Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S Gul bok (2018–2019)

FOR BUDSJETTÅRET 2019 — Statsbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens budsjettforslag for 2019 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 231,2 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge holdes dermed uendret. Det betyr at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019 utgjør underskuddet 2,7 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2018 til 2019 anslås til 1,3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 232,5 mrd. kroner i 2019. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2019.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 279 mrd. kroner i 2019. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2019 anslås til 9 462 mrd. kroner. Av dette er 9 195 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 267 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 495 mrd. kroner i 2019, fra en anslått kapital på 8 700 mrd. kroner ved utgangen av 2018.

Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 255,7

1 430,4

13,9

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

208,0

312,8

50,4

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 047,6

1 117,6

6,7

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 328,0

1 377,1

3,7

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

25,0

27,0

8,0

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 303,0

1 350,1

3,6

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

-72,3

53,3

-173,7

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

183,0

285,8

56,1

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-255,4

-232,5

-9,0

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

255,4

232,5

-9,0

=

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-72,3

53,3

-173,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

213,6

225,7

5,7

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

141,3

279,0

97,5

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

1 047,6

1 117,6

6,7

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

973,9

1 031,3

5,9

Skatt på formue og inntekt

246,8

267,4

8,3

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

326,8

342,5

4,8

Merverdiavgift

291,5

310,0

6,3

Avgifter på tobakk og alkohol

20,9

20,8

-0,5

Avgifter på motorvogner

24,8

25,8

4,0

Elektrisitetsavgift

11,1

11,0

-0,9

Tollinntekter

3,5

3,3

-4,3

Andre avgifter

48,5

50,5

4,1

Renter og aksjeutbytte

30,6

38,0

24,0

Inntekter av statens forretningsdrift

2,5

3,0

19,5

Andre inntekter

40,6

45,3

11,7

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 303,0

1 350,1

3,6

Sum folketrygden

470,7

478,3

1,6

Alderspensjon

223,1

232,1

4,1

Sykepenger

42,6

42,0

-1,4

Øvrige sosiale formål

137,5

140,6

2,2

Helsetjenester

32,0

31,8

-0,5

Foreldrepenger

21,2

20,4

-4,0

Arbeidsliv

14,2

11,3

-20,7

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

164,7

171,6

4,2

Regionale helseforetak

147,7

159,2

7,7

Transport og kommunikasjon

67,1

72,6

8,1

Forsvar

54,9

59,0

7,3

Høyere utdanning og fagskoler

38,7

40,1

3,5

Offisiell utviklingshjelp1

33,8

36,2

7,0

Politi og påtalemyndighet

20,2

21,5

6,6

Barnetrygd og kontantstøtte

16,8

16,6

-1,1

Jordbruksavtalen

15,1

15,9

5,4

Renter på statsgjeld

8,9

10,5

18,2

Andre utgifter

264,3

268,7

1,7

Oljekorrigert overskudd

-255,4

-232,5

-9,0

1 Den ODA-godkjente offisielle utviklingshjelpen inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

Kilde: Finansdepartementet

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 031,3 mrd. kroner i 2019. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2019 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2018, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2019. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2019 på om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 1,7 mrd. kroner bokført. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2018 på 2,2 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2019 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 478,3 mrd. kroner i 2019. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen transport og kommunikasjon. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

Boks 2.1 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets underliggende, reelle utgiftsvekst anslås til 17 mrd. 2019-kroner, som tilsvarer 1,3 pst. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet siden 2001. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til 4,0 pst., som er om lag på linje med trendveksten i fastlandsøkonomien. Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,7 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utviklingen på utvalgte utgiftsområder over tid er nærmere omtalt i kapittel 4.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

102,9

112,9

9,8

-

Tilbakebetalinger

165,3

112,3

-32,1

-

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

=

Netto finansieringsbehov

-62,5

0,6

-101,0

+

Gjeldsavdrag

0,0

76,5

-

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-62,5

77,1

-223,5

Kilde: Finansdepartementet

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 77,1 mrd. kroner i 2019. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2019 til om lag 91 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2018 og forslaget for 2019. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2018 som bevilgningsnivå i 2018. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2018 er derfor ikke inkludert i tallene for 2018. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2018 er ført videre i 2019-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2018 til 2019. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2018, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2018. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2018 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2019.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring

i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

2 386,3

2 370,0

-0,7

02.10 Utenriksformål

3 479,9

4 979,2

43,1

Sum før lånetransaksjoner

5 866,3

7 349,2

25,3

Lånetransaksjoner

190,4

190,4

0,0

Sum Utenriksforvaltning

6 056,6

7 539,5

24,5

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet1

1 939,4

2 255,0

16,3

03.10 Utviklingssamarbeidet1

28 874,3

30 740,1

6,5

Sum før lånetransaksjoner

30 813,7

32 955,1

7,1

Lånetransaksjoner

1 265,6

1 406,3

11,1

Sum Internasjonal bistand

32 079,3

34 401,3

7,2

Sum Utenriksdepartementet

38 135,9

41 940,9

10,0

1 I 2019-budsjettet er programområde 03 Internasjonal bistand inndelt i to programkategorier, mot tidligere fire. Beløpet i kolonnen Saldert budsjett 2018 for ny programkategori 03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet er bevilgningen i Saldert budsjett 2018 under tidligere programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen. Beløpet i kolonnen Saldert budsjett 2018 for ny programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet er summen av bevilgningene i Saldert budsjett 2018 under tidligere programkategori 03.10 Bilateral bistand, programkategori 03.20 Globale ordninger og programkategori 03.30 Multilateral bistand.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • helse og utdanning

  • næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

  • klima, miljø og hav

  • humanitær bistand

Norges ledende rolle i arbeidet med å fremme helse og utdanning ligger fast, og bevilgningene foreslås ytterligere økt i 2019. Innsatsen innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter samt den globale koalisjonen mot epidemier er sentrale prioriteringer på helseområdet. Norges arbeid med utdanning følger fem hovedspor: finansiering av utdanning, kvalitet og læring, utdanning i krise og konflikt, jenters utdanning og yrkesfaglig opplæring.

Bærekraftsmålene markerer en global dugnad for utryddelse av ekstrem fattigdom. Tilgang til ren energi er en forutsetning for nesten alle bærekraftsmålene. Regjeringen vil fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom økt bistand til næringsutvikling, landbruk og fornybar energi.

Konsekvensene av klimaendringer og øvrige miljøproblemer utgjør noen av de største truslene mot bærekraftig utvikling. Klima, miljø og hav er derfor blant regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonalt utviklingsarbeid. Norsk innsats innen klima og miljø skal i hovedsak gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak. Regjeringen vil prioritere forebygging av klima- og naturkatastrofer og støtte internasjonalt miljøsamarbeid. Videre foreslår regjeringen en betydelig økning av innsatsen mot marin forsøpling.

Behovet for humanitær bistand er betydelig som følge av krig og konflikter. Det legges vekt på å nå sårbare grupper som barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Videre er utdanning i kriser og konflikt et sentralt satsingsområde. Norge vil i fireårsperioden 2016–2019 bidra med om lag 10 mrd. kroner i humanitær og annen bistand til Syria og nabolandene.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 37,8 mrd. kroner, en økning på 2,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2018. Dette tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Foruten ODA-godkjente formål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, utgifter til merverdiavgift og Riksrevisjonens bistandsutgifter under Finansdepartementet samt noe forskning under Kunnskapsdepartementet.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsformål

07.10 Administrasjon

379,1

442,3

16,7

07.20 Grunnopplæringen

12 121,2

12 532,1

3,4

07.30 Barnehager

705,8

831,1

17,8

07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

719,4

796,8

10,8

07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

2 155,8

2 378,6

10,3

07.60 Høyere utdanning

37 971,2

39 254,5

3,4

07.70 Forskning

7 789,0

8 056,4

3,4

07.80 Utdanningsfinansiering

12 910,6

13 530,0

4,8

07.90 Integrering og mangfold

0,0

13 580,9

-

Sum før lånetransaksjoner

74 752,0

91 402,7

22,3

Lånetransaksjoner

27 218,1

28 584,1

5,0

Sum Kunnskapsdepartementet

101 970,1

119 986,8

17,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • tidlig innsats i barnehage og skole

  • kompetansereformen

  • revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

  • integreringsløft

Regjeringen prioriterer tidlig innsats i barnehage og skole. Det foreslås 102,8 mill. kroner til kommunale og private barnehager i forbindelse med bemanningsnormen i barnehagene. Midlene blir gitt som et øremerket tilskudd i perioden 2018–2020. Det foreslås også å inkludere toåringer i familier med lav inntekt i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Regjeringen vil fortsette satsingen på kompetansehevingstiltak for ansatte i barnehage og skole ved å sette i gang nye kull i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB). Regjeringen vil ha flere lærerspesialister i skolen.

Lærernormen ble innført høsten 2018 og trappes opp høsten 2019. I 2018 har kommunene til sammen fått over 1,4 mrd. kroner til økt lærertetthet og finansiering av normen. Regjeringen foreslår at bevilgningen videreføres i 2019. I tillegg er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter grunngitt med en særskilt satsing på tidlig innsats i skolen.

Regjeringen foreslår totalt 30 mill. kroner til nye tiltak for yrkesfagene. Det omfatter tiltak for å heve kvaliteten på faget yrkesfaglig fordypning, kompetanseheving og forskning som skal bidra til økt kvalitet i yrkesfagene.

Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform slik at arbeidstakere ikke faller ut av arbeidslivet. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på 130 mill. kroner til reformen. To viktige tiltak er utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor teknologi og digitale løsninger og bransjeprogram rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling. I tillegg foreslår regjeringen å utvide forsøkene med modulstrukturert opplæring for voksne på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringen. Modulstrukturering innebærer opplæring i en eller flere mindre enheter som avsluttes med en dokumentert vurdering. Regjeringen foreslår også å utvide Kompetanseplussprogrammet for at flere skal få opplæring i grunnleggende ferdigheter og økt utdanningsstøtte for voksne som tar videregående opplæring.

Regjeringen legger frem revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Langtidsplanen skal revideres hvert fjerde år, og i 2018 var det fire år siden første langtidsplan ble lagt frem. I den reviderte langtidsplanen lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022. Av det samlede målet skal 800 mill. kroner gå til et teknologiløft, 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet og 250 mill. kroner til kvalitet i høyere utdanning.

Prioriteringer i revidert langtidsplan følges opp over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og øvrige departementer. I 2019 foreslår regjeringen totalt 1,2 mrd. kroner for å følge opp planen. Av dette er totalt 481 mill. kroner knyttet til de tre opptrappingsplanene.

Regjeringen er i gang med et integreringsløft og vil mot slutten av 2018 legge frem en ny strategi for integreringsarbeidet. En viktig del av dette arbeidet er å vurdere hvordan de samlede ressursene på integreringsområdet kan innrettes mer effektivt for å oppnå målsettingen om økt deltagelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere. Regjeringen foreslår til sammen om lag 420 mill. kroner til en rekke tiltak som skal bidra til integreringsløftet fra 2019. På Kunnskapsdepartementets område inkluderer dette blant annet utvikling av moduler i introduksjonsprogrammet, områdesatsinger i Oslo, kompetansetiltak for lærere i norskopplæringen, forsøk med bruk av økonomiske insentiv i introduksjonsprogrammet og økt bevilgning til Jobbsjansen.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

171,8

170,0

-1,0

08.15 Frivillighetsformål

1 682,9

1 830,0

8,7

08.20 Kulturformål

8 213,6

8 533,4

3,9

08.30 Medieformål m.m.

1 488,8

1 547,6

4,0

08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

2 630,7

2 747,5

4,4

Sum Kulturdepartementet

14 187,7

14 828,4

4,5

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • frivillig sektor

  • museer og kulturbygg

  • mangfolds- og integreringstiltak

  • språk- og litteraturformål

Regjeringen har som mål at innbyggere over hele landet får mulighet til å oppleve et rikt og mangfoldig kulturliv. I budsjettforslaget inngår økte tilskudd til en lang rekke virksomheter, herunder frivillige organisasjoner, kunst og kultur, filmformål, medieaktører og tros- og livssynssamfunn. I tillegg kommer søkbare stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv.

Regjeringen vektlegger gode støtteordninger for frivillig sektor. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 134 mill. kroner til 1,6 mrd. kroner.

Budsjettforslaget inneholder et samlet tilskudd på 1,8 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Nasjonalmuseet med 186 mill. kroner i forbindelse med innflytting og prøvedrift i nybygget på Vestbanen. Videre foreslår regjeringen en bevilgning på 286 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019, og 772 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til prosjekter som vil ferdigstilles i senere år. Det gir rom for oppstart av 18 nye prosjekter med god geografisk spredning.

Regjeringen foreslår ulike mangfolds- og integreringstiltak på kulturområdet. Satsingen inngår i regjeringens integreringsløft.

Språk og litteratur er en viktig del av norsk kulturarv. Norge skal i 2019 være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Regjeringen vil bruke 30 mill. kroner av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping til markering av Bokåret 2019 i Norge. Videre foreslås 10 mill. kroner bevilget til ulike tiltak for barne- og ungdomslitteratur.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

561,2

561,8

0,1

06.20 Rettsvesen

2 904,1

2 988,1

2,9

06.30 Kriminalomsorg

5 125,8

5 025,2

-2,0

06.40 Politi og påtalemyndighet

20 176,5

21 503,7

6,6

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

4 935,0

5 660,0

14,7

06.60 Andre virksomheter

1 638,6

1 655,5

1,0

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 614,7

1 515,2

-6,2

06.80 Svalbardbudsjettet

238,4

360,5

51,2

06.90 Beskyttelse og innvandring

2 996,3

2 312,6

-22,8

06.95 Integrering og mangfold

17 323,4

0,0

-100

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

57 513,9

41 582,6

-27,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • objektsikkerhet

  • IKT-sikkerhet

  • beredskap i politiet

  • innsats mot gjeng- og ungdomskriminalitet

  • en mer tilpasset kriminalomsorg

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til objektsikring i politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og til sikrede datahaller for justissektoren. Bevilgningen følger opp, og forserer enkelttiltak i, Politidirektoratets helhetlige plan for å sikre skjermingsverdige objekter i politiet i tråd med sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

Regjeringen foreslår økt innsats på IKT-sikkerhet. PST foreslås tilført midler til arbeidet mot cybertrusler og hybride trusler. Bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) foreslås økt, slik at NSM kan teste sikkerheten i samfunnskritisk digital infrastruktur. Videre foreslår regjeringen å øke den nasjonale forskningen innen kryptologi, digital sikkerhet og beredskap gjennom Simula@UiB og programmene under Forskningsrådet, IKTPLUSS og SAMRISK.

Budsjettforslaget legger til rette for økt beredskap i politiet. Forslaget innebærer midler til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2019 samt midler til helårsvirkningen av ansettelse av nyutdannede i 2018. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til bygging av politiets nasjonale beredskapssenter og til politiets innsats mot arbeidslivskriminalitet. I løpet av 2019 skal tre nye politihelikoptre være på plass, og bevilgningen foreslås også økt som følge av dette.

For å øke innsatsen mot gjeng- og ungdomskriminalitet, særlig i Oslo, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet og konfliktrådene. Videre vil regjeringen styrke barnevernets innsats mot ungdomskriminalitet, ved å foreslå økt bevilgning under Barne- og likestillingsdepartementet. Målet er rask og tett oppfølging av unge som har utført alvorlig eller gjentakende kriminalitet.

Regjeringen foreslår å legge til rette for en mer tilpasset kriminalomsorg. Det er et mål å redusere bruken av isolasjon av psykisk syke innsatte og styrke tilbudet til innsatte med rusproblemer. Regjeringen foreslår å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt for innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser. Videre foreslås det å prøve ut en ny modell for avrusning ved Bjørgvin fengsel.

Strukturen i kriminalomsorgen må tilpasses fremtidige behov. Det er overkapasitet av fengselsplasser med lavere sikkerhet. Dette skyldes blant annet at straffegjennomføringen i større grad skjer gjennom bruk av fotlenke med elektronisk kontroll. Flere av fengslene har også store vedlikeholdsbehov og er lite egnet for fremtidig fengselsdrift. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til å legge ned fengselsplasser med overkapasitet. Behovet for fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå dekkes blant annet gjennom etablering av nytt fengsel i Agder, som ventes ferdigstilt i midten av 2020.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

357,3

433,9

21,4

Sum Konstitusjonelle institusjoner

357,3

433,9

21,4

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

13.00 Administrasjon

1 588,9

1 740,5

9,5

13.25 Fylkesmannsembetene

2 000,8

2 055,8

2,8

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

6 277,2

6 725,2

7,1

13.40 Forvaltningsutvikling og IT-politikk

650,6

715,6

10,0

13.45 Personvern

56,4

60,0

6,4

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 419,0

1 196,1

-15,7

13.60 Samiske formål

337,6

518,6

53,6

13.67 Nasjonale minoriteter

40,7

48,5

19,2

13.70 Kommunesektoren mv.

174 962,7

182 162,0

4,1

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

4 767,1

4 862,9

2,0

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1 269,3

1 242,4

-2,1

Sum før lånetransaksjoner

193 370,2

201 327,7

4,1

Lånetransaksjoner

15 030,0

14 330,0

-4,7

Sum Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

208 400,2

215 657,7

3,5

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

208 757,6

216 091,6

3,5

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • en enklere hverdag

  • trygge og gode boforhold

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de siste årene, og har et godt økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens budsjettforslag til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til om lag 2,6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2018.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 300 mill. kroner med tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet, hvorav 200 mill. kroner til opptrappingsplanen på rusfeltet og 100 mill. kroner til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Videre begrunnes 200 mill. kroner med tidlig innsats i skolen. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet med 100 mill. kroner.

For å bidra til en enklere hverdag fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til StimuLab fra 10 til 20 mill. kroner. Ordningen skal stimulere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor.

Regjeringen foreslår i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 mill. kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter.

Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene fortsetter i 2019. Det skal blant annet utvikles digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT-systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningene til områdesatsinger i storbyene. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 16 mrd. kroner.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2019. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen videreføres med forslag om en samlet bevilgning på om lag 2,3 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av Saemien Sijte (sørsamisk museum og kultursenter) og energiløsning i regjeringskvartalet samt forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Regjeringen forsetter å vri den regional- og distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Bevilgningene over programkategori 13.50 foreslås redusert med 223 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet.

Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning, hvor de årlige overføringene til Sametinget i hovedsak samles under én post. Sametinget vil med dette få større handlingsrom til å prioritere mellom ulike virkemidler.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

486,3

488,5

0,5

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

12 556,1

12 550,6

0,0

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

339,6

363,4

7,0

09.30 Arbeidsmarked

9 018,0

8 962,0

-0,6

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 084,2

1 126,2

3,9

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

5 119,9

3 047,4

-40,5

09.60 Kontantytelser

2 831,0

3 090,0

9,1

Sum før lånetransaksjoner

31 435,1

29 628,1

-5,7

Lånetransaksjoner

3 400,0

5 900,0

73,5

Sum Arbeid og sosiale formål

34 835,1

35 528,1

2,0

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

3 175,3

2 905,9

-8,5

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

164 576,7

167 445,3

1,7

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

10 207,9

10 131,4

-0,8

29.70 Alderdom

223 060,0

232 098,0

4,1

29.80 Forsørgertap mv.

2 206,3

2 181,3

-1,1

Sum Sosiale formål, folketrygden

403 226,2

414 761,8

2,9

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

14 143,0

11 197,0

-20,8

Sum Arbeidsliv, folketrygden

14 143,0

11 197,0

-20,8

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

452 204,3

461 486,9

2,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • økt sysselsettingsgrad

  • et mer inkluderende arbeidsliv

  • gode velferdsordninger

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5.

For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet, tilpasses de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene situasjonen på arbeidsmarkedet. Det går nå klart bedre i norsk økonomi, og etterspørselen etter arbeidskraft øker markert. Veksten i sysselsettingen det siste året har ført til lavere arbeidsledighet. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019 tilsier at tiltaksomfanget nå kan reduseres. Regjeringen foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2019. Bevilgningen gir rom for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid er grupper som er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. For å tilby flere personer med rusproblemer tiltaksplass, er det i regjeringens forslag innarbeidet en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 22,5 mill. kroner i 2019, slik at flere brukere som har behov for en tiltaksplass innenfor VTA skal få tilbud om det.

Som følge av den bedrede arbeidsmarkedssituasjonen foreslår regjeringen å gå tilbake til hovedregelen i permitteringsregelverket om en maksimal periode med fritak fra lønnsplikt på opptil 26 uker for nye tilfeller.

Regjeringen ønsker et mer inkluderende arbeidsliv. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeid. Se nærmere omtale i kapittel 1. Innenfor Arbeids- og sosialdepartementets områder foreslås det bl.a. 25,2 mill. kroner til markedskontaktfunksjonen i Arbeids- og velferdsetaten og 50 mill. kroner til individuell jobbstøtte. Regjeringen vil også gjøre endringer i ordningen med lønnstilskudd og i opplæringstiltakene for å legge til rette for en enklere og mer effektiv bruk av virkemidlene. Innenfor rammen for arbeidsmarkedstiltakene tas det sikte på økt bruk av lønnstilskudd i 2019.

En aktiv politikk mot arbeidslivskriminalitet er nødvendig for å opprettholde et sikkert og seriøst arbeidsliv og hindre at seriøse virksomheter taper i konkurransen mot useriøse. Arbeidslivskriminalitet er blitt mer krevende å bekjempe. Økt kapasitet og mulighet til blant annet bedre informasjonsdeling i det tverretatlige samarbeidet er en viktig forutsetning for at etatene skal kunne jobbe mer effektivt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til a-krimsentrene med 20 mill. kroner til bl.a. teknologistøtte, ut fra etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt.

Gode velferdsordninger må målrettes og utformes slik at de gir gode insentiver til inntektsgivende arbeid for de som helt eller delvis kan arbeide. Digitalisering bidrar til å effektivisere og brukerorientere forvaltningen. Arbeidet med å modernisere Arbeids- og velferdsforvaltningens IKT-systemer fortsetter for å gi brukerne bedre tjenester og for å sikre en effektiv forvaltning med god kvalitet. Gjennom moderniseringen frigjøres ressurser som kan benyttes til bedre oppfølging av de som trenger bistand til å komme i arbeid. Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen av Arbeids- og velferdsstaten foreslås startet opp i 2019 med utvikling av nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og svangerskapspenger. Regjeringen foreslår 423,5 mill. kroner til Prosjekt 3 i 2019.

Bevilgningen til Statens pensjonskasse foreslås økt med 50 mill. kroner til IKT-utvikling, bl.a. til implementering av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med ny alderspensjon fra folketrygden (samordningsreglene).

Regjeringen foreslår endringer i grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til fordyret kosthold til glutenfri diett. På bakgrunn av en ny kartlegging av ekstrautgifter til glutenfri kost foreslås satsen for grunnstønad til personer med cøliaki redusert, slik at stønaden i større grad reflekterer faktiske ekstrautgifter. For personer med non-cøliaki glutenintoleranse faller stønaden bort. Endringene er anslått å gi innsparinger på til sammen 410 mill. kroner i 2019. Det innføres samtidig en standardsats for ekstrautgifter for personer med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og hyperaktivitet mv.), mens det for personer med psoriasis og atopisk eksem foretas en oppmykning av stønadspraksis. Disse endringene er til sammen ventet å gi merutgifter i størrelsesorden 17 mill. kroner i 2019.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

835,3

1 147,7

37,4

10.10 Folkehelse mv.

791,7

851,7

7,6

10.30 Spesialisthelsetjenester

148 073,5

159 573,7

7,8

10.40 Sentral helseforvaltning

3 941,1

3 991,7

1,3

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

11 324,1

12 115,0

7,0

10.70 Tannhelse

314,1

327,5

4,3

10.80 Kunnskap og kompetanse

671,7

747,8

11,3

Sum Helse og omsorg

165 951,5

178 755,1

7,7

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 723,0

5 800,3

1,4

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

26 016,0

25 792,7

-0,9

30.90 Andre helsetiltak

247,8

244,0

-1,5

Sum Helsetjenester, folketrygden

31 986,8

31 837,0

-0,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

197 938,3

210 592,1

6,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • behandle flere pasienter i sykehusene og øke investeringene

  • bedre kvaliteten og øke kapasiteten i omsorgstjenestene

  • forlenge og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene

  • styrke rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 1 350 mill. kroner i 2019. Dette tilsvarer en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. Det legges dermed til rette for en fortsatt høy vekst som overstiger kostnader som følger av demografi, og som gir rom for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer. Det foreslås til sammen 495 mill. kroner i økt lån og tilskudd til nye store byggeprosjekter i 2019, herunder til nye sykehus i Hammerfest og Narvik og etablering av protonsentre i Oslo og Bergen. I tillegg foreslår regjeringen 575 mill. kroner i lån og tilskudd til Helseplattformen. Helseplattformen skal etablere et felles pasientadministrativt system og en elektronisk pasientjournalløsning for spesialisthelsetjenesten og kommunene i Midt-Norge. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Bevilgningene til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 130,8 mill. kroner. Det vil dekke første års utbetaling av tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser, med en tilsagnsramme på om lag 2,6 mrd. kroner. Budsjettforslaget legger videre til rette for om lag 450 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2019, og en forhøyet tilskuddssats for disse plassene fra 30 til 50 pst. av anslåtte kostnader. I tillegg foreslår regjeringen 48 mill. kroner til gjennomføring av eldrereformen Leve hele livet, der målet er å fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil etablere et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud, der også tannhelse inngår som nytt ansvarsområde.

Regjeringen foreslår å forlenge og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. I 2020 vil tre av kommunene som allerede deltar i forsøket slå seg sammen med fire andre kommuner. Disse fire kommunene vil få tilbud om å delta i forsøket fra 1.7.2019. Regjeringen legger opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner fra 2020, med sikte på oppstart senest andre halvår 2020.

Regjeringen foreslår 281 mill. kroner til opptrappingsplanen for rusfeltet, hvorav 200 mill. kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter og 81 mill. kroner til tilskudd til utleieboliger, jobbstøtte og opprettelse av en pilot for avrusing i fengsel.

Regjeringen foreslår 46 mill. kroner til innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019. Videre foreslås det ytterligere 25 mill. kroner til å øke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten. Det foreslås også 50 mill. til rekruttering av psykologer i kommunene, tilsvarende 120 nye årsverk. Regjeringen legger slik til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog, før lovplikten til å ha slik kompetanse trer i kraft i 2020.

2.4.9 Barne- og likestillingsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 11 Barn og likestilling

11.00 Administrasjon

160,8

160,9

0,0

11.10 Familie og oppvekst

18 284,3

18 185,7

-0,5

11.20 Barnevernet

8 489,2

8 667,4

2,1

11.30 Forbrukerpolitikk

230,5

233,0

1,1

11.40 Likestilling og ikke-diskriminering

385,7

395,7

2,6

Sum Barn og likestilling

27 550,5

27 642,6

0,3

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

21 234,0

20 378,0

-4,0

Sum Foreldrepenger, folketrygden

21 234,0

20 378,0

-4,0

Sum Barne- og likestillingsdepartementet

48 784,5

48 020,6

-1,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og likestillingsdepartementet:

  • arbeid mot vold og overgrep

  • innsats for barn i familier med vedvarende lavinntekt

  • digitalt løft for det kommunale barnevernet

  • innsats rettet mot unge kriminelle

  • styrket tilsyn og veiledning på digitalområdet

Regjeringen vil øke innsatsen for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Den samlede satsingen fra Saldert budsjett 2018 til oppfølgingen av tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) videreføres i 2019 med om lag 825 mill. kroner. I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningene med ytterligere 67 mill. kroner. På Barne- og likestillingsdepartementet sitt område prioriteres det foreldrestøttende arbeidet, særlig rettet mot foreldre med innvandrerbakgrunn, og støtteverktøy som gjør det lettere å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Forslag på andre departementers budsjetter omfatter blant annet å videreutvikle behandlingstilbudet for personer dømt for seksuelle overgrep.

Regjeringen trapper opp innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt med 181 mill. kroner, blant annet til tilskuddsordningene Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom og Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Bevilgningsøkningen til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom skal finansiere et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltaking i organiserte aktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier og ferietiltak for barn og foreldre fra samme gruppe. Forslag på andre departementers områder inkluderer blant annet gratis kjernetid i barnehager for toåringer fra familier med lav inntekt, styrket bostøtte og områdesatsinger.

I 2019 starter regjeringen arbeidet med et digitalt løft for det kommunale barnevernet for å øke effektiviteten og kvaliteten i barnevernets saksbehandling. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til prosjektet DigiBarnevern. Regjeringen vil også styrke barnevernet i Oslo sitt arbeid rettet mot unge kriminelle. Midlene skal brukes til å styrke samarbeidet mellom barnevernet og lokalt politi og øke bruken av tiltak rettet mot unge med alvorlige atferdsvansker.

Digitale medier gir nye muligheter for forbrukerne. Samtidig utfordres forbrukerrettighetene av nye former for markedsføring og handel med personopplysninger. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forbrukertilsynet med 6 mill. kroner i 2019 til arbeidet med tilsyn og veiledning på digitalområdet.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 307,9

6 022,5

13,5

17.20 Forskning og innovasjon

7 876,5

8 213,0

4,3

17.30 Markedsadgang og eksport

213,6

207,1

-3,1

17.40 Statlig eierskap

136,1

162,9

19,8

Sum før lånetransaksjoner

13 534,1

14 605,4

7,9

Lånetransaksjoner

55 779,3

62 533,5

12,1

Sum Nærings- og fiskeriformål

69 313,4

77 138,9

11,3

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

85,0

85,0

0,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

85,0

85,0

0,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

69 398,4

77 223,9

11,3

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

  • næringsrettet forskning og innovasjon

  • opprydding og sikring av atomanlegg

  • investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS

Regjeringen vil prioritere næringsrettet forskning og innovasjon for å legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskningsprogrammer som bidrar til omstilling i bredden av næringslivet, herunder Brukerstyrt innovasjonsarena og muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi. Som ledd i regjeringens langtidsplan for forskning, foreslås det å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Dette skal gi instituttene mulighet til å øke sin langsiktige kunnskapsoppbygging. For å utløse mer kapital til innovative prosjekter i næringslivet foreslår regjeringen å øke rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.

Høye ambisjoner om vekst i marine næringer og økt aktivitet langs kysten gir økt behov for kunnskap. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kunnskapsinnhenting om tilstanden i havet («havets helse») samt til havteknologi og maritim innovasjon.

For å sørge for fremdrift i arbeidet med opprydding og sikring av atomanlegg foreslår regjeringen bevilgninger på til sammen 280 mill. kroner. Dette skal gå til å planlegge nedbygging av Haldenreaktoren, beholde nasjonal kompetanse om reaktoren og opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

Regjeringen foreslår at det bevilges 400 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø klimainvesteringer AS. Selskapet skal i hovedsak rette investeringsinnsatsen mot ny klimateknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

168,5

180,3

7,0

15.10 Matpolitikk

1 438,0

1 465,4

1,9

15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

839,7

820,1

-2,3

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

16 133,8

17 022,1

5,5

Sum Landbruks- og matdepartementet

18 580,0

19 487,8

4,9

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • økt matproduksjon

  • flytte årsverk i Landbruksdirektoratet fra Oslo til Steinkjer

  • forskning på økt klimabidrag fra skogen

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal bidra til økt matproduksjon. Som følge av jordbruksavtalen for 2018–2019 foreslås det 770 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på 3,5 pst. per årsverk fra 2018 til 2019. Avtalen innebærer blant annet en vesentlig bedring av økonomien i kornproduksjonen og frukt- og grøntsektoren samt bedre muligheter for markedsregulering.

Landbruksdirektoratet skal flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer. Regjeringen foreslår å øke Landbruksdirektoratets budsjett for å håndtere de økte utgiftene flyttingen vil medføre.

Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til forskning på økt klimabidrag fra skogen. Målet med satsingen er å øke verdiskapingen basert på fornybart skogsråstoff og gi mer kunnskap om forvaltning av skogsarealene for størst mulig klimagevinst.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

585,9

509,0

-13,1

21.20 Luftfartsformål

1 063,6

1 055,0

-0,8

21.30 Veiformål

35 447,9

37 128,7

4,7

21.40 Særskilte transporttiltak

3 676,0

3 983,0

8,4

21.50 Jernbaneformål

23 492,8

26 411,8

12,4

21.60 Kystforvaltning

2 622,6

2 695,6

2,8

Sum Innenlands transport

66 888,7

71 783,1

7,3

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner

22.10 Post og telekommunikasjoner

805,1

1 291,2

60,4

Sum Post og telekommunikasjoner

805,1

1 291,2

60,4

Sum Samferdselsdepartementet

67 693,8

73 074,3

7,9

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • et bedre togtilbud

  • utbygging av veiprosjekter i alle landsdeler

  • viktige kollektivprosjekter i de største byene

  • trygghet langs kysten

  • tilrettelegging for tidlig introduksjon av 5G mobilt bredbånd

Regjeringen legger opp til fortsatt å prioritere samferdselsformål, tilpasset det årlige handlingsrommet i budsjettene, i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029. Til formål under transportplanen foreslås bevilgningene økt med om lag 2,4 mrd. kroner målt i 2019-priser sammenlignet med 2018.

Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utbygging og planlegging av InterCity-strekningene på jernbanen med 1,1 mrd. kroner. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til oppstart av de gjenværende indre InterCity-prosjektene på Vestfoldbanen, dvs. Nykirke–Barkåker og Drammen–Kobbervikdalen. Prosjektene vil gi kortere reisetid og flere avganger mellom Oslo og Tønsberg. Regjeringen foreslår blant annet også midler til planlegging av indre InterCity på Østfoldbanen.

Regjeringen foreslår å videreføre prosjektet for nytt signalsystem på jernbane (ERTMS) samt å fase inn elleve nye tog på Vossebanen og Østlandet. Regjeringen foreslår å utbetale tilskudd til NSB AS og Mantena AS i forbindelse med at selskapene melder seg ut av Statens pensjonskasse.

Regjeringen prioriterer utbygging av veiprosjekter i alle landsdeler. Det foreslås oppstart av et nytt skredsikringsprosjekt på rv. 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane og midler til forberedende arbeider på rv. 555 Sotrasambandet i Hordaland og parseller på E10/rv. 80 i Nordland og Troms, E18 i Akershus og E39 i Møre og Romsdal og Trøndelag. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet for vei reduseres. Regjeringen foreslår et tilskudd til Nye Veier AS på om lag 5,4 mrd. kroner, i tråd med fullmakt fra Stortinget. Dette gir betydelig aktivitet i selskapet i 2019.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til viktige kollektivtransportprosjekter i de fire største byområdene med 747 mill. kroner. Budsjettforslaget omfatter tilskudd til Fornebubanen i Oslo og Akershus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren. Den statlige delfinansieringen utgjør et betydelig bidrag for å nå nullvekstmålet i de fire største byområdene, slik at veksten i persontransport tas med sykkel, gange eller kollektivtransport.

Regjeringen fremmer trygghet langs kysten. Budsjettforslaget inneholder midler til å prosjektere tildekking av ubåten U-864 og forurenset havbunn utenfor Fedje. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold og fornying innenfor kystforvaltningen, og det foreslås oppstart av farledsprosjektene innseiling Vannavalen i Troms og innseiling Ålesund.

Regjeringen tilrettelegger for tidlig introduksjon av 5G mobilt bredbånd. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tidlig frigjøring av frekvensene på 700 MHz-båndet, som skal brukes til neste generasjons mobilt bredbånd og bedre mobilnett i Norge.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

1 991,1

2 159,0

8,4

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

4 406,8

7 354,0

66,9

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

782,7

809,0

3,4

12.60 Nord- og polarområdene

391,5

422,9

8,0

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 128,5

3 385,4

8,2

Sum Klima- og miljødepartementet

10 700,7

14 130,3

32,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor

  • tiltak mot marin plastforsøpling

  • tiltak mot avskoging

Regjeringen foreslår å øke overføringen til Enova. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Enova støtter blant annet null- og lavutslippsløsninger innen skipsfarten og landtransporten. For å støtte arbeidet med å utvikle klimavennlige løsninger for ulike fartøyskategorier foreslår regjeringen å øke bevilgningen til det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram.

Regjeringen vil at Norge skal ta en viktig rolle internasjonalt i arbeidet mot marin forsøpling. Regjeringen prioriterer både forebygging og opprydding av plastforsøpling, herunder forskning på marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Bevilgningen til klima- og skogsatsingen foreslås økt med 200 mill. kroner for å investere i infrastruktur som gjør data om avskogingen i regnskogsområder tilgjengelig for offentligheten. Det tidsavgrensede prosjektet skal gjøre det lettere å avdekke skogkriminalitet.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

406,1

431,6

6,3

00.40 Stortinget og underliggende institusjoner

2 449,2

2 332,1

-4,8

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 855,3

2 763,7

-3,2

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 340,5

1 433,2

6,9

23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8 317,9

8 565,2

3,0

23.30 Offisiell statistikk

826,7

866,4

4,8

23.40 Andre formål

32 098,6

33 380,0

4,0

Sum Finansadministrasjon

42 583,7

44 244,8

3,9

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

8 915,4

10 532,9

18,1

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

10,0

0,0

-100,0

Sum før lånetransaksjoner

8 925,4

10 532,9

18,0

Lånetransaksjoner

0,0

76 515,0

-

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

8 925,4

87 047,9

875,3

Sum Finansdepartementet

54 364,4

134 056,4

146,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • digitale løsninger i Skatteetaten

  • digitale løsninger i Tolletaten

  • økt kapasitet i Finanstilsynet

Budsjettforslaget legger til rette for at arbeidet med utvikling av gode og effektive digitale løsninger i Skatteetaten kan fortsette. Flere nye IT-systemer ventes verdigstilt i 2019, herunder for avgiftsforvaltningen og for forskuddsutskriving og skatteberegning. Frem mot 2021 fortsetter utviklingen av en ny dialogbasert skattemelding – SIRIUS. Målet med SIRIUS er å forenkle rapporteringen for næringsliv, lønnstakere og pensjonister samt å spare utgifter og arbeid for Skatteetaten. I 2019 starter utviklingen av et nytt IT-system for merverdiavgift. Det skal legge til rette for bedre etterlevelse av regelverket og mer effektive løsninger for både næringslivet og Skatteetaten.

Det legges tilrette for utvikling av digitale løsninger i Tolletaten. Ny prosedyre for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen (ekspressfortolling) skal redusere næringslivets transportkostnader. Nye digitale støttesystemer har som mål å gjøre Tolletatens kontroll med vareførselen bedre og mer treffsikker. Flere grenseoverganger vil få kamera med skiltgjenkjenning.

Økt kapasitet i Finanstilsynet. Nytt og komplekst regelverk for finansnæringen krever betydelig ressursinnsats fra Finanstilsynet. Også nye tilsynsområder og -objekter bidrar til å øke ressursbehovet. Bevilgningsøkningen til tilsynet i 2018 foreslås videreført med helårseffekt for 2019. Finanstilsynet er fullt ut selvfinansiert, hovedsakelig gjennom avgifter fra tilsynsobjektene.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

54 945,2

58 953,5

7,3

Sum Forsvarsdepartementet

54 945,2

58 953,5

7,3

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • økte investeringer, inkludert i kystvaktfartøyer og kampluftvern

  • økt aktivitet og beredskap

  • objektsikring

  • nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ved å foreslå en bevilgningsøkning på om lag 2,8 mrd. kroner til LTP-formål. Dette vil blant annet øke investeringene, herunder til forsert anskaffelse av tre nye havgående kystvaktfartøyer og kampluftvern i Hæren. Utbetalingene til materiellinvesteringer og nødvendig infrastruktur foreslås betydelig økt.

Budsjettforslaget vil gi økt aktivitet og beredskap i Forsvaret. Det legges opp til mer trening i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Regjeringen foreslår også økte midler til objektsikring i forsvarssektoren. Nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres på om lag samme nivå som i 2018.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 8 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsning i 2019. Dette er i tråd med planen for anskaffelsen.

Regjeringens forslag fortsetter å legge til rette for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Forslaget vektlegger overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene og legger til rette for en gradvis bedring av Forsvarets operative evne.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Gul bok 2019

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

246,9

243,3

-1,4

18.10 Petroleum

25 827,0

27 863,7

7,9

18.20 Energi og vannressurser1

3 795,6

1 101,1

-71,0

18.30 Forskning og næringsutvikling

815,2

845,5

3,7

18.40 CO2-håndtering

507,7

669,5

31,9

Sum før lånetransaksjoner

31 192,4

30 723,1

-1,5

Lånetransaksjoner

1 900,0

0,0

-100,0

Sum Olje- og energidepartementet

33 092,4

30 723,1

-7,2

1 Reduksjonen under 18.20 Energi og vannressurser må ses i sammenheng med at eierskapsansvaret for Enova og Klima- og energifondet er overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. mai 2018.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • geologisk kartlegging i Barentshavet nord

  • energi- og petroleumsforskning

  • CO 2-håndtering

Regjeringen foreslår midler til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen i regi av Oljedirektoratet. Forslaget innebærer innsamling av 3D-seismikk av en grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland i den nordre delen av Barentshavet.

Økt støtte til energi- og petroleumsforskning skal bidra til langsiktig verdiskaping og effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på CO2-håndtering, herunder forskning og demonstrasjon under CLIMIT-programmet, videre drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad og videre arbeid med planlegging av fullskala CO2-håndtering.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 4 350 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 300 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2019 er på 478,3 mrd. kroner. Det er en økning på 7,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2018. Det forventes nå lavere utgifter under folketrygden i 2018 enn anslått i Saldert budsjett 2018. Sammenlignet med anslag på regnskap 2018 innebærer regjeringens forslag en økning på 17,1 mrd. kroner. Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer effekten av anslått økning på 3,25 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G) fra 2018 til 2019 på 9,8 mrd. kroner. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av hovedtabellene under de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2018

Anslag på regnskap 2018

Forslag 2019

Endring Saldert budsjett 2018 til forslag 2019 i pst.

28

Foreldrepenger, folketrygden

21 234,0

20 193,0

20 378,0

-4,0

29

Sosiale formål, folketrygden

403 226,2

397 745,0

414 761,8

2,9

Sykepenger

42 626,4

40 155,4

42 043,7

-1,4

Arbeidsavklaringspenger

35 494,3

33 550,0

32 324,6

-8,9

Uføretrygd

86 456,0

87 817,0

93 077,0

7,7

Alderspensjon

223 060,0

220 970,0

232 098,0

4,1

Annet

15 589,5

15 252,6

15 218,6

-2,4

30

Helsetjenester, folketrygden

31 986,8

31 415,0

31 837,0

-0,5

33

Arbeidsliv, folketrygden

14 228,0

11 770,0

11 282,0

-20,7

Sum

470 675,0

461 123,0

478 258,8

1,6

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2019 bygger på at antallet barn i aldersgruppen som kan gi rett til foreldrepenger vil være lavere enn i 2018. Det antas videre at opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger øker noe mer enn lønnsveksten.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2018 er på 11,5 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig G. Færre mottakere av arbeidsavklaringspenger og lavere forventede utgifter i 2018 enn anslått i Saldert budsjett 2018 virker i motsatt retning. Økningen fra anslag på regnskap 2018 er på 17,0 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2018 til 2019 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en reduksjon sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Dette skyldes at utgiftene for 2018 nå anslås lavere enn i Saldert budsjett 2018. Til grunn for Saldert budsjett 2018 lå en forutsetning om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2017 til 2018. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2017 til 2018 på 4 pst. Videre er lønnsvekstanslaget nedjustert og sysselsettingsveksten oppjustert sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2018. For 2019 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet, sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2018. Utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2018 til 2019 skyldes derfor i hovedsak forventet lønns- og sysselsettingsvekst. I tillegg bidrar utvidelser i pleiepengeordningen til å øke utgiftene i 2019 med om lag 150 mill. kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Det forventes færre mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i både 2018 og 2019. Færre mottakere skyldes i hovedsak økt overgang til uføretrygd, men også økt avgang til annet enn uføretrygd og lavere tilgang til AAP. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er 127 200 i 2019, mot om lag 134 700 i 2018. Reduksjonen i antall mottakere i 2019 bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget med om lag 1,8 mrd. kroner. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2018 til 2019 bidrar til å øke utgiftene i 2019 med anslagsvis 995 mill. kroner.

Uføretrygd

Ved utgangen av juni 2018 var det registrert 332 100 mottakere av uføretrygd. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere år. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke med om lag 9 500 i 2018 og om lag 9 000 i 2019. Om lag 2,4 mrd. kroner av utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2018 til foreslått bevilgning 2019 skyldes veksten i antall mottakere i 2019. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2018 til 2019 bidrar til å øke utgiftene med om lag 2,9 mrd. kroner i 2019.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2018 til 2019 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 22 250, til om lag 950 000 personer. I anslaget for 2019 er effekten av trygdeoppgjøret i 2018 anslått å utgjøre om lag 5,8 mrd. kroner.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Denne veksten har siden vært avtakende og ventes å flate ut fra 2017. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2018, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene med om lag 150 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Nedgangen må sees i sammenheng med at finansieringsansvaret for legemidler for netto om lag 1 140 mill. kroner er foreslått overført til de regionale helseforetakene fra 2019. Videre er anslagene for 2018 redusert med om lag 850 mill. kroner etter saldert budsjett. Anslagene for 2019 tar utgangspunkt i dette lavere anslåtte utgiftsnivået for 2018. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2018 øker utgiftene til helserefusjoner under folketrygden med i overkant av 400 mill. kroner. Utgiftsøkningen skyldes blant annet økte utgifter til legemidler, egenandelstak 1 og refusjon til allmennlegehjelp.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester, med et utgiftsanslag på om lag 9,5 mrd. kroner for 2019. Sammenlignet med Saldert budsjett 2018 har utgiftene blitt redusert med 685 mill. kroner. Bakgrunnen for det reduserte anslaget er et lavere anslag for refusjon av legemidler i 2018, samt at ansvaret for enkelte legemidler har blitt overført til de regionale helseforetakene. Ser man bort fra denne overføringen anslås utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept å øke med om lag 770 mill. kroner sammenlignet med anslag på regnskap for 2018. Veksten skyldes både volumvekst og nye og dyrere legemidler.

I 2017 ble det utstedt i underkant av 1,3 millioner frikort under egenandelstak 1-ordningen og i underkant av 0,3 millioner frikort under tak 2-ordningen. Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 øker med om lag 150 mill. kroner til 5,25 mrd. kroner i 2019 sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Anslaget for egenandelstak 2 reduseres med om lag 75 mill. kroner til 1,01 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2018.

Egenandelene justeres samlet i tråd med forventet prisvekst, tilsvarende om lag 101 mill. kroner i 2019 ut over helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2018. For 2019 foreslås det å øke tak 1 med 87 kroner. En del av økningen av tak 1 går til å dekke kostnader knyttet til at barn som pårørende skal få rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter fra 2019. Tak 2 foreslås økt med 60 kroner. Forslagene innebærer samlet sett om lag reelt uendret nivå på egenandelene for helsetjenester fra 2018 til 2019.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet. Det var i gjennomsnitt 65 900 dagpengemottakere i 2017. I første halvår av 2018 var det i gjennomsnitt 57 800 dagpengemottakere.

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2018 var om lag 13,4 mrd. kroner. Grunnet utviklingen på arbeidsmarkedet er anslåtte utgifter i 2018 nå på 10,8 mrd. kroner. For 2019 foreslås en dagpengebevilgning på 10,3 mrd. kroner. Reduksjonen i utgifter fra 2018 til 2019 skyldes primært den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med regjeringens forslag til endringer i dagpengeordningen, jf. nærmere omtale Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2019 anslås til 345,2 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 150,7 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 191,8 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,7 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 478,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,1 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2019, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som bevilges på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

Til toppen
Til dokumentets forside