5 Budsjettkonsekvenser 2020–2022

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2020–2022 skal gi et realistisk bilde av konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.

Hensikten med fremskrivingene er å legge til rette for prioritering av utgifter og inntekter, i tråd med politiske mål og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene et grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.

Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2019, omfattes ikke direkte av budsjettfremskrivingene. Dette omfatter blant annet oppfølging av Nasjonal transportplan, Langtidsplanen for forsvarssektoren og byggeprosjekter som er under planlegging. Denne type ambisjoner oppsummeres i avsnitt 5.5. Til sammen kan de legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettfremskrivingene skal være helhetlige. Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2020–2022 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

• Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det tas høyde for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2020–2022 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2019, målt i 2019-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket, er barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30–49. De største er investeringer i riksveier, jernbane, forsvarsmateriell i Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Ofte vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt bety et begrenset bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Byggeprosjekter med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel etter forventet fremdrift i prosjektene. Dette gjelder også andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i vei og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at investeringsrammene videreføres uendret.

Investeringene på postene 30–49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene, Nye Veier og Bane NOR finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres til senere år. Det er tatt hensyn til større engangseffekter i fremskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2020–2022

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2020, 2021 og 2022 av regjeringens forslag til budsjett for 2019.

Fremskrivingene viser at utgiftene øker kraftig og inntektene utenom skatter og avgifter reduseres betydelig de nærmeste årene. I 2020 svekker dette isolert sett budsjettbalansen med over 16 mrd. kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2019. Det er særlig økte utgifter under folketrygden og bortfall av engangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2019 som forklarer budsjettsvekkelsen. Utenom folketrygden øker utgiftene til EØS-finansieringsordningene og investeringslån til helseforetakene mye, mens utgiftene til kampflyanskaffelsen samt til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere går ned. Videre i perioden reduseres utgiftene utenom folketrygden i takt med at prosjekter og tiltak ferdigstilles.

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre. Driftsutgifter knyttet til midlertidige prosjekter fases ut, mens utgiftene til Statens pensjonskasse, politiet og kjøp av klimakvoter øker.

Som i tidligere år går investeringene betydelig ned gjennom perioden. Dette skyldes at mange vedtatte prosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Dette gjelder igangsatte byggeprosjekter, redningshelikopteranskaffelsen, nye kampfly til Forsvaret og IKT-prosjekter. Normalt vil en imidlertid sette i gang nye investeringsprosjekter i årene fremover som trekker utgiftene opp igjen, jf. omtale i avsnitt 5.5. Utgiftsveksten under Overføringer til andre mv. skyldes i all hovedsak vekst i folketrygdens utgifter.

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene øker betydelig frem mot 2021. Ordningene er fremdeles i en oppstartsperiode og forhandlingene med enkelte land er ennå ikke sluttførte.

Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

I forbindelse med forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget å opprette et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner til bemanningsnormen i barnehagen. Tilskuddet avvikles i 2021.

EUs utdannings- og ungdomsprogram

Utgiftene til EUs utdannings- og ungdomsprogram øker i 2020 som følge av en planlagt årlig økning i kontingenten til Erasmus+ utover i programperioden (2014–2020). Programperioden avsluttes i 2020, men i 2021 er det anslått at det vil være noe etterbetaling av tilsagn fra siste del av perioden.

Finansiering av femte året i lærerutdanning

Studenter som ble tatt opp til de nye femårige grunnskolelærerutdanningene vil fullføre utdanningen i 2022. Behovet for midler til å finansiere det femte studieåret slår ut høsten 2021 for de studentene som hadde oppstart høsten 2017.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke gjennom hele perioden. Dette skyldes økt renteanslag og opprettingen av nye studieplasser. Regjeringens forslag om at en andel av omgjøring fra lån til stipend skal knyttes til gradsavlegging trekker isolert sett utgiftene noe ned. Nye studieplasser øker også overføringene til universitets- og høyskolesektoren som følge av økt resultatbasert uttelling.

Integrering

Utgiftene på integreringsområdet forventes betydelig redusert i årene fremover fordi effekten av de økte asylankomstene høsten 2015 avtar. De fleste av asylsøkerne som kom i 2015 og som senere har fått innvilget opphold, er nå bosatt i en kommune. Mange vil også i løpet av perioden 2012–2022 ha vært bosatt tilstrekkelig lenge til at utgiftene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap reduseres eller opphører. Til grunn for anslagene ligger en årlig ankomstprognose på henholdsvis 2 000 og 3 000 ordinære asylsøkere i 2018 og 2019. Til sammenligning kom det mer enn 31 000 asylsøkere til Norge i 2015, og om lag 3 500 i hhv. 2016 og 2017.

Redningshelikoptre

I løpet av 2018 er de seks første nye redningshelikoptrene mottatt, og det er betydelige engangsutgifter knyttet til dette. Utgiftene til anskaffelsen forventes å nå en topp i 2019, med levering av ytterligere seks helikoptre og betydelige utgifter til oppgradering av baser og landingsplasser ved sykehus. Utgiftene ventes å falle markert fra og med 2021.

Politiet

Utgiftene til etablering av politiets nasjonale beredskapssenter reduseres noe i 2020. Etter hvert som prosjektet ferdigstilles, reduseres investeringsutgiftene ytterligere. Anskaffelsen av tre nye politihelikoptre fullføres i 2019, og utgiftene til formålet reduseres derfor i 2020. Det legges til rette for ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2019. Helårsvirkning av ansettelsene øker utgiftene i 2020.

Nytt fengsel i Agder

Utgiftene under kriminalomsorgen reduseres i 2019 som følge av at avtalen med Nederland om leie av fengselsplasser ikke foreslås videreført. I påfølgende år vil utgiftene øke som følge av at nytt fengsel i Agder planlegges tatt i bruk medio 2020. Investeringskostnadene til bygging av fengselet ligger under Statsbygg.

Etablering av sikrede datasentre for justissektoren

Regjeringen foreslår å etablere to sikrede datasentre for justissektoren. Utgiftene til investeringer øker noe i 2020. Etter hvert som investeringene fullføres, reduseres utgiftene.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de siste årene, og det samlede bevilgningsnivået til byggeprosjekter er høyt. Innenfor Statsbyggs nåværende portefølje av byggeprosjekter reduseres utgiftene fra 2019 til 2020 og årene fremover ettersom flere bygg ferdigstilles, herunder NMBU Campus Ås og det nye Nasjonalmuseet. I beregningene er det ikke tatt høyde for at det pågår forprosjektering av flere nye store byggeprosjekter som kan gi betydelige utgifter fremover. Nytt regjeringskvartal, rehabilitering av Nationaltheatret, nytt universitetsmuseum i Tromsø og nytt klinikkbygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo er eksempler på prosjekter i forprosjektfasen.

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt

Det foreslås å kompensere kommunene for bortfall av inntekter som følge av endringer i eiendomsskatten. Kompensasjon fases inn over sju år f.o.m. 2019 og øker med om lag 70 mill. kroner per år til et samlet beløp på 500 mill. kroner fra 2025.

Kommunereform

Staten utbetaler reformstøtte til kommuner som slår seg sammen i reformperioden for kommunereformen. Reformstøtten utbetales til den nye kommunen etter sammenslåingen. Bevilgningen vil øke i 2020 i forbindelse med at en rekke kommunesammenslåinger trer i kraft.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med om lag 0,8 mrd. kroner per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene (2014–2017).

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 9 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2020–2022, tilsvarende en samlet vekst på om lag 27 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med om lag 19 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økningen skyldes i hovedsak at antall alderspensjonister øker.

Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting. Det legges til grunn en stabil utvikling i det trygdefinansierte sykefraværet. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å reduseres med 1,8 mrd. kroner i treårsperioden. Nedgangen skyldes blant annet at det forventes færre mottakere ved inngangen til 2020 enn gjennomsnittet for 2019. I tillegg forventes det en ytterligere nedgang i 2020 og 2021 som følge av innstramminger i perioden det kan gis unntak fra maksimal stønadsperiode.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 3,9 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Fremskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre frem til 2022. I tillegg forventes det økninger i 2020 og 2021 som følge av innstramminger i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Utgiftene til hjelpemidler ventes å øke med om lag 0,5 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. I motsatt retning trekker utgiftene til etterlattepensjoner som ventes å reduseres med 0,3 mrd. kroner i løpet av perioden.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten i folketrygdens utgifter under Helse- og omsorgsdepartementets å øke med nærmere 5 mrd. kroner frem til 2022. Det er særlig utgifter til legemidler som forventes å øke i perioden.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Statens tilskudd til AFP i privat sektor ventes å øke betydelig i årene fremover. Det skyldes fortsatt høy vekst i antall mottakere fordi AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Tilskuddet til pensjoner mv. under Statens pensjonskasse (SPK) ventes å øke i takt med at det blir flere pensjonister. I tillegg øker tilskuddet fra 2019 til 2020 fordi økt solvenspremie (som skal dekke forskjellen mellom forventet og nødvendig avkastning for AS/ASA) reduserer behovet for statstilskudd i 2019, men ikke i årene etter.

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten starter opp i 2019, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2020.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser mottar tilskudd over en femårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av tilskuddene to til tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2021 og 2022 for tilsagn gitt i 2019. Nye tilsagn i 2019 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene fremover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert. Tidligere gitte tilsagn til prosjekter som blir ferdigstilt, forklarer utgiftsreduksjonen fra 2020 til 2022.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter i helseforetakene inn i ordningen med statlige investeringslån. I 2019 foreslår regjeringen nye investeringslån til nye sykehus i Hammerfest og Narvik, Helseplattformen i Midt-Norge og senter for protonbehandling i Oslo og Bergen. For etablering av protonsenter har Stortinget i tillegg vedtatt en særskilt tilskuddsordning. Utbetalingene de kommende årene vil følge fremdriften i prosjektene som nå er inne i ordningen. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Engangsutgifter til pensjon og frekvenser på samferdselsområdet

Det foreslås engangsutgifter i 2019 for å kunne åpne for frekvenser til fremtidig 5G mobilnett og for å gi tilskudd til NSB AS og Mantena AS. Tilskuddene til NSB AS og Mantena AS utbetales i tilknytning til at selskapene meldes ut av Statens pensjonskasse ved engangsoppgjør.

Overgangsordning for eldre arbeidstagere i Mantena AS

Det er lagt opp til å utbetale tilskudd over fire år til en overgangsordning for eldre arbeidstagere i Mantena AS som ikke får videreført medlemskapet i Statens pensjonskasse.

Tildekking av ubåten ved Fedje

Det foreslås en bestillingsfullmakt for en kontrakt om tildekking av ubåten U-864 utenfor Fedje i 2020. Utgiftene til prosjektering og tildekking faller bort etter 2020.

Kjøp av klimakvoter

Utgiftene til kjøp av klimakvoter øker frem til 2021. Økningen gjelder inngåtte kontrakter om kjøp av kvoter frem til og med dette året.

CO₂-kompensasjonsordningen

Utgiftene til CO₂-kompensasjonsordningen er ventet å øke betydelig i årene frem mot 2021, hovedsakelig som følge av høyere forventet kvotepris. Innretning av kompensasjonsordningen for perioden etter 2021 er ikke besluttet, og utgiftene i 2022 er derfor satt til null.

IKT-prosjekter i Tolletaten og Skatteetaten

Det pågår flere IKT-prosjekter i Skatteetaten, blant annet modernisering av folkeregisteret og prosjektet System for avgiftsforvaltning (SAFIR), som etter planen skal ferdigstilles de neste årene. Etter som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene også reduseres. Regjeringen foreslår også å starte opp et prosjekt for å utvikle digitalisert systemstøtte for kontrollområdet i Tolletaten.

Nye kampfly – midlertidig økning

I Langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn at det frem mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på 22–28 mrd. kroner (2012-priser) samlet over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 40 kampfly for levering i perioden 2015–2022. Behovet for midlertidig bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett til kampflyanskaffelsen nådde et toppunkt i 2017, og reduseres gradvis fra 2018 og fremover.

Fullskala CO₂-håndtering

Forprosjekteringen av fangstanleggene til Norcem og Fortum Oslo Varme og transport- og lagerløsningene til Equinor, Shell og Total ferdigstilles etter planen i løpet av 2019.

Inntekter

Salg av klimakvoter

Norge forventes å slutte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen for EUs kvotesystem i 2019. Arbeidet med tilknytning til auksjonsplattformen har tatt lengre tid enn planlagt. Det har derfor bygget seg opp en større beholdning av klimakvoter som skulle vært solgt i tidligere år. Salget av oppsparte kvoter gir betydelige engangsinntekter i 2019. Fra 2020 reduseres antallet kvoter som skal selges, med et tilhørende bortfall av inntekter sammenlignet med 2019.

5.4 Handlingsrommet i de nærmeste årene

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene å styrke budsjettet med om lag 14,5 mrd. 2019-kroner per år. Anslaget har blitt satt litt ned de siste årene, noe som blant annet må ses i sammenheng med en vedvarende svak utvikling i bilavgiftene.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 1,7 mrd. kroner i 2019. Blant annet settes selskapsskattesatsen ned fra 23 til 22 pst. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2018 på 2,2 mrd. kroner bokført. Helårsvirkningen av skatteopplegget i 2019 styrker balansen med 1,3 mrd. kroner bokført i 2020, i hovedsak som følge av at grunnlagsutvidelsene i selskapsskatten får bokført virkning i 2020.

Bruken av olje- og fondsinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Nesten 13 pst. av utgiftene i offentlig forvaltning finansieres fra Statens pensjonsfond utland. Nå står vi overfor en ny fase i finanspolitikken. Fremover venter vi lavere vekst i Statens pensjonsfond utland, og rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset. Dersom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser i takt med verdiskapingen i fastlandsøkonomien, gir det en økning i bruken av fondsinntekter på rundt 2 mrd. 2019-kroner i året de neste tre årene. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019.

Tallene i dette kapitlet viser at økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter og avgifter samlet svekker budsjettbalansen med over 16 mrd. kroner fra 2019 til 2020. Fra 2020 til 2021 svekkes budsjettbalansen ytterligere med i overkant av 2 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og usikkerheten øker utover i perioden.

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2019. Effektiviseringstiltak som øker handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med i fremskrivingene. Reformen frigjør årlig rundt 1,7 mrd. kroner til prioriterte formål i regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrivingene omfatter heller ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2019. Flere av disse, slik som Nasjonal transportplan og Langtidsplanen for forsvarssektoren, innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Planlagte satsinger og ambisjoner er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss.

5.5 Planlagte satsinger og ambisjoner

Flere langsiktige planer, mål og byggeprosjekter vil kreve økte budsjetter de nærmeste årene. Hvis disse realiseres, blir de samlede kostnadene større enn det anslåtte handlingsrommet som følger av vekst i inntektene. Det betyr at planene ikke kan finansieres av vekst alene, det kan bli nødvendig å redusere andre utgifter for å gi rom for satsingene og ambisjonene. I tillegg kan det oppstå nye politiske tiltak i budsjettene eller behov for å håndtere større utgifter som er vanskelige å forutse, som for eksempel det store antall asylankomster i 2015 og finanskrisen i 2009.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke mye raskere fremover: De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 400 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2019–2022 blir det i gjennomsnitt 4 400 flere hvert år – og veksttakten tiltar. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. Dette motvirkes til en viss grad av lavere forventet antall fødsler og innvandring. Endringene i befolkningen samlet anslås å bidra til å øke kostnadene i helseforetak og kommuner med om lag 3 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Planlagte satsinger

Nasjonal transportplan

Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 legger opp til en ramme for statlige midler på 933 mrd. kroner i årene 2018–2029, i tillegg til 131 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2017). I budsjettet for 2019 er utgiftene til NTP-formål foreslått økt reelt med 2,4 mrd. kroner. Midler til NTP-formål i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Endringer i handlingsrommet, i prosjektenes kostnader eller utgifter på andre samfunnsområder vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen.

Forsvarssektoren

Som følge av Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen opp til at forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 8 mrd. 2018-kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til langtidsplanen for 2017–2020. Denne budsjettbanen har vært referansen i det videre arbeidet med oppfølging av planen.

Byggeprosjekter

De siste årene har staten satt i verk en rekke nye byggeprosjekter. Bevilgningene til byggeprosjekter i regi av Statsbygg er økt fra om lag 3 mrd. kroner i 2014 til forslag om 6,7 mrd. kroner i 2019. Det største prosjektet er nytt bygg for livsvitenskap ved Universitet i Oslo, med en kostnadsramme på 5,8 mrd. 2019-kroner. I tillegg er flere store byggeprosjekter under prosjektering, blant annet nytt regjeringskvartal, rehabilitering av Nationaltheatret og flere prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Utgifter ved faktisk gjennomføring av slike bygg etter prosjektering må antas å være omfattende, men er krevende å anslå nøyaktig nå.

Store sykehusprosjekter finansieres delvis gjennom investeringslån. Omfanget av helseforetakenes investeringslån har økt de siste årene. I 2014 ble det bevilget 1,6 mrd. kroner. I 2019 legger regjeringen opp til 5,6 mrd. kroner i samlet lån til helseforetakene, blant annet til nye sykehus og til Helseplattformen i Midt-Norge. Også på sykehusområdet foreligger det planer om betydelige investeringer i årene som kommer, blant annet til nytt regionsykehus på Gaustad i Oslo.

Bevilgningene til byggeprosjekter og investeringslån til helseforetakene har de siste årene økt med i størrelsesorden 1–3 mrd. kroner årlig. Dette er et nettotall som både inkluderer prosjekter som ferdigstilles og nye prosjekter.

FoU-bevilgninger – 1 pst. av BNP

Regjeringen har en ambisjon om å øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 pst. av BNP i en omstillingsfase, jf. Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028. I 2019 ligger samlede FoU-bevilgninger anslagsvis 0,7 mrd. kroner over 1 pst. av BNP. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 pst. av BNP anslås til om lag 0,7 mrd. 2019-kroner årlig over tid.

I revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning lanserer regjeringen tallfestede opptrappingsplaner på til sammen 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvor av om lag 0,5 mrd. kroner inngår i budsjettforslaget for 2019. Oppfølging av disse vil bidra til målet om offentlig FoU-innsats som andel av BNP.

Bistand – 1 pst. av BNI

Ved behandlingen av 2017-budsjettet vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.» Hvis man antar at BNI vokser i takt med BNP for Fastlands-Norge, innebærer det at bistandsbudsjettet må øke med anslagsvis 0,8 mrd. 2019-kroner årlig.