Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens budsjettforslag for 2020 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 243,6 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge reduseres med 0,2 prosentenheter. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020 utgjør underskuddet 2,6 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 0,8 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 241,1 mrd. kroner i 2020. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2020.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 255,2 mrd. kroner i 2020. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2020 anslås til 10 256,4 mrd. kroner. Av dette er 9 984,7 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 271,7 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 484,7 mrd. kroner i 2020, fra en anslått kapital på 9 500 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 432,2

1 446,4

1,0

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

312,8

273,0

-12,7

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 119,4

1 173,5

4,8

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 378,9

1 442,6

4,6

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

27,0

28,0

3,7

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 351,9

1 414,6

4,6

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

53,3

3,9

-92,7

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

285,8

245,0

-14,3

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-232,5

-241,1

3,7

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

=

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

53,3

3,9

-92,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

225,7

251,3

11,3

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

279,0

255,2

-8,6

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

1 119,4

1 173,5

4,8

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 032,1

1 084,8

5,1

Skatt på formue og inntekt

268,1

291,1

8,6

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

342,5

359,1

4,8

Merverdiavgift

310,0

325,6

5,0

Avgifter på tobakk og alkohol

20,8

21,2

1,9

Avgifter på motorvogner

25,9

22,7

-12,3

Elektrisitetsavgift

11,0

11,3

2,6

Tollinntekter

3,3

3,4

3,0

Andre avgifter

50,5

50,3

-0,2

Renter og aksjeutbytte

38,6

36,4

-5,6

Inntekter av statens forretningsdrift

3,0

2,9

-2,7

Andre inntekter

45,8

49,4

8,0

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 351,9

1 414,6

4,6

Sum folketrygden

478,6

498,1

4,1

Alderspensjon

232,2

244,3

5,2

Sykepenger

42,0

44,8

6,6

Øvrige sosiale formål

140,9

145,0

3,0

Helsetjenester

31,7

33,4

5,5

Foreldrepenger

20,6

20,6

-0,3

Arbeidsliv

11,2

10,0

-11,2

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

171,4

179,0

4,4

Regionale helseforetak

158,8

167,6

5,5

Samferdsel

73,0

75,4

3,3

Forsvar

58,9

61,0

3,6

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

48,1

50,4

4,8

Bistand1

36,2

37,6

3,9

Politi og påtalemyndighet

21,6

22,2

2,7

Barnetrygd og kontantstøtte

17,7

18,0

2,0

Jordbruksavtalen

15,9

16,6

4,6

Renter på statsgjeld

10,5

10,0

-4,5

Andre utgifter

261,3

278,6

6,6

Oljekorrigert overskudd

-232,5

-241,1

3,7

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

Kilde: Finansdepartementet

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 084,8 mrd. kroner i 2020. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2020 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2019, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til nye skatte- og avgiftsendringer innebærer samlet sett et om lag provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg bokført i 2020. Påløpt innebærer forslaget samlede nye skattelettelser i 2020 på om lag 0,5 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2020 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 498,1 mrd. kroner i 2020. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

Boks 2.1 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets underliggende, reelle utgiftsvekst anslås til 11,5 mrd. 2020-kroner, som tilsvarer 0,8 pst. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet siden 2001. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til 3,9 pst. Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3,0 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utviklingen på ulike utgiftsområder over tid er nærmere omtalt i kapittel 4.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

113,0

125,0

10,7

- Tilbakebetalinger

112,3

114,9

2,3

- Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

= Netto finansieringsbehov

0,6

10,1

1 483,4

+ Gjeldsavdrag

76,5

0,0

-100,0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

77,2

10,1

-86,9

Kilde: Finansdepartementet

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 10,1 mrd. kroner i 2020. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2020 til om lag 25 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2019 og forslaget for 2020. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2019 som bevilgningsnivå i 2019. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2019 er derfor ikke inkludert i tallene for 2019. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2019 er ført videre i 2020-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2019 til 2020. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2019, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2019. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2019 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2020.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

2 360,0

2 429,5

2,9

02.10 Utenriksformål

4 982,2

6 462,5

29,7

Sum før lånetransaksjoner

7 342,2

8 892,1

21,1

Lånetransaksjoner1

190,4

3 325,4

1 646,9

Sum Utenriksforvaltning

7 532,5

12 217,4

62,2

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 255,0

2 338,4

3,7

03.10 Utviklingssamarbeidet

30 738,7

32 058,9

4,3

Sum før lånetransaksjoner

32 993,7

34 397,2

4,3

Lånetransaksjoner

1 406,3

1 365,0

-2,9

Sum Internasjonal bistand2

34 399,9

35 762,2

4,0

Sum Utenriksdepartementet

41 932,5

47 979,6

14,4

1 Økningen i lånetransaksjoner skyldes forslag om kortsiktig overgangslån til Somalia i 2020.

2 85 pst./161,5 mill. kroner av bevilgningen til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) på kap. 116, post 90 under programkategori 02.10 Utenriksformål beregnes som bistand etter OECDs kriterier og inngår på bistandsbudsjettet sammen med bevilgninger på andre departementers budsjetter.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • nødhjelp og humanitær bistand

  • klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult

  • sårbare og marginaliserte grupper

  • Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL)

  • nordområdene

Behovet for nødhjelp og humanitær bistand er betydelig som følge av katastrofer, krig og langvarige konflikter. Regjeringen vil særlig prioritere beskyttelse, herunder beskyttelse av barn og unge, og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold. Det legges stor vekt på helhetlig innsats og innovasjon for å forbedre responsen og bidra til å redusere fremtidige behov. Regjeringen foreslår å fortsatt gi betydelig humanitær støtte til Syria-krisen. Deler av støtten til syriske flyktninger i Libanon og Jordan vil dreies fra humanitær bistand til stabiliseringsstøtte.

Konsekvensene av klimaendringene undergraver arbeidet med fattigdomsbekjempelse og en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil derfor øke innsatsen for klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult i utviklingsarbeidet. Innsatsen vil rettes mot de mest sårbare landene for å bygge motstandsdyktige samfunn.

At ingen skal utelates er et grunnleggende prinsipp i 2030-agendaen og bærekraftsmålene. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningene til arbeidet med sårbare og marginaliserte grupper, herunder innsats for mennesker med funksjonsnedsettelser, samt bekjempelse av skadelige skikker og moderne slaveri.

Regjeringen foreslår å prioritere Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL) i utviklingspolitikken. Nye bilaterale satsinger og opptrapping innenfor regjeringens tematiske hovedprioriteringer foreslås primært å skje i disse landene samt våre 16 partnerland.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 39,2 mrd. kroner, en økning på 1,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Dette tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Foruten ODA-godkjente formål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, utgifter til merverdiavgift og Riksrevisjonens bistandsutgifter under Finansdepartementet samt noe forskning under Kunnskapsdepartementet.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Norge vil ha formannskapet i Barentsrådet i 2019–2021. Regjeringen foreslår i 2020 å videreføre norsk-russisk myndighetssamarbeid og folk-til-folk-samarbeid på områder av felles interesse, med vekt på miljø.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsformål

07.10 Administrasjon

442,3

626,0

41,5

07.20 Grunnopplæringen

12 932,1

11 428,5

-11,6

07.30 Barnehager

967,4

807,8

-16,5

07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

796,8

887,8

11,4

07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

2 393,9

1 820,8

-23,9

07.60 Høyere utdanning og forskning

47 351,4

49 558,9

4,7

07.80 Utdanningsfinansiering

13 532,9

14 555,9

7,6

07.90 Integrering og mangfold

13 598,8

11 405,5

-16,1

Sum før lånetransaksjoner

92 015,7

91 091,1

-1,0

Lånetransaksjoner

28 594,6

30 728,7

7,5

Sum Kunnskapsdepartementet

120 610,3

121 819,8

1,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • tidlig innsats i barnehage og skole

  • kompetansereformen

  • langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

  • integreringsløft

Regjeringen prioriterer tidlig innsats i barnehage og skole og vil legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap høsten 2019. Regjeringen foreslår at 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter blir begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierer som hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten 2019 er toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Fra høsten 2020 foreslås gratis heltidsplass i barnehage også for to- og treåringer i asylmottak. Videre foreslår regjeringen å redusere foreldrebetalingen i SFO på 1.–2. trinn for barn av foreldre med lav inntekt og å gi gratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskilte behov. Fordi stadig flere kommuner oppfyller bemanningsnormen i barnehagen, foreslår regjeringen å trappe ned det midlertidige tilskuddet.

Fagfornyelsen for grunnskolen og videregående skole er i rute, og regjeringen foreslår å bevilge 250 mill. kroner til læremidler. Regjeringen vil videreføre innsatsen på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere, og foreslår totalt 1,5 mrd. kroner til dette. Regjeringen vil også videreføre den desentraliserte kompetanseutviklingen for lærere og foreslår 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene.

Målet med kompetansereformen Lære hele livet er at flere skal stå lenger i jobb. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til reformen og å opprette et kompetanseprogram. Innenfor programmet foreslår regjeringen blant annet å utvide programmene rettet mot bransjer som er særlig utsatte for omstilling. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid, foreslås det endringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vil også opprette 100 nye fagskoleplasser og utvide fleksible videreutdanningstilbud.

I oktober 2018 la regjeringen frem Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen innebærer konkrete opptrappingsplaner for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning for å følge opp langtidsplanen.

Regjeringen foreslår også å starte opp byggeprosjektet for det nye Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo og forprosjekt til nytt campus for NTNU og Ocean Space Laboratories i Trondheim.

Videre ønsker regjeringen å starte opp 250 nye studieplasser innen helse- og sosialfag, med særlig vekt på sykepleierutdanning, og innen teknologi og omstilling til grønn bærekraft. Regjeringen vil også videreføre og trappe opp antall studieplasser som Stortinget allerede har bevilget midler til, samt fullføre innfasingen av elleve måneders studiestøtte.

Regjeringen har fremdeles høye ambisjoner om å få bygd flere studentboliger. Forslaget til budsjett gir rom for tilskudd til 2 200 nye studentboliger i 2020.

Som en del av integreringsløftet er forslag til ny integreringslov på offentlig høring. Lovforslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnår formell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over til tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Dette inkluderer blant annet tiltak for økt kompetanse for lærere i norskopplæringen for voksne innvandrere, en ny tilskuddsordning for fagopplæring og utvidelse av Jobbsjansen del A og B. I tillegg foreslås det økt innsats mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, flere minoritetsrådgivere og utvidelse av områdesatsingene i Oslo og i Fjell i Drammen.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

170,0

177,3

4,3

08.15 Frivillighetsformål

1 886,3

1 969,5

4,4

08.20 Kulturformål

8 558,9

9 281,8

8,4

08.30 Medieformål m.m.1

1 559,1

8 063,0

417,1

08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn2

2 843,1

0,0

-100,0

08.45 Likestilling og ikke-diskriminering2

0,0

433,2

Sum Kulturdepartementet

15 017,3

19 924,8

32,7

1 Bevilgningsøkningen skyldes hovedsakelig endret finansiering av Norsk rikskringkasting AS.

2 Programkategori 08.40 er i all hovedsak overført til Barne- og familiedepartementet og programkategori 08.45 er overført fra Barne- og familiedepartementet. Øvrige poster er flyttet til kategori 08.20 Kulturformål.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • frivillige organisasjoner

  • bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarvsmateriale

  • museer og kulturbygg

  • mediestøtte

  • kulturelt mangfold, integrering og likestilling

Når en justerer for at NRK heretter skal finansieres over statsbudsjettet med en foreslått bevilgning på om lag 6,4 mrd. kroner, og for endringer i departementsstrukturen, foreslår regjeringen å øke bevilgningene under Kulturdepartementet med 850 mill. kroner, tilsvarende 6,7 pst.

Regjeringen ønsker å legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivillige organisasjoner. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt til 1,7 mrd. kroner.

Bevilgningene til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket foreslås økt med til sammen 127 mill. kroner til bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarvsmateriale.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet foreslås økt med 280 mill. kroner i forbindelse med innflytting i nytt bygg. Regjeringen foreslår en bevilgning på 291 mill. kroner til tilskudd til Nasjonale kulturbygg og tilsagnsfullmakt på 768 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det gir rom for oppstart av ti nye prosjekter.

Innenfor bevilgningene til mediestøtte har regjeringen varslet en omfordeling av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier til fordel for små, lokale aviser. For å lette omstillingene for berørte støttemottakere i en overgangsperiode, foreslås det en økning av produksjonstilskuddet.

I budsjettforslaget inngår bevilgninger til en rekke andre kulturelle formål samt likestillings- og ikke-diskrimineringsformål. Tiltak som fremmer kulturelt mangfold, integrering og likestilling på kulturområdet er prioritert.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

561,8

595,4

6,0

06.20 Rettsvesen

2 998,1

3 068,1

2,3

06.30 Kriminalomsorg

5 050,1

5 372,2

6,4

06.40 Politi og påtalemyndighet

21 565,7

22 152,5

2,7

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 660,0

5 450,4

-3,7

06.60 Andre virksomheter

1 655,5

1 540,0

-7,0

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 517,2

1 648,4

8,7

06.80 Svalbardbudsjettet

360,5

375,8

4,3

06.90 Beskyttelse og innvandring

2 320,3

2 464,4

6,2

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

41 689,2

42 667,3

2,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • kapasitet i politiet

  • grense- og territorialkontroll

  • fengselsbygg

  • beredskap i nordområdene

  • oppfølging av sikkerhetsloven

Regjeringen foreslår økt bevilgning til politiet. Budsjettforslaget innebærer midler til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen. Dette legger til rette for at målet om to politiårsverk per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan nås i 2020. Forslaget inkluderer også midler til å øke politiets kapasitet for etterforskning.

For å iverksette nye systemer for grense- og territorialkontroll, foreslås økte midler til politiet og UDI. Tiltaket følger opp Norges Schengen-forpliktelser, og innebærer bedre verktøy for å avdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.

Regjeringen foreslår midler til rehabilitering og bygging av fengselsbygg. Budsjettforslaget legger til rette for å starte rehabilitering av Ila fengsels- og forvaringsanstalt og gjennomføre forprosjekt for nytt fengsel i Oslo. Nytt fengsel i Agder skal stå ferdig i 2020 og bevilgningen foreslås økt til investeringer i utstyr og inventar. Regjeringen prioriterer i tillegg investeringer i sikkerhetsutstyr og andre vedlikeholdsprosjekter i kriminalomsorgen.

Regjeringen prioriterer beredskap i nordområdene. For å legge til rette for økt redningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. Basen vil også kunne dekke politiets behov for beredskap. For å ivareta politiets behov på kortere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, foreslås en midlertidig løsning med innleie av sivil helikopterberedskap.

I budsjettet er det forslag om å etablere bedre radiodekning i de nordlige havområdene. Det vil støtte opp om redningsberedskapen i disse områdene og lette kommunikasjonen i en nødsituasjon. Regjeringen foreslår også å utvide seilingssesongen for Sysselmannens fartøy M/S Polarsyssel fra ni til ti måneder i året.

Budsjettforslaget innebærer økt innsats for oppfølging av sikkerhetsloven. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil kunne digitalisere arbeidet med sikkerhetsklareringer av personell, slik at klareringsprosessen blir bedre og mer effektiv. Videre foreslås det økte midler for bedre å kunne forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser i Nødnett.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

433,9

291,1

-32,9

Sum Konstitusjonelle institusjoner

433,9

291,1

-32,9

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

13.00 Administrasjon

1 730,5

1 698,5

-1,8

13.25 Fylkesmannsembetene

2 055,8

2 069,3

0,7

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

6 725,2

5 077,6

-24,5

13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk1

715,6

1 823,3

154,8

13.45 Personvern

60,0

69,0

15,1

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 206,1

1 286,7

6,7

13.60 Samiske formål

518,6

534,9

3,1

13.67 Nasjonale minoriteter

48,5

48,7

0,4

13.70 Kommunesektoren mv.

182 279,0

191 159,4

4,9

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

4 681,9

4 038,3

-13,7

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1 225,4

1 326,3

8,2

Sum før lånetransaksjoner

201 246,7

209 132,1

3,9

Lånetransaksjoner

14 330,0

14 810,0

3,3

Sum Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

215 576,7

223 942,1

3,9

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

216 010,6

224 233,2

3,8

1 Økningen under 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk må ses i sammenheng med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 3. mai 2019 har overtatt ansvaret for elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for IKT-relaterte oppgaver fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • en enklere hverdag

  • trygge og gode boforhold

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de senere årene og har et solid økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,2 mrd. kroner, og en realvekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2019 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2019. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 400 mill. kroner med tidlig innsats i skolen og 150 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet.

Kommune- og regionreformene bidrar til et levende lokaldemokrati og flytter makt og myndighet nærmere innbyggerne. Innlemming av øremerkede tilskudd gir økt handlefrihet for kommunesektoren og mindre byråkrati i både stat og kommune. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner økes med knapt 4 mrd. kroner i 2020 som følge av oppgaveoverføringer og innlemminger. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets område innlemmes tilskudd til etablering og tilpasning av bolig samt regional- og distriktspolitiske tilskudd. Som del av regionreformen, overføres også oppdragsgiveransvaret for fem næringsrettede ordninger til fylkeskommunene.

Byggeprosjektet Campus Ås ferdigstilles i 2020. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter reduseres i 2020, sammenlignet med 2019, men er fortsatt på et høyt nivå. Regjeringen foreslår å starte opp nybygg for Vikingtidsmuseet og rehabilitering av Ila fengsel. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere Campus NTNU, Ocean Space Laboratories i Trondheim og nytt fengsel i Oslo. Videre foreslås det å øke bevilgningen til rehabilitering og vedlikehold av kulturhistoriske eiendommer. Rehabilitering av Rosenkrantztårnet skal prioriteres i 2020.

For å bidra til en enklere hverdag fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår om lag 700 mill. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2020.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 60 mill. kroner, slik at flere lønnsomme prosjekter kan realiseres. Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 mill. kroner. For å styrke beredskapen og den lokale krisehåndteringsevnen, foreslås det også økt ramme til programmet for forsterket ekom. Videre vil regjeringen legge til rette for at Digitaliseringsdirektoratet kan arbeide mer med deling av data, noe som er en forutsetning for utvikling av mer sammenhengende offentlige tjenester. Det skal også etableres en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. For å legge til rette for innføring av 5G, foreslår regjeringen også å øke budsjettrammen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til bedre og mer effektiv samfunns- og arealplanlegging, og gir grunnlag for verdiskapning og utvikling som en rekke samfunnsaktører drar nytte av. Regjeringen vil i 2020 starte et pilotprosjekt for marine grunnkart, for å kartlegge naturressurser i kystnære områder. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget, foreslår regjeringen økt bevilgning til videreutvikling av matrikkelen i 2020. Videre skal arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsette, med en samlet statlig innsats på om lag 65 mill. kroner i 2020.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. For å redusere barnefattigdom ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander økt i 2019. Økningen får helårsvirkning i 2020. Det innebærer at 22 000 barnefamilier og andre store husstander får økt bostøtten med opptil 13 300 kroner per år. Videre foreslår regjeringen å utvikle digitale løsninger for å søke, tildele og administrere kommunale boliger. Det skal blant annet bidra til at flere vanskeligstilte får tilbud om egnet utleiebolig. Regjeringen foreslår å videreføre lånerammen for Husbanken på 16 mrd. kroner. Startlån og lån til utleieboliger til vanskeligstilte skal prioriteres også i 2020.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

488,5

612,9

25,5

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

12 564,6

13 082,5

4,1

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

373,4

374,0

0,1

09.30 Arbeidsmarked

9 006,5

9 094,2

1,0

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 126,2

1 212,4

7,7

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

3 038,4

6 126,3

101,6

09.60 Kontantytelser

3 090,0

3 352,0

8,5

Sum før lånetransaksjoner

29 687,6

33 854,2

14,0

Lånetransaksjoner

5 900,0

10 300,0

74,6

Sum Arbeid og sosiale formål

35 587,6

44 154,2

24,1

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 905,9

2 574,6

-11,4

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

167 420,3

174 671,5

4,3

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

10 363,4

10 378,7

0,1

29.70 Alderdom

232 178,0

244 300,0

5,2

29.80 Forsørgertap mv.

2 181,3

2 217,1

1,6

Sum Sosiale formål, folketrygden

415 048,8

434 141,8

4,6

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum Arbeidsliv, folketrygden

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

461 779,4

488 185,9

5,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • økt sysselsettingsgrad

  • et mer inkluderende arbeidsliv

  • gode velferdsordninger

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5.

For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet, tilpasses de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene situasjonen i arbeidsmarkedet. Bedrede utsikter i arbeidsmarkedet i 2020 tilsier at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak kan reduseres noe. Bevilgningen legger likevel til rette for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Det er en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, blant annet for hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Bakgrunnen har vært mer usikre rammevilkår for denne næringen enn andre, med usikker tilgang på råstoff. Større fartøyer, fremvekst av oppdrettsnæringen og bruk av innleid arbeidskraft bidrar til at næringen i dag er mindre sårbar for vær og variasjon i råstofftilgang. Kombinert med et bedret arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker, tilsvarende som for permitterte for øvrig. De øvrige særreglene for fiskeindustrien opprettholdes.

Regjeringen ønsker et mer inkluderende arbeidsliv og vil dra nytte av den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig. Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i ordinær jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Bevilgningen til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse i arbeidslivet foreslås økt for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal komme i arbeid. Bruken av lønnstilskudd og mentortiltak økes for å støtte arbeidsgivere som ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Økningen på 300 plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA) fra Revidert nasjonalbudsjett 2019 foreslås også videreført i 2020.

Arbeidslivet er i stadig utvikling. Selv om norsk arbeidsliv i hovedsak er ryddig og har gode arbeidsforhold, er det også utfordringer. Regjeringen foreslår en arbeidslivspakke som styrker Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets oppfølging av utsatte næringer og virksomheter. Samtidig økes bevilgningen til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), og det foreslås en nemndløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Gode velferdsordninger må målrettes og utformes slik at de stimulerer til arbeid og selvforsørgelse. Antall unge mottakere av helserelaterte ytelser har økt de senere årene. Det er viktig at utformingen av ordningene ikke gjør det attraktivt å få innvilget en trygdeytelse. Sysselsettingsutvalgets første rapport viser at unge på arbeidsavklaringspenger (AAP) i gjennomsnitt har vesentlig høyere inntekt enn unge som ikke mottar trygdeytelser. Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen for nye AAP-mottakere under 25 år. Ytelsen blir dermed på nivå med andre ytelser, som kvalifiseringsstønaden og introduksjonsstønaden. Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget til nye AAP-mottakere. Samtidig foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende innsparingen i 2020 på tettere oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse. Samtidig må ordningene være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. De som får opphold i Norge må stimuleres til yrkesaktivitet. Regjeringen foreslår derfor å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger, og å heve folketrygdens botidskrav fra tre til fem år for en rekke ytelser.

På bakgrunn av en kartlegging av ekstrautgifter til glutenfri kost foreslås satsen for grunnstønad ved glutenfri kost redusert, slik at stønaden i større grad reflekterer faktiske ekstrautgifter. For barn og unge foreslås en høyere sats enn for øvrige aldersgrupper, for å ta høyde for barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger.

Etter en gjennomgang av ordningen med stønad til barnebriller er det avdekket at det blir gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller. Det foreslås derfor å innføre faste satser for stønad til barnebriller.

Moderniseringen av Arbeids- og velferdsforvaltningens IKT-systemer fortsetter. Digitalisering gjør forvaltningen mer effektiv og brukerorientert. Samtidig frigjøres ressurser som kan benyttes til bedre oppfølging. IKT-moderniseringsprogrammets Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 og fortsetter i 2020 med utvikling av nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

1 127,7

1 650,4

46,3

10.10 Folkehelse mv.

860,1

847,5

-1,5

10.30 Spesialisthelsetjenester

159 210,7

168 065,9

5,6

10.40 Sentral helseforvaltning

3 991,7

4 070,7

2,0

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

12 334,0

12 075,6

-2,1

10.70 Tannhelse

327,5

342,3

4,5

10.80 Kunnskap og kompetanse

749,8

664,6

-11,4

Sum Helse og omsorg

178 601,5

187 717,0

5,1

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 800,3

5 960,8

2,8

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

25 597,7

27 196,0

6,2

30.90 Andre helsetiltak

254,9

247,0

-3,1

Sum Helsetjenester, folketrygden

31 652,9

33 403,8

5,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

210 254,4

221 120,8

5,2

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • behandle flere pasienter i sykehusene og økte investeringer

  • bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

  • økte investeringer i e-helseløsninger

  • tiltak på rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås en bevilgning som gir rom for å øke aktiveten i sykehusene med om lag 1,5 pst. Regjeringen foreslår også en samlet låneramme på drøyt 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning på 100 mill. kroner i 2020. Det legger til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Nye Oslo universitetssykehus vil få nye og moderne sykehuslokaler med økt kapasitet og tilrettelegging for nye organisasjonsløsninger og arbeidsmetoder. Det foreslås også en lånebevilgning til universitetsarealer ved det nye sykehuset i Stavanger.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Det foreslås en tilsagnsramme på 3,6 mrd. kroner for å legge til rette for investeringstilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser. For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger for produksjon av mat, vil regjeringen foreslå en samlet tilsagnsramme på 400 mill. kroner til tilskudd til lokale produksjonskjøkken i planperioden for «Leve hele livet (2019–2023)». Det foreslås en tilsagnsramme i 2020 på 96,8 mill. kroner. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene foreslås utvidet med seks nye kommuner fra 1.7.2020. Videre foreslås det å øke bevilgningen til mobilisering mot ensomhet, og til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i «Leve hele livet». Regjeringen foreslår også at det bevilges midler til å opprette et eget eldreombud for å fremme eldres interesser, rettigheter og behov.

Budsjettforslaget representerer et betydelig løft for den nasjonale e-helseutviklingen. Det foreslås blant annet å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Videre foreslås det å etablere et «standardisert språk», det vil si standardisert kodeverk og terminologi i helse- og omsorgssektoren. Dette skal bidra til bedre pasientsikkerhet og mer samhandling. Det foreslås også å øke bevilgningen til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.

Det foreslås 150 mill. kroner til Opptrappingsplan for rusfeltet gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. I perioden 2016–2020 er bevilgningene knyttet til opptrappingsplanen med dette økt med over 2,4 mrd. kroner, som var måltallet for planen.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 11 Barn og familie

11.00 Administrasjon

160,9

162,7

1,1

11.10 Familie og oppvekst

19 288,7

19 731,7

2,3

11.20 Barnevernet

8 719,8

9 237,0

5,9

11.30 Forbrukerpolitikk

233,0

238,8

2,5

11.40 Likestilling og ikke-diskriminering1

407,9

0,0

-100,0

11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn2

0,0

2 836,5

Sum Barn og familie

28 810,2

32 206,6

11,8

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

20 649,0

20 589,0

-0,3

Sum Foreldrepenger, folketrygden

20 649,0

20 589,0

-0,3

Sum Barne- og familiedepartementet

49 459,2

52 795,6

6,7

1 Ansvaret for likestilling og ikke-diskriminering ble overført til Kulturdepartementet i mai 2019.

2 Ansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ble overført fra Kulturdepartementet i mai 2019.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

  • økt barnetrygd for barn opp til seks år

  • forsøk med fritidskortordninger

  • arbeid mot vold og overgrep

  • institusjonstiltak i det statlige barnevernet

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for alle barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Det utgjør 3 600 kroner i året. Økningen vil forbedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vil bety mest for de med lav inntekt. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Regjeringen vil videre gi førstegangsforeldre et eget tilbud om samlivskurs, som skal styrke parforholdet og gi foreldre trygghet i foreldrerollen.

Deltakelse i fritidsaktiviteter er viktig for å unngå utenforskap. Regjeringen foreslår 60 mill. kroner til å starte opp et forsøk med fritidskortordninger for barn over seks år. Hensikten med forsøket er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte, slik at flere barn deltar i fritidsaktiviteter.

Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021). I budsjettforslaget utgjør den samlede satsingen til oppfølging av tiltak i planen i overkant av 1 mrd. kroner. På Barne- og familiedepartementets område foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Alternativ til Vold og til støtteverktøy som gjør det lettere å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Satsinger på andre departementers områder inkluderer etablering av et helhetlig tilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn, behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep og forskning på forebygging av seksuelle overgrep mot barn.

Barn og unge med behov for tiltak i barnevernsinstitusjon har større og mer komplekse behov enn tidligere. Dette medfører behov for flere skreddersydde tiltak og høyere bemanning. Regjeringen foreslår en økning på 307 mill. kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet, slik at flere barn får nødvendig hjelp.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 770,0

5 786,2

0,3

17.20 Forskning og innovasjon

8 226,6

8 080,1

-1,8

17.30 Markedsadgang og eksport

207,1

177,8

-14,1

17.40 Statlig eierskap

162,9

317,8

95,0

Sum før lånetransaksjoner

14 366,5

14 361,9

0,0

Lånetransaksjoner

62 533,5

64 519,6

3,2

Sum Nærings- og fiskeriformål

76 900,0

78 881,5

2,6

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Arbeidsliv, folketrygden

85,0

80,0

-5,9

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

76 985,0

78 961,5

2,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

  • opprydding og sikring av atomanlegg

  • investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS

  • næringsrettet forskning og innovasjon

For å sørge for fremdrift i arbeidet med opprydding og sikring av atomanlegg foreslår regjeringen bevilgninger på til sammen 638 mill. kroner. Dette vil dekke utgifter ved å planlegge nedbygging av reaktorene i Halden og Kjeller samt opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er nær en dobling av den samlede kapitaltilførselen til selskapet. Investeringsinnsatsen skal rettes mot ny klimateknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon for å bidra til langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Som ledd i regjeringens langtidsplan for forskning, foreslås det å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Dette skal gi instituttene mulighet til å øke sin langsiktige kunnskapsoppbygging. For å utløse mer kapital til innovative prosjekter i næringslivet foreslår regjeringen å øke rammen for innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å videreføre Norges deltakelse i ESAs frivillige romprogram på samme høye nivå som tidligere. I tillegg foreslås endringer i mandatet til Investinor AS og tilførsel av ny kapital.

Høye ambisjoner om vekst i marine næringer og økt aktivitet langs kysten gir økt behov for kunnskap. Regjeringen foreslår økt bevilgning til kunnskapsinnhenting og forskning på hav- og kystøkologi, samt til innsats mot marin forsøpling.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

180,3

182,2

1,0

15.10 Matpolitikk

1 465,4

1 507,2

2,8

15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

820,1

837,3

2,1

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

17 030,0

17 940,2

5,3

Sum Landbruks- og matdepartementet

19 495,7

20 466,8

5,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • landbruk over hele landet

  • kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere

  • flytting av Veterinærinstituttet

  • forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for landbruk over hele landet. Som følge av jordbruksavtalen for 2019–2020 foreslås det 720 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på 6¼ pst. per årsverk fra 2019 til 2020. Avtalen legger blant annet til rette for en vesentlig bedring av økonomien i kornproduksjonen og frukt- og grøntsektoren.

Regjeringen foreslår en kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere som avvikler som følge av Stortingets vedtatte forbud mot hold av pelsdyr.

Veterinærinstituttet etablerer og samlokaliserer seg med NMBU og øvrige forskningsmiljøer på Ås i 2020. Flytting av Veterinærinstituttet medfører økte utgifter i en overgangsperiode. Regjeringen foreslår å øke Veterinærinstituttets budsjett for å håndtere utgifter i forbindelse med flyttingen og omstillingsprosessen dette medfører.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert

budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.1

514,0

444,6

-13,5

21.20 Luftfartsformål

1 069,9

1 078,3

0,9

21.30 Veiformål

36 884,7

37 983,4

3,0

21.40 Særskilte transporttiltak

4 028,0

5 901,0

46,5

21.50 Jernbaneformål

26 411,8

26 781,6

1,4

21.60 Kystforvaltning

2 700,6

2 615,6

-3,1

Sum Innenlands transport

71 608,1

74 804,5

4,5

Programområde 22 Posttjenester

22.10 Posttjenester1

1 391,2

617,4

-55,6

Sum Posttjenester

1 391,2

617,4

-55,6

Sum Samferdselsdepartementet

72 999,3

75 421,9

3,3

1 Reduksjonen under 21.10 Administrasjon m.m. og 22.10 Posttjenester må ses i sammenheng med at ansvaret for elektronisk kommunikasjon er overført fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 3. mai 2019.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • reduserte bompenger for bilistene

  • økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene

  • utbygging av veiprosjekter i hele landet

  • et bedre togtilbud

Til formål under Nasjonal transportplan foreslås bevilgningene økt med 2,9 mrd. kroner, sammenlignet med 2019 og målt i 2020-priser.

Regjeringen prioriterer reduserte bompenger for bilistene og økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene. Tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene foreslås økt til 1,4 mrd. kroner. I utvalgte veiprosjekter vil bomstasjoner bli fjernet eller takstene settes ned. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene, herunder en økning av statens bidrag fra 50 pst. til 66 pst. Sistnevnte forutsetter at halvparten går til reduserte bompenger og halvparten til bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Store kollektivprosjekter som omfattes av ordningen er Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo og Akershus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren. Regjeringen foreslår også å bevilge 300 mill. kroner til reduserte billettpriser for kollektivtransport i de store byene.

I budsjettforslaget prioriteres utbygging av veiprosjekter i hele landet. Regjeringen foreslår midler til forberedende arbeider og eventuell oppstart av prosjektene E6 Ballangen sentrum, E8 Sørbotn–Laukslett, E39 Myrmel–Lunde, E39 Ørskogfjellet - krabbefelt, rv. 4 Roa–Gran grense, tunnelfornyingsprosjektet E134 Vågsli, Haukeli og Svandalsflonatunnelene samt utbedring av delstrekninger på rv. 52 over Hemsedal. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres. Regjeringen foreslår oppstart av skredsikringsprosjektet E16 Kvamskleiva og et nytt tilskudd til fylkesveier som er viktige for næringstransport.

Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud med flere togavganger, bedre nettdekning om bord og innfasing av ni nye tog. Åpningen av jernbanen for konkurranse skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Budsjettforslaget legger til rette for oppstart av InterCity-prosjektet Kleverud-Sørli på Dovrebanen samt elektrifisering av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen. Regjeringen foreslår å videreføre utbyggingen av nytt signalsystem (ERTMS).

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 177,5

2 242,5

3,0

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

7 470,0

8 531,4

14,2

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

813,7

805,9

-1,0

12.60 Nord- og polarområdene

422,9

436,4

3,2

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 360,4

3 474,4

3,4

Sum Klima- og miljødepartementet

14 244,5

15 490,6

8,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten

  • Nullutslippsfondet for næringstransport

  • tiltak for naturmangfold

  • forskning innen klima og marine økosystemer

Regjeringen har en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til grønn skipsfart med 100 mill. kroner. Midlene skal blant annet bidra til økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og fornyelse i nærkystflåten.

For å bidra til reduserte utslipp fra vei- og sjøtransport foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Nullutslippsfondet. Fondet forvaltes av Enova og skal stimulere til at klimavennlig teknologi tas raskere i bruk i næringstransporten.

Regjeringen ønsker å bidra til god tilstand i økosystemene, hindre tap av arter og naturtyper og beskytte et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til tiltak for naturmangfold. Midlene skal blant annet gå til forvaltningen av verneområdene, tiltak for truet natur og villrein, økt vern av skog og restaurering av natur.

Regjeringen foreslår økt bevilgning til forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til forskning, kartlegging og overvåking i Antarktis.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

431,6

453,8

5,1

00.40 Stortinget og tilknyttede organ

2 332,1

2 073,2

-11,1

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 763,7

2 527,0

-8,6

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 433,2

1 573,6

9,8

23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8 560,2

9 223,4

7,7

23.30 Offisiell statistikk

866,4

893,7

3,2

23.40 Andre formål

33 380,0

36 680,0

9,9

Sum Finansadministrasjon

44 239,8

48 370,7

9,3

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 532,9

10 015,8

-4,9

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

0,0

Sum før lånetransaksjoner

10 532,9

10 015,8

-4,9

Lånetransaksjoner

76 515,0

0,0

-100,0

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

87 047,9

10 015,8

-88,5

Sum Finansdepartementet

134 051,4

60 913,5

-54,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020

  • digitale løsninger for Tolletaten

  • økt kapasitet i Finanstilsynet

Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Det skal gjøre innkrevingen mer effektiv, enklere for næringslivet og publikum samt styrke innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på digitale løsninger for Tolletatens grensekontroll. Flere grenseoverganger vil få kamera med skiltgjenkjenning. Det skal etableres ny prosedyre for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen (ekspressfortolling) som vil redusere næringslivets transportkostnader. I tillegg skal etatens kontroll med vareførsel bli mer treffsikker og effektiv.

Regjeringen foreslår å øke kapasiteten i Finanstilsynet. Bakgrunnen er nytt og mer komplekst regelverk for finansnæringen og flere tilsynsområder og objekter. Finanstilsynet er fullt ut selvfinansiert, i det vesentlige ved utligning på tilsynsobjektene.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

58 863,5

60 977,4

3,6

Sum Forsvarsdepartementet

58 863,5

60 977,4

3,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • nye ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri til Hæren mv.

  • økt øving og beredskap

  • objektsikring

  • nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020 ved å foreslå en bevilgningsøkning på om lag 2,4 mrd. kroner til LTP-formål. Beløpet vil blant annet gå til økt aktivitet og økte investeringer i nytt materiell og infrastruktur. Med forslaget til bevilgning for 2020 følger regjeringen opp målsettingene i langtidsplanen. Dette vil øke bevilgningene til tiltak i langtidsplanen som forutsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperioden.

Det legges opp til mer aktivitet i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Regjeringens forslag til statsbudsjett legger til rette for forsert anskaffelse av tre nye havgående kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren, anskaffelse av nye ubåter og maritime patruljefly, nytt artillerisystem til Hæren, flernasjonalt satellittsamarbeid og videreutvikling av sjømålsmissil. Regjeringen foreslår også midler til objektsikring i forsvarssektoren. Nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Regjeringen foreslår videre økt bevilgning til en delt helikopterløsning for Bell 412 helikoptre på Bardufoss og Rygge og til midlertidige tiltak etter havariet med fregatten KNM Helge Ingstad for å redusere de negative operative konsekvensene av forliset.

Regjeringen foreslår en fullmakt til å bestille ytterligere seks nye kampfly (F-35) med forventet levering i 2024. Med dette vil det anskaffes i alt 52 kampfly. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 6,8 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsning. Budsjettforslaget legger til rette for en bedring av Forsvarets operative evne og beredskap.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

243,3

231,1

-5,0

18.10 Petroleum

27 863,7

28 857,5

3,6

18.20 Energi og vannressurser

1 101,1

1 125,7

2,2

18.30 Forskning og næringsutvikling

845,5

809,0

-4,3

18.40 CO2-håndtering

657,5

628,0

-4,5

Sum før lånetransaksjoner

30 711,1

31 651,3

3,1

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Olje- og energidepartementet

30 711,1

31 651,3

3,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • Flom- og skredforebygging

  • CO2-håndtering

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen viderefører satsingen på flom- og skredforebygging under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det en særskilt bevilgning til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på CO2-håndtering, herunder forskning og demonstrasjon under CLIMIT-programmet og videre arbeid med planlegging av fullskala CO2-håndtering. Det pågår forhandlinger om videre drift av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) etter at nåværende avtale utløper i august 2020. Regjeringen vil ta endelig stilling til videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale og finansieringsplan, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 5 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 300 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2020 er på 498,1 mrd. kroner. Det er en økning på 19,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Samtidig forventes det nå lavere utgifter i 2019 enn anslått i saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2019 innebærer regjeringens forslag en økning på 21,6 mrd. kroner. Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer en økning på 11,5 mrd. kroner fra en anslått økning på 3,6 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Tabell 2.4 Folketrygdens utgifter

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Forslag 2020

Endring Saldert budsjett 2019 til forslag 2020 i pst.

28

Foreldrepenger, folketrygden

20 649,0

19 988,0

20 589,0

-0,3

29

Sosiale formål, folketrygden

415 048,8

414 199,4

434 141,8

4,6

Sykepenger

42 018,6

42 622,0

44 812,0

6,7

Arbeidsavklaringspenger

32 324,6

29 943,0

29 052,0

-10,1

Uføretrygd

93 077,0

94 550,0

100 807,5

8,3

Alderspensjon

232 178,0

231 940,0

244 300,0

5,2

Annet

15 450,6

15 144,4

15 170,3

-1,8

30

Helsetjenester, folketrygden

31 652,9

32 021,0

33 403,8

5,5

33

Arbeidsliv, folketrygden

11 228,0

10 310,0

9 969,8

-11,2

Sum

478 578,7

476 518,4

498 104,4

4,1

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvar for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2020 bygger på at antallet stønadsmottakere vil være likt som i 2019. Det antas videre at opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger øker noe mer enn lønnsveksten.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2019 er på 19,1 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig grunnbeløp. Færre mottakere av arbeidsavklaringspenger og lavere forventede utgifter i 2019 enn anslått i Saldert budsjett 2019, virker i motsatt retning. Økningen fra anslag på regnskap for 2019 er på 19,7 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2019 til 2020 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,6 mrd. kroner av økningen skyldes at utgiftene for 2019 nå anslås høyere enn i Saldert budsjett 2019. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år forventes det en økning i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt tilsvarende 2 pst. for 2019, mot anslått nullvekst i Saldert budsjett 2019. I tillegg er sysselsettingsveksten i 2019 anslått å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. I motsatt retning bidrar omleggingen av virkemidlene i IA-avtalen til at utgiftene under folketrygden er 0,2 mrd. kroner lavere i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette motsvares av tilsvarende utgiftsøkninger utenfor folketrygden.

For 2020 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet. I tillegg ventes det at utgiftene til sykepenger vil øke som følge av vekst i sysselsettingen og sykepengegrunnlaget på hhv. 1 pst. og 3,6 pst. i 2020. Disse faktorene bidrar til at utgiftene i 2020 øker med hhv. 1,4 og 0,4 mrd. kroner. Høyere utgifter til sykepenger i 2019 øker også utgiftene til feriepenger av sykepenger med 0,2 mrd. kroner i 2020. I tillegg forventes utgiftene til pleiepenger å øke med 0,2 mrd. kroner fra 2019 til 2020, hovedsakelig som følge av effektene av endringene i pleiepengeordningen.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en reduksjon på om lag 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 2,4 mrd. kroner av reduksjonen skyldes at anslaget for 2019 er nedjustert. Det skyldes at det anslås større nedgang i antall mottakere i 2019 enn det ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Avgangen fra ordningen ventes å være nesten like høy i 2019 som i 2018, men tilgangen forventes å være høyere i 2019 enn i 2018. Avgangen fra ordningen er likevel fortsatt betydelig høyere enn tilgangen, noe som gir en nedgang i antall mottakere. Det er ventet at denne nedgangen fortsetter i 2020, men i en noe lavere takt enn i 2018 og 2019. Det anslås at gjennomsnittlig antall mottakere vil gå ned fra 117 900 i 2019 til 111 100 i 2020. Færre mottakere bidrar til en reduksjon i utgiftene på 1,7 mrd. kroner i 2020. Lavere minsteytelse for unge AAP-mottakere og avvikling av ung ufør-tillegget bidrar til en reduksjon i utgiftene på i overkant av 0,1 mrd. kroner. Økte utbetalinger som følge av økt grunnbeløp bidrar til å øke utgiftene i 2020 med om lag 1 mrd. kroner.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 7,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Flere mottakere i 2019 enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett øker utgiftene i 2020 med om lag 1,5 mrd. kroner. Videre vekst i antall mottakere i 2020 øker utgiftene med om lag 2,8 mrd. kroner. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger, men ses også i sammenheng med økt innsats for å ta unna ubehandlede saker. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke fra 332 500 til 346 900 i 2019, og videre til om lag 357 200 i 2020. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2019 til 2020 bidrar til å øke utgiftene med om lag 3,5 mrd. kroner.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2019 til 2020 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 21 900, til om lag 969 500 personer. I anslaget for 2020 er overhenget av trygdeoppgjøret i 2019, samt førsteårseffekten av trygdeoppgjøret i 2020, anslått å utgjøre om lag 6,9 mrd. kroner.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2019, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Pensjonsreformen anslås samlet å ha bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon med 3,5 mrd. kroner i 2018 og 0,2 mrd. kroner i 2019. I 2020 er pensjonsutgiftene anslått å bli lavere med pensjonsreformen enn de ville vært uten pensjonsreformen.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene med om lag 1,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,4 mrd. kroner av økningen skyldes at anslaget for 2019 er oppjustert tilsvarende sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,2 mrd. kroner av oppjusteringen i 2019 skyldes takstforhandlingene med leger, psykologer og fysioterapeuter. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2019, øker utgiftene til helserefusjoner under folketrygden med knapt 1,4 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 10 pst. i 2020. I tillegg er anslaget for 2019 oppjustert med i underkant av 0,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. I motsatt retning reduseres utgiftene under folketrygden med i underkant av 0,3 mrd. kroner som følge av at de regionale helseforetakene overtar finansieringsansvar for en rekke legemidler.

Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 og 2 øker med om lag 260 mill. kroner i 2020 sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Denne økningen skyldes en underliggende vekst på om lag 3 pst. i 2020, i tillegg til økte refusjoner som følge av økte egenandeler. Det legges til grunn at egenandelene i sum øker i tråd med forventet lønnsvekst på 3,6 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter. Ut over dette foreslås egenandelene som inngår i takordningene økt med ytterligere 4 pst. neste år. Egenandelene som inngår i takordningene øker dermed samlet med 6,85 pst. For lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinisk konsultasjon, lab/røntgen vil økningen først skje fra 1. juli 2020, hvilket innebærer en økning for året 2020 under ett på vel 3,4 pst.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet. Det var i gjennomsnitt 53 200 dagpengemottakere i 2018. I første halvår av 2019 var det i gjennomsnitt 48 700 dagpengemottakere.

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2019 var om lag 10,3 mrd. kroner. Grunnet utviklingen på arbeidsmarkedet er anslåtte utgifter i 2019 nå på 9,2 mrd. kroner. For 2020 foreslås en dagpengebevilgning på om lag 9 mrd. kroner. Reduksjonen i utgifter fra 2019 til 2020 skyldes primært den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2020 anslås til 361,7 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 156,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 202,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 498,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2020 på 136,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2020 ikke fremmet et eget forslag til romertallsvedtak om finansiering av folketrygden. I tidligere års forslag til statsbudsjett og forslag til nysaldering av statsbudsjettet har det vært ulik praksis mht. formulering av romertallsvedtaket om folketrygden. Romertallsvedtaket har i de senere årene vært fremmet med et konkret beløp for finansiering av folketrygden i Gul bok, mens det i nysalderingsproposisjonen har vært fremmet uten beløp. Det har vært liten oppmerksomhet om romertallsvedtaket.

Denne endringen har ingen konsekvens for statens finansieringsansvar for folketrygden etter folketrygdlovens § 23-10. Folketrygdens utgifter og inntekter finansieres på lik linje med andre utgifter som følger av vedtatte lover og andre stortingsvedtak.

Utgiftene som skal dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig større. Tilskuddet etter § 23-10, tredje ledd utgjør i saldert budsjett 2019 bare 14 prosent av det totale finansieringsbehovet for folketrygden. Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke lenger omtales i statsbudsjettet.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

Til forsiden