Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2018 er en klar og tydelig oppfølging av langtidsplanen. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» ga et solid grunnlag for arbeidet med å styrke forsvarsevnen. Det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetilpasset forsvar som må fungere og være finansiert. Gradvis og systematisk bygger regjeringen framtidens forsvar. Regjeringen viderefører den store satsingen fra 2017-budsjettet med tiltak som øker Forsvarets tilgjengelighet og utholdenhet. Langtidsplanen legger opp til betydelig økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig. Langtidsplanen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Den betydelige økonomiske styrkingen som ligger til grunn for langtidsplanen, og som er nødvendig for å nå målsettingene i langtidsplanen, fases inn i forsvarsbudsjettet i grundig vurderte intervaller. Styrkingen blir dermed mulig for sektoren å omsette i det enkelte budsjettår.

Regjeringen legger opp til en betydelig, ytterligere styrking av forsvarsbudsjettet i 2018. Forslaget legger til rette for reduserte klartider, økt bemanning av operative kapasiteter og høyere aktivitetsnivå fra 2018. Regjeringen følger dermed opp den betydelige satsingen og bevilgningsmessige økningen til forsvarssektoren, slik den vedtatte langtidsplanen legger opp til. Med dette budsjettforslaget vil 44,2 pst. av den forutsatte opptrappingen i fireårsperioden være oppnådd i 2018.

Forsvar av landet er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt i egne og alliertes nærområder har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer i langtidsplanen for 2017–2020. Sentrale målsettinger er å styrke forsvaret av Norge, styrke Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar, i sterkere grad bidra til internasjonal innsats og videreutvikle totalforsvaret.

Langtidsplanen legger opp til først å sørge for at det forsvaret vi har skal virke. Derfor fortsatte regjeringen i 2017 et møysommelig og langsiktig arbeid med å bygge grunnmuren for å ta igjen etterslepet på vedlikehold, fylle opp med reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger. Samtidig legger regjeringen vekt på å finansiere det årlige vedlikeholdsbehovet, slik at nye etterslep ikke får bygge seg opp. Dette arbeidet fortsetter i 2018. Allerede i 2018 vil vi kunne se en positiv utvikling av den operative evnen i Forsvaret. Ved å gjennomføre nødvendig vedlikehold, prioritere anskaffelse av reservedeler og beredskapsbeholdninger, vil også reaksjonsevnen øke. Som følge av dette økte aktiviteten i Hæren og Sjøforsvaret allerede i 2017. Regjeringen følger dermed opp en flerårig forpliktelse til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020. Målsettingen er at Forsvarets materiellsystemer i løpet av 2020 skal ha et vedlikeholdsnivå som er bærekraftig, og som bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet, og dermed økt operativ evne.

Fra 2018 ønsker regjeringen å redusere klartider, øke bemanningen av utvalgte operative kapasiteter og øke aktivitetsnivået. Regjeringen setter dessuten allerede fra 2018 av betydelige midler til investeringer i strategiske kapasiteter, som vil modernisere Forsvaret ytterligere. Etter hvert som et forsvarlig og bærekraftig driftsnivå kommer på plass, skal tyngdepunktet flyttes over til bemannings- og aktivitetsøkninger samt anskaffelser av strategiske kapasiteter. En omfattende modernisering blir videreført og styrket fra 2019 med påfølgende anskaffelse av materiellsystemer, som ytterligere vil styrke den operative evnen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at situasjonsforståelsen i egne nærområder opprettholdes og at Forsvarets operative evne styrkes gjennom forbedret reaksjonsevne, økt tilgjengelighet, bedre utholdenhet, økt militær tilstedeværelse i nord, samt tilrettelegging for allierte forsterkninger. Fundamentet for norsk sikkerhet er NATO, men den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller krav til at Norge må være i stand til å ta et større ansvar for egen og våre alliertes sikkerhet. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, vil Forsvaret selvstendig måtte møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder i fredstid og tilrettelegging for allierte forsterkninger, om hendelser og situasjoner skulle eskalere, er av stor betydning for norsk sikkerhet.

Regjeringen foreslår en nominell økning av forsvarsbudsjettet med 3,8 mrd. kroner sammenliknet med vedtatt 2017-budsjett. Regjeringen følger med dette opp den betydelige bevilgningsøkningen av 2017-budsjettet med forslag om en ytterligere og betydelig budsjettøkning i 2018.

For å sikre økonomisk bærekraft i utviklingen av forsvarsstrukturen må det være samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi. For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft, er det avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og erfart kostnadsutvikling. I regjeringens langtidsplan, og i budsjettforslaget for 2018, tas det høyde for en slik utvikling.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og de operative utfordringene Forsvaret står overfor vil, selv med det historisk store økonomiske løftet, også kreve ytterligere modernisering og reform. I langtidsplanen er dette beskrevet som et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak for å frigjøre ressurser. Dette vil samlet legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Rettidig iverksetting av vedtatte strukturtiltak er følgelig avgjørende.

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap er endret i lys av den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen, Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og behov knyttet til internasjonal innsats og beredskapsstyrker. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere, innenfor rammen av NATO, de mest omfattende oppgavene: kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep. Norge skal ha et relevant og finansiert forsvar godt forankret i NATO.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et internasjonalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen. Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonale utviklingstrekk. Den regionale og globale sikkerhetspolitiske utviklingen er krevende, også for Norge. Sikkerhetssituasjonen preges, mer enn enkeltutfordringer, av en samtidighet og en kombinasjon av utfordringer. Dette bidrar til økt kompleksitet og uforutsigbarhet, som på ulike måter setter Norge eller norsk politikk på prøve.

Norsk sikkerhetspolitikk har historisk i stor grad vært preget av forholdet til Russland. Russland har skapt betydelig usikkerhet gjennom sine handlinger, sin antivestlige retorikk og økte militære aktivitet i Norges og NATOs nærområder. Russland har på få år gjenetablert en sterk og modernisert militærmakt, og har vist evne og vilje til å bryte folkeretten og bruke militærmakt for å fremme sine interesser. Strategiske utviklingstrekk i Norges nærområder er en bekymring for norsk og transatlantisk sikkerhet. Videre representerer fortsatt utviklingen i Midtøsten en humanitær katastrofe med store kortsiktige og langsiktige sikkerhetskonsekvenser lokalt og regionalt. Grunnleggende demokratiske og humanitære verdier er kontinuerlig truet, og kampen mot internasjonal terrorisme er en langsiktig utfordring. Denne utviklingen har også betydning for europeisk sikkerhet, og norske bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme bidrar til å styrke vår egen sikkerhet.

NATO forblir bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Byrdefordelingshensyn i NATO, samt den økonomiske utviklingen over mange år i flere allierte land, tilsier at forventningene til Norge blir større, både til å ta et større ansvar for egen sikkerhet og som bidragsyter til alliansen.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante midler. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler.

Skal Norge ha et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhver tid gjeldende trusselbildet, kreves en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med kontinuerlig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i forsvarssektoren.

Boks 1.1 Byrdefordeling i NATO

Regjeringen står ved målet om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP på forsvarsformål innen 2024, og minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer. Regjeringen foreslår for 2018 en betydelig økning i forsvarsbudsjettet, og en investeringsandel på om lag 27 pst. I perioden fram mot 2020 legger langtidsplanen opp til en årlig, fortsatt reell økning i forsvarsbudsjettet. Investeringsbudsjettet vil også øke, slik at det kan investeres i nye og moderne kapabiliteter i tråd med langtidsplanen og NATOs behov.

Fram mot 2024 vektlegger regjeringen økonomiske planrammer som legger til rette for en ytterligere, gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fem etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. De fire sistnevnte etatenes primærfunksjon er å bidra til Forsvarets operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også viktige oppgaver som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Følgende oppdaterte sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

  • Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

  • Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

  • Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

  • Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

  • Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

  • Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

  • Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.

  • Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

  • Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

  • Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

  • Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

  • Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

  • Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid.

Kollektivt forsvar av Norge og allierte vil skje innenfor rammen av NATO. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorier er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret har en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for støtte til sivil krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må tilrettelegges for best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet samtidig. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, intensivert arbeidet med å revitalisere totalforsvarskonseptet, jf. Prop. 151 S (2015–2016), kapittel 4.2.

Raske og riktige beslutninger på alle nivåer er helt nødvendig for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver

Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en bærekraftig og systematisk satsing på økt tilgjengelighet, økt utholdenhet, reduserte klartider, og økt bemanning, aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investeringer i strategiske kapasiteter. For å øke Forsvarets operative evne prioriteres ressurser til å styrke grunnmuren ved å redusere det store og mangeårige etterslepet på vedlikehold, samtidig som reservedelslagre og øvrige beredskapsbeholdninger bygges opp. Fortsatt investering i viktige kapasiteter som kampfly, maritime patruljefly, nye undervannsbåter, kampluftvern til Hæren og Etterretningstjenesten, samt oppdatering av forsvars- og beredskapsplaner, skal være basis for en robust struktur og operativ evne over tid. Hovedutfordringene for den operative evnen er fortsatt knyttet til beredskap for krise og krig. Det å opprettholde Forsvarets evne til nasjonal beredskap for sikkerhetspolitisk krise og krig er krevende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen. I første omgang prioriteres arbeidet med å bygge grunnmuren. Det forsvaret vi har i dag skal fungere godt. Deretter prioriteres en gradvis økning av det operative ambisjonsnivået med reduserte klartider, økt bemanning av prioriterte kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå. Mot slutten av planperioden vil Forsvaret se effekten av disse tiltakene. Å øke Forsvarets operative evne tar tid, og det er således først mot slutten av planperioden at vi vil kunne se en markant forbedring av den operative evnen, sammenliknet med situasjonen ved inngangen til planperioden.

Å kunne gjennomføre en effektiv styrkeoppbygging, samtidig med pågående operasjoner, krisehåndtering og forberedelser til alliert mottak, vil være svært krevende for Forsvarets organisasjon. Kjerneleveransen fra de mest sentrale strukturelementene forventes imidlertid å bli klar i henhold til gitte krav i perioden 2017–2020.

Som et ledd i å bedre sikkerhetstilstanden vektlegges det fra regjeringen å utbedre svakheter innenfor objektsikring og å styrke evnen til militær situasjonsforståelse. I tråd med langtidsplanen prioriteres det i 2018 å ytterligere redusere klartider for utvalgte kapasiteter. For andre enheter arbeides det med å redusere klartidene senere i planperioden. Øving av Vertslandsstøttebataljonen samt forberedelser til, og gjennomføring av, øvelse Trident Juncture vil samlet sett bedre Forsvarets evne til å operere i en fellesoperativ ramme og motta allierte forsterkninger.

Nordområdene

Forsvarets aktivitet og nærvær i nord videreføres i 2018, herunder den økte aktiviteten med maritime patruljefly og permanent tilstedeværelse med ubåt som ble etablert i 2016. Arbeidet med å etablere et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter. Etterretningstjenestens kapasitet for innhenting styrkes ytterligere. Alliert nærvær i form av trenings- og øvingsaktivitet videreføres. På Evenes starter arbeidet for fullt med å etablere nødvendig kapasitet for mottak og drift av nye maritime patruljefly og et mindre antall kampfly, og bekrefter regjeringens målsetting om ytterligere satsing i nord.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets framtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 vil innebære noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode, for å legge til rette for en vellykket oppbygging av operativ evne med nye kampfly. Dette er i henhold til tidligere planer og vedtak. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 vil bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon.

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 28 første norske flyene. I henhold til leveranseplanen vil Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for bestilling av flyanskaffelser over flere år (Blockbuy) legges det ikke opp til ytterligere bestillinger i 2018 fordi det ble bestilt tolv fly i 2017. Som varslet i Prop. 1 S (2016–2017) legger regjeringen opp til å komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2019 med anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 kampfly.

Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn.

For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning vises det til del I, 4. Investeringer og del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1761.

NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture 2018

Alliert militært samvirke gjennom trenings- og øvingssamarbeid er en hovedsatsing for NATO. Alliansens høyprofiløvelser er en sentral del i oppfølgingen av Connected Forces Initiative fra Chicago-toppmøtet i 2012. Høyprofiløvelsene gjennomføres hvert tredje år, og Trident Juncture 2018 er den andre øvelsen i rekken. Øvelsen blir den største høyintensitets fellesoperative NATO-øvelsen basert på et artikkel 5-scenario på mange år. Norge skal være vert for øvelsen og deltar i NATOs planleggingsarbeid. Vertskapet for Trident Juncture er en viktig milepæl i videreføringen av norsk politikk for alliert trening og øving i Norge. Norges rolle i Trident Juncture er videre en god anledning til å utvikle, øve og teste relevante deler av planverket, vertslandsstøtten og totalforsvarskonseptet for mottak og understøttelse av allierte forsterkninger til Norge. Gjennomføringen av Trident Juncture vil være en viktig del av implementeringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), og vil fungere som en samlende kraft for de satsingene som er kjernen i langtidsplanen.

Landmaktens videre utvikling

Gjennom behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) sluttet Stortinget seg til at det skulle gjennomføres en særskilt utredning av den framtidige landmakten, for å vurdere ulike måter Hæren og Heimevernet kan utvikles på for å kunne møte dagens og morgendagens trusler. Overordnede rammer og prioriteringer for utvikling av Forsvaret, samt Forsvarets oppgaver og rolle i samfunnet, slik de er beskrevet i Prop. 151 S (2015–2016), er lagt til grunn for utredningen av landmakten. Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med resultatet av studien og tilhørende forslag i forbindelse med framleggelsen av Prop. 1 S (2017–2018). Regjeringen fremmer derfor en egen proposisjon om landmakten, Prop. 2 S (2017–2018).

Forsvarets operative evne skal styrkes, og langtidsplanen legger til rette for det. Regjeringens satsing på forsvarssektoren bygger for det første på erkjennelsen av at tilstanden i Forsvaret var dårligere enn forutsatt ved inngangen til forrige planperiode, og at omstillingen i sektoren må fortsette, og for det andre på erkjennelsen av at rammebetingelsene for norsk sikkerhetspolitikk er forverret siden forrige langtidsplan fra 2012.

Det har i mange år vært en diskusjon om hvordan Norge skal innrette seg for å kunne stille landstyrker til strekkelig raskt, på rett sted og med den rette slagkraften. Den rivende teknologiske utviklingen og endringer i trusselbildet har ytterligere aktualisert spørsmålet om framtidens landmakt. Arbeidet i landmaktutredningen har bekreftet og belyst flere grunnleggende utfordringer ved dagens landstyrker. Styrkene har ikke den reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet som er nødvendig for å møte dagens og framtidens utfordringer. Samlet sett er vurderingen at det er alvorlige begrensninger ved landmaktens evne til å løse sitt oppdrag i dag.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet gir vide rammer for det sivilt-militære samarbeidet. Det gir nødvendig fleksibilitet til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Det handler om en best mulig utnyttelse av samfunnets samlede beredskapsressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

I langtidsplanen for forsvarssektoren er videreutvikling av totalforsvaret en av regjeringens fire prioriterte områder for den videre utviklingen av Forsvaret. Videreutviklingen av totalforsvaret innebærer at sivil støtte til Forsvaret skal styrkes. Forsvarets støtte til det sivile samfunn er fortsatt viktig, men på dette området har det på en helt annen måte vært en kontinuerlig utvikling gjennom de senere år, og det er derfor ikke et like stort behov for å styrke denne dimensjonen. Regjeringen ser økt oppmerksomhet rundt, og forståelse for, behovet for støtte fra det sivile samfunn til Forsvaret i krise og væpnet konflikt.

Forsvarets behov for sivil støtte skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler der dette er kostnadseffektivt. Små kommersielt tilgjengelige lagerbeholdninger innenfor visse varekategorier gjør at rekvisisjon i mange tilfeller er et lite egnet virkemiddel for slike varer. Rekvisisjon er mer egnet som virkemiddel for materiell, tjenester og infrastruktur. Ved forhåndsrekvisisjon vil det aller meste av utgiftene først påløpe når ressursene faktisk tas i bruk. Dette frigjør midler som kan brukes til varebeholdninger som ikke er kommersielt tilgjengelige og til operative kapasiteter i Forsvaret, noe som er god samfunnsøkonomi, samtidig som det bidrar til økt operativ evne. Forhåndsrekvisisjon er et nødvendig virkemiddel slik at Forsvarets behov for sivil støtte kan dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer. På områder der leveranse av varer og tjenester er avgjørende for Forsvarets stridsevne skal det vurderes om det oppnås høyere grad av leveransesikkerhet ved bruk av forhåndsrekvisisjon.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 vedtok NATO sju grunnleggende forventninger («Seven Baseline Requirements») til medlemslandenes motstandsdyktighet. NATOs sju grunnleggende forventninger gjelder for områdene 1) sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester, 2) robust energiforsyning, 3) evne til å håndtere ukontrollerte forflytninger av mennesker, 4) robust mat- og vannforsyning, 5) evne til å håndtere masseskader, 6) robuste kommunikasjonssystemer og 7) robuste transportsystemer. De sju områdene som alliansen ønsker å styrke vil både gi bedre samfunnssikkerhet og i stor grad bidra til å forbedre det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret.

For å følge opp NATOs forventninger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Målsettingen er et tilpasset totalforsvar innen 2020. Arbeidet er delt i prosjekter under ledelse av ansvarlige departementer. I tillegg er det etablert et eget prosjekt under ledelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å videreutvikle sivile myndigheters og det sivile samfunns støtte til Forsvaret.

Forsvarets evne til å støtte samfunnssikkerheten skal videreutvikles i tråd med langtidsplanen. Det innebærer blant annet at noen av Forsvarets kapasiteter er særlig relevante og spesielt innrettet mot bistand til det sivile samfunn innenfor søk og redning og i en terrorsituasjon. Enkelte avdelinger har dedikerte oppdrag og beredskap som innebærer at sivile myndigheters behov for bistand er delvis bestemmende for deres innretning. Dette gjelder Forsvarets spesialstyrker, Forsvarets helikopterkapasitet og i noen grad for Heimevernet. Videre skal det gjøres nærmere vurderinger av hvordan og i hvilken grad dette også skal gjelde innenfor en rekke andre områder. Forsvaret vil fortsatt prioritere å forbedre samarbeidet med politiet om objektsikring i 2018.

NATO

NATOs minitoppmøte i mai 2017 var en viktig bekreftelse på de transatlantiske båndene og alliert samhold i Europa og over Atlanteren. Byrdefordeling sto sentralt. Som oppfølging av tidligere toppmøtevedtak ble alliansens statsledere enige om at det enkelte NATO-land skal framlegge nasjonale planer for arbeidet med å innfri NATOs to-prosentmål. Landenes oppfølging vil bli gjenstand for årlig evaluering. Et annet sentralt tema under minitoppmøtet var NATOs rolle i sør og kampen mot terror. NATO bidrar allerede noe på disse områdene, og det ble enighet om at alliansen kan gjøre mer. En noe utvidet rolle for NATO i sør vil i første rekke skje på områder hvor man har komparative fortrinn, og i samarbeid med andre organisasjoner. Minitoppmøtet var som sådan startskuddet for forberedelsene fram mot neste ordinære toppmøte, som finner sted sommeren 2018. Hovedsakene høsten 2017 og våren 2018 blir videreføring av arbeidet med å styrke alliansens avskrekking og forsvar, inkludert oppfølging av byrdefordelingsvedtakene og revisjonen av NATOs kommandostruktur, den maritime strategien og konkretisering av en utvidet rolle for NATO i sør, videreføring av NATOs interne tilpasning, samt den videre håndtering av forholdet til Russland. Norge har vært en aktiv pådriver innenfor flere av disse områdene.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

I tillegg til alliansesamarbeidet i NATO har det bilaterale samarbeidet med utvalgte allierte land vært en bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Regjeringen har arbeidet aktivt for å utvikle og forsterke det konkrete samarbeidet med utvalgte allierte som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, samt med partnere. Forholdet til USA står i en særstilling, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway, med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses framtidig utstyr og basestruktur. Det knyttes stadig tettere bånd med USA både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder og gjennom operasjoner ute. Det særskilte forholdet til USA synliggjøres også ved at det amerikanske marinekorpsets rotasjonsbaserte trening og øving i Norge videreføres i 2018. Dette er en oppfølging av rammeavtalen som ble inngått mellom Norge og USA i 2005 om forhåndslagring og forsterkning, og som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. S nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2005–2006). I tillegg legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et tett bilateralt samarbeid, som vil utvikles i tiårene framover.

Deltakelse i aktiviteter for etablering av full operativ kapasitet i den britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF FOC) vil fortsette i 2018. Norge deltar i den tyskledede FNC-grupperingen (Framework Nation Concept) som gjennomføres innenfor to spor, henholdsvis gjennom kapabilitetsutvikling og etableringen av oppfølgingsstyrker. Norge bidrar med stabsoffiserer til enkelte kapabilitetsklustre, og vil i løpet av 2018 vurdere deltakelse med styrkebidrag i oppfølgingsstyrkene. Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i samarbeidsformater som inkluderer våre nordlige europeiske allierte, som Northern Group.

Samarbeidet med Storbritannia skal videreutvikles i 2018. Foruten å videreføre et tett policysamarbeid, er det særlig investeringene i nye kampfly og maritime patruljefly som vil danne grunnlag for styrket samarbeid, både bilateralt, og i en trilateral ramme med USA innenfor maritime patruljefly. Også samarbeidet med Storbritannia om trening og øving vil styrkes ytterligere i tråd med langtidsplanen.

Etter beslutning om kjøp av ubåter sammen med Tyskland våren 2017, vil samarbeidet med Tyskland videreutvikles og styrkes, også på strategisk nivå. Det allerede tette samarbeidet mellom den tyske og norske hæren skal videreutvikles, og det samme gjelder for de to lands luftforsvar.

Frankrike forblir et prioritert samarbeidsland, og det forventes at den gode sikkerhetspolitiske dialogen videreføres i 2018. Samvirket mellom den franske og den norske marinen vil også videreføres med konkrete handlingsplaner for øvelser, ordninger for utveksling av offiserer og stabssamtaler. Når det gjelder samvirket på luft- og hærsiden vil dette videreføres på samme nivå som tidligere år.

Norge tar over formannskapet i Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i 2018, og får dermed et særskilt ansvar for administrativ gjennomføring og videreutvikling av det nordiske forsvarssamarbeidet.

Regjeringens mål er å styrke den sikkerhetspolitiske dialogen, sørge for framgang i pågående prosjekter og søke samarbeid innenfor fagområder som er av felles nordisk interesse. Regjeringen vil fortsette å videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med Sverige og Finland om utviklingen i våre nærområder. Våre to naboland har forsterket sitt bilaterale samarbeid, inngått vertslandsstøtteavtaler med NATO og styrket samarbeidet med USA og Storbritannia. Dette legger grunnlaget for en videreutvikling av forsvarssamarbeidet med Sverige og Finland. Muligheter for praktisk bilateralt samarbeid og utveksling av erfaringer knyttet til trening og øving, operasjoner, logistikk, totalforsvar, langtidsplanlegging og verneplikt vil stå sentralt.

Internasjonal innsats

Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2018. Med stor ustabilitet i beltet fra Afghanistan og gjennom Midtøsten og Nord-Afrika, vedvarer behovet for internasjonal krisehåndtering og etterspørselen etter norske militære styrkebidrag vil være stor. Samtidig er den militære innsatsen kun ett av flere viktige elementer i en bredt anlagt strategi for å løse utfordringene. Det er også forventninger fra USA og andre allierte om at Norge tar sin del av byrden i kampen mot ekstremisme, og slik innsats gir Norge sikkerhetspolitisk uttelling hos våre nærmeste allierte. Forsvarets evne til operasjoner i utlandet er meget god, men samtidig deltakelse med styrker i flere operasjonsområder er utfordrende for understøttende avdelinger innenfor samband og logistikk.

I 2018 vil Norge prioritere sin innsats i kampen mot ISIL gjennom bidrag til Operation Inherent Resolve. Den internasjonale innsatsen, sammen med statlige og lokale styrker, har ført til at ISIL er på vikende front i Syria og Irak. NATO har besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan i 2018, og Norge planlegger fortsatt støtte til RSM. Norge vil fortsette å bidra til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Denne støtten har resultert i at enheten i dag er en meget kapabel styrke som i betydelig større grad er i stand til å reagere selvstendig på hendelser i Afghanistan. Disse bidragene vil utgjøre hovedtyngden av Norges bidrag til internasjonal innsats i 2018. I tillegg vil Norge stille bidrag til NATOs stående maritime styrker og NATOs reaksjonsstyrker, samt bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen (Enhanced Forward Presence (eFP)). Norge vil videreføre innsatsen i Mali ved fortsatt å legge til rette for en rotasjonsordning for transportfly i United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Norge vil videreføre drift av leirfasilitetene, som vil huse de ulike transportflybidragene fra Portugal, Danmark, Sverige og Belgia fram til utgangen av 2018. Rotasjonsordningen for transportfly har høstet stor annerkjennelse fra FN. Dette innebærer en mangeårig, forutsigbar og kostnadseffektiv leveranse av en meget etterspurt militær ressurs i dagens FN-operasjoner. Løsningen vil kunne danne modell for hvordan FN kan sikre etterspurte kapasiteter i framtiden. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjør en betydelig satsing på Forsvaret og legger til rette for en økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Satsingen fra 2017 til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger videreføres i 2018 for å bedre grunnlaget for høyere tilgjengelighet, utholdenhet og reduserte klartider. Regjeringens forslag om en ytterligere, betydelig økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet prioriteres til reduserte klartider, økt bemanning av operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå fra 2018. Utbetalinger til viktige investeringer i tre nye kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren forseres og påbegynnes i 2018. En omfattende modernisering starter opp fra 2018 med ytterligere investeringer i strategiske kapasiteter, med utbetalinger til nye maritime patruljefly og til risikoreduserende tiltak knyttet til anskaffelsen av undervannsbåter. Leveransene skjer etter 2020. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly fortsetter som planlagt i 2018 og gjennom hele planperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelse av nytt artilleri til Hæren, jf. del I, 4. Investeringer.

Langtidsplanen legger til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den langsiktige bærekraften i forsvarsøkonomien avhenger av den planlagte opptrappingen av forsvarsrammen i årene framover, samt den midlertidige styrkingen knyttet til kampflyanskaffelsen. Langsiktighet og forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelsene er avgjørende, og perspektivet i forsvarsplanleggingen strekker seg med nødvendighet langt utover 2020. Samtidig er det av avgjørende betydning at virksomhetene i sektoren evner å realisere forutsatt intern ressursfrigjøring, gjennom en organisasjon som er bedre tilpasset Forsvarets struktur og aktivitet, tilpasning av basestrukturen og betydelige effektiviseringstiltak. Av den totale ressursfrigjøringen er det effektiviseringstiltakene som vil gi den største effekten, og dette innebefatter også sentrale tiltak som berører personellstrukturen.

Regjeringen legger i budsjettet for 2018 opp til at opptrappingen av forsvarsrammen, i tråd med målsettingen i langtidsplanen, fortsetter. Omregnet til 2018 kroneverdi er forventet nivå i 2020 om lag 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen i 2016, som lå til grunn for arbeidet med langtidsplanen. I tillegg kommer forseringen av anskaffelsen av nye kystvaktfartøyer.

Den foreslåtte opptrappingen fra 2017 til 2018, som er direkte knyttet til vedtatt langtidsplan, utgjør samlet om lag 2 mrd. kroner. I tillegg medfører regjeringens beslutning om forsert anskaffelse av tre nye havgående kystvaktfartøyer til erstatning for Nordkapp-klassen behov for en ytterligere økning av forsvarsrammen med 294 mill. kroner i 2018. Budsjettet er videre foreslått styrket i 2018 med 166 mill. kroner til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner samt foreslått midlertidig styrket med 200 mill. kroner knyttet til forskuddsbetalinger for varer og tjenester til allierte styrker under øvelse Trident Juncture 2018. Ettårige merinntekter øker handlefriheten ytterligere i 2018. Totalt resulterer disse økningene, sammen med øvrige mindre økninger og reduksjoner, i en reell endring av forsvarsbudsjettet for 2018 på nær 3 mrd. kroner.

Opptrappingen i 2018 bidrar til etablering og drift av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger, økt bemanning for fregattene og økt aktivitetsnivå også for undervannsbåt, innfasing og drift av nytt logistikkfartøy, innfasing av, og økt aktivitet for, F-35 og NH90, styrkinger i Hæren, Heimevernet og Etterretningstjenesten, byggingen av baseløsningen på Ørland som understøtter mottak av kampflyene som planlagt, påbegynnelse av utbygging på Evenes samt investeringer i øvrig materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret.

Den foreslåtte midlertidige styrkingen av budsjettet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) i 2018 er på om lag 4,8 mrd. kroner i 2018, og samlet på om lag 13 mrd. kroner i perioden 2018–2020. Forsering av anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren forutsetter økte bevilgninger til investeringer i 2018. Endring av tidsfasingen for disse prosjektene vil således innebære at utbetalingene til disse investeringsprosjektene kan reduseres tilsvarende på et senere tidspunkt. Eksterne forhold, herunder utviklingen i drivstoffpriser og valutakurser, utgjør som tidligere en usikkerhet som må hensyntas i den løpende styringen og budsjetteringen for å kunne realisere ambisjonene i langtidsplanen for 2017–2020.

Med den kraftige bevilgningsøkningen til forsvarssektoren stilles det tydelige og konkrete krav til en målrettet, effektiv og sporbar anvendelse av tildelte midler. Budsjettet skal nyttes i tråd med de politiske føringene, innenfor Stortingets forutsetninger og rammer, og bidra til å understøtte Forsvarets oppgaver.

Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring er et grunnleggende styringsprinsipp i staten, og Forsvarsdepartementet har ansvar for å fastsette overordnede mål og resultatkrav for Forsvaret og de øvrige underliggende virksomhetene. Utgangspunktet for etatsstyringen er de rammer og forutsetninger som Stortinget har vedtatt i behandlingen av langtidsplanen for 2017–2020. Innenfor disse rammene er det utarbeidet langsiktige perspektivplaner som utgjør det fundamentale grunnlaget for utviklingen av forsvarssektoren som helhet. Etatsstyringen søkes tilpasset egenarten til den enkelte virksomhet, samt risiko og vesentlighet. Forsvarsdepartementet legger vekt på å gi etatene handlefrihet i oppgaveløsningen. Med handlefrihet følger økt ansvar for å nå angitte mål og resultatkrav.

Langtidsplanen beskriver en kompleks helhet hvor en rekke ulike satsinger, endringer og prioriteringer skal gjennomføres for å bidra til at målene nås. Som et rammeverk for oppfølging av prioriteringer i etatsstyringen, har Forsvarsdepartementet fastsatt et strategisk målbilde for forsvarssektoren, hvor operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver og en bærekraftig forsvarssektor er de overordnede målene.

Personell og kompetanse

I perioden 2018–2020 vil forsvarssektoren gjennomføre vesentlige endringer innenfor personell- og kompetanseområdet, særlig gjennom innføring av den nye ordningen for militært tilsatte, endringer i utdanningssystemet og videre tilrettelegging for allmenn verneplikt. Rettidig gjennomføring av modernisering og reform innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i langtidsplanen.

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Allmenn verneplikt ble innført ved Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», og ga kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L (2014–2015) og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m.» innførte den nye ordningen for militært tilsatte. Disse reformene har som hovedmålsetting å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon og bidra til økt operativ evne og beredskap.

Målrettede personelltiltak vil gjennomføres på en slik måte at viktig kompetanse beholdes i sektoren. For ytterligere å tilrettelegge for en personellstruktur tilpasset Forsvarets behov, vil det i planperioden bli lagt vekt på omskolering, kompetanseheving og omstilling av personell, sammen med nytilsetting. Den operative delen av strukturen skal styrkes, og stab, støtte og administrasjon skal reduseres. Endret personellstruktur vil gi innsparinger på sikt.

Personellomstillingen i Forsvaret vil medføre noe overtallighet og behov for nedbemanning av ansatte. Dette er en krevende prosess for organisasjonen og de ansatte. Den planlagte reduksjonen i årsverksforbruket skal skje i samsvar med regel- og avtaleverket. Personellomstilling skal foregå i tett dialog med tjenestemannsorganisasjonene. Forsvaret skal styre prosessen slik at nødvendig kompetanse forblir i organisasjonen. Regjeringen legger opp til at personellomstillingen understøttes med virkemidler for å hjelpe overtallige over i inntektsgivende arbeid utenfor forsvarssektoren.

Regjeringen vil, gjennom en struktur- og kvalitetsreform innenfor utdanningsområdet, reformere Forsvarets utdanningssystem for å sikre helhetlig styring, kvalitet og robuste fagmiljøer. Nivådannende utdanning, det vil si utdanning på befalsskole-, krigsskole- og stabsskolenivå, blir samlet organisatorisk i én felles høyskole. Forsvarets utdanningstilbud skal primært fokusere på militær profesjonsutdanning, og på fagområder som ikke tilbys av andre utdanningsinstitusjoner.

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (FOKUS) omorganiseres og samles under Forsvarets personell- og vernepliktsenter i Harstad.

Implementering av ordningen for militært tilsatte, som startet i 2016, fortsetter. Sentralt i denne ordningen er at det innføres to kategorier for militært tilsatte: et spesialistkorps som består av befal, grenaderer og konstabler, og som forkortet omtales som OR (other ranks), samt offiserer, som forkortet omtales som OF (officers). Ordningen for militært tilsatte vil være i samsvar med hva alle NATO-land har. Målet er at ordningen skal legge til rette for en balansert personellstruktur som skal styrke Forsvarets operative evne.

Seleksjon av personell til førstegangstjenesten skal bygge på en målsetting om mangfold. Med grunnlag i kompetanse og motivasjon skal det tilstrebes å ha et representativt utvalg både med hensyn til geografi, bakgrunn og sosiale forhold blant dem som kalles inn til førstegangstjeneste. Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret oppfattes å være like for alle borgere. Et større mangfold kan videre gi Forsvaret økt operativ evne. Innføring av allmenn verneplikt vil på sikt også bidra til økt kvinneandel i Forsvaret, i tillegg til å styrke den operative evnen.

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for økt kvinneandel, og har fokus på at alle forhold knyttet til gjennomføring av førstegangstjenesten skal være likeverdige for kvinner og menn. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, er økt kvinneandel til militære stillinger et satsingsområde.

Regjeringens politikk for anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i militære operasjoner på vegne av Norge i inn- og utland skal videreutvikles i tråd med endrede behov. Regjeringen vil fortsatt vektlegge forskning og utvikling, samt oppbygging av kompetanse om veteraner i tjenesteapparatet.

Videreutvikling av cyber- og IKT-områdene i forsvarssektoren

Det skal i de nærmeste årene satses betydelig på IKT i forsvarssektoren for å sette Forsvaret bedre i stand til å innfri målsettingene i langtidsplanen om økt operativ evne. For å lykkes med denne satsingen gjennomfører regjeringen i perioden 2017–2020 en helhetlig omstrukturering og modernisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren, i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft». I den forbindelse gjennomfører Forsvarsdepartementet en utredning av mulige løsninger og tiltak innenfor cyber- og IKT-områdene i forsvarssektoren.

Militær cybervirksomhet

Globalt utvikles nå cyberdomenet som en sentral arena for krigføring på linje med land-, sjø-, og luftdomenene. Den teknologiske utviklingen går hurtig, og digitale angrep utgjør en stadig større del av militære operasjoner. Evnen til å håndtere digitale trusler og digitale angrep med militære kapasiteter skal tilpasses denne situasjonen. Dette er avgjørende for å sikre handlefrihet for militære operasjoner. Forsvaret må derfor være forberedt på å implementere tiltak innenfor cyberområdet, for å utvikle kapasiteter som konkretiseres videre i langtidsperioden. Organiseringen av militære kapasiteter for å håndtere cyberdomenet i operasjoner vurderes nærmere i 2018. Det skal i denne sammenheng tas hensyn til utviklingen av cyberdomenet som et operasjonsdomene i NATO. Organiseringen hos allierte skal også tas med i vurderingen.

Videreutvikling av IKT-virksomheten

IKT-virksomheten omfatter de funksjoner som skal sikre tilgang til IKT-tjenester for å understøtte operasjoner og daglig virksomhet i forsvarssektoren. Dette gjøres gjennom følgende hovedoppgaver: å utvikle ideer, framskaffe, forvalte, drifte, sikkerhetsmessig overvåke og utfase.

Hoveddelen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren vil samles organisatorisk innenfor rammen av Cyberforsvaret, i tråd med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Hoveddelen av IKT-virksomheten vil, i tillegg til Cyberforsvaret, omfatte enkelte mindre IKT-miljøer i Forsvaret og IKT-miljøene i forsvarssektorens øvrige etater. Samling av disse miljøene innenfor rammen av Cyberforsvaret medfører enten en ressursmessig overføring til Cyberforsvaret eller at de blir underlagt faglig styring fra Cyberforsvaret. For Forsvarsdepartementets IKT-funksjon vil framtidig plassering og rolle avklares snarlig, sett i lys av felles IKT-løsninger for departementene.

Det gjennomføres en trinnvis samling av IKT-miljøene i forsvarssektoren i perioden 2018–2020. Samlingen starter med de miljøene som skal levere IKT for direkte å understøtte Forsvarets operative evne. Som en del av dette arbeidet gjennomføres det en helhetlig vurdering av hvordan hele eller relevante deler av etaten Forsvarsmateriells avdeling for IKT-kapasiteter, innen utgangen av 2019, kan bli overført til, eller underlagt faglig styring fra, Cyberforsvaret. Organisering, lokalisering og tidsplan for gjennomføring konkretiseres videre, sammen med økonomiske og personellmessige konsekvenser.

Cyberforsvaret utvikles videre, i samsvar med Prop. 151 S (2015–2016), til en helhetlig organisasjon for IKT-virksomheten i Forsvaret. Cyberforsvaret innrettes videre mot leveranser av IKT til forsvarssektoren, og til oppgaver innenfor cyber- og IKT-virksomhet som kun Forsvaret kan løse.

Øvrige leveranser og oppgaver vil i økende grad bli ivaretatt gjennom et utvidet strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre virksomheter. Strategisk samarbeid planlegges etablert innenfor IKT-tjenesteområdene operativ beslutningsstøtte, forvaltning, stasjonær og mobil kommunikasjonsinfrastruktur, samt innenfor sikre IKT-plattformer og datasenterløsninger. Forsvarssektorens krav til sikkerhet og beredskap skal vektlegges spesielt ved etablering av strategisk samarbeid. Harmonisering av IKT-porteføljen i forsvarssektoren, standardisering og økt bruk av IKT utviklet for sivile formål også for militære formål, skal være bidrag i finansieringen av satsingen på IKT. Den samlede IKT-virksomheten skal effektiviseres. Kostnader skal reduseres gjennom mer effektive anskaffelser, forvaltning og IKT-drift, samt gjennom redusert bemanning som følger av summen av tiltak for modernisering av IKT-virksomheten. Virksomheten vil konsentreres til færre geografiske lokasjoner, i takt med endringer i Forsvarets basestruktur og den teknologiske utviklingen innenfor IKT. IKT-virksomheten i Forsvaret vil ha Jørstadmoen som framtidig hovedbase i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Det framgår av Prop. 151 S (2015–2016) et potensial for å øke evnen til å håndtere alvorlige IKT-hendelser gjennom etablering av et felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren. Det etableres derfor et felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren (MilCERT) som en del av den videre omstruktureringen og moderniseringen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren. Etableringen gjennomføres i perioden 2018–2020 i takt med etablering av ny løsning for sikkerhetsmessig overvåking av IKT-systemene gjennom prosjekt 2950 Varslingssystem for digital infrastruktur. Responsmiljøet skal ha ansvar for sikkerhetsmessig overvåking av forsvarssektorens egne IKT-systemer og forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot disse systemene. IKT-responsmiljøet skal være kontaktpunkt mot det nasjonale responsmiljøet (NorCERT) hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet og militært kontaktpunkt mot NATOs responsmiljø NCIRC1. Responsmiljøet etableres i Cyberforsvaret som en del av IKT-virksomheten, og skal være nært knyttet til IKT-driftsmiljøet for å sikre et godt samarbeid og effektiv håndtering av uønskede digitale hendelser.

Bistand til sivile myndigheter

Forsvaret kan innenfor cyber- og IKT-områdene yte bistand til sivile myndigheter basert på den kompetanse og kapasitet Forsvaret har for å ivareta de IKT-systemer forsvarssektoren selv benytter. Ressursene vil i situasjoner med fare for omfattende digitale angrep mot samfunnskritisk infrastruktur, primært måtte prioriteres til å ivareta sikring av Forsvarets egne IKT-systemer.

Forbedring og effektivisering

Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Kontinuerlig forbedring og effektivisering er et krav til forsvarssektoren på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Samtidig er en styrket innsats for å realisere både kvalitative og kvantitative gevinster i hele sektoren et viktig bidrag for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. Gevinstrealisering gjennom varige forbedrings- og effektiviseringstiltak er en sentral forutsetning for å bidra til å finansiere den framtidige strukturutviklingen i langtidsplanen. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt og planlagt innenfor en rekke områder, spesielt innenfor stab- og støttevirksomhet.

Gjennom identifiserte tiltak skal etatene i forsvarssektoren sammen realisere om lag 1,8 mrd. kroner knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak innen utgangen av 2020, hvorav om lag 460 mill. kroner i 2018, i tillegg til en rekke kvalitative gevinster. De frigjorte midlene skal både muliggjøre intern omprioritering av midler til oppfølging av langtidsplanen og gi nødvendig inndekning for forsvarssektorens bidrag til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformkrav. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir et bidrag til regjeringens handlefrihet til omfordeling i de årlige budsjettene. Forsvarssektoren har fått omfordelt midler som er større enn sektorens eget bidrag til reformen, og er således en netto mottaker.

For å legge til rette for god gjennomføring av forbedrings- og effektiviseringstiltak, samt å styrke sektorens evne til kontinuerlig forbedring, har Forsvarsdepartementet innført en felles metode for gevinstrealisering i forsvarssektoren. Det er videre etablert nettverk på tvers av etatene i sektoren for å stimulere til læring og deling av erfaringer. I tillegg er det igangsatt en rekke studier knyttet til blant annet modenhetsvurderinger, grensesnitt og incentiver for å ytterligere bedre evnen til forbedring og effektivisering av forsvarssektoren også i et lengre perspektiv.

Status etter første år i planperioden (prognose for 2017)

De betydelige styrkingene i langtidsplanen startet i 2017, og gir allerede det første året i langtidsplanen økt tilgjengelighet på Forsvarets materiell. Den økonomiske planrammen legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. Omfattende vedlikehold og innkjøp av reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt i 2017, og vil fortsette i 2018. Dette forventes å gradvis øke Forsvarets operative evne og bedre beredskapen.

Langtidsplanen innebærer en faseinndeling der det i 2017 prioriteres å øke strukturens tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap. Et halvt år inne i gjennomføringsperioden er det ikke vesentlige avvik sammenliknet med planen for å nå de strategiske målene for planperioden, selv om det fortsatt er risiko knyttet til ressursfrigjøring. Langtidsplanen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom betydelig økte bevilgninger, modernisering og reform. Det er derfor avgjørende at forbedring, effektivisering og annen ressursfrigjøring i forsvarssektoren følger planforutsetningene. Det iverksettes risikoreduserende tiltak slik at målsettingene kan nås. Det høye aktivitetskravet som er satt for Forsvarets enheter oppnås med kun mindre avvik. Utdanningsreformen har startet opp ved at dagens høyskoler i Forsvaret organisasjons- og styringsmessig ble underlagt Forsvarets høgskole fra 1. august 2017. Prosessen med å etablere et jegerkompani på Garnisonen i Sør-Varanger er i gang.

Tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet større teknisk tilgjengelighet. Dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, noe som innebar en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. I 2017 ble Forsvaret tilført over 700 mill. kroner for å redusere det mangeårige etterslepet, slik at etterslepet kan hentes inn innen utgangen av 2020. I tillegg ble rammen til Forsvaret økt varig med om lag 200 mill. kroner for å bidra til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå, noe som legger til rette for at nye etterslep ikke oppstår. Det identifiserte etterslepet innenfor vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i hele Forsvaret er dermed vesentlig redusert i 2017, og reduksjonen vil fortsette i perioden 2018–2020. Satsingen har allerede begynt å få effekt gjennom bedre materielltilgjengelighet i alle forsvarsgrener og Heimevernet. Vedlikeholdsøvelsen «Powerful Maintenance 1» i 2017, som ble ledet av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet, sørget eksempelvis for å gjøre store mengder av materiell lagret for krise og krig beredskapsklart i løpet av noen uker. Over 5 500 objekter i Hæren og Heimevernet har blitt reparert og er nå beredskapsklare. Flere av disse har vært i ustand på lager i flere år.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2018

Regjeringens budsjettforslag for 2018 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 55 021,1 mill. kroner og en inntektsramme på 5 598,3 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2017 er angitt i tabellen under:

Tabell 1.1 Regjeringens budsjettforslag for 2018 sammenliknet med saldert budsjett for 2017 – hovedstørrelser

(i 1000 kr)

Saldert budsjett 2017 (2017-kroner)

Forslag 2018 (2018-kroner)

Total forsvarsramme

51 248 190

55 021 119

Drift

35 950 745

37 329 667

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA)

3 106 680

3 989 203

Materiellinvesteringer

12 190 765

13 702 249

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 3 772,9 mill. kroner (7,4 pst.) Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 2 970,2 mill. kroner (5,8 pst.). I nominell endring inngår kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 175,6 mill. kroner.

I 2017 prioriterte regjeringen økt tilgjengelighet og utholdenhet gjennom å øke bevilgningene betydelig til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Fra 2018 legger langtidsplanen opp til å øke ambisjonene ytterligere. Bygging av grunnmuren i Forsvaret fortsetter, gjennom videreføring av de økte bevilgningene til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Dette er avgjørende for gradvis å kunne øke de operative ambisjonene og aktivitetsnivået. Regjeringen har påtatt seg en flerårig forpliktelse til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020, og bevilgningen i 2018 følger opp denne forpliktelsen. Dette er en avgjørende forutsetning for å bygge et sterkere og mer bærekraftig forsvar, og vil bidra til å styrke tilgjengeligheten, reaksjonsevnen og utholdenheten til alle avdelinger i Forsvaret, og dermed til økt operativ evne.

Regjeringen foreslår vesentlig økte bevilgninger i 2018 til reduserte klartider, økt bemanning av operative kapasiteter, et høyere aktivitetsnivå og investeringer. I planperiodens siste fase, fra 2019, øker utbetalingene betraktelig til investeringer i strategiske kapasiteter og store investeringer i Hæren, som ytterligere vil styrke den operative evnen på kort og lang sikt.

I tillegg til regjeringens vesentlig økte bevilgninger bidrar forsvarssektoren selv, gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid, i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser status i regjeringens oppfylling av langtidsplanens (LTP) økonomiske forutsetninger fram mot 2020, gitt budsjettforslaget for 2018.

Del én av tabellen viser årlig opptrapping knyttet til LTP-formål, samt midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning og midlertidig tilleggsfinansiering av Joint Strike Missile (JSM). Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for 2016 legger regjeringen som varslet opp til gradvis og ikke-lineær økning av forsvarsrammen i planperioden.

Del to av tabellen viser planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, etter innfrielse av avbyråkratiserings- og effektiviseringskravet.

Tabellen oppdateres årlig i forbindelse med utarbeidelse av Prop. 1 S.

Tabell 1.2 Målsettingen i langtidsplanen

Bevilgningsmessig styrking mot 2020 (mrd. 2018-kroner)1

2017

2018

2019

2020

Nytt nivå iht LTP

Samlet styrking

Resultatgrad (pst.)

LTP-formål: Aktivitet og investeringer (jf. Prop. 151 S (2015–2016))

1,48

2,04

7,962

3,52

44,2

LTP-formål: Forsert anskaffelse av KV-fartøyer (utover Prop. 151 S (2015–2016)

0,29

LTP-formål: Merutgifter til operasjoner i utlandet

0,17

Midlertidig tilleggsfinansiering kampfly med baseløsning

4,59

4,48

Midlertidig tilleggsfinansiering JSM

0,33

0,29

Omprioritering av midler mot 2020 (mrd. 2018-kroner)1

Prognose 2017

Krav 2018

2019

2020

Krav iht. LTP 17–20

Hittil realisert3

Resultatgrad (pst.)

Forbedring og effektivisering

0,333

0,456

1,871

0,789

42,2

Øvrig ressursfrigjøring4

0,380

0,118

0,621

0,498

80,2

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

-0,168

-0,176

-0,674

-0,344

51,1

Netto omprioritering av midler

0,544

0,398

1,818

0,942

51,8

1 Alle tall i foreløpig beregnet 2018-kroner.

2 Tilsvarer 7,75 mrd. 2017-kroner.

3 Basert på prognose for 2017 og krav til etatene for 2018.

4 Inkluderer utfasing av strukturelementer, basenedleggelser og nedbemanning.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med om lag 2,5 mrd. kroner til LTP-formål i 2018. Langtidsplanen for 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) har ikke tatt økonomisk høyde for en forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer i denne delen av planperioden. Forseringen av anskaffelsen av tre kystvaktfartøyer innebærer et merbehov i den første delen av planperioden, men vil ikke medføre en økning av det totale investeringsbehovet i forsvarssektoren i et 20-års perspektiv, siden disse utbetalingene var planlagt fra 2020. Merbehovet oppstår i perioden 2018–2019, og er ikke hensyntatt i Prop. 151 S (2015–2016). Budsjettforslaget for 2018 tar derfor høyde for 294 mill. kroner til LTP-formålet om forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer.

Regjeringen foreslår 166 mill. kroner til et økt nivå på kapittel 1792 Norske styrker i utlandet i 2018. Dette er høyere enn det som ble lagt til grunn i gjennomsnitt per år i langtidsplanen for 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Budsjettet styrkes i tillegg med om lag 500 mill. kroner til øvrige tiltak.

Den foreslåtte økningen til LTP-formålet aktivitet og investeringer fordeler seg som følger på de ulike budsjettkapitlene:

Tabell 1.3 LTP-opptrapping i 2018

Kap.

Økning til LTP-tiltak (mill. kroner)

1710

Forsvarsbygg

222,7

1720

Felleskapasiteter i Forsvaret

188,1

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

10,1

1731

Hæren

49,2

1732

Sjøforsvaret

138,1

1733

Luftforsvaret

445,4

1734

Heimevernet

61,1

1735

Etterretningstjenesten

41,5

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

881,6

SUM

2 037,8

Økningen til LTP-formål i tabellen over innbefatter de flerårige konsekvensene av forliket på Stortinget om langtidsplanen og budsjettavtalen for 2017 med samarbeidspartiene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017), herunder at bevilgningen for 2018 styrkes på blant annet følgende områder:

  • forsert anskaffelse av kampluftvern (195,1 mill. kroner),

  • videreføring av fem korps i Forsvarets musikk (69,6 mill. kroner, hvorav 46,4 mill. kroner er lagt på Kulturdepartementets budsjett),

  • videreføring av verkstedet i Horten (46,2 mill. kroner) og

  • videreføring av Kystjegerkommandoen (30,8 mill. kroner).

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtale under respektive budsjettkapitler i del II, Budsjettforslag.

Utover økningen til LTP-formål omtalt ovenfor, foreslår regjeringen bevilgningsøkninger i 2018 til blant annet følgende:

  • styrking for å håndtere forskuttering av utgifter til utenlandske styrker som deltar i NATO-øvelsen Trident Juncture (200 mill. kroner) og

  • reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (561 mill. kroner). Inntektsøkningen skyldes blant annet salg av arealer ved Flesland, flere brukerdefinerte utviklingsprosjekter og andre nasjoners bidrag til drift av den norske leiren i Mali.

Regjeringen foreslår også en rekke omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger ytterligere opp under prioriteringene i langtidsplanen. Videre foreslår regjeringen omdisponeringer for å legge til rette for en god gjennomføring av NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018, herunder omfattende vertskapsoppgaver og norsk deltakelse i øvelsen.

Regjeringens budsjettforslag legger godt til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2018:

  • Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å bygge grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på. Den betydelige bevilgningsøkningen fra 2017 videreføres, og dette gir raskt bedring i driftssituasjonen i forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret, og bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. Regjeringen følger med dette opp den flerårige forpliktelsen til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020.

  • Gjennom forslag om en markant bevilgningsøkning, ønsker regjeringen å bidra til reduserte klartider, økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter og å bidra til et høyere aktivitetsnivå, helt i tråd med faseinndelingen som langtidsplanen for 2017–2020 bygger på. Dette representerer en forsvarspolitisk ambisjonsøkning, og stadfester at regjeringen har forpliktet seg til en flerårig innsats for å etablere et relevant og bærekraftig forsvar i langsiktig og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Bevilgningsøkningen regjeringen foreslår i 2018 vil medførte en styrking av Forsvarets operative evne.

  • Antall besetninger økes for fregattene, og aktiviteten økes gjennom flere seilingsdøgn. En ubåt vil være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Aktiviteten i Nord-Norge vil øke. Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, settes i drift, noe som vil bedre understøttelsen av øvrige fartøyer. Flere NH90-helikoptre i endelig versjon vil innfases og settes i drift, noe som gradvis vil gi en bedret operativ evne for fregattene og kystvaktfartøyene.

  • Driftsbudsjettet til Luftforsvaret styrkes på flere områder for å legge til rette for utfasing av F-16 og innfasing og drift av F-35 og NH90. Dette innebærer både økt bemanning og aktivitet, samt et varig høyere og mer bærekraftig nivå til drift og vedlikehold av materiell.

  • Regjeringen prioriterer nordområdene. Den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark økes ved at tiltak for å etablere jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger innen 2020 prioriteres. Bemanningen i HV-17 økes for styrke deres evne til å planlegge og lede operasjoner og motta allierte forsterkninger. Det økte øvingsnivået i 2. bataljon og Panserbataljonen videreføres og styrker Indre Troms som et senter for Hærens aktivitet i nord, i tråd med langtidsplanens forutsetninger om opptapping av øvings- og treningsvirksomhet.

  • Norge har påtatt seg å være vertskap for NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018. For å legge til rette for en god gjennomføring og ivaretakelse av et stort antall utenlandske styrker, omprioriteres midler til vertskapsrollen og norsk deltakelse i øvelsen. Øvelsen er en viktig arena til å utvikle, øve og teste relevante deler av vertslandsstøtten, totalforsvarskonseptet og det nasjonale beredskapssystemet knyttet til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger til Norge. Øvelsen vil i tillegg gi positive effekter for lokalt og regionalt næringsliv både før, under og etter gjennomføringen.

  • Regjeringen viderefører i 2018 Heimevernets styrker innenfor en ramme på 30 000 befal og mannskaper, hvor 3 000 i innsatsstyrkene, og det etableres en Nasjonal territoriell kommando for taktisk ledelse av Heimevernets styrker.

  • Den teknologiske og kapasitetsmessige moderniseringen av Etterretningstjenesten videreføres og styrkes ytterligere.

  • Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2018, og prioriterer sin innsats i kampen mot terror gjennom norske bidrag til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission. I tillegg styrkes rammen for utgifter til deltakelse i internasjonale operasjoner, for å ta høyde for eventuell videreføring og mulig endring/styrking av norske bidrag i pågående operasjoner.

  • I 2018 vil Norge motta ytterligere seks F-35 kampfly, og arbeidet med oppbygging mot initiell operativ kapasitet (IOC) innen utgangen av 2019 videreføres. I tillegg styrkes budsjettet for anskaffelsen for å gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på den nye kampflybasen på Ørland. Satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen.

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrkes ytterligere for å særlig prioritere evnen til å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av IKT-angrep. Videre skal rollen som fag- og klagemyndighet innenfor personellsikkerhet og arbeidet med råd og veiledning innenfor objektsikkerhet prioriteres.

  • Regjeringen moderniserer Forsvaret for framtiden. Fornyelsen av materiellet fortsetter i samsvar med langtidsplanen, og det avsettes betydelige friske midler til blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, flernasjonalt satellittsamarbeid og flere informasjonsinfrastrukturprosjekter. Videre forseres anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer, som bygges i Norge, og investeringer forseres også til et helt nødvendig kampluftvern i Hæren.

  • Avsetningen til eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter økes. Arbeidet med etableringen av Evenes flystasjon som framskutt kampflybase og base for maritime patruljefly begynner for alvor i 2018, for å sikre at basen er klar til å møte de nye oppgavene. Videre foreslås det ytterligere midler øremerket til sikring av skjermingsverdige objekter, og regjeringen fortsetter dermed det løpende arbeidet med objektsikkerhet. Dette er et prioritert område i langtidsplanen. Det er videre avsatt investeringsmidler for å ivareta permanente fasiliteter for Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes, herunder kontorer, depot og boliger.

  • Stortingsforliket om langtidsplanen og budsjettavtalen for 2017-budsjettet medførte at alle fem musikkorpsene i Forsvarets musikk, Kystjegerkommandoen og verkstedet i Horten videreføres og finansieres. For musikkorpsene er det allerede innledet et tettere samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet, og fra 2018 finansieres 46,4 mill. kroner av utgiftene til Forsvarets musikk over Kulturdepartementets budsjett.

  • I tråd med struktur- og kvalitetsreformen innenfor utdanningsområdet starter omleggingen av og overgangen til ny utdanningsstruktur i 2018. Regjeringen samler Forsvarets fem høyskoler organisatorisk under nye Forsvarets høgskole. Skolene vil geografisk fortsatt være der de er i dag. Nye Forsvarets høgskole vil få ansvaret for all nivådannende utdanning og øvrig akkreditert utdanning i sektoren for både offiserer og spesialistbefal. Hovedtyngden av endringene påbegynnes i 2018 og planlegges gjennomført innen utgangen av 2019.

Personell og kompetanse

Personellomstilling er et viktig tiltak for å realisere regjeringens målsetting om økt operativ evne. Forsvaret skal i 2018 videreføre arbeidet med å tilpasse personellstrukturen for å sikre riktig kompetanse til rett tid, omprioritere stillinger fra stabs- og støttefunksjoner til operativ virksomhet, samt effektivisere virksomheten for å frigjøre midler til investeringer i nytt materiell og økt operativ evne.

Implementeringen av ordningen for militært tilsatte vil fortsette i 2018. Videre implementeres deler av endringene i utdanningssystemet, herunder oppstart for ny offisersutdanning innenfor rammen av en ny felles høyskole. I 2018 vil det bli gjort et arbeid for å identifisere områder som egner seg for sektorfelles løsninger på personellområdet. Målet er mer effektiv drift av virksomhetene ved økt samhandling mellom etatene.

Vernepliktige bemanner en betydelig del av Forsvarets stående struktur, og er også grunnlaget for Forsvarets evne til styrkeoppbygging ved beredskap, krise og konflikt. Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2018 på om lag samme nivå som i 2017. I 2018 fortsetter innføringen av allmenn verneplikt. Kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, tilrettelegging av kaserneforhold, personlig bekledning og utrustning, samt organisasjonskultur og ledelse vektlegges. Det er gjort store framskritt på disse områdene, men det gjenstår fortsatt noen utfordringer knyttet til innføringen av allmenn verneplikt, spesielt når det gjelder tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr.

Forbedring og effektivisering

Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 lagt til grunn konkrete forbedrings- og effektiviseringstiltak for om lag 1,8 mrd. kroner for sektoren samlet. I 2018 er det planlagt å frigjøre om lag 460 mill. kroner og det forventes en rekke kvalitative gevinster. Forsvarssektorens arbeid med forbedring og effektivisering er et viktig bidrag til å nå målene om styrket kampkraft i planperioden. I 2018 knytter gevinstene seg i hovedsak til følgende områder:

Utdanningsreformen

Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform i tråd med utviklingen i sivil universitets- og høyskolesektor. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer. Et viktig tiltak er den organisatoriske sammenslåingen av dagens høyskoler og befalsskoler i Forsvaret til én felles høyskole for offiserer og spesialister. I tråd med strukturreformen i sivil utdanningssektor er målet tydeligere styring og ledelse, og mer robuste fagmiljøer. I langtidsplanen framgår det at sammenslåingen inkluderer Forsvarets etterretningshøgskole. Etterretningshøgskolen er, etter ønske fra Forsvaret, besluttet omgjort til en våpenskole, og virksomheten der skal ikke videreføres i henhold til de krav som stilles til en høyskole. Omleggingen gir rom for mer behovsprøvd og fleksibel etterretningsutdanning, i tråd med hovedprinsippene i utdanningsreformen. Våpenskolen vil ikke være en del av den nye Forsvarets høgskole. Kompetansen og utdanningen innenfor fagområdene videreføres i Etterretningstjenestens våpenskole.

Et gevinstuttak på minimum 560 mill. 2017-kroner gjennom kvalitative og kvantitative tiltak med varig effekt skal være realisert innen utgangen av 2020. I 2018 er det planlagt med gevinster i størrelsesorden 205 mill. kroner.

Driftsoptimaliseringsprosjekt i Forsvarsbygg

Prosjektet skal sikre at Forsvarsbygg innfører beste praksis av arbeidsmetodikk knyttet til forvaltnings- og vedlikeholdsstyring, anskaffelser og leverandøroppfølging samt gjennomføring av drift og vedlikehold. I tillegg skal prosjektet avdekke eventuell duplisering av arbeidsoppgaver mellom ulike deler i Forsvarsbygg, og eventuelt foreslå mer effektive måter å organisere leveranseområdene på. Driftsoptimaliseringsprosjektet i Forsvarsbygg skal også vurdere forbedringer og effektivisering av innkjøpsfunksjonen, herunder hvordan dette området samordnes med innkjøp innenfor investeringsområdet. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 137 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 36 mill. kroner i 2018.

Redusere byggekostnader

En vesentlig del av forbedrings- og effektiviseringstiltakene innenfor investeringsområdet vil være knyttet til ulike standardiseringstiltak. Standardiseringstiltak omfatter forenkling av prosesser, gjenbruk av løsninger samt standardisering av krav, komponenter og eventuelt hele byggtyper. I tillegg legges det opp til at ny intern organisering i Forsvarsbygg, samt ytterligere spesialisering i prosjektgjennomføringen, vil redusere kostnader og øke kvaliteten. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 116 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 26 mill. kroner i 2018.

Forbedre prosesser knyttet til materiellinvesteringer i Forsvarsmateriell

For å øke effektiviteten innenfor materiellinvesteringer er det identifisert flere tiltak. Det skal gjennomføres økt bruk av hyllevareanskaffelser. Formålet er å øke andelen ferdigutviklet og brukt materiell, for å oppnå reduserte anskaffelseskostnader og redusert tidsbruk i anskaffelsesprosessene. Det skal anskaffes materiell med nøktern kravsetting og med fokus på essensielle kapasiteter. Videre skal prosessene for materiellinvesteringer videreutvikles og effektiviseres gjennom et program for kontinuerlig forbedring med fokus på prosessflyt og standardisering. Videre vil det vektlegges kompetanseutvikling for å styrke viktige kompetanseområder. Det er i perioden 2017–2020 planlagt med gevinster i størrelsesorden 149 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 27 mill. kroner i 2018.

Modernisering av forsyningsvirksomheten

Forsvaret skal fram mot 2020 gjennomføre en modernisering av forsyningsvirksomheten. Samarbeidet med sivile logistikkaktører skal videreutvikles for å utnytte samfunnets samlede logistikkompetanse og frigjøre ressurser til operativ virksomhet. Lagerstrukturen vil tilpasses de nye logistikkonseptene, antall stasjonære forsyningslagre skal reduseres, og det vil samarbeides med sivile aktører for å øke tilgangen til forsyninger. Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem, FIF, legger til rette for forbedringer og effektivisering innenfor forsyningsvirksomheten. De kvalitative effektene er raskere reaksjonstid, lengre utholdenhet og høyere beredskap. Det legges opp til en reduksjon på om lag 110 av om lag 420 årsverk i lager- og distribusjonsfunksjoner. Det er i perioden 2017–2020 planlagt med gevinster i størrelsesorden 120 mill. 2017-kroner, hvorav i underkant av 30 mill. kroner i 2018.

Digitalisering

Forsvarsdepartementet har igangsatt et prosjekt om digitalisering i sektoren. Målet med prosjektet er å kartlegge mulighetsrommet digitale løsninger gir for å forbedre og forenkle prosesser og tjenester i sektoren med sikte på kvalitative gevinster på kort og lengre sikt.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.4 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2016–2017

466

Revidert lov om Etterretningstjenesten

137

2016–2017

574

Evaluering av deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011

137

2016–2017

576

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

138

2016–2017

667

Offentliggjøring av landmaktutredningen

138

2016–2017

677

Gjennomgang av kontrakten for anskaffelse av helikopter NH90

138

2016–2017

1019

Forbedrende tiltak for objektsikring

138

2 Tryggingspolitikk

2.1 Tryggings- og forsvarspolitiske mål

Tryggingspolitikken til Noreg har som føremål å ta vare på Noreg sin suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefridom. NATO-alliansen og det transatlantiske tryggingsfellesskapet er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Noreg vil bidra til å førebygge væpna konflikt, og arbeide for fred og stabilitet innanfor ein global, multilateral rettsorden basert på prinsippa nedfelte i FN-pakta.

Forsvaret er eit grunnleggande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel for å sikre norsk suverenitet, norske rettar og for å bevare norsk handlefridom mot militært og anna press. Forsvaret skal, saman med allierte, ha ein avskrekkande effekt ved at kostnadane ved å true eller angripe norsk tryggleik ikkje står i høve til ein mogleg vinst. Forsvaret skal bidra til at det ikkje oppstår militære truslar mot Noreg.

Forsvaret skal saman med allierte sikre kollektivt forsvar av Noreg og andre allierte mot truslar, anslag og åtak. Ved deltaking i internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging i utvalde land, skal Forsvaret førebygge krig og bidra til tryggleik og stabilitet.

Forsvaret skal bidra til samfunnstrygging gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile styresmakter ved terrorangrep og andre alvorlege hendingar, ulykker og naturkatastrofar.

2.2 Utviklingstrekk og utfordringar

Globale utviklingstrekk

USA er den klart største militærmakta i verda, og landet har framleis den største økonomien i verda, men den gradvise forskyvinga av global makt mot Asia held like fullt fram. Kina og andre folkerike land i Asia veks raskare enn vestmaktene, og dei aukar forsvarsbudsjetta sine monaleg. USA har framleis hovudfokus retta mot Asia og Stillehavet, også i tryggingspolitikken. Fleire land i Aust-Asia og Sør-Asia har atomvåpen og utviklar nye kapasitetar, mellom anna langtrekkande missilar. Usemje om grenser og sjøområde har potensial til å utløyse alvorlege konfliktar.

Nokre av stormaktene som veks fram er kjenneteikna av ein kombinasjon av autoritært styresett, marknadsøkonomi og styrka militær evne. Dei ser seg ofte som alternativ til demokratiet og verdigrunnlaget i Vesten, og den politiske modellen deira kan verke tiltrekkande på einskilde statar.

Globalisering og auka internasjonal samhandel er grunnleggande positivt, men gjer oss også meir sårbare på einskilde område. Avstandane blir mindre, og tryggingspolitiske kriser andre stader i verda kan få følger for Noreg. Utviklinga mot ein multipolar verdsorden kan føre med seg rivalisering mellom stormakter, der folkeretten og multilaterale avtalar blir utfordra. Det kan verka inn på den globale stabiliteten og vil også kunne verke inn på utviklinga i våre nærområde. Det er i norsk interesse å halde oppe ein verdsorden tufta på FN, folkeretten og multilaterale løysingar. Vi er ikkje tente med ei svekking av den tryggingspolitiske arkitekturen som blei oppretta etter den andre verdskrigen.

Eit stort område sør og søraust for Europa er prega av krig, motsetnader, uro og svakt styresett. Dei kompliserte konfliktane i Midtausten og Nord-Afrika har ført til politiske kriser, etniske og religiøse samanstøytar, maktvakuum, ekstremisme og terror. Situasjonen er særleg kritisk i Syria, Jemen, Irak og Libya. Dei langvarige krigane og konfliktane har ført til store flyktningstraumar, både i regionen og over Middelhavet mot Europa. Den internasjonale kampen mot ISIL har framgang, og terrororganisasjonen har tapt store landområde.

Regionale utviklingstrekk

Europa er i endring og står overfor store utfordringar som direkte og indirekte kan verke inn på tryggingspolitikken. Fleire år med relativt svak økonomisk utvikling, vedvarande høg arbeidsløyse blant ungdom, auka immigrasjon og fleire terroraksjonar har ført til misnøye, polarisering og uro for framtida i mange land. Desse utviklingstrekka verkar inn på og forsterkar kvarandre og får djuptgåande politiske og sosiale verknader. Det oppstår motsetnader mellom europeiske land på sentrale politikkområde. Mange europeiske veljarar gir uttrykk for sviktande tillit til dei styrande og til vel etablerte institusjonar. Religiøs radikalisering og ekstremisme blir forsterka av den sosiale og politiske utviklinga og av aktørar utanfor Europa. Storbritannia sitt vedtak om å melde seg ut av EU har skapt uvisse både om den vidare politiske utviklinga på dei britiske øyane og om samarbeidet i Europa.

Samstundes er det teikn til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp i fleire land. Avtalar og nye ordningar bidrar til at migrasjonen ser ut til å kunne haldast på eit nivå som ikkje utløyser like kraftige spenningar og reaksjonar som under og etter flyktningkrisa i 2015. I sentrale europeiske land har politikarar som støttar opp om europeisk samarbeid og dei internasjonale organisasjonane hatt framgang. Dette gir håp om ei meir stabil utvikling framover som er fundert på vekst og tillit og som dempar konfliktar og fremjar samarbeid.

Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa blei endra som følge av Russland sin annektering av Krim og den vedvarande destabiliseringa i Aust-Ukraina. Russisk vilje til å nytte militær makt mot ein nabostat og til å bryte folkeretten førte til uro og utløyste reaksjonar frå vestmaktene. Fleire av Russland sine naboland som er med i NATO har bede om, og fått, militær støtte i form av utplasserte militære avdelingar frå andre allierte. Desinformasjon, data-angrep og anna destabiliserande åtferd verkar også negativt inn på forholdet mellom Vesten og Russland.

For tryggleiken og samhaldet i Europa har NATO og EU i lang tid vore dei viktigaste organisasjonane. Det er avgjerande, ikkje minst for mindre land, at vi har godt fungerande, multilaterale forum for samarbeid og for å finne felles løysingar, ikkje minst når det gjeld europeisk tryggleik. Alternativet kan bli at dei sterkaste nasjonane vil opptre meir på eiga hand når utfordringar og konfliktar oppstår. Særleg viktig for Europa er det å sikre og vidareutvikle det transatlantiske samhaldet, slik at allierte på begge sider av Atlanteren ser seg tente med å bygge vidare på det omfattande tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet som har tent det transatlantiske fellesskapet godt gjennom snart 70 år. NATO har vore sentral i å bidra til freden i det transatlantiske området. For Europa er det også viktig med eit nært og godt samarbeid mellom NATO og EU, slik at dei to organisasjonane i tryggingspolitikken kan utfylla kvarandre på ein effektiv måte og unngå duplisering.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis stor og urovekkande. Trusselen frå land utanfor det euro-atlantiske området mot NATO sitt territorium frå presisjonsstyrte våpen og missilar med ulik rekkevidde held fram. Dette er bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Det er også i fleire land ei auka satsing på bruk av verdsrommet for militære føremål.

Nordområda

Regjeringa si satsing på nordområda held fram i 2018. Situasjonen i nord blir framleis vurdert som stabil. Dei overordna målsettingane knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast og går fram av regjeringa sin nye nordområdestrategi som blei lagt fram i april. Tryggings- og forsvarspolitikken er eit av grunnelementa i nordområdearbeidet til regjeringa. Regjeringa ønsker meir alliert øving og trening i nord, og det er viktig at denne går føre seg innanfor rammene av norske retningsliner for alliert aktivitet i nordområda. Rolla til Forsvaret er i hovudsak suverenitetshevding, overvaking og myndigheitsutøving.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Dette er eit viktig tema i den tryggingspolitiske dialogen med allierte, og er nedfelt i den nye nordområdestrategien. Fleire allierte land viser stadig større interesse for utviklinga i nord og har ytra ønske om tettare samarbeid og auka nærvær i nord i form av trening og øving. Det er viktig for Noreg at allierte har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing av militær og anna relevant aktivitet i regionen. Både i øvinga Joint Viking i Finnmark i mars og i Arctic Challenge-øvinga i mai 2017 deltok allierte land og partnarland, i tillegg til i annan øving og trening. Også i 2018 vil det bli monaleg alliert øvings- og treningsaktivitet, i første rekke gjennom NATO-øvinga Trident Juncture som gjennomførast kvart tredje år. I november 2018 finn øvinga stad i Midt-Noreg. Regjeringa si vurdering er at eit synleg, militært nærvær i nord bidrar til stabilitet og føreseiing. Samstundes er det viktig at den samla militære aktiviteten skjer på ein måte og i eit omfang som ikkje skapar uro eller rokkar ved stabiliteten i nordområda. Etablerte retningsliner og prosedyrar er med på å sikre at utanlandsk militær verksemd varetar slike omsyn.

Med minkande havis i Arktis har det i fleire år vore aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Likevel er særleg den transpolare trafikken framleis avgrensa, og lite tyder på at spådommen om omfattande kommersiell trafikk mellom aust og vest via nordområda vil bli ein realitet i nær framtid. Regjeringa ser positivt på at kommersiell berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk. Merksemda om og aktiviteten knytt til olje- og gassførekomstane i regionen har blitt noko mindre, som følge av dyre utvinningskostnadar og reduserte prisar på verdsmarknaden samanlikna med for nokre år tilbake.

Russland

Russland si militære og utanrikspolitiske framferd uroar omverda. Russland sine stormaktsambisjonar er understøtta av ei betydeleg styrking av militærmakta. I krigen i Georgia i 2008, ved anneksjonen av Krim våren 2014 og ved den pågåande destabiliseringa i Aust-Ukraina har Russland nytta militærmakt i strid med folkeretten. Russisk bruk av militærmakt i Syria viser globale stormaktsambisjonar og den strategiske interessa dei har i Midtausten.

Russiske tryggingsstrategiar og militære doktrinar viser at styresmaktene ønsker innverknad i russiske nærområde. Russland sitt ønske om å dominere i land som Moskva vil ha i sin innverknadssfære går på tvers av internasjonale prinsipp om statar sin sjølvråderett. Russland har lenge ønskt å hindre ytterlegare NATO-utviding, etablering av basar og utplassering av militære kapasitetar nær den russiske grensa. Russiske leiarar gir uttrykk for manglande tillit til vestlege land sine intensjonar, særleg rolla til NATO i Baltikum og i Aust-Europa. Spenninga mellom Russland og resten av Europa slår også inn på Vest-Balkan.

Russland har gjennom militærreforma som blei starta i 2008 investert tungt i militærmakta. Den politiske vilja til å prioritere forsvar har halde fram trass i nedgangen i økonomien. Det er no eit høgare militært aktivitetsnivå, noko som må ses i samanheng med militærreforma og dei pågåande materiellprogramma. Styrkinga av den militære evna er demonstrert gjennom fleire og meir komplekse øvingar og militære operasjonar. Moderniseringa vil truleg halde fram, og det vil styrke den russiske militære kapasiteten. Eit viktig mål med reforma er å auke talet på ståande militære avdelingar som kan settast inn på kort varsel. Eit verkemiddel for å nå dette er ikkje-varsla beredskapsøvingar for å teste reaksjonsevne og bemanning i militærdistrikta. Slike ikkje-varsla øvingar gjer særleg nabostatar bekymra.

Moderniseringa av det russiske militæret har gitt ein vesentleg meir fleksibel og mobil organisasjon med høgare reaksjonsevne. Russland har styrkt både den konvensjonelle evna og kjernevåpenkapasiteten som gjennom mange år har vore ein sentral del av det russiske forsvarskonseptet. I løpet av det neste tiåret vil den russiske militærmakta disponere fleire typar kryssarmissil med lang rekkevidde, stor presisjon og høg gjennomtrengingsevne. Dei langtrekkande presisjonsvåpna sett Russland i stand til å gjennomføre åtak frå store avstandar, og med kort varslingstid. Russland har vist evne til å kombinere militærmakt med fordekte militære og ikkje-militære verkemiddel. Den russiske militærevna gir landet fleire handlingsalternativ i heile krise- og konfliktspekteret.

Arktis og nærområda til Noreg er av sentral militærstrategisk betyding for Russland som baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og andreslagsevna. Den sentrale rolla Nord-Atlanteren og Barentshavet spelar i det russiske forsvarskonseptet inneber at det vil vere eit mål for Russland å ha kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon med auka militær spenning ein annan stad. Dette kan vere aktuelt i ein situasjon med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa, eller i ein situasjon der verken NATO eller Noreg er ein direkte part i ei konflikt knytt til Russland. Den strategiske utviklinga i Nord-Atlanteren er bakgrunnen for fleire av regjeringa sine prioriteringar i langtidsplanen. Den russiske militære utviklinga er derfor ein sentral faktor i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i Noreg sine nærområde.

Den militære utviklinga i Russland forsterkar asymmetrien i forholdet til Noreg, men Russland er i dag ikkje halde for å vere ein militær trussel mot Noreg. Med det krevjande forholdet mellom NATO og Russland er det avgjerande å unngå misforståingar og uønska eskalering. For å vareta tryggleiken i sjøområda i nord, og ein stabil og føreseieleg situasjon i nærområda våre, har regjeringa halde oppe den direkte linja mellom Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) og Nordflåten, samvirket innanfor kystvakt og grensevakt, samarbeidet om søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. For å motverke ein fortsatt negativ utvikling mellom Russland og NATO, og unngå misforståingar i samband med militær aktivitet, er det viktig med dialog og tillitsskapande tiltak. Derfor blir det viktig å vidareføre og oppdatere eksisterande avtalar og å etablere nye mekanismar som bidrar til openheit om militær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om opne luftrom (Open Skies) og avtalen om konvensjonelle styrkar i Europa (CFE) er slike eksisterande mekanismar. Russland suspenderte CFE-avtalen einsidig i 2007, og NATO slutta å dele informasjon med Russland i 2011. Innanfor ramma av NATO-Russland-rådet er det praktiske militære samarbeidet suspendert, men det er viktig å halde oppe politisk dialog.

Cyber, terror og masseøydeleggingsvåpen

Dei mest alvorlege åtaka i det digitale rommet (cyberdomenet) har potensial til å sette funksjonar som er grunnleggande for samfunnet og statstryggleiken ut av spel. Trusselen er aukande, og kjem frå både statlege og ikkje-statlege aktørar, og varslingstida er kortare. Det kan ofte vere vanskeleg å slå fast at ein er under åtak, kven angriparen er, og kva som er føremålet med åtaket. Ulike aktørar utøver påverknad av forståinga av røyndommen gjennom fornekting og desinformasjon i sosiale medium og nyhendemedium. Målet er å forme det strategiske handlingsrommet til eigen fordel. Dei mest alvorlege truslane i det digitale rommet er likevel framand etterretningsverksemd og moglege sabotasjehandlingar. Russiske og kinesiske aktørar står fram som dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg. Nettverksbasert sabotasje utgjer ein alvorleg, men førebels lite spesifikk trussel. Slike sabotasjeoperasjonar vil først og fremst vere aktuelle i ein alvorleg krisesituasjon, og da i kombinasjon med andre verkemiddel. NATO har stadfesta at cyberangrep kan få like alvorlege konsekvensar som angrep med konvensjonelle våpen og at dei derfor er omfatta av artikkel 5 i Atlanterhavspakta om kollektivt forsvar. Under NATO-toppmøtet i Warszawa sommaren 2016 blei dei allierte stats- og regjeringsleiarane einige om ei felles erklæring om å styrke arbeidet med å trygge alliansen og dei allierte mot digitale truslar. Cyberdomenet er ein integrert del av militæroperasjonar, og cyberkapabilitetar vil derfor vere viktige element for eit forsvar, sjølv om cyberkapabilitetar aleine neppe vil kunne avgjere mellomstatlege konfliktar.

Terrorisme som fenomen er først og fremst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren sin karakter har potensial til å ramme og lamme både samfunn og regionar. Valdelege ekstremistar er ei alvorlig tryggingsutfordring for Noreg og andre europeiske land. Globalt har talet på terrorangrep auka dei siste ti åra, der Sør-Asia er regionen som er utsett for flest angrep. Samstundes viser åtaka fleire stader i Europa dei siste par åra at terrortrusselen har implikasjonar for europeisk tryggleik. Framandkrigarar som returnerer til vestlege land med kamperfaring utgjer ei fare for at menneske i sårbare lokalmiljø kan bli ytterlegare radikaliserte, samstundes som mange av åtaka er utførte av individ og grupper som har blitt radikaliserte i heimlandet sitt.

Spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ein alvorleg trussel mot internasjonal tryggleik. Spreiing av kjernevåpenkompetanse til ustabile statar står i ei særstilling med sitt potensial for skade. Slike våpen kan føre til regional destabilisering og moglege våpenkappløp. Kjemiske og biologiske våpen og spreiing av teknologi for langtrekkande leveringsmiddel vil kunne true europeisk tryggleik.

NATO og det transatlantiske samarbeidet

NATO er inne i ei tid med store endringar, samstundes som det er ei krevjande utvikling i tryggingssituasjonen. Under NATO-toppmøtet i Warszawa i juli 2016 bekrefta medlemslanda vilje til å halde fram den langsiktige tilpassinga av NATO, med forsterka vekt på avskrekking og kollektivt forsvar. Mellom anna blei det vedtatt å styrke det allierte nærværet i aust gjennom konseptet Enhanced Forward Presence (eFP). Toppmøtet vedtok også eit rammeverk for å fremje stabilitet i alliansen sine sørlige naboland, gjennom å styrke den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med partnarland i Midtausten og Nord-Afrika.

Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, har den auka vektlegginga av avskrekking og kollektivt forsvar festa seg i heile alliansen. Dei kollektive forsvarsoppgåvene har prioritet, mellom anna gjennom dei mange tiltaka for styrka beredskap og reaksjonsevne som er vedtatte sidan Wales-toppmøtet i 2014 og Warszawa-toppmøtet i 2016. Oppfølginga har vore god, og tiltaka inneber at NATO tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon. Det er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. NATO sitt minitoppmøte i mai 2017 var viktig for å signalisere at alliansen står bak vedtaka frå toppmøta i 2014 og 2016. NATO si rolle i kampen mot terror og betre byrdefordeling av kostnadar sto også høgt på dagsorden.

Handlingsplanen for styrka nærvær og styrka reaksjonsevne som ein reaksjon på dei nye utfordringane i aust (Readiness Action Plan, RAP) er sentral for utviklinga i NATO. Handlingsplanen legg opp til ei styrking av NATO sin beredskap og operative evne, mellom anna gjennom oppdatering av beredskapsplanane og planane for forsvar av territoriet til alliansen. Dette vil legge til rette for hurtig forsterking til alle delar av alliansen, inkludert nordområda. NATO sine reaksjonsstyrkar – NATO Response Force (NRF), har auka i storleik og fått kortare reaksjonstid. I tillegg er den hurtige reaksjonsstyrken i NRF, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), i god utvikling. Noreg var saman med Nederland og Tyskland om å etablere pilotstyrken i 2015. Vidare er multinasjonale kommando- og kontrolleiningar etablerte i åtte austlege allierte land: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria, Romania, Ungarn og Slovakia. Føremålet er å styrke det kollektive forsvaret, mellom anna ved å betre evna til mottak av hurtige reaksjonsstyrkar.

Dei såkalla forsikringstiltaka for medlemsland langs NATO si austlege grense, og avskrekking overfor Russland, er også ein del av handlingsplanen. Tiltaka inkluderer nærvær gjennom meir øving og trening i dei austlege medlemslanda, og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar. Denne aktiviteten held fram, med norsk deltaking, og vil stå høgt på alliansen sin dagsorden dei komande åra. Trening og øving vil også vere viktig i nordisk samanheng, i ramma av Enhanced Opportunities Programme (EOP), kor Sverige og Finland inngår. Det vil vere ein synleg demonstrasjon av samhald, og av vilje til å møte utfordringar mot den felles tryggleiken.

Vedtaket i Warszawa om å auke det allierte nærværet i aust ytterlegare (eFP) inneber at NATO i 2017 plasserte ei bataljonsstridsgruppe i kvar av dei tre baltiske landa og Polen, basert på rotasjon av allierte styrkar. Tiltaka er utforma med sikte på å roe dei allierte i området og avskrekke Russland, men utan at spenninga i Europa aukar. Noreg har frå sommaren 2017 stilt med 200 soldatar som er del av den tysk-leia bataljonen i Litauen.

Regjeringa er også tilfreds med at strategiske utfordringar i Nord-Atlanteren blei konstatert og framheva på Warszawa-toppmøtet. Den militærstrategiske utviklinga på russisk side, særleg i det maritime domenet, er til bekymring for alliansen. Det er også positivt for Noreg at NATO no er i gang med gjennomgåing av kommandostrukturen. Målet er å fullføre arbeidet i 2018, slik at kommandostrukturen kan gjennomføre operasjoner på alle nivå i heile NATO-ansvarsområdet. Noreg har over lengre tid jobba målretta for å gi desse sakane naudsynt merksemd i alliansen.

Russland moderniserer sine kjernevåpenarsenal, kombinert med ein urovekkande retorikk rundt bruken av slike våpen. Dette har også fått visse følger for NATO. Mellom anna gav alliansen i Warszawa ei klar stadfesting av at kjernevåpen inngår som ein del av NATO sin samla strategi. Det er samstundes inga endring i NATO sin grunnleggande strategi for kjernevåpen, og mogleg bruk av slike våpen vil vere siste utveg.

For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), må det til ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar blir varetatt i samband med utvikling av kapabilitetar. På same måte som ein er ferd med å snu den negative budsjettutviklinga i enkelte medlemsland, er det viktig å unngå ytterligare forvitring av alliansens fellesbudsjett. Frå norsk side blir det lagt vekt på å føre fellesfinansiering og fellesløysingar for allierte kapasitetar vidare, både for eksisterande og nye kapasitetar. Noreg tar til orde for å tilpasse fellesbudsjetta i NATO for å sikre at alliansen skal kunne gjennomføre oppdrag og oppgåver i tråd med dei auka politiske ambisjonane.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvar av alliansen og for avskrekking. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram engasjementet sitt og støtta til NATO i åra framover. USA står i dag for ein stor del av dei totale forsvarsutgiftene i NATO (72 pst. i 2016), og den amerikanske administrasjonen har signalisert auka forventningar om at dei europeiske allierte må bidra meir. Byrdefordeling var høgt oppe på dagsordenen under minitoppmøtet i mai 2017. Det er viktig at alle NATO-land nå følger opp vedtatte mål om å bevege seg i retning av å bruke minimum to pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) på forsvar innan 2024, og om å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjetta på investeringar og bidra med relevante kapasitetar i NATO-operasjonar. Noreg har auka forsvarsbudsjetta monaleg, og har samstundes ein investeringsdel som ligg godt over målsettinga til NATO på minimum 20 pst.

NATO må i dag kunne handtere utfordringane frå alle retningar, og utviklinga i NATO sitt sørlege grenseområde skaper også aukande uro. Alliansen arbeider derfor aktivt med å finne tiltak retta mot denne situasjonen. Dei svake statsdanningane i land i Nord-Afrika og Midtausten har dei seinare åra skapt store utfordringar knytt til migrasjon og auka fare for spreiing av terrorisme. Sjølv om dette først og fremst ikkje er ein militær utfordring, kallar situasjonen på bruk av militære verkemiddel til støtte for sivile styresmakter. Den nye militære operasjonen i Middelhavet er eit døme på dette. USA har ei klar forventing om at NATO må gjere meir på dette området. Det er samstundes ei erkjenning at NATO si rolle i kampen mot terrorisme vil bli på områder kor ein har komparative fortrinn, og i samarbeid med andre organisasjonar som EU og FN.

NATO bidrar aktivt for å fremje stabilitet i partnarland og område i NATO sitt nærområde. NATO har oppretta handlingsplanen Projecting Stability, som skal samla alle NATO sine ulike partnarskapsverktøy for å gi best mogleg støtte til partnarland som trugast av ustabile høve og fredløyse. Hovudføremålet er å engasjere land utanfor alliansen i dialog og samarbeid om tryggingspolitiske spørsmål. Den praktiske dimensjonen av dette samarbeidet handlar om evne til militært samvirke og kapasitetsbygging i forsvarssektoren. Etter Russland si framferd i Ukraina er NATO sitt militære samarbeid med Russland suspendert. For fleire partnarland er samarbeidet eit verktøy for reform og modernisering. I dette arbeidet har Noreg konsentrert samarbeidet med Ukraina, Georgia og landa på Vest-Balkan, samt på samarbeid med organisasjonar som FN, EU og Den afrikanske union (AU). Det vil venteleg bli større behov for slik innsats i land i Nord-Afrika, Midtausten og i regionen kring Svartehavet. Samstundes vil fleire partnarar og færre ressursar krevje klarare prioriteringar.

NATO har slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar og utviklinga held fram. Regjeringa følger opp vedtaket frå Stoltenberg II-regjeringa i samband med NATO sitt toppmøte i 2010, der dei allierte slutta opp om etablering av eit missilforsvar i NATO. Dette vil styrke evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Systemet har no ein mellombels kapasitet som inneber at alliansen har kommando og kontroll over eit avgrensa missilforsvarssystem i Europa. Arbeidet med å identifisere moglege norske bidrag til NATO sitt missilforsvar held fram. Ei avgjerd om eventuelle konkrete bidrag blir tatt seinare. Det er frå NATO si side understreka at missilforsvaret ikkje er retta mot Russland, og systemet har heller ikkje evne til å forsvare mot dei russiske strategiske kjernevåpna.

FN

FN-pakta gir Tryggingsrådet i FN ansvar for å sette i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten, er FN den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søke mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. Ut frå mandata frå Tryggingsrådet kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller be medlemsland eller organisasjonar som NATO, EU eller AU om å gjennomføre dei på vegner av FN. Døme på dette dei seinare åra er operasjonane til NATO i Afghanistan og Libya.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leiar FN i dag 16 fredsbevarande operasjonar med om lag 120 000 personell. Dei fleste av konfliktane er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er derfor ei hovudoppgåve for FN si fredsoperative verksemd. Dette krev tydelege mandat, robuste og velkvalifiserte styrkar og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og friviljuge organisasjonar. Stadig fleire FN-leia operasjonar har blitt utrusta med robuste mandat dei seinare åra, der det har vore autorisert å bruke militærmakt for å verne sivile.

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lukkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er lite heldig at det i første rekke er land frå sør som deltar med styrkar i FN-leia operasjonar. Behovet for spesialiserte einingar er stort, og utviklinga i FN på dette området går no i riktig retning. Noreg har over tid vore pådrivar for at bidrag frå vestlege land kan gi FN betre føresetnadar for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev.

Noreg vil halde fram arbeidet med å styrke FN si fredsoperative evne. Dette skal skje gjennom militær deltaking i FN sine fredsbevarande operasjonar, gjennom samarbeid med land i sør om opplæring og kapasitetsbygging og gjennom å tilby ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, samt bistand til FN sitt planleggingsapparat. Noreg ynsker at den norske militære deltakinga i seg sjølve bidrar til reform av FN sine fredsbevarande operasjonar. Den norskleia rotasjonsordninga for FN sine transportfly i Mali har hausta brei heider, og har blitt framheva av FN som ei ordning som bør danne modell for framtidige fleirnasjonale styrkebidrag. For å lukkast med å modernisere FN sine fredsoperasjonar er det avgjerande å få auka ressurstilgangen og vidareføre reformprosessen der Noreg kan spele ei viktig rolle og legge til rette for innovative fleirnasjonale løysingar som bidrar til FN-reform.

Det er avgjerande at mandata frå Tryggingsrådet i FN er tydelege, og at medlemslanda har klar vilje og evne til å gjennomføre dei. Tryggingsrådet har, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya. Tryggingsrådet har diverre vist seg ute av stand til å kome til semje om handling i krisa i Syria.

EU

Noreg og EU har i stor grad felles tryggingspolitiske interesser. Arbeidet i EU med tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP) er i stadig utvikling. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, blitt ein stadig viktigare utanrikspolitisk aktør også i samband med tryggingspolitiske situasjonar. Forholdet mellom NATO og EU er her særleg viktig for å kunne sikre ein saumlaus respons i møtet med fleirnasjonale og grenseoverskridande tryggingsutfordringar. Det er brei semje i begge organisasjonane om å styrke det tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet for betre å kunne handtere den strategiske utviklinga i Europas nærområde, sjølv om Kypros-usemja framleis set grenser for samarbeidet. Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesse søker Noreg eit tett samarbeid med EU for at norske posisjonar og prioriteringar blir tekne omsyn til. Den nye globale tryggingsstrategien i EU frå juni i år vil vere sentral for den vidare utviklinga av både den felles utanriks-, tryggings- og forsvarspolitikken, og for Noreg sitt samarbeid med EU på dette feltet.

Den britiske utmeldinga av EU påverkar dynamikken i europeisk politikk og samarbeid. Det er ikkje i norsk interesse at EU si rolle som tryggingspolitisk aktør svekkast som følge av Brexit. Forhandlingane mellom Storbritannia og EU om vilkåra for utmeldinga er kompliserte og krevjande. Tryggingspolitikk vil neppe stå sentralt i forhandlingane, men det er viktig at eventuell usemje ikkje spelar over på NATO. Det blir viktig også for Noreg å sjå kva for følger Brexit vil ha for EU sin felles tryggings- og forsvarspolitikk når ein så sentral aktør går ut av EU.

Verksemda til EU innanfor tryggings- og forsvarspolitisk materiellsamarbeid, forsking, nyskaping og utvikling av europeisk forsvarsindustri har konsekvensar for norsk forsvarspolitikk og forsvarsindustri. EU si forsking på militære kapasitetar vil vere ein del av neste langtidsprogram for forsking, der Noreg vil delta. Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar inneber at sal av forsvarsmateriell har blitt ein del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Derfor er direktivet implementert også i Noreg. Erfaringa så langt er at land i varierande grad etterlever direktivet. Samarbeidsavtalen med det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg på fleire nivå, mellom anna gjennom deltaking i EDA sitt styrande organ.

Nordeuropeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på å halde fram eit aktivt og omfattande regionalt samarbeid. Eit nærare samarbeid i Norden bidrar til å styrke tryggleiken i vår region, og hevar terskelen for at militære hendingar skal inntreffe. Dette er også i NATO si interesse. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske (Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO), det nordisk-baltiske, Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som i tillegg til dei nordiske og baltiske landa inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik blir fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem dei nordiske landa og nærområda.

Eit viktig samarbeidsområde som er under utvikling er knytt til den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) som skal erklærast fullt operativ i 2018. Noreg skal delta i ei rekke aktivitetar fram mot og inn i 2018, deriblant øvingar og underskriving av ein endeleg avtale med alle JEF-nasjonane. Det tysk-leia Framework Nation Concept er også eit samarbeidsområde innanfor kapabilitetsutvikling og større styrkeformasjonar, såkalla «larger formations», som Noreg deltar i. Begge desse samarbeidsområda knyter nære allierte nærare Noreg innanfor rammene av alliansen.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført til økt felles situasjonsforståing og tryggingspolitisk utsyn mellom dei nordiske landa. Nærområda prioriterast i auka grad. Dette har resultert i eit behov for, og ønske om, tettare tryggingspolitisk dialog og samarbeid i ramma av NORDEFCO og bilateralt mellom dei nordiske landa. Sverige og Finland har også tatt viktige skritt for auka samarbeid med NATO. Regjeringa vil prioritere å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet på dei områda der føresetnadene for å lukkast er størst, og som understøtter samarbeid i andre forum så som NATO.

Noreg har formannskapet i NORDEFCO i 2018. Den tette tryggingspolitiske dialogen vil halde fram, også innanfor tema som krisehandtering og beredskap. Det blir arbeidd målretta for auka samarbeid innanfor luftovervaking, felles nordisk innsats i FN-operasjoner, samarbeid med dei baltiske landa om kapasitetsbygging, auka effekt av trenings- og øvingssamarbeid, og vidareutvikling av kapabilitets- og materiellsamarbeid.

2.3 Tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringar

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk legg til grunn at endringar i dei tryggingspolitiske omgivnadane våre kan kome svært raskt. Utfordringar mot europeisk og transatlantisk tryggleik må møtast med fast og føreseieleg samarbeid. Den meir utfordrande tryggingspolitiske situasjonen har konsekvensar for den operative ambisjonen vår, satsinga på Forsvaret og internasjonalt samarbeid. Regjeringa har derfor i langtidsplanen for forsvarssektoren fastsett dei tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringane som skal gjelde for sektoren i tida framover, jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Ut frå dei tryggings- og forsvarspolitiske måla og utviklingstrekka gjeld følgande prioriteringar for den vidare utviklinga av Forsvaret: Forsvaret av Noreg og NATO sitt kollektive forsvar skal styrkast, og evna til internasjonal innsats skal haldast ved like. I tillegg vil vidareutvikling av totalforsvaret bli vektlagt for å sikre at dei samla ressursane i samfunnet blir nytta til det beste for ei effektiv handtering av utfordringar mot både samfunns- og statstryggleiken.

Styrke forsvaret av Noreg

Den nasjonale forsvarsevna skal styrkast. Forsvaret av Noreg skjer innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar. Tette relasjonar til sentrale allierte, interoperabilitet, trening og øving, nærvær og alliert støtte har betyding for avskrekking og for norsk og alliert forsvarsevne i fred, krise og væpna konflikt. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal legge til rette for at allierte forsterkingar er på plass så tidleg som mogleg i ein situasjon som kan utvikle seg til ein krisehandterings- eller rein militær operasjon. Noreg må likevel aleine kunne handtere tryggingspolitiske kriser, anslag og angrep av eit visst omfang, og sjølv halde oppe ein beredskap som gjer oss i stand til å kunne engasjere ein motstandar i alle domene, inntil alliert støtte er på plass. Ei slik evne vil, saman med planar for allierte forsterkingar, konkrete førebuingar for slik forsterking og ein tydeleg kommunisert garanti om alliert støtte, verke avskrekkande. Forsvaret av Noreg skal styrkast ved å føre vidare situasjonsforståing, etterretning og evne til krisehandtering, styrke reaksjonsevne, kampkraft og uthald, legge til rette for allierte forsterkingar, styrke bi- og fleirnasjonalt samarbeid og auke det militære nærværet og trenings- og øvingsaktiviteten.

Forsvaret sine daglege operasjonar i fredstid dannar grunnlaget for å oppdage, varsle, avverje og om naudsynt handtere tryggingspolitiske episodar og kriser. Rettidig varsling er utgangspunktet for gode og raske avgjerder. God situasjonsforståing i nærområda våre er naudsynt for å kunne fatte gode avgjerder og for å bruke Forsvaret best mogleg. Forsvaret må ha tilstrekkeleg evne til overvaking for å kunne handtere situasjonar som oppstår, om naudsynt saman med allierte. Noreg er ein maritim nasjon med ansvar for store havområde, og maritim overvaking er ein premiss for god situasjonsforståing. Etterretningstenesta skal føre vidare evna si til å bidra til at nasjonale styresmakter har tilstrekkeleg situasjonsforståing. Effektiv krisehandtering på nasjonalt nivå fordrar også evne til å ta strategiske avgjerder raskt, på tvers av sektorar, og opp mot allierte, NATO, FN og andre samarbeidspartnarar. Den nasjonale forsvarsevna er avhengig av eit koordinert og øvd krisehandteringsapparat på alle nivå for å sikre koordinerte avgjerder mellom ulike sektorar, mellom politisk og militært nivå, og mellom Noreg og allierte.

Forsvaret si operative evne er eit produkt av reaksjonsevne, kampkraft og uthald. For at Forsvaret i ein krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeleg raskt, må dei operative kapasitetane og støttefunksjonane kunne bli gjort tilgjengelege på kortare tid. Reaksjonsevne handlar om å kunne vere på rett stad, til rett tid, og med rett kapasitet for å oppnå ønska effekt. Forsvaret må også ha relevant kampkraft og uthald til å gjennomføre operasjonar over tid. Dette krev eit løft i vedlikehald, i behaldningane for reservedelar og beredskapslager, som regjeringa har prioritert. Løftet held fram i 2018, og gir grunnlag for aktivitetsauke. Vi må sørge for at norsk militærmakt ikkje enkelt kan bli sett ut ved å råke kritisk infrastruktur. Aktive tiltak for vern, fortifikasjon av militær infrastruktur og robust kommunikasjonsinfrastruktur kan redusere sårbarheit og støtte opp om forsvarsevna. Betydinga av fortifikatoriske tiltak, både for leiingsfunksjonar og operative kapasitetar, har fått ny aktualitet for forsvarsevna. Forsvarssektoren må forbetra dei førebyggande tryggingstiltaka mot cyberåtak, og vidareutvikle evna til å avdekke slike åtak. Truslar i det digitale rommet må bli oppdaga tidleg. Evna til å handtere cyberåtak, ved å sette i verk relevante mottiltak, skal også vidareutviklast. Regjeringa har satt i verk ei monaleg satsing på, og reform av, IKT- og cyberkapasitetar, som vil bidra til å møte utfordringane.

Forsterking av Noreg med allierte styrkar har vore sentralt i norsk tryggingspolitikk og -strategi gjennom heile etterkrigstida. Ein aktiv alliansepolitikk er derfor heilt naudsynt. Det blir viktigare å knyte NATO og nære allierte tettare til Noreg og norske interesser i det daglege, i kriser og i konflikt. USA er vår viktigaste allierte, og det bilaterale forholdet er framleis heilt sentralt for norsk tryggleik. Avtalane om amerikansk førehandslagring er spesielt viktige. Desse avtalane skal vidareførast, vidareutviklast og harmoniserast med allierte og nasjonale planverk. Planverka må også bli trena og øvde meir.

Vi må legge forholda til rette for at alliert støtte kan kome raskt på plass. Ved ei alvorleg tryggingspolitisk krise eller væpna konflikt, må Noreg ha tilstrekkeleg evne til effektivt mottak av og støtte til allierte forsterkingsstyrkar slik at desse kan delta i operasjonar. Noreg skal bidra til at vedtaka i NATO om å auke reaksjons- og forflyttingsevna blir gjennomførde i planar og prosedyrar. Det vil bli lagt auka vekt på evna til operativt samvirke med allierte forsterkingsstyrkar. Noreg må først og fremst intensivere samarbeidet med utvalde allierte som kan sørge for bilateral og alliert forsterking av Noreg. Samarbeid med nære allierte blir også viktigare for å kunne gå saman om bidrag til internasjonal krisehandtering. Samarbeid vil i auka grad tvinge seg fram for å kunne skaffe, drifte og operere kapabilitetar Noreg har behov for, og for å sikre evna til å operere saman og for å drøfte tryggingspolitiske spørsmål.

I tillegg til å vidareutvikle det nære forholdet til USA, vil Noreg prioritere å halde fram styrkinga av det bindande bi- og fleirnasjonale samarbeidet med dei nord-europeiske landa Storbritannia, Tyskland og Nederland. Samarbeidet med Frankrike og Polen blir også styrkt. Dei nordeuropeiske landa har ein monaleg tryggingspolitisk og militær interessefellesskap som støttar opp om det breiare samarbeidet i NATO. Deltaking i fleirnasjonale samarbeidsforum innanfor alliansen er derfor viktig. Samarbeid med andre allierte og NATO sine partnarland blir prioritert der det er i norsk interesse. Vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet held fram på område som gir tryggingspolitisk, kapasitetsmessig og operativt utbytte.

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk må vektlegge militært nærvær i land-, sjø-, luft- og cyberdomenet. Å vere til stades regelmessig i form av daglege operasjonar kommuniserer norske interesser, verkar stabiliserande, sikrar naudsynt politisk og militær situasjonsforståing og gir kortare reaksjonstid. Det er derfor viktig å prioritere militært nærvær med relevant operativ evne i nærområda våre, særleg i nord, for å skape ein føreseieleg og stabil situasjon. Fredstidsnærvær blir varetatt gjennom ein kombinasjon av militære basar, operativ aktivitet og øving og trening med nasjonale, fleirnasjonale og allierte styrkar. Nærvær over tid fordrar basar og militær infrastruktur med gode trenings- og øvingsområde i strategisk viktige og operativt relevante område.

Styrke NATO sitt kollektive forsvar

Noreg arbeider aktivt for at NATO-alliansen skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse, der medlemslanda solidarisk er klare til å verne felles territorium, verdiar og interesser. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert stabsapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme, Det nord-atlantiske rådet (NAC). Det politiske verdifellesskapet mellom medlemslanda i rådet er viktig for å styrke evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

NATO må ha naudsynt politisk handlekraft og militær kampkraft for å avskrekke ein potensiell motstandar frå å true eller angripe alliansen sine medlemsland. Det er derfor ein overordna prioritet å styrke NATO si evne til kollektivt forsvar (artikkel 5) gjennom å styrke medlemslanda si militære evne og evne til samhandling, og som transatlantisk tryggingspolitisk konsultasjonsforum (artikkel 4). Fornya vektlegging av den kollektive forsvarsevna til NATO er i tråd med langsiktige norske prioriteringar og vil framleis vere sentralt i det norske arbeidet opp mot NATO.

Den krevjande tryggingssituasjonen i Europa er ei tydeleg påminning om betydinga av at USA er engasjert og til stades i regionen vår. Dette fordrar ei betre transatlantisk byrdefordeling – politisk, militært og økonomisk – ved at europeiske land stansar kutta i, og i staden aukar forsvarsbudsjetta og bidrar med relevante kapasitetar for å løyse militære oppgåver også utanfor NATO-området. Samstundes må tilstrekkeleg fellesfinansiering vidareførast. Dette bidrar til solidaritet og samhald i alliansen og sørger for at naudsynte kapabilitetar fungerer. Noreg vil vektlegge å bidra med sin del av NATO sine samla kapabilitetar slik at alliansen er i stand til å løyse oppgåvene sine, samt å bidra til å følge opp Readiness Action Plan, roande tiltak i Aust-Europa og relevante bidrag til langsiktig tilpassing av alliansen. Det er eit mål for Noreg å bidra regelmessig og substansielt til NATO sine ståande styrkar og beredskapsstyrkar. Slik blir norske bidrag til NATO sitt kollektive forsvar også ei investering i forsvaret av Noreg når alliansen si evne styrkast.

Bidra til internasjonal innsats

Den internasjonale utviklinga viser at det framleis er eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Slik støtte kan inkludere tryggleikssektorreform for å betre eit land si evne til å vareta eigen tryggleik, men det kan også omfatte freds- og stabiliseringsoperasjonar. Forsvaret vil halde oppe evna til internasjonal innsats i 2018.

Det er i norsk interesse å bidra til å verne om internasjonal fred og tryggleik. Norske militære styrkar bør i størst mogleg grad søke samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar ved internasjonale bidrag. Internasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal sikre at også Noreg mottar alliert støtte om vi treng det. Internasjonal innsats inkluderer i tillegg til deltaking i internasjonale operasjonar, ulike former for trening og øving i utlandet, deltaking i styrkeregister, roande tiltak og kapasitetsbygging. Omfanget av slik deltaking må avstemmast med kor tilgjengelege styrkane er, og med behovet for nasjonal beredskap.

Forsvaret har gjennom mange år hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Dei siste åra har talet på norsk militært personell i operasjonar i utlandet blitt redusert. Samstundes er norske bidrag i dag lokaliserte på fleire stader i utlandet enn tidlegare, med relativt mange og små bidrag. Dette gjer oppdraga krevjande å følge opp, og evna til uthald og vedlikehald vil over tid kunne bli sett under press. Slike forhold vil gå inn i vurderingar om framtidig internasjonal innsats.

Vidareutvikle totalforsvaret

Det sivile samfunnet si støtte til Forsvaret har fått høgare prioritet etter å ha fått lita merksemd i åra etter den kalde krigen. Forsvaret har på same tid blitt meir avhengig av sivile leveransar. Det har derfor vore naudsynt med fornya vektlegging av sivil støtte til Forsvaret. Forsvaret skal i 2018, i nært samarbeid med sivile styresmakter og private leverandørar, vidareføre arbeidet med å planlegge og førebu sivil støtte til Forsvaret i tryggingspolitisk krise og væpna konflikt. Støtta frå det sivile samfunnet må, saman med Forsvaret sine kapasitetar, kunne understøtte heile den nasjonale styrkestrukturen og allierte forsterkningsstyrkar samstundes. Drivstofforsyning, transport og helsetenester er prioriterte område. I Totalforsvarsprogrammet er det oppretta eit eige prosjekt for sivil støtte til Forsvaret.

Det er i langtidsplanen slått fast at Forsvaret si støtte til det sivile samfunnet i større grad skal vere styrande for innretning og dimensjonering av Forsvaret sine kapasitetar innanfor områda maritim kontraterror og smitteverntransport. Nærare vurderingar vil bli gjort av korleis og i kva grad dette også skal gjelde innanfor områda bombeberedskap og eksplosivrydding, CBRNE (kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære midlar og eksplosivar)-beredskap, transport, redningsteneste, rekognosering og overvaking, ingeniørstøtte, ekspertise, spesialutstyr, IKT-støtte og EOS-tenestenes handtering av truslar i det digitale rommet.

Samvirket mellom Forsvaret og sivilsamfunnet er beskrive gjennom handlingar og tiltak i Nasjonalt beredskapssystem (NBS), som består av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Beredskapssystemet blir no revidert årleg, og er heilt sentralt for å framstille korleis beredskapsplanverk og andre ordningar på militær og sivil side skal kunne verke saman der dette er naudsynt ved førebuing til, eller under, ei krise. Det nasjonale beredskapssystemet gjeld for handsaming av tilsikta tverrsektorielle krisesituasjonar i fredstid, i tryggingspolitiske kriser og væpna konfliktar.

Det sivilt-militære samarbeidet må fungere godt. Sivil støtte er heilt naudsynt for å vidareutvikle relevant forsvarsevne innanfor realistiske økonomiske rammer, og for å nytte samfunnet sine samla beredskapsressursar på ein best mogleg måte. Forsvaret sitt behov for sivil støtte skal i størst mogleg grad baserast på kommersielle avtalar, om naudsynt med beredskapsklausular der dette er kostnadseffektivt. Førehandsrekvirering vil bli vurdert som verkemiddel når det gir høgare grad av leveransetryggleik og for å gjere det mogleg å dekke alle Forsvaret sine behov for sivil støtte innanfor gjeldande økonomiske rammer.

Alle ressursane i Forsvaret er i utgangspunktet tilgjengelege for å støtte politiet og andre sivile styresmakter ved behov i krisesituasjonar. Forsvaret vil alltid strekke seg langt for å støtte når det er behov for det. I 2016 lovfesta Stortinget i politiloven kva som er yttergrensene for Forsvaret sin maktbruk mot innbyggarane ved bistand til politiet. Regjeringa følgde i 2017 opp lovvedtaket med å fastsette ein forenkla og forkorta instruks om Forsvaret sin bistand til politiet. Den nye bistandsinstruksen inneber blant anna meir effektive prosedyrar for førespurnad og innviing av bistand, som no blir behandla på etatsnivået. Det er dei seinare åra sett i verk ei rekke tiltak i forsvarssektoren for å betre evna til å støtte sivil krisehandtering. Det er mellom anna etablert permanent helikopterberedskap, som også kan støtte politiet, med responstid på ein time. Kapasiteten til å støtte politiet ved maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn er etablert på nytt. Både Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen er på kontinuerleg nasjonal kontraterrorberedskap.

Tiltak er sette i verk for å styrke Heimevernet si operative evne, og dette gir betre evne til mellom anna objektsikring. Det er sett i verk ei rekke tiltak for å betre samarbeidet mellom Forsvaret og politiet om objektsikring, slik at status på dette området er vesentleg betre enn da Riksrevisjonen undersøkte fagområdet i 2015. Arbeidet med å utvikle vidare sivilt-militært samarbeid om objektsikring vil framleis ha prioritet. Det er vidare lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile styresmakter. Samarbeidet mellom Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og Politiets tryggingsteneste er styrkt.

3 Rapport for verksemda 2016

3.1 Forsvarsdepartementet

2016 var det siste året i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2013–2016, jf. Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Forsvarsdepartementet følgde i 2016 opp langtidsplanen i samsvar med Stortingets vedtak.

Hovudprioriteringane i 2016 var:

  • styrke den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

  • styrke anskaffingane i forsvarssektoren og særskilt arbeidet med hovudleveransen av nye kampfly med baseløysing,

  • styrke forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet og bidra til samfunnstrygging,

  • styrke evna til å bidra til IKT-trygginga på tvers av samfunnssektorane,

  • styrke veteransatsinga,

  • leggje til rette for større mangfald i førstegangstenesta etter innføring av allmenn verneplikt og

  • sluttføre omlegginga av Noreg sine militære bidrag i Afghanistan.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Arbeidet med å vidareutvikle Forsvaret si evne til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med å vareta samfunnstrygging har halde fram i 2016. Samla sett har Forsvaret si evne til å bidra til samfunnstrygging vore svært god gjennom heile året. Innanfor søk og redning, ambulanseoppdrag, fjerning og destruksjon av eksplosiv og helikopterstøtte til politiet, har oppdragsdekkinga også vore god. Forsvaret har imøtekomme alle førespurnadar om handhevingsbistand frå politiet, og med eitt unntak alle førespurnadar om alminneleg bistand. Kontraterrorberedskapen blei også varetatt i 2016.

Beredskapen for Bell-helikoptera på Rygge og Bardufoss blei vidareført med ein times klartid for å kunne gi rask bistand til politiet. Kapasiteten til å støtte politiet ved maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn blei etablert frå september 2016. For å unngå tap av tid i kritiske situasjonar blei avgjerdsmakta for å godkjenne handhevingsbistand med Sea King-helikopter på Rygge med oppdrag innanfor maritim kontraterrorberedskap, frå 1. november 2016 delegert til sjefen for Forsvarets operative hovudkvarter. Tilsvarande ordning var allereie innført for handhevingsbistand frå Bell-helikoptera.

Ei arbeidsgruppe nedsett av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Statsministerens kontor la fram ein rapport med forslag til ny instruks for Forsvaret si bistand til politiet.

Det blei gjennomført ei rekke samvirkeøvingar mellom Forsvaret og sivile styresmakter. To kontraterrorøvingar blei gjennomført for å auke øvingsutbyttet både for Forsvaret og i politiet. Det blei i tillegg gjennomført ei rekke samvirkeøvingar mellom Forsvaret og politiet på regionalt og lokalt nivå, mellom anna i regi av Heimevernet og lokale politimyndigheiter.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet med ei langsiktig tilpassing av NATO har stått sentralt etter toppmøtet i Warszawa sommaren 2016, særleg kollektivt forsvar og truverdig avskrekking.

NATO har forsterka sitt konsept for hurtigreaksjonsstyrkane, NATO Response Force (NRF). Det er mellom anna utvikla ein ny hurtigreaksjonsstyrke som ein del av NRF, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). VJTF skal kunne rykke ut ved behov på svært kort varsel. Noreg har, saman med Tyskland og Nederland, gitt eit betydeleg bidrag knytt til opprettinga og igangsettinga av VJTF.

Arbeidet med dei såkalla Assurance Measures, som er roande tiltak overfor medlemslanda langs NATO sin austlege grense, og avskrekking overfor Russland, går også vidare. Tiltaka gjeld mellom anna nærvær gjennom auka trening og øving i dei austlege medlemslanda og rotasjon av utplasserte land-, sjø- og luftstyrkar. I tillegg arbeider NATO for å handtere utfordringar på si sørlege flanke.

For å bidra til avskrekking i aust fatta NATO under Warszawa-toppmøtet vedtak om å auke nærværet i dei baltiske statane og Polen med om lag ein bataljon i kvar av landa (enhanced Forward Presence (eFP)), under leiing av Storbritannia, Canada, Tyskland og USA.

Noreg bidrog til trygging under NATO-toppmøtet i Warszawa etter at Polen bad om luftvernstøtte. Noreg bidrog med NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) beståande av ein luftvernstridsgruppe med fire radarar og kommando- og støtteelement på om lag 75 personer.

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet, Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), hadde i 2016 ei god utvikling innanfor fleire område. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna innanfor trening og øving og i internasjonale militære operasjonar. I 2016 blei det semje om å intensivere dialogen med Sverige om endringane i dei tryggingspolitiske vilkåra, og korleis våre to land tilpassar seg den nye situasjonen. På forsvarsministermøtet i Oslo i november 2016 blei det semje om ei rekke tiltak for å styrke det bilaterale forsvarspolitiske samarbeidet mellom Noreg og Sverige.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar heldt fram. Samarbeidet har som føremål å styrke nasjonal kapasitet, samt å betre ressursutnyttinga og evna til samvirke mellom dei nordiske landa sine forsvar. Her kan nemnast gradert samband mellom dei nordiske landa, avtale om å forenkle tilgangen til sjø-, luft-, og landterritoriet i fredstid mellom landa, samarbeid om å betre luftovervaking i Norden gjennom utveksling av radardata, avtale om alternative landingsplassar for fly og utvikling av luftforsvarsøvinga Arctic Challenge Exercise.

Det nordiske samarbeidet er nært knytt til samvirke med dei baltiske landa mellom anna gjennom Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP).

Dei nordiske landa har deltatt i EU- og FN-operasjonane i Mali. Dette er eit godt døme på verdien av det nordiske samarbeidet. Dei nordiske landa har spilt ein sentral rolle i den norskinitierte rotasjonsordninga for transportflykapasitet til FN-operasjonen i Mali.

Samarbeid med Russland

Sidan den kalde krigen har det vore ein viktig del av den politiske målsettinga til Noreg å bidra til eit ope, føreseieleg og gjensidig tillitsfullt forhold i det bilaterale samarbeidet mellom Noreg og Russland. På grunn av Russland sin folkerettsstridige anneksjon av Krim og destabiliseringa i Aust-Ukraina, har Noreg inntil vidare suspendert det bilaterale militære samarbeidet med Russland. Samstundes har regjeringa vidareført samvirket med Russland på område som er av vesentleg betyding for trygging og stabilitet i nord. Dette gjeld samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, den opne lina mellom dei operative hovudkvartera til Forsvaret og den russiske Nordflåten, samarbeid om søk og redning og vidareføring av mekanismane i Incidents at Sea (INCSEA)-avtalen.

I 2016 blei det gjennomført konsultasjonar om INCSEA-avtalen i Oslo og eit protokollmøte i Kirkenes innanfor ramma av kystvaktsamarbeidet. Det operative samvirket innanfor desse områda fungerer tilfredsstillande.

Bi- og multilateralt tryggingspolitisk og forsvarssamarbeid med nære allierte

Fleirnasjonalt samarbeid om nye kapasitetar og om å auke evna til operativt samvirke er ein prioritet. Det blei i 2016 gjennomført ei rekke bilaterale forsvarsministerbesøk til Noreg frå Noreg sine næraste allierte (USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland). Besøka understreker betydinga av tette relasjonar til sentrale allierte og bidrar til å understøtte norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

Samarbeidet med USA blei ført vidare, og innanfor tryggingspolitikken ser norske styresmakter nye moglegheiter for å styrke trygging basert på felles verdiar og interesser.

Noreg samarbeider med andre land i ei rekke forum, inkludert den tysk-leia Framework Nations Concept-gruppa og initiativet til Storbritannia for eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force (JEF). Det blei underteikna ein ny vertslandsstøtteavtale med Storbritannia i november 2016 knytt til trening, øving og aktivitet.

Samstundes legg USA større vekt på førehandslagra og har sidan 2014 lagra meir og nytt tyngre utstyr i Trøndelag. Den norske evna til vedlikehald blir no utbetra for å handtere det nye utstyret, mellom anna stridsvogner. Det er også venta ei fornying av avtalen om førehandslagring av utstyr for amerikanske kampfly. I tillegg er USA no i ferd med å førebu og konkretisere tiltak innanfor ramma av European Reassurance Initiative, også i Noreg. Dette er ei utvikling vi ønsker og som Noreg har oppmoda til, og som vil vere eit viktig supplement til NATO-samarbeidet.

Dei bilaterale tryggingspolitiske forbindelsane med Frankrike er styrka dei seinare åra. Denne utviklinga prega også 2016 med tryggingspolitiske embetssamtaler og forsvarsministerbesøk til Frankrike. Samvirket mellom den franske og den norske marinen blei også vidareført i perioden. Dette blei operasjonalisert i ein konkret handlingsplan som omhandlar felles øvingar, utveksling av offiserar og regelmessige stabssamtaler. Samvirket på hær- og luftsida er ikkje satt i eit fast system, men er i stor grad prega av eit samarbeid med nytteeffekt for begge landa.

Dei bilaterale kontaktane med nære allierte, så som USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike, medverka også til å synleggjere moglegheiter for samarbeid innanfor tryggingspolitikk, operativ verksemd og kapabilitetssamarbeid.

NATO arbeidde vidare med å styrke kontakt og samarbeid med viktige partnarland og andre internasjonale organisasjonar som EU, FN og Den afrikanske union (AU).

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for forsvarssektoren var også i 2016 eit prioritert arbeid. Oppfølging av kompetansereforma, jf. Meld. St. 14 (2012–2013), er ei strategisk satsing som vil halde fram i fleire år.

Som del av arbeidet med oppfølginga av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), blei det sett i gang ein full gjennomgang av utdanningssystemet i Forsvaret. I 2016 starta eit forskingsprosjekt ved Forsvarets forskingsinstitutt med mål om å gi strategiske styringsdata for etablering av eit samla utdanningssystem. I samsvar med HR-strategien for forsvarssektoren var styringa av Forsvaret på HR-området i 2016 knytt til satsingsområda leiing, kompetanse og kultur for kontinuerleg forbetring.

Vedtaket i Stortinget, gjennom behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», innførte allmenn verneplikt og like rettar og plikter for kvinner og menn, til i fred og krig å gjere teneste i Forsvaret. Lov om allmenn verneplikt blei vedtatt i 2014 og sett i verk i 2015. I 2016 møtte dei første vernepliktige opp til teneste etter at lova hadde trådd i kraft.

Stortinget sitt vedtak om å innføre ordninga for militært tilsette, jf. Innst. 355 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015), er ei anna historisk viktig reform for Forsvaret. Denne reforma er det arbeidd vidare med i 2016. Ein viktig del av reforma er innføring av eit spesialistkorps, som omfattar dei som tidlegare gjekk under nemninga avdelingsbefal og verva. Spesialistkorpset omfattar befal, grenaderar og konstablar. Målet med ordninga er å leggje grunnlaget for ein balansert personellstruktur som styrker Forsvaret si operative evne. Militærordninga skal leggje til rette for riktig kompetanse og bidra til lengre ståtid i stilling. I forlenginga av vedtaket i Stortinget blei det utarbeidd retningsliner for personellforvaltninga i forsvarssektoren.

Forskingsprosjekta i regi av Forsvarsdepartementet på HR-området har i hovudsak vore retta mot forhold knytte til innføring av allmenn verneplikt og ny militærordning. I tillegg har dei omhandla støtte til planprosessar innanfor personell og kompetanse.

Effektivisering

I tråd med regjeringa sitt program for å effektivisere, har Forsvarsdepartementet gjennomført eit arbeid for å betre og effektivisere arbeidsoppgåver og arbeidsprosessar i Forsvarsdepartementet.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2016 på 48 892,3 mill. kroner, jf. Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016).

Dette var ein auke på 5,1 mrd. kroner frå Prop. 1 S (2014–2015), i hovudsak knytt til ein auke i finansieringa av nye kampfly med baseløysing. Etter forslag frå regjeringa blei det mellom anna gitt ein auke til vedlikehald i Sjøforsvaret på 301,5 mill. kroner, modernisering og kapasitetsauke i Etterretningstenesta på 250 mill. kroner, 88,6 mill. kroner til operasjonar i utlandet, 62 mill. kroner for auka og permanent tilgjenge av ubåtar i nord, 35 mill. kroner for fleire tokt med P-3 Orion og 11,6 mill. kroner knytt til oppdaging av falske basestasjonar. I tillegg til dette kom løns- og soldatkompensasjon på 282,7 mill. kroner og auka inntekter på 362,7 mill. kroner.

Løyvinga til kampflyanskaffingar blei i 2015 redusert med 1 100 mill. kroner. Reduksjonen var basert på at ein del kontraktar først blei inngått i desember 2015, og såleis ikkje kom til utbetaling før i 2016. Budsjettet for 2016 blei derfor tilsvarande auka med 1 100 mill. kroner.

I tillegg blei budsjettramma redusert med 221,4 mill. kroner knytt til staten si reform for avbyråkratisering og effektivisering.

Endringar i løyvinga er vist i tabell 3.1. Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2015 på til saman 759,3 mill. kroner.

Tabell 3.1 Endringar i løyvinga for 2016

+/-

Innstilling

Proposisjon

(i 1 000 kr)

+

Innst. 400 S (2015–2016)

Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2016

544 078

+

Innst. 418 S (2015–2016)

Prop. 141 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Forsvarsdepartementet (Endringar i «Regulativ for tillegg til utskrivne vernepliktige mannskap») (soldatproposisjonen)

6 203

+

Innst. 417 S (2015–2016)

Prop. 136 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2015 mv.)

282 703

+

Innst. 93 S (2015–2016)

Prop. 27 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Forsvarsdepartementet

352 889

=

Rammeauke

1 185 873

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

Leveransar

Dei gjeldande krava til Forsvaret for krise og krig møtte ikkje den gjeldande tryggingspolitiske situasjonen godt nok. Forsvaret har heller ikkje fullt ut vore i stand til å møte dei krava som er sett, med omsyn til beredskap for alvorleg krise og krig. Beredskap handlar om å vere klar til rett tid, på rett stad med rett kapasitet. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klar har blitt skjerpa, og i 2016 har fleire einingar betra si reaksjonstid. Betring i reaksjonsevna avheng mellom anna av treningsnivå, beredskapslager, materiellberedskap, personell og planverk. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og cyber, avgjerande for at Forsvaret skal kunne bygge opp styrkar samstundes. Sjølv om Forsvaret hadde utfordringar med dei mest krevjande oppgåvene, er det viktig å poengtere at Forsvaret leverte mykje godt for dei oppgåvene som ikkje krev omfattande og samtidig oppbygging av styrker.

Tabell 3.2 Utvikling av operativ evne 2015–2016

Forsvaret sine oppgåver i Prop. 73 S (2011–2012)

Forsvarsdepartementet si vurdering av operativ evne 2015

Forsvarsdepartementet si vurdering av operativ evne 2016

Utgjere ein krigsførebyggande terskel med basis i NATO medlemskap

Mindre god

Mindre god

Forsvare Noreg og allierte mot alvorlege truslar, anslag og angrep innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar

Mindre god

Mindre god

Hindre og handtere episodar og tryggingspolitiske kriser med nasjonale ressursar, inkludert leggje til rette for alliert engasjement om naudsynt

Mindre god i det øvre krisespekteret, Mykje god i det lågare krisespekteret

Mindre god i det øvre krisespekteret, Mykje god i det lågare krisespekteret

Sikre eit nasjonalt avgjerdsgrunnlag gjennom tidsmessig overvaking og etterretning

God

God

Hevde norsk suverenitet og suverene rettar

God

God

Utøve myndigheit på avgrensa område

God

God

Delta i fleirnasjonal krisehandtering, inkludert fredsstøttande operasjonar

Mykje god

Mykje god

Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og tryggingspolitiske området

God

God

Bidra til å vareta samfunnstrygging og andre sentrale samfunnsoppgåver

Mykje god

Mykje god

Forsvarsdepartementet si vurdering av operativ evne i 2016 var i samsvar med vurderinga til forsvarssjefen. Generelt er Forsvaret si evne til å løyse oppgåver i den lågare delen av krisespekteret «mykje god» til «god». I krig og den høgare delen av krisespekteret var evna «mindre god».

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Grensevakta løyste gjennom heile 2016 vakthald og Schengen-oppgåver i tett samarbeid med politiet. Kongevakta løyste også sine oppgåver i samarbeid med politiet. Kystvakta hadde noko færre patruljedøgn enn i 2015. Målsettinga for 2016 blei ikkje fullt ut nådd på grunn av naudsynt vedlikehald på dei større fartøya. Dette vedlikehaldet skal sikre operativ tilgang i åra som kjem. Forseinking med å fase inn NH90 helikopter har ført til dårlegare kapasitet i Kystvakta enn planlagt. Forsvaret har i 2016 samla sett hatt god evne til å overvake og hevde suverenitet over norsk område. Dei nasjonale operasjonane er eit viktig fundament i norsk tryggingspolitikk, og Forsvaret har løyst oppgåvene godt.

Mykje av materiellet til Forsvaret er krevjande å halde i operativ stand og krev ekstra vedlikehald, og det var i 2016 framleis utfordringar med tilgang på reservedelar. Valutasituasjonen ga større utgifter enn føresagt i 2016. Forsvaret klarte likevel å halde oppe nasjonal verksemd på ein god måte og auka både flyging og segling i nordområda samanlikna med 2015.

Figur 3.1 Utvikling i Hæren si øving

Figur 3.1 Utvikling i Hæren si øving

Hæren

Gjennomført aktivitet for Hæren i 2016 viser samla sett ein auke. Hæren har øvd noko meir enn kva som låg til grunn i planane. Etterretningsbataljonen var den eininga som hadde den største auken samanlikna med planen. I tillegg til interne øvingar har Hæren gjennomført øvingar med dei andre forsvarsgreinene med føremål å oppnå samvirkesynergiar. Brigade Nord øvde mellom anna i Nederland, Tyskland og Sverige på strid i urbane miljø. Reduksjonen i 2015 skuldast at Hæren endra måten å berekne aktiviteten til Brigade Nord, slik at talet samla sett ikkje er samanliknbart med tidlegare rapportert aktivitet. Slik sett var aktiviteten i 2015 på høgde med aktiviteten året før.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrkar (FS) har halde oppe si gode operative evne gjennom heile året. Beredskap og øving i 2016 har vore tilfredsstillande. FS sitt bidrag til internasjonale operasjonar er ein viktig del av det totale bidraget frå Forsvaret, og ein høgt verdsatt kapasitet av Noreg sine allierte.

Figur 3.2 Utvikling i Sjøforsvaret si segling

Figur 3.2 Utvikling i Sjøforsvaret si segling

Figur 3.3 Utvikling i Sjøforsvaret sin aktivitet i Nord-Noreg

Figur 3.3 Utvikling i Sjøforsvaret sin aktivitet i Nord-Noreg

Sjøforsvaret/Kystvakta

Kysteskadren, som skifta namn til Marinen 1. august 2016, har opprettheldt nivået på talet seglingsdøgn, også i nordområda. Kystvakta har i all hovudsak segla etter planen, men på grunn av omfattande vedlikehald og oppgradering av den helikopterberande strukturen, var ambisjonsnivået seinka for denne fartøyklassen i 2016. Kystvakta gir betydeleg støtte til det sivile samfunnet med mellom anna ressurskontroll og fiskeri- og miljøoppsyn. Kystvakta har god kapasitet, og fartøystrukturen kan løyse heile spennet av oppgåver. Leveransen av nytt logistikkfartøy er forseinka og blir levert i løpet av 2018. Sjøforsvaret har omdisponert personell for å auke talet på operative besetningar, og lukkast dermed å bemanne fregatt nummer fire og korvett nummer fem hausten 2016. Dette førte også til noko meir øvingsaktivitet med desse fartøyklassane. Dei andre fartøyklassane har øvt og trena om lag som føresett.

Figur 3.4 Utvikling i Luftforsvaret sin aktivitet

Figur 3.4 Utvikling i Luftforsvaret sin aktivitet

Luftforsvaret

Luftforsvaret har i hovudsak nådd måla for aktivitet i 2016, med unntak av NH90-helikoptera. Forseinking i leveransar og å sette helikoptera i drift er omfattande og krevjande. Sjøforsvaret og Kystvakta si evne til utøving av myndigheit til havs vil få eit utvida dekningsområde når helikoptera er fasa inn. F-16 har vore på kontinuerleg NATO-beredskap, og med eit høgt aktivitetsnivå for dei maritime patruljeflya har Luftforsvaret medverka til overvaking og etterretning. Samstundes har mykje av aktiviteten i Luftforsvaret for 2016 vore knytt til endring og innføring av nye kampfly som går i samsvar med plan.

Figur 3.5 Utvikling i Heimevernet si trening

Figur 3.5 Utvikling i Heimevernet si trening

Heimevernet

Heimevernet har øvd som føresett i 2016. Heimevernet har kort reaksjonstid og er ein landsdekkande ressurs. Heimevernet sine einingar har, i tillegg til å stå på beredskap for krise og krig, ytt bistand til politiet ved ei rekke høve. Heimevernet har evne til vakthald og sikring av utpeikte militære og sivile objekt.

Øving og alliert trening

Det har i 2016 vore stor øvingsaktivitet i Forsvaret. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for norske styrkar og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som sto på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evna til å planleggje og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet blei øvd, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten blei i stort gjennomført i samsvar med planane for verksemda gjennom året. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt og i samsvar med dei tryggingspolitiske målsettingane i langtidsplanen.

Forsvaret si største øving i 2016 var den fleirnasjonale vinterøvinga Cold Response. Øvinga gav eit godt øvingsutbytte for norske og allierte styrkar.

Den årlege kontraterrorøvinga Gemini mellom politiet og Forsvaret blei gjennomført i Sør-Vest politidistrikt i juni. Her øvde politiet og Forsvaret i tråd med bistandsinstruksen. Heimevernet gjennomførte ei rekke øvingar på regionalt og lokalt nivå med politiet og sivile myndigheiter.

Forsvar mot digitale truslar

Nasjonalt tryggingsorgan og Etterretningstenesta har også i 2016 vore sentrale i arbeidet med å styrke evna til å utnytte og forsvare det digitale rommet. Cyberforsvaret har vore sentralt for å beskytte Forsvaret sin eigen informasjonsinfrastruktur. Dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar krev betydeleg innsats frå Forsvaret på dette området. Nasjonalt tryggingsorgan blei i 2016, i samarbeid med Etterretningstenesta og Politiets tryggingsteneste, gitt i oppdrag å etablere eit Felles cyberkoordineringssenter, som blei etablert i 2017. Senteret skal bidra til å styrke evna til å avdekke og handtere dei mest alvorlege digitale angrepa.

Etterretningstenesta har levert godt i 2016. Dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar krev at tenesta har fokus på utfordringar i det digitale rommet.

Arbeidet med forsvar mot digitale truslar i NATO

Under toppmøtet i Warszawa juli 2016 sa Noreg seg samd i erklæringa frå allierte stats- og regjeringssjefar om styrkt forsvar mot digitale truslar (NATO Cyber Defence Pledge). Dette underbygger viktigheten av forsvar mot digitale truslar og av eit breitt samarbeid nasjonalt samt med allierte og NATO på området.

I februar 2016 blei det inngått ein ny Memorandum of Understanding (MOU) mellom Noreg og NATO om informasjonsutveksling knytt til forsvar mot digitale truslar. Avtalen bidrar til økt evne til forsvar mot digitale truslar og understøtter samarbeidet mellom NATO-land på området.

Noreg har frå sommaren 2016 inngått i eit nytt, prosjektbasert samarbeid med det NATO-akkrediterte Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE). Deltakinga underbygger Noreg si evne til forsvar mot digitale truslar og samarbeid med NATO-land på området.

Revisjon av planverk

Arbeidet med å gå gjennom og oppdatere hovudelementa i det operative planverket knytt til forsvar av norsk territorium, og beredskapsplanane for dei enkelte einingane i Forsvaret og bidrag til NATO sine eksisterande forsvarsplanar, har fortsett i 2016.

Forsvaret si evne til å vareta oppgåvene ved krise og krig avheng mellom anna av oppdaterte og relevante planverk. Oppdaterte planverk klargjer operative behov og bidrar til å gjere Forsvaret betre rusta til å møte aktuelle tryggingspolitiske utfordringar.

Prosjektet for gjennomgang av sivilt-militære ordningar og mekanismar innanfor totalforsvaret blei avslutta i juni 2016. Arbeidet med oppfølginga av dei attståande tilrådingane frå prosjektet blir ført vidare i linjeorganisasjonen.

Forsvaret si støtte til samfunnstryggleik

Forsvaret har også i 2016 deltatt i søk- og redningsaksjonar, og gitt bistand etter førespurnad frå politiet og andre sivile styresmakter i samband med ulykker, naturkatastrofar og andre fredstidskriser. Forsvaret har ytt viktig støtte gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet, søk- og redningstenesta og innanfor eksplosivrydding. Forsvaret har også i 2016 deltatt i søk- og redningsaksjonar, og gitt bistand etter førespurnad frå politiet og andre sivile myndigheiter i samband med ulykker, naturkatastrofar og andre fredstidskriser. Forsvaret har ytt viktig støtte gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet og redningstenesta. Innanfor eksplosivrydding har Forsvaret i gjennomsnitt hatt daglege bistandsoppdrag gjennom året.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel og eksplosivar (CBRNE-vern)

Forsvaret heldt fram arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRNE-middel. Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, gav i oktober 2016 ut Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap 2016–2020. Strategien vil inngå som ein del av grunnlaget for å utarbeide ein ny plan for forbetring av CBRNE-vern i forsvarssektoren. CBRNE-vernet skal styrkast primært for å dekke Forsvaret sine eigne militære behov, men dette vil også styrke evna til å støtte sivile styresmakter.

Forsvaret har gjennom året halde oppe nasjonal beredskap for akutt handtering av eksplosivar.

Norske styrkar i utlandet

Noreg sine bidrag til koalisjonsoperasjonen mot ISIL (Operation Inherent Resolve) bidrog i 2016 med kapasitetsbygging av dei irakiske tryggingsstyrkane. Hovudstyrken i Irak var forlagt i Erbil der Pershmergastyrker blei trena. Frå september 2016 bidrog norske styrker også med kapasitetsbygging av sunni-arabiske grupper som kjempar mot ISIL i Syria. Det norske bidraget var basert i Jordan.

Operasjon Resolute Support Mission (RSM) erstatta ISAF-operasjonen i Afghanistan 1. januar 2015. Hovudoppdraget for Noreg var i 2016 framleis spesialstyrkebidraget til støtte for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU 222) i Kabul og støtte til den afghanske General Command of Police Special Units (GCPSU). RSM inneber ei fortsetjing av rådgivingsverksemda.

Noreg sitt hovudbidrag til FN var i 2016 eit C-130J transportfly til United Nations Multidimensional Integrated and Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). I tillegg drifta Noreg leiren for denne styrka og andre einingar forlagde på Bamako flyplass, mellom anna analyse- og etterretningseininga All Sources Information Fusion Unit (ASIFU), der Noreg også stilte med analytikarar. Noreg har også støtta med stabspersonell til MINUSMA-hovudkvarteret i Bamako.

Noreg har også stilt personell i United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO) og i Multinational Force and Observers (MFO) i Midtausten, og United Nations Mission in South-Sudan (UNMISS). I samband med kamphandlingane i Juba sommaren 2016, blei det sett i gang ytterlegare tiltak frå både FN og Noreg, for betre trygging av dei norske offiserane i misjonen, for anna personell i UNMISS og for sivilbefolkninga.

Forsvaret hadde også militært personell i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, NATO Headquarter in Sarajevo (NATO HQ Sarajevo) i Bosnia-Herzegovina, Combined Maritime Forces (CMF) i Bahrain, og til NATO Shipping Centre (NSC) i Northwood i England.

Noreg deltok i EU sin yttergrenseoperasjon Triton i Middelhavet med fartøyet MV Siem Pilot. Forsvaret støtta politiet med personell ombord på fartøyet.

Dei ståande reaksjonsstyrkane til NATO

Noreg deltok i den ståande maritime styrken i NATO (SNMG1) og den ståande mineryddingsstyrken til NATO (SNMCMG1). Noreg hadde eit sivilt fartøy (Ro-Ro skip) på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport heile året. Telemark bataljon stod på oppfølgingsberedskap til NRF i 2016. I tillegg bidrog Noreg til NRF med ein ubåt, to minerydderfartøy og to korvettar.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2016 i den vidare utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:

  • Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland med 27 medlemsnasjonar. Medlemskapet gjer at transportkapasitetane til nasjonane blir nytta betre og gir ein meir kosteffektiv koordinering landa imellom.

  • Multinational Implementation Arrangement (MIA) med ti medlemsnasjonar, som i 2016 bestod av 14 transportskip (Ro-Ro) med totalt 37 000 lastemeter. Avtalen sikrar medlemsnasjonane tilgang på strategisk sjøtransportkapasitet.

  • Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). NATO Support Agency (NSPA) forhandla på vegner av 12 deltakarnasjonar fram ein kontrakt for å sikre tilgang til såkalla outsized cargo lufttransportkapasitet frå 2006. Avtalen er forlenga til utgangen av 2016. Kontrakten inneber at nasjonane får tilgang på strategisk lufttransport med to fly av typen AN-124 innan 24 timer, ytterlegare to fly som kan bli aktiverte innan seks dagar og ytterlegare to fly innan ni dagar. I dag omfattar avtalen tilgang til fly av typen AN-124, AN-225 og Il-76.

3.4 Økonomi

Langtidsperioden 2013–2016 hadde som strategisk mål at forsvarssektoren blei utvikla med eit langsiktig perspektiv som skulle sikre at økonomiske ressursar, oppgåver og ambisjonsnivå var i samsvar med kvarandre. Kostnadseffektivitet og rasjonell drift var vektlagd som ein føresetnad for å utvikle og understøtte dei operative leveransane som Forsvaret var pålagd. Under punkt 3.12 blir hovudpunkta frå evalueringa av langtidsperioden 2013–2016 presentert.

I 2016 heldt Kampflyprogrammet fram med førebuingane til at dei nye flya skal kunne takast i bruk i Noreg frå hausten 2017. I tråd med fastlagd plan, blei løyvingane mellombels styrkt med 3 836 mill. kroner i 2016. I tillegg blei 1 100 mill. kroner overført frå 2015 til 2016, grunna utsette betalingar for kampfly. Programmet held fram innanfor vedtatt kostnadsramme.

Avvik mellom nysaldert budsjett og rekneskapen før lånetransaksjonar, viser eit mindreforbruk på 1 793 mill. kroner for gjennomføringsåret 2016. Overført løyving frå 2015 aukar disponibel løyving i 2016 med 759 mill. kroner. Rekneskapen viser dermed ei mindreutgift på 1,780 mill. kroner, samanlikna med løyvinga i budsjettet for 2016. Mindreforbruket i 2016 og overføringane frå 2015 skriv seg hovudsakleg frå framdrifta i store anskaffingsprosjekt, slik som kampflykjøpet med baseløysing samt aktivitetar der utbetalinga først skjer i 2017.

Det har vore naudsynt med strenge tverrprioriteringar gjennom budsjettåret. Mellom anna måtte ein dekke inn ein auke i valutautgiftene med om lag 197 mill. kroner i tillegg til 95 mill. kroner til å stabilisere drifta i Logistikkprosjektet, saman med andre kritiske IKT-anskaffingar. Det har også blitt tilført om lag 81 mill. kroner til kampen mot terror og operasjon Triton. Skjerming av den operative verksemda har ført til at ein ikkje har kunna gjennomføre naudsynt vedlikehald i så stort monn som ønskeleg, har måtta avgrense kjøp av reservedelar og har dermed ikkje kunna bygge opp store nok beredskapslager. Tildelinga på 301,5 mill. kroner til vedlikehald i Sjøforsvaret i 2016 er eit første steg på vegen til å handtere denne utfordringa. Auken i ressursar er naudsynt for å oppnå balanse mellom dei operative leveransane og drift og vedlikehald av moderne våpensystem. I byrjinga av inneverande langtidsplan 2017–2020, har ein følgt opp styrkinga til vedlikehald, reservedelar og beredskapslager i tråd med føresetnadane.

3.5 Interne prosessar

Bidrag til tryggings- og forsvarspolitisk forsking

Forsking og utvikling innanfor tryggings- og forsvarspolitikk var i 2016 retta inn mot fleire område: Asia, med fokus på samarbeidet mellom Kina og Russland, den innanrikspolitiske utviklinga i USA med konsekvensar for USAs globale tryggings- og forsvarspolitiske engasjement, og NATO. Andre aktuelle FoU-aktivitetar var forsking på ytterlegare spreiing av valdeleg ekstremisme, herunder tryggingssamarbeid mellom vesten og Russland om terrorisme.

Kapasitetsbygging

Dei nordiske landa har sidan 2009 støtta Eastern Africa Standby Force (EASF) med eit rådgivarlag som er fast utplassert ved EASF sitt hovudkvarter i Kenya. I 2016 blei det gjennomførd ei vurdering av støtta. Ei rekke funn og tilrådingar blei fremma. Støtta blei bestemt forlenga fram til og med 2018, med forventing om at EASF tydeleg skal vise korleis dei vil leggje til rette for å bruke støtta frå dei nordiske landa og kva resultat ho direkte gir.

I 2016 heldt dei nordiske landa fram med å levere gode resultat gjennom Nordic-Baltic Assistance Programme (NBAP), som blei starta i 2014 etter initiativ frå Noreg. Dei nordisk-baltiske landa heldt fram støtta til Joint Training and Evaluation Centre (JTEC) i Georgia. Denne innsatsen er ein viktig del av NATO si støttepakke til Georgia, og blir ofte halde fram som flaggskipet mellom NATO sine ulike kapasitetsbyggingsprogram. I 2016 starta også planlegging av liknande innsats i Ukraina, med vekt på antikorrupsjonsarbeid.

Noreg heldt fram engasjementet på Vest-Balkan, særleg retta mot Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Serbia. Noreg har jamlege samtalar med desse landa for å følge sentrale trekk i den tryggingspolitiske utviklinga. Noreg har også fleire tekniske støttetiltak retta mot desse landa, for å fremje samarbeid mellom landa i regionen, og sette dei i stand til å ta del i fleirnasjonale tryggingsoperasjonar.

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren. Dette arbeidet har høg merksemd i styringsdialogen Forsvarsdepartementet har med verksemdene under departementet, og i styringa internt i verksemdene. Det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styringa og forvaltninga av tildelte ressursar blei ført vidare i 2016.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Dette krev forbetring på område der svakheiter er avdekte, men også tiltak for å unngå feil i framtida. Arbeidet har gitt forbetringar også i 2016. Målsettinga er å leggje til rette for god oppgåveløysing gjennom systematisk oppbygging av kompetanse og rutinar for og etterleving av intern kontroll. I samband med overgangen til periodisert rekneskap etter dei statlege rekneskapsstandardane, ny kontoplan og ny versjon av Forsvaret sitt felles integrerte forvaltningssystem (FIF) og opprettinga av etaten Forsvarsmateriell, blei det gitt unntak av Direktoratet for økonomistyring frå enkelte krav i økonomireglementet, noko som mellom anna gjorde at Riksrevisjonen konkluderte med at dei ikkje kunne uttale seg om rekneskapen.

Organisasjon og styrkestruktur

Forsvarsstrukturen må utviklast kontinuerleg for å underbygge forsvarssektoren si evne til å kunne vareta dagens og framtidige utfordringar. 2016 var siste året i langtidsplanen 2013–2016 «Et forsvar for vår tid». I 2016 vart omstilling av Luftforsvaret prioritert. Den viktigaste enkeltsaka var leveringa av dei to siste av fire F-35 treningsfly, å førebu serieleveransen av dei nye kampflya og å utvikle den nye hovudbasen på Ørlandet. Dei andre forsvarsgreinene og andre delar av strukturen blei i hovudsak vidareført. Det blei ikkje tilført ytterlegare maritime NH90-helikopter til Sjøforsvaret i 2016 fordi prosjektet er betydeleg forsinka. Hæren blei tilført auka eldkraft og mobilitet gjennom modernisering av CV90, og betra evne til å utøve kommando og kontroll. Heimevernet blei tilført nytt og moderne materiell. Vidare blei det i 2016 oppretta ein ny etat i sektoren ved å skilje ut ansvaret for anskaffingar frå Forsvarets logistikkorganisasjon til ein nyoppretta etat – Forsvarsmateriell (FMA).

Luftforsvaret har i stort evna å gjennomføre ein omfattande omstilling samstundes som dei har førebudd innfasing av nytt materiell som nye kampfly, maritime helikopter, luftkommandosystem og nye redningshelikopter. Det har vore betydelege forseinkingar i leveransen av maritime helikopter. Forsvaret har ved utgangen av 2016 tatt imot seks helikopter. Innføringa av nye kampfly gjekk etter planen. Dei første fire flya blei mottatt for opplæringsformål i USA, og utbygginga av ny kampflybase på Ørland går etter planen. 132 Luftving i Bodø blei lagt ned i 2016, og verksemda med F-16 vidareført i Bodø som ein base underlagt luftvingen på Ørland flystasjon. Det har vore naudsynt å justere tidsplanen for nokre av tiltaka i langtidsplanen basert på anbefaling frå forsvarssjefen. Dette har ført til auka utgifter, samt at permanente løysingar vil bli etablert seinare enn planlagt. 130 Luftving på Mågerø blei lagt ned i 2016, men delar av verksemda blir mellombels vidareført på Mågerø også i 2017.

Hæren blei styrka mellom anna ved å vidareutvikle Panserbataljonen til ein mekanisert eining liknande Telemark bataljon. Andelen av profesjonelle soldatar er auka og øvingsaktiviteten er høgare. Hærstaben og brigadestaben til Brigade Nord er samordna og er gjort meir mobil. Frigjevne ressursar og årsverk er overført til operativ verksemd. To større anskaffingar i Hæren er skjøve ut i tid. Den eine skuldast at den felles norsk-svenske anskaffinga av artillerisystemet Archer blei terminert i 2013, etter tilråding frå forsvarssjefen. Den andre anskaffinga gjeld stridsvogner, som blir behandla i proposisjonen om den vidare utviklinga av landmakta, Prop. 2 S (2017–2018). Moderniserte CV90 blei levert i 2016, og leveransane held fram i 2017. Det er tilført nytt og moderne materiell til Heimevernet. Trening og øving av heimevernsstrukturen har blitt prioritert i 2016 og med god måloppnåing.

Det har gjennom ei omorganisering i Sjøforsvaret i 2016 blitt frigjort ei betydeleg mengd stillingar frå leiing, støtte og administrasjon. Desse stillingane er overførte til operativ verksemd. Sjøforsvaret har derfor evna å segle fleire fartøy i 2016. Det blei mellom anna segla med fire fregattar og fem korvettar, og ein ubåt har vore kontinuerleg på patrulje i Nord-Noreg. Regjeringa auka løyvingane til Sjøforsvaret for å finansiere det permanente nærværet med ubåt i nord. Leveransen av nytt logistikkfartøy som var planlagt overlevert i 2016 er forseinka med nokre månader og vil bli levert i 2018.

I samband med etableringa av den nye etaten Forsvarsmateriell 1. januar 2016, blei verksemda i Forsvarets logistikkorganisasjon konsentrert til forsyningsverksemd, vedlikehaldsverksemd og operativ logistikk. Arbeidet med å effektivisere eigen struktur starta opp. Effektiviseringa og moderniseringa av logistikkverksemda heldt fram for å tilpasse leveransane til behova i den operative strukturen.

I Forsvarets sanitet har det vore einskilde utfordringar knytt til personell og materiell, mellom anna vil ikkje lett feltsjukehus (ROLE 2) som system vere klart før mot slutten av perioden 2017–2020.

I Forsvarsmateriell har omfanget av IKT-relaterte anskaffingar i perioden blitt redusert som følge av overordna prioriteringar innanfor materiellanskaffingsrammene. Omprioriteringar og forskyvingar innanfor materiellanskaffingar reduserte evna til å realisere effekten av IKT som føresett.

Det mangeårige etterslepet i vedlikehald, mangel på reservedelar og manglande beredskapsbehaldningar har medført lågare tilgjenge og difor redusert evne til å halde ut på enkelte strukturellement som igjen har påverka trening, øving og operativ evne negativt. Vedlikehald, innkjøp av reservedelar og oppbygging av beredskapsbehaldningar heldt fram og blei ytterlegare prioritert i 2016, særleg i Sjøforsvaret. Dette arbeidet er også eit satsingsområde i den nye langtidsplanen.

Det er framleis manglande måloppnåing innanfor einskilde områder. Ein ny tryggingspolitisk situasjon har ført til iverksetting av tiltak som ikkje var omtalt eller prioritert i langtidsplanen. Forsvarssektoren er likevel vidareutvikla i perioden.

3.6 Materiell og infrastruktur

Materiellanskaffingar

Materiellanskaffingar i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget av og framdrifta i anskaffingane blir tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane, og forhold på leverandørsida.

Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta, som er godkjende av Stortinget med ei total kostnadsramme over 500 mill. kroner (kategori 1), er omtalte under prosjekta i del I, 4. Investeringer.

Frå midten av 2016 blei dei seks materiellanskaffingsprogramma for Land-, Sjø-, Luft-, Soldat-, INI- og Logistikksystem omorganiserte for betre å reflektere organiseringa av materiellverksemda innanfor den da nyoppretta etaten Forsvarsmateriell. Dette blei løyst ved at prosjekta innanfor programma Logistikksystem og Soldatsystem blei spreidd til programma Landsystem, Sjøsystem, Luftsystem og INI-system basert på naturleg tilhøyrsel.

Den klart største materiellanskaffinga i Hæren i 2016 var det pansra køyretøyet CV90. Vidare blei det investert i diverse køyretøymateriell og utstyr for å verne om soldatane si helse og trygging, til dømes vestar som vernar mot eld frå handvåpen. Det gjekk også med middel for å utvikle ein artillerilokaliseringsradar og til ulike typar logistikk- og sanitetsmateriell.

Dei største materiellanskaffingane til Sjøforsvaret var utbetalingar til fregattane, levetidsforlenging av Nordkapp-klassen kystvaktfartøy og tilpassing til NH90 maritime helikopter, samt omfattande vedlikehald av KV Svalbard. Dette var heilt naudsynt for at isbrytarkapasitet skulle haldast oppe, og 40 mill. kroner frå den ekstraordinære tiltakspakka gjekk til dette føremålet. Det har også vore omfattande vedlikehald av ubåtar.

Dei største materiellanskaffingane til Luftforsvaret var oppgradering av F-16 kampfly og NASAMS II, og oppdatering av sensorar for militær luftromsovervaking. I tillegg blei oppgraderingsprosjekta P7186 Elektrooptisk og infrarødt sensorsystem og P7189 Flyoppdatering førte vidare for P-3 maritime overvakingsfly.

Noreg fekk ytterlegare to F-35 kampfly levert i 2016. Desse skal saman med dei to F-35-kampflya som blei leverte i 2015 nyttast til trening av norske pilotar i USA. Treninga av norske pilotar og teknikarar i USA er godt i gang og dei vil vere klare til å understøtte dei første flya som kjem til Noreg hausten 2017. Stortinget har slutta seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av kampfly med baseløysing, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S 2012–2013). I tråd med denne har Stortinget hittil gitt fullmakt til kjøp av til saman 40 nye kampfly. Trinn 3 i utviklinga av det norske missilet Joint Strike Missile (JSM) heldt fram i samsvar med plan, og to vellykka slipptestar blei gjennomførte i 2016.

Innanfor området informasjonsinfrastruktur var dei største anskaffingane knytte til landsdekkande fiberinfrastruktur, nye samhandlingstenester, oppgradering av taktiske radioar i Hæren samt nye transportable kommunikasjonsmodular. Innanfor etableringa av eit felles integrert forvaltningssystem har Logistikkprosjektet gjennom heile 2016 levert funksjonalitet i delleveranse 1 av prosjektet.

Nybygg og nyanlegg

I 2016 blei det samla gjennomført anskaffingar i eigedom, bygg og anlegg (EBA), inkludert innreiingsprosjekter, for i underkant av 3 mrd. kroner. Det største tiltaket var utbygging av kampflybasen på Ørland, og i 2016 har prioriteten vore å halde fram arbeidet med prosjekt som var kritiske for mottak av dei første kampflya hausten 2017. Prosessane med eigedomserverv og støyreduserande tiltak på Ørland har også vore i gang i 2016.

Arbeidet med etablering av helikopterbasen på Bardufoss blei ført vidare med bygging av eit nytt felles skvadronsbygg for 337- og 339-skvadronane, inkludert ny hangar med verkstadfasilitet for NH90. Vidare heldt prosjektet for bygging av ny brannstasjon ved Bardufoss flystasjon også fram i 2016. På Haakonsvern heldt arbeidet fram med bygging av basen for NH90-detasjementet. Prosjektet omfattar bygging av skvadronsbygg for 334-skvadronen med tilhøyrande hangar og verkstadfasilitet for NH90. Den nye Jarfjord grensestasjon, som er den andre av dei to nye stasjonane til Grensevakta, blei ferdigstilt i 2016.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

Fellesanskaffinga til NATO av luftkommandosystemet Air Command and Control System (ACCS) til mellom anna Air Control Center Recognised Air Picture Production Center Sensor Fusion Post (ARS) Sørreisa blei ført vidare som eit av dei større prosjekta under fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid i 2016. EBA-delen er i all hovudsak fullført, men gjentekne forseinkingar i programvaredelen gjer at prosjektet tidlegast blir ferdig i slutten av 2018.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda materiell ved sal i 2016 for om lag 20,4 mill. kroner. I tillegg blei noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar, der dette var tenleg. Dette omfatta mellom anna overføring til andre statlege aktørar i Noreg, og materiell frå Noreg sitt bidrag i Mali blei overført på staden til internasjonale samarbeidspartnare.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som blir finansierte over forsvarsbudsjettet er i hovudsak innretta mot teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte av og tilrettelegging for anskaffingar. Mykje av FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved Forsvaret sine skular. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane, og Forsvarets høgskole er hovudaktør innanfor forskingsbasert undervisning.

I 2016 blei den teknologiske forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med å skaffe og klargjere nye kampfly og kampflybasar, samt analysar for å skaffe nye ubåtar. I tillegg har det vore satsa på romverksemd saman med norsk romindustri og forsking på laserbaserte mottiltak. Av anna forsking har det vore satsa på tryggingspolitikk og samfunnstrygging, støtte til vidareutvikling av den vedtatte forsvarsstrukturen og bidrag til langtidsplanarbeidet.

Forskingsprosjekta i regi av Forsvarsdepartementet på HR-området har i hovudsak vore retta mot forhold knytte til innføring av allmenn verneplikt og militærordninga for militært tilsette. I tillegg har dei omhandla støtte til planprosesser innanfor personell og kompetanse.

Forsvarets sanitet la i 2016 fram ein spørjeskjema-basert forskingsrapport om førekomst av psykiske lidingar blant norske UNIFIL-veteranar som hadde tenestegjort i Libanon frå 1978 til 1998. Det kom inn over 10 000 svar, noko som gav ein svarprosent på om lag 51. Sannsynet for psykiske plager og lidingar for norske UNIFIL-veteranar var 12,4 pst. I den norske vaksne befolkninga kan mellom 10 og 30 pst. ha plager som fyller kriteria for minst ei psykisk liding. Samanlikna med øvre del av befolkninga, er delen av UNIFIL-veteranane med slike plager i den lågare delen av skalaen.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvarsdepartementet har ført vidare ein aktiv politikk for industrisamarbeid med leverandørar og offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt, i samband med Forsvaret sine anskaffingar. Dette er naudsynt mellom anna for å vareta nasjonale omsyn til tryggingssinteresser. Næringslivet tok del i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester.

Hovudmålet med regjeringa sin politikk innanfor dette området er å vareta nasjonale omsyn til tryggingsinteresser gjennom å halde oppe og utvikle vidare ein internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Regjeringa sin strategi blei presentert for Stortinget i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Eit viktig verkemiddel i regjeringa sitt arbeid, er å sikre eit godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien, basert på forsvarssektoren sine behov for kostnadseffektive leveransar av materiell og tenester. Eit av dei bærande prinsippa i samarbeidet er tidleg dialog mellom aktørane. Regjeringa har lagt stor vekt på dette mellom anna i førebuingane til framtidig anskaffing av nye ubåtar, og har lagt vekt på å etablere vel fungerande møteplassar.

3.7 Menneske, læring og utvikling

Haldningar, etikk og leiing

Arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) blei ført vidare i 2016. Arbeidet er grunna i verdigrunnlaga for forsvarssektoren og for kvar verksemd, i tillegg til formelle oppdrag til verksemdene og i lokale tiltaksplanar. Målet har vore å integrere HEL-perspektivet i den daglege drifta. Det er gjennomført tiltak som dilemmatrening, leiartrening og faglege samlingar ved lokale einingar med fokus på etiske utfordringar. Dialogkonferansen for HEL for forsvarssektoren, i regi av Forsvarsdepartementet, hadde i 2016 omstilling som tema: «Når plan møter røyndom, menneske og kultur i omstilling».

Det blei i 2016 arbeidd vidare med å finne gode indikatorar for å dokumentere resultata av HEL-arbeidet. Spørjeundersøkingar blir mellom anna nytta til dette. Ei positiv og dokumenterbar utvikling av forsvarleg forvaltning i sektoren indikerer godt HEL-arbeid.

Etisk råd for forsvarssektoren fokuserte i 2016 på etiske og juridiske sider ved totalforsvaret og på etikktrening under øvingar samt etikkutdanning i Forsvaret, særleg i samband med innføring av det nye spesialistkorpset. Rådet har bidrege til etikkundervising i forsvarssektoren, og har halde ei rekke foredrag både i sektoren og for eit breiare publikum.

Senter for integritet i forsvarssektoren heldt fram som NATO sitt kompetansesenter og faglege leverandør av kurs og seminar på området integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid. Senteret har forsterka innsatsen nasjonalt. Samarbeidsprosjekta i Søraust-Europa og Ukraina har elles vore i fokus i 2016.

Mobbing og seksuell trakassering

Det var nedgang i omfanget av seksuell trakassering av kvinner i førstegangsteneste i 2016. 15 pst. av kvinnene svarte i 2016 at dei var utsette for seksuell trakassering, medan det i 2015 var 18 pst. som svarte slik. Blant menn var det begge åra to pst. som sa at dei var utsette for seksuell trakassering. Dei aller fleste som var utsette for seksuell trakassering svarte at trakasseringa blei utført av andre soldatar. Det er verbal trakassering som er mest utbreidd, men trakasseringa i form av uønskt fysisk berøring og mobbing på digitale plattformer skjer også.

Både i 2015 og 2016 svarte seks pst. av kvinnene og fire pst. av mennene at dei var blitt utsette for mobbing i førstegangstenesta. For begge kjønna var det andre soldatar som i det alt vesentlege sto for mobbinga, og graden av alvor i mobbinga var i 2016 gjennomsnittleg 1,4 på ein skala frå ein til fire, der fire var det mest alvorlege.

Soldataksjonen for 2015/2016 hadde tittel «Gjensidig respekt – et felles ansvar». Aksjonen blei gjennomført i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombodet. Målet med aksjonen var å sette merksemd på korleis ein skal motverke ulike former for seksuell trakassering. Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Likestillingskonferansen til forsvarssjefen, i 2016 og i tidlegare år, har bidrege til auka kompetanse om kjønn i sektoren.

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) heldt i 2016 fram med forsking på mobbing og seksuell trakassering, og det blei utgitt fleire rapportar om temaet. I tillegg utvikla FFI eit nytt spørjeskjema for å kunne få meir kunnskap og eit betre forskingsgrunnlag knytt til mobbing og seksuell trakassering. Spørjeskjemaet skal etter planen takast i bruk i 2017.

Veteranar

Regjeringa sitt omfattande arbeid med å anerkjenne, følge opp og vareta personell før, under og etter teneste i utlandet heldt fram i 2016. Samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet og dei seks andre departementa om tiltak i oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge», heldt også fram i 2016.

Oppfølgingsplanen legg vekt på å auke kompetansen og betre samhandlinga mellom sektorane. Her blei det gjort viktige framsteg i 2016. Eit sentralt område i oppfølgingsplanen er å auke kompetansen i kommunane om veteranar og deira familiar, ettersom det er kommunane som har hovudansvaret for primærhelsetenester og familievern.

Hausten 2016 starta ei uhilda evaluering av oppfølgingsplanen.

Helse, miljø og sikkerheit (HMS)

Forsvaret utarbeidar årleg HMS-handlingsplanar for å nå HMS-mål. Kompetanseoppbygging blei også i 2016 vektlagt for å sikre gode haldningar og varetaking av arbeidsgivaransvaret. HMS inngår i all militær utdanning på alle nivå. Informasjon om HMS og dialog med dei tilsette blei gjennomført på alle nivå i Forsvaret. Det blei arbeidd med å vidareutvikle ein velfungerande verneorganisasjon med aktive verneombod og lokale arbeidsmiljøutval. HMS-arbeidet i Forsvaret blir følgd opp tett ved revisjonar ved utvalde einingar. Forsvaret sitt hovudarbeidsmiljøutval er det øvste nivået i Forsvaret sin vernestruktur.

Eit felles HMS-styrings- og rapporteringssystem er innført i Forsvaret. Systemet blei vidareutvikla for risikovurderingar i 2016.

Forsvaret legg vekt på å ha eit inkluderande arbeidsliv med eit lågt sjukefråvær, og har i mange år vore IA-verksemd. Også i 2016 blei det arbeidd med å styrke rutinar som fortløpande skulle sikre balanse mellom oppgåver og ressursar. Slik balanse er avgjerande for å redusere omfanget av overtidsarbeid, og å unngå ulukker og skadar.

Personellstruktur

Ved utgangen av 2016 hadde Forsvaret 15 929 årsverk. Dette var ei nedgang på om lag 1 300 årsverk samanlikna med 2015. Størstedelen av nedgangen i talet på årsverk var grunna etableringa av Forsvarsmateriell som eigen etat frå 1. januar 2016. Dei fleste av dei tilsette i Forsvarsmateriell kom frå Forsvaret, og dei blei derfor overførde frå ein etat i sektoren (Forsvaret) til ein annan (Forsvarsmateriell).

Figur 3.6 Utvikling i årsverk i Forsvaret, gjennomsnitt for året

Figur 3.6 Utvikling i årsverk i Forsvaret, gjennomsnitt for året

Innføring av ordninga for militært tilsette kom i gang i 2016, og vil halde fram dei kommande åra. Om lag 3 500 tidlegare yrkesbefal, avdelingsbefal og verva er blitt konverterte til spesialistkorpset i den nye ordninga. Spesialistkorpset omfattar befal, grenaderar og konstablar (OR 2–9). I 2016 starta dei første nivådannande kursa for spesialistkorpset. Det blei også arbeidd med nye karriere- og tenesteplanar for dette personellet. Regelverket knytt til forvaltninga av spesialistkorpset kom i all hovudsak på plass i 2016.

Det var framleis enkelte manglar i kompetansestrukturen i Forsvaret i 2016, men det er ei betring i høve til året før.

Kvinnedelen blant militært tilsette var 10,9 pst. i 2016, ein auke på 0,4 prosentpoeng frå året før. Kvinnedelen blant sivilt tilsette var 33 pst. i 2016, det same som året før. Kvinnedelen var samla 17 pst., og det er ingen endring frå året før.

I 2016 var kvinnedelen 19,9 pst. blant dei som fullførte befalsutdanning. I 2015 var denne prosenten 17,7. Kvinnedelen blant dei som fullførte krigsskoleutdanning var 15,8 pst. i 2016. I 2015 var denne prosenten 8,2.

Det var svært god søknad til utdanninga i Forsvaret i 2016.

Mangfald

Forsvaret treng eit mangfald i personellsamansettinga. Ettersom førstegangstenesta er grunnlag for rekruttering til utdanning og vidare teneste i Forsvaret, blir mangfald i seleksjon til førstegangstenesta vektlagt. Målet er at seleksjon til førstegangstenesta skal spegle samfunnet vårt både når det gjeld geografisk tilhøyrsel, bakgrunn, kompetanse og kjønn. Innretninga av seleksjon til førstegangstenesta blir utvikla med dette som mål.

2016 var første året vernepliktige møtte til teneste etter innføring av allmenn verneplikt. Kvinnedelen blant dei som møtte til teneste var 20,6 pst. Året før var tilsvarande kvinnedel 16,3 pst. Auka kvinnedel i Forsvaret er eit viktig bidrag til at Forsvaret skal få det mangfaldet det treng.

Regjeringa sin handlingsplan for kvinner, fred og trygging har mål om å få fleire kvinner til operative einingar og styrkebidrag. Pilotprosjektet med kvinneleg jegertropp i Forsvarets spesialkommando blei utvida frå tre til fem år, mellom anna for å få fleire kvinner til krevjande operative tenester. Å rekruttere fleire kvinner til spesialistkorpset (OR) blei også vektlagt.

Kvinner, fred og tryggleik

Handlingsplanen for kvinner, fred og trygging 2015–2018 blei ført vidare i 2016. Dei fire hovudområda for norsk satsing er fredsprosessar og fredsforhandlingar, internasjonale operasjonar, fredsbygging og humanitære kriser. For Forsvaret inneber dette ei rad med konkrete oppdrag, med hovudvekt på operativ planlegging, gjennomføring og evaluering. Auka kvinnedel i operative einingar og styrkebidrag til internasjonale operasjonar er også eit satsingsområde. Spesialistkompetansen ved Forsvarets høgskule knytt til handlingsplanen blei ført vidare i 2016.

Det norske bidraget til Nordic Centre for Gender in Military Operations i Sverige blei styrkt med ein tilsett. I 2016 avslutta generalmajor Kristin Lund tenesta som styrkesjef for FNs fredsbevarande styrke på Kypros – UNFICYP. Ho var FN sin første kvinnelege styrkesjef.

Pilotprosjektet med kvinnelege jegerar i Forsvarets spesialkommando blei vidareført i 2016, og er forlenga til 2019. Målet er å få fleire kvinner til krevjande operativ teneste.

Ordninga for militært tilsette

Stortinget sitt vedtak ved behandling av Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) om å innføre ei ny ordning for militært tilsette, er ei historisk viktig reform for Forsvaret. Ordninga for militært tilsette blei sett i verk 1. januar 2016, og skal vera innført innan utgangen av 2020. Ordninga for militært tilsette, som mellom anna innførte eit spesialistkorps i tråd med dei øvrige NATO-landa, legg grunnlaget for ein balansert personellstruktur som styrker Forsvaret si operative evne. Spesialistkorpset, som omfattar befal, grenaderar og konstablar, skal bidra til kvalitet, kontinuitet, auka ståtid i stilling og forbetra operativ evne. Eit komplett system for utdanning og karriere skal sikre at dette behovet blir dekt.

Parallelt med innføringa av eit spesialistkorps, er offiserane si rolle i ferd med å bli endra til i større grad å representere militær breiddekompetanse og leiing. Dei to typane av militære stillingar er etablerte for å sikre at militært personell tidleg blir gitt ei utdanning og ei yrkeserfaring som skal støtta opp om dei funksjonane og rollane dei skal ha i Forsvaret. Forsvaret har i 2016 utarbeidd karriere- og tenesteplanar for dei to karrierevegane. Planane skal mellom anna sikre styring av kompetanse i Forsvaret. Felles rammeplanar for nivådannande utdanning for spesialistkorpset kom på plass i 2016, og dei første kursa blei utarbeidde og gjennomførde. Det blei også lagt ned eit omfattande arbeid med felles kulturell forankring av ordninga for militært tilsette.

Det blei i løpet av 2016 gjort gode framsteg i å setje ordninga for militært tilsette ut i livet. Det er også sett i verk forsking som skal følgje innføringa av ordninga, og bidra til auka kunnskap om, og forståing for, både dei strukturelle og dei kulturelle aspekta ved militærordninga.

For ytterlegare å styrka den operative evna starta Forsvaret mot slutten av 2016 ei omfattande omstilling i personellstrukturen. Stabs- og støttestillingar blei omprioriterte til operative stillingar. Hovuddelen av denne omstillinga skal gjennomførast i perioden 2017–2020.

Særaldersgrense

Fast tilsett militært personell har særaldersgrense på 60 år. I oppfølginga av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) og Innst. 335 L (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) gjennomførte Forsvarsdepartementet ei omfattande utgreiing, med forskingsstøtte frå Forsvarets forskingsinstitutt, om ulike alternativ til Forsvaret si særaldersgrense. Departementet kom fram til at det framleis er behov for ein arbeidsgivarstyrt avgangsmekanisme der alle, eller nokre av dei militært tilsette i dei øvre alderskategoriane, pliktar å fråtre etter ein gitt alder. Forsvarsdepartementet kom i utgreiinga fram til at det er eit handlingsrom for alternative løysingar til dagens modell. Ei eventuell endring i Forsvaret si særaldersgrense må sjåast i samanheng med eventuelle endringar i det offentlege pensjonssystemet.

Verneplikt

1. januar 2015 trådde lovendringane om allmenn verneplikt i kraft. Verneplikt omfattar dermed både kvinner og menn fødde 1. januar 1997 eller seinare. Noreg er det første NATO-landet som gir kvinner og menn like rettar og plikter til å verne om statens interesser, verdiar og territorium. For å sikre ei god innføring av allmenn verneplikt har Forsvaret satsa på fem prioriterte område i ein heilskapleg gjennomføringsplan.

Forsvaret har ein grundig seleksjonsprosess for å velje ut personar til førstegangsteneste, og det er behovet til Forsvaret som styrer kor mange som blir kalla inn. Årleg hentar Forsvaret inn og behandlar personopplysingar frå om lag 60 000 kvinner og menn. Om lag 20 000 møter til sesjon, og mellom 8 000 og 10 000 blir kalla inn til førstegangsteneste.

I 2016 blei totalt 20 974 klassifiserte som tenestedyktige på sesjon. Av desse var 7 814 kvinner.

8 763 personar møtte til teneste, og 1 807 av dei var kvinner. Dette ga ein kvinnedel for heile året på 20,6 pst., ein auke frå 16,3 pst. året før. Ved sommarinnrykket i 2016, som var det første innrykket der dei vernepliktige møtte etter at allmenn verneplikt trådde i kraft, var kvinnedelen 26,9 pst.

Det totale fråfallet frå tenesta var 1 146 personar i 2016. Fråfallsprosenten blei dermed 13,1. Blant kvinnene som møtte til teneste, var det 233 som falt frå før avslutta teneste. Det gav ein fråfallsprosent på 12,9.

Forsvaret er den største lærlingbedrifta i Noreg med 30 ulike lærefag. I 2016 var det 578 lærlingar, ein nedgang på 6,2 pst. frå året før, mellom anna fordi talet på lærefag har gått ned frå 31 i 2015 til 30 i 2016. 26 pst. av lærlingane var kvinner. I 2015 var 23,4 pst av lærlingane kvinner. Dei aller fleste lærlingar som går opp til fagprøve består prøva.

Det blei arbeidd vidare med å betre tilgangen på uniformer og personleg utrusting i riktig utforming og storleik til dei vernepliktige. Tilpassing av kasernar for å ta imot fleire kvinner til førstegangstenesta heldt også fram.

I 2016 blei om lag 1 400 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet.

Motivasjon for førstegangsteneste har generelt vore aukande blant både kvinner og menn dei siste åra. Vernepliktsundersøkinga i 2016 hadde ein svarprosent på 53, og viser at vernepliktige totalt sett har eit godt inntrykk av Forsvaret. 89 pst. av kvinnene og 81 pst. av mennene svarte at dei trivst godt i Forsvaret. 72 pst. av kvinnene og 64 pst. av mennene svarte at dei ville ha gjennomført førstegangstenesta dersom ho var frivillig. 94 pst. av kvinnene og 85 pst. av mennene som budde på kjønnsblanda rom svarte at dei er positive til ordninga. Det er også ein auke frå førre året i delen av både kvinner og menn som svarar at dei ville ha tilrådd kvinner å gjennomføre førstegangstenesta. Forsvaret blir i stor grad oppfatta som ein open og inkluderande organisasjon når det gjeld etnisk tilhøyr, religiøsitet og seksuell legning.

Revisjon av sikkerhetsloven

Arbeidet med revisjon av sikkerhetsloven blei ført vidare av Forsvarsdepartementet i 2016. Arbeidet er seinast omtala i Prop. 1 S (2016–2017). Utvalet som blei nemnd opp av regjeringa i mars 2015, leverte NOU 2016: 19 «Samhandling for sikkerhet» i oktober 2016. Rapporten, med utvalet sitt lovforslag, blei sendt på brei høyring parallelt med at lovarbeidet blei vidareført i Forsvarsdepartementet.

I juni 2016 blei endringslov til den gjeldande sikkerhetsloven vedtatt, jf. Innst. 352 L (2015–2016) til Prop. 97 L (2015–2016), som mellom anna omhandlar reduksjon i talet på klareringsmyndigheiter.

Forsvarsloven

I 2014 sette Forsvarsdepartementet i verk arbeidet med ein heilskapleg revisjon av lov 29. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet, lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikten, lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking av militærtjeneste av overbevisningsgrunner og lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell. Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) blei vedtatt av Stortinget i juni 2016. Forsvarsloven med tilhøyrande forskrifter trådde i kraft 1. juli 2017.

3.8 Kulturverksemda i forsvarssektoren

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon blei lagt ned i 2016, og desse fagområda blei lagt til ei nyoppretta avdeling kalla Forsvarets fellestenester. Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museum inngår i den nye organisasjonen.

Forsvarets musikk

Under Stortinget si behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) blei det vedtatt å føre vidare korpsstrukturen med fem korps. Det blei også vedtatt å erstatte musikkinspektoratet med ei felles sentral leiing. Stortinget bad vidare Kulturdepartementet dekka 40 pst. av dei samla utgiftene knytte til drifta av korpsa i Horten, Bergen, Trondheim og Harstad. Dei innleiande samtalane og utgreiinga med Kulturdepartementet starta hausten 2016 og heldt fram i 2017.

Stortinget ga også Forsvaret i oppdrag å greie ut om delar av drifta av Forsvarets musikk kan finansierast gjennom kommunar og fylkeskommunar. Dette arbeidet blei sett i gang i slutten av 2016.

Forsvarets museum

Hovudoppgåva til Forsvarets museum blei førte vidare i 2016 med formidling av kunnskap og opplevingar for eit breitt publikum. Etter behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) starta arbeidet med eit mandat for å greie ut framtida til musea.

3.9 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet tildeler driftsstøtte og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte organisasjonar og verksemder. Dette blir gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremjar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om oppgåvene til Forsvaret. I 2016 blei det tildelt totalt om lag 54,5 mill. kroner.

Elleve organisasjonar fekk driftsstøtte, totalt om lag 33,8 mill. kroner. Tolv organisasjonar fekk totalt 20,8 mill. kroner i prosjektstøtte. Dei fire organisasjonane som blei tildelt mest fekk til saman om lag 44 mill. kroner, og av desse midlane fekk Det frivillige Skyttervesen om lag 29 mill. kroner.

I 2016 blei tildelingar til magasin og tidsskrift reduserte. Dette fordi digitalisering og nye kommunikasjonsplattformer som internett og sosiale medium er meir kosteffektive.

Forvaltningsansvaret for tilskottsmidlane til veteranrelaterte verksemder blei frå 2015 delegert til Forsvaret. Ordninga med delegert tilskotsforvaltning blei evaluert i 2016. Evalueringa viser at dette har fungert godt, og ordninga held derfor fram. Årsrapport med oversikt over tildelingar for 2016 ligg på heimesida til Forsvarsdepartementet.

3.10 Dekorasjonar for andre verdskrig

I 2016 fekk regjeringa sluttrapporten frå det femårige historikarprosjektet om dekorasjonar for innsats under andre verdskrig. Målet var å vurdere om det er grupper eller personar som har blitt utelatne ved tildeling av dei tre høgast rangerte medaljane, grunna hemmeleghald, manglande kunnskap eller politiske forhold. Etter ei omfattande fagleg vurdering tilrådde prosjektet at desse medaljane ikkje skulle bli tildelte utifrå dei nemnde føresetnadene. Tilrådinga er først og fremst grunna på manglande dokumentasjon og ønskje om likebehandling. Regjeringa har ikkje grunn til å overprøve denne tilrådinga, og har derfor bestemt at dei tre høgast rangerte medaljane ikkje skal tildelast for andre verdskrigen no. Dersom vidare forsking skulle gi ny kunnskap, vil dette kunne bli grunnlag for nye vurderingar. Sjå også Del III, punkt 6.3 og 6.4.

3.11 Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Nasjonalt tryggingsorgan, og Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarsbygg

Verksemda til Forsvarsbygg spenner over alle aspekt knytte til utvikling, drift og avhending av forsvarssektoren sine eigedomar, bygg og anlegg. Dette omfattar også varetaking av dei nasjonale festningsverka. I tillegg støttar Forsvarsbygg andre delar av offentleg sektor med rådgiving knytt til beskyttelse og sikring av bygg, samt mellom anna oppføring av bygningar for nye redningshelikopter.

Ved utgangen av 2016 var det totalt 1 372 tilsette og 1 297 årsverk i Forsvarsbygg. Dette er ein monaleg reduksjon frå 2015, og kjem i hovudsak av at Forsvarsbygg sine leveransar av reinhaldstenester blei avvikla i 2016. Som ein følge av dette blei 233 reinhaldstilsette verksemdsoverdrege til ISS Facility Services, og 84 blei overførte til Forsvaret. Den nye organiseringa av reinhaldstenester ga ein vinst på om lag 70 mill. kroner for forsvarssektoren etter åtte månaders drift i 2016. Forsvarsbygg har elles styrka seg innanfor fagområdet trygging og beredskap, der det er tilsett fleire nye medarbeidarar.

Tilstandsregistreringane i 2016 viste ei forbetring i tilstandsgraden for dei nasjonale festningsverka, medan tilstandsgraden i den ordinære eigedomsporteføljen indikerte ein tilbakegang frå året før. Kvaliteten i registreringane har blitt monaleg betre dei seinare åra. Dette er ei av årsakene til at den berekna tilstandsgraden er endra. Samstundes har endringar i den tryggingspolitiske situasjonen ført til at over 90 000 kvm eigedomsmasse, som var under vurdering for framtidig utrangering, no er tatt attende i Forsvaret si portefølje. Av di det har vore planar om utrangering, har denne eigedomsmassen i lengre tid ikkje blitt prioritert med vedlikehald på same måte som anna eigedomsmasse i forsvarssektoren. Dette blir no spegla gjennom at desse eigedomane har relativt dårleg tilstand og eit relativt stort vedlikehaldsetterslep, og forklarar også noko av forverringa i tilstandsgrad.

Anskaffingsverksemda i Forsvarsbygg er omtala under punkt 3.6 – Materiell og infrastruktur.

Forsvarssektoren avslutta i 2016 program energileiing fase II i forsvarssektoren sine bygg og anlegg, med ein reduksjon i energiforbruket på 136 gigawatt-timar årleg. Det er utarbeida ein plan, og tiltak er sett i gang, for å fase ut fossil olje til oppvarming av bygg i forsvarssektoren.

Arbeidet med miljø- og eksplosivrydding på utrangerte skyte- og øvingsfelt blei vidareført i 2016. På Hjerkinn er alle sentrale anlegg og installasjonar no fjerna. Arbeidet med tiltaksplanar for miljøsanering av forureina sjøbotn i Horten indre hamn og på Laksevåg i Bergen er vidareført.

Nettoresultatet frå avhending og sal av eigedom i 2016 blei nær 414 mill. kroner. Dette var noko høgare enn budsjettkravet på 396 mill. kroner. Avhending av areal på Værnes til Avinor var den klart største enkeltinntekta frå avhending av eigedom i 2016.

Etter oppdrag frå Forsvarsdepartementet bestemte direktør Forsvarsbygg i desember 2016 ein ny intern innretning og organisering av etaten. Hensikta var å sikre at dei samla leveransane til etaten i framtida kan ytast på ein mest mogleg hensiktsmessig, nøktern og effektiv måte. Ein av effektane var at leiargruppa i Forsvarsbygg ville bli redusert frå tolv til seks direktørar. Samstundes vil reindyrking av roller og ansvar, samt samanslåing av fleire einingar og stabar, gi ein monaleg framtidig reduksjon innanfor funksjonar til stab og støtte. Den endelege økonomiske og personellmessige effekten vil bli nærare klarlagd i 2017, og Forsvarsdepartementet vil følge dette arbeidet nøye i tida framover.

Forsvarsmateriell

Etter regjeringa si avgjerd 20. april 2015 blei verksemda Forsvarsmateriell etablert 1. januar 2016 som eit ordinært statleg forvaltningsorgan direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell har ansvar for materiellanskaffing og materiellforvaltning i forsvarssektoren. Etableringa av verksemda omfatta ein overføring av fem kapasitetsdivisjonar (land, maritim, luft, IKT og felles), anskaffingsstaben og deler av staben i Forsvarets logistikkorganisasjon. Om lag 1 300 tilsette, av dei om lag 500 militære, blei overførte til den nye verksemda. Oppgåva til Forsvarsmateriell er å utruste Forsvaret og andre verksemder i sektoren med relevant og tidsriktig materiell i tråd med vedtatt langtidsplan for å sikre kampkraft og bærekraft.

Hensikta med etableringa var å oppnå ein kvalitetsforbetring av materiellanskaffingar og materiellforvaltninga i forsvarssektoren med reduserte gjennomføringstider for materiellprosjekt og økt kvalitet på materiellforvaltninga. Like eins var hensikta å forbetre den strategiske styringa med kortare og meir effektive styringsliner. Forsvarsmateriell blei etablert etter planen.

Forsvarsmateriell har i 2016 hatt merksemd om å etablere ein funksjonsdyktig verksemd samstundes som ein har omsett midlar for om lag 12,5 mrd. kroner. Dette har vore krevjande, i og med at ein samstundes gjekk over til periodisk rekneskapsprinsipp med etablering av opningsbalanse og oppgradere forvaltningssystema.

Forsvarsmateriell fekk i likskap med Forsvaret unntak av Direktoratet for økonomistyring frå enkelte krav i økonomireglementet, som mellom anna gjorde at Riksrevisjonen konkluderte med at dei ikkje kunne uttala seg om rekneskapen.

Ein betydeleg del av midlane har gått til innkjøp av nye kampfly, og det blei motteke to nye kampfly i 2016. Vidare blei det mottatt eit NH90 helikopter. Det gjekk vidare med betydelege midlar til nye CV90 kampvogner til Hæren. Totalt blei det overlevert materiell til Forsvaret for meir enn 5 mrd. kroner.

Nasjonalt tryggingsorgan

Både langtidsplanen for forsvarssektoren for 2013–2016 (Prop. 73 S (2011–2012)) og stortingsmeldinga om samfunnstrygging (Meld. St. 29 (2011–2012)), løfta fram rolla til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) som eit sentralt sektorovergripande direktorat for vern av informasjon og infrastruktur av verdi for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette blei følgt opp i Prop. 151 S (2015–2016), og innebar auka ambisjonsnivå for NSM i 2016, særskilt innanfor handtering av hendingar, objekttrygging, tilsyn, kompetanse og løysingar til informasjonstrygging.

NSM blei i 2016 utvikla vidare som direktorat for å synleggjera leveransar og leggje til rette for betre samhandling mellom alle aktørar innanfor fagfeltet. For verksemder underlagde sikkerhetsloven sitt verkeområde har dette også vore positivt for evna deira til å førebygge og handtere tryggingstruande hendingar.

NSM utarbeidde også i 2016 ei eiga risikovurdering, «Risiko 2016». Rapporten peikte på aukande risiko for at sentrale kritiske funksjonar, samfunnsviktig infrastruktur, skjermingsverdig informasjon og menneske blir råka av spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlege handlingar. Eit sentralt tema i rapporten var spørsmålet om trygging kan styres. I rapporten «Helhetlig IKT-risikobilde», som blei levert september 2016, så NSM på utviklingstrekk, utfordringar og moglege tiltak som kan vere til hjelp for statleg trygging, samfunnstrygging og trygging i verksemder. NSM gav innspel til langtidsplanen for Forsvarssektoren som blei vedtatt av Stortinget 15. november 2016 og til samfunnstryggingsmeldinga, Meld. St. 10 (2016–2017), som Justis- og beredskapsdepartementet la fram i november 2016.

NSM avdekka i 2016 alvorlege sårbarheiter i norsk kritisk infrastruktur. NSM registrerte om lag 22 000 uønskte hendingar mot informasjonssystem i Noreg i 2016. Om lag 5 000 av dei blei prioriterte for oppfølging av NSM. Den generelle tendensen er at talet på hendingar stig. Deltakartalet i varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI) heldt fram med å auke i 2016. Varslingssystemet er sett saman av sensorar som blir plasserte i nettverket til nokre av dei største og viktigaste private og offentlege verksemdene i Noreg. NSM NorCERT overvakar datatrafikken og bidreg til å verne verksemdene mot dataangrep og industrispionasje.

NSM har ei sentral rolle som rådgjevar og rettleiar for verksemder med skjermingsverdige objekt som skal tryggast. Etterspurnaden etter slike rettleiingstenester var stor i 2016. Arbeidet med å identifisere skjermingsverdige objekt har truleg gitt betre trygging ved fleire verksemder, og auka merksemd om trygging i fleire sektorar i samfunnet.

I 2016 gjennomførte NSM 55 tilsyn. Tilsyna er innretta på ulike vis, og det blir også gjennomført etterkontrollar, der ein kontrollerer at avvika som blir oppdaga gjennom tilsyn, faktisk blir retta opp. Etter kvart tilsyn får verksemda tilbod om råd og rettleiing frå NSM.

Talet på tryggingsklareringar heldt fram med å vere høgt gjennom 2016, samstundes som overføringa av ansvaret for tryggingsklareringar til Forsvaret og ein ny etat i sivil sektor blei planlagd. Behandlingstida for klage- og klareringssaker har vore for lang, men NSM har lykkast med å redusere behandlingstida vesentleg.

Auken i førespurnader generelt og stor etterspurnad etter foredragshaldarar frå NSM har halde fram i 2016. Kurssenteret for førebyggande trygging har bidrege til auka kompetanse om førebyggande trygging i verksemdene. Også i 2016 arrangerte NSM ein tryggingskonferanse med over 700 deltakarar. NSM har også gjennomført fleire forskings- og utviklingsprosjekt som mellom anna skal medverke til å trygge samfunnsverdiar ved å utvikle tryggingstiltak.

NSM har fått i oppdrag å etablere betre kapasitet for å oppdage falske basestasjonar. Ein falsk basestasjon er ein basestasjon som ikkje er ein del av det ordinære telenettet. Det blei løyva totalt 11,6 mill. kroner til føremålet. NSM er i gang med oppdraget og har etablert samarbeid med Telenor, Telia og Ice.Net som teleoperatørar. Systemet kan brukast både stasjonært og mobilt og oppdagar falske basestasjonar på alle dagens mobilteknologiar.

Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) si omsetting i 2016 var på 892,2 mill. kroner, nær 15 mill. kroner høgare enn året før. FFI fekk eit driftsunderskot på rett over 9 mill. kroner. Resultatet var planlagd, for å redusere instituttets frie eigenkapital tilsvarande.

Basistildelinga, som i 2016 utgjorde 21 pst. av FFI sine inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2016 utgjorde oppdragsforskinga om lag 70,3 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdraga blei gitt innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til framskaffing av nytt materiell og forvaltningsoppdrag til Forsvarsdepartementet. Forvaltningsoppdraga omfatta støtte til industrisamarbeid og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske forum, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytte til NATO si Science and Techology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) blei i 2016 heldt oppe. FFI gav også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Av viktige hendingar i 2016 var feiringa av FFI sin 70-årsdag, som blei markert med ei utstilling på Forsvarsmuseet på Akershus festning. Under NATO-øvinga Cold Response deltok FFI med ein container med konstruksjonsverktøy og 3D-printer, og demonstrerte nytta av å kunne framstille reservedelar og tilleggsutstyr i felt, også kalla additiv produksjon. I mai og juni skøyt Noreg og Polen fem Naval Strike Missile (NSM) missiler mot sjø- og landmål på Andøya, og FFI støtta begge land under gjennomføringa. I november godkjende NASA bygginga av Rimfax, den FFI-utvikla georadaren som skal til Mars.

Oppdrag frå sivile oppdragsgivarar i inn- og utland utgjorde i 2016 7,7 pst. av verdien av aktivitetane ved FFI. Det er ein nedgang på 0,5 prosentpoeng frå året føre.

Det er god kontakt og tett samarbeid mellom FFI og norsk forsvarsindustri. Til dømes er utviklinga av neste generasjon sin kampflyammunisjon Armour Piercing Ammunition Explosive (APEX) til F-35 nå i integrasjons- og flysertifiseringsfasen, og FFI støtta NAMMO i dette arbeidet. Forskinga ved FFI har vore ein føresetnad for utviklinga av NSM og Joint Strike Missile (JSM), som produserast ved Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). FFI er også avgjerande for den vidare utviklinga av missila. Produksjonen av nokre delar til begge missila, som tidlegare blei gjort av og ved FFI, skal nå overtakas av KDA.

Kvaliteten på FFI sine aktivitetar målast mellom anna ved talet på publikasjonar i tidsskrift med fagfellevurdering, som ligg på 86 i 2016 mot 73 i 2015. Brukartilfredsheita ligg jamt høgt hos brukarane over fleire år. Av dei 39 forskingsprosjekta som blei bedømde i 2016 låg brukartilfredsheita med eit gjennomsnitt på 5,3 på ein skala frå ein til seks.

3.12 Gjennomføring av langtidsplanen for perioden 2013–2016

Langtidsplanen for perioden 2013–2016, Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», anga og forankra hovudlinjene for utviklinga i forsvarssektoren i perioden, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgåver og ambisjonsnivå, samt tilhøyrande økonomiske og strukturelle rammer. Forsvarsdepartementet har formalisert og konkretisert oppdrag til dei fem underliggande etatane i sektoren gjennom eit felles iverksettingsbrev for langtidsplanen.

Utgangspunktet for Prop. 73 S (2011–2012) var ei forståing for at det var etablert eit norsk forsvar som var anvendeleg og relevant, med ein berekraftig balanse mellom sektoren sine ressursar, struktur og oppgåver. Prop. 73 S (2011–2012) var basert på den dåverande tryggingspolitiske situasjonen, forståinga av interne og eksterne faktorar, samt vurderingar av dei val og prioriteringar som var naudsynte. Utviklinga i perioden 2013–2016 har likevel synleggjort og forsterka betydelege utfordringar i forsvarssektoren, som det ikkje var tatt tilstrekkeleg høgde for i utforminga av Prop. 73 S (2011–2012).

Forsvarsdepartementet har identifisert fire sentrale årsaker til desse utfordringane: Val og prioriteringar knytte til langvarige internasjonale bidrag, konsekvensar av endra tryggingspolitisk situasjon, uventa utgiftsutvikling og handsaming av forsvarsspesifikk kostnadsvekst. Fleire årsaker til utfordringane er også å finne i tidlegare langtidsperiodar, da mange av vala og prioriteringane, som er blitt gjennomførte over ei rekke år, har fått konsekvensar for perioden 2013–2016. Ubalansen mellom ressursar, struktur og oppgåver har framkome som følge av at det ikkje var tatt tilstrekkeleg høgde for dei økonomiske konsekvensane av desse forholda i grunnlaget for Prop. 73 S (2011–2012). Dei fire årsakene blir omtala nærare i punktet om økonomi.

Det er tatt tak i dei utfordringane som er avdekka i perioden 2013–2016, både i gjennomføringa av langtidsperioden og særskilt i langtidsplanen for 2017–2020, og det blir lagt opp til eit betydeleg økonomisk løft i Prop. 151 S (2015–2016) for å betre handsame desse utfordringane. Forsvarssektoren vil framover vere betre rusta på å kontinuerleg tilpasse seg skiftande omgjevnader.

Leveransar og operativ evne

Eit av hovudmåla for langtidsperioden 2013–2016 var at Forsvaret skulle utgjere ein krigsførebyggande terskel innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar. Forsvaret si operative evne skulle vidareutviklast i tråd med strukturutviklinga, slik at oppgåvene i Forsvaret kunne løysast på ein god måte, i tråd med både nasjonale og allierte krav.

Det har i løpet av langtidsperioden blitt synleggjort utfordringar knytte til Forsvaret si operative evne, irekna reaksjonsevne, uthald og styrkeoppbygging. Utfordringene har eksistert i Forsvaret i svært mange år. Samstundes har planperioden vore prega av tryggingspolitiske omveltingar, som har gitt auka utfordringar for forsvarssektoren. Dei overordna oppgåvene i Forsvaret er likevel løyst tilfredsstillande i perioden, støtta av dei andre etatane i forsvarssektoren.

Langtidsplanen la til grunn at innføringa av sentrale strukturelement gradvis skulle gi ein auke i den operative evna, men det har vore fleire utfordringar innanfor området i perioden. Fleire av Forsvaret sine einingar har framleis gamalt materiell, både i forsvarsgreinene og i støttestrukturen. Forskyvingar og kanselleringar av einskilde materiellprosjekt, eksempelvis artillerisystemet Archer og dei nye NH90-helikoptera, har vidare ført til at fleire av strukturelementa ikkje har nådd den planlagde operative evna. Forsvarsdepartementet planlegg med ei overhøgd i investeringsporteføljen for å ha naudsynt evne til gjennomføring og omsetnad. Minst to ganger i året blir porteføljen systematisk gjennomgått for å sikre at dei høgast prioriterte prosjekta blir vidareførte, medrekna eventuelle justeringar, forskyvingar eller kanselleringar i den samla porteføljen.

Målet om å styrke Forsvaret si operative evne blei ikkje fullt ut realisert sett opp i mot føresetnadene ved utgangen av 2016. Samstundes har Forsvaret i perioden ivaretatt både faste oppgåver, episode- og krisehandsaming og allierte, kollektive operasjonar. Forsvaret sin internasjonale innsats har vore omfattande, og deltaking i internasjonale operasjoner har medverka til Noreg si evne til å samvirke med NATO og andre allierte. Noreg har også medverka til å tilpasse NATO til dei endra tryggingspolitiske utfordringane, og har vidare støtta arbeidet med reform av FN og FN-operasjonar.

Samanlikna med perioden 2009–2012, er målet om å vere meir til stades og ha auka aktivitet i nordområda oppnådd for perioden 2013–2016. For perioden sett under eitt, har Forsvaret hatt ei positiv aktivitetsutvikling, både samla sett og i nordområda, men aktivitetsnivået har vore noko lågare enn føresett. Det lågare aktivitetsnivået skuldast i hovudsak manglande tilgjengelegheit på fartøy i Sjøforsvaret, samt utfordringar knytte til den tekniske og økonomiske situasjonen i Luftforsvaret. I 2016 er aktivitetsnivået betra, noko som spesielt skuldast tilleggsløyvingar til vedlikehald av Sjøforsvaret sine fartøy.

Langtidsplanen sette som mål at både forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet, totalforsvaret og det sivilt-militære samarbeidet skulle vidareutviklast. Utviklinga innanfor sivilt-militært samarbeid har vore positiv, og forsvarssektoren har i stor grad støtta det sivile samfunnet på ein god måte.

Arbeidet med førebyggande trygging og IKT-trygging skulle styrkast i langtidsperioden. Nasjonalt tryggingsorgan skulle vidareutviklast som det sentrale direktoratet for vern av informasjon og infrastruktur. Nasjonalt tryggingsorgan har hatt ei betydeleg styrking i perioden, men på grunn av både auke i kor mange digitale angrep som skjer og at angrepa har blitt meir avanserte og vanskelegare å oppdage, har ikkje NSM i tilstrekkeleg grad nådd målet om handsaming av tryggingstruande hendingar.

Det har i perioden vore ei positiv utvikling i tryggingstilstanden i sektoren. Risikobiletet utviklar seg likevel raskt, nye verdiar blir skapte, nye sårbarheiter blir danna, og trusselbiletet er i stadig endring.

Alle etatane i forsvarssektoren har utvikla det operative planverket for heile sektoren i perioden, men målet om at beredskapsordningane og planverket skulle kome på plass, blei ikkje fullt ut nådd. Alle etatane har i oppdrag å ferdigstille komplett operativ organisasjonsplan i 2017.

Økonomi

Dei økonomiske rammene gjeldande for forsvarssektoren skulle støtte opp under utviklinga av den operative evna i perioden, og sektoren skulle utviklast med ein berekraftig balanse mellom ressursar, struktur og oppgåver. Føresetnadene på løyvingssida omfatta ei vidareføring av 2012-budsjettnivået, i tillegg til ei mellombels, delvis tilleggsfinansiering av nye kampfly med baseløysing, og intern omprioritering av frigjorde midlar frå utanlandsoperasjonar på 634 mill. 2012-kroner frå kapittel 1792. Vidare var det ein sentral økonomisk føresetnad at forsvarssektoren sjølv skulle bidra til den berekraftige balansen gjennom ressursfrigjering knytt til effektiviseringstiltak og struktur- og reformtiltak.

Ressursfrigjeringa knytt til budsjettkapittel 1792 har vore tilfredsstillande, og målet for perioden blei innfridd allereie i 2015. Forsvarssektoren har i perioden fått behalde desse frigjorde midlane, også når frigjeringa har gått raskare enn forventa. Vidare har nye oppdrag på kapittel 1792, i tråd med etablert praksis, i hovudsak blitt tilleggsfinansiert. Den mellombelse, delvise tilleggsfinansieringa til kampfly med baseløysing på 4 930 mill. 2016-kroner er samla sett i samsvar med plan, sjølv om periodiseringa har blitt endra. I tillegg har utviklinga av Joint Strike Missile (JSM) blitt tilleggsfinansiert frå 2014, med 843 mill. 2016-kroner samla for perioden. Denne tilleggsfinansieringa lå ikkje inne i den økonomiske ramma til langtidsplanen. Det har også blitt løyvd ekstra midlar til auka aktivitet og betre responstid, samt vesentlege styrkingar knytte til Etterretningstenesta og vedlikehald i Sjøforsvaret.

Samla sett har sektoren fått tildelt betydelege midlar i tillegg til planføresetnadene, slik at det samla budsjettnivået ved utgangen av perioden ligg høgare enn føresetnaden om eit vidareført 2012-nivå.

Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt har i stor grad nådd dei ressursfrigjeringskrava som er sette for perioden, og dei frigjorde ressursane er fordelt til høgare prioritert verksemd. Forsvaret har ikkje oppnådd krava for ressursfrigjering i tilfredsstillande grad for perioden samla sett, men det har vore ei positiv utvikling mot slutten av perioden. Erfaringane frå perioden 2013–2016 har ført til ei endra tilnærming til forbetring og effektivisering i Prop. 151 S (2015–2016).

Dei årlege forsvarsbudsjetta har hatt som ambisjon å understøtte måloppnåing i langtidsplanen. Som ei direkte følge av dette, har det vore naudsynt å gjennomføre tverrprioriteringar mellom budsjettkapitla for å sikre at dei høgast prioriterte behova har blitt tatt hand om.

Styrking av forsvarleg forvaltning har vore eit mål for etatane i perioden, og det har blitt lagt ned eit betydeleg arbeid for å følge opp merknader frå Riksrevisjonen.

Dei viktigaste økonomiske føresetnadene for å sikre ein langsiktig balanse mellom ressursar, struktur og oppgåver i forsvarssektoren, er i stor grad oppnådde, mellom anna grunna denne regjeringa sine prioriteringar på forsvarsbudsjettet. Likevel er det ved utgangen av perioden 2013–2016 identifisert betydelege økonomiske utfordringar. Årsakene til desse er samansette, delvis overlappande og må relaterast både til eksterne og interne forhold. Som nemnt tidlegare, er det Forsvarsdepartementet si vurdering at dei viktigaste årsakene kan summerast i følgande fire punkt:

  • val og prioriteringar knytte til langvarige internasjonale bidrag,

  • konsekvensar av endra tryggingspolitisk situasjon,

  • upårekna utgiftsutvikling og

  • handtering av forsvarsspesifikk kostnadsvekst.

Forsvaret har over lang tid gjort ein formidabel og anerkjent innsats i internasjonale operasjonar. Vala og prioriteringane knytte til pågåande operasjoner hadde samstundes redusert merksemda rundt Forsvaret si evne til å løyse dei viktigaste og mest krevjande oppgåvene knytte til kollektivt forsvar av Noreg og allierte, med konsekvensar for Forsvaret sin beredskap og klartider, som ikkje har vore tilstrekkeleg prioritert over ei rekke år. Konsekvensar av dette er spesielt blitt synleg i perioden 2013–2016, ettersom blant anna nærværet i Afghanistan er blitt trappa ned, og nasjonalt forsvar igjen er blitt viktigare.

Den tryggingspolitiske situasjonen i perioden har ført med seg behov for ei anna tilgjengelegheit i strukturen, og dermed krav til reduserte klartider. For å kunne imøtekome reduserte klartider, trengs det generelt auka bemanning med rett kompetanse og treningsnivå, høgare vedlikehaldsnivå, større reservedelslager og styrka beredskapslogistikk. Desse forholda har ført til press i forsvarsøkonomien, og blir tydeleg adressert i den nye langtidsplanen, Prop. 151 S (2015–2016).

Det har i perioden også vore upårekna utgiftsutvikling knytt til endringar i valutakursar, oljeprisar og drift av eldre materiell, noko som har ført til meirutgifter for forsvarssektoren og fleire behov for omprioriteringar.

Det har ikkje blitt tatt tilstrekkeleg høgde for forsvarsspesifikk kostnadsvekst i forsvarsplanlegginga, verken for perioden 2013–2016 eller i tidlegare periodar. Med forsvarsspesifikk kostnadsvekst meiner ein den kostnadsveksten som følger av behovet for kontinuerleg effektforbetring for å kunne modernisere strukturen og kapasitetane i samsvar med skiftande truslar og utfordringar, noko som er ein betydeleg kostnadsdrivande faktor. For perioden 2013–2016 blei det gitt mellombels, delvis tilleggsfinansiering i samband med anskaffinga av F-35, men kostnadsveksten knytt til drifta av det nye systemet, samt inndekning for forsvarsspesifikk kostnadsvekst knytt til andre materiellsystem, var ikkje inkludert i grunnlaget for langtidsplanen. Forsvarsspesifikk kostnadsvekst er inkludert i det økonomiske grunnlaget for Prop. 151 S (2015–2016), for å oppretthalde forsvarssektoren si kjøpekraft.

Strukturutvikling

Målet med strukturutvikling er å vidareutvikle kapasitetar som bidrar til at forsvarssektoren løyser oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte. Ein av dei viktigaste prioriteringane i langtidsplanen var reform av Luftforsvaret, og den viktigaste enkeltsaka i perioden var anskaffing av og førebuing til innfasing av nye kampfly. Dei andre forsvarsgreinene skulle vidareutviklast, og deira operative evne skulle styrkast.

Forsvarssektoren har vidareutvikla strukturen i perioden, noko som dannar eit godt grunnlag for den vidare satsinga i kommande langtidsperiode. Samstundes er det svakare måloppnåing innanfor enkelte område. Dette skuldast i stor grad økonomiske tilhøve som omtala i punktet om økonomi, behov for tverrprioriteringar i anskaffingsporteføljen i tillegg til forseinkingar i enkelte anskaffingsprosjekt.

Luftforsvaret har i stort evna å gjennomføre ei omfattande omstilling samstundes med at det er førebudd innfasing av nytt materiell. Innfasinga av F-35 går etter planen, og dei første fire flya er tatt imot for opplæringsføremål i USA. Basert på tilråding frå forsvarssjefen, har det blitt nødvendig å justere tidslinja for nokre av tiltaka i langtidsplanen, blant anna blei aktiviteten ført vidare på fleire stader enn først planlagt.

Strukturen for Hæren og Heimevernet er ikkje fullt ut etablert i samsvar med føresetnadene i langtidsplanen for 2013–2016. Svakare måloppnåing, spesielt i Hæren, skuldast i all hovudsak kansellering, redusert omfang og forskyvingar innanfor materiellanskaffingsområdet. Desse justeringane innanfor materiellanskaffingane er mellom anna gjennomførte som følge av naudsynte prioriteringar og fagmilitære tilrådingar om dette. To større anskaffingar i Hæren er skjøve ut i tid. Den eine skuldast at den svensk-norske anskaffinga av artillerisystemet Archer blei terminert i 2013, etter tilråding frå forsvarssjefen. Den andre anskaffinga gjeld stridsvogner, som blir behandla i proposisjonen om den videre utviklinga av landmakta, Prop. 2 S (2017–2018).

For Heimevernet sin del har reduserte rammer til personleg oppkleding og utrusting i 2016, basert på ei fagleg vurdering frå forsvarssjefen, samt tilgang på materiell og personell, skapt nokre utfordringar i områdestrukturen.

I Sjøforsvaret har den største utfordringa vore innfasinga av NH90. Det har vore betydelege forseinkingar frå leverandøren, noko som har hatt negative konsekvensar for Sjøforsvaret si operative evne. Implementeringa av NH90 blir aktivt følgt opp, og det er sett i verk forbetra oppfølging av leverandør, bortsetting av vedlikehald til eksterne leverandørar, samt interne tiltak for å betre teknisk og operativ tilgjengelegheit. Vidare har det vore utfordringar knytte til eit mangeårig etterslep på vedlikehald og reseveredelar, i tillegg til utfordringar innanfor personell og kompetanse. Mot slutten av perioden er etterslepet på vedlikehaldssida redusert som følge av tilleggsløyving i 2016. Operativ tilgjengelegheit på fartøystrukturen er forbetra, og aktivitetsnivået har auka. Innanfor personell- og kompetanseområdet har det også vore ei betring, ettersom Sjøforsvaret har omorganisert og vidareutvikla strukturen gjennom blant anna å flytte årsverk frå leiing, støtte og administrasjon til fleire besetningar på utvalde kampfartøy.

I andre delar av strukturen har det blant anna vore utfordringar i FSAN knytte til personell og materiell, og i Cyberforsvaret har omfanget av INI-relaterte anskaffingar i perioden blitt redusert som følge av heilskaplege prioriteringar innanfor materiellanskaffingsramma. Utviklinga av Etterretningstenesta, Forsvarets operative hovudkvarter, Forsvarets logistikkorganisasjon og felles NATO-kapasitetar, er i stor grad i tråd med føresetnadene.

Langtidsplanen la til grunn at satsingane innanfor strukturutvikling skulle understøttast av auka ressursar henta frå omprioritering av midlar frå kapittel 1792 og realiserte effektiviseringsgevinstar. Ressursaukingar på utvalde budsjettkapittel, som blei lagt til grunn i planen, er i stor grad gjennomførte.

Etterslep i vedlikehald, reservedelsproblematikk og manglande beredskapsbehaldning har utvikla seg over lang tid, og har i perioden 2013–2016 ført til ein lågare tilgang på og redusert uthald for enkelte strukturelement, noko som har hatt ein negativ innverknad på deler av øving, trening og operativ evne. Tilleggsløyvinga i 2016 betra situasjonen noko, og utfordringane blir ytterlegare tatt tak i gjennom langtidsplanen for 2017–2020.

Personell og kompetanse

Kompetanseutfordringane som var gjeldande for sektoren ved inngangen til perioden 2013–2016, skulle handterast gjennom ein kompetansereform. Reforma skulle vidareutvikle sektoren si evne til å trekke til seg, rekruttere, utvikle og nytte rett personell med rett kompetanse, og samstundes ta hand om medarbeidarane. Forsvarssektoren skulle utviklast til ein moderne kompetanseorganisasjon og fortsette utviklinga frå meir tradisjonell personalforvaltning til strategisk styring av personellutviklinga.

Dei overordna måla for personell- og kompetanseområdet, som definert i langtidsplanen for 2013–2016, er i all hovudsak nådde. I perioden har den største utfordringa vore knytt til kompetansedekning i Forsvaret. Denne problemstillinga jobbar ein aktivt med for å løyse, og alle etatane har fokus på strategisk kompetansestyring. Sjølv om måla i stor grad er nådde, er ikkje alle effektane enno realiserte, og personell- og kompetanseområdet vil stå svært sentralt også i perioden 2017–2020.

Kompetansereforma er sett i verk, og kompetanseutfordringane som var gjeldande ved inngangen til langtidsperioden, er tatt tak i. Innføring av alle tiltaka i reforma er i gang, men fleire av tiltaka vil først gi effekt i langtidsperioden 2017–2020. Kompetansereforma gir ei rekke resultat som medverkar til at forsvarssektoren i større grad reflekterer samfunnsutviklinga.

Styring av kompetanse har i varierande grad blitt ein integrert del av strategisk leiing i sektoren, men etatane vil jobbe vidare for å etablere denne evna tidleg i perioden 2017–2020. HR-strategien for forsvarssektoren er blitt implementert.

Målet om at kompetansen i sektoren skulle vere tilpassa dei operative krava, er delvis oppnådd. Tiltak, slik som ordninga for militært tilsette og utdanningsreforma, er sette i verk for å ta hand om operative krav og med det medverke til auka operativ evne. Det er forventa at effekten først vil kome i perioden 2017–2020.

Regjeringa sin handlingsplan for veteranar er sett i verk. Av Forsvaret sine tiltak i oppfølgingsplanen, sto nokre tiltak att ved utgangen av langtidsperioden, og desse blir sette i verk innan utgangen av 2017.

Allmenn verneplikt, medrekna vidareutvikling av både seleksjonskrav, tenestemønster og leiing, har ført til at førstegangstenesta er betre tilpassa krav til reaksjonsevne i Forsvaret, operative einingar sine behov for fleksibilitet og handlefridom, samt auka krav til kompetanse og kostnadseffektivitet.

Forsvaret har i perioden hatt god årsverksstyring, og justert for endringar i perioden, treff etaten godt på kor mange årsverk som blei lagt til grunn for langtidsplanen.

Erfaringslæring

Gjennomføringa av perioden 2013–2016 har synleggjort faktorar og område som forsvarssektoren kan ta læring av og jobbe vidare med. Desse forholda er i stor grad blitt adresserte i langtidsplanen for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)).

Forsvarssektoren vil alltid vere påverka av eksterne faktorar. Det er difor svært viktig at sektoren har evne til å kontinuerleg tilpasse seg omgjevnadene og dei eksterne faktorane. Både Forsvarsdepartementet og etatane bør, som ein del av langtidsplanlegginga, leggje vekt på evne til omstilling og fleksibilitet i valde løysingar. For å skape handlingsrom, er det svært viktig at Forsvarsdepartementet og etatane har god kostnadskontroll slik at ein veit kva val og prioriteringar som kan gjennomførast, og kva konsekvensar desse vil gi, både i eit kortsiktig og langsiktig perspektiv. Gjennom god kostnadskontroll kan Forsvarsdepartementet og etatane bidra til ei økonomisk utvikling som er mest mogleg føreseieleg.

For perioden 2017–2020 er Forsvarsdepartementet si styring knytt til fleirårig økonomisk planlegging i Forsvaret utvikla vidare. I perioden 2013–2016 var fokus i hovudsak retta mot kvantitative mål. Det vil framleis bli rapportert på desse, men Forsvarsdepartementet og Forsvaret har i samarbeid vidareutvikla ein styringsparameter som i større grad vil vurdere dei kvalitative konsekvensane av dei kvantitative avvika. Gjennom mål- og resultatstyringa blir det i stadig større grad tydeleggjort kva langsiktige økonomiske utfordringar Forsvaret har, og Forsvaret legg ned betydeleg arbeid med fleirårig økonomisk planlegging. Kombinert med bruk av FFI sitt utrekningsverktøy for langsiktige strukturkostnader (KOSTMOD), har dette gitt eit meir realistisk grunnlag for utforminga av dei økonomiske planrammene for langtidsperioden 2017–2020.

Erfaringane frå perioden 2013–2016 har ført til ei endra tilnærming til forbetring og effektivisering i langtidsperioden 2017–2020. For perioden 2017–2020 er det i førekant identifisert konkrete tiltak som skal gjennomførast. Tiltaka er grundig vurderte og effektane rekna ut. Det er også innført ein obligatorisk metode for gevinstrealisering. Dette skal sikre at gevinstrealiseringsarbeidet blir gjort systematisk og at det kan etterprøvast, i tillegg til å bidra til reell realisering av gevinstar.

Førebyggande trygging vil få større fokus i Forsvarsdepartementet sin mål- og resultatstyring, da området er definert som eit eige mål i Forsvaret sitt målbilete i iverksettingsbrevet for perioden 2017–2020. På denne måten vil ein kunne følge opp utviklinga tettare, og sette inn eventuelle tiltak tidleg dersom det viser seg å vere behov for dette.

Innanfor personell- og kompetanseområdet er det i perioden 2013–2016 implementert mange endringar og tiltak, men fleire av effektane vil først kome i perioden 2017–2020. Det vil vere viktig med god oppfølging for å sikre at effektane knytte til både utdanningsreforma og andre tiltak blir realiserte. Strategisk kompetansestyring har vore noko utfordrande i perioden, og dette er eit arbeid som blir følgt tett opp i det vidare.

For perioden 2017–2020 er det utvikla eit strategisk målbilete som er gjeldande for heile sektoren. Sektormålbiletet sitt hovudføremål er å etablere eit føremålstenleg verktøy for departementet si samla vurdering av utviklinga i sektoren. Gjennom bruk av eit felles sektormålbilete, skal ein løfte perspektivet i vurderingane av etatane si verksemd og måloppnåing. Dette for å betre leggje til rette for heilskapleg og rettidig gjennomføring av langtidsplanen.

4 Investeringer

4.1 Overordnet om investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av Forsvarets materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig og nødvendig for å opprettholde en relevant operativ evne. Samtidig må kravet om bærekraft, fleksibel bruk og gjennomføringsevne på kort og lang sikt ivaretas.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene og Forsvaret, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell ble etablert 1. januar 2016 som et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Etableringen gjør det mulig med en sterkere og tettere strategisk styring av materiellinvesteringer gjennom blant annet kortere styrings- og ansvarslinjer. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning, og sørge for at Forsvaret og andre etater får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne.

Forsvarsbygg, som er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, utøver på vegne av Forsvarsdepartementet eierrollen for forsvarssektorens EBA. Forsvarsbyggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige eiendommene som forsvarssektoren disponerer, gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA som sektoren ikke lenger har behov for. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det materiellet som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiellet som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges fram for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter, EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner fremmes for godkjenning av Stortinget. Kostnadsrammen inneholder også kostnader til innredning, som omfatter møbler og utstyr, lager- og verkstedutrustning, IKT-systemer og målmateriell.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for henholdsvis nye kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes, nye igangsettes og noen forsinkes fra leverandøren. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for framtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

For å sikre god utnyttelse av ressursene for investeringer, planlegger Forsvarsdepartementet, basert på erfaring fra porteføljens framdrift, med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på den såkalte overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som blant annet valuta, leverandørforsinkelser, faktisk bevilgning og tilpasning til teknologisk utvikling i løpet av prosjektløpet. Det presiseres at det kun er godkjente prosjekter som er finansierte, de resterende er kun planlagte investeringer. Forsvarsdepartementet vil, som en del av sin styring, fortløpende vurdere og gjennomføre helhetlig tverrprioritering og tilpasning innenfor sektorens samlede prosjektportefølje.

Regjeringen har, slik det framgikk av Prop. 151 S (2015–2016), gjennomført en særskilt utredning av landmakten. Regjeringens anbefalinger for den framtidige innretningen av landmakten presenteres i en egen proposisjon til Stortinget. Det vises til Prop. 2 S (2017–2018).

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. Anslåtte utbetalinger i 2018 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig for priskompensasjon. Endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer håndteres av Forsvarsdepartementet.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De to viktigste flernasjonale programmene i alliansen som Norge nå deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance, AGS) og luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C, (NATO AWACS)).

NATO AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken er lagt på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk. Produksjonen av de ubemannede flyene går stort sett etter planen. Det er gjennomført en rekke vellykkede prøveflyginger, og mesteparten av bakkeutstyret ligger klart på hovedbasen. Men forsinkelsene i programmet, som i hovedsak er knyttet til systemtesting og dokumentasjon av flydyktighet og sertifisering av flyene, har ikke bedret seg til tross for at en rekke tiltak er iverksatt for å effektivisere og kontrollere framdriften. Sammen med leverandøren foretas det en grundig gjennomgang av alle sider ved anskaffelsen for å få en omforent forståelse av gjenstående arbeid og få på plass en realistisk tidsplan. Målet er nå at AGS utstyrt med relevant operativ kapasitet skal leveres innen utgangen av 2018.

NATO AWACS er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 30 år har den stående NATO-eide styrken av 17 avanserte overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer blir antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov fram mot 2025, nærmer seg slutten. I tråd med føringer fra toppmøtet i Chicago er det nødvendig med en levetidsforlengelse av flyene, som vil sikre at NATO-styrken forblir operativ relevant fram til 2035. Et konkret forslag til en avsluttende oppgraderingspakke er nå til vurdering blant deltakernasjonene, med sikte på en formell tilslutning i løpet av 2018.

NATOs råd har iverksatt en utredning av alliansens framtidige behov for en varslings- og overvåkingskapasitet etter 2035. Et av alternativene er at dette kan gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag 12 mrd. kroner i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

Regjeringens politikk innenfor dette området ble presentert i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forvarsindustriell strategi». Strategien bidrar til å legge til rette for nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne fram i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med Forsvarets anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly, ble det i 2015 godskrevet samarbeidsprosjekter med en gjenkjøpsverdi for om lag 3,6 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 67 norske bedrifter fra 17 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Regjeringen har i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter lagt stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området. Denne satsingen ser ut til å gi gode resultater, i det norsk og tysk industri allerede har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til framtidige ubåter. Dette vil kunne gi norsk industri muligheter i et marked utover den norsk-tyske anskaffelsen.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og framdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 28 første norske flyene.

Det er nå sju norske fly i USA som brukes til treningsformål. Tre av disse flyene planlegges tatt hjem til Norge etter at konverteringsutdannelsen av norsk personell er fullført. Høsten 2017 ankommer derfor de tre første flyene Norge. Deretter forventes det at seks fly leveres til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024.

Utdanningsvirksomheten er i rute. De første norske flyinstruktørene er ferdig utdannet og har returnert til Norge. Norge vil fremdeles ha flyinstruktører som deltar i treningen av flygere både fra Norge og andre partnernasjoner ved Luke Air Force Base. Det første kullet med norske teknikere avsluttet sin tekniske utdanning i USA sommeren 2017. Det andre kullet med norske teknikere startet sin utdanning i USA våren 2017.

Nødvendige bygg og infrastruktur på Ørland for mottak av de første F-35, og for å møte Luftforsvarets behov for oppstart av trening høsten 2017, er klart. Øvrige byggearbeider videreføres i 2018. Oppstart av trening med F-35 høsten 2017 er viktig for å kunne oppnå initiell operative evne (IOC) innen utgangen av 2019, og videre full operative evne (FOC) i 2025.

Som del av det flernasjonale partnerskapet arbeider Norge med å etablere en felles global understøttelsesløsning. Denne løsningen er nødvendig for å kunne operere flyene på en kostnadseffektiv måte, både under trening og operasjoner. Fra 2023 skal understøttelsesløsningen være etablert som en felles ytelsesbasert løsning for alle brukere av F-35.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet.

De største usikkerhetselementene som kan gi kostnadsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar (USD), og prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsene i programmet. Det flernasjonale partnerskapet har forhandlet fram gode kontrakter med leverandørene og iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Blockbuy). Regjeringen fikk, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017), fullmakt for en samlet bestilling av tolv fly med leveranse av seks fly i henholdsvis 2021 og 2022. Dette har redusert kontraktsfestede flypriser, sammenliknet med det som var forventet. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly, noe som kan gi konsekvenser for enhetsprisene, men produksjonsantallet er nå så høyt at prisen blir mindre følsom for endringer i årlig produksjonsvolum.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot USD i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en forventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Om denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. I årets usikkerhetsanalyse er det lagt til grunn en markedsberegning av vekslingskursen mot USD på 8,44 kroner. Forventet kostnad er i denne analysen beregnet til 81,3 mrd. kroner. Dette er over prisjustert styringsmål, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85). Siden kampflyprogrammet startet sine anskaffelser med tilhørende utbetalinger i 2012, har vekslingskursen mot dollar variert, slik at programmet har gjort utbetalinger både over og under den forventede vekslingskursen fra 2012. En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Ved utgangen av 2017 er om lag 25 pst. av forventet kostnad utbetalt. De gjenstående utgiftene vil påløpe i perioden fram til 2025 med den usikkerhet knyttet til vekslingskurs dette medfører.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) gjennomfører en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Utover felles bestilling av flyanskaffelser over flere år, er også andre kostnadsreduserende tiltak, som for eksempel Blueprint for affordability (BFA), gjennomført. BFA er nå evaluert og har gitt god effekt på enhetsprisene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal.

Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere og kostnadsreduserende tiltak har effekt, fastholdes kampflyanskaffelsens styringsmål på 73,0 mrd. kroner. Dette bygger på at de endringene i vekslingskursen som er observert i investeringsperioden så langt er innenfor de verdier som må betraktes som normale. Skulle framtidige usikkerhetsanalyser vise et forpliktelsesbilde som gjør det nødvendig med en justering av kostnadsrammen for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette.

Innføring av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statlig sektor innebærer at merverdiavgift knyttet til anskaffelse av F-35 ikke belastes Forsvarsdepartementets budsjetter, men i stedet føres på et sentralt budsjettkapittel. Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper. Forslaget til bevilgning i 2018 inneholder ikke merverdiavgift.

Tabell 4.1 Formålstabell

(i mill. kr.)

Område

Prisjustert kostnadsramme (P85)

Prisjustert styringsmål (P50)

Akkumulerte fullmakter

Nye kampfly med utrustning

83 265

73 009

57 403

7707 Joint Strike Missile

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget behandlet i Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Prosjektet skal ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre missilet for integrasjon på F-35. Det omfatter blant annet slipptesting av et mindre antall missiler for å kvalifisere missilets luftdyktighet før selve integrasjonen på F-35 gjennomføres. Resultatene fra de første slipptestene medførte behov for justeringer og endringer i missilet. Etter dette er det gjennomført tre slipptester. Det gjenstår nå ett testslipp i 2018 før testprogrammet er fullført.

Tabell 4.2 Kategori 1-prosjekter

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. jan 2018

Anslått utbetaling 2018 (post 45)

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 2

1 212

169

0

7707 Joint Strike Missile – Utvikling trinn 3

4 620

2 184

1 400

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets FoU-aktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av FoU-aktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av investeringsrammen for hele F-35-programmet.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om «best value», der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 3,2 mrd. kroner. Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet etablerte, som orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet ble etablert med en varighet på fire år (2012–2015) med en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Det er gitt tilsagn om prosjektstøtte for om lag 48 mill. kroner fordelt på 16 bedrifter. Ordningen blir avsluttet ved utgangen av 2017, og har så langt bidratt til betydelige kontrakter for flere av selskapene som er tilgodesett av dette programmet.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at både JSM og APEX (25 mm kanonammunisjon) blir integrert i F-35. 25 mm kanonammunisjon fra Nammo integreres som del av utviklingsfasen til F-35.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. I Prop. 73 S (2011–2012) redegjorde regjeringen Stoltenberg II for planene knyttet til logistikk og vedlikehold av F-35, noe Stortinget gjennom sin behandling av Innst. 388 S (2011–2012) ga sin tilslutning til.

Målsettingen er at norsk industri skal være med å konkurrere om framtidige vedlikeholdsoppdrag. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. AIM Norway AS er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten. Dette viser at Norge har industri som får anerkjennelse for den kvalitet og kompetanse den kan levere. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt. Partnerskapet forventer at Tyrkia vil etablere Europas første motordepot med en initiell kapasitet i 2018. Tilsvarende forventes det at Norge og Nederland etablerer motordepot to til tre år etter Tyrkia.

Utover motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Norske bedrifter er med å konkurrere om disse kontraktene. Norsk industri vant ikke fram i konkurransen om de første 65 (av 774) komponenter. Basert på tilbakemeldingene fra det flernasjonale programkontoret forventes norsk industri å være konkurransedyktig innenfor flere områder. Flere norske bedrifter forventes i framtiden også å forestå vedlikehold av bakkeutstyr.

Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Status i det flernasjonale F-35-programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god framdrift både med hensyn til utvikling av og antall leverte fly. Det er hittil levert over 240 fly, og det er ventet at den årlige flyproduksjonen vil dobles innen 2018. Innenfor partnerskapet har US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland, Storbritannia, Norge og Italia mottatt sine første fly. I tillegg har Japan og Israel, som kunder utenfor partnerskapet, mottatt sine første fly. US Marine Corps har etablert en F-35-skvadron på Iwakuni i Japan, og US Air Force har gjennomført sin første deployering til Europa.

I tillegg vurderer flere andre nasjoner en framtidig anskaffelse av flyet, herunder Singapore, Sør-Korea, Belgia, Sveits og Finland. Dette vil understøtte den planlagte produksjonsøkningen, og samlet planlegges det med en total produksjon av mer enn 3 200 fly i tre versjoner.

4.5 Investeringer i materiell, eiendom, bygg og anlegg

Investeringene i 2018 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Innfasingen av nye kampfly vil stå sentralt i 2018, med betydelige utbetalinger i forbindelse med anskaffelsen av de nye kampflyene med baseløsning.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser. Prosjektene vil bli omtalt etter hvilken andel som er størst, materiell eller EBA.

Nye prosjekter for godkjenning

Det legges fram to nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i Prop. 1 S (2017–2018). Det første gjelder anskaffelse av et antall systemer for elektroniske mottiltak for bruk i Hæren, og det andre gjelder nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen.

Prosjekt 5475 – Elektroniske mottiltak

Elektronisk krigføring omfatter bruk av elektroniske sambands- og lokaliseringsmidler. Slike midler spiller en stadig større rolle for håndtering av ulike typer konflikter. Det er derfor viktig å nekte en motstander å bruke disse midlene til sin egen fordel, samtidig som man ved avlytting søker å trekke ut operativ eller teknisk informasjon fra motstanderens bruk av elektroniske midler.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak (EMT). EMT-systemer benyttes for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre EMT-operasjoner. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

Anskaffelsen vil bli gjennomført med konkurranse etter en forutgående prekvalifisering av leverandører. Det vil bli stilt krav om at det inngås en industrisamarbeidsavtale med valgt leverandør.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme er 549 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Av dette kan 533 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 494 mill. kroner, inkludert merverdiavgift.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne. Det har vært en gradvis økning av virksomheten siden stasjonen ble opprettet, og det er i dag nødvendig å utvide og oppgradere fasilitetene. Økt behov for satellittkommunikasjon og krav til redundans i systemene medfører behov for mer plass til utstyr på stasjonen. Videre er det behov for ytterligere sikring av installasjoner og bygninger.

Prosjektet omfatter tiltak for å øke sikkerheten, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner, nytt teknisk bygg og et administrasjonsbygg. Administrasjonsbygget vil ivareta utstyr og funksjoner som er nødvendige for å kunne håndtere den økte satellittrafikken, samt nye kontorplasser med tilhørende funksjoner som blant annet garderobe, kjøkken og møterom.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 228 mill. kroner, inkludert mva., medregnet innredning og avsetning for usikkerhet. Styringsrammen for prosjektet er 205 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og framdrift

Tabell 4.3 Kategori 1-prosjekter innenfor materiell

Formål/prosjektnavn

Kostnadsramme (Post 45)

Anslått utbetaling 2018

Forventet gjenstående etter 2018

0007

Forskningsfartøy

1 624

0

59

2047

Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

9 992

354

9 591

2513

Logistikk- og støttefartøy

1 911

393

9

2814

Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

926

0

0

4019

Bekledning og beskyttelse

789

3

777

5044

Feltvogner til Heimevernet

5381

26

511

5050

Hovedkampsystem Leopard 2

2 880

5

2 865

5060

Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

1 813

0

376

5436

Kampvogner til Hæren

10 774

576

1 196

5439

Landbasert, indirekte ildstøtte

2 244

33

1 395

5475

Elektroniske mottiltak

533

5

528

6027

Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

4 319

0

440

6086

AEGIS COTS Baseline update

1 338

313

493

6192

Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

2 039

132

1 642

6300

Skjold-klasse MTB

6 377

7

0

6345

Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

1 574

174

342

6346

Nye ubåter

40 790

200

40 790

6370

Mellomløsning Ula-klassen

569

112

429

6401

Erstatning av Stingray Mod 0

2 082

4

777

6615

Nytt ytre kystvaktfartøy

2 868

300

2 561

7512

F-16 elektronisk krigføringsmateriell

1 242

0

11

7628

Kampluftvern

967

85

881

7660

Helikopter til fregatt og kystvakt

7 392

924

1 869

7806

Nye transportfly – anskaffelse

5 535

0

1 100

1 Prosjektet ble oppgitt inklusive gjennomføringskostnader i tilsvarende tabell i Prop. 1 S (2016–2017).

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011) og sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012). Prosjektet omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet erstatter dagens forskningsfartøy F/S Marjata, satt i operasjon i 1995, og som opererer i Barentshavet mesteparten av året. Fartøyet ble satt i drift i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 624 mill. kroner.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Første fly blir levert i 2022, og det siste flyet blir levert i 2023.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme over kapittel 1760 er 10 269 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 9 992 mill. kroner henføres til post 45. I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kapittel 1735.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble i juni 2013 inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, er forsinket. Fartøyet er under ferdigstillelse og planlagt levert i første halvår 2018. Etter levering skal KNM Maud gjennomgå omfattende tester i garantiperioden og oppøving av mannskap. Fartøyet planlegges å være operativt i begynnelsen av 2019. Fartøyet skal erstatte KNM Tyr og KNM Valkyrien som er utfaset av Sjøforsvarets struktur.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 911 mill. kroner.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel.

Prosjektet er nå foreslått forlenget til perioden 2014–2024 for å spre utbetalingene over flere år. Konsekvensen er at fornyelse av bekledning, utrustning, mobilitet og utholdenhet utsettes noe, og at eldre materiell må videreføres noe lengre enn planlagt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 789 mill. kroner.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner med tilhørende tilhengere for økt lastekapasitet. HV har et landsdekkende og territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet og er en viktig forutsetning for dette.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøyer. Feltvognene har vært benyttet siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt, blant annet mangler veltebøyler og sikkerhetsbelter for passasjerer i bakrom. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Det søkes inngått rammeavtaler for anskaffelsen. For å søke å redusere logistikk- og driftskostnadene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøyer vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende framkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 551 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 538 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 477 mill. kroner.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil, uten oppgradering, nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte framtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er modernisering helt nødvendig.

Prosjektet er nærmere vurdert i landmaktutredningen. Se Prop. 2 S (2017–2018) for nærmere informasjon.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 880 mill. kroner, inkludert mva. og en avsetning for usikkerhet.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall stridsvogner av denne typen. Avtalen ble inngått med Nederland i 2001. 38 vogner er levert, og har vært under innfasing fra 2003.

Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner. Hoveddelen av leveransene er fullført og de siste vognene ble levert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 813 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner, stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Det er hittil levert 90 vogner av forskjellige versjoner til Hæren. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 10 774 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skal erstatte eldre artilleriskyts av typen M109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. I Prop. 84 S (2013–2014) orienterte Forsvarsdepartementet blant annet om at arbeidet med å finne alternativer til Archer er påbegynt, og at en erstatning for M109G-systemet må være på plass innen 2020. Se egen omtale av dette arbeidet under avsnittet Framtidige prosjekter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 244 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr. Disse utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Leveranser av missilene har gått i henhold til plan, og de siste missilene ble levert i 2015. Integrasjon av NSM på fartøyene går som planlagt.

Det ble gjennomført testskyting i Norge i mai 2016. Prosjektet planlegges avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 4 319 mill. kroner.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Det er behov for å videreføre og ferdigstille aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, satellittkommunikasjon, styre- og framdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt.

Oppdatering av AEGIS-systemet og restaktivitetene fra prosjekt 6088 Nye fregatter er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er på 1 338 mill. kroner.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Framtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO SEASPARROW Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er på 2 039 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer, tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold og anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret fikk kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret, og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det ble levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Det gjenstår å rette opp enkelte mindre feil og mangler og garantisaker. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 6 377 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt slik at gjeldende krav er i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk, og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 574 mill. kroner.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og vil anskaffe identiske ubåter sammen med Tyskland. I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet, og Tyskland tar ubåt nummer tre og nummer seks av produksjonsserien. Dette bidrar til å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene, og er et sentralt premiss for å få til et omfattende samarbeid gjennom levetiden til dette materiellsystemet.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid, og det vil åpne opp for en rekke oppdrag for forsvarsbedrifter i Norge. Det er allerede innledet et samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og dette vil åpne for et betydelig salg av norske missiler til Tyskland. Samarbeidet omfatter også kampledelsessystem på de norske og tyske ubåtene. Dette vil bidra til økt eksport av norsk kampledelsessystem utover rammen på det norsk-tyske ubåtprosjektet. Samarbeidet er svært positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter.

Det planlegges med at kontrakt på nye ubåter inngås i 2019. Hoveddelen av utbetalingene kommer til å løpe fra kontrakstidspunktet fram til siste ubåt er levert og garantiperioden er utløpt tidlig på 2030-tallet. De nye ubåtene vil gradvis overta for Ula-klassen fra midten av 2020-tallet. En anskaffelse av nye ubåter vil gå over ti år med leveranse av første ubåt om lag syv år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år.

I 2018 vil prosjektet primært fokusere på oppbygging av prosjektorganisasjonen, evaluering av tilbud fra leverandør samt kontraktsforhandlinger. Prosjektutgiftene i 2018 vil være knyttet til prosjektforberedelser og gjennomføringskostnader inkludert risikoreduserende tiltak.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 42 184 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 40 790 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme er 36 445 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige fram mot perioden 2025–2028 når ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet. Prosjektet er derfor en forutsetning for å realisere en framtidig ubåtkapasitet gjennom nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Prosjektet innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks ubåter. Dette innebærer at det fra 2022 vil være fire ubåter i drift, og at disse gradvis blir erstattet med nye ubåter. De to øvrige ubåtene fases ut fra ca. 2022.

Prosjektet vil være ferdig med de siste aktivitetene i 2017, og er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 569 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 082 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Omfanget i framtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen tas nå inn som en del av prosjekt 6615 hvor omfanget økes til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter ca. 40 år i operativ tjeneste.

Regjeringen anbefaler at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærende fartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres med to år.

Det forhandles med tre norske verft om leveranse av tre fartøyer. Prosjektet vil bli framlagt Stortinget med ny kostnadsramme våren 2018. Det planlegges med en kontraktsignering kort tid etter politisk behandling i Stortinget. I påvente av innfasing av nye fartøyer, legges det opp til en minimumsløsning for ytterligere levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen. Framtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen kanselleres når prosjekt 6615 er godkjent.

Prosjektets opprinnelige prisjusterte kostnadsramme (post 45) ved leveranse av ett fartøy er 2 868 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–98) til St.prp. nr. 1 (1997–98), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og leveranse av missilvarslingssystem er i sluttfasen. Prosjektet planlegges terminert i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 242 mill. kroner.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Luftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse til Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Planlagte leveranser fra prosjektet er 2018–2021, og prosjektet planlegges terminert i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 967 mill. kroner.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt seks helikoptre til Kystvakten med initiell operativ evne.

I 2012 ble Forsvaret gitt i oppdrag å gjennomføre en vurdering om å terminere kontrakten, og anskaffe Sikorsky S-70 SeaHawk som et alternativ for å dekke Forsvarets behov. Forsvaret frarådet å terminere kontrakten for å skaffe en alternativ helikoptertype. Forsvarsdepartementet beslutte derfor å videreføre kontrakten med NHI.

Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere full operativ evne-konfigurasjon er fullført. Det er pågående forhandlinger med NHI om betingelser for leveranser av de resterende åtte NH90-helikoptrene. Forhandlingene skal i henhold til planen sluttføres høsten 2017. Framdriftsplanen for NH90 legger til grunn leveranse av resterende åtte helikoptre i perioden fra fjerde kvartal 2017 til og med 2019. Videre skal seks helikoptre med initiell operativ evne-konfigurasjon oppgraderes til full operativ evne-konfigurasjon i perioden 2018 til 2021.

To Nordkapp-klasse kystvaktfartøyer er i 2017 ferdigstilt og godkjent for havgående operasjoner med NH90. De to siste helikopterbærende kystvaktfartøyene planlegges ferdigstilt i løpet av 2018 i takt med økt tilgjengelighet på helikoptre. Taktiske maritime helikopteroperasjoner med NH90 er iverksatt i Kystvakten og vil gradvis øke i omfang i takt med tilgjengelighet på operative helikoptre.

Fregattene er planlagt ferdigstilt for operasjoner med NH90 i perioden 2018–2020. Fartøyene vil fortløpende oppnå godkjent status etter en oppøvingsperiode og mønstring. Alle fartøyer med helikoptre planlegges å ha oppnådd full operativ status i løpet av perioden 2020–2022. Planer for Forsvarets styrkeproduksjon, oppbygging av vedlikeholds- og logistikkfunksjoner mv., er tilpasset denne framdriftsplanen.

Helikoptrene er mer vedlikeholdskrevende enn det som var forutsatt ved kontraktsinngåelsen. Det er inngått en avtale med leverandøren om logistikkstøtte fram til 2019. For å styrke vedlikeholdskapasiteten for NH90 ble det i 2017 i tillegg inngått kontrakt med Patria Helicopters AS om vedlikeholdstjenester til NH90 fram til 2019. Det arbeides nå med avtaler for å understøtte helikoptrene i driftsfasen etter 2019.

Levetidsunderstøttelse av militære luftsystemer er én av de prioriterte teknologiske kompetanseområdene for samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien i Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi. Det statlig eide selskapet AIM Norway har i dag kompetanse og kapasitet til å utføre ulike typer vedlikehold og modifikasjoner på helikoptre, herunder også NH90. Forsvarsdepartementet har derfor gitt Forsvarsmateriell og Forsvarsstaben oppdrag om å bidra til at AIM Norway får de nødvendige lisenser for å kunne være kvalifisert til å drive vedlikehold og modifikasjoner på NH90.

Forsvarsdepartementet følger opp en prosess i Forsvarsmateriell og Forsvaret som har til hensikt å sikre framdrift og implementering av NH90 som operativ kapasitet på best mulig måte i Forsvaret.

Status på helikopterleveransen ble et tema under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 24. februar 2017 om fregattenes operative evne. Det ble fattet et anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen, vedtak nr. 677 (2016–2017). Forsvarsdepartementet har iverksatt en helhetlig gjennomgang av kontrakten for NH90-anskaffelsen for å etablere et godt grunnlag for å besvare anmodningsvedtaket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 392 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et C-130J transportfly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45), inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 535 mill. kroner.

EBA-prosjekter – status og framdrift

I 2018 er det planlagt å investere for om lag 3,7 mrd. kroner i eiendom, bygg og anlegg (eksklusiv NATO-fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider). Under følger oversikt over EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner.

Tabell 4.4 Kategori 1-prosjekter innenfor EBA

Formål/Prosjektnavn

Kostnads- ramme

Anslått utbetaling 2018

Forventet gjenstående etter 2018

Bardufoss – helikopterbase

548

18

1

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

232

68

0

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

228

15

186

Haakonsvern – bygg til Marinejegerkommandoen

324

40

1

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

291

3

0

Mauken-Blåtind – Sammenslåing av skytefelt

460

10

2

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

209

60

103

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

316

250

49

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

1 465

72

0

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

294

19

0

Ørland – skvadronsbygg F-35

652

3

0

Ørland – ytre perimeter

496

89

263

Ørland – hovedrullebane

767

110

7

Ørland – nye hangarer for F-35

2 320

516

1 395

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

223

28

144

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

1 338

139

377

Bardufoss – helikopterbase

Prosjektet for etablering av helikopterbase på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nye hangarer, administrasjonsbygg, helikopteroppstillingsplasser og nødvendige flyoperative flater på Bardufoss. Videre skal det gjennomføres tilpasningsarbeider i eksisterende hangarer.

Hovedprosjektet ble overlevert til bruker i desember 2016, og bygningen er i bruk. Arbeidene i de eksisterende byggene er under prosjektering, og er planlagt gjennomført i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 548 mill. kroner.

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

Fase 2 for etablering av forlegninger for befal og vervede på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet omfatter etablering av inntil 108 nye befalskvarter, fordelt på tre bygg i Rusta leir og et garasjeanlegg for parkering av kjøretøyer.

Prosjektet hadde byggestart i juli 2016, og er planlagt overlevert til bruker høsten 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner.

Haakonsvern – bygg for Marinejegerkommandoen

Prosjektet for bygg for Marinejegerkommandoen på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det etableres administrasjonsbygg og flerbrukshall i området rundt den gamle MTB-havnen på Haakonsvern. Den tidligere MTB-hangaren er revet og området miljøsanert for å gi plass til den nye bygningsmassen. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 324 mill. kroner.

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nødvendige hangarer, kontorer og oppstillingsplasser for NH90 på Haakonsvern.

Prosjektet er ferdigstilt og ble overlevert til bruker i august 2016. Arbeidet med sluttoppgjøret pågår.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 291 mill. kroner.

Mauken-Blåtind – sammenslåing av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St. prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i eiendom, bygg og anlegg, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 460 mill. kroner.

Utbyggingen er nå ferdigstilt, og prosjektet var planlagt terminert i 2016. Det er imidlertid problemer med vannforsyning til enkelte grunneiere. Dette må utbedres, og det vil derfor påløpe ytterligere utbetalinger i prosjektet i 2018.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

Prosjektet for ombygging av mannskapskaserner i Artillerileiren på Setermoen til forlegning for befal og vervede ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter ombygging av to mannskapskaserner med kvarter for 88 befal og vervede.

Detaljprosjektering gjennomføres høsten 2017. Det er planlagt utlysning av entreprise ved årsskiftet 2017/2018. Prosjektet planlegges ferdigstilt årsskiftet 2019/2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 209 mill. kroner.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft, og et bygg med kaikontor som skal være bemannet ved lossing av båter. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn på Værnes. Det er planlagt utlysning av entreprise høsten 2017. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 316 mill. kroner.

EBA-prosjekter på Ørland flystasjon

Etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene ble startet i 2017, og forventes ferdigstilt i 2021. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 496 mill. kroner.

Gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse inne på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 223 mill. kroner.

For nærmere omtale av andre prosjekter knyttet direkte til F-35 anskaffelsen vises det til del II, kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning.

Prosjekter som er avsluttet

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmonterte sikter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skulle anskaffe nye luft-til-luft kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly for å øke kampflyenes overlevelsesevne i et framtidig luftkampscenario.

Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skulle benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngikk i prosjektet. Norge deltok sammen med en rekke andre nasjoner i et konsortium for videreutvikling og serieanskaffelse av missilet. Det ble forsinkelser i leveransen av missilene på grunn av designfeil i missilet og behovet for modifikasjon, som resulterte i forlenget ferdigstillelse av prosjektet.

Anskaffelsen av missil og siktesystem var operativt tilgjengelig i tråd med oppdraget, og våpenet inngår nå som del av bestykningen på Forsvarets F-16 kampfly.

Prosjektets kostnadsramme var på 1 778 mill. 2017-kroner inkludert usikkerhetsavsetning på 300 mill. 2017-kroner. I tillegg kom gjennomføringskostnader på 30 mill. 2017-kroner.

Prosjektet har forbrukt 1 024 mill. 2017-kroner. Mindreforbruket på 453 mill. 2017-kroner forklares i hovedsak med at planlagt opsjon på et antall missiler ikke ble utløst, og at valutakursen på de delene av anskaffelsen som var i amerikanske dollar var gunstig.

Prosjektet termineres etter å ha levert missiler og siktesystem i henhold til ytelseskrav, med mindre forsinkelser og til en kostnad under vedtatt kostnadsramme.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfattet utskifting av vingestruktur, samt horisontale haleflater på de seks maritime patruljeflyene (MPA).

Prosjektet skulle bidra til at flyene fikk en strukturell levetid fram mot 2030. Anskaffelsen ble planlagt samkjørt med Canada. Men på grunn av betydelige utsettelser i planene til Canada, gjennomførte Norge anskaffelsen på egen hånd. Kontrakt ble inngått i begynnelsen av 2007. Utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Siste fly ble ferdig oppdatert i slutten av 2011, om lag tre og et halvt år senere enn planlagt. Forsinkelsen forklares med at den første leveransen inneholdt mange avvik som måtte utbedres samt sen leveranse av øvrig materiell fra Lockheed Martin.

Prosjektets kostnadsramme var på 1 144,3 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning på 56,7 mill. kroner. I tillegg kom gjennomføringskostnader på 49,7 mill. kroner. Prosjektet har forbrukt 1 087,6 mill. kroner og hadde et mindreforbruk av gjennomføringskostnader på 10,7 mill. kroner. Alle beløpene for omtalen i dette prosjektet er 2017-kroner. Prosjektet termineres etter å ha levert strukturoppdateringer i henhold til ytelseskrav, med betydelige forsinkelser og til en kostnad på vedtatt kostnadsramme.

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Investeringsprosjektet for Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). Feltet er lokalisert i Gråfjellet i Åmot kommune, og benyttes til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom forskjellige enheter fra ulike våpenarter.

Anleggsarbeidene i feltet startet i 2002, og feltet ble tatt i bruk i 2015. Alle de viktige anleggene sto ferdig i 2008, slik målet var. Regionfeltet ble først fullført i 2012. De anleggene som ble forsinket var ikke til hinder for øvrig bruk av feltet.

De siste rettslige prosessene knyttet til erverv har tatt lang tid, og det pågår fortsatt ankesaker på tidligere vedtak. På bakgrunn av at gjenstående arbeid er beskjedent, videreføres de gjenstående prosessene i en nytt prosjekt med en kostnad til om lag 5 mill. kroner.

Prosjektet for Regionfelt Østlandet er nå terminert med en sluttkostnad på 1 809 mill. kroner, som er innenfor prosjektets kostnadsramme på 2 122 mill. kroner med kostnadsnivå pr. 1. juli 2016.

Til informasjon

Program LOS

LOS-programmet, tidligere Program GOLF, har siden 2001 gjennomført en rekke store prosjekter for å utvikle og innføre et felles integrert forvaltningssystem for Forsvaret (FIF).

FIF har så langt erstattet ca. 80 av totalt 120 ulike forvaltningssystemer i Forsvaret og har levert enhetlige løsninger til Forsvaret for lønn, økonomi, innkjøp, forsyning, materielladministrasjon, styring og ledelse, personell- og kompetansestyring, struktur- og eierskapsforvaltning, samt vedlikehold og forsyning.

Program LOS inneholder pr. i dag kun ett hovedprosjekt, 2814 – Logistikkprosjektet (LOGP), som nærmer seg ferdigstillelse, og som er planlagt terminert innen utgangen av 2017. Arbeidet med å konsolidere og variantbegrense resterende relevante materiellsystemer i FIF vil fortsette i Forsvaret og Forsvarsmateriell. Når LOGP er terminert vil LOS-programmet også bli avviklet.

4032 Vernemasker til Forsvaret

De vernemaskene Forsvaret har i dag vil etter levetidsforlengelse begynne å gå ut på dato fra 2018. Dette prosjektet har som formål å erstatte dagens personlige vernemasker, inkludert filtre, drikkeanordninger, mulighet for synskorrigering, bæreutrustning og andre tilpasninger som er nødvendig, slik at alt personell i styrkestrukturen får utstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse som kreves for å delta i operasjoner der det er fare for kontakt med kjemiske, biologiske eller radiologiske trusselstoffer. Dette inkluderer også åndedrettsvern for spesialister, hvor normal vernemaske ikke gir tilfredsstillende beskyttelse. Det er viktig at denne typen materiell har den kvaliteten som kreves for at CBRN-beskyttelsen (kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære midler) skal være tilfredsstillende. Prosjektet skal ta høyde for at hele styrkestrukturen har materiellet tilgjengelig, samt et realistisk nivå på bytte- og tilpasningsreserve. Prosjektet ble godkjent høsten 2017, og skal etter planen realiseres i 2018–2022.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme er 438 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Av dette kan 431 mill. kroner henføres til post 45. Prosjektets styringsramme settes til 409 mill. kroner, inkludert merverdiavgift.

Sør-Varanger – nye stasjoner til Grensevakten

Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011). Etter Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) ble kostnadsrammen for prosjektet økt. Prosjektet skal dekke grensevaktens samlede behov for forlegning og operasjonsbaser for grensejegere, med en stasjon i sør i Svanvik og en stasjon i nord ved Storskog. Prosjektet omfatter også kennel på hver stasjon, ny kjøretrase og en ny patruljehytte. Den siste av de to stasjonene ble overlevert til bruker i mai 2016. I 2017 gjennomføres mindre utvendige arbeider, og sluttoppgjøret er planlagt fullført innen utgangen av året. I Prop. 1 S (2015–2016) er det informert om at det gjennomføres en endret løsning knyttet til avløp ved stasjonen i nord, som innebærer at kostnadsrammen kan reduseres.

Prisjustert kostnadsramme som fremgår av Prop. 1 S (2016–2017) er 340 mill. kroner.

Evenes flystasjon

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) å etablere en framskutt operasjonsbase for de nye kampflyene på Evenes. Videre vedtok Stortinget ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) å bygge ut Evenes flystasjon også som base for Forsvarets nye maritime patruljefly. I løpet av 2017 gjennomføres det en konseptvalgutredning (KVU) for etableringen på Evenes. Ekstern kvalitetssikring (KS1) vil bli gjennomført etter at utredningen er ferdigstilt. I løpet av 2018 vil det bli utarbeidet forprosjekter for utbyggingen av Evenes flystasjon. Hovedprosjektet vil ha en kostnadsramme på mer enn 750 mill. kroner, og vil dermed bli gjenstand for ytterligere en kvalitetssikring (KS2). Det legges til grunn at eksisterende bygningsmasse og infrastruktur på Evenes flystasjon i størst mulig grad skal gjenbrukes. For å følge opp Stortingets vedtak om utbygging av Evenes flystasjon, har regjeringen foreslått å øke bevilgningen for investeringer i eiendom, bygg og anlegg i 2018 med 58 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til 146 mill. kroner som allerede er avsatt til utvikling av eiendom, bygg og anlegg på Evenes i 2018. Tiltakene i 2018 innebærer i hovedsak å etablere en prosjektorganisasjon, oppgradere eksisterende infrastruktur i bakken og etablere fysisk sikring og beskyttelse av Evenes flystasjon.

Framtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret skal kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Militær luftromsovervåking er vesentlig for å oppnå kontroll i luftrommet, noe som er en forutsetning for å sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker. Det er luftromsovervåking kombinert med bruk av kampfly og bakkebasert luftvern som primært bidrar til luftkontroll. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg raskt utløpet av sin levetid, og må oppgraderes for å møte framtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) om et framtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Fornyelse av deler av sensorstrukturen er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)). Hensikten med prosjektet er å framskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører nye krav økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene vil bli anskaffet gjennom avrop på rammeavtalen som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Rammeavtalen sikrer systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte, samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Rammeavtalen er framforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til blant annet logistikkløsninger og utdanning. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ved gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkapp-klassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes er nå ferdig. Det vises også til omtalen under prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. Regjeringen ser nå disse to prosjektene i sammenheng, og planlegger å forelegge for Stortinget våren 2018 at prosjekt 6615 utvides til å omfatte tre like fartøyer, og at prosjekt 3049 kanselleres. Kontrakten vil bli tildelt ett av de norske verftene som det forhandles med.

Regjeringen anbefaler i tillegg at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærende fartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres med to år.

5447 Artillerisystem 155 mm

Rørartilleri er en viktig kapasitet for landmakten, uavhengig av konseptuell innretning. Dagens artilleri fra slutten av 1960-tallet er nedslitt, og anskaffelsen av 24 nye skyts bør gjennomføres så snart som mulig.

For tiden pågår en merkantil anskaffelsesprosess for nytt artilleri. Det planlegges med at en avklaring om valg av system gjøres i løpet av 2017. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelse av nytt artilleri i løpet av høstsesjonen 2017.

Det vises for øvrig til informasjon i landmaktproposisjonen, Prop. 2 S (2017–2018).

8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet

Hensikten med investeringer i taktisk ledelsessystem for landdomenet (TLL) er at Forsvaret opprettholder, moderniserer og forbedrer sin evne til effektiv ledelse og utnyttelse av Forsvarets styrkestruktur på taktisk og stridsteknisk nivå i landdomenet.

Materiellinvesteringer i TLL legger vekt på IKT-teknologi med komponenter som danner en taktisk informasjonsinfrastruktur av mobile og deployerbare elementer. Sammen vil disse gi evne til å utøve effektiv kommando og kontroll for landstyrker. Investeringen inneholder i tillegg anskaffelse av mobilitetsfremmende plattformer for informasjonsinfrastrukturen, som eksempelvis kjøretøyer og luftfartøyer, fortrinnsvis Unmanned Aerial Systems (UAS).

Store deler av materiellparken i dagens TLL når slutten av sin levetid i løpet av 2024–2026 og tiltak for å opprettholde kapasiteten er påkrevd for å unngå vedvarende redusert og tap av evne til å lede taktiske operasjoner i landdomenet.

Det er videre nødvendig å modernisere og forbedre kapasiteten TLL for å imøtekomme økte krav til informasjonsutveksling slik at effektorer og sensorer kan utnyttes mer effektivt og dekke operasjoner over et større geografisk område i en fellesoperativ ramme, samt sikre integrasjon mot NATO og andre samarbeidspartnere.

I tillegg stilles det krav til økt robusthet for å imøtekomme trusler i cyberdomenet og innenfor elektronisk krigføring.

TLL vil gjennom en trinnvis utviklingsprosess fornyes i perioden 2020–2030. Det er identifisert et stort potensial for både industrisamarbeid og flernasjonalt samarbeid. Det arbeides for å etablere en programorganisasjon som kan utarbeide og anbefale strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle industripartnere og andre nasjoner.

Fotnoter

1.

NATO Computer Incident Response Capability.

Til toppen
Til dokumentets forside