Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabellene viser nominelle endringer på de forskjellige budsjettkapitlene og -postene. I forslaget for 2018 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon, virkningen for 2018 av soldatoppgjøret i 2017 og virkningen av soldatoppgjøret i 2018 etter den nye ordningen. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2018 vil først bli innarbeidet i budsjettet i løpet av 2018. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 175,6 mill. kroner sammenliknet med 2017.

På utgiftssiden er det inkludert budsjetterte inntekter i henhold til etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser nedbrytning av endringene på posten fra 2017 til 2018 mer detaljert. I tabellen framgår lønns-, soldat- og priskompensasjon som er lagt til posten. I tillegg framgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering, og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Så framkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til LTP-formål i 2018 og øvrige endringer.

For budsjettkapitlene 1710, 1720, 1723, 1731, 1732, 1733, 1734, 1735 og 1760 er det i tillegg lagt inn en tabell som viser økning til LTP-formål i 2018. Disse tabellene er en detaljering av tabell 1.3 i kapittel 1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2018, og synliggjør hvordan den bevilgningsmessige økningen til forsvarssektoren, slik det er lagt opp til i den vedtatte langtidsplanen, fordeler seg i de ulike delene av sektoren.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

I tillegg til Forsvarsdepartementets egne driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, Statens havarikommisjon for Forsvaret, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Senter for integritet i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Posten dekker videre utgifter knyttet til blant annet kapasitetsbygging i forsvarssektoren, beredskap og krisehåndtering, forsvarssektorens miljødatabase og Norges formannskap i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) i 2018.

Posten foreslås redusert nominelt med 394,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. Nedenfor følger endringene fra 2017 til 2018:

De tekniske endringene som foreslås er hovedsakelig knyttet til flytting av Forsvarets havarikommisjon fra Forsvaret til Forsvarsdepartementet, flytting av en stilling fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret, omdisponering av midler til pensjonspremie samt omdisponering av midler til internrevisjonen.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 10,8 mill. kroner. I dette ligger det at Forsvarsdepartementet skal effektivisere for 3,9 mill. kroner i 2018. Økningen skyldes i hovedsak økning i midler til romvirksomhet.

Statens havarikommisjon for Forsvaret

Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) er et uavhengig organ som er gitt ansvar og myndighet, etter lov om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret og forskrift om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret, til å undersøke ulykker og alvorlige hendelser i Forsvaret. Formålet med SHFs undersøkelser er å utrede forhold av betydning for å forbedre sikkerheten i Forsvaret. SHF skal gjennomføre undersøkelsene uavhengig av andre undersøkelser eller etterforskning, og skal ikke ta stilling til disiplinære eller strafferettslige forhold. Det nye regelverket legger til rette for et nytt profesjonelt og tillitsskapende regime for undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret. Undersøkelsesmyndigheten skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig, og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. SHF holdes utenfor linjeorganisasjonen i Forsvarsdepartementet og ligger administrativt under departementsråden. Enheten blir etablert i Forsvarsdepartementet høsten 2017.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes, og vil i 2018 aktivt støtte flere ulike reformtiltak både i FN, gjennom ulike forskningsinstitusjoner og Forsvarets høgskoles internasjonale kurssenter, herunder prosjekter knyttet til beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren omfatter tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Tiltakene skjer i rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Norske bidrag vil i 2018 omfatte støtte til Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Sammen med de andre nordiske landene støtter Norge også Den afrikanske unions evne til fredsoperasjoner gjennom kapasitetsbygging av Eastern Africa Standby Force sitt hovedkvarter i Kenya. Norge leder i tillegg utviklingen av Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Dette er et åttelandssamarbeid som støtter NATO-, EU-, og FN-ledet kapasitetsbygging ved å tilby nøkkelferdige moduler som kan plugges inn i disse organisasjonenes programmer og operasjoner. NBAP danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. NBAPs medlemsland vurderer løpende muligheten for å bruke dette formatet til innsats også i andre land.

Nordisk forsvarssamarbeid

Et selvhevdende og uforutsigbart Russland har ført til økt felles situasjonsforståelse og sikkerhetspolitisk utsyn i de nordiske landene, og bidratt til å framheve sikkerhetspolitikk som fundamentet for nordisk forsvarssamarbeid. Dette gir rom for en tettere dialog og økt forsvarssamarbeid innenfor NORDEFCO-rammen. NORDEFCO har kommet fram til en rekke avtaler og initiativ for å understøtte de nordiske landenes evne til situasjonsforståelse, samt for å tilrettelegge for operativt samarbeid i egne nærområder.

Norge skal ha formannskapet for NORDEFCO i 2018. Norges mål er å videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen, sørge for framgang i pågående prosjekter og søke samarbeid innenfor fagområder som er av felles nordisk interesse.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig og personellets lokalisering endres etter behov. Den norske forsvarsattachéstillingen i Stockholm ble reetablert i 2017 og den vakante attachéstillingen i Beijing vil bli besatt i 2018. Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere framkommer av tabellene nedenfor:

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret. Misjonen ivaretar Norges interesser og stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia, der utgiftene dekkes over kapittel 1700, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Etter forsinkelser i byggingen av NATOs nye hovedkvarter vil MMB og Norges delegasjon til NATO i løpet av 2018 bli samlokalisert i det nye hovedkvarteret.

Romvirksomhet

I tråd med langtidsplanen for 2017–2020 har Forsvarsdepartementet opprettet et program for å lede, styre, koordinere og implementere forsvarssektorens ambisjoner for romvirksomheten. Forsvarssektorens satsing på romvirksomhet er tverrsektorielt og internasjonalt fokusert, med en nøktern og trinnvis utvikling.

Forskningsprosjekt om krigens folkerett

Forsvarsdepartementet har over to år finansiert et forskningsprosjekt knyttet til utvalgte emner innenfor krigens folkerett. Prosjektet har internasjonal deltakelse og målet har vært å utarbeide en manual som dekker de utvalgte temaene. Arbeidet med manualen har vært gjennomført ved Forsvarets høgskole, og manualen ble ferdigstilt i 2017. I 2018 planlegges det en internasjonal lansering av manualen samt aktivitet knyttet til utvikling og styrking av folkerettens stilling på de utvalgte områdene.

Oppdatering av lov om Etterretningstjenesten

Forsvarsdepartementet gjennomfører en oppdatering av lov om Etterretningstjenesten. I den forbindelse skal det i 2018 ferdigstilles et høringsnotat som også tar for seg hvordan en form for digitalt grenseforsvar kan etableres i Norge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. I prognosene for 2018 legger Statens pensjonskasse til grunn at utbetalingene vil være 125,2 mill. kroner. Prognosen gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp. Det er viktig for regjeringen å sikre at skadde veteraner, som har fått tilkjent kompensasjon etter ordningen i tråd med gjeldende regelverk, får utbetalt sine kompensasjoner uten unødig opphold. Bevilgningen er derfor en overslagsbevilgning slik at utbetalingene ikke vil stoppe opp. Prognosearbeidet fra Statens pensjonskasse blir løpende fulgt opp av Forsvarsdepartementet.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2017.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2017.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til frivillige organisasjoner

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidra til økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke midler over Forsvarsdepartementets budsjett. Tildelte midler belastes denne posten. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som det opplyses om på regjeringens hjemmesider. Forsvarsdepartementet ønsker i større grad enn tidligere å prioritere konkrete prosjekter framfor drift av organisasjoner samt tiltak som kan bidra til Forsvarets operative evne. Tiltak som viser til fornying, gevinster av digitalisering, tverrsektorielt samarbeid og samarbeid mellom virksomheter eller organisasjoner vil bli prioritert i budsjettåret 2018.

Tildelingen til forsvarsrelaterte organisasjoner er foreslått videreført på samme nivå som 2017.

Støtte til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til mindre prosjekter knyttet til andre verdenskrig og andre kulturhistoriske prosjekter og hendelser.

Tildelingen til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser er foreslått videreført på om lag samme nivå som i 2017.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har siden 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningskontor er foreslått videreført på samme nivå som i 2017.

Dekning av utgifter som tidligere var bevilget på kapittel 1795, post 72, foreslås fra 2018 bevilget på kapittel 1700, post 71. Midlene er knyttet til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur samt Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene på personell- og kompetanseområdet videreføres på om lag samme nivå som i 2017.

Oppfølgingen av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», legger til rette for høy reform- og omstillingstakt innenfor personell- og kompetanseområdet i sektoren. Innføringen av ordningen for militært tilsatte, allmenn verneplikt og utdanningsreformen er viktige bidrag for å styrke den operative evnen. Dette er sentrale omstillingstiltak som krever et solid faktagrunnlag i implementeringen. Forskningsmidlene vil videre prioriteres til å skape faktagrunnlag for nye og kosteffektive tiltak som bidrar til at forsvarssektoren blir en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forsvarsdepartementet vil støtte forskningsprosjekter knyttet til personelløkonomi, løsninger til nytte for hele sektoren og digitalisering, som sentrale bidrag for videreutvikling av personell- og kompetanseområdet. Det avsettes i tillegg FoU-midler til oppfølging av handlingsplanen for veteraner.

Det er en målsetting å bidra til et høyt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtte vil bli gitt både til bidrags- og oppdragsforskning. I 2018 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter på inntil ett år og langvarige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile relevante tema. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og doktorgradsstipender. Støtten skal styrke forskning som bidrar til kunnskap om, og innsikt i, sikkerhetspolitiske utviklingstrekk som også Norge må forholde seg til. Forskningen konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet. I 2018 vil arbeidet med å revidere strategi- og innretningsplanen for forskning og utvikling innenfor forsvarssektoren ferdigstilles.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (AWACS), NATO Alliance Ground Surveillance, NATO Communications and Information Organisation og NATO Support and Procurement Agency med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige.

Posten videreføres på om lag samme nivå som i 2017.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2017.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom bevilgninger, husleie fra brukerne og betaling for utførte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Ved prioritering av vedlikeholdsmidler i 2018 skal lukking av EBA-avvik som kan ha negativ innvirkning på den operative evnen ha høyest prioritet. For å sikre riktig prioritering av de tilgjengelige vedlikeholdsmidlene ytterligere, har Forsvarsbygg og Forsvaret utviklet nye omforente prioriteringskriterier som skal legges til grunn fra 2018.

Posten foreslås økt nominelt med 265,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. Nedenfor redegjøres det for endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 298,6 mill. kroner. I dette ligger det at Forsvarsbygg skal effektivisere for 18,2 mill. kroner i 2018 knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. I tillegg skal Forsvarsbygg gjennom forbedrings- og effektiviseringstiltak frigjøre ytterligere 17,7 mill. kroner som vil bli omdisponert til høyere prioriterte formål i Forsvarsbygg. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av utvikling av eksisterende eiendomsmasse for Forsvaret.

Post 45 Innredning til nybygg og nyanlegg

For å få en bedre helhet mellom nybygg og nyanlegg og innredning ble kapittel 1710, post 45, opprettet fra budsjettåret 2016. Fra og med 2018 legges det opp til at innredning til nybygg og nyanlegg budsjetteres over kapittel 1710, post 47. Dette vil bidra til en forenkling og en ytterligere forbedret helhet i investeringsprosjektene. Det fremmes derfor ikke forslag til bevilgning på post 45 i 2018.

Post 46 Komponentutskifting

Fra og med 2017 budsjetteres komponentutskifting på kapittel 1710, post 47. I tråd med dette fremmes det ikke forslag til bevilgning på post 46 i 2018.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investeringer i EBA. Langtidsplanen følges opp med en økning av bevilgningen for investeringer i EBA, og som følge av dette foreslås posten nominelt styrket med 849,2 mill. kroner. Post 45 Innredning til nybygg og nyanlegg foreslås avviklet fra 2018, og post 47 tilføres derfor 277,5 mill. kroner gjennom en teknisk endring. I tillegg foreslås posten tilført 55,6 mill. kroner gjennom en teknisk endring ved at grunnfinansiering av investeringsvirksomheten flyttes fra kapittel 1710, post 01. I 2018 gjennomfører Forsvarsbygg forbedrings- og effektiviseringstiltak innenfor investeringsområdet på 25,6 mill. kroner som vil bli omdisponert til høyere prioriterte formål i Forsvarsbygg.

I 2018 vil forberedelse og oppstart av prosjekter i tråd med langtidsplanen for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) bli prioritert. Det vil i 2018 bli gitt prioritet til nødvendig fornyelse av eksisterende EBA og andre tiltak på Ørland flystasjon som ikke er budsjettert på kapittel 1761, post 47. Videre vil det i 2018 benyttes midler til å forberede og starte opp prosjekter for å lokalisere nye maritime patruljefly (333 skvadron) på Evenes, og for etablering av en framskutt base på Evenes for kampflyberedskap (QRA) med F-35. I 2018 vil det også bli gjennomført investeringer på Værnes i forbindelse med flytting av staben ved Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalsskolen fra Kjevik. For å øke tilstedeværelsen og kapasiteten i Finnmark skal det etableres et jegerkompani på Garnisonen i Sør-Varanger, og i 2018 vil det iverksettes nødvendige tiltak knyttet til etableringen. Videre vil bevilgningen bli prioritert til prosjekter for å bedre objektsikkerhet, investeringsprosjekter for ENØK og for å fase ut fossil fyringsolje i forsvarssektorens bygg.

Posten omfatter også tiltak for å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Det vil også bli gjennomført omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger, og investeringer i eiendom, bygg og anlegg som følger av materiellinvesteringer. Posten omfatter også tiltak for å ivareta fornyelse av bygningsmassen og tilrettelegge for allmenn verneplikt.

For nærmere omtale av nye prosjekter med kostnadsramme over 200 mill. kroner vises det til del I, 4. Investeringer.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 342,2 mill. kroner sammenliknet med 2017.

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kapittel 1710, post 01. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av utvikling av eksisterende eiendomsmasse for Forsvaret. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2018 foreslås det at inntektskravet økes med 234,1 mill. kroner. Økningen skyldes at det forventes flere inntektsbringende avhendingsprosjekter i 2018 enn i 2017, herunder blant annet at luftfartskritisk areal på Flesland i Bergen selges til Avinor.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 7,7 pst. av FFIs aktivitet var oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren i 2016.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2018 på 186,6 mill. kroner, som vil utgjøre i overkant av 20 pst. av FFIs budsjetterte inntekter i 2018. Dette er en økning på om lag 20 mill. kroner sammenliknet med 2017. Dette tilskuddet er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

• forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, virkninger og beskyttelse og

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2014, 2015 og 2016, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Kapitlet har tidligere dekket fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter.

Stortinget vedtok fra 2017 å samle bevilgningene til Forsvarsdepartementet på ett kapittel. Se for øvrig omtale på kapittel 1700.

Kap. 4719 Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet

Stortinget vedtok fra 2017 å samle bevilgningene til Forsvarsdepartementet på ett kapittel. Se for øvrig omtale på kapittel 4700.

Kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Regjeringen foreslår å styrke Cyberforsvaret og Forsvarets spesialstyrker gjennom økte bevilgninger til blant annet vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og beredskapsbeholdninger samt styrking av materielldriften på bakgrunn av erfart kostnadsvekst, i tråd med regjeringens vedtatte langtidsplan for perioden 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)). Videre styrkes Forsvarets logistikkorganisasjon i forbindelse med NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture. I tillegg reduseres utgiftene blant annet som følge av lavere utgifter til eiendom, bygg og anlegg grunnet flytting av hoveddelen av virksomheten i Forsvarets personell- og vernepliktssenter ut av Oslo.

Utdanningsreformen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen og medfører at oppgaver og tilhørende ressurser, som tidligere har ligget på andre enheter i Forsvaret, herunder særlig forsvarsgrenene og Cyberforsvaret, flyttes til Forsvarets høgskole. Denne tekniske endringen medfører ingen reell ressursmessig svekkelse eller styrking, men innebærer en nominell økning på kapittel 1720, mot en tilsvarende reduksjon på andre berørte kapitler. Den nominelle reduksjonen som følger av dette for forsvarsgrenene må derfor ses i sammenheng med den nominelle økningen på dette budsjettkapitlet.

Regjeringen foreslår å samle midlene som tidligere har blitt bevilget på kapitlene 1725, 1740 og 1795 til kapittel 1720. Unntatt er utgifter til øremerkede tilskudd på kapittel 1795, post 72, som foreslås innlemmet i kapittel 1700, post 71, sammen med øvrige tilskuddsordninger som forvaltes av Forsvarsdepartementet. Forslaget legger til rette for å samle felles- og støtteavdelinger i Forsvaret i ett budsjettkapittel. Endringen vil bidra til økt styringskraft og er i tråd med regjeringens målsetting om forenkling og forbedring av forvaltningen. Kapitlet vil omfatte ti driftsenheter i Forsvaret og militære NATO-stillinger.

Post 01 Driftsutgifter

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Hensyntatt overføringene fra de tidligere kapitlene 1725, 1740 og 1795 foreslås posten økt nominelt med 1 485,4 mill. kroner sammenliknet med budsjettet for 2017.

De tekniske endringene som foreslås er blant annet knyttet til omdisponeringer i forbindelse med gjennomføringen av NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture og utdanningsreformen som ble vedtatt gjennom ny langtidsplan. Videre overføres blant annet Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) fra kapittel 1731. I Prop. 129 S (2016–2017) informerte regjeringen Stortinget om overføringen av en enhet for støttevirksomhet på Bodø flystasjon til Forsvarets operative hovedkvarter fra kapittel 1733. I samme proposisjon ble det fremmet forslag om omdisponering av pensjonspremier som en følge av organisatoriske endringer i forhold til hva som ble lagt til grunn ved tildelingen i 2017. Regjeringen foreslår å videreføre disse endringene i 2018. Felleskapasiteter i Forsvaret skal effektivisere for 289,9 mill. kroner i 2018. I dette inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 86,0 mill. kroner. Hensyntatt dette foreslås det en økning på 456,8 mill. kroner på posten i 2018.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens utøvende operative ledd. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer nasjonale styrker som bidrar i internasjonale operasjoner.

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke i nord. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt et ansvar for planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Forsvarets operative hovedkvarter viderefører i stort leveranser og aktivitet i 2018, men i tillegg omdisponeres det midler til dette kapittelet for gjennomføring av NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture.

NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture

Norge skal i 2018 være vertsnasjon for NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture. Høyprofiløvelsene er en sentral del i alliansens oppfølging av Connected Forces Initiative fra Chicago-toppmøtet i 2012. Øvelsen gir en unik anledning for Norge til å øve mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

Trident Juncture blir den største høyintensitets fellesoperative NATO-øvelsen basert på et artikkel 5-scenario på mange år. Styrker fra alle forsvarsgrener, Heimevernet, spesialstyrker og flere sivile etater vil delta. Øvelsen vil også fokusere på hybride aspekter. Øvingskonseptet inneholder en reell deployering av NATO-styrker til Norge, samt øving av det norske mottaksapparatet og totalforsvaret. Øvelsen vil skape økt oppmerksomhet omkring Norge og NATOs nordlige flanke, og vil bidra til å opprettholde evnen til interoperabilitet under de klimatiske og topografiske særegne forhold i alliansens nordlige operasjonsområder.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) vil i 2018 være beredskapsklare i henhold til operativ ambisjon. En egen reserveenhet ble etablert i 2017 for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet. FS styrkes i 2018 blant annet for å legge til rette for videreutviklingen av denne reserveenheten. Aktivitetsnivået fra 2017 vil i hovedsak videreføres i 2018.

FS vil også i 2018 bidra i internasjonale operasjoner samtidig som nasjonal beredskap ivaretas. FS skal på anmodning kunne yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2018 ha høy prioritet.

FS vil i 2018 ta i bruk nye og moderne fasiliteter på Haakonsvern tilpasset avdelingens behov. Arbeidet med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom en egen jegertropp i Forsvarets spesialkommando videreføres i 2018.

Cyberforsvaret

Regjeringen prioriterer Cyberforsvaret i 2018 og foreslår en markant budsjettøkning for å sikre drift av kritiske IKT-systemer, samt for å ta inn et mangeårig etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (VRB). Forsvaret har over lengre tid opplevd utfordringer med økte utgifter knyttet til driftssetting av nye systemer og økte driftsutgifter som følge av omfattende utskiftinger og oppgraderinger.

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. IKT skal benyttes som et virkemiddel for bedret samhandling i operasjoner og for å effektivisere styrkeproduksjon og forvaltning i forsvarssektoren.

Cyberforsvaret har ansvar for at det utvikles en IKT-infrastruktur som gir Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i et fellesoperativt perspektiv. Videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i framtidige operasjoner.

I 2018 skal Cyberforsvaret prioritere oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedret evne til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Videre skal arbeidet med realisering av gevinster i Forsvarets portefølje av IKT-systemer intensiveres gjennom 2018.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) styrkes i 2018 for å være i stand til håndtere krav til økt omsetningsevne. Forsvarets logistikkorganisasjon forvalter og ivaretar logistikkberedskap slik at Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet kan opprettholdes i henhold til forsvarssjefens operative krav. I samarbeid med styrkesjefene vil FLO fortsette arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, øke beredskapsbeholdninger av reservedeler og utbedre mangler i relevant beredskapsmateriell.

For å sikre forsvarlig forvaltning styrkes FLO videre for å ivareta sine oppgaver knyttet til Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF). Samtidig overføres ansvaret for tilrettelegging av data til Forsvarsmateriell. FLO styrkes midlertidig i 2018 for å håndtere utgifter for håndtering av materiell som skal selges eller avhendes.

I forbindelse med øvelse Trident Juncture vil FLO levere varer og tjenester og utføre vertslandsstøtte til utenlandske deltakere på øvelsen i samsvar med Statement of requirements (SOR). Da øvelsen gjennomføres mot slutten av året, i november, forventes en stor andel av tilbakebetalingene fra deltakerlandene først å komme i 2019. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FLO med 200 mill. kroner for å håndtere engangsutgiftene til dette i 2018. Nasjonal logistikkommando og Vertslandstøttebataljonen vil spille en sentral rolle og øve under øvelse Trident Juncture.

Anskaffelsesfunksjonen for driftsmateriell i Forsvaret er sentralisert i FLO. Dette skal bidra til gevinstrealisering og forbedret kvalitet på anskaffelsene. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil forsyningstjenesten videreutvikles og antall forsyningslagre i Forsvaret reduseres. Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien skal vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres ytterligere på de områder dette er hensiktsmessig.

FLO har et økende behov for kompetanse innenfor merkantile og juridiske fagområder. Det vil derfor bli gjennomført målrettet rekruttering av personell til spesielt driftsanskaffelser og strategiske avtaler. Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å sikre Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig fortsetter og utvikles videre.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) er Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester. Leveranser og aktiviteter videreføres på om lag samme nivå som i 2017. I 2018 vil FSAN prioritere videreutviklingen av ROLE 2-kapasiteten slik at denne blir beredskapsklar i henhold til plan.

FSAN skal styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i nært samarbeid med samfunnets øvrige helsetilbud. Dette omfatter både medisinsk personell til styrkestrukturen og personell til løpende helsetjenester for Forsvaret personell. Arbeidet med å etablere et helhetlig medisinsk evakueringskonsept sammen med samfunnets øvrige helsetjenestetilbud som dekker fred, krise og væpnet konflikt videreføres.

Sanitets- og veterinærvirksomheten i Forsvaret er kunnskapsbasert, og forskning og utvikling er avgjørende for å sikre kvalitet i tjenestene. Forskningsprosjektet knyttet til kulde, frost og hypotermi ved operasjoner i kaldt klima videreføres i 2018.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). Innenfor rammen av utdanningsreformen, som ble vedtatt gjennom ny langtidsplan, vil FHS fra 1. januar 2018 omfatte all nivådannende utdanning etter grunnleggende soldatutdanning i Forsvaret. Nye FHS inkluderer blant annet befalsskolene, krigsskolene og Forsvarets ingeniørhøgskole. Sammenslåingen er organisatorisk og budsjettmessig, og innebærer ikke fysisk flytting av skolene. Institutt for forsvarsstudier (IFS) vil fortsette som eget institutt under FHS. I langtidsplanen framgår det at sammenslåingen inkluderer Forsvarets etterretningshøgskole. Etterretningshøgskolen er besluttet omgjort til en våpenskole, og virksomheten der skal ikke videreføres i henhold til de krav som stilles til en høyskole. Våpenskolen vil ikke være en del av den nye Forsvarets høgskole. I 2018-budsjettet medfører oppfølging av utdanningsreformen større tekniske flyttinger fra forsvarsgrenenes budsjettkapitler til kapittel 1720, slik at midlene ligger på det kapitlet der utgiftene er.

Ved å samle befals- og høyskolene i Forsvaret organisatorisk i én høyskole, legges grunnlaget for økt effektivisering og økt kvalitet i utdanning av militært personell på alle nivå. Forskning og utvikling ved FHS tar utgangspunkt i kravene til militær kjernekompetanse, forskningsbasert undervisning samt forsvarssektorens og samfunnets behov for kunnskap om norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

Forsvarsstaben (FST) har, på vegne av forsvarssjefen, gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag Forsvaret pålegges av Forsvarsdepartementet. Gjennomføring av Iverksettingsbrevet til langtidsplanen for 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil stå sentralt i 2018.

Forsvarets fellestjenester (FFT) ble opprettet som en ny driftsenhet med virkning fra august 2016. Enheten består av tolv avdelinger: Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste, Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-administrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og Forsvarets kommandantskap. FFT yter i tillegg administrativ støtte til Forsvarsstaben og Tillitsvalgtordningen i Forsvaret.

Forsvarets sikkerhetsavdeling, som en del av FFT, styrkes i 2018 gjennom økte bevilgninger til forebyggende sikkerhet, herunder videreutvikling av innhentingskapabiliteten og kompetansebygging.

FFT har et særskilt ansvar for å koordinere og styre kulturvirksomheten i Forsvaret, som omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museer. De tre avdelingene skal forvalte Forsvarets tradisjon og historie. Forsvarets museer skal i tillegg bidra til innsikt i Forsvarets historie og utvikling. Regjeringen vil styrke og modernisere museenes formidlings- og publikumsaktivitet. Samlingene skal gjøres mer tilgjengelige, blant annet ved ytterligere digitalisering. Samarbeidet med sivile museer skal styrkes.

I 2018 vil Forsvaret markere militærmusikkens 200-års jubileum. Norsk militær tattoo 2018 vil være en arena for å markere jubileet. Forsvarets musikk videreføres med fem korps. I tråd med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet (KUD). Om lag 46 mill. kroner er rammeoverført til KUD, og Forsvaret vil gis belastningsfullmakt på KUDs budsjett.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) har et helhetlig fagansvar innenfor HR-området. FPVS er etablert med hovedtyngden av tilsatte på Hamar, i Harstad og i Elverum.

FPVS har ansvaret for forvaltning av verneplikten. Forvaltningen omfatter blant annet gjennomføring av sesjon, innkalling til førstegangs- og repetisjonstjeneste, gjennomføring av Forsvarets opptak og seleksjon, styrkedisponering og å holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert.

FPVS ivaretar arbeidsgiveransvar for tilsatte i Forsvaret på vegne av forsvarssjefen. FPVS forvalter personell til internasjonale stillinger og internasjonale operasjoner, og håndterer lønns-, flytte- og reisekompensasjon for alt personell i Forsvaret. Dagens systemunderstøttelse for Forsvarets HR-tjenester baserer seg på Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF). Eksisterende teknologi skal videreutvikles for å ivareta Forsvarets framtidige behov for forvaltning av personellet. Som en del av Forsvarets utdanningsreform er Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (FOKUS) overført til FPVS.

Nasjonale og internasjonale stillinger i utlandet og NATO-stillinger i Norge

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2014 synliggjorde at NATO hadde store mangler i evnen til avskrekking og forsvar. Det var bakgrunnen for beslutningen på NATO-toppmøtet i Wales i 2014 hvor en større tilpasning av alliansen ble initiert, særlig evnen til kollektivt forsvar.

NATOs kommandostruktur i sin nåværende form var fullt operativ i desember 2015, men de nye utfordringene viste at også kommandostrukturen, og tilstøtende flernasjonale ledelsesstrukturer som NATOs styrkestruktur, var preget av mangler og svakheter. På toppmøtet i Warszawa i 2016 ble det derfor besluttet å gjennomføre en funksjonell gjennomgang av NATOs kommandostruktur, med sikte på at den i framtiden skal ivareta hele spekteret av militære operasjoner. Arbeidet med gjennomgangen har vært gjort i NATOs militære søyle og har gått jevnt framover. Etter planen skal det framlegges en skisse til justert kommandostruktur høsten 2017, med sikte på endelig godkjennelse under forsvarsministermøtet i februar 2018. Norge har vært en av initiativtakerne til gjennomgangen, og vil følge opp arbeidet aktivt.

For å sikre ivaretakelse av norske interesser er det viktig for Norge å ha robust representasjon i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer. Norges internasjonale representasjon skal til enhver tid være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten. Låneordningen avvikles i 2017. I tråd med dette er det ikke behov for bevilgninger på posten i 2018.

Post 71 Overføringer til andre

Posten foreslås overført fra kapittel 1725, og omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet. Forvaltningsansvaret for tilskuddsmidlene til veteranrelatert virksomhet ble fra budsjettåret 2016 delegert til Forsvaret. Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå som 2017, herunder videreføres den økte støtten til veteranorganisasjonene, jf. Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

I tråd med forslaget om å samle bevilgninger fra en rekke kapitler på kapitel 1720 foreslås det å samle de korresponderende inntektskapitlene 4725, 4740 og 4795 under denne posten. Det samlede inntektskravet videreføres på om lag samme nivå som i 2017.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Oppfølging av langtidsplanen for 2017–2020 innebærer at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) styrkes i 2018 for å bedre evnen til å analysere og koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser, videreutvikle kurssenter for forebyggende sikkerhet og ytterligere bedre kapasiteten til å føre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak.

Post 01 Driftsutgifter

Budsjettet til NSM foreslås økt nominelt med 10,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 1,3 mill. kroner. Hensyntatt kompensasjoner og tekniske endring øker posten med 10,1 mill. kroner.

NSM vil i 2018 særlig prioritere evnen til å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av IKT-angrep. NSM skal videre prioritere rollen som fag- og klagemyndighet innenfor personellsikkerhet. For å bidra til at sikkerhetslovens krav til utvelgelse, klassifisering og sikring av objekter ivaretas som forutsatt hos virksomhetene, skal NSM også fortsatt prioritere rådgivnings- og veiledningsaktivitet innenfor objektsikkerhet.

Overordnede oppgaver

Utviklingen i risikobildet medfører at det er behov for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet, som et ledd i styrkingen av Forsvarets operative evne og for å forbedre sikkerheten i samfunnet for øvrig. Regjeringen la 16. juni 2017 fram forslag til ny sikkerhetslov. Sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter legger føringer på utviklingen av det forebyggende sikkerhetsarbeidet og NSMs ansvar og oppgaver.

NSM er underlagt Forsvarsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker innenfor JDs ansvarsområde.

NSM er nasjonal fagmyndighet for forebyggende sikkerhet og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven. Virksomheten skal først og fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Kun i den grad virksomheters og enkeltindividers sikkerhet har betydning for statssikkerhet eller samfunnssikkerhet, skal dette inngå i NSMs virksomhet.

NSM skal legge til rette for, støtte og rapportere om forebyggende sikkerhetstiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Virksomheten skal føre tilsyn med sikkerhetstilstanden i virksomheter underlagt sikkerhetsloven, og gi informasjon, råd og veiledning til virksomheter, samt bidra til at sikkerhetstiltak utvikles. NSM skal innenfor eget ansvarsområde bidra til at sikkerhetskulturen i virksomhetene forbedres. NSM er kontaktpunkt og har et utøvende ansvar overfor andre land og internasjonale organisasjoner, herunder NATO, innenfor fagområdet forebyggende sikkerhet.

NSM er i tillegg ansvarlig for å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av alvorlige IKT-angrep mot samfunnskritisk infrastruktur eller andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette innebærer blant annet å organisere og drifte et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). NSM skal bidra til fortsatt videreutvikling av samarbeidet mellom de nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

NSM skal, som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, understøtte Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. NSM skal identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav samt gi råd og veiledning.

NSM skal årlig produsere en risikorapport innenfor forebyggende sikkerhet og en rapport om det helhetlige IKT-risikobildet. NSM skal også foreslå tiltak for å forbedre sikkerhetstilstanden.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets medlemskapsavgifter, til varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukerbetaling ved sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer, og videreføres på om lag samme nivå som i 2017.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Kapitlet har tidligere dekket Forsvarsstaben og enkelte avdelinger under driftsenheten Forsvarets fellestjenester. Regjeringen foreslår fra 2018 å samle bevilgningene på kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Regjeringen foreslår å samle inntektene til kapittel 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1731 Hæren

Hæren styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger, herunder ammunisjonsbeholdninger. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men tidligere ikke-finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst.

Innhenting av etterslepet på vedlikehold av Hærens materiell ble påbegynt allerede i 2017. Et eksempel på dette er vedlikeholdsøvelsen «Powerful Maintenance 1», som ble ledet av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet. Her ble over 5 500 objekter i Hæren og Heimevernet, som er lagret for krise og krig, gjort beredskapsklare i løpet av noen uker. Satsingen på vedlikehold videreføres i 2018, og legger til rette for at aktiviteten i Hæren kan gjennomføres med god materielltilgjengelighet, noe som øker kvaliteten på trenings- og øvingsaktiviteten. Etablering av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter, og etablering av en kampluftvernavdeling i Artilleribataljonen starter opp. Den økte aktiviteten i 2. bataljon, Brigade Nord, videreføres i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 394,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. Nedenfor følger endringene fra 2017 til 2018:

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av oppgaver og tilhørende ressurser til kapittel 1720 i forbindelse med gjennomføring av utdanningsreformen, og endringer som skyldes overføring av Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) til Forsvarets logistikkorganisasjon. Hæren skal effektivisere for 56,6 mill. kroner i 2018.

Utover dette foreslås Hærens budsjett økt med 49,2 mill. kroner i samsvar med LTP. Videre omdisponeres 34,2 mill. kroner av den forserte styrkingen i 2017 til investeringer knyttet til landmakten. Hensyntatt dette, foreslås det en økning på 15,0 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Det er ingen endringer i Hærens oppgaver. Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne, som blant annet omfatter stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Hærens hovedoppgave er å etablere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i et fellesoperativt miljø. Denne evnen relaterer seg til de av Forsvarets oppgaver som omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt å avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. For å oppnå dette skal Hæren fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. I 2018 vil det økte aktivitetsnivået for 2017 videreføres.

Hæren vil i all hovedsak løse oppgavene knyttet til daglig å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte avdelingene Garnisonen i Sør-Varanger og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) til formålet. Gjennom tilstedeværelse og informasjonsinnhenting har Grensevakten, med utgangspunkt i to helt nye og moderne grensestasjoner (Pasvik og Jarfjord), evne til å reagere mot krenkelser av norsk suverenitet langs den norsk-russiske grensen. HMKG utfører kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. I tillegg skal HMKG kunne løse oppdrag i hovedstadsområdet relatert til samfunnssikkerhet innenfor rammen av bistandsinstruksen. Øvrige oppdrag som seremonier, parader og musikk videreføres. HMKG og Grensevakten viderefører sine oppgaver.

Hæren har også i 2018 avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Hærens hovedbidrag til Forsvarets oppgave om å delta i flernasjonal krisehåndtering vil for 2018 være bataljonsstridsgruppe Telemark bataljon. Bataljonsstridsgruppen består av en mekanisert infanteribataljon, et artilleribatteri, et artillerilokaliseringsbatteri, et logistikkompani, et sanitetselement og et oppklaringselement. Bataljonsstridsgruppen skal stå på NATO-beredskap og inngå som del av Initial Follow-on Forces Group (IFFG). I tillegg kommer et antall stabsoffiserer som skal bekle stillinger i bataljons- og brigadehovedkvarter. Hæren vil være forberedt på å bidra i Operation Inherent Resolve i Irak samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket framskutt nærvær, enhanced Forward Presence (eFP), med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Norge stiller et betydelig bidrag i 2017, og vil også i 2018 være forberedt på å kunne bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen.

Organisasjon og styrkestruktur

Om den videre utviklingen av landmakten, se Prop. 2 S (2017–2018).

Sjef Hæren fortsetter samordningen av Hærens taktiske ledelse med brigadekommandoen for å videreutvikle denne i en mer mobil innretning.

Hærens tyngdepunkt i Indre Troms og Østerdal garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord. Brigade Nord videreføres med to mekaniserte bataljoner, Telemark bataljon og Panserbataljonen, og en infanteribataljon, 2. bataljon. Tilførselen av moderniserte kampvogner, CV90, fortsetter, og i 2018 starter etableringen av en kampluftvernavdeling som organisatorisk skal være en del av Artilleribataljonen. Arbeidet med å lukke det mangeårige etterslepet i vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og oppbygging av beredskapsbeholdninger fortsetter. Det reduserte etterslepsavviket vil bidra til økt operativ evne.

HMKG videreføres som en oppdragstilpasset lett infanteribataljon.

Den gradvise oppbygningen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter i henhold til plan. Jegerkompaniet skal ha evne til å føre selvstendig strid, men skal også evne å forsterke grensevakten.

Hærens fagskole logistikk videreutvikles under Hærens våpenskole for å ivareta fagansvaret for landbasert logistikk. Logistikkbase land, Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpolitiavdeling videreføres under Hæren lokalisert til Sessvollmoen. Hæren videreutvikler egen sanitetskapasitet gjennom egne ROLE 1-kapasiteter.

Personell, utdanning og kompetanse

For å kunne håndtere hele konfliktspekteret er det en forutsetning at Hærens styrkestruktur er fylt opp med kompetent personell på riktig nivå. Dette krever tydelige roller og klar ansvarsfordeling innenfor styrkeproduksjon og styrkedisponering. Innføring av ordningen for militært tilsatte videreføres i 2018.

Karriere- og tjenesteplaner for offiserer, befal og grenaderer sammen med Forsvarets høgskoles profesjonsutdanning, skal bidra til mer målrettet rekruttering og økt utnyttelsesgrad for å styrke operativ evne.

Hæren understøtter arbeidet med iverksetting av utdanningsreformen. Hæren vil vektlegge innføring av ordningen for militært tilsatte og vil justere kompetanseproduksjonen når ny utdanningsordning er etablert.

Arbeidet med ny HR-modell i Forsvaret er en prioritert oppgave. Etablering av et effektivt system for kompetansestyring er kommet godt i gang, og vil videreutvikles i 2018.

Vernepliktige i førstegangstjeneste utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen i Hærens avdelinger. Allmenn verneplikt gir økt mangfold. Vernepliktige rekrutteres til videre tjeneste i Hæren, og målet er at dette skal bidra til å gjøre personellsammensettingen mer i tråd med samfunnet for øvrig.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren i tråd med Hærens egen tiltaksplan som fastslår at gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder også forvaltningsområdet.

Kap. 4731 Hæren

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten, som er budsjettert over kapittel 1790.

Sjøforsvaret styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men tidligere ikke-finansiert etterslep, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. Risiko for at den planlagte aktiviteten ikke kan gjennomføres reduseres dermed betraktelig. Denne tydelige styrkingen begynte allerede med en vesentlig ettårig bevilgningsøkning i 2016-budsjettet, og tiltakene som er iverksatt øker utholdenhet og tilgjengelighet på Sjøforsvarets struktur. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst. Sjøforsvaret tilføres ressurser slik at den økte aktiviteten for fregatt i 2017 kan videreføres, og det bygges opp flere besetninger.

Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Post 01 Driftsutgifter

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås redusert nominelt med 122,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 7,5 mill. kroner.

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av oppgaver og tilhørende ressurser til kapittel 1720 i forbindelse med gjennomføring av utdanningsreformen.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 84,8 mill. kroner. I dette ligger det at Sjøforsvaret skal effektivisere for 11,8 mill. kroner i 2018.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere sjømilitære styrker som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerheten i norske havområder.

Regjeringen foreslår en videreføring av den etablerte normaltilstanden, hvor en ubåt er fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Dette viderefører en økt maritim operativ tilgjengelighet og tilstedeværelse i Nord-Norge.

Forsvarets oppgaver omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre.

Sjøforsvaret vil i 2018 delta med to fartøyer til NATOs Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). En fregatt vil i andre halvår være på beredskap, og i denne perioden delta i NATOs stående maritime styrker (SNMG1) i fire måneder. Et mineryddefartøy vil være på beredskap hele 2018, og delta i NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1) i to perioder, hver på om lag fire måneder. Videre vil det for 2018 meldes inn en ubåt til Initial Follow-on Forces Group (IFFG). For første halvår meldes to korvetter inn, og i andre halvår 2018 et eksplosivryddelag fra Sjøforsvaret i tillegg. Til Follow-on Forces Group (FFG) vil Norge delta med et Ro-Ro-fartøy på beredskap gjennom hele året, et minedykkerlag og et mineryddefartøy. I tillegg vil det meldes inn et mindre antall offiserer til NavalCoordination and Guidance for Shipping (NCAGS).

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret omfatter Marinen og base- og skolestrukturen. I tillegg kommer Kystvakten, som omtales under kapittel 1790.

Sjef Sjøforsvaret med stab er lokalisert til Haakonsvern orlogsstasjon og har et helhetlig ansvar som styrkesjef. Et felles taktisk ledelseselement styrker den operative ledelsen av Marinens enheter. Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil kommandoplattform for operativ ledelse på taktisk nivå. Styrkestrukturen i Marinen videreføres og videreutvikles i 2018, blant annet ved etablering av flere besetninger på fregatt. I 2018 overføres KV Magnus Lagabøte fra Kystvakten til Marinen. Dette medfører at Marinens struktur økes med ett fartøy i støttestrukturen. Logistikkfartøyet KNM Maud er forsinket, men vil i 2018 gi økt kapasitet for Sjøforsvaret.

Arbeidet med å lukke det mangeårige etterslepet i vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og oppbygging av beredskapsbeholdninger fortsetter og vil bidra til økt operativ evne.

Sjøforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Luftforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret skal i 2018 løse oppdrag og utvikle organisasjonen i samsvar med overordnede krav og føringer. Dette innebærer en videre tilpasning av personell- og kompetansestrukturen for å nå operative målsetninger. Innføring av ordningen for militært tilsatte, og videreutvikling og tilpasning til nye teknologiske HR-løsninger vil bli prioritert i 2018. Dette er viktige tiltak for at Sjøforsvaret skal nå målsetningen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Sjøforsvarets strategiske konsept 2040 er en strategisk plan for å tilpasse Sjøforsvaret til morgendagens utfordringer. I tråd med intensjonene i konseptet har Sjøforsvaret redusert bemanningen på land og overført stillinger til fartøysstrukturen. I 2018 vil Sjøforsvaret ytterligere styrke besetningene i tråd med intensjonene i langtidsplanen. Dette er en langsiktig prosess som på sikt vil føre til at flere fartøyer kan bemannes, noe som vil bidra til styrket sjømilitær kompetanse og operativ evne. Det er fremdeles behov for å gjøre besetningene mer robuste for å kunne opprettholde tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale operasjoner.

Sjøforsvaret understøtter arbeidet med iverksetting av utdanningsreformen. Sjøforsvaret vil vektlegge innføring av ordningen for militært tilsatte og vil justere kompetanseproduksjonen når ny utdanningsordning er etablert.

Arbeidet med ny HR-modell i Forsvaret er en prioritert oppgave. Etablering av et effektivt system for kompetansestyring er kommet godt i gang, og vil videreutvikles i 2018.

Sjøforsvarets høyteknologiske plattformer må bemannes av offiserer, befal og konstabler med riktig kompetanse for å sikre at de kan løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig.

Konjunkturendringene i arbeidsmarkedet de siste årene har medført at færre forlater Sjøforsvaret til fordel for sivile arbeidsgivere. Hensikten med innføring av den nye ordningen for militært tilsatte, er blant annet å legge til rette for økt kontinuitet i bemanningen av fartøyer. Karriere- og tjenesteplaner som tilrettelegger for forutsigbare karriereløp er forventet å bidra til å heve erfaringsnivået og kompetansen i Sjøforsvaret.

HR-teknologi bidrar til forenkling av prosesser og styrking av analysekapasitet. Nytt system for personellforvaltning skal også bidra til bedre kompetansestyring for å styrke Sjøforsvarets operativ evne. Sjøforsvaret vektlegger å være en god arbeidsgiver og søker å gi personellet og deres familier størst mulig forutsigbarhet i tjenesten.

Vernepliktige i førstegangstjeneste og lærlinger utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen på fartøyene. I tillegg rekrutteres menige til videre tjeneste i Sjøforsvaret. Tilrettelegging for allmenn verneplikt vektlegges.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret, i tråd med Sjøforsvarets egen tiltaksplan. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder også på forvaltningsområdet.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Luftforsvaret styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men tidligere ikke-finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, innfasing av NH90-helikoptre og innleie av kalibreringskapasitet som følge av utfasing av DA-20 Jet Falcon. Regjeringen foreslår også å styrke Luftforsvaret i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Post 01 Driftsutgifter

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås økt nominelt med 162,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 16,8 mill. kroner.

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av oppgaver og tilhørende ressurser til kapittel 1720 i forbindelse med gjennomføring av utdanningsreformen.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 347,2 mill. kroner. I dette ligger det at Luftforsvaret skal effektivisere for 32,2 mill. kroner i 2018. Denne effektiviseringen er trukket ut av den nominelle endringen. Det er lagt til grunn lavere drivstoffpriser og valutakurser i 2018 enn i saldert budsjett for 2017. De frigjorte midlene prioriteres til andre formål i Luftforsvaret.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur, samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 kampfly på beredskap blir ivaretatt i henhold til operativ ambisjon i overgangsfasen hvor F-35 innfases. Regjeringen foreslår en videreføring av den etablerte normaltilstanden, med flere og lengre tokt for maritime patruljefly. Dette viderefører en økt maritim flyoperativ tilgjengelighet og tilstedeværelse i Nord-Norge, og økt evne til å ivareta pålagte oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for eget og alliansens bruk, samt suverenitetshevdelse ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder.

Luftforsvaret skal også kunne løse oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner (SAR). Beredskapen på Bardufoss og Rygge med Bell 412 videreføres, med tilhørende aktivitet, fram til annen kapasitet kan erstatte denne beredskapen. C-130J transportfly bidrar med transport av gods og personell i inn- og utland. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2018 vil bidra til evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte.

Det vil i 2018 bli meldt inn et maritimt patruljefly på beredskap til Initial Follow-on Forces Group (IFFG).

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Luftforsvaret videreføres på Rygge samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luftoperativt inspektorat.

Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur vil i 2018 være på om lag samme nivå som i 2017. Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2018 være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som er fattet av Stortinget. Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar er både kompleks og krevende, og Luftforsvarets evne til å løse sine oppgaver vil i omstillingsperioden kunne påvirkes ved overgangen fra gamle til nye systemer. Regjeringen legger vekt på at omstillingen i Luftforsvaret skal skje innenfor rammen av Stortingets beslutninger, effektivt og med forutsigbarhet for personellet.

Anskaffelse av det nye kampflyet, F-35, skjer i henhold til planene, og utbyggingen av kampflybasen på Ørland går som forutsatt og fortsetter i 2018. Ytterligere seks F-35 kampfly ankommer Norge i 2018, og det vil pågå aktiviteter for å oppnå initiell operativ kapabilitet i 2019. F-16-strukturen videreføres som kampflysystem og helt nødvendige oppgraderinger blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 er avstemt med innfasingen av F-35.

Den operative virksomheten for redningshelikopter opprettholdes ved alle detasjementene. De nye redningshelikoptrene AW101 innfases gjennom operativ testing og evaluering på Sola.

Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjennomføres fortsatt ved Bardufoss flystasjon, og levering av NH90 i endelig utgave fortsetter i 2018. NH90 for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer innfases, og er underlagt 337 skvadron på Bardufoss. NH90 for bruk på fregattene integreres gradvis, og er underlagt 334 skvadron på Haakonsvern orlogsstasjon.

Luftkommando- og kontrollstrukturen moderniseres og videreutvikles. Luftoperasjonssenteret (NAOC) på Reitan videreutvikles i takt med innføringen av NATOs nye kommando- og kontrollsystem Air Command and Control System (ACCS) og innfasing av nytt kampflysystem.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret løser daglig skarpe oppdrag over hele landet. Dette krever motivert personell med høy kompetanse. Luftforsvarets hovedutfordringer knyttet til personell, utdanning og kompetanse er å tilrettelegge for en vellykket gjennomføring av den pågående omstillingen.

For at beredskapskrav skal bli oppfylt, og de nye kampflyene, helikoptrene og overvåkingsflyene skal kunne innfases og anvendes på en effektiv og forsvarlig måte, er Luftforsvaret avhengig av å beholde kritisk kompetanse og rekruttere personell med riktig kompetanse.

Luftforsvaret jobber målbevisst med innføring av ordningen for militært tilsatte, og dette arbeidet vil fortsette i 2018. Målet er å sikre rekruttering av befal og grenaderer (spesialister) og forlenge tiden den enkelte står i samme stilling, slik at kompetanse og operativ evne styrkes. Personellstruktur og karriere- og tjenesteplaner er på plass.

Ordningen for militært tilsatte åpner for direkte rekruttering fra førstegangstjenesten til spesialistutdanning i Luftforsvaret og tilsetting som spesialist. I tillegg vil Luftforsvaret rekruttere personell med relevant kompetanse fra sivil sektor.

Luftforsvaret understøtter arbeidet med iverksetting av utdanningsreformen. Luftforsvaret vil vektlegge innføring av ordningen for militært tilsatte og vil justere kompetanseproduksjonen når ny utdanningsordning er etablert.

Arbeidet med ny HR-modell i Forsvaret er en prioritert oppgave. Etablering av et effektivt system for kompetansestyring er kommet godt i gang, og vil videreutvikles i 2018.

Rekruttering til Luftforsvaret vil i større grad rettes inn mot vernepliktige i førstegangstjeneste i tiden som kommer.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder også forvaltningsnivået.

Kap. 4733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Kap. 1734 Heimevernet

Regjeringen foreslår at Heimevernet (HV) i 2018 viderefører det høye aktivitetsnivået som er etablert for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Videre legger forslaget opp til at HV skal ha et ressursgrunnlag for å opprettholde oppfyllingsgraden av mannskaper i tråd ved vedtatt styrkestruktur. Etableringen av Nasjonal territoriell kommando (NTK) vil bedre HVs evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner i hele landet.

Post 01 Driftsutgifter

Det identifiserte, men tidligere ikke-finansierte etterslepet innenfor vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger ble prioritert i 2017, og vil i stor grad være tatt inn i løpet av 2017. Midler som opprinnelig var planlagt for å ta inn dette etterslepet i HV i 2018 foreslås omdisponert til andre prioriterte områder innenfor landmakten. Forslaget legger også opp til at det i 2018 ikke skal oppstå nye etterslep med hensyn til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås redusert nominelt med 136,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 5,0 mill. kroner.

De tekniske endringene som foreslås er blant annet knyttet til overføring av ressurser til kapittel 1731 i forbindelse med etablering av Forsvares kompetansesenter for objektsikring samt overføring til kapittel 1720 for finansiering av tilleggsutgifter til Forsvarets logistikkorganisasjon.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 138,7 mill. kroner. I dette ligger det at HV skal effektivisere for 13,4 mill. kroner i 2018. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det identifiserte, men tidligere ikke-finansierte etterslepet, i stor grad ble finansiert i 2017. Tilstandsgraden på HVs materiell er dermed vesentlig bedret og har nå en god status. Midlene som opprinnelig var avsatt til dette etterslepet for 2018, er derfor omdisponert til andre prioriterte områder innenfor landmakten. I 2017 ble styrkingen av HV-16 og HV-17 forsert. Tildelingen for 2018 foreslås justert til et normalnivå. Midlene til ekstra øving av Sjøheimevernet i nord i 2017 er trukket ut.

Overordnede oppgaver

Det er ingen endringer i HVs oppgaver. HV skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestyrkene slik at HV som helhet har tilstrekkelig og nødvendig operativ evne bestående av fastsatt reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet.

HV har et landsdekkende territorielt ansvar. Hovedoppgavene er å etablere evne til territoriell overvåking og kontroll samt etablere evne til vakthold og sikring av utpekte militære og sivile objekter. HV skal også ha evne til nedkjemping av mindre, fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker. HV utgjør derfor et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver med forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt til avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

I 2018 vil sjef HV videreutvikle sin rolle som styrkesjef. Sjef HV med stab videreføres på Terningmoen. Nasjonal Territoriell kommando (NTK) videreutvikles integrert med HV-staben på Terningmoen for taktisk ledelse av HVs styrker.

Som del av styrkeproduksjonen, og for å kunne ivareta det territorielle ansvaret, gjennomfører HVs avdelinger oppdragsrelaterte øvelser med relevante militære og sivile samvirkepartnere. Treningsnivået i områdestrukturen og i innsatsstyrkene videreføres i 2018 på samme høye nivå som i 2017.

HV utgjør en potensielt betydelig ressurs for sivil sektor, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser. Således er HV viktig for Forsvarets oppgave med å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Organisasjon og styrkestruktur

Om den videre utviklingen av landmakten, se Prop. 2 S (2017–2018).

HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert, og videreføres innenfor en ramme på 35 000 befal og mannskaper i områdestrukturen. Innsatsstyrkene videreføres med 3 000 befal og mannskaper. Innsatsstyrkene skal etter behov kunne nyttes over hele landet. Sjøheimevernet avvikles i 2018. HVs oppgaver ligger fast, herunder bidrag til sikring av objekter med sjøside.

HVs skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås.

Luftheimevernet inngår i områdestrukturen, og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser. I tillegg kan luftheimevernet også nyttes til å løse det samme oppgavespekteret som styrkene i landheimevernet.

Forsvarets logistikkorganisasjons logistikkonsept, basert på avtale med Wilnor Governmental Services AS, videreføres og videreutvikles. HVs lagre tilpasses konsept og struktur, samt Forsvarets øvrige lokalisering.

Personell, utdanning og kompetanse

Styrkeproduksjonen av militært personell i forsvarsgrenene er forutsatt å dekke HVs personellbehov i den operative strukturen. HVs befalsskole i Porsanger ble nedlagt i 2017. Tilgangen på befal fra forsvarsgrenene dekker imidlertid ikke HVs behov. HV må derfor fortsatt gi særskilt opplæring til personell uten formell befalsutdanning for å dekke befalsstillinger i styrkestrukturen.

Øvrig kompetanseproduksjon til styrkestrukturen i HV videreføres ved egen utdanningsinstitusjon og ved distriktsstabene, og gjennomføres som kurs, trening og øvelser.

Innføring av ordningen for militært tilsatte videreføres i 2018. Målet er å sikre rekruttering av befal, grenaderer og konstabler slik at kompetansen, og dermed også den operative evnen, styrkes. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem er forventet å redusere utfordringer knyttet til å beholde personellet i organisasjonen og i stilling.

I 2018 skal områdestrukturen etter planen gjennomføre årlig trening etter en 2+1-modell. Befal og mannskaper gjennomfører årlig trening to år på rad, og befalet gjennomfører befalstrening det tredje året. Den årlige treningen omfatter seks dager trening for befal og fire dager trening for mannskapene. Innsatsstyrkene viderefører treningsnivået som i 2017, noe som inkluderer at fem utvalgte innsatstropper skal gjennomføre inntil 30 dagers øving og at innsatsstyrken i HV-17 fra 2018 skal gjennomføre forsterket årlig trening og øving i henhold til fordelingen 30 dager for befal og 25 dager for mannskapene.

Fra 1. januar 2018 vil HV ha tilpasset styrkestrukturen i samsvar med den vedtatte langtidsplanen. HV vil treffe tiltak for å opprettholde bemanningen i innsatsstyrkene og områdestrukturen i henhold til vedtatt styrkestruktur.

Sjøheimevernet (SHV) i nord skal legges ned i første kvartal 2018 med avvikling og omfordeling av materiell.

Ordningen med at personell som står i HVs styrkestruktur på frivillig basis kan delta i styrkebidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV, i tråd med HVs tiltaksplan på området. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder også forvaltningsområdet.

Kap. 4734 Heimevernet

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i økende grad kompliserte og uforutsigbare. Regjeringen anser at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikre en god situasjonsforståelse og et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er igjen en viktig forutsetning i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser. Regjeringen har styrket Etterretningstjenestens budsjetter betydelig utover de opprinnelige planene for perioden 2013–2016. De økte bevilgningene er i ferd med å bli omsatt til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør Etterretningstjenesten bedre i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver i framtiden.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må fortsatt styrkes. Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten i løpet av perioden 2017–2020, for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Den påbegynte styrkingen fra 2016 og 2017 har hatt god effekt. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

Etterretningstjenesten vil i 2018 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme. Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika er forhold som også blir fulgt nøye, og vil bli gitt høy prioritet.

Etterretningstjenesten styrkes i budsjettforslaget for kapasitetsutvikling samt økte midler til materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten økes nominelt med 191,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2017.

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norge og viktige nasjonale interesser. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Etterretningstjenesten støtter i tillegg forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter, samt Norges allierte, med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

Etterretningstjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre sentrale deler av Etterretningstjenestens aktiviteter. Viktigheten av et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter stiller store krav til den videre utviklingen av Etterretningstjenesten.

For å ivareta oppgavene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske kapasitet og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i framtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å modernisere tjenesten.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten skal sikre et effektivt samarbeid mellom de to tjenestene på kontraterrorfeltet og for de grenseoverskridende truslene. For å videreutvikle samarbeidet mellom PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten, er det besluttet å etablere et felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Senteret skal bidra til å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Kapitlet har tidligere dekket Forsvarets logistikkorganisasjon.

Regjeringen foreslår fra 2018 å samle bevilgningene til kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Regjeringen foreslår å samle inntektene til kapittel 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Kapittelet foreslås økt blant annet for å kunne planlegge og gjennomføre økningen i investeringsporteføljen som er lagt til grunn i inneværende langtidsplan, samt eierskapsforvaltning og understøttelse av drift av ulike systemer parallelt med investeringene. For å følge opp det historiske økonomiske løftet i langtidsplanen vil investeringsnivået økes betydelig i 2018, og økningen er planlagt å fortsette i perioden fremover. I 2018 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye kystvaktfartøyer, maritime patruljefly og kampluftvern til Hæren. I tillegg fortsetter utbetalingene til viktige pågående prosjekter som NH90-helikoptrene og kampvogner i Hæren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

De tekniske endringene består i hovedsak av korrigeringer av bevilgninger til pensjoner.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 2,2 mill. kroner. I dette ligger det at Forsvarsmateriell skal effektivisere for 15 mill. kroner i 2018. Denne effektiviseringen er trukket ut av den nominelle endringen.

Evnen til å håndtere den omfattende investeringsporteføljen for materiell styrkes i budsjettforslaget.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, og prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er foreslått økt nominelt med 40,6 mill. kroner sammenliknet med 2017. Økningen skyldes i hovedsak nye godkjente og planlagte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til forsvarssektoren, unntatt nye kampfly med baseløsning, som bevilges over kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til del I, 4. Investeringer. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018. Forsvarsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å flytte 0,156 mill. kroner fra kapittel 1760 post 45 til kapittel 285 post 55 på Kunnskapsdepartementets budsjett. For nærmere omtale se Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, programkategori 07.70.

Posten foreslås nominelt økt med 1 006,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017 til styrking av investeringsporteføljen i langtidsplanen for 2017–2020.

Nedenfor følger endringer, sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

De tekniske endringene er i hovedsak føring av utgifter i 2017 til AMRAAM tilbake til kapittel 1761.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 1 136,9 mill. kroner.

Materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget som følge av LTP-tiltak til strategiske investeringer og til forsert investering i kampluftvern til Hæren.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker nasjonale utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten er foreslått videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2017. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet forventes å stabilisere seg på 2017-nivå, om ikke NATO-landene blir enige om å øke rammen for det fellesfinansierte programmet. Utbetalingene er avhengige av den totale framdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2017. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ut fra framdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Kapitlet omfatter anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. I tillegg synliggjøres forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for kampflyprogrammet. Dette er driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, prosjektaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for flygere og teknikere.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås redusert nominelt med 7,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 1,0 mill. kroner.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 8,9 mill. kroner hovedsakelig knyttet til lavere gjennomføringsutgifter enn i 2017.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Posten foreslås økt nominelt med 504,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. Hovedgrunnen til økningen er at produsenten nå er i full produksjon med norske fly og at Norge, for å ivareta sin del av partnerskapets tiltak for å redusere enhetsprisene gjennom flerårig anskaffelse av fly, øker sine tidlige innbetalinger på produksjonsseriene 13 og 14. I tillegg begynner utgiftene til integreringsaktiviteter for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3 å løpe.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2018 er derfor basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen og kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig i forhold til den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Det mest oppdaterte anslaget på forventet kostnad for kampflyanskaffelsen ligger innenfor kostnadsrammen. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjekter som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt behandling av Stortinget.

Utover de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2018 vil beløpe seg til om lag 150 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til omdisponeringer mellom kapittel 1760, post 45 og kapittel 1761, post 45.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 439,1 mill. kroner knyttet til økte utbetalinger for kampflyanskaffelsen i 2018.

Kampflyanskaffelsen – gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) går regjeringen, basert på tidligere gitte fullmakter, videre med anskaffelsen av F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og nødvendige tjenester med forventet levering i perioden fram til 2022. Regjeringen fikk fullmakt til å bestille fly for leveranse i 2022 gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Dette inngår i det flernasjonale partnerskapets tiltak med felles bestilling av flyanskaffelser over flere år. Partnerskapet er nå i forhandlinger med leverandørene om dette. Totalt antall fly i bestilling er nå 40.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til planlagte bestillinger i 2018 er 0,4 mrd. kroner. Endringen skyldes oppstart av anskaffelse av presisjonsstyrte våpen. På flere deler av anskaffelsen er det identifisert kostnadsreduksjoner i forhold til forrige analyse, som sammen med allerede foretatte utbetalinger bidrar til å redusere det totale behovet for bestillingsfullmakter sammenliknet med saldert budsjett for 2017. Det samlede beløpet for forslaget til bestillingsfullmakt knyttet til kapittel 1761, post 45, er som følge av dette på 27,7 mrd. kroner. Denne bestillingsfullmakten vil sammen med forventet bevilgning i 2018 dekke de samlede gjenstående forpliktelser for å anskaffe 40 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og nødvendige tjenester.

For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2023, må bestilling foretas i 2019. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2019.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige hovedleveransen av kampfly skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly. I tillegg kommer de fire flyene til treningsformål i USA. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at bestillingsfullmakt for de første 42 kampflyene i hovedleveransen er gitt.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Foreslått bevilgning i 2018 vil i hovedsak bli benyttet til videreføring av investeringsprosjekter i eiendom, bygg og anlegg som ble besluttet igangsatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S. (2016–2017). Disse prosjektene er viktige for å tilrettelegge for oppnåelse av en initiell operativ evne (IOC) med F-35 kampfly på Ørland innen utgangen av 2019. I denne proposisjonen legges det ikke fram nye prosjekter knyttet til innfasing av nye kampfly på Ørland.

Skvadronsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Bygget er felles administrasjonsbygg for de to F-35-skvadronene, simulatorskvadronen og vedlikeholdsskvadronen. Videre skal bygget gi plass for åtte F-35-simulatorer og fasiliteter for planlegging av trening, øving og operasjoner med F-35. Bygget er tatt i bruk, men mindre kompletteringsarbeider gjenstår. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 652 mill. kroner.

Vedlikeholdsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Bygget skal ivareta vedlikehold og reparasjon av flyene. Videre vil bygget inneholde undervisningslokaler for opplæring av verkstedpersonell på F-35. Bygget ble tatt i bruk i 2017, men mindre kompletteringsarbeider gjenstår for gjennomføring i 2018. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 465 mill. kroner.

Hovedinfrastruktur for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal ivareta høyspent kraftforsyning til basen, ny hovedinfrastruktur for vann og avløp, etablering av fjernvarme- og fjernkjølerør, IKT-infrastruktur til F-35-området og adkomstveier til F-35-området. Prosjektet er i hovedsak ferdigstilt, men noe arbeid gjenstår i 2018. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 294 mill. kroner.

Forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Rullebanen tas i bruk i 2017, men noe arbeid vil bli gjennomført i 2018. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 767 mill. kroner.

Nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag. Byggearbeidene starter høsten 2017. Seks hangarer ferdigstilles i 2019, og resterende seks i 2020. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 320 mill. kroner.

Gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone i henhold til reguleringsplanen for Ørland flystasjon sine bestemmelser. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives. Prosjektet er planlagt fullført innen utgangen av 2019 i henhold til reguleringsbestemmelsene for Ørland flystasjon. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 338 mill. kroner. Når det gjelder kostnadsbildet for etablering av eiendommer, bygg og anlegg (EBA) for F-35 ble Stortinget informert om dette i Prop. 113 S (2014–2015) og Prop. 151 S (2015–2016). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) ble de totale kostnadene økt med 1 600 mill. 2016-kroner, til 7 314 mill. kroner.

Utbyggingen av Evenes som base for både Forsvarets nye maritime patruljefly og som framskutt operasjonsbase for et mindre antall F-35 kampfly er omtalt under del I, punkt 4.5 Investeringer i materiell, eiendom, bygg og anlegg.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) besluttet til 13 fartøyer fra 2018, hvorav åtte i Ytre kystvakt og fem i Indre kystvakt. KV Magnus Lagabøte overføres til Marinen i 2018. Aktiviteten i 2018 vil være på et normalt nivå for strukturen, etter en periode med omfattende vedlikehold og oppgradering av fartøyene.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås redusert nominelt med 66,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,1 mill. kroner.

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av ressurser til kapittel 1732, i forbindelse med overføring av KV Magnus Lagabøte til Marinen.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 25,4 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til forventede lavere drivstoffpriser i 2018 enn i saldert budsjett for 2017. De frigjorte midlene prioriteres til andre formål i Forsvaret. Kystvakten har ikke et internt effektiviseringskrav i 2018.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvaktens aktivitet prioriteres til de nordlige havområdene.

For fiskeriene har Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen betydning for kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, mot dumping av fisk, mot uregistrerte landinger av fangst og mot problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse. Kystvakten er også representert i internasjonalt Kystvaktsamarbeid, som for eksempel Arctic Coast Guard Forum og North Atlantic Coast Guard Forum.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens felles ledelse videreføres på Sortland. Innfasingen av nye maritime helikoptre (NH90) vil være en prioritert aktivitet for de helikopterbærende fartøyene, som vil få et betydelig og utvidet dekningsområde. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises til del I, 4. Investeringer, hvor planlagte investeringsprosjekter for videre modernisering av Kystvakten omtales. En fornyelse av fartøystrukturen med tre nye helikopterbærende fartøyer vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet, mobilitet og økte kommunikasjonsmuligheter. Den operative evnen en slik oppgradering vil gi, vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. For å sikre evnen til luftovervåking for Kystvakten videreføres samarbeidet med Kystverket for bruk av Kystverkets overvåkingsfly, på samme nivå som i 2017.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i framtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets utdanningssystem skal også ivareta Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med Sjøforsvaret, jf. kapittel 1732. Utdanning, trening og øving vil også i 2018 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og å løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Kap. 4790 Kystvakten

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2017.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikoptertjenesten utgjør en vesentlig del av Forsvarets daglige bistand til det sivile samfunn. Årlig utfører 330 skvadrons redningshelikoptertjeneste godt over 1 000 søk-, rednings- og ambulanseoppdrag, og skvadronen har spesiell kompetanse og særskilt utstyr til å utføre søk etter savnede personer, også under vann. Det er vesentlig at samfunnsberedskapen opprettholdes, og det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre videreføres fram til 2020. Programmet skal anskaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre AW101 er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet. Denne er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2018 at JD dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2017:

Posten foreslås redusert nominelt med 70,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 4,7 mill. kroner. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 71,8 mill. kroner. Reduksjonen er i stort knyttet til planlagt redusert behov på prosjektet Sea King 2020, hvor behovet for ressurser varierer fra år til år, og til NAWSAHR-prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre (AW101). I tillegg er det reduksjon som følge av at Forsvaret får lavere driftsutgifter grunnet innleie av sivilt helikopter til basen i Florø.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330 skvadron administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss, og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

Den operative virksomheten for redningshelikopter opprettholdes ved alle detasjementene. De nye redningshelikoptrene, AW101, innfases gjennom operativ testing og evaluering på den nye redningshelikopterbasen på Sola, som ble åpnet i 2017.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2018 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, som ble reetablert i 2016, videreføres med eksisterende systemer og vedlikeholder kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2018 aktivt bidra til internasjonal innsats. Regjeringen prioriterer i 2018 innsatsen til kampen mot terror gjennom norske bidrag til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission. I tillegg foreslås rammen økt for å ta høyde for inndekning av merutgifter knyttet til eventuell videreføring og mulig endring/styrking av norske, militære styrkebidrag i pågående operasjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett 2017:

Posten foreslås økt nominelt med 186,4 mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til justering av pensjonspremie. Hensyntatt de budsjettekniske endringene er posten forslått økt med 172,8 mill. kroner.

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere formål. For det første demonstrerer det Norges vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det Norges egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og eventuelt utvikler seg til trusler i norske nærområder. Det bidrar også til at Norge støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, samt bidrar til EU og andre viktige internasjonale institusjoner. Slik deltakelse vil dessuten bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men knappe og kostnadskrevende kapasiteter.

Irak

Det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak gjennom operasjon Inherent Resolve, vil også i 2018 være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Operasjonen har foreløpig mandat fram til mars 2018. Bidraget vil støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL.

Jordan

Norge vil i 2018 videreføre et bidrag til operasjon Inherent Resolve med utgangspunkt i Jordan. Operasjonen har foreløpig mandat fram til mars 2018. Bidraget vil bestå av personell som tilhører spesialstyrkene. De norske styrkene skal sammen med koalisjonen bidra til at lokale syriske grupper på best mulig måte kan frigi områder som i dag er kontrollert av ISIL. Norge vil også stille et mindre antall personell til koalisjonens arbeid med å bedre forståelsen for forholdene rundt fremmedkrigere i regionen. Regjeringen følger situasjonen tett, og vurderer fortløpende innretningen på det norske bidraget.

Mali

Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) med et begrenset bidrag i 2018. Norge har tatt initiativ til etablering av en ny flernasjonal rotasjonsordning for transportflybidrag til MINUSMA ut 2020. Norge tilbyr et nytt flybidrag på seks måneder i 2019. Transportfly er en svært etterspurt og kritisk nisjekapasitet, som øker MINUSMAs operative evne, samtidig som det reduserer avhengigheten av de risikoutsatte konvoiene til områdene nord i Mali. Dette innebærer en mangeårig, forutsigbar og kostnadseffektiv høykvalitetsleveranse av en av de mest etterspurte militære ressursene i dagens FN-operasjoner. Denne løsningen er en pilotordning, som vil kunne danne modell for hvordan FN kan sikre denne type kapasiteter i framtiden. Norge vil derfor videreføre driften av den norske leiren (Camp Bifrost) i 2018 og oppgradere leiren for å kunne drifte den ut 2020. Dette tilrettelegger for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, og gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere (Portugal, Danmark, Sverige og Belgia). I tillegg viderefører Norge deltakelsen med stabsoffiserer og etterretningspersonell i operasjonens stab i hele perioden.

Afghanistan

På grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har NATO besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM). Alliansen har nå et flerårig perspektiv før det vil være aktuelt å redusere innsatsen. Norge bidrar med støtte til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul, og vil i 2018 styrke dette bidraget noe. CRUs hovedoppgave er å forhindre og bekjempe terrorisme i Kabul og omkringliggende provinser, men CRU er samtidig en nasjonal kapasitet med hele Afghanistan som ansvarsområde. I tillegg stiller Norge med enkelte stabsoffiserer til RSMs kommandostruktur i Kabul-området.

Afghan National Army (ANA) Trust Fund

Det internasjonale samfunns finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom ANA støttefond. Fondet ble opprinnelig opprettet i 2007. Norge har forpliktet seg til å yte finansiell støtte til ANA Trust Fund fram til 2020. For 2018 vil Norges andel utgjøre 60 mill. kroner.

Styrket fremskutt alliert tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket framskutt nærvær (enhanced Forward Presence (eFP)) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. I praksis innebærer dette at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Regjeringen viderefører et norsk bidrag i 2018 til det tyskledede eFP i Litauen.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2017-nivå, men med mulighet for tilpasninger på basis av endrede behov og prioriteringer. I tillegg bidrar Norge med en person til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina).

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (Enhanced NATO Response Force, NATOs hurtigreaksjonsstyrker) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til utgiftsinndekningen.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NRF, og alliansen vil ha behov for forutsigbarhet over lengre perioder for sine reaksjonsstyrker. Konseptet for NRF innebærer en tredeling av styrken: Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). VJTF er styrken med kortest reaksjonstid og erstatter Immediate Reaction Force (IRF). FFG erstatter Response Forces Pool (RFP), mens IFFG er en ny mellomkategori.

For 2018 meldes det inn flere norske bidrag til henholdsvis VJTF, IFF og FFG. Den store NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge 2018 er også sertifiseringsøvelse for VJTF 2019. I tillegg melder Norge inn et antall stabspersonell på NRF-beredskap til relevante hovedkvarter. Samlet utgjør norsk NRF-beredskap for 2018 om lag 1 245 personell.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2017. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2018 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter, i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2018.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes med 14,2 mill. kroner, hovedsakelig grunnet refusjoner fra FN i forbindelse med C-130J-bidraget i Mali.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

Kapitlet har tidligere dekket Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Regjeringen foreslår fra 2018 å samle bevilgningene til kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Regjeringen foreslår å samle inntektene til kapittel 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.