Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Statsbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2017

1.1 Hovedtrekk

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for høy verdiskaping. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag, og trygger Norge for framtiden. Dette er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår framover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Tvert i mot blir det en hovedutfordring å legge til rette for nye vekstnæringer som kan overta etter hvert som petroleumsnæringens rolle avtar.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift som innebærer å øke miljøbegrunnede avgifter med nærmere 1,6 mrd. kroner, som tilbakeføres gjennom sektorvise reduksjoner i andre skatter, avgifter og kompensasjoner. Med dette følger Regjeringen opp Grønn skattekommisjon og avtalen om et grønt skatteskift fra Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016.

Budsjettet for 2017 viderefører og forsterker Regjeringens satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon. Svakere krone bidrar til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres. Både svekkelsen av kronen og skattereduksjonene i budsjettet for 2016 har effekter også i 2017.

Veksten i norsk økonomi ser nå ut til å være på vei opp igjen, understøttet av en kraftfull økonomisk politikk. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt så langt i år og faller i et flertall av fylkene. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes lavere enn i vinter og i vår. Samtidig forventes det at etterspørselen fra petroleumsnæringene vil fortsette å dra ned aktiviteten i norsk økonomi også neste år og utviklingen i sysselsettingen er derfor fremdeles svak.

Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 225,6 mrd. kroner av oljeinntektene i 2017, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket.

Regjeringen har i budsjettet for 2017 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Regjeringens hovedprioriteringer er:

  • Tiltakspakke mot ledighet.

  • Økt velferd i kommunene.

  • Et kraftig løft for samferdsel for å bygge landet.

  • En betydelig styrking av helseområdet.

  • Styrking av Forsvaret og justissektoren for å fremme trygghet og økt beredskap.

  • En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og styrke konkurransekraften.

  • Grønt skifte.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2017. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål. Effekten av reformen er en innsparing på budsjettet på 1,6 mrd. kroner. Av dette tilbakeføres 0,5 mrd. kroner til helseforetakene.

1.2 Hovedprioriteringer i 2017

Tiltakspakke mot ledighet

I budsjettet for 2016 foreslo Regjeringen en tiltakspakke på 4 mrd. kroner, hovedsakelig med midlertidige tiltak rettet mot områdene og næringene som har opplevd sterk vekst i ledigheten i forbindelse med fallende oljepriser. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2016 foreslo Regjeringen nye tiltak på over 900 mill. kroner. Det tar noe tid fra tiltak vedtas til de har full effekt. Tiltakene som allerede har blitt satt i gang, vil dermed kunne stimulere aktiviteten på Sør- og Vestlandet utover høsten og vinteren 2016, og noe av virkningen vil komme i 2017.

Som en del av budsjettet for 2017 prioriterer Regjeringen fortsatt en rekke særskilte tiltak mot ledighet. Tiltakene er i stor grad rettet mot de samme områdene og næringene som de tidligere tiltakene. Samtidig foreslås det midler til noen landsdekkende ordninger. Erfaringen, blant annet fra håndteringen av finanskrisen, tilsier at det kan være vanskelig å finne fram til tiltak mot arbeidsledighet som har effekt på kort sikt, og som lett kan skaleres ned når behovet for stimulans avtar. Regjeringen har lagt vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kan virke raskt, samtidig som de kan reverseres når situasjonen tilsier det.

Tiltakene Regjeringen foreslår i 2017-budsjettet gjelder blant annet vedlikeholdstilskudd til kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet, dekkelegging av veg, gang- og sykkelveger, flom- og skredtiltak, forskningsprogrammet DEMO 2000 og oppgradering av forskningsfartøy. Det foreslås også midler til vedlikehold i Sjøforsvaret, hvorav om lag halvparten erfaringsmessig vil tilfalle norske bedrifter. Regjeringen har også prioritert å foreslå tilskudd til vedlikehold av kirker og ulike tiltak ved museer.

Regjeringen foreslår å opprettholde det ekstraordinært høye nivået på arbeidsmarkedstiltak som Regjeringen har lagt opp til med økning i antall tiltaksplasser både ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, Saldert budsjett 2016 og Revidert nasjonalbudsjett 2016. Dette utgjør til sammen om lag 750 mill. kroner i 2017, en økning på 145 mill. fra Saldert budsjett 2016. Endringene i regelverket for dagpenger under permittering og utvidet rett til utdanning med dagpenger utgjør nærmere 200 mill. kroner i 2017. Regjeringen viderefører også tiltak for lærlinger gjennom styrket stimulering for permitterte og oppsagte lærlinger. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene i 2017-budsjettet for å videreføre midlertidige rekrutteringsstillinger som ble lagt inn i 2016-budsjettet som del av tiltakspakken, samt nye studieplasser som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Dette vil bidra til økt aktivitet i norsk økonomi i 2017 også ut over bidraget i 2016. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslår Regjeringen en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Formålet er å bidra til økt likviditet for norske eiere og deres virksomheter både i 2016 og 2017.

I proposisjonen om ny langtidsplan for forsvarssektoren er det lagt opp til å anskaffe tre nye kystvaktfartøy til erstatning for Nordkapp-klassen etter 2020. Regjeringen vil framskynde denne anskaffelsen med to år. Anskaffelsen anses å falle innenfor unntaket i EØS-avtalen artikkel 123 og forbeholdes norsk industri av nasjonale sikkerhetshensyn. Dette legger til rette for økt aktivitet for norske verft fra 2018.

Tabellen gir en nærmere oversikt over Regjeringens forslag til særskilte tiltak mot ledighet i 2017. Flere av disse er spesielt rettet mot Sør- og Vestlandet og næringer som har vært spesielt rammet av lavere oljepriser. Noen av tiltakene er knyttet til landsdekkende ordninger, slik som Miljøteknologiordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena. Generelle tiltak for næringsforskning og innovasjon er videreført på et høyt nivå også i 2017, men omfanget er noe redusert sammenlignet med tiltakspakken i 2016.

Ut over de særskilte tiltakene mot ledighet, inneholder budsjettforslaget for 2017 en rekke tiltak som vil bidra til aktivitet og omstilling.

Tiltakspakke mot ledighet

Mill. kroner

Gul bok 2017

Arbeidsmarkedstiltak: 5 000 plasser sammenlignet med Saldert budsjett 2015

750

Vedlikeholdstilskudd til kommuner på Sør- og Vestlandet

650

Utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd

510

Vedlikehold i Sjøforsvaret i 2017

445

Dekkelegging og gang- og sykkelveger Sør- og Vestlandet

400

Midlertidige rekrutteringsstillinger, opprettet i Saldert budsjett 2016

154

Engangstilskudd til vedlikehold av sykehusbygg på Sør- og Vestlandet

100

Tapsavsetning innovasjonslån

100

Flom- og skredtiltak

100

Petroleumsforskning (DEMO 2000)

100

Bygging og oppgradering av kystforskningsfartøy

100

Endringer i regelverket for dagpenger under permittering

95

Økte muligheter for å ta utdanning med dagpenger

92

270 nye studieplasser på Sør- og Vestlandet, opprettet ifm. RNB 2016

52

Rehabilitering av kirker og oppgraderingstiltak mv. ved museer på Sør- og Vestlandet

50

Forny2020

50

Brukerstyrt innovasjonsarena

50

Nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum i Stavanger

33

Ungdomssatsing på Sør- og Vestlandet

30

Miljøteknologiordningen

30

Stimuleringstilskudd rettet mot permitterte/oppsagte lærlinger, opprettet ifm. RNB 2016

30

160 nye studieplasser i praktisk pedagogisk utdanning (PPU), opprettet ifm. RNB 2016

18

Tømmerkaier

16

Vitenskapelig utstyr, opprettet ifm. RNB 2016

11

Regionale forskningsfond, opprettet ifm. RNB 2016

11

Sum

3 978

Kommuneøkonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2017 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir blant annet rom for økt velferd for pleietrengende og et bedre tilbud til personer med rusproblemer.

Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knappe 4,1 mrd. kroner og i samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner. Styrkingen av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 videreføres i inntektsgrunnlaget i 2017. Veksten i frie inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2017, mens veksten i samlede inntekter er innenfor det signaliserte intervallet. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten med en satsing på rusomsorg, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen og 50 mill. kroner med en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor og anslåtte demografi- og pensjonskostnader. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 200 mill. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene.

Regjeringen foreslår å bevilge 650 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold i kommuner på Sør- og Vestlandet. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet. Dette kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Også på andre kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder legger Regjeringen til rette for flere og bedre tjenester. Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene foreslår Regjeringen blant annet flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens og flere heldøgns omsorgsplasser. For å bidra til at antallet heldøgns omsorgsplasser øker i årene som kommer, vil Regjeringen gradvis legge om dagens tilskuddsordning slik at det fra og med 2021 kun vil gis tilskudd til plasser som bidrar til netto tilvekst av plasser. Innenfor samferdselssektoren foreslår Regjeringen blant annet økt tilskudd til statlig delfinansiering av større kollektivprosjekter i byene.

Regjeringen mener det er rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren, noe også produktivitetskommisjonen viser. Tjenestetilbudet vil kunne forbedres utover det som følger av inntektsveksten såfremt kommunene og fylkeskommunene klarer å effektivisere ressursbruken. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at kommunene kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Parallelt gjennomføres en regionreform etter vedtak i Stortinget hvor målet er om lag ti nye folkevalgte regioner. Det legges opp til at kommunereformen og regionreformen gjennomføres samtidig, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 1. januar 2020. Det foreslås å bevilge midler til å dekke engangskostnader i kommuner og fylkeskommuner hvor det i 2017 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

Samferdsel

Den sterke satsingen på veger, bane og kollektiv fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Regjeringen vil øke bevilgningene til utbygging av veg og kollektivtransport ut over den økonomiske rammen i Nasjonal Transportplan 2014–2023 (NTP) og redusere bompengebelastningen for trafikantene. Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig overoppfylling av rammene i første fireårsperiode av NTP. I 2017 er det lagt opp til oppstart av to nye store riksvegprosjekter i regi av Statens vegvesen, E39 Rogfast og E16 Bjørum-Skaret. Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veier foreslås økt i tråd med Regjeringens ambisjon om 5 mrd. kroner årlig tilskudd til selskapet i 2018.

Større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportsektoren er et mål for Regjeringen. I tillegg til økte bevilgninger foreslås det viktige tiltak for å bedre ressursutnyttelsen i sektoren. Budsjettforslaget vil gi bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom økte ressurser til drift og vedlikehold. Satsingen på økt vegvedlikehold videreføres slik at vegstandarden kan forbedres.

Regjeringen har et mål om å redusere bompengebelastningen for bilistene. Regjeringen foreslår et årlig tilskudd på 500 mill. kroner for å redusere bompengetakstene utenfor byene.

Budsjettforslaget sørger for god framdrift på alle igangsatte jernbaneprosjekter, og for planlegging av nye prosjekter. Regjeringen viderefører satsingen på vedlikehold og fornying av jernbanen. Med Regjeringens budsjettforslag legges det til rette for gjennomføring av jernbanereformen i 2017. Hensikten med jernbanereformen er å utnytte de store investeringene i jernbaneinfrastruktur de senere år på en bedre måte. Dette skal oppnås gjennom en bedre styringsstruktur, en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kundeorientering og tydeligere mål. Under Kystverket foreslås det å opprette en treårig forsøksordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø.

Helse

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren.

For å bidra til kortere ventetider for behandling i spesialisthelsetjenestene, foreslås det økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,1 pst., som er en fortsatt høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. I tillegg foreslår Regjeringen å gi investeringslån til nytt sykehus i Stavanger, oppgraderinger av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgraderinger ved Helse Førde. Disse kommer i tillegg til videreføring av lån til allerede igangsatte investeringsprosjekter. Regjeringen foreslår også investeringstilskudd til oppstart av en preforprosjektfase for etablering av protonbehandling.

Regjeringen vil bedre tilbudet til personer med rusproblemer. De regionale helseforetakene skal derfor prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I budsjettforslaget for 2017 er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Regjeringen legger fram Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering samtidig med dette budsjettforslaget. I 2017 foreslår Regjeringen 200 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav 100 mill. kroner foreslås som vekst i kommunenes frie inntekter.

Regjeringen ønsker flere heldøgns omsorgsplasser og legger derfor til rette for å gi tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 plasser i 2017. For å bidra til at antallet heldøgns omsorgsplasser øker i årene som kommer, vil Regjeringen gradvis legge om dagens tilskuddsordning for heldøgns omsorgsplasser. Omleggingen innebærer at det fra og med 2021 kun vil gis tilskudd til plasser som bidrar til netto tilvekst av plasser. Regjeringen vil også legge til rette for flere plasser til dagtilbud for hjemmeboende med demens.

Trygghet og beredskap

Regjeringen vil ha et tryggere samfunn. Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2017 skal kunne tilbys jobb i politiet. Dette vil bidra til et mer synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Dagens politihelikoptre er gamle og må skiftes ut. Det vil bli gjennomført en anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje helikopter. For å understøtte politiets oppgaver er det viktig å ha gode IKT-løsninger. Regjeringen vil derfor modernisere IKT-løsningene i politiet og investere i et nytt analysesystem i PST. Dette vil gi bedre utnyttelse av PSTs ressurser. Budsjettforslaget legger også til rette for å bedre PSTs evne til å avverge spionasje og sabotasje i det digitale rom.

Anskaffelsen av nye redningshelikoptre og forprosjekteringen av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser fortsetter. Som en del av nærpolitireformen foreslår Regjeringen å samlokalisere ytterligere to nødmeldesentraler for brann og politi. Tiltakene bidrar til bedre beredskap i hele landet.

Større kapasitet i politiet er viktig for effektiviteten i straffesakskjeden. Straffegjennomføringen må også gjøres mer effektiv. Regjeringen legger opp til å øke kapasiteten for elektronisk soning. Det prosjekteres nytt fengsel i Agder, med avdelinger lokalisert i Mandal og Froland. I 2017 ferdigstilles også nye plasser ved fengslene i Ullersmo og på Eidsberg. Innleie av fengselsplasser i Nederland fortsetter. Regjeringen foreslår også å øke kapasiteten i domstolene, blant annet gjennom digitalisering av rettsprosesser.

Forsvaret er viktig for samfunnets samlede beredskap. I tråd med proposisjonen om ny langtidsplan for forsvarssektoren legger Regjeringen opp til vesentlige bevilgningsøkninger til sentrale kapasiteter i forsvarssektoren. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i alle forsvarsgrenene.

I tillegg til økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i Hæren, startes etableringen av et nytt jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger. Regjeringen foreslår også økt aktivitet for fregattene og mer vedlikehold i Sjøforsvaret, samt økte bevilgninger til Etterretningstjenesten. Ambisjonene for kampflyanskaffelsen videreføres. Regjeringen legger opp til at det bestilles tolv nye kampfly i 2017, med levering i 2021 og 2022. Dette vil redusere de samlede kostnadene til anskaffelsen.

Bevilgningene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret økes. Dette vil gi bedre evne til å avdekke IKT-angrep og andre sikkerhetstrusler. Norges bidrag til innsats i kampen mot ISIL i Irak og Jordan videreføres.

Det er betydelig usikkerhet rundt utviklingen i antall asylankomster framover. Regjeringen foreslår å beholde en del av den økte kapasiteten i UDI, IMDi, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble opprettet i forbindelse med de økte asylankomstene høsten 2015. Dette bidrar til bedre beredskap og nedbygging av restanser. Regjeringen prioriterer returarbeid. Dette innebærer å opprettholde et høyt måltall for tvangsreturer og økte ressurser til returarbeid i asylmottak. Regjeringen vil også videreføre viktige tiltak for integrering som bidrar til rask bosetting av flyktninger og økt yrkes- og samfunnsdeltagelse blant innvandrere.

Norge har bidratt til å avhjelpe situasjonen i Middelhavet. Regjeringen legger opp til å videreføre det norske bidraget til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.

Kunnskap

Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Regjeringen legger vekt på å styrke kvaliteten i alle ledd, fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Slik gir vi muligheter for alle og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd.

Tidlig innsats i skolen innebærer å fange opp utfordringer og følge opp elever raskt. Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats i skolen, som tidligst vil bli iverksatt i skoleåret 2018-19. I budsjettforslaget for 2017 foreslår Regjeringen å øke de frie inntektene til kommunene for å forsterke arbeidet med tidlig innsats og forberede kommunene på det varslede lovforslaget.

Regjeringen foreslår å øke satsingen på arbeid mot mobbing i barnehage og skole. Dette skal gi et bedre håndhevingsapparat for mobbesaker, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre, og mer kompetanse i barnehager og skoler. Et godt læremiljø uten mobbing er viktig i seg selv, og gir dessuten elevene gode forutsetninger for å tilegne seg nødvendig kunnskap.

Nøkkelen til å øke kunnskapsnivået til elevene er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen vil i forbindelse med strategien Lærerløftet innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå fra 2017. Å øke kvaliteten i lærerutdanningen vil gi mer kompetente lærere, og dermed bedre læring i skolen.

Regjeringen presenterte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 en plan for å utvide utdanningsstøtteperioden til elleve måneder i løpet av fire år. I samsvar med planen foreslår Regjeringen at heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole våren 2017 får utbetalt støtte for en kvart måned mer enn det som følger av gjeldende regelverk.

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Budsjettforslaget inkluderer 120 nye rekrutteringsstillinger, ny forskningsinfrastruktur og økte stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås også økte forskningsbevilgninger til de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen over Kunnskapsdepartementets og andre departementers budsjetter. Foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 34,5 mrd. kroner i 2017. Bevilgningene utgjør 1,05 pst. av anslått BNP i 2017. Når Skattefunn inkluderes, er den totale offentlige innsatsen 37,7 mrd. kroner, 1,15 pst. av anslått BNP i 2017.

Grønt skifte

Regjeringen bruker skatte- og avgiftspolitikken til å stimulere til mer miljøvennlig atferd, og fremmer forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Budsjettforslaget for 2017 innebærer økte miljøbegrunnede avgifter med nærmere 1,6 mrd. kroner. Inntektene benyttes til reduksjoner i andre skatter, avgifter og kompensasjon på utgiftssiden av budsjettet. Bilister og transportører får samlet netto lettelser og kompensasjoner på rundt 900 mill. kroner, inklusive reduserte bompenger utenfor storbyene.

Regjeringen foreslår å øke den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje samt avgiften på klimagassene HFK og PFK. Begge satsene vil nå, i tråd med anbefalingen fra Grønn skattekommisjon, komme opp på samme nivå som CO2-avgiften på bensin og autodiesel, målt i kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Avgiftsøkningen på mineralolje gir økte utgifter til kjøp av riksvegferjetjenester, fylkeskommunale kjøp av persontransport samt jord- og skogbruk. Inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester kompenseres gjennom økte bevilgninger under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen legger opp til at også jord- og skogbruk blir kompensert for økningen i CO2-avgift, og vil komme tilbake til innretning på kompensasjonen ved jordbruksoppgjøret i 2017.

Regjeringen foreslår å kompensere for økte veibruksavgifter ved å redusere årsavgiften. Dette bidrar til å flytte avgiftsbelastningen fra eie til bruk av bil, som er et godt miljømessig grep for å redusere utslippene fra bilparken. For å kompensere næringslivet for økte drivstoffutgifter foreslår Regjeringen å øke avskrivningssatsen for lastebiler og varebiler, drosjer mv. Det foreslås også å øke satsene i reisefradraget til og fra arbeide. I tillegg foreslår Regjeringen et årlig tilskudd på 500 mill. kroner for å redusere bompengetakstene utenfor byene. Ordningen vil blant annet bidra til økt nytte fra påbegynte og eksisterende veger.

Det grønne skatteskiftet suppleres av viktige tiltak på budsjettets utgiftsside. Regjeringen satser videre på utvikling av energi- og klimateknologi. Det foreslås å tilføre Energifondet 2,3 mrd. kroner. Enova tilføres med dette om lag 90 mill. kroner mer i 2017 enn i 2016. Regjeringen foreslår at avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimafondet) omgjøres til en ordinær bevilgning fra og med 2018. På den måten blir ikke overføringen til Enova redusert som følge av lavere renter ved refinansiering av de første innskuddene.

For å fremme CO2-håndtering foreslår Regjeringen å bevilge 360 mill. kroner til videre studier av fullskala CCS. Staten viderefører også sitt engasjement ved teknologisenteret på Mongstad i en ny treårsperiode.

Et nytt investeringsselskap («Fornybar AS») planlegges opprettet i 2017. Regjeringen foreslår å bevilge midler til etablering av selskapet og drift i oppstartsåret. Selskapet skal bidra til reduserte klimagassutslipp, i hovedsak gjennom å investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

For å fremme klimarelatert forskning foreslår Regjeringen at det bevilges midler til forskning på omstilling til lavutslippssamfunnet og marine økosystemer. På samferdselsområdet foreslår Regjeringen å overoppfylle NTP-bevilgningen til jernbaneformål med 4,6 mrd. kroner. Utgiftene til kjøp av riksvegferjetjenester øker, blant annet som følge av miljøkrav i anbudene.

Norge finansierer en rekke klimatiltak utenfor egne grenser, blant annet innenfor energi, for å redusere avskoging av tropisk skog og for klimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene bidrar til reduksjon av de globale utslippene av klimagasser og tilpasning til klimaendringer. Denne typen støtte og samarbeid er en sentral del av det eksisterende rammeverket under FNs klimakonvensjon og oppfølgingen av Parisavtalen og vil videreføres i årene som kommer. I tråd med Regjeringens og Stortingets føringer for klima- og skogsatsingen er det inngått avtaler som vektlegger betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. I 2017 legges det opp til at Norge betaler for om lag 40 mill. tonn CO2 i utslippsreduksjoner, hovedsakelig i Brasil, Colombia og Guyana.

For nærmere omtale av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon vises det til Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 og til Nasjonalbudsjettet 2017.

Til toppen
Til dokumentets forside