Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2017 representerer et forsvarspolitisk taktskifte. Regjeringens fremlagte langtidsplan for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», som er til behandling i Stortinget, legger grunnlaget for et relevant og bærekraftig forsvar. Målet er å øke Forsvarets operative evne på kort og lang sikt, ved å styrke tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap og fornye materiellet. Regjeringen legger opp til betydelig økte bevilgninger, modernisering og reform. Regjeringen følger opp den bevilgningsmessige økningen til forsvarssektoren slik det er lagt opp til i den fremlagte langtidsplanen.

For å sikre økonomisk bærekraft i utviklingen av forsvarsstrukturen må det være samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videreføre innenfor dagens budsjettnivå. Kostnadene ved å drifte og videreutvikle et moderne og relevant forsvar har vært økende. Kostnadsveksten for forsvarsmateriell betyr at en videreføring av bevilgningsnivået ikke vil gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å fornye strukturen og følge opp investeringer med nødvendige midler til drift og vedlikehold. For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft, er det avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og erfart kostnadsutvikling. I regjeringens langtidsplan, og i budsjettforslaget for 2017, er det for første gang tatt høyde for en slik utvikling.

Prioriteringen av pågående operasjoner har resultert i at Forsvarets beredskap og klartider ikke har vært tilstrekkelig prioritert. Kostnaden ved å reetablere tilgjengelighet og utholdenhet beløper seg til i underkant av 2,5 mrd. 2016-kroner, og knyttes i hovedsak til vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk.

Om økte budsjetter hadde finansiert en videreført forsvarsstruktur, ville den likevel ikke vært tilpasset en endret sikkerhetspolitisk situasjon og de operative utfordringene Forsvaret står overfor. Modernisering og reform er altså nødvendig, selv med et historisk økonomisk løft. For å videreutvikle Forsvaret og styrke den reelle operative evnen har regjeringen i sin fremlagte langtidsplan foreslått et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av historisk styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak. Dette vil legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Regjeringen legger i sitt budsjettforslag for 2017 til rette for bevilgningsøkninger som er i tråd med den opptrappingen av forsvarsbudsjettet som det legges opp til i Prop. 151 S (2015–2016).

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og fremtidens internasjonale operasjoner. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere de mest omfattende oppgavene: kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATO. Norge skal ha et solid forsvar godt forankret i NATO.

I videreutviklingen av Forsvarets operative struktur for perioden 2017–2020 prioriterer regjeringen, i tråd med Prop. 151 S (2015–2016), å øke tilgjengelighet og utholdenhet til prioriterte avdelinger gjennom en tydelig prioritering av vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i 2017. Det settes i 2017 av betydelige ressurser til å redusere det vedlikeholdsetterslepet som har bygget seg opp, anskaffe reservedeler og gjenoppbygge beredskapsbeholdninger. Det er helt nødvendig å bygge denne «grunnmuren» for at vi i neste fase, fra 2018, skal kunne redusere klartidene, prioritere økt aktivitetsnivå og økt bemanning på utvalgte kapasiteter. En omfattende modernisering blir videreført og forsterket fra 2019 med investeringer i strategiske kapasiteter, som ytterligere vil styrke den operative evnen på kort og lang sikt, slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et internasjonalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen. Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonale utviklingstrekk. Den regionale og globale sikkerhetspolitiske utviklingen er krevende, også for Norge. Mer enn enkeltutfordringer, som på ulike måter setter Norge eller norsk politikk på prøve, preges sikkerhetssituasjonen av en samtidighet og sammenblanding av utfordringer som bidrar til økt kompleksitet og uforutsigbarhet.

Norsk sikkerhetspolitikk er i stor grad preget av forholdet til Russland. Russland har skapt betydelig usikkerhet gjennom sine handlinger, sin antivestlige retorikk og sin økte militære aktivitet i våre nærområder. Russland har en tydelig forbedret militær evne, og har vist vilje til å bryte folkeretten og bruke militærmakt for å fremme sine interesser. Strategiske utviklingstrekk i våre nærområder er en bekymring for norsk og transatlantisk sikkerhet. Videre representerer utviklingen i Midtøsten en humanitær katastrofe med store kortsiktige og langsiktige konsekvenser lokalt og regionalt. Grunnleggende demokratiske og humanitære verdier er truet, og terrororganisasjoner har fått fotfeste til å ramme lokalt og internasjonalt. Konsekvensene av konflikt, ustabilitet og flyktningkrise i Midtøsten utfordrer internasjonal og europeisk politikk og samhold. NATO forblir bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Byrdefordelingshensyn i NATO, samt den økonomisk utviklingen over mange år i flere allierte land, tilsier at forventningene til Norge blir større, både til å ta et større ansvar for egen sikkerhet og som bidragsyter til alliansen.

Gitt endringene i Norges strategiske omgivelser, er det behov for å styrke forsvarsevnen. Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante midler. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Det norske forsvaret skal, sammen med allierte, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler.

Skal Norge ha et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhver tid gjeldende trusselbildet, kreves en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med stadig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i sektoren.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle operativ evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fem etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). NSM har også viktige oppgaver som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. De fire andre etatenes primærfunksjon er å bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

Følgende oppdaterte sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

• Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

• Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

• Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

• Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Sammensetningen av Forsvarets oppgaver i langtidsplanen videreføres i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Oppgavene er på noen områder oppdatert i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen og regjeringens prioriteringer. Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

• Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

• Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

• Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.

• Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåkning og etterretning.

• Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

• Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

• Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

• Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

• Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid.

Kollektivt forsvar av Norge og allierte vil skje innenfor rammen av NATO. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret må derfor også kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorium er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med vårt eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret spiller en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må sikres best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering.

Raske og riktige strategiske beslutninger på alle nivåer er helt nødvendige for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Videre utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer

Regjeringen vil styrke og fornye Forsvaret. Den sikkerhetspolitiske utviklingen stiller Norge overfor så vel nye som gamle utfordringer, hjemme og ute. Den fremlagte langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)) har fastsatt sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer som skal bidra til at sektoren blir bedre rustet til å møte utfordringsbildet:

• styrke forsvaret av Norge gjennom å opprettholde situasjonsforståelse og evne til krisehåndtering, styrke reaksjonsevnen, kampkraften og utholdenheten, legge til rette for allierte forsterkninger, styrke bilateralt og flernasjonalt samarbeid, øke den militære tilstedeværelsen og legge til rette for mer øving og trening,

• styrke NATOs kollektive forsvar,

• bidra til internasjonal innsats og

• videreutvikle totalforsvaret.

Økonomiske rammer og forutsetninger

I kommende fireårsperiode vektlegger regjeringen en økonomisk planramme som legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. I videreutviklingen av Forsvarets operative struktur for perioden 2017–2020 skal tilgjengelighet, utholdenhet og bedre ivaretakelse av gjeldende klartider prioriteres fra 2017. Fra 2018 ønsker regjeringen å redusere klartider, øke aktivitetsnivået og øke bemanningen på utvalgte operative kapasiteter. En omfattende modernisering blir videreført og styrket fra 2019 med påfølgende anskaffelse av materiellsystemer, som ytterligere vil styrke den operative evnen. Slik forblir Forsvaret et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Langtidsplanen som er til behandling i Stortinget etablerer et solid fundament for langsiktig bærekraft i forsvarsøkonomien. Det legges opp til bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i et langsiktig tidsperspektiv. Reell, forventet kostnadsutvikling er inkludert i beregningene. Regjeringen legger et betydelig økonomisk løft til grunn. Dette forutsetter oppfølging av de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning, en styrking av forsvarsbudsjettet fra og med 2017 og omfattende effektiviseringsarbeid og endringer i base- og støttestrukturen. De mest sentral tiltakene er:

• Regjeringen legger i langtidsplanen opp til at forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. 2016-kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til langtidsplanen for 2017–2020, og som har vært referansen i planarbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer om lag 4,1 mrd. 2016-kroner over saldert budsjett for 2016. Langtidsplanen har ikke tatt økonomisk høyde for en forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer. Forseringen av anskaffelsen av tre kystvaktfartøyer innebærer et merbehov i den første delen av planperioden, men vil ikke medføre en økning av det totale investeringsbehovet i forsvarssektoren i et 20-års perspektiv. Merbehovet vil oppstå i perioden 2018–2019, og er ikke hensyntatt i Prop. 151 S (2015–2016).

• Videre oppfølging av kampflyanskaffelsen med baseløsning i tråd med forutsetningen om en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over hele anskaffelsesperioden. I perioden 2017–2020 utgjør dette samlet 16,2 mrd. 2016-kroner.

• Gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal det frigjøres i underkant av 2,5 mrd. 2016-kroner innen utgangen av 2020, og om lag 40 mrd. 2016-kroner over en periode på 20 år. Kostnader som påløper i gjennomføringen av å frigjøre midlene i hele 20-årsperspektivet må trekkes fra, og er, gitt forutsetningene lagt til grunn i Prop. 151 S (2015–2016), beregnet til samlet om lag 2 mrd. 2016-kroner, og er i motsetning til tidligere tatt høyde for i langtidsplanen. Dette er i hovedsak personellrelaterte omstillingskostnader, som inkluderer kostnader til nødvendig nedbemanning. Deler av denne gevinstrealiseringen skal anvendes til å imøtekomme regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som videreføres med om lag 164,3 mill. 2016-kroner årlig.

• Personellstrukturen, herunder den nye militærordningen med tilhørende konvertering av deler av befalskorpset, skal tilpasses Forsvarets struktur og planlagte aktivitetsnivå.

• Årsverksforbruket i Forsvaret skal reduseres med om lag 1 400 årsverk frem mot 2020, primært knyttet til reduksjoner innenfor stab, støtte og administrasjon. Personell skal omstilles og det skal være rom for tilsetting av ny kompetanse.

• Regjeringen vil foreta en helt nødvendig reduksjon i antall baser, tilpasset den fremtidige operative strukturen. En mer rasjonell basestruktur vil kunne gi en samlet besparelse på i underkant av 10 mrd. 2016-kroner over en periode på 20 år. Denne besparelsen kan ikke hentes ut på kort sikt.

Regjeringen legger i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) opp til en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet i perioden 2017–2020. Denne styrkingen er nødvendig for å etablere en langsiktig og bærekraftig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

I gjennomføringen vil det være avgjørende at de økonomiske effektene av alle tiltak som ligger til grunn realiseres fullt ut og til rett tid. I tillegg må det videre arbeidet med innsparinger og effektivisering gi de forutsatte resultater. I perioden 2013–2016 har forsvarssektoren håndtert risiko knyttet til både endringer i valutakurser og endrede drivstoffpriser i den årlige balanseringen av budsjettet. Denne risikoen vil trolig vedvare i 2017–2020, og vil måtte hensyntas i den løpende styringen og budsjetteringen for å kunne realisere ambisjonene i langtidsplanen for 2017–2020.

Operativ evne

Forsvarets operative evne skal styrkes. Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en tydelig og systematisk satsing på tilgjengelighet og utholdenhet, reduserte klartider, økt aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investering i strategiske kapasiteter. Tilgjengelighet og utholdenhet styrkes blant annet ved å øke vedlikeholdet, og ved å bygge opp reservedels- og beredskapslagre. Forsvars- og beredskapsplaner skal oppdateres, noe som øker forsvarssektorens evne til å ivareta sine oppgaver i krise og væpnet konflikt. Forsvarssektoren vil også i større grad inkludere og samarbeide med sivil sektor om forsvars- og beredskapsplanene innenfor rammen av totalforsvaret.

For å sikre at Norge har et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer kreves en vedvarende politisk vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med en vilje til stadig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i sektoren. Det er ved å satse langsiktig, og ved å holde fast ved de målsettinger som er lagt, at grunnlaget for økt operativ evne legges. Ved realiseringen av målsettingene i langtidsplanen vil Norges evne til å forsvare landet og støtte opp om fellesforsvaret i NATO bli bedre, og Norge vil også i fremtiden kunne bidra med høykompetente og etterspurte bidrag til internasjonal innsats.

I tillegg til styrkede budsjetter vil realiserte gevinster gi handlingsrom for å omprioritere ressurser til styrket reaksjonsevne, økt aktivitet og oppbemanning av utvalgte operative kapasiteter. Økt bemanning av operative enheter og avdelinger vil imidlertid måtte vurderes kontinuerlig mot realiserte gevinster, for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling av hele forsvarssektoren.

Nordområdene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Regjeringen prioriterer militær tilstedeværelse med relevant operativ evne i nærområdene, særlig i nord. I denne sammenheng er trening og øving, også sammen med allierte styrker, et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 vil tydelig demonstrere både alliansesolidaritet og norsk evne og vilje til å prioritere og legge til rette for alliert nærvær i norske nærområder. Regjeringen vil forbedre evnen til mottak og understøttelse av allierte styrker ved blant annet å oppdatere nasjonale planverk. Dette gjøres blant annet ved å bidra til oppdateringen av allierte planverk og videreutvikle gode kommando- og kontrollstrukturer mellom nasjonale og allierte hovedkvarter. Regjeringen viderefører det økte maritime aktivitetsnivået i nordområdene som ble etablert som følge av sikkerpolitiske endringer, og i tillegg til forutsetningene i forrige langtidsplan, herunder økt vektlegging av ubåt og maritime patruljefly og styrkingen av E-tjenesten. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark vil gradvis styrkes frem mot 2020 gjennom etableringen av et nytt jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger. Jegerkompaniet vil få høy mobilitet og utrustes med blant annet bærbart luftvern og våpen for panserbekjempelse, noe som vil øke den operative evnen til Grensevakten. I løpet av kommende fireårsperiode vil tiltakene samlet sett bidra til styrket operativ evne og økt tilstedeværelse i nordområdene.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 28 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 22 første norske flyene. Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse.

I tillegg til den ordinære bestillingen på seks fly i 2017 for leveranse i 2021, foreslår regjeringen at Norge, gjennom partnerskapet, inngår innledende kontrakt for anskaffelse av ytterligere seks fly for leveranse i 2022, slik at det totale antall fly som bestilles i 2017 er tolv. Dette er en del av arbeidet med en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Blockbuy), slik det er varslet gjennom Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S (2015–2016). Hensikten med den flerårige anskaffelsen er å oppnå reduserte enhetspriser på flyene. Tiltaket er felles for partnerskapet. Innsparingen oppnås gjennom at det flernasjonale partnerskapet inngår en felles kontrakt som forplikter det totale planlagte bestillingsvolumet for de aktuelle årene.

For kampfly som skal leveres i 2023, må bestilling foretas i 2019. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2019, med anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 kampfly for leveranse i 2023. Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly. I tillegg kommer de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at bestillingsfullmakt for de første 42 kampflyene i hovedleveransen er gitt.

Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn.

For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning henvises det til kapittel 4 Investeringer og omtale i kapittel 5 Budsjettforslag, budsjettkapittel 1761.

Joint Strike Missile

Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014) samtykket i at Forsvarsdepartementet gjennomfører anskaffelse av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 3 innenfor en kostnadsramme på 4,2 mrd. 2014-kroner. Dette beløpet omfatter en utgiftsøkning på 2,2 mrd. 2014-kroner. Prosjektet startet opp i 2014, og Stortinget har økt bevilgningene i 2014 med 211 mill. 2016-kroner, bevilgningene i 2015 med 316 mill. 2016-kroner og bevilgningene i 2016 med 316 mill. 2016-kroner. For 2017 er det beregnet et merbehov på 354,7 mill. 2017-kroner, og regjeringen foreslår å opprettholde den styrkede utgiftsrammen i budsjettet for 2016 også i 2017. For nærmere omtale av JSM-utviklingen henvises det til kapittel 4 Investeringer.

Internasjonal innsats

Forsvaret skal i perioden 2017–2020 opprettholde evnen til internasjonal innsats med relevante og etterspurte kapasiteter, herunder til pågående og nye operasjoner, til stående NATO-styrker og til beredskapsstyrker innenfor rammen av NATO, FN og EU. Norge skal også ha militære kapasiteter til å bidra i koalisjonsoperasjoner og til å bidra til kapasitetsbygging og sikkerhetssektorreform. Omfanget av internasjonal innsats vil ses i sammenheng med tilgjengelighet og behovet for nasjonal beredskap. Internasjonal innsats inkluderer også trening og øving i utlandet, deltakelse i styrkeregistre, beroligelsestiltak og andre former for støtte til internasjonal sikkerhet. Norsk militær deltakelse skal bidra til norsk og internasjonal fred og sikkerhet, og ha forankring i folkeretten.

Totalforsvaret

Det gjensidige sivil-militære samarbeidet innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal videreutvikles. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved væpnet konflikt vil Forsvarets behov for støtte overstige hva Forsvaret selv disponerer. Totalforsvaret skal videreutvikles slik at samfunnets ressurser settes bedre i stand til, om nødvendig, å kunne mobiliseres for å forsvare landet. Forsvaret er også en viktig aktør som støtte til sivile beredskapsaktører. Forsvarets evne til støtte for samfunnssikkerheten skal videreutvikles. Videreutvikling innebærer blant annet oppdaterte planverk, fortsatt tett samarbeid og dialog mellom samfunnets beredskapsaktører, relevant sivil-militær samøving og trening på alle nivåer og et godt utviklet beslutnings- og krisehåndteringsapparat.

Personell og kompetanse

I perioden 2017–2020 vil forsvarssektoren gjennomføre vesentlige endringer innenfor personellområdet, særlig gjennom innføringen av ny militærordning og den videre implementeringen av allmenn verneplikt. Parallelt med disse endringene skal det gjennomføres en omstilling av Forsvarets utdanningssystem. En vellykket og rettidig gjennomføring av modernisering og reform innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i regjeringens langtidsplan.

Målrettede personelltiltak vil gjennomføres på en slik måte at kritisk kompetanse beholdes i sektoren, herunder ved hjelp av omskolering og kompetanseheving. Det legges også til grunn at årsverksforbruket i Forsvaret skal reduseres med om lag 1 400 årsverk frem mot 2020 på bakgrunn av tiltak i langtidsplanen, primært knyttet til reduksjoner innenfor stab, støtte og administrasjon. Personell skal omstilles, og det skal være rom for tilsetting av ny kompetanse. Fra 2018 vil regjeringen øke bemanningen av den operative delen av strukturen.

Kostnader som påløper i gjennomføringen av å frigjøre midlene i hele 20-årsperspektivet må trekkes fra, og er beregnet til samlet om lag 2 mrd. 2016-kroner, og er i motsetning til tidligere tatt høyde for i langtidsplanen. Dette er i hovedsak personellrelaterte omstillingskostnader, som inkluderer kostnader til nødvendig nedbemanning.

Regjeringen vil reformere Forsvarets utdanningssystem slik at det skapes bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og mer robuste fagmiljøer. Forskningsbasert utdanning skal styrkes og ressurser frigjøres til operativ aktivitet. Utdanningssystemet må tilpasses ny militærordning.

Forenklingsarbeid, modernisering og effektivisering

Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av samfunnsansvaret. Kontinuerlig modernisering og reform er et krav til forsvarssektoren, på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Regjeringen viderefører og intensiverer et målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring og effektivisering i forsvarssektoren. Dette er av sentral betydning for sektorens evne til intern omprioritering til høyere prioritert virksomhet, og for å frigjøre ressurser i tråd med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Det skal, som beskrevet i Prop. 151 S (2015–2016), frigjøres betydelige ressurser ved å forbedre og effektivisere både den operative virksomheten og stabs- og støttestrukturen. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt eller planlagt iverksatt innenfor en rekke områder. Kvalitative og kvantitative gevinster vil realiseres innenfor blant annet ledelse, støtte og administrasjon, utdanning, investeringer, driftsanskaffelser, forsyning og vedlikehold, eiendomsforvaltning, IKT-området og FoU. Innføring av IKT-systemer vil i tillegg bidra til å rasjonalisere og forbedre flere av de ovennevnte prosessene.

For å legge til rette for en god gjennomføring av forbedrings- og effektiviseringstiltakene som iverksettes innenfor de ulike områdene, vil Forsvarsdepartementet legge opp til en samling av omstillingsmiljøer i sektoren, benytte felles metodeverk for realisering av gevinster samt forbedre kompetansen og incentivstrukturen knyttet til omstilling, forbedring og effektivisering. Regjeringens langtidsplan innebærer at det gjennom innsparing, endret personellstruktur, effektivisering og forbedring av prosesser og metoder skal frigjøres i underkant av 2,5 mrd. 2016-kroner innen utgangen av 2020. Omfanget av planlagte gevinstuttak er tiltakende, fra et utgangsnivå i 2017 på i størrelsesorden 200 mill. kroner. I tillegg kommer effektene av å etablere en mer rasjonell basestruktur. Tilhørende omstillingskostnader er beregnet samlet til om lag 2 mrd. 2016-kroner. Disse kostnadene strekker seg også ut over 2020.

1.3 Status etter fjerde år i plan-perioden (prognose for 2016)

Saldert budsjett for 2016 ga en reell økning i bevilgningen til forsvarssektoren sammenliknet med saldert budsjett for 2015 på 9,4 pst. Regjeringen har fulgt opp hovedmålsettingene og hovedprioriteringene i langtidsplanen for 2013–2016. Dette er blant annet synliggjort gjennom den midlertidige styrkingen av forsvarsbudsjettet til kampflyanskaffelsen med baseløsning, helt i tråd med langtidsplanen. Utbetalingene startet i 2015. Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar var nødvendig og riktig, og har gitt Norge et moderne forsvar av høy kvalitet. Samtidig har regjeringen i arbeidet med den nye langtidsplanen identifisert flere økonomiske utfordringer i sektoren. Årsakene til disse er flere og sammensatte. Noe skyldes eksterne faktorer og endrede forutsetninger, som sektoren selv i liten grad har kunnet påvirke. Videre har det vært gjort en rekke interne prioriteringer og valg over tid, som har påvirket handlefriheten. Overordnet dreier dette seg om en avveining mellom opprettholdelse av aktivitetsnivå, beredskap og fornying. I en situasjon der oppgaver, struktur og organisasjon har vært i utvikling, har aktivitetsnivået blitt prioritert på bekostning av vedlikehold og logistikkberedskap. Regjeringen har lagt vekt på å styrke forsvarsevnen for å møte de mest krevende utfordringene. Evne til å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar og til å bidra til kollektivt forsvar av andre NATO-land prioriteres. Dette har preget de valg og prioriteringer som regjeringen har gjort de senere årene.

Regjeringen har tatt konsekvensene av en endret sikkerhetspolitisk situasjon. For å møte de utfordringer Norge står overfor, har regjeringen gjennom en rekke bevisste valg økt bevilgningene til Etterretningstjenesten, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og andre viktige deler av sektoren, utover forutsetningene som lå til grunn i langtidsplanen for 2013–2016.

I tillegg har regjeringen identifisert et økt vedlikeholdsbehov i deler av forsvarssektoren. Regjeringen har tatt konsekvensen av det økte vedlikeholdsbehovet, særlig i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og bevilgningene til vedlikehold er økt utover forutsetningene i langtidsplanen for 2013–2016. Det er også foretatt enkelte omprioriteringer for å dekke inn økte utgifter som følge av svekket norsk kronekurs.

Å ta konsekvensen av identifiserte utfordringer gjennom bevisste valg og prioriteringer har samtidig innebåret at noe har blitt lavere prioritert. Det har således blitt tverrprioritert midler fra investeringer, Hæren og Heimevernet. Planperioden sett under ett, har likevel gitt høyere bevilgninger til Hæren og Heimevernet enn forutsatt i langtidsplanen for 2013–2016.

Gjennom økte bevilgninger og tverrprioriteringer har regjeringen lykkes med:

• en betydelig styrking av Etterretningstjenesten,

• permanent tilstedeværelse med ubåt stasjonert i Nord-Norge og økt ubåtaktivitet i nordområdene,

• flere og lengre tokt med maritime patruljefly i nordområdene,

• reetablering av kapasitet til maritim kontraterror,

• økt helikopterberedskap,

• økt vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer og

• utvalgte tropper i innsatsstyrkene i Heimevernet gjennomfører inntil 30 treningsdager i året.

2016-bevilgningen til Hæren ble noe lavere enn forutsatt i langtidsplanen for 2013–2016. Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord. Hærens største bidrag til operasjoner i utlandet er Inherent Resolve i Irak. I tillegg bidrar Hæren med stabsoffiserer til andre pågående operasjoner og misjoner i utlandet.

I likhet med til Hæren, ble 2016-bevilgningen til Heimevernet noe lavere enn forutsatt i langtidsplanen for 2013–2016. Treningsnivået videreføres med 90 pst. av innsatsstyrkene, og for fem utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres styrkingen til inntil 30 øvingsdøgn i året. Aktiviteten i områdestrukturen videreføres med øving av 62 pst. av styrken.

Det militære bidraget til den internasjonale koalisjonen mot ISIL er økt ved at et norsk bidrag skal gi trening og støtte med utgangspunkt i Jordan til lokale syriske grupperinger som bekjemper ISIL. Ved Stortingets behandling av Innst. 400 S (2015–2016) til Prop. 122 S (2015–2016) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016» er Forsvaret styrket med 71 mill. kroner. Norge stiller blant annet med styrkebidrag til støtteoperasjonen Resolute Support Mission i Afghanistan, støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit 222 (CRU) i Kabul, bidrag til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak og personell og materiell til FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA).

I Sjøforsvaret fortsetter arbeidet med å ivareta det økte vedlikeholdsbehovet for alle fartøysklassene. Ekstratildelingen på 301,5 mill. kroner i budsjettet for 2016 er et betydelig bidrag til å sikre nødvendig vedlikehold av fartøyene. Den permanente tilstedeværelsen av en ubåt i nordområdene fra 2016 med forsyningsbase ved Ramsund orlogsstasjon øker antall seilingsdøgn i Nord-Norge betydelig. Aktivitetsøkningen styrker den militære beredskapen i nordområdene. Det nye logistikkfartøyet KNM Maud vil bli levert i begynnelsen av 2017. Sjøforsvaret deltar også i 2016 i NATOs stående styrker, men med et noe lavere omfang enn i 2015. I hele 2017 vil Norge igjen stille kommandofartøyet for NATOs stående maritime styrke (SNMG1). Innsatsen med et innleid sivilt fartøy i EU-operasjonen Triton i Middelhavet ble forlenget med seks måneder ut 2016.

Kystvakten disponerer 15 fartøyer i 2016. Leiekontrakten for KV Ålesund utløper i oktober 2016, og vil ikke bli fornyet. Omfattende vedlikehold reduserer seilingstiden for helikopterbærende fartøyer noe. Patruljering i nord er prioritert. Innføringen av NH-90 helikoptre har vært utfordrende, og de første operative flygingene fra fartøy forventes startet opp høsten 2016. Kystvakten er styrket med 40 mill. kroner til vedlikehold av KV Svalbard. Dette er en omdisponering fra bevilgningen til økt vedlikehold i Sjøforsvaret.

Luftforsvaret er inne i en omfattende omstillingsprosess knyttet til innføring av F-35 og etablering av en ny base- og organisasjonsstruktur. Forsvaret har rapportert om utfordringer knyttet til blant annet personell og kompetanse. Forsvarsdepartementet er oppmerksom på utfordringene, og bevilgningene til Luftforsvaret er økt utover forutsetningene i langtidsplanen for 2013–2016. Regjeringen legger vekt på at Luftforsvarets omstilling gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak. Ved utgangen av 2016 vil Luftforsvaret disponere fire norske F-35 treningsfly, stasjonert i USA. Utdanning av flygere til F-35 er påbegynt. Moderniseringen av Luftforsvaret innebærer reduserte leveranser i en overgangsperiode for å sikre en vellykket og rettidig innfasing av nye kampfly. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 vil bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon. Den styrkede maritime overvåkingen med P-3 Orion fra 2016 videreføres og bidrar til økt tilstedeværelse, tilgjengelighet og beredskap i nordområdene. Operasjonen til støtte for FN-operasjonen i Mali med et C-130J transportfly fortsetter frem til slutten av november 2016. Norge fortsetter å støtte operasjonen ved å ivareta drift av den norsketablerte leiren frem til 2018 for en norsk-initiert rotasjonsordning med andre nasjoners transportfly. Luftforsvarets budsjett for 2016 ble styrket med 11,5 mill. kroner ved interne omdisponeringer for å ivareta NATO-operasjonen Icelandic Air Policing.

For å styrke den strategiske styringen av materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren ble Forsvarsmateriell etablert januar 2016. Øvrig logistikkvirksomhet videreføres i Forsvaret. Det pågår videreutvikling av relasjonen mellom Forsvarsmateriell og Forsvaret.

1.4 Økonomiske rammer for 2017

Regjeringens budsjettforslag for 2017 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 50 948,2 mill. kroner og en inntektsramme på 2 055,9 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 2 055,9 mill. kroner. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 366,6 mill. kroner (0,7 pst.). I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 164,3 mill. kroner. Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter. 1 100 mill. kroner i utbetalinger til nye kampfly med baseløsning ble utsatt fra 2015 til 2016. For 2017 innebærer dette en tilsvarende reduksjon i utgiftsrammen. Regningen er nå betalt, og denne reduksjonen i utgiftsrammen har dermed ingen konsekvenser for øvrige deler av forsvarsbudsjettet.

Driftsbudsjettet utgjør i 2017 35 675,8 mill. kroner (70 pst.) av utgiftsrammen og investeringsbudsjettet utgjør 15 272,4 mill. kroner (30 pst.).

Styrkingen av forsvarsbudsjettet er relatert til:

• styrking i tråd med langtidsplanen (1 140 mill. kroner),

• anskaffelse av nye kampfly med baseløsning (528,9 mill. kroner),

• sikre fortsatt flyoperativ drift av Rygge flystasjon (40 mill. kroner),

• enhanced Forward Presence (eFP)(75 mill. kroner),

• bidrag til bekjempelse av ISIL med utgangspunkt i Jordan (71 mill. kroner),

• forlengelse av Forsvarets bidrag til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton) (7,6 mill. kroner),

• utvikling og drift av nasjonalt hemmelig nett (32 mill. kroner),

• drift av nødstrømanlegg for Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor (3,4 mill. kroner) og

• reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (192,2 mill. kroner). Økningen skyldes blant annet at det forventes flere større inntektsbringende avhendingsprosjekter i 2017 enn i 2016, herunder spesielt knyttet til avhending av arealer ved Flesland.

Utover styrkingene listet over, foreslår regjeringen, i tråd med den fremlagte langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)), en rekke kostnadsreduserende tiltak for å omdisponere midler til høyere prioritert virksomhet i forsvarssektoren. Dette gjelder blant annet aktivitetsreduksjon i Kystjegerkommandoen/Taktisk båtskvadron og to av musikkorpsene, reduksjon i undervisningstillegget, reduksjon i områdestrukturen i Heimevernet, reduksjon i Sjøheimevernet, utfasing av to mineryddefartøyer, avsluttet innleie av KV Ålesund, reduksjon i bidraget til FN-operasjonen i Mali (MINUSMA), utsatt miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt, reduksjon i vedlikehold av festningsverk, reduksjon i attachéstillinger, effektivisering av utdannings- og kursvirksomheten i Forsvaret og en ettårig reduksjon i FFIs frie virksomhetskapital.

Tabell 1.2 viser regjeringens oppfylling av langtidsplanen økonomiske forutsetninger frem mot 2020.

Del en av tabellen viser årlig opptrapping både knyttet til LTP-styrking og midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning samt midlertidig tilleggsfinansiering av JSM.

Del to av tabellen viser planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, etter innfrielse av avbyråkratiserings- og effektiviseringskravet.

Tabellen oppdateres årlig i forbindelse med utarbeidelse av Prop. 1 S.

Den varige LTP-styrkingen på 1 140 mill. kroner er i tabell 1.3 fordelt på budsjettkapitler. I tillegg er det omdisponert 218,7 mill. kroner innenfor rammeområdet til ytterligere LTP-styrkinger. For nærmere omtale henvises til egne tabeller og tekst under respektive budsjettkapitler.

1.5 Hovedprioriteringer i 2017

Regjeringen følger opp langtidsplanen med forslag til en kraftig bevilgningsøkning fra 2017. I tråd med innretningen i Prop. 151 S (2015–2016), prioriterer regjeringen i sitt budsjettforslag for 2017 tiltak som legger til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet. Rekkefølgen på de tre fasene i langtidsplanen er nøye vurdert ut fra hvordan vi kan bygge Forsvarets operative evne på en mest mulig effektiv og bærekraftig måte, og hvordan økonomien skal styrkes på en måte som kan omsettes i forsvarssektoren.

I videreutviklingen av Forsvarets samlede kapabiliteter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017. Økte bevilgninger, modernisering og reform legger til rette for en historisk satsing på vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og gjenoppbygging av beredskapsbeholdninger. Vedlikeholdsetterslepet har bygget seg opp over mange år, og det har blitt tæret på beredskapsbeholdninger. Det er helt nødvendig å bygge denne «grunnmuren» først, som en avgjørende forutsetning for å bygge et sterkere og mer bærekraftig forsvar. Det viktigste nå er å få den strukturen vi allerede har til å fungere.

Neste trinn i opptrappingen i langtidsplanen, fra 2018, vil legge til rette for å øke ambisjonene ytterligere. Da vil vi redusere klartidene, øke bemanningen ved operative avdelinger og styrke aktivitetsnivået. Vi vil bygge et bedre trent og bemannet forsvar med styrket reaksjonsevne.

I langtidsplanperiodens siste fase, fra 2019, fortsetter satsingen fra de to første fasene, og investeringer i nye, strategiske materiellsystemer begynner. Regjeringen foreslår investeringer i fremtidsrettede, strategiske kapasiteter, for blant annet å opprettholde situasjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene.

Økte bevilgninger alene er ikke nok, og langtidsplanen innebærer derfor også fortsatt modernisering og reform. Regjeringen følger opp med forslag til en betydelig bevilgningsmessig økning, slik langtidsplanen forutsetter.

Forslaget til forsvarsbudsjett for 2017 innebærer en reell økning med 366,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I denne økningen ligger blant annet 1 140 mill. kroner til oppfølging av langtidsplanen, som alene innebærer en historisk styrking av forsvarsbudsjettet. Her er imidlertid også konsekvensjustert ut 1 100 mill. kroner i utsatte betalinger til anskaffelse av kampfly med baseløsning, som ble utsatt fra 2015 til 2016 og nå er betalt. I kombinasjon med en rekke strukturelle tiltak legger dermed budsjettforslaget grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. For å nå disse målsettingene legger budsjettforslaget til rette for å prioritere følgende områder i 2017:

• Gjennom forslag til en markant bevilgningsøkning som bedrer driftssituasjonen, ønsker regjeringen å bidra til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) vil regjeringen i 2017 prioritere tiltak som forsterker grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på, herunder øke vedlikeholdsgraden til Forsvarets materiell, samt anskaffe nødvendige reservedeler og beredskapsbeholdninger. Samtidig skal aktiviteten økes i Panserbataljonen, det skal seiles mer med fregattene og antall flytimer vil øke for Bell 412-helikoptrene. Fornyelsen av materiellet starter opp i samsvar med langtidsplanen. I tillegg bedres den generelle driftssituasjonen i forsvarsgrenene og Heimevernet. Bevilgningsøkningen regjeringen foreslår i 2017 vil medføre en styrking av Forsvarets operative evne.

• En økning av bevilgningen til hovedleveransen av nye kampfly med baseløsning. Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 28 F-35 for levering i perioden 2015–2020. I denne proposisjonen ber regjeringen om anskaffelse av ytterligere tolv fly, hvorav seks fly har planlagt leveranse i 2021 og seks fly har planlagt leveranse i 2022. Gjennom arbeidet med en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Blockbuy), slik det er varslet gjennom Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S (2015–2016), er det oppnådd reduserte enhetspriser på flyene, og derved en lavere totalkostnad for den samlede anskaffelsen. I tillegg økes bevilgningen til delutbetalinger på bestilte kampfly og til eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på den nye kampflybasen på Ørland. Denne satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen. Utviklingen av trinn 3 til Joint Strike Missile til de nye kampflyene fortsetter i tråd med tidligere stortingsvedtak.

• Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Hæren vil få markant styrket beredskap og økt operativ evne gjennom bedring av kvaliteten og tilgjengeligheten på lagret materiell og forsyninger samt økt treningsnivå. 2017 vil markere oppstarten på etablering av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør Varanger.

• Sjøforsvaret styrkes betydelig, og vil sammen med Kystvakten løse sine oppdrag med høy kvalitet. En fregatt vil gjennom hele 2017 være kommandofartøy for NATOs stående maritime styrke (SNMG1). Både Sjøforsvaret og Kystvakten vil seile mer i 2017, sammenliknet med planlagt aktivitet i 2016, også i Nord-Norge. NH90-helikoptrene innføres gradvis for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer. 334-skvadron forberedes flyttet fra Bardufoss til Haakonsvern, og NH90 integreres for bruk på fregattene. Kystvaktversjonen av NH90 forblir på Bardufoss. Norge vil i 2017 overta et nytt logistikkfartøy, noe som i vesentlig grad vil styrke evnen til å understøtte Sjøforsvarets fartøyer. Aktiviteten til Kystjegerkommandoen vil bli redusert, mens det vil bli etablert bordingskapasitet i Sjøforsvaret. To mineryddefartøyer blir faset ut i 2017. Aktivitetsøkningen fra 2016 til ubåter og maritime patruljefly i nord videreføres i 2017.

• Luftforsvarets høye aktivitetsnivå fra 2016 vil bli videreført i 2017. Flyging i Norge med nye kampfly og med nye redningshelikoptre representerer en viktig milepæl, og innebærer samtidig en ny fase i Luftforsvarets omstilling. Bevilgningen til innfasing av NH90- helikoptrene økes. Ett DA-20 Jet Falcon (VIP) blir faset ut i 2017.

• Aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2017 på samme nivå som for 2016 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Det høye treningsnivået på 90 pst. av innsatsstyrkene opprettholdes, og i utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres inntil 30 treningsdager i året. Områdestrukturen reduseres til 35 000. Sjøheimevernet reduseres, og antall Heimevernsdistrikter reduseres fra 11 til 10.

• Videre implementering av militærordningen vies vesentlig oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver enkelt står i samme stilling, slik at kompetansen og operativ evne styrkes.

• Gode forberedelser er avgjørende for å sikre en vellykket og rettidig overgang til ny utdanningsstruktur. I 2017 starter forberedelsene til omleggingen der regjeringen vil samle Forsvarets seks høyskoler organisatorisk. Skolene vil være geografisk der de er i dag. Nye Forsvarets høyskole vil få ansvaret for all nivådannende utdanning og øvrig akkreditert utdanning i sektoren for både offiserer og spesialistbefal. Hovedtyngden av endringene skal forberedes i 2017, påbegynnes i 2018 og være gjennomført innen utgangen av 2019.

• En økning i bevilgningen til IKT-området skal bidra til å etablere et vedlikeholdsnivå og et sikkerhetsnivå som er bærekraftig og i stand til å møte dagens operative utfordringer. Regjeringen vil i 2017 prioritere utskifting av materiell på dette området. Gjenbruk av IKT-systemer på tvers av etatene i forsvarssektoren skal prioriteres for å redusere den samlede porteføljen av systemer. Forsvarets evne til styring innenfor IKT-området skal forbedres og organiseringen skal forenkles for å klargjøre roller og ansvar.

• Det er identifisert et behov for å styrke arbeidet med objektsikring. Dette gjelder både objekteiers forebyggende objektsikkerhet i henhold til sikkerhetsloven og objektsikring med sikringsstyrker. Det er i 2016 satt tydelige krav og frister for gjennomføring av forbedringstiltak for arbeidet med objektsikring med sikringsstyrker. Regjeringen vil i 2017 blant annet prioritere anskaffelse av sperremateriell til HV som et konkret oppfølgingstiltak. Regjeringen vil styrke arbeidet med forebyggende objektsikkerhet. Det er iverksatt et arbeid i forsvarssektoren for å etablere status for sikring av skjermingsverdige objekter i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) og objektsikkerhetsforskriften. Statusen vil bli benyttet som grunnlag for vurdering av ytterligere sikringsbehov og etablering av sikringstiltak i henhold til en helhetlig prioritering.

• Norsk sikkerhet avhenger både av NATO-forsterkning i tråd med allierte forsvarsplaner og av bilaterale forsterknings- og forhåndslagringsavtaler, fremfor alt med USA. Et nyutviklet NATO-planverk for hurtig innsetting av allierte styrker i Norges nærområder ferdigstilles i 2017. Norge har på forespørsel fra NATO forsterket alliansens planstaber for å ferdigstille og kvalitetssikre dette arbeidet. Nødvendig tilpasning av nasjonale planer gjennomføres parallelt med den allierte planprosessen. Dette arbeidet vil synliggjøre alliansens behov for vertslandsstøtte i form av mottaksapparat og tilgjengelig infrastruktur i Norge. Vertslandsstøttebataljonen styrkes i 2017, og vil få utvidede oppgaver i form av mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 ble det trukket opp en tydelig strategisk retning for alliansens fremtidige innretning, og det ble besluttet konkrete tiltak for økt forsvarsevne, herunder evne til styrkeoppbygging, en robust kommando- og kontrollstruktur, samt tilstrekkelige ressurser til kapabilitetsutvikling. Norge skal være vertskap for NATOs høyprofiløvelse i 2018. Øvelsen kalles Trident Juncture (TRJE) og avholdes hvert tredje år. Øvelsen i 2018 skal fokusere på artikkel 5-operasjoner og kollektivt forsvar i et høyintensitetsscenario med vekt på maritime strategier. Tilsvarende høyprofiløvelse i 2015, med Spania, Portugal og Italia som vertsland, omfattet 30 nasjoner og mer enn 36 000 personer. Forberedelsene til øvelsen har begynt og vil intensiveres i 2017, og Norge støtter NATO i dette arbeidet.

Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2017. Med stor ustabilitet i Midtøsten og Nord-Afrika er behovet for internasjonal krisehåndtering økende og etterspørselen etter norske militære styrkebidrag vil være stor. I 2017 vil Norge prioritere sin innsats i kampen mot ISIL gjennom bidrag til operasjon Inherent Resolve i Irak og Jordan. NATO har besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan i 2017. Norge vil fortsette å bidra med om lag 50 personer til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Disse bidragene vil utgjøre hovedtyngden av Norges bidrag til internasjonal innsats i 2017. En fregatt vil i hele 2017 være kommandofartøy for NATOs stående maritime styrke (SNMG1) samt at vi vil stille bidrag til flere av NATOs reaksjonsstyrker. Norge vil videre bidra med styrker til et fremskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen (enhanced Forward Presence, eFP). Videre vil Norge fortsatt bidra til operasjonene i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO i Midtøsten), United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) og Multinational Force and Observers (MFO i Sinai). I 2017 vil Norge legge til rette for en rotasjonsordning for transportfly i United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), basert på videre norsk drift av leirfasilitetene som vil huse de ulike transportflybidragene i rotasjonsordningen. I tillegg vil Norge i 2017 bidra med personell til operasjonens analyseenhet All Sources Information Fusion Unit (ASIFU) og stabsoffiserer til styrkens hovedkvarter. Det norske militære bidraget til operasjon Triton i Middelhavet forlenges også inn i 2017.

Personell og kompetanse

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2017, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Reformens hovedmålsetting er å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon. Dette vil bidra til økt operativ evne og beredskap.

Stortingets behandling av Innst. 335 L og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) og vedtak om innføring av ny ordning for militært tilsatte, herunder et spesialistkorps i tråd med NATO-standard, innebærer en historisk viktig reform for Forsvaret. Militærordningen ble iverksatt 1. januar 2016 og implementeringen vil fortsette i 2017. Forsvaret utvikler nye systemer for tilsetting, disponering, avansement og utdanning. Videre gjennomgås alle stillinger i den militære strukturen for å dreie personellstrukturen i retning av færre offiserer og flere spesialister.

Regjeringen ønsker å innrette utdanningssystemet som et helhetlig system som leverer relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning i tråd med Prop. 151 S (2015–2016). Regjeringen vil vektlegge at implementeringen av reformen skal legge til rette for å kunne se all utdanning og kompetanseproduksjon i Forsvaret i sammenheng.

Prop. 151 S (2015–2016) legger til grunn en styrking av operativ evne gjennom dreining av ressurser og årsverk fra stab- og støttestruktur til operativ virksomhet. Dette arbeidet pågår og vil fortsette i 2017 og de kommende årene.

Verneplikten er et viktig grunnlovsfestet prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten. Vernepliktens formål er først og fremst å sikre Forsvaret det personellet og den kompetansen det trenger for å løse sine oppgaver. Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2017 på om lag samme nivå som i 2016. Verneplikten vil videreutvikles og tilpasses i tråd med Forsvarets behov. Forsvaret vil fortsatt legge vekt på tiltak som sikrer at vernepliktige i førstegangstjenesten har hensiktsmessig og oppdatert personlig bekledning, utstyr og fasiliteter, og at mannskapene ivaretas av kompetente ledere i en god organisasjonskultur. 1997-kullet er det første årskullet som omfattes av allmenn verneplikt, og sommeren 2016 startet de første som omfattes av lovendringen sin førstegangstjeneste i Forsvaret. Den helhetlige gjennomføringsplanen med fokus på kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, eiendom, bygg og anlegg (EBA), personlig bekledning og utrustning (PBU), samt organisasjonskultur og ledelse, følges tett, jf. omtale i kapittel 6 Informasjonssaker.

Regjeringens politikk for anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i militære operasjoner på vegne av Norge i inn- og utland skal videreutvikles i tråd med endrede behov. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å formidle samfunnets anerkjennelse av veteraner fra andre verdenskrig. Samarbeidet mellom de sju departementene som har ansvar for oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» skal videreføres i 2017. Evalueringen av handlingsplanen vil bli avsluttet våren 2017. Regjeringen vil fortsatt vektlegge økt kompetanse, bedre samhandling mellom samfunnssektorene og kommunenes rolle og ansvar for anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene og deres familie.

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft – kontinuerlig forbedring og effektivisering

Regjeringen viderefører og intensiverer et målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring og effektivisering i forsvarssektoren, for intern omprioritering til høyere prioritert virksomhet og for å frigjøre ressurser i tråd med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

I 2017 planlegges det med gevinstrealisering i hovedsak knyttet til følgende tiltak:

• Omorganisering av HR-området i Forsvaret ved å rendyrke strategiske, operasjonelle og transaksjonelle oppgaver. Hensikten er å effektivisere og modernisere HR-området gjennom endringer innenfor både prosess, teknologi og organisasjon. Endringene vil føre til økt leveransekvalitet og reduserte utgifter. Gevinster er planlagt realisert fra 2017.

• Sentralisering og profesjonalisering av driftsanskaffelses- og innkjøpsfunksjonene. Hensikten er å sikre og tilrettelegge for økt datakvalitet, reduserte kostnader og mer effektivisere anskaffelsesprosesser. Gevinster knyttet til tiltaket er planlagt realisert fra 2017.

• Konkurranseutsetting av renholdstjenester i forsvarssektoren. Hensikten er å redusere sektorens utgifter til renholdstjenester. Gevinster knyttet til tiltaket realiseres også i 2017.

• Reduksjon av forsvarssektorens kostnader til EBA-investeringer. Hensikten med prosjektet er å redusere sektorens utgifter knyttet til EBA-investeringer gjennom blant annet økt bruk av standardiserte prosjekter, mer nøkterne brukerkrav og mer effektiv prosjektgjennomføring.

• Prosjekt for å optimalisere driftsprosessene i Forsvarsbygg. Prosjektet skal sikre at Forsvarsbygg innfører beste praksis for arbeidsmetodikk på tvers av sine markedsområder knyttet til forvaltnings- og vedlikeholdsstyring, anskaffelser og leverandøroppfølging, samt gjennomføring av drift og vedlikehold. I tillegg skal prosjektet avdekke eventuell duplisering av arbeidsoppgaver mellom ulike avdelinger i Forsvarsbygg, og eventuelt foreslå mer effektive måter å organisere leveranseområdene på. Driftsoptimaliseringsprosjektet i Forsvarsbygg skal også vurdere forbedringer og effektivisering av innkjøpsfunksjonen, herunder hvordan dette området samordnes med innkjøp innenfor investeringsområdet.

1.6 Anmodningsvedtak

2 Tryggingspolitikk

2.1 Tryggings- og forsvarspolitiske mål

Tryggingspolitikken til Noreg har som føremål å ta vare på Noreg sin suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefridom. NATO-alliansen og det transatlantiske tryggingsfellesskapet er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Noreg vil bidra til å førebygge væpna konflikt, og arbeide for fred og stabilitet innanfor ein global, multilateral rettsorden basert på prinsippa nedfelte i FN-pakta.

Forsvaret er eit grunnleggande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel for å sikre norsk suverenitet, norske rettar og bevare norsk handlefridom mot militært og anna press. Forsvaret skal, saman med allierte, ha ein avskrekkande effekt ved at kostnadane ved å true eller angripe norsk tryggleik ikkje står i høve til ein mogleg gevinst. Forsvaret skal bidra til at det ikkje oppstår militære truslar mot Noreg.

Forsvaret skal saman med allierte sikre kollektivt forsvar av Noreg og andre allierte mot truslar, anslag og angrep. Ved deltaking i internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging i utvalde land, skal Forsvaret førebygge krig og bidra til tryggleik og stabilitet.

Forsvaret skal bidra til samfunnstrygging gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile styresmakter ved terrorangrep og andre alvorlege hendingar, ulykker og naturkatastrofar.

2.2 Utviklingstrekk og utfordringar

2.2.1 Globale utviklingstrekk

Globalisering og auka internasjonal samhandel er grunnleggande positivt, men gjer oss på nokre område også meir sårbare. Tryggingspolitiske kriser andre stader i verda kan lett få konsekvensar for Noreg. Samstundes pregar geopolitiske endringar utviklinga, særleg som følge av at det økonomiske tyngdepunktet i verda flyttar seg mot Asia og Stillehavsområdet. USA vender i aukande grad merksemda den vegen. Fleire stormakter som veks fram er kjenneteikna av ein kombinasjon av autoritære styresett, marknadsøkonomi og styrka militær evne. Nokre av dei ynskjer å stå fram som eit alternativ til det vestlege demokratiske verdisystemet og etablerte institusjonar, og dette kan verke tiltrekkande på andre statar. Fleire land utanfor Europa og Nord-Amerika aukar investeringane til forsvar. Samstundes medverkar den økonomiske krisa til å utfordre dei vestlege landa si evne til å handtere tryggingspolitiske utfordringar.

Utviklinga mot ein multipolar verdsorden skaper rom for rivalisering mellom stormakter som kan sette folkeretten og multilaterale løysingar under press. Utviklinga vil ha innverknad på den globale stabiliteten, og vil også kunne påverke situasjonen i vårt nærområde. Kina og Russland som vetomakter i FN markerer avstand til vestlege land i spørsmål som er viktige for internasjonal stabilitet og vern om menneskerettar. Folkerettsbrot og usemje om mål og middel i det internasjonale samarbeidet for fred og stabilitet undergrev den internasjonale tryggleiken. Desse globale utviklingstrekka vil truleg prege verda i lang tid, og norske nærområde og interesser vil også kunne bli påverka. Norske interesser er ikkje tente med at internasjonale spelereglar blir pressa av aktørar som set makt framfor rett.

Intern uro, konflikt og svake styresett skapar også grobotn for at terrororganisasjonar kan få fotfeste. Terrorangrep kan ramme alle land. Dei omfattande politiske og sosiale endringane i fleire land i Nord-Afrika og Midtausten sidan 2011 har ført til auka politiske, etniske og sekteriske konfliktar, maktvakuum og ekstremisme. Mest dramatisk har dette utvikla seg i Libya, Jemen, Irak og Syria. Spreiinga til ISIL, med oppretting av filialar langt utanfor grensene til Syria og Irak, er ytterlegare døme på at terrorgrupper drar nytte av svake statar med djupe interne konfliktar og at terrortrusselen er eit globalt fenomen. Den internasjonale innsatsen har fått effekt gjennom 2016. ISIL har tapt store landområde og er no under betydeleg press.

2.2.2 Regionale utviklingstrekk

Europa er i endring. Kombinasjonen av krevjande interne og eksterne utviklingstrekk legg press på politikk, økonomi, samhald og evne til å møte djuptgripande utfordringar med gode og effektive verkemedel. Den største flyktningkrisa sidan andre verdskrigen kjem i tillegg til økonomiske og sosiale utfordringar som allereie finst i mange europeiske land. Politisk polarisering, radikalisering og ekstremisme på vårt eige kontinent blir forsterka av den sosiale og politiske utviklinga og av framferda til ytre aktørar. Europa står overfor betydelege utfordringar som direkte og indirekte verkar inn på tryggingspolitikken. EU og NATO har i lang tid vore dei sentrale internasjonale foruma for eit tett og kontinuerleg samarbeid mellom landa i regionen, og dei har verka stabiliserande. Rolla til og utviklinga i NATO er avgjerande for den europeiske tryggleiken. Alliansen er eit aktivt uttrykk for det transatlantiske forholdet og USA si betyding for den europeiske tryggleiken. Følgene av folkerøystinga i Storbritannia i juni 2016 og at eit så stort medlemsland vil forlate EU skaper også usikkerhet, både for Storbritannia og EU.

Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er endra som følge av Russland si annektering av Krim og destabiliseringa i Aust-Ukraina. Russisk vilje til å nytte militær makt mot ein nabostat og brot på folkeretten inneber at mellomstatlege konfliktar har blitt aktuelle igjen etter ein lang periode der asymmetriske og statsinterne truslar har fått mest merksemd. Krisa i Ukraina har vist at den tryggingspolitiske situasjonen er krevjande og raskt skiftande, også i Europa. Russisk politisk og militær støtte til separatistane i Aust-Ukraina er framleis omfattande. Støtta gjer at den væpna kampen deira mot ukrainske styresmakter held fram. Det står att å sjå om den russiske strategien om å hindre eit samla Ukraina utanfor russisk kontroll lukkast, og kva følger denne politikken får for landet og europeisk tryggleik på sikt.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis stor og urovekkande. Trusselen mot NATO sitt territorium frå presisjonsstyrte våpen og missilar med ulik rekkevidd held fram. Dette er bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Det er også i fleire land ei auka satsing på bruk av verdsrommet for militære føremål.

2.2.3 Nordområda

Regjeringa si satsing på nordområda held fram i 2017. Situasjonen i nord blir framleis vurdert som stabil. Dei overordna målsettingane knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast. Samstundes er tryggings- og forsvarspolitikken eit grunnelement i nordområdearbeidet til regjeringa. Rolla til Forsvaret er i hovudsak suverenitetshevding, overvaking og myndigheitsutøving.

Med minkande havis i Arktis har det i fleire år vore aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Likevel er trafikken framleis avgrensa, og lite tyder på at spådommen om stor kommersiell trafikk vil bli ein realitet i nær framtid. Regjeringa ser positivt på at kommersiell berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk. Merksemda generelt rundt olje- og gassførekomstane i regionen har blitt noko mindre, som følge av reduserte prisar på verdsmarknaden og dyre utvinningskostnadar.

Arktis og nærområda til Noreg er av sentral militærstrategisk betyding for Russland som baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og gjengjeldingsevna. Den sentrale rolla Nord-Atlanteren og Barentshavet spelar i det russiske forsvarskonseptet inneber at det vil vere eit mål for Russland å ha kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon med auka militær spenning ein annan stad. Dette kan vere aktuelt i ein situasjon med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa, eller i ein situasjon der verken NATO eller Noreg er ein direkte part i konfliktane til Russland. Den russiske militære utviklinga er derfor ein sentral faktor i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i Noreg sine nærområde.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Dette er eit viktig tema i den tryggingspolitiske dialogen med allierte. Fleire allierte land viser stadig større interesse for utviklinga i nord og har ytra ønske om tettare samarbeid og auka nærvær i nord i form av trening og øving. Det er viktig for Noreg at allierte har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing av militær og anna relevant aktivitet i regionen.

2.2.4 Russland

Russisk maktbruk utanfor eigne grenser, kombinert med utviklinga i russisk politikk, økonomi og levekår, vil halde fram med å prege vurderinga av tryggingssituasjonen i Europa og norske nærområde. Gjennom krigen i Georgia i 2008, anneksjonen av Krim våren 2014 og destabiliseringa i Aust-Ukraina har russiske makthavarar vist vilje til å bruke eit breitt spekter av verkemiddel, inkludert militærmakt og brot på folkeretten, for å oppretthalde politisk dominans og innverknad.

Russiske tryggingsstrategiar og militære doktrinar viser at styresmaktene ønsker innverknad i russiske nærområde. Dette inneber spesielt å hindre ytterlegare NATO-utviding, etablering av basar og utplassering av militære kapasitetar nære den russiske grensa og i deler av det Russland omtaler som sitt interesseområde. Russiske leiarar gir uttrykk for manglande tillit til vestlege land sine intensjonar, særleg rolla til NATO i Baltikum og i Aust-Europa. Styresmaktene uttrykker også misnøye med at vestlege land ikkje tar omsyn i område som Moskva oppfattar som sin legitime interessesfære. Den russiske framferda bidrar til å underminere statar sin sjølvråderett.

Russland har som ambisjon å på nytt etablere landet som ei stormakt. Militært inneber dette ei truverdig regional og global strategisk avskrekkingsevne med kjernevåpen, samt tilstrekkeleg konvensjonell evne til å unngå eller handtere ein konflikt. Russisk bruk av militærmakt i Syria syner globale stormaktsambisjonar og den strategiske interessa dei har i Midtausten. Ikkje sidan krigen i Afghanistan på sluten av 1970- og gjennom 1980-talet har Russland gjennomført militære operasjonar utanfor det tidlegare sovjetområdet.

Russland har gjennom militærreforma som blei starta i 2008 investert tungt i militærmakta. Den politiske viljen til å prioritere forsvar har halde fram trass i nedgangen i økonomien. Styrkinga av den militære evna er demonstrert gjennom fleire og meir komplekse øvingar og militære operasjonar. Moderniseringa vil truleg halde fram, og det vil styrke den russiske militære kapasiteten. Russland har styrkt den konvensjonelle evna og ein kjernevåpenkapasitet som gjennom mange år har vore ein sentral del av det russiske forsvarskonseptet. Den militære reaksjonsevna er styrkt gjennom auka evne til rask flytting av styrkar, høgare beredskap for delar av den militære strukturen og ei kvalitetsheving av kommando- og kontrollstrukturen. Effekten er redusert russisk reaksjonstid og potensielt svært kort varslingstid for motparten i ein eventuell konflikt. Reaksjonstida er avhengig av type innsats, men vil kunne variere frå veker ned mot mindre enn timar. I løpet av det neste tiåret vil den russiske militærmakta disponere fleire typar kryssarmissil med lang rekkevidde, stor presisjon og høg gjennomtrengingsevne. Dei langtrekkande presisjonsvåpna sett Russland i stand til å gjennomføre angrep frå store avstandar, og med kort varslingstid.

Russland er i dag ikkje ein direkte militær trussel mot Noreg. Den militære utviklinga i Russland forsterkar likevel asymmetrien i forholdet til Noreg. Russland vil derfor vere ein sentral faktor i norsk forsvarsplanlegging. Russland ser ikkje Noreg som ein del av sin såkalla interessesfære. Russiske handlingar i Ukraina har derfor ikkje ein direkte overføringsverdi til norske forhold. Den russiske måten å gå fram på, kombinert med fordekte militære og ikkje-militære verkemiddel, vil samstundes kunne vere representativ for korleis Russland vil kunne opptre i ei kompleks krise også i våre nærområde.

Med det krevjande forholdet mellom NATO og Russland er det avgjerande å unngå misforståingar. For å vareta tryggleiken i sjøområda i nord og ein stabil og føreseieleg situasjon i nærområda våre, har regjeringa oppretthalde den direkte linja mellom Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) og Nordflåten, samvirket innanfor kystvakt og grensevakt, samarbeidet om søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. For å motverke ein fortsatt negativ utvikling mellom Russland og NATO, og unngå misforståingar i samband med trening og øving, er det viktig med dialog og tillitsskapande tiltak. Derfor blir det viktig å vidareføre og oppdatere eksisterande avtalar og å etablere nye mekanismar som bidrar til openheit om militær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om opne luftrom (Open Skies) og avtalen om konvensjonelle styrkar i Europa (CFE) er slike eksisterande mekanismar. Russland suspenderte CFE-avtalen einsidig i 2007, og NATO slutta å dele informasjon med Russland i 2011. Innanfor ramma av NATO-Russland-rådet er det praktiske militære samarbeidet suspendert, men det er viktig å oppretthalde politisk dialog.

2.2.5 Cyber, terror og masse- øydeleggingsvåpen

Frå å vere eit samfunnstryggleiksproblem har trusselen om angrep i det digitale rommet (cyberdomenet) potensial til å øydelegge heile samfunnsfunksjonar og til å sette statar ut av spel. Trusselen er aukande, og kjem frå både statlege og ikkje-statlege aktørar. Det kan ofte vere vanskeleg å slå fast kven angriparen er, og kva som er føremålet med angrepet. Dei mest alvorlege truslane i det digitale rommet er framand etterretningsverksemd og moglege sabotasjehandlingar. Russiske og kinesiske aktørar står fram som dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg. Nettverksbasert sabotasje utgjer ein alvorleg, men førebels langt mindre spesifikk trussel. Slike sabotasjeoperasjonar vil fyrst og fremst vere aktuelle i ein alvorleg krisesituasjon, og då i kombinasjon med andre verkemiddel. NATO-toppmøtet i Wales stadfesta at cyberangrep kan få like alvorlege konsekvensar som angrep med konvensjonelle våpen og at dei derfor er omfatta av Atlanterhavspaktas artikkel 5 om kollektivt forsvar. Cyberdomenet har i dag blitt ein integrert del av militæroperasjonar, og cyberkapabilitetar vil derfor vere viktige element for eit forsvar, sjølv om cyberkapabilitetar åleine neppe vil kunne avgjere mellomstatlege konfliktar.

Terrorisme som fenomen er fyrst og framst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren sin karakter har potensial til å ramme og lamme både samfunn og regionar. Ei aukande rivalisering mellom ISIL og Al Qaida kan bidra til auka terrorfare. Dei to ekstremistgruppene konkurrerer i stor grad om dei same rekruttane og finansielle kjeldane. Globalt har talet på terrorangrep auka dei siste ti åra, der Sør-Asia er regionen som er utsett for flest angrep. Samstundes viser angrepa i Frankrike, Belgia, Danmark, Tyrkia og Tunisia i 2015 og 2016 at terrortrusselen også har implikasjonar for europeisk tryggleik. Framandkrigarar som returnerer til vestlege land med kamperfaring utgjer ei fare for at menneska i sårbare lokalmiljø kan bli ytterlegare radikaliserte, samstundes som mange av angrepa er utførte av individ og grupper som har blitt radikaliserte i sitt heimland.

Spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ein alvorleg trussel mot internasjonal tryggleik. Spreiing av kjernevåpenkompetanse til ustabile statar står i ei særstilling med sitt potensial for skade. Slike våpen på avvege kan føre til regional destabilisering og moglege våpenkappløp. Kjemiske og biologiske våpen og spreiing av teknologi om langtrekkande leveringsmiddel vil kunne true europeisk tryggleik og føre til internasjonale reaksjonar.

Samstemt koordinering og prioritering i NATO og EU om handteringa av desse komplekse utfordringane er krevjande, ikkje minst på grunn av at medlemslanda har ulike oppfatningar av truslane.

2.2.6 NATO og det transatlantiske samarbeidet

NATO er inne i ei tid med store endringar, samstundes som det er ei krevjande utvikling i tryggingssituasjonen. Under NATO-toppmøtet i Warszawa i juli 2016 bekrefta medlemslanda vilje til å halde fram den langsiktige tilpassinga av NATO, med forsterka vekt på avskrekking og kollektivt forsvar. Toppmøtet var ei klar markering av at NATO-landa står samla for å forsvare alliansen si befolkning og territorium mot utfordringane frå aust og sør. I Warszawa blei det vedteke å styrke det allierte nærværet i aust gjennom konseptet enhanced Forward Presence (eFP). Toppmøtet vedtok også eit rammeverk for å fremje stabilitet i alliansen sine sørlige naboland, gjennom å styrke den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med partnarland i Midt-Austen og Nord-Afrika.

Regjeringa er tilfreds med at strategiske utfordringar i Nord-Atlanteren blei konstatert og framheva på toppmøtet. Den militærstrategiske utviklinga frå russisk side, særleg i det maritime domenet, er til bekymring for alliansen. Det er også positivt for Noreg at NATO no sett fart på ei gjennomgåing av kommando- og kontrollstrukturen.

Vedtaket i Warszawa om å auke det allierte nærværet i aust (EFP) inneber at NATO i 2017 vil plassere ei bataljonsstridsgruppe i kvar av de tre baltiske landa og Polen, basert på rotasjon av allierte styrkar. Tiltaka er utforma med sikte på å berolige dei allierte i området og avskrekke Russland, men utan at spenninga i Europa aukar. Vedtaket vil vere i tråd med NATO sin to-sporspolitikk overfor Russland med vekt på avskrekking, samtidig som ein er open for ein periodisk og meiningsfull dialog.

Alliansen har tre kjerneoppgåver: kollektivt forsvar, internasjonal krisehandtering og tryggleikssamarbeid med partnarar. Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, som operasjonane på Balkan, i Libya, i det Indiske hav og i Afghanistan, har den auka vektlegginga av avskrekking og kollektivt forsvar festa seg i heile alliansen. Dei kollektive forsvarsoppgåvene har prioritet, mellom anna gjennom dei mange tiltaka for styrka beredskap og reaksjonsevne (som blei vedtekne på Wales-toppmøtet i 2014).

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvar av alliansen og avskrekking. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram engasjementet sitt og støtta til NATO i åra framover. USA står i dag for ein svært stor del av dei totale forsvarsutgiftene i NATO, og signaliserer aukande misnøye med nedgangen i forsvarsbudsjetta i fleire europeiske land. Europeisk innsats er viktig for å bevare forsvarsevna og bidra til ei betre byrdefordeling. Trass i økonomikrisa vil NATO framleis kunne vareta ambisjonsnivået sitt, men ein vil for fleire sentrale kapasitetar vere avhengig av USA. Alliansen vil særleg vere avhengig av USA ved eventuelle større operasjonar knytte til kollektivt forsvar, eller når alliansen er engasjert fleire stader på same tid. For NATO er det derfor viktig å bygge opp felles kapasitetar på strategisk viktige område og at kommando- og kontrollmekanismane utviklas i tråd med utviklinga.

Med bakgrunn i dette er det viktig at alle NATO-land følger opp ambisjonen om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) på forsvar innan ein tiårsperiode, og om å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjetta på investeringar. Trenden med store kutt i forsvarsbudsjetta ser ut til å vere snudd i nokre land, og tonegivande land som Tyskland og Storbritannia har auka sine forsvarsbudsjett etter mange år med kutt og nedgang. Noreg har lukkast med å stanse nedgangen i forsvarsbudsjettets del av BNP, har auka budsjetta, og har samstundes ein investeringsdel som ligg over målsettinga til NATO på 20 pst. (over 25 pst. i 2016).

Russisk maktbruk mot Ukraina har i særleg grad aktualisert den grunnleggande oppgåva kollektivt forsvar. Tiltaka inneber at NATO tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon, og er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. Omstillinga er viktig for at alliansen skal kunne bevare truverdet og forsvarsevna. Noreg vektlegg saman med fleire sentrale allierte i denne samanhengen betydinga av å utarbeide ein maritim strategi som varetar allierte interesser i ei usikker tid. Utviklinga i NATO sitt sørlege grenseområde skaper også uro, og alliansen arbeider aktivt med å finne tiltak retta mot denne situasjonen. Dei svake statsdanningane i land i Nord-Afrika og Midtausten har dei seinare år skapt store utfordringar knytt til folkevandring og auka fare for spreiing av terrorisme. Sjølv om dette fyrst og fremst er noko anna enn ein militær utfordring, kallar situasjonen på bruk av militære virkemiddel til støtte for sivile styresmakter. Den nye militære operasjonen i Middelhavet er eit døme på dette. NATO vil venteleg legge større vekt på tiltak som bidrar til stabilisering i den sørlege regionen.

NATO sitt hovudføremål med partnarskap er å engasjere land utanfor alliansen i dialog og samarbeid om tryggingspolitiske spørsmål. Den praktiske dimensjonen av dette samarbeidet handlar om evne til militært samvirke og kapasitetsbygging i forsvarssektoren. Etter Russland si framferd i Ukraina er det militære samarbeidet med Russland suspendert. For fleire partnarland er samarbeidet eit verktøy for reform og modernisering. I dette arbeidet har Noreg konsentrert samarbeidet med landa på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia, samt på samarbeid med organisasjonar som FN, EU og Den afrikanske union (AU). Det vil venteleg bli større behov for slik innsats i land i Nord-Afrika, Midtausten og i regionen kring Svartehavet. Fleire partnarar og færre ressursar vil uansett krevje klarare prioriteringar. Dette underbygger behovet for fleksible format, samstundes som ein bør engasjere fleire land og aktørar utanfor Europa i tryggingspolitisk dialog.

NATO si evne til å løyse heile spekteret av oppgåver som skissert i det strategiske konseptet, er avhengig av at alliansen har dei naudsynte militære kapasitetane. Den såkalla «forsvarspakka» som blei vedteke på toppmøtet i Chicago i 2012, og vidareført på Wales-toppmøtet i 2014, er sentral for å betre den framtidige militære evna. Pakka omfattar tre hovudområde: Smart Defence, Connected Forces Initiative og NATO Forces 2020. Sentralt står tiltak for meir effektivt fleirnasjonalt samarbeid om å skaffe kritiske kapasitetar, samt auka vektlegging av trening og øving for å betre evna til operativt samvirke, også med partnarland.

Handlingsplanen for styrka nærvær og styrka reaksjonsevne (Readiness Action Plan, RAP) er sentral for utviklinga i NATO. Handlingsplanen legg opp til ei styrking av NATO sin beredskap og operative evne, mellom anna gjennom oppdatering av beredskapsplanane til NATO og planane for forsvar av territoriet til alliansen. Dette vil legge til rette for hurtig forsterking til alle delar av alliansen, inkludert nordområda. NATO sine reaksjonsstyrkar – NATO Response Force (NRF), har auka i størrelse og fått kortare reaksjonstid. I tillegg er den hurtige reaksjonsstyrken i NRF, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), i god utvikling. Vidare er multinasjonale kommando- og kontrolleiningar etablerte i seks austlege allierte land: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Etableringar i Ungarn og Slovakia følger etter i 2017. Føremålet er å styrke det kollektive forsvaret, mellom anna ved å betre evna til mottak av hurtige utrykkingsstyrkar.

Dei såkalla forsikringstiltaka for medlemsland langs NATOs austlege grense, og avskrekking overfor Russland, er også ein del av handlingsplanen. Tiltaka inkluderer nærvær gjennom meir øving og trening i dei austlege medlemslanda, og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar. Denne aktiviteten held fram, med norsk deltaking, og vil venteleg stå høgt på alliansen sin dagsorden dei komande åra.

For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), må det til ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar blir varetatt i samband med utvikling av kapabilitetar. Frå norsk side blir det lagt vekt på å føre fellesfinansiering og fellesløysingar for allierte kapasitetar vidare, både for eksisterande og nye kapasitetar. Slike fellesprosjekt medverkar til å knyte alliansen saman, og er viktige i eit byrdefordelingsperspektiv. Dei er naudsynte for å kunne realisere dei mest kostnadskrevjande og kritiske kapasitetane, som europeiske statar elles ikkje vil kunne skaffe fram aleine. Noreg tar til orde for å tilpasse fellesbudsjetta i NATO til auka politiske ambisjonar for å unngå at nye viktige oppgåver går ut over arbeidet med kjerneoppgåvene til alliansen.

Trening og øving vil vere viktig for partnarsamarbeidet, den regionale kompetansen og det transatlantiske samarbeidet. Det vil også vere viktig i nordisk samanheng, i ramma av Enhanced Opportunities Programme (EOP), kor Sverige og Finland inngår. Det vil vere ein synleg demonstrasjon av samhald, og av vilje til å møte utfordringar mot den felles tryggleiken. Dette skal gjere NATO betre i stand til å møte heile spekteret av utfordringar dei komande åra.

NATO har fleire gonger, mellom anna i det strategiske konseptet frå 2010, slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel. Det er ei av dei største utfordringane alliansen står overfor i åra som kjem. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar. Dette vil styrke evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Systemet har no ein mellombels kapasitet som inneber at alliansen har kommando og kontroll over eit avgrensa missilforsvarssystem i Europa. Arbeidet med å identifisere moglege norske bidrag til NATO sitt missilforsvar held fram. Ei avgjerd om eventuelle konkrete bidrag blir tatt seinare. Trass i at Russland har blitt invitert til eit samarbeid om missilforsvar, har etableringa av eit alliert ballistisk missilforsvar lenge møtt sterk motstand frå Russland. Verken Russland eller andre tredjeland kan forvente å kunne gripe inn i alliansen sin rett til kollektivt sjølvforsvar.

2.2.7 FN

FN-pakta gir Tryggingsrådet i FN ansvar for å sette i verk kollektive tiltak for å fremme fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten, er FN den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søke mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. Ut frå mandata frå Tryggingsrådet kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller be medlemsland eller organisasjonar som NATO, EU eller AU om å gjennomføre dei på vegner av FN. Døme på dette dei seinare åra er operasjonane til NATO i Afghanistan og Libya.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leiar FN no 16 fredsbevarande operasjonar med om lag 120 000 personell. Dei fleste av konfliktane i dag er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er derfor ei hovudoppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Dette krev tydelege mandat, robuste og velkvalifiserte styrkar og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar. Stadig fleire FN-leia operasjonar har blitt utrusta med robuste mandat dei seinare åra, der det har vore autorisert å bruke militærmakt for å verne sivile.

Noreg vil halde fram arbeidet med å styrke FNs fredsoperative evne. Dette skal skje gjennom militær deltaking i FNs fredsbevarande operasjonar, gjennom samarbeid med land i sør om opplæring og kapasitetsbygging og gjennom å tilby ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, samt bistand til FNs planleggingsapparat. For å lukkast med å modernisere FN sine fredsoperasjonar er det avgjerande å få auka ressurstilgangen og vidareføre reformprosessen der Noreg kan spele ei viktig rolle som tilretteleggar.

Det er avgjerande at mandata frå Tryggingsrådet i FN er tydelege, og at medlemslanda har klar vilje og evne til å gjennomføre dei. Tryggingsrådet har, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya. Diverre har Tryggingsrådet vist seg ute av stand til å komme til semje om handling i krisa i Syria.

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lukkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er uheldig at det i fyrste rekke er land frå sør som deltek med styrkar i FN-leia operasjonar. Behovet for spesialiserte einingar er stort, og utviklinga i FN på dette området går no i riktig retning. Noreg har over tid vore pådrivar for at bidrag frå vestlege land kan gi FN betre føresetnadar for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev.

2.2.8 EU

Noreg og EU har i stor grad felles tryggingspolitiske interesser. Arbeidet i EU med tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP) er i stadig utvikling. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, blitt ein stadig viktigare utanrikspolitisk aktør også i samband med tryggingspolitiske situasjonar. Utviklinga er naudsynt og positiv i lys av at vi i nærområda våre ser ei urovekkande utvikling. I tillegg til Russland si folkerettsstridige annektering av Krim, er det ustabilitet i Sahel, Nord-Afrika og Midtausten. Forholdet mellom NATO og EU er her særleg viktig for å kunne sikre ein saumlaus respons i møtet med fleirnasjonale og grenseoverskridande tryggingsutfordringar. Det er brei semje i begge organisasjonane om å styrke det tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet for betre å kunne handtere den strategiske utviklinga i Europas nærområde. Det er identifisert ei rekke konkrete område der NATO og EU vil utvikle felles løysingar, sjølv om Kypros-usemja framleis set grenser for slikt samarbeid. Dette gjeld spesielt handtering av såkalla hybride truslar, gjensidig deltaking på øvingar, kapasitetsbygging, maritime aktivitetar, cyberforsvar og kapabilitetsutvikling. Det er frå norsk side av stor betyding at NATO varetar hovudansvaret for det kollektive forsvaret i medlemslanda, medan EU supplerer med eit breiare spekter av verkemiddel for krisehandtering i EUs nærområde. Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesse søker Noreg eit tett samarbeid med EU for at norske posisjonar og prioriteringar blir tekne omsyn til. Den nye globale tryggingsstrategien i EU frå juni i år vil vere sentral for den vidare utviklinga av både den felles utanriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, og for Noreg sitt samarbeid med EU på dette feltet.

Folkerøystinga i Storbritannia i juni 2016 påverkar dynamikken i europeisk politikk og samarbeid. Ei britisk utmelding av EU vil truleg få konsekvensar for forholdet mellom EU og NATO, og utviklinga innanfor EU. Dei komande forhandlingane mellom Storbritannia og EU om vilkåra for utmeldinga vil bli kompliserte og krevjande. Det blir viktig også for Norge å sjå kva for følger denne utviklinga vil ha for EU sin felles tryggings- og forsvarspolitikk når ein så sentral aktør går ut av EU.

Verksemda til EU innanfor tryggings- og forsvarspolitisk materiellsamarbeid, forsking, nyskaping og utvikling av europeisk forsvarsindustri har konsekvensar for norsk forsvarspolitikk og forsvarsindustri. Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar inneber at sal av forsvarsmateriell har blitt ein del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Derfor er direktivet implementert også i Noreg. Samarbeidsavtalen med det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg på fleire nivå, mellom anna gjennom deltaking i EDA sitt styrande organ. Noreg har gjennom denne deltakinga blitt ein stadig viktigare partnar for EDA.

2.2.9 Nord-europeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på å halde fram eit aktivt og omfattande internasjonalt samarbeid som medverkar til tryggleik og stabilitet. Utviklinga i vår eigen region går i retning av tettare tryggings- og forsvarspolitisk samarbeid. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske (Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO), det nordisk-baltiske, Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som i tillegg til dei nordiske og baltiske landa inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik blir fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem dei nordiske landa og nærområda.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført med seg ei endring i måten dei nordiske landa tenker tryggleik og forsvar. Regjeringa vil prioritere å føre vidare det nordiske forsvarssamarbeidet på dei områda der føresetnadene for å lukkast er størst. Finland overtar formannskapen i NORDEFCO i 2017. Samarbeidet er styrkt dei siste åra, og Sverige og Finland har tatt viktige skritt for auka samarbeid med NATO.

Austersjøen er kjerneområde for Sverige, Finland, Danmark, Polen og dei tre baltiske landa. Den auka militære aktiviteten i regionen pregar både nordisk forsvarssamarbeid, nordisk-baltisk forsvarssamarbeid og forholdet mellom Russland og NATO i større grad enn tidlegare. Det er ein samanheng mellom Austersjø-regionen og nordområda i russisk militær strategi som understrekar behovet for god tryggingspolitisk dialog og samarbeid, både mellom dei nordiske landa, i ei nordisk-baltisk ramme og mellom dei nordiske landa, NATO og EU.

Innanfor NORDEFCO held den tette tryggingspolitiske dialogen fram, også med tema som krisehandtering og beredskap. Det blir arbeidd målretta for auka samarbeid innanfor luftovervaking, etablering av sikre kommunikasjonsliner, auka effekt av trenings- og øvingssamarbeid, styrking av dei nordiske landa si evne til internasjonal innsats og vidareutvikling av kapabilitets- og materiellsamarbeid.

2.3 Tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringar

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk må legge til grunn at endringar i dei tryggingspolitiske omgjevnadane våre kan kome svært raskt. Utfordringar mot europeisk og transatlantisk tryggleik må møtast med fast og føreseieleg samarbeid. Den meir utfordrande tryggingspolitiske situasjonen har konsekvensar for den operative ambisjonen vår, satsinga på Forsvaret og internasjonalt samarbeid. Noreg må vere i stand til å ta større ansvar for eigen tryggleik. Samstundes vil regjeringa legge betre til rette for tettare samarbeid med allierte, og for alliert trening og øving i Noreg. Forsvaret si operative evne må styrkast. Regjeringa har derfor i Langtidsplanen for forsvarssektoren fastsatt dei tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringane som skal gjelde for sektoren i tida framover, jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Ut frå dei tryggings- og forsvarspolitiske måla og utviklingstrekka skal følgande prioriteringar gjelde for den vidare utviklinga av Forsvaret: Forsvaret av Noreg og NATO sitt kollektive forsvar skal styrkast, og evna til internasjonal innsats skal haldast ved like. I tillegg vil vidareutvikling av totalforsvaret bli vektlagt for å sikre at dei samla ressursane i samfunnet blir nytta til det beste for ei effektiv handtering av utfordringar mot både samfunns- og statstryggleiken.

2.3.1 Styrke forsvaret av Noreg

Den nasjonale forsvarsevna skal styrkast. Forsvaret av Noreg skjer innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar. Tette relasjonar til sentrale allierte, interoperabilitet, trening og øving, nærvær og alliert støtte har betyding for avskrekking og for norsk og alliert forsvarsevne i fred, krise og væpna konflikt. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal legge til rette for at allierte forsterkingar er på plass så tidleg som mogeleg i ein situasjon som kan utvikle seg til ein krisehandterings- eller rein militær operasjon. Noreg må likevel aleine kunne handtere tryggingspolitiske kriser, anslag og angrep av eit visst omfang, og sjølv oppretthalde ein beredskap som gjer oss i stand til å kunne engasjere ein motstandar i alle domene, inntil alliert støtte er på plass. Ei slik evne vil, saman med planar for allierte forsterkingar, konkrete førebuingar for slik forsterking og ein tydeleg kommunisert garanti om alliert støtte, virke avskrekkande. Forsvaret av Noreg skal styrkast ved å føre vidare situasjonsforståing, etterretning og evne til krisehandtering, styrke reaksjonsevne, kampkraft og uthald, legge til rette for allierte forsterkingar, styrke bi- og fleirnasjonalt samarbeid og auke det militære nærværet og trenings- og øvingsaktiviteten.

Forsvaret sine daglege operasjonar i fredstid dannar grunnlaget for å oppdage, avverje og om naudsynt handtere tryggingspolitiske episodar og kriser. Rettidig varsling er utgangspunktet for gode og raske avgjerder. God situasjonsforståing i nærområda våre er naudsynt for å kunne fatte gode avgjerder og for å bruke Forsvaret best mogleg. Forsvaret må ha tilstrekkeleg evne til overvaking for å kunne handtere situasjonar som oppstår, om naudsynt saman med allierte. Noreg er ein maritim nasjon med ansvar for store havområde, og maritim overvaking er ein premiss for god situasjonsforståing. Etterretningstenesta skal føre vidare evna si til å bidra til at nasjonale styresmakter har tilstrekkeleg situasjonsforståing. Effektiv krisehandtering på nasjonalt nivå fordrar også evna til å ta strategiske avgjerder raskt, på tvers av sektorar, og opp mot NATO, FN og andre samarbeidspartnarar. Den nasjonale forsvarsevna er avhengig av eit koordinert og øvd krisehandteringsapparat på alle nivå for å sikre koordinerte avgjerder mellom ulike sektorar, mellom politisk og militært nivå, og mellom Noreg og allierte.

Noreg si forsvarsevne kan ikkje lenger basere seg på lange varslingstider. Den operative evna er eit produkt av reaksjonsevne, kampkraft og uthald. For at Forsvaret i ein krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeleg raskt, må dei operative kapasitetane og støttefunksjonane kunne bli gjort tilgjengelege på kortare tid. Reaksjonsevne handlar om å kunne vere på rett stad, til rett tid, og med rett kapasitet for å oppnå ønska effekt. Forsvaret må også ha relevant kampkraft og uthald til å gjennomføre operasjonar over tid. Vi må sørge for at norsk militærmakt ikkje enkelt kan bli sett ut ved å råke kritisk infrastruktur. Aktive tiltak for vern, spreiing av militær infrastruktur og robust kommunikasjonsinfrastruktur kan redusere sårbarheit og støtte opp om forsvarsevna. Betydinga av fortifikatoriske tiltak, både for leiingsfunksjonar og operative kapasitetar, har fått ny aktualitet for forsvarsevna. Truslar i det digitale rommet må bli oppdaga tidleg. Forsvarssektoren må forbetre dei førebyggande tryggingstiltaka mot cyberangrep, og vidareutvikle evna til å avdekke slike angrep. Evna til å handtere cyberangrep, ved å sette i verk relevante mottiltak, skal også vidareutviklast.

Forsterking av Noreg med allierte styrkar har vore sentralt i norsk tryggingspolitikk og -strategi gjennom heile etterkrigstida. Ein aktiv alliansepolitikk er derfor heilt naudsynt. Det blir viktigare å knyte NATO og nære allierte tettare til Noreg og norske interesser i det daglege, i kriser og i konflikt. USA er vår viktigaste allierte og det bilaterale forholdet er framleis heilt sentralt for norsk tryggleik. Avtalane om amerikansk førehandslagring er spesielt viktige. Desse avtalane skal vidareførast, vidareutviklast og harmoniserast med allierte og nasjonale planverk. Planverka må også bli trena og øvde.

Vi må legge forholda til rette for at alliert støtte kan kome raskt på plass. Ved ei alvorleg tryggingspolitisk krise eller væpna konflikt, må Noreg ha tilstrekkeleg evne til effektivt mottak av og støtte til allierte forsterkingsstyrkar slik at desse kan delta i operasjonar. Det vil bli lagt auka vekt på evna til operativt samvirke med allierte forsterkingsstyrkar. Noreg må fyrst og fremst intensivere samarbeidet med utvalde allierte som kan sørge for bilateral og alliert forsterking av Noreg. Samarbeid med nære allierte blir også viktigare for å kunne gå saman om bidrag til internasjonal krisehandtering. Samarbeid vil i auka grad tvinge seg fram for å kunne kjøpe, drifte og operere kapabilitetar Noreg har behov for, og for å sikre evna til å operere saman og for å konsultere om tryggingspolitiske spørsmål.

I tillegg til å vidareutvikle det nære forholdet til USA, vil Noreg prioritere å styrke det bindande bi- og fleirnasjonale samarbeidet med dei nordeuropeiske landa Storbritannia, Tyskland og Nederland. Samarbeidet med Frankrike og Polen blir også styrkt. Dei nordeuropeiske landa har ein betydeleg tryggingspolitisk og militær interessefellesskap som støttar opp om det breiare samarbeidet i NATO. Deltaking i fleirnasjonale samarbeidsfora innanfor alliansen er derfor viktig. Samarbeid med andre allierte og NATO sine partnarland blir prioritert der det er i norsk interesse. Vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet held fram på område som gir tryggingspolitisk, kapasitetsmessig og operativt utbytte. Den nordeuropeiske tryggings- og forsvarspolitiske dialogen i Northern Group er viktig som eit forum for informasjonsutveksling og tillitsbygging mellom landa i regionen.

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk må vektlegge militært nærvær i land-, sjø-, luft- og cyberdomenet. Å være til stades regelmessig i form av daglege operasjonar kommuniserer norske interesser, sikrar naudsynt politisk og militær situasjonsforståing og gir kortare reaksjonstid. Det er derfor viktig å prioritere militært nærvær med relevant operativ evne i nærområda våre, særleg i nord, for å skape ein føreseieleg og stabil situasjon. Fredstidsnærvær blir varetatt gjennom ein kombinasjon av militære basar, operativ aktivitet og øving og trening med nasjonale, fleirnasjonale og allierte styrkar. Nærvær over tid fordrar basar og militær infrastruktur med gode trenings- og øvingsområde i strategisk viktige og operativt relevante område.

2.3.2 Styrke NATO sitt kollektive forsvar

Noreg arbeider aktivt for at NATO-alliansen skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse der medlemslanda solidarisk er klare til å verne felles territorium, verdiar og interesser. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert stabsapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme, Det nordatlantiske rådet. Det politiske verdifellesskapet blant medlemslanda i rådet er viktig for å styrke evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

NATO må ha naudsynt politisk handlekraft og militær kampkraft for å avskrekke ein potensiell motstandar frå å true eller angripe alliansens medlemsland. Det er derfor ein overordna prioritet å styrke NATO si evne til kollektivt forsvar (artikkel 5) gjennom å bidra til å styrke NATO som forsvarsallianse og som transatlantisk tryggingspolitisk konsultasjonsforum (artikkel 4). Fornya vektlegging av den kollektive forsvarsevna til NATO er i tråd med langsiktige norske prioriteringar og vil framleis vere sentralt i det norske arbeidet opp mot NATO.

Den krevjande tryggingssituasjonen i Europa er ei tydeleg påminning om betydinga av at USA er engasjert og til stades i regionen vår. Dette fordrar ei betre transatlantisk byrdefordeling – politisk, militært og økonomisk – ved at europeiske land stansar kutta i forsvarsbudsjetta og bidrar med relevante kapasitetar for å løyse militære oppgåver også utanfor NATO-området. Noreg vil vektlegge å bidra med sin del av NATO sine samla kapabilitetar slik at alliansen er i stand til å løyse oppgåvene sine, samt å bidra til å følge opp Readiness Action Plan, roande tiltak i Aust-Europa og relevante bidrag til langsiktig tilpassing av alliansen. Det er eit mål for Noreg å bidra regelmessig og substansielt til NATOs ståande styrkar og beredskapsstyrkar. Slik blir norske bidrag til NATO sitt kollektive forsvar også ei investering i forsvaret av Noreg når Alliansen si evne styrkast.

2.3.3 Bidra til internasjonal innsats

Den internasjonale utviklinga viser at det framleis er eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Slik støtte kan inkludere tryggleikssektorreform for å betre eit land si evne til å vareta eigen tryggleik, men det kan også omfatte freds- og stabiliseringsoperasjonar. Forsvaret vil oppretthalde evna til internasjonal innsats i 2017.

Det er i norsk interesse å bidra til å verne om internasjonal fred og tryggleik. Norske militære styrkar bør i størst mogleg grad søke samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar ved internasjonale bidrag. Internasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal sikre at også vi mottar alliert støtte om vi treng det. Forsvaret si evne til internasjonal innsats er avgjerande for å yte slike bidrag. Internasjonal innsats inkluderer i tillegg til deltaking i internasjonale operasjonar, ulike former for trening og øving i utlandet, deltaking i styrkeregister, roande tiltak og kapasitetsbygging. Omfanget av slik deltaking må avstemmast med kor tilgjengelege styrkane er, og med behovet for nasjonal beredskap.

Forsvaret har gjennom mange år hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Dei siste åra har talet på norsk militært personell i operasjonar i utlandet blitt redusert. Samstundes er norske bidrag i dag lokaliserte på fleire stader i utlandet enn tidlegare, med relativt mange og små bidrag. Dette gjer oppdraga krevjande å følge opp og evna til uthald og vedlikehald over tid blir sett under press. Slike forhold vil gå inn i vurderingar om framtidig internasjonal innsats.

2.3.4 Vidareutvikle totalforsvaret

Sivil støtte til Forsvaret har hatt lita merksemd dei siste tjue åra, etter å ha vore eit høgt prioritert område både på sivil og militær side under den kalde krigen. Forsvaret har på same tid blitt meir avhengig av sivile leveransar. Det er derfor naudsynt med fornya vektlegging av sivil støtte til Forsvaret. Forsvaret skal i 2017, i nært samarbeid med sivile styresmakter, vidareføre arbeidet med å planlegge og førebu sivil støtte til Forsvaret i tryggingspolitisk krise og væpna konflikt. Forsvarsdepartementet har i denne samanhengen innleia dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdsledepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Hensikta er å kartlegge, og om naudsynt betre, aktuelle verkemiddel som regelverk (lover og forskrifter) og samarbeids- og beredskapsorgan. Basert på Forsvarets logistikkbehov vil arbeidet starte med å få på plass naudsynt sivil støtte i form av varer, tenester og tilgang til infrastruktur.

Det sivil-militære samarbeidet må fungere godt. Sivil støtte er heilt naudsynt for å oppretthalde og vidareutvikle relevant forsvarsevne innanfor realistiske økonomiske rammer. Forsvaret sitt fortløpande behov for sivil støtte blir i dag i hovudsak varetatt gjennom kommersielle kontraktar, sjølv om ein framleis kan nytte rekvisisjon i medhald av beredskapslovene. Som del av oppdateringane av eigne og allierte forsvarsplanar for Noreg vil det også i 2017 bli prioritert å konkretisere Forsvaret sine behov for sivil støtte, samt å gjennomgå avtalar for dette.

Samvirket mellom Forsvaret og sivilsamfunnet beskrivast gjennom handlingar og tiltak i det nasjonale beredskapssystemet (NBS), som inneheld Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Beredskapssystemet reviderast no årleg og er heilt sentralt for å få fram korleis beredskapsplanverk og andre ordningar på militær og sivil side skal kunne virke saman der dette er naudsynt ved førebuing på, eller under, ei krise.

Alle ressursane i Forsvaret er i utgangspunktet tilgjengelege for å støtte politiet og andre sivile styresmakter ved behov i krisesituasjonar. Støtta må vere innanfor rammene av bistandsinstruksen. Det er i tida etter terrorhandlingane 22. juli 2011 sett i verk ei rekke tiltak i forsvarssektoren for å betre evna til å støtte sivil krisehandtering. Mellom anna er det etablert permanent helikopterberedskap, som også kan støtte politiet, og beredskapshelikoptra har fått redusert responstid til ein time. Forsvarets spesialkommando er på kontinuerleg nasjonal kontraterrorberedskap. Tiltak er sette i verk for å styrke Heimevernets evne til objektsikring. Det er lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, og samarbeidet mellom Politiets tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta er styrkt.

Forsvaret si støtte til det sivile samfunnet skal i større grad vere styrande for innretning på og for å dimensjonere Forsvaret sine kapasitetar innanfor områda maritim kontraterror og smitteverntransport. Vidare skal ein gjere nærare vurderingar av korleis og i kva grad dette også skal gjelde innanfor områda bombeberedskap og eksplosivrydding, CBRNE (kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære midlar og eksplosivar)-beredskap, transport, redningsteneste, rekognosering og overvaking, ingeniørstøtte, ekspertise, spesialutstyr, IKT-støtte og EOS-tenestenes handtering av truslar i det digitale rommet.

3 Rapport for verksemda 2015

3.1 Forsvarsdepartementet

2015 var det tredje året i langtidsplanen for forsvarssektoren «Et forsvar for vår tid» for perioden 2013–2016. Regjeringa følgde i 2015 opp langtidsplanen i samsvar med Stortinget sine vedtak.

Hovudprioriteringane i 2015 var:

• styrke den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrke investeringane i forsvarssektoren og særskilt arbeidet med hovudleveransen av nye kampfly,

• styrke forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet og bidra til samfunnstryggleik,

• styrke evna til å bidra til IKT-tryggleiken på tvers av samfunnssektorane,

• styrke veteransatsinga,

• starte realiseringa av målsettingane i kompetansereforma og førebu innføring av allmenn verneplikt og

• sluttføre omlegginga av Noreg sine militære bidrag i Afghanistan.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Det har i 2015 vore lagt stor vekt på å utvikle evna i forsvarssektoren til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med å vareta samfunnstryggleiken. Samla sett har Forsvaret si evne til å bidra til samfunnstryggleik vore god. Særleg viktige bistandsressursar er Kystvakta, Heimevernet, eksplosivryddetenesta, spesialstyrkane samt fly- og helikopterkapasitetane.

Beredskapen for Bell-helikoptera på Rygge og Bardufoss blei frå 1. januar 2015 endra frå to timar til ein time for å kunne gi raskare bistand til politiet. Helikoptera på Rygge kan yte handhevingsbistand til politiet, og frå 1. oktober blei myndigheit til å avgjere slik bistand delegert til sjefen for Forsvaret sitt operative hovudkvarter.

Stortinget vedtok i juni 2015 lovfesting av Forsvaret sin bistand til politiet i politilova. Mellom anna som følge av dette blei instruks om Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen) oppdatert i november. Ei arbeidsgruppe blei sett ned for å gjere ein heilskapleg gjennomgang av bistandsinstruksen, og den skal levere tilrådinga si i 2016.

Det blei gjennomført ei rekke samvirkeøvingar mellom Forsvaret og sivile styresmakter. For samarbeidet med politiet i terrorberedskapen er den årlege kontra-terrorøvinga Gemini særleg relevant. Det blei også gjennomført ei rekke øvingar som omfatta sivilt-militært samarbeid på regionalt og lokalt nivå. Forsvaret har deltatt i fleire sivil-militære samordningsfora, som mellom anna Sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda.

Arbeidet med å utvikle ein nasjonal strategi for beredskap knytt til hendingar med kjemiske (C), biologiske (B), radioaktive (R), nukleære midlar (N) og eksplosivar (E) (CBRNE) heldt fram i 2015. Dette er eit samarbeid mellom justissektoren, helsesektoren og forsvarssektoren.

Samarbeidet i NATO

NATO er inne i ei tid med store endringar, samstundes som tryggingssituasjonen har ei krevjande utvikling. Derfor er det vedtatt ei rekke tiltak for å styrke forsvarsevna i alliansen, og ei omstilling av NATO som bidrar til at alliansen tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon i Europa og i nærområda til alliansen. Arbeidet med ei langsiktig tilpassing av NATO har vore hovudfokus fram mot og etter toppmøtet i Warszawa sumaren 2016, med fokus på kollektivt forsvar og truverdig avskrekking.

Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, som operasjonane på Balkan og i Afghanistan, har den auka vektlegginga av avskrekking og kollektivt forsvar festa seg i heile alliansen. Dei kollektive forsvarsoppgåvene har prioritet, mellom anna gjennom dei mange tiltaka for styrkt beredskap og reaksjonsevne.

NATO har forsterka sitt konsept for hurtigreaksjonsstyrkane, NATO Response Force (NRF). Det er mellom anna utvikla ein ny hurtigreaksjonsstyrke som ein del av NRF, som er kalla Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). VJTF skal kunne rykke ut ved behov på svært kort varsel. Noreg tok, saman med Tyskland og Nederland, på seg å etablere ein pilot-hurtigreaksjonsstyrke i 2015 som ledd i utviklinga av NRF. Noreg vil stå på beredskap igjen i både 2017 og 2019.

Arbeidet med dei såkalla Assurance Measures, som er roande tiltak overfor medlemslanda langs NATO sin austlege grense, og avskrekking overfor Russland, går også vidare. Tiltaka gjeld mellom anna nærvær gjennom auka trening og øving i dei austlege medlemslanda og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar. I tillegg har NATO gjort tiltak for å handtere utfordringar på si sørlege flanke.

Arbeidet med å styrke det transatlantiske samhaldet er også intensivert, særleg byrdefordelinga mellom USA og Europa og behovet for eit meir effektivt europeisk forsvar. Medlemslanda i NATO er samde om å snu den negative utviklinga i forsvarsbudsjetta.

Fleirnasjonalt samarbeid om nye kapasitetar og om å auke evna til operativt samvirke er ein prioritet. Noreg samarbeider med andre land i ei rekke fora, inkludert den tysk-leda Framework Nations Concept-gruppa og initiativet til Storbritannia for eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force (JEF). Noreg underteikna i november 2015 ein samarbeidsavtale (Memorandum of Understanding) om JEF, for å legge til rette for samarbeidet framover. Den bilaterale kontakten med nære allierte, så som USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike, medverka også til å synliggjere moglegheiter for samarbeid innanfor tryggingspolitikk, operativ verksemd og kapabilitetssamarbeid.

Alliansen arbeidde vidare med å styrke kontakt og samarbeid med viktige partnarland og andre internasjonale organisasjonar som EU, FN og Den afrikanske unionen (AU).

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet, Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), hadde i 2015 ei god utvikling innanfor fleire felt, mellom anna som ei plattform for styrkt dialog om tryggingspolitikk, samarbeid i internasjonale militære operasjonar, samt eit tettare trenings- og øvingssamarbeid.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar heldt fram. Samarbeidet har som føremål å styrke nasjonal kapasitet, samt å betre ressursutnyttinga og evna til samvirke mellom forsvaret til dei nordiske landa. Områder av særleg interesse har i 2015 vore luftovervaking og utveksling av radardata, alternative landingsplassar for fly, sikker kommunikasjon mellom dei nordiske landa, og utvikling av luftforsvarsøvinga Arctic Challenge Exercise.

Det nordiske samarbeidet er nært knytt til samvirke med dei baltiske landa. Det nordisk-baltiske forsvarssamarbeidet blei styrkt i 2015 gjennom område som kommunikasjon, cyberforsvar, trening og øving, leda av Danmark, Estland og Noreg. I 2015 leverte dei nordisk-baltiske landa gode resultat gjennom Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP) som har bidrege til kapasitetsbygging i Ukraina og Georgia. Noreg har leda opprettinga av eit Joint Training and Evaluation Centre (JTEC) som utgjer hovudkomponentane i NATO si støttepakke til Georgia.

Dei nordiske landa har delteke i EU- og FN-operasjonane i Mali.

Støtta til AU heldt fram og er eit godt døme på verdien av det nordiske samarbeidet. Dei nordiske landa har gitt råd og finansiell støtte til opprettinga av den aust-afrikanske innsatsstyrken East African Standby Force (EASF), som har hovudsete i Kenya og omfattar fleire land i regionen. EASF skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. AU erklærte innsatsstyrken fullt operativ i 2015. Styrken skal kunne brukast for fredsoperasjonar i Afrika, og vil utgjere ein viktig reiskap for AU i deira målsetting om å fremme tryggleik i Afrika.

Samarbeid med Russland

Det bilaterale militære samarbeidet mellom Russland og Noreg har sidan den kalde krigen vore ein viktig del av den politiske målsettinga om å bidra til eit ope, føreseieleg og gjensidig tillitsfullt forhold mellom Noreg og Russland. På grunn av Russland sitt militære inngrep i Ukraina og den folkerettsstridige annekteringa av Krim i 2014, har Noreg innstilt det bilaterale militære samarbeidet med Russland inntil vidare. Det blei samstundes lagt til grunn at samvirket med Russland på område som er av vesentleg betyding blir vidareført. Dette gjaldt samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, den opne linja mellom dei operative hovudkvartera til Forsvaret og Nordflåten, samarbeid om søk og redning og vidareføring av mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. I 2015 blei det gjennomførd konsultasjonar om Incidents at Sea-avtalen i Moskva og eit protokollmøte i Arkhangelsk innanfor ramma av Kystvaktsamarbeidet. Å ta opp att det militære samvirket med Russland, vil vere avhengig av vidare russiske handlingar og det generelle forholdet mellom Russland og Vesten. Norsk posisjon her vil bli utforma i nær dialog med våre allierte. Det operative samvirket innanfor dei områda som Noreg har ei eigeninteresse av å vidareføre, fungerer tilfredsstillande.

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for forsvarssektoren var også i 2015 eit høgt prioritert arbeid. Arbeidet med kompetansereforma, jf. Meld. St. 14 (2012–2013), er ei strategisk satsing som vil halde fram i fleire år.

Som del av arbeidet med langtidsmeldinga for forsvarssektoren blei det sett i gang ein full gjennomgang av utdanningssystemet i Forsvaret.

Alle verksemdene har dokumenterte krav og forventningar til leiarar. Desse er innarbeidde i verksemdene sine HR-prosessar. Verksemdene koordinerte i 2015 gjennomføringa av ei eiga medarbeidarundersøking til same år og periode, for å skape moglegheit for samanlikning på tvers.

Styringa av Forsvaret innanfor HR-området blei orientert rundt satsingsområda leiing, kompetanse og kultur for kontinuerleg forbetring. Områda er henta frå HR-strategien for forsvarssektoren.

Stortinget sitt vedtak om å innføre ei ny ordning for militært tilsette (militærordninga), jf. Innst. 355 L og Innst. 336 S til Prop. 111 LS (2014–2015), inneber ei historisk viktig reform for Forsvaret. Ein viktig del av denne reforma er innføringa av eit spesialistkorps som særskilt vil bidra til eit løft for dei som tidlegare gjekk under nemninga avdelingsbefal og verva. Hensikta med ordninga er å legge grunnlaget for ein balansert personellstruktur som styrker Forsvaret si operative evne. I forlenginga av vedtaket i Stortinget blei det utarbeidd og fastsett retningslinjer for personellforvaltninga i forsvarssektoren. I sum utgjer desse to styringsdokumenta eit felles rammeverk for forvaltninga av både militært og sivilt tilsette i heile sektoren. Arbeidet med å få på plass eit slikt felles rammeverk representerer ein milestolpe i arbeidet med kompetansereforma.

Effektivisering

I tråd med regjeringa sitt program for å effektivisere, har Forsvarsdepartementet sett i gong eit arbeid for å betre og effektivisere arbeidsoppgåver og arbeidsprosessar i departementet.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Regjeringa fremma ein ny langtidsplanproposisjon for Stortinget i vårsesjonen 2016. Arbeidet blei sett i gong hausten 2014 ved at forsvarssjefen fekk mandat frå regjeringa til å levere eit fagmilitært råd. Proposisjonen byggar på ei rekke analysar og utgreiingar som regjeringa og Forsvaret har initiert. For å belyse status internt i forsvarssektoren, og endringsbehov i høve til omverda generelt og den tryggingspolitiske utviklinga spesielt, blei det gjennomført ei strategisk grunnlagsanalyse med deltaking frå Etterretningstenesta, Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM). Arbeidet blei avslutta ved årsskiftet 2014/2015.

På grunnlag av mellom anna funna i den strategiske grunnlagsanalysen fremma forsvarssjefen hausten 2015 eit fagmilitært råd til korleis Forsvaret skal kunne møte framtidas utfordringar. Forsvarssjefen legg i rådet vekt på ei prioritering av Forsvaret si evne til å løyse dei viktigaste og mest krevjande oppgåvene, og at Forsvaret i ramma av NATO sitt kollektive forsvar skal ha ei avskrekkande verking og dermed saman med NATO bidra til ein krigsførebyggande terskel. Han legg spesielt vekt på ei betydeleg styrking av evna til å reagera raskt nok, og styrkt bemanning av den strukturen Forsvaret alt har, slik at denne kan utnyttast betre. Forsvarssjefen anbefalte ei klar styrking av forsvarsbudsjettet, og omtala samstundes konsekvensane for Forsvaret og forsvarsevna av å vidareføre 2015-budsjettetnivået. Regjeringa legg derfor opp til ei historisk auke i forsvarsbudsjettet frå 2017 og utover i planperioden.

Parallelt har NSM utarbeidd eit tryggleiksfagleg råd på oppdrag frå regjeringa. NSM framhevar to mål som særskilt tungtvegande: evna til å fatta gode avgjersler, og evna til å kunne gjennomføre desse gjennom sikre digitale løysingar av tilstrekkeleg kvalitet. For å kunne oppnå desse måla foreslår NSM 72 konkrete tiltak. Ei uavhengig gruppe nedsett av regjeringa, beståande av ekspertar innanfor forsvars- og tryggingspolitikk, la våren 2015 fram ei utgreiing av Forsvaret sine føresetnader for å kunne løyse dei mest krevjande oppgåvene sine knytte til tryggingspolitisk krise og krig. Ekspertgruppa trekk fram evna til avskrekking som grunnleggande for norsk sikkerheit, og at denne evna må byggast opp gjennom nærvær av norske og allierte styrkar i fred. Gruppa skriv også at ein må ha evne til raskt å kunne flytte norske og allierte styrkar dit behovet måtte oppstå. Gruppa trekkjer fram kampfly, ubåtar og langtrekkande våpen som avgjerande for slik avskrekking.

Forsvarets forskingsinstitutt har levert ei rekke rapportar som omhandlar både operative og økonomiske tilhøve, og ytterlegare modernisering og effektivisering i sektoren.

Regjeringa sette også ned eit vernepliktsutval for å gje ei anbefaling om ei vernepliktsordning for framtida. Utvalet leverte si innstilling til forsvarsministeren i oktober 2015. Utvalet anbefaler ei vidareføring av ein vernepliktsmodell basert på 12 månadars førstegongsteneste som norm, og å byte ut forsvarssjefens styrkjebrønn med ei øva reserve i kvar forsvarsgrein. Utvalet gjekk igjennom dei militærfaglege, forsvarspolitiske og samfunnsrelaterte aspekta ved verneplikta. Utvalet gav ei rekke tilrådingar om korleis vernepliktsordninga kan utviklast for betre å dekke behova til Forsvaret i framtida. Tilrådingane er nytta i arbeidet med utvikling av ny langtidsplan for forsvarssektoren.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2015 på 43 787,9 mill. kroner. Dette var ein reduksjon på 30 mill. kroner frå Prop. 1 S (2014–2015), hovudsakeleg knytt til ein auke i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma. Endringar i året gjorde at budsjettet blei redusert til 43 414 mill. kroner, det vil seie ein reduksjon på 373,9 mill. kroner. Denne reduksjonen er knytt til tilbakeføring av 1 100 mill. kroner i samband med kampflyanskaffinga som nærare forklart i avsnitta under.

Frå 1. januar 2015 blei det innført ei nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltingsorgan. Ordninga skal nøytralisere meirverdiavgifta i statlig sektor og bidra til ein meir effektiv ressursbruk ved at meirverdiavgifta ikkje lenger er til hinder for at billigaste alternativ veljast. Forsvarsdepartementet innarbeidde i 2015, på bakgrunn av reforma, eit samla trekk i budsjettramma på 2 023,9 mill. kroner. Reforma er provenynøytral og er såleis ein teknisk endring.

I behandlinga av Prop. 1 S (2014–2015) blei det mellom anna gitt ei rammeauke på 1 038 mill. kroner knytt til anskaffing av nye kampfly med baseløysing og 307,8 mill. kroner til gjennomføring av utviklingsløpet for Joint Strike Missile trinn 3. Vidare blei det løyvd 64,1 mill. kroner til den særskilte kompensasjonsordninga for veteranar med psykiske belastningsskadar som følge av deltaking i utanlandsoperasjonar og 81,5 mill. kroner for å sikre stabil naudstraumforsyning i Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokalar.

F-16 var i 2015 hardt ramma av sprekkdanningar, og det blei i Revidert nasjonalbudsjett for 2015 tilleggsløyva 30 mill. kroner for å dekke delar av meirutgiftene. Vidare blei 9,7 mill. kroner tilleggsløyva knytt til beredskapsøvingar for Hæren og ekstra øvingar i nord for Heimevernet. For å dekke meirutgifter i samband med generalsekretær Stoltenberg sin stab i NATO blei det tilleggsløyva 8,2 mill. kroner.

Løyvinga til kampflyanskaffingar blei i 2015 redusert med 1 100 mill. kroner. Reduksjonen var basert på at ein del kontraktar først blei inngått i desember 2015, og såleis ikkje kom til utbetaling før i 2016. Budsjettet for 2016 blei derfor tilsvarande auka med 1 100,0 mill. kroner. Løyvinga i omgrupperinga blei netto redusert med 816,3 mill. kroner grunna meirinntekter på 278,7 mill. kroner og ei tilleggsløyving på 5 mill. kroner.

I tillegg til dette kom lønns- og soldatkompensasjon på 100,3 mill. kroner og auka inntekter på 573,4 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2015.

Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2014 på til saman 2 433,7 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

3.3.1 Leveransar

Leveransekravet til Forsvaret er gitt frå regjeringa og Stortinget som ni oppgåver, fordelt på beredskap for krise og krig, daglege operasjonar, internasjonal innsats og støtte til samfunnstryggleiken. Oppgåvene har vore stabile over tid, noko som gir eit godt bilete på utviklinga dei siste åra. Dei gjeldande krava til Forsvaret for krise og krig møter ikkje den gjeldande tryggingspolitiske situasjonen godt nok. Forsvaret har ikkje fullt ut vore i stand til å møte dei krava som den tryggingspolitiske utviklinga krev, med omsyn til beredskap for alvorleg krise og krig. Høg aktivitet har over mange år blitt prioritert framfor vedlikehald og logistikkberedskap. Manglane har bygd seg opp over mange år, og har blitt langt meir synlege som følge av at Forsvaret blir brukt meir som eit tryggingspolitisk verkty. Som følge av den tryggingspolitiske situasjonen ønskte regjeringa å prioritere annleis. Heller ikkje NATO var førebudd på denne utviklinga. Beredskap handlar om at norske og allierte styrker må bli klar til rett tid, på rett stad med rett kapasitet. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klar skjerpast gradvis, og i 2015 har fleire einingar betra si reaksjonstid. Betring i reaksjonsevna avheng mellom anna av treningsnivå, vedlikehald, beredskapslager, personell og planverk. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og cyber, avgjerande for at Forsvaret skal kunne bygge opp styrkar samstundes. Sjølv om Forsvaret har utfordringar med dei mest krevjande oppgåvene er det viktig å poengtera at Forsvaret leverer mykje godt og heilt i tråd med dei krava som blir stilte av NATO.

Vurderinga til Forsvarsdepartementet av operativ evne i 2015 var i samsvar med forsvarssjefens vurdering. Generelt var evna til Forsvaret til å løyse oppgåver i den låge delen av krisespekteret «mykje god» til «god». I krig og den høgare delen av krisespekteret er evna «mindre god».

Vurderinga av operativ evne har vore eit viktig bakteppe for Forsvarsdepartementet i arbeidet med regjeringa si framlagde langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)). Basert på regjeringa sine hovudprioritetar for langtidsperioden, vil tre operative satsingsområde stå sentralt og bli særskilt prioriterte i perioden. Regjeringa søker for det fyrste å styrke den operative evna gjennom å auke tilgjenge og uthaldsevne frå 2017. Det vi har av militære ressursar må fungere. For det andre ser regjeringa behovet for å redusere klartidene for våre militære einingar, auke bemanninga ved operative kapasitetar, auke aktivitet og nærvær frå 2018, og spesielt i nordområda. For det tredje vil regjeringa investere i moderne strategiske kapasitetar som bidreg til auka operativ evne frå 2019.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret løyser daglege nasjonale operasjonar, slik som grensevakt, kongevakt, kystvakt, overvaking og hevding av suverenitet. Grensevakta har gjennom heile 2015, i ein spesielt krevjande situasjon, løyst vakthald og Schengen-oppgåver i tett samarbeid med politiet. Kongevakta har også løyst sine oppgåver i samarbeid med politiet. Kystvakta hadde fleire tokt i nord i 2015 enn i 2014, sjølv om ikkje målsettinga for 2015 blei nådd fullt ut på grunn av eit større behov for vedlikehald. Forseinking med nye maritime helikopter har ført til noko redusert kapasitet, sidan Lynx-helikopteret blei utfasa i 2015. Likevel har Forsvaret i 2015 hatt god evne til å overvake og hevde suverenitet over norsk område. Desse daglege operasjonane er eit viktig fundament i norsk tryggingspolitikk. Forsvaret har løyst oppgåvene trass i utfordringane som er nemnt ovanfor.

Mykje av materiellet til Forsvaret er krevjande å helde i operativ stand og krev ekstra vedlikehald, og det er fortsatt utfordringar med tilgang på reservedelar. Etterslep av reservedelar har bygd seg opp over fleire år, men er blitt gjort ekstra tydeleg som følge av den tryggingspolitiske situasjonen. Samstundes har valutasituasjonen gitt større utgifter enn planlagt. Forsvaret har likevel klart å oppretthalde nasjonal verksemd på ein god måte og har auka både flyging og segling i nordområda i høve til 2014. I 2015 sette Forsvaret helikopter på ein times beredskap til støtte for politiet både i nord og sør. Trass i enkelte utfordringar møtte Forsvaret alle oppmodingar om bistand frå politiet. I tillegg gjennomførte Forsvaret i 2015 den største øvinga i Finnmark på fleire år.

Regjeringa la i 2015 til rette for å styrke den operative evna til Hæren. Mellom anna blei krava til reaksjonstid skjerpa, og klartida for Brigade nord betydeleg redusert i høve til året før. Dei einingane som i 2015 stod på beredskap for NATO, med Telemark bataljon som kjerne, har hatt ei særleg kort klartid gjennom heile året.

Kysteskadren fekk også skjerpa klartid på enkelte av sine einingar, og generelt var den operative evna god i 2015 for dei med kortast klartid. Kysteskadren hadde noko lågare aktivitet i 2015 enn føresett på enkelte einingar. Det skuldas først og fremst tekniske utfordringar med ubåtar og mineryddefarty. Samstundes blei det gjennomført fleire seglingstimar enn i 2014 og andelen av seglingsdøgn i Nord-Noreg var høgare enn føresett, noko som var ei viktig prioritering for å møte den endra tryggingspolitiske situasjonen.

Luftforsvaret blei råka av to negative hendingar i 2015. Ein kraftig vekst i dollarkursen gav utfordringar i drifta, og på slutten av året blei det påvist sprekkar på F-16 kampflya, som medførte omfattande kontroll og vedlikehald. I tillegg blei det uventa forseinkingar i leveransen av dei nye NH90-helikoptera. Forseinkingane på NH90 skuldast test mot fartøy og oppbygginga av reservedelslager, og at den sjette maskinen fekk utsett levering frå andre kvartal 2015 til januar 2016. Det er forventa ein ti års forseinking på den totale leveransen. Med F-16-fly på kontinuerleg NATO-beredskap og eit høgt aktivitetsnivå for dei maritime patruljeflya har Luftforsvaret medverka til overvaking og etterretning. I 2015 blei beredskapen for Bell 412 til støtte for politiet sett på ein times beredskap på Rygge og Bardufoss.

Heimevernet har øvd som føresett i 2015 og har fleire tenestedøgn enn året før. Heimevernet har kort reaksjonstid og er ein landsdekkande ressurs. Heimevernets einingar har svært kort klartid og har i tillegg til å stå på beredskap for krise og krig ytt bistand til politiet ved ei rekke høve.

Forsvarets spesialstyrkar (FS) har oppretthalde si gode operative evne gjennom heile året. Beredskap og øving i 2015 har vore tilfredsstillande. FS sitt bidrag til internasjonale operasjonar er framleis ein viktig del av det totale bidraget frå Forsvaret, og er ein høgt verdsatt kapasitet av våre allierte.

Nasjonal og alliert trening og øving

Det har i 2015 vore stor øvingsaktivitet for både Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planlegge og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet blei øvd, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten blei i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Figuren viser ein nedgang i gjennomført aktivitet samla sett for Hæren i 2015. Hans Majestet Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger har ikkje hatt ein nedgang i aktiviteten. Reduksjonen skuldast at Hæren har endra måten å berekna aktiviteten til Brigade Nord, slik at talet samla sett ikkje er samanliknbart med tidligare rapportert aktivitet. Slik sett var omfanget av aktiviteten for Hæren i 2015 på høgde med aktiviteten året før. I tillegg til interne øvingar deltok Hæren på fellesoperative øvingar med tilpassa bidrag. Hæren gjennomførte også ei ekstraordinær beredskapsøving saman med Heimevernet i 2015.

For hovudkvarteret og kommandostrukturen blei det gjennomført ein serie med øvingar, mellom anna øvinga Gram. Hensikta var å øve beredskap og planverk. Øvingane blei i all hovudsak gjennomførte med gode resultat. I tillegg blei det gjort tiltak for at forsvarsgreinene skulle få eit fellesoperativt utbytte under gjennomføring av deira feltmessige trenings- og øvingsaktivitetar. I hovudsak gjekk det ut på at der greinvise øvingar hadde dels same målsettingar så skulle ein søke å øve saman. Øvingane blei såleis arena for fellesoperativ aktivitet (fellesoperativ arena).

Øvingsaktiviteten i Noreg og i utlandet var betydeleg og viktig. Det blei gjennomført større øvingar. I øvinga Arctic Challenge deltok fly frå ni land, og i øvinga Joint Viking i Finnmark deltok større forband for første gong på mange år. Joint Viking besto av ti større og mindre øvingar. Organiseringa blei omfattande og kompleks og øvingskonseptet er nå revidert for å optimalisere ressursbruk og effekt.

Saman med Nederland og Tyskland har Noreg delteke i nybrottsarbeidet med å utvikle NATO sin nye hurtige reaksjonsstyrke, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). Denne styrken skal kunne bli klar til utrykking på vegner av NATO på berre få dagar. I juni 2015 blei konseptet prøvd ut for første gong, da VJTF-styrken deployerte til øvinga Noble Jump i Polen. Her utgjorde Brigade Nord ved Telemark bataljon kjernen i det norske bidraget.

I 2015 blei det også gjennomført ei NATO-øving i Noreg, Dynamic Mongoose, og Noreg deltok på to NATO-øvingar i utlandet. Desse var NATO si høgprofiløving Trident Juncture og kontraterrorøvinga Njord Viking. Trident Juncture blei gjennomført i Italia, Spania og Portugal i september 2015. Noreg bidrog med luftvern, fregatt, kampfly, minerydder, elektronisk krigføringsfly og eit team av eld-leiarar frå Hæren for flystøtte.

Den årlige kontraterrorøvinga Gemini mellom politiet og Forsvaret blei gjennomført i Troms politidistrikt i juni som ei uvarsla alarmøving. Her øvde politiet og Forsvaret i tråd med bistandsinstruksen. Heimevernet gjennomførte ei rekke øvingar på regionalt og lokalt nivå med politiet og sivile styresmakter.

I Revidert nasjonalbudsjett 2015 blei det gitt tilleggsløyving til Hæren og Heimevernet for ekstra beredskapsøving i Finnmark. Hausten 2015 blei det gjennomført ei større uvarsla alarmøving for Hæren og Heimevernet som hadde til hensikt å teste reaksjonsevne, vakthald, sikring og forsvar av strategiske punkt. Øvinga innebar mellom anna overføring av ei mekanisert kompanistridsgruppe frå Telemark bataljon på Rena til Halkavarre skytefelt ved Garnisonen i Porsanger. Der blei det gjennomført skarpskyting. Heimevernet deltok med innsatsstyrkar og deira oppdrag var mellom anna sikring av vitale objekt i Alta med støtte frå Hæren. Øvinga gav eit særs godt utbytte for alle involverte partar.

Forsvar mot digitale truslar

Cyberforsvaret og Etterretningstenesta var også i 2015 sentrale i arbeidet med å styrke evna til å bruke og forsvare det digitale rommet. Cyberforsvaret førte vidare implementeringa av Nettverksbasert Forsvar (NbF) for å sikre at Forsvaret sine samla kapasitetar på tvers av forsvarsgreiner og nivå blir effektivt utnytta. I 2015 blei det særleg vektlagt tiltak for å oppretthalde beredskap, og for å auke Forsvaret si operative evne. Forseinkingar i planlagde IKT-investeringar skaper utfordringar med å nå måla om at Forsvarets skal utnytte dei samla kapasitetane meir effektivt. Etterretningstenesta leverte godt i 2015. Dagens situasjonsbilde og tryggingspolitiske utfordringar krev at tenesta har fokus på utfordringar i det digitale rommet.

Revisjon av planverk

Det har dei seinare åra vore fokusert på å gå gjennom og oppdatere hovudelementa i det operative planverket knytt til forsvar av norsk territorium, og beredskapsplanane for dei enkelte einingane i Forsvaret. Dette omfattande arbeidet, som er nærare omtalt i Prop. 73 S (2011–2012), har resultert i eit komplett oppdatert nasjonalt planverk.

Forsvaret bidrog i 2015 også til å revidere dei eksisterande forsvarsplanane til NATO for våre område.

Forsvaret si evne til å vareta oppgåvene ved krise og krig avheng mellom anna av oppdaterte og relevante nasjonale og allierte planverk. Å halde planverket oppdatert er eit kontinuerleg arbeid som samstundes avdekkjer utfordringar knytt til beredskap og operative behov. Med eit komplett nasjonalt planverk på plass er Forsvaret betre rusta til å kunne forsvare landet i fred, krise og krig saman med våre allierte.

Forsvaret si støtte til samfunnstryggleik

Forsvaret deltok også i 2015 i søk- og redningsaksjonar, og gav bistand etter førespurnad frå politiet og andre ansvarlege sivile styresmakter i samband med ulykker, naturkatastrofar og andre fredstidskriser. Forsvaret ytte viktig støtte gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet, søke- og redningstenesta og innanfor eksplosivrydding.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel og eksplosivar (CBRNE-vern)

Forsvaret heldt fram arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRNE-middel. Det blei særleg arbeidd med å styrke desse kapasitetane i samsvar med målsettingane i gjeldande langtidsplan (2013–2016) og Forsvaret sine planar for å styrke CBRNE-vernet. Det er framleis manglar på fleire område innanfor CBRNE-vern. Desse utfordringane er i hovudsak innanfor kompetanse, organisering og manglar på moderne materiell. CBRNE-vernet skal styrkast primært for å dekke dei militære behova til Forsvaret, men dette vil også styrke evna til å støtte sivile styresmakter. Arbeidet med modernisering og materiellinnkjøp blei ført vidare gjennom året. Forsvaret opprettheldt gjennom året nasjonal beredskap for akutt handsaming av eksplosivar.

Norske styrkar i utlandet

Forsvaret sitt bidrag til operasjon Inherent Resolve i Irak erstatta Afghanistan som det største militære bidraget i 2015. Noreg sitt bidrag til Bagdad og Erbil bidrog med kapasitetsbygging av dei irakiske tryggingsstyrkane og bidrog til den internasjonale koalisjonen sin kamp mot ISIL i Irak. Hovudstyrken var forlagt i Erbil der Pershmergastyrkar blei trena, medan styrken i Bagdad var engasjert i treninga av dei irakiske tryggingsstyrkane.

Operasjon Resolute Support Mission (RSM) erstatta ISAF-operasjonen i Afghanistan 1. januar 2015. Hovudoppdraget for Noreg var framleis spesialstyrkebidraget til støtte for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU 222) i Kabul og støtte til den afghanske General Command of Police Special Units (GCPSU). RSM inneber ei fortsetjing av rådgivingsverksemda. Noreg har hatt personell til RSM-hovudkvarteret i Kabul medan oppdraget til anna støttepersonell blei avslutta i løpet av året. I november 2015 avslutta Noreg sitt bidrag til den afghanske krigsskolen i Qargha utanfor Kabul. Noreg hadde også eit fåtal stabsoffiserar i Train Advice Assist Command- North (TAAC N) i Mazar-e Sharif for å vareta samarbeidet med Tyskland. Desse stillingane blei avslutta hausten 2015.

Noreg deltok i 2015 i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated and Stabilization Mission in Mali (MINUSMA). Hovudoppdraget var bidraget til analyse- og etterretningseininga All Sources Information Fusion Unit (ASIFU), inkludert leirdrift for denne eininga. Noreg har også støtta med stabspersonell til MINUSMA-hovudkvarteret i Bamako. Forsvaret støtta også leiretableringa til Sverige i Timbuktu i Mali, med norske mentorar og norsk ingeniørmateriell og leirinfrastruktur. Noreg stilte i løpet av året styrkesjef i United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP). Dette var den første kvinnelege styrkesjef i ein av FN sine fredsbevarande operasjonar. Ut over dette deltok Noreg med personell i United Nations True Supervision Organization i Midt-Austen og Multinational Force and Observers i Sinai.

Eit norsk C-130J transportfly støtta den britiske operasjonen GRITROCK for å fly materiell til og frå Sierra Leone, som ein del av den internasjonale innsatsen mot Ebola-epidemien i Vest-Afrika.

Forsvaret hadde også militært personell i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, NATO Headquarter in Sarajevo (NATO HQ Sarajevo) i Bosnia & Herzegovina, Combined Maritime Forces (CMF) i Bahrain, og til NATO Shipping Centre (NSC) i Northwood i England.

Noreg deltok i EU sin yttergrenseoperasjon Triton i Middelhavet med fartyet MV Siem Pilot. Forsvaret støtta politiet med personell om bord på fartyet.

Luftforsvaret stilte kampfly til Baltic Air Policing i perioden mai til august 2015.

Dei ståande reaksjonsstyrkane til NATO

Noreg deltok med ein fregatt i den ståande maritime styrken i NATO (SNMG1) frå august til desember 2015. Styrken opererte i Nord-Europa. Noreg deltok også frå mars i den ståande mineryddingsstyrken til NATO (SNMCMG1). Desse bidraga var samstundes del av det norske bidraget til NATO Response Force (NRF). Noreg hadde eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Ro-Ro skip) heile året. Einingar frå Brigade Nord, med mellom anna Telemark bataljon og eit artilleribatteri inngjekk som ein del av det Tysk-Nederlandske korps på høg beredskap heile året som ledd i Interim-VJTF. I tillegg bidrog Noreg med enkelte mindre bidrag som minedykkarar, sjøkontrolloffiserar, offiserar til felles logistikkhovudkvarter og offiserar til det polske spesialstyrkehovudkvarteret. Seks F-16 kampfly var del av reaksjonsstyrkane på lågare beredskap.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2015 i den vidare utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland med 27 medlemsnasjonar. Medlemskapet gjer at transportkapasitetane til nasjonane blir nytta betre og ved ein meir kosteffektiv koordinering landa imellom.

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med ti medlemsnasjonar, som i 2015 besto av 14 transportskip (Ro-Ro) med totalt 37 000 lastemeter. Avtalen sikrar medlemsnasjonane tilgang på strategisk sjøtransportkapasitet.

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). NATO Support Agency (NSPA) forhandla på vegner av 12 deltakarnasjonar fram ein kontrakt for å sikre tilgang til såkalla outsized cargo lufttransportkapasitet frå 2006. Avtalen er forlenga til utgongen av 2016. Kontrakten inneber at nasjonane får tilgang på strategisk lufttransport med to fly av typen AN-124 innan 24 timer, ytterlegare to fly som kan bli aktivert innan seks dagar og ytterlegare to fly innan ni dagar. I dag omfattar avtalen tilgang til fly av typen AN-124, AN-225 og Il-76.

• Noreg slutta seg i 2008 til det multilaterale samarbeidet Strategic Airlift Capability (SAC) i NATO for å skaffe alliansen og medlemsnasjonane strategisk lufttransportkapasitet ved kjøp av tre strategiske transportfly av typen Boeing C-17. Noreg har 400 årlege flytimar (360 til oppdrag/40 til trening av flybesetningar) og flya blir opererte frå flybasen i Papa i Ungarn. Eininga har vore fullt operativ sidan hausten 2011.

Kjønnsperspektiv i operasjonar

Forsvaret fekk i 2015 fleire oppdrag knytt til å integrere eit kjønnsperspektiv i militære operasjonar, i tråd med regjeringa sin handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik 2015–2018. Forsvaret starta arbeidet med å implementere oppdraga i 2015. Mellom anna blei kjønn og kjønnsperspektivet tatt opp som tema på befals- og offisersutdanninga til Forsvaret. Kompetansemiljøet ved Forsvarets høgskole blei styrkt med to stillingar for å støtte Forsvaret i å implementere handlingsplanen. Samarbeidet med det nordiske kompetansesenteret for gender i militære operasjonar (NCGM) blei styrkt.

Det er viktig at kjønnsperspektivet er inkludert i operasjonsspesifikk utdanning og trening. For å integrere dette i den operative søyla av Forsvaret er det avgjerande at Forsvaret sitt operative hovudkvarter (FOH), Forsvarsstaben og greinstabane har personell med eit særskild ansvar for å vareta kjønnsperspektivet. Forsvaret skal derfor planlegge for å etablere eit fagnettverk for dette personellet i 2016 med Forsvarets høgskole (FHS) som fagansvarleg. FHS gir FOH råd om kjønnsperspektivet i samband med operasjonsplanlegging.

Noreg hadde i 2015 ein offiser ved det nordiske gendersenteret i Sverige, som er NATO sitt Department Head på utdanning og trening av personell i kjønnsperspektiv i operasjonar. Forsvarets spesialstyrker utmerker seg både på grunn av den kvinnelege jegertroppen som er etablert, og på grunn av opplæringa av kvinneleg afghansk politi i kriseresponseininga. I Afghanistan illustrerer den afghanske spesialpolitieininga i Kabul, der kvinneleg politi gjer teneste, at eit kjønnsperspektiv kan ha ein operativ effekt i operasjonar. Det er framleis naudsynt å auke kompetansen på området i Forsvaret, og særskilt på integrering av eit kjønnsperspektiv i trening, øving og operasjonar.

Forsvarsretta tryggingssektorreform

Oppbygging av utsette statar sin tryggleikssektor blir ein jamt meir sentral del av forsvarssektoren sin internasjonale innsats. Utsiktane til varig fred og stabilitet aukar når desse landa sjølve får ansvar for og evne til å trygge eiga framtid.

Noreg støtter dette langs to spor. Eitt spor er direkte samarbeidsprogram med utvalde land, knytt til å betre evna deira til demokratisk kontroll over eigne væpna styrkar, og til å betre evna deira til sjølve å støtte internasjonal tryggleik, ved å ta del i internasjonale fredsoperasjonar. Noreg har slikt samarbeid med fleire land på Vest-Balkan, samt Georgia og Ukraina.

Det andre sporet er knytt til vår deltaking med einingar i fleirnasjonale operasjonar som har som mål å bygge opp dei væpna styrkane til særs utsette land slik at dei sjølve kan motstå trugsmål og åtak frå ikkje-legitime væpna grupperingar. Døme på slik innsats er vår innsats i Resolute Support Mission i Afghanistan og Inherent Resolve i Nord-Irak. NATO, EU og USA etterspør slik innsats i stigande grad, og Noreg leier eit nordisk-baltisk samarbeid som vil setje oss enda betre i stand til å yte effektiv innsats innanfor dette emnet. Dette samarbeidet gjeld oppretting av eit treningssenter (Joint Training and Evaluation Centre, JTEC) i Georgia som starta opp hausten 2015.

Noreg har lenge deltatt aktivt i NATO sitt integritetsprogram (Building Integrity) og er fagansvarleg for dette området i NATO. Noreg fortsette si leiarrolle for NATO sitt regionale program innanfor området i Søraust-Europa.

3.3.2 Økonomi

Gjeldande langtidsplan for perioden 2013–2016 har som strategisk mål at forsvarssektoren blir utvikla med eit langsiktig perspektiv som sikrar at økonomiske ressursar, oppgåver og ambisjonsnivå er i samsvar med kvarandre. Kostnadseffektivitet og rasjonell drift er vektlagde som ein føresetnad for å utvikle og understøtte dei operative leveransane som Forsvaret er pålagd. Luftforsvaret står framfor ei stor omstilling, og det er avgjerande at førebuingane held fram slik at dei nye kampflya kan takast i bruk frå 2017. Løyvingane til kampflyprogrammet blei i tråd med dette mellombels styrkt med 1 038 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Mindreforbruket i 2015 på 759,3 mill. kroner skriv seg hovudsakleg frå lågare framdrift enn føresett i dei store investeringsprosjekta som kampflykjøpet og baseløysinga på Ørlandet i 2014 og 2015. Av den grunn blei løyvinga til kampflyanskaffingar i 2015 redusert med 1 100 mill. kroner basert på at ein del kontraktar først blei inngått i desember 2015, og såleis først kom til utbetaling i 2016. Budsjettet for 2016 blei derfor tilsvarande auka med 1 100 mill. kroner.

Auka utgifter for å vedlikehalde F-16 på grunn av ikkje føresette sprekkdanningar og enkelte IKT-system førte med seg strenge tverrprioriteringar allereie tidleg i budsjettåret. I tillegg gjorde høg dollarkurs at Forsvaret fekk over 200 mill. kroner i auka valutautgifter. Operativ aktivitet blei skjerma i balanseringa, noko som mellom anna har ført til ei forskyving av vedlikehald og investeringar. Avsetningane til operasjonar i Afghanistan er redusert noko raskare enn føresetnadene i langtidsplanen, og dette har gitt økonomisk handlingsrom til å styrke Cyber-forsvaret, spesialstyrkane, aktivitetar i Sjøforsvaret og Luftforsvaret med til saman 170 mill. kroner. Utviklinga over mange år har vist at ressursane knytte til drift og vedlikehald av nye høgteknologiske våpensystem ikkje har vore tilstrekkelege. Dette har særleg gått ut over vedlikehald, kjøp av reservedelar, oppbygging av beredskapslager og dermed den operative tilgangen til styrkane. Sjølv om 2015 har hatt eit tilfredsstillande driftsresultat, opplever sektoren ein underliggande risiko sett mot langsiktig bærekraft og måloppnåing i perioden 2013–2016. Dette er ein utfordring regjeringa sin nyleg framlagte langtidsplan for perioden 2017–2020 varetek.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda

Forsvarleg styring og forvalting av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren. Dette arbeidet har høg merksemd i styringsdialogen Forsvarsdepartementet har med Forsvaret, og i styringa internt i etaten. Det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styringa og forvaltinga av tildelte ressursar i Forsvaret blei ført vidare i 2015.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Dette krev forbetring på område der svakheter er avdekte, men også tiltak for å unngå feil i framtida. Forsvarssjefen sin milestolpeplan for forsvarleg forvalting har vore ein viktig reiskap i oppfølginga av tiltak som er sette i verk mellom anna for å unngå merknader. Arbeidet har halde fram med å gi forbetringar i 2015. Målsettinga er å legge til rette for god oppgåveløysing gjennom systematisk oppbygging av kompetanse og rutinar for og etterleving av intern kontroll.

Organisasjon og styrkestruktur

Hæren heldt fram med si modernisering av materiell. Det blei ikkje gjort store endringar i base- og støttestrukturen i 2015. Arbeidet med å modernisere og vidareutvikle infrastrukturen til grensevakta heldt fram. Brigade Nord har hatt ei positiv utvikling gjennom auka bemanning, stor merksemd på beredskapsarbeid og dei fellesoperative øvingane. Brigade Nord heldt fram med omstillinga av Panserbataljonen til å bli ei eining med betre reaksjonsevne, som kan reagere hurtig i nord.

Organisasjonen til Sjøforsvaret inkludert Kystvakta blei ført vidare i 2015.

Utviklinga av framtidig basestruktur for Luftforsvaret heldt fram i 2015. 332-skvadron i Bodø blei lagd ned som F-16-skvadron i 2015 og førebuinga til å bli den første skvadronen med F-35 på Ørland starta opp. Kampflyberedskap med F-16 (QRA) blei utført frå Bodø. Dei to første F-35 flya blei teke imot av Noreg og vert nytta til opplæringsføremål i USA. Luftforsvarets utdanningsinspektorat blei lagd ned og oppgåvene overførde til Luftforsvarsstaben. Det er ved utgongen av 2015 tatt imot fem NH90-helikopter som det blei gjort prøving og opplæring for på Bardufoss. Det blei gjennomførd testing av systema og nokre operasjonar med NH90 for Kystvakta. Moderniseringa av luftkommando- og kontrollstrukturen heldt fram. Det nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS) som blei installert på Sørreisa i 2014 er fortsatt under testing og evaluering.

Heimevernet blei i 2015 ført vidare med elleve distriktsstabar og nærvær i alle landsdelar. Styrkane har blitt vidareutvikla for å korte reaksjonstida og lette mobiliseringa. Etableringa av Sjøheimevernet som ein integrert del av heimevernsdistrikta heldt fram.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fortsette arbeidet med å effektivisere og modernisere logistikkverksemda for å tilpasse leveransane til behova i den operative strukturen. FLO støtta også Forsvaret sine einingar i internasjonale operasjonar. Det blei i 2015 vedteke at investeringsstaben og dei fem kapasitetsdivisjonane i FLO skulle skiljast ut og bli ein del av den nye etaten Forsvarsmateriell som blei etablert 1. januar 2016.

Cyberforsvaret førde i 2015 vidare leveransar og aktivitet på same nivå som i 2014. Dei heldt fram arbeidet med effektiv informasjonsutveksling for å støtta felles situasjonsforståing, og auka tempo og presisjon i kommandokjeda.

Forsvarets sanitet førde vidare leveransar og aktivitetar for å støtte Forsvaret sine operative behov. Arbeidet med utvikling av dei felles sanitetstyrkane heldt fram. Avviklinga av Troms militære sjukehus blei fullført.

Materiell og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar, og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget av og framdrifta i investeringane blir tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane.

Alle dei tildelte midlane i 2015 under kapittel 1760, post 45, inkludert meirinntekter, blei omsette. Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta i kategori 1 er omtalte under prosjekta i del I, kapittel 4 Investeringar.

Dei største materiellinvesteringane til Hæren i 2015 var pansra køyrety (IVECO og CV-90) med tilhøyrande delsystem, fjernstyrte våpenstasjonar og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største materiellinvesteringane til Sjøforsvaret var utbetalingar til dei nye fregattane, innkjøp av nye sjømålsmissilar (NSM), samt oppgradering av ubåtar.

Dei største materiellinvesteringane til Luftforsvaret var oppgradering av F-16 kampfly og NASAMS II, oppdatering av sensorar for militær luftromsovervaking. I tillegg blei oppgraderingsprosjekta P7186 Elektrooptisk og infrarødt sensorsystem og P7189 Flyoppdatering førte vidare for P-3 maritime overvakingsfly.

I 2015 blei dei to første F-35 kampflya levert. Saman med to fly som etter planen skal leverast i 2016 skal desse nyttast til trening av norske flygarar i USA. Treninga med F-35 er i gong og den første norske flygaren flaug F-35 i november 2015. Ved handsaminga av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), slutta Stortinget seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av flya. I tråd med denne planen har Stortinget til no gjeve fullmakt til å tinge til saman 28 F-35. Trinn 3 i utviklinga av det norske missilet Joint Strike Missile held fram, og den første vellukka slipptesten, i arbeidet med å kvalifisere missilet for integrasjon på F-35, er gjennomført.

Innanfor soldatsystema var dei største materiellinvesteringane knytte til beskyttingsutstyr for soldaten, som vestar som beskyttar mot eld frå handvåpen, vernedrakter for CBRN og vidare innføring av personlege våpen.

Innanfor området informasjonsinfrastruktur var dei største investeringane knytte til landsdekkande fiberinfrastruktur, nye samhandlingstenester, avgjerdsstøtte til Kystvakta, oppgradering av taktiske radioar i Hæren samt nye transportable kommunikasjonsmodular. Innanfor etableringa av eit felles integrert forvaltingssystem blei det førebudd for innføring av første del av logistikkprosjektet.

Dei største investeringane innanfor logistikkområdet var knytte til bygginga av nytt logistikk- og støttefarty og til oppgradering av søke- og påvisingspanservognene for CBRN-middel. Investering innanfor ingeniørmateriell til bruk på vegaksar og flyplassar heldt fram. Det blei også nytta investeringsmidlar til ulike typar logistikk- og køyretymateriell til Forsvaret. Det blei i tillegg nytta investeringsmidlar både til geografisk kartlegging og sanitetsmateriell.

Nybygg og nyanlegg

Prosjekta for å legge til rette for innføring av NH90-helikoptra, som omfattar etableringa av helikopterbase på Bardufoss og helikopterdetasjement på Haakonsvern, har hatt stor framdrift i 2015. Desse prosjekta skal være ferdige i 2016. Vidare blei fleire prosjekt på Bardufoss overleverte i andre tertial i 2015, og er tatt i bruk. Dette gjeld kjøkken- og messebygget, infrastrukturen og mannskapsforlegninga. Bygginga av den andre av dei to nye stasjonane for grensevakta gjekk for fullt i 2015, og stasjonen på Jarfjord blir ferdig i 2016. I 2015 blei rullebanene på flystasjonane til Forsvaret på Andøya og Bodø asfaltert. Det er nytta store delar av løyvinga på prosjekt for å sikre vilkåra for framtidig bruk av Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Dette er arbeid med reguleringsplaner, støy, kulturminner mv.. Vidare er deler av tildelinga nytta til å gjennomføre ENØK-prosjekt i Forsvarets bygg. I desember 2015 blei Forsvarets første null-energibygg, som er bygd på Haakonsvern, overlevert. Eit nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell på Rena blei også ferdig i 2015. I 2015 har det vore store utbetalingar i prosjekt for å etablere den nye kampflybasen på Ørland. Prosjektet for eit nytt skvadronsbygg, vedlikehaldsbygg, hovudinfrastruktur på basen og rullebane kom i gong.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

Fellesanskaffinga til NATO av IKT-systemet Air Command and Control System (ACCS) til mellom anna Air Control Center Recognized Air Picture Production Center Sensor Fusion Post (ARS) Sørreisa blei ført vidare som eit av dei større prosjekta under fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid i 2015. EBA-delen er i all hovudsak fullført, men forseinkingar i programvaredelen gjer at prosjektet tidlegast blir ferdig i slutten av 2017.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda materiell ved sal i 2015 for om lag 44,7 mill. kroner. I tillegg blei noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar, der dette var tenleg.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som vert finansierte over forsvarsbudsjettet er i hovudsak innretta mot teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte av og tilrettelegging for investeringar. Mykje av FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervising ved Forsvaret sine skular. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane, og Forsvarets høgskole er hovudaktør innanfor forskingsbasert undervisning.

I 2015 var forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med anskaffing av nye kampfly og analyser for mogeleg anskaffing av ubåtar, IKT-tryggleik, tryggingspolitikk og samfunnstryggleik, støtte til vidare utvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen og bidrag til det fagmilitære rådet til forsvarssjefen og i langtidsplanarbeidet.

Forskingsprosjekta i regi av Forsvarsdepartementet på HR-området blei førte vidare på nivå med 2014. Forskinga var mellom anna retta mot forhold knytt til innføringa av allmenn verneplikt og støtte til planprosessar innanfor personell og kompetanse. Det blei også sett i gong arbeider som skal gi kunnskap om innføringa av ny personellordning.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvarsdepartementet førte i 2015 vidare regjeringa sin aktive politikk for industrisamarbeid med leverandørar og offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt, i samband med Forsvaret sine investeringar. Dette er naudsynt mellom anna for å vareta nasjonale omsyn til tryggleiksinteresser. Næringslivet tok del i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester.

Forsvarsdepartementet la fram Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi» til Stortinget hausten 2015. Meldinga blei behandla våren 2016 ved Innst. 185 S (2015–2016). Hovudmålet med denne meldinga var å vareta nasjonale omsyn til tryggleiksinteresser gjennom å oppretthalde og utvikle vidare ein internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Strategien skal sikre eit godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forvarsindustrien basert på forsvarssektoren sine behov for kostnadseffektive leveransar av materiell og tenester. Eit av dei bærande prinsippa i samarbeidet er tidleg dialog mellom aktørane, som vil bli ført vidare gjennom etablerte møteplassar. Strategien fører vidare det nære samarbeidet mellom forsvarssektoren, forskingsmiljøa og industrien innanfor prioriterte teknologiske kompetanseområde. Strategien fastheld at nasjonale tryggingsinteresser og Forsvarets behov er førande for forsvarssektoren sine materiellanskaffingar. Det er lagt til grunn at anskaffingane skal baserast på prinsippet om konkurranse og ikkje-diskriminerande likebehandling så lenge nasjonale tryggingsinteresser ikkje skaper behov for unntak. Strategien legg til grunn at Noreg i aukande grad vil samarbeide med andre statar om anskaffing av forsvarsmateriell. Vidare legg strategien til rette for tydelege og stabile rammevilkår for eksportaktiviteten til norske bedrifter. Ordninga med støtte frå styresmaktene til marknadsføring og industrisamarbeid er vidareført.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

Haldningar, etikk og leiing (HEL)

Arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) blei ført vidare i 2015. Dei tre pilarane for arbeidet har vore dei formelle oppdraga til etatane, verdigrunnlaget for heile sektoren og for kvar etat, og dei lokale handlingsplanane. Arbeidet har såleis både strategiske og meir lokale sider. Det har vore arbeidd med å integrere HEL-perspektivet i dagleg drift, mellom anna i form av dilemmatrening og faglege samlingar i ulike einingar. Etisk råd for forsvarssektoren brukte 2015 til å besøke etatar og einingar, og adresserte i tillegg etiske dilemma når det gjeld droner og autonome våpen, ny militærordning og totalforsvaret. Til dømes drøfta rådet det etiske og folkerettslege skiljet mellom sivile og militære ved bruk av kontrahering. Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) heldt fram som NATO sin faglege leverandør av kurs og seminar på området integritetsbygging og anti-korrupsjon. Ukraina har vore eit fokusområde i 2015.

Mobbing og seksuell trakassering

Mobbing og seksuell trakassering fekk mykje merksemd i 2015. Vernepliktsundersøkinga tydde på at det framleis var høg førekomst av mobbing og trakassering, men at det var noko lågare enn året før. Det blei sett i gong ny forsking på området, i regi av FFI. I tillegg har anna forsking frå FFI følgt desse områda over fleire år. Leiarar i Forsvaret har hatt stor merksam på mobbing og trakassering, og mellom anna har likestillingskonferansen til forsvarssjefen, i 2015 og tidlegare år, ført til å betre kunnskapen og kompetansen omkring kjønn.

Veteranar

Regjeringa sin oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» som blei lagt fram 26. august 2014 har som mål å vidareutvikle det forpliktande samarbeidet mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Utanriksdepartementet (UD) og Forsvarsdepartementet (FD). Samarbeidet mellom departementa vert vurdert som avgjerande for å vareta samfunnet sitt felles ansvar for å anerkjenne personell som har gjort teneste på vegner av Noreg, og familiane deira. Tiltaka i planen blei sette i verk i 2015, men ikkje alle er sluttførte. Det er framleis utfordringar knytte til kompetanse om mogelege konsekvensar av tenesta og til samarbeid mellom ulike tenesteytande sektorar. Regjeringa sin oppfølgingsplan rettar søkelyset mot kommunane sitt ansvar og rolle, mellom anna gjennom ein årleg nasjonal veterankonferanse. Samarbeidet med veteran- og arbeidstakarorganisasjonane er ein viktig del av prosessen.

Det nordiske samarbeidet på veteranområdet har hatt fokus på verdsetting av veteranar og deira familiar og på forsking på området.

70-årsjubileet for frigjeringa av Noreg gav høve til å vise respekt og takksemd overfor våre veteranar frå andre verdskrigen. Krigen omfatta alle samfunnssektorar og heile befolkninga. Alle som gjorde motstand mot okkupasjonsmakta medverka i den endelege sigeren.

Regjeringa utarbeidde ei eiga minnemedalje som blei gitt til dei som gjorde ein innsats, enten på militær eller sivil side. Regjeringa hadde fem prioriterte arrangement i 2015: Holocaustdagen 27. januar, angrepet på Noreg 9. april, frigjerings- og veterandagen 8. mai, frigjeringa av Narvik 28. mai og Kongen sin tilbakekomst til Noreg 7. juni, alle med deltaking frå regjeringa. Forsvarsministeren deltok på 13 markeringer i inn- og utland.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

For å nå Forsvaret sine HMS-mål blir det utarbeidd årlege HMS-handlingsplanar. Forsvarsdepartementet legg vekt på eit inkluderande arbeidsliv med eit lågt sjukefråvær og med helsefremmande tiltak. Forsvaret har vore ein IA-bedrift i mange år. Det blei arbeidd med å etablere og sette i gong rutinar som fortløpande sikrar balanse mellom oppgåver og ressursar. Dette gjerast for å redusere overtidsbelasting, ulukker og skadar. Kompetanseoppbygginga er viktig for å sikra gode haldningar og varetaking av arbeidsgivaransvaret. Eit felles HMS-styrings- og rapporteringssystem (HMS i FIF) er utvikla og blei implementert, for mellom anna yrkesrelatert skade og sjukdom.

Forsvaret hadde i 2015 eit godt rus- og sjølvmordsførebyggande arbeid. Det gjennomførast i tillegg regelmessige medarbeidarundersøkingar med konkrete oppfølgingstiltak. Informasjon om HMS og dialog med dei tilsette gjennomførast på alle nivå i heile organisasjonen. Det vert arbeidd aktivt med å vidareutvikle ein godt fungerande verneorganisasjon (FHAMU), med aktive verneombod og lokale Arbeidsmiljøutval. HMS-arbeidet i Forsvaret blir tett følgd opp ved HMS-revisjonar ved utvalte einingar. Det er høgt trykk på HMS-arbeidet i alle ledd i organisasjonen, mellom anna bygging av HMS-kompetanse i militær utdanning.

Personellstruktur

Ved utgongen av 2015 var kvinnedelen blant militært tilsette i Forsvaret på 10,5 pst.. Det var ein auke på 0,3 pst. samanlikna med 2014. På sivil side var kvinnedelen 33 pst., som året før. Samla sett var kvinnedelen i Forsvaret på 17 pst., om lag som i 2014. Kvinnedelen på militær side var høgast blant kontraktbefal, der han var på 20 pst., og lågast på nivået brigader/flaggkommandør, der han var på 4 pst.. Det fanst ingen kvinnelege generalløytnant/viseadmiral eller general/admiral. På befalsskulane gjekk kvinnedelen ned frå 24,5 pst. i 2014 til 16,1 pst. i 2015. Dette er utvikling over eit år, og er såleis kortsiktig. Den store auken i kvinnedelen har såleis kome i førstegongstenesta. Dette er, vel å merke, før allmenn verneplikt for kvinner og menn blei innført. Dei første som kjem under ny ordning vil tenestegjere frå og med 2016. Trenden med at fleire kvinner frivillig søker seg til Forsvaret har vara over fleire år. Denne utviklinga kan legge til rette for ein høgare kvinnedel blant dei tilsette om nokre år.

På slutten av 2015 hadde Forsvaret 17 227 årsverk. Det langsiktige arbeidet med endring av personellstrukturen heldt fram i 2015, og vil bli ført vidare i 2016 med fokus på implementering av militærordninga og allmenn verneplikt.

Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2015 ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det på nokre område blei rapportert om manglar. I produksjonsstrukturen gjeld dette særskilt innanfor personellgrupper med ansvar for klargjering av fly og farty for trening og operasjonar samt bemanning av Heimevernet og Forsvaret sin sanitet. Forsvaret har kontinuerleg merksemd på kompetanseplanlegging med tiltak for å styrka rekrutteringa til utsette område.

Eit system for kompetansestyring nådde ein milestolpe i oktober 2014 då HRM i FIF blei sett i drift, men det er ennå mange utfordringar å arbeide vidare med i 2016. Det har særleg vore utfordringar knytt til modul for vernepliktsforvaltinga, men også på funksjonalitet knytt til disponeringsprosessen.

Søkinga til utdanning var generelt sett mykje god i 2015. Talet på verva var omtrent det same som året før.

Kvinner, fred og tryggleik

I februar blei handlingsplanane til regjeringa om kvinner, fred og tryggleik 2015–2018 lansert. Dei fire hovudområda for norsk satsing er fredsprosessar og fredsforhandlingar, internasjonale operasjonar, fredsbygging og humanitære kriser. For Forsvaret inneber dette ei rad med oppdrag, med hovudvekt på operativ planlegging, gjennomføring og evaluering. Arbeidet har starta med å konkretisere og utføre oppdraga. I tillegg til fokuset på operasjonar, er det sett i verk tiltak for å styrke kompetansen når det gjeld kjønnsperspektivet i operasjonar. Innføringa av allmenn verneplikt for begge kjønn i 2016 er eit bidrag som på sikt kan betre kjønnsbalansen i dei militære styrkebidraga. Handlingsplanen har såleis ført til ein ny giv på dette fagområdet.

Auka kvinnedel i operative einingar og styrkebidrag til internasjonale operasjonar er eit satsingsområde i regjeringa sin handlingsplan om kvinner, fred og tryggleik 2015–2018. Dette er ei langsiktig satsing. Kvinnedelen vil variere, og kan ikkje samanliknast frå år til år, ettersom ulike einingar reiser ut frå eit år til eit anna. I nokre einingar er det fleire kvinner enn i andre. Når det gjeld kvinner i operative einingar, var det i 2015 fokus på pilotprosjektet med kvinnelege jegerar i Forsvarets spesialstyrkar. Eit anna oppdrag i handlingsplanen er fleire kvinnelege leiarar i internasjonale operasjonar. Dette er eit langsiktig arbeid. I 2015 var ein av FN sine militære styrkesjefar ei norsk kvinne. Ho var den første kvinnelege styrkesjefen i ein FN-operasjon nokon sinne.

Militærordninga

I april 2015 godkjente Stortinget ein ny militærordning som skal erstatte den gjeldande befalsordninga og ordninga for verva personell. Hensikta er å styrke erfaringsbasert kompetanse og den operative evna. Den nye ordninga inneber tilsetting av militært personell som offiserar, befal, grenaderar og konstablar i staden for yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og spesielle kategoriar befal og verva. Tilsettingslengda (til 35 eller 60 år) vil bli avgjort av kompetanse og ikkje kva tilsetningsforhold ein har. Det er forhandla fram tilpassingar i lønn for spesialistane.

Den nye ordninga vil dermed gi to ulike karrierevegar. Ein som sikrar at dei som ønskjer ei horisontal karriere får mogelegheit til det, og ein som legg til rette for vertikal karriere for offiserar.

Forsvarsdepartementet har på bakgrunn av Stortingets vedtak utarbeida retningslinjer for personellforvaltninga i forsvarssektoren som gir føringar for den nye ordninga.

I 2015 blei førebuingane til den nye ordninga gjennomførte. Nye grader er utarbeidd for dei nye spesialistane. Ordninga omfattar også eigen profesjonsutdanning og fagutdanning for spesialistar. Rammene for desse kursa har blitt etablerte, og prøvekurs har vore gjennomført.

Eit fåtal offiserar og befal blei i 2015 tilsette som spesialistar som ein prøveordning, for å bidra i førebuingane som Forsvaret gjennomfører. Ordninga blei innført frå 1. januar 2016 og skal være ferdig implementert innan 2020.

Verneplikta

Behovet til Forsvaret er styrande for talet på vernepliktige som blir kalla inn til og avtener førstegongsteneste. I 2015 hadde Forsvaret behov for å kalla inn 8 076 soldatar til teneste. Totalt 22 093 kvinner og menn blei klassifiserte som tenestedyktige på sesjon i 2015. Av desse var 7 600 kvinner. Talet på kvinner som har møtt til sesjon har auka mykje dei siste åra, og har ein auke på om lag 3,0 pst. frå 2014 til 2015.

Det møtte totalt 8 740 personar til teneste i 2015, der 1 421 var kvinner (17,6 pst.). Dette er ein auke frå 2014 då talet var 1 618 kvinner (16,0 pst.). Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 8 151 mannskap til militær opplæring, og av dei var 1 364 kvinner. Det totale fråfallet i 2015 var på 589 personar. Fråfallsprosenten under førstegongstenesta var dermed 6,7 pst. (4,0 pst. for kvinner). Dette er ein betydeleg nedgang frå 2014, då fråfallsprosenten var på 17,6 pst. (5,5 pst. for kvinner). Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2015, fullførde 7 741 tenesta, av dei 1 279 kvinner (16,5 pst.). Det var ein auke på 4,3 pst. frå 2014.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg med 616 lærlingar i 2015, fordelt på 31 ulike lærefag. Talet på lærlingar var omlag som i 2014, med ein svak nedgang på om lag 1,0 pst. frå 2014. Talet på lærlingar har likevel i 2014 og 2015 vore det høgste på mange år. Kvinnedelen av lærlingane var 23,4 pst., noko som er ein auke frå 2014 (21,8 pst.). I 2015 bestod heile 97,6 pst. av lærlingane fagprøva (96,9 pst. i 2014).

1. juni 2012 blei siviltenesta lagt ned. Dette førde til ein auke i talet på søknader om fritak. I 2014 søkte 275 vernepliktige om fritak, og 237 søknader blei løyvd. For 2015 var den samla mengda 204 søknadar, og 174 blei løyvd. Samanlikna med 2014 er det ein samla nedgang på 71 søknadar.

I 2015 blei 3 204 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet, 562 til Sivilforsvaret og ingen til Politireserven.

Regjeringa fremja 14. oktober 2014 ein lovproposisjon for Stortinget om innføring av allmenn verneplikt. Lovendringane trådde i kraft 1. januar 2015. Noreg er dermed det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verna om interessene til staten, verdiar og territorium. Frå og med 2015 er alle norske kvinner som er fødd i 1997 og seinare vernepliktige, og dei første vernepliktige kvinnene vil møta til teneste sommaren 2016. For å sikre ein god innføring av allmenn verneplikt, rapporterte Forsvaret på dei fem prioriterte områda i ein gjennomføringsplan.

Revisjon av tryggingsloven

Forsvarsdepartementet har sidan 2011 arbeidd med revisjon av tryggingsloven, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S (2015–2016). I 2015 oppnemnde regjeringa eit utval som skal kome med forslag om nytt lovgrunnlag for førebyggande nasjonal tryggleik (tryggingsutvalet). Utvalet skal levere ein rapport i form av ein NOU i løpet av hausten 2016. Regjeringa har dessutan ført vidare arbeidet med forslag til einskilde endringar i den tryggingsloven som gjeld i dag.

Revisjon av personellovene

I 2014 sette Forsvarsdepartementet i verk arbeidet med ein heilskapleg revisjon av lov 29. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet, lov 17. juli nr. 29 om verneplikten og lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell. Våren 2015 sende Forsvarsdepartementet forslag til ny lov om verneplikt og teneste (forsvarsloven) på vanleg høyring. Forsvarsdepartementet sitt forslag var å slå saman dei tre lovene og lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærteneste grunna overtydingar. Lovforslaget samla alle lovene som regulerer verneplikt og teneste i Forsvaret, og fritak for teneste i Forsvaret. Lovarbeidet har tatt del i prosjektet «Klare lover for innbyggerne». Føremålet med lovarbeidet har vore å gjere regelverket lettare tilgjengeleg og språkleg oppdatert, og samstundes sikre større legitimitet.

3.4 Kulturverksemda i forsvarssektoren

Forsvaret si eining for kultur og tradisjon har bidrege til å gjere 75-års minnet for angrepet på Noreg til ei verdig markering og 70-års minne etter frigjeringa av Noreg til ei fest for heile nasjonen.

Forsvarsmuseet opna i samsvar med planen ei utstilling om det tyske overfallet i 1940, samt ei utstilling med Krigskorset som tema.

Forsvarets musikk gjennomførde i 2015 oppdrag for å dekke Forsvaret sitt behov. I dette inngår å utføre oppdrag for kongehuset, Stortinget og regjeringa, og å oppretthalde den militære musikktradisjonen. Forsvarets musikk har også i 2015 gjennomført ulike arrangement i det offentlege rom.

3.5 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet tildeler driftsstøtte og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte frivillige organisasjonar og verksemder. Dette blir gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremmer kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om Forsvaret sine oppgåver. For 2015 var posten på om lag 53 mill. kroner.

I 2015 fekk 11 organisasjonar driftsstøtte. I tillegg kan organisasjonar og verksemder med forsvarsrelaterte prosjekt søke om prosjektstøtte. Tidlegare har både Forsvarsdepartementet og Forsvaret tildelt midlar til organisasjonar som arbeider for å synleggjera, ta i vare og heidre veteranar. Forvaltingsansvaret for tilskottsmidla til veteranrelaterte verksemder blei frå budsjettåret 2015 delegert til Veteranavdelinga i Forsvarsstaben. Årsrapport med oversikt over tildelingar for 2015 ligg på heimesida til Forsvarsdepartementet.

3.6 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.6.1 Forsvarsbygg

Verksemda til Forsvarsbygg spenner over alle aspekt knytt til utvikling, drift og avhending av eigedomar, bygg og anlegg i forsvarssektoren. Dette omfattar også varetaking av dei nasjonale festningsverka.

Forsvarsbygg har i 2015 arbeidd målretta med å betre evna til forsvarleg forvalting, og dei har vist gode resultat. Forsvarsdepartementet har tett dialog med Forsvarsbygg, og følger opp at Forsvarsbygg held fram å prioritere god internkontroll og styring av verksemda.

Det var i 2015 ei betring i tilstandsgraden for dei nasjonale festningsverka, medan tilstandsgraden i den ordinære porteføljen viste ein svak tilbakegong frå året før. Utviklinga i det berekna behovet for ei oppgradering dei siste fem åra viser ein svak betring. Samla sett viser utviklinga i tilstandsgrad og behovet for ei oppgradering at tilstanden for sektorens bygningsmasse har vore stabil over tid.

Festningane står i hovudsak fram som godt vedlikehaldne anlegg. Det blei gjennomført vedlikehald, utvikling og fornying for nær 80 mill. kroner i 2015, og det er registrert ei klar betring i tilstandsgraden. 3,3 millionar menneske besøkte dei 14 festningane i 2015. Det var ein auke frå 2014.

Investeringsverksemda i Forsvarsbygg er omtala under punkt 3.3.3 Interne prosessar – Materiell- og infrastruktur.

Forsvarsbygg sitt nasjonale kompetansesenter for beskyttelse og sikring av statleg eigedom, bygg og anlegg hadde i 2015 ei auke i oppdrag på 3,0 pst. mot kundar utanfor forsvarssektoren samanlikna med året før. Sal av tenester har auka med 76,0 pst. sidan senteret blei etablert i 2012.

Dei auka pensjonsutgiftene i Forsvarsbygg blei i 2015 dekka inn ved at einskilde planlagde investeringsprosjekter ikkje blei gjennomførte. Forsvarsbygg er plassert i premiekategori «Fiktive fond» for utrekning av pensjon i Statens pensjonskasse. Ordninga inneber at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed mellom anna svingar med utviklinga i finansmarknaden.

Forsvarsbygg tok i 2015 over forvaltinga av bustad- og kvartertenestene frå Forsvaret. Dermed fekk leietakarane berre ein aktør å halde seg til, noko som legg til rette for eit betre butilbod til det personellet som kjem inn under ordninga. Forsvaret har framleis full råderett over bustader og kvarter som ein personalpolitisk reiskap.

I 2015 hadde Forsvarsbygg eit nettoresultat frå avhending og sal av eigedom på 154 mill. kroner. Dette var noko høgare enn budsjettkravet.

3.6.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Både langtidsplanen for forsvarssektoren for 2013–2016 (Prop. 73 S (2011–2012)) og stortingsmeldinga om samfunnstryggleik (Meld. St. 29 (2011–2012)), løfta fram rolla til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) som eit sentralt sektorovergripande direktorat for vern av informasjon og infrastruktur av verdi for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjonar. Oppfølginga av langtidsplanen innebar auka ambisjonsnivå for NSM i 2015, særskilt innanfor handtering av hendingar, objekttryggleik, tilsyn, kompetanse og løysingar til informasjonstryggleik.

NSM blei i 2015 utvikla vidare som direktorat for å synleggjera leveransar og legge til rette for betre samhandling mellom alle aktørar innanfor fagfeltet. For verksemder underlagde tryggingslova sitt verkeområde har dette også vore positivt for evna deira til å førebygge og handtere tryggingstruande hendingar.

NSM utarbeidde i 2015 ei eiga risikovurdering, «Risiko 2015». Rapporten peikte på aukande risiko for at sentrale kritiske funksjonar, samfunnsviktig infrastruktur, skjermingsverdig informasjon og menneske blir råka av spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlege handlingar. Utviklinga er forårsaka av ei rekke faktorar, frå teknologisk utvikling og manglande sikring til tryggingspolitiske endringar og nye truslar. Samstundes er sårbarheitene store. Fordi samfunnet blir stadig meir digitalisert og bunde saman av datanettverk, blir sektorane meir innbyrdes avhengige av kvarandre. Dette er trender NSM peika på i «Sikkerhetsfaglig råd» som blei gitt til forsvars- og justisstyresmaktene i september 2015. Rapporten «Helhetlig IKT-risikobilde» blei levert i oktober 2015. Disse tre rapportane gir samla og kvar for seg innsikt i tryggingstilstanden i Noreg. I tillegg bidrar NSM til den årlege risiko- og trusselvurderinga som Politiets tryggingsteneste, NSM og Etterretningstenesta utarbeidde i fellesskap.

NSM avdekka i 2015 alvorlege sårbarheiter i norsk kritisk infrastruktur. Døgndrift på Noreg sitt nasjonale senter for handtering av alvorlege dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon (NorCERT) har gjort det mogeleg å oppdage og handtere dataangrep. Det totale talet på saker var høgare i 2015 enn i 2014, sjølv om talet på alvorlege dataangrep har blitt noko redusert. Dette skyldast mellom anna at hendingane har auka i kompleksitet og at NorCERT har gjort ei tydelegare prioritering av bistand til handtering av kvar sjølvstendige hending.

NSM har ei sentral rolle som rådgjevar og rettleiar for verksemder med skjermingsverdige objekt som skal tryggast. Etterspurnaden etter slike rettleiingstenester er stor. NSM styrkte i 2015 arbeidet med rådgjeving og rettleiing om trygging av skjermingsverdige objekt. Arbeidet med å identifisera skjermingsverdige objekt har truleg gitt betre tryggleik ved fleire verksemder, og auka merksemd om tryggleik i fleire sektorar i samfunnet.

Tilsyn er ei viktig oppgåve for NSM. NSM har betra tilsynskapasiteten, og gjennomførde om lag dobbelt så mange tilsyn i 2015 som i 2014. NSM førte vidare i 2015 arbeidet med forbetring og utvikling av tilsynsmetodikken for å betre kvaliteten og effektiviteten i gjennomføringa. Ved å gjennomføre fleire tilsyn har NSM fått eit betre grunnlag for å vurdere tryggingstilstanden, og for å gi råd om tiltak for å betre denne. NSM har gjennomført fleire forskings- og utviklingsprosjekt som mellom anna skal medverke til å trygge samfunnsverdiar ved å utvikle tryggingstiltak.

Personelltryggleik har over tid vore ei stor utfordring for NSM. Fleire kompliserte saker har over tid medført lengre sakshandsamingstid for tryggleiksklarering. I 2015 reduserte NSM køen av saker til saksbehandling etter at det i 2014 oppsto fleire utfordringar ved innføring av nytt datasystem for klareringssaker. Arbeidet med tryggleiksklarering har hatt høgste prioritet for å komma på rett nivå.

Auken i førespurnader og stor etterspurnad etter foredragshaldarar frå NSM har halde fram i 2015. Kurssenteret for førebyggande tryggleik blei vidareutvikla i 2015. NSM arrangerte også i 2015 ein tryggleikskonferanse med mange deltakarar.

3.6.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Omsettinga til Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) i 2015 var på 877,6 mill. kroner, nær 19 mill. kroner høgare enn året før. Basistildelinga, som i 2015 utgjorde 21 pst. av FFI sine inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2015 utgjorde oppdragsforskinga om lag 76,5 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdraga blei gitt innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområder, mellom anna knytte til framskaffing av nytt materiell og forvaltingsoppdrag til Forsvarsdepartementet. Forvaltingsoppdraga omfatta støtte til industrisamarbeid og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATO sin Science and Techology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) blei i 2015 oppretthaldt. FFI gav også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Drifta av dei to FFI-utvikla nano-overvakingssatellittane AISSat-1 og -2 blei i 2015 overført frå FFI til Statsat AS. Andre viktige hendingar i 2015 var etableringa av eit simulatorlaboratorium ved FFI, for å støtte konsept- og taktikkutvikling for dei nye F-35 kampflya, og starten på utviklinga av ein Unmanned Ground Vehicle (UGV) modell. Ein UGV kan mellom anna brukas i farlege situasjonar der det ikkje er ønskeleg å sende inn soldatar.

Oppdrag frå sivile oppdragsgjevarar i inn- og utland utgjorde i 2015 8,1 pst. av aktivitetane ved FFI. Det er god kontakt og til dels tett samarbeid mellom FFI og relevant norsk industri.

4 Investeringer

4.1 Overordnet om investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av Forsvarets materiellpark og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig og nødvendig for å opprettholde en relevant operativ evne. Samtidig må kravet om bærekraft, fleksibel bruk og gjennomføringsevne på kort og lang sikt ivaretas.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene og Forsvaret, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell ble etablert i januar 2016 som et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Etableringen skal muliggjøre sterkere og tettere strategisk styring av investeringer gjennom blant annet kortere styrings- og ansvarslinjer. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning, og sørge for at Forsvaret og andre etater får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer.

Forsvarsbygg, som er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, utøver på vegne av departementet eierrollen for forsvarssektorens EBA. Forsvarsbyggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige eiendommene som forsvarssektoren disponerer, gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA som sektoren ikke lenger har behov for. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det materiellet som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Dette vil bidra til lavere tidsbruk og anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiellet som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges frem for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter, EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme (P85) over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. Forsvarsdepartement har til nå fremmet alle EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme (P85) over 100 mill. kroner for godkjenning av Stortinget. Med virkning fra Prop. 1 S (2015–2016), har Forsvarsdepartementet lagt frem EBA-prosjekter med kostnadsrammer som også inneholder kostnader til innredning. Innredning omfatter møbler og annet inventar, storkjøkken, lagerutrustning, verkstedutrustning, IKT-systemer og målmateriell. Dette medfører at flere prosjekter i porteføljen vil ha en kostnadsramme over 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke grensen for å legge frem prosjekter for beslutning av Stortinget til 200 mill. kroner. Dette er et effektiviseringstiltak, som vil gjøre det mindre ressurskrevende å igangsette eller endre prosjekter uten forsinkelser, og vil øke evnen til omstilling og effektivisering i forsvarssektoren.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

For å sikre god utnyttelse av ressursene for materiellinvesteringer, planlegger Forsvarsdepartementet, basert på erfaring til porteføljens fremdrift, med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på den såkalte overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som valuta, utviklingsutfordringer, leverandørforsinkelser, faktisk bevilgning og teknologisk utvikling i løpet av prosjektløpet. Forsvarsdepartementet vil, som en del av sin styring, fortløpende vurdere og gjennomføre helhetlig tverrprioritering og tilpasning innenfor sektorens samlede prosjektportefølje.

Regjeringen vil, slik det fremgår av Prop. 151 S (2015–2016), iverksette en særskilt utredning av landmakten. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling. I påvente av konklusjonen til landmaktutredningen og den politiske behandlingen av denne, skal Hæren i all hovedsak videreføres som i dag, men etableringen av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger igangsettes. Enkelte av investeringsprosjektene som er omtalt i dette kapitlet kan bli vurdert på nytt i sammenheng med denne utredningen.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. Anslåtte utbetalinger i 2017 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig i henhold til priskompensasjonen. Endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer håndteres av Forsvarsdepartementet.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De to viktigste flernasjonale programmene i Alliansen som Norge nå deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance, AGS) og luftbåren tidlig-varsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C).

NATO AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken vil bli lagt på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når alliansen tar systemet i bruk. Produksjonen av de ubemannede flyene går etter planen, og første fly har gjennomført vellykkede prøveflyginger. Programmet er imidlertid noe forsinket på grunn av omfattende og tidkrevende arbeid knyttet til dokumentasjon av flydyktighet og formell sertifisering av flyene. Målet om at AGS settes i drift i 2017 ligger fast, men utfordringene krever aktiv oppfølging av leverandøren, NATOs programkontor (Alliance Ground Surveillance Management Agency, NAGSMA) og den italienske sertifiseringsmyndigheten.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 30 år har den stående NATO-eide styrken av 17 avanserte overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer blir antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit for å imøtekomme operative behov fram mot 2025 nærmer seg slutten. Det er imidlertid behov for å forlenge levetiden i ytterligere ti år, og et konkret forslag til en avsluttende oppgraderingspakke skal etter planen forelegges NATO-landene i 2017. NATOs råd har iverksatt en utredning av alliansens fremtidige behov for en varslings- og overvåkningskapasitet etter 2035. Et av alternativene er at dette kan gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag 12 mrd. kroner i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

Regjeringen la i Meld. St. 9 (2015–2016) frem ny nasjonal forvarsindustriell strategi der rammene for forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien trekkes opp. Strategien vil bidra til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri. Stortingets behandling av Innst. 185 S (2015–2016) til Meld. St. 9 (2015–2016) viste at det er bred oppslutning om regjeringens engasjement rundt forsvarsindustriens rammebetingelser.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet til teknologiområder av særlig betydning for Forsvaret prioriteres. FoU-innsatsen vil bli prioritert mot de samme områdene. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne frem i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med Forsvarets anskaffelser fra leverandører i utlandet.

Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av F-35, ble det i 2014 godskrevet samarbeidsprosjekter for om lag 3,3 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 48 norske bedrifter fra 15 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i dette industrisamarbeidet er små eller mellomstore.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 28 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 22 første norske flyene.

De fire første norske flyene, som er i USA for treningsformål, er nå levert. Av de seks første flyene i hovedanskaffelsen vil tre fly komme til Norge i 2017, mens tre fly vil benyttes midlertidig som treningsfly i USA så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell foregår. Deretter forventes det at seks fly leveres til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført.

Utdanningsvirksomheten er i rute. De første norske flyinstruktørene er ferdig utdannet, og deltar i treningen av flygere både fra Norge og andre partnernasjoner ved Luke Air Force Base. Det første kullet med norske teknikere startet utdanningen i USA sommeren 2016.

Byggeaktiviteten på Ørlandet pågår for fullt, slik at Luftforsvaret kan starte sin trening med F-35 fra basen i 2017, oppnå initiell operative evne (IOC) i løpet av 2019 og videre full operative evne (FOC) i 2025.

I det flernasjonale partnerskapet jobbes det nå med å etablere den globale understøttelsesløsningen som er nødvendig for å operere flyene både under trening og operasjoner.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet.

De største usikkerhetselementene som kan gi kostnadsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar (USD) og prisusikkerhet knyttet til valg av luftmålsmissiler med lang rekkevidde. Det flernasjonale partnerskapet har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene og iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Dette har redusert kontraktsfestede flypriser i forhold til det som var forventet. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly, noe som kan gi konsekvenser for enhetsprisene, men denne usikkerheten er redusert, da produksjonsantallet nå er så høyt at prisen blir mindre følsom for ytterligere endringer.

Kilde: Norges bank

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot USD i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en forventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Om denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. Legger man analysens markedsberegning av vekslingskursen mot USD på 8,59 kroner til grunn for hele investeringsperioden, ville forventet kostnad øke til 80,2 mrd. kroner. Dette er over prisjustert styringsmål, men innenfor prisjustert kostnadsramme. Siden kampflyprogrammet startet sine anskaffelser med tilhørende utbetalinger i 2012, har vekslingskursen mot dollar variert, slik at programmet har gjort utbetalinger både over og under den forventede vekslingskursen fra 2012. Dette vises i figuren nedenfor og er en usikkerhet Forsvarsdepartementet må forholde seg til basert på økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Innføring av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statlig sektor innebærer at merverdiavgift knyttet til anskaffelse av F-35 ikke belastes Forsvarsdepartementets budsjetter, men i stedet føres på et sentralt budsjettkapittel. I fastsettelsen av kostnadsrammen for kampflyanskaffelsen ble det lagt til grunn at anskaffelse av blant annet simulatorer til militær bruk ikke ville bli merverdiavgiftspliktig, siden simulatorer til sivil bruk allerede er fritatt for merverdiavgift. For å sikre riktig sammenlikningsgrunnlag, vil de samme forutsetninger legges til grunn ved rapporteringen av kostnadene, som de som var lagt til grunn da kostnadsrammen ble godkjent i 2012. Forslaget til bevilgning i 2017 inneholder ikke merverdiavgift.

Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere, fastholdes kampflyanskaffelsens styringsmål på 71,5 mrd. kroner. Dette bygger på at de endringene i vekslingskursen som er observert i investeringsperioden så langt er innenfor de verdier som må betraktes som normale. Skulle fremtidige usikkerhetsanalyser vise at det blir nødvendig med en justering av kostnadsbildet for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette. Differansen mellom kostnadsrammen P-85 og styringsmålet P-50 utgjør prosjektets usikkerhetsavsetning.

7707 Joint Strike Missile

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget behandlet i Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Prosjektet skal ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre missilet for integrasjon på F-35. Det omfatter blant annet slipptesting av et mindre antall missiler for å kvalifisere missilets luftdyktighet før selve integrasjonen på F-35 gjennomføres. Etter at den første slipptesten av missilet fra fly i april 2015 ble avbrutt, er det nå gjennomført to slipptester fra fly i USA, og en tredje test er planlagt innen utgangen av 2016. På bakgrunn av resultatene fra de første slipptestene er det identifisert behov for justeringer i missilet. Følgelig må man gjennomføre flere slipptester enn opprinnelig forutsatt, noe som øker risikoen for at testprogrammet vil ta lengre tid enn planlagt.

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets FoU-aktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av FoU-aktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye F-35 kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av rammen for hele F-35-programmet.

I samarbeid med norsk industri har regjeringen gjennom mange år arbeidet for å etablere et langsiktig industrisamarbeid med USA. Det er krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette gjelder også F-35-programmet, blant annet fordi industrien i de øvrige partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer. Hvilke komponenter og systemer det gjelder bestemmes i betydelig grad av de amerikanske fly- og motorleverandørene.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen basert seg på prinsippet om «best value», der industrien i partnernasjonene må konkurrere om utvalgte oppdrag innenfor rammen av programmet. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 2,9 mrd. kroner. Det pågår løpende forhandlinger, og det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet har, som orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), etablert et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet ble etablert med en varighet på fire år (2012–2015) og en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Det var i juni 2016 gitt tilsagn om prosjektstøtte for om lag 48 mill. kroner fordelt på 16 bedrifter.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at både JSM og APEX (25 mm kanonammunisjon) blir integrert i F-35. Stortinget har, ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), gitt sin tilslutning til gjennomføring av JSM utvikling trinn 3. Dette vil medføre at deltakelsen fra norsk industri i programmet utvides betydelig. Også 25 mm kanonammunisjon fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35. Disse industriprosjektene skaper betydelige ringvirkninger blant underleverandørene til de to selskapene.

Det er således lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og den meget skarpe og omfattende konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hvorvidt det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Sammen med de europeiske partnerne arbeider Forsvarsdepartementet med å få på plass samarbeidsløsninger for understøttelse av flyet i Europa. Målsettingen er at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag. Tidlige leveranser av kampfly til Norge bidrar til å styrke norske bedrifters posisjon med tanke på understøttelsesoppdrag. AIM Norway AS vant i 2014 frem som en av tre bedrifter i Europa som vil kunne utføre vedlikehold på motoren til F-35. Dette viser at norsk industri får annerkjennelse for kvaliteten og kompetansen de kan levere. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt. Det er forventet at Tyrkia vil etablere Europas første motordepot med en initiell kapasitet i 2018. Norge og Nederland forventes å etablere motordepot etter hvert som vedlikeholdsvolumet øker. AIM Norway AS har ambisjoner om å etablere sitt depot tidlig, for å posisjonere bedriften for den forventede veksten i antall operative fly i Europa.

Utover motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Norske bedrifter er med og konkurrerer om disse kontraktene. Det er ventet at de første kontraktene tildeles mot slutten av 2016. F-35 skal vedlikeholdes på en annen måte enn forgjengeren F-16. Selve F-35 flyet skal sjelden bort fra basen for vedlikehold. Når en komponent av F-35 trenger vedlikehold, byttes denne og sendes til et sentralt verksted mens flyet får en ny komponent, så flyet kan benyttes til å løse Forsvarets daglige oppdrag i trening, øving og beredskap.

Status i det flernasjonale F-35-programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god fremdrift både med hensyn til utvikling og i antall leverte fly. Det er hittil levert over 180 fly, og det er ventet at den årlige flyproduksjonen vil dobles innen 2018. US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland, Storbritannia, Norge og Italia, har mottatt sine første fly. I løpet av det siste året har også Danmark bekreftet sin anskaffelse av F-35 med leveranse fra 2021. US Marine Corps oppnådde initiell operativ evne sommeren 2015, da deres første skvadron ble erklært stridsklar. US Air Force oppnådde tilsvarende initiell operativ evne med sin første skvadron i august 2016. Den italienske fabrikken for produksjon og vedlikehold av F-35 (FACO) har nå levert sine første fly, som er tatt i bruk som del av det flernasjonale treningssamarbeidet på Luke Air Force Base i USA.

Flere land utenfor partnerskapet, herunder Japan, Israel, og Sør-Korea, har bekreftet at de vil anskaffe F-35. I tillegg vurderer flere andre en fremtidig anskaffelse av flyet. De første flyene for Israel og Japan er nå ferdigprodusert. Disse anskaffelsene understøtter den planlagte produksjonsøkningen, og samlet planlegges det fortsatt med en total produksjon av mer enn 3 000 fly i tre versjoner.

4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg

Materiellinvesteringene i 2017 rettes inn mot den strukturen som er foreslått i Prop. 151 S (2015–2016). Den foreslåtte bevilgningen for 2017 er i all hovedsak knyttet til godkjente prosjekter med pågående leveranser.

Innfasingen av F-35 vil stå sentralt i 2017 med betydelige utbetalinger i forbindelse med anskaffelsen av de nye kampflyene. Også innenfor EBA vil en betydelig andel av bevilgningen i 2017 prioriteres til gjennomføring av investeringsprosjekter som er nødvendige for kampflybasen på Ørland. Videre er store deler av den resterende bevilgningen planlagt benyttet til prosjekter i de tre nordligste fylkene, med hovedvekt på investeringer i Indre Troms. Det gjennomføres flere prosjekter knyttet til fornyelse og til økt behov for boliger og forlegning.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde et eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser. Prosjektene vil bli kategorisert utfra hvilken andel som er størst: materiell eller EBA.

4.5.1 Nye prosjekter for godkjenning

Ørland – forlegninger for befal og vervede – trinn 2

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedtok Stortinget å etablere hovedbasen for Forsvarets nye kampfly på Ørland flystasjon. Det ble også vedtatt å flytte Luftforsvarets styrkeproduksjon tilknyttet luftvern og basesett til Ørland. Disse endringene innebærer at det er behov for å tilpasse tilbudet av bolig og kvarter til befal og vervet personell på Ørland. En kartlegging av status på eksisterende forlegninger sett opp mot fremtidig behov har avdekket at antallet kvarter må økes med ca. 150. Opptrapping av kvartertilbudet planlegges gjennomført over flere trinn tilpasset personellplanen ved Ørland flystasjon og tilgjengelige investeringsmidler for EBA. Gjennom behandlingen av Innst. 353 S (2015–2016) til Prop. 110 S (2015–2016), vedtok Stortinget gjennomføring av et prosjekt for etablering av den ene nye forlegningen for befal og vervede på Ørland. Prosjektet, betegnet som trinn 1, omfatter etablering av 50 små kvarter, og er planlagt ferdigstilt høsten 2017.

Prosjekt for nye forlegninger for befal og vervede på Ørland trinn 2 omfatter etablering av to nye forlegningsbygg med totalt 70 små kvarter. Tolv av kvarterene er universelt utformet. De to forlegningsbyggene bindes sammen av ett bygg som inneholder felles- og servicerom. Byggene plasseres i tilknytning til forlegningen i trinn 1, som er i nærheten av eksisterende befalsforlegninger og spisemessen på Ørland flystasjon. Prosjektet vil bidra til å gi et godt og fleksibelt botilbud for befal og vervede mannskaper på Ørland, og støtter opp under Forsvarets boligstrategi. Prosjektet planlegges ferdigstilt sommeren 2018. Resterende behov for kvarter på Ørland planlegges ivaretatt frem mot 2020.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme (P85) på 146 mill. kroner, inkludert mva., innredning og en avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme (P50) er 135 mill. kroner.

Ørland – ytre perimeter

Ørland flystasjon skal etableres som hovedbase for Norges nye kampfly, og basen skal etableres for operasjoner i fred, krise og væpnet konflikt. Det betyr at Ørland flystasjon må være tilrettelagt for at kampflyvåpenet kan operere i ulike scenarioer.

Forsvarsbygg har i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt utarbeidet en rapport om helhetlig beskyttelse og sikring av Ørland flystasjon. Rapporten går ikke inn på beskyttelse og sikring av det enkelte objekt, men har en overordnet tilnærming, og beskriver tiltak utenfor hvert enkelt objekt eller funksjon. Disse tiltakene er en forutsetning for å kunne oppnå beskyttelse og sikring av funksjoner og objekter inne på flystasjonen.

I konseptet for beskyttelse og sikring av Ørland flystasjon er det en rekke tiltak som henger sammen i et balansert sikringskonsept. Helheten er derfor viktig, og det er summen av alle grunnsikringstiltakene som gir nødvendig sikring og beskyttelse. I det helhetlige konseptet er det identifisert behov for å etablere fysiske sikringstiltak i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll.

Det ytre perimeteret er et dobbelt gjerde rundt hele basen. Mellom gjerdene er det et felt for deteksjon og en inspeksjonsvei. Videre er det en terrengvoll på innsiden av inspeksjonsveien. Søndre port er flystasjonens alternative adkomst, og det etableres kontrollområde for kjøretøy innenfor porten og avkjøringsfeltet forlenges for å gi økt kapasitet til inspeksjon av kjøretøy og personell før porten.

Det nye hovedadkomstområdet etableres litt nord for eksisterende vakt. Det etableres porter og plass for kontroll av kjøretøy. Ytre vakt ligger umiddelbart etter kontroll/venteområdet og består av et vaktbygg, leskur for vaktpostene (skilderhus), bommer og rotasjonsporter for ut- og innpassering av personell.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme (P85) på 484 mill. kroner inkludert mva., innredning og avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme (P50) er 394 mill. kroner.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner i Artillerileiren til forlegning for befal og vervede

En kartlegging av status og fremtidig behov viser at det er nødvendig med en vesentlig økning av antallet kvarter for befal og vervede mannskaper på Setermoen. Det er allerede igangsatt et prosjekt for bygging av 52 nye kvarter i Artillerileiren, som er forventet fullført sommeren 2017. Det er videre et behov for ytterligere økning av forlegningskapasiteten på Setermoen.

Prosjektet omfatter ombygging av to mannskapskaserner i Artillerileiren til 88 kvarter for befal og vervede mannskaper. De to kasernenes eksteriør og trapperom er vernet. De eksisterende seksmannsrommene bygges om, og størrelsen på kvarterene er gitt ut fra byggenes eksisterende struktur. I tillegg vil det bli bygget en carport med parkeringsplasser for biler.

Prosjektet vil, sammen med eksisterende innkvartering, bidra til å gi et bedret tilbud for befal og vervede mannskaper på Setermoen. Tilbudet bygger opp under Forsvarets boligstrategi og vil ivareta behovene på en god måte.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme (P85) på 204 mill. kroner inkludert mva., medregnet innredning og en avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme (P50) er 175 mill. kroner.

Huseby leir – mannskapsmesse/kjøkken, utbedring av pålegg og mangelfulle løsninger

Etter nærmere 30 års drift er det registrert et betydelig behov for rehabilitering av mannskapsmessen/kjøkkenet i Huseby leir for å sikre fortsatt drift og verdibevaring av bygget. Det er behov for å gjennomføre tiltak i kjøkkenet, blant annet for å lukke mottatte pålegg om utbedringer, og redusere risikoen for nye pålegg fra Mattilsynet. Videre må bygget tilfredsstille krav til brannsikring, el-anlegg, ventilasjon og universell utforming. Prosjektet omfatter betydelige ombygginger i eksisterende bygningsmasse, herunder blant annet ombygging og omdisponering av kjøkken- og lagerfunksjoner. Videre er det behov for å gjennomføre tiltak som sikrer verdibevaring, herunder utbedring av bygningsmessige skader og tilhørende tekniske systemer. I tillegg gjennomføres oppgradering og utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg, inkludert etablering av et nytt tilbygg med teknisk rom for ventilasjonsaggregater.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme (P85) på 110 mill. kroner, inkludert mva., innredning og en avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme (P50) er 99 mill. kroner.

4.6 Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Det legges ikke frem forslag om endring av prosjektomfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

4.7 Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

4.7.1 Materiellprosjekter

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011) og sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012). Prosjektet omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet erstatter dagens forskningsfartøy F/S Marjata, satt i operasjon i 1995, og som opererer i Barentshavet mesteparten av året. Fartøyet ble satt i drift i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 592 mill. kroner.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble i juni 2013 inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet.

Det nye logistikkfartøyet er under bygging og planlagt levert i begynnelsen av 2017. Det vil være operativt i slutten av 2017. Etter levering skal fartøyet gjennom omfattende tester i garantiperioden. Med innfasing av nytt logistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer fases ut.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 874 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

LOS-programmet i Forsvaret inneholder flere prosjekter for å etablere et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret (FIF). Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Med denne logistikkløsningen vil forvaltningssystemet bli kalt FIF 3.0. Logistikkprosjektet er delt opp i tre delprosjekter for å redusere risiko i gjennomføringen og sikre kontroll med gjennomføringen, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

I Prop. 110 S (2015–2016) informerte regjeringen om at de to siste delleveransene vil bli avbestilt og at Logistikkprosjektet vil bli avsluttet etter at delleveranse 1 er ferdig.

Første delleveranse av Logistikkprosjektet ble satt i drift 4. januar 2016. Dette innebærer ny virksomhets- og logistikkløsning, herunder innføring av ny kontoplan slik at Forsvaret tilfredsstiller kravene til statlig økonomistyring. Løsningen vil bli benyttet både i Forsvaret og Forsvarsmateriell.

Selv om løsningen er satt i drift fortsetter arbeidet med å legge inn alle materielldata i det nye systemet. Dette er data som i dag er lagret i eldre systemer og på mange forskjellige formater. Dataene må derfor kontrolleres og rettes før de kan konverteres inn i den nye løsningen. Dette er et omfattende arbeid som vil pågå langt inn i 2017. For enkelte materiellsystemer kan innføringen komme senere da denne innleggingen må koordineres opp mot annen prioritert operativ virksomhet. Per 1. august 2016 var ca. 600 materiellsystemer lagt inn i FIF 3.0.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 908 mill. kroner.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel.

Prosjektet er nå foreslått forlenget med to år til perioden 2014–2022 for å spre utbetalingene over flere år. Konsekvensen er at fornyelse av bekledning, utrustning, mobilitet og utholdenhet utsettes noe, og at materiell må videreføres noe lengre.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 773 mill. kroner.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Heimevernet (HV) har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøy gir økt mobilitet og er en viktig forutsetning for dette.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøy. Feltvognene har vært benyttet siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over svært mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt, blant annet mangler veltebøyler og sikkerhetsbelter for passasjerer i bakrom. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøy for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Det søkes inngått rammeavtaler for anskaffelsen. For å søke å redusere logistikk- og driftskostnadene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøy og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøy vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende fremkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme er 541 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme settes til 468 mill. kroner.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil uten oppgradering nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte fremtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er moderniseringen helt nødvendig.

Leveransene er planlagt i tidsrommet 2018–2021. Omfang og fremdrift i prosjektet vil bli vurdert i sammenheng med landmaktutredningen som er omtalt i Prop. 151 S (2015–2016).

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 824 mill. kroner, inkludert mva. og en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer prosjektets gjennomføringskostnader på 38 mill. kroner.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall stridsvogner av denne typen. Avtalen ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. 46 av de 52 vognene skulle tilpasses, og de siste seks vognene benyttes som delevogner. Som følge av at prosjekt 5050 skal levere 38 vogner vil det ikke være formålstjenlig å tilpasse mer enn dette antallet i prosjekt 5060.

Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner. Hoveddelen av leveransene er fullført og de siste vognene planlegges levert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 778 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner, stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Det er hittil levert 75 vogner av forskjellige versjoner. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 10 563 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skal erstatte eldre artilleriskyts av typen M-109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Forsvaret hadde ikke tillit til at leverandøren ville kunne greie å levere et artillerisystem i tråd med kontrakten innenfor den tid som var tilgjengelig. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. I Prop. 84 S (2013–2014) orienterte Forsvarsdepartementet blant annet om at arbeidet med å finne alternativer til Archer er påbegynt, og at en erstatning for M109G-systemet må være på plass innen 2020. Vurderingen av alternativer er både tidkrevende og omfattende. Det planlegges med at en avklaring om valg av system gjøres i løpet av 2017. Omfang og fremdrift vil bli vurdert i sammenheng med landmaktutredningen som er omtalt i Prop 151 S (2015–2016).

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 200 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr. Disse vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim-vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er produsert, og det utføres tester av missilets kapasiteter og egenskaper. Det er etablert et testfelt i Norge ved Andøya rakettskytefelt for å utføre nødvendige operative og tekniske tester av missilet. Leveringen av missilene har gått i henhold til plan, og de siste missilene ble levert i 2015. Integrasjon av NSM på fartøyene går som planlagt.

Det ble gjennomført testskyting i Norge i mai 2016. Prosjektet vil være ferdig med de siste aktivitetene i 2016, og er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 234 mill. kroner.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter som hyllevareanskaffelse fremfor nyutvikling.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Det er behov for å videreføre og ferdigstille aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, satellittkommunikasjon, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er i gang og satellittkommunikasjon er i sluttfasen.

Oppdateringen av AEGIS-systemet og restaktivitetene fra prosjekt 6088 Nye fregatter er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 312 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader på 112 mill. kroner.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO SEASPARROW Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1. delta i utviklingen, 2. anskaffe nye missiler av typen ESSM Block 2, 3. tilpasse fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlenge levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 999 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøy, tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold og anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret fikk kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret, og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det ble levert to fartøy i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Det gjenstår å rette opp enkelte mindre feil og mangler og garantisaker som er planlagt utført innen utgangen av 2016.

Prosjektet vil være ferdig med de siste aktivitetene i 2017, og er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 252 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt slik at gjeldende krav er i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk, og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 543 mill. kroner.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene ombord på Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem mot perioden 2025–2028 når nye ubåtkapasiteter etter planen vil kunne innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet. Prosjektet er derfor en forutsetning for å realisere en fremtidig ubåtkapasitet gjennom nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Prosjektet innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse ubåter. Dette innebærer at det fra 2022 vil være fire ubåter i drift, og at disse gradvis blir erstattet med nye ubåter.

Prosjektet vil være ferdig med de siste aktivitetene i 2017, og er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 557 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 041 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter ca. 40 år i operativ tjeneste.

Ett fartøy skulle anskaffes i prosjekt 6615. De resterende fartøyene, som var planlagt erstattet som en del av et fremtidig i prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen, se omtale under fremtidige prosjekter, tas nå inn som en del av prosjekt 6615. Det vises her også til omtale av sammenslåing av prosjektene i Prop. 151 S (2016–2017).

Revidert prosjekt med tre like fartøyer vil senere bli fremlagt Stortinget med ny kostnadsramme. I påvente av innfasing av nye fartøyer legges det opp til en minimumsløsning for ytterligere levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført, og våpenet inngår nå som en del av bestykningen på Forsvarets F-16 kampfly. Prosjektet planlegges terminert i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 778 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på de seks maritime overvåkingsflyene. Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Etter planen skal siste fly være ferdig oppdatert i 2016. Prosjektet planlegges terminert i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 144 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og leveranse av missilvarslingssystem er i sluttfasen. Prosjektet planlegges terminert i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 217 mill. kroner.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Luftvernbatteriet vil bestå av ulike tropper for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk.

Omfang og fremdrift i prosjektet vil bli vurdert i sammenheng med landmaktutredningen som er omtalt i Prop. 151 S (2015–2016).

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 948 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har frem til 2016 mottatt seks helikoptre med initiell operative evne.

Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere full operativ evne-konfigurasjon er fullført, og leveransen av NH90 i endelig versjon med full operativ evne, skal etter planen kunne starte i 2017. Dette vil innebære en leveranse av de resterende åtte helikoptrene samt en rekonfigurering av de seks først leverte helikoptrene til FOC-konfigurasjon. Denne leveransen er planlagt gjennomført i perioden 2017–2020.

Kystvakten skal kunne gi støtte til søk- og redningsaksjoner, jf. Kystvaktloven § 14. Det arbeides med å utvikle nødvendig initiell søk- og redningskapasitet på de fartøysbaserte IOC-helikoptrene, som en supplerende rolle til Redningstjenesten. Dette er omtalt i Prop. 113 S (2014–2015).

Det er inngått en avtale frem til 2019 for logistikkstøtte av norske helikoptre. Det pågår et arbeid for å vurdere videre understøttelse av helikoptrene i levetiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 247 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales- avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et C-130 transportfly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 426 mill. kroner.

4.7.2 EBA-prosjekter

Til informasjon – EBA-prosjekter

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke. Prosjektet planlegges terminert i 2016.

Haakonsvern – bygg til Marinejegerkommandoen

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) å igangsette prosjektet «Haakonsvern – administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen». Prosjektet omfattet blant annet bygging av et nytt administrasjonsbygg og to flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen. I detaljprosjekteringen av bygget har det vist seg at en løsning med ett bygg med én sammenhengende bygningskropp vil være mer rasjonelt og kompakt både å bygge og å drifte. Forsvarsdepartementet har derfor akseptert en endring i prosjektets planløsning. Prosjektet har en prisjustert kostnadsramme på 322 mill. kroner, og endringen kan gjennomføres innenfor kostnadsrammen.

Prosjektet for innredning inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-utstyr til bygget, med en prisjustert kostnadsramme på 55 mill. kroner, er godkjent innenfor Forsvarsdepartementets fullmakt til å starte opp og gjennomføre investeringsprosjekter av lavere kategori, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013).

Byggearbeidene pågår, og prosjektet planlegges ferdigstilt primo 2018.

4.8 Fremtidige prosjekter

4.8.1 Materiellprosjekter

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

I Prop. 151 S (2015–2016) ble Stortinget informert om et fremtidig investeringsprosjekt om anskaffelse av nye maritime patruljefly i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt «2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet» pågår. Regjeringen vil komme tilbake med en anbefaling i forbindelse med fremleggelse av prosjektet for Stortinget.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret skal kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Luftromsovervåking er vesentlig for å oppnå kontroll i luftrommet, noe som er en forutsetning for å sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker. Det er luftromsovervåking kombinert med bruk av kampfly og bakkebasert luftvern som primært bidrar til luftkontroll. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg utløpet av sin levetid, og må oppgraderes for å møte fremtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) om et fremtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Fornyelse av deler av sensorstrukturen er også omtalt i den fremlagte langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)). Hensikten med prosjektet er å fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Muligheter for internasjonalt samarbeid blir vurdert i utredningsarbeidet, som planlegges ferdigstilt i 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører nye krav et økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene vil bli anskaffet gjennom avrop på rammeavtalen som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Rammeavtalen sikrer systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte, samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Rammeavtalen er fremforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til blant annet logistikkløsninger og utdanning. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ved gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkapp-klassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes er nå ferdig. Det vises også til omtalen under prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. Regjeringen ser nå disse to prosjektene i sammenheng, og vil forelegge for Stortinget våren 2018 at prosjekt 6615 anskaffer totalt tre like fartøyer, og at prosjekt 3049 kanselleres.

Regjeringen anbefaler i tillegg at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærende fartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres.

I Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» legger regjeringen opp til at forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til langtidsplanen, og som har vært referansen i planarbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer et nivå som ligger 4,1 mrd. kroner over saldert budsjett for 2016. Forseringen av anskaffelsen innebærer et merbehov i den første delen av planperioden, men vil ikke medføre en økning av det totale investeringsbehovet i forsvarssektoren i et 20-årsperspektiv. Merbehovet vil oppstå i perioden 2018–2019, og er ikke hensyntatt i Prop. 151 S (2015–2016).

Anskaffelsen anses å falle innenfor unntaket i EØS-avtalen artikkel 123, og forbeholdes for norsk industri av nasjonale sikkerhetshensyn, som gjør det vesentlig å opprettholde nasjonal kompetanse og kapasitet til å bygge, utruste og vedlikeholde fartøyer. For Norge er det i et beredskapsperspektiv viktig at man nasjonalt har denne kompetansen og kapasiteten.

6346 Nye ubåter

Stortinget ble i Prop. 113 S (2014–2015) orientert om planer for anskaffelse av nye ubåter. Nye ubåter er også omtalt i den fremlagte langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)).

Forsvarets seks Ula-klasse ubåter ble innfaset i perioden 1989–1992. Disse ubåtene når gradvis slutten av sin levetid utover på 2020-tallet. Forsvarsdepartementet er nå i definisjonsfasen av et prosjekt for anskaffelse av nye ubåter. Utredningen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS2), og regjeringen planlegger å legge frem sitt forslag for Stortinget i løpet av 2017.

Ubåter er en strategisk kapasitet som gir et viktig bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og NATOs kollektive forsvar. Ubåtenes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen til å operere skjult over lang tid, over store områder og med betydelig slagkraft. I den videre utviklingen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelsen av nye ubåter sentralt.

Nye ubåter vil gradvis overta for Ula-klassen fra midten av 2020-tallet. En anskaffelse av nye ubåter vil gå over ti år med leveranse av første ubåt om lag syv år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år. For å sikre at ubåtkapasiteten opprettholdes, og for å sikre en minimum overlapping mellom Ula-klassen og nye ubåter, planlegges det med at det inngås en kontrakt før 2020. Dette muliggjør at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, herunder både materiell og personell, slik at Forsvaret ivaretar evnen til å utføre ubåtoperasjoner.

Samarbeid med andre nasjoner og forhandlinger mot leverandører vil kreve flere års arbeid i forkant av en kontraktsinngåelse. Forberedelsene er godt i gang. Etter økonomiske, industrielle og militærfaglige vurderinger konkluderte Forsvarsdepartementet i april 2016 at det franske selskapet Direction des Constructions Navales Services (DCNS) og det tyske selskapet ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) er de sterkeste leverandørkandidatene. Parallelt med arbeidet mot verft og leverandører, vil prosessene for å søke samarbeid med andre nasjoner som har planer om å anskaffe, men som ikke selv produserer ubåter, fortsette. I første rekke gjelder det Nederland og Polen.

Regjeringen legger til grunn anskaffelse og drift av fire nye ubåter. Dette antallet anses som helt nødvendig for å videreføre ubåt som en moderne kapasitet, og for å kunne ha et tilstrekkelig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Samtidig er det et antall som regjeringen anser å være bærekraftig i et lengre driftsperspektiv.

Eksport og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri. En anskaffelse av nye ubåter vil derfor bli aktivt brukt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.