arbeids- og velferdspolitikken er innrettet mot å tilby arbeidsrettet bistand til personer som har problemer med å få eller beholde arbeid. Bistanden skal være individuelt tilpasset og bidra til raskere overgang til arbeid. Arbeids- og velferdsetaten spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Regjeringen legger vekt på at de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidssøkere og arbeidsgivere styrkes og videreutvikles.

Regjeringen vil forebygge helseskader og utstøting og legge forholdene til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne, med sikte på deltakelse i arbeid. Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Styrke omstillingsevnen i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten har økt mest i fylker som er nært knyttet til petroleumsrelatert virksomhet, særlig på Vestlandet og Sørlandet, mens den har falt i enkelte andre fylker. Dette betyr at det fortsatt er vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i store deler av landet. I dagens situasjon er det viktig å sørge for god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det. En viktig utfordring er å bidra til høy søkeaktivitet blant arbeidsledige og formidling til ledige jobber.

Dagpengeregelverket sikrer arbeidsledige mot kraftig fall i inntekt, samtidig som det motiverer til aktiv jobbsøking blant ledige. For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det i dagpengeregelverket vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte arbeidsplass og bosted, eller skifte yrke, når jobben faller bort. Det er Arbeids- og velferdsetaten som praktiserer dagpengeregelverket. For å hindre passivisering og stoppe eventuelt misbruk av dagpengesystemet av personer som ikke er reelle arbeidssøkere, legger Regjeringen vekt på at mobilitetskravene i dagpengeregelverket skal håndheves konsekvent.

Hovedregelen er at personer som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. På bakgrunn av ledighetssituasjonen og behovet for et noe mer fleksibelt regelverk, er det gjort enkelte endringer. Det bedrer muligheten til å kombinere utdanning med mottak av dagpenger, og gir bedre muligheter for å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet. Endringene gir økt adgang til å delta på studiesamlinger på dagtid, og til å fortsette med utdanning som allerede var påbegynt, før ledighetsperioden inntrådte i inntil seks måneder. Samtidig gis det adgang til å ta kortvarig utdanning på deltid innenfor tremånedersgrensen, samt til å fullføre påbegynt norskopplæring utover ett år. Endringene er gjeldende fra henholdsvis 1. mai og 1. juli 2016. Perioden en dagpengemottaker etter søknad kan beholde dagpenger under planlegging og etablering av egen virksomhet, er utvidet fra ni til tolv måneder fra 1. juli 2016. Endringene vil bidra til at arbeidssøkere får bedre muligheter for å omstille seg og kvalifisere seg for ledige jobber i andre bransjer.

Permitteringsregelverket gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene til variasjoner i etterspørselen. Staten bidrar med økonomisk støtte i form av dagpenger til permitterte arbeidstakere uten lønn. Fra 1. juli 2016 er det innført en ny fem dagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere som inntrer etter 30 uker med dagpenger. Samtidig er perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt økt med 19 uker etter disse fem dagene med lønnsplikt. Perioden med lønn eller dagpenger under permittering er dermed økt med 20 uker. Endringene gir bedrifter som står overfor midlertidig mangel på arbeid, økt mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft. Samtidig vil en ny arbeidsgiverperiode etter 30 uker stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere.

Virksomheter som må foreta en vesentlig endring av bedriftens produksjon eller etablere seg på nye markeder, kan søke om bedriftsintern opplæring (BIO) dersom tilskuddet vil bidra til å opprettholde og styrke kompetansen til virksomhetens ansatte.

Økt adgang til midlertidig ansettelse fra 1. juli 2015 gir også flere en sjanse til å komme inn i arbeidslivet.

Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene for arbeidsgivere og arbeidssøkere

En viktig oppgave for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til god tilpasning mellom etterspørsel (ledige stillinger) og tilbud (arbeidssøkere). I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet drøftes bl.a. hvordan tilgang på informasjon bidrar til et godt fungerende arbeidsmarked. Det er et mål at Arbeids- og velferdsetaten skal ha god kunnskap om arbeidssøkernes og arbeidsgivernes behov, slik at den kan bidra til at arbeidsgivere med behov for arbeidskraft og arbeidssøkere finner hverandre raskt og effektivt. Dette gir god utnyttelse av arbeidsstyrken, og opprettholder produktiviteten i virksomhetene.

For å bedre informasjonen om arbeidsmarkedet og legge til rette for bedre og mer effektive tjenester til både arbeidssøkere og arbeidsgivere, utreder Arbeids- og velferdsdirektoratet mulighetene for å utvikle bedre digitale tjenester til både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Nye digitale løsninger kan bl.a. bidra til bedre kvalitet på CV- og stillingsbasen og gi bedre oversikt over ledige stillinger for etatens brukere og ansatte. Det vil også kunne gi bedre matchingfunksjonalitet slik at etaten i større grad kan yte rekrutteringstjenester overfor arbeidsgivere og god formidlingsbistand til arbeidssøkere.

Regjeringen ønsker en styrket og mer helhetlig innsats ut mot arbeidsgivere. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet foreslår Regjeringen at Arbeids- og velferdsetaten selv i større grad skal kunne bistå arbeidssøkere og arbeidsgivere framfor å kjøpe avklarings- og oppfølgingstjenester av eksterne tiltaksarrangører. Økt oppfølgingsinnsats i regi av etaten selv vil gi større kontaktflate mot arbeidsgivere, øke NAV-veiledernes kunnskap om arbeidsmarkedet og legge bedre til rette for samarbeid med andre sektorer det er naturlig for Arbeids- og velferdsetaten å samarbeide med, som for eksempel utdannings- og helsesektoren. For å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid, og gi etaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre slike tjenester, foreslår Regjeringen en omdisponeringsfullmakt på inntil 100 mill. kroner i 2017 fra arbeidsmarkedstiltakene til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Se programkategori 09.30 for nærmere omtale.

Tiltak for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, vil Regjeringen legge til rette for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet.

Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA-kontor) skal bidra til rask saksbehandling. På kontoret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet om å gi utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere informasjon og tjenester knyttet til arbeid i Norge. Ett felles kontaktpunkt for viktige deler av kontakten med norske myndigheter bidrar til å legge til rette for at arbeidsinnvandrere kan arbeide i henhold til norske lover og regler. Et tett samarbeid mellom etatene kan også bidra til å avdekke arbeidslivskriminalitet og falske dokumenter. Det er allerede etablert slike kontorer i Oslo, Stavanger, Kirkenes og Bergen, og et nytt SUA-kontor ble etablert i Trondheim i 2016.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter å delta i EURES (European Employment Services) som er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, samt informasjon og veiledning.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementet vurderer løpende behov for endringer i utlendingsregelverket som kan bidra til enklere rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Flere forenklinger i utlendingsforskriften trådte i kraft 15. januar 2015 og 1. mai 2016. Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere har så langt ikke vært noen reell begrensning. Kvoten opprettholdes for å bidra til forutsigbarhet for næringslivet.

Ny kompetansepolitisk strategi

Regjeringen arbeider med å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Målet er å legge til rette for et mer kompetansebasert arbeids- og næringsliv som er i stand til å møte nødvendige omstillingskrav i tiden framover. Arbeidet med strategien er en oppfølging av anbefalingene fra OECD i Skills Strategy Norway (2014), hvor det bl.a. ble pekt på behovet for en mer helhetlig kompetansepolitikk. Strategien utformes gjennom et bredt, tverrsektorielt samarbeid under ledelse av Kunnskapsdepartementet.

Bidra til et in kluderende arbeidsliv

Oppfølging av IA-avtalen

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001, og er nå i sin fjerde avtaleperiode. IA-avtalen er et viktig virkemiddel for å oppnå overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken. Gode resultater fra IA-arbeidet bidrar til at flere kommer i arbeid, og motvirker at de som er i arbeid, faller ut.

Arbeids- og velferdsetatens oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv innenfor IA-avtalens tre delmål vil bli videreført i 2017. I henhold til IA-avtalen for gjeldende periode, vil en underveisvurdering av status med hensyn til måloppnåelse, gjennomføring og oppfølging av avtalte tiltak og evaluerte forsøk bli gjennomført innen utgangen av 2016.

Innsatsen for å redusere sykefraværet og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. hhv. delmål 1 og 2, er nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor. Arbeidet med å øke yrkesaktiviteten for personer over 50 år, jf. delmål 3, er omtalt under resultatområde 3, hovedmål 1.

Redusert sykefravær gjennom aktive tiltak og hensiktsmessig oppfølging

Regjeringen fortsetter sitt arbeid med å forebygge og redusere sykefraværet, bl.a. gjennom IA-samarbeidet. Sentrale virkemidler for å oppnå dette er tidlig og tett oppfølging, aktiviseringstiltak og god dialog mellom aktørene (sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten). Forskning viser at arbeid er helsefremmende, særlig for psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som er de diagnosegruppene, som dominerer sykefraværsstatistikken. Langvarig sykefravær kan medføre at sykmeldte arbeidstakere mister kontakt med arbeidsplassen og risikerer varig utstøting fra arbeidslivet. Tidlig innsats og tett oppfølging av sykmeldte er derfor viktig for å opprettholde arbeidstilknytningen og redusere sykefraværet. IA-avtalen inngått i 2014 støtter opp under denne målsetningen.

Oppfølging av sykmeldte er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten. Behov for oppfølging og tiltak vil imidlertid variere mellom ulike sykefraværstilfeller. Arbeids- og velferdsetatens hovedrolle i sykefraværsarbeidet er å være støttespiller for arbeidsgiver og understøtte og tilrettelegge for det bedriftsinterne sykefraværsarbeidet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å gjennomføre dialogmøte 2 og 3 for sykmeldte. God gjennomføring av dialogmøtene skal bidra til avklaring av behov for arbeidsrettet bistand. For å understøtte målet om tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, er det utviklet IKT-systemer som gjør det mulig for arbeidsgiver å be om tidligere gjennomføring av dialogmøter via oppfølgingsplan.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for at aktivitetskravet for rett til sykepenger følges opp og håndheves konsekvent. Erfaringer fra tiltak i Hedmark viser at systematisk og konsekvent håndheving av aktivitetskravet kan bidra til redusert sykefravær gjennom økt bruk av graderte sykmeldinger og kortere varighet på sykefraværstilfellene. Det er iverksatt kompetansetiltak og implementeringsaktiviteter med sikte på at aktivitetskravet skal håndheves konsekvent over hele landet. I tillegg pågår et forsøksprosjekt i tre fylker der oppfølgingsrutinene fra Hedmark prøves ut. Arbeids- og velferdsetatens praktisering av aktivitetskravet vil følges opp og justeres på bakgrunn av tilbakemeldinger fra de ulike sykefraværsaktørene, arbeidslivsorganisasjonene og en evaluering av forsøksprosjektet gjennomført av Proba.

Gradert sykmelding er et sentralt aktiviseringstiltak overfor sykmeldte. Regjeringen vurderer at økt bruk av graderte sykmeldinger er et viktig bidrag i innsatsen for å oppnå reduksjon i sykefraværet. I tillegg til tidlig og tett oppfølging av sykmeldte vil Arbeids- og velferdsetaten bistå arbeidsgivere i deres tilretteleggingsaktiviteter for å bidra til at sykmeldte arbeidstakere kan være delvis i arbeid. I sin dialog med sykmeldere vil Arbeids- og velferdsetaten støtte opp under tiltak som kan bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger.

Regjeringen vil legge til rette for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen, og den lanserte i april 2016 et beslutningsstøttesystem for sykmeldere. Systemet skal gi faglig støtte til sykmeldere og består av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering ved ulike diagnoser. Dette er et nytt og viktig virkemiddel som vil bidra til en mer lik og forutsigbar sykmeldingspraksis. Systemet vil fortløpende bli utvidet til å omfatte flere diagnoser. Det vil også bli utviklet statistikk som gjør det mulig å kartlegge sykmeldingslengden for ulike diagnoser. For å sikre at beslutningsstøttesystemet blir tatt i bruk skal det gjennomføres ulike implementeringstiltak overfor sykmeldere i samarbeid med legeforeningen. Beslutningsstøttesystemet vil bli evaluert av SINTEF.

Ved langvarig sykefravær øker risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Tidlig innsats er derfor viktig. Regjeringen har iverksatt et forsøk hvor personer som har vært sykmeldt i mer enn et halvt år får tilbud om ny medisinsk vurdering av en ny lege. Forsøket startet opp i Hordaland i oktober 2015 og varer i om lag ett år. Uni Research gjennomfører og evaluerer forsøket.

For å forsterke arbeidet med oppfølging av sykmeldte har Regjeringen og partene i IA-avtalen igangsatt et forsøk med en forenklet og avgrenset ordning med «sykmeldt i jobb». Ordningen skal gi fleksible muligheter for å prøve ut arbeidstakeres evne til å utføre arbeidsoppgaver under sykdom og vil kunne bygge opp under ambisjonen om økt bruk av graderte sykmeldinger. Forsøksordningen pågår nå som et frivillig tilbud til arbeidsgivere og sykmeldte i Akershus og planlegges avsluttet i 2017. AFI evaluerer ordningen.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvaltning av tiltak og virkemidler som kan understøtte og bidra til fortsatt arbeidstilknytning ved sykdom. Fra 1. september 2014 ble forebyggings- og tilretteleggingstilskudd innført. Denne tilskuddsordningen har gjort det enklere for arbeidsgivere å forebygge sykefravær og tilrettelegge arbeidet slik at ansatte kan være i arbeid til tross for helseproblemer. Tiltaket vil bli videreført i 2017.

Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne

Partene og myndighetene er i IA-avtalen enige om en forsterket innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Innsatsen skal primært rettes mot unge som har behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan formidles til jobb. Målet er å forhindre overgang til varige trygdeytelser.

Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede bistand til utsatte grupper omtales nærmere nedenfor.10

Arbeid for utsatte grupper i arbeidslivet

Innsats for arbeid og aktivitet

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen en styrking av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1 000 flere plasser for ledige sammenlignet med Saldert budsjett 2016. Dette viderefører satsingen som Regjeringen igangsatte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og forsterket i 2016, og legger til rette for at tiltaksnivået i 2. halvår 2016 kan videreføres i 2017. Styrkingen skal bidra til økt omstillingsevne og økt mobilitet i arbeidsmarkedet i en periode med forventet høy ledighet. Styrkingen vil også gi grunnlag for bruk av bedriftsintern opplæring i regioner med høy ledighet der bedrifter har behov for omstilling. Økningen vil videre gi rom for å møte behov for tiltaksplasser som følge av innvandring samt innsats for ungdom under 30 år, jf. omtalen nedenfor.

Regjeringen vil legge til rette for at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid eller opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet. Mange med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsmarkedstiltak. Evalueringer viser at de tiltakene som er basert på en ordinær arbeidssituasjon viser seg å ha best effekt. Derfor er det lagt til rette for å øke bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena, bl.a. gjennom reformer og endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene, jf. omtale nedenfor. Det er særlig rom for økt bruk av lønnstilskuddsordninger. Det er lagt til rette for dette både gjennom endringer i regelverket for ordningene og gjennom et opplegg for styrket oppfølgings- og markedsarbeid i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det er også kommet på plass virkemidler som inkluderingstilskudd og egne avtaler mellom arbeidsgiver, arbeidssøker og etaten som vil lette bruken av lønnstilskudd.

Det legges vekt på at rett tiltak skal tilbys til rett tid uten unødig ventetid. Det store antallet brukere med nedsatt arbeidsevne og den store variasjonen i brukerbehov stiller krav til Arbeids- og velferdsetatens oppfølging. Godt samarbeid med behandlingsapparatet og felles forståelse av behovet for å starte tidlig med arbeidsrettet bistand er avgjørende for å bidra til at flere kan bruke sine ressurser i arbeidslivet.

For å bedre tilbudet til arbeidssøkere som har et tilretteleggingsbehov, ble tilretteleggingsgarantiene erstattet med tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler fra 1. januar 2016. Hovedmålgruppen er unge med nedsatt arbeidsevne under 30 år som skal i ordinært arbeid. Avtalen skal sikre trygghet for at begge parter i et arbeids-/tiltaksforhold får nødvendig og koordinert bistand, regelmessig oppfølging og fast kontaktperson i Arbeids- og velferdsetaten.

På oppdrag fra departementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 satt i gang et forsøk om arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver for personer som mottar arbeidsavklaringspenger etter at sykepengeperioden er utløpt. Formålet med forsøket er at flere skal komme tilbake i arbeid hos egen arbeidsgiver på heltid eller deltid, alternativt at det avklares tidligere at det ikke er mulig å komme tilbake til dette arbeidet. Oslo Economics har sammen Arbeidsforskningsinstituttet og Centre for Empirical Labor Economics of Choice LAB fått i oppdrag å evaluere forsøket. Endelig rapport skal leveres sommeren 2018.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012 og videreføres også i 2017. Det er iverksatt mange tiltak som støtter opp under arbeidet med jobbstrategien. Det omfatter bl.a. stillingsressurser, informasjons- og kompetansemidler, tiltaksplasser til jobbstrategiens målgruppe, bruk av tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler, styrking av funksjonsassistentordningen og arbeids- og utdanningsreiser, innføring av mentorordning og inkluderingstilskudd. Innsatsen i jobbstrategien støtter opp under IA-avtalens delmål 2 rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne.

Psykiske helseutfordringer er en viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Regjeringen vil videreføre innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) vil fases inn i Arbeids- og velferdsetatens ordinære innsats i 2017. Samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene videreføres. I forbindelse med innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse er det bl.a. satt i gang forsøk basert på metoden «Individual Placement and Support» (IPS). Metoden er basert på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg raskt ut i jobb, og at de får behandling fra helsetjenesten parallelt med arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Oppfølgingsplanen innebærer også tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og rusproblemer i skolen, og tilrettelegge for at elever med psykiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring. Tiltakene i Oppfølgingsplanen består i stor grad av avgrensede pilot- og forsøksprosjekter.

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ble i 2013 iverksatt i fire fylker, og har siden blitt utvidet med ett fylke. Forsøket skal gå over fem år og blir evaluert underveis. En effektevaluering vil foreligge i 2018/2019. Unge mottakere skal prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver skal få tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket, sammen med annen innsats, bidrar til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007 som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Fra 1. januar 2010 ble programmet en rettighet i alle kommuner. Arbeidet med å gjøre programmet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelle, tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli videreført i 2017. For nærmere omtale vises det til hovedmål 4.

Raskere integrering av flyktninger i arbeid

Regjeringen legger til rette for at flere innvandrere med fluktbakgrunn kan komme raskere inn i arbeidslivet. I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk foreslår Regjeringen tiltak som innebærer nye oppgaver og ansvar for Arbeids- og velferdsetaten samt økt innsats knyttet til dagens oppgavefordeling.

Regjeringen foreslår økte ressurser til Arbeids- og velferdsetaten for å drive yrkesveiledning av personer i asylmottak, jf. også omtale under programkategori 09.10. Yrkesveiledningen skal gjøres på bakgrunn av kartlagt kompetanse og ses i sammenheng med systemet som Regjeringen har satt i gang for kartlegging av kompetanse allerede mens den enkelte bor i asylmottak. Den kartlagte informasjonen skal følge med den enkelte i den videre kontakten med offentlige instanser, og informasjonen skal bidra til å sikre bedre kobling mellom bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsbehov. Yrkesveiledningen fra Arbeids- og velferdsetaten skal også ses i sammenheng med karriereveiledning som skal gjøres av Karrieresentrene overfor personer på asylmottak.

Arbeids- og velferdsetaten skal komme tidligere inn i samarbeidet med kommunen om planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Etaten skal bistå med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere og utvikling av individuell plan.

Det skal etableres et raskere spor inn i arbeidslivet for flyktninger som har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Innretningen av et slikt hurtigspor er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og nedfelt i en egen samarbeidserklæring om raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsetaten skal, sammen med kommunen og innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, ha en sentral rolle i iverksetting og gjennomføring av hurtigsporet. Hensikten er å legge til rette for rask utplassering i arbeidslivet, bl.a. gjennom bruk av lønnstilskudd og annen arbeidsrettet bistand samt kommunal norskopplæring. Partene i arbeidslivet skal bidra til å framskaffe flere og varierte tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. Hurtigsporet skal iverksettes fra 2017. Regjeringen foreslår økte ressurser til gjennomføring av hurtigsporet, jf. nærmere omtale under programkategori 09.10. Iverksettelsen av hurtigsporet skal bl.a. bygge på innsatsen for bedre kartlegging av innvandrernes kompetanse.

Det skal etableres et samarbeid om forsøk med treparts bransjeprogram innen et område hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. Anerkjennelse og bruk av utenlandsk kompetanse og eventuelle muligheter for kompletterende utdanning, vil kunne inngå som elementer i forsøket.

Det norske arbeidsmarkedet har få stillinger for ufaglærte. Muligheten for å legge til rette for at flyktninger får adgang til arbeidsmarkedet gjennom sesongbasert arbeid i landbruket, vil derfor bli vurdert framover.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 440, punkt 3, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å […] 3.Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering og språktrening.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 441, punkt 2, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å […] 2. Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt, til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang til arbeidslivet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 441, punkt 4, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å […] 4. Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 441, punkt 7, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å […] 7. Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring ev. i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Tidlig innsats for utsatte unge

Regjeringen vil legge til rette for at utsatte unge raskt får den bistanden de trenger for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet varsler regjeringen en klarere og mer entydig prioritering av unge i stedet for dagens mer fragmenterte garantiordninger.

En ny ungdomsinnsats skal fra 2017 gi et styrket arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Den nye ungdomsinnsatsen skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige unge over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.

Satsingen iverksettes først på Sør- og Vestlandet. Hovedinnsatsen vil være en planlagt og individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten supplert med bruk av ulike former for opplæringstiltak. Det vil særlig være aktuelt å trappe opp bruken av arbeidsmarkedsopplæring og det toårige og yrkesrettede opplæringstiltaket som ble iverksatt fra 1. januar 2016. Opplæringstilbudene vil utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunale utdanningsmyndigheter og lokalt næringsliv.

Både arbeidsmarkedsopplæringen og det toårige opplæringstiltaket kan bidra til å styrke arbeidssøkernes formelle yrkeskvalifikasjoner ved bl.a. å følge eksisterende læreplaner. Ungdomssatsingen vil gi Arbeids- og velferdsetaten økte muligheter til å trappe opp bruken av det toårige tiltaket i samarbeid med fylkeskommunen. Opplæringen kan kombineres med tilbud om yrkespraksis.

Målgruppen for ungdomssatsingen er ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som står uten tilbud om arbeid, skoleplass eller annen hensiktsmessig aktivitet åtte uker etter at de ble registrert med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Unge ledige som ikke har fullført videregående opplæring, prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedsopplæring. Personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak eller som er under eller venter på medisinsk behandling som ikke kan kombineres med arbeidsrettet aktivitet, inngår ikke i målgruppen for innsatsen.

Det foreslås økte midler til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett og til arbeidsmarkedstiltak for gjennomføring av satsingen. Dette vil gi rom for å prioritere det toårige opplæringstiltaket.

For unge som søker arbeid på egenhånd, vil Arbeids- og velferdsetatens samarbeid med bemanningsbransjen være viktig.

For å styrke arbeidet kommunene og fylkeskommunene gjør med utsatte barn og unge under 24 år, har Kunnskapsdepartementet innledet et femårig samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det overordnede målet for samarbeidet er at flere gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid. Det såkalte 0-24-samarbeidet (2015–2020) skal avdekke felles utfordringer og fremme tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å samordne regelverk og egne virkemidler for å styrke tverrfaglige innsatser knyttet til dette feltet. De involverte departementene har gitt alle fylkesmennene likelydende oppdrag om å bidra til samarbeidet på lokalt nivå.

Regjeringen varslet i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet at den vil iverksette forsøk med større lokalt handlingsrom og økt kommunal medvirkning i oppfølging av unge med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen vil gjennomføre et forsøk hvor unge med nedsatt arbeidsevne skal få en tettere og mer tilpasset oppfølging fra NAV-kontoret, og hvor kommunene også utenfor rammen av NAV-kontoret samtidig får et større ansvar for å bistå i oppfølgingen.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om betydelig å redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring innen 2010.

Arbeidsmarkedstiltakene – reformer og endringer

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid, og for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Regjeringen har gjennomført flere reformer og endringer som skal bidra til bedre innretting av arbeidsmarkedstiltakene.

Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene ble innført 1. januar 2016. Gjennom det nye regelverket legges det til rette for økt bruk av det ordinære arbeidslivet i arbeidsmarkedspolitikken i tråd med strategier i Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Regjeringens innsats ut mot etterspørselssiden i arbeidsmarkedet har blitt styrket, bl.a. ved å øke bruken av lønnstilskudd, både gjennom endringer i de midlertidige lønnstilskuddsordningene og gjennom en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv har erstattet arbeidspraksisordningen, og er mer målrettet gjennom tettere og bedre oppfølging av tiltaksdeltaker og arbeidsgiver, og ved at varigheten er redusert for å hindre misbruk og øke effektiviteten i tiltaket. For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) etablert 1. oktober 2016. I det nye tiltaket vil det bli lagt sterkere vekt på utprøving i ordinært arbeidsliv etter en innledende fase i et skjermet arbeidsmiljø. Tiltaket vil også gi mulighet for å kombinere arbeidstrening og opplæring uten at brukerne må skifte fra et arbeidsmarkedstiltak til et annet. Det nye regelverket innebærer en betydelig forenkling av strukturen og regelverket for arbeidsmarkedstiltakene.

Betydningen av kompetanse og formelle ferdigheter blir stadig viktigere på arbeidsmarkedet. Som oppfølging av Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring, er det gjennomført endringer i Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud. Fra 1. januar 2016 er det opprettet et nytt toårig opplæringstiltak for personer med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter. Tilbudet gjelder for arbeidssøkere som står uten rett til videregående opplæring i det ordinære utdanningssystemet eller som får tilbud innenfor introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. I løpet av høsten 2016 vil innholdet i arbeidsmarkedsopplæringen bli styrket ved at det kan tilbys flere kurs som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter. Arbeids- og velferdsetatens tilbud om arbeidsrettet norskopplæring vil også kunne benyttes i større grad. Aldersgrensen for å bruke ordinære utdanningsplasser som arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, blir satt ned fra 26 år til 22 år. Endringene vil imøtekomme et behov hos mange arbeidssøkere for ulike former for basiskompetanse og formelle kvalifikasjoner. For å utvikle et bedre og mer brukertilpasset opplæringstilbud for voksne vil Arbeids- og velferdsetaten delta i forsøk med modulbasert opplæring i regi av Kunnskapsdepartementet. Dette er grunnskolens nivå og innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer på videregående nivå.

Tiltaksstyringen har tidligere vært knyttet til prioritering av en rekke ulike grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Det er behov for mer presise sentrale, nasjonale prioriteringer av tiltaksressursene for brukere med størst behov for bistand. I lys av den nye innsatsen for ungdom samt integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet, vil ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres for tiltak i 2017. Videre prioriteres innsats mot personer som er blitt ledige som følge av utviklingen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet.

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet varsler Regjeringen at styringen av arbeidsmarkedstiltakene skal videreutvikles med vekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. Tiltak som vurderes som mest effektive, og tilpasset den enkelte brukers behov, skal i størst mulig grad tas i bruk. Krav om gjennomføring av et bestemt tiltaksnivå, i tillegg til at de bevilgede midlene skal nyttes fullt ut, har medført at prisen på de ulike tiltakene har fått for sterk påvirkning på valg av tiltak. Det vil derfor være større frihet til å kunne avvike fra den tiltakssammensetning og tiltaksnivå som ligger til grunn for bevilgningen. Dette vil legge til rette for at valg av tiltak kan gjøres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb. Valg av hvilke tiltakstyper som er mest hensiktsmessig overfor forskjellige grupper, kan gi noe variasjoner i tiltaksnivået siden prisene på ulike tiltak varierer. Regjeringen mener det er viktig at en på sikt bedre får belyst de ønskede effektene av virkemidlene, bl.a. når det gjelder tilpasning til brukernes behov og overgang til arbeid. Departementet vil derfor videreutvikle styrings- og rapporteringssystemet for arbeidsmarkedstiltakene.

Som et ledd i arbeidet med større fleksibilitet for Arbeids- og velferdsetaten i bruken av tiltaksmidler, foreslår Regjeringen at Raskere tilbake-ordningen i regi av Arbeids- og velferdsetaten i 2017 innlemmes i det ordinære tiltakssystemet. Det legges opp til at tjenester som i hovedsak er å anse som helsetjenester forankres i helsetjenesten. Tjenester som i hovedsak er å anse som arbeidsrettede tjenester, vil fortsatt være Arbeids- og velferdsetatens ansvar.

Se programkategori 09.30 for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Ny Groruddalssatsing

Høsten 2015 inngikk staten og Oslo kommune en intensjonsavtale om ti nye år med målrettet innsats i Groruddalen fra 2017. Arbeids- og sosialdepartementet er et av syv departementer som deltar i samarbeidet med kommunene om en ny Groruddalssatsing, både gjennom intensjonsavtalen og programbeskrivelsen. Arbeids- og sosialdepartementet har hovedansvar for programbeskrivelsens delprogram om sysselsetting fra statens side, og samarbeider aktivt med Arbeids- og velferdsetaten om denne satsingen innenfor de rammer som Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Oslo disponerer. Satsingen presenteres i sin helhet i Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet

Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av viktige utviklingstrekk og utfordringer, samt strategier og tiltak i utformingen av sentrale inntektssikringsordninger i folketrygden. Det er gitt en nærmere omtale av regelverket for stønadsordningene under de enkelte budsjettkapitlene.

Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Samtidig skal inntektssikringsordningene bidra til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid – det skal lønne seg å arbeide. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er derfor et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Flere mottakere av dagpenger

I gjennomsnitt mottok om lag 67 150 personer dagpenger i 2015. Antallet dagpengemottakere økte fra om lag 53 700 i 2013 til om lag 58 800 i 2014. Økningen fortsatte i 2015 og inn i 2016. I 1. halvår 2016 var det om lag 78 500 dagpengemottakere (juni-tall). Økningen har bl.a. sammenheng med et økt antall registrerte ledige og en økt andel ledige med rett til dagpenger.

Langtidsledigheten økte i 2. kvartal 2016 sammenlignet med 2015, særlig i Rogaland og Hordaland. Økningen i antall som går ut dagpengeperioden uten å ha funnet en jobb, er foreløpig mindre. Utviklingen på arbeidsmarkedet innebærer at noe flere arbeidsledige vil kunne passere den maksimale dagpengeperioden på to år og stå uten dagpengerettigheter. Langtidsledighetsgarantien innebærer tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, og omfatter personer med minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. En evaluering i regi av Frisch-senteret og Oslo Economics konkluderer med at langtidsledighetsgarantien slår inn for sent i ledighetsperioden til å være relevant for flertallet av de langtidsledige. Dette bekreftes av tall fra 1. tertial 2016 som viser at garantien var oppfylt for bare ti pst. av målgruppen. Arbeids- og sosialdepartementet arbeider derfor med å vurdere hvordan Arbeids- og velferdsetatens innsats mot langtidsledighet bør innrettes i tiden framover slik at flest mulig kan komme tilbake i jobb etter en lengre ledighetsperiode.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpenger.

Mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser

Antall mottakere av helserelaterte trygdeytelser (uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger) har økt fra nær 500 000 i 2001 til om lag 580 000 i 201511. Siden 2010 har andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser sunket hvert år. Andelen som mottar helserelaterte ytelser er imidlertid høy i Norge, og ved utgangen av 2015 mottok 17,4 pst. av befolkningen mellom 18 og 67 år en slik ytelse. Se Del I 3 Sentrale utviklingstrekk for en nærmere beskrivelse av utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser.

Den høye andelen stønadsmottakere innebærer at mange står utenfor arbeidslivet. Noe av fraværet fra arbeidslivet er imidlertid av kortere varighet. Av de helserelaterte ytelsene er gjennomstrømmingen størst for sykepenger. De fleste som mottar sykepenger, kommer tilbake i arbeid, men av dem som bruker opp sykepengeretten, mottar godt over halvparten arbeidsavklaringspenger seks måneder senere. Utviklingen i antall uføretrygdede henger også tett sammen med utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser. Eksempelvis mottok 47 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2015 uføretrygd tre måneder senere.

Andelen nye mottakere av arbeidsavklaringspenger som kommer fra sykepenger, har blitt redusert i perioden fra 2010 til utgangen av 2015. Nær halvparten av de som ikke kommer fra sykepenger er under 30 år, mens kun 10 pst. av de som kommer fra sykepenger er under 30 år. I gruppen som ikke kommer fra sykepenger har en høy andel psykiske lidelser, lav eller ingen inntekt og en noe større andel er innvandrere sammenlignet med gruppen som kommer fra sykepenger.

Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne. Personer som får innvilget uføretrygd har en varig nedsatt inntektsevne, og det er svært få som kommer tilbake i fullt arbeid etter å ha fått innvilget uføretrygd.

Inntektssikringsordningene bør være innrettet slik at det alltid lønner seg å jobbe, ev. å øke arbeidsinnsatsen dersom man kombinerer arbeid og ytelser. En ny forskningsrapport12 viser at det for de aller fleste er store inntektsgevinster forbundet med å være i jobb sammenlignet med å motta stønad. Imidlertid finner forskerne at en mindre gruppe, om lag 5 pst. av stønadsmottakerne, vil få redusert sin inntekt ved overgang til fulltidsarbeid. Det er også en relativt stor gruppe som blir beregnet å kun stå overfor en begrenset økonomisk gevinst dersom de kommer i arbeid. Gruppen med svake arbeidsinsentiver kjennetegnes ved å forsørge flere barn, samt å bestå av en høyere andel kvinner og innvandrere, enn de med sterke insentiver til å arbeide.

Ny uføretrygd innført fra 2015 har enklere beregningsregler, og gjør det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt for uføre som har mulighet til å utnytte sin restarbeidsevne. Uføretrygden skattlegges nå som lønn, og alle de om lag 310 000 personene som mottok uførepensjon ved utgangen av 2014 ble i januar 2015 overført til nytt regelverk. Tidligere beregninger gjennomført av Skattedirektoratet i forbindelse med forskuddsutskriving av skatt for 2015, anslo at de fleste uføre ville få økt eller om lag uendret inntekt etter skatt som følge av reformen. Anslagene bygget på tall for inntektsåret 2013. Faktisk utvikling i inntekt og formue mv. kan vise seg å bli annerledes enn det som da ble lagt til grunn. Endelige tall for virkninger av uførereformen vil først framgå i oktober 2016, når ligningen for 2015 foreligger. Økt brutto uføreytelse vil kunne ha betydning for den statlige bostøtteordningen fra Husbanken. En midlertidig skjerming innenfor bostøtten løper frem til 2017. Regjeringen vil videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten også i 2017. Kompensasjonsordningen omfatter uføre som mottok bostøtte før 1. januar 2015. Det vises til Prop. 1 S for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for nærmere omtale.

Fra 2016 er det innført en viss innstramming i retten til behovsprøvd barnetillegg som innebærer at uføretrygd og barnetillegg ikke skal kunne utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet, jf. Innst. 81 L (2014–2015). Endringen er et viktig signal for å bygge opp under arbeidslinjen. For uføretrygdede som hadde krav på barnetillegg per 31. desember 2015 blir det nye regelverket gradvis innfaset gjennom en overgangsperiode på tre år.

Med virkning fra 1. september 2016 har gifte og samboende uføre som mottar en uføretrygd omregnet fra uførepensjon, fått en økning i sin uføretrygd tilsvarende 5 pst. av grunnbeløpet, jf. Innst. 106 L (2015–2016). Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak i budsjettet for 2016 om økt grunnpensjon til gifte/samboende alderspensjonister, samt tidligere uførepensjonister som fikk med en grunnpensjon på 85 pst. i omregningen til uføretrygd.

Erfaringer fra ordningen med arbeidsavklaringspenger

Det er nå seks år siden arbeidsavklaringspenger ble innført. I ordningen med rehabiliteringspenger var det krav om at man måtte ha vært syk ett år for å få innvilget ytelsen. Innføring av arbeidsavklaringspenger medførte en oppmyking av regelverket, der sykdom ikke lenger trenger å være hovedårsaken til den nedsatte arbeidsevnen. Både Arbeids- og velferdsdirektoratet13 og Sintef14 peker på at dette har medført at flere kommer inn sammenlignet med de tre tidligere ordningene.

Formålet med Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av personer som mottar arbeidsavklaringspenger skal være å sikre at mottakeren får nødvendig bistand og oppfølging for å komme i arbeid, å kontrollere at mottakeren følger opp sine forpliktelser, og å vurdere om vilkårene for rett til ytelsen fortsatt er oppfylt. I forbindelse med den individuelle oppfølgingen skal Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med mottakeren gå gjennom status i saken for å sikre at den aktiviteten som er fastsatt, fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at mottakeren skal kunne komme i arbeid. Det foreligger dokumentasjon som viser at mange mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke får den oppfølgingen de har krav på, jf. bl.a. Sintef og Riksrevisjonens revisjon av Arbeids- og velferdsetaten for 2014.

Det er begrenset empiri for å vurdere varighet, men hovedbildet er at samlet varighet med arbeidsavklaringspenger ikke er redusert sammenlignet med de tre tidligere ytelsene, slik forutsetningen var da Stortinget vedtok omleggingen. Kann m.fl.15 peker på viktigheten av varighetsbestemmelser og stoppunkter for overgang til arbeid. De finner også at individuelle kjennetegn påvirker overgangen. Personer med psykiske lidelser har lav sannsynlighet for overgang til arbeid. Det samme gjelder personer med lav inntekt før de kom inn på arbeidsavklaringspenger. De finner også at de som ikke kommer fra sykepenger har mindre sannsynlighet for overgang til arbeid enn dem som kommer fra sykepenger, også når en kontrollerer for alder og tidligere inntekt. De peker videre på at det er i denne gruppen hvor tilstrømmingen til arbeidsavklaringspenger er økende, og reiser spørsmål om arbeidsavklaringspenger er rett ytelse eller om det er rett innhold i ytelsen for denne gruppen. Sintef16 antyder at gjeldende regelverk blir praktisert litt for lempelig, slik at andre grupper enn de ordningen var ment å omfatte, kommer inn.

Erfaringene fra ordningen danner grunnlag for endringsforslagene for arbeidsavklaringspenger som ble sendt på høring 8. juli i år.

Strategier og tiltak

Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene knyttet til at mange står utenfor arbeidslivet.

Den aktive arbeidsmarkedspolitikken og innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under hovedmål 1.

Økonomisk trygghet

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene skal gi inntekt dersom arbeidsinntekten faller bort. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan også være et uttrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. Det gjelder særlig utbetalingens størrelse, da ytelsene beregnes som en prosentsats av den inntekten som helt eller delvis har falt bort. For flere ytelser (herunder dagpenger og sykepenger) er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Det skal lønne seg å arbeide

Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen legger derfor vekt på å utforme virkemidlene og velferdsordningene slik at det skal lønne seg å arbeide.

Livsoppholdsytelser som skal gi midlertidig inntektssikring, legger vanligvis til grunn en sammenheng mellom den enkeltes plikter og rettigheter. Kravene til aktivitet og arbeid er klart formulert i regelverket for dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger med mål om å opprettholde arbeidstilknytningen.

Kompensasjonsgraden, dvs. hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

En rekke forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger er på offentlig høring, se omtale under. I høringsnotatet foreslås det bl.a. å presisere at arbeidsavklaringspengene ikke kun skal reduseres mot faktisk arbeid, men også mot den tiden mottakeren kunne ha vært i arbeid. Videre foreslås det å utvide perioden mottakeren kan arbeide inntil 80 pst. uten å miste ytelsen fra seks til tolv måneder, og at arbeidsavklaringspengene skal reduseres tilsvarende én dags ytelse ved mindre alvorlige brudd på aktivitetspliktene.

Krav til arbeidsrettet aktivitet

Bruk av aktivitetskrav bidrar til å motvirke passivitet, bedrer insentivene for overgang til arbeid og gir legitimitet til velferdsordningene. Med unntak av for uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter skal sanksjoneres.

Erfaring viser at skjerping av aktivitetskrav og mer konsekvent håndheving av aktivitetskravene i de ulike inntektssikringsordningene kan bidra til redusert sykefravær, lavere arbeidsledighet og økt sysselsetting17. Aktivitetskrav som vilkår for en ytelse, og god oppfølging av aktivitetskravene, er derfor et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget.

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet drøftes innholdet i aktivitetskravene i inntektssikringsordningene og reaksjoner ved brudd på disse. Siden inntektssikringsordningene har så ulike formål, er det naturlig med en viss variasjon i aktivitetskravene for de ulike ordningene. Likevel er det ikke hensiktsmessig at aktivitetskravene skal følges opp eller håndheves ulikt avhengig av ordning eller NAV-kontor. I stortingsmeldingen varsles det derfor at Regjeringen vil vurdere behovet for å konkretisere aktivitetskravene i de ulike inntektssikringsordningene, f.eks. gjennom sterkere krav til å dokumentere egenaktivitet.

Et av forslagene til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som er på offentlig høring, gjelder å innføre en ny type reaksjon ved at arbeidsavklaringspengene reduseres tilsvarende én dags ytelse ved tilfeller av brudd på konkrete og pålagte aktivitetsplikter. Dette vil kunne bidra til å sikre at pliktene til aktivitet blir fulgt opp, samtidig som reaksjonen ikke oppleves som for streng i forhold til forseelsen.

Stortinget vedtok 7. april 2015 etter forslag fra regjeringen å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringer medfører. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 60 mill. kroner til innføring av aktivitetsplikt for mottakere av økonomiske stønad under 30 år fra 1. januar 2017, se nærmere omtale under hovedmål 4 Et sterkere sosialt sikkerhetsnettverk.

Videreutvikling av ordningen med arbeidsavklaringspenger – forslag til endringer

For å styrke insentivene til arbeid og aktivitet og gjøre ordningen med arbeidsavklaringspenger mer målrettet, ble en rekke forslag til endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger sendt på høring 8. juli 2016. Høringsfristen er 1. november 2016, og det tas sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget våren 2017. I høringsnotatet foreslås bl.a. å avgrense målgruppen, stramme inn maksimal varighet, tettere oppfølging, økt gradering og å innføre en ny reaksjon ved mindre brudd på aktivitetsplikten. Det foreslås også en rekke språklige og strukturelle endringer i lovbestemmelsene for å sikre et klarere og mer forståelig regelverk.

Forslagene som presenteres i høringsnotatet vil i sum styrke arbeidsinsentivene og gi en raskere avklaring av stønadsmottakerens arbeidsevne. Videre vil det også gi grunnlag for tettere oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Forslagene vil i tillegg gi en noe høyere terskel for å komme inn i ordningen, samtidig som terskelen for å miste rettigheter i ordningen blir lavere.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 927, 16. juni 2016

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Departementet viser til at Regjeringen i mars 2015 nedsatte et utvalg som skulle vurdere og utrede forhold rundt arbeidstakeres samvittighetsfrihet ved utførelse av arbeidsoppgaver. Samvittighetsutvalget overleverte sin utredning NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet til Arbeids- og sosialdepartementet 6. september 2016. Utvalget viser bl.a. til at det ved vurderingen av hvorvidt en arbeidssøker skal ha rett på dagpenger, bør tas hensyn til samvittighetsgrunner i tråd med Trygderettens praksis.

Departementet vil samtidig påpeke at dagens regelverk er tydelig på at Arbeids- og velferdsetaten kan stanse ytelser til personer som nekter å ta imot arbeid eller arbeidsrettede tiltak på grunn av religiøse eller ideologiske årsaker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også meddelt departementet at de mener at dagens retningslinjer gir tydelige og klare føringer.

Sluttvederlag og folketrygdytelser

I finanskomiteens innstilling til Revidert nasjonalbudsjett 2016 hadde flertallet følgende merknad:

«Flertallet har merket seg at skatteplikt for sluttvederlag kan ha utilsiktede konsekvenser for ulike ytelser fra folketrygden. Flertallet ber derfor regjeringen utrede konsekvenser og vurdere behov for endringer i trygderegelverket.»

Fram til 2016 var det et særskilt skattefritak for det tariffbestemte sluttvederlaget fra Sluttvederlagsordningen mellom LO og NHO. Stortinget vedtok i desember 2015 at det tariffestede sluttvederlaget skulle likestilles med andre sluttvederlag, og derfor ikke lenger unntas beskatning. Endringen ble innført for nye tilfeller med virkning fra inntektsåret 2016.

Som følge av at det tariffbestemte sluttvederlaget tidligere ikke ble ansett som arbeidsinntekt og underlagt alminnelige inntektsbeskatningsregler, var det unntatt fra avkortning mot en rekke trygdeytelser og inngikk heller ikke i ytelsenes opptjenings- eller beregningsgrunnlag. Når det tariffestede sluttvederlaget nå beskattes som arbeidsinntekt og anses som pensjonsgivende inntekt, har dette den betydning at det tariffestede sluttvederlaget for de fleste ytelsene vil inngå i beregningsgrunnlaget, påvirke opptjeningsgrunnlaget og føre til avkortning av ytelsen.

I sum medfører skatteendringen på usikkert grunnlag noe merkostnader på grunn av høyere opptjenings-/beregningsgrunnlag og noe innsparing som følge av økt avkortning av ytelsene. Netto budsjetteffekt totalt sett er marginal. Også innen de enkelte trygdeytelsene er budsjetteffektene ubetydelige. Økte utgifter som følge av at mottakerne får økt beregningsgrunnlag for ytelsen motsvares jevnt over av at ytelsen avkortes mot sluttvederlaget. For alderspensjon vil endringen medføre noe økte utgifter på lengre sikt. På usikkert grunnlag anslås effekten til 28 mill. kroner ved full innfasing i 2060.

Ulike former for sluttvederlag, etterlønn, sluttpakker mv. som regnes som arbeidsinntekt, bør behandles på samme måte når det gjelder konsekvensene for ulike ytelser fra folketrygden. Regjeringen legger derfor ikke opp til å innføre noen nye unntaksordninger eller andre regelendringer i folketrygdytelsene som følge av endringen i beskatningen av det tariffestede sluttvederlaget.

Hovedmål 3 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Hovedmål 4 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Et godt utbygd utdanningssystem, høy sysselsetting og universelle velferdsordninger bidrar til at det store flertallet i den norske befolkningen har gode levekår. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor samfunnets fellesskapsarenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil arbeide på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett skal bidra til at alle får nødvendig bistand når de trenger det. Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta, og at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. Arbeids- og sosialdepartementet er koordineringsansvarlig departement for oppfølging av FNs bærekraftsmål 1 om å utrydde alle former for fattigdom.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er et av de åtte satsingsområdene til Regjeringen, jf. Sundvolden-erklæringen. Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i dette arbeidet. Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. Innsatsen omfatter også tiltak under andre departementer knyttet til Regjeringens strategi mot barnefattigdom, familievern og barnevern, rus og psykisk helse, vanskeligstilte på boligmarkedet og voksne som mangler grunnleggende ferdigheter mv.

Inkludert i satsingsområdet er også tiltak for å legge til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv og dagligliv. Folketrygden dekker en rekke hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av utfordringer knyttet til hjelpemiddelforvaltningen, samt strategier og tiltak for å oppnå en mer helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk.

Frivillige organisasjoner yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører bidrar med nye løsninger på sosiale utfordringer. Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor for å skape et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Noe økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal gi økonomisk trygghet når det ikke foreligger andre forsørgelsesmuligheter. Stønaden er en midlertidig ytelse som skal bidra til hjelp til selvhjelp.

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt noe de siste årene. Denne økningen fortsatte i 2015. Gjennomsnittlig stønadstid har ligget noenlunde konstant, men for sosialhjelpsmottakere som forsørger barn under 18 år, økte stønadstiden noe i 2015.

Et flertall av stønadsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov og mottar stønad kun en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. En betydelig andel mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige eller sosiale problemer i tillegg.

Dette utfordrer arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid med å bistå personer som står langt fra arbeidsmarkedet med egnede arbeidsrettede tiltak. Personer med ulike og ofte sammensatte problemer vil, i tillegg til arbeidsrettede tiltak, kunne ha behov for sosialfaglig bistand og annen oppfølging. Det er en utfordring å sikre at enkeltpersoner og familier med levekårsutfordringer gis samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre hjelpeinstanser. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse.

Kommunene kan innenfor gjeldende regelverk stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold. Stadig flere kommuner benytter denne muligheten, men i varierende grad.

Kvalifiseringsprogrammet ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner fra 2010. Programmet er innrettet mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, herunder langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet økte den første tiden etter innføringen, men har de siste årene stabilisert seg på om lag 5 700 deltakere.

Et landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet i 2013 og 2014 viste utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. Tilsynet viste bl.a. at omtrent halvparten av kommunene ikke informerte godt nok om programmet som en mulig rettighet, at det manglet system og rutiner for å kunne identifisere personer som kan fylle inntakskriteriene til kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannsembetene har gjennomført en rekke kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak overfor kommunene, men det er fortsatt en utfordring å sikre god tilgjengelighet og kompetanse og kvalitet i gjennomføringen av programmet.

Økning i andelen med lavinntekt, særlig blant barn og barnefamilier

Et svakere arbeidsmarked og høy innvandring har ført til økt andel med lavinntekt de siste årene.

Forekomsten av lavinntekt i innvandrerbefolkningen er høy, og den er betydelig høyere enn i befolkningen sett under ett. I hovedsak skyldes dette lav arbeidsmarkedsdeltakelse og relativt store husholdninger. For mange innvandrere tar det tid å få fotfeste i arbeidslivet. Mange nyankomne innvandrere har behov for kvalifiseringstiltak, språkopplæring og annen bistand for å få innpass i arbeidsmarkedet.

Andelen og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt over tid. Økningen har særlig funnet sted blant familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette gjelder spesielt nyankomne familier. Det er en viss mobilitet ut av lavinntektsgruppen over tid, etter hvert som flere får en mer etablert tilknytning til arbeidslivet. Det er likevel en del familier med innvandrerbakgrunn med lang botid i landet som fortsatt befinner seg i lavinntektsgruppen. Dette er ofte barnerike familier og der kun én eller ingen av foreldrene er i arbeid. Halvparten av barn i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn. Det har også vært en økning blant barn med etnisk norsk bakgrunn. Barn av enslige forsørgere er spesielt utsatt. Det blir også stadig flere ungdommer og unge voksne med lavinntekt.

FNs bærekraftsmål 1 om å utrydde alle former for fattigdom innen 2030 skal følges opp også nasjonalt. Et av delmålene er å minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i samsvar med nasjonale definisjoner. Det er ikke fastsatt en offisiell definisjon av fattigdom eller fattigdomsgrense i Norge. En mye brukt indikator for hvor mange som er utsatt for fattigdom, er andelen med inntekt under et gitt nivå i en gitt periode. Med utgangspunkt i en lavinntektsgrense satt ved 60 pst. av mediangjennomsnittet i en treårsperiode, har andelen med vedvarende lavinntekt ligget på rundt 8–9 pst. av befolkningen siden første periode med måling av vedvarende lavinntekt (1996–1998). Med utgangspunkt i en tilsvarende lavinntektsgrense satt ved 50 pst. av medianinntekten, er andelen økt fra om lag 2 til 4 pst. i samme periode.

Med et relativt lavinntektsmål, vil andelen av befolkningen som befinner seg under lavinntektsgrensen avhenge av utviklingen i det generelle inntektsnivået. Når andelen med relativ lavinntekt øker, betyr dette at husholdninger nederst i inntektsfordelingen har en lavere inntektsvekst. Selv om realinntektsveksten i gjennomsnitt har vært betydelig også for disse, har den vært svakere enn veksten i det generelle inntektsnivået. Dersom en låser lavinntektsgrensen til kjøpekraftsnivået et gitt år, f.eks. år 2000, er andelen med lavinntekt målt ved 60 pst. av medianinntekten mer enn halvert. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at lavinntektsgruppen, i henhold til denne målemetoden, omfatter mange pensjonister, og at minstepensjonen har økt betydelig. Også med utgangspunkt i 50 pst. av medianinntekten har det i denne perioden vært en reduksjon i andelen med lavinntekt målt på denne måten.

Forekomsten av lavinntekt er relativt liten i Norge sammenlignet med andre land. Et godt utbygd tjenestetilbud bidrar til at situasjonen til personer med lavinntekt i Norge er bedre enn i mange andre land. Offentlige tjenester, som utdanning, helse- og omsorgstjenester, barnehage mv., har stor betydning for levekårene til lavinntektsgruppen.

Den viktigste utfordringen for personer i lavinntektsgruppen er manglende eller liten arbeidsmarkedsdeltakelse. En god del av lavinntektshusholdningene har en viss tilknytning til arbeidslivet, men omfanget av arbeidsdeltakelsen er ikke tilstrekkelig til å løfte dem over lavinntektsgrensene. Dette er tilfellet bl.a. for en del barnerike familier der kun én av foreldrene er i lønnet arbeid, og for en del enslige forsørgere som arbeider deltid. En del har helseproblemer, rusproblemer eller psykiske problemer og nedsatt arbeidsevne. Noen er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker.

Utdanning og kompetanse er viktige forutsetninger for en varig tilknytning til arbeidslivet. Mange har lav kompetanse, svake grunnleggende ferdigheter eller problemer med å få godkjent sin kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og har derfor vanskeligheter med å få varig fotfeste i arbeidslivet. Manglende gjennomføring av videregående opplæring øker risikoen for å falle utenfor arbeidslivet allerede som ung voksen.

Det er stor mobilitet ut av og inn i lavinntektsgruppen. Det er likevel en utfordring at noen grupper er mer utsatt for fattigdom og lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Det er en utfordring at noen har så lav inntekt og levestandard at det forringer levekårene og begrenser deres muligheter for deltakelse i samfunnet. Det er spesielt bekymringsfullt dersom dette får som konsekvens at barn og unge ikke får anledning til å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende.

Lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre levekårsforhold ikke fanges opp. Disse levekårsforholdene kan igjen være medvirkende årsaker til at enkelte har lave inntekter. Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bl.a. bostedsløse, rusavhengige, innsatte i fengsler og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Den økonomiske utviklingen, situasjonen på arbeidsmarkedet, migrasjon og flyktningsituasjonen er blant forhold som vil ha stor betydning for utviklingen i lavinntekt og fattigdom framover.

Hjelpemidler for å kunne delta i arbeidslivet og for å fungere i dagliglivet

Personer som mottar hjelpemidler har forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler omfatter alt fra relativt enkle produkter til avanserte teknologiske produkter. I tillegg kommer tjenester som tolking, tolke- og ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp. Hva som defineres som hjelpemidler etter folketrygdloven, endrer seg over tid. Det vurderes løpende hvilke produkter som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke gis stønad til.

Staten har i dag ansvar for hjelpemidler til brukere med varige funksjonelle behov (mer enn to år). Kommunene har et økonomisk ansvar for hjelpemidler som skal dekke midlertidige behov samt hjelpemidler til brukere som er innlagt i kommunale institusjoner (med unntak av forflytningshjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler). Videre har kommunene ansvaret for å avdekke og utrede behovet for hjelpemidler både ved varige og midlertidige funksjonsnedsettelser og gi opplæring i bruk.

Mellom 130 000 og 150 000 brukere mottar årlig hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. I 2015 ble knappe 147 000 søknader om hjelpemidler i dagliglivet og i overkant av 1 800 søknader om hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplassen behandlet ved hjelpemiddelsentralene. Det ble behandlet i overkant av 2 000 søknader om bil gruppe 1 og i underkant av 2 900 søknader om bil gruppe 2 i 2015.

Det var i 2015 registrert 2 350 brukere av Arbeids- og velferdsetatens tolketjeneste. Det ble bestilt 28 846 tolketoppdrag i 2015. Dekningsgraden var på 95 pst. Det er i dag en utfordring å sikre full dekning av tolkebrukernes behov for tolking og tolke- og ledsagerhjelp. Behovet for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse er økende, bl.a. fordi stadig flere unge tar lenger utdanning. Dette medfører også at det vil være behov for mer spesialisert tolketjeneste og økt kompetanse for å møte brukernes behov. Samtidig er det ventet at flere personer vil kunne få varig hørselstap pga. økt levealder, men også flere unge vil kunne få varig hørselstap grunnet støyskader.

Den demografiske utviklingen tilsier at det vil bli langt flere eldre i Norge i årene som kommer. Ny teknologi vil gi flere mulighet til å bli boende lenger hjemme og vil trolig også avhjelpe pleie- og bistandsbehovet i noen grad. Velferdsteknologi vil i tiden framover kunne erstatte flere av dagens hjelpemiddelløsninger ved at disse vil ligge tilgjengelig bl.a. som applikasjoner (apper) på smarttelefoner og nettbrett. Denne nye teknologien utfordrer dagens hjelpemiddelsystem. Per i dag kan det ikke gis stønad til såkalte ordinære produkter (som smarttelefoner og nettbrett), mens man i stedet kan gi stønad til dyrere utstyr som løser de samme praktiske behovene. Det er behov for å vurdere hvilke implikasjoner dette har for hjelpemiddelpolitikken.

Strategier og tiltak

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år

Kommunene kan etter gjeldende sosialtjenestelov stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold, men benytter denne muligheten i varierende grad.

Stortinget vedtok 7. april 2015 etter forslag fra Regjeringen å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører.

Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Kommuner som benytter muligheten innenfor gjeldende regelverk til å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet særlig har god effekt overfor unge mottakere, og at effekten synker med økende alder.

Regjeringen har på denne bakgrunn kommet fram til at det er mest hensiktsmessig i første omgang å innføre aktivitetsplikt for mottakere under 30 år.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 60 mill. kroner til innføring av aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år fra 1. januar 2017. Den foreslåtte bevilgningen er i samsvar med beregningen av kommunale merkostnader ved innføring av en slikt plikt. Saken er drøftet med KS.

Innsats mot fattigdom

Den brede innsatsen innenfor arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i arbeidet for å forebygge og redusere fattigdom og for å skape et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Innsatsen for et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv er omtalt under hovedmål 1. Innsatsen omfatter utsatte grupper i arbeidslivet. Inntektssikringsordningene gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt, men skal samtidig bidra til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid. Se hovedmål 2, og 3. Under hovedmål 5 omtales arbeidet for å legge til rette for at arbeids- og velferdsforvaltningen skal få flere i arbeid.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Arbeidet med å gjøre kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging videreføres. Som ledd i oppfølgingen av unge som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, vil Regjeringen innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere under 30 år. Se omtale over. Forsøket med NAV-veiledere i videregående skole videreføres.

Med bakgrunn i en risikovurdering av tjenestetilbudet til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet, skal det gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, kommunale sosialtjenester og spesialisthelsetjenester til denne pasient- og brukergruppen i 2017 og 2018.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. I tråd med formålsbestemmelsen til sosialtjenesteloven skal det tas særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn.

For å samordne statlige tilskuddsordninger mot barnefattigdom, foreslås tilskudd til utstyrsbanker, fritidsaktiviteter, ferietiltak og andre kompenserende tiltak over kap. 621, post 63 overført til og innlemmet i den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom under Barne- og likestillingsdepartementet. Arbeidet med å utforme og prøve ut en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontorene for oppfølging av lavinntektsfamilier med barn videreføres. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

For å sikre mer likeverdige muligheter for barn som vokser opp i økonomisk vanskeligstilte familier, fremmet Regjeringen 19. juni 2015 forslag til endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, slik at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad vurderes (Prop. 147 L (2014–2015)). Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2016. Formålet er å bidra til at barn i familier som mottar økonomisk stønad på lik linje med andre barn vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Barn og unge skal oppleve at egeninnsats lønner seg.

Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt, men også innsatsen på politikkområder som oppvekst- og familiepolitikken, utdanningspolitikken, helse- og rusmiddelpolitikken, boligpolitikken, integreringspolitikken mv. har betydning for innsatsen mot fattigdom.

Regjeringen la våren 2015 fram Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017). Strategien inneholder forebyggende tiltak, tiltak som kan bidra til å redusere negative konsekvenser av det å vokse opp i lavinntektsfamilier og tiltak for særlig utsatte foreldre som står utenfor arbeidslivet. Strategien inneholder 64 tiltak under Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strategien følger opp anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013–2014)). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Det er innført gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt fra 1. august 2015. Ordningen ble utvidet til også å gjelde 3-åringer fra høsten 2016. En nasjonal ordning med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt ble innført 1. mai 2015. Forsøket med gratis deltidsplass på SFO har blitt utvidet til skoler i Drammen, Stavanger, Trondheim og flere i Oslo i 2016. Det gis et øremerket tilskudd til kommunene for styrket språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i barnehage. Regjeringen styrker arbeidet mot mobbing for å sikre et bedre miljø i barnehage og skole. 0-24-samarbeidet og Program for bedre gjennomføring av videregående opplæring har som mål å redusere frafall og øke gjennomføring i skolen. Grunnstipendet til elever i videregående opplæring er målrettet mot de som kommer fra familier med svak økonomi. Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring inneholder tiltak for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Opplæringstilbudet til denne gruppen er styrket. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en styrking av kapasiteten for godkjenning av utenlandsk utdanning. Se Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen arbeider for et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å øke bevilgningen til familievernet ytterligere for å styrke kompetansen om vold i familier, og øke tilskuddet til kommuner til foreldrestøttende tiltak. Regjeringen har lagt fram meldinger til Stortinget om familiepolitikken (Meld. St. 24 (2015–2016)) og om likestilling (Meld. St. 7 (2015–2016)).

Høsten 2015 la Regjeringen fram en opptrappingsplan for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016)). Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap over kap. 621, post 70 er styrket for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Regjeringen har lagt fram en folkehelsemelding (Meld. St. 19 (2014–2015)). Det foreslås i statsbudsjettet for 2017 å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene. Tilskuddsordningen til oppfølging av barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukere er styrket. Kommunenes frie inntekter er over flere år styrket bl.a. begrunnet i en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Se Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen har lagt fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Blant prioriterte innsatsområder er hjelp fra midlertidig til varig bolig og hjelp til å skaffe egnet bolig, samt å forhindre utkastelser og gi oppfølging og tjenester i hjemmet. I statsbudsjettet for 2016 ble bostøtten styrket for barnefamilier og andre store husstander og rammene for tilskudd til utleieboliger ble økt. I statsbudsjettet for 2017 foreslår Regjeringen bl.a. en ny prisjusteringsmodell for bostøtten. Se Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen har lagt fram en melding til Stortinget (Meld. St. 30 (2015–2016)) om integreringspolitikk og tiltak for at flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn skal komme raskere i jobb eller utdanning og få en fast tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å iverksette tiltak på Grønland i Oslo for å redusere kriminalitet samt bedre levekår for beboere i området. Videre foreslås det bl.a. videreføring av integreringsmottak for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse. Se Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås også etablering av et hurtigspor inn i arbeidslivet for flyktninger som har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet og yrkesveiledning fra Arbeids- og velferdsetaten av personer på asylmottak. Se omtale under Del I, punkt 2.2 i denne proposisjonen.

Det er tidligere år iverksatt en rekke tiltak mot fattigdom. Innsatsen omfatter tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.

Bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor

For å nå målene om et inkluderende arbeids- og samfunnsliv vil Regjeringen i større grad legge til rette for frivillig sektor og sosiale entreprenører. Frivillige organisasjoner yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer.

En nordisk arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd våren 2016 gjennomført en nordisk konferanse om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

Arbeids- og sosialdepartementet vil ha et sosialentreprenørskapsperspektiv på relevante aktiviteter i det nordiske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017.

Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet som vil gjennomgå forslag i en rapport fra Nordisk Ministerråd om innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden, og vurdere hvordan innsatsen i Norge på området kan videreutvikles. Som ledd i dette arbeidet er det utlyst et FoU-oppdrag om rammer, virkemidler og insentiver for sosialt entreprenørskap.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har igangsatt et arbeid med et inspirasjonshefte for sosialt entreprenørskap som etter planen skal ferdigstilles innen utgangen av 2016.

Velferdsobligasjoner (Social Impact Bonds) har i flere sammenhenger blitt framhevet som en mulighet for frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører til å få tilgang til finansiering og annen form for støtte. Justis- og beredskapsdepartementet har sammen med Arbeids- og sosialdepartementet igangsatt et samarbeid der man ser nærmere på hvordan velferdsobligasjoner kan benyttes som modell for anskaffelse og finansiering av tjenester som kan bidra til å redusere tilbakefall til kriminalitet blant unge. Det er gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet om å utarbeide et forslag til hvordan en pilot i tråd med Stortingets anmodningsvedtak kan gjennomføres.

Utvide ordningen med pleiepenger

Regjeringen foreslår å inkludere foreldre til mange grupper av syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder bl.a. varig syke barn, barn over 12 år i forbindelse med opphold i helseinstitusjon og barn som ikke er svært alvorlig syke, men syke med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det foreslås samtidig en tidsbegrensning på inntil 1300 dager (fem år) og nedgang i kompensasjonsgrad (til 66 pst. av tidligere inntekt) etter ett år. Det tilsvarer ordningene ved egen sykdom. Etter Regjeringens syn er det samlede forslaget en hensiktsmessig balanse der flere får rett til pleiepenger, samtidig som en opprettholder formålet om pleiepenger som kompensasjon for midlertidig bortfall av arbeidsinntekt for å pleie syke barn.

Regjeringen sendte 9. september 2015 på høring forslag til endring av regelverket for pleiepenger. I dette forslaget ble det foreslått at antall dager med pleiepenger skulle være uavhengig av om det ble tatt ut fulle eller graderte pleiepenger. Bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene, ønsker Regjeringen nå å legge bedre til rette for at foreldre med store pleieoppgaver skal få uttelling for delvis arbeidsdeltagelse. Det foreslås derfor en ny tellemåte hvor dager med gradert ytelse telles i forhold til prosentvis arbeidsdeltagelse inntil maksimum 10 år, dvs. at dersom det tas ut 50 pst. av fulle pleiepenger, kan ytelsen gis for inntil 2600 dager.

Det samlede forslaget anslås å gi en årlig merkostnad på om lag 560 mill. kroner, noe som utgjør mer enn en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger. Regjeringen vil legge fram en lovproposisjon om dette tidlig i 2017, og siktemålet er at lovendringer trer i kraft høsten 2017. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 140 mill. kroner til dette i 2017.

En helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk

En viktig del av arbeidet for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet er tiltak som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv, utdanning og dagligliv. Samarbeidet mellom hjelpemiddelsentralene, NAV-kontor, NAV Arbeidsrådgivning og arbeidslivssentrene er sentralt. Det legges til rette for å benytte den spesialiserte tilretteleggingskompetansen på hjelpemiddelområdet og å videreutvikle etatens samlede kompetanse på tilpassede tjenester til brukere som har særlig behov for tilrettelegging i arbeidslivet. Hjelpemiddelpolitikken vil bli videreutviklet for å møte framtidens utfordringer på dette området.

Det framgår av Regjeringens politiske plattform at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av regjeringsperioden. Det ble i november 2015 nedsatt et ekspertutvalg som skal foreta denne gjennomgangen. Utvalget skal vurdere dagens system opp mot framtidens krav, herunder hvordan sikre hensiktsmessige løsninger på ulike livsarenaer. Sentralt for utvalget blir å finne løsninger som ivaretar brukernes behov på en god måte. Videre ble det i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner foreslått å overføre ansvaret for basishjelpemidler til større kommuner. I innstillingen (jf. Innst. 333 S (2014–2015)) framgår det at Stortinget har besluttet at det skal foretas en utredning for å finne en naturlig balanse mellom statlig og kommunalt ansvar for hjelpemidler. Dette vil inngå som et tema i gjennomgangen. Etter planen skal utvalget legge fram sine forslag i form av en rapport ved årsskiftet 2016/2017.

Departementet lyste i 2015 ut et utredningsoppdrag om å gjennomgå tolkeområdet. Oppdraget ble tildelt Agenda Kaupang. Deres rapport viser til at tolkeområdet i all hovedsak er relativt velfungerende. Det pekes imidlertid på noen forhold med forbedringspotensial. Dette gjelder særlig organisering og styring av tolketjenesten. Departementet har bedt om en vurdering av rapporten fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, men vil ikke ta endelig stilling til de mer overgripende forslagene i rapporten før ekspertutvalget nevnt ovenfor har levert sin innstilling.

Folketrygden gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet eller dagliglivet. Regjeringen vil sikre at døvblinde har en reell mulighet til deltakelse i trening og fritidsaktiviteter. Det foreslås derfor å utvide retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden, slik at døvblinde kan få rett til ledsager med tolkekompetanse som kan bidra til at den døvblinde får bedret sine muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Dette vil bl.a. omfatte ledsaging i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer, kafébesøk og kulturelle begivenheter. Det vises til nærmere omtale under kap. 605, post 01 og kap. 2661, post 76.

Talegjenkjenning er teknologi som i dag finnes tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale. Produktet vil kunne bidra til at flere med synsproblemer og muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid og fungere i dagliglivet. I tillegg til å kunne fungere som et hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne, vil programmet bl.a. kunne være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker og i den generelle lese- og skriveopplæringen. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Max Manus er gitt tilsagn om midlene, og skal etter planen utvikle slik programvare innen utgangen av 2016.

Hovedmål 5 En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i NAV-kontorene. I 2015 var det i gjennomsnitt om lag 18 600 årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen hvorav 13 600 statlige årsverk og om lag 5 000 kommunale årsverk. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenester.

Arbeids- og velferdsetatens driftsutgifter var i 2015 på 11,8 mrd. kroner, og det ble utbetalt 450,9 mrd. kroner i statlige ytelser. Arbeids- og velferdsetaten betjener ca. 2,8 millioner brukere og behandler om lag 3,2 millioner ytelsessaker i løpet av ett år.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å gi brukerne bistand enten det gjelder å fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter, bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet. Brukerne skal i størst mulig grad få de tjenester og ytelser de har krav på innenfor hele oppgavebredden. Arbeids- og velferdsforvaltningen står overfor økt oppgavemengde og kompleksitet i sakene. For å håndtere dette er det behov for å effektivisere forvaltningen både i kontakten med brukerne og i saksbehandlingen. Dette ligger også til grunn for Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette tilsier en streng prioritering av ressurser innenfor arbeids- og velferdsforvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med kommunene arbeider målrettet med å utvikle forvaltningen. Arbeids- og velferdsetaten arbeider planmessig med bl.a. IKT-modernisering for å sikre effektive og brukervennlige tjenester. Stortinget samtykket i våres med at Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT i Arbeids- og velferdsetaten kan starte opp, jf. Prop 67 S (2015–2016) og Innst. 291 S (2015–2016).

Regjeringen la 20. mai 2016 fram Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Meldingen gir strategisk retning og tiltak for videreutviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Hovedbudskapet i meldingen knyttet til en brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning, blir beskrevet under pkt 1.2 Strategier og tiltak.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Et sentralt mål for Arbeids- og velferdsetaten er overgang til arbeid. Det vises her til omtale under hovedmål 1 et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Måloppnåelse og utvikling i ytelsesforvaltningen, bidragsområdet og hjelpemiddelforvaltningen

Målet for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få rett ytelse til rett tid. I 2015 har Arbeids- og velferdsetaten stort sett oppnådd gode resultater på saksbehandlingstider i ytelsesforvaltningen. Samlet sett er over 80 pst. av sakene behandlet innen normert tid18. Dette er i tråd med departementets resultatkrav. For utlandssaker har ikke etaten nådd departementets krav til resultater for uføretrygd og alderspensjon.

Det er stor økning i saksinngangen på utlandsområdet og for dagpenger. Økningen i saksinngangen for dagpenger er krevende for etaten. Samlet sett er imidlertid resultatene i saksbehandlingstiden både for utlandssaker og dagpenger tilfredsstillende.

I løpet av de siste årene har Arbeids- og velferdsetaten arbeidet målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Det er bl.a. innført nye rutiner og kontroller i saksbehandlingen. Som følge av dette er det oppnådd betydelige forbedringer på området. Arbeidet med modernisering av saksbehandlingsløsninger og spesialiseringen i ytelseslinjen bidrar også til at kvaliteten i ytelsesforvaltningen forbedres.

I 2015 ble det gjennomført kvalitetsmålinger på følgende seks ytelser: Alderspensjon, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, enslige forsørgere og barnebidrag. Det skal iverksettes kvalitetsmålinger på uføretrygd og endringsvedtak på pensjon i 2016.

Godt utviklet metodikk for kvalitetsmålinger gjør det på sikt mulig å sette parametere som måler kvalitet, på flere ytelsesområder. Det har vært satt kvalitetsparametere for andel nye alderspensjoner med korrekt førstegangs utbetaling i noen år. I 2016 er det også satt kvalitetsparametere for korrekt førstegangsvedtak for fastsettelse og endring av underholdsbidrag til barn og for sykepengesaker.

De siste årene har etaten arbeidet systematisk for å avdekke og redusere feilutbetalinger. På tross av etatens arbeid er feilutbetalingene fortsatt store, og staten taper hvert år betydelige beløp. Et eget fagmiljø på trygdemisbruksområdet gjennomfører registerkontroller og følger opp større feilutbetalingssaker forvaltnings- og strafferettslig.

På hjelpemiddelområdet sett under ett er det generelt korte saksbehandlingstider. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2015 for søknader om hjelpemidler i dagliglivet var 12 dager, mens gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplassen var 22 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for bil i gruppe 1 var 3,4 måneder i 2015, mens den var 5,4 måneder for bil gruppe 2.

Brukerne møter NAV i flere kanaler

Gjennom årlige brukerundersøkelser fanger Arbeids- og velferdsdirektoratet opp brukernes erfaringer med og vurderinger av etatens tjenesteyting. I 2016 ble personbrukerundersøkelsen endret, og resultatene er ikke uten videre sammenlignbare med tidligere år. Personbrukerundersøkelsen for 2016 viser at om lag 4 av 5 brukere er fornøyde med servicen fra Arbeids- og velferdsetaten (gjennomsnittscore 4,5).

Resultatene av arbeidsgiverundersøkelsen i 2016 viser omtrent samme resultater som i 2015. 75 pst. av dem som har svart på undersøkelsen sier de er fornøyd med servicen fra Arbeids- og velferdsetaten.

For å styrke brukermedvirkning og brukerorientering utarbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet en årlig brukermelding som gir informasjon om hva arbeids- og velferdsforvaltningen lærer av brukerne, og hva de gjør for å bedre brukeropplevelsene. For å styrke brukernes medvirkning til forbedring og kvalitetsutvikling av etatens tjenester ledes det sentrale brukerutvalget fra 2016 av en brukerrepresentant.

Brukermeldingen for 2015 viser at bruken av innloggede tjenester på nav.no øker. Økningen henger sammen med at flere søknader er digitalisert. Stadig flere bruker selvbetjeningsløsninger og elektronisk dialog i møtet med Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten besvarer i tillegg henvendelser om foreldrepenger på Facebook.

NAV Kontaktsenter tar imot både telefoner og e-post fra brukerne og er felles inngangsport til de fleste av arbeids- og velferdsforvaltningens enheter. Kontaktsenteret svarer på spørsmål om regelverk, saksbehandlingstider og utbetalingsdatoer.

Når flere leverer søknader på nett, blir saksbehandlingen raskere og mer effektiv. Ressurskartleggingen for 2015 viser at NAV-kontorene nå bruker mindre ressurser på å avklare bestillinger og å gi informasjon. Ressursene brukes i større grad til kontakt med arbeidsgivere, mer oppfølging av sykmeldte og oppfølging av brukere med behov for sosiale tjenester.

Det har vært en økning både i saksmengde og i antall personer med behov for oppfølging de senere år. NAV-kontoret har om lag 7 millioner besøk i året. Fortsatt er det for mange som henvender seg til NAV-kontoret med spørsmål som de heller kunne få besvart på nav.no.

I 2015 ble det toårige forsøket med styrking av fylkesmannens informasjons- og veiledningsrolle på sosialtjenesteområdet ved tre fylkesmannsembeter avsluttet. Oxford Research har evaluert forsøket på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen konkluderte med at fylkesmannsembetenes juridiske og sosialfaglige kompetanse gjør dem godt skikket til å ivareta veiledningsrollen overfor kommunene. I forsøket ble det utviklet et online registreringsskjema som ga fylkesmannsembetene som deltok i forsøket bedre kunnskap om antall brukerhenvendelser, innholdet i dem og hvordan de ble fulgt opp.

Gevinster fra IKT- moderniseringen – Prosjekt 1

Arbeids- og velferdsetaten avsluttet i 2015 (et revidert) Prosjekt 1 i IKT-moderniseringen av Arbeids- og velferdsetaten.

Revidert Prosjekt 1 har levert systemstøtte til uførereformen som ble iverksatt 1. januar 2015, samt etablert en modernisert plattform for selvbetjeningsløsninger på nav.no. Nye løsninger for dagpenger, innsyn i sak og innsending av krav, er tatt i bruk. Det er også levert en modernisert plattform for intern arbeidsflate med enkel dialog med brukerne og oversikt over brukers utbetalinger. I revidert Prosjekt 1 har man også levert første fase i spesialisering av ytelsesforvaltningen.

Uførereformen innebar at alle uførepensjonister ble underlagt nytt regelverk. Den nye uføretrygden gjør det enklere for brukerne å beholde retten til å motta uføretrygd når de skal kombinere arbeid og trygd. Regelverket for uføretrygd er mer komplisert og medfører en vesentlig merbelastning for Arbeids- og velferdsetaten bl.a. knyttet til økt antall endringsvedtak og årlige etteroppgjør av alle uføresaker for å sikre riktig utbetalt ytelse i forhold til faktisk inntekt i foregående år. Nye systemløsninger levert i revidert Prosjekt 1 med selvbetjeningsløsninger og høy automatiseringsgrad kombinert med spesialisering av ytelsesforvaltningen har gitt betydelige gevinster – i størrelsesorden 200 mill. kroner – som sammen med andre effektiviseringstiltak har gjort det mulig å håndtere den økte saksmengden uten tilførsel av nye ressurser.

Arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid med veteraner fra internasjonale operasjoner

Arbeids- og sosialdepartementet følger opp regjeringens handlingsplan og oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» innenfor sitt forvaltningsområde. Kompetansemiljøet for veteraner ved NAV Elverum videreføres etter at det ble styrket ytterligere i 2015. Saksbehandlingen av krav om yrkesskadeerstatning og menerstatning, hvor kravene er relatert til internasjonale operasjoner, er spesialisert og sentralisert til færre enheter i Arbeids- og velferdsetaten. Det er igangsatt et prøveprosjekt med en desentralisert ordning med en særskilt kontakt for veteraner i Oslo og Akershus fylke.

Strategier og tiltak

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet drøftet regjeringen tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen for at den kan understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd og at forvaltningen skal være robust slik at den kan møte ulike utfordringer som kan oppstå over tid. Tiltakene i meldingen har som mål å:

• styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere

• sikre utviklingen av mer brukerrettede tjenester som er effektive, målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne ved NAV-kontoret

• gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet

Tiltak som skal bidra til å styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetaten overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere er beskrevet i hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Virkemidler og tiltak for økt kvalitet i ytelsesforvaltningen

God utnyttelse av ressurser på de ulike ytelsesområdene og organisatoriske endringer, er de viktigste tiltakene i tillegg til IKT-moderniseringen for å øke kvaliteten på ytelsesområdet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider videre med oppfølgingen av Langtidsplan for internkontroll 2015–2019 for ytterligere å forbedre internkontrollen. Tiltak for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen, som utvikling av internkontrollen og IKT-moderniseringen, vil også bidra til å redusere feilutbetalinger eller til at de avdekkes tidligere.

Som en del av IKT-moderniseringen pågår det organisatoriske endringer i ytelsesforvaltningen gjennom spesialisering av ytelsesforvaltningen. Hver enkelt ytelse skal etter hvert behandles i færre og faglig sterke og spesialiserte enheter. Spesialiseringen vil føre til reduserte saksbehandlingstider, økt kvalitet i saksbehandlingen, og mer lik praksis over hele landet.

Som en del av de organisatoriske endringene er utlandsområdet under omorganisering. NAV Internasjonalt, enheten som behandler de fleste saker med utlandstilsnitt, er lagt ned fra 31. august 2016, og utlandssakene vil bli behandlet sammen med de nasjonale sakene. Direktoratet legger til grunn at dette på sikt vil sikre kortere saksbehandlingstider og bedre kvalitet i saksbehandlingen på området.

Gjennom a-ordningen får Arbeids- og velferdsetaten tilgang til oppdaterte opplysninger om inntekt og arbeidsforhold. A-ordningen forenkler arbeidsgivernes opplysningsplikt og bidrar til kvalitativt bedre og mer effektiv saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Oppdaterte opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold gjør det mulig å oppdage feilutbetalinger tidligere. Full effekt av a-ordningen får Arbeids- og velferdsetaten først når a-ordningen er integrert med andre systemløsninger. Dette krever et utviklingsarbeid som nå pågår i etaten.

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet er Arbeids- og velferdsdirektoratet i ferd med å gjøre en helhetlig gjennomgang av feilutbetalingsområdet, og vil ferdigstille en handlingsplan i løpet av høsten 2016.

Mer brukerrettede tjenester

Digitale tjenester som tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger er viktige for at brukerne skal oppleve kontakten med arbeids- og velferdsforvaltningen som god. Bedre elektronisk dialog og bedre selvbetjeningsløsninger med automatiserte saksbehandlingsløsninger vil gi flere selvhjulpne brukere, redusere tidsbruken knyttet til veiledning og saksavklaring og øke andelen ressurser som kan benyttes på brukere som trenger personlig bistand fra NAV-kontoret.

Viktige tiltak fremover er å effektivisere sykefraværsoppfølgingen, ytterligere digitalisere brukerdialogen og forenkle oppfølgingsmetodikken.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økes med 16 mill. kroner til styrking av NAV Kontaktsentrene for å ivareta henvendelser om sosiale tjenester ved NAV-kontorene.

Mer myndige NAV-kontor i samarbeid mellom stat og kommune (partnerskapet)

Regjeringen ønsker å legge til rette for å øke NAV-kontorenes handlingsrom. Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler i stor grad om praktiseringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken. Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsetaten økt fleksibilitet slik at etaten selv i større grad skal kunne velge om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksarrangører eller foregå i egenregi, ny modell for styring av arbeidsmarkedstiltakene og en ny felles innsats for unge til erstatning for dagens ungdomsgarantier jf. omtale under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

I Meld. St. 33 (2015–2016) viste regjeringen til hvordan partnerskapet kan videreutvikles innenfor dagens rammevilkår gjennom å:

• Utvikle en mer felles styringslogikk mellom stat og kommune gjennom å gi mer lokal frihet i gjennomføringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken.

• Utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontorene for å utnytte det rommet som skapes gjennom mer lokal frihet.

• Stimulere til større NAV-kontor både gjennom kommunesammenslåinger og interkommunalt samarbeid for å bygge bredere fagmiljøer og bedre ivareta rettssikkerheten ved NAV-kontorene.

• At Arbeids- og velferdsetaten i reforhandlinger av de lokale avtalene skal vektlegge at NAV-kontorenes oppgaver bør være klart arbeidsrettede.

• Oppfordre kontorer med delt ledelse til å foreta en vurdering av erfaringene og om ledermodellen er hensiktsmessig i et NAV-kontor med mer lokalt handlingsrom.

• Øke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om digitalisering av brukermøtene i NAV-kontorene.

• Bedre grunnlaget for kunnskapsbasert tjenesteutvikling i NAV-kontorene gjennom mer forskning og spredning av kunnskap om arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere og innovasjon.

For å legge til rette for sterkere kompetansemiljøer og at Arbeids- og velferdsetaten kan se ressursfordelingen mellom NAV-kontorene bedre i sammenheng, har departementet som varslet i Meld. St. 33 (2015–2016) i tildelingsbrevet for 2. halvår 2016 gitt beskjed til Arbeids- og velferdsdirektoratet om at den statlige bemanningsgarantien for NAV-kontor med tre eller færre statlige ansatte er opphevet. Det innebærer at direktoratet ikke lenger er bundet av føringen som departementet ga i brev av 12. mars 2007 om at «Den statlige bemanningen på de minste NAV-kontorene (tre eller færre ansatte) opprettholdes.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med kommunesektoren nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med å vurdere praktiske tiltak som gir NAV-kontorene mer myndighet og handlefrihet. I tillegg arbeides det konkret med å gjennomgå metoder og prosesser for å forenkle og forbedre oppfølgingen av brukerne. Arbeidet vil gjennomføres innenfor rammen av utviklingsavtalen om partnerskapet som KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngikk i 2015 og felles policy for partnerskapet som er inngått mellom Arbeids – og velferdsdirektoratet og KS.

KS, et utvalg kommuner og Arbeids- og velferdsdirektoratet er også i ferd med å utarbeide et forprosjekt, DIGISOS, for å konkretisere nye digitale dialogtjenester til sosialtjenestebrukerne. Forprosjektet er finansiert av kommunene. Regjeringen har varslet at statlige virksomheter skal ta et større ansvar for å utvikle tjenester som kommunesektoren kan benytte. Basert på et mer ferdig utarbeidet konsept vil mulige modeller for videre utvikling bli diskutert.

Videreutvikling av kompetansen i NAV-kontoret

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av veiledere og saksbehandlere med riktig og god kompetanse. I Meld. St. 33 (2015–2016) er det konkretisert flere tiltak som vil styrke forvaltningens kompetanse sammen med tiltak som allerede er igangsatt og nedfelt i etatens kompetansestrategi. Samarbeid med utdanningssektoren er videre viktig med tanke på å sikre fremtidig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf. Innst. 320 S (2011–2012), er det satt i gang et tverrdepartementalt utviklingsarbeid for å vurdere nærmere på hvilken måte kompetansekrav og læringsutbytte knyttet til den enkelte utdanning skal utformes, fastsettes og formidles i framtiden. Det overordnede målet med arbeidet er å sikre at det utdannes helse- og sosialpersonell med god kompetanse til å møte befolkningens behov for helse- og sosialfaglige tjenester i dag og i framtiden. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en egen policy for samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren som danner et grunnlag for dette arbeidet. Et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Lillehammer er allerede inngått, og det skal innen 2020 bygges opp 2-4 robuste universitets- og høgskolemiljøer med særskilt kompetanse om arbeids- og velferdsforvaltningen.

Kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten og kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Det er behov for å sammenstille den forskningsbaserte, den erfaringsbaserte og den brukerbaserte kunnskapen som utvikles og gjøre den mer tilgjengelig og relevant for alle deler av forvaltningen.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet startet et arbeid for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. En plan for FoU og evaluering i arbeids- og velferdsforvaltningen innen fire tematiske satsningsområder foreligger (arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere samt innovasjon og læring). Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter bør suppleres med systematiske erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer vil være viktige bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal styrkes. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på en hensiktsmessig måte. Informasjonsflyt og læringssløyfer på FoU-området lokalt, regionalt og sentralt må sikres.

Videre planer for IKT-moderniseringen – Prosjekt 2

Stortinget samtykket våren 2016 med at Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT i Arbeids- og velferdsetaten kan starte opp, jf. Prop. 67 S (2015–2016) og Innst. 291 S (2015–2016). I Prosjekt 2 vil det utvikles en gjenbrukbar vedtaksløsning for korttidsytelsene. Dette vil gi gode tjenester til brukerne og danne en nødvendig plattform for resterende ytelser og en utfasing av Infotrygd. Prosjekt 2 vil benytte vedtaksløsningen til å realisere en løsning for foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel, med gode dialogløsninger med brukere og arbeidsgivere og høy automatiseringsgrad av saksbehandlingen.

I tillegg vil Prosjekt 2 videreføre arbeidet med en spesialisering av ytelsesforvaltningen. Ytelsene samles i faglig mer robuste og spesialiserte enheter. I 2016 fortsetter spesialiseringen med ytelsene arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig forsørger, grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler, yrkesskade, barnetrygd og EØS- kontantstøttesaker.

Spesialisering av ytelsesforvaltningen er viktig for å realisere gevinstene fra moderniseringsprosjektene.

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med gevinstberegning og gevinstrealisering er basert på bl.a. anbefalinger i Direktoratet for forvaltning og ikt (DIFI) sin prosjektveiviser. Gevinstpotensialet i det enkelte prosjekt forankres internt i form av forpliktende avtaler med ledere for enheter som må avgi ressurser.

Arbeids- og velferdsetaten har ved lov 27. mai 2016 nr. 12 om endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen) fått tilgang til å benytte opplysninger om ansettelses- og inntektsforhold fra a-ordningen i forvaltningen av alle ytelsene etaten administrerer. Videre kan etaten benytte opplysninger fra a-ordningen i forbindelse med fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag etter barneloven, barnevernloven og ekteskapsloven samt i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk. Tilgangen vil effektivisere saksbehandlingen. Arbeids- og velferdsetaten vil gradvis utvikle IKT-løsninger med automatisk innhenting og bruk av opplysningene fra a-ordningen.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 45: 45 413 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2017 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen.

Ved behandling av Prop. 67 S (2015–2016) 26. mai 2016 ga Stortinget sin tilslutning til at Arbeids- og sosia1departementet kan starte opp Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten med en styringsramme (P50) på 1 132 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 1 316 mill. kroner, jf. Innst. 291 S (2015–2016). Den foreslåtte bevilgningen for 2017 på 440 mill. kroner er i tråd med den periodisering av kostnadsrammen som ligger i styringsgrunnlaget for prosjektet.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program, og det er derfor en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. I Prosjekt 2 er det gjort et omfattende planleggingsarbeid for å redusere denne risikoen. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge Prosjekt 2 nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

Prosjekt 2 skal etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen av foreldrepenger og engangsstønad. Den nye vedtaksløsningen som inngår i ny saksbehandlingsløsning for foreldrepenger, skal være gjenbrukbar for sykepengeområdet i Prosjekt 3 og kunne utgjøre en basis for fremtidig ytelsesmodernisering for andre korttidsytelser.

Prosjekt 2 skal gi gevinster for brukere, arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten i samsvar med styringsgrunnlagets effektmål og plan for gevinstrealisering. Videreutvikling av eksisterende og etablering av nye selvbetjeningsløsninger som legger til rette for aktive og selvhjulpne brukere og digital kommunikasjon med Arbeids- og velferdsetaten med tilpasset veiledning til utfylling, innsending av søknader og dokumentasjon, gir store tidsbesparelser for brukerne. Elektronisk informasjonsinnhenting skal omfatte elektronisk innrapportering av informasjonsgrunnlag fra arbeidsgivere til Arbeids- og velferdsetaten og bruk av a-meldingen. Det gir gevinster for arbeidsgiverne.

Selvhjulpne brukere, elektronisk informasjonsinnhenting og automatisering av saksbehandlingen reduserer tidsbruken knyttet til veiledning og saksbehandling, og gir gevinster for Arbeids- og velferdsetaten. Integrert beslutningsstøtte i løsningen skal bidra til økt kvalitet og effektivitet der det er behov for å gjøre manuelle vurderinger i saksbehandlingen. Etablering av robuste miljøer for ytelsesforvaltning og organisasjonsutvikling i ytelseslinjen er sentrale grep for å redusere risiko og realisere gevinstpotensialet ved innføring av moderniserte IKT-løsninger.

Nye IKT-løsninger planlagt i Prosjekt 2 sammen med planlagt spesialisering av ytelsesforvaltningen vil gi gevinster for etaten i størrelsesorden 100 mill. kroner og øke drifts- og forvaltningskostnadene for IKT-systemene med i gjennomsnitt ca. 60 mill. kroner. Foreløpige beregninger viser at de totale effektene av Prosjekt 2 vil kunne gi netto besparelser på i størrelsesorden 43 mill. kroner for Arbeids- og velferdsetaten fra 2021. De nye løsningene vil også gi gevinster for brukerne og arbeidsgiverne. Gevinstrealiseringsplanen er en del av styringsgrunnlaget for prosjektet og vil bli fulgt opp og oppdatert ved hver prosjektrevisjon.

Budsjettforslag 2017

For 2017 foreslås en bevilgning på 440 mill. kroner til Prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2017 foreslås en bevilgning på 49 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2017 foreslås en bevilgning på 391 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 01: 52 532 000 kroner

• Post 21: 1 531 000 kroner

• Post 22: 11 947 000 kroner

• Post 45: 5 272 000 kroner

• Post 70: 30 211 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken. Dette innebærer arbeidsrettet oppfølging, forvaltning av folketrygdens ytelser og å tilby gode tjenester til etatens brukere på disse områdene. Til å gjennomføre oppgaver innenfor disse områdene disponerte Arbeids- og velferdsetaten i gjennomsnitt om lag 13 600 årsverk i 2015. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene.

Oppgavemengden som Arbeids- og velferdsetaten står overfor, og kompleksiteten i sakene har økt over flere år. Bl.a. demografiske endringer har ført til at det har blitt flere brukere og en større oppgavemengde. Denne økte oppgavemengden har så langt blitt håndtert innenfor de fastsatte økonomiske rammene, gjennom intern effektivisering og utvikling av nye måter å håndtere oppgavemengden på. Et eksempel på dette er utviklingen av nye selvbetjeningsløsninger på flere områder. Et annet er etableringen av NAV Kontaktsenter, som er en felles faglig førstelinje som besvarer de fleste typer henvendelser fra brukerne først og fremst gjennom telefon, men også via Facebook, chat og e-post.

Det er grunn til å tro at oppgavemengden vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg kommer krav til forbedring av resultatene innenfor arbeids- og velferdspolitikken, økte ambisjoner på politikkområdet og strengere krav til kvalitet i produksjonen av tjenester. Det må skapes et økonomisk handlingsrom i etaten for å møte disse utfordringene. Dette kommer i tillegg til den effektivisering som pålegges gjennom de kutt som følger av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, og kuttet som skal stimulere til økt overgang til digital post.

Det arbeides målrettet med å effektivisere etaten for å frigjøre ressurser til utfordringene som etaten står overfor, og det er nødvendig å intensivere arbeidet med å realisere gevinster i årene framover. Modernisering av IKT-systemene i etaten har, gitt og vil fortsatt gi, et vesentlig bidrag til effektivisering. Moderniseringen gir bl.a. grunnlag for videre utbygging av digitale løsninger som gir alternativer til brukernes oppmøte ved NAV-kontoret. Moderniseringen gir også grunnlag for fortsatt automatisering av saksbehandlingen. Den har også gitt bedre muligheter for effektivisering av organisasjonen. Den pågående spesialiseringen av ytelsesforvaltningen er et ledd i dette.

For nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetaten viser vi til omtale under hovedmålene under resultatområde 2 Arbeid og velferd, jf. også resultatområde 3 Pensjon.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2017 foreslås det en bevilgning på 11 463,4 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 251,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2016. Dette inkluderer lønns- og prisjustering.

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetaten er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 56,1 mill. kroner. I tillegg er bevilgningen redusert med 84,4 mill. kroner som følge av overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv. Dette er nærmere omtalt i Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås en styrking av bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten på 20 mill. kroner for å drive oppfølging av ungdom under 30 år som har gått ledige i over åtte uker uten å ha kommet i arbeid eller utdanning. Dette er ledd i regjeringens nye ungdomssatsing som erstatter dagens ungdomsgarantier. Se nærmere omtale under Hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv. Det vises også til Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer og omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

For 2017 foreslås det en styrking av bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 10 mill. kroner for å gi yrkesveiledning til personer i asylmottak. Yrkesveiledningen må ses i sammenheng med systemet som Regjeringen har satt i gang for kartlegging av personer i asylmottak og karriereveiledning. Det vises til omtale under Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer og hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Videre foreslås bevilgningen styrket med 13 mill. kroner for etablering av et raskere spor inn i arbeidslivet for flyktninger som har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten skal sammen med kommunen og innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, ha en sentral rolle i hurtigsporet. Det vises til omtale under Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 16 mill. kroner til styrking av NAV Kontaktsentrene for å ivareta henvendelser om sosiale tjenester ved NAV-kontorene.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås styrket med 13 mill. kroner som følge av flere tiltaksplasser og tilhørende økt behov for personellressurser i etaten. Det vises til omtale under kap. 634 post 76.

Det foreslås å styrke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 7,1 mill. kroner for å utvide døvblindes rett til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden, jf. omtale under kap. 2661, post 76. I tillegg skal 5 mill. kroner som ble bevilget til en styrking av Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett for at tolketjenesten skulle drive mer systematisk opplæring av kommunale ledsagere for døvblinde i statsbudsjettet for 2015, benyttes til dette formålet. Samlet foreslås det bevilget 18,3 mill. kroner til utvidelsen av døvblindes rettigheter under denne posten og på kap. 2661, post 76.

Prosjektet EESSI skal innfri de kravene som følger av EU-forordning om at all utveksling av trygdeinformasjon skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Det foreslås å styrke driftsbevilgningen med 40 mill. kroner til dette.

Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneders sykmelding ble startet opp i 2015, og skulle vare i ett år. Prosjektets driftsfase avsluttes oktober 2016. For 2017 foreslås det å redusere bevilgningen til dette formålet med 11 mill. kroner.

Det foreslås rammeoverført 5,5 mill. kroner til kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter knyttet til etatens rekvirering av d-nummer og bruk av Skatteetatens kontrollregime.

Det opprettes et studietilbud ved Politihøyskolen for opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene på området økonomisk kriminalitet. Det foreslås at 0,443 mill. kroner omdisponeres fra Arbeids- og velferdsetaten til kap. 442 Politihøgskolen, post 01 Driftsutgifter.

For 2017 foreslås en bevilgning på 11 463,4 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 68, punkt 17 av 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen […] 17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) om Statsbudsjettet 2016.

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 4. juli 2016 ut et høringsnotat med forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen. Høringsfristen er satt til 1. november 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at høringen er avsluttet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte.

For 2017 foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er fra 2016 i hovedsak samlet under post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter, herunder bl.a. bevilgningen til det tidligere FARVE-programmet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. I 2016 ble det gjennomført to utlysninger med fokus på temaområdene Interaksjon med bruker og Arbeidsinkludering. Som ledd i arbeidet med å forbedre forskningskvaliteten og tjenesteutøvelsen i arbeids- og velferdsforvaltningen er det bl.a. igangsatt arbeid med å styrke samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. I 2016 er det bevilget såkornmidler over en avgrenset periode til Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen på Lillehammer, henholdsvis innenfor temaområdene Arbeidsinkludering og Innovasjon og læring. Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar også med midler til å gjennomføre doktorgrad i regi av ordningen Offentlig sektor Ph.d.

Det siste året er det publisert flere evalueringsrapporter om ulike måter å følge opp vanskeligstilte på arbeidsmarkedet, herunder ungdom som er i ferd med å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring, eksempelvis forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Flere forsøk med arbeidsrettet brukeroppfølging i regi av NAV-kontorene, som eksempelvis kjerneoppgaveforsøket, gir viktige innspill til videreutviklingen av etatens oppfølgingsarbeid. Samtidig viser evalueringer at tett oppfølging og rask utplassering i ordinært arbeidsliv av brukere med til dels omfattende bistandsbehov, er ressurs- og kompetansekrevende.

Evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder skal som hovedregel være Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar. Til grunn for evalueringene på området har direktoratet i samarbeid med departementet utviklet Langsiktig plan for evaluering av tiltak, tjenester og andre virkemidler. Hensikten med planen er å bidra til mer systematisk, samordnet og effektiv kunnskapsinnhenting og evaluering. Planen retter seg mot fire tematiske satsingsområder: arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukerne, og innovasjon og læring i etaten. Planen prioriterer effektevalueringer av nye tiltak og tjenester på arbeids- og velferdsområdet.

For å understøtte Arbeids- og velferdsdirektoratets utvidede ansvar for evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 605, post 22 Forsknings- og utredningsaktivteter med 6 mill. kroner mot en reduksjon på 4,9 mill. kroner under kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1,1 mill. kroner under kap. 1633, post 01.

For 2017 foreslås en bevilgning på 48,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

For 2016 foreslås en bevilgning på 267,8 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Formålet med ordningen Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, også kalt «Raskere tilbake», er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Tilbud gis gjennom helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten. I 1. halvår 2016 ble det gjennomført i underkant av 2 000 plasser i gjennomsnitt innenfor Arbeids- og velferdsetatens tilbud. Evalueringer har vist at Raskere tilbake-tiltak har positive resultater, men den samlede effekten av ordningen er usikker. Tilbudene i Arbeids- og velferdsetaten og i helsetjenesten er delvis overlappende. Arbeids- og velferdsetatens budsjettramme for ordningen er flere ganger blitt redusert grunnet mindreforbruk.

Regjeringen legger i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet opp til større fleksibilitet for Arbeids- og velferdsetaten i bruken av tiltaksmidler. Som et ledd i dette foreslår Regjeringen at Raskere tilbake-ordningen i regi av Arbeids- og velferdsetaten i 2017 omlegges fra å være en særskilt ordning med egen budsjettpost til å innlemmes i Arbeids- og sosialdepartementets ordinære tiltaksbudsjett. Det legges opp til at tjenester som i hovedsak er å anse som helsetjenester forankres i helsetjenesten. Tjenester som i hovedsak er å anse som arbeidsrettede tjenester vil fortsatt være Arbeids- og velferdsetatens ansvar.

Det foreslås at 124,9 mill. kroner overføres til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere fra 2017. Dette vil gi mer hensiktsmessig bruk av midlene og mulighet for et mer variert og individuelt tilpasset tilbud for sykmeldte enn det som er tilfellet innenfor Raskere tilbake-ordningen i dag. Regjeringen vil legge til rette for mer samtidige tilbud av helsetjenester og arbeidsrettet bistand.

Det foreslås videre at eksisterende avtaler og midler på posten tilsvarende 57 mill. kroner knyttet til behandlingstilbud og arbeidsrettet rehabilitering døgntilbud, og som i hovedsak er å anse som helserettede tiltak, overføres til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd.

Det foreslås derfor ikke bevilget midler på posten i 2017.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

• Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2017 foreslås en bevilgning på 24,2 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner m.m.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2017 foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2017 foreslås en bevilgning på 57,2 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved søknad om offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker, dersom begge foreldrene er bosatt i Norge, betale gebyr. Gebyr ilegges bare dersom inntekten deres overstiger en fastsatt grense, som per 1. juli 2016 er 264 200 kroner.

Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr. Fra 1. januar 2016 økte rettsgebyret fra 860 kroner til 1 025 kroner, og fra 1. januar 2017 er det foreslått å øke rettsgebyret til 1 049 kroner.

Antallet nye bidragssaker reduseres noe fra år til år ettersom flere foreldre avtaler størrelsen på underholdsbidraget seg imellom etter at de går fra hverandre. På grunn av økningen av gebyrets størrelse forventes likevel inntekten å øke noe i 2016 og 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 25,2 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 01: 1 052 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Rapport

Siden 2013 har det vært en sterk økning i saksinngangen til Trygderetten. I 2015 var det en økning i saksinngangen på 44 pst. sammenlignet med 2013. Dette har medført en betydelig vekst i Trygderettens restanser, jf. tabellen under. Økt saksinngang skyldes i hovedsak en økt produksjon av ankesaker i NAV Klageinstans, men det har vært et økende antall ankesaker også fra de øvrige ankemotparter, spesielt fra Statens pensjonskasse.

Sakstilgang, avgang og restanser 2013–2015

Informasjon fra 1. halvår 2016 viser at saksinngangen til Trygderetten i denne perioden har vært på 1 946 saker. Dette er en reduksjon på 13 pst. sammenlignet med samme periode i 2015. Trygderetten forventer en saksinngang i 2016 om lag som nivået for 2014.

Saksproduksjonen økte i 2014 og 2015 og har fortsatt å øke noe 1. halvår 2016, men produksjonsøkningen har ikke vært tilstrekkelig til å holde tritt med økningen i saksinngang. Restansene har derfor økt og er langt mer enn fordoblet siden 2013.

Økte restanser har konsekvenser for saksbehandlingstiden i Trygderetten. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var i 2015 på 5 måneder og har økt fra 3,7 måneder i 2014. På grunn av økt restansemengde forventer Trygderetten en gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved utgangen av 2016 på 6–7 måneder.

Utfordringer for 2017

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder. Den skal behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som er stilt til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt. Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

En sentral utfordring for 2017 er å redusere Trygderettens restanser og dermed også saksbehandlingstiden.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

For 2017 er det lagt til grunn at bevilgningen reduseres med 0,3 mill. kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv. Overgangen til digital post er nærmere omtalt under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

For 2017 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 21: 3 627 000 kroner

• Post 70: 3 177 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester og levekårsområdet. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte.

Direktoratet og fylkesmannen samarbeider om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Fylkesmannen har i samarbeid med NAV fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak som bedrer kvalifiseringsprogrammets tilgjengelighet og tilrettelegger for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli prioritert i 2017.

Kompetanse- og utviklingstiltak i boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning og forebyggende arbeid blant barn, unge og barnefamilier er viktige innsatsområder som vil bli videreført i 2017. Det er satset særskilt på faglige utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Arbeidet med utforming og utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell for lavinntektsfamilier videreføres.

For å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år har Kunnskapsdepartementet innledet et femårig samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, 0–24-samarbeidet (2015–2020). Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar sammen med berørte direktorater med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene som grunnlag for en mer samordnet innsats. Fylkesmennene er gitt likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24 samarbeidet.

Fylkesmennene har også som oppgave å sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen for familier som mottar bistand fra begge tjenestene. Retningslinjene vil bli publisert høsten 2016.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte landsdekkende nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV, 800GJELD, har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. 800GJELD er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter råd og veiledning over telefon, og fra 2015 kan brukere ta skriftlig kontakt på chat. Tall for 1. tertial 2016 viser en oppgang i antall henvendelser både over telefon og via chat, sammenlignet med 1. tertial 2015. Pågangen viser at det er lavere terskel for å ta kontakt med tjenesten, og at det er behov for informasjon, råd og veiledning via en slik kanal. Servicegraden er god med lav gjennomsnittlig ventetid. De fleste sakene handler om kredittkortgjeld og inkassosaker.

NAV Grünerløkka har et byomfattende ansvar i Oslo for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode. Også i Bergen kommune er det tverretatlig innsats overfor mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. Regjeringen vil høsten 2016 legge frem en handlingsplan mot menneskehandel.

Som ledd i oppfølgingen av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) har Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlagt i hvilken grad og hvordan NAV-kontorene er involvert i saker som omhandler vold i nære relasjoner. På bakgrunn av kartleggingen skal det vurderes tiltak for å styrke NAV-kontorenes oppmerksomhet, øke deres handlingsberedskap for å forebygge vold i nære relasjoner og gi kvalitativt gode tjenester til brukere som er utsatt for og vitne til vold i nære relasjoner og deres barn. Som et ledd i å heve kompetansen ved NAV-kontorene har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en nettbasert veileder for NAV-ansatte. Veilederen er lagt ut på nav.no og er nå under implementering.

Budsjettforslag 2017

Midler til opplæring og kompetanseheving av ansatte i NAV-kontorene/kommunene gjennom kurs, konferanser og nettverk i regi av fylkesmannsembetene, har blitt bevilget over kap. 621, post 63. Det foreslås at midlene i stedet bevilges over kap. 621, post 21. Det foreslås derfor omdisponert 12 mill. kroner fra kap. 621, post 63.

For 2017 foreslås en bevilgning på 77,6 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til kommunerettede tilskuddsordninger, kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter i kommunene rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

For å gi økt handlingsrom til å rette innsatsen inn mot områder hvor behovene er størst lokalt og se ulike områder og tjenester i sammenheng, er det igangsatt et arbeid for å samle midler over denne posten i en samlet tilskuddsordning med ett felles regelverk. En slik bredt anlagt tilskuddsordning vil også kunne bidra til forenkling både nasjonalt og lokalt.

Formålet med den nye tilskuddsordningen vil være å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Overordnede mål vil være å bedre levekår for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen vil være sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester og andre som er nær ved å komme i en slik situasjon. Det vil bli lagt særlig vekt på å videreutvikle tiltak som bidrar til å få målgruppen over i arbeid og aktivitet.

Den nye tilskuddordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og vil ivareta formålene og målgruppene som det i dag gis tilskudd til gjennom eksisterende ordninger.

Regelverket for den nye tilskuddsordningen skal ligge til grunn for behandling av nye søknader for 2017. Kommuner som allerede mottar midler under eksisterende tilskuddsordninger gis mulighet for å søke om videreføring ut perioden under den nye ordningen. Unntaket er kommuner som har mottatt tilskudd til boligsosialt arbeid, som gis mulighet for å søke om tilskudd etter eksisterende regelverk ut perioden innenfor rammen av overgangsordningen for innlemming av tilskuddet i kommunerammen. Tidsavgrensede enkeltprosjekter og tiltak videreføres ut perioden som er definert for det aktuelle prosjektet/tiltaket. Etter at pågående forsøk og prosjekter er avsluttet, legges midlene til den nye tilskuddsordningen.

Tiltak for å inkludere flere vanskeligstilte i arbeid

Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble våren 2014 enige om tiltak for å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og for å bedre tilgjengeligheten av arbeids- og velferdsforvaltingens tjenester. Som ledd i dette arbeidet har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 gitt tilskudd til kommuner i fylker med 1 000 løslatelser eller overføringer mellom fengslene i fylket til å opprette stillinger som NAV-veileder i fengsel.

Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene er et fireårig program igangsatt i 2013. Hovedformålet er å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov har et særskilt fokus, og satsingen har som formål å bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet er forankret på fylkesnivå. Fylkesmannen bidrar, i samarbeid med NAV fylke, til å sikre at utforming og gjennomføring er i tråd med oppsatte mål og rammer for programmet.

Det er igangsatt forsøk i Østfold, Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland for å utvikle kompetanse og kvalitet i NAV-kontorets tjenester gjennom et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. I de utvalgte fylkene deltar universitet/høgskoler sammen med i alt ti NAV-kontor.

Prosjektene evaluerer selv resultater og effekter som en del av utprøvingen av nye metoder, i samarbeid med forskningsinstitusjoner i eget fylke. Foreløpige tilbakemeldinger og erfaringer tyder på at utprøvingen på NAV-kontorene har betydning for arbeidet med målgruppen, men at det å etablere nye samarbeidsformer generelt, og samarbeid med arbeidsgivere spesielt, tar tid. For at metodene som utvikles forstås og tas i bruk av andre NAV-kontor, er det startet opp et arbeid med å lage kunnskapsbeskrivelser.

Forsøket blir også eksternt evaluert. Hovedkonklusjonene i første delrapport fra evalueringen, som ble lagt fram våren 2016, er at forsøket gjennom sin vektlegging på organisatorisk forankring og utvikling av felles læringssystemer på tvers av tradisjonelle grenser, vil kunne gi viktig kunnskap om organisatoriske betingelser for helhetlig tjenesteyting og forutsetninger for likeverdig samarbeid mellom selvstendige parter. Selve modellen for innovasjon/utvikling i forsøket anses som ambisiøs og kompleks, ikke minst fordi det er mange interessenter som kobles og på grunn av det todelte eierskapet mellom fylkesmannen og NAV fylke på fylkesnivå. At forsøket omfatter både de statlige og kommunale tjenester i NAV- kontoret, dvs. trekker på både sosialfaglig kompetanse og kompetanse som favner arbeidsmålet, blir vektlagt som et interessant og viktig premiss for å utvikle en praksis som omfatter hele NAV-kontoret. Forsøket avsluttes ved utgangen av 2016, og sluttrapport fra evalueringen vil foreligge i juni 2017.

Boligsosialt arbeid

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning til boligsosialt arbeid. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for bedre å ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Målgruppen er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere.

Ved utgangen av 2015 ble det gitt tilskudd til 123 kommuner/bydeler i alle landets fylker. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at i overkant av 4 500 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å beholde og skaffe bolig, etablering i bolig, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. Nærmere 27 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18–25 år, og i overkant av 15 pst. var barnefamilier. Viktige innsatsområder i 2016 er å redusere bruken av midlertidig botilbud og legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, å gjennomføre tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen samt tiltak overfor barnefamilier.

Kommunene har gjennom sin nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold en nøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Som ledd i arbeidet med redusert statlige detaljstyring vil Regjeringen for 2017 foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene, se omtale i Prop.1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

Tilskudd til boligsosialt arbeid er på om lag 60 mill. kroner i 2016. Regjeringen foreslår at 10 mill. kroner innlemmes i 2017. Ytterligere og resterende midler innlemmes i 2018 og 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes.

For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres etter 2019 om lag 10 mill. kroner over kap. 621, post 63. Midlene vil inngå i den nye tilskuddsordningen som skal stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet i gjennomføringen av den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), som Regjeringen la fram våren 2014. Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes.

I 2014 og 2015 har direktoratene samarbeidet om utvikling av en digital boligsosial veiviser som lanseres høsten 2016. Direktoratene har også sammen med kommunene gjennomført et nasjonalt prosjekt som skal gi bedre styringsinformasjon for det boligsosiale arbeidet. Formålet er bedre å kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er fem departementer som er ansvarlige for strategien. Dette er Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Det er iverksatt tiltak for å utvikle kvaliteten på kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse, noe som krever et differensiert opplæringsopplegg. Økonomiske rådgivere vil også i 2017 tilbys kurs, samlinger og faglige fora. Også ansatte i publikumsmottak vil kunne ha nytte av tilbudet. Se omtale av økonomirådstelefonen i NAV under kap. 621, post 21.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning som skal stimulere til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Formålet med ordningen er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid med andre tjenesteområder. En evaluering viser at tilskuddet har bidratt til inkludering av barn og unge i ulike aktiviteter og på sosiale arenaer. Tilskuddet har gitt rom for å arbeide forebyggende og utvikle nye tiltak. Det er blitt økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Evalueringen pekte på behovet for en mer helhetlig innsats for å bedre situasjonen for barn og unge i disse familiene.

Fra 2016 ses ordningen i sammenheng med arbeidet med en helhetlig oppfølgingsmodell for lavinntektsfamilier, se under.

I 2016 er det fordelt midler til 116 kommuner og bydeler fordelt på 130 tiltak. De fleste tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Det er gitt støtte til ferie- og fritidsaktiviteter, utstyrsbanker, tiltak for å sikre barneperspektivet i NAV-kontoret og til å utarbeide handlingsplaner. Flere kommuner/NAV-kontor har også mottatt midler til oppfølging av lavinntektsfamilier med sikte på å få foreldrene ut i arbeid samtidig som barna får nødvendig oppfølging. Tiltak omfatter også oppfølging av ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående skole. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne- og likestillingsdepartementet og fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013–2014)) og evalueringer har pekt på behovet for å samordne og forenkle bruken av statlige tilskuddsordninger som har til formål å medvirke at kommunene etablerer tiltak som motvirker konsekvenser av fattigdom blant barn og unge. Det foreslås at tilskudd til kompenserende tiltak (utstyrsbanker, fritidsaktiviteter, ferietiltak mv.) over denne posten overføres til kap. 846, post 61 Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom på Barne- og likestillingsdepartementets budsjettområde. Dette utgjør 10 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i gang et prosjekt der målet er å utforme og prøve ut en helhetlig oppfølgingsmodell for lavinntektsfamilier. Den helhetlige oppfølgingsmodellen er utviklet på bakgrunn av en kunnskapsoppsummering og erfaringer innhentet fra lignende prosjekter i kommunene. Modellen er videreutviklet i et samarbeid med tre NAV-kontor. Målgruppen for oppfølgingsmodellen er barnefamilier der foreldrene er mottakere av økonomisk sosialhjelp. Formålet er å bedre familienes velferd, og hindre at fattigdom går i arv. Både foreldre og barn vil følges opp samtidig. Foreldre vil få oppfølging rettet mot arbeid, utdanning, økonomi og boforhold, og barna vil følges opp med hensyn til deltakelse på ulike sosiale arenaer som barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter og skolearbeid. Det forutsettes et systematisk samarbeid med andre tjenesteområder i kommunen og frivillige organisasjoner. Det vil bli gjennomført en randomisert kontrollert studie om effekten av oppfølgingsmodellen. I denne delen av prosjektet deltar 30 NAV-kontor som gis ressurser til å opprette familiekoordinator-stillinger for å følge opp familiene i målgruppen. 15 av disse kontorene vil være tiltakskontor som tar i bruk den utviklede oppfølgingsmodellen, mens de øvrige 15 er sammenligningskontorer som selv vil kunne velge hvordan de følger opp familiene. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017).

Tilskudd til innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier vil fra 2017 inngå i en ny, samlet tilskuddsordning på posten, se omtale over.

Innsats overfor utsatte unge

Utviklingsarbeidet overfor utsatt unge i risikosoner ble avsluttet i 2016. Satsingen har hatt som formål å utvikle det sosialfaglige arbeidet rettet mot ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring. Sluttrapporten fra evalueringen (AFI-rapport 2016:01) oppsummerer at det er mulig å få til et godt helhetlig sosialfaglig oppfølgingsarbeid for utsatte ungdommer med store bistandsbehov. De kommunale og statlige tjenestene og tiltakene er blitt koblet tettere sammen i NAV-kontorene. Evalueringen peker på at det er en utfordring å realisere forebyggende og oppsøkende arbeid og yte tilstrekkelig tett oppfølging og «losing» av utsatte ungdommer i NAV-kontoret. Det er et potensial i å bedre kompetansen i bruk av ordinære arbeidsplasser som middel for skolegjennomføring og ordinær ansettelse for inkludering. AFI anbefaler en spesialisering av ungdomsarbeidet i NAV-kontoret, i kombinasjon med tverrfaglige team med statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester med ansvar for oppfølging av ungdom. Det anbefales etablering av lokale arenaer for tverrfaglig samarbeid. Det er utarbeidet et tipshefte med forskningsbaserte anbefalinger til hvordan en kan gå frem for å utvikle gode tjenester til ungdom.

For å forebygge at ungdom faller ut av videregående opplæring ble det fra høsten 2013 etablert forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Forsøket består i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. Målet er å redusere frafall fra videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Veiledere fra NAV-kontor inngår som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. Forsøket er basert på lav terskel, forebygging og tett individuell oppfølging. Fra høsten 2015 er det etablert piloter i alle landets fylker. 33 NAV-kontor har til sammen 45 NAV-veiledere ved 29 videregående skoler. Forsøket er et samarbeidsprosjekt med Utdanningsdirektoratet, og inngår som et tiltak i 0-24 samarbeidet.

Det er gjennomført en underveisevaluering av de syv første pilotene som ble etablert i 2013 og 2014 (AFI rapport 2016:04). Ifølge evalueringen består hovedinnsatsen til NAV-veilederne i skolen i å gi sosialfaglig bistand til elever som vurderer å slutte, som har mye fravær eller som er i en livssituasjon der de har vanskeligheter med å følge ordinær skolegang. De kvantitative analysene har ikke avdekket statistisk signifikante sammenhenger mellom forsøket og skoleutfall. Erfaringene fra det tversektorielle samarbeidet er stort sett positive. Både skolene og NAV-kontorene har fått bedre kompetanse om hverandres tiltak og virkemidler og utviklet hensiktsmessige samarbeidsformer. Det videre arbeid vil legge vekt på samarbeidsformer og tilpasning til lokale behov, utfordringer og muligheter. Fylkesmannen og NAV fylke bidrar til erfaringsspredning og forankring av videre drift. Forsøket fortsetter ut 2018. NIFU vil evaluere hvilken effekt forsøket har på fullføring i videregående opplæring og elevenes overgang til arbeidsmarkedet.

Tilskudd til innsats overfor utsatte unge vil fra 2017 inngå i en ny, samlet tilskuddsordning på posten, se omtale over.

I 2015 ble det igangsatt et prosjekt i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten får midler til å kjøpe tjenester fra attføringsbedrifter eller andre med tilsvarende kompetanse. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Prosjektet er rettet mot ungdom som har størst risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Det er satt av 5 mill. kroner i året til prosjektet. Prosjektet startet operativt i mars 2016, med to leverandører som leverer tjenester til hele fylket. Det er om lag 30 deltakere i aldersgruppen 16–21 år som er rekruttert inn i prosjektet av den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Prosjektet vil bli avsluttet ved utgangen av 2018.

Midler kan også gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Områdesatsing i indre Oslo øst

Områdesatsinger i indre Oslo øst og Fjell (Drammen) startet opp i 2014. Det er satt av 4 mill. kroner til satsingen i indre Oslo øst knyttet til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Midlene går til bydel Gamle Oslo til utviklingstiltak til barn og unge som en del av innsatsen for å bedre levekårene på Tøyen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås omdisponert 12 mill. kroner til kap. 621, post 21. Midlene er knyttet til opplæring og kompetanseheving av ansatte i NAV-kontorene/kommunene gjennom kurs, konferanser og nettverk i regi av fylkesmannsembetene.

Som ledd i innlemming av tilskudd til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene, foreslås 10 mill. kroner omdisponert til kap. 571, post 60.

Det foreslås omdisponert 10 mill. kroner til kap. 846, post 61 for å samordne statlige tilskudd til kompenserende tiltak mot fattigdom blant barn og unge.

For 2017 foreslås en bevilgning på 155,8 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er en arena for dialog og samarbeid. Kontaktutvalget hadde to møter i 2015 og to møter i 1. halvår 2016. Samarbeidsforum mot fattigdom består av tolv landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum deltar på møter i Kontaktutvalget. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Det er også etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Disse er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Det gis over posten tilskudd til drift av organisasjoner som er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis også tilskudd til prosjekter og aktiviteter som er rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Samarbeidsforum mot fattigdom og de fem Batteriene mottar driftsstøtte fra ordningen. I 2016 er det i tillegg gitt driftstilskudd til 17 organisasjoner og tilskudd til 31 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til organisasjonene er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. Tilskuddet videreføres i 2017.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner med formål å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. En evaluering viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak.

Ordningen ble styrket i 2014, og ytterligere styrket med 15,5 mill. kroner i 2016 som et ledd i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Målet er å styrke det frivillige arbeidet for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2016 er det tildelt tilskudd til 35 nye prosjekter, i tillegg er det gitt tilskudd til videreføring av 47 prosjekter. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak. Tilskuddet videreføres i 2017.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Et formål med ordningen er å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Fra 2015 er det også mulig å søke om utviklingstilskudd. Formålet er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen er styrket ved flere anledninger. Som et ledd i Opptrappingsplanen for rusfeltet, ble ordningen styrket med 4,5 mill. kroner i 2016.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2016 har 28 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. 24 aktører har fått ordinært tilskudd, tre har fått utviklingstilskudd og en har fått tilskudd til å avslutte virksomheten. Halvparten av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser er også i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2017.

Budsjettforslag 2017

For 2017 foreslås en bevilgning på 93,2 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Ni organisasjoner ble innvilget tilskudd i 2016, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Regjeringen vil møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper. Det tas derfor sikte på en gjennomgang av regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner for å harmonisere dette med de nye definisjonene og dokumentasjonskravene som innføres for andre tilskuddsordninger.

Budsjettforslag 2017

For 2017 foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2015.

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 76: 117 398 000 kroner

• Post 77: 55 413 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Kapittelet inneholder også en post til forsøk, utviklingstiltak mv. knyttet til arbeidsmarkedstiltakene.

Samlet gir Regjeringens forslag til satsing på arbeidsrettede virkemidler en ramme på 9 170, 9 mill. kroner for 2017 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under de enkelte postene nedenfor. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 3 617, 9 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Rapport

Forsøket med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet ble fra 1. januar 2016 erstattet med nytt inkluderingstilskudd, som finansieres over post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Budsjettforslag 2017

Bevilgningen foreslås i sin helhet overført til kap. 634, post 76.

Det foreslås ingen bevilgning på posten for 2017.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging, er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Rapport

Samlet tiltaksgjennomføring

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 69 750 plasser i 2015. Dette var i gjennomsnitt om lag 900 færre tiltaksplasser enn planlagt nivå. For å sikre etaten nødvendig fleksibilitet, bl.a. med hensyn til valg av type tiltak, er det i 2015 og 2016 lagt til grunn et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen. For 2015 og 1. halvår 2016 er tiltaksgjennomføringen godt innenfor intervallet.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnitt for året 2014–2015. Tall for 2016 er planlagt nivå etter Revidert nasjonalbudsjett 2016

Gjennomføring av tiltak for ledige

I 2015 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 12 600 tiltaksplasser i gjennomsnitt for ledige. I 1. halvår 2016 ble det gjennomført om lag 17 900 tiltaksplasser i gjennomsnitt.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for 2015 viser at i gjennomsnitt var om lag 59 pst. av arbeidssøkere i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. Dette er om lag 4 prosentpoeng høyere enn samme periode i 2014. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det.

Den arbeidsrettede bistanden skal tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. I 2015 var grupper som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og langtidsledige prioritert ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2015 var i gjennomsnitt om lag 37 pst. av alle registrerte ledige under 20 år i et arbeidsmarkedstiltak. Tilsvarende tall for ledige i alderen 20–24 år var om lag 20 pst., og for ledige i alt om lag 14 pst. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne blir prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Innvandrere utgjorde 38 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2016. I samme periode utgjorde innvandrerne 43 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Majoriteten av deltakerne kom fra Asia og Afrika. Det var flere innvandrerkvinner enn innvandrermenn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Gjennomføring av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

I 2015 ble det gjennomført om lag 57 150 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne i gjennomsnitt, hvorav om lag 9 650 under post 77. I 1. halvår 2016 var tilsvarende tall om lag 57 600 hvorav om lag 47 950 tiltaksplasser under post 76 og om lag 9 650 tiltaksplasser under post 77.

I løpet av 2015 var i gjennomsnitt 43 pst. av personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette er to prosentpoeng høyere enn i 2014. Tallene inkluderer personer som kombinerer arbeid med en gradert ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012. Gjennom jobbstrategien er det utviklet nye måter å styrke Arbeids- og velferdsetatens og virksomhetenes inkluderingskompetanse, samt koble unge med behov for arbeid til arbeidsgivere med behov for arbeidskraft. Målgruppen (AAP-mottakere under 30 år) er prioritert i Arbeids- og velferdsetaten og andelen med overgang til arbeid har økt fra 35 pst. 1. tertial 2015 til 41 pst. 1. tertial 2016.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. gjennom Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016). Oppfølgingsplanen avsluttes ved utgangen av 2016 og innsatsen fases inn i Arbeids- og velferdsetatens ordinære innsats i 2017.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2015 var om lag 2 500 deltakere i kvalifiseringsprogrammet registrert som deltakere i statlige arbeidsmarkedstiltak. For nærmere omtale se hovedmål 4.

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd gir tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, og har siden 2013 blitt iverksatt i fem fylker. Forsøket skal etter planen avsluttes i 2017.

Forsøket med kjerneoppgaver i NAV-kontor som startet opp i 1. halvår 2013, avsluttes ved utgangen av 2016. Forsøket omfatter fem NAV-kontor. Ifølge sluttevalueringen fra AFI legger forsøket bl.a. til rette for videreutvikling av etatens arbeidsmarkedskompetanse, jobbspesialisering og metodikk for rask utplassering i ordinært arbeidsliv.

Utvikling og kvalitet

Regjeringen har gjennomført flere endringer som bidrar til et bedre og enklere tiltakssystem som er mer tilpasset brukerens behov.

Med virkning fra 1. januar 2015 er tiltaket avklaring og tiltaket avklaring i skjermet virksomhet slått sammen til ett avklaringstiltak, og tiltaket oppfølging og tiltaket arbeid med bistand slått sammen til ett oppfølgingstiltak. Departementet har igangsatt en ekstern evaluering av iverksettingen av nytt avklaringstiltak og nytt oppfølgingstiltak. Sluttrapport vil etter planen foreligge våren 2018.

Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene ble innført 1. januar 2016. Sentrale endringer er:

• For å øke bruken av lønnstilskudd i ordinært arbeidsliv, er det innført mulighet for høyere lønnsrefusjon for personer med nedsatt arbeidsevne. Adgangen til midlertidig ansettelse i tiltaksperioden er utvidet.

• Det er etablert en ny, varig lønnstilskuddsordning til erstatning for dagens forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT). Deltakere på lønnstilskuddsordningen tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) fases inn i den nye ordningen.

• Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv har erstattet arbeidspraksisordningen og er mer målrettet gjennom bl.a. tettere og bedre oppfølging av tiltaksdeltaker og arbeidsgiver. Varigheten er redusert for å hindre misbruk og øke effektiviteten i tiltaket.

• I tiltaket varig tilrettelagt arbeid i skjermede virksomheter (VTA) er det innført en permisjonsordning på seks måneder for deltakere som ønsker å hospitere i ordinære bedrifter.

• Dagens tre tilretteleggingsordninger er slått sammen til ett nytt inkluderingstilskudd for arbeidssøkere.

• Det er opprettet et nytt toårig yrkesrettet opplæringstiltak innrettet mot arbeidssøkere med svake kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter som står uten rett til opplæring i det ordinære utdanningssystemet eller som får tilbud innenfor introduksjonsordningen for innvandrere.

• Fra 1. oktober 2016 er det etablert et nytt arbeidsforberedende tiltak i et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø basert på tiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) og arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS), jf. også omtalen nedenfor i tilknytning til anmodningsvedtak nr. 467.

I løpet av høsten 2016 vil innholdet i arbeidsmarkedsopplæringen bli styrket ved at det kan tilbys flere kurs som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter. Arbeids- og velferdsetatens tilbud om arbeidsrettet norskopplæring vil også bli trappet opp. Aldersgrensen for å bruke ordinære utdanningsplasser som arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, blir satt ned fra 26 år til 22 år.

Gjennomføring av forsøk kan gi verdifull kunnskap i arbeidet med å utvikle og forbedre kvaliteten i arbeidsmarkedstiltakene. Frisch-senteret evaluerer to forsøk der tiltak fordeles mellom aktuelle arbeidssøkere gjennom randomisering av deltakere. I ett forsøk er hensikten å måle om kortere ventetid på arbeidsmarkedstiltak har betydning.

I et annet forsøk i regi av Arbeids- og velferdsetaten evalueres oppfølgingsmetodikken «Supported Employment». Forsøket innebærer individuell oppfølging basert på kvalitetskravene som er nedfelt i metoden. Målet er å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å komme i arbeid.

I forbindelse med innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse er det bl.a. satt i gang forsøk basert på metoden «Individual Placement and Support». Metoden er basert på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg raskt ut i jobb, og at de får behandling fra helsetjenesten parallelt med arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk over arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som hadde avgang fra et arbeidsmarkedstiltak i løpet av et år og status et halvt år etter. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år og er på landsnivå. Blant personer som hadde avgang fra tiltak i perioden juli 2014 til juni 2015, finner vi at arbeidssøkere i større grad er i jobb seks måneder etter, enn personer med nedsatt arbeidsevne. Både blant arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne var det flest i jobb av de som hadde deltatt på tiltaket tidsbegrenset lønnstilskudd, henholdsvis 74,5 og 72,5 pst.

Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til resultater i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene og følger opp dette i dialogen med tiltaksleverandørene.

Budsjettforslag 2017

Regjeringen øker tiltaksnivået

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet, foreslår Regjeringen en styrking av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1 000 flere plasser for ledige sammenlignet med Saldert budsjett 2016. Dette viderefører satsingen som Regjeringen igangsatte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og forsterket i 2016, og legger til rette for at tiltaksnivået i 2. halvår 2016 kan videreføres i 2017. Sammenlignet med budsjettert nivå etter revidert nasjonalbudsjett gir regjeringens forslag en økning på 500 tiltaksplasser i gjennomsnitt fra 2016 til 2017. Styrkingen skal bidra til økt omstillingsevne og mobilitet i arbeidsmarkedet i en periode med forventet høy ledighet.

For 2017 legges det beregningsteknisk til grunn et samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på om lag 75 000, hvorav om lag 17 000 plasser til arbeidsmarkedstiltak for ledige og om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 400 plasser under kap. 634, post 77.

Tiltaksstyringen har tidligere vært knyttet til prioritering av en rekke ulike grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Det er behov for mer presise sentrale, nasjonale prioriteringer av tiltaksressursene for brukere med størst behov for bistand. I lys av den nye innsatsen for ungdom samt integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet, vil ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres for tiltak i 2017. Videre prioriteres innsats mot personer som er blitt ledige som følge av utviklingen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet. Innenfor den samlede budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltakene er det bl.a. rom for bruk av tiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) i regioner med høy ledighet der bedrifter har behov for omstilling.

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet varsler Regjeringen at styringen av arbeidsmarkedstiltakene skal videreutvikles med vekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. Tiltak som vurderes som mest effektive, og tilpasset den enkelte brukers behov, skal i størst mulig grad tas i bruk. Krav om gjennomføring av et bestemt tiltaksnivå, i tillegg til at de bevilgede midlene skal nyttes fullt ut, har medført at prisen på de ulike tiltakene har fått for sterk påvirkning på valg av tiltak. Det vil derfor være større frihet til å kunne avvike fra den tiltakssammensetning, og det tiltaksnivå, som ligger til grunn for bevilgningen. Dette vil legge til rette for at valg av tiltak kan gjøres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb. Valg av hvilke tiltakstyper som er mest hensiktsmessig overfor forskjellig grupper, kan gi noe variasjoner i tiltaksnivået siden prisene på ulike tiltak varierer. Tiltaksgjennomføringen vil bli fulgt gjennom etatens rapportering til departementet.

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Tiltaksaktiviteten styrkes i 2017 ved at regjeringens nye ungdomssatsing tilføres 10 mill. kroner til opplæringstiltak, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett til folketrygdytelser. Formålet med tiltakspenger er å motivere til deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og sikre deltakere som ikke har annen ytelse, inntekt i tiltaksperioden. Dersom en person som del av introduksjonsprogrammet deltar på statlige arbeidsmarkedstiltak, skal tiltakspengene tilfalle kommunen, jf. introduksjonsloven § 12. Regjeringen foreslår å endre denne bestemmelsen. Etter Regjeringens vurdering innebærer bestemmelsen en lite målrettet overføring til kommunesektoren, og unødig ressursbruk ved NAV-kontorene. En avvikling av ordningen vil ikke ha innvirkning på utbetalingen til deltakerne, da de vil motta introduksjonsstønad mens de er i introduksjonsprogrammet. Endringen vil kunne frigjøre ressurser til bruk av arbeidsmarkedstiltak. Forslaget krever lovendring, jf. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres i 2017, herunder midler til gjennomføring av strategien og til informasjons- og kompetansetiltak, jf. også omtale under hovedmål 1.

Regjeringen vil fortsette innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) avsluttes ved utgangen av 2016 og innsatsen videreføres i etatens ordinære innsats i 2017.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2017.

Forsøket med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand (REFIN) ble iverksatt i 2. halvår 2013, for å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Forsøket avsluttes innen utgangen av første halvår 2016. Som en oppfølging av Meld. St. 33 (2015–2016) skal Arbeids- og velferdsetaten iverksette et nytt forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingstjenester med et design som legger til rette for at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte.

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med Supported Employment. Formålet med forsøket er å kartlegge om individuell oppfølging basert på kvalitetskravene som er nedfelt i metoden som går under betegnelsen Supported Employment fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. Frischsenteret evaluerer forsøket. Forsøket videreføres i 2017.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 467, 24. mars 2015

Prop. 39 L (2014–2015), Innst. 208 L (2014–2015), Lovvedtak 54 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen særlig prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT).»

For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble det fra 1. oktober 2016 iverksatt et nytt tiltak. Det nye tiltaket, arbeidsforberedende trening (AFT), bygger på de to tiltakene arbeidspraksis i skjermet virksomhet og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift, som vil bli faset ut. I det nye tiltaket vil det bli lagt sterkere vekt på utprøving i ordinært arbeidsliv, etter en innledende fase i et skjermet arbeidsmiljø. Tiltaket vil også gi mulighet for å kombinere arbeidstrening og opplæring uten at brukerne må skifte fra et arbeidsmarkedstiltak til et annet. Tiltaket finansieres innenfor den ordinære rammebevilgningen for arbeidsmarkedstiltak.

Departementet vil i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet påse at tiltaksplasser til AFT-tiltaket vil bli prioritert innenfor den samlede rammen.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet foreslår Regjeringen at Arbeids- og velferdsetaten skal gis økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne velge om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksarrangører eller foregå i egenregi. For å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid og gi etaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre slike tjenester, foreslår Regjeringen at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 100 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslag

Raskere tilbake-ordningen omlegges fra 2017, og det forslås at 124,9 mill. kroner overføres til kap. 634, post 76 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 605, post 70.

I forbindelse med nytt inkluderingstilskudd foreslås det at hele bevilgningen på 16,5 mill. kroner overføres til kap. 634, post 76 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 634, post 21.

Det foreslås at satsene for tilleggsstønader til tiltaksdeltakere videreføres på samme nominelle nivå som i 2016. Det foreslås også at satsene for inkluderingstilskuddet og barnetillegget for tiltakspengemottakere videreføres på samme nominelle nivå som i 2016.

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet under kap. 634, post 79 foreslås styrket med 15 mill. kroner i 2017 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 634, post 76.

For 2017 foreslås en bevilgning på 7 720, 9 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2017 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 916,4 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2017, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2018, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2017/2018.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak for personer som mottar uføretrygd eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd. Tiltaket kan gjennomføres hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører eller i ordinært arbeidsliv. Det er ikke mål om overgang til ordinært arbeid, men mulighetene for å komme over i ordinært arbeid skal vurderes jevnlig. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

I sammenheng med kommunereformen, utreder Arbeids- og sosialdepartementet den framtidige ansvarsplasseringen for tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf. Innst. 333 S (2014–2015). Departementet vil i den forbindelse sette i gang et forsøk i et mindre antall kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøkskommunene vil bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Formålet er å høste kunnskap om fordeler og ulemper ved en eventuell overføring av ansvaret for varig tilrettelagt arbeid til kommunene, jf. også omtalen nedenfor.

Rapport

I 2015 og 1. halvår 2016 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 9 650 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, hvorav om lag 8 200 i skjermet virksomhet og 1 450 plasser i ordinær virksomhet. Dette er om lag 250 flere plasser enn planlagt. Planlagt tiltaksnivå er økt fra 8 500 i 2010.

Med innføringen av nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene fra 1. januar 2016, ble det opprettet en permisjonsordning for deltakere i varig tilrettelagt arbeid som ønsker å hospitere i en ordinær virksomhet.

Budsjettforslag 2017

Det planlegges et tiltaksnivå på om lag 9 400 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2017.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 11 mill. kroner i 2017 fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 327 mill. kroner. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

I tillegg til bevilgningen i 2017 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 701,6 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2017, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2018, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2017/2018.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser til en landsdekkende, permanent ordning der Oslo ble innlemmet. Nytt regelverk for den statlige ordningen ble iverksatt 1. september 2014.

Rapport

I forbindelse med det nye regelverket for ordningen ble det også etablert en reisekortordning som erstattet bruken av kjørekontorer ved regionale helseforetak ved bestilling av arbeids- og utdanningsreiser. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at reisekortordningen fungerer meget bra og det er positive tilbakemeldinger fra brukerne. Videre meldes det om få problemer knyttet til innlemmingen av Oslo i statlig ordning.

I 1. halvår 2016 var det i gjennomsnitt 653 deltakere i ordningen.

Budsjettforslag 2017

For 2017 foreslås en bevilgning på 64,5 mill. kroner.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Rapport

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Antall brukere i ordningen har gradvis økt.

I 1. halvår 2016 var det i gjennomsnitt 208 personer i tiltaket.

Budsjettforslag 2017

Ordningen sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv. For å sikre at nye søkere som oppfyller inngangsvilkårene kan tas inn i ordningen, foreslås ordningen styrket med 15 mill. kroner i 2017 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås det å videreføre Arbeids- og sosialdepartementets fullmakt til å omdisponere et maksimalt beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79 i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2017 foreslås en bevilgning på 58,6 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2017

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2017 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen gir tjenestemenn som er sagt opp uten egen skyld, rett til ventelønn dersom bestemte vilkår er oppfylt. Disse vil også ha fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen var hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene ble vanligvis gitt i særlover som normalt hadde en varighet på tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som ble utløst i denne perioden vil imidlertid bestå etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt.

Det er gjort endringer i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv., jf. Prop. 2 L (2015–2016) Endringar i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga). Endringene innebærer utfasing av ventelønnsordningen med virkning fra 1. mars 2016. Dette innebærer at personer som fratrer etter 29. februar 2016 ikke lenger vil kunne gis ventelønn. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn, vil imidlertid fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Rapport

Det har de seneste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2014 til 2015 ble antall ventelønnsmottakere redusert fra om lag 330 til 260 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 86 mill. kroner i 2014 til om lag 68 mill. kroner i 2015. Reduksjonen har sammenheng med lav tilgang til ordningen, samtidig som avgangen fra ordningen er høy. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon, mens noen få går over til nytt arbeid. Om lag 86 pst. av dagens ventelønnsmottakere er 60 år eller eldre.

Per 1. halvår 2016 var det 254 personer som hadde ventelønnsrettigheter.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2017 foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

For 2017 foreslås en bevilgning på 22 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har sammenheng med størrelsen på utbetalingene av ventelønn.

For 2017 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–75 er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, frem til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f. eks. dersom den enslige forsørgeren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Formålet med bidragsforskott er å sikre enslige forsørgere midler til underhold av barna på et visst nivå hver måned, dersom underholdsbidraget fra bidragspliktige av ulike årsaker ikke blir betalt i tide, eller dersom det ikke blir betalt underholdsbidrag fordi bidragspliktige mangler bidragsevne.

Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, også i saker der farskap ikke er fastsatt. Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig eller gift/samboende, og ytes etter tre satser. Enslige med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over elleve år. Retten til bidragsforskott faller bort ved inntekt over 489 600 kr.

Det tas refusjon i eventuelt bidrag fra bidragspliktige, og mulighetene for bidrag må være utnyttet dersom forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra bidragspliktige og med hvilket beløp. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2014–2015

Fra 2014 til 2015 falt utgiftene til stønader til enslig mor eller far med -0,5 pst, målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad økte med 0,3 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 2,1 pst. Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad og en nedgang i gjennomsnittlig ytelse per mottaker målt som andel av maksimal ytelse.

Det var nedgang i utgiftene til stønad til barnetilsyn på 3,0 pst. fra 2014 til 2015 målt i løpende kroner. Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 7,6 pst. som følge av nedgang i antall mottakere.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2015 var det om lag 18 000 mottakere av overgangsstønad og til sammen om lag 24 900 som mottok overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Antallet mottakere av overgangsstønad gikk ned med om lag 1 200 personer fra året før. I juni 2016 var antallet mottakere av overgangsstønad 12 pst. lavere enn i juni 2015.

Av mottakere av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre var 93 pst. i aktivitet i form av utdanning eller arbeid, eller aktiv arbeidssøking ved utgangen av 2015. Av disse fylte 58 pst. aktivitetskravet ved å være i arbeid, 26 pst. var under utdanning og 16 pst. var arbeidssøkere. Andelen aktive har gått opp med om lag 1 prosentpoeng siden utgangen av 2014. Andelen aktive har økt flere år på rad. Ved utgangen av 2010 var 77 pst. av mottakerne som har barn på ett år eller eldre i aktivitet.

Utviklingen i mottakere av stønad til enslig mor eller far er også omtalt i Del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Utgiftsutviklingen i 2016

I 1. halvår 2016 ble det regnskapsført 1 217 mill. kroner i overgangsstønad til enslige forsørgere under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på 4,4 pst. sammenlignet med 1. halvår 2015.

Statens utgifter til bidragsforskott

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2015 på 759,3 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 270,6 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 488,6 mill. kroner. For 2014 var utgiftene på 770,6 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 271 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 499,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftene for 2017 er anslått inkludert effekten av trygdeoppgjøret 2017. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under Del I, punkt 2.1.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 16 900 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2016. Antallet mottakere ansås å falle til i gjennomsnitt 16 600 personer i 2017. Det ventes en gjennomsnittlig ytelse på om lag 149 400 kroner i 2017.

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med til sammen 66 mill. kroner under posten.

For 2017 foreslås en bevilgning på 2 510 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Fra 1. januar 2016 ble stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking lagt inn i felles bestemmelser om tilleggsstønader og gis med en fast sats per dag til enslige foreldre som gjennomfører utdanning, eller er registrert som reelle arbeidssøkere som en del av kravet om yrkesrettet aktivitet. Stønad til barnetilsyn til enslige foreldre som er i arbeid ble ikke endret. Denne posten omfatter både stønad til barnetilsyn til enslige foreldre som er i arbeid, og stønad til enslig mor og far som får stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad.

Satsene under denne posten foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 295 mill. kroner.

Post 73 Utdanningsstønad

Antallet mottakere av utdanningsstønad falt med 11,4 pst. i 1. halvår 2015, og det ventes en nedgang på om lag 10 pst. for året sett under ett. Dette gir i gjennomsnitt om lag 1 200 mottakere av utdanningsstønad i 2015. I 2016 anslås antallet mottakere å falle med ytterligere 3 pst. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse i 2016 på om lag 38 300 kroner.

Fra 1. januar 2016 ble utdanningsstønad og tilskudd til flytting avviklet som egne stønadsordninger, og er lagt inn i felles bestemmelser om tilleggsstønader. I tillegg er også stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking lagt inn i den nye bestemmelsen om tilleggsstønader. Denne posten omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene med unntak av stønad til barnetilsyn og stønad til flytting.

Satsene under denne posten foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 42 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Regelendringene som trådte i kraft 1. januar 2016 innebærer at tilskott til flytting ikke lenger er en egen stønadsordning, men en av tilleggsstønadene. Denne posten omfatter tilleggsstønaden til flytting.

Satsene under denne posten foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn. Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 5 pst. fra 2015 til 2016 og med ytterligere 5 pst. i 2017.

Tilstått forskott kan utbetales hvis bidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701 Diverse inntekter. Av utbetalt forskott forventes det at om lag 35 pst. vil bli refundert i 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 715 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 73: 120 428 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 65 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte selv en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene beregnes som sykepenger.

Pleiepenger kan gis til foreldre som har omsorg for barn under institusjonsopphold og hvis barnet lider av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Pleiepenger kan også tilstås til den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase i opptil 60 dager.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under 12 år. Ytelsen gis i inntil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk sykt eller funksjonshemmede barn kan det gis 10 stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første 10 stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover 10 stønadsdager.

Kompensasjonsgraden for pleie- og opplæringspenger til selvstendig næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 100 pst. fra 1. januar 2015. Videre ble det gitt rett til omsorgspenger med 100 pst. kompensasjon for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2015.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 39 534 mill. kroner i 2015. Det tilsvarer en økning på 3,0 pst. sammenlignet med 2014.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2015 ble det utbetalt sykepenger for 11,3 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 9,0 dager i 2015, se figur 6.1. Dette er uendret fra 2014.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med om lag 3,6 pst. Dette skyldes økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen. Fra 2014 til 2015 økte antallet sykepengetilfeller svakt, mens gjennomsnittlig varighet ble noe redusert. Også gjennomsnittlig sykepengegrad viste en liten nedgang. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (33 422 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Fra 2014 til 2015 har utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 15,4 pst. til 722 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke har økt med 6,6 pst. fra 2014 til 688 mill. kroner i 2015. Utgiftene til personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte fra 26,2 mill. kroner i 2014 til 29,3 mill. kroner i 2015. Dette innebærer en økning på 11,9 pst. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var 135 mill. kroner i 2015, og er uendret fra 2014. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid økte med 16,2 pst., fra 201 mill. kroner i 2014 til 233 mill. kroner i 2015.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 459 mill. kroner i 2015. Dette tilsvarer en nedgang på 9,1 pst. fra 2014 til 2015.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger ble redusert med 3,7 pst. til 495 mill. kroner i 2015. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger 33 mill. kroner, en økning fra 2014 på 26,9 pst. Økningen har sammenheng med en økning i antall omsorgspengetilfeller fra 2014 til 2015. Utgiftene til pleiepenger var på 461 mill. kroner i 2015. Dette innebærer en nedgang på 5,4 pst. fra året før.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 306 mill. kroner i 2014 og 307 mill. kroner i 2015.

I løpet av 1. halvår 2016 er det regnskapsført 16 519 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell vekst i utgiftene på 0,2 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2015. Utgiftsveksten har sammenheng med økning i sykepengegrunnlaget. Sykefraværet hittil i 2016 har vært noe lavere enn i 2015.

I 1. halvår 2016 er det regnskapsført 699 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en reduksjon på 6,4 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2015.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 282 mill. kroner etter 1. halvår 2016, som tilsvarer en økning på 23,5 pst. i forhold til samme periode i 2015. Utgiftsveksten har sammenheng med at utbetalinger over kapittel 9 i folketrygden ble samlet på kap. 2650 Sykepenger, post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv fra 1. januar 2016.

Utviklingen i sykefraværet

Sykefraværet måles her som antall tapte dagsverk pga. egen sykdom i pst. av avtalte dagsverk for arbeidstakere (sykefraværsprosenten). Statistikken oppgir totalt sykefravær som består av både legemeldt og egenmeldt sykefravær.

En endring i registergrunnlaget for innrapporterte arbeidsforhold19 har medført at Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke har kunnet lage sykefraværsprosenten for 2015 og 1. halvår 2016. Andre størrelser for sykefravær indikerer at det samlede sykefraværet i 2015 lå på om lag samme nivå som i 2014. Sykefraværet utgjorde da 6,4 pst. av alle avtalte dagsverk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.2 viser den sesongjusterte utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2001 til 4. kvartal 2014. I perioden fra 2001 til 2003 økte fraværet, med et påfølgende fall i årene deretter. Det er flere forhold som kan ha påvirket utviklingen i denne perioden. Endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli sykmeldt i mer enn åtte uker, samt økt bruk av gradert sykmelding, er kanskje de viktigste årsakene til nedgangen i sykefraværet i perioden20. Hovedbildet de siste årene er at sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005. Det var en midlertidig økning i fraværet i 2009, etterfulgt av en nedgang i de påfølgende årene. Siden 2012 har sykefraværet ligget stabilt på de laveste nivåene i IA-perioden, med noen mindre variasjoner.

Budsjettforslag 2017

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2,0 pst. for 2016, sammenlignet med 2015. For 2017 legges det til grunn nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2016. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2017 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,2 pst. i 2016 og 0,7 pst. i 2017. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 2,4 pst. i 2016 og 2,7 pst. i 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 36 630 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på 8 pst. på årsbasis i 2016, sammenlignet med 2015. For 2017 legges det til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst., sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2016. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,2 pst. i 2016 og 0,7 pst. i 2017 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 2 pst. i 2016 og 2,7 pst. i 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 400 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv.

Regjeringen foreslår å inkludere foreldre til mange grupper av syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder bl.a. varig syke barn, barn over 12 år i forbindelse med opphold i helseinstitusjon og barn som ikke er svært alvorlig syke, men syke med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det foreslås samtidig en tidsbegrensning på inntil 1300 dager (fem år) og nedgang i kompensasjonsgrad (til 66 pst. av tidligere inntekt) etter ett år. Det tilsvarer ordningene ved egen sykdom. Dette er samlet sett vurdert som en hensiktsmessig balanse der flere får rett til pleiepenger, samtidig som en opprettholder formålet om pleiepenger som kompensasjon for midlertidig bortfall av arbeidsinntekt for å pleie syke barn. I forslaget som ble sendt på høring 9. september 2015, ble det foreslått at antall dager med pleiepenger skulle være uavhengig av om det ble tatt ut fulle eller graderte pleiepenger. Bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene, ønsker Regjeringen å legge bedre til rette for at foreldre med store pleieoppgaver skal få uttelling for delvis arbeidsdeltagelse. Det foreslås derfor en ny tellemåte hvor dager med gradert ytelse telles i forhold til prosentvis arbeidsdeltagelse inntil maksimum 10 år, dvs. at dersom det tas ut 50 pst. av fulle pleiepenger, kan ytelsen gis for inntil 2600 dager.

Det samlede forslaget blir anslått å gi en årlig merkostnad på om lag 560 mill. kroner, noe som utgjør mer enn en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger. Dette vil innebære en økning av antall mottakere på 8000–9000 personer, noe som er tilnærmet en dobling av antall mottakere. Det vil være noen administrative kostnader knyttet til implementeringen av den nye ordningen, herunder IKT, utarbeiding av nye retningslinjer mv.

Departementet vil legge fram en lovproposisjon med de konkrete lovendringene så tidlig som mulig i 2017, der det tas sikte på at den nye pleiepengeordningen skal tre i kraft 1. oktober 2017. Det innebærer et forslag til bevilgning på 140 mill. kroner for 2017. Helårseffekten anslås til 560 mill. kroner.

For 2017 foreslås en bevilgning på 750 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås at satsene for tilskudd til tilretteleggingstiltak videreføres på samme nominelle nivå som i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 323,7 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2017 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,75 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2015.

For 2017 foreslås en bevilgning på 2 040 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger skal arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Alle er sikret en årlig minsteytelse på 2 G. Den som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør), er sikret en årlig minsteytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen og kan som hovedregel tilstås i inntil fire år.

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2015 ble det utbetalt 34 313 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 1,5 pst. sammenlignet med 2014. I 1. halvår 2016 er det regnskapsført 17 087 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell reduksjon i utgiftene på 0,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2015. Det har vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

I 2015 ble det utbetalt 337 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 11 mill. kroner eller 3,1 pst. sammenlignet med 2014. I 1. halvår 2016 er det regnskapsført 151 mill. kroner i tilleggsstønader, som innebærer en nedgang i utgiftene på 13,2 pst. sammenlignet med 1. halvår 2015.

Utgifter til legeerklæringer var 377 mill. kroner i 2015, mens utgiftene i 2014 ble om lag 365 mill. kroner21. Dette er en økning på 12 mill. kroner eller 3,3 pst. fra 2014. I 1. halvår 2016 er det regnskapsført 202 mill. kroner til legeerklæringer, hvilket innebærer en økning i utgiftene på 3,8 pst. sammenlignet med 1. halvår 2015.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 157 300 i 2014 og 150 900 i 2015, tilsvarende en reduksjon på 4,1 pst. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010 økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2015 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger om lag 148 500. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 12 700 personer fra mars 2010.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2010–2015. Etter kjønn¹

Det var en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere på 6 400 fra 2014 til 2015. Reduksjonen i antall mottakere gjennom 2014 må ses i sammenheng med en betydelig økning i overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.22 Økningen var ventet bl.a. fordi en del av personene som ble overført til arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad nådde den maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014. En del av disse hadde overgang til uføretrygd i 2014. Mange av disse hadde gått lenge på helserelaterte ytelser uten å komme tilbake i arbeid. I juni 2016 var det om lag 147 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 3 900 færre enn på samme tid i 2015.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2015. Etter alder og kjønn

48 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 34 pst. er 50 år og eldre. Andelen i aldersgruppen under 30 år er 19 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 2013– 2015.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringer på tiltak var om lag 34 100 i 2015. Dette utgjør om lag 23 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. De fleste av disse var i arbeidspraksis (33,7 pst.) og under opplæring (28,8 pst.). Det var 26,5 pst. på tiltaket oppfølging. Dette er et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 47,1 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2015, mottok uføretrygd tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er ett prosentpoeng høyere enn i 2014. 18,3 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2015, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten å motta noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten.23 Dette tilsvarer en økning på 0,6 prosentpoeng sammenliknet med 2014.

3,3 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2015, mottok igjen arbeidsavklaringspenger tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er om lag som i 2014.

31,4 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2015, var verken registrert som mottakere av uføretrygd, i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten eller som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2014 var 33,4 pst.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med til sammen 906 mill. kroner under kap. 2651.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2017 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 144 800 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 238 329 kroner.

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med til sammen 906 mill. kroner under post 70.

For 2017 foreslås en bevilgning på 34 510 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2017 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av tilleggsstønader. Satsene for tilleggsstønader foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 295 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2017 foreslås en bevilgning på 415 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Hovedtrekk ved regelverket

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet med ny uføretrygd. Uføretrygden skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygden. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med ektefelle/samboer og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en årlig minsteytelse på henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Uføretrygd og barnetillegg kan fra 1. januar 2016 ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015.

Personer som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. For personer som har fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015, tillegges 60 000 kroner i stedet for 40 pst. av grunnbeløpet til og med 2018. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overstigende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføretrygd utgjør av inntekten på uføretidspunktet, dvs. etter den enkeltes kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføretrygd økte med 20,1 pst. eller 12 804 mill. kroner fra 2014 til 2015. Totalt var utgiftene til uføretrygd i 2015 på 76 633 mill. kroner mot 63 829 mill. kroner i 2014.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak at uføre har fått økt ytelse som følge av uførereformen, som innebærer økt beskatning av uføretrygden når ytelsen skattlegges som lønnsinntekt. Samlet endring som følge av reformen er anslått å ha en effekt på gjennomsnittlig brutto ytelse i 2015 på om lag 16 pst. Økning i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2015 bidrar med en utgiftsøkning på 2,5 pst.

I 1. halvår 2016 er det regnskapsført utgifter på 39 508 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 4,2 pst. i forhold til samme periode i 2015.

Mottakere av uføretrygd

Ved utgangen av 2015 mottok om lag 314 750 personer uføretrygd. Dette er en oppgang på 1,0 pst., eller 2 900 personer sammenlignet med 2014. Ved utgangen av 2015 var 9,4 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år mottakere av uføretrygd. Andelen er uendret fra 2014.

Ved utgangen av juni 2016 mottok om lag 317 700 personer uføretrygd. Antallet har økt med om lag 3 000 mottakere sammenlignet med utgangen av 2015. Ved utgangen av juni 2016 mottok 9,5 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år uføretrygd, en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2015. Veksten i antall uføre fra slutten av 2015 har sammenheng med høy overgang fra arbeidsavklaringspenger, restansenedbygging av uføresaker, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uføretrygd fra 2001 til 2015.24 I perioden fra 2001 til 2003 var det både en økning i antall uføretrygdede og uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–66 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004, fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antallet uføretrygdede avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2015 økte antallet uføretrygdede igjen, med unntak av en midlertidig nedgang i 2013.

Antall uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–66 år avtok etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra desember 2013 til 2014 økte andelen av befolkningen med uføretrygd igjen svakt til 9,4 pst. Dette skyldes i stor grad at ekstraordinært mange gikk fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd i 2014. Se omtale under kap. 2651 arbeidsavklaringspenger. Under omtalen av Sentrale ytelser i Del I ses utviklingen for de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammenheng, og betydningen av demografiske endringer og arbeidsmarkedssituasjonen drøftes nærmere.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Antall nye mottakere av uføretrygd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2013–2015

I 2015 ble det 30 402 nye uføretrygdede. Dette er en nedgang på 1 692 personer sammenlignet med 2014, tilsvarende en reduksjon på 5,3 pst. For menn var det en mindre økning i antall nye mottakere, mens det var en nedgang for kvinner.

Den sterke oppgangen i antall nye uføretrygdede fra 2013 til 2014 må ses i sammenheng med en betydelig vekst i antall personer som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger. I løpet av 1. halvår 2016 ble det om lag 15 900 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 7,4 pst., eller om lag 1 200 personer sammenlignet med tilsvarende periode i 2015.

Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok 11,2 pst. av kvinnene uføretrygd i 2015, mens tilsvarende andel for menn var 7,7 pst. Dette er uendret i forhold til 2014. Med unntak av aldersgruppen under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er høy, sammenlignet med uføreandelen for menn. Av nye uføretrygdede i 2015 var 57 pst. kvinner. I 2014 var andelen 60 pst.

Om lag 255 000 personer mottok 100 pst. uføretrygd ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer 81 pst. av alle uføretrygdede. 19 pst. av de uføretrygdede mottok en ytelse med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst25.

22 pst. av uføretrygdede med 100 pst. uføretrygd hadde inntekt ved siden av ytelsen i 2014. Andelen har vært om lag uendret de siste årene.

Mottakere av uføretrygd under 30 år

Ved utgangen av 2015 mottok om lag 13 000 personer under 30 år uføretrygd. Siden 2006 har antall uføretrygdede under 30 år økt med om lag 5 700 personer. Økningen må ses i sammenheng med at mange unge som senere ble innvilget uføretrygd var mottakere av tidsbegrenset uførestønad i perioden 2004–2010. Økningen i antall har vært størst i aldersgruppen 25–29 år, mens den prosentvis sterkeste veksten har vært i aldersgruppen 20–24 år. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra om lag 1,1 pst. i 2005 til om lag 1,6 pst. i 2015. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i 2014.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. Utgiftene viser en nedadgående trend over tid. I 2014 utgjorde utgiftene 55,1 mill. kroner, mot 62,8 mill. kroner i 2013. En nedgang på 12,3 pst. i forhold til året før.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med til sammen 2 204 mill. kroner under kap. 2655, fordelt med 2 203 mill. kroner på post 70 og 1 mill. kroner på post 76.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 2 203 mill. kroner på post 70.

I 2017 er det lagt til grunn gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 322 780 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 259 650 kroner.

Med virkning fra 1. september 2016 har gifte og samboende uføre som mottar en uføretrygd omregnet fra uførepensjon fått en økning i sin uføretrygd tilsvarende 5 pst. av grunnbeløpet. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak i budsjettet for 2016 om økt grunnpensjon til gifte/samboende alderspensjonister, samt tidligere uførepensjonister som fikk med en grunnpensjon på 85 pst. i omregningen til uføretrygd.

Endringen innebærer 312 mill. kroner i merutgifter i 2017 under kap. 2655, post 70.

Fra 2016 er det innført en viss innstramming i retten til behovsprøvd barnetillegg som innebærer at uføretrygd og barnetillegg ikke skal kunne utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. For uføretrygdede som hadde krav på barnetillegg per 31. desember 2015 blir det nye regelverket gradvis innfaset gjennom en overgangsperiode på tre år. Endringen innebærer en reduksjon i utgiftene under kap. 2655, post 70 på 5 mill. kroner i 2017.

For 2017 foreslås en bevilgning på 83 810 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de senere år vært relativt stabile. I 2015 var utgiftene på 99,1 mill. kroner, mens vedtatt budsjett for 2016 er 100 mill. kroner.

For 2017 foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år.

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 1 mill. kroner på post 76.

For 2017 foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 79: 8 540 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Grunnstønad gis til bestemte formål, bl.a. til drift av tekniske hjelpemidler, transport og fordyret kosthold ved diett. Den laveste satsen er 8 040 kroner i året per 1. januar 2016 og høyeste sats er 40 152 kroner.

Hjelpestønad kan gis til den som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade. Stønaden gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Ordinær hjelpestønad er 14 412 kroner i året per 1. januar 2016. Forhøyet hjelpestønad, som kan tilstås til barn og unge under 18 år med særskilt behov for tilsyn og pleie, er 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Høyeste sats er 86 472 kroner i året per 1. januar 2016.

Gis hjelpestønad til barn, er det vanligvis foreldrene som mottar stønaden som verge for barnet. Hjelpestønad er en skattefri kontant ytelse som kan benyttes til å kjøpe hjelp.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2017 framgår av budsjettforslaget for 2017.

Folketrygden kompenserer for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Det gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden gis i form av utlån, tilskudd eller lån til bl.a. hjelpemidler, høreapparat og motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Det kan også gis stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Stønaden gis også i form av tjenester som lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Rapport

Grunn- og hjelpestønad

Utgifter til grunnstønad i 2015 var 1 818 mill. kroner, mot 1 806 mill. kroner i 2014. Utgifter til hjelpestønad i 2015 var 1 648 mill. kroner, mot 1 680 mill. kroner i 2014.

Utgiftsutvikling for grunn- og hjelpestønad i perioden 2013–2015 (mill. kroner)

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2015. Ved utgangen av 2015 mottok til sammen 120 300 personer grunnstønad og nær 74 300 personer hjelpestønad. Antall mottakere er litt lavere enn i 2014.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2015.

Nær 41 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2015.

Ved utgangen av 2015 var i alt 4 006 nye personer tilkjent grunnstønad, mens 5 778 nye personer var tilkjent hjelpestønad.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2015.

Ordningen med hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) ble avviklet for nye tilfeller i 1992. Om lag 52 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2015. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0–17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 134,5 mill. kroner i 2015, mot 146,6 mill. kroner i 2014.

Dette er en sammensatt post med flere typer ytelser. Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning har hatt en betydelig økning de siste årene, men gikk noe ned i 2015. Det er økt behov for tolking fordi flere unge hørselshemmede tar høyere utdanning. Det har også vært økt satsing på tolking i arbeidslivet gjennom ordningen med tolk på arbeidsplass, som ble gjort permanent og landsomfattende i 2015.

Antall søknader om tilrettelegging på arbeidsplassen var i 2015 på samme nivå som i 2014, mens utgiftene har gått noe ned. I hovedsak gis stønaden til dette formålet i form av lån og tilskudd.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2013–2015 (mill. kroner)

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var 658 mill. kroner i 2015 mot 743 mill. kroner i 2014, som er en nedgang på 11,5 pst.

Det kan gis økonomisk tilskudd til ordinære biler (gruppe 1) til arbeid og utdanning, eller rente- og avdragsfrie lån til spesielt tilpassede biler (gruppe 2). Fra 1. januar 2015 er stønad til bil i gruppe 1 begrenset til å gjelde bil til arbeid og utdanning. Utgiftene til dette formålet har derfor gått sterkt ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt kortere.

For biler i gruppe 2 har antall søknader i 2015 gått opp med om lag 15 pst. Antall innvilgede saker økte med 6,6 pst. Mange av disse kom mot slutten av året og blir dermed utgiftsført året etter, slik at utgiftene også til bil i gruppe 2 gikk noe ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er omtrent stabil.

For å begrense antall urealistiske søknader og for å få raskere saksbehandling prioriterer Arbeids- og velferdsetaten å gi best mulig veiledning og informasjon på nett og via selvbetjeningsløsningen for søknad som ble innført i september 2015.

Utgiftsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2013–2015 (mill. kroner)

Om lag 87 pst. av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring gjelder biler i gruppe 2. Innbetalingene ved gjeldsoppgjør er gradvis flyttet over til kap. 5701, post 88.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på denne posten var 2 709 mill. kroner i 2015. Det er en økning på 1,8 pst. fra 2014, da utgiftene var 2 662 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2015 var hjelpemidler til husholdning og bolig (688 mill. kroner), kommunikasjons- og datahjelpemidler (524 mill. kroner) og elektrisk rullestol (453 mill. kroner).

I 2015 var det 134 651 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 3,2 pst. fra 2014. Det var i tillegg om lag 20 650 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 17 500 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 249,9 mill. kroner i 2015. Det var en økning på 5,1 pst. fra 2014. Det meste av utgiftene er knyttet til tilpasningskurs og annen opplæring, reise og utprøving av ulike hjelpemidler, tolkehjelp for døve og døvblinde og førerhunder. De samlede utgiftene relatert til tolkehjelp for døve og døvblinde i arbeid og i dagliglivet ble redusert fra om lag 161 mill. kroner i 2014, til om lag 153 mill. kroner i 2015.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 1 274 mill. kroner i 2015. Det var en økning på 4,9 pst. fra 2014. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2015 var ortoser og fotsenger (510 mill. kroner), proteser (340 mill. kroner) og fottøy (337 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med antall produserte hjelpemidler og økte materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

De samlede utgiftene på denne posten var på 585 mill. kroner i 2015. Det var en økning på 11,6 pst. fra 2014. Innkjøpsordningen for høreapparater og tinnitusmaskerere er fra 2012 endret slik at Arbeids- og velferdsetaten skal utbetale stønaden når bruker får apparatet endelig utlevert etter utprøving og tilpasning.

I 2015 ble det kjøpt inn 87 435 høreapparater og 2 392 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 81 169 høreapparater og 2 236 tinnitusmaskerere i 2014.

Utgifter til reparasjoner var på 6,5 mill. kroner i 2015, som var en økning på 1,4 pst. fra 2014. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 6 mill. kroner i 2015.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Det ble levert ut hjelpemidler til 46 mill. kroner i 2015, og det ble innbetalt egenandel på om lag 2,7 mill. kroner. 1. halvår 2016 var utgiftene til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 17,3 mill. kroner. Det ble innbetalt egenandel på om lag 1,2 mill. kroner.

Budsjettforslag 2017

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 119 410 i 2016 og 118 810 i 2017. Det foreslås nominell videreføring av satsene. Følgende satser foreslås fra 1. januar 2017:

• Sats 1: 8 040 kroner

• Sats 2: 12 276 kroner

• Sats 3: 16 104 kroner

• Sats 4: 23 724 kroner

• Sats 5: 32 148 kroner

• Sats 6: 40 152 kroner

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 867 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 73 600 i 2016 og 72 860 i 2017. Det foreslås nominell videreføring av satsene. Følgende satser foreslås fra 1. januar 2017:

• Sats 0: 13 404 kroner

• Sats 1: 14 412 kroner

• Sats 2: 28 824 kroner

• Sats 3: 57 648 kroner

• Sats 4: 86 472 kroner

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 632 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

For 2016 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 6 pst. og en prisøkning på 2,6 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,6 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 133 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Det er lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 3,25 pst. i 2016. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. Tilskuddsrammen for stønad til bil gruppe 1 foreslås nominelt videreført i 2017. For stønad til bil gruppe 2 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 709,5 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. og en prisøkning på 3,25 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. Det foreslås en nominell videreføring av tilskuddssatsene under denne posten i 2017. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 2 918,7 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Folketrygden gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet eller dagliglivet. Regjeringen vil sikre at døvblinde har en reell mulighet til deltakelse i trening og fritidsaktiviteter. Det foreslås derfor å utvide retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden, slik at døvblinde kan få rett til ledsager med tolkekompetanse som kan bidra til at den døvblinde får bedret sine muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Dette vil bl.a. omfatte ledsaging i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer, kafébesøk og kulturelle begivenheter.

Det framgår i dag av rundskriv at retten til tolke- og ledsagerhjelp fra folketrygden i hovedsak er knyttet til brukerens behov for kommunikasjon med andre. Det foreslås å utvide retten til tolke- og ledsagerhjelp slik at det er tilstrekkelig med et behov for å få tolket omgivelsene og/eller kommunisere. Det skal ikke lenger stilles et absolutt vilkår om at brukeren skal kommunisere med andre personer enn tolken.

Kommunene har i dag ansvar for å tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. Dette er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Av folketrygdlovens § 10-8 framgår det at retten til ytelsene faller bort i den utstrekning det kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Etter dagens regelverk har døvblinde ikke rett til tolke- og ledsagerhjelp fra folketrygden for å dekke rene ledsageroppdrag, siden dette er et kommunalt ansvar. Det vil derfor være nødvendig med en lovendring ved at det i folketrygdlovens § 10-8 gjøres et unntak for tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Utvidelsen av folketrygdens ansvar omfatter ikke hjelp i hjemmet (egenomsorg, husstell og personlig stell) og rene transportoppdrag. Dette skal fortsatt være et kommunalt ansvar.

Det framgår av forarbeider til loven at rett til stønad i forbindelse med dagliglivet som hovedregel ikke skal anses å omfatte hjelpemidler (herunder tolke- og ledsagerhjelp) i forbindelse med trening, sport og hobby (fritidsaktiviteter) (Ot.prp. nr. 10 (2003–2004)). Den foreslåtte utvidelsen innebærer at definisjonen av dagliglivet i folketrygdloven § 10-6 må endres ved at det gjøres et unntak fra den generelle begrensningen for tolke- og ledsagerordningen når det gjelder fritidsaktiviteter. Det skal fortsatt gjøres en nødvendighetsvurdering i forhold til omfang av lange og ressurskrevende prosjekter.

Budsjetteffekten av tiltaket for 2017 anslås til 18,3 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner på kap. 605, post 01 og 6,2 mill. kroner på kap. 2661, post 76. I tillegg skal midlene som ble bevilget i statsbudsjettet for 2015 til en styrking av tolketjenesten for å kunne drive mer systematisk opplæring av kommunale ledsagere av døvblinde benyttes til dette formålet, jf. omtale under kap. 605, post 01.

For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,6 pst. For 2017 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,6 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 271,2 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

For 2016 er det lagt til grunn volumnedgang på 2 pst. og en prisøkning på 3,25 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. Det foreslås en nominell videreføring av tilskuddssatsene under denne posten i 2017. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 305 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

For 2016 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. og en prisøkning på 2,5 pst. For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. Maksimal prisgrense for analoge høreapparater uten propp, analoge høreapparater med propp, digitale høreapparater og tinnitusmaskerere foreslås nominelt videreført i 2017. For andre stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 700 mill. kroner.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Posten er rammestyrt. For 2017 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst.

For 2017 foreslås en bevilgning på 47,7 mill. kroner.

Programkategori 29.90 Diverse inntekter

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfattet til 2015 bl.a. salg av hjelpemidler og biler. Fra 2016 regnskapsføres alle inntektene under kap. 5701, ny post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2010 og til og med juni 2016 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2016

For 2017 foreslås en bevilgning på 937,4 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 76) i innbetalt bidrag fra bidragspliktige for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskott.

I 2015 ble det innbetalt 270,6 mill. kroner fra bidragspliktige. Dette utgjør nær en tredel av utbetalt forskott på kapittel 2620 post 76.

Anslagene som legges til grunn på denne posten, utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode. Det anslås at inntektene i 2017 vil utgjøre om lag 35 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

For 2017 foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av lån og innskudd for kontorlokaler.

For 2017 foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Posten omfatter inntekter fra tilbakebetaling av for mye utbetalt til stønadsmottaker.

For 2017 foreslås en bevilgning på 718 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Posten består i det vesentlige av følgende inntekter:

• Purregebyr

• Rettsgebyr fra skyldner

• Straffegebyr fra a/a register

• Renter og avdrag på attføringslån

Som følge av forslag om å prisjustere rettsgebyret med 2,3 pst., foreslås bevilgningen under kap. 5701, post 87 økt med 0,5 mill. kroner.

For 2017 foreslås en bevilgning på 35,8 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Fra 2016 består posten av inntekter fra bl.a. salg av hjelpemidler og biler, jf. omtale på post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

For 2017 foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

Kap. 2541 Dagpenger

Hovedtrekk ved regelverket

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det vil si at det er et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, og inngår i det sosiale sikkerhetsnettet. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid. Departementet legger opp til at dagpengeordningens krav til mobilitet og disponibilitet skal praktiseres konsekvent.

Rapport

Flere mottakere av dagpenger

I gjennomsnitt mottok om lag 67 150 personer dagpenger i 2015. Antallet dagpengemottakere økte fra om lag 53 700 i 2013 til om lag 58 800 i 2014. Økningen fortsatte i 2015 og inn i 2016. I 1. halvår 2016 var det om lag 78 500 dagpengemottakere. Økningen har bl.a. sammenheng med et økt antall registrerte ledige og en økt andel ledige med rett til dagpenger.

I 2015 var utgiftene til dagpenger på om lag 13,8 mrd. kroner. I 1. halvår 2016 summerte utgiftene over dagpengekapittelet seg til om lag 8 mrd. kroner. Dette er en økning på rundt 11 pst. sammenlignet med 1. halvår 2015.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2014, 2015 og 1. halvår 2016.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere, 2014 – 1. halvår 2016

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 21 uker i 2015. Dette er en reduksjon på en uke sammenlignet med 2014. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere (inkl. helt permitterte). I 2015 var det gjennomsnittlig om lag 45 350 personer i denne gruppen. I 1. halvår 2016 var det i gjennomsnitt om lag 51 450 helt ledige dagpengemottakere. Dette er en økning på om lag 13 pst. fra 1. halvår 2015.

Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Omfanget av permitteringer varierer mye over konjunkturene og gjennom året. Fra 2014 til 2015 økte antall permitterte med om lag 62 pst. I 1. halvår 2016 har antall permitterte fordoblet seg sammenlignet med 1. halvår 2015 og økte til 8 860 helt og delvis permitterte. Om lag 60 pst. var helt permittert. Økningen må delvis ses i sammenheng med endringene i permitteringsreglene som ble iverksatt 1. juli 2015.

Budsjettforslag 2017

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

I Revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble bevilgningen økt til 15 998 mill. kroner.

Den anslåtte utgiftsøkningen fra 2016 til 2017 skyldes bl.a. noe flere dagpengemottakere og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2016. Økningen må også ses i sammenheng med at Regjeringen har endret permitteringsregelverket og iverksatt en rekke endringer i dagpengeregelverket som gjør det lettere å kombinere dagpenger med utdanning og bedrer mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet med dagpenger, jf. nærmere omtale under resultatområde 2, hovedmål 1.

For 2017 foreslås en bevilgning på 16 300 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Budsjettforslag 2017

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer refusjonskrav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker.

For 2017 foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Tilsvarende kan andre EØS-land kreve refusjon fra Norge for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i det andre EØS-landet og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i Norge. Mellom de nordiske landene er det inngått en avtale om å ikke kreve slik refusjon.

For 2017 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Hovedtrekk ved regelverket

Lønnsgarantiordningen skal, på visse vilkår, dekke arbeidstakerens utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Ordningen forvaltes av NAV Lønnsgaranti, mens Arbeids- og sosialdepartementet er klageinstans og har ansvar for lønngarantiregelverket. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Lønnsgarantiordningen omfatter arbeidsforhold der det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Unntatt fra ordningen er selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og arbeidstaker som har hatt en eierandel i virksomheten på minst 20 pst., med mindre vedkommende kan sannsynliggjøre at han/hun ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften.

De krav som kan dekkes gjennom lønnsgarantiordningen er lønn og annet arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder. Lønnskravet må ikke være forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen i konkursen. Opptjente feriepenger kan dekkes for samme år som fristdagen og året før. Pensjonsytelser og erstatning for tapt arbeidsvederlag kan dekkes for maksimalt seks måneder. I tillegg kan renter av utestående lønnskrav inntil fristdagen og eventuelle inndrivelseskostnader dekkes.

Den maksimale dekningen er begrenset til et bruttobeløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. I tillegg kan man få dekket rimelige omkostninger i forbindelse med konkursbegjæringen.

Rapport

Antall konkurser på landsbasis og antall foretakskonkurser, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs påvirker utbetalingenes samlede størrelse i lønnsgarantiordningen. Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er slik konjunkturavhengige. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti kunne påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn.

Antall konkurser på landsbasis og antall nye saker inn til lønnsgarantiordningen

Utviklingen i antall konkurser og nye saker inn til lønnsgarantiordningen fra 2012 til 2013 var økende. Antall foretakskonkurser og nye saker har i perioden 2013–2014 økt med hhv. 5,6 pst. og 6,7 pst. Fra 2014 til 2015 gikk antall foretakskonkurser ned med 3,1 pst. og antall nye saker ble redusert med 8,2 pst. Per andre kvartal i 2016 har likevel antall konkurser igjen økt med 2,4 pst. og antall nye saker har i samme periode økt med 4,8 pst. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i antall berørte ansatte på 13,8 pst. Fra 2014 til 2015 er det igjen en økning i antall berørte ansatte på 10,6 pst. Dette vil kunne trekke i retning av flere personer med lønnskrav i garantiordningen og dermed økte utgifter.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Budsjettforslag 2017

Antall konkurser ble redusert i 2015 i forhold til 2014, men har igjen hatt en økning hittil i 2016. Antallet forventes fortsatt å være høyt videre framover. Som en effekt av dette forventes antall saker inn til garantiordningen fortsatt å kunne øke, og dette vil gi en økning i utgiftene. Samlet sett forventes på bakgrunn av disse endringene en økning på 115 mill. kroner sett i forhold til saldert budsjett for 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 975 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Hovedtrekk ved ordningen

Dividende innbetales ved at staten tre inn i arbeidstakernes prioriterte dividendekrav i konkursboet, når arbeidstakere får utbetalt lønnsgarantimidler.

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen påvirkningsfaktor kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

Rapport

I 2012, 2013 og 2014 ble det innbetalt dividende tilsvarende 205 mill. kroner, 165 mill. kroner og 193 mill. kroner. I 2015 var innbetalingene på 185 mill. kroner. Dette var en nedgang på 4,1 pst. i forhold til 2014.

Dekningsgraden ble sterkt redusert fra 2012 til 2013 og var relativt høy i 2014. I 2015 og hittil i 2016 har dekningsgraden vært relativt lav.

Post 70 Dividende

For 2017 forventes dekningsgraden på nivå med 2015 og 2016, men på bakgrunn av forventet økning i utbetalingene forventes også en økning i dividenden.

For 2017 foreslås en bevilgning på 220 mill. kroner.

Resultatområde 3 Pensjon

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner, og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Pensjonspolitikken har to hovedmål:

• Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011 med bl.a. fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 til 75 år.

Departementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrerer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjoner er i hovedsak omtalt under Resultatområde 2 Arbeid og velferd, sammen med etatens arbeid på de øvrige stønadsområdene. Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og for store deler av undervisnings- og forskningssektoren med flere. Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser 29.70 Alderdom og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Mål for pensjonspolitikken

Hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Hovedmålet for pensjonspolitikken er å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Det må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet gi gode insentiver til arbeid, være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine behov og ønsker, og være mest mulig oversiktlig og forutsigbart .

Tilstandsvurdering og utfordringer

Levealderen i befolkningen øker stadig. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år, og for kvinner 79 år. I 2015 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 80 år og 84 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 86 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive per pensjonist har sunket fra nær fire da folketrygden ble etablert i 1967, til 2,4 i 2014, og forventes å reduseres ytterligere til 1,7 i 2050.

Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden, og det er bl.a. på denne bakgrunn at pensjonssystemet er lagt om. Pensjonsreformen bidrar over tid til å dempe veksten i offentlige pensjonsutgifter og til å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og fungerer slik sett etter hensikten ved at verdiskapingen og evnen til å finansiere pensjonsutgiftene styrkes.

Sysselsetting blant eldre

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Dette sikrer den enkelte gode pensjoner, samtidig som en høy arbeidsstyrke bidrar til å møte utfordringene med en aldrende befolkning, og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen er det etablert et regelverk som gir den enkelte mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting av pensjonen. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP i privat sektor er lagt om slik at den støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon, mens AFP i offentlig sektor er foreløpig beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62–66 år.

Andelen arbeidstakere har økt for alle årskull i alderen 60–74 år fra 2010 til 2016. Pensjonsreformen ble innført fra 2011 og veksten i andel arbeidstakere har vært spesielt stor i aldersgruppen 62–66 år, men andelene for de som er 67 år eller eldre har også økt. Fra 2015 til 2016 har arbeidstakerprosentene i hovedsak vært stabile, men det har fortsatt vært noe økning i aldersgruppene 66 og 67 år.

Kilde: NAVs Aa-register 2010–2014, fra og med 2015 a-ordningen

En stor andel som tar ut alderspensjon før 67 år fortsetter i arbeid. 58 pst. av de som hadde tatt ut alderspensjon mellom 62 og 66 år var registrert i et arbeidsforhold ved utgangen av 2015.

Forventet yrkesaktivitet – IA-avtalens delmål 3

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år måler hvor mange årsverk en 50-åring kan bidra med i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmønsteret og dødeligheten holder seg konstant i årene framover. I IA-avtalen for 2010–2013 var et delmål å øke forventet yrkesaktivitet ved 50 år med seks måneder fra 2009 til 2013. Forventet yrkesaktivitet ved fylte 50 år var 10,9 år i 2009 og økte til 11,3 år i 2013.

I IA-avtalen for 2014–2018 er målet at forventet yrkesaktivitet ved 50 år skal øke med tolv måneder i perioden 2009–2018. Fra 2009 til 2015 har forventet yrkesaktivitet økt med åtte måneder, og hvis yrkesaktiviteten øker i samme takt fram til 2018 vil målet i IA-avtalen akkurat bli nådd. Forventet yrkesaktivitet ved 50 år var 11,6 år i 2015 (foreløpige tall).

Mange faktorer kan ha bidratt til økt forventet yrkesaktivitet blant eldre. Pensjonsreformen har hatt en positiv effekt, og i tillegg kan økt yrkesaktivitet blant kvinner, økt utdanningsnivå i befolkningen, et noe bedre arbeidsmarked og bedre helsetilstand og lengre levealder ha bidratt positivt.

Sammensetning av inntekt blant alderspensjonister over 67 år

Pensjonistenes inntekter har økt sterkt i realverdi i perioden 2010–2014, som er det siste året det foreligger inntektsopplysninger for. For alderspensjonister over 67 år kom 63 pst. av deres samlede inntekter i 2014 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt 17 pst. Kvinner har en noe høyere andel av sin samlede inntekt fra folketrygden enn menn.

Sammensetning av gjennomsnittlig inntekt blant alderspensjonister over 67 år. 2010–2014. Samlet inntekt i faste 2014–kroner¹ og andeler i pst. av samlet inntekt.

Strategier og tiltak

Det er gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i det norske velferdssamfunnet. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse og en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen bidrar over tid til å styrke offentlige finanser. Offentlig sektors inntekter blir høyere og utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført. Utgiftene til alderspensjon vil likevel fortsette å vokse betydelig i årene framover selv med pensjonsreformen. Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtalt nedenfor.

Nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor

Ordningene i offentlig sektor er ikke tilpasset endringene i det øvrige pensjonssystemet, noe som bl.a. fører til at ansatte i offentlig sektor må jobbe lenger enn ansatte i privat sektor for å kompensere for virkningene av levealdersjustering. Det er særlig viktig at yngre arbeidstakere får en større gevinst ved stå lenger i jobb og ikke straffes økonomisk ved å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. En ny langsiktig løsning for offentlig tjenestepensjon må være tilpasset pensjonsreformen og sikre offentlig ansatte et godt samlet pensjonsnivå. Nye pensjonsordninger for offentlig ansatte skal redusere mobilitetshindringene mellom offentlig og privat sektor og stimulere ansatte i offentlig sektor til å arbeide lenger.

Arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet ble før sommeren 2015 enige om å starte et arbeid med sikte på finne bedre pensjonsløsninger for offentlig ansatte. Departementet sluttførte i desember 2015 en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor, samt overgangsordninger. Regjeringen ønsker å fortsette arbeidet med å legge om pensjonsordningene for offentlig ansatte med utgangspunkt i rapporten. Det synes å være tilslutning til dette, og arbeidet med å utrede en ny pensjonsløsning fortsetter høsten 2016. Det er viktig at også offentlig sektor får en pensjonsordning som er bedre tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.

Utredning av etterlatteytelser

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg som skal utrede etterlatteytelsene i folketrygden, komme med tilrådninger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden, og om hvordan ytelsene i så fall skal utformes. Etterlatteytelsene omfatter i denne sammenhengen i første rekke etterlattepensjon til personer i yrkesaktiv alder, samt barnepensjon og gjenlevendefordeler i alderspensjonen eller uføretrygden.

Utvalget skal kartlegge omfanget og utgifter til de ulike etterlatteytelsene og endringer siden folketrygden ble innført. I lys av samfunnsutviklingen siden folketrygden ble innført, skal utvalget vurdere behovet for de ulike etterlatteytelsene. Utvalget skal særskilt vurdere om etterlattepensjonen kan utformes som en tidsbegrenset ytelse, og om den skal forbeholdes de som har behov i en overgangsperiode. Det skal videre vurdere om ordningen med barnepensjon ved tap av en av eller begge foreldrene er hensiktsmessig utformet. Utvalget skal også vurdere i hvilken grad det fortsatt er behov for en ordning med gjenlevendefordeler i egen pensjon.

Som følge av historisk stor tilstrømning av asylsøkere og migranter høsten 2015, sendte Regjeringen 4. juli 2016 på høring forslag til en del endringer i trygdelovgivningen. I tilleggsmandat 6. juli 2016 er utvalget bedt om å foreta en vurdering av om ordningen med særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til folketrygdens etterlatteytelser bør videreføres, og legge fram tilrådinger om hvordan slike bestemmelser i så fall skal utformes. I lys av at utvalget ble gitt en noe utvidet oppgave, ble fristen for leveringen av utvalgets rapport forlenget. Utvalget skal levere sin rapport til Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. februar 2017.

Melding om trygdeoppgjøret

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S høsten 2015 en omlegging av budsjetteringspraksis for G-regulerte ytelser. Som følge av omleggingen budsjetteres anslått effekt av kommende års regulering av folketrygdens grunnbeløp mv. fra og med 2016 ut fra et anslag av G på relevante kapitler og poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i stedet for på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet. Budsjetteffekten blir så justert i revidert budsjett. Det har derfor ikke blitt fremmet en egen budsjettproposisjon i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2016. Regjeringen vil legge frem for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv. i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2017, jf. behandlingen av dokument 8:96 S (2015–2016).

Aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal stå lenger i arbeid, bl.a. ved å gå igjennom alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet i samråd med partene i arbeidslivet. Et viktig overordnet mål er å skape et arbeidsliv for alle, der seniorer ikke diskrimineres. På denne bakgrunn ble aldersgrensen i arbeidsmiljøloven for å bringe et arbeidsforhold til opphør på grunn av alder hevet fra når arbeidstaker fyller 70 til 72 år, jf. Prop. 48 L (2014–2015). Endringen trådte i kraft 1. juli 2015.

Mange faktorer taler for at de som ønsker det, kan jobbe lenger, også etter fylte 70 år. Pensjonslovgivningen er endret, og grensene for opptjening av pensjon er økt fra 70 til 75 år, slik at insentivene til å fortsette i arbeid vil øke. Dette, samt at levealderen forventes å øke gradvis framover, har medført et behov for å vurdere om arbeidsmiljølovens aldersgrenser på sikt bør heves ytterligere. Det er viktig å vurdere om det vil være behov for tilpasninger og endringer i regelverket for øvrig før man hever dagens grense ytterligere. Arbeids- og sosialdepartementet har på denne bakgrunn nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på ytterligere å kunne heve til 75 år, eller fjerne, aldersgrensen for opphør av oppsigelsesvernet etter arbeidsmiljøloven. Dette arbeidet berører ikke aldersgrensene i statlig sektor, herunder særaldersgrensene som vil gå i et eget løp. Utvalget skal levere sin rapport til Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. desember 2016.

Utredning av pensjonsordningene for sjømenn og fiskere

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn og pensjonsordningen for fiskere var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011.

Et offentlig utvalg, oppnevnt ved kgl. res. 19. april 2013, har utredet en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utredningen ble sendt på høring 22. januar 2015 med høringsfrist 19. juni 2015. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Utredningen er under oppfølgning i departementet.

Pensjonstrygden for fiskere finansieres av næringen selv gjennom et utligningssystem, der utgiftene i et kalenderår i prinsippet skal dekkes av inntekter i det samme året. Finansieringskildene er medlemspremie og omsetningsavgift på fisk. Medlemspremien økes årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det er bygget opp et likviditetsfond som fungerer som en buffer ved variasjoner i inntektene. I 2015 var samlede utgifter i ordningen 143,6 mill. kroner. Inntektene fra medlemspremie utgjorde 32,2 mill. kroner og omsetningsavgift utgjorde 36,5 mill. kroner.

Gjennom flere år har trygdens inntekter vært lavere enn utgiftene, og man har måttet bruke av fondskapitalen i likviditetsfondet for å dekke deler av pensjonsforpliktelsene. Det ble i 2015 overført 75 mill. kroner fra likviditetsfondet, fordelt på avkastning 20,2 mill. kroner og uttak av fondskapital 54,8 mill. kroner. De siste prognosene for utviklingen i ordningen tilsier at likviditetsfondet vil være oppbrukt ved årsskiftet 2019/2020. Ordningen er garantert av staten, og staten må derfor dekke underskuddet i ordningen når likviditetsfondet er oppbrukt.

Arbeids- og sosialdepartementet har varslet at det, i samråd med partene, skal foretas en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, med sikte på å finne frem til en varig løsning for pensjonstrygden for fiskere tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.

Økning av grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og økt minste pensjonsnivå til enslige minstepensjonister

Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister ble med virkning fra 1. september 2016 økt fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet.

For 2017 anslås helårseffekten å utgjøre i størrelsesorden 2 700 mill. kroner.

Fra 1. september 2016 er også minste pensjonsnivå til enslige minstepensjonister vedtatt økt med 4 000 kroner.

For 2017 anslås helårseffekten å utgjøre i størrelsesorden 240 mill. kroner.

Evaluering av pensjonsreformen

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen. Evalueringen går over perioden 2011 – 2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Ved at evalueringen er organisert under Forskningsrådet, sikres faglig kvalitet og uavhengighet på en god måte. Et viktig formål med evalueringen er en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er gjennomført tre utlysninger i henholdsvis 2011, 2012 og 2014 som del av evalueringen, og totalt åtte prosjekter har fått midler.

Sentrale temaer i evalueringen er:

• Pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft

• Virkninger av pensjonsreformen på eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon

• Pensjonssystemets fordelings- og likestillingsprofil

• Pensjonssystemets kompleksitet og befolkningens kunnskap om pensjon

• Utviklingen i det samlede pensjonssystemet når det også tas hensyn til bl.a. AFP og tjenestepensjonsordninger

• Gjennomføringen av pensjonsreformen

• Internasjonale erfaringer

I tillegg viser departementet til at partene bak AFP-ordningen i privat sektor har avtalt at ordningen skal evalueres i 2017.

Hovedmål 2 God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn forvalter bl.a. pensjonsordninger. Etatene skal opprettholde høy kvalitet i tjenesteytingen. Innkomne saker skal behandles effektivt og til rett tid. Vedtak og utbetaling av pensjoner skal være korrekte, og virksomhetene skal gi god service og informasjon til brukerne om pensjon. Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn skal i tillegg opprettholde høy kvalitet på premieinnbetalinger, bl.a. fastsette og innkreve korrekt premie til rett tid.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdens alderspensjon. Statens pensjonskasse forvalter offentlig tjenestepensjon for bl.a. statsansatte, lærere, universitets- og høyskolesektoren, store deler av forskningssektoren, en del fristilte statlige virksomheter og for enkelte ideelle organisasjoner. Pensjonstrygden for sjømenn forvalter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år.

Etatene samarbeider på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjoner for Statens pensjonskasse. For mer informasjon om Arbeids- og velferdsetaten, se resultatområde 2.

Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn oppnådde målene på kvalitet i 2015.

Strategier og tiltak

Brukerne skal ha trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte, og at pensjonene utbetales til rett tid. Virksomhetene skal benytte effektive løsninger for behandling av pensjonssaker, og skal kommunisere godt med brukerne. Virksomhetene skal legge til rette for at brukerne på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om opparbeidelse av rettigheter og beregning av løpende pensjoner. Virksomhetene skal også legge til rette for at brukerne kan foreta begrunnede valg av pensjoneringsalternativer, bl.a. ved hjelp av egne pensjonsportaler, selvbetjeningsløsninger og pensjonskalkulatorer. Det skal være effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Høy kompetanse kombinert med IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn er et viktig grunnlag for å sikre god forvaltning av pensjoner. Virksomhetene arbeider kontinuerlig og målrettet med å forbedre sine arbeidsprosesser, rutiner, intern kontroll og kompetanse på pensjonsområdet for å sikre god forvaltning og korrekte vedtak. Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å gi medlemmer og kunder god informasjon når de skal foreta valg knyttet til pensjon.

Statens pensjonskasse

Ansatte i staten og kommunalt ansatte lærere har pliktig medlemskap i Statens pensjonskasse. I tillegg er en del fristilte statlige virksomheter og ideelle organisasjoner medlemmer i Statens pensjonskasse, men disse kan velge en annen pensjonsleverandør.

Statens pensjonskasse har vært en statlig forvaltningsbedrift siden 2001. Arbeids- og sosialdepartementet fikk gjennomført en evaluering av Statens pensjonskasses tilknytningsform i 2014. Evalueringen, utført av Agenda Kaupang, konkluderte med at resultatoppnåelsen og utviklingen i Statens pensjonskasse etter omdanningen til forvaltningsbedrift i 2001 har vært god.

Det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1500 medlemsvirksomheter og over én million medlemmer. Gjennomgangen er bl.a. knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under hovedmål 1 foran.

Som et første ledd i arbeidet med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse skal de fleste statlige bruttobudsjetterte virksomheter som i dag ikke betaler arbeidsgiverandel (pensjonspremie) fra og med 2017 betale 12 pst. arbeidsgiverandel, samt 2 pst. medlemsandel basert på pensjonsgivende lønnsgrunnlag. De berørte virksomheter, inkludert departementene, vil få en tilsvarende kompensasjon i bevilgningen for 2017. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Fra 2021 vil nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon i folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell tre i kraft. Statens pensjonskasse vil i 2017 starte arbeidet med å utvikle IKT-løsninger som forberedelse til innføringen av de nye reglene. Arbeidet vil være langsiktig og omfattende. Departementet vil komme tilbake til saken.

Pensjonstrygden for sjømenn

Det pågår et arbeid med en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, jf. omtale under strategier og tiltak under hovedmål 1.

For Pensjonstrygden for sjømenn vil det også i 2017 være stor oppmerksomhet på stabilisering av driften som følge av nye IKT-løsninger og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet og sikkerhet.

Det er Pensjonstrygdens styre som skal forvalte Pensjonstrygdens samlede fond etter regler fastsatt i kongelig resolusjon 3. november 1995, godkjent av Stortinget 12. desember samme år. Departementet viser til komiteens merknad om viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll, jf. Innst. S. nr. 91 (1995–1996).

Fondsforvaltningen må skje innenfor det reglement som er fastsatt og på en god og forsvarlig måte.

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter i hovedsak skal dekkes av årets inntekter. Som følge av den vanskelige situasjonen for norsk offshorevirksomhet er det nedgang i antall medlemmer og dermed nedgang i trygden inntekter fra pensjonsavgift som utgjør hoveddelen av trygdens inntekter. Anslagene tilsier at det vil være behov for garantitilskudd fra staten i 2017, men det er stor usikkerhet knyttet til dette.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både de ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover og avtaler skal utbetales til medlemmene.

Statens pensjonskasses tilknytningsform til staten som forvaltningsbedrift med nettobudsjettert driftsbudsjett gir driftsmessig større økonomisk fleksibilitet sammenlignet med ordinære forvaltningsorganer. Statens pensjonskasse er like fullt et statlig forvaltningsorgan som er underlagt ordinær etatsstyring og instruksjon fra departementet.

Statens pensjonskasse forvalter norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uføretrygd

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. Det vises til at det er foreslått å utvide pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten til også å omfatte samboere i tillegg til ektefeller, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Utenriksdepartementet. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (ektefelle- og barnepensjon), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Førtidspensjon.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter ble ved utgangen av 2015 estimert til om lag 485 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 362 mrd. kroner er forpliktelser knyttet til alderspensjon. Videre utgjør ektefellepensjon 63 mrd. kroner, uførepensjon 28 mrd. kroner, AFP 31 mrd. kroner og barnepensjon 1 mrd. kroner.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2015 om lag 1 054 000 medlemmer. Av disse er det om lag 267 000 pensjonister, 300 000 yrkesaktive medlemmer og 15 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 472 000 medlemmer rett til såkalt oppsatt pensjon, eller kan få det dersom de tiltrer i en medlemsberettiget stilling i det offentlige jf. Overføringsavtalen, se nedenfor. Disse 472 000 medlemmene har tidligere opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (51 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (35 pst.).

• Selskap og foretak (12 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (2 pst.).

Regelverk

Tjenestepensjonsordningen i staten er en bruttoordning, det vil si at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn opp til 12 G). Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for folketrygden etter bestemte samordningsregler. Samordningsreglene er utformet slik at deler av folketrygden ikke kommer til fradrag, slik at samlet pensjon i praksis gjennomgående blir høyere enn bruttogarantien på 66 pst.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alle som er født i 1943 eller senere får alderspensjonen levealdersjustert på samme måte som i folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Det er gitt en individuell garanti som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en samlet pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved minst 30 års opptjening.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Personer som er født i 1954 eller senere har hele eller deler av sin alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Det er foreløpig ikke etablert samordningsregler eller regler for levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for personer som er født i 1954 eller senere. Det vil si at det ikke er regler for beregning av offentlig tjenestepensjon for årskull som er født i 1954 eller senere. Departementet har utarbeidet en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor samt overgangsregler fra dagens ordninger.

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon er lagt om til en nettoordning som beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt er også lagt tett opp til reglene som gjelder den nye uføretrygden i folketrygden. Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjon beregnes uavhengig av tjenestetid. Selv om bestemmelsene om ny uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene trådte i kraft 1. januar 2016, er det gitt en overgangsperiode på ett år for å avvikle uføredekninger etter de gamle bestemmelsene. Det er videre ikke obligatorisk med uføredekning i de private tjenestepensjonsordningene og lovbestemmelsene angir de øvre rammer for hva en uføredekning i en skattefavorisert tjenestepensjonsordning kan være. Det er derfor for tidlig å si hvilken utbredelse den nye uførepensjonsordningen vil få i privat sektor og hvordan utformingene vil være. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge om uførepensjonen i offentlig sektor til en ren forsikringsordning, bl.a. i lys av tilpasningen til det nye regelverket i privat sektor.

De som mottok uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon når ny uførepensjon trådte i kraft, har fått beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen, før skatt, som de hadde etter de gamle reglene.

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

De ulike medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse følges opp etter ulike prinsipper for premiebetaling, avhengig delvis av tilhørighet til staten og delvis av historiske vedtak.

De fleste statlige bruttobudsjetterte26 virksomheter har tidligere ikke betalt pensjonspremie, verken medlemsandel eller arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Medlemmene er imidlertid blitt trukket 2 pst. medlemsandel av arbeidsgiver.

Fra og med 2017 innføres en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som i dag ikke betaler slik premie. Formålet er å ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Statens pensjonskasse vil motta en pensjonspremie på 14 pst. bestående av 12 pst. arbeidsgiverandel og 2 pst. medlemsandel. Økt premieinntekt til Statens pensjonskasse anslås til om lag 6,6 mrd. kroner og netto tilskudd under kap. 612 reduseres tilsvarende. Samtidig vil arbeidsgiveravgift av pensjon som til nå har vært sentralt beregnet og belastet på kap. 613, reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Samlet sett blir det ikke betalt premie for om lag 0,5 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. De resterende 99,5 pst. som det blir betalt premie for av arbeidsgiver, kan deles inn i fem hovedkategorier:

• Bare medlemsandel (2 pst.).

• Bare medlemsandel og AFP-ordning (1 pst.).

• (ny) Premiefellesskap for statlige bruttobudsjetterte virksomheter som tidligere ikke har betalt arbeidsgiverpremie (29,5 pst.).

• Premiefelleskap med gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp og uten bruk av forsikringstekniske oppgjør (57 pst.).

• Virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygning, se nedenfor (10 pst.).

Bakgrunnen for ordningen med virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging, er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt premieoppfølging av virksomhetene. Oppfølging med bruk av simulert fondsoppbygging innebærer at det beregnes en innskuddssats på samme måte som ved ordinær fondsoppbygging, hvor innbetalingen av innskuddet går til statskassen, for så å motregnes mot Statens pensjonskasses utgifter27. Disse virksomhetene betaler en aktuarielt beregnet pensjonspremie og har et årlig forsikringsteknisk oppgjør. Dette sikrer at ordningen er i balanse (over- og underdekning i ordningen tas hensyn til i premien), og at utilsiktet statsstøtte til fristilte virksomheter unngås. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–94) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993–94).

Statens pensjonskasse har innført en ny premiemodell for fristilte statlige virksomheter. Denne nye premiemodellen skal hver termin ta hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at over-/underdekningen løpende tas hensyn til i premien. Dette er en standard premiemodell som benyttes i bransjen for øvrig, og har erstattet den tidligere forenklede premiemodellen. Modellen innføres gradvis. Totalt 47 medlemsvirksomheter har fra 1. januar 2016 fått innført ny premiemodell.

For medlemsvirksomheter med fiktive fond og forsikringsteknisk oppgjør betales reguleringspremie for pensjonister, samt for oppsatte rettigheter når virksomheten er utmeldt av Statens pensjonskasse. For andre kundegrupper betales ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive (oppsatte og pensjonister).

Tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister) utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse. Årlig regulering av rettighetene til tidligere yrkesaktive medlemmer dekkes gjennom det årlige tilskuddet til Statens pensjonskasse.

Departementet viser for øvrig til at det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under resultatområde 3 Pensjon.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen i dag er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, og representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 12 nye pensjoner i 2015. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 5 nye pensjoner i 2014.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 0,4 mill. kroner under kap. 611, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Anslaget for 2017 er på 20,2 mill. kroner. Dette er 2,169 mill. kroner høyere enn regnskap 2015, og 1,7 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2016. Anslaget for 2017 er basert på utbetalt beløp i 2015 og prognose for 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. Dette innebærer at de årlige pensjonsutbetalingene delvis blir finansiert av Statens pensjonskasses inntekter. Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved årlige tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i lov om Statens pensjonskasse § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er de fleste virksomheter fra og med 2017 pålagt å yte en del fra arbeidsgiver, jf. omtale over om premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Inntektssiden utgjør i første rekke medlemsandel og arbeidsgiverandel fra de av medlemsvirksomhetene som er premiebetalende. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverandelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter (premiebetaling uten bruk av simulert fondsoppbygging og forsikringstekniske oppgjør). En del virksomheter får likevel premien regnet ut individuelt, bl.a. aksjeselskapene (premiebetaling med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging). Arbeidsgiverandelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og aldersgrenser. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og førtidspensjoner.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og refusjonspensjoner. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

De fleste statlige bruttobudsjetterte virksomheter som tidligere ikke har betalt arbeidsgiverpremie skal fra 2017 betale 12 pst. arbeidsgiverandel. Det legges opp til at disse virksomhetene fra 2017 også skal innbetale medlemsandelen på to pst. til Statens pensjonskasse. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2014–2015 og anslag for 2016–2017

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 500 i 2015, fra 290 400 til 298 900. Det er videre anslått en netto økning på 6000 i 2016 og ytterligere 6 100 i 2017.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås bevilget 5 562,2 mill. kroner i 2017, fordelt med 5 422,2 mill. kroner på post 01, 6 mill. kroner på post 22 og 134 mill. kroner på post 70. Dette er 4 288,8 mill. kroner lavere enn regnskap 2015, og 4 902,8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2016. Reduksjonen i bevilgningsforslaget skyldes i hovedsak at de fleste statlige virksomheter som i dag ikke betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse, med virkning fra 2017 skal betale 12 pst. arbeidsgiverandel, samt 2 pst. medlemsavgift. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 518 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 512 mill. kroner på post 01 og 6 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og vartpenger28 er i sum ventet å utgjøre 23 128 mill. kroner i 2017. Dette er en økning på 1 568 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2015, og en økning på 747 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Av denne differansen utgjør anslaget for trygdeoppgjøret i 2017 452 mill. kroner. Videre kan anslagsendringen i hovedsak forklares med at det er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 5 900, fra 293 100 i saldert budsjett 2016 til 299 000. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 114 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2017. Dette er en økning på 123,5 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2015, og en økning på 52 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Effekten av anslaget for trygdeoppgjøret i 2017 utgjør en økning på 66 mill. kroner.

Premieinntekter – medlemsandel

Anslaget for medlemsandel er på 2 980 mill. kroner inkludert beregnede effekter av lønnsoppgjøret i 2016 og anslag for lønnsvekst i 2017. Dette er 1 023,2 mill. kroner høyere enn regnskap 2015 og 878 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2016. Økningen i anslaget skyldes i hovedsak at de fleste statlige virksomheter som i dag ikke betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse, med virkning fra 2017 skal innbetale to pst. medlemsandel til Statens pensjonskasse. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Premieinntekter – arbeidsgiverandel

Anslaget for innbetaling av arbeidsgiverandel er 17 886,9 mill. kroner. Dette er 4 971 mill. kroner høyere enn regnskap 2015 og 4 922,9 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2016.

Økningen i anslaget skyldes i hovedsak at de fleste statlige virksomheter som i dag ikke betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse, med virkning fra 2017 skal betale 12 pst. arbeidsgiverandel. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse. I motsatt retning trekker at premiesatsene for 2017 for virksomheter som også tidligere har betalt premie er lavere for 2017 enn for 2016.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2017 foreslås en bevilgning på 5 422,2 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2017. For 2017 er det budsjettert med tre sluttoppgjør som medfører en netto utbetaling på 6 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

For 2017 foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte sosiale og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel sosiale og humanitære virksomheter.

For 2017 foreslås en bevilgning på 134 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Avgiften omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie29 til pensjonskassen. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som ikke betaler pensjonspremie i dag, jf. omtale under punkt 2.2.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse. Dette medfører at virksomhetene fra 2017 selv må svare arbeidsgiveravgift til folketrygden av arbeidsgiverandelen og medlemsandelen. Det blir samtidig en reduksjon av bevilgningen under kap. 613, jf. omtale nedenfor.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2017 er beregnet til 289,2 mill. kroner. Dette er 831,8 mill. kroner lavere enn regnskap 2015 og 887,8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2016.

Reduksjonen i 2017 i forhold til saldert budsjett 2016 skyldes i hovedsak at de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke har betalt pensjonspremie skal betale pensjonspremie fra 2017. Disse virksomhetene må nå selv svare arbeidsgiveravgift til folketrygden av arbeidsgiverandelen og medlemsandelen. Dette medfører at den sentralt beregnede bevilgningen på kap. 613 må settes ned, jf også omtale ovenfor.

For 2017 foreslås en bevilgning på 289,2 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2017 er beregnet til 13 mill. kroner, som er en økning på 1 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2015 og en videreføring fra saldert budsjett 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, å refinansiere boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten beregnes seks ganger i året og fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I 2015 utbetalte Statens pensjonskasse 5 827 lån, som er 70,2 pst. færre enn i 2014. Den totale utlånsporteføljen ble redusert fra 97,2 mrd. kroner til 75,0 mrd. kroner, en nedgang på 22,8 pst. fra 2014.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2017 foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2017. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2017 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 4 500 mill. kroner i 2017. Dette er 3 344 mill. kroner lavere enn regnskap 2015, og 1 700 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2016.

Anslaget for 2017 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2017, med 57 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2017 utgjør 47 300 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2017 er forventet å utgjøre 52 000 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2017. Det er lagt til grunn 68 utbetalte lån per uke i 2017.

Videre er det i budsjettforslaget for 2017 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2017 foreslås en bevilgning på 4 500 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Budsjettforslag 2017

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende.

For 2017 foreslås en bevilgning på 28 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2017 er det lagt til grunn innbetalinger på 18 400 mill. kroner. Dette er 1 400 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2016, og 11 646 mill. kroner lavere enn regnskap 2015. Anslaget inkluderer 102 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2017, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2016. Det er anslått 1 000 innfrielser per måned i hele budsjettperioden, dette er en videreføring av forutsetningen i saldert budsjett 2016. Som følge av redusert hovedstol er det forventet en reduksjon i årlige forventede avdrag sammenlignet med saldert budsjett 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 18 400 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.

Budsjettforslag 2017

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 1 075 mill. kroner i 2017. Dette er 1 292 mill. kroner lavere enn regnskap 2015, og 873 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2016. Det er i anslaget for 2017 lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. i 2017. Anslaget på post 80 inkluderer en reduksjon i beregnede opptjente renter i 2017 med 45 mill. kroner.

For 2017 foreslås en bevilgning på 1 075 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

Rapport

I 2015 hadde Statens pensjonskasse 101 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 99 utbetalinger i 2014, 76 utbetalinger i 2013 og 113 utbetalinger i 2012.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 1 mill. kroner under kap. 615, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2017. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2017 er på totalt 96 mill. kroner. Dette er 12,2 mill. kroner høyere enn regnskap 2015 og 4 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2016. Forslaget til budsjett for 2017 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2017 foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Budsjettforslag 2017

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2017. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

For 2017 foreslås en bevilgning på 130 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2015 ble det utbetalt erstatning til 222 personer med til sammen 168,5 mill. kroner, mot 219 personer med til sammen 181,2 mill. kroner i 2014.

Budsjettforslag 2017

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2017. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 5 mill. kroner under kap. 616, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2017 er på 194 mill. kroner. Dette er 25,5 mill. kroner høyere enn regnskap 2015, og 5 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 194 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2017 er 101 mill. kroner. Dette er 2,4 mill. kroner lavere enn regnskap 2015 og 4 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 101 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2015 til 2016:

• Post 45: 4 901 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Forvaltningsbedriften hadde 383 årsverk per 31. desember 2015.

Rapport

I 2015 fulgte Statens pensjonskasse spesielt opp følgende områder:

• Forbedre og iverksette omfattende systemtilpasninger for å håndtere det nye uføreregelverket som trådte i kraft fra 2015.

• I april 2015 flyttet Statens pensjonskasse inn i nye lokaler på Skøyen i Oslo. Prosjektet startet i 2012 og leverte i henhold til plan. Formålet var å skape lokaler som legger til rette for økt kommunikasjon, samhandling og læring på tvers av tradisjonelle skillelinjer samt økt fleksibilitet.

• Utvikle premiemodellene med særskilt fokus på utvikling av ny markedsriktig premiemodell fra 1. januar 2015. Denne nye premiemodellen skal hver termin ta hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at over-/underdekningen løpende tas hensyn til i premien.

• Effektivisere tverrgående prosesser ved å videreutvikle felles metoder for prosessforbedringer. Det er etablert tverrfaglige team som skal følge opp virksomhetens tverrgående prosesser.

• Arbeide med å sette kontinuerlig forbedringstiltak og jakt på tidstyver i et felles system med formål om å forbedre og forenkle rutiner og samhandling.

• Implementering av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan for kompensasjonsordningen for forsvarspersonell med psykiske senskader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

Videre ble det lagt ned mye arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. Den årlige risikovurderingen viste at sikkerhetstilstanden er akseptabel.

Måloppnåelse

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2015 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2015:

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta velfunderte valg. Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse på tjenestepensjon og prioritere å gi målrettet informasjon om pensjonsreformer og konsekvensene av de ulike regelendringene.

Statens pensjonskasse gjennomførte 350 kundemøter og 17 kundeseminarer i 2015. Det ble gjennomført 273 kurs med 7500 deltagere. Medlemsvirksomheters og medlemmers tilfredshet med kurs, møter og seminarer er gjennomgående høy.

I 2015 deltok Statens pensjonskasse i en omdømmeundersøkelse i regi av TNS Gallup. Undersøkelsen viste at virksomheten har et meget sterkt omdømme.

Selvbetjening

Statens pensjonskasse har i 2015 prioritert å videreutvikle selvbetjening for medlemmer. Selvbetjeningsgraden har i 2015 vært stabil på 86 pst. Statens pensjonskasse vil fortsette sitt fokus på selvbetjening også i 2016 og 2017. I 2015 har virksomheten hatt en økning i antall henvendelser om pensjonsproduktene. Det er en klar tendens til at enklere henvendelser løses på nett og de mer komplekse saker løses manuelt; noe som fører til at behandlingstid pr. sak som løses manuelt blir lengre.

Statens pensjonskasses årlige kunde- og medlemsundersøkelse viser at tilfredsheten er høy for både medlemsvirksomheter og medlemmer.

Mål 2017

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for Statens pensjonskasse for 2017:

• Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid.

• Statens pensjonskasse skal fastsette og kreve inn rett premie til rett tid.

• Statens pensjonskasse skal sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

• Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift.

• Statens pensjonskasse skal sørge for god gjennomføring av reformer.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til Statens pensjonskasse.

Budsjettforslag 2017

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -22,1 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2017.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen sammenlignet med saldert budsjett 2016 skyldes økte administrative priser som følge av lønns- og prisvekst. Denne inntektsøkningen oppveies delvis av reduserte priser som følge av at kostnader til betalingsformidling er redusert.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De reduserte driftsutgiftene i 2017 sammenlignet med saldert budsjett 2016, skyldes i hovedsak at utgiftene til pensjonspremie er redusert. Videre reduseres driftsutgiftene med 2 mill. kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under punkt 2.2.9 Overgang til digital post til innbyggere og næringsliv. I motsatt retning trekker at anslaget er økt som følge av forventet pris- og lønnsvekst. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 20 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. I 2017 skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie, administrative forberedelser til innføring av nye samordningsregler, forbedrede kunde- og medlemsbetjeningsløsninger og diverse prosesseffektiviseringstiltak. Bevilgningen er prisjustert fra 2016.

For 2017 foreslås en bevilgning på 53,0 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse